… · web viewsist endret 12.06.2013 . programplan. bachelorstudium i administrasjon og ledelse,...

Sist endret 12.06.2013

Programplan

Bachelorstudium i administrasjon og ledelse, 2013-2014

Bachelor Programme in Public Management

(180 studiepoeng, heltid)

Gjelder for kull 2011 og kull 2012

Hgskolen i Oslo og AkershusFakultet for samfunnsfag

Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012

Innholdsfortegnelse

Generelle opplysninger3

Mlgruppe3

Opptakskrav3

Lringsutbytte3

Innhold og organisering4

Arbeidsformer4

Om gruppearbeid5

Vurdering5

Internasjonalisering6

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv6

Kjnns- og likestillingsperspektivet6

Etikk6

Emner og pensum 1. studier7

Juridisk metode og forvaltningsrett KOSTFORV7

Offentlig politikk og administrasjon ALOPADM9

Kommunal forvaltningsrett KOSTKFORV212

Organisasjon og ledelse ALORGLED14

Forkurs i matematikk KOSTFORK16

Emner og pensum 2. studier18

Regnskap, budsjettering og resultatstyring i offentlig sektor KOSTREBRS18

Grunnleggende samfunnskonomi ALINNS20

konomistyring i offentlig sektor KOSTOSOS22

Organisasjonsendring og endringsledelse ALORGENLED25

Praksis ALPRAKSIS27

Emner og pensum 3. studier (med forbehold om endringer)30

Samfunnsvitenskapelig metode KOSTSAMV30

Arbeidsrett KOSTARB32

Valgfag: Ledelse og kommunikasjon ALLEDKOM34

Valgfag: Prosjektorganisering og prosjektledelse ALPROLED36

Valgfag: Offentlige anskaffelser ALOFFA38

Valgfag: Samfunnskonomisk analyse ALSKA40

Valgfag Forvaltningsekspertise ADML310043

Valgfag: Kultur og samarbeid ALKULTSAM46

Bacheloroppgave KOSTBACH48

Utfyllende vedtekter for bacheloroppgaven vren50

Utfyllende bestemmelser51

Generelle opplysninger

Bachelor i administrasjon og ledelse er et praksisnrt studium samtidig som det har en teoretisk forankring. Grunnleggende forstelse innen omrder som offentlig politikk, forvaltning og juridiske emner er sterkt vektlagt i 1. studier, mens konomi, administrasjon og ledelse vektlegges 2. og 3. studier.

Kombinasjonen av yrkesorientering og teori medvirker til at studentene oppver evne til analyse og refleksjon og blir i stand til lse varierte oppgaver i et yrkesliv som er i stadig endring.

Avsluttende eksamen med til sammen 180 studiepoeng gir tittelen bachelor i administrasjon og ledelse.

Mlgruppe

Mlgruppen er studenter som nsker seg kvalifikasjoner for arbeid med saksbehandling, utredning, konomistyring og ledelse, srlig i offentlig virksomhet. Etter endt studium arbeider mange som saksbehandlere og med konomistyring, personalforvaltning, utredning og planlegging. Studiet gir en god innfring i ledelse og kan derfor gi muligheter for avansere til mer ledende stillinger etter hvert. Studiet gir ogs kompetanse for arbeid innen organisasjons- og nringsliv.

Opptakskrav

Opptakskravet er generell studiekompetanse, eller godkjent realkompetanse.

Lringsutbytte

Kunnskap

En kandidat med fullfrt utdanning fra bachelorstudiet i administrasjon og ledelse har

forstelse for administrasjon og ledelse som yrke

brede kunnskaper om styringsformer og organisering, spesielt i offentlig sektor

brede kunnskaper i emner fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og konomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor

innblikk i relevante forsknings- og evalueringsmetoder til gjennomfre systematisk analyse og utredningsarbeid

kjennskap til relevante, kvalitetssikrede informasjonskilder innenfor fagomrdet

Ferdigheter

Kandidaten kan

formulere, strukturere og analysere konomiske, juridiske og samfunnsfaglige problemstillinger og har ervervet seg et grunnlag for lse slike oppgaver bde individuelt og i samarbeid med andre.

finne, vurdere og bruke relevante faglige kilder i tilknytning til slikt arbeid

anvende kunnskap innen statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, jus og konomi som er relevante for administrasjon og ledelse i offentlig sektor

gjennomfre utredningsarbeid innen overnevnte omrder

Generell kompetanse

Kandidaten

kan arbeide selvstendig og sammen med andre om praktisk og teoretisk problemlsning

kan systematisere og formidle kunnskap gjennom skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon

har utviklet sine forutsetninger for samhandling og samarbeid p ulike niver p bakgrunn av breddekunnskap og helhetsforstelse.

har evne til analytisk tenkning og refleksjon.

kan flge kunnskapsutviklingen p fagfeltet og gjre selvstendige og kritisk faglige vurderinger.

kan bidra til utvikling av god praksis og innovasjon innen fagomrdet.

har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger.

Innhold og organisering

Studiet bestr av konomiske, juridiske og samfunnsfaglige emner og er inndelt i emner p 10, 15 eller 20 studiepoeng (se oversikt). Alle emnene i de to frste studierene er obligatoriske. Studenten m dessuten gjennomfre praksisperioden i slutten av fjerde semester.

1.sem

2.sem

3.sem

4.sem

5.sem

6.sem

Juridisk metode og forvaltnings-rett

10 sp

Kommunal forvaltnings-rett 20 sp

konomistyring i offentlig sektor 15 sp

Samf. vitensk.

metode 10 sp

Arbeids-rett

15sp

Offentlig politikk og administra-sjon

20 sp

Grunnleggende samfunnskonomi

10 sp

Organisasjons-endring og endrings-ledelse

10 sp

Valgfag:

2x10 sp

Studentene m velge to av fire:

-Ledelse og

kommunikasjon

-Prosjekt-

organisering og prosjekt-

ledelse

-Offentlige anskaffelser

-Samfunns-konomisk analyse

Organisasjon og ledelse

10 sp

Regnskap, budsjettering og resultatstyring

15 sp

Praksis

10 sp

Bachelor-oppgave

15 sp

Forkurs i matematikk

30 sp

30 sp

30 sp

30 sp

30 sp

30 sp

Bacheloroppgave og Arbeidsrett er obligatorisk for alle som skal ta bachelorgrad i administrasjon og ledelse.

Arbeidsformer

Studentenes ansvar for egen lring forutsetter aktiv deltakelse. I studiet blir det i tillegg til forelesninger benyttet ulike studentaktive lringsformer som skriftlige oppgaver, gruppearbeid, muntlig framfring, seminarer etc.

Om gruppearbeid

Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender ogs at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emne-ansvarlig faglrer.

Deltagerne forplikter seg til yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i lpet av arbeidsprosessen oppstr uenighet i gruppen mht likeverdig bidrag og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglrer/veileder.

Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammte ikke er oppfylt, defineres dette som ikke mtt til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er valgfritt gis det normalt ikke mulighet til levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen m da gjennomfres neste studier.

Studieprogresjon og praksis

Oppflytting til 2. studier

Studenter som mangler mer enn 30 studiepoeng etter 2. semester (inkludert ny og utsatt eksamen), m tre ut av studiet til kravet ovenfor er oppfylt (se for vrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 3-2 og 3-3).

Adgang til praksis

Studenter som mangler 25 studiepoeng eller mer, etter eksamen i 3. semester (inkludert ny og utsatt prve) kan ikke g ut i praksis.

Oppflytting til 3. studier

Studenter som mangler 30 studiepoeng eller mer etter 4. semester (inkludert ny og utsatt prve) kan ikke fortsette i 3. studier. Studenten m i s fall tre ut av studiet til kravet er oppfylt (se for vrig Forskrift om studier og eksamen ved HiO, 3-2 og 3-3).

Vurdering

Generelle regler for eksamen er gitt i "Lov om universitet og hgskoler" og i "Forskrift om studier og eksamen ved Hgskolen i Oslo". Studentene har plikt til sette seg inn i disse reglene. Vurderingsformene varierer og er nrmere beskrevet under det enkelte emnet.

Ny og utsatt eksamen har samme form som ordinr eksamen. Der eksamen har flere deler, str informasjon om ny og utsatt eksamen nrmere beskrevet under det enkelte emnet.

Oppmelding til eksamen

Oppmelding til ordinr eksamen skjer nr studenten semesterregistrerer seg og bekrefter utdanningsplanen. Nr det gjelder ny og utsatt eksamen, s m studenten selv melde seg opp innen fastsatt frist.

De nrmere vilkrene for kunne g opp til eksamen og muligheten til ta ny og utsatt eksamen, gr fram av Forskrift om studier og eksamen ved Hgskolen i Oslo, 4 og 5.

De fleste eksamener blir avholdt i slutten av semesteret. Plan for eksamen legges ut p Hgskolens hjemmesider.

Internasjonalisering

Det er mulig ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Av hensyn til studiets innhold og oppbygging br et utenlandsopphold legges til siste studier, fortrinnsvis i 5. semester.

Studiet har avtaler om studentutveksling med flere hgskoler og universiteter i Europa, USA, Canada, Sr-Amerika og Australia. En oversikt over HiOs partnerskoler finnes p HiOs nettsider.

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Bachelorstudiet i Administrasjon og ledelse skal bidra til ke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjre dem i stand til forst internasjonale forhold som berrer de temaene som studiet omfatter. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver berres derfor flere ganger i lpet av studiet. Dette reflekteres bde i litteratur og undervisning.

Kjnns- og likestillingsperspektivet

Integrering av kjnns- og likestillingshensyn vil bli berrt i forbindelse med ulike emner p studiet. Kjnnsperspektivet berres srlig i studentenes opplring i ledelse og organisasjonsfag. De juridiske aspektene med diskriminering drftes srlig i emnet Arbeidsrett i 6. semester.

Etikk

Etiske problemstillinger/sprsml er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av offentlige tjenester. At etiske hensyn blir ivaretatt styrker ogs tjenestenes omdmme. Etikk er ogs viktig i forhold til gjennomfring av underskelser og bacheloroppgave. I lpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/sprsml p ulike niv i emner som Kommunalrett, Organisasjon og ledelse, Samfunnsvitenskapelig metode og bacheloroppgaven.

Emner og pensum 1. studier Juridisk metode og forvaltningsrett KOSTFORV

(Legal method and administrative law)

10 studiepoeng

Emnet omfatter en innfring i juridisk metode og forvaltningsrett. Juridisk metode handler om hva man bygger p og hvordan man resonnerer nr man tar stilling til rettssprsml. Hovedinnholdet i emnet er alminnelig forvaltningsrett. Dette er rettsreglene som gjelder alle eller de fleste forvaltningsorganene og deres virksomhet.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studentene har

grunnleggende forstelse for juridisk metode

kunnskaper om prinsippene som ligger til grunn for all forvaltning, herunder legalitetsprinsippet

gode kunnskaper om saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven

kjennskap til reglene om ugyldighet ved myndighetsutvelse

kunnskaper om allmennhetenes innsynsrett etter offentlighetsloven

kjennskap til reglene om personvernet i personopplysningsloven

oversikt over kontrollordningene med forvaltningen

Ferdigheter

Studenten kan anvende lovteksten som rettskilde og drfte og ta standpunkt til forvaltningsrettslige sprsml p en forsvarlig juridisk mte.

Generell kompetanse

Studenten kan tilegne seg sentralt fagstoff og anvende dette skriftlig i teoretiske og praktiske oppgaver.

Organisering og arbeidsmter

I emnet ligger i frste semester i frste studier. Undervisningen i emnet bestr i hovedsak av forelesninger, gruppeundervisning og oppgavelsning.

Vurdering

Skriftlig skoleeksamen p 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er ukommenterte lover og forskrifter. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt.. Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.

Pensum

(med forbehold om mindre endringer)

Bernt, Jan Fridthjof og Rasmussen, rnulf: Frihagens forvaltningsrett Bind I, Fagbokforlaget 2010, 2 utgave, ca 350 s

Bernt, Jan Fridthjof og Mhle, Synne Sther: Rett, samfunn og demokrati, kap. 6, 8,9 og kap.13, unntatt pkt. 13.6, Gyldendal Akademisk, 1 utgave , 2007, ca 60 s*

Lilleholt, Kre (red): Knophs oversikt over Norges rett, Universitetsforlaget, 2009: Lilleholt, Kre og Mestad, Ola 1 og 2, unntatt pkt. V, Selmer, Knut S 5 og Innjord, Frode A. 110-116 ca 50 s*

Schartum, Dag W.: Lov om behandling av personopplysninger, Lov og Rett nr. 9, 2000 ca 23 s *

*Kompendium som selges i Akademika bokhandel i P35

Offentlig politikk og administrasjon ALOPADM

(Public policy and administration)

20 studiepoeng

Emnet er et grunnkurs med statsvitenskapelige emner, som gir en innfring i styringsformer og organisering i offentlig sektor. Det fokuseres bde p lokale, nasjonale og overnasjonale organer (EU), herunder ogs samspillet mellom nivene. Sentrale utviklingstrekk og sprsml knyttet til korrupsjon og etikk blir ogs belyst. Det legges vekt p at studentene skal utvikle bevissthet om hvordan en offentlig ansatt skal handle etisk. Emnet omfatter dessuten en kort innfring i samfunnsvitenskapelig metode.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studentene har

kunnskap om det representative demokratiet og den parlamentariske styringskjeden - Storting, regjering, forvaltning, borgere og valg

kunnskap om forholdet mellom politikk, administrasjon og fag

kunnskap om forholdet mellom interesseorganisasjoner og myndighetene

kunnskap om lokaldemokrati, kommunal organisering og forholdet mellom stat og kommunesektor

kunnskap om forholdet mellom det offentlige og innbyggerne, som borgere og brukere.

kjennskap til forvaltningspolitikk og forvaltningsreformer

kjennskap til noen vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer og metodiske sprsml knyttet til forskningsprosesser

Ferdigheter

Studentene kan:

redegjre for grunntrekkene i organiseringen av sentrale politiske og administrative organer og disses virkemte

gjre faglige vurderinger av styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor

bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder

arbeide selvstendig og sammen med andre om skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner av sentrale problemstillinger

Generell kompetanse

Studentene har innsikt i etiske sprsml knyttet til offentlig sektor


Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer. Det forutsettes aktiv deltagelse fra studentene i undervisningen, og det legges vekt p dialog.

Arbeidskrav

Studentene skal i lpet av emnet levere 2 skriftlige arbeidskrav, hvert p 5-7 sider: ett i gruppe p 3-4 studenter og ett individuelt, innen angitte tema. Godkjente arbeidskrav er en forutsetning for kunne g opp til eksamen.

Vurdering

Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler p 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk p ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene p besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for fastsette niv p besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes ogs ved tvil om hvorvidt besvarelser er besttt.

Pensum (Ca 1620 sider)

Bker

Christensen, Tom, Morten Egeberg, Helge O. Larsen, Per Lgreid og Paul G. Ronnes. 2010. Forvaltning og politikk. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave. Alle kapitler unntatt kapittel 7, 8 og 9. ca 180 sider.

Hanssen, Gro Sandkjr, Marit Kristine Helgesen og Signy Irene Vabo. 2011. Politikk og demokrati. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Hele boken, 320 sider.

Heidar, Knut, Einar Berntzen og Elisabeth Bakke. 2008. Politikk i Europa. Partier Regjeringsmakt Styreform. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-7, 13 og 14. ca 165 sider.

Jacobsen, Dag Ingvar. 2009. Perspektiver p kommune-Norge en innfring i kommunalkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken, 220 sider.

Johannessen, Asbjrn, Per Arne Tufte og Line Kristoffersen. 2010. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Kapittel 1, 2, 4 (73-80), 18, Kapittel 20 (279-287), 21 (297-303) og 27. Ca. 80 sider.

Rommetvedt, Hilmar. 2011. Politikkens allmenngjring og den ny-pluralistiske parlamentarismen. Bergen: Fagbokforlaget. Hele boken. Ca.160sider.

Artikler, bokkapitler mm.

* Berg, Johannes og Tor Bjrklund. 2009. Lokalvalg og riksvalg: forskjeller og likheter. I Jo Saglie (red.) Det nre demokratiet lokalvalg og lokal deltakelse. Oslo: Abstrakt forlag. 19 sider.

* Christensen, Tom. 2006. Staten og reformenes forunderlige verden. I Nytt Norsk Tidsskrift, (3): 215 226. 11 sider.

* Dalland, Olav. 2007. Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kapittel 6. 25 sider

* Dobel, J. Patrick. 2005. Public Management as Ethics. I Ewan Ferlie, Laurence E. Lynn jr. og Christopher Pollitt (red.) The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press. 25 sider

* Fimreite, Anne Lise og Jan Erik Grindheim. 2007. Offentlig forvaltning. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 9. 30 sider.

*Fimreite, Anne-Lise, Yngve Flo, Per Selle og Tommy Tranvik (2007): Nr sektorbndene slites. Utfordringer for den norske velferdsmodellen. Tidsskrift for samfunnsforskning, 48 (2):165-196. 31 sider

*Gedde Dahl, Siri, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen. 2008. Korrupsjon i Norge. Kapitlene: Korrupsjon p norsk boblebad og byggebransje, s. 51-58, og "Ute av kontroll - mulighet gjr tyv", s. 60-79. Til sammen ca. 27 sider

* Grimen, Harald. 2004. Samfunnsvitenskapelige tenkemter. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 11, 13.1-13.5. Ca. 50 sider.

* Hjellum, Torstein. 2007. Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel 1. 22 sider

* Jacobsen, Dag Ingvar. 1997. Administrasjonens makt om forholdet mellom politikk og administrasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2 og 3. 32 sider.

*Lorentzen, Hkon (2010) Det sivile samfunn. I Ivar Frnes og Lise Kjlsrd (red.), Det norske samfunn, 6. utgave. 15 sider.

*Narud, Hanne Marthe og Henry Valen. 2006. Det norske Storting: Et folketing eller en samling politiske broilere? Norsk statsvitenskapelig Tidsskrift (22):359-392. 33 sider

*Narud, Hanne Marthe og Henry Valen. 2008. Representasjonsideologier. I Hanne Marthe Narud og Henry Valen Demokrati og ansvar. Politisk representasjon i et flerpartisystem. Oslo: Damm forlag. Kapittel 2, 16 sider

NOU 2003: 19 Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. Kapittel 2og3. Tilgjengelig for nedlastning under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, forsk: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/NOUer/2003/NOU-2003-019.html?id=118893,

10 sider.

* Ringkjb, Hans-Erik og Jacob Aars. 2008. Lokalt folkestyre AS. I Helgy, Ingrid og Jacob Aars: Flernivstyring og demokrati. Bergen: Fagbokforlaget. 25 sider.

* Riseland, Asbjrn og Signy Irene Vabo. 2008. Governance p norsk: samstyring som analytisk og empirisk fenomen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24: 86107. 21 sider.

Thesen, Gunnar og Hilmar Rommetvedt. 2009. Norske organisasjoners strategier for politisk innflytelse. I Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Waldahl (red.) Frivillige organisasjoner og offentlig politikk. Oslo: Novus AS. 32 sider.

* Vabo, Signy Irene, Gro Sandkjr Hanssen og Jan Erling Klausen. 2004. Demokrati og deltakelse i urbane policynettverk erfaringer fra Norge. Politica, 36 (2): 164180. 16 sider.

* Pensumbidrag merket med stjerne kopieres og selges som kopisamling i Akademika bokhandel.

Kommunal forvaltningsrett KOSTKFORV2

(Municipal law)

20 studiepoeng

Emnet gir srlig innsikt i reglene om kommunen som organisasjon. Studenten fr ogs kunnskaper og forstelse for de rettslige sidene av kommunens forhold til staten og kommunens ansvar og plikter i forhold til innbyggerne. Kommunalrett er en viderefring av juridiske metode og forvaltningsrett, og emnene har nre forbindelseslinjer.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har:

bred juridisk kunnskap om kommunens kompetanse og oppgaver

grunnleggende juridisk kunnskap om kommunens organisering

kjennskap til de rettslige sider ved kommunal planlegging og miljvern

kunnskap om enkeltindividers rettigheter overfor kommunen som retten til helse- og omsorgstjenester, konomiske ytelser, opplring etc..

innsikt i de rettslige sidene ved forhold mellom stat og kommune med vekt p klage og tilsynsregler

innsikt i de etiske kravene til kommunal virksomhet

Ferdigheter

Studenten

kan drfte og ta stilling til praktisk og teoretisk kommunalrettslige problemstillinger

kan bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder

har evnen oppdatere sin kildebruk ved regelendringer

Generell kompetanse

Studenten

har innblikk i organisasjonsrettslige regler

kan planlegge og gjennomfre et utredningsarbeid

kan strukturere fagstoff herunder skille det vesentlige fra det mindre viktige


Emnet ligger i andre semester av frste studier. Undervisningen i emnet bestr i hovedsak av undervisning i plenum og grupper og oppgavelsning. Studentene skal i lpet av emnet skrive en utredning som inngr i den avsluttende vurderingen. Det blir gitt felles veiledning og gruppeveiledning i tilknytning til utredningen.

VurderingUtredning:

Studentene skal individuelt eller i grupper p maksimum 3 personer skrive en utredning. Studentene velger selv tema innenfor den faglige rammen kursplanene i forvaltningsrett og kommunal forvaltningsrett setter. Utredningen skal vre p maksimum 15 sider, forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg komme i tillegg. Den lpende teksten (brdteksten) skal vre i 12 punkt Times New Roman med linjeavstand 1,5 (som forhndsinnstilt i Word). Topp- og bunnmarger, samt sidemarger skal ogs vre som forhndsinnstilt i Word. Innlevering i slutten av annet semester. Fristen fastsettes som en del av eksamensplanleggingen. Utredningen teller 50 % av endelig karakter i emnet.

Skriftlig skoleeksamen:

Skoleeksamen er p 5 timer. Tillatte hjelpemidler til skoleeksamen er ukommenterte lover og forskrifter. Skoleeksamen teller 50 % av endelig karakter i emnet. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Det gis separate karakterer i de to eksamensdelene som sls sammen.

Kunnskapene i emnet juridisk metode og forvaltningsrett er inkludert i emnet kommunalrett, og studentene kan ogs bli prvd i disse til eksamen.

Ny/utsatt prve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er besttt. Ny utredning m vre basert p nytt tema, eller p ny vinkling av tema i forhold til tidligere sensurert utredning. Den tidligere sensurerte utredningen skal i begge situasjoner vedlegges ny utredning.

Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk p ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene p besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for fastsette niv p besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes ogs ved tvil om hvorvidt besvarelser er besttt.

Pensum

Bernt, Jan Fridthjof, Over, Oddvar og Hove, Harald. 2002. Kommunalrett, 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel I og II, ca 90 sider. *)

Bernt, Jan Fridthjof. 2008. Kommuneloven. Oslo: Gyldendal rettsdata. Kapittel 5(note (295) og note (320) til og med note (417)), 34 sider. *)

Bugge, Hans Chr.2009. Lrebok i miljforvaltningsrett,. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1, kap 6 punkt 6.7. og kapittel 7 unntatt punkt 7.7.10 og kapittel 8 punkt 8.1-8.5, ca. 85 sider

Engelsrud, Gerd. 2009. Etikk i kommunesektoren (notat). Oslo: HiO, 16 sider*)

Frydenberg, Bernt. 2005. Kommunalrett. Oslo: Kommuneforlaget. Hele boken med unntak av kapittel 7-9, 240 sider.

Jahren, Gunnar. 2012. Opplringslova (notat). Oslo: HiOA, 23 sider*)

Jahren, Gunnar. 2010. Bygningsrett. (notat)Oslo: HiO, 20 sider *)

Kjnstad, Asbjrn og Syse, Aslak. 2012. Velferdsrett I. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 4, 46 sider*)

Sletnes, Ingun. 2010. Tiltakene i barnevernet (notat). Oslo: HiO, 34 sider.*)

Sletnes Ingun . 2013. Lov om sosialtjenester i NAV (notat). Oslo: HiOA, ca 40 sider**)

Til sammen ca. 640 sider. I tillegg kommer pensum i emnet Juridisk metode og forvaltningsrett. Pensum merket med *) samles i kompendium Kommnalrett som selges i Akademika bokhandel. Pensum merket med **) utdeles i mars av faglrer.

Organisasjon og ledelse ALORGLED

(Organizational theory and management)

10 studiepoeng

Emnet gir en innfring i grunnleggende sprsml i organisasjons- og ledelsesteori, med vekt p offentlige virksomheter. Det fokuseres p organisasjoners virkemte og bruk av organisering som styringsvirkemiddel. I tillegg er ledelsens rolle i organisasjoner et sentralt tema i kurset.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

sentrale begreper innenfor organisasjon og ledelse

grunnleggende teorier om organisasjon og ledelse og sentrale utviklingstrekk

sammenhengen mellom noen grunnleggende faktorer - organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, organisasjoners omgivelser, ledelse og atferd i organisasjoner

forskjellen mellom ledelse, styring og administrasjon

individ og organisasjon, og kommunikasjon i organisasjoner

omstilling, endring og lring i organisasjoner

kjennetegn ved offentlige organisasjoner vs private organisasjoner

Ferdigheter

Studenten kan

redegjre for de grunnleggende teoriene om organisasjon og ledelse

reflektere over og diskutere det sregne ved organisering, styring og ledelse i offentlig sektor

analysere organisasjonsforhold og identifisere mulige utviklingsbehov i utvalgte organisasjoner



Emnet gjennomfres som forelesninger, seminarer og gruppearbeid. I seminarene legges det vekt p dialog mellom seminarleder og deltakere og deltakerne imellom.

Arbeidskrav

Studentene skal i lpet av kurset, i grupper p 3-4 personer, gi en muntlig presentasjon av et angitt tema for en selvvalgt organisasjonscase, p ca. 25 minutter. Godkjent presentasjon er en forutsetning for kunne g opp til eksamen.

Vurdering

Vurderingen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler p 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt.


Pensum

Til sammen 818 sider.

Bker

Christensen, Tom, Per Lgreid, Paul G. Roness og Kjell Arne Rvik. 2009. Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.Hele boken, 200s.

Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget. Hele boken, 420s.

Artikler, bokkapitler mm.

*Avoite, L. 2002: Ledelse - i et mannlig territorium. I A. Skogstad og S. Einarsen (red.): Ledelse p godt og ondt. Bergen: Fagbokforlaget. 17 s.

*Colbjrnsen, Tom. 2004. Ledere og lederskap. AFFs lederunderskelser. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3, 30 sider.

*Fimreite, Anne-Lise. 2005. Reorganiseringsteori hvorfor kommer kommunene aldri i ml? I H. Baldersheim og L. Rose (red.). Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7, 20 s.

*Ladegrd, Gro og Signy Irene Vabo. 2010. Ledelse og styring teoretisk rammeverk. I Ladegrd, G. og S. I. Vabo (red.): Ledelse og styring. Oslo: Fagbokforlaget Kapittel 1, 25 sider.

* Nordhaug, Odd. 2002. Ledelse av menneskelige ressurser. I Odd Nordhaug (red.): LMR: ledelse av menneskelige ressurser. Mlrettet personal- og kompetanseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. 3. utgave. Kapittel 1, 13 sider.

*Strand, Torodd. 2007. Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2 og 12. ca 80 sider.

* Pensumbidrag merket med stjerne kopieres og selges som kopisamling i Akademika bokhandel.

Anbefalt litteratur

Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer. Arbeidsbok og casesamling. 3. utgave. Oslo: Fagbokforlaget.

Forkurs i matematikk KOSTFORK

Kurset gir ikke studiepoeng.

Emnet omfatter ndvendige forkunnskaper i matematikk for konomi- og metodefag, herunder oppve evnen til logisk tenking og kritisk vurdering.

Forkurset inneholder dels elementr algebra, dels sentrale emner innenfor matematisk analyse med srlig relevans for konomi. Besttt forkursprve er en forutsetning for g opp til eksamen i konomistyring i offentlig sektor.

Lringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

regneregler for reelle tall, brkregning, faktorisering

rtter og potenser

likninger, ulikheter, intervall, polynom

geometriske og aritmetiske rekker, finansmatematikk

mengdelre, tallverdi, irrasjonelle likninger

koordinatsystem, rette linjer, sirkler, likningssystem

polynomfunksjoner, enkle rasjonelle funksjoner og asymptoter

derivasjon, annenderivert og drfting av kurve i en variabel

funksjoner av to variable, partiell derivasjon

nivkurver

annenderiverttesten for lokale ekstrempunkt i to variabler

optimering: innsettingsmetoden og Lagranges metode

Ferdigheter

Studenten kan:

prosentregning og brkregning

regne med potenser og rotuttrykk

lse likninger med en, to og tre ukjente

lse annengradslikninger

utfre beregninger vha formler for aritmetiske tallflger og rekker

utfre beregninger vha formler for geometiske tallflger og rekker

derivere polynomuttrykk

beregne resultat vha inntekts- og kostnadsformler og finne dennes maksimumspunkt

beregne gjennomsnittskostnad vha formel for totale kostnader og finne minimum gjennomsnittskostnad

beregne funksjoners nullpunkt, topp- og bunnpunkter

beregne funksjoners vendepunkt og avgjre hvor en funksjon er konveks eller konkav

beregne frste og andre ordens partielt deriverte for funksjoner i to variable

beregne mulige topp-, bunn- og sadelpunkter for funksjoner i to variable


Kurset er p ca. 75 timer forelesning og oppgavegjennomgang, hvorav ca. 50 med faglrer og ca. 25 med studentassistent. Kurset blir gjennomfrt over 1. semester og i begynnelsen av 2. semester i 1. studier. Det legges stor vekt p lsning av oppgaver, og undervisningen er basert p at studentene arbeider med oppgaver s lenge kurset varer.

Vurdering

Det blir avholdt en obligatorisk forkursprve p 4 timer tidlig i vrsemesteret i 1. studier.

Besttt forkursprve er en forutsetning for g opp til eksamen i konomistyring i offentlig sektor. Det blir holdt intern sensur. Dersom prven fr "ikke besttt", blir oppgavesvaret sendt til ekstern sensor for ny vurdering

Ny/utsatt prve i forkurs har samme utforming som ordinr prve, og blir holdt ved starten av hstsemesteret.

Disse hjelpemidlene er tillatt ved prven:

kalkulator

samling av formler som er godtatt for bruk i den videregende skolen og pensumlitteraturen, men ikke fasit til lrebok. Egne notater er ikke tillatt som hjelpemiddel.

Pensum

Bjrnestad, H./Olsson, U.H/Syland, S./Tolcsiner, F.: Matematikk for konomi og Samfunnsfag. Hyskoleforlaget, Kristiansand, siste utgave (2010). Kap. 1, 2, 3, 4, 5 (utdrag) og 7

Bjrn Einarsen: Frstehjelpsskrin i matematikk, del 1 og 2 (deles ut)

Emner og pensum 2. studier Regnskap, budsjettering og resultatstyring i offentlig sektor KOSTREBRS

(Local Government Accounting, Budgeting and Performance)

15 studiepoeng

Emnet gir studentene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i regnskap og inngende kunnskaper og ferdigheter i konomistyring i offentlig sektor. Hovedvekten i emnet er p de kommunale og statlige budsjett- og regnskapsreglene, og ml- og resultatstyring i offentlig sektor. Emnet tar ogs for seg internasjonal utvikling i offentlig regnskap, og endring og tilpasning av offentlige regnskaps- og konomistyringssystemer. Emnet skal sammen med andre konomifag gi studentene et grunnlag for utfre oppgaver innen konomiforvaltning i stillinger som konomikonsulenter, konomisjefer og controllere.

Lringsutbytte

Kunnskaper

Studentene har:

Grunnleggende kunnskaper om regnskapsprinsippene i bedrifter

Grunnleggende kunnskaper om kontosystem og transaksjonsregistrering i bedrifter

Inngende kunnskaper om regnskaps- og budsjetteringsprinsippene i kommunene og staten

Inngende kunnskaper om kontosystem og transaksjonsregistrering i kommunene og staten

Grunnleggende kunnskaper om produktivitets- og effektivitetsanalyser

Grunnleggende kunnskaper om strategiske planleggingsmodeller, spesielt mlstyring og balansert mlstyring

Inngende kunnskaper om resultatmling og resultatvurdering av offentlige tjenester, spesielt sammenlignbare data-metoden, kommunestat rapportering (KOSTRA) og statlig ressursbruk og resultater (STATRES)

Grunnleggende kunnskaper om intern kontroll, risikostyring og forvaltningsrevisjon i offentlig virksomhet

Ferdigheter

Studenten kan

Stille opp et regnskap etter regnskapslovens, kommunelovens og statens konomiregelverks bestemmelser

Fre et regnskap etter regnskapslovens, kommunelovens og statens konomiregelverks bestemmelser

Avslutte og rapportere et regnskap etter regnskapslovens, kommunelovens og statens konomiregelverks bestemmelser

Analysere regnskaper og annen konomisk informasjon med egnede finansielle nkkeltall og resultatindikatorer

Gjennomfre resultatvurderinger av offentlig tjenesteproduksjon og rapportere og formidle relevant konomisk styringsinformasjon skriftlig og muntlig

Generell kompetanse

Studenten kan

Gjre rede for regnskapsfring av konomisk virksomhet etter ulike regnskapsmodeller

Forklare forskjeller i bedrifters, kommuners og statens regnskaper

Gjre rede for plan- og konomisystemene i staten og kommunesektoren (herunder statsbudsjettprosessen, den kommunale budsjetteringsprosessen, det kommunale inntektssystemet, KOSTRA og STATRES)


Kurset blir holdt i hstsemesteret. Undervisningen veksler mellom forelesninger, og lsning og gjennomgang av oppgaver.

Studentene skal levere en obligatorisk gruppeoppgave p ca. 10 sider med presentasjon i kurset. Gruppen kan ha maksimalt 6 medlemmer. Studentene fr faglig tilbakemelding p oppgaven og presentasjonen forutsatt at oppgaven er levert til fastsatt frist. Den obligatoriske gruppeoppgaven og presentasjonen m vre godkjent for g opp til eksamen.

Vurdering

Det holdes skriftlig skoleeksamen p 5 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk p ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene p besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for fastsette niv p besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes ogs ved tvil om hvorvidt besvarelser er besttt.

Tillatte hjelpemidler ved skoleeksamen: Kalkulator.

Pensum

Ca. 850 sider (med forbehold om mindre endringer).

Busch, Tor. 2003. Regnskapet: En prinsipiell innfring. 3. utgave eller nyere. Oslo: Universitetsforlaget. (ca. 140 sider, eksklusiv oppgaver og lsningsforslag.)

Johnsen, ge. 2007. Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5 og 7. (185 sider.)

Mellemvik, Frode, Levi Grseth-Nesbakk og Helge Mauland. 2012. Regnskap og budsjett i kommunesektoren en innfring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (ca. 280 sider.)

Mellemvik, Frode, Levi Grseth-Nesbakk og Helge Mauland. 2010. Regnskap og budsjett i staten en innfring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (ca. 260 sider.)

Det foreligger ogs en oppgavesamling med lsningsforslag:

Levi Grseth-Nesbakk (2012). Regnskap og budsjett i offentlig sektor en oppgavesamling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Grunnleggende samfunnskonomi ALINNS

(Economics)

10 studiepoeng

Innhold

Tematikk som inngr i kurset er:

Innfring i sentrale samfunnskonomiske begreper

Produksjon og tilbud

Forbruk og ettersprsel

Markedsanalyse og ulike markedsformer

Konjunktur-, inflasjons- og vekstmodeller

Arbeidsmarkedet og arbeidsledighet

konomisk politikk

Samfunnskonomiske perspektiver p internasjonale fenomener som handel

og globalisering

Spillteori

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten

har grunnleggende kunnskaper om ulike samfunnskonomiske problemstillinger og sentrale begreper i faget.

kjenner til enkelte sentrale teorier innen mikrokonomi og makrokonomi, slik som tilbuds-, ettersprsels- og markedsanalyse, konjunktur-, inflasjons- og vekstmodeller, arbeidsmarkedet og arbeidsledighet

har blitt introdusert for samfunnskonomiske perspektiver p internasjonale fenomener som handel, utvikling og globalisering

Ferdigheter

Studenten kan:

Redegjre for noen sentrale begrep og teorier innen samfunnskonomifaget

Gjennomfre enkle analyser av hendelser og fenomener i norsk og internasjonal konomi


Krav til forkunnskaper

Emnet forutsetter kunnskaper i matematikk tilsvarende forkurs i matematikk ved bachelor i administrasjon og ledelse, HIOA.

Vurdering

Det er skriftlig skoleeksamen p fire timer. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Intern og ekstern sensor vurderer alle besvarelser. Enkel kalkulator kan medbringes; for vrig er ingen hjelpemidler tillatt.

Pensum

Frank, Robert H. and Ben S. Bernanke. 2009. Principles of microeconomics, 4. ed. NY: McGraw Hill/Irvin. Kapittel 1-10 og kapittel 12 (5. utgave av boken kommer vren 2012 og kan ogs brukes. Oppdatert pensumliste med kapittelreferanser til 5. utgave vil bli publisert ved studiestart.) (Obligatorisk)

Steigum, Erling. 2004. Moderne makrokonomi. Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. Kapittel 1, 2, 3, 5, 6 (bortsett fra 6.2 og 6.6), 7, 8, 9.1, 9.2, 10, 11.1, 11.2, 12, 13.1, 13.2, 14.2 og 14.3. (Obligatorisk)

Steigum, Erling og Hansen, Roberg G. 2005. Hjelper til moderne makrokonomi. 2.utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. (Supplerende)

St. meld. Nr 1 (2012-2013). Nasjonalbudsjettet 2013. Oslo: Finans- og tolldepartementet. (Obligatorisk)

Norges Bank. 2012. Finansiell stabilitet siste to utgaver. (Obligatorisk)

Norges Bank. 2012. Pengepolitisk rapport siste to utgaver. (Obligatorisk)

Hansen, Robert G. Pristeori, studieguide fra BI Nettstudier, 2007. Kan bestilles fra www.nettstudier.bi.no (Supplerende)

Forelesningene vil ogs ta i noen grad ta opp andre temaer fra bkene, og det understrekes at stoff gjennomgtt p forelesningene ogs er pensum, og at det til eksamen kan gis oppgaver bde fra skriftlig pensum og fra stoff tilknyttet det som er gjennomgtt i forelesningene. For vrig vises det til emnebeskrivelsen.

konomistyring i offentlig sektor KOSTOSOS

(Managerial Economics for Public Sector)

15 studiepoeng

Emnet inneholder internregnskap, budsjettering, investering, finansiering og likviditetsstyring og analysemetoder som kostnadskalkyler og resultatmling. Emnet skal sammen med andre konomifag gi et kvalifiserende grunnlag for utfre oppgaver innen rasjonell konomiforvaltning i stillinger som konomikonsulent, konomisjef og controller. Emnet skal ogs gi ferdigheter i bruk av regneark- og presentasjonsverkty.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten erverver kunnskaper om:

inntekter og optimering

produktvalg

budsjettering og likviditetsstyring

nullpunktsanalyse og regnskapsanalyse

kostnadskalkyler og kalkulasjon

internregnskap, normalkalkulasjon, standardkalkulasjon og ABC-analyser

investeringsanalyse, kapitalbehovsberegning og finansiering

effektiv rente

kontantstrmmer fr og etter skatt

nominelle og reelle kontantstrmmer

investeringsanalyse under usikkerhet

Ferdigheter

Studenten kan:

tegne kostnads- og inntektsdiagrammer og kan pvise nullpunkt, kostnadsoptimum og vinningsoptimum

foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang

gjennomfre kostnads- resultat og volumanalyser

stille opp budsjetter for inntekter og kostnader, innbetalinger og utbetalinger

stille opp budsjett for eiendeler, egenkapital og gjeld

stille opp kalkyler og internregnskap vha metodene normalkalkulasjon, standardkalkulasjon og aktivitetsbasert kalkulasjon

beregne kapitalbehov

beregne optimalt antall innkjp og optimal innkjpsmengde

beregne nkkeltall for likviditet, soliditet, kapitalstruktur og avkastning

stille opp enkle strmningsanalyser

budsjettere beslutningsrelevant kontantstrm til totalkapitalen og egenkapitalen i investeringsprosjekter

bruke finansmatematikk for diskontere kontantstrmmer

beregne risikojustert avkastningskrav ved hjelp av kapitalverdimodellen

gjennomfre analyser av investeringsprosjekter basert p nverdi, internrente, annuitetsmetoden og tilbakebetalingsmetoden

utfre sensitivitetsanalyser for belyse risiko i investeringsprosjekter

beregne konomisk levetid for investeringsprosjekter

beregne effektiv rente

ta hensyn til skatt og prisniv ved investerings- og finansieringsbeslutninger

beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for risikoutsatte prosjekter

beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for portefljer, og kan finne minimum-varians portefljen

bruke regnearkverktyet Excel og presentasjonsverktyet Powerpoint.

Generell kompetanse

Studenten har:

grunnleggende kunnskaper om regneark/Excel og Presentasjonsverkty/Powerpoint

Organisering og arbeidsformer

Emnet blir holdt i hstsemesteret og frste del av vrsemesteret. I undervisningen legges det stor vekt p gjennomgang av cases og oppgaver. Frivillig gruppearbeid som studentene organiserer selv, kommer i tillegg. Det blir gitt undervisning i bruk av regnearkverktyet EXCEL og presentasjonsverktyet Powerpoint p datarom.

Arbeidskrav

Studentene skal levere to individuelle obligatoriske oppgaver i konomistyring der deler av oppgaven forutsetter bruk av regneark/EXCEL. I tillegg er det en obligatorisk gruppeoppgave i temaet anvendelse innen offentlig sektor som forutsetter bruk av presentasjonsverkty/Powerpoint. Disse oppgavene utgjr basis for faglige tilbakemeldinger til studentene underveis i emnet.

Forkursprve i matematikk m vre besttt for framstille seg til eksamen. Begge de individuelle obligatoriske oppgavene og den obligatoriske gruppeoppgaven m vre godkjente eller aksepterte som fullfrt for g opp til eksamen.

Vurdering

Det blir avholdt en skriftlig skoleeksamen p 5 timer i begynnelsen av april.

Ny/utsatt prve har samme utforming som ordinr eksamen. Vurderingsuttrykket er en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.

Tillatte hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen: Kalkulator, alle fagbker samt egne notater.

Pensum

(med forbehold om mindre justeringer)

Boye, Knut: Kostnads- og inntektsanalyse. 2004. Kap.2,3,5,6,7,9,10,12,15 og16 eller Boye, Knut: Kostnads- og inntektsanalyse. 1999. Kap.2,3,4,5,6,7,13 og 14

Boye, Knut: Finansielle Emner. siste utgave 2006. Kap.2,3,4,5,6,7,8,9 og10 eller Boye, Knut: Finansielle Emner.utgave 2002. Kap.2,3,4,5,6,7,8,9 og10 eller

Boye, Knut (1999): Finansielle emner, kap 1-9 unntatt 8.3.4, 8.3.5,8.4.3,9.2.2,9.2.3,9.2.4,9.3.4,9.3.5, 9.3.6,9.3.7,9.4,9.5,9.6,9.7.

Einarsen, Bjrn: Kommentarer og stoff til konomistyring offentlig sektor, siste utgave

Artikkelsamling, ca. 100 sider aktuelt stoff om anvendelse i offentlig sektor. Noe av dette kan vre hentet fra nedennevnte liste over anbefalt litteratur.

Anbefalt litteratur:

Anbefalt: Et (lite) hefte om Microsoft Excel 2007 Anbefalt: Et (lite) hefte om Microsoft Powerpoint 2007

* Bjrnenak, Trond (1997). Regnskapsbaserte verkty i offentlig virksomhet. Praktisk konomi og Ledelse, 13(1): 1925.

* Bjrnenak, Trond (1996). Kalkyler i konomisk styring. Praktisk konomi og ledelse, 12(2): 3545.

* Bjrnenak, Trond (1993). ABC hva er D? Grunnleggende prinsipper i aktivitetsbasert kalkulasjon. Praktisk konomi & ledelse, 9(2): 15?24.

* Bjrnenak, Trond (1998). Aktiviteter, kostnadsdrivere og inkrementelle budsjettprosesser aktivitetsbasert styring i en akademisk institusjon. Beta Tidsskrift for bedriftskonomi, 12(1): 1125.

* Jacobsen, Johnsen og Robertsen: Resultatvurdering i offentlig sektor, Kommuneforlaget, Oslo, 1995.

* Jenssen og Robertsen: Kommunalkonomi i et styringsperspektiv

* Johnsen, . 1995: ABC i skolen, i D.I. Jacobsen, . Johnsen & K. Robertsen: Resultatvurdering i offentlig sektor, Kapittel 8.

* Kommunenes Sentralforbund/Nringslivets Hovedorganisasjon: Kalkulasjon av kostnader i kommunale virksomheter , Kommuneforlaget, Oslo, 1997.

* NOU 1991:28. Kilder til offentlig ineffektivitet. Kapittel 3 i Mot bedre vitende? Effektiviseringsmuligheter i offentlig sektor (Norman-utvalget). Oslo: Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

* Robertsen, Karl (2000). Sammenligning av kommunale kostnadsdata: Veien til mer effektiv kommunal produksjon? I ge Johnsen, Lars A. Loe og Signy Irene Vabo (red.) (2000), Styring og medvirkning i lokalforvaltningen: 91?107. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

* Robertsen, Karl: Sammenlikning av kommunale kostnadsdata - veien til mer effektiv kommunal produksjon, i Styring og medvirkning i lokalforvaltningen, 2000.

* Sti, Arne Dag (1993). ABC i servicevirksomhet: tilfellet BI. Praktisk konomi og ledelse, 9(2): 6367.

* Svenska Kommunfrbundet: Investeringskalkylering fr kommuner, Kommentus Frlag, 1990

Organisasjonsendring og endringsledelse ALORGENLED

(Organizational change and change management)

10 studiepoeng

Emnet omfatter drivkrefter og strategier for organisasjonsendring og belyser ulike forhold som er viktige for forstelse av endringsprosesser og organisasjonsutvikling.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskaper om:

Hvorfor og hvordan organisasjoner endres

Ulike strategier og modeller for organisasjonsendring og ledelsens rolle i endringsprosesser

Faglige tradisjoner i organisasjonsutvikling

Lring og medvirkning som grunnlag for organisasjonsutvikling

Personalpolitikk, rekruttering og opplring

Ferdigheter

Studenten kan:

Bruke noen utvalgte analytiske verkty til strategisk analyse og beslutningstaking i forhold til organisasjonsendring

Bidra til endringsstrategier og endringsprosesser

Ta i bruk ulike arbeidsformer i organisasjonsutvikling som dialogkonferanser og teamutvikling

Vurdere intern og ekstern effektivitet

Anvende viktige problemlsningsmetoder

Bruke relevante og kvalitetssikrede faglige informasjonskilder

Finne fram til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Studenten

Kjenner til nytenkning om innovasjonsprosesser

Kan bidra til planlegging og gjennomfring av utviklingsoppgaver

Kan bidra til rekruttering og opplring


Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver.

Temaer for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngr som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene fr tilbakemelding p problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister.

Arbeidskrav

Kurset er prosessbasert. Alle studentene skal i lpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i lpet av kurset er en forutsetning for kunne g opp til eksamen.

Vurdering

Studentene skal i lpet av kurset levere en gruppeoppgave p 810 sider. Gruppeoppgaven skal tilfredsstille kravene til kildehenvisninger slik de er beskrevet i mal for oppgaveskriving ved SAM. Maksimum gruppestrrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprve uten hjelpemidler p 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter.

Det benyttes gradert karakaterskala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Begge eksamensdelene m vre vurdert til besttt for best kurset.

Intern sensor vurderer alle besvarelser. Et uttrekk p ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakteren p de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for fastsette niv p besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene.

Ny/utsatt prve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er besttt.

Pensum

Busch, T, Johnsen, E, Valstad, S.J og Vanebo, J.O. (2007). Endringsledelse i et strategisk perspektiv, Universitetsforlaget. 286 sider

Johnsen, Gerry, Whittington, Richard og Kevan Scholes. 2011. Exploring strategy 9th edition. Kap. 1-5, 11-15 363 sider

Hannevig; Lise & Parker Marjorie: Dialog - en praktisk veileder. ISBN13 92 sider

Praksis ALPRAKSIS

(Practice)

10 studiepoeng

Praksisperioden er en integrert del av studiet, og studenten blir ogs i praksisperioden regnet som en ordinr student. Studenten er likevel forpliktet til rette seg etter de vanlige reglene som gjelder for ansatte p praksisstedet.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

kunnskap om hvordan en virksomhet er organisert og fungerer

forstelse for hvilke hensyn en virksomhet skal ivareta

oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som blir utfrt i en virksomhet

innsikt i hvordan noen administrative arbeidsoppgaver skal lses

innsikt i hvordan hun eller han fungerer i en arbeidssituasjon

Ferdigheter

Studenten kan

utfre og delta i forskjellige former for saksbehandling, herunder konomi-, personal- og utredningsarbeid

Generell kompetanse

Studenten kan

anvende teoretiske kunnskaper i praktiske arbeidsoppgaver

kan bruke faglig veiledning til forbedring av egen yrkesutvelse

tilegne seg kunnskaper gjennom observasjon


Praksisperioden p 9 uker er lagt til siste halvdel av fjerde semester. Praksisstedet skal vre faglig relevant for utdanningen, fortrinnsvis i offentlig sektor. Studenten skal i denne perioden f mulighet til prve sine teoretiske kunnskaper ved utfre administrativt arbeid som er relevant for studiet. I spesielle tilfeller kan praksis ogs vre i pgende forsknings- og utviklingsprosjekter ved hgskolen.

Vurdering

For f godkjent praksisperioden m studenten tilfredsstille kravene til nrvr p praksisstedet, levere en praksisevalueringsrapport og delta p et erfaringsutvekslingsseminar. Karakteren besttt/ikke besttt blir benyttet ved vurdering av praksisperioden.

Dersom studenten er fravrende i mer enn til sammen 7 dager, m fravr tas igjen, om mulig ved at studenten blir vrende i praksis tilsvarende leger. Instituttleder kan i helt spesielle tilfeller gi dispensasjon fra dette kravet.

Det vises for vrig til retningslinjer for praksisperioden og retningslinjer for praksisplasser.

Retningslinjer for praksisperioden

Formlet med praksisperioden og kravene for f godkjent praksis er nrmere omtalt i studieplanen for studiet i administrasjon og ledelse. Her er oppgaver og roller for henholdsvis hgskolen, praksisstedet og praksisstudenten omtalt.

Hgskolen

a) Hgskolen skal se til at praksisstedet/veileder i ndvendig utstrekning fr rd og veiledning i forhold til praksisperiodens ml, innhold m.m.

b) Hgskolen skal medvirke til lse eventuelle problemer eller konflikter som mtte oppst i

praksisperioden mellom praksisstudent og praksissted.

c) Hgskolen dekker studentens reiseutgifter i praksisperioden etter nrmere regler gitt av

hgskolen.

d) Kontaktpersonen ved hgskolen er studiekonsulenten ved utdanningen.

Praksissted/veileder

a) Praksisstedet er ansvarlig for praksisperioden i samrd med hgskolen.

b) Praksisstedet m oppnevne en veileder for praksisstudenten. Veilederen har det daglige ansvaret for at studenten fr den opplringen som er ndvendig. Praksisstedet m srge for at veilederen fr tildelt ndvendig tid til gi veiledning. Det br planlegges to mter til innbyrdes vurdering.

c) Praksisstedet br legge vekt p introdusere praksisstudenten for hans/hennes arbeidskollegaer, og for vrig medvirke til at studenten fr innpass i arbeidsmiljet p en best mulig mte.

d) Praksisstudenten m gis arbeidsoppgaver som er relevante for studiet. Dette kan dreie seg om saksbehandling, utredningsoppgaver, regnskap m.m.

e) Praksisstedet br legge forholdene til rette slik at studenten skal f delta i mter p praksisstedet, p aktuelle ekskursjoner m.m.

f) Praksisstedet m dekke eventuelle reiseutgifter i forbindelse med arbeidet; konferanser, seminarer, kurs mm.

Praksisstudenten

a) Praksisstudenten m flge den arbeidstid og det arbeidsreglement m.m. som gjelder p

praksisstedet. Det innebrer blant annet at studenten har samme tjenesteplikt som de ansatte, og at han/hun m gi beskjed om sykdom og fravr p vanlig mte. Studenten m undertegne en erklring om taushetsplikt fr praksisperioden begynner.

b) Dersom praksisstudenten er borte i mer enn til sammen syv arbeidsdager, m fravret tas igjen, og s langt som mulig ved at studenten blir i praksisstillingen tilsvarende lengre. Hgskolen kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette kravet.

c) Problemer som mtte oppst i lpet av praksisperioden, m praksisstudenten i frste omgang ta opp med veilederen. Studenten har plikt til ta kontakt med hgskolen nr han/hun fr problemer med gjennomfre praksisperioden. Studenten kan for vrig ta kontakt med hgskolen nr han/hun har behov for det.

Retningslinjer for praksisplasser

Praksisplasser

Studentene har i utgangspunktet selv ansvar for skaffe seg praksisplass. Dersom det oppstr problemer med dette, vil hgskolen i siste instans vre behjelpelig.

Praksisstedet skal vre faglig relevant for utdanningen, fortrinnsvis i offentlig sektor. Studentene har ikke anledning til selv skaffe seg praksisplasser i forvaltningen i Kommunenes sentralforbund(KS) og Norsk institutt for by- og regionforskning(NIBR). Disse plassene skaffer og fordeler hgskolen.

Studiekonsulenten m innen 10. desember ha melding om hvilke praksisplasser studentene har skaffet seg. Studiekonsulenten vil deretter gjennomfre den endelige godkjenningen av de konkrete praksisplassene.

Registreringsskjema

Registreringsskjemaet er studiekonsulentens arbeidsredskap i prosessen fram til utplassering. Studentene vil f skjemaet utlevert til utfylling ved slutten av det andre semesteret. Datoen for innlevering blir gitt av studiekonsulenten.

Administrasjon

Studiekonsulenten har hovedansvaret for administrere praksisordningen. Dersom det oppstr tvilstilfelle avgjr studiekonsulenten disse i samrd med studieleder

Emner og pensum 3. studier (med forbehold om endringer)Samfunnsvitenskapelig metode KOSTSAMV

(Research methods in the social sciences)

10 studiepoeng

Emnet omhandler grunnleggende kunnskap som trengs for lese, forst og forholde seg kritisk til samfunnsvitenskapelig forskning. Det omfatter basiskunnskaper i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode. Emnet er en fordypning i de samfunnsvitenskapelige temaene som tas opp i emnet Velferdspolitikk og offentlig forvaltning i frste studier. Samfunnsvitenskapelig metode er grunnleggende kunnskap som letter lesning av forskning og kilder i andre fag, deriblant i arbeidet med bacheloroppgaven.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

kunnskap om grunnleggende vitenskapsteori og vitenskapsteoretiske tradisjoner

kjennskap til ulike forskningsdesign: eksperiment/kvasieksperiment, casestudier, sprreskjemaunderskelser, intervju og observasjon

kjennskap til forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder

innsikt i hvordan samfunnsvitenskapelige underskelser gjennomfres fra valg av tema og problemstilling til innsamling, analyse og rapportering av data

kunnskap om forskningsetiske retningslinjer og juridisk ansvar

kjennskap til verkty for kvantitativ dataanalyse (SPSS)

Ferdigheter

Studenten kan

vurdere validiteten til samfunnsvitenskapelige underskelser

arbeide med forskningssprsml, formulere problemstillinger og relatere disse til metodevalg

finne relevant og kvalitetssikret fagstoff med utgangspunkt i problemstilling og forskningssprsml

vurdere styrker og begrensninger ved ulike forskningsdesign og -metoder


Undervisningen i samfunnsvitenskapelig metode veksler mellom forelesninger, diskusjoner,

seminarundervisning, oppgavelsning og gruppearbeid.

Arbeidskrav

Studentene skal i lpet av emnet levere en skriftlig besvarelse. Besvarelsen leveres i grupper p tre til fem studenter. Det skriftlige arbeidet m vre godkjent fr man kan g opp til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, m studentene levere en forbedret besvarelse innen en kort frist. Omfanget av oppgaven avtales med faglrer, men ligger p rundt tre til sju sider. Det blir gitt bedmmelsen godkjent/ikke godkjent p arbeidskravet.

Vurdering

Det er en individuell skriftlig skoleeksamen p fem timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk p ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene p besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for fastsette niv p besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes ogs ved tvil om hvorvidt besvarelser er besttt.

Det er ingen tillatte hjelpemidler til eksamen.

Pensum

Johannessen, Asbjrn, Per Arne Tufte og Line Christoffersen. 2010. Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. Ikke kapitlene 23-25. (JTC)

Thomassen Magdalena. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis. Innfring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hele boken. (MT)

Arbeidsrett KOSTARB

(Labour law)

15 studiepoeng

Emnet omfatter rettigheter og plikter som gjelder i arbeidslivet, spesielt rettsreglene som gjelder for ansatte i kommunesektoren. Bde rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver og rettsforholdet mellom arbeidslivets organisasjoner inngr i emnet. I Arbeidsrett vektlegges anvendelse av juridisk metode, og emnet sees i sammenheng med forvaltningsrett og kommunalrett.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har:

bred kunnskap om den individuelle arbeidsretten som omfatter regler om ansettelse, diskriminering, styringsrett, medbestemmelse, lnn, arbeidstid, ferie, krav til arbeidsmiljet, permisjon, oppsigelse, avskjed og virksomhetsoverdragelse

innsikt i den kollektive arbeidsretten som omfatter organisasjonsrett, tariffavtalens virkning, rettstvister og interessetvister

forstelse for hvilke hensyn som ligger til grunn for arbeidsrettsreglene

kjennskap til hovedpunkter i internasjonal arbeidsrett

Ferdigheter

Studenten kan:

identifisere og formulere arbeidsrettslige problemstillinger

anvende et bredt spekter av ulike rettskilder

ta standpunkt til konkrete, praktiske arbeidsrettsprsml ut fra en metodisk tilnrming

se betydningen av vurderinger i rettsanvendelsen

formidle kunnskap i arbeidsrett p en presis og nyansert mte

Generell kompetanseStudenten

evner systematisere informasjon

ser sammenhengen mellom norske regler og internasjonal rett


Undervisning i emnet baseres p forelesninger, gruppeundervisning og oppgavelsning.

Vurdering

Skriftlig skoleeksamen p 5 timer

Flgende hjelpemidler er tillatt: Ukommenterte lovtekster, forskrifter og tariffavtaler.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt.


Pensum

(med forbehold om mindre endringer)

Engelsrud, Gerd. 2013. Styring og vern arbeidsrett i offentlig sektor, 5. utgave.

Oslo : Cappelen Damm Akademisk Forlag.

Engelsrud, Gerd. 2013: Oppgaver i arbeidsrett, 2. utgave Oslo : Capppelen Damm Akademisk Forlag

Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Kap. 3 pkt 3.2 (Deles ut av faglrer)

Jakhelln / Aune. Nettversjon 2011: Arbeidsrett.no . - kommentarer til internasjonal arbeidsrett av Else Leona McClimans Oslo: Cappelen Akademisk forlag (Deles ut av faglrer)

Tariffavtaler: Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen i kommunal sektor. Kommuneforlaget.

Aktuelle lover/forskrifter (Oppgis ved undervisningsstart)

Valgfag: Ledelse og kommunikasjon ALLEDKOM

(Management and communication)

10 studiepoeng

Emnet omfatter kunnskaper og refleksjoner over lederrollen, og skal sette studentene bedre i stand til forst samspillet mellom leder og medarbeider.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

brede kunnskaper om ledelses- og motivasjonsteorier

innsikt i hvordan beslutninger fattes i organisasjoner og hvilke beslutningsfeller man kan g i

kjenner til ulike faktorer som kan virke inn p organisasjonslring og kommunikasjonen i en organisasjon

innsikt i hva som ligger i lederansvaret og de etiske dilemmaer en leder kan komme opp i

Ferdigheter

Studenten kan

anvende aktuelle teorier og modeller for forklare og reflektere over problemstillinger innen feltet

Generell kompetanse

Studenten kan

finne fram til og vurdere informasjon og fagstoff og fremstille dette i skriftlige oppgaver slik at det belyser en faglig problemstilling


Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, og casestudier og skriftlige oppgaver. Temaer/problemstillinger for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngr som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene fr tilbakemelding p problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister.

Arbeidskrav

Kurset er prosessbasert. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekter over og bearbeider tema som belyses i forelesningene.

Vurdering

Studentene skal i lpet av kurset levere en gruppeoppgave p 10 sider. Maksimum gruppestrrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprve uten hjelpemidler p 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt.. Begge eksamensdelene m vre vurder til besttt for best kurset.


Pensum

Martinsen, yvind Lund (2009) Perspektiver p ledelse. Gyldendal Norsk Forlag

Kaufmann , Geir og Kaufmann Astrid, ( 2009): Psykologi i organisasjon og ledelse;. Fagbokforlaget 2010.

Stre, Alf Steinar (2009): Kommunikasjon i organisasjoner. Perspektiver og prosesser. Fagbokforlaget.

Valgfag: Prosjektorganisering og prosjektledelse ALPROLED

(Project organization and project management)

10 studiepoeng

Emnet sikter til srskilte oppgaver i organisasjoner, og skal sette studentene bedre i stand til hndtere utfordringene gjennom organisere og lede prosjekter.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskaper om:

Prosjekter og organisasjoner

Prosjektkart og prosjektorganisering

Prosjektfaser og sykluser

Teamutvikling og prosjektledelse

Ferdigheter

Studenten kan

Klargjre prosjektspesifikasjoner

Utarbeide WBS (Work Breakdown Structure), Gantt-diagram, CPM (Critical Path Method)

Anvende kraftfelt analyse og ROS-analyse (Risiko- og srbarhetsanalyse)

Bidra til gjennomfring, oppflging og avslutning av prosjekter

Bygge team

Generell kompetanse

Studenten kan

Formidle fagstoff om prosjektorganisering og prosjektledelse

Planlegge og gjennomfre prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i trd med krav om medbestemmelse og medvirkning


Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppepresentasjoner og skriftlige oppgaver. Temaer for individuelle og gruppeoppgaver vil bli oppgitt i forbindelse med undervisningen. Oppgaveskriving inngr som en del av vurderingen i faget (jf. vurdering). Studentene fr tilbakemelding p problemstilling og disposisjon forutsatt at de er innlevert til fastsatte frister.

Arbeidskrav

Kurset er prosessbasert. Alle studentene skal i lpet av kurset lede en gruppediskusjon hver og levere et kort referat fra denne gruppediskusjonen. Ledelse av en gruppediskusjon i lpet av kurset er en forutsetning for kunne g opp til eksamen.

Vurdering

Studentene skal i lpet av kurset levere en gruppeoppgave p 810 sider. Gruppeoppgaven skal tilfredsstille kravene til kildehenvisninger slik de er beskrevet i mal for oppgaveskriving ved SAM. Maksimum gruppestrrelse er 4 personer. Ved avslutningen av kurset vurderes innleveringsoppgaven sammen med en skriftlig skoleprve uten hjelpemidler p 3 timer. Den skriftlige oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 % av sammenlagt karakter.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt. Begge eksamensdelene m vre vurdert til besttt for best kurset.


Ny/utsatt prve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er besttt.

Pensum

Al-Araki, Magid. 2011. Oktografen. Prosesser, ansvar, etikk og endrinslogikk. Oslo: Hgskolen i Oslo. HiO-rapport, 2011 nr. 15. (228 sider)

Frame, Davidson J. 2002. Managing projects in organizations: how to make the best use of time, techniques and people. San Francisco, Calif: Jossey-Bass. Part 1, 2 & 3. (221 sider)

Nylehn, Brre. 2002. Prosjektorganisering. Bergen: Fagbokforlaget. (250 sider)

Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tor Kjeldsen og Erik Rine. 2008. Prosjektarbeid: Utviklings- Og Endringskompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. (352 sider)

To engelske artikler blir avtalt i begynnelsen av semesteret og skal brukes som bakgrunnsstoff til gruppeoppgaven. Nettressurser kommer i tillegg. (I alt. 100 sider)

Valgfag: Offentlige anskaffelser ALOFFA

(Public procurement law)

10 studiepoeng

Emnet omfatter rettsreglene om hvordan det offentlige skal og kan foreta sine anskaffelser og sanksjonssystemet ved brudd p regelverket. Emnet ses i sammenheng med emnene juridisk metode og kommunalrett

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

bred kunnskap om reglene om virkeomrdet til anskaffelsesregelverket, valg av konkurranseform, gjennomfring av konkurranser og avslutning av slike

innsikt i hvilke forml reglene om offentlige anskaffelser skal ivareta og de grunnleggende kravene som stilles til offentlige oppdragsgivere

oversikt over hvilke flger brudd p regelverket kan f

Ferdigheter

Studenten kan

finne fram til rettslige problemstillinger ut fra en beskrivelse av en anskaffelsesprosess, drfte problemstillingene og ta stilling til dem

anvende hensynene i anskaffelsesregelverket i drftelser av praktiske rettslige problemstillinger

se etiske utfordringer nr det offentlige inngr kontrakter

Generell kompetanseStudenten kjenner til

hvordan ES-avtalen og EU-domstolens avgjrelser har betydning for utformingen og utviklingen av norsk rett

betydningen av konkurranse og konkurranseregler nr det offentlige markedseksponerer sin virksomhet


Undervisningsopplegget er basert p individuelt arbeid, gruppearbeid og plenumssamlinger. For oppn mlsettingene i kurset vil et viktig element vre bruk av eksempler og lsning av praktiske oppgaver (caser). Det forventes at studentene arbeider aktivt med disse oppgavene og rettskildematerialet som finnes p omrdet.

Vurdering

Skriftlig skoleeksamen p 5 timer. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt.


Pensum

Bakken, Espen og Thomas Nordby. 2012. Offentlige anskaffelser. Fagbokforlaget. 255 sider

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 2012. Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. 200 sider.

Wiggen, Janicke. 2009. Interkommunalt samarbeid og egenregi en avklaring fra EF-domstolen. Lov og rett nr. 6. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider.*)

*) Artikkelen blir delt ut av fagansvarlig

Valgfag: Samfunnskonomisk analyse ALSKA

Economic Analysis

10 studiepoeng

Innledning

Flgende tematikk inngr i kurset:

Produksjonsteori, markedskonomi, offentlig konomi

Nyttekostnadsanalyse

Valutakurs/udekket renteparitet, stabiliseringspolitikk

konomiske systemer, konomiske kriser

Befolkningslre og konomisk demografi

Aktuelle samfunnskonomiske problemstillinger

Eksempler p anvendt samfunnskonomisk analyse

Forkunnskapskrav

Kurset kan tas av alle hgskolens studenter som har forkunnskaper i elementr mikrokonomi og makrokonomi (minimum 10 studiepoeng), med eksamenskarakter D eller bedre. Det m dokumenteres kunnskaper i matematikk minimum tilsvarende forkurs i matematikk ved Bachelor i administrasjon og ledelse.

Lringsutbytte

Studenten tilegner seg kunnskaper om:

Hvordan enkle konomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for oppn innsikt i sammenhenger mellom produksjonsprosesser og kostnader, hvordan produsenter opptrer i et marked, og hvordan markedsmekanismer fungerer, isr i henhold til den nyklassiske fagtradisjonen.

Grunnlaget for offentlig virksomhet og hvordan enkle konomiske modeller konstrueres og kan anvendes analytisk, for utforming av hensiktsmessige offentlige ordninger (typisk avgiftsfastsettelse), for kunne dimensjonere offentlig virksomhet, og for vurdere den samfunnskonomiske lnnsomheten av iverksette et tiltak eller et prosjekt.

Hvordan enkle konomiske modeller konstrueres, for analyse av valutakursendringer, finans- og realkonomiske sammenhenger og makrokonomisk stabilitet, og for utforming av effektiv finans- og pengepolitikk, isr innenfor rammen av multiplikatormodeller.

Hvordan historiske og strukturelle forhold i samfunnet herunder konomiske systemer (som kapitalisme og forbrukssystemer) og befolkningssituasjonen har betydning for samfunnets konomi, samt hvordan man kan uttrykke formelt et helhetlig markedskonomisk system.

konomiske kriser og aktuelle utviklingstrekk i verdenskonomien og i norsk konomi.

Hvordan konomisk teori kan anvendes i analyse av ulike konkrete problemstillinger, bl.a. eksemplifisert ved kulturforvaltning, straff for kriminell virksomhet og endringer i boligprisene.

Studenten tilegner seg flgende ferdigheter:

kunne gjennomfre enkle nyttekostnadsanalyser.

kunne foreta faglige vurderinger p grunnlag av dokumentasjon som inneholder samfunnskonomiske resonnementer og enkle samfunnskonomiske analyser.

kunne utforme og i noen grad anvende enkle versjoner av analysemodeller som inngr i kurset, eventuelt kunne konstruere visse modellelementer, p grunnlag av nrmere spesifiserte opplysninger.

Arbeids- og undervisningsformer

Inntil 45 timer organisert undervisning, i form av forelesninger, lsning av vingsoppgaver, diskusjon og veiledning. Undervisningsform tilpasses antall studenter. Det gis to frivillige innleveringsoppgaver, som rettes av faglrer (det er ingen obligatoriske arbeidskrav).

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Det avholdes 5 timers skriftlig skoleeksamen. Alle besvarelser vurderes bde av faglrer og ekstern sensor. Det benyttes karakterer etter gradert skala, med fem trinn fra A til E for besttt, og F for ikke besttt.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Det er ingen tillatte hjelpemidler.

Pensum

Samlet omfang av pensumlitteratur utgjr inntil 585 sider fra bker og artikler, inkludert inntil 50 sider aktualitetsstoff som fastsettes i begynnelsen av semesteret. Som pensum regnes ogs vingsoppgaver, samt eventuelle tabeller, figurer, oversikter, mininotater etc som distribueres gjennom semesteret. Det tas forbehold om at mindre justeringer i avsnitt/sidetall kan gjres i lpet av semesteret. Eventuelle justeringer dokumenteres i separate skriv p fronter.

Astrup, Kim Christian. 2012. Boligprisutviklingen i Norge forventningenes rolle. Sidene 39-55 i boka Boligmarked og boligpolitikk, Berit Irene Nordahl (red.). Akademika Forlag, Trondheim. [17 sider]

Brunborg, Helge og Marianne Tnnessen. 2012. Befolkningsutviklingen. konomiske analyser, nr 2/2012. Sidene 3-11. (Eller en nyere utgave; publiseres av SSB normalt en gang pr r). http://www.ssb.no/oa/ [9 sider]

Dyrvik, Stle. 2004. Den demografiske overgangen. Samlaget, Oslo. Kapittel 2. [19 sider]

Eide, Erling og Endre Stavang. 2008. Rettskonomi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo.

Sidene 514-540 (kap 22.3-22.6). [27 sider]

Finansdepartementet. 2005. Veileder i samfunnskonomiske analyser. Finansdepartementet, Oslo. Kapitlene 1-4 (unntatt avsnittene 4.3.4.-4.3.8), 6, 7.3, 7.5 og vedlegg 1. [42 sider]

http://www.sfso.no/templates/Page_619.aspx

Hwang, Flater Dag. 2013. Grunnleggende samfunnskonomi. Kompendium. Oslo. [ca 30 sider]

Jensen, An-Magritt. 2003. Fra nyttebarn til byttebarn. Barns verdi og demografi. Gyldendal Akademisk Forlag, Oslo. Kapittel 4. [28 sider]

Munthe, Preben. 1990. Befolkningslre. Universitetsforlaget, Oslo. Kapittel 12. [8 sider]

Munthe, Preben. 1993. Markedskonomi. 4.utgave. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 280-310.

[31 sider]

Ringstad, Vidar. 2002. Mikro- og markedskonomi. 5. utgave. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene 76-103 (kap 4.2-4.4, unntatt siste avsnitt om flervareproduksjon). [28 sider]

Ringstad, Vidar. 2005. Kulturkonomi. Cappelens Forlag, Oslo. Sidene 43-78. [36 sider]

Ringstad, Vidar. 2011. Samfunnskonomi og konomisk politikk for turbulente tider. 5. utgave. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Kapitlene 7-11, unntatt avsnittene 7.6, 8.4-8.5, 10.6, Hvorfor flertallsavgjrelser? (s. 116-118), Eksempel p inntektsskatt (s. 147-149), Majoritetsavgjrelser i forbindelse med dimensjonering av et kollektivt gode (s. 164-165). [81 sider] (Det er fullt mulig bruke tilsvarende kapitler i 4. utgave av boka, fra 2004, med tittelen Samfunnskonomi og konomisk politikk.)

Skarstein, Rune. 2008. konomi p en annen mte. Abstrakt Forlag, Oslo. Sidene 13-33. [21 sider]

Svendsen, Lars F.H. 2007. Forbruksteorienes idhistorie. Sidene 35-52 i boka Forbrukersosiologi. Makt, tegn og mening i forbrukersamfunnet, Gerhard Emil Schjelderup og Morten William Knudsen (red.). Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. [18 sider]

Srgaard, Nils E. 2012. Stabilitet og stabilisering i en pen konomi. Undervisningskompendium, Hgskolen i Telemark, B. Unntatt vedleggene B, D, E, F. [84 sider]

Srgard, Lars. 1990. Kultur, marked og ensretting. Sidene 82-99 i boka Nringskonomi. 13 norske bransjestudier, Lars Srgard (red.). Bedriftskonomens Forlag, Oslo. [18 sider]

Vale, Per Halvor. 2010. Makrokonomi. Har vi kontroll med utviklingen? 3. utgave. Abstrakt Forlag, Oslo. Kapittel 14. [38 sider]

Noe pensumlitteratur er tilgjengelig p nettet. Visse artikler og utdrag av bker vil foreligge i en artikkelsamling. Opplysninger om tilgjengeliggjring og anskaffelse av pensumlitteratur oppgis ved semesterstart. For noen deler av pensum isr i mikrokonomiske emner fins rikelig med alternativ litteratur; faglrer kan kontaktes om dette.

Valgfag Forvaltningsekspertise ADML3100

Public Administrative Knowledge and Expertise

10 studiepoeng

Innledning

Studentene skal ha kunnskap om og til dels kunne nyttiggjre seg noen utvalgte verkty og teknikker som brukes av eksperter og andre spesialiserte faggrupper i offentlig forvaltning, typisk i departementer og direktorater. Flgende tematikk inngr i kurset:

1. Generelt om ekspertfunksjoner og ekspertiseteknikk i offentlig forvaltning

2. Utredning og analyse i forvaltningen; utarbeidelse og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag

3. Regelverksutvikling og konomisk regulering

4. Forhandlinger

Forkunnskapskrav

Kurset forutsetter grunnleggende kunnskaper om offentlig forvaltning, herunder generell stats- og forvaltningskunnskap, juridisk metode, offentlig rett, virkemidler i konomisk politikk og kostnadsteori. Kurset bygger p tidligere kurs ved bachelorstudiet i administrasjon og ledelse, isr offentlig politikk og administrasjon, forvaltningsrett og samfunnskonomi.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten vil ha kunnskap om:

ekspertenes roller og oppgaver i offentlig forvaltning, samt oversikt over sentrale instrumenter i forvaltningsekspertise;

formelle og faglige krav til utredning og beslutningsgrunnlag, herunder kunnskap om utredningsprosesser, konsekvensutredning, evalueringsmetodikk, gjennomfring av hringer, utarbeidelse av hringsuttalelser og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag;

rettslig regulering av konomiske aktiviteter og konomiske forhold, herunder kunnskap om evaluering av rettsregler og kunnskap om hvordan konomisk teori kan anvendes, for gi adekvat rettslig veiledning, isr ved utvikling av regelverk;

ulike former for forhandlinger, planlegging og gjennomfring av forhandlinger (forhandlingsprosessen) samt utarbeidelse av en forhandlingsstrategi.

Ferdigheter

Studenten vil kunne:

utarbeide opplegg for gjennomfring av hringer og gjennomfring av enkle utredningsprosjekter i forvaltningen;

vurdere kritisk kvaliteten p et beslutningsgrunnlag p saksomrder der kandidaten har grunnleggende faglig kompetanse;

bist eksperter med forvaltningstekniske og faglige oppgaver i forbindelse med saksutredninger, evalueringer, regelverksutvikling og kvalitetssikring av beslutningsgrunnlag, og i forhandlinger.

Generell kompetanse

Studenten vil ha kjennskap til ekspert- og profesjonsetiske utfordringer i forvaltningen, bl.a. knyttet til misligheter.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i form av forelesninger, praktiske vinger, simuleringer, diskusjon og veiledning i grupper. Undervisningsform vil bli tilpasset antall studenter. Det er ingen obligatoriske arbeidskrav, men som regel forutsettes at studenten gjr forberedelser til undervisningen.

Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

Vurderingsformen er muntlig eksaminasjon (normal varighet er 30 minutter). Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Karakterskala er gradert med fem trinn fra A til E for besttt, og med F for ikke besttt.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Tillatte hjelpemidler er trykt lovsamling og eventuelt srtrykk av lover/forskrifter oppgitt av faglrer (datautskrifter er ikke tillatt).

Pensum

Samlet omfang av pensumlitteratur utgjr ca 600 sider fra bker, artikler og offentlige publikasjoner. Som pensum regnes ogs lover, oppgaver, notater og praktiske vinger som utgjr en del av undervisningen. Det tas forbehold om at mindre justeringer i avsnitt/sidetall mv kan gjres i lpet av semesteret. Eventuelle justeringer i pensum dokumenteres i separate skriv p fronter.

Erling Eide og Endre Stavang. 2008. Rettskonomi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene 129-146, 153-155, 554-586. [54 sider]

Finansdepartementet. 2010. Reglement for konomistyring i staten. Bestemmelser om konomistyring i staten. Finansdepartementet, Oslo. Sidene 9-17, 50-57. [17 sider]

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 2007. Utredningsinstruksen med veileder i utredningsarbeid. Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Oslo. Sidene 2-25, 39-42, 53-67. [43 sider]

Torstein Hjellum. 2007. Politisk korrupsjon som demokratisk problem. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Sidene 215-222. [8 sider]

Dag Flater Hwang. 2013. Forvaltningsekspertise. Kompendium, Oslo. [ca 25 sider]

Justis- og politidepartementet. 2009. Evaluering av lover. Med tilsvarende anvendelse p forskrifter og andre rettsregler. Veileder fra Justisdepartementet og Senter for statlig konomistyring, Oslo. Sidene 2-11, 25-26 [12 sider]

Ole Jonny Klakegg. 2010. P sporet av relevans og levedyktighet. Concept temahefte nr 2. NTNU, Trondheim. [25 sider]

Anders Molander og Jens-Christian Smeby [red.]. 2013. Profesjonsstudier II. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 17-43 [27 sider].

Frode Nyeng. 2011. Etikk og samfunnsansvar. Historie, teori og ledelse. Abstrakt Forlag, Oslo. Sidene 247-267. [21 sider]

Nrings- og handelsdepartementet. 2009. Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). Ot.prp. nr 43 (2008-2009). Nrings- og handelsdepartementet, Oslo. Sidene 9-11, 58-66, 85-91, 117-122, 125-128. [29 sider]

Jrn K. Rognes. 2008. Forhandlinger. 3. utgave. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 13-140, 173-202. [158 sider]

Senter for statlig konomistyring. 2007. Evaluering av statlige tilskuddsordninger. Veileder fra SS, Oslo. Sidene 2-45, 48-49. [46 sider]

Bjrn Stordrange. 2007. Forbrytelser mot vrt konomiske system. Utroskap, bestikkelser og investorbedrageri. 2. utgave. Fagbokforlaget, Bergen. Sidene 2-6, 11-35, 51-57. [37 sider]

Kjell J. Sunnevg (red.). 2007. Beslutninger p svakt informasjonsgrunnlag. Tilnrminger og utfordringer i tidlig fase. SNF-rapport nr 06/07. SNF, Bergen. Sidene 21-30, 32-37, 69-75, 79-82, 86-87, 141-143, 148-167, 171-172. [54 sider]

Lars Inge Terum [red.]. 2008. Profesjonsstudier. Universitetsforlaget, Oslo. Sidene 54-66, 261-265, 270-274, 386-394. [31 sider]

Christian Fr. Wyller. 2009. Boligrett. 5. utgave. Christian Fr. Wyller, Stavanger. Sidene 135-145, 492-501. [21 sider]

Valgfag: Kultur og samarbeid ALKULTSAM

(Culture and cooperation)

5 studiepoeng

Emnet omfatter kulturens rolle i arbeids- og organisasjonsliv, og skal sette studentene bedre i stand til reflektere over flerkulturelle situasjoner og utfordringer.

Lringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

Forstelse for hvordan kulturforskjeller oppstr gjennom sosialisering

Refleksjoner over kulturens rolle i samfunns- og arbeidsliv

Kunnskap om organisasjoner som kulturelle systemer

Kunnskap om gruppeprosesser og samhandling

Ferdigheter

Studenten kan

Reflektere som aktiv samarbeidspartner i en flerkulturell kontekst

Skille mellom kulturelle trekk og personlige egenskaper

Bidra til konflikthndtering i organisasjons- og arbeidsliv

Generell kompetanse

Studenten

Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagomrdet og bidra til utvikling av kommunikasjon og samarbeid


Undervisningen veksler mellom forelesninger og casestudier, gruppearbeid og presentasjoner.

Arbeidskrav

Kurset er prosessbasert. Studentene vil ved oppstart av kurset bli delt inn i grupper. Disse gruppene reflekterer over og bearbeider tema som belyses i forelesningene. Gruppedeltagelse er en forutsetning for kunne g opp til eksamen.

Vurdering

Refleksjonen skjer i form av en skriftlig skoleeksamen uten hjelpemidler p 3 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for besttt og F for ikke besttt.

Intern sensor vurderer alle besvarelser. Intern sensor vurderer alle besvarelsene. Et uttrekk p ca 25% av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene p besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for fastsette niv p besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensbesvarelsene. Ekstern sensor benyttes ogs ved tvil om hvorvidt besvarelser er besttt.

Pensum

Al-Araki, Magid. Kulturanalyse: et verkty for god kommunikasjon mellom mennesker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2009. (162s.)

Bang, Henning. Organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget, 2011 (226 s.)

Et utvalg av klassiske og moderne artikler fra forfattere som Wilfred Ruprecht Bion, Niklas Luhmann, Habermas, Bourdieu, Geert Hofstede, (ca.

… · web viewsist endret 12.06.2013 . programplan. bachelorstudium i administrasjon og ledelse,...

Documents