01. quiz internasjonal politikk

1. Internasjonal politikk

20 nøkkelbegrep du bør kjenne til

Læremiddel til Kapittel 1 i boken En akkurat passe lang introduksjon til Internasjonale relasjoner,

av Øyvind Kalnes, Ole Gunnar Austvik og Heidrun Sørlie Røhr, utgitt på Cappelen Akademisk 2010

Bokens hjemmeside: http://internasjonalerelasjoner.net

http://internasjonalerelasjoner.net/

Anarki

http://internasjonalerelasjoner.net

Anarki

Det internasjonale systemet betegnes som et anarki på grunn av fraværet av en overordnet myndighet over statene.

Men anarki betegner ikke nødvendigvis en tilstand av krig, konflikt eller kaos.


Defensiv realisme


Defensiv realisme

Defensiv realisme, representert blant annet ved Waltz, innebærer en antakelse om at

stater ønsker først og fremst å redusere sin egen usikkerhet innenfor et anarkisk system.

Makt blir dermed et middel, snarere enn et mål. Både for lite og for mye makt er farlig, det første fordi det kan invitere andre til å utnytte

svakhet, det andre fordi andre stater kan frykte for egen sikkerhet og dermed gå til

mottiltak.http://internasjonalerelasjoner.net

Folkerett


Folkerett

Folkerett er de formaliserte og uformaliserte regler som regulerer

forholdet mellom stater og dermed skaper institusjonalisert orden

Når det refereres til folk, vises det egentlig til suverene stater som rettssubjekter. Når det refereres til rett, må en ha in mente at det internasjonale samfunnet mangler en entydig myndighet som er lovgiver, politi

og påtalemyndighet.


Hegemoni


Hegemoni

Hegemoni betegner at det internasjonale systemet er dominert av en supermakt - eller

et sett av stater i en region.

Marxister som Robert Cox betrakter dette som ledd i et utbyttingsforhold til den

dominerendes fordel, mens andre innenfor den liberale tilnærmingen mener et hegemoni

i visse tilfeller kan bidra til en internasjonale orden de fleste tjener på. Forutsetningen er en

tilbakeholden hegemon.


«High politics»


«High politics»

High politics" brukes til å referere til staters vitale interesser, i ytterste instans hva som berører deres overlevelse eller territorielle

integritet.

Sikkerhetspolitikk settes derfor ofte synonymt med dette, men stater kan selvsagt også

vurdere andre områder som "vitale".

Dette står i kontrast til "low politics".


Idealisme


Idealisme

Idealisme betegner troen på at idéer kan og bør spille en rolle i internasjonale relasjoner.

Internasjonale forhold kan endres til det bedre gjennom politisk handling og oppbygging av

gode institusjoner til alles beste.

Realister som Carr betegnet dette som utopisme.


Imperialisme


Imperialisme

Imperialisme viste opprinnelig til staters erobring og utbytting av fremmede

territorier som kolonier.

I følge senere marxistisk inspirert IR-teori består utbyttingsforhold fortsatt etter

koloniene får selvstendighet - og verden deles i sentrums- og periferistater.


Institusjoner


Institusjoner

Institusjoner er normene og forventningene som regulerer atferden i det internasjonale system.

De kan være formelle og nedfelt i høytidelige traktater og formelt undertegnet på vegne av

stater, som da forplikter seg til å følge dem. Andre normer er ikke nødvendigvis skriftlige, men kan

likevel gradvis ha blitt etablert som en stilltiende forståelse av hva som forventes.

Institusjoner modifiserer dermed det anarkiske elementet i den internasjonale orden


Kald krig


Kald krig

Kald krig betegner en permanent krigstilstand, uten manifest voldsbruk

mellom partene. Ofte brukt om perioden 1945-1990.


Kollektiv sikkerhet


Kollektiv sikkerhet

Kollektiv sikkerhet innebærer at flere stater inngår et forpliktende samarbeid for å

forhindre aggresjon og bruk av offensiv militærmakt.

De avstår fra aggresjon seg imellom, og kanskje viktigst forplikter seg til gjensidig bistand dersom en eller flere utsettes for

slikt fra tredjeparter.


Liberal institusjonalisme


Liberal institusjonalisme

Liberal institusjonalisme setter fokus på internasjonale organisasjoner og -regimer

som modifiserer det internasjonale systemets anarkiske struktur.

Samhandling mellom stater kan omsettes til samarbeid om kollektive goder som fred

og velstand, gitt de rette institusjonelle rammene.


"Low politics"


"Low politics"

"Low politics" er den delen av internasjonal politikk som ikke berører staters vitale interesser, som dens suverenitet eller

overlevelse.

Økonomi, kultur, utdanning, transport og kommunikasjon brukes gjerne som

eksempel.


Maktbalanse


Maktbalanse

Maktbalanse viser til en likevektsfordeling av makten mellom stater som gjør at ingen enkeltstat kan dominere det internasjonale

systemet alene.


Multilateralisme


Multilateralisme

Multilateralisme viser til at stater tar gjensidig hensyn til hverandres interesser i

sin atferd, heller enn ensidig å forfølge sine egne interesser.


Overnasjonalitet


Overnasjonalitet

Overnasjonalitet refererer til at internasjonale samarbeidsorganer får

selvstendig myndighet overfor medlemsstatene og vedtakene står over

nasjonale lover.


Realisme


Realisme

Realisme innenfor IR er et perspektiv og ikke nødvendigvis mer "virkelighetsnær" enn andre

perspektiv.

Det antas at det internasjonale systemet alltid vil være et anarki dominert av statlige aktører

drevet av jakten på å øke egen makt og velstand, på bekostning av hverandre.

Ut fra dette skal man tilpasse statens politikk og ikke gå inn på utopiske prosjekt for å

forbedre verden.


Regime


Regime

Regimer er de spilleregler og normer som regulerer statenes atferd innenfor avgrensede saksfelt, som for eksempel klima eller fiskeri.

Slik sett regulerer de også atferden til de ikke-statlige aktørene på feltet.

Et regime kan også være avgrenset av hvor mange og hvilke stater de omfatter, slik at de

varierer fra verdensomspennende, via regionale til de rent bilaterale.


Regional integrasjon


Regional integrasjon

Regional integrasjon er prosesser hvor statene i et geografisk avgrenset område

går ut over bare å samarbeide på folkerettslig grunnlag ved at de overfører

noe av sin suverenitet til ulike samarbeidsorganer.

Det har en dybdedimensjon knyttet til hvor mye suverenitet som avgis og en

breddedimensjon knyttet til hvor mange stater og politikkområder som er involvert.


Sikkerhetsdilemmaet


Sikkerhetsdilemmaet

Sikkerhetsdilemmaet går ut på at når stater vil redusere sin egen usikkerhet, vil de

ruste opp for å avskrekke andre stater fra å angripe.

Hos andre stater vil opprustning imidlertid skape frykt for offensive hensikter og lede

over i en opprustningsspiral som ikke gir noen av statene økt sikkerhet, kun økte

kostnader.


Westfalske orden, Den


Westfalske orden, Den

Den westfalske orden er den internasjonale orden som ble symbolsk innledet med

fredsslutningen i Westfalen i 1648.

Den betegner en internasjonal orden bestående av suverene stater.


01. quiz internasjonal politikk

News & Politics