1 2013 bedriftsblad for trØnderenergi...arvid knutsen, helge sundberg, ove danielsen, kjell...
TRANSCRIPT
eid av trøndere
Kunst er energiside 20
Åpningen av Energibyggetside 19
Fiskeundersøkelser i Orklaside 16
Arven fra gamle dagerside 4
lyspunktet1 _ 2 0 1 3 B E D R I F T S B L A D F O R T R Ø N D E R E N E R G I
Mars 2013/26. årgang
Organ for TrønderEnergi
Postadresse
Postboks 9480 Sluppen,
7496 Trondheim
Tlf. 07273
Nett: 07250
Loqal: 07246
Redaksjonsmedlemmer
Tore Wuttudal (redaktør)
Cathrine Berger Steen
Steve Halsetrønning
Charlotte Wulff
Hanne Afseth
Heidi Torp
Kjell Dahle
Eli Flakne
Bladet sendes til
ansatte, eiere, pensjonister,
styremedlemmer, media,
sørtrønderske stortings-
representanter,
selskapets forbindelser
samt øvrige interesserte.
Grafisk formgiving
HK Reklamebyrå
Trykk
TrykkPartner Grytting
Artikler signert av
andre enn redaksjonens
medlemmer står for
artikkelforfatterens
regning, og samsvarer
ikke nødvendigvis med
redaksjonens eller
utgiverens syn.
Forsiden:På bakken klargjør Knut Håvard Åsmul,
Kai Otto Nilsen og John Bjørnaas isolatorene for ny 145-kV høyspentlinje. Ombygging
av linja skyldes veibygging. Her vil ny E39 kobles på Fv. 714 i et nytt veikryss
ved Stokkhaugen langs Gangåsvatnet. Foto: Sondre Kristiansen.
1/2013
I N N H O L D2
s. 3 Konsernsjefens spalte
s. 4 Arven fra gamle dager
s. 6 Svorkmo kraftverk
s. 8 Idélæren hos TrønderEnergi
s. 10 Snart doktor Olsen
s. 11 Ny informasjonstavle for Håen og Samsjøen
s. 12 Barn og ungdom viktigst
s. 14 Bredbånd fra Loqal i Orkdal
s. 14 TrønderEnergiprisen
s. 15 Pensjonister i siget
s. 16 Fiskeundersøkelser i Orkla
s. 18 Ny bedriftshelsetjenesteavtale
s. 18 Trafobytte
s. 19 Åpningen av Energibygget
s. 20 Kunst er energi
s. 23 Hverdagshelter
s. 24 Årsfest 2013
s. 26 Glimt fra ...
Organisasjonen har nå kommet godt i gang med omstillingsprosessen LØFTE. Mål-settingen er å effektivisere 100 millioner kroner årlig med full virkning fra 2016. Det er en ambisiøs, men realistisk målsetting. Hele energisektoren er inne i en periode med omstilling, og fremtidsbildet er mer usikkert enn det har vært på mange år. Kraftprisen både på kort og lang sikt har blitt kraftig redusert, og rammebetingelsene blir mer influert av endringer i internasjonale forhold. De radikale endringene i det europeiske energimarkedet gjør at vi i fremtiden må regne med større svingninger i våre resultater. De selskapene som klarer å tilpasse seg en mer omskiftelig om-verden vil være morgendagens vinnere.
LØFTE handler derfor ikke først og fremst om å kutte kostnader. Det handler om å etablere en kultur som klarer å tilpasse seg en raskere endringstakt i våre omgivelser. Der vi tidligere med stor presisjon kunne estimere den langsiktige utviklingen, prater nå de toneangivende aktørene om en teknologisk og markeds-messig dynamikk som er mye mer krevende å forutsi.
TrønderEnergi har en tydelig strategi som setter retningen for selskapet. Målbilde 2020 ble etablert for tre år siden, og gjennom LØFTE ønsker selskapet å ta den organisatoriske konsekvensen av hva det betyr å gjennomføre strategien. Vi tror fornybarhetsdirektivet vil gi muligheter for lønnsomme investeringer i vind-kraft, og myndighetene har signalisert at de vil stimulere næringen til å etablere større nettstrukturer. I tillegg er det stor sannsynlighet for at det nordiske slutt-brukermarkedet vil bidra til konsolidering av markedsselskapene. Den nye sel-skapsstrukturen og organiseringen av selskapet vil bli etablert for å underbygge målbilde 2020, og de endringene vi ser i bransjen.
Den nye organisasjonsstrukturen vil gi datterselskapene større autonomi, eller selvstendighet i styringen av egen virksomhet. Dette fordi utviklingen går raskere, og muligheten til å utnytte synergiene i integrerte selskap blir mindre i det frem-tidsbilde som tegnes. Dette betyr også at kravene som stilles til selskapene blir større. Det vil bli tydeligere resultatkrav, og det vil bli mer tydelig hvilke oppgaver og ansvar den enkelte enhet har.
Endringene i organisasjonsstruktur vil påvirke hele selskapet, og morselskapet vil sannsynligvis oppleve de største endringene: Fra å være premissgiver og utførende vil en større andel av oppgavene utføres i datterselskapene. De opp-gavene datterselskapene ikke har behov for vil vurderes avviklet. Det betyr ikke at oppgavene som avikles ikke har vært viktig i oppbyggingen av TrønderEnergi, men at behovene i organisasjonen endret seg.
Den endringen selskapet nå skal gjennomføre krever omstillingsevne hos hver enkelt av oss. Deler av organisasjonen har vært gjennom store endringer tidligere, men kanskje ikke så omfattende som nå. I kulturLØFTE har tilbakemeldingen vært at vi har hatt for svak gjennomføringsevne. Vi har alle sammen et ansvar for at vi lykkes med LØFTE. Først og fremst så er min forventning at lederne går foran – og at alle trekker i samme retning. Målet er klart – og med en aktiv medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte til å finne de gode løsningene er jeg overbevist om at vi vil være godt rustet til å møte den nye fremtiden.
Kjære kolleger
K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E 3
A R V E N F R A G A M L E D A G E R
TEKST: PER HELMERSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL / MIKAL SVEEN
Arven fra gamle dager
4
Trondheim Energiverk (TEV) hadde som noen vet et lite museum på Nidarvoll (Sluppen). Det er nå historie. Vi fra gamle TEV lurte lenge på hvordan det skulle gå med museet og det historiske materialet når selskapet ble nedlagt og solgt. Ingen ansvarlige så ut til å bry seg.
Land Rover jeep med bekkoker-henger. Bilen er fra 1973, og ble brukt som montørbil for linjelag. Den ble brukt der det var vanskelig framkommelighet med vanlig bil.
5
Men så: En befaring med lederne fra TrønderEnergi som ville se gamle TEVs trafostasjoner i Trondheim, endret saken. Vi var innom flere av de store trafostasjonene, og endte opp på museet på Nidarvoll. Det må ha gitt inspirasjon til ledelsen, og det endte med at TrønderEnergi tok ansvar for museet og det historiske materialet. Dette er utstyr samlet gjennom mange tiår. Noe er også Trondheim bys historie, fra den gangen trikken var en del av elverket, for 100 år siden.
Informasjonsrådgiver Tore Wuttudal, fikk oppdraget med å ta vare på his-torien. Etter en brevveksling mellom Statkraft og TrønderEnergi, ble en avtale om museumsovertagelse gjort. Bygget som huset museet skulle selges og være tømt før 1. januar 2013.
Jeg fikk klarsignal fra Wuttudal om å hyre inn pensjonister for oppdraget. Åtte mann kunne stille opp på flekken, men først skulle alt registreres. Planen var så å finne et egnet lagersted, og Munkvoll trafostasjon på Byåsen ble valgt. Utstyret som befant seg i Nardo trafostasjon ble ikke flyttet, men skulle bli værende her. Det ble imidler-tid foretatt en opprydding, og resten av materialet ble også her registrert.
Først ble alt kartlagt og registrert, slik at det meste nå er dokumentert. Så startet arbeidet med å demontere og legge utstyret i kasser på paller. Da
gikk det opp for meg hvor stort arbeid de som satte opp museet i sin tid hadde utført. Massevis av veggplater og veggtepper måtte ned og ut. Fire mann med bormaskiner måtte til for å skru ut utallige skruer i flere dager. Og det er ikke bare å låne verktøy i verktøyburet lenger nå. Men dagens kabelmestre, Knut Erik Larsen og Rolf Bakken, skaffet det meste på byen.
Jeg vil gjerne nevne de som bygde museet i sin tid: Først vår innleide hjelper, freelancer på teateret, Gunnar Fretheim. Han lagde modeller av de enkelte stands og bygde landskapene i titteskapene. Videre Rolf Bakkens ressurssenter med Mikael Sveen, Per Olav Melhus, Per Aune, Edgar Størdahl, John Harry Johansen, Reidar Skålvik, Arnfinn Nerdahl, Arvid Knutsen og sikkert noen flere.
Under demonteringen deltok: Arvid Knutsen, Helge Sundberg, Ove Danielsen, Kjell Løvseth, Tore UIstad, Bjørn Lysholm, Karl E. Jonassen, Tore Næss, Espen Brevik (truck) og Magnar Olsøybakk med lastebil. Svære lass med plater, europaller med utstyr og ikke minst Land Roveren med bek-koker hengeren skulle ned fra andre etasje. Alt ble tatt ned med truck gjennom lokalene til firma LINDAB, som stilte velvilligst opp når varene skulle ned og ut. Bjørn Lysholm hadde ansvaret for flyttingen av instrumen-tene til Nardo, og resten til Munkvoll.
Land Roveren ble i første omgang flyttet til Eggkleiva i Skaun, men skal nå til sommeren også lagres på Munkvoll. Videre skjebne til dette utstyret er ikke lett å spå, men nå er det i alle fall tatt vare på inntil videre.
A R V E N F R A G A M L E D A G E R
Bildet øverst viser forskjellige ”tjuvkoblinger” som tilsynet har kommet over, og tatt vare på gjennom årenes løp. Nederst et utvalg av gamle skilt og plakater. Til høyre på bildet en nett-montør i ”telefonstolpe”.
Det er en sannhet med relativt få modifikasjoner at vannkraftverk er trolig det nærmeste man kommer evighetsmaskiner – perpetum mobile – i vår teknologiske verden. Likevel må også de inn til service og vedlikehold, men med betydelig lengre intervall enn det du gjør med bilen din.
De fem kraftverkene i Orkla er det største
investeringsløftet som TrønderEnergi
og forgjengeren Sør-Trøndelag Kraftsel-
skap noen gang har gjort. Ved inngangen
til 1980-årene kunne det ene etter det
andre kraftverket tas i bruk etter mange
års anleggsvirksomhet. Nå har de gått
uavbrutt og levert elektrisk strøm til
tusener av husstander i Sør-Trøndelag
i 30 år og vel så det. Tiden er inne for
en totalrenovering.
Først ute er Svorkmo kraftverk som
ligger langt inne i fjellet helt sør i Orkdal
kommune, og er det siste kraftverket
som utnytter vannet fra Orkla, Grana og
tilstøtende elver og vassdrag. En 15 km
lang tunnel fra vanninntaket ved Bjørset
i Meldal bringer vannet fra Orkla inn på
de to turbinene. Svorkmo er et rent elve-
kraftverk uten reguleringsmuligheter,
og er derfor avhengig av vannføringen
i den kjente lakseelva.
Arbeidet i gang
Da «Lyspunktet» besøkte kraftverket,
var arbeidet i full gang. Det minste
aggregatet med en effekt på 20
megawatt, ble demontert like etter jul.
Turbinen ble demontert og sendt til
Eit kraftverk varer ikkje evig, veit du!
S V O R K M O K R A F T V E R K6
TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: TORE WUTTUDAL
Fakta:Eier: Kraftverkene i OrklaHovedvassdrag: Orklavassdraget som omfatter vassdrag i Hedmark og Sør-TrøndelagSatt i drift: 1983Brutto fallhøyde: 99 meterTilløpstunnelen er: 15,5 kmNedbørsfelt: 2 642 km2
Installasjon: 34 MW/20,5 MWTurbintype: FrancisturbinÅrsproduksjon: 270 millioner kilowattimer (GWh)
bedriften Rainpower i Sørumsand, en
bedrift som tidligere var eid av Kværner.
Der blir hele turbinen vasket, pusset
opp og stelt med, før den sendes til-
bake til Svorkmo.
– Turbinskovlene er naturlig nok den
delen av et vannkraftverk som utsettes
for størst slitasje. Ikke minst er det
tilfelle i et elvekraftverk. Sand og grus
følger med elvevannet, og gjennom år
sliter det på turbinen, forteller prosjekt-
ingeniør Nils Magne Bye i TrønderEnergi
som har det stedlige ansvaret for
moderniseringsarbeidet. Det er da
også funnet enkelte skader på noen
turbinskovler som man ikke var klar
over på forhånd slik at en overhaling
av turbinen slett ikke var for tidlig.
I den store hallen er rotoren fra genera-
toren heist opp og plassert på gulvet,
mens den andre delen av generatoren,
den som kalles statoren, står igjen
på sin faste plass. Begge disse vitale
delene skal imidlertid saumfares nøye,
pusses og klargjøres i minste detalj før
alt settes på plass igjen. Dette arbeidet
er det franskeide selskapet Alstom
som står for. I sin tid var det den store
kraftverksprodusenten ABB som leverte
generatoren, men ABB er for lengst
overtatt av Alstom.
Nytt kontrollpanel
Et par trapper opp fra kraftverkshallen
er tre karer i sving midt i et sant virvar
av kabler. Det er folk fra det tyske firmaet
Voith Hydro og underleverandør, det
finske Yte som er i gang med å montere
et helt nytt kontrollpanel. Kontrakten
har Voith, et tidligere Siemensselskap,
mens de har engasjert Yte til å gjen-
nomføre jobben. Gamle kabler skal
skiftes ut, og nye, blant annet en god
del fiberkabler, kommer inn i stedet.
Nytt datautstyr for overvåkning av hele
kraftverket, og nye kontrollskap skal
installeres.
– Dette er vi rett og slett nødt til å gjøre
fordi det ikke lenger er mulig å oppdrive
reservedeler til vårt gamle kontroll-
panel, forklarer Nils Magne Bye.
For Per Kristian Eklid i Voith, og Even
Rune Johansen og Ragnar Mathisen i
Yte er dette rene drømmejobben. Alle
bor i Orkdal, og er vant til å dra land
og strand rundt på anlegg. Nå kan de
jobbe i månedsvis bare noen få kilo-
meter fra hjemplassen.
– Supert, kommenterer Mathisen, men
han savner radioforbindelsen. Den er
det dårlig med langt inne i fjellet.
Arbeidet med Svorkmo kraftverk skal
være ferdig til jul. Det første, og minste
aggregatet, som har betegnelsen
aggregat II, er ferdig installert i løpet
av april. Deretter tas det en pause til
høsten. Da er det aggregat I som skal
til pers. Det aggregatet er på 34 mega-
watt.
Det eneste det ikke skal gjøres noe med
ved Svorkmo kraftverk, er tunnelen
og vanntilførselen. Det er et langt mer
omfattende arbeid hvis tunnelene skal
renoveres. Derfor skjer det sjelden.
Gir mer lønnsom drift
Nils Magne Bye har vært med på reno-
vering av mange kraftanlegg tidligere.
Han forteller at selv små forbedringer
i utstyret kan gi betydelig økonomisk
gevinst når man tar i betraktning den
lange driftstiden på utstyret. Selve
arbeidet ved Svorkmo er kostnads-
beregnet til 55 millioner kroner. Grovt
regnet koster det 20-30 millioner kroner
å overhale hvert aggregat. I Orkla er
det bare Svorkmo og Brattset kraft-
verk i Rennebu kommune som har to
aggregater. Ulset, Litjfossen og Grana
kraftverker har ett aggregat hver.
Når arbeidet med Svorkmo er unna-
gjort, står Brattset kraftverk for tur.
Senioringeniør Gorm Aukrust i Trønder-
Energi regner med at det arbeidet kan
starte høsten 2014.
– Planen er å modernisere alle de fem
kraftverkene, men om det vil skje sam-
menhengende, og i hvilken rekkefølge
det vil skje for de tre siste anleggene,
har vi ikke tatt stilling til. Det avhenger
av hvordan tilstanden er i de gjen-
værende kraftverkene, men det fore-
løpige målet er å være ferdig med alle
kraftverkene innen 2020, forteller
Aukrust.
Da regner han med at det kan ha
gått med om lag 200 millioner kroner i
moderniserte og oppgraderte kraftverk.
Dermed er TrønderEnergi ferdig med
sitt moderniseringsprogram for denne
gangen, men det tar ikke mange år før
man må på han igjen. De eldste kraft-
verkene til TrønderEnergi er vel 60 år,
og trenger snart en ny omgang 30-
årsservice. Service må til, enten man
eier bil eller vannkraftverk.
S V O R K M O K R A F T V E R K 7
Deler av det elektriske anlegget og kobber-føringene blir også skiftet ut. Fra v. lærling Eirik Smeplass og energimontør Erik Olav Skamfer.
I løpet av kvelden skulle sju grupper
komme opp med idéer, utvikle tre av
dem, og presentere den beste foran
forsamlingen, og en vinner skulle kåres.
Idélæren er et nytt konsept som arran-
geres av fagforeningen TEKNA Student
og Start NTNU. Dette er organisasjoner
som blant annet jobber for større
entreprenørskap blant studentene.
Tema var velferdsteknologi og oppgaven
var «Hvordan kan du enklere holde
kontakten med dine besteforeldre?»
– Med Idélæren håper vi å trekke med
oss noen nye studenter som ikke
allerede er koblet opp mot entrepre-
nørskap, sier Espen Phillip Haugen,
nestleder i Start NTNU. Her trenger
man ikke å ha en idé på forhånd. Det
som er viktig er at man er interessert
og kanskje er motivert til å starte noe
selv en gang.
– Gjennom Idélæren vil de få med seg
en «verktøykasse» som de kan bruke
når de selv skal utvikle idéer senere,
sier Aslak Eriksen, leder av TEKNA
studentene i Trondheim.
Og med dagens tema, velferdstekno-
logi, stiller alle med samme utgangs-
punkt og kunnskapsnivå. I tillegg har
alle et forhold til temaet gjennom å ha
besteforeldre.
Mulige kolleger
Før studentene gjøv løs på oppgaven
presenterte energidirektør Tormod
Eggan, selskapet og mulighetene for
studentgruppa.
– For TrønderEnergi er dette en fin måte
å komme i kontakt med studenter på,
og få presentert oss som en mulig
fremtidig arbeidsplass, sier Martin Oust
som er kontakt mot studentene. Vi er
også samarbeidspartner, og sponsor
til Start NTNU. Det var derfor naturlig
å invitere hit da nybygget sto ferdig.
TrønderEnergi satser på innovasjon og
trenger flere dyktige hoder i årene som
kommer.
Før studentene fikk starte på første
oppgave, holdt Ida Eriksdatter Brobakke
fra selskapet Nice en innledning. Dette
selskapet jobber med brukervennlighet
på teknologi, og har lang erfaring med å
sette seg inn i brukerens problemer.
Idélæren hos TrønderEnergi
I D É L Æ R E N8
TEKST OG FOTO: ANNE-LISE AAKERVIK
Nærmere 30 idérike NTNU studenter var samlet til «verden første» Idélæren hos TrønderEnergi en onsdagskveld i februar. På programmet sto idéutvikling.
Fornøyde samarbeidspartnere: fra venstre Espen P Haugen, leder av Start NTNU, Martin Oust fra TrønderEnergi og Aslak Agersborg Eriksen, leder for TEKNA studentene.
Så spredte gruppene seg rundt på
huset og startet idéutviklingen på gule
lapper.
Løse idéer
I mingleområdet sitter Janniche, Chanour,
Malin og Shun. De har meldt seg på Idé-
læren fordi de syntes det hørtes veldig
interessant ut, og fordi de ønsket å lære
noe nytt. – I tillegg blir man kjent med
nye folk, sier Janniche.
På et grupperom er Tobias, Katrine og
Hanna i full gang med å kaste ut idéer.
Enklere brukergrensesnitt for facebook,
get together quiz, oppskriftdeler som
app, turforening for eldre og yngre er
bare noen av idéene som ligger på
bordet. Nå skal de prioritere! – Vi er her
fordi vi ønsker å lære hvordan vi starter
bedrift, sier de. I tillegg blir vi jo veldig
inspirerte, sier Hanna og ler.
Timer senere summer det godt i kantina
hos TrønderEnergi. Studentene får en
velfortjent matbit og de beste idéene
skal kåres etter en pitchekonkurranse
(presentasjon).
Og vinnerne av beste idé ble:
Jørgen Erdal, Hans Olav Hilsen, Harald
Manheim, Sondre Hafnor og Rasmus
Fannemel.
Mens Hjalmar Moberg, Rasmus
Engebretsen, Marius Svenungsen,
Øystein Tandberg, Brian Murray, stakk
av med prisen for beste presentasjon.
Idélæren hos TrønderEnergi
I D É L Æ R E N 9
Ikke alle kjenner hverandre fra før, men de vil gjerne starte noe. Fra venstre: Janniche Aucabo Aarøen, Chanour Nasseri, Malin Hope, Shun Gong og Dag Jomar Mersland.
Vinnerne av beste idé (fra venstre til høyre): Jørgen Erdal, Hans Olav Hilsen, Harald Manheim, Sondre Hafnor og Rasmus Fannemel. De gratuleres av Martin Oust. Foto: Endre Elvestad.
1 0 S N A R T D O K T O R O L S E N
Snart doktor Olsen
TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: MARTA MORAIS-STORTZ
Trond Rikard Olsen, tidligere avdelingssjef for nettstyring i Trønder-Energi, er nå i gang med sitt doktorgradsarbeid ved NTNU.
Oppgaven:
Energibransjen står overfor mange nye
teknologier og muligheter det neste ti-
året, der Smart Grid og AMS er blant de
mest profilerte. Måten dette blir håndtert
og tatt i bruk på, vil være med å avgjøre
hvilke selskap som kommer best ut
av det med tanke på arbeidsmetoder
og økonomisk utbytte. I Trond Rikards
oppgave, som støttes av Norges Forsk-
ningsråd, skal han se på hvordan organi-
sasjonen møter disse nye teknologiske
mulighetene med et spesielt fokus på
innovasjon og teamarbeid. Arbeidet skal
gå over fire år og er en del av Master of
Technology Management (MTM) pro-
grammet, som er et samarbeid mellom
NTNU og Handelshøyskolen i Bergen.
Trond Rikard forteller at han ble tatt opp
på forskerskolen NORSI (Norwegian
Research School in Innovation) som en
del av programmet for “Innovasjons-
ledelse og innovasjonsstrategi».
Programmet er bygd rundt et miljø av
doktorgradsstudenter med forskjellig
bakgrunn og nasjonalitet. Hovedfokuset
er på innovasjonsprosesser i og mellom
eksisterende organisasjoner, og trekker
inn dyktige forelesere fra mange land
innen organisasjon, ledelse og innova-
sjon. Trond Rikard planlegger å være
ferdig med sin doktorgrad høsten 2016.
I mellomtiden vil han beholde kontakten
med TrønderEnergi, og spørreunder-
søkelser vil være en del av oppgaven.
Han håper vi svarer villig vekk når disse
undersøkelsene etter hvert kommer.
TrønderEnergi ønsker Trond Rikard lykke
til med oppgaven, og veien mot doktor-
graden.
Rolf Michelsen, som har ansvar for å
følge opp TrønderEnergis prosjekter hos
NTNU og SINTEF, sier at Trond Rikard er
den første som tar doktorgraden på
denne måten, og at det kan være aktuelt
med flere Nærings-ph.d-er blant ansatte
i TrønderEnergi. Eventuelle spørsmål
vedrørende en slik utdanning kan rettes
til [email protected].
Se også Forskningsrådets hjemmeside,
www.forskningsradet.no.
Dette er en del av Trønder-Energis uttalte satsning på innovasjon og utvikling, samt behovet for å utvikle analytisk kompetanse internt. Utgangs-punktet er myndighetenes ønske om å stimulere bedriftene til å satse på kompetanse-heving gjennom å tilby doktor-gradsmuligheter.
TrønderEnergi har sammen med NTNU, opprettet en Nærings-ph.d stilling. Det er en utdannelse der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Målgruppen her er arbeids-takere som har noen «år på baken» ute i arbeidslivet og vil knytte TrønderEnergi tettere mot undervisning og forskning på NTNU.
Ny detaljert infotavle for Lundesoknavassdraget er satt opp ved Lundamo, rett etter avkjøringen til Lundadalen. Ordførerne Erling Lenvik og Jorid Jaktøien, fra henholdsvis Melhus og Midtre Gauldal sto for den offisielle avdukingen.
Tavla gir informasjon om et stort ut-
fartsområde på grensa mellom Melhus
og Midtre Gauldal i områdene rundt
Samsjøen. Dette er et samarbeid
mellom en rekke aktører, som de
nevnte kommuner, Lundamo Bruk,
Statskog, Settefiskanlegget Lundamo,
utmarkslag og TrønderEnergi med flere.
TrønderEnergi har en omfattende
virksomhet i området med tre av våre
kraftverk i dalen. Her ligger kraftver-
kene Sokna-, Håen- og Sama. Lenger
innpå fjellet ligger de store magasinene
Samsjøen og Håen. Anleggsarbeidet
med Sokna startet for nøyaktig femti
år siden. Vi er også deleier i Settefisk-
anlegget Lundamo siden tidlig på
sekstitallet. I tillegg er vi en del av vei-
laget gjennom Skogsbilveien Samdal/
Odal og har hatt administrasjonen av
Lundamo Bruk i perioden fra 1950 til
2000. Lundamo Bruk forvalter de
enorme skog- og fjellområdene øst for
Gauldalen her. For de av dere i Trønder-
Energi som ikke har besøkt dette flotte
området, vil jeg anbefale en tur innover
dalføret en sommerdag.
Fra TrønderEnergi deltok disse fire
under den offisielle åpningen av infor-
masjonsskiltet for Håen/Samsjøen.
F.v. Faglig rådgiver Ole Kristian Grøtnes
– som også sitter i veistyret, prosjekt-
ingeniør Nils Magne By, seniorrådgiver
Viggo Finset som har ansvar for eien-
dommene i området og informasjons-
rådgiver Tore Wuttudal som har vært
TEs ansvarlige vedrørende skiltet.
Ny informasjonstavle for Håen og Samsjøen
TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL
1 1N Y I N F O T A V L E
Den tid er for lengst forbi at sponsing er
en form for milde gaver. Alle større be-
drifter som bruker penger på å profilere
seg selv utad, vil ha noe igjen for de
pengene de bruker. TrønderEnergi (TE)
er ikke noe unntak i så måte.
– For tre år siden bestemte selskapet
seg for å bli mer synlig i markedet.
En offensiv sponsorstrategi var et av
tiltakene til dette. Vi satte klare krav til
hvordan vi skulle arbeide og hva vi ville
ha tilbake: Et styrket omdømme og for-
ståelse for hva vi holder på med blant
folk i Sør-Trøndelag, samt å etablere
TrønderEnergi som en tydelig og sterk
merkevare.
TrønderEnergi er eid av 24 kommuner
i Sør-Trøndelag og det er viktig for TE
å kunne bidra med sponsorstøtte i
alle eierkommunene. Vi skal bevilge
sponsorkroner til alle eierkommuner,
men bidraget vil variere både i omfang
og størrelse.
Idrett er den største sponsorarenaen
i Norge. TrønderEnergi er så heldige at
vi blant annet har hele landets skidronning,
Marit Bjørgen som en lysende forgrunns-
figur. Kultur, miljø og nyskapingstiltak
er i tillegg meget viktige områder for oss,
og som vi ønsker å jobbe enda mer med
i tiden som kommer. Sponsoransvarlig
Flakne peker på disse sentrale sponsor-
prosjektene på kultursektoren for 2013:
• Kultursenteret Isak i Trondheim som
er et senter for unge og talentfulle
utøvere, hovedsakelig innen musikk,
dans, film og teater. Sammen med Isak
har TE etablert TrønderEnergi-fondet
der unge talenter under 18 år, og i ulike
kulturgenre kan søke om midler. Både
enkeltpersoner og grupper kan få
midler fra fondet.
• Festivalsommer er et annet, stort
kulturløft. Sør-Trøndelag er full av ulike
festivaler, spesielt sommers tid, og ikke
bare musikkfestivaler. Her er målet at
alle eierkommuner skal tilgodesees, og
det er opp til kommunene selv å plukke
ut prosjekter det kan søkes om støtte
til.
• Olavsfestdagene er et av de største
kulturarrangementer i Midt-Norge. TE er
i år for tredje året på rad hovedsponsor,
gjennom en avtale med varighet på
1 2 B A R N O G U N G D O M V I K T I G S T
TEKST: ARNE SELLÆG
Å gi barn og unge i våre eierkommuner mulighet til å holde på med det de helst vil innen idrett – kultur og samfunn er blant de viktigste oppgavene i sponsorstrategien for TrønderEnergi. Det opplyser markedssjef og sponsoransvarlig Eli Flakne.
Barn og ungdom viktigstIntervju med merkesjef og sponsoransvarlig Eli Flakne:
BARN
AS EN
ERGIANDEL
H*K
Rek
lam
ebyr
å F
oto:
Gei
r M
ogen
TrønderEnergi bidrar hvert år til at tusenvis av barn kan
holde på med det de helst vil. Vi støtter idrett, kultur og
samfunnsengasjement på grasrotnivå. Og vi løfter fram
våre lokale helter, med håp om at det kan motivere de unge
til å følge sine drømmer. Nå er vi på jakt etter nye helter.
Søk om støtte fra Barnas Energiandel på tronderenergi.no.
Søknadsfrist 1. mars.
Søk om Støtte fra Barnas Energiandel
totalt 5 år. TrønderEnergi bruker Olavs-
festdagene til aktiv kundepleie, til tilbud
for ansatte, eiere, og andre som er
viktig for selskapet.
• Det samme gjelder musikkfestivalen,
Psterofestivalen i Trondheim. Flakne
opplyser en av grunnene til at denne
festivalen ofres spesiell oppmerksom-
het, er den gjennomførte miljøprofilen
den har, og som er i samsvar med
vår egen profil. Psterofestivalen brukes
aktivt for å knytte og styrke relasjoner
til egne ansatte, eiere, kunder og andre
viktige grupperinger.
• Barnas energiandel er det fjerde
prosjektet som trekkes fram. Her kan
både enkeltpersoner, klubber og grupper
innenfor både kultur, sport og miljø søke
om penger. Her er det en egen jury som
bestemmer hvem skal støttes.
– Det diskuteres fra tid til annen
om sponsing har den nødvendige
effekt som mange vil ha det til.
Hvilke erfaringer har TrønderEnergi?
– Vårt inntrykk er at de vi spør gjennom
markedsundersøkelser er fornøyd med
det vi gjør, og at sponsingen bidrar til
at trønderne har et positivt inntrykk av
selskapet. Målet er som sagt styrket
omdømme, bedre kundekontakt og for-
nøyde eiere og kunder. Undersøkelser
viser at vi ligger godt an når det gjelder
omdømme sammenlignet med andre
selskaper i kraftbransjen.
– Kraftbransjen er blant de bransjer som
synes å bruke mest penger på sponsing
av ulike slag. Nå er det av ulike grunner
ikke like fett i denne bransjen som før.
Hva vil det få å si for den fremtidige
sponsoraktiviteten i TrønderEnergi?
– Ut fra den økonomiske situasjonen
i bransjen, vil også vi vurdere bruken av
våre midler i forhold til dette.
Eli Flakne opplyser at aktiviteter knyttet
til barn og unge fortsatt vil være et
hovedsatsingsområde, men at spissing
gjennom kjente og markante aktører
er viktig som motivasjonsfaktor for de
unge. Dette gjelder for alle tre stolper
i vårt sponsorprogram som er idrett,
kultur, samfunn og miljø.
1 3B A R N O G U N G D O M V I K T I G S T
Det skal vises at vi bidrar i Midt-Norge
Hvert år bidrar TrønderEnergi konsernet med sponsormidler i våre eierkommuner slik at tusenvis av barn og unge får holde
på med det de liker best; fotball, håndball, turn, ski, musikk, teater og andre fritidsaktiviteter. Ovenfor ser du noe av det vi har
bidratt med i 2011. Vi bidrar på grasrotnivå og på elitenivå. Vi løfter fram regionens lokale helter i håp om at disse skal motivere
de yngste og vise at det er mulig å nå drømmene sine.
tronderenergi.no
KULTUR SELBU MULTIMEDIAKLUBB KLÆBU SKOLEMUSIKKORPS OSEN-
HÆLJA FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLEMUSIKAL LUNDAMODAGENE
BYÅSEN SKOLEKORPS BREKSTAD KULTURFESTIVAL KARL HÅPET
KYSTKULURDAGENE I LYSØYSUND ÅGE ALEKSANDERSEN SØR-
TRØNDELAG SKILAUG FRØYA FESTIVALEN ÅFJORDS-DAGAN
PSTEREOFESIVALEN KRISTIN PÅ HUSABY OLAVSFESTDAGENE
FRØYAFESTIVALEN HOPSJØDAGENE FISKEFESTIVALEN I BESSAKER IDRETT
MELHUS IL AVD. HANDBALL MELHUS/GIMSE HÅNDBALL GUTTER 2000 BJØRGAN
UNGDOMS OG IDRETTSFORENING SKOGN IL FOTBALL IL LEIK HOCKEY PREBEN OG BRIAN HALSETH
OSEN/STEINSDALEN IL J 16 MALVIK TURN OG RS IL YRJAR FRIIDRETT STRINDHEIM HÅNDBALL HU
JENTER MALVIK IL HÅNDBALL G 99 SÆTERVIK IDRETTS- UNGDOMS- GRENDALAG MELHUS-GIMSE
HÅNDBALL G 12 MELHUS-GIMSE HÅNDBALL JG 12 DRIVA IL STRINDHEIM SKI J 15 MALVIK IL HÅND-
BALL J 2000 MELHUS-GIMSE HÅNDBALL G 94 HAUGEN ISBANE HOVIN IL HÅNDBALL MELHUS-
GIMSE HÅNDBALL J 2000 MELDAL FOTBALLKLUBB LIERNE IL FOTBALL STRINDHEIM FOTBALL J 12
KLÆBU HÅNDBALL J 96 LIERNE FRIIDRETT IL SKAUGA ORKANGER IDRETTSFORENING NIDAROS
NIXIES CHEERLEADER MELHUS- GIMSE HÅNDBALL J 97 MALVIK IL FRIIDRETT STRINDHEIM-ÅSVANG
FOTBALL G 02 STRINDHEIM-ÅSVANG HÅNDBALL G 02 STRINDHEIM-ÅSVANG HÅNDBALL J 03
MARIUS DRØPPING OPHEIM AGDENES PAINTBALL KLUBB FLATÅS IL IDRETTSKOLEN TRONDHEIM
SEILFORENING JOLLEGRUPPA ADRENALIN VUKKU NARDORENNET KROKUS CUP GAULDALSSPRINTEN
ÅFJORD IL TOUR DE FRØYA ROAN GRAND PRIX TVK BARNAS SYKKELDAG FREIDIG FOTBALL SCANDIA
CUP SKAUN BALLKLUBB HITRA GOLFKLUBB STJØRDAL GOLFKLUBB MARIT BJØRGEN TEAM TRØN-
DELAG KRAFTPRØVEN TRONDHEIMS ØRN KATTEM FOTBALL CHARLOTTENLUND HÅNDBALL J 94
VASSFJELLET SKIHEISER ST-OLAVSLOPPET MAUSUND IDRETTSLAG MELDAL IL KLØVSTEINBAKKEN
MELDALSHALLEN ÅLEN IDRETTSLAG NORGES HÅNDBALL FORBUND REGION MIDT TS&LK MELHUS IL
AVD. SKI BYÅSEN HÅNDBALL ELITE JOMAR BLEKKAN TURFOLK.COM SAMFUNN MÅKEN 4H ERVIKA
4H FOSSEKALLEN 4H FAU KVENVÆR OPPVEKSTSENTER BIOGASS MESSA FOSEN 2011 SØVATNET
FISKARLAG SKOLEAVIS ÅFJORD MOT SPINN FOR TV AKSJONEN NTNU MIXER OG KREATOR FRØYA
KULTURHUS – FRØYA IDRETTSHALL STORLIDALEN LØYPELAG LANDSFORENINGEN MOT STOFF-
MISBRUK TRESTYKKER KOM PROSJEKT DALGÅRD SKOLE
Barn og ungdom viktigst
Loqal i Trondheim vil ekspandere vest- og sørover og har kjøpt bredbåndsinfrastrukturen til Orkdal Energi. Kundebasen driftes av Loqal allerede.
Bredbånd fra Loqal i Orkdal
TrønderEnergiprisen
Loqal, som er eid av TrønderEnergi,
startet byggingen av bredbånds-
infrastruktur allerede i 2002, og har
de siste fire-fem årene opplevd meget
god vekst. Selskapet hadde mer enn
26.000 bredbåndskunder ved ut-
gangen av 2012.
Hurtig utvikling
Loqal og Orkdal Energi har samarbeidet
om utbygging i Orkanger regionen helt
siden 2002. Orkdal Energi ser nå at
den teknologiske utviklingen innenfor
bredbånd krever økt fokus og må
videreføres av aktører med bredbånd
som hovedområde.
– Vi vil fortsatt samarbeide tett med
Loqal, men føler nå at jobben er gjort
innenfor bredbåndsområdet for vår
del. Vi vil nå fokusere på nett og fjern-
varme, sier daglig leder i Orkdal Energi
Eirik Jørum.
Største lokale aktør
Loqal er i dag blant de ti største i
bransjen, og er største bredbånds-
selskap med lokalt eierskap i Midt-
Norge.
– Vi har en ambisjon om å bli den
ledende bredbåndleverandøren i Midt-
Norge og er i dag en betydelig aktør
både i privatmarkedet og bedrifts-
markedet i regionen, sier daglig leder
i Loqal AS Alf Egil Husby.
Konsernsjef Ståle Gjersvold omkranset av alle 7. klasse-elevene ved nyskolen i Meldal. Klassen ved Meldal barne- og ungdomsskole ble vinner av TrønderEnergiprisen for 2012. Det er tiende året vi deler ut prisen, som består av en sjekk på 12 000 kroner. Prisen ble opprettet i 2003 for å stimulere barn og unge til engasjement og interesse omkring naturfag og energi.
L O Q A L1 4
Fra venstre: daglig leder Erik Jørum i Orkdal Energi og daglig leder i Loqal Alf Egil Husby under signeringen av avtalen mellom de to selskapene.
TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL
TrønderEnergi har en stor pensjonistforening som møtes første fredag i måneden. Foreningen er åpen for alle som er tilknyttet selskapet.
Bjørn Bergem er leder for foreningen
og klar på at alle som jobber i Trønder-
Energi i dag kan bli medlem når de fyller
62 år. – Det spiller ingen rolle. Vi er åpen
for alle. Foreningen ble etablert i 1998
av Sør-Trøndelag Kraftselskap og
omfattet dengang de som arbeidet ved
hovedkontoret på Tunga og Sokna, Søa
og Svartelva kraftstasjoner. Under års-
møtet i fjor endret vi vedtektene slik
at det nå er en pensjonistforening i
konsernet.
– Målsetningen er å ha et sted hvor
man kan møtes også etter at man har
sluttet i selskapet og er pensjonist, sier
Bergem. Hver første fredag i måneden
er det treff hos TrønderEnergi. Det er
også hyggelig å ha kontakt med tidli-
gere kolleger som fremdeles jobber i
TE. Det oppnår vi ved å legge møtene
hit, sier han.
For pensjonistene i selskapene som nå
er fusjonert inn i TrønderEnergi er det
kanskje ikke så aktuelt å slå seg
sammen med oss, men for de som er
ca 50 år og jobber i TE nå blir det jo
naturlig, tror han.
Utover de månedlige møtene, har
Bergem ambisjoner om å øke aktiviteten
etter hvert. Mange holder seg faglig
oppdaterte selv om de pensjonerer
seg, og synes det er interessant å
følge med i utviklingen.
– Derfor satser vi også på faglig innhold
på møtene. Selv har Bergem jobbet 37
år i bransjen – og vært både e-verks-
sjef i Skaun, og regionssjef i Orkdal.
Da han gikk av med pensjon var han
avdelingsleder for plan og vedlikehold
i nettselskapet.
Pensjonistforeningen i TrønderEnergi er
medlem av Pensjonistforbundet.
– Det er en stor og viktig organisasjon
som driver lobbyvirksomhet og taler
pensjonistenes sak innen helse, velferd
og økonomi blant annet.
Pensjonister i sigetBak fra v. Harry Granmo, Tor Solskinnsbakk, Jarle Ellerås, Knut Aalberg, Olav Mogstad og Bjørn Bergem. Foran fra v. Arne Eiken, Marit Berg, Gerd Torsetnes, Henry Breivik, Rune Malmo og Helge Skaffloth.
Bjørn Bergem.
TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL
1 5
F I S K E U N D E R S Ø K E L S E R I O R K L A1 6
Forsker Nils Arne Hvidsten hos NINA med bilde av el-fiske i Orkla, som en del av fiske-undersøkelsene gjennomført for KVO. Hvidsten blir pensjo-nist 1. april i år. Han har jobbet med fiskeundersøkelsene i Orkla helt siden oppstarten for 30 år siden. Hvidsten fikk bildet i gave fra KVO som takk for et langt og utmerket samarbeid.
F I S K E U N D E R S Ø K E L S E R I O R K L A
Små endringer i laksebestandenDet går fram av en femårig under-
søkelse av forholdene for smolt og
lakseyngel som Norsk institutt for
naturforskning (NINA) har gjennomført
etter pålegg fra Miljøverndepartementet.
Undersøkelsene er også et ledd i de
konsesjonskrav som Kraftverkene i
Orkla ble pålagt da konsesjonen ble
gitt i sin tid.
Undersøkelsene har strukket seg fra
2007 og fram til 2011, og gjelder elve-
strekningen fra Brattset kraftverk ved
Berkåk til Stoin som ligger noen kilo-
meter sør for Berkåk. De konkluderer
med at det er gode oppvekstvilkår for
de større lakse- og ørretungene. Det
påpekes imidlertid at det er noen
strekninger i den øverste delen av
dette området der fisken har mindre
muligheter for å finne skjul. Det blir
også antydet at gytemulighetene kan
ha blitt noe begrenset straks overfor
Brattset kraftverk.
I de årene undersøkelsene har pågått,
tyder mye på at det har vært gyting
av både laks og ørret i hele den
undersøkte strekningen, med unntak
av den aller nederste delen av den
elvestrekningen som er undersøkt.
Derfor forslår NINA-forskerne at det
bør vurderes å legge et forsøksfelt
med såkalt gytegrus i den aller
nederste strekningen ned mot
Brattset kraftverk.
De undersøkelser av laksebestanden
som er gjennomført siden starten av
kraftverkene i Orkla, viser at siden 1993
har produksjonen av smolt, vært stabil
år for år.
Et problem er at smolt – eller lakse-
yngel om man vil – forsvinner inn i
Svorkmo kraftverk. Undersøkelsene
viser at hver fjerde smolt – forsvinner
inn i kraftverket. Desto mer vann som
går gjennom kraftverket desto mer
smolt følger med. Konkrete tiltak for
å rette på dette blir imidlertid ikke
foreslått i sluttrapporten.
Undersøkelsene som NINA har gjort,
viser også at det årlig i perioden 2007
til 2011 vandret i gjennomsnitt 5300
laks og ørret opp Orkla forbi de elve-
strekningene som har vært undersøkt.
Det er også kartlagt at om lag hver
fjerde fisk blir beskattet, dvs oppfisket.
Fiskeundersøkelsene i Orkla startet
med kraftutbyggingen i 1979, og har
siden blitt fulgt opp jevnlig. De siste
undersøkelsene har vært ledet av fiske-
forsker Nils Arne Hvidsten ved NINA
som har drevet med fiskeforskning
i den berømte lakseelven siden
undersøkelsene begynte. Nå går han
av med pensjon, og får dermed ikke
være med på de kommende under-
søkelsene som man regner med at
Direktoratet for naturforvaltning vil
komme med i løpet av året.
1 7
TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: VIGGO FINSET
Kraftreguleringene i Orklavassdraget gir ingen grunn til spesielt uro når det gjelder utviklingen av lakse- og ørretstammen i en av landets beste lakseelver.
Fv. bak: Jan Gunnar Jensås (NINA), Bjørn Ove Johnsen (NINA). Fv. foran; Viggo Finset (TEK), Nils Arne Hvidsten (NINA) og Finn Økland (NINA). Samling i trappa etter møte om Orklarapporten for fiskeundersøkelser i årene 2007 - 2011. NINA sitt mannskap er all hovedsak de som har utført jobben med fiskeundersøkelsene i Orkla.
Ny bedriftshelsetjenesteavtale er nå inngått med HMS-senteret Melhus AS for en periode på 2 år med muligheter for videreføring av avtalen. Avtalen er inngått på konsernnivå og skal omfatte alle selskap i TrønderEnergi. TrønderEnergi Nett AS vil komme inn under ordningen fra 1. oktober 2013.
Ny bedriftshelsetjenesteavtale
Trafobytte
HMS-senteret Melhus AS leverer grunn-
tjenestene konsernet er lovpålagt å
ha, herunder helsekontroller og syke-
fraværsoppfølging. De leverer tjenester
som skal bidra til helsefremmede
arbeidsplasser gjennom et frisk fokus,
veiledning av ansatte og ledere, samt
bistand ved fysiske og psykiske
plager.
De vil også være en bidragsyter i det
systematiske HMS-arbeidet, og er
representert i arbeids- og miljøutvalgene.
TrønderEnergi ser frem til et tett sam-
arbeid med HMS-senteret Melhus AS
og er glad for at de ønsker å tilpasse
sine tjenester til vårt behov.
Det vil nå bli et arbeid med å utarbeide
periodeplaner og samarbeidsavtaler
på konsern- og selskapsnivå.
Siste matetransformator med platt-
form i Agdenes ble ombygd nå på ny-
året. Kravet om at alle slike skal være
ombygd innen 2016 er dermed innfridd
i sone Agdenes.
Arbeidet pågår også for fullt i de andre
sonene, slik at alle plattformtrafoer
skal være ferdig ombygd før fristens
utløp. Dette har vært en prioritert opp-
gave, siden dette ble pålagt. Årsaken
er forbudet om å oppholde seg på
disse plattformene fra 2016. Noe som
igjen har sammenheng med den
risikoen slikt arbeid innebærer.
Fra venstre: Tor Duesten, Ståle Gjersvold, Solveig Moen, Beate Moksnes og Hilde Rofstad Døhl.
Fra venstre: Tommy Sterten og Bjørn Grønningen. Foto: Vidar Fossflaten.
TEKST: BEATE M. MOKSNES I FOTO: TORE WUTTUDAL
1 8 N Y B E D R I F T S H E L S E T J E N E S T E A V T A L E
Studentkoret Pirum åpnet seremonien med å synge oppe fra galleriet i andre etasje, før styreleder Per Kristan Skjærvik ønsket velkommen.
Kommunalråd John Stene foresto den offisielle åpningen av bygget. John Stene møtte for ordfører Rita Ottervik som hadde meldt forfall på grunn av sykdom.
Familien Svendsen, som er byggherre for Energibygget overrakte Ståle Gjersvold et flott maleri fra den danske kunstneren Per Kirkeby. Fra venstre Terje Svendsen, Henning Svendsen og Ståle Gjersvold. TrønderEnergi fikk forøvrig overrakt flere gaver fra leverandører og samarbeids-partnere denne dagen.
Det er ingen ting som blir av seg selv, og uten innsatsen fra egne ansatte hadde ikke proses-sen med den integrerte kunsten på bygget blitt like smidig. Cathrine Tronstad som var ansvar-lig for kunstprosjektet, delte ut blomster til tre andre nøkkelpersoner. Fra venstre Roar Aune, Jan Erik Wang og Grete S. Tvete. Cathrine selv ble også behørig takket og overrakt blomster.
Å P N I N G E N A V E N E R G I B Y G G E T 1 9
Energibygget er nå offisielt åpnet, og noen bilder fra åpningsdagen ser du under.
Åpningen av Energibygget
FOTO: TORE WUTTUDAL
Ønsket om å prege Energibygget med noe kraftfullt og energisk resulterte i fire sterke samtidskunst-prosjekt av unge talentfulle kunstnere.
Kunst er energi
TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK
K U N S T E R E N E R G I2 0
– Vi som jobber i Energibygget kan
glede oss over et nytt bygg og kunst
som inspirerer til innovasjon og enga-
sjement – akkurat det som forventes
av oss. Miljøvennlig energi for et bedre
samfunn er vår visjon og var derfor et
naturlig utgangspunkt for prosjektet,
sier markeds- og kommunikasjons-
direktør Cathrine Tronstad.
Formålet med kunstnerisk utsmykking
av det nye hovedkontoret var blant
annet å prege bygget innvendig og
utvendig med samtidskunst som tilfører
bygget nye estetiske dimensjoner, og
som bygger opp under og styrker
TrønderEnergi sin profil, identitet og
verdigrunnlag. –I tillegg ønsket vi at
kunsten skulle bidra til å skape et
stimulerende og positivt arbeidsmiljø
for ansatte, sier Tronstad.
Vi fant vi fant
TrønderEnergi torde der andre kanskje
ikke er så tøffe. De søkte etter unge
kunstnere med bakgrunn fra, og
tilhørighet til Trøndelag. Og de fant!
Vibeke Jensen, Vigdis Haugtrø, Anders
Slettvoll Moe og duoen Lars Skjelbreia
og Aleksander Stav har alle tilknytting
til Trøndelag og er framgangsrike
samtidskunstnere. De fikk alle noen
tanker og ønsker med på veien i den
skapende prosessen.
Energi_Hjul
På hovedveggen, mot sentrum av
byen, har Vibeke Jensen fått boltre
seg. Jensen har base i New York og
Norge. Hun er utdannet sivilarkitekt fra
NTH, har tilleggsutdanning i arkitektur
og design fra London og New York og
er i dag gjesteprofessor ved Bergen
Arkitekthøgskole.
Hennes Energi_Hjul kaster lys på
TrønderEnergis virksomhet og markerer
bedriftens tilstedeværelse ved Trond-
heims hovedutfartsåre sørover med
en stor sirkulær lysskulptur på byggets
nordfasade. Kunstverket er i kontinuerlig
forandring og formidler en visuell
opplevelse av trøndersk lys og klima.
Energi_Hjul endrer seg med vær, vind
og lysforhold, og reflekterer generering
og forbruk av energi; ekstremvær og
årstider blir leselige og gjenkjennelige
over tid. Fargene er programmert til å
forandre seg gradvis i samsvar med
utendørs temperatur: fra magenta på
-28ºC, via rødlig, oransj og gul, til en
nøytral grønn-hvit tone rundt +5ºC.
Herfra blir det blåere og blåere jo
varmere det blir, og ender på magenta
igjen på +28ºC. Samtidig utløser
lokal vindstyrke ulik animasjon av
lyssjatteringene for å gi inntrykk av
bevegelse i tilsvarende hastighet.
Om,Krets
Ved inngangspartiet på sørsiden har
Vigdis Haugtrø tatt utgangspunkt i
TrønderEnergis stolte historie. – Til
mitt verk på sørveggen av hoved-
bygget bruker jeg i hovedsak gamle
gjenstander som kommer fra kraft-
produksjon og nettdistribusjon av
strøm. Det har vært en rivende utvik-
ling innen strøm og strømforbrukets
muligheter de siste 100 årene. Og jeg
ville med dette arbeidet lage et bilde
på denne utviklingen. Haugtrø har be-
søkt kraftstasjoner, museer og lager
for gjenstander benyttet i kraftpro-
duksjon og levering, og snakket med
engasjerte mennesker som gjerne vil
formidle og dele sine erfaringer fra
«gamle dager».
– Mange tenker sikkert ikke over at
mange elektriske installasjoner er
borte fra bybildet. Isolatorer av hvit
porselen og kabler som hang mellom
hus er et vagt minne, sier hun.
Mønstret hun har jobbet etter er
hentet fra et koblingsskjema for Stoen
transformatorstasjon fra 1952. Vegg-
bildet bærer i seg spennet i Trønder-
Energis utvikling. På avstand kan
bildet leses som et kretskort. Når du
kommer nærmere drar du kjensel på
formene. Når du kommer helt innpå
kan du lese detaljene i veggen.
Vigdis Haugtrø bor og arbeider på
Løkken utenfor Trondheim. Hun er
utdannet fra Statens Kunstakademi
i Oslo. Hun har hatt flere separat-
utstillinger og har også deltatt på
mange utstillinger i inn- og utland.
Hvit dverg
En lyssjakt gjennom byggets alle
etasjer var utgangspunktet til Lars
Skjelbreia og Aleksander Stav. I dette
rommet utformet de en lysende sol av
LED dioder og akryl, som beveger seg
sakte opp og ned gjennom lyssjakten.
”Solen” vil fungere som en intern klokke
i bygget, et konstant, men dynamisk
nærvær som skaper en daglig rytme.
Den vil begynne sin reise nede ved
resepsjonen ved starten av dagen,
komme opp i topp ved lunsj og være
tilbake nede ved arbeidsdagens ende.
Den vil være inaktiv om kvelden og
natten, men siden den blir synlig også
fra utsiden av bygget, er det en mulig-
het å la den gå om natten mens resten
av bygget er mørkelagt. ”Hvit dverg”
uttrykker positivitet, varme, kraft og
innovativ teknologi.
– Vår intensjon med dette prosjektet
er å skape en vertikal forbindelse
mellom etasjene, som tilfører dynamikk
og lys til bygget, noe som vil bidra til å
skape et inspirerende og positivt miljø
for de ansatte og besøkende. Utsmyk-
kingens tittel, “Hvit Dverg”, refererer
til den siste fasen i utviklingen til
stjerner som Solen.
Lars Skjelbreia og Aleksander Stav
er begge født i 1983. Skjelbreia bor og
arbeider i Trondheim, mens Stav er
født i byen, men bor og arbeider i Oslo.
Kunst er energi
K U N S T E R E N E R G I 2 1
Energi_Hjul
Om,Krets
K U N S T E R E N E R G I2 2
Unfolded Neon Core 012.
De er utdannet fra Island, Trondheim,
Bournemouth og Bergen. Lars Skjel-
breia sier selv at han ”arbeider med
intuitiv utfoldelse av et visuelt og
taktilt (berøringssans) språk, inspirert
hovedsakelig av naturens transforma-
tive karakter”. Aleksander Stav viser
frem naturen, hvordan den alltid er i
endring og reflekterer over hvordan
naturen har blitt en av vår tids mest
kommersielle produkter.
Unfolded Neon Core 2012
Et av byggest vanskeligste rom har
steinkjerbyggen Anders Sletvold Moe
fått; det er auditoriet. Moe bor og
arbeider i Oslo og er utdannet fra
Kunsthøgskolen i Malmø. Et rom som
krever at man holder fokus på det
som blir presentert, men hvor kunsten
kan bidra til å skape en atmosfære av
“åpenhet og nytenking”. – Vår tanke
var at dette rommet skal gi en ramme
for læring og nye tanker, og tilføre nye
kvaliteter uten å virke påtrengende
eller forstyrrende, sier Cathrine
Tronstad.
Anders Sletvold Moe sier om verket
sitt: Det består av et fysisk subtilt inn-
grep i rommets veggflate. Jeg interes-
serer meg for å bryte opp den vanlige
avgrensningen en vegg representerer
i rommets arkitektur. Snittflaten av
kuttet i veggen er malt med en sterk,
neon gul fluoriserende farge som
reflekteres opp på den hvite vegg-
flaten. Denne fargen er med på å
understreke kuttet som går inn og ut
av veggen. En tolkning kan være at
hele veggens kjerne består av en
flytende, neongul masse, og at snittet
som har presset seg ut av veggen
avslører dette. Man kan forestille seg
at denne massen ligger skjult bak
andre vegger i rommet og andre
steder i byggets arkitektur.
Per Formo, billedkunstner, jurymedlem
og kunstnerisk konsulent for prosjektet
sa dette da prosjektet sto ferdig:
Disse fire nye, store og markante
kunstverkene utgjør sammen et
betydelig kunstnerisk supplement til
øvrig kunst i offentlige rom i Trønde-
lag. Jeg gratulerer både TrønderEnergi
og kunstnerne med et flott prosjekt,
og håper at både ansatte, besøkende,
forbipasserende og det interesserte
kunstpublikum vil få mye glede av
kunsten i årene som kommer.
Hvit dverg. Sola – vår største energibærer er svært kjærkommen for oss som bor i Trøndelag.
Trangt, kaldt, mørkt og under kummerlige arbeidsforhold har tre av våre montører sørget for at livsnerven til Universitetet, Ranheim og deler av Trondheim sentrum ble reparert.
72 kV jordkabelen på hele 1200 kvadrat
går mellom Strinda og Universitetet.
Dette er en viktig kabel i regionalnettet
vårt.
Kuldeperiode og påfølgende høy last,
førte til at forsyningsområdet hang i
en tynn tråd, bokstavelig talt. Det var
derfor viktig å få den havarerte kabelen
i drift hurtigst mulig. Kabelen hadde
brent av, og det måtte skjøtes inn et
stykke ny kabel. Det medførte montasje
av to avanserte høyspentskjøter.
Hans Ivar Hammerås, Sindre Skarbo og
Ove Belsås gjorte en imponerende jobb
under de rådende forhold. Slik høy-
spent kabelkompetanse er mangelfull
i Norge. Disse montørene er derfor
etterspurt, og har gjort en rekke slike
spesialiserte arbeidsoppgaver for
eksterne kunder.
Når det gjelder kabelfeilen er vi i dialog
med Sintef, for å finne årsaken til kabel-
havariet.
Hverdagshelter
TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: OLE SØLBERG
H V E R D A G S H E L T E R 2 3
Hans Ivar Hammerås.
F.v. Ove Belsås, Sindre Skarbo og Hans Ivar Hammerås.
1200 mm2 Al/solid conductor er en kraftig jordkabel, som er oppbygd av en hel rekke lag. Som man skjønner er det et omfattende arbeide som må gjøres når slike kabler skal sjøtes.
Ståle Stil i revysjefens skikkelse – Arild Evjen.Åge spælle på ei fjøl, spilt av revyartist Karin Larsen. Tv. Marte Lohne. Th. Marit Pedersen.
Fra festmiddagen.
TrønderEnergis årsfest ble avholdt den 18. februar på Clarion Hotel, dette året med følge. Under ser vi noen glimt fra festen.
Årsfest 2013
FOTO: TORE WUTTUDAL / PER TORE MOLVÆR
Å R S F E S T 2 0 1 32 4
Åge spælle på ei fjøl, spilt av revyartist Karin Larsen. Tv. Marte Lohne. Th. Marit Pedersen.
Energibarnehagen. Karin Larsen, Roar Aune og Heidi Torp.
Sjefene over alle sjefer, Ståle Gjersvold og Truls Svendsen.
Walmans stod for deler av underholdningen under kvelden.
Vinneren av Miljøprisen 2012 ble Wenche Bjørnbeth. Hun ble blant annetberømmet for sin serviceinnstilling, positive holdninger og gode humør.
Elvis fra Walmans.
Å R S F E S T 2 0 1 3 2 5
Kreftforeningen fikk julegave fra ansatte
HMS-dag i TEK Hilstads gutter
G L I M T F R A . . .2 6
Tradisjonen tro, ble det arrangert HMS-dag i TEK for 30. gang.
Det faglige innholdet dreide seg denne gangen om de nye
instruksene for drift og HMS, og aktuelle satsningsområder
for neste år. Dagen ble avholdt i visningslokalene på Berkåk,
med innlagt julelunsj. Den nydelige lunsjen sto kantinebestyrer
Tove Gunnes for. Under lunsjen fikk Leidulv Gagnat overrakt
blomster av Marit Ødegård. Leidulf har nylig gått av som energi-
direktør. Marit kunne fortelle at de to var av dem som har jobbet
lengst i produksjon, og hun takket så mye for det arbeidet
Leidulv har lagt ned for avdelingen. Leidulv har vært en
pådriver for HMS-dagen, og hun håper at det det gode sam-
arbeidet vil fortsette.
Etter lunsjen overrasket Rennebu kulturskole møtedeltakerne
med fine musikkinnslag.
På vegne av de ansatte i TrønderEnergi overrakte Roger Harsvik
og Stine Kvalø Nordseth en sjekk på hele 100.000 kroner, til Kreft-
foreningen ved seksjonssjef Anne Lise Nessæther.
De ansatte ble enige om å gi fjorårets julegave til et godt formål,
og valget falt på Kreftforeningen i Midt-Norge, med ønske om
å øremerke gaven til barn og unge i Sør-Trøndelag. De ansatte
i TrønderEnergi er, i likhet med konsernet opptatt av å gi tilbake
til lokalsamfunnet. TrønderEnergi tar samfunnsansvar på alvor,
og dette føyer seg inn i rekken av flere tiltak og prosesser som
gjelder slikt arbeid. Konsernets 500 ansatte er stolte over å være
en del av TrønderEnergi, og mener det er viktig å kunne bidra til
å gjøre livet litt enklere for barn og unge i en vanskelig situasjon.
Kreftforeningen i Midt Norge ønskes lykke til videre i det fine
arbeidet de gjør.
I desember 2012 hadde TrønderEnergi avtakking av
Johan Hilstad og Ola Røen på Bårdshaug Herregård på
Orkanger.
Alle fra den legendariske regionalnettmontørgjengen,
bortsett fra John Brudeseth og Jan Eidem var til stede.
Vi ønsker «nypensjonistene» lykke til og er sikker på at
de gjenværende, Tore Bjørndal, Kai Otto Nilsen, Knut
Håvard Åsmul og Sondre Kristiansen fortsatt vil stå på,
med sin unike fagkompetanse og løsningsorienterte
holdning.
TrønderEnergi har et utstrakt og viktig regionalnett som
strekker seg inn i flere fylker, og er avhengig av montører
med spesielle kvalifikasjoner.
Fra venstre: Roger Harsvik og Stine Kvalø Nordseth fra Trønder-Energi, Arild Domaas, Anne Lise Nessæther og Linda Gjørøy fra Kreftforeningen i Midt-Norge. Her fra overrekkelsen i deres lokaler i midtbyen.
Fra venstre: Birger Bye, Steinar Knudsen, Sondre Kristiansen, Johan Hilstad, Tore Bjørndal, Ola Røen, Kai Otto Nilsen og Knut Håvard Åsmul.
Samarbeidsavtale med HiST
Trygghet i symfoni med DLE
G L I M T F R A . . . 2 7
TrønderEnergi har inngått ramme-avtale med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).
Avtalen vil gi oss et tettere samarbeid med denne delen av skoleverket, og etablerer et positivt omdømme for TrønderEnergi blant studenter, beslutningstakere, potensielle med-arbeidere og framtidige kunder.
Vi som andre store bedrifter ønsker å tiltrekke oss den beste kompetansen, og innenfor de fagområder som er aktuelle for TrønderEnergi. Gjennom samarbeidet bygger vi en tredelt relasjon mellom høgskolen, student-miljøet og TrønderEnergi. Vårt bidrag blir blant annet å gi studentene et realistisk bilde av utviklingsmulighetene innen-for de områdene vi arbeider med.
For høgskolen er det studentenes læringsutbytte som står i fokus for
samarbeidet, og HiST skal utdanne framtidsrettede dyktige kandidater. En forutsetning for dette er et tett og nært samarbeid med næringslivet. Det er først og fremst innenfor tek-nologi og økonomi/ledelse partene ser behov for et tettere samarbeid. Men også FoU aktiviteter og felles
utviklingsprosjekter kan være aktuelt. Hos oss er det Arnt Inge Sætern som vil være ansvarlig for oppfølgingen. Fra høgskolen deltar Terje Meisler (AFT) og Frode Heldal (TØH). Styrings-gruppa består av Jens Peter Nupen (TE), Espen Gressetvold og Einar M. Hjorthol (begge HiST).
TrønderEnergi er en av bidragsyterne til «Trygghet i symfoni», en konsert med Trondheim Symfoniorkester blandet med nyttig informasjon – skredder-sydd for en eldre målgruppe.
Målsettinger knyttet til «Trygghet i Symfoni» er å drive forebyggende arbeid relatert til brann, ran og tyveri og skape en sikrere hverdag for de eldre.
I år deltok DLE (Det lokale eltilsyn) med viktig informasjon knyttet til elsikkerhet, både før under og etter konserten. Fra TrønderEnergi stilte Jon Olav Hafsmo og Tore Wuttudal, som kunne rapportere om stor interesse.
Utnyttelse av sponsoravtaler er alltid viktig. Vi skal ha noe igjen for sponsor-kronene vi bruker. Denne gangen slo vi to fluer i en smekk - å synliggjøre DLE,
som formidlet sitt viktige budskap til en stor andel av en viktig målgruppe, og et positivt etterlatt inntrykk hos den samme viktige målgruppen.
Fra venstre: Einar M. Hjorthol (HiST), Jens Peter Nupen (TE) og Espen Gressvold (HiST).
Jon Olav Hafsmo i samtale med konsertpublikum, De fleste, som disse, var opptatt av elsikkerhet og informasjon om temaet.
Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim
B
Milj
øm
erke
t tr
ykks
ak fr
a Tr
ykkp
artn
er L
ade
AS
N
asjo
nal
t se
rtifi
kat
nr.
1638
Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Klæbuveien 118, 7031 Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no