1. introduksjon innledningaitel.hist.no/fag/dln/lek01/dln-ls01-intro.pdfintroduksjon arne b....

Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP

Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Introduksjon Arne B. Mikalsen

31.1.2012 Lærestoffet er utviklet for faget LO460D Drift av lokalnettverk

1. Introduksjon Resymé: I denne leksjonen skal vi introdusere begrepet lokalnettverk og dette faget. Vi skal se på viktige definisjoner og terminologi som er relevante for fagområdet. Lokalnettverk medfører ofte store konsekvenser for bedrifter som innfører dette, og vi vil se litt på hva innføring av nettverk vil kunne medføre. Vi skal også se på et eksempel på et enkelt lokalnettverk for å få en oversikt over hvilke basis-komponenter et lokalnettverk består av.

Innledning Utviklingen innenfor databransjen har gått raskt i lang tid, også de siste årene. Utbredelsen av datamaskiner og nettverk er vel noe de fleste har merket seg. For bare noen ganske få år siden regnet de fleste nettverk og Internett-tilkopling som ”luksus”. I dag har praktisk talt alle bedrifter tilgang til Internett, og lokalnettverk i egen organisasjon regnes som en absolutt selvfølge.. Dette gjelder ikke bare bransjer som bruker IT som sitt viktigste verktøy, også bilverksteder, rørleggere, dagligvarebutikker og hoteller gjør seg mer og mer avhengige av sine lokalnettverk. Felles for de fleste som anskaffer lokalnettverk er at de ønsker at nettverket skal gi en mer effektiv utnyttelse av datautstyret, samtidig som det skal gi et mer effektivt informasjonssystem.

Dette ser vi også dersom vi studerer Gallups Internett-målinger som gjennomføres jevnlig (http://www.tns-gallup.no/). Få nasjoner i verden har større Internett-utbredelse enn nordmenn. Målingen som kartlegger Internett-utbredelse og bruk (InterTrack) for mai 2009 (disse tallene er litt gamle, men de forteller likevel en viktig historie) viser at over 3,6 millioner nordmenn (det vil si ca 90 prosent) har tilgang til Internett og at ca 85 prosent av de som har tilgang bruker Internett daglig (disse tallene har økt merkbart lenge, men begynner nå å flate ut – det samme gjelder altså målingene, som ikke oppdateres like ofte som for noen år siden). På bedriftssiden ser vi også at nettverk (og Internett) spiller en stadig større rolle. Det er vel knapt mulig å tenke seg en bedrift som er uten Internett-tilgang eller nettverk i Norge i dag. Dette er en utvikling som har skjedd relativt raskt. I 1998 var rundt 40 prosent av Norges på bedrifter ”på nett”, mens det tilsvarende tallet for utgangen av 2000 var 74 prosent. I dag har nok tett på hundre prosent av Norges bedrifter en Internett-tilknytning (uten at jeg har sett eksakte målinger for dette).

Også i hjemmene forandrer Internett-tilgangen seg. Den store forandringen her er bredbåndstilbud. Ved utgangen av første kvartal i 2006 var det 963.000 private bredbåndsabonnement, som er en økning på 39 prosent på ett år. Omtrent halvparten av de norske husholdningene hadde bredbånd installert på dette tidspunktet, og stigningen fortsetter. Dette plasserer Norge som et av landene i verden med høyest utbredelse av bredbånd. Mange

Introduksjon side 2 av 15


ommuner har ambisjoner om å tilby 100% dekning til sine innbyggere, og er langt på vei til å oppfylle dette.

Før vi går videre, og blir mer seriøse, er det fristende å vise til artikkelen i Dagens Næringsliv fra august 1996, der skribenten argumenterer grundig og sirlig for at Internett er en flopp, og blant annet hevder at privat bruk av nettet vil være marginalt. Artikkelen er selvsagt ikke så faglig aktuell, men viser igjen at det er vanskelig å spå fremtiden.

En trend vi har sett de siste årene er at privatbrukerne blir mer og mer avanserte, og mange setter også opp mindre lokalnettverk hjemme. Dette har ført til at det har kommet mange produkter som er ment for denne gruppen i den siste tiden. I denne leksjonen skal vi se på et slikt minimalistisk nettverk, gjerne hjemmenettverk, om du vil.



Veksten i bruksområder har ført til at det har blitt en betydelig mangel på personer med kompetanse på drift av nettverk. En annen konsekvens av dette er at virksomheter med få datamaskiner og svært små nettverk ikke har råd til å ansette spesialutdannede personer innenfor drift av nettverk. Dette fører ofte til at nettverkene blir driftet med dårlig kvalitet, noe som går ut over bedriftenes produktivitet og lønnsomhet. Dersom nettverket stopper opp blir bedriftene gjerne ineffektive og taper både arbeidstid og tålmodighet hos kunder.

Det har vært dokumentert og hevdet mange ganger at behovet for utdannet IT-personell innenfor drift av nettverk er stort og kommer til å bli det fremover. Selv om vi for tiden har en betydelig finanskrise, som har gitt et vanskeligere arbeidsmarked på de fleste områder, er det lite som tyder på at dette vil være en vedvarende situasjon over lang tid.

I perioden før dette så vi for eksempel en merkbar bedring i arbeidsmarkedet for IT-utdannede mennesker. Søk på finn.no med stikkord som ”it-drift” eller ”windows” gir for eksempel treff som denne annonsen:

Dette var ment som en motivasjon til faget i begynnelsen av semesteret…

Læreboka går gjennom noe av nettverkshistorien (som er relativt sterkt knyttet til datamaskinenes utvikling) på side 19 og utover. I denne forbindelse trekker vi spesielt frem Ethernet. I størrelsesorden 80 prosent av verdens lokalnettverk bruker denne standarden. Andelen er nok ikke mindre i Norge enn resten av verden. Dr. Robert M. Metcalfe presenterte første skisse til Ethernet i sin avhandling i 1973. Figuren på side 21 viser Metcalfes egen håndtegnede skisse av Ethernet-prinsippet. Utover 80-tallet fikk Ethernet stor utbredelse over



hele verden. En forståelse for hvordan Ethernet fungerer er derfor fundamentalt for å kunne forstå muligheter og begrensninger som ligger i de aller fleste nettverk. Vi skal komme tilbake til Ethernet litt senere i denne leksjonen.

Viktige begrep og definisjoner Innenfor alle fagområder finnes det en mengde ord og uttrykk som bare er for de innvidde. Dersom en hører to personer i helsevesenet kommunisere om en pasient er det ofte vanskelig å forstå hva de snakker om. Dette gjelder nok ikke minst datafolk. I denne sammenhengen blir det nok litt i overkant å ta med alle (eller de fleste) av begrep som er aktuelle. Vi kommer inn på mange slike begrep etter hvert. Det finnes også mange tykke ordbøker, spesielt laget for IT-uttrykk. En slik bok kan være nyttig å ha til tider. Vi skal likevel ta med noen.

LAN – MAN – WAN Læreboka definerer et lokalnettverk (Local Area Network – LAN) som (sitat):

Et lokalnettverk er en fysisk sammenkopling av datamaskiner og –utstyr innenfor et begrenset område. Dette området kan være en bygning eller et begrenset antall bygninger.

Et lokalnettverk kan koples sammen med andre lokalnettverk og på den måten utgjøre en del av et internettverk.

Vi ser altså at definisjonen av et lokalnettverk går på geografisk beliggenhet på det utstyret som koples sammen.

Vi tenker oss en bedrift som har mange avdelinger rundt om i verden, som Coca Cola Company. De har typisk et lokalnettverk i hvert avdelingskontor. Coca Colas Trondheims-avdeling har et eget lokalnettverk mens Oslo-avdelingen også har et lokalnettverk.

Svært ofte ønsker slike bedrifter å kople sammen sine lokalnettverk til et større nettverk slik at en kan nå ressurser i andre lokalnettverk som om de var plassert lokalt. I slike tilfelle har vi et MAN (Metropolitan Area Network) eller et WAN (Wide Area Network eller internettverk på norsk). Det som skiller et MAN fra et WAN er hvor store avstander det er snakk om.

Boka setter opp følgende karakteristika for et MAN (sitat):

• Et MAN dekker typisk et område på 5–100 km.

• Et MAN bruker ofte offentlige linjer til overføring av data. Dette kan for eksempel være et teleselskap.

• Det er vanlig å ha høye hastigheter i forbindelse med MAN, gjerne 100Mbps eller høyere.

Vi ser at MAN også dekker begrensede avstander, men altså større avstander enn LAN. Typisk dekningsområde for et MAN er innenfor en by.

Når det gjelder WAN, så er det ingen grenser for hvor store områder som kan dekkes. Internasjonale konsern kan gjerne kople sammen alle sine kontor i et WAN. De kan enten bruke offentlige (leide) linjer til denne kommunikasjonen. Leide linjer over hele verden er



naturlig nok relativt kostbart. Alternativt kan en bruke Internett til sine private linjer. Dette siste kalles VPN (Virtual Private Networks).

Internett er det mest kjente eksempelet på et stort internettverk.

Vi kan definere internettverk på følgende måte:

Et internettverk er en sammenkopling av datamaskiner og utstyr som dekker et (relativt) stort geografisk område. Et WAN inneholder vanligvis minst 2 lokalnettverk.

Datamaskiner i et WAN koples vanligvis sammen via offentlige telelinjer (telelinjer, leide linjer eller satelittkommunikasjon).

Vi kommer tilbake til sammenkopling av lokalnettverk til større enheter (MAN eller WAN) senere i dette faget. Leksjon 3 tar for seg design av lokalnettverk. Da skal vi se på kabling og sammenkoplingskomponenter i forbindelse med å lage store nettverk. Trådløse nettverk er også en viktig faktor innenfor design av trådløse nett. I leksjon 11 skal vi videre se på internettverk (WAN) og hva som er spesielt i forbindelse med dette.

Nettverksstandarder

Ethernet Nå har vi fått på plass et nettverk enten vi snakkes om et lokalnettverk eller et internettverk. Felles for alle disse klassifiseringene er at vi har et nettverk som data kan gå over. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig. Vi trenger også et apparat som kan sette ut og tolke data som skal fraktes over nettverket. Det er dette nettverksstandardene skal ta seg av. Ethernet er et eksempel på en slik nettverksstandard. Noen av Ethernets viktigste oppgaver kan sies å være:

• Enhetene i et Ethernet-nettverk er normalt koplet sammen i et delt nettverk.1 Det betyr at alt det som sendes ut på systemet blir sendt til alle de andre enhetene. Tradisjonelt var maskinene i et Ethernet koplet sammen via en buss (en lang kabel). Delte nettverk skaper naturlig nok en del ekstra trafikk. I de siste årene har svitsjede Ethernet blitt mer og mer vanlig – det betyr at en ikke sender data videre til alle de andre på nettverket, men kun til den stasjonen som skal ha dataene. Dette kommer vi grundig tilbake til i leksjon 3 siden vi nå er inne på selve kjernen av design av nettverk.

• Sende data ut på kabelen når kabelen er ledig. I denne oppgaven ligger også det å undersøke om kabelen er opptatt med andre sendinger.

• Ta i mot data fra kabelen dersom meldingen er ment for den respektive datamaskinen.

• Hver datamaskin i nettverket fungerer uavhengig av de andre. Det er ingen sentral som eksempelvis tar seg av fordeling av sendetid i nettverket. Dette kan føre til at to stasjoner sender ut data på nøyaktig samme tid. I slike tilfelle er det Ethernets

1 Dette kalles ofte buss-nettverk.



oppgave å sørge for å oppdage dette, og rydde opp igjen (det vil i praksis si å sende data på nytt igjen).2

På kurs eller samlinger, får jeg ofte spørsmål om hvor Ethernet fysisk ligger plassert. Det kan være vanskelig å se for seg dette i praksis, uten at en kan plassere det et sted. Først og fremst, må vi si at Ethernet er en standard. Det vil si at Ethernet eksisterer i første rekke på papiret, i en standard som beskriver hvordan signaler i et nettverk skal være og tolkes. Standarder er viktig i alle sammenhenger, ikke bare i nettverkssammenheng. Tenk deg hvordan det vil være å bygge et hus uten standarder. Enhver dør som kjøpes har standardmål. Det blir da viktig at dørkarmen følger disse standardmålene. På denne måten kan en bytte ut dørene på et senere tidspunkt og ikke være avhengig av å spesiallage dem. Det samme vil være tilfelle med vasker, vinduer og kjøkkeninnredning og mye annet, ikke bare innenfor husbygging, men også innenfor alle andre områder i samfunnet. Dersom vi nå vender tilbake til nettverk, vil konsekvensen av at en stort sett bruker samme standard verden over, bli at en kan bruke ulike leverandørers utstyr om hverandre. En kan dermed blande nettverkskort fra 3Com, Biltema og Clas Ohlson, eller kople sammen svitsjer fra Intel og Cnet. Dette gjør konkurransen fri, og dermed får vi bedre priser og kanskje også kvalitet på varene vi kjøper.3

Vi begynte forrige avsnitt med å spørre hvor Ethernet fysisk ligger implementert, og besvarte dette med å si at Ethernet i første rekke er en papirstandard. Det er likevel mulig å peke på to steder Ethernet er implementert i en datamaskin. En del ligger hardkodet på nettverkskortet i maskinen. Som en del av dette har hvert nettverkskort en unik Ethernetadresse. Denne ligger også hardkodet i kortet. Dette er gjort av produsenten. Resten av Ethernet ligger implementert som programvare, for det meste i driverne til nettverkskortet.

Ethernet står nærmere beskrevet i læreboka på side 75 og utover.4 I tillegg finnes det mye interessant og god informasjon om Ethernet på Internett. Leksjonen har peker til noen gode og oversiktlige ressurser på http://www.ethermanage.com/ethernet/ethernet.html.

Figur 1 viser et enkelt eksempel på et lite Ethernet-nettverk. Alle de fem maskinene er koplet sammen til én fysisk kabel.

Figur 1 – Ethernet-nettverk

Andre nettverksstandarder (Token Ring og FDDI) Det finnes flere nettverksstandarder enn Ethernet. Ethernets største utfordrer er Token Ring, uten at vi i dag kan si at det er en reell utfordrer. I Token Ring er ikke enhetene på nettverket tilkoplet et felles medium på samme måte som i Ethernet, men stasjonene er koplet sammen i

2 Mekanismen med å undersøke om kabelen er ledig kalles CSMA (Carrier Sense, Multiple Access). Delen som tar seg av konflikter (kollisjoner) kalles CD (Collision Detection). Mekanismen som tar seg tilgang til kabelen (aksessmetode) heter derfor CSMA/CD. 3 Dette forutsetter at en tror på de markedsøkonomiske prinsipper og fordelene med fri konkurranse. 4 Nå er ikke kapittel 2 i læreboka pensum. Kapitlet er mer å betrakte som orienteringsstoff eller bakgrunssinformasjon.



en ring. Figur 2 viser et eksempel på hvordan et Token Ring-nettverk kan se ut. Vi ser at hver datamaskin er koplet til sine to naboer i ringen.

A

B

C D

E

F

Figur 2 – Token Ring-nettverk

Hvis vi ser på Ethernet-nettverk, vil vi fort oppdage at datamaskinene i slike nettverk vanligvis ikke er koplet sammen direkte til samme kabel, men via en hub. Det fungerer tilsvarende i moderne Token-Ring nettverk. Da brukes en ikke en hub, men en MAU (Multistation Access Unit). Figur 3 viser et eksempel på en MAU der indre oppbygning er stiplet i figuren. En kan utvide ringen ved å kople sammen flere slike MAU’er.

Tilkopling avandre ringer

MAU

Figur 3 – MAU i Token Ring-nettverk

Vi kommer tilbake til slike koplinger i forbindelse med design av nettverk i leksjon 3. Da skal vi spesielt se på design av Ethernet-nettverk.

Nettverksoperativsystemer I denne leksjonen begynte vi med å se på at et lokalnettverk består av datamaskiner og kabler (som er koplet sammen). Det er ikke tilstrekkelig at en kopler sammen datamaskinene ved hjelp av kabler. En må i tillegg ha ”noe” som kan sørge for at det blir kommunikasjon mellom maskinene, og at alle maskinene snakker samme språk over kablene. Dette ”noe” var nettverksstandardene (for eksempel Ethernet). Inne i dette ligger også nettverkskort og deres drivere. Det er heller ikke tilstrekkelig å ha en nettverksstandard med nettverkskort. Det må være noe som kan administrere det hele på et mer overordnet plan. Dette er nettverks-operativsystemet.

Vi kan gjerne sammenlikne nettverksoperativsystemet (NOS) med operativsystemet for en frittstående maskin. Det er ikke tilstrekkelig at en har en datamaskin med harddisk, busser, hovedkort og minne. En må ha et operativsystem (for eksempel DOS, Windows Me, Windows 2000 Professional eller Windows XP) som kan administrere ressursene i datamaskinen. I forbindelse med nettverk løfter vi arbeidsoppgavene til operativsystemet et



hakk. I stedet for å administrere lokale ressurser som disker, RAM og hovedkort, har NOS som oppgave å administrere mange maskiner, skrivere, brukere, administratorer og andre komponenter i nettverket. Et typisk eksempel på nettverksoperativsystemets oppgaver er å bestemme hvilke brukere som skal ha rettigheter til å lese hvilke filer i systemet.

Eksempler på NOS er Windows (med Windows 2000 Server eller Windows Server 2003 som tjenermaskiner) og Novell NetWare (som også kommer i ulike versjoner, med NetWare 6.5 som den siste). I noen tilfelle dekker et operativsystem både den frittstående datamaskinen og nettverket (som for eksempel Windows) mens i andre tilfelle er det egne NOS bare for nettverket (for eksempel Novell NetWare). Vi skal komme tilbake til NOS generelt i leksjon 4, og nøyer oss derfor med å konstatere at det er en viktig del av nettverket som må være til stede for at det skal være mulig å bruke det.

Peer-to-peer nettverk En siste definisjon, er peer-to-peer nettverk. I slike nettverk, er det ingen spesiell (dedikert) maskin som har ansvaret for å være tjenermaskin. I et nettverk med eksempelvis bare fem arbeidsstasjoner, vil det være lite lønnsomt å sette av en maskin til bare å være tjenermaskin – det vil ikke være behov for det. Da vil det være mer lønnsomt å bruke et peer-to-peer nettverk. I slike nettverk kan tjenester på en arbeidsstasjon brukes av de andre. Dersom en skriver er tilkoplet Oles arbeidsstasjon, kan den settes opp slik at også Trine og Ståle kan skrive ut på denne skriveren. Det er også mulig å gjøre deler av (eller hele) disken til brukere tilgjengelig for andre brukere i nettverket. På denne måten kan en få til fildeling uten bruk av egne maskiner som skal fungere som filtjenere.

Vi skal senere i faget se litt nærmere på Windows (med mest fokus på Server 2003). Det er mulig å kople sammen flere 2000/2003 arbeidsstasjoner (Windows 2000 Professional eller Windows XP) slik at de danner et peer-to-peer nettverk, altså et nettverk uten tjenermaskiner.

Eksempel på et enkelt lokalnettverk/hjemmenettverk Vi skal innledningsvis se på et eksempel for å vise hvordan en kan bygge et enkelt, lite nettverk, enten til bruk som øvingsplattform under studiet av dette faget eller til bruk i et familie-/bedriftsnettverk.

For at en skal kunne kalle et nettverk for et lokalnettverk må det i følge definisjonen være en ”sammenkopling av flere datamaskiner og –utstyr innenfor et begrenset område”. Dersom en har minst to datamaskiner og gjerne en skriver kan en si at en kan begynne å bygge et nettverk.

Nettverkskort For at de to datamaskinene skal kunne kommunisere noenlunde effektivt bør de ha nettverkskort.5 De fleste nyere maskiner (både stasjonære maskiner og bærbare) har innebygget nettverkskort (integrert i hovedkortet). Dersom en har en maskin uten integrert kort, kan en få gode nettverkskort til under 100,- per stk. Nettverkskortene installeres (evntuelt) i maskinene, og en installerer (programvare-)driverne for nettverkskortet i hver

5 En kan bruke en såkalt nullmodemkabel som kopler to maskiner sammen via serieportene på maskinene. En bruker ofte en slik kopling dersom en skal bruke to datamaskiner til å spille mot hverandre. Nullmodem står beskrevet i læreboka på side 208.



maskin. Da er maskinene fysisk klar for nettverket. Det er en gjennomgang på hvordan en installerer nettverkskort i en datamaskin i læreboka på side 169 og utover.

I tillegg må hver maskin ha installert et operativsystem som takler nettverket. I dag kommer de fleste datamaskiner med en versjon av Windows XP. Alle disse har nettverk innebygd i operativsystemet.

Kabling og sammenkopling Det er ikke tilstrekkelig at datamaskinene har installert nettverkskort for at de skal kunne fungere i nettverk. En datamaskin blir ikke noe nettverk uansett hvilken programvare som ligger i den.6 De må naturligvis koples sammen, oftest ved hjelp av kabling, slik at de faktisk kan kommunisere. Nå skal vi komme grundig tilbake til kabling i neste leksjon. Vi skal derfor foreløpig slå fast at det stort sett er trådparkabler som brukes i moderne nettverk. ”Problemet” med trådparkabler er at de kun kan kople sammen to enheter. Det er ikke mulig å ha flere uttak på en trådparkabel enn disse to (slik det er på en koaksialkabel i Figur 1). Dersom en skal ha flere enn to datamaskiner i nettverk må en derfor bruke sammenkoplingskomponenter (for eksempel en svitsj). Svitsjer er rimelige og enkle å sette opp – det er ingen konfigurasjon av svitsj i det hele tatt. En rimelig og enkel svitsj koster i størrelsesorden 200 kroner. Figur 4 viser hvordan koplingen foregår ved hjelp av hub. En kopler en trådparkabel (patchekabel kalles de ofte i salgsbrosjyrer) mellom hver datamaskin og huben.

Svitsj

Figur 4 – Enkelt nettverk koplet med svitsj

Dersom en vil lage nettverket mindre og enklere (dersom en bare har to maskiner som skal koples sammen) kan en bruke en krysset trådparkabel. Denne fungerer etter samme prinsipp som nullmodem, og står beskrevet i læreboka på side 205. Mens nullmodemkabel benytter seg av serieportene, bruker en krysset trådparkabel nettverksutgangene til nettverkskortet (som ellers i nettverkskoplinger). Ved hjelp av en slik krysset trådparkabel kan en altså kople sammen to datamaskiner direkte uten at en har noen sammenkoplingskomponenter mellom. Denne koplingen vil ikke fungere dersom en bruker en standard patchekabel mellom maskinene. Prinsippet for krysset kabel er vist i Figur 5. For en mer inngående forklaring vises det til læreboka.

6 På samme måte som at et tre ikke blir en skog uansett hvor stort treet er.



Hub PCSend

Motta Send

Motta

Hub HubSend

Motta

Send

Motta

Vanligdroppkabel

Kryssetkabel

Vanlig kopling

Hub kaskadekopling

Figur 5 – Prinsipp med krysset trådparkabel i forbindelse med direkte sammenkopling av datamaskiner i

nettverk

Når det gjelder den siste komponenten som er gjennomgått i denne leksjonen (nettverksoperativsystemet), så har en følgende valg:

1. En kan velge å legge opp et peer-to-peer nettverk. Da kan en for eksempel bruke Windows 95/98/NT/ME/2000/XP. Det vil ikke være noen spesiell maskin som er tjenermaskin i slike nettverk, men en har mulighet for å dele ressurser, både filer og tjenester (for eksempel skrivere). Dette er et rimelig alternativ siden de fleste datamaskiner som kjøpes i dag har installert et av disse operativsystemene. En har derfor ingen ekstra utgifter til NOS og en trenger ikke å sette av en egen maskin til tjenermaskin.

2. En kan velge å bruke en av maskinene som tjenermaskin. Da må en installere et tjener-NOS på denne maskinen. I dette faget ser vi spesielt på Windows 2000/2003 og Novell NetWare. En kan da installere henholdsvis Windows 2000/2003 Server eller NetWare på denne maskinen.

Konsekvenser for bedriften Installasjon av lokalnettverk er en relativt kraftig investering for en bedrift. Begrepet ”Total Cost of Ownership” (TCO) trekkes ofte frem for å si noe om hvilke kostnader et IT-system har i en virksomhet (også de kostnadene som ligger skjult langt nede i virksomheten) i forhold til IT, nettverk og drift/support.

Webopedia.com definerer TCO på følgende måte:

TCO is an abbreviation of Total Cost of Ownership, a very popular buzzword representing how much it actually costs to own a PC. The TCO includes:

• Original cost of the computer and software

• Hardware and software upgrades

• Maintenance

• Technical support

• Training



Most estimates place the TCO at about 3 to 4 times the actual purchase cost of the PC. The TCO has become a rallying cry for companies supporting network computers. They claim that not only are network computers less expensive to purchase, but the TCO is also much less because network computers can be centrally administered and upgraded. Backers of conventional PCs, especially Microsoft and Intel, have countered with Zero Administration for Windows (ZAW), which they claim will also significantly reduce TCO.

En artikkel i Dagens Næringsliv for noen år siden viste en oversikt som forsøker å identifisere TCO for bedriftsmarkedet. Artikkelen viste at totale kostnader per PC kom opp i kr 72.900,- per år per pc. Prisene på datamaskiner har nok sunket en del på et par år, men så har også kostnaden forbundet med arbeidskraft steget (minst) tilsvarende. Dette gjør innholdet i artikkelen relevant også for dagens marked.

Kostnadene skriver seg fra følgende:

• Innkjøp av PC: Kr.13.979,-

• Innkjøp av nettverk: Kr. 5.360,-

• Drift av nettverket: Kr. 11.510,-

• Bruker-til-brukerhjelp: Kr. 26.562,-

• Brukerhjelp fra driftsavdeling: Kr. 8.174,-

• Administrasjon: Kr. 7.315,-

En kan gjerne diskutere tallene i denne oversikten, og det er klart at det er store variasjoner hvor mye datamaskiner og nettverk koster i forskjellige bedrifter. Det som uansett er tilfelle er at nettverkene koster mye alle bedrifter. Når bedriftene bruker så mye på nettverkene sine er det opplagt at de forventer å få mye igjen for investeringen sin.

I læreboka på side 24–26 ser vi på en del viktige grunner til at virksomheter investerer i lokalnettverk. Det som er listet opp her er følgende:

• Ressursdeling – I lokalnettverk kan en dele på både maskinressurser (for eksempel skrivere) og programvare (tekstfiler og brukerprogrammer).

• Kommunikasjon og samarbeid – Nettverk gir god støtte for kommunikasjon mellom ansatte i virksomheten. E-post og felles lagringsområder er eksempler på dette.

• Sikkerhet – Med en gjennomtenkt sikkerhetsstrategi vil en kunne forbedre sikkerheten når en installerer lokalnettverk. Dette faget handler i stor grad om sikkerhet, så vi skal se mye på dette senere.

• Kostnader – Ovenfor har vi sett at en nettverksinvestering kan være ekstremt kostbar. Vi har ikke sett hva reelle kostnader ville ha blitt dersom alle ansatte hadde hatt frittstående maskiner – sannsynligvis (eller skal vi si forhåpentligvis?) ville dette blitt enda dyrere.



Tjenester som krever LAN for å utføres Enkelte tjenester er umulige å utføre for frittstående datamaskiner. Felles for slike tjenester er at de har et eller annet med kommunikasjon å gjøre. Mens vi jobber med hensikten med lokalnettverk, skal vi se litt på eksempler på slike tjenester:

• Firma-applikasjoner – hele bedriften kan dele en applikasjon, det kan være kontorsystemet for fakturering slik at alle kan legge inn sin fakturagrunnlag, eller det kan være tekstbehandlere som gjør det mulig for flere i en prosjektgruppe å samarbeide på en felles rapport.

• E-post – en viktig grunn til at mange bestemmer seg for å installere LAN er muligheten det gir for e-post internt i nettet. E-post brukes effektiv til samarbeid internt, ved å sende meldinger og filer til hverandre.

• Deling av utstyr – det er økonomisk fornuftig å bruke LAN til å sette opp felles ressurser, som skrivere, FAXer, backup-stasjoner eller CD-ROM.

Tjenester som gjøres enklere med LAN Enkelte tjenester krever ikke LAN for å kunne utføres, men de blir mye enklere og mer praktiske dersom en har et LAN å kjøre dem på. Slike tjenester kan være:

• Drift-systemer – uansett om det er lokalnettverk eller ikke, må PCene til bedriften driftes. Det må for eksempel legges inn antivirus-programvare, det bør tas backup etc. Alle slike driftsrutiner blir mye enklere og mer behagelige med et nettverk siden en driftsansvarlig da slipper å fly rundt fra kontor til kontor for å legge inn slik støtte. I mange tilfelle blir også brukerstøtte enklere. Det gjelder de systemene der det er mulig å ta over kontrollen over brukerens arbeidsstasjon fra et annet sted, og rette feilen.

• Dokumentdeling – det er også mulig å dele dokumenter uten et lokalnettverk, men det er mere arbeidskrevende. Mens en med et lokalnettverk kan legge felles dokumenter på en filtjener eller webtjener, må en uten noe lokalnettverk bruke disketter/USB-penner eller liknende for å distribuere filer.

Trenger vi lokalnettverk i det hele tatt? Det er mulig at det er et tåpelig spørsmål i dette faget å spørre om vi trenger lokalnettverk – de fleste har kanskje allerede installert lokalnettverk og trenger i stedet å lære om hvordan dette skal driftes. Vi skal likevel se kort på denne problematikken.

Vi har i denne leksjonen flere ganger vært innom temaet. Det viktigste hjelpemiddelet en kan ha, er å sette opp en liste over fordeler og ulemper med en slik investering, og deretter gjennomføre en konsekvensanalyse. Dersom resultatet av en slik analyse får et positivt utfall, er konklusjonen klar. Dersom det er overveiende sannsynlig at det blir installert LAN i den nærmeste tiden uansett, er det rimeligere å gjøre dette så fort som mulig.



Et annet viktig spørsmål er å finne ut hvor omfattende lokalnettverk en har behov for. Mange velger å høre på salgspersonalet hos nettverksfirma, som ofte prøver å selge litt for dyre løsninger. Det er mulig at en klarer seg godt med en litt billigere løsning. På den annen side, må en være forsiktig med å kjøpe for billig. Dersom nettverket skal øke, må det være mulig å gjøre dette som utvidelse i stedet for en nyinstallasjon. Både Novell NetWare og Windows 2000/2003 er produkter som støtter en slik forsiktig start med gode muligheter for utbygging fremover. Vi skal senere i faget se litt på hvilke forskjellige systemer som finnes på markedet, spesielt for Novell NetWare og Windows 2000/2003.

Faget fremover. Læreboka er skrevet spesielt med tanke på fjernundervisningsfaget. Fagets leksjoner vil derfor i stor grad være referanser og støtte til det som står beskrevet der. I tillegg vil vi i dette faget bruke World Wide Web som en viktig kilde til oppdatert informasjon. Det vises til notatet som presenterer faget videre. Dette er tilgjengelig fra web. Klikk på lenka øverst til høyre merket ”Opplegg for faget”.

Oppsummering I denne leksjonen har vi sett på fagområdet ”Drift av lokalnettverk”. Vi har presentert nettverk og sett litt på en del nøkkelbegrep i den forbindelse. LAN, MAN og WAN er tre viktige begrep i den forbindelse.

Vi kan gjerne oppsummere denne leksjonen med følgende figur:

Fysisk nettverk, kabling

NOS

Nettverksstandard,for eksempel Ethernet

Figur 6 – Logisk hierarki

Vi er avhengig av tre deler for å få et nettverk til å fungere etter sin hensikt. For det første må en ha på plass et fysisk nettverk med kabling. En kan si at en må legge ut lokalnettverket fysisk.

Oppå dette må en ha en nettverksstandard. Dersom en skal bruke Ethernet (som er det mest vanlige) må en ha et nettverkskort som støtter Ethernet-standarden (vi kan si at kortet må snakke Ethernet-språket). Dette nivået i hierarkiet må altså være det samme over hele linja – det er dette som etablerer en felles plattform som gjør at alle enhetene kan forstå hverandre.

På toppen av dette har vi nettverksoperativsystemet. Det er NOS som holder styr på alle nettverkets ressurser og som tar seg av sikkerheten i nettverket. Brukerne kommuniserer direkte med NOS, og trenger derfor ikke tenke noe på hvilken nettverksstandard som er i bruk (om det er Ethernet eller Token Ring som ligger i bunn har ingen praktisk betydning for brukerne – det som brukerne vil kunne merke er om det er Novell NetWare eller Windows 2000/2003 som er NOS).



I tillegg har vi i denne leksjonen sett litt på hvilke konsekvenser et lokalnettverk vil ha for en virksomhet. Investering i et lokalnettverk er en kostbar affære, og det er derfor meget viktig at en er bevisst på både kostnader og gevinster.



Innhold 1. INTRODUKSJON....................................................................................................................................... 1 INNLEDNING....................................................................................................................................................... 1 VIKTIGE BEGREP OG DEFINISJONER........................................................................................................ 4

LAN – MAN – WAN.......................................................................................................................................... 4 NETTVERKSSTANDARDER ................................................................................................................................... 5

Ethernet ......................................................................................................................................................... 5 Andre nettverksstandarder (Token Ring og FDDI) ....................................................................................... 6

NETTVERKSOPERATIVSYSTEMER ........................................................................................................................ 7 Peer-to-peer nettverk..................................................................................................................................... 8

EKSEMPEL PÅ ET ENKELT LOKALNETTVERK/HJEMMENETTVERK ............................................. 8 NETTVERKSKORT................................................................................................................................................ 8 KABLING OG SAMMENKOPLING........................................................................................................................... 9

KONSEKVENSER FOR BEDRIFTEN............................................................................................................ 10 TJENESTER SOM KREVER LAN FOR Å UTFØRES.................................................................................................. 12 TJENESTER SOM GJØRES ENKLERE MED LAN.................................................................................................... 12 TRENGER VI LOKALNETTVERK I DET HELE TATT?.............................................................................................. 12

FAGET FREMOVER......................................................................................................................................... 13 OPPSUMMERING............................................................................................................................................. 13

1. introduksjon innledningaitel.hist.no/fag/dln/lek01/dln-ls01-intro.pdfintroduksjon arne b....

Documents