1800-tallets språkhistorie...og grammatikk) i det danske, slik at det danske språket etter hvert...

1800-tallets språkhistorie

Språkdebattens tre hovedfaser

• Fase 1 (1830- + 40-årene)– Språkdebatt og språkinnsamling

• Welhaven, Wergeland, P.A. Munch, Asbjørnsen og Moe

• Fase 2 (midt på 1800-tallet)– Ivar Aasen og Knud Knudsen

• Fase 3 (1870-1900)– Språkdebatten blir storpolitikk.

• Husk vedtakene i 1878, 1885 og 1892

Språkdebatten på1830-tallet

• I 1814 hadde Norge blitt fri fra Danskene.

• Vi hadde svensk konge, men var et eget land, med egen grunnlov


• 80% av nordmennene bodde på bygda

• Disse brukte ulike dialekter når de snakket


• Overklassen bestod av handelsmenn og embedsmenn.

• Det var gruppen av embedsmenn som skrev mest. Språket de skrev på var dansk.

• Men ingen av dem

snakket dansk.


• Når de holdt taler og slikt, snakket de dansk med norsk uttale

– Man sa ord som ”pige” og ”dreng” med norsk tonefall


• I hverdagen snakket de

dannet dagligtale

– Da sa de ”gutt”, og ”pike”

– Å si ”jente” var regnet som simpelt og lavt.


• På bondelandet rundt omkring i Norge sa man mye forskjellig:

• ”gut”, ”glunt”, ”jente”, ”jeinte”, ”taus”, ”Vekje”, og mye annet

• For disse folkene var Dansk fremmed – og vanskelig å forstå.

Et eksempel på skriftspråket – første halvdel av 1800-tallet

1818 Efter giæntagenForsømmelse og stedsetiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaardenuden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen.

1818 Etter gjentatte ganger å ha forsømt skolearbeidet og stadig tiltagende dårlige karakterer fra lærerne, løp Wollert den 7. august om formiddagen bort fra latinskolen. Natten til den 8. august lå han hele natten under noen bjelker i gården, uten at vi fant ham. Omsider hørte min kone ham og fikk han hjem om kvelden.

Et eksempel på skriftspråket – første halvdel av 1800-tallet

1818 Efter giæntagenForsømmelse og stedsetiltagende Slet Caracteer fra Lærerne løb Wollert den 7. Aug. om Form. bort fra Latinskolen, blev den 8d Natten over liggende under nogle Bielker paa Gaardenuden at vi kunde finde ham, omsider hørte min Kone ham og fik ham hiem om Aftenen.

1) Stor bokstav i substantiv2) Enkeltkonsonant i slutten av

ord3) ”i” istedenfor ”j”4) Langformer: ”blive”,”tage”

(bli, ta)5) En del gammeldagse ord6) Bløte konsonanter7) Nd istedenfor nn8) Doble vokaler9) C istedenfor k i fremmedord10) Syntaksen: lange setninger


• Ideene fra nasjonalromantikken påvirket overklassen i Norge på denne tiden

• Tyskeren Herder hadde snakket om at alle nasjoner hadde sin egen folkeånd eller folkesjel


• Folkesjelen til en nasjon kunnes sees i landets

– Fortellinger

– Sanger

– Kunst

– Og ikke minst SPRÅK


• Vi skulle heve oss og være en stolt nasjon på lik linje med Danmark og Sverige

• Da var det litt flaut å bruke skriftspråket til et annet land


• Embedsmennene sa ikke at de skrev dansk.

• I stedet sa man ”Modersmålet”

• Men alle visste jo at det egentlig var dansk


• Derfor begynner man på 1830-tallet å diskutere for alvor om ikke vi skal skrive på noe annet enn dansk.

• Hva slags skriftspråk skal vi ha i Norge?


• Man finner TRE VEIER Å GÅ:

• 1) Beholde dansk– Welhaven

• 2) Gradvis fornorske dansken– Wergeland

• 3) Skape et helt nytt språk basert på en dialekt som ligner på norrønt språk.– P.A. Munch


• Johan Sebastian Welhaven ville beholde dansk som skriftspråk


• For det første: Alle som skrev på 1830-tallet KUNNE DANSK

• Derfor var det ikke noen vits å bytte

• Hvorfor forandre på noe som funker?


• For det andre: Welhaven var redd for at vi skulle miste kontakt med Danmark hvis vi forandret språket.

• Da ville vi også miste mye kontakt med resten av Europa

• I verste fall vi vil bli en gjeng usiviliserte bønder her oppe


• Welhaven har nok blitt behandlet litt dårlig av historien.

• Han var Norgespatriot. Han mente det var bra for Norge å beholde dansk.

• I USA snakker man i dag Engelsk. I Østerrike tysk. Disse to landene er egne land, selv om de ikke har eget språk.


• Henrik Wergeland ville at vi gradvis skulle fornorske det danske språket.

• Han ville gradvis innføre typisk norske trekk (ord og grammatikk) i det danske, slik at det danske språket etter hvert ble norsk.


• Selv brukte han norske ord i diktingen sin (noe Welhaven synes var idiotisk)

• Eksempler: Fjøs, gut, og gjenta istedenfor Kostald [kustall], drengog pigen”


• Han hadde tre argumenter:


• 1- Et demokratisk argument:

– Få kunne lese skikkelig i Norge, og enda færre skrive. I tillegg var dansken utrolig vanskelig for bønder

– Hvis språket ble mer norsk, ville det bli lettere for vanlige folk å delta i samfunnslivet

– Dette ville igjen gi mindre klasseskille.


• 2- nasjonalt argument

– Sverige og Danmark hadde sine egne skriftspråk. Skulle Norge bli en egen nasjon på lik linje, måtte vi også ha vårt eget.

– Det norske språket burde ligge et sted midt i mellom svensk og dansk.


• 3 – et kunstnerisk argument

– Norsk var et hardt, steilt og velklingende språk på grunn av vår steile og harde natur (som hadde formet steile og harde folk)

– Dansk var svakt (som naturen i Danmark):



– Det norske ordet ”foss” var bedre til å uttrykke hva en foss er, enn det danske ordet ”vandfald”.

– Som dikter måtte man ha et ordforråd som stod i stil til den naturen man ønsket å beskrive



– Her ser vi igjen innflytelsen fra romantikkens tankegang


• Historikeren P.A. Munchlekte med tanken på å ta utgangspunkt i den dialekten som var mest lik norrønt språk

– (Han sa ikke klart hvilken dialekt dette var)


• På den måten ville det nye norske språket gjenspeile det ”ekte norske” på en enda bedre måte.


• Kritiserte Wergelands bruk av norske ord i diktene sine. Wergeland var alt for slurvete og uvitenskapelig. Han brukte til og med svenske ord uten å vite det innimellom.


• Munchs idé er urealistisk. Hadde han fått viljen sin, ville jo nesten ingen nordmenn forstått sitt eget språk.

• (dette påpekte Wergeland også)


• Det er lett å se at Munch var påvirket av Herder og tanken om folkeånden/ folkesjela.

• Hvis ikke hadde han nok ikke foreslått noe så upraktisk.


• Men P.A Munch ville ikke at vi ALLTID skulle bruke det nye språket.

• Han så for seg dansk som skrivespråket i hverdagen.

• Det nye språket skulle brukes ved høytider og i oversettelser av sagaer og slikt


• Språkdebatten på 1830-tallet fikk ingen klar vinner med én gang.

• Når folk reiser ut på bygda for å finne ”den norske folkesjela” på 1840-tallet, er det et åpent spørsmål hvilket skriftspråk man bør velge

Språkinnsamlingen på 1840-tallet

• 1840-tallet er nasjonalromantikkens hovedtiår.

• Da reiste mange ut for å finne ”det norske”


• De viktigste for oss er:

• 1) Asbjørnsen og Moe

– Folkeeventyr

• 2) Cröger og Landstad

– Folkeviser

• 3) Ivar Aasen

– Han er så viktig her, at vi behandler ham for seg selv.


• Asbjørnsen og Moe samlet inn folkeeventyr.

• De som fortalte eventyrene rundt omkring i Norge snakket mange ulike dialekter

• Men hvilket språk skulle Asbjørnsen og Moe skrive ned fortellingene på?


• Dette var et vanskelig spørsmål

• Å skrive på dialekt ville gjort at ingen hadde giddet å lese eventyrene deres.

• Å skrive på dansk, ville betydd å prøve å fange den NORSKE folkesjela på DANSK!


• Asbjørnsen og Moe velger Wergelands vei. De skriver på fornorsket dansk.

• De skriver dansk, men putter inn en del trekk som bare finnes på norsk:


1) De brukte dobbelt bestemmelse:

- De skrev:

- Den slemme stemoderen

(Dansk: Den slemme stemoder)

- Den hurtige hesten(dansk: Den hurtige hest)


Dobbelt bestemmelse er typisk norsk. På dansk, eller engelsk og tysk har man enkel bestemmelse

The beautiful horse

Das schöne Pferd

Den vakre hest

På norsk har vi dobbel:

Den vakre hesten


2) De brukte etterstilteiendomspronomen.

Moderen min

Hesten hans

- Dansk:

Min moder

hans hest


3) De gjentok enkelte pronomen i slutten av setninger (typisk norsk):

- Du er jammen rask, du!


4) De brukte en del folkelige ord, som bare finnes i norsk

Gråben, gutt, Blødmyr

(dansk ulv, dreng, blødmose)


Disse tingene gjør at Asbjørnsen og Moes danske språk ligner en del på det norske talemålet (slik man snakker).

Når vi leser i dag, føles teksten dansk, men for folk i Norge på 1840-tallet føltes den norsk, og dette var revolusjonerende


Folk følte at folkeeventyrene var skrevet på norsk.

Mange forfattere (som Bjørnstjerne Bjørnson) kopierte denne nye, norske stilen.


• De viktigste for oss er:

• 1) Asbjørnsen og Moe

– Folkeeventyr

• 2) Cröger og Landstad

– Folkeviser

• 3) Ivar Aasen

– Han er så viktig her, at vi behandler ham for seg selv.


• Olea Cröger og Magnus Landstad samlet inn norske folkeviser.

• Disse gjorde ikke som Asbjørnsen og Moe når det gjaldt språk


• I stedet for å fornorske dansk, tok de utgangspunkt i TELEMARKSDIALEKTEN.

• Dermed fulgte de P.A. Munchs vei.

• Telemarksdialekten er nemlig regnet for å ligne mer på norrønt enn mange andre dialekter.

Aasen og Knudsen

To språklige kjemper gjør seg gjeldene

Aasen og Knudsen

Fra slutten av 1840-tallet og frem til 1880-tallet markerer Ivar Aasen og Knud Knudsen seg i

språkdiskusjonen

Midt på 1800-tallet forandres Norge sterkt. Dette påvirker nok språkdebatten mens Aasen

og Knudsen lever.

Aasen og Knudsen

Befolkningen vokser, byene vokser, pengeøkonomi blir det vanlige

Bøndene får mer og mer makt på stortinget, stemmeretten blir utvidet til å gjelde flere,

nivået i skolene blir mye høyere.

Aasen og Knudsen

Flere blir i denne perioden avhengige av å skrive. Dette gjør det enda viktigere å finne et

alternativ til dansk

Det er stor avstand mellom dansk skriftspråk og bøndenes talemål

Ivar Aasen”Bråhastens vei”

Ivar Aasen (1813-1896)

• Aasen var bondegutt

• Utrolig smart

• Fikk tilbud om sponset universitetsutdannelse

• Takket nei, ville være lojal mot sin bondeklasse

• Lærte seg norrønt, tysk og språkvitenskap nærmest på egen hånd.


• Aasen er nynorskens far

• Han lager Landsmål, som i 1929 får navnet nynorsk.


• I 1836 (23 år gammel) hadde han skrevet en tekst som ikke ble utgitt – ”Om vort Skriftsprog”

• 80% av nordmenn bor på landet, sa han …


• Det norske skriftspråket burde derfor ta utgangspunkt i hvordan nordmenn flest – altså bøndene – snakker.

• Bøndenes talemål er ikke simpelt og vulgært, men i kontakt med det opprinnelige norske –det norrøne


• Slike tanker fikk ham etter hvert til å reise ut, samle inn dialekter, og lage et eget språk basert på bondedialekter

• Dette kalte han LANDSMÅL (i dag sier vi nynorsk)


• 1842: Får stipend til å reise rundt å samle inn dialekter.

• Reiser først i 4 år (1842-46). Fra Vestlandet, via Sørlandet, til Kristiania, opp til Trondheim, og videre til lengst sør i Nordland

• Han gikk utenom byene


• Mente at påvirkningen fra andre språk som dansk og tysk var størst der.

• Ville finne dialekter hvor mest mulig av det norrøne var bevart.

• Ville skape et nytt norsk skriftspråk på bakgrunn av disse


• Etter reisen gir han ut tre bøker:

• 1848:

– Det norske FolkesprogsGramatik

• 1850:

– Ordbog over det norske Folkesprog

• 1853:

– Prøver af Landsmaalet i Norge (viktigst å huske)


• Prøver av Landsmålet er starten på det vi i dag kaller nynorsk.

• Boken er på ca. 120 sider, og rundt halvparten er en oppdiktet samtale mellom to bønder, på det nye språket.

”Ein Knipar: Da var einMann som skulde geraDugnad, og han hadde ei stor Stut føre all dan Maten, som skulde ganga til; fyre han var so nauv og smaahjartug av seg. Daa Gesterne var komne til Bords, so aat han sjølv berreein Grand, og so heldt han upp og tenkte, at hine skulde gera det same; …”


• Han dro på flere reiser senere, og lagde nye grammatikkbøker og ordbøker.

• Men i 1853 var grunnlaget lagt.


• Hva motiverer Aasen til å gjøre alt dette? Hvorfor gidder han?

• Kanskje kan vi si at det finnes tre grunner:


• 1) En nasjonalromantisk grunn

– Han vil at Norge skal ha et språk som er NORSK –i tråd med den norske folkesjela.


• 2) en politisk grunn:

– Hvis bøndenes språk ble det virkelige norske språket, ville bøndene stå sterkere politisk.

– Det ville bli lettere for bønder å lære å lese og skrive. Det ville igjen gjøre det lettere å skaffe seg makt.


• 3) En personlig grunn

– Kanskje litt tullete, men Ivar Aasen var veldig, veldig interessert i språk og dialekter.

– Sannsynligvis var dette også en viktig grunn (selv om lærebøkene ofte glemmer å nevne dette)

Hvilke prinsipper brukte Aasen for å lage sitt nye språk?

(Eller stilt på en bedre måte: Hva var hovedpunktene i Aasen-normalen?)


1) Luke bort tyske lånord2) Ikke bruke så mange

fremmedord3) Setningsbygning som

ligner det norske talemålet

4) Språket skal være mest mulig samlende for alle deler av landet

5) Hvis i tvil om hva du skal velge – velg norrønt

6) Ingen valgfrie former


• 1) Han ville luke bort tyske lånord

(dette er fordi han er en språklig purist. Han vil ha et rent, ekte norsk språk)

• Ord som begynner på an-, be-, ge-, og som slutter på –het, og –else. Kom inn i norsk etter 1300-tallet – fra Tyskland

• ”angripe”, ”befale”, ”kjærlighet”, osv. er altså ikke ekte norske ord. Derfor ville ikke Aasen ha dem.


• 2) Vil ha minst mulig fremmedord

(dette er fordi han er en språklig purist. Han vil ha et rent, ekte norsk språk)

• Aasen vil ikke ha så mange ord fra latin, gresk, fransk, osv.

• Ord som ”fraudulent (bedragersk) og ”incest” (blodskam) kommer fra fransk og latin. De hører ikke hjemme her.


• 3) Vil ha en setningsbygning (syntaks) som ligner norsk talemål

• Dansk har ofte lange setninger. I dialekter, når folk snakker, bruker man korte setninger.

• Derfor ville Aasen at vi skulle bruke korte setninger også når vi skrev


• 4) Språket skulle være mest mulig samlende for alle deler av landet

• Han vil bruke ord som finnes på flest mulig steder i Norge

• Aasen bruker for eksempel ordet IKKJE. Dette ordet finnes på mange flere steder i landet enn ordene ”ikke, ente, itte, ittj”, osv.


• 5) Hvis i tvil om hva du skal velge – velg norrønt

• Hvis han hadde mange ord å velge mellom, og noen klar favoritt ikke pekte seg ut, valgte han ord som lignet mest mulig på norrønt.

• Derfor blir tyngdepunktet i Landsmål (nynorsk) på Vestlandet. Det er der dialektene er mest norrøne.


• 6) Det skulle bare være én gyldig form av hvert ord.

• Det skulle ikke være noen valgfrie former

• I dag har vi lov til å skrive både ”Eg har komme” og ”Eg har kome”

• Aasen ville ikke at dette skulle være lov. Valgfrihet gjør språket vanskeligere å lære.

Knud Knudsen”Gradvishetens vei”

Knud Knudsen (1812-1895)

• Knud Knudsen var en husmannssønn fra Sørlandet.

• Jobbet som lærer ved Oslo katedralskole

• Han er bokmålets far (eller bestefar, kan man også si)

• Han skaper RIKSMÅL (det som blir til bokmål i 1929)


• Jobber hele livet med å videreføre Wergeland sine tanker om å gradvis fornorske dansken.


• Var en språklig demokrat. Ville gjøre skriftspråket lettere for folk flest.

• (Han var mer opptatt av det praktiske enn Aasen, som også var opptatt av det norrøne og ekte norske)


• Knudsen skrev artikler og bøker om språk fra 1845, og nesten helt frem til sin død


• Nøkkelordet for Knudsen er ORTOFONI

• Ortofoni betyr at skriftspråket ligner talemålet (måten vi snakker på)


• I Norge skrev man ”Jeg kastede ballen”

• Men ingen i Norge sa”kastede”

• Man sa enten ”kastet” eller ”kasta”

• Knudsen mente at da burde man også få skrive”kastet” eller ”kasta”

• Dette er ortofoni (enkelt sagt)


• Problemet med å ha et ortofont språk er bare det at folk snakker forskjellig.

• ”Hvem sitt talemål skal skriftspråket herme etter?”, blir da spørsmålet.

• Nordlendingen? Bergenseren? Østfoldingen? Overklassen? Arbeideren? Bonden?


• Knudsens svar er overklassens talemål, slik de snakker til hverdags.

• Dette kalles dannet dagligtale.

• Si på eksamen at Knudsen ville basere skriftspråket på den dannede dagligtale.


• Her har vi en forskjell fra Aasen:

– AASEN – utgangspunkt i bøndenes dialekter

– KNUDSEN–utgangspunkt i den dannede dagligtale.

Knudsens tanker


• Knudsen var også en språklig purist, men ikke like streng som Aasen.

• Han ville også ha færrest mulige fremmedord

• Han lagde forslag til norske alternativer for mange fremmedord:

debatt ordskifte

reaksjon bakstræv

manuskript skriv


• Når gjaldt tyske lånord, så mente Knudsen at disse var dumme, men at det ikke ville gå an å kvitte oss med dem i praksis.

• Ord som ”befale”, ”beskrive” og så videre, hadde vært så lenge i språket vårt at de hadde festet seg.


• Knudsens store mål var å få harde konsonanter inn i skriftspråket vårt.

• B,d,g skulle bli p,t,k

• ”Jeg løb ud paa Gaden” skulle bli ”Jeg løp ut paaGaten.

• Dette skjedde i 1907 –12 år etter hans død.


• Knudsen var også teatermann.

• Kjempet i 1850-årene for å bruke norsk som teaterspråk, med norske skuespillere.

• Fikk støtte av unge folk som Bjørnson og Ibsen, men motstand av mange andre.


• Knudsen samarbeidet innimellom med Aasen om enkelte ting, men de var også uenige.


• Knudsens kritikk av Aasen– Mener Aasens folk vil ha

hundre års utvikling på noen få år

– Aasen tror han vet hvordan disse hundre årene med språkutvikling ville gått, men det vet han ikke

– Ingen i Norge snakker slik som Aasen vil vi skal skrive.

– Aasen legger for mye vekt på norrønt og for lite på det praktiske.

• Aasens kritikk av Knudsen– Fornorskningen vil aldri bli

helt norsk. Dansk ligger jo i bunnen.

– Dannet dagligtale er veldig ulikt det språket 80% av befolkningen snakker.


• Likevel: Knudsen tenkte at de to retningene (Knudsens og Aasens) en dag langt inn i fremtiden ville møtes på midten, og bli til ett språk.

• På mange måte så han for seg SAMNORSK(som blir viktig på 1900-tallet)

Noen ting som skjer på 1860- og 70-tallet

1) 1862 – ortofoni i praksis

Dette året godkjente departementet Knudsens tanker om en rettskrivningsreform for å få skriftspråket nærmere dannet dagligtale:

1) Stum e avskaffet: faae – faa2) Dobbeltvokal avskaffet: Miil – Mil3) ph blir til f: philosoph – filosof4) C,q,ch blir til k: Consul – konsul

Alle disse forandringene gjør at skriftspråket blir mer ortofont

2) 1869: Uoffisiell rettskrivningskonferanse i Stockholm

- Nordmenn, svensker og dansker møttes for å drøfte en samordning av rettskrivningen i de to språkene

- Ibsen og Knud Knudsen var på plass

- Her ble det blant annet snakket om å fjerne store bokstaver i substantiv (Hest-hest),

- Pluss å innføre ”å” istedenfor ”aa” (innført først i 1917)

3: Jonathan Aars

• Knudsens elev Jonathan Aars var viktig fra og med 1860-tallet.

• Han ga hvert år ut norske rettskrivningsregler

• Han gjorde små, forsiktige endringer fra utgave til utgave, og fornorsket dermed dansken gradvis

3: Jonathan Aars

• I 1877 fjernet han for eksempel store forbokstaver i substantiv (offisielt fra 1883)

4) Litteraturspråket

Forfattere som støttet Knudsens variant

- Henrik Ibsen- Peer Gynt

- Et dukkehjem

- Gengangere

- Bjørnstjerne Bjørnson- Synnøve Solbakken

- En fallitt

Forfattere som støttet Aasens Landsmål

• Aasmund Olavsson Vinje– Ferdaminne får Sumaren

1860

• Arne Garborg– Bondestudentar

– Mannfolk

Språksituasjonen i Norge på 1870- og 80-tallet

• Det var på 1870-tallet fortsatt tre veier å gå:

– 1) Dansk (offisielt)

– 2) Aasens landsmål

– 3) Knudsens variant (senere kalt riksmål)


• Dansk:

– Embedsmannsklassen ville holde på tilnærmet dansk. Men det ble etter hvert åpenbart at dette ikke kom til å vare i lengden. Dansk ble kalt for ”det almindeligebogsprog”


• Aasens Landsmål– Ble mer og mer

populært blant vanlige folk. Mer og mer brukt utover århundret.

– 1868: Første nynorske forlag (samlaget); 1880: Første ABC-bok; 1889: Bibelen (det nye testamentet) på landsmål; 1894: Første lov skrevet på landsmål.


• Knudsens variant. Hjulpet av Ibsen og Bjørnson. Upopulær blant overklassen lenge. Sett på som ”fordervet dansk”

• Får mer støtte etter hvert som landsmål truer dansken

• Tar over for dansk i 1907. Heter da Riksmål (bokmål fra 1929)

Språkpolitisk kamp


• Språkdebatten blir stortingspolitikk på 1870-og 80-tallet.


• Partiet Venstre (formelt stiftet i 1884) var radikale.

• De kjemper bøndenes sak på stortinget

• Velger Aasens landsmål (bondespråket) som sin symbolsak.


• Partiet Høyre (formelt stiftet i 1884) var konservative.

• De kjemper overklassens sak på stortinget

• Vil ha dansk (det almindelige bogsprog)

Språkpolitiske vedtak

Det blir gjort tre viktige språkpolitiske vedtak på slutten av århundret.

Disse er viktige å huske for folk som tar eksamen


- 1878: Vedtaket om barnas eget talemål

- 1885: Jamstillingsvedtaket

- 1892: Målparagrafen

• Stortinget sier at lærerne skal tilpasse seg hvordan elevene snakker – ikke motsatt.

• Elever får altså lov til å bruke sitt eget talemål i skolen

• Dette styrker dialektene (og dermed også landsmålet)





• Viktigste språkvedtak noen sinne

• Sier at Landsmål og ”Det almindeligebogsprog” (dansk) nå skal være LIKESTILTE i skolen og det offentlige.

• Innført av partiet Venstre.





• Sier at skolestyrene i norske kommuner selv skal bestemme om elevene blir undervist på landsmål eller ”det almindelige bogsprog”.

• Stor seier for landsmålet. Bidrar til at landsmålet kommer til å vokse frem til 2. verdenskrig.

1800-tallet ender i språkforvirring på 1890-tallet

Nordahl Rolfsens lesebok

- I 1892 kommer Nordahl Rolfsen ut med en lesebok for skolen

- Mange tekster i denne var spesialskrevne av forfattere

- Disse var ofte på Knudsen-mål


- Men elevene fikk ikke lov til å bruke alle formene de fant i leseboka.


- Mange elever:

- Snakket dialekt

- Leste på Knudsen-mål

- Skulle skrive på dansk

Dette første til forvirring

Språkforvirring

- I tillegg kom det en ny rettskrivningsreform (1893), med en del valgfrie former:

- Fader/far, spiger/spiker, æble/eple, osv

- Dette gjorde det heller ikke enklere for elevene.


- Alle følte at noe måtte gjøres.

- I 1907 ordnet ting seg, men dette tar vi i forbindelse med språkhistorie på 1900-tallet.

1800-tallets språkhistorie...og grammatikk) i det danske, slik at det danske språket etter hvert...

Documents