20 studieplan glu 5-10 trinn hÃ¸st 202020201405102406...678',(3/$1 )25 0$67(5 , *58116.2/(/...

Godkjent av universitetsstyret 23.12.2016 Oppdatert februar 2019 i.h.t emneplanendringer vedtatt av instituttstyret ved ILP 5.februar 2019

Studieplan Master grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn 300 studiepoeng/Alta

Bygger på Rammeplan av 07.06.2016

Studieplanen er godkjent av styret ved HSL fakultetet den 23.12.2016

2

Innholdsfortegnelse STUDIEPLAN FOR MASTER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR 5.-10. TRINN ...................................................................................................................................3

OBLIGATORISKE FAG .................................................................................................. 10

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) .............................................................................. 11

FoU-emner ................................................................................................................... 20

Praksis .......................................................................................................................... 29

Metode ......................................................................................................................... 30

MASTERFAG OG FAG 2 ................................................................................................ 39

Engelsk (masterfag og fag 2)......................................................................................... 40

KRLE (fag 2) ................................................................................................................ 54

Kroppsøving (masterfag og fag 2) ................................................................................. 61

Kunst og håndverk (masterfag og fag 2) ........................................................................ 73

Matematikk (masterfag og fag 2) .................................................................................. 86

Mat og helse (fag 2) ...................................................................................................... 99

Musikk (fag 2) ............................................................................................................ 106

Naturfag (masterfag og fag 2) ..................................................................................... 113

Norsk (masterfag og fag 2) ......................................................................................... 126

Samfunnsfag (masterfag og fag 2) ............................................................................... 139

FAG 3 ............................................................................................................................ 152

KRLE ......................................................................................................................... 153

Kroppsøving ............................................................................................................... 158

Kunst og håndverk ...................................................................................................... 163

Mat og helse ............................................................................................................... 168

Musikk ....................................................................................................................... 173

Naturfag ..................................................................................................................... 178

Samfunnsfag ............................................................................................................... 183

3

STUDIEPLAN FOR MASTER I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNING FOR 5.-10. TRINN Navn: Master i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn Namn: Master i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn Name: Oppnådd grad: Master i grunnskolelærerutdanning 5.–10. trinn. Omfang: Utdanningen er på til sammen 300 studiepoeng, og studieløpet er lagt opp med 60 studiepoeng pr år. Normert studietid er 5 år. Målgruppe Målgruppen er studenter som vil bli grunnskolelærere med lektorkompetanse rettet mot 5.–10. trinn i grunnskolen. Utdanningen kan også gi kompetanse i annet arbeid som skolerådgiving, informasjonsarbeid, kommunikasjonsrådgivning, voksenopplæring og skoleledelse. Opptakskrav For å bli tatt opp må en ha generell studiekompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk. Rangering av søkere med generell studiekompetanse vil skje ut fra karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Det er ikke mulig å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Skikkethetsvurdering I tillegg til overnevnte opptakskrav må søkere legge frem politiattest. Det foretas skikkethetsvurdering av studenter i alle deler av utdanningen, både på universitetet og ved praksisskolen, i henhold til § 3 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Skikkethetsvurdering utføres som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn er en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning hvor man velger et masterfag der mastergradsoppgaven inngår. Utdanningen gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot 5.–10. trinn i grunnskolen. At studiet er integrert, innebærer at fag, fagdidaktikk og praksis er koblet sammen gjennom hele studieløpet både organisatorisk, strukturelt og innholdsmessig. Utdanningen gir grundig faglig og didaktisk kompetanse innenfor de fagene som inngår i lærerutdanningene. Lærerutdanningsfagene skal være profesjonsrettet og forskningsbaserte. Studiet danner et godt grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Forsknings og utviklingsorienteringen (FOU-orienteringen) er tilstede gjennom hele utdanningen for å kvalifisere lærere til å være systematisk, reflekterende og utforskende i skolen. FOU-orienteringen skal konkret støtte lærerens didaktiske utøvelse og være en basis for arbeidet med å utvikle stimulerende læringsmiljøer for elevene. Den eksplisitte delen av FOU-orienteringen omfatter gjennomføringen av et selvstendig arbeid gjennom mastergradsoppgaven. Grunnskolelærerutdanningen inneholder i tillegg følgende perspektiv og tema: Tilpasset opplæring, vurdering, grunnleggende ferdigheter, medborgerskap og det flerkulturelle

4

samfunn, psykososialt læringsmiljø, samiske forhold og samiske elevers rettigheter, bærekraftig utvikling og estetiske læringsprosesser. Grunnskolelærerutdanning 5.–10.trinn er satt sammen av tre skolefag, pedagogikk og elevkunnskap (PEL), FOU-emner, metode og praksis. PEL, FOU-emner, metode og praksis er obligatorisk og felles for alle studentene. 115 dager veiledet praksis i skolen er også lagt til de fire første årene (5 dager er forbeholdt overtakelsespraksis. I tillegg vil det bli lagt til rette for kortere eller lengre feltarbeid i femte studieår. Siste studieår skal studenten ta metode og vitenskapsteori, samt skrive en fagdidaktisk mastergradsoppgave. Studiet består av et masterfag (fag 1) som utgjør 150 studiepoeng, et fag nummer to som utgjør 60 studiepoeng, et fag nummer tre som utgjør 30 studiepoeng og PEL som utgjør 60 stp. Obligatoriske emner er PEL, praksis, FOU-emner og metode. I studiet er 30 stp fordelt i 4 FOU-emner, deriblant FOU-oppgaven 3. studieår. I FOU-emnene jobber alle fagene og PEL sammen om studentenes FOU kompetanse. FOU-emnene er en del av studentenes fag. Vær oppmerksom på at antall fag som starter, både masterfag, fag 2 og fag 3, er ulikt på de enkelte studiesteder og er avhengig av antall studenter som velger det aktuelle faget. Studiested Tromsø: Det kan være mulig å velge mellom følgende masterfag: engelsk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 2: engelsk, KRLE, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, mat og helse, musikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Det kan være mulig å velge mellom følgende fag 3: KRLE, kroppsøving, kunst og håndverk, mat og helse, musikk, naturfag og samfunnsfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Studiested Alta: Det kan være mulig å velge mellom følgende fag som masterfag (fag 1), fag 2 og fag 3: Matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Se studiekatalogen for nærmere informasjon. Oppbygging

Fag 1/Masterfaget 150 studiepoeng

Fag 2 60 studiepoeng

Fag 3 30 studiepoeng

PEL 60 studiepoeng

Til sammen 300 studiepoeng

5

Studenten avlegger 60 studiepoeng hvert år

5-10 Alta

15 stp 15 stp 15 stp 15 stp

1.år Fag 1 (felles) Fag 2 (felles) Fag 3 (felles) Pel (10) FOU-emne

(5)

Praksis

2.år Fag 1 (5-10) Fag 2 (5-10) Fag 3 (5-10) Pel (10) FOU-emne

(5)

Praksis

3.år Fag 1 (20) Fag 2 (20) FOU-tema (5) FOU-oppgave

Praksis

4.år Pel Pel Masteremne Masteremne

Praksis

5.år Metode Masteroppgave

Antall studiepoeng i parantes der det avviker fra kolonnene

5-10 Tromsø

15 stp 15 stp 15 stp 15 stp

1.år Fag 1 (felles) Fag 1 (5-10) Fag 3 (5-10) Pel (10) FOU-emne

(5)

Praksis

2.år Fag 2 (felles) Fag 2 (5-10) Fag 3 (felles) Pel (10) FOU-emne

(5)

Praksis

3.år Fag 1 (20) Fag 2 (20) FOU-tema (5) FOU-oppgave

Praksis

4.år Pel Pel Masteremne Masteremne

Praksis

5.år Metode Masteroppgave

Antall studiepoeng i parantes der det er avvik fra kolonnene

6

Læringsutbytte Etter endt studium og oppnådd grad skal kandidaten ha følgende læringsresultat: KUNNSKAP Kandidaten har

solid kunnskap om forskning om undervisning og læring i sine fag avansert kunnskap i et valgt undervisningsfag og fagets didaktikk

spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde (masteroppgaven)

bred profesjonsrettet kunnskap i øvrige fag som inngår i utdanningen

inngående kunnskap om relevant forskning og teori, samt vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk

inngående kunnskap om gjeldende lov- og planverk for grunnopplæringen, og om overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring

inngående kunnskap om videreutvikling av grunnleggende ferdigheter, vurderings- og prøvesystemer, klasseledelse og vurdering av elevers læring og hva som fremmer læring i fagene

inngående kunnskap om læringsteori og barn og unges utvikling, danning og læring i ulike sosiale, språklige og kulturelle kontekster

kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

bred kunnskap om lærerprofesjonen, fagenes egenart og historie, og forståelse av skolens utvikling som organisasjon, dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

FERDIGHETER Kandidaten kan

systematisk undersøke undervisning og læring i klasserommet i sine fag

undervise basert på forskning og erfaringskunnskap, alene og sammen med andre

analysere, tilpasse og bruke gjeldende læreplaner

iverksette tidlig innsats og sikre progresjon i arbeid med elevers grunnleggende ferdigheter og fag

skape inkluderende og helsefremmende læringsmiljøer som bidrar til gode faglige, sosiale og estetiske læringsprosesser

analysere, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger, tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov, bruke varierte undervisningsmetoder og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling

vurdere og bruke relevante læremidler, digitale verktøy og ressurser i opplæringen, og gi elevene opplæring i digitale ferdigheter

analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

alene, og i samarbeid med andre, bruke relevante metoder fra forsknings- og utviklingsarbeid, for kontinuerlig utvikling av egen og skolens kollektive praksis, samt gjennomføre avgrensede forskningsprosjekter under veiledning

7

identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser

GENERELL KOMPETANSE Kandidaten

kan anvende sin forskningskunnskap om undervisning og læring i sin praksis om lærer i fag

kan systematisk samle inn data, analysere disse og anvende funnene til å utvikle egen undervisning og elevenes læring

kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid, bidra til forståelse av samenes status som urfolk og stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling

kan initiere og ivareta et godt skole-hjem-samarbeid, og samarbeide med andre aktører relevante for skolens virksomhet

behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng

kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen, og har profesjonsfaglig digital kompetanse

kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole

kan bidra i innovasjonsprosesser knyttet til skolens virksomhet og legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

Progresjonskrav For å kunne starte på tredje studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 90 studiepoeng. For å få starte på fjerde studieår, må studentene ha avlagt eksamen i fag tilsvarende 150 studiepoeng. For å starte med masteremner (vårsemester 4. studieår) må studentene ha avlagt 60 studiepoeng i masterfaget. Studentene må videre hvert år ha bestått studieårets praksis for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Undervisnings, arbeids og læringsformer Studentene får gjennom utdanningen erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer

Forelesninger og refleksjoner omkring utvalgte temaer

Individuelle faglitteraturstudier knyttet til konkrete problemstillinger og prosjekt

Ulike tekstproduksjoner og oppgaveskriving som metode for læring herunder også FOU-oppgave og mastergradsoppgave

Erfaring student – student – veiledning gjennom deltakelse i responsgrupper og studentseminarer/seminarer som krever aktiv studentmedvirkning

Øvelser, rollespill og andre dramapedagogiske arbeidsmåter

Enfaglige og tverrfaglige prosjekter som også stiller krav til samarbeid mellom studentene

Ulike digitale undervisnings- og læringsformer

8

I tillegg vil det legges vekt på at studentene får erfaring med andre arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert musikk, drama og andre kreative og estetiske uttrykk.

Det kan gis fritak fra prøve i en av målformene i norsk for studenter som ikke har vurdering i begge norske målformer fra videregående skole. Dette gjelder for studenter som ikke velger norsk i fagkretsen, og for utenlandske studenter som ikke har videregående opplæring fra Norge. For studenter som velger norsk i fagkretsen er det ingen fritaksbestemmelse fra målformer. Obligatorisk deltakelse i undervisning Fagene undervises i all hovedsak i to former, forelesninger og seminarer. Semesterplaner vil vise hva som er forelesninger og hva som er seminarer. Deltakelse i undervisningen sees på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk de fire første årene, samt emnet i metode og vitenskapsteori 5. studieår. Dette innebærer at studentene må være til stede i minimum 70 % av undervisningen. I de enkelte fag og emner vil det i tillegg være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) på forhånd. Universitetet er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Studenter ved ILP må påregne at studie - og praksisåret organiseres etter egen årsplan for instituttet. Datoene for oppstart av studier, samlinger og praksis annonseres i årsplanen på instituttets nettsider. Praksis Praksisopplæringen omfatter 115 dager veiledet praksis (5 av disse dagene er forbeholdt overtakelsespraksis). I tillegg er det 5 innføringsdager for praksis 1. studieår. Studentene skal møte elever både fra 5.–7. trinn på barnetrinnet og 8.–10. trinn på ungdomstrinnet. Praksisen er jevnt fordelt over studieløpets fire første år. I praksisperioden blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Praksis er en viktig læringsarena i profesjonsrettingen av studiet. Skolepraksis er en integrert del av fagene, og oppgavene som gis i fagene forutsetter en sterk kobling til praksis. Feltarbeid skjer i tett samarbeid skoleledelsen/praksislæreren og kan være av ulik art. Det kan være en kortere undersøkelse eller utprøving, innsamling av empiri til mastergradsoppgaven eller egne undersøkelser. Praksisskolen/praksislærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med universitetslærerne på universitetet. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktisk-pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av praksis, det vil si hvert år i studiet. Både praksis og for- og etterarbeid knyttet til den må være bestått for at studenter kan fremstille seg til gjenværende eksamener i gjeldende studieår. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene for hver praksisperiode. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler universitetet har partnerskapsavtale med. Rektor og inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av praksisopplæringen, mens praksislærer har ansvar for selve gjennomføringen. Vitenskapelige ansatte ved universitetet har ansvar for den oppfølgingen som skal gjøres fra universitetet.

9

Eksamen og vurderingsordninger Eksamensformene vil variere mellom skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, muntlig eksamen, praktisk eksamen, FOU- og mastergradsoppgave. Det gis bokstavkarakter A–F (F er ikke bestått og A er beste karakter). Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Mastergradsoppgaven utgjør 45 studiepoeng og er et selvstendig arbeid. Tema for oppgaven bestemmes av studenten i samråd med veileder. Oppgaven skrives individuelt, men det gis også anledning for to studenter å skrive sammen. Ved felles besvarelse gis felles karakter til studentene. Nærmere beskrivelse av mastergradsoppgaven kan leses i emnebeskrivelsen for de ulike fagene. Pensum Faglitteratur og kunnskapskilder utgjør et fast punkt i hvert enkelt fags emneplan, men det vil være variasjon med hensyn til antall sider og grad av felles/individuelt pensumstoff. Se den enkelte emneplan for informasjon. Internasjonalisering I denne utdanningen oppfordres studentene til å reise på utveksling i 4. studieår. ILP har utvekslingsavtale med Berkeley USA, NMMU Sør Afrika, Umeå, York og New Zealand. Det forutsettes at studentene har avlagt eksamen i henhold til normert studieprogresjon og har gjennomsnittskarakteren C. Undervisningsspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk. Eksamensspråk: Norsk. Engelsk i fagvalg engelsk. Kvalitetssikring Det gjennomføres årlige evalueringer av helheten i utdanningen, samtidig som emnene blir jevnlig evaluert (se den enkelte emnebeskrivelse). Lærerutdanningen kvalitetssikrer og evaluerer også praksis på flere områder. Faglig og administrativ ansvarlig: Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

10

OBLIGATORISKE FAG Følgende fag er obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn:

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL)

FoU-emner

Praksis

Metode

Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

11

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) Følgende emneplaner inngår i faget: LER-1012 Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid 10 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1013 Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Å mestre mangfoldet: Tilpasset opplæring og læring 10 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3012 Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Kultur, identitet og danning 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3010 Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og skolen i samfunnet 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

12

1. år.

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Fra plan til praksis- didaktisk arbeid Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå

LER-1012

Emnetype Emnet er obligatorisk for første år i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

10 studiepoeng

Forkunnskaps-krav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Lærerrollen og klasseledelse er sentrale tema i emnet. Emnet gir en grunnleggende oversikt over skolens samfunnsmandat i form av opplæringslov og læreplaner. Yrkesetiske og profesjonelle krav til læreren belyses med særlig henblikk på forholdet mellom elev og lærer. Emnet skal også gi studentene grunnleggende kunnskaper om og innsikt i elevene på 5.-10. trinns læring og utvikle studentenes didaktiske kompetanse gjennom å planlegge, gjennomføre og vurdere læringsaktivitet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: klasseledelse og lærerrollen, med vekt på både mellom- og ungdomstrinnet gjeldende læreplanverk og andre styringsdokumenter barn og unges læring, med vekt på aldersgruppa 10-16 år didaktikk og didaktisk planlegging av undervisning og læring dramafaglige og estetiske læringsformer lærerrollens yrkesetiske utfordringer med særlig fokus på ungdoms behov knyttet

til utvikling av identitet, mestring og selvstendighet den norske skolen i lys av kristen tradisjon, sekularisering, pluralisme og

fundamentalisme sentrale religioner og livssyn i Norge og deres betydning for elevene

Ferdigheter Studenten kan: utøve klasseledelse på et grunnleggende nivå, både for mellom- og ungdomstrinnet

alene og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og læring med utgangspunkt i opplæringslov, gjeldende læreplanverk og andre styringsdokumenter

anvende dramafaglige og estetiske læringsformer bruke digitale verktøy i undervisning og læring

i opplæringen formidle og bruke dokumenter om menneskerettigheter og barns rettigheter

reflektere over, redegjøre for og drøfte norsk og samisk skolehistorie og den betydning skolen har i et demokratisk samfunn og den globaliserte verden

redegjøre for samt drøfte ulike yrkesetiske utfordringer for en lærer med særlig vekt på de utfordringene elevene møter i ungdomsalderen

Kompetanse Studenten skal: ha grunnleggende didaktisk kompetanse, med vekt på mellom- og ungdomstrinnet

13

ha grunnleggende kompetanse i å bruke opplæringslov, gjeldende læreplaner og andre styringsdokumenter som grunnlag for refleksjon

kunne reflektere over egen rolle som student og kommende lærer i lys av profesjonsetikk

kunne anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg ut fra teori om læring og undervisning

Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter som forelesninger, seminararbeid, diskusjoner, framlegg, dramafaglige arbeidsmåter og tverrfaglig arbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom bruk av digitale verktøy. Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar. I tillegg er deler av emnet integrert i FOU-emnet (LER-1060), deriblant observasjon av klasseledelse og tilrettelegging for læring.

Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Mikroundervisning med fokus på formidling i samarbeid med drama Skriftlig gruppeoppgave med utgangspunkt i temaet læring. Besvarelse skal være

på ca. 4000 ord. 70 % deltakelse på undervisning

Eksamen og vurdering

Eksamen består av: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i et eller flere av

læringsutbyttebeskrivelsene i emneplanen.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjons-eksamen

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.

Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember.

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

14

2. år.

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Å mestre mangfoldet: Tilpasset opplæring og læring Nynorsk: English:


LER-1013

Emnetype Emnet er obligatorisk for andre år i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

10 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet har en klar verdiforankring med vekt på en inkluderende, likeverdig skole. Emnet skal gi en pedagogisk basiskompetanse knyttet til barns utvikling og læring, individuelt og i samspill med andre. Sosial- og spesialpedagogiske utfordringer gjennomgås med vekt på tilpasset opplæring og tidlig innsats gjennom forebygging og håndtering av lærevansker, atferdsproblematikk og mobbing. Læreren som leder av et inkluderende læringsfellesskap preget av sosialt, kulturelt og religiøst mangfold står sentralt i emnet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: kunnskap om barn og unges motivasjon, mestring og læringsstrategier, med vekt på

5. -7. trinn og ungdomstrinnet kunnskap om variasjon og progresjon i vurderingsformer fra 5.-7. trinn og på

ungdomstrinnet kunnskap om skolens samarbeidspartnere inkludert foresatte og hvordan disse

bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst kunnskap om ulike lærevansker og tilpasnings- og atferdsutfordringer hos barn og

unge på 5.-10. trinn kunnskap om barn og unge i sorg og krise, og om fysiske og psykiske overgrep

mot barn og unge, og om skolens arbeid for å ivareta helse, trivsel og livsmestring kunnskap om sentrale prinsipp som fremmer inkluderende opplæring og tilpasset

opplæring kunnskap om tilpasset undervisning i en skole preget av sosialt, kulturelt og

religiøst mangfold Ferdigheter Studenten kan: anvende avanserte fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg forstå betydningen av tidlig innsats og forholdet mellom tilpasset opplæring og

spesialundervisning anvende forskningsbasert kunnskap utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elevene, med vekt på at elevene på

5.-10. trinn gradvis skal få større medvirkning og rom for aktiv deltakelse i opplæringen

samarbeide om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring beherske relevante digitale ferdigheter i undervisningen og i eget arbeid ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre Kompetanse Studenten: kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med fokus på tilpasset

opplæring og tidlig innsats, med vekt på 5.-10. trinn

15

har utvidet kunnskap om og forståelse av didaktiske konsekvenser og utfordringer i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold

kan på et reflektert og faglig grunnlag være i dialog med eleven og deres foresatte om elevenes læring og utvikling, med vekt på aldersgruppa 10 til 16 år


Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og andre dramafaglige arbeidsmåter. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom aktiv bruk av digitale verktøy integrert i undervisningen. Antall undervisningstimer utgjør om lag 50 timer, inkludert seminar. I tillegg er deler av emnet integrert i FOU-emnet (LER-1062) og omfatter kunnskap om barn og unges læring, motivasjon og læringsstrategier, kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling, grunnleggende ferdigheter samt profesjons- og forskningsetiske spørsmål



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Filmseminar/temaarbeid for å utvikle digital kompetanse med fokus på hvordan

digitale verktøy kan brukes i tilpasset undervisning Gjøre rede for og drøfte skolens henvisning til PPT og den videre saksgangen som

ligger til grunn for vedtak om spesialundervisning og utarbeiding av individuell opplæringsplan (IOP) i en individuell tekst på 2000- 3000 ord

70 % deltakelse i undervisningen


Eksamen består av: En individuell semesteroppgave (ca. 4000 ord) med utgangspunkt i et eller flere av

læringsmålene i emneplanen.



Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

16

4. år

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10. Kultur, identitet og danning Nynorsk: English:


LER-3012

Emnetype Emnet er obligatorisk for fjerde år i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom arbeid med FoU-emner og i praksis.

Faglig innhold

Emnet utdyper det profesjonsfaglige perspektivet med tanke på å møte de kulturpedagogiske utfordringene i skolen og læreryrket, som fanges opp gjennom begreper som makt, avmakt, disiplinering og myndiggjøring. Skolens sluttmål kan kun nås dersom elevene møter skole og lærere som evner å ivareta deres individuelle og kulturelle forutsetninger. Begrepet kulturell kapital vil stå sentralt for å utvikle studentens forståelse av skillet mellom analytiske (f.eks. kulturelle og relasjonelle) og normative (f.eks. egenskaps- og individorienterte) forståelsesmåter.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: avansert kunnskap om betydningen av et kulturelt mangfold for barn og unges

oppvekstsvilkår, deriblant et særlig blikk på samiske, kvenske og minoritetsspråklige perspektiv

inngående kunnskap om betydningen av kjønn, klasse, geografisk og kulturell tilhørighet som forutsetning for sosial rettferdighet i skolen

inngående kunnskap om elevenes livssituasjon utenfor skolen; deres nettverk, nærmiljø og ungdomskultur, og den betydningen dette har for elevenes læring og sosialisering i skolen, med vekt på aldersgruppa 10 til 16 år

inngående kunnskap om ulike mediers rolle i barn og unges sosialisering og identitetsutvikling

avansert kunnskap om hvilken betydning kulturell kapital har for elevers opplevelse av tilhørighet, danning og inkludering i skolen

utdypende kunnskap om foreldrerollen for elever i alderen 10 – 16 år, og om foreldreinvolvering i en mangfoldsrelatert sammenheng

utdypende kunnskap om skolens rolle i dannelsen av elevenes selvoppfatning og identitetsutvikling, også i lys av et samfunn med kulturmangfold

Ferdigheter Studenten kan: kritisk analysere den didaktiske virksomheten ut fra et forskningsbasert

mangfoldsperspektiv

legge til rette for samhandling i klasser og grupper preget av et mangfold, på 5. – 7. trinn og på ungdomstrinnet

utvikle et helhetlig, forskningsbasert og teoriforankret blikk for hvordan identitet og selvoppfatning formes gjennom et komplekst samspill mellom individ og omgivelser, med særlig vekt på aldersgruppa 10 – 16 år

utvikle et blikk for den enkelte i fellesskapet, med vekt på profesjonsetikk

17

Kompetanse Studenten kan: drive klasseledelse som gir elevene i aldersgruppen 10 til 16 år rom for å ta styring

over egen læringssituasjon, både som individ og i samspill med gruppen

aktivt bidra til å anerkjenne foreldre og foresattes kulturelle bakgrunn og kompetanse som ressurs for samarbeidet med skolen, og legge til rette for foreldreinvolvering

kritisk reflektere over sin egen kulturpedagogiske praksis, med bakgrunn i en forståelse for at alle har et kulturelt ståsted som utgangspunkt for sin livsverden

identifisere og analysere kulturpedagogiske utfordringer i skolehverdagen anvende forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sin lærerrolle, i møtet med

skolens mangfold


Undervisningen tilbyr varierte læringsaktiviteter; diskusjoner, framlegg, rollespill og andre dramafaglige arbeidsmåter, FOU-prosjekter, ekskursjoner og tverrfaglig arbeid, organisert som seminarer, forelesninger og prosjektarbeid. Den profesjonsfaglige digitale kompetansen utvikles gjennom aktiv bruk av digitale verktøy og innhold som integreres gjennom undervisningen. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: En multimodal tekst som tar for seg en kulturpedagogisk utfordring knytta til et

undervisningsopplegg i praksis, som legges fram for medstudenter og faglærere Et faglig blogginnlegg som diskuterer kulturpedagogiske utfordringer knyttet til

barn og unges digitale mediehverdag (ca. 1500 ord) (Blogginnlegget må minst gjøres tilgjengelig for medstudenter og faglærere, men vi oppfordrer til offentlig publisering)

70 % deltakelse i undervisningen Et muntlig framlegg i gruppe i forbindelse med praksisoppsummering, som

vurderer kritisk undervisningsopplegget om kulturpedagogiske utfordringer


Eksamen består av: En digital, casebasert, skriftlig hjemmeeksamen, med vekt på kulturpedagogiske

utfordringer. Eksamen gjennomføres innenfor et tidsrom på 6 timer, med alle hjelpemidler tilgjengelig.





18

4. år

Navn Bokmål: Pedagogikk og elevkunnskap fellesemne - Skolen som organisasjon og skolen i samfunnet Nynorsk: English:


LER-3010

Emnetype Emnet er obligatorisk fjerde år i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet bygger på kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal ha tilegnet seg i PEL-faget 1. og 2. år, samt kunnskaper, ferdigheter og kompetanse tilegnet gjennom arbeid med FoU-emner. Emnet skal gi studentene inngående kunnskaper om skolen som samfunnsinstitusjon og det ansvaret skolen har for å ivareta sitt samfunnsmandat på en etisk forsvarlig måte. Emnet skal videre gi studentene innsikt i skolen på organisasjonsnivå, og bidra til å utvikle studentenes ferdigheter i å delta i kollegialt samarbeid for å utvikle skolens virksomhet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: inngående kunnskap om skolens funksjon og mandat i et historisk perspektiv inngående kunnskap om skolen som organisasjon og institusjon: utforming, ledelse

og organisasjonskulturelle særtrekk avansert forståelse for sammenhengen mellom organisering, ledelse og læring på

ulike nivå inngående kunnskap om utvikling av læreplaner og utfordringer i realiseringen av

gjeldende læreplan og øvrige styringsdokumenter kunnskap om innovasjonsarbeid i skolen, og om entreprenørskap som tilnærming til

pedagogisk utviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan: kritisk analysere og anvende skolens verdigrunnlag, og se det i sammenheng med

det omgivende samfunn lokalt og nasjonalt anvende forskningsbasert kunnskap til å analysere, forebygge, og iverksette tiltak

som fremmer et godt psykososialt læringsmiljø delta i kollegialt samarbeid for å utvikle egen og skolens praksis Kompetanse Studenten kan: kritisk analysere og delta i aktuelle utdanningspolitiske debatter på regionalt og

nasjonalt nivå

samarbeide med kollegaer, ledelse og forelder og andre som inngår i skolens virksomhet på en måte som ivaretar yrkesetiske prinsipper

anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å bidra til innovasjonsprosesser, og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenking i skole og lokalsamfunn, gjerne med entreprenørskap som drivkraft

anvende forskningsbasert kunnskap i læring og utvikling av egen organisasjon, og i å analysere problemstillinger knyttet til skolen i samfunnet


Undervisningen vil bli lagt opp i en kombinasjon av forelesninger, seminarer, gruppearbeid, øvelser, studentpresentasjoner etc. Det legges størst vekt på studentaktive arbeidsmåter.

19

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Muntlig presentasjon av utkast til gruppeoppgave som tar utgangspunkt i et prosjekt

i praksis, med kollegarespons En skriftlig gruppeoppgave med omfang på om lag 12 sider (4800 ord) som tar

utgangspunkt i prosjektet som gjennomført i praksis, knyttet til skolen som organisasjon eller skolen i samfunnet

Besøk på en distriktskole og deltakelse på oppfølgende seminar 70 % deltakelse i undervisningen


Eksamen består av: En individuell, muntlig eksamen som tar utgangspunkt i praksisprosjektet, som det

er arbeidet med gjennom året. Eksamen skal særlig ha fokus på kritisk vurdering av prosjektet.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjons-eksamen




Norsk

20

FoU-emner Følgende emneplaner inngår i faget: LER-1060 FoU-tema fellesemne – Læreren som kunnskapsarbeider 5 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1062 FoU-tema 5-10 – Grunnleggende ferdigheter 5 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-2061 FoU-oppgave fellesemne – Utforsking av egen praksis 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-2060 FoU-tema 5-10 – Akademiske oversiktsferdigheter/review 5 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020

21

Navn Bokmål: FoU-tema fellesemne – Læreren som kunnskapsarbeider Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1060 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10.

trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

5 studiepoeng.


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet skal gi studentene kompetanse om læreren som kunnskapsarbeider i praksis. Studentene skal både beskrive og vurdere læringsledelse og skolefaglig ekspertise. I tillegg skal emnet gi øvelse i å lese og skrive akademiske tekster om læreryrket. De skal kunne gjengi hovedinnholdet i tekstene, og gi en vurdering av argumentasjonen. Arbeidet i praksisgruppen blir en læringsarena for å øve seg i faglig argumentasjon og deltakelse i et fagfellesskap.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om:

- fokusert observasjon og om kvalitativt forskningsintervju på et begynnernivå.

- relevante forsknings- og profesjonsetiske retningslinjer. Ferdigheter Studenten kan:

- observere, dokumentere og formulere seg om læreres kompetanse med tydelig skille mellom beskrivelse og vurdering

- utforme åpne spørsmål som kan bidra til dialog - argumentere, muntlig og skriftlig, med utgangspunkt i akademiske tekster

Kompetanse

- være deltaker i en kunnskapsbasert samtale om lærerprofesjonalitet - kan planlegge, gjennomføre og vurdere et lite FoU-prosjekt som ledd i

undersøkende læring.


De viktigste arbeidsformene i emnet er arbeid i gruppe med fagtekster, deltakelse i seminarundervisning, observasjon av praksislærer innenfor egne studiefag og profesjonsintervju, samt skriveseminar med vekt på akademisk skriving på et grunnleggende nivå. Emnet forutsetter også selvstudium av fagtekster om læreryrket med vekt på læringsledelse og skolefaglig ekspertise, samt metodelitteratur. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer (30 timer?), inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag.

Praksis Se egen praksisplan.

Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

- 70 % deltakelse på undervisning

22

- en samtaleguide på basis av observasjon av praksislærer og tekster om læreryrket

- en fagtekst skrevet i gruppe på ca. 5 sider/ 2000 ord formulert som et portrett av læreren som kunnskapsarbeider. Portrettet skal være utarbeidet på grunnlag av observasjoner i praksisskolen, intervju og studium av faglitteratur.


Eksamen består av:

Muntlig gruppeeksamen der praksisgruppa presenterer et portrett av læreren som kunnskapsarbeider. Gruppa kan selv velge framstillingsform, men presentasjonen skal være dialogisk og synliggjøre ulike typer kunnskapskilder.


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester..



Norsk

23

Navn Bokmål: FoU-tema 5-10 – Grunnleggende ferdigheter Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1062 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet

kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

5 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet skal gi studentene innsikt i elevkunnskap med fokus på 13-16-åringene og opplæring i grunnleggende ferdigheter. Studenten skal utforske en fokuselevs utvikling og læring som utgangspunkt for å få innhold i begrepet tilpasset opplæring og innsikt i hva som kreves av systematisk observasjon og dokumentasjon.

Læringsutbytte


- 13 - 16-åringers kompetanseutvikling og livsverden - observasjon og kartlegging av kompetanse som grunnlag for videre

opplæring i grunnleggende ferdigheter og læring i skolefagene - relevante profesjonsetiske retningslinjer

Ferdigheter Studenten kan:

- observere, dokumentere og analysere elevers kompetanse og læring - argumentere for valg av pedagogiske handlinger basert på empiri og

pedagogisk og fagdidaktisk teori Kompetanse

- kan inngå i en tverrfaglig samtale om tilrettelagt opplæring i grunnleggende ferdigheter med støtte i et relevant fagspråk


De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon i praksis, dialogseminar og skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av utvalgt litteratur om ungdoms utvikling og om observasjon. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag.



Arbeidskrav


- 70 % deltakelse på undervisning - et elevportrett av en valgt fokuselevs faglige og sosiale kompetanse - deltakelse i skriveverksteder


Eksamen består av:

En individuell fagtekst om en valgt fokuselev bestående av følgende tre deler: et bredt elevportrett, en fordypningsdel innenfor to av de grunnleggende ferdighetene eller innenfor en grunnleggende ferdighet og

24

begrepsutvikling innenfor et valgt skolefag (masterfaget), samt en avsluttende del med forslag til videre tilrettelagt undervisning. Formkrav: 9 - 10 A4-sider/ 2000-4000 ord, 12 pkt. Times New Roman, linjeavstand 1,5.


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

25

Navn Bokmål: FoU-oppgave fellesemne – Utforsking av egen praksis Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-2061 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10.

trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

FoU-oppgaven er et selvstendig prosjekt som skal gi studentene erfaring med å systematisk utforske egen lærerpraksis som del av et praksisfellesskap. Tema for FoU-oppgaven skal knyttes til fag 1 og til PEL (pedagogikk og elevkunnskap). I tilknytning til oppgaven blir det gitt innføring i metodologi (eksempelvis aksjonslæring, etnografi, designforskning, casestudier, og lesson study), og aktuelle kvalitative og kvantitative metoder, inkludert analyse av datamateriale. Gjennom kritisk utforsking og oppdatering av eget kunnskapsgrunnlag skal studenten opparbeide utviklings- og endringskompetanse som kan bidra i en lærende skole. FoU-oppgaven skal normalt skrives i gruppe på inntil tre personer. Det kan søkes om å få skrive individuell oppgave.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har:

- inngående kunnskap om det valgte temaet for FoU-oppgaven - kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder som er aktuelle for å

utforske egen lærerpraksis - kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tema innen

utdanningsforskning Ferdigheter Studenten kan:

- planlegge, gjennomføre og vurdere et mindre utviklingsprosjekt i egen praksis

- dokumentere og analysere eget utviklingsprosjekt (for eksempel gjennom undervisningsplanlegging, feltnotater, observasjon, respons fra medstudenter, spørreskjema, analyse av elevarbeid) i tråd med forskningsetiske retningslinjer

- formidle erfaringer og resultater fra FoU-oppgaven muntlig og skriftlig Kompetanse Studenten kan:

- samhandle med studentkollegaer, veiledere og andre for å utvikle egen praksis

- kritisk vurdere egen praksis ved hjelp av forskningslitteratur, vitenskapelige metoder, og vitenskapsteoretiske og profesjonsetiske perspektiv

- reflektere over endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for profesjonsutøvelse


De viktigste arbeidsformene i emnet er observasjon og dokumentasjon av egen praksis, FoU-seminar og skriveverksted. Emnet forutsetter også selvstudium av

26

utvalgt litteratur om det valgte fagdidaktiske temaet i FoU-oppgaven. Studentene skal ha en muntlig presentasjon av prosjektet med støtte i poster. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i PEL og studentenes undervisningsfag.



Arbeidskrav


- 70 % deltakelse på undervisning - deltakelse i FoU-seminar - deltakelse i skriveverksteder der kollegarespons inngår - muntlig presentasjon av tema og begrunnelse av problemstilling for

studentkollegaer og praksislærer (i praksis) - utvikle en posterpresentasjon

- deltakelse på dialogseminar


Eksamen består av: En FoU-oppgave om en valgt fagdidaktisk problemstilling. FoU-

oppgaven skal være på 6000- 8000 ord. For studenter som har engelsk som Fag 1 skal oppgaven skriver på

engelsk. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

27

Navn Bokmål: FoU-tema 5-10 – Akademiske oversiktsferdigheter/review Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-2060 Emnetype Emnet er et obligatorisk emne i grunnskolelærerutdanning for 5.-10 trinn. Emnet

kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

5 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet skal gi studentene kunnskap om review-vurderinger i betydning av å skaffe seg oversikt over et faglig spørsmål/fagfelt på bakgrunn av utvalgte forskningsartikler. Review-arbeidet knyttes til fag 2. Studentene skal gjøre en sammenfattende analyse av et tema basert på litteratursøk og kildevurdering.

Læringsutbytte


- kildevurdering av fagområdets forskningslitteratur - hvordan review-artikler er bygd opp - relevante kunnskapskilder og søkesystemer


- foreta søk etter relevante, kvalitetssikrede vitenskapelige artikler i aktuelle databaser

- vurdere kilder kritisk og gjøre en sammenfattende kvalitativ analyse av et lite utvalg faglige tekster

Kompetanse

- kan skaffe seg oversikt over kunnskapsfronten innenfor et avgrenset faglig spørsmål/fagfelt.


De viktigste arbeidsformene i emnet er deltakelse i seminarundervisning, søk i relevante databaser og arbeid i gruppe med vurdering av aktuelle fagartikler. Emnet forutsetter også selvstudium. Antall undervisningstimer utgjør om lag 25 timer, inkludert seminar. Undervisning i emnet foregår i hovedsak i undervisningsfag 2.



Arbeidskrav


- 70 % deltakelse på undervisning - deltakelse i gruppearbeid som fører fram til et begrunnet utvalg på 3-5

artikler som beskriver kunnskapsfronten innenfor et aktuelt skolefaglig spørsmål/fagfelt (fag 2).


Eksamen består av:

En gruppebasert review-artikkel som gir oversikt over kunnskapsfronten innenfor et skolefaglig spørsmål som er relevant innenfor fag 2. I artikkelen skal det gjøres rede for litteratursøk, kildevurdering og -utvalg,

28

samt skrives fram et resultat som viser sammenhengen mellom de ulike artiklene og synliggjør de store linjene innenfor problemområdet. Formkrav: 10 A4-sider/ 2000 - 4000 ord, 12 pkt. Times New Roman, linjeavstand 1,5





Norsk

29

Praksis Følgende emneplaner inngår i praksisdelen: LER-1661 Praksis for lærerutdanning 5.-10. trinn 1. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 03. februar 2020 LER-1662 Praksis for lærerutdanning 5.-10. trinn 2. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 03. februar 2020 LER-2660 Praksis for lærerutdanning 5.-10. trinn 3. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 03. februar 2020 LER-3660 Praksis for lærerutdanning 5.-10. trinn 4. studieår Godkjent av Instituttstyret ved ILP 03. februar 2020

30

PRAKSIS FOR LÆRERUTDANNING 5.-10. TRINN 1. STUDIEÅR

Navn Bokmål: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn Nynorsk: Praksis 1. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn English: Teaching Practice 1st Academic year. Master of Education year 5-10

Emnekode LER-1661 Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanningen og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Praksisstudiet skal være en integrert del av alle fag i utdanningen. Det består

av minst 110 dager veiledet og vurdert praksis. Minst 105 dager skal legges til grunnskolen. Inntil fem dager kan legges til videregående skole, med vekt på overgang mellom skoleslagene. Praksisstudiet skal fordeles over minst fire år med minst 80 dager i løpet av de tre første årene og minst 30 dager i løpet av de siste to årene. I tillegg kommer minst fem dager tilrettelagt observasjon i grunnskolen tidlig i studiet. Håndbok for praksisopplæring gir informasjon om antall praksisuker pr. studieår og hvilke klassetrinn i grunnskolen praksis knyttes til.

Faglig innhold

Hovedtema for praksisstudiet de tre første studieårene er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag for trinn 5-10. Dette omhandler:

Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom Klasseledelse Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser Læringsutbytte

1.studieår: Kunnskap Kandidaten

Har kunnskap om observasjonsmetoder har kunnskap om lærerens oppgaver og roller i skolen har kunnskap om kontaktlærerrollen, klasseledelse,

kommunikasjon og relasjonsarbeid Ferdigheter Kandidaten

kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale planer

kan lede gode læringsprosesser med utgangspunkt i ulike arbeidsmåter og mål for undervisningen

Generell kompetanse Kandidaten

● kan anvende sine kunnskaper til å gjennomføre lærerfaglige oppgaver for alle elever


Praksisperiodens hovedfokus er lærerrollen og elevers læring. Studentene skal tilegne seg kunnskap om observasjon av lærerrollen og kompetanse i å planlegge, gjennomføre, og vurdere undervisning under veiledning av praksislærer.

Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter.

Praksisoppdrag FOU – tema fellesemne – læreren som kunnskapsarbeider (LER-1050)

31

Arbeidskrav ● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert praksisforberedende møter og etterarbeid

● 90 % oppmøte i praksis ● Opprette digital praksismappe med dokumentasjon av egen

profesjonsfaglig utvikling (se «Håndbok for praksisopplæring»)

Kvalitetssikring av emnet Evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering,

veiledning og praksisoppfølging fra studenter, praksislærere og faglærere. Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i

samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Studentens egenvurdering i vurderingsrapporten inngår i sluttvurderingen.

Kontinuasjonseksamen En student som har fått karakteren ikke bestått i praksis, kan gjøre 1 – ett – nytt forsøk på å oppnå karakteren bestått. Nytt forsøk kan først gjøres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Dersom studenten heller ikke da oppnår bestått, må studenten slutte på utdanningen.


Norsk

32


Navn Bokmål: Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn Nynorsk: Praksis 2. studieår. Lærerutdanning 5.-10. trinn English: Teaching Practice 2nd Academic year. Master of Education year 5-10

Emnekode LER-1662 Emnetype Emnet utgjør praksisdelen i utdanninga og kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Praksisstudiet skal være en integrert del av alle fag i utdanningen. Det består


Forkunnskapskrav Studenten må ha bestått praksis fra forrige studieår for å kunne gjennomføre praksis dette studieåret.

Faglig innhold


Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom Klasseledelse Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser Læringsutbytte

2.studieår: Kunnskap Kandidaten

har kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer gode inkluderende klasse- og læringsmiljø

har kunnskap om elevenes forutsetninger og utvikling som utgangspunkt for tilpasset opplæring

har kunnskap om kulturelt, språklig, religiøst og sosialt mangfold har kunnskap om gjeldende lov- og planverk og om det helhetlige

opplæringsløpet med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole

Ferdigheter Kandidaten

kan reflektere over og vurdere, velge og bruke ulike kartleggingsverktøy og på bakgrunn av resultat følge opp den enkelte elev

kan gjennomføre opplæring som fremmer elevenes digitale kompetanse

Generell kompetanse Kanditaten

● har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og kompetanser

● har endrings- og utviklingskompetanse som bidrar til samarbeid og faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

33


Praksisperioden har hovedvekt elevens læring. Praksis organiseres som et læringsfellesskap slik at studentene vekselsvis fokuserer på læringsarbeidet i hele elevgruppen og på en valgt fokuselev under veiledning. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter.

Praksisoppdrag FOU-tema fellesemne – Grunnleggende ferdigheter ( LER-1052)

Arbeidskrav ● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert praksisforberedende møter og etterarbeid

● 90% oppmøte i praksis Videreutvikle digital praksismappe med dokumentasjon av egen profesjonskompetanse (se «Håndbok for praksisopplæring»)

Kvalitetssikring av emnet Evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging fra studenter, praksislærere og faglærere.

Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Studentens egenvurdering i vurderingsrapporten inngår i sluttvurderingen.


34


Navn Bokmål: Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn Nynorsk: Praksis 3. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn English: Teaching Practice 3rd Academic year. Master of Education year 5-10




Faglig innhold


Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom Klasseledelse Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering ● Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Læringsutbytte 3.studieår: Kunnskap Kandidaten

har kunnskap om skolen som organisasjon og dens mandat, verdigrunnlag og plass i samfunnet

har kunnskap om metoder knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen

Ferdigheter Kandidaten

kan drøfte undervisning og læring på bakgrunn av profesjonsetiske perspektiv

kan samhandle med elever, foresatte, kollegaer og andre interne og eksterne aktører

kan identifisere og drøfte tiltak for å håndtere mobbing og trakassering og bidra til positiv utvikling av skolens læringsmiljø

Generell kompetanse Kanditaten

● kan med grunnlag i teori og forskning kritisk vurdere egen og andres praksis

● har utviklet egen læreridentitet, kommunikasjons- og relasjonskompetanse


I praksisperioden skal studenten utforske praksisskolen som utgangspunkt for FoU- oppgaven i samarbeid med praksislærer og faglærere fra universitetet. Studentene skal ha planleggings- og undervisningsoppgaver innenfor egne

35

studiefag. Studentene må regne med at de også skal gjennomføre undervisningsøkter i andre skolefag og delta på skolenes øvrige aktiviteter.

Praksisoppdrag i andre fag ● Et mindre forskningsprosjekt knyttet til FoU-oppgaven (LER -2051) Arbeidskrav ● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert praksisforberedende

møter og etterarbeid ● 90% oppmøte i praksis ● Videreutvikle digital praksismappe med dokumentasjon av egen

profesjonskompetanse (Se «Håndbok for praksisopplæring»

Kvalitetssikring av emnet Evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering, veiledning og praksisoppfølging fra studenter, praksislærere og faglærere.

Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Studentens egenvurdering i vurderingsrapporten inngår i sluttvurderingen.


36


Navn Bokmål: Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn Nynorsk: Praksis 4. studieår. Lærerutdanning 5. – 10. trinn English: Teaching Practice 4th Academic year. Master of Education year 5-10




Faglig innhold

De to siste studieårene skal studenten videreutvikle sin lærerkompetanse. Praksisstudiet skal i syklus 2 gi en inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid. Dette omhandler:

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen Utvikling av endringskompetanse

Læringsutbytte

4.studieår: Kunnskap Studenten

● har inngående kunnskap om læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, arbeidsmåter og vurderingsformer som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø

● har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov

● har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen

Ferdighet Studenten

● kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der opplæringen tilpasses elevenes behov

● kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede forskningsprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

Kompetanse Studenten

● kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å involvere og bygge relasjoner til elever og foresatte

● kan bidra aktivt til endringsprosesser i skolen ● kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og

forskning ● kan styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiv ved skolens

arbeid, stimulere til demokratisk deltakelse og bærekraftig utvikling

37


Praksisperiodene har hovedvekt på læringsledelse og utvikling av studentenes profesjonsfaglige plattform. Studentene skal undervise i egne studiefag, men praksisstudiene kan for øvrig foregå innenfor hele fagkretsen på 5.-10. årstrinn.

Praksisoppdrag i andre fag

Arbeidskrav

● Deltakelse i all praksisopplæring inkludert praksisforberedende møter og etterarbeid

● 90% oppmøte i praksis

● Videreutvikle digital praksismappe med dokumentasjon av egen profesjonskompetanse ( Se «Håndbok for praksisopplæring»)

● Etter siste praksis i utdanningen skriver studentene en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene fra alle fire årene, der studenten viser selvstendige yrkesetiske refleksjoner og vurderinger i tilknytning til personlig og faglig utvikling.

Kvalitetssikring av emnet Evaluering av praksisopplæringen angående innhold, organisering,

veiledning og praksisoppfølging fra studenter, praksislærere og faglærere. Eksamen og vurdering Praksislærer vurderer og fastsetter karakteren i praksis til bestått/ikke bestått i

samarbeid med faglærer fra lærerutdanningen. Studentens egenvurdering i vurderingsrapporten inngår i sluttvurderingen.


38

Metode Følgende emneplan inngår i faget: LER-3510 Metode

39

MASTERFAG OG FAG 2 Engelsk (masterfag og fag 2) KRLE (fag 2) Kroppsøving (masterfag og fag 2) Kunst og håndverk (masterfag og fag 2) Matematikk (masterfag og fag 2) Mat og helse (fag 2) Musikk (fag 2) Naturfag (masterfag og fag 2) Norsk (masterfag og fag 2) Samfunnsfag (masterfag og fag 2) Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

40

Engelsk (masterfag og fag 2) Følgende emner inngår i engelsk som masterfag eller fag 2: LER-1164 Engelsk fellesemne- språkkunnskap 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1162 Engelsk 5-10: Litteratur, kultur og didaktikk 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2162 Engelsk 5-10 Språklig og kulturelt mangfold i den engelskspråklige verden 20 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3160 Masteremne i engelsk didaktikk: Lesere og narrativer: fra klassikere til populærkultur 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3161 Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, flerspråklighet og didaktikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3912 Mastergradsoppgave i engelsk didaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

41

Navn Bokmål: Engelsk 5–10: Engelsk språkkunnskap og didaktikk Nynorsk: Engelsk 5–10: Engelsk språkkunnskap og didaktikk English: English Year 5–10: English Language and Didactics

Emnekode og emnenivå LER-1164

Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang 15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.–10 trinn. Det anbefales gode forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Emnet skal gi studentene grunnleggende kunnskap om engelsk språk, språklæring og didaktikk for undervisning på barne- og ungdomstrinnet. I tillegg vil det jobbes med studentenes egen skrivekompetanse, inkludert akademisk skriving. Emnet inneholder følgende to hovedkomponenter, som i stor grad integreres: Verdensspråket engelsk: grammatikk og fonologi Denne delen gir ei teoretisk innføring i grunnleggende grammatikk og fonologi. Fokuset vil være på standardspråk. Emnet er også kontrastivt idet det pekes på forskjeller og ulikheter mellom engelsk og norsk og i noen grad mellom engelsk og andre språk. Språklæring og didaktikk: Denne delen gir ei grunnleggende innføring i sentrale forskningsfunn og hypoteser innen språktilegnelse, med fokus på andrespråktilegnelse. Det fokuseres også på språklæringsressurser og -metoder for barne- og ungdomstrinnet. Andre viktige temaer er gjeldende læreplaner og tilpassa opplæring i engelsk.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har:

● grunnleggende kunnskaper om ordtilfanget og om strukturer i engelsk fra lyd- til tekstnivå

● kjennskap til vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk ● grunnleggende kunnskap om hvordan barn og unge lærer språk ● kjennskap til ulike oppslagsverk og pedagogiske læremidler som

kan benyttes i språkundervisninga, herunder digitale ressurser ● kunnskap om læreplanverket, nasjonale prøver og læremidler for

engelskfaget ● grunnleggende kunnskap om skriving, inkludert akademisk

skriving Ferdigheter Studenten kan:

● bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig

42

● gjøre rede for grunnleggende elementer i oppbygginga av det engelske språket ved hjelp av fagterminologi

● gjøre rede for vesentlige forskjeller mellom engelsk og norsk ● planlegge og lede varierte og differensierte læringsaktiviteter som

fremmer dybdelæring og utvikling av de grunnleggende ferdighetene

● utvikle elevenes språklæringskompetanse, dvs. øke deres bevissthet om ulike læringsstrategier, og om hvilke som fungerer for dem selv

● utvikle elevenes kommunikative kompetanse, dvs. deres evne til å bruke engelsk tilpassa ulike situasjoner

● vurdere og integrere digitale verktøy og medier i faget ● skrive en tekst som følger grunnleggende prinsipper for akademisk

skriving Kompetanse Studenten kan:

● arbeide selvstendig og sammen med andre for å kartlegge og tilrettelegge for elevers læring og utvikling

● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpassa elever i grunnskolen

● utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert arbeid med digitale verktøy. Gruppearbeid vil være en sentral arbeidsform. Det legges opp til at studentene får prøvd ut sin kompetanse i praksis.


Kvalitetssikring Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.

Arbeidskrav ● Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

● 70 % deltakelse på undervisning ● en muntlig prega oppgave (presentasjon, intervju o.l.) ● 3–4 skriftlige innleveringer

Eksamen og vurdering Eksamen består av:

● en 6-timers skoleeksamen som tester engelsk grammatikk, fonetikk og didaktikk


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i

43

vårsemesteret.



Engelsk

44

Navn Bokmål: Engelsk 5-10: Litteratur, kultur og didaktikk Nynorsk: Engelsk 5-10: Litteratur, kultur og didaktikk English: English Year 5–10: Literature, Culture, and Didactics


LER-1162




Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Det anbefales gode forkunnskaper i engelsk.

Faglig innhold Emnet tar for seg et utvalg av klassiske og moderne tekster og kulturuttrykk fra den engelskspråklige verden i hovedsak beregna for barn og unge. Emnet innebærer både en grunnleggende innføring i analytiske og teoretiske tilnærminger til tekst, sjanger, lesing og kontekst, og tekstenes anvendelse i didaktisk praksis. I tillegg vil det jobbes med studentenes skrivekompetanse, inkludert akademisk skriving. Ulike sjangere og teksttyper (som for eksempel dikt, romaner, eventyr, fantasy, muntlige fortellinger, dataspill, tegneserier og film) gjøres til gjenstand for tolkning og refleksjon, parallelt med en utforskning om hvorfor og hvordan tekstene kan benyttes i grunnskolens engelskundervisning. Emnet belyser både hvordan tekster kan fungere som verktøy for språklæring i skolen og hvordan de kan åpne opp til den engelskspråklige verden i historisk og kulturell forstand. Andre sentrale tema kan være valg av tekster i klasserommet i henhold til læreplanens faglige mål, utvikling og vurdering av elevenes tekster, (inkludert multimodale tekster), bruk av film i undervisninga, lesestrategier, språklig variasjon i litteraturen, grenser mellom voksen- og barne/ungdomslitteratur, bruk av litteratur i og utenom læremidler, flerkulturalitet i litteratur, kultur, og klasserom, dataspill og språklæring.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten:

kjenner litteratur og andre kulturelle uttrykk som kan brukes i undervisning av barn og unge

har kunnskap om ulike tekster og deres betydning i en kulturell og historisk kontekst

har kunnskap om grunnleggende elementer i oppbygginga av tekster i ulike sjangre og modaliteter

har kunnskap om sentrale analytiske begreper knytta til tolkning av ulike typer tekster


● bruke engelsk muntlig og skriftlig, sikkert og selvstendig ● diskutere, muntlig og skriftlig, et utvalg skjønn- og faglitteratur ● innhente og tilrettelegge informasjon om samfunnsspørsmål og kulturelle

tema til bruk i undervisninga ● velge ut og legge til rette for variert pedagogisk bruk av tekster for ulike

elevgrupper

45

● utvikle elevenes strategier for læring med vekt på lesestrategier ● videreutvikle elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom arbeidet med

engelsk ● utvikle elevenes analytiske kompetanse og tolkningskompetanse ● skape og vurdere multimodale (sammensatte) tekster ● vurdere pedagogisk bruk av digitale verktøy i undervisninga

Kompetanse Studenten kan:

● formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpassa elever på 5.–10. trinn

● arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge for elevers læring og utvikling

● utvikle elevers kommunikative kompetanse, kulturelle kompetanse og litteraturkompetanse

● vedlikeholde og utvikle sin egen språklige og didaktiske kompetanse ● analysere, vurdere og reflektere over egen læring og se egen læring i

sammenheng med elevenes læring i faget ● videreutvikle egen tekstdidaktisk kompetanse


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, så som lek, drama, musikk og andre kreative og estetiske uttrykk. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.




Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

70 % deltakelse på undervisning

en muntlig prega oppgave (presentasjon, intervju o.l.)

3–4 skriftlige innleveringer


Eksamen består av: Ukentlig studium: en muntlig eksamen

Samlingsbasert studium: mappe som inneholder minst to av arbeidskravene. Utvalgskriteriene klargjøres av faglærer ved studiestart.


Kontinuasjons- eksamen




Engelsk

46

Navn Bokmål: Engelsk 5–10: Språklig og kulturelt mangfold i den engelskspråklige verden Nynorsk: Engelsk 5–10: Språkleg og kulturelt mangfald i den engelskspråklege verda English: English Year 5–10: Linguistic and Cultural Diversity in the English-Speaking World


LER-2162





Faglig innhold Dette emnet bygger videre på grunnlaget i grammatikk og fonologi som legges i emnene på 1000-nivå, men her oppheves det tradisjonelle, akademiske skillet mellom språk og litteratur. Gjennom et utvalg av fagtekster og autentiske tekster studeres geografisk og historisk ulikhet og mangfold i kultur, språkbruk, sjanger og uttrykk. Emnet går dypere inn i ulike former for språkbruk og språklæringsprosesser samt språklæringsstrategier og -metoder. Emnet tar også opp problemstillinger knytta til det flerspråklige og flerkulturelle klasserom. Samtidig styrkes studentens forståelse av og evne til å bruke litteratur og andre estetiske og kulturelle uttrykk for å fremme elevenes språklæring og kulturelle kompetanse. Emnet videreutvikler studentens språkferdighet, tekstkompetanse og produktive ordforråd, og setter fokus på kommunikativ og interkulturell kompetanse. Vurdering og tilpassa opplæring er sentrale temaer. Emnet legger opp til videre personlig og faglig vekst og et kritisk blikk på ulike sider ved engelskopplæringa.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har god kjennskap til:

● geografisk, historisk og sosialt betinga mangfold i engelsk språkbruk ● kulturelt mangfold i litteratur, film og andre kulturuttrykk ● debatten om engelsk som verdensspråk og tilhørende didaktiske utfordringer ● interkulturell kommunikasjon ● flerspråklighet og språklæring ● dysleksi ● formativ og summativ vurdering


● bruke tekster fra den engelskspråklige verden i undervisning med et helhetlig perspektiv på kultur og språk

● bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangre med sammenheng, flyt og presisjon

● gi tilpassede tilbakemeldinger og bruke formativ og summativ vurdering for å veilede elever i engelskopplæringa

● bruke mangfold i språk og kultur som en ressurs i klasserommet som fremmer både språklæring og holdninger tilpassa det multikulturelle samfunnet

47


● legge til rette for hensiktsmessige språklæringsstrategier og -metoder ● arbeide selvstendig og sammen med andre for å tilrettelegge og tilpasse

undervisning for elevers læring og utvikling ● reflektere over egen læring og se egen læring i sammenheng med elevenes

læring i faget ● bruke litteratur- og kulturuttrykk for å fremme mellommenneskelig

forståelse og toleranse ● utvikle sin egen språklige og faglige kompetanse


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. I tillegg til forelesninger og seminarer vil det legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som benyttes i grunnskolen.




Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

● 70 % deltakelse på undervisning ● 3–5 obligatoriske innleveringer av ulike slag, hvorav minst én er i muntlig

form ● Obligatorisk 2-ukers studieopphold ved Det norske studiesenteret ved

Universitetet i York i Storbritannia


● Eksamensmappe med et utvalg av de obligatoriske arbeidskravene sammen med en introduksjonstekst. Kriteriene til mappa klargjøres av faglærer ved studiestart.


Kontinuasjonseksamen

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.



Engelsk

48

Navn Bokmål: Masteremne i engelskdidaktikk: Lesere og narrativer: fra klassikere til populærkultur Nynorsk: Masteremne i engelskdidaktikk: Lesarar og narrativer: frå klassikarar til populærkultur English: Master’s Course in English didactics: Readers and Narratives: from Classics to Popular Culture


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.



Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Masteremnet videreutvikler studentens evne til å fortolke, vurdere og bruke tekst i undervisning. Det gir studenten dypere kunnskaper i teorier om litteratur og lesing i møte med didaktisk og praksisorientert forskning, og gir studenten grunnlag for å formulere og sluttføre en større forskningsoppgave i skjæringspunktet mellom disse forskningsfeltene. Emnet inneholder klassiske og populærkulturelle tekster fra ulike epoker og kontekster, og utforsker hva som er og bør være lærerens, engelskfagets og skolens posisjon i spenningsfeltet mellom tradisjon og samtidens tekster. Emnet følger to teoretiske spor i litteraturforskninga: 1) teorier om lesing, fortolkning og tekstforståelse, og 2) teorier om fortellingsstruktur og retorikk. Dette teorigrunnlaget danner utgangspunkt for bl.a. utforsking av ulike teksttyper, klassifisering av tekster og for diskusjoner rundt betydninga av fortolkningsfellesskap og lesekontekster i skolen og i samfunnet forøvrig. Disse spørsmålene knyttes opp til den grunnleggende diskusjonen rundt engelsk som «danningsfag» eller «redskapsfag». Veileda akademisk skriving på engelsk er et sentralt element i dette emnet.


● inngående kunnskap om sentrale og innflytelsesrike teorier om lesing og forståelse av tekster

● gode kunnskaper om utvalgte litteraturhistoriske og kulturhistoriske perioder

● dyp forståelse av teksters rolle i undervisning i språkfag sett fra ulike fagdidaktiske perspektiv

● forståelse av teksters rolle i undervisning i språkfag i henhold til gjeldende og tidligere læreplaner


● bruke nyanserte og bevisste kriterier for valg av tekst i forskjellige pedagogiske sammenhenger i engelskundervisning

● analysere litterære og andre tekster ut fra ulike teoretiske perspektiver ● forberede, planlegge og tilrettelegge for lesing av, diskusjon og skriving

om ulike tekster tilpassa pedagogisk kontekst og tekstenes egenart ● produsere akademiske tekster på engelsk

49

● skrive engelsk på et høyt nivå tilpassa ulike kontekster Kompetanse Studenten kan:

● begrunne ulike tilnærminger til tekstbasert undervisning i engelsk ut fra litteraturteoretiske og fagdidaktiske posisjoner

● bruke et vidt spekter av tekster for å oppnå konkrete læringsmål i engelskfaget


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, i tillegg til forelesninger og seminarer. Gjennom studiet legges det opp til at både faglig kunnskap, språkferdigheter og fagdidaktisk kompetanse utvikles gjennom utprøving i praksis.






To skriftlige oppgaver basert på oppgitt emne innen tekstanalyse, litteraturteori, retorikk og/eller tekstdidaktikk. Det gis veiledning underveis.

En skriftlig oppgave basert på en selvvalgt problemstilling knytta til tekstdidaktikk. Det gis veiledning underveis.

For studenter på master i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn gjelder også følgende arbeidskrav:

Med utgangspunkt i praksismappa og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget

Eksamen og vurdering Eksamen består av: mappe med to av arbeidskravene, som studenten bearbeider.

Mappetekstene velges ut av studenten. Mappeeksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.



Engelsk

50

Navn Bokmål: Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, flerspråklighet og didaktikk Nynorsk: Masteremne i engelskdidaktikk: Språklæring, fleirspråklegheit og didaktikk English: Master’s Course in English Didactics: Language learning, multilingualism and didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.



Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Emnet bygger videre på kunnskapen fra emnene på 1000- og 2000-nivå ved å gå dypere inn i temaene språklæring, flerspråklighet og språkdidaktikk. Gjennom lesing av forskningslitteratur blir studentene kjent med viktige forskningsspørsmål og forskningsfunn innen engelsk fagdidaktikk og deres implikasjoner for språkundervisning. I tillegg videreutvikles studentenes skrivekunnskaper og skriveferdigheter, med fokus på akademisk skriving. Det er ei viktig målsetning at studentene skal tilegne seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å kunne formulere ei relevant problemstilling og skrive en praksisnær mastergradsoppgave i engelskdidaktikk.


● avanserte kunnskaper om hvordan man lærer språk, med fokus på andre- og tredjespråkstilegnelse og barn og unge

● kunnskaper om språktypologi og om hvordan ulike språklige bakgrunner gir opphav til ulike typer språkproblemer

● solide kunnskaper om flerspråklighet som ressurs i klasserommet ● gode kunnskaper om sentrale problemstillinger innen engelsk

fagdidaktikk Ferdigheter Studenten kan:

● bruke engelsk språk sikkert og funksjonelt både muntlig og skriftlig i ulike situasjoner og sjangre og med sammenheng, flyt og presisjon

● formidle sin kunnskap om språklæring og flerspråklighet ● tilrettelegge engelskundervisninga for ulike grupper, inkludert

flerspråklige elever ● kritisk vurdere forskningslitteratur og formulere ei relevant

problemstilling innen engelsk fagdidaktikk Kompetanse Studenten kan:

51

● formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

● vedlikeholde og utvikle egen språklige og faglige kompetanse og bidra til faglig utvikling og nytenkning

● skrive en akademisk tekst


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer, som forelesninger, seminarer, gruppe- og prosjektarbeid, muntlige presentasjoner og prosesskriving. Det vil legges vekt på at studentene får erfaring med arbeidsformer som også benyttes i grunnskolen, inkludert digitale arbeidsformer.


Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.



2–3 skriftlige innleveringer, hvorav den ene bearbeides til en semesteroppgave. Valg av tekst til semesteroppgave skal godkjennes av faglærer.

én muntlig presentasjon Ved studiestart spesifiserer faglæreren omfang og innhold på innleveringene og om arbeidet skal utføres i grupper eller individuelt.

Eksamen og vurdering Eksamen består av: semesteroppgave (3000–4000 ord, referanser unntatt)





Engelsk

52

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i engelskdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i engelskdidaktikk English: Master’s Thesis in English Didactics


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.



Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i de obligatoriske emner og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold Masteroppgaven er et selvstendig arbeid som knyttes til et forskningsspørsmål som er relevant for grunnskolens engelskfag. Tema er valgfritt, men utformes i samråd med veileder.


kunnskap utvikla gjennom egen undersøkelse

kunnskap om relevant forskning på temaet som oppgaven behandler

innsikt i forskingstemaets relevans i engelskfaget i skolen Ferdigheter Studenten kan:

formulere relevante engelskdidaktiske forskningsspørsmål og planlegge et metodisk opplegg for utforsking av spørsmålene

analysere data fra undersøkelsen og drøfte og konkludere ut fra forskningsspørsmålet

dokumentere arbeidet skriftlig og formidle det til andre fagfeller med god engelsk språkføring


kan arbeide selvstendig med utviklingsprosjekt innenfor skolefaget engelsk og i engelskfaget i samarbeid med andre skolefag

behandle et tema kritisk og på et tilfredsstillende teoretisk og metodisk grunnlag

kan kommunisere skriftlig på akademisk engelsk


Selvstendig arbeid med veiledning, i henhold til veiledningskontrakten. Emnet avsluttes med en åpen masterkonferanse hvor masterstudentene deltar med å presentere sitt masterprosjekt.


Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden.


53

obligatorisk veiledning

hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og gi forberedt respons til en medstudent

Eksamen og vurdering Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i ei gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24 000-28 000 ord (80-90 sider 32 000-36 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjons-eksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen

Pensum Det er ikke knytta noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den selvvalgte litteraturen studenten anvender i arbeidet med oppgaven.


Engelsk

54

KRLE (fag 2) Følgende emner inngår i KRLE som fag 2: LER-1464 Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1462 Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2461 Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 20 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

55

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics

Emnekode og emnenivå LER-1464 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Dette emnet gir en innføring i sentrale KRLE-faglige innholdsområder, herunder oversikt over ulike religioner, ikke-religiøse livssyn og filosofiske teorier om etikk. Kristne trosretninger - nasjonalt og lokalt blir utdypet. Emnet dekker de sentrale KRLE-emner i grunnskolen med vekt på mellomtrinnet. Videre gir emnet en innføring i sentrale religions- og livssynsdidaktiske temaer, herunder faghistorie, fagets egenart, didaktiske utfordringer og sentrale styringsdokumenter. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: grunnleggende kunnskaper i sentrale religions- og livssynsdidaktiske emner,

herunder religions- og livssynsfagets historie i Norge, fagets egenart og sentrale styringsdokumenter. Didaktiske utfordringer bl.a. knyttet til ulike representasjoner og mangfold av religioner og livssyn vil stå sentralt. Fagdidaktiske spørsmål vil dessuten inngå i de enkelte undertemaene

kunnskaper om religioner og livssyn med hensyn til historisk utvikling, utbredelse, hovedretninger og mangfold, viktige tekster, sentrale lærepunkter, høytider, estetikk og etikk, ulike praksiser og samtidige uttrykksformer.

kunnskaper om sentrale kristne retninger - nasjonalt og lokalt grunnleggende kunnskaper om teoretiske perspektiver på forholdet mellom

samfunn og religion og livssyn, herunder sekulariseringsprosesser, globalisering og migrasjon.

kunnskaper i sentrale temaer innen grunnlagsetikk, blant annet normative etiske modeller og representanter for disse

kunnskaper om særtrekk ved nordnorsk religiøsitet, herunder folkereligiøsitet, læstadianisme, og førkristen samisk religion

grunnleggende kunnskaper i kvalitative forskningsmetoder Ferdigheter Studenten kan: planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning med vekt på innhold,

målpresisering, samt tilpasse undervisning den enkelte elevs kulturelle og religiøse bakgrunn

bruke grunnlagsetiske teorier i møte med områdeetiske spørsmål i KRLE-undervisningen

tilegne seg forskningsbasert kunnskap om religioner og livssyn og anvende denne kunnskapen i KRLE-undervisning

Kompetanse Studenten skal kunne drøfte forskjellige syn på religions- og livssynsfagets egenart og rolle i

skolen

56

kunne drøfte forskjellige teorier om den rolle og betydning religion og livssyn har for enkeltindivid og samfunn

kunne redegjøre og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skole og elev


Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktskunnskaper, mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive arbeidsmåter. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Deltakelse på kurs i kvalitative metoder. Innlevering av et skriftlig FOU-arbeid knyttet opp mot religion og livssyn.

Et gruppearbeid basert på selvstendig datainnsamling gjennom kvalitative metoder.

Fagdidaktisk skriftlig oppgave på 1500 ord 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: En 4-timers skoleeksamen





Norsk

57

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics

Emnekode og emnenivå LER-1462 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas

som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i dette emnet retter seg mot KRLE-undervisning på ungdomstrinnet. Sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og didaktiske utfordringer for dette trinnet vil derfor stå sentralt. Emnet vil fordype kunnskapen om religioner og livssyn med vekt på bl.a. komparativ tilnærming til religioner og kristendommens nyere historie. Foruten de sentrale filosofiske spørsmålsområdene vil filosofiske retninger i nyere tid bli vektlagt. Emnet omfatter også samfunnets livssynsutvikling de siste 200 årene. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: kunnskaper om læreplanverk, sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og

didaktiske utfordringer i KRLE rettet mot 5.-10. årstrinn kunnskaper om komparativ tilnærming til religioner og livssyn kunnskaper om sentrale personer og utviklingstrekk i kristendommens historie

med vekt på perioden fra reformasjonen og frem til vår tid kunnskap om hva filosofi er og sentrale vestlige filosofers liv og tenkning. grunnleggende kunnskaper om de viktigste filosofiske retningene i nyere tid,

herunder, rasjonalisme, empirisme, eksistensialisme, logisk-positivisme og fenomenologi

kunnskap om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen i nyere tid, herunder modernitet, sekularisering og religionskritikk, humanisme, nyreligiøsitet

Ferdigheter Studenten kan: planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning rettet inn mot 5.-

10.årstrinn, herunder aktuelle vurderingsformer og arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene i LK-06

anvende komparativt perspektiv i grunnskolen på konkrete temaer der dette er aktuelt

bruke grunnlagsetiske teorier på områdeetiske spørsmål som opptar elevene på 5.-10. årstrinn

skape gode pedagogiske arenaer for møte og samarbeid mellom elever med forskjellige religiøs og livssynsmessig bakgrunn

Kompetanse Studenten skal kunne undervise i KRLE på 5.-10. trinn i samsvar med gjeldende lover og

forskrifter på en engasjerende og faglig solid måte.


Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktslunnskaper, mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære

58

spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive arbeidsmåter. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Et gruppefremlegg knyttet til praksis i KRLE i grunnskolen med ett av tre

fokus: vurdering, bruk av komparative metoder eller de fem grunnleggende ferdigheter.

Bestått multiple choice-test om sentrale KRLE-faglige begreper og temaer 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: Muntlig eksamen Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

59

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics year 5-10



20 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i KRLE-2 skal gi en generell fordypning i de tre hovedområdene fagdidaktikk, religions- og livssynskunnskap og filosofi. Videre skal følgende innholdsområder vektlegges: Fagdidaktikk: Kategorial danning og eksemplarisk undervisning innenfor KRLE herunder bruk av kildetekster og estetiske arbeidsformer, digitale ressurser og lokale læreplaner. Fordypet kunnskap om barn og unges religiøse, livssynsmessige og etiske oppfatninger. Religions- og livssynskunnskap: Sentrale primærkilder og evt. estetiske uttrykk innenfor religioner, livssyn og filosofi. Videre vil kildekritikk og komparativ tilnærming til religion. Filosofi: Den eldre filosofihistorie og dens sentrale filosofiske spørsmål. Filosofiske og etiske problemområder i moderne tid, blant annet ytringsfrihet, religionskritikk og fundamentalisme.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: generelle kunnskaper om KRLE i et danningsperspektiv med vekt på

kategorial danning. fagdidaktiske kunnskaper om det eksemplariske prinsipp, digitale ressurser,

estetiske arbeidsformer og utvikling av lokale læreplaner. oversikt og kjennskap til sentrale tekster og estetiske uttrykk innenfor

religioner, livssyn og eldre filosofihistorie. grundig innsikt i kristendommens tekster og forskjellige retninger. kunnskap om filosofiske og etiske problemområder i moderne tid, blant annet

ytringsfrihet, religionskritikk og fundamentalisme. Ferdigheter Studenten kan: anvende det eksemplariske prinsipp i form av tekster, estetiske uttrykk og

digitale ressurser, samt vurdere og utvikle utkast til lokale læreplaner. anvende forskning på barn og unges tro og livssyn i tilrettelegging av KRLE-

undervisning i grunnskolen med vekt på ungdomstrinnet. gjøre rede for forskjellige tolkningsmuligheter av primærtekster innenfor

religioner, livssyn og filosofi med særlig vekt på hermeneutiske hovedretninger, kildekritikk, herunder historisk kritisk metode.

60

Kompetanse kompetansen omfatter grundige kunnskaper og ferdigheter til å undervise

i KRLE i grunnskolen i samsvar med gjeldende lover, regelverk og fagplaner, på en engasjerende og faglig solid måte.


Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktslunnskaper, mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive arbeidsmåter. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: En gruppeoppgave på 3000-4000 ord om kategorial læring i KRLE, etterfulgt

av en gruppepresentasjon. Det er obligatorisk fremmøte ved gruppepresentasjonene.



Eksamen består av: En skriftlig hjemmeeksamen, på 4000 ord. Eksamen vurderes med

bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av

påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

61

Kroppsøving (masterfag og fag 2) Følgende emner inngår i kroppsøving som masterfag eller fag 2: LER-1364 Kroppsøving fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1362 Kroppsøving 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-2362 Kroppsøving 5-10 20 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3360 Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 1 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3361 Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 2 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3966 Mastergradsoppgave i kroppsøvingsdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

62

Navn Bokmål: Kroppsøving fellesemne Nynorsk: English:


som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Sentrale fagområder er: øving av grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om fysisk aktivitet og helse, fagdidaktikk, tilpasset opplæring og vurdering i kroppsøving.

Læringsutbytte


kunnskap om læreplanen for kroppsøving kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøving kunnskap om fagdidaktikk i kroppsøving kunnskap om fysisk aktivitet og helse for barn og ungdom kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de

grunnleggende ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse.


planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving for alle barn og ungdom i ulike bevegelsesmiljø.

anvende ulike læringsformer med vekt på praktisk-didaktisk arbeid. beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving.

Kompetanse Studenten skal:

kunne anvende fagkunnskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for alle barn og ungdom

kunne anvende praktisk- didaktisk kunnskap i kroppsøvingsfaget kunne tolke, vurdere og reflektere undervisning ut fra læreplanens innhold

og mål Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


70 % aktiv deltakelse i undervisning.

63

to praktisk-didaktisk oppgave i grupper på ca. 30 minutter (2-4 studenter) med egenferdighet.

en individuell fagdidaktisk oppgave (2400 ord) obligatorisk livredningsprøve deltagelse på overnattingstur om høsten, med en skriftlig gruppeoppgave

(1600 ord).


Eksamen består av: Praktisk-didaktisk eksamen i grupper (2-3 studenter). Studentene skal levere et skriftlig arbeid på maks 4 sider (1600 ord) som inneholder et undervisningsopplegg (hva – hvordan – hvorfor) med varighet på 2 x 60 minutter, der også teori inngår, samt vurderingskriterier for måloppnåelse til hver time. Det gis 24 timer til forberedelse. Studentene gjennomfører 20 minutter av planlagte undervisningsopplegget, inkludert visning av egenferdighet. I etterkant gjennomføres 20 minutter muntlig eksaminering med spørsmål fra hele pensum. Studentene er kandidater for hverandre på den praktiske delen av eksamen. Det gis individuell karakter. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk




Norsk

64

Navn Bokmål: Kroppsøving 5-10 Nynorsk: English:



15 studiepoeng



Faglig innhold

Sentrale fagområder er: grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om kroppens bygning og funksjon, treningslære, kulturelle endringer i kroppsøving.

Læringsutbytte


problembasert læring

trening, barn og unges motorikk, vekst og utvikling

fagdidaktikk, danning og kulturelle endringer i friluftsliv, kropp, trening og helse knyttet til kroppsøvingsfaget

sikkerhets- og risikovurdering

ulike aktiviteter i kroppsøvingsfaget

kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de grunnleggende ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse.


planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning i kroppsøving i lys av gjeldene styringsdokumenter og faglitteratur

beherske og tilrettelegge aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø.

bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving. Kompetanse Studenten skal kunne:

kunne anvende fagkunnskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for alle barn

anvende problembasert læring og praktisk- didaktisk arbeid kunne tolke, vurdere og reflektere over undervisning ut fra læreplanens

innhold og mål

reflektere over og beherske undervisning i kroppsøving ut ifra læreplanens innhold og mål opp mot kulturelle endringer i samfunnet.


Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, tur med vekt på nord-norske/samiske friluftslivselementer, praktisk arbeid og selvstudium. I formidling av den teoretiske kunnskapen benyttes problembasert læring PBL. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet.

65

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav



to muntlig framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter)

en praktisk-didaktiske oppgaver med egenferdighet på ca. 30 minutter

en individuell skriftlig oppgave innenfor kroppsøving (2400 ord) obligatorisk veiledning


. Eksamen består av: Et 20 minutters muntlig framlegg i gruppe (3-4 studenter) med påfølgende

20 minutters felles muntlig eksaminering med utgangspunkt i framlegget og spørsmål fra hele pensum. Studentene har tre arbeidsdager til forberedelse av framlegget. Ved fristens utløp leveres logg, gruppekontrakt og en disposisjon for framlegget. Obligatorisk deltakelse på alle framlegg. Det gis individuelle karakterer.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av

påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.



Norsk

66




20 studiepoeng



Faglig innhold

Sentrale fagområder er: Kropp, kultur, helse, fagdidaktikk og forskningsbasert kompetanse.

Læringsutbytte


praktisk aktivitet, teori og forskning om kroppsøvingsfaget kroppsøving og kroppslig læring i et tverrfaglig perspektiv kroppsøvingslærerrollen i et samfunnsperspektiv



videreutvikle egne fagdidaktiske ferdigheter innen utvalgte aktiviteter planlegge og vurdere fagdidaktiske problemstillinger samt anvende

relevant teori og forskning for å tilrettelegge undervisning i kroppsøving bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving.

Kompetanse

kunne tolke og anvende forskningsbasert litteratur og dokumentasjon knyttet opp mot planlegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøving

kunne reflektere rundt kroppsøvingsfaget, livslang bevegelsesglede, samt kulturelle endringer i lys av samfunnsutviklingen


Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid og praktisk arbeid i ulike læringsmiljø og studentaktive læringsformer. Det gjennomføre en vintertur. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening og videreutvikling av egenferdighet. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


70 % aktiv deltakelse på undervisning individuell vitenskapelig fagtekst (1600 ord) om kroppsøvingsfaget en praktisk-didaktisk oppgave på ca. 30 min. med krav til egenferdighet deltakelse på vintertur med en skriftlig gruppeoppgave (1600 ord) et PBL framlegg i gruppe


Eksamen består av:

67

Individuell muntlig eksamen på 30 minutter. Framlegg av FoU-oppgave med spørsmål til videre diskusjon på maks 10 min. 30 minutter til diskusjon og spørsmål fra hele pensum

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F er stryk.




Norsk

68

Navn Kroppsøving 5-10 Bokmål: Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 1 Nynorsk: English: Master Course in Physical Education year 5-10. Part 1


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, og i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk.


inngående kunnskap om relevant bruk av praktisk aktivitet, teori og forskning om kroppsøvingsfaget

inngående forståelse for kroppsøvingsfagets relevans i et samfunnsperspektiv


utvikle og legge fram problemstillinger muntlig og skriftlig knyttet til undervisning, ved bruk av refleksjon og vitenskapelig kritisk tenkning


bidra til nytenking i faget og kunne inngå i innovasjonsprosesser i skole og utdanning generelt

Faglig innhold Kroppsøvingsfaget i et analytisk, kulturelt, teoretisk og praktisk perspektiv. Læringsformer og aktiviteter

Forelesning, seminarer, praktisk aktivitet og veiledning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.




70 % deltakelse på undervisning aktiv deltakelse i gruppevis (maks 4 studenter) planlegging,

gjennomføring og evaluering av et prosjekt i kroppsøving. en skriftlig vitenskapelig oppgave basert på prosjekt (nevnt over).

Omfang på maks 15 sider (6000 ord).


Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget


Gruppeeksamen med fremlegg (maks 10 minutter) og muntlig drøfting av oppgavens tema. Studentene må påregne spørsmål fra hele pensum. Eksamen varer i 60 minutter.


69

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av




Norsk

70

Navn Bokmål: Masteremne i kroppsøvingsdidaktikk del 2 Nynorsk: English: Master Course in Physical Education year 5-10 and 1-7. Part 2

Emnekode og emnenivå LER-3361 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn og 1.-7. trinn, og

i master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk.

Faglig innhold Fagdidaktikk og forskning i faget, samt kritisk refleksjon over valg. Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper Studenten har

inngående kunnskap om vitenskapelige og profesjonsspesifikke teorier og metoder knyttet til kroppsøvingsfaget


utvikle og tolke gjeldende læreplaner, undervisning og kritisk reflektere over valg


kunne anvende avansert faglig kunnskap til å analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger knyttet til kroppsøving.

kunne arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger


Forelesning, seminarer, praktisk aktivitet og veiledning. Selvstendig akademisk arbeid ut fra et valgt tema. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.




70 % deltakelse på undervisning aktiv deltakelse på FoU-seminar og et muntlig framlegg med drøfting

av et valgt faglig arbeid veilederoppdrag for kroppsøvings studenter i samarbeid med faglærer

på lavere nivå

Eksamen og vurdering Eksamen består av: en individuell vitenskapelig oppgave knyttet til kroppsøving på trinn 1-

7 eller 5- 10 (6 000 ord).

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av

påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.



Norsk

71

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i kroppsøvingsdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i kroppsøving English: Master Thesis in Physical Education

Emnekode og emnenivå LER-3916 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.- 10. trinn, og i

master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 45 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav til master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studentene arbeider ut fra et kroppsøvingsdidaktisk forskningsspørsmål relevant for grunnskolen og programmet studenten er tatt opp på.


avansert profesjonsretta kunnskap og forståelse for relevant teori og forskning om kroppsøving - spesielt innen mastergradsoppgavens tema

avansert innsikt i forskningstemaets relevans for kroppsøvingsdidaktikk og kroppsøving som fag

avansert forståelse for vitenskapelige og profesjonsspesifikke teorier og metoder i eget arbeid


gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

formulere ut fra akademiske krav relevant kroppsøvingsdidaktisk problemstilling, analysere, drøfte resultater og konkludere

dokumentere og framstille problemstillinger etter akademisk krav og kritisk tenkning


kunne utøve selvstendighet og kritisk refleksjon og analyse i arbeid med forsknings - eller utviklingsarbeid i kroppsøving ut fra etiske og akademiske krav

kunne kommunisere med spesialister og allmennheten om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen masteremnet

ha utviklet evnen til å behandle et tema kritisk og på tilfredsstillende teoretisk og metodisk grunnlag






Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og gi forberedt respons til en medstudent.

Obligatorisk veiledning


72

Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24 000-28 000 ord (80-90 sider 32 000-36 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe, på inntil to studenter). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen.

Pensum Det er ikke knyttet noe pensum til mastergradsoppgaven ut over den selvvalgte litteraturen studenten anvender i arbeidet med oppgaven.


Norsk

73

Kunst og håndverk (masterfag og fag 2) Følgende emner inngår i kunst og håndverk som masterfag eller fag 2: LER-1414 Kunst og håndverk fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1412 Kunst og håndverk 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2412 Kunst og håndverk 5-10 20 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3410 Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne I 15 studiepoeng

Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3411 Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne II 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3917 Mastergradsoppgave i kunst- og håndverksdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

74

Navn Bokmål: Kunst og håndverk fellesemne Nynorsk: Kunst og handverk, fellesemne English: Art and Design year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1414 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og 5.–10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til læreplaner og læreplanutvikling, samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskaper om:

sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er relevante for elever fra 5.-7. trinn i grunnskolen

barns formspråk og formspråksutvikling

kunnskap om læreplanens intensjoner og innholdet i emnet med særlig vekt på hovedområdene kunst og visuell kommunikasjon

fagets historiske utvikling og fagets innhold og plass i dagens skole, samt kjennskap til samisk læreplan for grunnskolen, med vekt på duodji

hvordan man kan arbeide med tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema- og prosjektarbeid med utgangspunkt i faget

utstillingsformer og –prinsipper

HMS-rutiner og vedlikehold av verksted og maskiner Ferdigheter Studenten kan:

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en funksjonell og kreativ måte som viser forståelse for enkle materialtekniske og formalestetiske prinsipper

benytte enkelte grunnleggende digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid og formidling.

organisere funksjonelle, forsvarlige og estetiske arbeidsrom/verksteder og holde orden på rom og utstyr.

organisere og lage utstilling av kunst- og håndverksprodukter Kompetanse Studenten kan

75

planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk ut fra læreplanenes innhold og intensjoner, samt bruke faget i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid.

planlegge og gjennomføre egne praktiske oppgaver fra ideutvikling til ferdig produkt

benytte kunst som utgangspunkt og inspirasjonskilde for eget og elevers skapende arbeid.


Arbeidsformene i studiet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


Utstillingsdeltakelse

Verkstedorganisering

Deltakelse på verktøy- og maskinopplæring

Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer

Deltakelse på medstudenters eksamensframlegg i kunstformidling 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider

produsert i løpet av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 %

Kunstformidling med fagdidaktisk komponent. Muntlig/visuell framføring og utvikling av læremiddel. Eksamen tas i grupper (2-4 studenter), men kan også tas individuelt etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %

Ved praktisk eksamen kan studenter innkalles til praktisk/teoretisk redegjørelse og tekniske demonstrasjoner knyttet til sine fremlagte arbeider. Det gis én samlet karakter for emnet. Ved stryk på en deleksamen må bare denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

76

Navn Bokmål: Kunst og håndverk 5-10 Nynorsk: Kunst og handverk 5-10 English: Art and Design year 5–10


Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.–10. trinn. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer, redskaper og visuelle virkemidler. Egne erfaringer og ferdigheter er en absolutt forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå i grunnskolen. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.


kunnskap om enkelte materialer, teknikker og redskaper som er relevante for elever fra 5.-10. trinn i grunnskolen

grunnleggende kunnskap om formalestetiske virkemidler kunnskap om kreativitet, designprosess, estetiske læreprosesser og andre

sentrale arbeidsmåter og læringsprosesser i faget

kunnskap om læreplanens intensjoner og innholdet i emnet med særlig vekt på hovedområdene design og arkitektur i kunst og håndverk på 5.-10. trinn

kunnskap om veiledning i emnet samt formativ og summativ vurdering av produkter og enkel idéutvikling


arbeide selvstendig og målrettet med idéutvikling, utprøving, problemløsning og dokumentasjon av egne skapende prosesser, samt vurdere og samtale om egne, andres, og elevers arbeider

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en hensiktsmessig og kreativ måte som viser forståelse for enkle formalestetiske prinsipper, funksjon og ut fra et forbruks- og miljøperspektiv


planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk (for 5.-10. trinn) ut fra læreplanenes innhold og intensjoner på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de grunnleggende ferdighetene

utrykke egne tanker og ideer gjennom utøvende skapende arbeid med emnets virkemidler

77


Arbeidsformene i emnet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.





Arkitekturtema




Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske eksamensframlegg


Eksamen og vurdering Eksamen består av: Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider


Et fagteoretisk/fagdidaktisk muntlig/visuelt framlegg i gruppe (2 eller 3 studenter), varighet ca. 30 minutter. Eksamen teller 30 %


Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

78






Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer, redskaper og visuelle virkemidler. Egne erfaringer og ferdigheter er en absolutt forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå i grunnskolen. Fagdidaktikk og teori knyttet til grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.


kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskaper og arbeidsmåter for arbeid innenfor læreplanens fire hovedområder for elever fra 5.-10. trinn i grunnskolen

grundig kunnskap om formalestetiske virkemidler kunnskap om faglige og håndverksmessige tradisjoner, duodji, kunst og

formkultur, og hvordan dette inngår som et viktig utgangspunkt for undervisning i kunst og håndverk

kunnskap om hvordan kunst og håndverk omhandler artefakter og hvordan faget har en sentral plass i undervisning knyttet til bevisstgjøring omkring kvalitet, forbruk/forbrukskultur, vedlikehold, miljøspørsmål og bærekraftig utvikling

kunnskap om barn – og ungdomskulturens uttrykksformer


arbeide selvstendig, lekende, utforskende og eksperimenterende med teknikker, materialer, faglige virkemidler og uttrykksformer i eget skapende arbeid og kan anvende dette i undervisning av elever

anvende tradisjoner, kunst og formkultur i som inspirasjon til eget skapende arbeide og i undervisning av elever

anvende elevenes interesser, engasjement og egne uttrykksformer som utgangspunkt for undervisning i faget

anvende naturmaterialer og gjenbruk av materialer, klær og ting i eget skapende arbeid, i redesign og som utgangspunkt for undervisning av elever


79

planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk for elever fra 5. til 10. trinn som tar utgangspunkt i elevenes interesser, fremmer kreativitet, fantasi og lekenhet med oppgaver som er tilpasset ulike elevers evner og ferdigheter på en måte som gjør at elevene kan føle motivasjon, mestringsglede og få tillit til egne uttrykk og skapende evner

ivareta fagets forankring i både tradisjoner, men også knyttet til nytenkning, kreativitet og innovasjon

ivareta faget i et helhetlig skole- og samfunnsperspektiv som et allmenndannende fag

arbeide selvstendig og systematisk med eget skapende arbeide innenfor fagets uttrykksmidler og forstår hvordan dette er utgangspunktet for tilrettelegging av god undervisning og kan benyttes i fagdidaktisk FoU






Utstillingsdeltakelse Verkstedorganisering Deltakelse på oppgaveintroduksjoner/materialtekniske innføringer Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske presentasjoner Fordypningsoppgave i eget skapende arbeid i selvvalgt tema med

skriftlig rapport. 70 % deltakelse på undervisning


Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider produsert i løpet av studiet med logg og portefølje. Eksamen teller 70 %

Gjennomføring av et undervisningsopplegg for et valgt klassetrinn mellom 5.-10. trinn (1-2 timer undervisning) med påfølgende muntlig fagteoretisk/fagdidaktisk refleksjon og diskusjon (30-45 minutter). Eksamen tas individuelt, men kan også tas i små grupper etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %


Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

80

Navn Bokmål: Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne I Nynorsk: Masteremne i kunst- og handverkdidaktikk, emne I English:

Emnekode og emnenivå LER-3410 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. og 1.-7. trinn, og i

master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.–10. og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

I masteremne, del I, skal studenten arbeide med ei fordypningsoppgave innenfor et selvvalgt fagområde/tema. Dette skal være et selvstendig skapende arbeid der studenten arbeider eksperimenterende og utforskende utfra et kunst- og håndverksfaglig forskningsspørsmål som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på (1.-7. trinn eller 5.-10. trinn).

Læringsutbytte


inngående kunnskap om det selvvalgte emnet, både fagteoretisk, materialteknisk og formalestetisk

inngående kunnskap om hvordan det selvvalgte emnet forholder seg til fagtradisjon i både faglig og fagdidaktisk kontekst


benytte teknikker, materialer og redskaper som er relevante for det selvvalgte emnet på et avansert nivå, både håndverksmessig og formalestetisk

gjøre selvstendige søk etter relevante kunnskaper, ferdigheter, teori og inspirasjonskilder for det selvvalgte emnet

vurdere bruk av digitale ressurser og uttrykk knyttet til selvvalgt tema Kompetanse Studentene kan:

arbeide systematisk og selvstendig med ei avgrenset problemstilling, samt anvende faglig kunnskap og estetisk skjønn på et avansert nivå

uttrykke seg gjennom eget praktisk skapende arbeid samt bruke relevant fagterminologi til å uttrykke seg både muntlig og skriftlig på et avansert nivå


Emnet består i hovedsak av selvstendig skapende arbeid med utgangspunkt i selvvalgt emne og veiledning knyttet til dette. Litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt, ekskursjoner, utstilling og skriftlig dokumentasjon og refleksjon knyttet til prosess fra idé til ferdig produkt. I tillegg vil det bli gitt enkelte forelesninger. Emnet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.


81



Arbeidskrav


Tidlig i semesteret leveres et skriftlig forslag til selvvalgt fagområde/tema og hvordan studenten tenker å arbeide med dette, ca. 2-3 sider/800-1200 ord

Deltakelse på seminar der hver student skal legge frem sine prosjekter for medstudenter og faglige veiledere

Obligatorisk veiledning 70 % deltakelse på undervisning


Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget


Eksamen består av: En utstilling av praktiske arbeider, en muntlig/visuell presentasjon (20

minutter) og en skriftlig sluttrapport (ca. 10 sider tekst/ 4000 ord, bilder kommer i tillegg) knyttet til selvvalgt fagområde/tema. Alle deler skal ha nær sammenheng og vurderes som en helhet. Eksamen teller 100 %

Ved bedømming av eksamen gis det individuell karakter selv om deler av oppgaven er utført i gruppe. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av


Pensum Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer.


Norsk

82

Navn Bokmål: Masteremne i kunst- og håndverksdidaktikk, emne II Nynorsk: Masteremne i kunst- og handverkdidaktikk, emne II English:



Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 5.–10. og 1.-7. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Masteremnet, del II, er et fellesemne for studenter på utdanningsprogrammene 1.-7. trinn og 5.-10.trinn, eller master i fagdidaktikk. I dette emnet skal studentene hovedsakelig fokusere på FoU og fagdidaktiske problemstillinger knyttet til faget kunst og håndverk. Studiet vil i stor grad bygge på studentaktive arbeidsformer innenfor gitte og selvvalgte problemstillinger, relevant for henholdsvis 1.-7. trinn og 5.-10. trinn. Et vesentlig element i emnet er å gjennomføre og evaluere et feltarbeid/FoU-prosjekt i grunnskolen knyttet 1.-7.trinn eller 5.-10.trinn avhengig av studentenes studieprogram. Arbeidet skal ta utgangspunkt i et oppgitt eller selvvalgt fagområde/tema (etter avtale med veileder kan det bygge på selvvalgt fagfelt/emne fra Masteremne, del I). Arbeidet oppsummeres og presenteres muntlig for medstudenter og faglærere, og i form av en skriftlig rapport/ eller en fagartikkel på inntil 5 sider/2000 ord.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om:

hvordan undervisning i kunst og håndverk kan tilrettelegges for elever med ulike forutsetninger og behov på ulike trinn innenfor det utdanningsprogrammet studenten tilhører (1.-7.trinn, 5.-10.trinn eller master i fagdidaktikk)

begynneropplæring og progresjon i undervisning i kunst og håndverk

kreativitet og estetiske læringsprosesser


planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i kunst og håndverk som fremmer elevens kreativitet, sin skapende og utforskende kompetanse

planlegge, gjennomføre og evaluere et feltarbeid/ FoU knyttet til faget kunst og håndverk


anvende avansert faglig kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre FoU-prosjekter, innhente empiri og bidra til innovasjonsprosesser knyttet til fagdidaktisk relevante problemstillinger

skrive en fagartikkel basert på innhentet empiri.


Emnet består hovedsakelig av arbeid med fagdidaktiske problemstillinger. Studentene skal individuelt eller i grupper gjennomføre et feltarbeid/FoU-prosjekt knyttet til ei relevant fagdidaktisk problemstilling innenfor studentenes respektive

83

utdanningsprogram (1.-7.trinn, 5.-10.trinn eller master i fagdidaktikk). Arbeidet skal resultere i et framlegg/presentasjon og en skriftlig fagartikkel. I tillegg vil det bli gitt forelesninger, holdt seminarer, arbeidet med litteraturstudier, framlegg, muntlig/visuelt, ekskursjoner og utstillinger kan bli aktuelt Emnet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


Skriftlig skisse med beskrivelse av feltarbeid/FoU-prosjekt med forslag til teori/litteraturliste, ca. 3-5 sider/1200-2000 ord

Deltakelse på seminar der hver student skal legge frem sine prosjekter for medstudenter og faglige veiledere, der studenter har hovedansvar for å gi forberedt respons til en medstudent

Obligatorisk veiledning 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen kan tas individuelt eller i gruppe på to studenter. Den består av: Et muntlig/visuelt framlegg med presentasjon av feltarbeid/FoU-prosjekt

(teller 40 % av karakteren) En skriftlig fagartikkel knyttet til innhentet empiri fra feltarbeid/FoU-

prosjekt, 4-6 sider/ 1600-2400 ord. (teller 60 % av karakteren).


Kontinuasjonseksamen Ved karakteren F/ ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av


Pensum Selvvalgt pensum, godkjennes av faglærer.


Norsk

84

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i kunst- og håndverksdidaktikk

Nynorsk: Mastergradsoppgåve i kunst- og handverkdidaktikk English: Master’s Thesis in Didactics - Art and Design


master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.- 10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et didaktisk forskningsspørsmål i masterfaget og som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


avansert profesjonsrettet kunnskap i masterfaget, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde


gjennomføre et fagdidaktisk og praksistilknyttet masterprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til utforskning av nye problemområder

arbeide selvstendig utforskende med praktisk utøvede arbeid knyttet til masteroppgavens problemstilling på en måte som viser både håndverksmessige og formalestetiske ferdigheter og forståelse

Kompetanse

behersker masterfagets uttrykksformer både teoretisk og gjennom eget praktisk utøvende arbeid, og kan formidle avansert forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper både skriftlig og i form av konkrete materialiserte uttrykk (visuelt/taktilt).

kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for masterfaget


Selvstendig arbeid med veiledning, i henhold til veiledningskontrakten. Emnet avsluttes med en åpen masterkonferanse hvor masterstudentene deltar med å presentere sitt masterprosjekt både muntlig og i form av en utstilling.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen:

Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og gi forberedt respons til en medstudent.

Obligatorisk veiledning Eksamen og vurdering

Eksamen består av: Mastergradsoppgaven består av to deler som er nært knyttet til hverandre:

85

En skriftlig del der deler av oppgaven kan skrives i en gruppe på to studenter. Omfang 25-30 sider/10 000-12 000 ord (35-45 sider/14 000-18 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Teller 40 % av endelig karakter

En utøvende, skapende del som presenteres i form av en utstilling. Dersom oppgaven utføres i gruppe må den utøvende delen ha en individuell del. Teller 60 % av endelig karakter.

Dersom masteroppgaven utføres i gruppe avtales det med veiledere i hvert enkelt tilfelle hvordan forholdet mellom gruppearbeid og individuell del skal være. Dette skal nedfelles i en skriftlig avtale tidlig i studieforløpet. Omfanget av den skriftlige delen kan også i samråd med veiledere justeres noe opp eller ned, avhengig av oppgavens omfang og art på utøvende del.

Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales også form og omfang med veileder.


Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen



Norsk

86

Matematikk (masterfag og fag 2) Følgende emner inngår i matematikk som masterfag eller fag 2: LER-1214 Matematikk fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1212 Matematikk 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2212 Matematikk 5-10. Funksjonsanalyse, geometri, tallære og sannsynlighetsregning 20 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3210 Masteremne i matematikkdidaktikk - Læring og undervisning av matematikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-3211 Masteremne i matematikkdidaktikk - sentrale matematiske temaer 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-3913 Mastergradsoppgave i matematikkdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

87

Navn

Bokmål: Matematikk Nynorsk: English:



15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende emner: Tall og tallsystem, brøk, proporsjonalitet, desimaltall og prosent, matematisk kompetanse og kommunikasjon, matematikkvansker, kartlegging, problemløsning, modellering/matematisering og matematikk i etnomatematisk kontekst med vekt på samisk kultur.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har matematisk kunnskap om:

tall, regning og tallsystemer brøk, desimaltall og prosent pre-algebra og tidlig algebra

Studenten har kunnskap om elevers matematiske tenking og:

forståelse for posisjonssystemet for hele tall, brøk, proporsjonalitet, prosent og desimaltall

hvordan elever utvikler telle- og regnestrategier vanlige feil og misoppfatninger og hvordan disse kan forebygges,

avdekkes og følges opp matematikkvansker knyttet til tema i emnet kulturelle variasjoner, med særlig vekt på samisk.

Studenten har kunnskap om undervisning i matematikk og

matematiske kompetanser problemløsning og modellering/matematisering matematisk kommunikasjon oppbygging og strukturer i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og

divisjonstabellen hvordan undervise i telle- og regnestrategier fleksible og standardiserte algoritmer for de fire regneartene kartlegging og vurdering av elevenes matematiske kompetanser overgang mellom 1.-7 trinn og 8.-10. trinn elever med ulik kulturell bakgrunn

Ferdigheter Studenten skal kunne:

anvende prioriteringsregler, den assosiative, kommutative og distributive loven i grunnleggende tallregning

lede undervisning med fokus på brøk, desimaltall, prosent og proporsjonalitet og sammenhengen mellom disse

vise hvordan brøk kan illustreres og konkretiseres bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til

å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis

kommunisere med elever, lytte til og vurdere elevers innspill

88

vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger

forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

bruke samisk kultur som kontekst i matematikkundervisningen beherske uformell likningsløsing

Kompetanse Studenten har kompetanse i å:

anvende figurtall, primtall, faktorisering og delbarhet i undervisningen analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og

løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring tilrettelegge for tidlig innsats og tilpasse opplæringen til elevenes ulike

behov, gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter

gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevers matematiske tenkning planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle

elever med fokus på variasjon og elevaktivitet Undervisnings- og arbeidsform

Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i den grunnleggende matematikken, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i matematisk kunnskap. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesninger og seminarer. For å studere hvordan elever tenker vil det brukes video der elever løser oppgaver, aktiviteter og diskusjoner. For å studere hvordan man planlegger og gjennomfører undervisning vil man prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere hva som skiller god og dårlig undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning skriftlig besvarelse (maks 3000 ord) om matematiske kompetanser

og/eller vurdering av elevers matematiske kompetanser eller regnestrategier

test i regneferdigheter særlig knyttet til brøk, proporsjonalitet, desimaltall og prosent

refleksjonsnotat om problemløsning, f. eks lage en plan for undervisning. (maks 2500 ord)


Eksamen består av: Muntlig eksamen på inntil 45 minutter. Hjelpemiddel: ubegrenset antall egne notater Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

89

Navn: Bokmål: Matematikk 5-10 Nynorsk: English



20 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: funksjonslære, derivasjon, integrasjon, elementær tallteori, bevis og argumentasjon, euklidsk geometri, vektorregning og programmering. Dette er en fordypning av noen av temaene i matematikk på 1000-nivå.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha kunnskap om:

grensebetraktninger ulike funksjonstyper derivasjon og integrasjon elementær tallteori geometri, herunder vektorer og sentrale setninger i euklidsk geometri ulike bevis- og argumentasjonsformer sannsynlighetsmodeller modellering, abstraksjon og generalisering programmering


utføre og forstå regneoperasjoner knyttet til tema i emnet argumentere og vise forståelse for sentrale bevis og argumenter innafor emnets temaer vise innsikt i grunnprinsipper i derivasjon og integrasjon, geometri, tallære og funksjonsdrøfting, og relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5–10 bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis analysere og vurdere elevers matematiske kunnskap knyttet til emnets temaer vurdere og velge ut forskningsartikler og formidle spesialkunnskap innen relevante matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer utforske matematikk ved hjelp av programmering

Kompetanse Studenten skal ha kompetanse i å:

initiere, utvikle, delta og bidra i FoU-prosjekt og samarbeidsprosjekt med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis vurdere og gi tilbakemelding til elever


Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i de matematiske temaene, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i den matematiske kunnskapen. Samtidig skal de matematiske emnene relateres til ungdomsskolematematikken som en basis for elevenes videre læring og virke. Studentene vil møte et variert utvalg av

90

undervisnings- og arbeidsformer som f.eks. individuelt arbeid og gruppearbeid. Utforskende og kreative arbeidsformer vil bli vektlagt. Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Skriftlig arbeid (maks 3000 ord) knyttet til undervisning eller læring innen ett eller flere av emnets matematiske temaer relatert til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10 to tester av forståelse og/eller regneferdigheter i tema fra emnet gjøre rede for og/eller vurdere et matematisk bevis muntlig med respons

fra medstudenter


Eksamen består av:

6-timers skriftlig skoleeksamen Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

91

Navn Bokmål: Matematikk 5-10. Funksjonsanalyse, geometri, tallære og sannsynlighetsregning Nynorsk: English:



20 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: funksjonslære, derivasjon, integrasjon, sannsynlighetsregning, elementær tallteori, bevis og argumentasjon, euklidsk geometri med vektorregning. Dette er en fordypning av noen av temaene i matematikk på 1000-nivå.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha matematisk kunnskap om:

grensebetraktninger

ulike funksjonstyper

derivasjon

integrasjon

sannsynlighetsmodeller

elementær tallteori

geometri, herunder vektorer og sentrale setninger i euklidsk geometri

ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer

matematiske teoribygninger innenfor analyse, geometri, algebra og sannsynlighetsteori

modellering, abstraksjon og generalisering

utforskende arbeidsformer i matematikk Ferdigheter Studenten skal kunne:

utføre og forstå regneoperasjoner knyttet til tema i emnet

argumentere og vise forståelse for sentrale bevis og argumentasjon i emnets temaer

vise innsikt i grunnprinsipper i analyse, geometri, sannsynlighetsregning, tallære og funksjonsdrøfting, og relatere denne kunnskapen til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5–10

bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen praksis

analysere og vurdere elevers matematiske kunnskap knyttet til emnets temaer

vurdere og velge ut forskningsartikler og formidle spesialkunnskap innen relevante matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer

Kompetanse Studenten skal ha kompetanse i å:

initiere, utvikle, delta og bidra i FoU-prosjekt og samarbeidsprosjekt med tanke på å forbedre matematikkfagets undervisningspraksis

92

vurdere og gi tilbakemelding til elever


Studentene skal fordype seg i kompleksiteten i de matematiske temaene, nøkkelkunnskaper og sentrale elementer i den matematiske kunnskapen. Samtidig skal de matematiske emnene relateres til ungdomsskolematematikken som en basis for elevenes videre læring og virke. Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og arbeidsformer som f. eks individuelt arbeid og gruppearbeid. Utforskende og kreative arbeidsformer vil bli vektlagt. Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav



Skriftlig arbeid (maks 3000 ord) knyttet til undervisning eller læring innen ett eller flere av emnets matematiske temaer relatert til det matematikkfaglige innholdet på trinn 5-10

to tester av forståelse og/eller regneferdigheter i tema fra emnet

gjøre rede for og/eller vurdere et matematisk bevis muntlig med respons fra medstudenter


Eksamen består av:

6-timers skriftlig skoleeksamen Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

93

Navn

Bokmål: Masteremne i matematikkdidaktikk - Læring og undervisning av matematikk Nynorsk: English

Emnekode og emnenivå LER-3210 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og for


Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: forskningsresultat innenfor undervisning og læring av matematikk, formativ og summativ vurdering, problemløsning og kreativitet, matematisk resonnering og bevis, matematikkdidaktisk teori og nasjonale og internasjonale undersøkelser.

Læringsutbytte

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha fordypet kunnskap om forskning innen:

undervisning og læring av utvalgte temaer i matematikk vurdering i matematikk (formativ og summativ) norske elever sine prestasjoner i nasjonale og internasjonale undersøkelser

og også forståelse av hva som er vektlagt kunnskap om etnomatematikk med særlig vekt på samisk og kvensk

kultur kommunikasjon i matematikkundervisning utforskende matematikkundervisning, modellering og problemløsing rammeverk for lærerens undervisningskompetanse i matematikk rammeverk for elevers matematiske kompetanser endring og utvikling av matematikkundervisning bruk av teknologi og programmering i matematikkundervisning


vurdere og finne fram til relevant forskningslitteratur og analysere den for eget faglig arbeid

anvende matematikkdidaktisk forskning i egenutviklede undervisningsopplegg av høy kvalitet

analysere praksiserfaringer ved hjelp av forskningsbasert matematikkdidaktisk teori


evne å bruke kunnskapen om matematikkdidaktisk forskning på et høyt teoretisk nivå til å formulere egne problemstillinger

evne å bruke avansert kunnskap om læring og undervisning til å utvikle egen undervisning og til å initiere og gjennomføre innovativt utviklingsarbeid


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig samarbeid rundt matematikkopplæring er sentrale arbeidsformer, foruten forelesning og seminar. En viktig arbeidsform er at studentene presenterer pensum for hverandre og deltar i diskusjoner. Studentene vil også møte undervisningsformer som tar utgangspunkt i matematikk på ulike nivåer.

94



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen:

70 % deltakelse på undervisning lage inntil to videosnutter som viser egen formidling og forklaring med

utgangspunkt i kreativitet, modellering og/eller problemløsning For studenter på master i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn gjelder også følgende arbeidskrav:

Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget


Eksamen består av:

Muntlig presentasjon på 30 min, individuelt eller i par, med mulighet for oppfølgingsspørsmål.

Det gis en samlet karakter for emnet til slutt der hver eksamen teller 50 %. Ved karakteren F på en av eksamensdelene må kun denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

95

Navn

Bokmål: Masteremne i matematikkdidaktikk - sentrale matematiske temaer Nynorsk: English:



Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7 trinn og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

Emnet inneholder følgende tema: matematisk tenkning og resonnering, matematikkens historie, matematikkens rolle i samfunnet og hvordan vitenskapsfaget matematikk kan påvirke skolefaget matematikk.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studenten skal ha inngående kunnskap om:

eksempler på etnomatematikk utvalgte deler av matematikkens historie elevers tenkning og resonnering abstraksjon og konkretisering kreativitet i matematikk bevis og argumentasjon, med kjente bevistyper motsetningen mellom matematikk som vitenskap og skolematematikk problemer og problemløsningsstrategier sine roller i matematikk ulike teoretiske perspektiver på hva matematikk er utvalgte matematiske temaer i skolematematikken utforskende matematikkundervisning med og uten bruk av

programmering Ferdigheter Studenten skal kunne

analysere, forstå, lage og løse matematiske problemer analysere, forstå og kommunisere matematiske resonnementer analysere kompetansemål i læreplan for matematikk bruke matematisk problemløsing i egen undervisning bruke matematikkens historie i matematikkundervisning utføre undersøkende matematikkundervisning

Kompetanse Studenten skal

kunne bruke forskningsbasert kunnskap om matematikk til å vurdere læring og undervisning i matematikk

kunne bruke kunnskap om matematikk til å utvikle gode undervisningsopplegg i matematikk


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og læringsformer. Individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig samarbeid rundt matematikkopplæring er sentrale arbeidsformer, foruten forelesning og seminar. En viktig arbeidsform er at studentene presenterer pensum for hverandre og deltar i diskusjoner.

96

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Gruppevis: Enten holde et utforskende undervisningsopplegg til medstudenter eller gi en muntlig presentasjon av et sentralt matematisk tema Skriftlig arbeidskrav. Individuell oppgave på maks 3000 ord.

Fagfellevurderinger fra medstudenter sammensatt i mindre grupper.


Eksamen består av: Muntlig eksamen på inntil 40 minutter med både presentasjon og oppfølgingsspørsmål fra sensor. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

97

Navn

Bokmål: Mastergradsoppgave i matematikkdidaktikk Nynorsk: English:


master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i de obligatoriske emner og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider ut fra et matematikkdidaktisk forskingsspørsmål relevant for grunnskolen.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha kunnskap om: å formulere forskingsfokus og problemstilling, og om hva som gjør et

forskingsspørsmål godt

hvordan forskingsspørsmål er avgjerande for valg av teoretiske perspektiv og forskingsmetode

analyse der en aktivt bruker teori for å beskrive og tolke empiri, for å forstå og forklare egne funn, og for å argumentere for dei resultatene en har

teori og forsking som er særleg relevant innenfor masteroppgaven sitt fokus

særpreget til en matematikkdidaktisk master i forhold til praksisfeltet, matematikkfaglege og didaktiske teoriområde

Ferdigheter Studenten skal kunne: dokumentere arbeidet skriftleg, på ein ryddig og oversiktleg måte og etter

innarbeide krav

formidle plan, gjennomføring og resultat

orientere seg innenfor matematikkdidaktisk forskingslitteratur Kompetanse Studenten skal: evne å planleggje og gjennomføre eit forskingsarbeid i tråd med etiske og

akademiske krav

evne å kommunisere forskingsarbeid som skriftlig akademisk tekst, og muntlig gjennom framlegg og samtalar

ha utviklet evne til å behandle et tema kritisk og på inngående teoretisk og metodisk grunnlag





Arbeidskrav


98




Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24000-28000 ord (80-90 sider/32000-36000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.

Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen i dette emnet



Norsk

99

Mat og helse (fag 2) Følgende emner inngår i mat og helse som fag 2: LER-1514 Mat og helse fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-1512 Mat og helse 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-2511 Mat og helse 5-10 fordypning 20 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

100

Navn Bokmål: Mat og helse fellesemne Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1514 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan

ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

- Om grunnleggende ferdigheter i faget mat og helse - Mat og måltidstradisjoner i forhold til ulike kulturer, høgtider og

religioner - Folkehelse og livsmestring

Læringsutbytte


kulturelt mangfold fagdidaktikk skolemåltidet


didaktisk planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

bruke relevante digitale verktøy bruke fagbegreper og anvende forskningsbasert kunnskap bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for

elevenes egenvurdering matfaglig metodisk praktisk arbeid

Kompetanse Studenten:

kan gjennomføre undervisning og læring i faget samt forstå, utvikle og utøve egen profesjonalitet i faget

skal ha innsikt i faglige og yrkesetiske problemstillinger kan bruke faget helsefremmende samt benytte faget som

danningsarena


Pbl – problembasert læring Didaktisk refleksjon Forelesninger Veiledning Studentbasert undervisning Praktisk metodisk matfaglig arbeid Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.

Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan

fremstille seg til eksamen: 70 % deltakelse på undervisning PBL basert arbeidskrav på ca. 3000-4000 ord samt en praktisk

presentasjon av arbeidskravet, Arbeidskravet må bestås for å kunne

fremstille seg til eksamen. Planlegge og gjennomføre et didaktisk undervisningsopplegg med

avsluttende didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget.

101

Grunnleggende ferdigheter skal komme til uttrykk i undervisningsopplegget og i den praktiske gjennomføringen. Varighet for den praktiske gjennomføringen er fire undervisningstimer. Tema for undervisningsopplegget skal ligge innenfor området mat og kultur. Undervisningsopplegget utvikles og gjennomføres i grupper med 3 til 4 studenter.


En gruppe presentasjon på 30 minutter av en PBL utfordring med medstudenter til stede. Deretter følger 15 min, med faglige muntlig spørsmål og samtale om presentasjonen uten medstudenter til stede. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

102

Navn Bokmål: Mat og helse 5-10 Nynorsk: English:




Faglig innhold

- Sentralt i emnet inngår helsefremmende og forebyggende arbeid - Fagdidaktikk er gjennomgående i hele emnet - Produksjon av internasjonale, moderne og tradisjonelle matretter - Kunnskap om sammenhengen mellom barn og unges kosthold og

helse Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper Studenten har:

kunnskap om matvaremerking, matvarenes næringsinnhold og anvendelsesområder for matvaregruppene

kunnskap om nasjonale kostanbefalinger og sentrale styringsdokumenter


anvende ulike matlagingsmetoder og redskaper kritisk vurdere kostholdsinformasjon fra ulike kilder anvende digitale verktøy i praktisk og teoretisk arbeid

Kompetanse mat og helse i et helsefremmende og samfunnsaktuelt perspektiv didaktisk gjennomføring av undervisning i mat og helsefaget

legitimert og forankret i læreplanens innhold og intensjoner


Forelesninger Veiledning Praktisk matfaglig arbeid Studentbasert undervisning Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.


fremstille seg til eksamen: 70 % deltakelse på undervisning Utvikle og gjennomføre et praktisk didaktisk undervisningsopplegg

forankret i K-06 med fokus på grunnleggende matfaglige teknikker og der grunnleggende ferdigheter synliggjøres. 4000 ord. Ramme for praktisk gjennomføring av undervisningsopplegget er 4 undervisningstimer

Didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget med fokus på vurdering

103


Individuell praktisk metodisk matfaglig eksamen på 4 timer. Eksamen gjennomføres på campus med bestått arbeidskrav som grunnlag.





Norsk

104

Navn Bokmål: Mat og helse 5-10 fordypning Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-2511 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn. Emnet

kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

- Videreutvikle fagdidaktiske, teoretiske og praktiske ferdigheter i faget gjennom studentaktive læringsformer

- Emnet utdyper fagets kulturelle dimensjon - Utdype fagets betydning i et folkehelseperspektiv


kunnskap om strategier for implementering av helsefremmende kostholdstiltak

kjennskap til barn og unges rolle som matforbrukere og hvordan mat og måltid inngår i deres identitetsutvikling og sosialisering

kunnskap om hvordan ny viten omdannes til nasjonale kostanbefalinger


kritisk vurdere kunnskap, påstander og forestillinger om kosthold og helse

tilrettelegge læringsaktiviteter som utvikler elevens kunnskap, motivasjon

anvende forskningsbasert kunnskap og planlegge og gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekt relevant for mat og helsefaget

Kompetanse Studenten skal kunne:

vurdere helsemessige, kulturelle og miljømessige aspekt i mat og helsefaget

implementere styringsdokumenter som er faglig relevant for faget i skolen

forstå fagets betydning for god folkehelse og igangsette og praktisere nasjonale føringer for Mat og helsefaget

ta ansvar for læreplanarbeid

Undervisnings- og arbeidsform Praktisk metodisk matfaglig arbeid Forelesning Didaktisk refleksjon Studentbasert undervisning Veiledning Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminar.


fremstille seg til eksamen:

105

1. 70 % deltakelse på undervisning 2. Studentene skal produsere, planlegge, begrunne og gjennomføre

et praktisk metodisk undervisningsopplegg på 5000 ord innenfor temaet folkehelse. Tidsramme for gjennomføring er 4 undervisningstimer

3. Det gjennomføres didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget


Individuell hjemmeeksamen - lage et didaktisk undervisningsopplegg på 3000-4000 ord. Vektes med 40 %

Individuell praktisk metodisk matfaglig eksamen som avholdes på campus. 4 timers varighet. Vektes med 60 %

Det gis en samlet karakter i emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

106

Musikk (fag 2) Følgende emner inngår i musikk som fag 2: LER-1564 Musikk 1A 5-10 fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1562 Musikk 1B 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-2561 Musikk 5-10 fordypning 20 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

107

Navn Bokmål: Musikk 1A fellesemne Nynorsk: Musikk 1A fellesemne Engelsk: xx


LER-1564

Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, og kan ikke tas som enkeltemne.

Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav Jf. Opptakskrav for lærerutdanning: se også progresjonskrav i studieplanen. Faglig innhold Emnet fokuserer på de tre hovedområdene i grunnskolens læreplan for

musikk, musisere, komponere og lytte: Musikkteori Stemmefysiologi og sang Sangleker, bevegelsesaktiviteter og dans Lytteaktiviteter Samspillsformer Grunnleggende improvisering, komponering og arrangering

Didaktikk inngår som en sentral del i alle fagområder Læringsutbytte Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap Studenten skal ha

Grunnleggende kunnskap om musikkteori Kunnskap om didaktisk planlegging av musikkundervisning i grunnskolen med

vekt på trinn 5 til 7 Kunnskap om inkluderende læringsmiljø (tilpasset opplæring) Kunnskap om tverrfaglige muligheter Kunnskap om dybdelæring i musikkfaget

Ferdigheter Studenten skal kunne

Lede musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangre og uttrykk Synge og spille gitar på et grunnleggende nivå Bruke musikkens grunnelementer som didaktisk fundament i varierte aktiviteter

Generell kompetanse Studenten skal kunne

Legge til rette for lytting, komponering og musisering i grunnskolen (gjennom didaktisk planlagte aktiviteter i varierte former).


Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops.

Praksis Se egen praksisplan Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen: Minimum 70 % deltakelse på all undervisning Godkjent prøve i musikkteori

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen: studenten presenterer et musikkarrangement og skal vise kunnskap om tilrettelegging for musikkaktiviteter i et gitt klassetrinn og ferdigheter på musikkinstrumenter som brukes i skolen, feks sang, gitar, stavspill, trommer, rytmeinstrumenter, melodika, blokkfløyte, piano, bass m.m. Varighet 15 minutter

108

Vurderes individuelt med gradert karakter etter en skala fra A - F. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved

gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

109

Navn Musikk 1B 5-10 Emnekode og emnenivå

LER-1562



musikk, musisere, komponere og lytte: Lytting Hovedtrekk i musikkhistorien Samspillsformer Bevegelsesaktiviteter og arbeidsfysiologi Bruk av innspillingsverktøy/programvare Ulike notasjonsformer



Kunnskap om ulike sjangre og epoker Grunnleggende kunnskap om lytting, arrangering og komponering. Kunnskap om kritisk tenkning i musikkfaget Kunnskap om demokrati og medborgerskap, både i musikkfaget og tverrfaglig Ha kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen med vekt på trinn 5 til 10


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske læringsoppgaver i samsvar med gjeldende læreplan

Arrangere og legge til rette musikalsk materiale for en gitt besetning. Bruke digitale verktøy i planlegging og gjennomføring av undervisning

Spille piano på et grunnleggende nivå


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske undervisningsoppgaver for trinn 5 til 10 i samsvar med gjeldende læreplan


Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops. Undervisningen går over 1 semester



Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen: Minimum 70 % deltakelse på all undervisning Gjennomført ett musikkdidaktisk undervisningsopplegg Godkjent prøve i piano

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som utgangspunkt for å forberede et variert undervisningsopplegg på 20 minutter med fokus på grunnskolens trinn

110

5 til 10. Det gis 48 timer forberedelse. Medstudenter eller grunnskoleelever fungerer som øvingselever. Vurderes individuelt med gradert karakter etter en skala fra A - F.

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester.



Norsk

111

Navn Musikk 5-10 fordypning Emnekode LER-2561 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, og kan ikke tas som

enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapskrav Jf. Opptakskrav for lærerutdanning: se også progresjonskrav i studieplanen.

LER-1560 og LER-1562 Faglig innhold Emnet fokuserer på de tre hovedområdene i grunnskolens læreplan for

musikk, musisere, komponere og lytte: - Samspill og lytteaktiviteter - Komposisjon, arrangering og improvisasjon - Bevegelsesaktiviteter og arbeidsfysiologi - Bruk av innspillingsverktøy/programvare - Ulike notasjonsformer


Kunnskap Studenten skal

- Ha gode kunnskaper om musikkteori, musikkhistorie og lytting - Kjenne til ulike former for arrangering og komponering. - Ha kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen med vekt på trinn 5 til 10 - Kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø

Ferdigheter Studenten skal

- Kunne benytte et variert musikalsk repertoar til bruk på mellom- og ungdomstrinnet

- Ha gode ferdigheter på bandinstrumenter og på ett fordypningsinstrument - Skape sin egen musikk ved hjelp av akustiske og digitale instrument - Kunne notere og gjengi melodiske, harmoniske og rytmiske forløp - Kunne benytte relevante IKT-verktøy i musikalske og pedagogiske oppgaver


- Reflektere over og kritisk drøfte musikkens rolle i et mangfoldig samfunn - Formidle og presentere musikk til ulike grupper - Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske undervisningsoppgaver for trinn 5

til 10 i samsvar med gjeldende læreplan Undervisning og arbeidsform

Forelesninger, seminarer, workshops og gruppeundervisning. Undervisningen går over 2 semestre

Praksis Se egen praksisplan Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen:

- Minimum 70 % deltakelse på all undervisning - Spilleprøve på selvvalgt instrument. Prøven har en varighet på 5-10 min - Planlegge, gjennomføre og vurdere en offentlig fremføring i gruppe/klasse - Praktisk prøve i musikkteori og hørelære - 2 arrangementer og 2 komposisjoner, dokumentert både i skriftlig og lydlig form.

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som utgangspunkt til å forberede et variert undervisningsopplegg på 20 minutter med fokus på grunnskolens trinn 5 til 10. Det gis 48 timer forberedelse. Medstudenter eller grunnskoleelever fungerer som øvingselever. Vurderes individuelt med gradert karakter etter en skala fra A - F.

112


Språk Norsk Pensum Omlag 900 sider Kvalitetssikring/ evaluering

Evaluering av studiet i henhold til kvalitetssystemet ved UiT

113

Naturfag (masterfag og fag 2) Følgende emner inngår i naturfag som masterfag eller fag 2: LER-1314 Naturfag : fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1312 Naturfag 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-2312 Naturfag 5-10 20 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-3310 Masteremne i naturfag 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3311 Masteremne i naturfagdidaktikk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3915 Mastergradsoppgave i naturfagdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

114

Navn Bokmål: Naturfag : fellesemne Nynorsk: Naturfag: fellesemne English: Natural Science 1: Year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1314 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke

tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav, Anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, biologi og geofag. Emnet vekter opplæring i naturfag hvor det å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener og dokumentasjon av biologisk mangfold står sentralt. Å utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium tillegges stor vekt. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Naturfagdidaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om uteskoledidaktikk. kjennskap til læreplanen og elevenes læring i naturfag med fokus på

begrepsdannelse, grunnleggende ferdigheter og elevaktive arbeidsformer. grunnleggende kunnskap om noen vanlige mineraler og bergarter, samt

ytre og indre geologiske prosesser på jorda. kunnskap om et utvalg av naturtyper, planter og dyr og deres livssykluser. kjennskap til tradisjonell bruk av naturressurser, med vekt på nordområdet

og samisk kultur. grunnleggende kunnskap om celler, organer og menneskekroppens

oppbygning. kunnskap om menneskekroppens utvikling fra befruktning til voksen,

pubertet og seksualitet. kunnskap om kroppens indre og ytre forsvar mot sykdommer, vaksiner og

forebygging av sykdom.


utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium, herunder planlegge og organisere læringsaktiviteter.

gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger og presentere resultater. integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen.


kunne planlegge, gjennomføre og reflektere over naturfagundervisning etter gjeldende læreplan.

ha innsikt i fagdidaktisk tenkning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning og argumentasjon.

ha et grunnlag for å reflektere over utdanning for bærekraftig utvikling.


Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg, seminarer, felt- og laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide med teori, eksperimenter på laboratoriet og observasjoner i felt.

115



Arbeidskrav


Feltkurs med rapport Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg En tekst med didaktisk refleksjon over undervisning To godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av:

En individuell muntlig eksamen på 45 minutter, der kandidaten blir prøvd i hele pensum. Deler av eksamen vil være praktiske aktiviteter fra felt eller laboratorium.





Norsk

116

Navn Bokmål: Naturfag 5-10 Nynorsk: Naturfag 5-10 English: Natural Science Year 5-10

Emnekode og emnenivå LER-1312 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, og kan ikke tas som

enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk og kjemi. Forskerspire-metodikk står sentralt, gjennom å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Didaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved praktisk undervisning i naturfag.

grunnleggende kunnskap om energiformer og energioverføringer. kunnskaper om krefter og bevegelser. grunnleggende kunnskap i astronomi med vekt på solsystemet, stjerner og

stjernehimmelen i norsk og samisk tradisjon. grunnleggende kunnskap om bølger og lyd. kunnskap om atommodeller, grunnstoffer og periodesystemet. kunnskap om partikkelmodellen. kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjennskap til noen

kjemiske reaksjoner. kunnskap om stoffmengde og støkiometriske beregninger i kjemi kunnskap om hverdagsforestillinger i naturfag. kunnskap om integrering av de grunnleggende ferdighetener i naturfag,

spesielt lesing, skriving og regning. Ferdigheter Studenten kan:

gjennomføre naturfagundervisning i henhold til gjeldende HMS-forskrifter håndtere enkelt laboratorieutstyr og lage løsninger med gitt konsentrasjon.

legge til rette for utforskende undervisning i fysikk- og kjemirelaterte temaer på mellom- og ungdomstrinnet.

vurdere elevenes læring i ulike undervisningssituasjoner på mellom- og ungdomstrinnet.

integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen. Kompetanse Studenten skal:

ta begrunnede valg til å skape gunstige læringssituasjoner for elevene, blant annet gjennom opplevelser og aktiviteter.

vise refleksjonsevne omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å undervise i naturfag.

bruke elevvurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring.

117


Studentene vil arbeide med faglig teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og læringsressurser vil ha en viktig plass i emnet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


Observasjonsoppgave i astronomi Tre obligatoriske arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet. En flervalgsprøve. 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: En 4-timers skriftlig skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele

pensum. Kandidaten vil bli prøvd i alle disipliner i emnet (kjemi, fysikk og didaktikk) og må få ståkarakter i samtlige disipliner for å bestå eksamen.





Norsk

118

Navn Bokmål: Naturfag 5-10 Nynorsk: Naturfag 5-10 English: Natural Science 2: Year 5-10


enkeltemne. Omfang

20 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk, kjemi og biologi. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og bærekraftig utvikling går igjen i de fleste tema. En praktisk tilnærming til fagstoffet vektlegges gjennom utforskende arbeidsmåter, observasjoner, undersøkelser og forsøk, både på laboratoriet og ute i felt. Emnet tar for seg temaer som er spesielt rettet mot undervisning på ungdomsskolen.

Læringsutbytte


kunnskap om bærekraftig utvikling med vekt på energikilder, drivhuseffekten og klimaendringer i et nordområdeperspektiv

kunnskap om elektrisitet, magnetisme, elektromagnetisme og nordlysets fysikk

kunnskap om bølger, elektromagnetisk stråling og lys kunnskap om arktisk klima, miljø og tilpasninger hos planter og dyr kunnskap om cellebiologi, genetikk, evolusjon og bioteknologi grunnleggende kunnskap i organisk kjemi kunnskap om redoksreaksjoner og syre-base reaksjoner gode kunnskaper om utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen gode kunnskaper om naturvitenskapens egenart og naturvitenskapelige

arbeids- og tenkemåter Ferdigheter Studenten kan:

veilede elevene i å utføre målinger, anvende relevant utstyr og gjennomføre undervisningsaktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak

gjennomføre og reflektere over utforskende arbeidsmåter bruke moderne teknologi og digitale ressurser i sin naturfagundervisning


ha helhetlig kompetanse om bærekraftig utvikling og hvordan naturvitenskap og teknologi påvirker samfunn og miljø

kunne reflektere over planverk og moderne undervisningsressurser kunne drøfte relevante fagetiske problemstillinger i et regionalt

og flerkulturelt perspektiv kunne drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som

naturfaglærer


Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og undervisningsressurser vil ha en viktig plass i emnet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminar.


119



Arbeidskrav


Gjennomføre feltkurs i fysikk med tilhørende feltrapport Gjennomføre undervisning for medstudenter hvor utforskende

arbeidsmåter inngår Forfatte og publisere en naturfagdidaktisk kronikk knyttet til ett

bestemt læringsutbytte i emnet (omfang 1200 ord) 3 godkjente arbeid i tilknytning til forsøk eller praktisk arbeid 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av to deler:

En 4-timers skriftlig skoleeksamen som teller 60%. Eksamen kan avholdes i høstsemesteret.

En individuell muntlig eksamen som teller 40%.

Det blir gitt karakter for hver del. Det gis en samlet karakter for emnet til slutt. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt.

Kandidaten kan i den skriflige delen bli prøvd i alle disipliner i emnet

(kjemi, fysikk, biologi og didaktikk) og må få ståkarakter i samtlige disipliner som prøves for å bestå eksamen.





Norsk

120

Navn Bokmål: Masteremne i naturfag

Nynorsk: Masteremne i naturfag English: Advanced course in Natural Science

Emnekode og emnenivå LER-3310 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.–10. trinn, og i master i

fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Emnet kan tas som videreutdanning av lærere.

Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

I emnet fordyper studenten seg i den naturvitenskapelige siden av aktuelle komplekse problemstillinger som er relevant i forhold til naturfagundervisningen i grunnskolen (1-10). Dette innebærer en fordypning i sentrale temaer fra emner på 1000- og 2000-nivå, samt innføring i nye avanserte kunnskapsområder.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: Kunnskaper om energi og bærekraftig utvikling

kunnskaper om partikkelfysikk, kjernefysikk, kjernekraft og radioaktivitet i nærmiljøet.

Biologisk mangfold med fokus på klimaendringer, forvaltning og internasjonalt samarbeid

hvordan kjemi kan bidra til et mer bærekraftig samfunn

Fordypning i utvalgte kjemiske temaer kunnskaper om likevekt og reaksjonshastighet kunnskaper om organiske stoffer i kropp og mat

Kunnskaper om avansert teknologi bruke programmering til å utforske naturfaglige fenomen kunnskaper om bioteknologi og etikk kunnskaper om nanoteknologi


relatere elevenes hverdag til komplekse problemstillinger innen naturvitenskapen

planlegge og gjennomføre undervisning som gjør bruk av forsøk og naturen i nærområdet

analysere og anvende resultater fra relevant forskning som ressurs i egen undervisning og undervisningsforberedelse


analysere komplekse problemstillinger i samfunnet gjennom et helhetlig blikk på naturfagsdisiplinene

forenkle faginnholdet slik at den blir relevant for den enkelte eleven reflektere over etiske problemstillinger knyttet til naturfaglige spørsmål

og teknologisk utvikling

121


Undervisningsformene er varierte (inkludert eksperimenter i laboratoriet), og forutsetter selvstudium mellom samlingene. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.




To godkjente arbeid i tilknytning til forsøk eller praktisk aktivitet. Lage en undervisningsvideo som forklarer en naturfaglig problemstilling Utvikling, gjennomføring i praksis og muntlig presentasjon av et

undervisningsopplegg knyttet til pensum Skriftlig analyse av en utvalgt moderne teknologi og dens konsekvenser

for hverdagen til elevene 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av:

En individuell muntlig eksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele pensum.





Norsk

122

Navn Bokmål: Masteremne i naturfagdidaktikk Nynorsk: Masteremne i naturfagdidaktikk English: Advanced Course in Natural Science didactics

Emnekode og emnenivå LER-3311 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.–10. trinn, og i master i


Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

I emnet fordyper studenten seg i aktuelle komplekse problemstillinger i naturfagdidaktikk som er relevant i forhold til naturfagundervisningen i grunnskolen (1-10). Emnet legger vekt på internasjonale perspektiver på undervisning og vurdering i naturfag.

Læringsutbytte


inngående kunnskap om naturfagets egenart (nature of science) nye perspektiver på læring av og undervisning i naturfagene fordypning i utvalgte vurderingsmåter innsikt i praktiske ferdigheter knyttet til naturfagsundervisningen kunnskaper om didaktiske implikasjoner rundt kontroverser i samfunnet knyttet til naturfaget (socio-scientific issues)


vurdere elevarbeider med vekt på formative vurderinger gjennomføre undervisning som vektlegger studentaktiv undervisning vurdere nasjonale og internasjonale tester i naturfag


vurdere nyere forskning knyttet til naturfag i skolen og nyttiggjøre seg den

forklare hvordan undervisningen i emnet har utviklet seg internasjonalt og hva som har påvirket utviklingen


Undervisningsformene er varierte og legger opp til at studentene er aktive deltakere i de ulike undervisningsformene. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


Presentasjon av deler av pensum med vekt på studentaktive arbeidsmåter Utvikling og vurdering av en flervalgstest Skriftlig vurdering av et studentarbeid 70 % deltakelse på undervisning


123

Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget


Hjemmeeksamen (2 uker) i form av faglig essay med selvvalgt problemstilling knyttet til pensum. Omfang 3200-4000 ord.





Norsk

124

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i naturfagdidaktikk Nynorsk: Masteroppgåve i naturfagdidaktikk English: Master in science education

Emnekode og emnenivå LER-3915 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og i master i

fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i de obligatoriske emnene og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til avsluttende eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et didaktisk forskningsspørsmål i masterfaget og som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


avansert profesjonsrettet kunnskap i naturfagsdidaktikk, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset profesjonsrettet fagområde


gjennomføre et naturfagsdidaktisk og praksisorientert masterprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i naturfaget til utforskning av nye problemområder

Kompetanse behersker akademiske uttrykksformer og kan formidle avansert

forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige,

profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for naturfaget





Arbeidskrav


Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, samt har hovedansvar for å gi forberedt respons til en medstudent og delta i responsgrupper



Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/ 24000-28 000 ord (80-90 sider/ 32000-36000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og

125

framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

126

Norsk (masterfag og fag 2) Følgende emner inngår i norsk som masterfag eller fag 2: LER-1114 Norsk fellesemne 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1112 Norsk 5-10 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-2112 Norsk 5.–10. trinn: Tekst i en digital verden 20 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-3110 Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og flerspråklighet 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3111 Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosesser i norskfaget 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3911 Mastergradsoppgave i norskdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

127

Namn Bokmål: Norsk fellesemne Nynorsk: English:

Emnekode og emnenivå LER-1114 Emnetype Emnet er eit obligatorisk emne i grunnskolelærarutdanning for 1.-7. trinn og eit

fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje takast som enkeltemne.

Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav

Jf. Opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Fagleg innhald

I dette emnet skal studentane utvikle kunnskapen sin om tekst og om ulike tilnærmingar til arbeid med tekst. Dei skal sjølv lese, skrive og framføre tekstar, og det blir lagt vekt på å utvikle den munnlege kompetansen. Studentane vil få kunnskap om norsk grammatikk som system og som reiskap for å analysere og vurdere elevtekstar og for å gi respons på tekster av medstudentar. Av litteratur vil det bli lagt vekt på barnelitteratur og folkediktning som eventyr og sagn, også samiske.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte: Kunnskapar Studenten har:

kunnskap om språket som system med vekt på morfologi, syntaks og tekstgrammatikk

kunnskap om språket i bruk og språkleg variasjon og norm kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og multimodale

tekstar i ulike sjangrar og medium kunnskap om ulike tilnærmingar til lesing, skriving, munnleg

kommunikasjon og til arbeidet med litteratur og lesestrategiar kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar, med vekt på litteratur for

barn

Ferdigheiter Studenten:

kan bruke språk- og tekstkunnskap i analyse og vurdering av munnlege, skriftlege og multimodale elevtekstar og kan gi læringsfremmande respons

kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med munnlege, skriftlege og multimodale tekstar

meistrar skriftleg bokmål og nynorsk Kompetanse Studenten:

kan vurdere og reflektere over eigen fagleg aktivitet og sjå den i samanheng med elevanes arbeid i faget

kan legge til rette for at elevane blir trygge språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer

kan identifisere norsklærerens rolle og oppgåver knytt til lesing, skriving og munnlegheit som grunnleggande ferdigheiter


Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla sine grunnleggande språklege ferdigheiter, særleg sine munnlege ferdigheter gjennom arbeidsformer som forteljarverkstad, høgtlesingsverkstad og ulike munnlege framføringar.

128

Studentane skal dele sine tolkingar og oppleving av litteratur gjennom samtale og andre kreative tilnærmingar. Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.

Praksis Sjå eigen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet

Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen:

70 % deltaking på undervisning ein skjønnlitterær tekst (maks 2000 ord) skrive i eit prosessorientert løp

med eigenvurdering og respons til medstudent ein grammatikktest munnleg framføring i gruppe med respons til andre grupper to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digitale tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. For studentar på 1-7: Alle arbeidskrav skal skrivast på nynorsk For studentar på 5-10: Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort omfang.


Eksamen tar utgangspunkt i eit tekstmateriale: For studentar på 1-7: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: nynorsk. For studentar på 5-10: Heimeeksamen (2 dagar). Målform: bokmål. Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.

Kontinuasjonseksamen Ved karakter F/ikkje bestått blir det tilbydt kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgande semester. Ved gyldig forfall blir det tilbydt utsatt eksamen i byrjinga av påfølgande semester.

Pensum For emnar som starter om hausten, vil pensumliste ligge føre 15. juni. For emnar som starter om våren, vil pensumliste ligge føre 15. desember.


Norsk

129

Namn Bokmål: Norsk 5-10 Nynorsk: Norsk 5-10 English:

Emnekode og emnenivå LER-1112 Emnetype Emnet er eit fagval i grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje

takast som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning for 5.-10. trinn.

Fagleg innhald

I dette emnet er lesing og leseopplæring eit sentralt tema, både lesing som grunnleggande ferdigheit og lesing av skjønnlitteratur, med vekt på nyere litteratur for barn og unge. Det blir lagt vekt på korleis ein gjennom arbeidet med litteratur kan skape interesse for og evne til sjølvstendig arbeid med litteratur hos elevane. Studenten skal få kunnskap om språkleg mangfald i Noreg med vekt på nordnorske og samiske forhold og skal arbeide med språkhaldningar og språkets identitetsskapande og utstøytande funksjon. Norsk som andrespråk, kunnskap om dei to norske målformene og sidemålsdidaktikk er andre viktige tema i emnet.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte: Kunnskapar Studenten har:

kunnskap om språkleg mangfald i eldre og nyare tid med særleg vekt på nordnorske og samiske forhold

kunnskap om norsk språk i eit samanliknande perspektiv med vekt på trekk som er vanskelege for dei som lærer norsk som eit andrespråk

kunnskap om teori om leseopplæring og lesestrategiar kunnskap om skjønnlitteratur og sakprosa med vekt på nyare barne- og

ungdomslitteratur kunnskap om ulike tilnærmingsmåtar til arbeidet med litteratur

Ferdigheter Studenten:

kan analysere og tolke tekstar i ulike sjangrar kan legge til rette for at elevane utforskar språk og tekstar i ulike medium,

og at dei utviklar gode lese- og skrivestrategiar og evne til å vurdere eige og andres arbeid

kan analysere og vurdere elevtekstar, inkludert tekstar frå elevar med norsk som andrespråk

kan modellere leseprosessar som førlesing, undervegslesing og etterlesing, også med tanke på elevar med eit anna morsmål enn norsk

meistrar skriftleg bokmål og nynorsk og kan undervise elevar i begge målformer


kan legge til rette for at alle elevar på mellom- og ungdomstrinnet blir tekstkyndige språkbrukarar som deltar aktivt i klasserommet og på andre arenaer

kan planlegge og grunngi opplæring i norsk etter gjeldande læreplan og utfrå prinsippet om tilpassa opplæring

kan reflektere over korleis ein som norsklærar kan drive innovativ og fantasifull undervisning som fører til meistring og utvikling

130


Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla ferdigheitene sine i lesing og skriving gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar og prosesskriving, og gjennom arbeid med respons og vurdering av eige og andres arbeid. Studentane skal få erfaring med arbeidsformer som ein kan bruke i skolen. Antal undervisningstimar utgjør om lag 75 timar, inkludert seminarundervisning.

Praksis Sjå eigen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet

Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden.

Arbeidskrav

Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen:

70 % deltaking på undervisning ein fagtekst om lesing skrive i eit prosessorientert løp med eigenvurdering

og respons til medstudent ein grammatikktest to notat

Notat kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal, digital tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. Begge målformer skal vere representert i om lag like stort omfang.


Eksamen består av: Heimeeksamen (5 dagar). Målform: nynorsk. Omlag 3200 ord. Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.




Norsk

131

Namn Bokmål: Norsk 5.–10. trinn: Tekst i en digital verden Nynorsk: Norsk 5.–10. trinn: Tekst i ei digital verd English:

Emnekode LER-2112 Emnetype Emnet er eit fagval i master i lærarutdanning for 5.-10. trinn. Emnet kan ikkje

takast som enkeltemne. Omfang 20 studiepoeng Forkunnskapar Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærarutdanning

for 5.-10. trinn. Fagleg innhald I dette emnet er skrivepedagogikk, argumentasjon, retorikk, adapsjon og

multimodale tekstar viktige tema, og studentane skal blant anna arbeide med analyse og produksjon av multimodale tekstar i ulike medium og utvikle sin norskfaglege digitale kompetanse. Oppfølging av kartleggingsprøver og kunnskap om lese- og skrivevanskar blir også tatt opp i dette emnet. Det blir lagt vekt både på studentanes eigne ferdigheiter i tekstproduksjon og på det å kunne tilrettelegge for elevanes læring. Emnet tar også opp perspektiv på norskfaget før, no og i framtida.

Læringsutbytte Etter bestått emne har studentane følgande læringsutbytte: Kunnskapar Studenten har:

brei kunnskap om skriftlege og multimodale sjangrar og teksttypar som er relevante for mellomtrinnet og ungdomstrinnet

brei kunnskap om eksplisitt og implisitt sjangerundervisning og om prosessorientert skriving i skriveopplæringa

kunnskap om retorikk og argumentasjon i munnlege, skriftlege og multimodale tekstar

kunnskap om personvern og kjeldebruk og om barn og unges samhandling med ulike media

kunnskap om og eit kritisk forhold til ulike kartleggingsverktøy

kunnskap om lese- og skrivevanskar

Ferdigheiter Studenten:

kan analysere og vurdere elevtekstar i relevante sjangrar for mellom- og ungdomstrinnet

kan analysere og vurdere multimodale og digitale tekstar og adaptasjonar

kan produsere og publisere multimodale tekstar

forheld seg til etiske og juridiske problemstillingar knytte til informasjonsteknologi og digital kommunikasjon

kan bruke og vurdere digitale verktøy og nye digitale læringsarenaer i opplæringa

kan kartlegge og vurdere grunnleggande språkferdigheiter og bidra til å sette i verk tiltak


kan reflektere over norskfaget som identitetsfag og danningsfag i eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn og i eit historisk perspektiv

kan formidle fagstoff om språk, litteratur, tekstar og medium både skriftleg og munnleg og gjennom andre relevante uttrykksformer

Undervisnings- og arbeidsformer

Studentane vil møte eit variert utval av studentaktive undervisnings- og læringsformer. Det blir lagt vekt på at studentane får utvikla ferdigheitene sine i

132

lesing og skriving på skjerm og papir gjennom arbeidsmåtar som lesekonferansar og prosesskriving, gjennom å delta i organiserte diskusjonar og samtalar og gjennom vurdering av eige og andres arbeid. Studentane skal også produsere og prøve ut digitale læringsressursar og utvikle sin norskfaglege digitale kompetanse. Studentane skal få erfaring med arbeidsformer som kan brukast i skulen. Antal undervisningstimar utgjør om lag 100 timar, inkludert seminarundervisning.

Praksis Sjå eigen praksisplan. Kvalitetssikring Alle emne blir evaluert ein gong i løpet av programperioden. Arbeidskrav Følgande arbeidskrav må vere gjennomførte og godkjente før studenten kan

framstille seg til eksamen: 70 % deltaking på undervisning ein fagtekst skrive i eit prosessorientert løp med eigenvurdering og

respons til medstudent ein multimodal tekst deltaking i samskriving av ein digital tekst og refleksjonsnotat knytt til

skriveprosessen (rundt 1200 ord) planlegge og delta i utforskande samtale om ei norskfagleg

problemstilling eit notat

Notatet kan utformast for eksempel som refleksjonstekst knytt til teori og praksiserfaringar (inntil 1200 ord), som multimodal digital tekst, som munnleg framføring eller som nettdiskusjon. Begge målformer skal vere representert i omtrent like stort omfang.

Eksamen og vurdering Eksamen består av: Munnleg presentasjon av norskfagleg problemstilling (15 minutt) etterfulgt av samtale/diskusjon med fagfellar (15 minutt). Eksamen blir gjennomført i grupper på tre (eventuelt to) studentar der deltaking i samtale/diskusjon om framlegga til medstudentane er obligatorisk. Faglærar leier samtalen. Eksamen blir vurdert med bokstavkarakter A-F, der F blir rekna som stryk.




Norsk

133

Navn Bokmål: Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og flerspråklighet Nynorsk: Masteremne i norskdidaktikk. Literacy, danning og fleirspråklegheit English:



Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

I dette emnet er norskfaget som grunnlag for aktiv samfunnsdeltakelse et viktig tema. En utforskende og kritisk tilnærming til tekster i ulike sjangere og modaliteter er sentralt. Med perspektiver fra forskning og fagdebatt knyttet til dannings- og literacybegrepet skal studentene reflektere over det tekstsamfunnet de er en del av og skal virke innenfor. Dette emnet vil fokusere på utvikling av literacy og elevenes kompetanse i lesing, skriving og muntlighet. Det vil bli lagt vekt på flerspråklige perspektiver.

Læringsutbytte


inngående kunnskap om utvikling av elevers kompetanse i lesing, skriving og muntlighet

inngående kunnskap om opplæring i lesing, skriving og muntlighet og hvordan denne kan tilpasses ulike elevers forutsetninger og behov

inngående kunnskap om flerspråklighet inngående kunnskap om utvalgte perspektiver fra norsk og internasjonal

forskning om literacy og flerspråklighet Ferdigheter Studenten kan:

planlegge og vurdere undervisning i norskfaget som fremmer elevens kritiske tekstkompetanse og metakognisjon

problematisere hva det vil si å lese tekster kritisk og reflektere rundt forholdet språk og makt

vurdere forskning på norskdidaktikk og literacy Kompetanse Studenten:

kan anvende avansert faglig og didaktisk kunnskap og skjønn til å styrke flerspråklige perspektiv og skolens demokratiske danningsoppdrag


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisningsformer, slik som individuelt arbeid, arbeid i grupper og forelesinger. Det blir lagt vekt på studentaktive læringsformer, slik som lesekonferanser, presentasjon og diskusjon av pensum muntlig og digitalt. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning fagblogg med diskusjon av fagtema forberede, lede og delta i fagsamtale/diskusjon

134


Med utgangspunkt i praksismappen og vurderingsrapportene skal det utarbeides en sammenhengende tekst (1000-1500 ord) hvor man anvender faglitteratur for å reflektere over ens faglige utvikling som lærer i masterfaget.

Begge målformer skal være representert i omtrent like stort omfang.


Eksamen består av: Skriftlig hjemmeeksamen med utgangspunkt i tema fra fagbloggen/-e (1 uke). Målform: nynorsk. Omlag 3500 ord. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

135

Navn Bokmål: Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosesser i norskfaget Nynorsk: Masteremne i norskdidaktikk. Estetiske læringsprosessar i norskfaget English:



Omfang

15 studiepoeng

Forkunnskapskrav Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk.

Faglig innhold

I dette emnet skal studentene oppøve kreativitet og utvikle evnen til å skape, samhandle, kommunisere og reflektere. Det blir lagt vekt på å utforske og utvikle de praktisk-estetiske dimensjonene i norskfaget. Gjennom ulike tilnærminger, blant annet dramafaglige, får studentene erfaring med sansenes betydning for opplevelsen av litteratur. Gjennom kreativt arbeid med og formidling av litteratur skal studentene reflektere over hvordan man kan fremme lese- og skriveglede og skape motivasjon for lesing og skriving. Kunnskap om kroppsspråk og stemmebruk er en del av emnet. Studentene skal også skape skriftlige og multimodale tekster der de videreutvikler sin personlige uttrykksevne. Emnet legger vekt på praktisk utprøving på ulike arenaer.

Læringsutbytte


inngående kunnskap om kreative norskfaglige og dramafaglige tilnærminger til arbeid med tekst med tanke på å nå ulike elever

inngående kunnskap om ulike skjønnlitterære sjangrer bred kunnskap om design av multimodale tekster


legge til rette for kreativ læring gjennom ulike uttrykk, formidling og framføringer som er med på å utvikle empati, selvtillit og identitet hos elevene

utforske og reflektere over hvordan estetiske tilnærminger påvirker egen og elevenes læring og utvikling

vurdere digitale uttrykk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler elevenes læring og utvikling

vurdere estetiske læringsprosesser og produkt og gi konstruktive tilbakemeldinger som bidrar til personlig vekst


kan bruke forskningslitteratur til å planlegge og begrunne undervisning i norskfaget

kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i norskfaget


Studentene vil møte et variert utvalg av undervisnings- og arbeidsformer med særlig vekt på praktiske utprøvinger og kreativt arbeid med litteratur og tekst. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



136

Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning planlegge og gjennomføre et opplegg med kreativ formidling av litteratur

utarbeide et undervisningsopplegg basert på forskning med tilhørende refleksjonsnotat

et notat

Notatet kan utformes for eksempel som multimodal, digital tekst, som muntlig framføring eller som skjønnlitterær tekst.


Eksamen består av: Praktisk gruppeeksamen (3-4 studenter) som består av litteraturformidling for et publikum og en etterfølgende refleksjonssamtale. Studentene kan for eksempel velge et litterært verk, et forfatterskap, en sjanger eller et tema som skal formidles gjennom ulike estetiske uttrykksformer. Det gis tre dagers forberedelsestid. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Det gis individuell karakter.




Norsk

137

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i norskdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i norskdidaktikk English:


master i fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 45 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper

Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven i norskdidaktikk er et selvstendig arbeid der studenten arbeider utfra et didaktisk forskningsspørsmål i norskfaget som er relevant for grunnskolen og for programmet studenten er tatt opp på.

Læringsutbytte


avansert profesjonsrettet kunnskap i norskdidaktikk, herunder spesialisert innsikt i et avgrenset område

Ferdigheter Studenten:

kan gjennomføre et norskdidaktisk og praksisorientert masterprosjekt i tråd med forskningsetiske normer

kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i norskfaget til utforskning av nye problemområder

har korrekt språkføring og behersker den skriftlige sjangeren masteroppgave


behersker akademiske uttrykksformer skriftlig og muntlig og kan formidle avansert forsknings- og utviklingsarbeid til ulike målgrupper

kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for norskfaget





Arbeidskrav





Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24000-28000 ord (80-90 sider 32000-36000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe). Det åpnes også for dokumentasjons- og

138

framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder. Studenten velger selv målform på mastergradsoppgaven. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

139

Samfunnsfag (masterfag og fag 2) Følgende emner inngår i samfunnsfag som masterfag eller fag 2: LER-1264 Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1262 Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold 15 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-2262 Samfunnsfag 5-10: Globalisering, konflikt og samarbeid 20 studiepoeng (masterfag og fag 2) Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3260 Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3261 Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-3914 Mastergradsoppgave i samfunnsfagdidaktikk 45 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

140

Navn Bokmål: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning Nynorsk: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglege perspektivet på sosialisering og identitetsdanning English:

Emnekode og emnenivå LER-1264 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn. Emnet kan

ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på både 1-7 og 5-10, med særlig vektlegging av 5-7. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på teorier, metoder og didaktikk, og med tilknytning til kjønn, identitet, seksualitet og sosialisering. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap mangfold, sosialisering, kjønn, seksualitet og samliv ulike sosiale og kulturelle fellesskap og samfunn i tid og rom hvordan normer utvikles og regulerer samspillet i samfunnet demokratisk tenking og utvikling samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til elevenes digitale hverdag


arbeide selvstendig og analysere faglige spørsmål og problemstillinger arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring

om og respekt for mangfold søke, vurdere og tolke ulike typer kilder reflektere og drøfte ulike sider ved mangfold og sosialisering reflektere over ulike dimensjoner ved demokratibegrepet og legge til rette

for demokratisk praksis i skolen Kompetanse Studenten:

kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og over egen praksis, samt oppdatere seg faglig

kan reflektere over og vurdere samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot elevgruppa 5-7

har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer.

141

Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning. Praksis Se egen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet


Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Utvikle, gjennomføre og evaluere en digital kunnskapstest om

sosialisering og/eller identitetsdanning Gjennomføre en kildekritisk analyse av utgitt kilde Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid


Eksamen består av: Individuell hjemmeeksamen på 3500 ord innenfor sentral faglig tematikk.





Norsk

142

Navn Bokmål: Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold Nynorsk: Samfunnsfag 5-10 Kulturelt mangfald English:

Emnekode og emnenivå LER-1262 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn. Emnet kan ikke tas


15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 5-10, med særlig vekt på trinnene 8-10. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på kulturelt mangfold, historisk og i samtiden. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap

sentrale trekk ved norsk historie, med fordypning innenfor samisk og nordnorsk historie, fra middelalderen til i dag

flerkulturell forståelse, mangfold og det flerkulturelle Norge norsk politikk med vekt på demokrati og demokratisk praksis kart, landskapsformer og geografiske begreper


søke, vurdere og tolke ulike typer kilder reflektere over hvordan kulturelt mangfold kommer til uttrykk i skolen og

i samfunnet for øvrig reflektere over forholdet mellom historie og identitetsdanning reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål


planlegge og reflektere over samfunnsfagundervisningen i ulike emner og for elever med ulik bakgrunn, med fokus på trinnene 5-10

arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag og stimulere til refleksjon om toleranse og respekt for mangfold


Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Ekskursjoner/feltarbeid kan også være aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Planlegge, gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse i

grupper på inntil 4 personer

143

Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid

Undersøkelsen skal dreie seg om et sentralt tema innenfor pensum og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 min. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke godkjent. Det skal være responsgrupper knyttet til fremlegget.







Norsk

144

Navn Bokmål: Samfunnsfag 5-10: Globalisering, konflikt og samarbeid Nynorsk: Samfunnsfag 5-10: Globalisering, konflikt og samarbeid English:



20 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 5-10, og bygger på 1000-emner for trinn 5-7 og 8-10. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på globalisering, konflikt og samarbeid. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


utvidet kunnskap om samfunnsfagdidaktisk tematikk utvidet kunnskap om teorier og metoder i geografi, historie og

samfunnskunnskap kunnskap om demokratiutvikling fra opplysningstiden frem til i dag kunnskap om sentrale eksempler på internasjonale konflikter og

samarbeid i geografisk og historisk perspektiv fra 1800-tallet frem til i dag kunnskap om internasjonal urfolksproblematikk kunnskap om globalisering og globaliseringsprosesser kunnskap om sammenhenger mellom naturressurser, demografi og levevis


bruke teorier og metoder i arbeidet med samfunnsfaglige problemstillinger

vurdere, tolke og anvende ulike typer kilder og bruke dette i undervisning analysere og drøfte årsaker og konsekvenser av sentrale internasjonale

konflikter, globalisering og urfolksproblematikk arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag for å fremme kritisk

refleksjon og handlingskompetanse hos elevene Kompetanse Studenten kan:

legge til rette for læring som skaper refleksjon over samfunnsfaglige spørsmål og stimulerer til kritisk tenking og kreativitet

legge til rette for at elevene skaffer seg overblikk over perioder og utviklingsmønster

reflektere over hvordan historie og kultur konstrueres

legge til rette for læring i en flerkulturell skole Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 100 timer, inkludert seminarundervisning.

Praksis Se segen praksisplan. Kvalitetssikring av emnet


145

Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Forberede og delta i et rollespill/spill med internasjonal konflikt og

samarbeid som tema Vurdere, gi faglig begrunnet respons og anbefale forslag til forbedringer

på medstudenters arbeid


Eksamen består av: Hjemmeeksamen innenfor sentrale faglige tema på 2000 ord, teller 50 % Muntlig fremlegg med oppgitt tema og problemstilling med påfølgende

faglig samtale, teller 50 %. Det gis en samlet karakter for emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

146

Navn Bokmål: Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk Nynorsk: Masteremne i samfunnsfag: Historiedidaktikk og historiebruk English: History didactics



Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet vil fokusere på hvilken rolle bruk av historie spiller i ulike sammenhenger knyttet til fremstillingen og fortolkningen av fortiden. Emnet tar for seg fagfeltet historiedidaktikk og historiebruk i vid forstand, både innenfor og på arenaer utenfor skolen. Studentene skal utvikle en kritisk forståelse og analytisk holdning til bruk av historie i ulike politiske, sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha:

kunnskap om historiografi, metode og teori innenfor disiplinfaget historie inngående kunnskap om metoder og teorier innenfor fagfeltet

historiedidaktikk og historiebruk inngående kunnskap om hvordan historie og minner brukes i forskjellige

sammenhenger inngående kunnskap om utviklingen av fagfeltet historiedidaktikk og

historiebruk Ferdigheter Studenten kan:

anvende historiedidaktiske arbeidsmåter, teori og metode i læringsarbeid bruke ulike kilder og fremstillinger innenfor en faglig teoretisk ramme til

selvstendige undersøkelser av historiebruk analysere og forholde seg kritisk til bruk av historie i ulike politiske,

sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger Kompetanse Studenten kan:

analysere historiefaglige fremstillinger og empirisk materiale legge til rette for læringsaktiviteter som vekker elevenes undring og

interesse vurdere ny og tidligere forskning knyttet til relevante tema innenfor

fagfeltet historiedidaktikk og historiebruk og nyttiggjøre seg slik kunnskap til egen faglig praksis

reflektere over etiske problemstillinger i et historiefaglig perspektiv Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler vil bli utnyttet på de områder der dette er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner er også aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



147

Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Planlegge, gjennomføre og presentere et dokumentasjonsprosjekt knyttet

til bruk av historie. Dette gjennomføres individuelt eller i gruppe på to studenter og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 minutter. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke godkjent


Eksamen består av: En skriftlig eksamen. Studenten leverer inn en skriftlig individuell

fagtekst på omtrent 3500 ord. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

148

Navn Bokmål: Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning Nynorsk: Masteremne i samfunnsfag: Samfunnsfagsdidaktikk og kritisk tenkning English:



Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet vil gi en fordypning i samfunnsfagsdidaktikk med særlig vekt på kritisk tenkning. Emnet tar for seg fagfeltet samfunnsfagdidaktikk i vid forstand, både innenfor og på arenaer utenfor skolen. Studentene skal utvikle en kritisk forståelse og analytisk holdning til samfunnsfagsdidaktiske perspektiver i ulike politiske, sosiale, kommersielle og kulturelle sammenhenger.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten skal ha:

kunnskap om vitenskapsteori, metode og teori innenfor samfunnsvitenskapelig forskning

avansert kunnskap om teorier og metoder innenfor fagfeltet samfunnsfagdidaktikk, med vekt på kritisk tenking

avansert kunnskap om ulike samfunnsfaglige læringsmetoder inngående kunnskap om elevers og læreres bruk av digitale hjelpemidler i

samfunnsfag Ferdigheter Studenten kan:

anvende samfunnsfagdidaktiske arbeidsmåter, teorier og metoder i læringsarbeid

analysere læringsarbeid og læremiddel bruke kritisk tenking i arbeidet med samfunnsfagdidaktiske

problemstillinger analysere samfunnsfagdidaktiske og samfunnsfaglige problemstillinger

relatert til ulike typer læringsaktiviteter Kompetanse Studenten kan:

analysere samfunnsvitenskapelige framstillinger og empirisk materiale legge til rette for læringsaktiviteter som vekker elevenes undring, interesse

og stimulerer elevenes evne til kritisk tenking vurdere ny og tidligere forskning knyttet til relevante tema innenfor

fagfeltet samfunnsfagdidaktikk og kritisk tenking og nyttiggjøre seg slik kunnskap til egen faglig praksis

reflektere over forskningsetiske problemstillinger Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler vil bli benyttet der dette er hensiktsmessig. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



149

Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Planlegge, gjennomføre og presentere et prosjekt knyttet til

samfunnsfagdidaktikk og/eller kritisk tenking. Dette gjennomføres individuelt eller i gruppe på to studenter og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 minutter. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke godkjent


Eksamen består av: En skriftlig oppgave på 2000 ord knyttet til oppgitt tema. Denne eksamen

utgjør 50 % av samlet karakter. En muntlig, individuell eksaminering. Utgangspunktet er et fremlegg etter

avtalt tema. Denne eksamen utgjør 50 % av samlet karakter. Det gis en samlet karakter for emnet. Ved karakter F på en av delene må kun denne delen tas på nytt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

150

Navn Bokmål: Mastergradsoppgave i samfunnsfagdidaktikk Nynorsk: Mastergradsoppgåve i samfunnsfagdidaktikk English:


fagdidaktikk. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

45 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, eller jf. opptakskrav for master i fagdidaktikk. Når eksamen i det obligatoriske emnet og valgemner er bestått, kan studenten framstille seg til endelig eksamen, i form av innlevering av mastergradsoppgaven.

Faglig innhold

Mastergradsoppgaven er et selvstendig vitenskapelig forskningsarbeid over et selvvalgt tema innen samfunnsfagdidaktikk. Tema og problemstilling utformes og godkjennes i samråd med veileder. Man kan vektlegge én, to eller alle tre av disiplinene i forståelsen av undervisningsfaget samfunnsfag. I arbeidet med mastergradsoppgaven skal studentene fordype seg faglig og anvende teori og metode. Studenten skal arbeide systematisk med en problemstilling innenfor fagdidaktikk. Arbeidet med oppgaven skal tilsvare 45 studiepoeng.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om:

et selvvalgt tema innenfor samfunnsfagdidaktikk teorier og metoder innenfor samfunnsvitenskapelig forskning forskningsetiske problemstillinger


planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt i tråd med vitenskapelige og forskningsetiske prinsipper

bruke vitenskapsteori og samfunnsfagdidaktisk innsikt på selvstendig måte i egen formidling

bruke teori og forskningsmetoder i arbeidet med problemstillinger, empiri og analyse


medvirke til utvikling av samfunnsfagdidaktisk praksis formidle omfattende selvstendig arbeid og mestre samfunnsfagets

uttrykksformer diskutere og formidle kunnskap om eget forskningsfelt med fagfolk og

andre Undervisnings- og arbeidsform




Arbeidskrav


Hver student skal legge frem sitt masterprosjekt, delta i responsgruppe og gi forberedt respons til en medstudent


151

Eksamen og vurdering Eksamen består av: Mastergradsoppgaven kan skrives individuelt eller i en gruppe på to studenter. Omfang 60-70 sider/24 000-28 000 ord (80-90 sider 32 000-36 000 ord dersom oppgaven skrives i gruppe, på inntil to studenter). Det åpnes også for dokumentasjons- og framstillingsformer som kombinerer ulike media (skrift, bilde, film, lyd). I slike tilfeller avtales form og omfang med veileder.

Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk. Kontinuasjonseksamen Det tilbys ikke kontinuasjonseksamen.



Norsk

152

FAG 3 KRLE Kroppsøving Kunst og håndverk Mat og helse Musikk Naturfag Samfunnsfag Alle emnebeskrivelsene er å finne på de følgende sidene.

153

KRLE KRLE som fag 3 består av følgende emner: LER-1464 Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1462 Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

154

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk- fellesemne English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics

Emnekode og emnenivå LER-1464 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Dette emnet gir en innføring i sentrale KRLE-faglige innholdsområder, herunder oversikt over ulike religioner, ikke-religiøse livssyn og filosofiske teorier om etikk. Kristne trosretninger - nasjonalt og lokalt blir utdypet. Emnet dekker de sentrale KRLE-emner i grunnskolen med vekt på mellomtrinnet. Videre gir emnet en innføring i sentrale religions- og livssynsdidaktiske temaer, herunder faghistorie, fagets egenart, didaktiske utfordringer og sentrale styringsdokumenter. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: grunnleggende kunnskaper i sentrale religions- og livssynsdidaktiske emner,

herunder religions- og livssynsfagets historie i Norge, fagets egenart og sentrale styringsdokumenter. Didaktiske utfordringer bl.a. knyttet til ulike representasjoner og mangfold av religioner og livssyn vil stå sentralt. Fagdidaktiske spørsmål vil dessuten inngå i de enkelte undertemaene

kunnskaper om religioner og livssyn med hensyn til historisk utvikling, utbredelse, hovedretninger og mangfold, viktige tekster, sentrale lærepunkter, høytider, estetikk og etikk, ulike praksiser og samtidige uttrykksformer.

kunnskaper om sentrale kristne retninger - nasjonalt og lokalt grunnleggende kunnskaper om teoretiske perspektiver på forholdet mellom

samfunn og religion og livssyn, herunder sekulariseringsprosesser, globalisering og migrasjon.

kunnskaper i sentrale temaer innen grunnlagsetikk, blant annet normative etiske modeller og representanter for disse

kunnskaper om særtrekk ved nordnorsk religiøsitet, herunder folkereligiøsitet, læstadianisme, og førkristen samisk religion

grunnleggende kunnskaper i kvalitative forskningsmetoder Ferdigheter Studenten kan: planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning med vekt på innhold,

målpresisering, samt tilpasse undervisning den enkelte elevs kulturelle og religiøse bakgrunn

bruke grunnlagsetiske teorier i møte med områdeetiske spørsmål i KRLE-undervisningen

tilegne seg forskningsbasert kunnskap om religioner og livssyn og anvende denne kunnskapen i KRLE-undervingen

Kompetanse Studenten skal kunne drøfte forskjellige syn på religions- og livssynsfagets egenart og rolle i

skolen kunne drøfte forskjellige teorier om den rolle og betydning religion og livssyn

har for enkeltindivid og samfunn kunne redegjøre og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skole og elev

155


Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktskunnskaper, mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive arbeidsmåter. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Deltakelse på kurs i kvalitative metoder. Innlevering av et skriftlig FOU-arbeid knyttet opp mot religion og livssyn.

Et gruppearbeid basert på selvstendig datainnsamling gjennom kvalitative metoder.

Fagdidaktisk skriftlig oppgave på 1500 ord 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: En 4-timers skoleeksamen





Norsk

156

Navn Bokmål: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 Nynorsk: Kristendom, religion, livssyn og etikk 5-10 English: Christianity, Religion, Perspectives of life and Ethics



15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i dette emnet retter seg mot KRLE-undervisning på ungdomstrinnet. Sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og didaktiske utfordringer for dette trinnet vil derfor stå sentralt. Emnet vil fordype kunnskapen om religioner og livssyn med vekt på bl.a. komparativ tilnærming til religioner og kristendommens nyere historie. Foruten de sentrale filosofiske spørsmålsområdene vil filosofiske retninger i nyere tid bli vektlagt. Emnet omfatter også samfunnets livssynsutvikling de siste 200 årene. Emnet bygger på forskningsbasert kunnskap innenfor de ulike emnene.

Læringsutbytte

Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har: kunnskaper om læreplanverk, sentrale arbeidsmåter, vurderingsformer og

didaktiske utfordringer i KRLE rettet mot 5.-10. årstrinn kunnskaper om komparativ tilnærming til religioner og livssyn kunnskaper om sentrale personer og utviklingstrekk i kristendommens historie

med vekt på perioden fra reformasjonen og frem til vår tid kunnskap om hva filosofi er og sentrale vestlige filosofers liv og tenkning. grunnleggende kunnskaper om de viktigste filosofiske retningene i nyere tid,

herunder, rasjonalisme, empirisme, eksistensialisme, logisk-positivisme og fenomenologi

kunnskap om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen i nyere tid, herunder modernitet, sekularisering og religionskritikk, humanisme, nyreligiøsitet

Ferdigheter Studenten kan: planlegge, gjennomføre og evaluere KRLE-undervisning rettet inn mot 5.-

10.årstrinn, herunder aktuelle vurderingsformer og arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene i LK-06

anvende komparativt perspektiv i grunnskolen på konkrete temaer der dette er aktuelt

bruke grunnlagsetiske teorier på områdeetiske spørsmål som opptar elevene på 5.-10. årstrinn

skape gode pedagogiske arenaer for møte og samarbeid mellom elever med forskjellige religiøs og livssynsmessig bakgrunn

Kompetanse Studenten skal kunne undervise i KRLE på 5.-10. trinn i samsvar med gjeldende lover og

forskrifter på en engasjerende og faglig solid måte.


Undervisningsformene vil bestå av forelesninger, seminarundervisning, gruppearbeid og selvstudium. Forelesningene vil primært gi oversiktslunnskaper, mens seminarundervisningen vil være en arena der teori møter praksisnære

157

spørsmål. Seminarundervisningen vil gi mulighet for en rekke studentaktive arbeidsmåter. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen: Et gruppefremlegg knyttet til praksis i KRLE i grunnskolen med ett av tre

fokus: vurdering, bruk av komparative metoder eller de fem grunnleggende ferdigheter.

Bestått multiple choice-test om sentrale KRLE-faglige begreper og temaer 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: Muntlig eksamen Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

158

Kroppsøving Kroppsøving som fag 3 består av følgende emner: LER-1364 Kroppsøving fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-1362 Kroppsøving 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

159

Navn Bokmål: Kroppsøving fellesemne Nynorsk: English:


som enkeltemne. Omfang 15 studiepoeng Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper


Faglig innhold

Sentrale fagområder er: øving av grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om fysisk aktivitet og helse, fagdidaktikk, tilpasset opplæring og vurdering i kroppsøving.

Læringsutbytte


kunnskap om læreplanen for kroppsøving kunnskap om planlegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøving kunnskap om fagdidaktikk i kroppsøving kunnskap om fysisk aktivitet og helse for barn og ungdom kunnskap om hvordan kroppsøving kan bidra til utvikling av de

grunnleggende ferdighetene; muntlige ferdigheter, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, digitale ferdigheter i begynneropplæringen, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse.


planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning i kroppsøving for alle barn og ungdom i ulike bevegelsesmiljø.

anvende ulike læringsformer med vekt på praktisk-didaktisk arbeid. beherske et utvalg aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving.


kunne anvende fagkunnskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for alle barn og ungdom

kunne anvende praktisk- didaktisk kunnskap i kroppsøvingsfaget kunne tolke, vurdere og reflektere undervisning ut fra læreplanens innhold

og mål Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, praktisk arbeid og selvstudium. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav



to praktisk-didaktisk oppgave i grupper på ca. 30 minutter (2-4 studenter) med egenferdighet.

160

en individuell fagdidaktisk oppgave (2400 ord) obligatorisk livredningsprøve deltagelse på overnattingstur om høsten, med en skriftlig gruppeoppgave

(1600 ord).


Eksamen består av: Praktisk-didaktisk eksamen i grupper (2-3 studenter). Studentene skal levere et skriftlig arbeid på maks 4 sider (1600 ord) som inneholder et undervisningsopplegg (hva – hvordan – hvorfor) med varighet på 2 x 60 minutter, der også teori inngår, samt vurderingskriterier for måloppnåelse til hver time. Det gis 24 timer til forberedelse. Studentene gjennomfører 20 minutter av planlagte undervisningsopplegget, inkludert visning av egenferdighet. I etterkant gjennomføres 20 minutter muntlig eksaminering med spørsmål fra hele pensum. Studentene er kandidater for hverandre på den praktiske delen av eksamen. Det gis individuell karakter. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk




Norsk

161




15 studiepoeng



Faglig innhold

Sentrale fagområder er: grunnleggende ferdigheter i ulike aktiviteter. Organisering og planlegging av aktivitet i ulike bevegelsesmiljø. Kunnskap om kroppens bygning og funksjon, treningslære, kulturelle endringer i kroppsøving.

Læringsutbytte


problembasert læring

trening, barn og unges motorikk, vekst og utvikling

fagdidaktikk, danning og kulturelle endringer i friluftsliv, kropp, trening og helse knyttet til kroppsøvingsfaget

sikkerhets- og risikovurdering

ulike aktiviteter i kroppsøvingsfaget



planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over undervisning i kroppsøving i lys av gjeldene styringsdokumenter og faglitteratur

beherske og tilrettelegge aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø.

bruke digitale, muntlige og skriftlige ferdigheter i kroppsøving. Kompetanse Studenten skal kunne:

kunne anvende fagkunnskap i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning for alle barn

anvende problembasert læring og praktisk- didaktisk arbeid kunne tolke, vurdere og reflektere over undervisning ut fra læreplanens

innhold og mål

reflektere over og beherske undervisning i kroppsøving ut ifra læreplanens innhold og mål opp mot kulturelle endringer i samfunnet.


Undervisningen vil variere mellom forelesninger, gruppearbeid, tur med vekt på nord-norske/samiske friluftslivselementer, praktisk arbeid og selvstudium. I formidling av den teoretiske kunnskapen benyttes problembasert læring PBL. Det forutsettes at studenten yter en selvstendig studieinnsats i form av selvstudium, egentrening, egenferdighet og gruppearbeid. Emnet omfatter flere obligatoriske arbeid i teori og praktisk aktivitet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.

162



Arbeidskrav



to muntlig framlegg på ca. 30 minutter i gruppe (3-4 studenter)

en praktisk-didaktiske oppgaver med egenferdighet på ca. 30 minutter

en individuell skriftlig oppgave innenfor kroppsøving (2400 ord) obligatorisk veiledning


. Eksamen består av: Et 20 minutters muntlig framlegg i gruppe (3-4 studenter) med påfølgende

20 minutters felles muntlig eksaminering med utgangspunkt i framlegget og spørsmål fra hele pensum. Studentene har tre arbeidsdager til forberedelse av framlegget. Ved fristens utløp leveres logg, gruppekontrakt og en disposisjon for framlegget. Obligatorisk deltakelse på alle framlegg. Det gis individuelle karakterer.





Norsk

163

Kunst og håndverk Kunst og håndverk som fag 3 består av følgende emner: LER-1414 Kunst og håndverk fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016 LER-1412 Kunst og håndverk 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

164

Navn Bokmål: Kunst og håndverk fellesemne Nynorsk: Kunst og handverk, fellesemne English: Art and Design year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1414 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og 5.–10. trinn.

Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer og redskaper. Egne erfaringer og ferdigheter er en forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til læreplaner og læreplanutvikling, samt kunnskapstilegnelse knyttet til kreativitet og kunst blir vektlagt.

Læringsutbytte


sentrale materialer, redskaper og grunnleggende teknikker, som er relevante for elever fra 5.-7. trinn i grunnskolen

barns formspråk og formspråksutvikling

kunst og kunstformidling

fagets historiske utvikling og fagets innhold og plass i dagens skole, samt kjennskap til samisk læreplan for grunnskolen, med vekt på duodji

hvordan man kan arbeide med tilpasset opplæring, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige tema- og prosjektarbeid med utgangspunkt i faget

utstillingsformer og –prinsipper

HMS-rutiner og vedlikehold av verksted og maskiner Ferdigheter Studenten kan:

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en funksjonell og kreativ måte som viser forståelse for enkle materialtekniske og formalestetiske prinsipper

benytte enkelte grunnleggende digitale verktøy og virkemiddel i skapende arbeid og formidling.

organisere funksjonelle, forsvarlige og estetiske arbeidsrom/verksteder og holde orden på rom og utstyr.

organisere og lage utstilling av kunst- og håndverksprodukter Kompetanse Studenten kan

planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk ut fra læreplanenes innhold og intensjoner, samt bruke faget i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid.

165

planlegge og gjennomføre egne praktiske oppgaver fra ideutvikling til ferdig produkt

benytte kunst som utgangspunkt og inspirasjonskilde for eget og elevers skapende arbeid.





Arbeidskrav






Deltakelse på medstudenters eksamensframlegg i kunstformidling 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider


Kunstformidling med fagdidaktisk komponent. Muntlig/visuell framføring og utvikling av læremiddel. Eksamen tas i grupper (2-4 studenter), men kan også tas individuelt etter avtale med faglærer. Eksamen teller 30 %





Norsk

166






Faglig innhold

Innholdet i emnet knyttes nært opp til de fire hovedområdene i grunnskolens læreplan for kunst og håndverk (LK06): Visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Disse hovedområdene vil være utgangspunkt både for arbeid med fagteori, fagdidaktikk og for de praktiske oppgavene. Hovedvekten i studiet blir lagt på studentenes eget skapende og utforskende arbeid knyttet til ulike temaer, teknikker, materialer, redskaper og visuelle virkemidler. Egne erfaringer og ferdigheter er en absolutt forutsetning for å kunne tilrettelegge og tilpasse undervisning på ulike nivå i grunnskolen. De praktiske oppgavene vil i hovedsak legges til verkstedene for tegning/maling, tre, tekstil og et av de plastiske materialene. Fagdidaktikk og teori knyttet til grunnskolens læreplan, innhold og arbeidsmåter inngår i studiet.


kunnskap om enkelte materialer, teknikker og redskaper som er relevante for elever fra 5.-10. trinn i grunnskolen

grunnleggende kunnskap om formalestetiske virkemidler kunnskap om kreativitet, designprosess, estetiske læreprosesser og andre

sentrale arbeidsmåter og læringsprosesser i faget

kunnskap om læreplanens intensjoner og innholdet i emnet med særlig vekt på hovedområdene design og arkitektur i kunst og håndverk på 5.-10. trinn

kunnskap om veiledning i emnet samt formativ og summativ vurdering av produkter og enkel idéutvikling


arbeide selvstendig og målrettet med idéutvikling, utprøving, problemløsning og dokumentasjon av egne skapende prosesser, samt vurdere og samtale om egne, andres, og elevers arbeider

benytte ulike materialer, redskaper og teknikker på en hensiktsmessig og kreativ måte som viser forståelse for enkle formalestetiske prinsipper, funksjon og ut fra et forbruks- og miljøperspektiv


planlegge og gjennomføre undervisning i kunst og håndverk (for 5.-10. trinn) ut fra læreplanenes innhold og intensjoner på en måte som ivaretar tilpasset opplæring og de grunnleggende ferdighetene

utrykke egne tanker og ideer gjennom utøvende skapende arbeid med emnets virkemidler

167


Arbeidsformene i emnet består av: forelesninger og praktiske demonstrasjoner, litteraturstudier individuelt og i kollokviegrupper, praktisk, individuelt, skapende arbeid i ulike materialer/teknikker, tverrfaglig temaarbeid i grupper, framlegg, muntlig, praktisk og visuelt (individuelt og i grupper), produksjon av utstillinger, ekskursjoner og dokumentasjoner av prosess fra idé til ferdig produkt. I kunst og håndverk har individuelt skapende arbeid i ulike teknikker og materialer en stor plass. Utvikling av praktiske ferdigheter og estetisk bevissthet er avhengig av å gjøre egne erfaringer. Studiet forutsetter stor grad av selvstendig arbeid i verkstedene, også utover felles timeplanlagt undervisning. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.





Arkitekturtema




Deltakelse på medstudenters fagteoretiske/fagdidaktiske eksamensframlegg


Eksamen og vurdering Eksamen består av: Praktisk eksamen - avsluttende utstilling av individuelle arbeider


Et fagteoretisk/fagdidaktisk muntlig/visuelt framlegg i gruppe (2 eller 3 studenter), varighet ca. 30 minutter. Eksamen teller 30 %





Norsk

168

Mat og helse Mat og helse som fag 3 består av følgende emner: LER-1514 Mat og helse fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2020 LER-1512 Mat og helse 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019

169

Navn Bokmål: Mat og helse fellesemne Nynorsk: English:




Faglig innhold

- Om grunnleggende ferdigheter i faget mat og helse - Mat og måltidstradisjoner i forhold til ulike kulturer, høgtider og

religioner - Folkehelse og livsmestring

Læringsutbytte


kulturelt mangfold fagdidaktikk skolemåltidet


didaktisk planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, også med tanke på utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter

bruke relevante digitale verktøy bruke fagbegreper og anvende forskningsbasert kunnskap bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for

elevenes egenvurdering matfaglig metodisk praktisk arbeid


kan gjennomføre undervisning og læring i faget samt forstå, utvikle og utøve egen profesjonalitet i faget

skal ha innsikt i faglige og yrkesetiske problemstillinger kan bruke faget helsefremmende samt benytte faget som

danningsarena


Pbl – problembasert læring Didaktisk refleksjon Forelesninger Veiledning Studentbasert undervisning Praktisk metodisk matfaglig arbeid Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.


fremstille seg til eksamen: 70 % deltakelse på undervisning PBL basert arbeidskrav på ca. 3000-4000 ord samt en praktisk

presentasjon av arbeidskravet, Arbeidskravet må bestås for å kunne

fremstille seg til eksamen. Planlegge og gjennomføre et didaktisk undervisningsopplegg med avsluttende didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget. Grunnleggende ferdigheter skal komme til

170

uttrykk i undervisningsopplegget og i den praktiske gjennomføringen. Varighet for den praktiske gjennomføringen er fire undervisningstimer. Tema for undervisningsopplegget skal ligge innenfor området mat og kultur. Undervisningsopplegget utvikles og gjennomføres i grupper med 3 til 4 studenter.


En gruppe presentasjon på 30 minutter av en PBL utfordring med medstudenter til stede. Deretter følger 15 min, med faglige muntlig spørsmål og samtale om presentasjonen uten medstudenter til stede. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F, der F regnes som stryk.




Norsk

171

Navn Bokmål: Mat og helse 5-10 Nynorsk: English:




Faglig innhold

- Sentralt i emnet inngår helsefremmende og forebyggende arbeid - Fagdidaktikk er gjennomgående i hele emnet - Produksjon av internasjonale, moderne og tradisjonelle matretter - Kunnskap om sammenhengen mellom barn og unges kosthold og

helse Læringsutbytte Etter bestått emne har studentene følgende læringsutbytte:

Kunnskaper Studenten har:

kunnskap om matvaremerking, matvarenes næringsinnhold og anvendelsesområder for matvaregruppene

kunnskap om nasjonale kostanbefalinger og sentrale styringsdokumenter


anvende ulike matlagingsmetoder og redskaper kritisk vurdere kostholdsinformasjon fra ulike kilder anvende digitale verktøy i praktisk og teoretisk arbeid

Kompetanse mat og helse i et helsefremmende og samfunnsaktuelt perspektiv didaktisk gjennomføring av undervisning i mat og helsefaget

legitimert og forankret i læreplanens innhold og intensjoner


Forelesninger Veiledning Praktisk matfaglig arbeid Studentbasert undervisning Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.


fremstille seg til eksamen: 70 % deltakelse på undervisning Utvikle og gjennomføre et praktisk didaktisk undervisningsopplegg

forankret i K-06 med fokus på grunnleggende matfaglige teknikker og der grunnleggende ferdigheter synliggjøres. 4000 ord. Ramme for praktisk gjennomføring av undervisningsopplegget er 4 undervisningstimer

Didaktisk refleksjon av undervisningsopplegget med fokus på vurdering

172


Individuell praktisk metodisk matfaglig eksamen på 4 timer. Eksamen gjennomføres på campus med bestått arbeidskrav som grunnlag.





Norsk

173

Musikk Musikk som fag 3 består av følgende emner: LER-1564 Musikk 1A 5-10 fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1562 Musikk 1B 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018

174

Navn Bokmål: Musikk 1A fellesemne Nynorsk: Musikk 1A fellesemne Engelsk: xx


LER-1564



musikk, musisere, komponere og lytte: Musikkteori Stemmefysiologi og sang Sangleker, bevegelsesaktiviteter og dans Lytteaktiviteter Samspillsformer Grunnleggende improvisering, komponering og arrangering



Grunnleggende kunnskap om musikkteori Kunnskap om didaktisk planlegging av musikkundervisning i grunnskolen med

vekt på trinn 5 til 7 Kunnskap om inkluderende læringsmiljø (tilpasset opplæring) Kunnskap om tverrfaglige muligheter Kunnskap om dybdelæring i musikkfaget


Lede musikalske aktiviteter innenfor ulike sjangre og uttrykk Synge og spille gitar på et grunnleggende nivå Bruke musikkens grunnelementer som didaktisk fundament i varierte aktiviteter


Legge til rette for lytting, komponering og musisering i grunnskolen (gjennom didaktisk planlagte aktiviteter i varierte former).


Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops.



Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen: Minimum 70 % deltakelse på all undervisning Godkjent prøve i musikkteori

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen: studenten presenterer et musikkarrangement og skal vise kunnskap om tilrettelegging for musikkaktiviteter i et gitt klassetrinn og ferdigheter på musikkinstrumenter som brukes i skolen, feks sang, gitar, stavspill, trommer, rytmeinstrumenter, melodika, blokkfløyte, piano, bass m.m. Varighet 15 minutter

175

Vurderes individuelt med gradert karakter etter en skala fra A - F. Kontinuasjonseksamen Ved karakter F tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved

gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Pensum For emner som starter om høsten, vil pensumliste foreligge 15. juni. For emner som starter

om våren, vil pensumliste foreligge 15. desember. Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

176

Navn Musikk 1B 5-10 Emnekode og emnenivå

LER-1562



musikk, musisere, komponere og lytte: Lytting Hovedtrekk i musikkhistorien Samspillsformer Bevegelsesaktiviteter og arbeidsfysiologi Bruk av innspillingsverktøy/programvare Ulike notasjonsformer



Kunnskap om ulike sjangre og epoker Grunnleggende kunnskap om lytting, arrangering og komponering. Kunnskap om kritisk tenkning i musikkfaget Kunnskap om demokrati og medborgerskap, både i musikkfaget og tverrfaglig Ha kunnskap om musikkundervisning i grunnskolen med vekt på trinn 5 til 10


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske læringsoppgaver i samsvar med gjeldende læreplan

Arrangere og legge til rette musikalsk materiale for en gitt besetning. Bruke digitale verktøy i planlegging og gjennomføring av undervisning

Spille piano på et grunnleggende nivå


Planlegge, gjennomføre og vurdere musikalske undervisningsoppgaver for trinn 5 til 10 i samsvar med gjeldende læreplan


Forelesning, gruppeundervisning, seminarer og workshops. Undervisningen går over 1 semester



Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen: Minimum 70 % deltakelse på all undervisning Gjennomført ett musikkdidaktisk undervisningsopplegg Godkjent prøve i piano

Eksamen og vurdering Praktisk eksamen Studentene får utdelt et musikalsk grunnmateriale og skal bruke det som utgangspunkt for å forberede et variert undervisningsopplegg på 20 minutter med fokus på grunnskolens trinn

177

5 til 10. Det gis 48 timer forberedelse. Medstudenter eller grunnskoleelever fungerer som øvingselever. Vurderes individuelt med gradert karakter etter en skala fra A - F.




Norsk

178

Naturfag Naturfag som fag 3 består av følgende emner: LER-1314 Naturfag : fellesemne 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018 LER-1312 Naturfag 5-10 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 20. februar 2018

179

Navn Bokmål: Naturfag : fellesemne Nynorsk: Naturfag: fellesemne English: Natural Science 1: Year 1-10

Emnekode og emnenivå LER-1314 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn, og kan ikke

tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng


Jf. opptakskrav og progresjonskrav i studieplanen for grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn.

Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, biologi og geofag. Emnet vekter opplæring i naturfag hvor det å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener og dokumentasjon av biologisk mangfold står sentralt. Å utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium tillegges stor vekt. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Naturfagdidaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om uteskoledidaktikk. kjennskap til læreplanen og elevenes læring i naturfag med fokus på

begrepsdannelse, grunnleggende ferdigheter og elevaktive arbeidsformer. grunnleggende kunnskap om noen vanlige mineraler og bergarter, samt

ytre og indre geologiske prosesser på jorda. kunnskap om et utvalg av naturtyper, planter og dyr og deres livssykluser. kjennskap til tradisjonell bruk av naturressurser, med vekt på nordområdet

og samisk kultur. grunnleggende kunnskap om celler, organer og menneskekroppens

oppbygning. kunnskap om menneskekroppens utvikling fra befruktning til voksen,

pubertet og seksualitet. kunnskap om kroppens indre og ytre forsvar mot sykdommer, vaksiner og

forebygging av sykdom.


utøve praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium, herunder planlegge og organisere læringsaktiviteter.

gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger og presentere resultater. integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen.


kunne planlegge, gjennomføre og reflektere over naturfagundervisning etter gjeldende læreplan.

ha innsikt i fagdidaktisk tenkning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning og argumentasjon.

ha et grunnlag for å reflektere over utdanning for bærekraftig utvikling.


Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, studentfremlegg, seminarer, felt- og laboratoriearbeid. Studentene vil arbeide med teori, eksperimenter på laboratoriet og observasjoner i felt.

180



Arbeidskrav


Feltkurs med rapport Utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg En tekst med didaktisk refleksjon over undervisning To godkjente arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av:

En individuell muntlig eksamen på 45 minutter, der kandidaten blir prøvd i hele pensum. Deler av eksamen vil være praktiske aktiviteter fra felt eller laboratorium.





Norsk

181

Navn Bokmål: Naturfag 5-10 Nynorsk: Naturfag 5-10 English: Natural Science Year 5-10


enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Emnet består av disiplinene naturfagdidaktikk, fysikk og kjemi. Forskerspire-metodikk står sentralt, gjennom å øve opp ferdigheter i observasjon av naturfenomener. Et nordområdeperspektiv er integrert i de tema der det er naturlig, og samisk tradisjon er belyst innen utvalgte områder. Didaktiske problemstillinger tas opp sammen med det faglige innholdet i emnet.

Læringsutbytte


kunnskap om regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved praktisk undervisning i naturfag.

grunnleggende kunnskap om energiformer og energioverføringer. kunnskaper om krefter og bevegelser. grunnleggende kunnskap i astronomi med vekt på solsystemet, stjerner og

stjernehimmelen i norsk og samisk tradisjon. grunnleggende kunnskap om bølger og lyd. kunnskap om atommodeller, grunnstoffer og periodesystemet. kunnskap om partikkelmodellen. kunnskap om oppbygging og egenskaper til stoffer og kjennskap til noen

kjemiske reaksjoner. kunnskap om stoffmengde og støkiometriske beregninger i kjemi kunnskap om hverdagsforestillinger i naturfag. kunnskap om integrering av de grunnleggende ferdighetener i naturfag,

spesielt lesing, skriving og regning. Ferdigheter Studenten kan:

gjennomføre naturfagundervisning i henhold til gjeldende HMS-forskrifter håndtere enkelt laboratorieutstyr og lage løsninger med gitt konsentrasjon.

legge til rette for utforskende undervisning i fysikk- og kjemirelaterte temaer på mellom- og ungdomstrinnet.

vurdere elevenes læring i ulike undervisningssituasjoner på mellom- og ungdomstrinnet.

integrere de grunnleggende ferdighetene i naturfagundervisningen. Kompetanse Studenten skal:

ta begrunnede valg til å skape gunstige læringssituasjoner for elevene, blant annet gjennom opplevelser og aktiviteter.

vise refleksjonsevne omkring planverk og didaktiske aspekter ved det å undervise i naturfag.

bruke elevvurdering som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring.

182


Studentene vil arbeide med faglig teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt, datainnsamling, undersøkelser og eksperimenter på laboratoriet. Digitale verktøy og læringsressurser vil ha en viktig plass i emnet. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminar.



Arbeidskrav


Observasjonsoppgave i astronomi Tre obligatoriske arbeid i forbindelse med forsøk og praktisk aktivitet. En flervalgsprøve. 70 % deltakelse på undervisning


Eksamen består av: En 4-timers skriftlig skoleeksamen der kandidaten kan bli prøvd i hele

pensum. Kandidaten vil bli prøvd i alle disipliner i emnet (kjemi, fysikk og didaktikk) og må få ståkarakter i samtlige disipliner for å bestå eksamen.





Norsk

183

Samfunnsfag Samfunnsfag som fag 3 består av følgende emner: LER-1264 Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 05. februar 2019 LER-1262 Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold 15 studiepoeng Godkjent av Instituttstyret ved ILP 08. september 2016

184

Navn Bokmål: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglige perspektiver på sosialisering og identitetsdanning Nynorsk: Samfunnsfag fellesemne: samfunnsfaglege perspektivet på sosialisering og identitetsdanning English:

Emnekode og emnenivå LER-1264 Emnetype Emnet er et fagvalg i grunnskolelærerutdanning 1.-7. og 5.-10. trinn. Emnet kan

ikke tas som enkeltemne. Omfang

15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på både 1-7 og 5-10, med særlig vektlegging av 5-7. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på teorier, metoder og didaktikk, og med tilknytning til kjønn, identitet, seksualitet og sosialisering. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap mangfold, sosialisering, kjønn, seksualitet og samliv ulike sosiale og kulturelle fellesskap og samfunn i tid og rom hvordan normer utvikles og regulerer samspillet i samfunnet demokratisk tenking og utvikling samfunnsfaglige problemstillinger knyttet til elevenes digitale hverdag


arbeide selvstendig og analysere faglige spørsmål og problemstillinger arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag, stimulere til undring

om og respekt for mangfold søke, vurdere og tolke ulike typer kilder reflektere og drøfte ulike sider ved mangfold og sosialisering reflektere over ulike dimensjoner ved demokratibegrepet og legge til rette

for demokratisk praksis i skolen Kompetanse Studenten:

kan reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og over egen praksis, samt oppdatere seg faglig

kan reflektere over og vurdere samfunnsfaglig læringsarbeid rettet mot elevgruppa 5-7

har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget Undervisnings- og arbeidsform

Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Datainnsamling og ekskursjoner i lokalmiljøet kan også være aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.


185



Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Utvikle, gjennomføre og evaluere en digital kunnskapstest om

sosialisering og/eller identitetsdanning Gjennomføre en kildekritisk analyse av utgitt kilde Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid







Norsk

186

Navn Bokmål: Samfunnsfag 5-10: Kulturelt mangfold Nynorsk: Samfunnsfag 5-10 Kulturelt mangfald English:



15 studiepoeng



Faglig innhold

Dette emnet er rettet inn mot lærerstudenter på 5-10, med særlig vekt på trinnene 8-10. Emnet tar utgangspunkt i samfunnsfaglig tematikk med vekt på kulturelt mangfold, historisk og i samtiden. Et nordområdeperspektiv vil bli gjennomgående integrert i de tema der dette er naturlig å gjøre.

Læringsutbytte


sentral samfunnsfagdidaktisk tematikk teori og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap

sentrale trekk ved norsk historie, med fordypning innenfor samisk og nordnorsk historie, fra middelalderen til i dag

flerkulturell forståelse, mangfold og det flerkulturelle Norge norsk politikk med vekt på demokrati og demokratisk praksis kart, landskapsformer og geografiske begreper


søke, vurdere og tolke ulike typer kilder reflektere over hvordan kulturelt mangfold kommer til uttrykk i skolen og

i samfunnet for øvrig reflektere over forholdet mellom historie og identitetsdanning reflektere selvstendig og kritisk over samfunnsfaglige spørsmål


planlegge og reflektere over samfunnsfagundervisningen i ulike emner og for elever med ulik bakgrunn, med fokus på trinnene 5-10

arbeide med verdier og holdninger i samfunnsfag og stimulere til refleksjon om toleranse og respekt for mangfold


Undervisningen vil være organisert i forelesninger, seminarer og grupper. Studentaktive arbeidsformer vil vektlegges. Digitale hjelpemidler benyttes der det er hensiktsmessig. Ekskursjoner/feltarbeid kan også være aktuelle arbeidsformer. Antall undervisningstimer utgjør om lag 75 timer, inkludert seminarundervisning.



Arbeidskrav


70 % deltakelse på undervisning Planlegge, gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse i

grupper på inntil 4 personer

187

Gi faglig begrunnet respons på medstudenters arbeid

Undersøkelsen skal dreie seg om et sentralt tema innenfor pensum og presenteres muntlig med hjelp av digitale hjelpemidler. Presentasjonen skal ha en varighet på ca. 15 min. Både faglig innhold og formidlingsevne skal ligge til grunn for eventuell godkjent/ikke godkjent. Det skal være responsgrupper knyttet til fremlegget.







Norsk

20 studieplan glu 5-10 trinn hÃ¸st 202020201405102406...678',(3/$1 )25 0$67(5 , *58116.2/(/...

Documents