KAMPENposten30. årgang • Jul 2007Lokalavis for Kampen

Kampens julekalender

Hva skjer med trærne i Kampen park?

Forfattermøte på Kampen Bistro

Kampen Scene

2

LEDER

NYTTIGE NAVN OG NUMMER

KAMPENPOSTENBøgata 21, 0655 Oslo

E-post: groasc@yahoo.noOpplag: 3000

I REDAKSJONENGro Aschim (redaktør)

Jørgen EngeskogLeif Gjerland

Sverre SyversenKristin Hagen

Robert LorangeKampenposten takker alle bidragsytere

og annonsører

KAMPEN BYDELSHUSBøgata 21, 0655 Oslo

Tlf.: 22 68 45 02

Styret i Kampen Bydelshus:Kjell Grov (leder)

Espen GulbrandsenHenning HansenOle Grønningen

Lars Berg

www.kampenbydelshus.no

KAMPEN VELS STYREKirsten Haaland (leder)

Jan Olav Larssen (kasserer)Wenche Wutterdal

Kjell Jarnfeldt Nina Hegge

KAMPEN HISTORIELAGSverre SyversenJan-Erik NielsenBjørg Wigaard

Tore SørlieVidar JohansenLasse Solberg

Arne Ekra

KØBBSkedsmogt. 23, 0655 Oslo

Tlf.: 22 19 70 71

KAMPEN KIRKENormannsgt. 55, 0655 Oslo

Kirsti Aasen (sogneprest)10.00 – 12.00 i hverdagene

Tlf.: 22 19 88 89

Forside:Leif Gjerland

I samarbeid med Den Norske Balletthøyskolebreak dance, barnedans, yoga, pilates, moderne

klassisk, jazz, hip hopBarn fra 4 år, ungdom og voksne

Borggt. 7, 0650 Oslo tlf: 23 24 18 14trudeh@dnbh.no / post@terpsi.no

Stor juleforestilling med gjesteinnslag fra Den NorskeBalletthøyskole 7., 8. og 9. desember.

Oppstart vårsemester uke 5, 28. januar 2008

Terpsi deltar også på Kampendagene 2008.

Jul på KampenKampen som et aktivt lokalsamfunn, gjenspeiles i vår uoffisielle julekalenderfor nærområdet. Et nyrenovert Kampen Bydelshus står klart til atter en gang åbli nærområdets samlingspunkt for ulike frivillige aktiviteter. Dørene står åpnefor dem som ønsker å benytte seg av det.

Styret i bydelshuset, godt hjulpet av miljøet rundt, sparker nå i gang konseptet Kampen Scene, der lokale talenter kan få sjansen til å opptre påscenen i Storsalen. Første konsert går av stabelen i det Kampenposten kommer fra trykkpressen, og det er å håpe at folk i bydelen kjenner sinbesøkelsestid.

Kampen Bydelshus rundet forøvrig 25 år tidligere i år, og det ble behørligfeiret. I den forbindelse må det være lov å være litt stolt av at Kampen har etav få brukerstyrte bydelshus som står igjen i Oslo.

Kreative gründere tar nå et initiativ til å samarbeide med andre kreativevirksomheter på Kampen, og har dannet en idegruppe for å lokke flereiderike personer til å etablere seg i området. Les mer om dette inne i avisen.

Ellers blir det ikke jul uten ordentlig julemat. De to Kampenbedriftene,Gunnar Ruud og Brødrene Andreassen, har sørget for julemat til flere gen-erasjoner av Kampenboere – og forøvrig også for folk langt utenfor Kampensgrenser. Vi har avlagt begge matprodusentene et førjulsbesøk og fått en litenforsmak på julen.

Flere av våre lesere har sikkert observert at det står dårlig til med mangeav trærne i området. Mektige trær har måttet gi tapt både i Kampen park ogved Kampen kirke. Vi har undersøkt nærmere hva som har skjedd.

Kampenforfatterne og naboene Henrik Langeland og Christian Refsum harbegge utgitt bøker i høst der handlingen delvis er hentet fra universitets-miljøet. En ren tilfeldighet, eller? Svaret på dette får du i intervjuet på side 8.

For de som er interessert i lokalhistorie, gir portrettet av Aslaug Nygård oghennes families historie fra krigens dager, et interessant tilbakeblikk tiltidligere tiders Kampen.

Vi i redaksjonen håper du koser deg med julenummeret av Kampenpostenog ønsker alle våre lesere og annonsører en riktig god jul!

Gro Aschim

3

AKTUELT

■ Lørd. 24 nov. – sønd. 16. des.Utstilling på Galleri Kampen med Eline Heramb (billedvev).Utstillingen er åpen tirsdag til fredag klokka 11 – 16, lørdag11 – 15 og søndag 12 – 16. Mandag stengt.

■ Lørd. 24. nov. – sønd. 23. des.Juleutstilling (fotografier og tegninger) på Galleri Bastian.Utstillingen er åpen tirsdag til torsdag klokka 17 – 20, lørdag og søndag 11 – 17. Mandag og fredag stengt.

■ Torsd. 29., fred. 30. nov. og lørd. 1. des.Julemarked fra klokka 11.00 – 16.00 på Kampen ogVålerenga Seniorsenter. Salg av håndarbeid som for eksempel strikkede sokker og dukkeklær.

■ Sønd. 2. des. Tenning av julegrana foran Kampen kirke klokka 18.00.Gang rundt juletreet til toner fra Kampen skoles musikkorps.Etterpå blir det allsang inne i kirken samt fremføring av ”Et julespill” ved barneteatergruppa. Kampenkoret synger,og musikkorpset spiller.

■ Tirsd. 4. des. Julemøte i Kampen historielag klokka 19.00 på KampenBistro. Temaet er filmsensur der det blir vist scener som erklippet bort fra diverse filmer.

■ Torsd. 6. des.Konsert i Kampen kirke klokka 19.00 ved Oslo Damekor ogSjømannskoret.

■ Lørd. 8. des.Konsert i Kampen kirke klokka 16.30 ved Kampen Janitsjar.

■ Lørd. 8. des.Konsert på Åpen Scene, Kampen Bydelshus med BrødreneLöwenstierne.

■ Sønd. 9. des.Julemarked på Kampen Økologiske Barnebondegård fraklokka 12.00 – 18.00. Salg av julegrøt og annet. Et husflids-lag kommer for å selge sine produkter. Hestegruppa står forkjøring med hest og vogn og runderidning. Kanskje blir detbesøk på låven hos nissen, hvis han har tid.

■ Sønd. 9. des.Fakkel- og pepperkakedag på Kampen der ulike kunsthånd-verksutsalg holder åpent fra klokka 12.00 til 16.00. BesøkSkaperverket, Klesskapet, Galleri Kampen, Hjemgaard glass-atelier, Kampens Blomsterverksted, Galleri Bastian, MajkenMøbeltapetsering, Antikkboden, Kjells Engler og Åpentkeramikkverksted. Kampen Bistro og Javelin Cofee & Tea erogså åpne. Se kart side 7.

■ Sønd. 9. des.Adventskonsert i Kampen kirke klokka 19.30 med Chr.Wallumrød Ensemble (kvartett) og Torbjørn Dyrud (orgel).Arr. Kampenjazz i samarbeid med Kampen Menighet.

■ Mand. 10. des. Masterkonsert i Kampen kirke med Petter L. Carlsen, klarinett.

■ Onsd. 12. des.Julekonsert med Kampen skoles musikkorps i festsalen på Kampen skole klokka 18.00. Kaffe, kaker og loddsalg ipausen. Alle er velkomne.

■ Lørd. 15. des.Konsert på Kampen Bistro klokka 15.00 med Kjell EriksensSeptett og sangkvintetten Jazzådu. Arr. Kampenjazz.

■ Mand.16. des.Konsert i kampen kirke klokka 18.00 med LørenskogMannskor, Lørenskog Damekor og Trond Granlund.

■ Onsd. 19. des.Konsert i kampen kirke klokka 19.30 ved Oslo NyeUngdomskor, Vokalensemble og Nordberg Ungdomskor.

■ Mand. 24. des. Julekveldsgudstjeneste i Kampen kirke klokka 16.00 vedkantor Kjersti Nilsen, medlemmer fra Kampen skolesmusikkorps og menighetens prester.

Kampens julekalenderAv Kristin Hagen

4

AKTUELT

Julemat fra KampenTekst og foto: Sverre Syversen

Lutefisk i NormannsgataJuletid er lutefisktid for mange, og går du på lutefiskmiddag på restaurant eller spiser dethjemme på julaften, er sjansen meget stor for at den har vært innom en tur nederst iNormannsgata.

Daglig leder André Andreassen i Brødr.Andreassen AS er i disse dager travelt opptattmed levering av lutefisk.

Brødr. Andreassen AS har drevet medtørrfiskproduksjon på Værøy i firegenerasjoner. Firmaet startet medlutefiskproduksjon i Oslo på 1970-tallet, og etablerte seg på Kampen i1982. Daglig leder André Andreassenforteller at de på det meste pro-duserte 140 - 150 tonn lutefisk pr. år iNormannsgata, men produksjonenble etter hvert flyttet til Værøy og dehar bare beholdt en mindre produk-sjon på Kampen. Hovedaktiviteten iNormannsgata i perioden novem-ber/desember er distribusjonen av400 – 500 tonn Værøy-produsert lute-fisk pr. år.

Produksjon av lutefisk er bådetids- og arbeidskrevende.Lofotskreien blir fisket og hengt påhjell i februar/mars der den skaltørke i frisk bris uten å fryse. Fiskenblir tatt inn på lager i periodenjuni/juli. Værøy har det riktige klimamed en passe blanding av sol, vindog regn, men tørrfiskproduksjon kanlikevel være et kostbart sjansespill.

Lutefisk krever prima tørrfisk. Denblir først bløtet i ferskvann fem - seksdager slik at den mykner så mye atryggrad og bein kan skjæres ut.Deretter trekker den i lutvann i todager. Til slutt vannes den ut i

ferskvann i fem - seks dager. Den flyttes til nytt kar med friskt vannhver dag – og den lempes ikke, menlegges skånsomt over for hånd, enfor en. Hele prosessen kan ta vel touker, og det blir fem – seks kg lute-fisk pr. kg tørrfisk.

André forteller at lutefisk fraBrødr. Andreassen Værøy AS har fåttsølvmedalje i uoffisielt NM påRestaurant Gamle Raadhus i 2007, ogbedømmelsen lød slik: ”Mild og godfisk. med svært behagelig duft. Enkonsistens som flaker seg fint nårfisken er tilberedt. Akkurat passetyggemotstand”

Over 400 tonn lutefisk er innom lageret tilBrødrene Andreassen AS på Kampen i løpetav året.Lutefiskgrossisten Br. Andreassen AS har holdt til i Normannsgata siden 1982.

5

AKTUELT

Dagfinn og Terje Ruud har trukketseg tilbake fra den daglige driften,og nå er det Dagfinns tre barn AnnCatrin, Robert og Inger som drivervirksomheten som tredje generasjonRuud.

Mange Kampenbeboere savnerennå butikken i kryssetNannestadgata/Norderhovgata.Robert Ruud forteller at butikkenetter hvert ble en bi-gesjeft i forholdtil resten av virksomheten; den krev-de mye innsats, men bidro med lite.Derfor ble butikken og detaljsalgetlagt ned i 2002.

Det leveres nå i hovedsak mat tilselskaper, møter, lunsjer og kantiner.Tempoet er høyt, og som ekstrastress i en travel høstuke kom pro-blemene med det infiserte Oslo-van-net. Det var store mengder vannsom måtte desinfiseres med kokinghver dag.

I kaldkjøkkenet der Ann Catrinbestyrer, tilbereder damene hver sinebrett med smørbrød og snitter fra

bunnen til pynten på toppen. Julematen er fremdeles tradisjo-

nell norsk for alle pengene; 4 tonnråstoff for ribbe og 1 tonn for pinne-kjøtt er allerede foredlet. Men juleta-pas er et nytt innslag på GunnarRuuds meny som også har blittpopulært.

Pølsemaker Terje Harteig mentevi burde gjøre et nytt besøk når kol-lega Kjell Klokk og han laget pølser– og det gjorde vi. Det var håndar-beide og et imponerende håndlag.Pølsemakeriet hosGunnar Ruud er visstnokdet ene av de to siste iOslo hvor pølsene frem-deles lages håndverks-messig - og det ble gjortmed humør og en tydeligyrkesstolthet.

Julestri hos Gunnar Ruud

Da Kampenposten besøkte Gunnar Ruud AS i midten avnovember, var julestria godt i gang.

Pølsemaker Kjell Klokk er en av få i Oslosom fortsatt lager pølser på tradisjonell,håndverksmessig måte.

Hilde Larsen og Brit Helgesenlager hver sin rad av brett

med lekre snitter.

6

AKTUELT

Vi ønsker flere kreativevirksomheter på Kampen,fastslår en gruppe yngredesignere og kunsthånd-verkere. – Det er plass tilflere av oss!

Tekst og foto: Gro Aschim

Det finnes i dag en rekke virk-somheter på Kampen som eretablert av kunstnere, kunsthånd-verkere, designere og andrekreative personer – og det har blittflere av dem de siste årene. Fra for-løperen Galleri Kampen, som harholdt stand i mer enn 20 år, er detnå etablert et miljø for kreativeuttrykk fra klesdesign, secondhand-klær, brukskunst, glassdesign,bruktmarked, kunst, foto,antikviteter og møbeltapetsering –for å nevne noe.

– Men vi kan bli enda flere, fast-slår glasskunstner og initiativtakertil en idegruppe for et kreativtnaboskap, Zara Hjemgaard. Hunhar trommet sammen en gjengkvinnelige gründere fra Klesskapetog Skaperverket, som alle ønskerflere kreative virksomheter velkom-men.

– Vi vil gjerne ha flere sære, småbutikker her på Kampen, supplererMarie Marqvardsen, klesdesigner ogen av innehaverne av Klesskapet.

– Er det ikke allerede mange slikevirksomheter på Kampen? Hvorforønske flere konkurrenter velkom-men?

– Effekten av at det finnes flereslike virksomheter, gjør markeds-føringen av Kampen som et stedder man kan få tak i litt spesielleting, lettere, mener Anette Bomanfra Skaperverket. – Flere folk viltrekke til Kampen dersom de vet ather finner de spennende butikkermed kunst, klær og gaveartikler deikke får tak i andre steder.

Inspirasjonskilden er steder somSöder i Stockholm og Gamle Hagai Göteborg, og idegruppen erskjønt enige om at Kampen er etgodt egnet sted for kreative person-er og virksomheter. – Jeg vissteførste gang jeg så Kampen at herville jeg etablere meg, forteller ZaraHjemgaard. Inger GarborgAmundsen fra Klesskapet haddenøyaktig samme opplevelse avmøtet med Kampen, og flytter idisse dager til ny leilighet rett rundthjørnet for Klesskapets kombinerteatelier og butikkutsalg. – Kampenegner seg godt for små butikkutsalgmed litt spesielle ting. Her er detuansett ikke rom for store kjedebu-tikker.

– Og så skulle vi ønske oss eneller to hyggelige kafeer, fortsetterhun. – Vi har jo bistroen og kaf-febaren, men det er rom for fleresteder der folk kan sette seg nedmed en kaffe og noe å bite i. Det

er jo også noe som gjør at det erlettere å legge handlerunden tilKampen.

– Og hvordan har dere tenkt å fådette til?

– Vi håper at kreative personersom ønsker å etablere seg medatelier og utsalg på Kampen, tarkontakt med oss, sier ildsjelene. – I tillegg tar vi gjerne imot tips om ledige lokaler som kan egneseg til studio og butikkutsalg, fortsetter de.

En samleside for kreativeKampen-bedrifter er i ferd med åbli etablert på Internett, ogKampenboere som er interessert,bes kontakte idegruppen via e-post-adressen: info@ klesskapet.com. – Vi håper på god respons og vilsvare på alle henvendelser, forsikrer jentene.

Kreative kvinner ønskerkonkurrenter

Anette Boman, Marie Marqvardsen, Zara Hjemgaard og Inger Garborg Amundsenønsker flere kreative virksomheter velkommen til Kampen.

7

AKTUELT

23 30 25 00

www.gunnarruud.no

Dette kartet, som er laget i forbindelse med “Julerunden” på Kampen 9. desember (se side 3), gir en oversikt over mange av Kampenskreative virksomheter. Se også internettsiden www.kampen.oslo.no (illustrasjon: Skaperverket).

Kun et steinkast frahverandre har Kampen -forfatterne Henrik H.Langeland og ChristianRefsum, jobbet med hversin roman som begge bleutgitt i høst. Til tross forstore ulikheter i forhold tiltema og fortellerstemme,har romanene også for-bløffende likhetstrekk.

Tekst og foto: Gro Aschim

Kampenposten møter begge forfat-tern e en høstkveld på KampenBistro.– Dere har jo begge gitt ut romanerder handlingen delvis er lagt tiluniversitetsmiljøet. Her har dere sit-tet bare noen få hus fra hverandreog skrevet hver deres roman der

hovedpersonen er professor i littera-tur ved universitetet i Oslo og arbei-der i 11. etasje i samme bygning.Hvor tilfeldig er det?– Det er forbløffende, uttalerHenrik Langeland. – Men det erfaktisk en ren tilfeldighet. Christian Refsum skyter inn at hankan huske at de snakket sammenom romanprosjektene sine forcirka et år siden, og at de dermedoppdaget at de begge skrev frauniversitetsmiljøet. – Hadde jeg visst dette tidligere,kunne jeg lagt inn en passus om atdin hovedperson gikk forbi minhovedperson i gangen, Christian,sier Langeland. – Jeg var faktisk inne på sammetanke, innrømmer ChristianRefsum. – Jeg husker jeg spurtehva din hovedperson skulle hete,og tenkte også på det med å leggeinn et møte i korridoren. Så glemtejeg det i innspurten av boka – mendet er jo ikke så viktig.

Tilfeldighetene ville også at deto forfatterne, uavhengig av hver-andre, har beskrevet en død jukka-palme som står i korridoren derderes respektive professorer arbei-der. Leende forteller forfatterne at debegge en periode jobbet i 3. etasjei Niels Treschows hus, og at detder sto en jukkapalme som blegulere og gulere ettersom tidengikk. – Det er jo litt morsomt at vibegge har hengt oss opp i dennedetaljen, smiler Langeland.

Universitet og rock– Hvor viktig er det, etter deres oppfatning, å skrive om miljøerman kjenner?– Det gjør romanskrivingen myeenklere at man kjenner det manskriver om, fastslår Langeland. Dette er en oppfatning ChristianRefsum sier seg enig i. – Det er såutrolig mange fallgruber når manskriver en roman, at hvis man harkjennskap til noen praktiske ting,

hjelper det mye. Jeg husker jegskulle skrive om en arkitekt engang, og da ble jeg sittende oglure på en enkel detalj som hvor-dan skrivebordet hans så ut.

– Din skildring av rockemiljøet på1980-tallet virker ganske autentisk?– Beskrivelsen av miljøet, steder ogogså personer, beskriver det somhar vært, men selve fortellingen eren ren fiksjon, uttaler Refsum. – Det virker veldig korrekt, skyterLangeland inn, og det at forfatterenkan miljøet han skriver om, gjør atinntrykket blir veldig autentisk.

Christian Refsum innrømmer athan har lagt vekt på å beskrive rockemiljøet så korrekt som mulig,med virkelige personer og stederog ikke minst konserter som fak-tisk fant sted. Et eksempel er skil-dringen av et release-party forRaga Rockers som fant sted påSmuget i Oslo, der puddelrockban-det Europe som var store stjernerpå den tiden, også var. – Jeghadde faktisk en kort passiar medett av bandmedlemmene på toalet-tet, akkurat som hovedpersonen iromanen min, men det som blesagt var selvfølgelig litt annerledesenn det jeg har skrevet i boken,fortsetter han.

– Hva med beskrivelsen av universitetsmiljøet?– Det er morsomt å lese Henriksskildring av universitetsmiljøet,mener Christian Refsum. – Menbeskrivelsen er kanskje litt karikert?– Når man beskriver et miljø, tarman jo også hensyn til lesernesforventninger om hva miljøet er,forklarer Henrik Langeland, somlikevel fremhever at beskrivelsenskal være virkelighetstro. Og karikaturer kan ofte gi et presistvirkelighetsbilde.

– Som litteraturvitere har derevel en forkjærlighet for litteraturfa-get, men i romanene beskrives ikkefagene, og i hvert fall ikke miljøene,med noen stor grad av kjærlighet.Hva kommer det av?

Christian Refsum

■ Født 1962 i Asker.

■ Førsteamanuensis i litteraturvitenskapved Universitetet i Oslo.

■ Doktorgrad i litteraturvitenskap fraUniversitetet i Oslo.

■ Tidligere rockemusiker.

■ Har tidligere utgitt dikt, noveller ogfaglitteratur.

■ Aktuell med sin første roman Ingenvitner for vitnet, om litteraturprofes-sor Bjørn Harlem som begynner åundersøke omstendighetene rundt etuoppklart mord fra den gang hanjobbet deltid som verneassistent forrusmisbrukere på mannsherbergetKroghen. Romanen skildrer også hov-edstadens rockemiljø på 1980-tallet.

8

KULTUR

Forfattermøte på Kampen BistroOm renessanse, rock og rus – og litteratur

KULTUR

9

– Alle gode fortellinger bærer i seget hat-kjærlighetsforhold, menerHenrik Langeland. – Man kan bådevære interessert i et miljø og forak-te det. En slik ambivalens elleravstandstaken, gjør skildringen merinteressant. – Det er også viktig for en forfatterå føle seg fri til å skrive det man vilskrive om, supplerer ChristianRefsum. – Samtidig gir min bok etganske positivt bilde av universite-tet som idé, et sted hvor man kandyrke den frie tanke. Det er jo denvakre siden ved universitetet, selvom det ikke alltid fremstår slik. Jeghar tenkt om hovedpersonen minat han er glad i faget sitt, selv omhan gjennomlever en krise, også iforhold til jobben.– En fellesnevner er jo begeistring-en for universitetets mål, om fritanke, forskning og meningsutveks-ling, utdyper Henrik Langeland. – Samtidig uttrykker vel beggesromaner et vemod over universite-tet som system med en struktursom virker begrensende.

Levende modeller– Dere benytter jo begge ”levende”modeller i bøkene deres, som foreksempel Umberto Eco, FredrikSkavlan og diverse rockemusikere.Hvorfor det?– De som har navn etter levendemodeller, er i min bok veldig peri-fere figurer, kommenterer ChristianRefsum. – De er med for å markereet miljø.

Langeland på sin side presisererat hans bruk av levende personerer bevisst, men at romanen somsådan ikke er å regne som en nøk-kelroman. Hoved- og bipersonerseventuelle likheter med levendemodeller, er uansett ikke tilsiktetfra hans side. Han forteller likevelom en morsom episode der hanble kontaktet av en leser ved navnTurid som bor i Dagaliveien, ogsom begynte å studere i voksenalder sammen med en venninne. – I boken min beskriver jeg tomiddelaldrende venninner på litte-raturstudiet, hvor den ene heterTurid og bor i samme vei somdenne leseren. – Virkeligheten slårtilbake, humrer Langeland. – Men

jeg har virkelig anstrengt meg for athovedpersonene ikke skal ligne påvirkelige personer.

Henrik H. Langeland

■ Født 1972 i Oslo.

■ Forfatter og redaktør for litteratur-tidsskriftet Vinduet.

■ Doktorgrad i litteraturvitenskap fraUniversitetet i Oslo.

■ Har utgitt flere bøker innen ulikesjangere. Mest kjent er bestselgerenWonderboy fra 2003.

■ Aktuell med romanen Francis Meyerslidenskap, om litteraturprofessorMeyer som blir viklet inn i funnet avet 300 år gammelt Petter Dass-manuskript og hvordan det påvirkerhans forhold til den vakre master-studenten Nadia.

Bokaktuelle Henrik Langeland og Christian Refsum på hjemmebane i Kampen Hageby.

10

KULTUR

Christian Refsum forteller at hanogså har fått kommentarer fra per-soner som føler seg gjenkjent, menat dette i hovedsak gjelder perso-ner han kjenner fra rockemiljøet. – Jeg har ikke fått en enestetilbakemelding om at noen fra miljøet på Kroghen føler seg gjen-kjent, forteller han. – Jeg var ogsåveldig påpasselig i beskrivelsen frarusmiddelmiljøet slik at alle perso-nene er fiktive. Unntaket er omta-len av en billedbok fra Kroghen,som faktisk ble utgitt. Noen avbeboere som var med i billedboka,er nevnt med navn og kallenavn imin roman, men disse spiller ingenhovedrolle i fortellingen. Det varekstremt viktig for meg at alle per-sonene fra Kroghen skulle væreoppdiktede personer. Jeg vil ikkestøte eller henge ut noen. Romanenbeskriver jo hva som skjer når folkmisbruker sin posisjon og er der-med en kritikk av systemet.

Kampen Hageby-boereForfatterne bor i samme husrekke iKampen Hageby, men kjennerhverandre fra lenger tilbake. – Vi snakket mye sammen da vibegge var stipendiater på Blindernpå 1990-tallet, forteller ChristianRefsum. Han bodde tidligere påVålerenga, og flyttet til KampenHageby da huset var nytt i 1995.Langeland flyttet til Kampen i 2002,og bodde først i Norderhovgata førhan flyttet til Kampen Hageby i2004. – Grunnen til at jeg endteopp der jeg gjorde, var at jeg snakket med Christian som visste atdette huset sannsynligvis skulle

legges ut for salg. Dahadde jeg allerede vært ogsett på et annet hus i”hagebyen”.Henrik Langeland har innredet loftet til skrivestue,mens Christian Refsum skriver litt ulike steder. – Store deler av romanenble skrevet på en hytte isommerferien, forteller han.– Mange kvelder har ogsågått med til skriving. – Kan dere fortelle litt om

selve skriveprosessen?– Det å skrive en handlings-

mettet roman er mye jobb, fastslårHenrik Langeland. Bare det å jobbefrem selve komposisjonen og struk-turen, tar mye tid. Det å skrive erbare halve jobben. Det er tungtbåde tidsmessig og fysisk. I tilleggbruker jeg mye tid på omskrivningog bearbeiding av tekst.– I mitt tilfelle hadde jeg lengetenkt på å skrive fra miljøet påKroghen, forteller Christian Refsum.– Jeg hadde utgangspunktet ganskeklart for meg, slik at det var mer åfylle på med tekst. Jeg er enig medHenrik i at etterarbeidet var veldigarbeidskrevende. Det tok mye leng-re tid enn jeg hadde trodd.

– Hvorfor har dere valgt å skrivebøker?– Det er det morsomste jeg vet, sådet er vel egentlig derfor, smilerLangeland. – Å skrive er det mestutfordrende og interessante jeg vetom, og for meg det mest givendejeg kan holde på med, mener han.– Jeg tror også det er det yrket jegkan ha som har størst betydning forsamfunnet.– I mitt tilfelle fyller vel skrivingenlitt ulike behov, tror ChristianRefsum. – Jeg har jo så langt skre-vet i mange ulike sjangere. I dettetilfellet måtte det bli en roman.Stedet Kroghen har lenge fascinertmeg. Det har noe av de sammekvaliteter som i en gammeldagsseilskuteroman, mener han. – Det at mange mennesker ertvunget til å være sammen, får fremkonflikter, og forskjellene mellomtypene står klarere frem.

Inspirasjonskilder– Hva synes dere så om hverandresromaner?– Jeg synes Christian har skrevet enflott roman som jeg likte veldiggodt, sier Langeland. – Jeg liker foreksempel godt hvordan han lekermed krimsjangeren.– Jeg hadde stor glede av å lese enroman fra et miljø jeg kjenner, utta-ler Refsum. – Begge romanene har det til fellesat de omhandler universitetsmiljøet.I tillegg har de et historisk spenn,slår Langeland fast. – I mitt tilfellefra nåtidens Blindern til Petter Dassog Dorothe Engelbretsdatters ver-den på 1680-tallet, og i Christianstilfelle fra universitetet i dag og til1980-tallets rocke- og rusmiljø.Begge romanene har også med etspenningselement, men er jo ellersnokså forskjellige. ”Francis Meyerslidenskap” er vel også mer i slektmed såkalt kodekrim, som foreksempel DaVinci-koden, UmbertoEcos Rosens navn og Tom Egelandsromaner.

Både Langeland og Refsum trek-ker frem forfatteren J.M. Coetzeesom en stor inspirasjonskilde, selvom Refsum mener at Langelandnok er tydeligere inspirert av densørafrikanske forfatteren.

– Jeg henter ofte inspirasjon fraeldre litteratur, som den franskelyrikeren Baudelaire, fortellerRefsum. – Og så er jeg alltid inspi-rert av Kafka. Jeg ser at det liggernoen direkte og indirekte sitater iromanen min, selv om jeg ikke varså bevisst på det da jeg skrev, sierhan. Refsum innrømmer også å hahentet en viss inspirasjon fra rocke-tekster. – Jeg tenkte ikke så mye pådette da jeg skrev, men jeg ser jo atdet jeg skriver har tatt farge avrock´n roll-sjangeren.

Henrik Langelands roman inne-holder blant annet passasjer fraflere kjente dikt, og også fra uni-versitetsmiljøet, som for eksempelde litt sære invitasjonene til ulikeseminarer som stadig dukker opp iinnboksen til hovedpersonen. – Disse er faktisk ekte, ler HenrikLangeland. – Men jeg har fått kom-mentarer om at disse invitasjoneneer for utrolige til å være sanne.

11

KULTUR

– I flere år har Kampenkirke manglet sitt eget kor,derfor måtte jeg starte ett,forteller nytilsatt kantor iKampen kirke, KjerstiLisette Nilsen. – Nå har viallerede en fast kjerne på tipersoner, og det kommerstadig nye folk. Men vi vilfortsatt ha flere sangere!

Tekst og foto: Kristin Hagen

Det nystartede koret har fått navnetKampenkoret, og øver hver tirsdagi Kampen kirke fra sju til halv ni. –Eller lenger om vi ikke har lyst til åslutte så tidlig, forklarer ett av med-lemmene. Noen av korsangerne harsunget mye tidligere, andre harmindre erfaring, men er glade i åsynge. Men ifølge Kjersti LisetteNilsen har koret likevel funnet enform der alle kan trives. Og det erslett ikke skummelt, bare morsomtog hyggelig, forsikrer ett av de

nyeste medlemmene i koret.Foreløpig teller koret flest

kvinner, bare kvinner faktisk denkvelden Kampenposten var innom.Men Kjersti Lisette Nilsen bedyrerat Kampenkoret ikke er tenkt somet damekor. – Vi trenger menn, sierhun, men legger raskt til at koret

nok skal klare seg fint med baredamestemmer også.

Kampenkoret debuterer iKampen kirke under julegranten-ningen. Da skal de synge to jule-sanger og en folketone på arrange-mentet inne i kirken etter at granener tent.

Din lokale kaffebar på Kampen!

Mandag - Fredag: 07:30 – 17:00Lørdag: 10:00 – 16:00Søndag: 11:00 – 17:00

Vi har lukket julaften, 1. juledag og 2. juledag.

Kaffe og te i løsvekt, samt assorterte produkter til å lage kaffe

og te hjemme!

Du finner oss i Bøgata 10.

http://www.javelin.no mail: info@javelin.no telefon: 22 57 02 00

Kampenkoret søker sangere

Kampenkoret øver til debutkonserten. Dirigent Kjersti Lisette Nilsen til venstre.

– Hvordan er planene fremover?Noen nye bokprosjekter på gang?

– Akkurat nå har jeg ingenkonkrete planer, fastslår Refsum. – Jeg har ikke tid i forhold til jobben, og det er deilig ikke å vitehva som skjer fremover. Jeg liker åholde det litt åpent. Jeg kommernok til å skrive mer, men har fore-løpig ikke tatt stilling til sjangereller tema.

Henrik Langeland derimot harplanene klare. – Til nyttår slutterjeg som redaktør i Vinduet, og dablir jeg forfatter på heltid! Jeg haret bokprosjekt klart, men det er litttidlig å røpe detaljer om dette bort-sett fra at det blir en bok fra Oslo.Og denne gangen blir det fra ethelt annet miljø enn det jeg harskrevet om i mine tidligere romaner.

12

HISTORIE

Aslaug Nygaard, fødtSørum i 1930, vokste opp i Hertug Skules gate påKampen. I denne artikke-len forteller hun fra barn-dom og ungdom.

Ved Sverre SyversenFoto: Privat

Bestemor, Karen Sørum, ble født iPrøysenstua på Ringsaker ca 40 årfør Alf Prøysen. Hun var aktiv ipolitikken og begynte tidlig å agitere for Arbeiderpartiet, men pålandsmøtet i 1923 stemte hun meddem som brøt ut og dannet NKP.Faren min, Halvor Sørum, var fag-foreningsmann og kommunist, for-mann i Malernes Forening, og etterkrigen nestformann i NorskBygningsarbeiderforbund. Underkrigen var han motstandskjemper.Mor var ikke like politisk aktiv somfar. Hun var ikke partimedlem,men hadde en veldig sterk rettfer-dighetssans. Hun var med i ØstreHusmorlag.

9. april 1940 bodde vi i HertugSkules gate 2. Vi våknet av flyalar-men, og far kom inn til oss og saalvorlig at nå var det krig. At fardrev med noe som var forbudt,skjønte nok både søsteren minKarin og jeg. Vi hadde på følelsenat det var ting vi ikke burde spørreom eller snakke om. Hvor lang tiddet tok før far gikk i dekning, tørjeg ikke si. Mor og vi dro til Såner,og seinere flyttet vi opp til Roa.Der traff vi far igjen. Han utga segsom forpakter på en liten gård,som var eid av en Oslomann. Vihadde gris, noen høns og kaniner -og en meget sulten katt. Seint enkveld dundret det på døra: - Åpne!Utafor sto både tysk og norsk poli-ti. De tok med seg mor og far tilOslo. Mor kom til Grini og far blesendt til Neuen gamme og så tilSachsenhausen i 1944. Mor slapput da far ble sendt til Tyskland

fordi hun satt som gissel. Vi to jentene hadde boddhos venner, og gleden var stor davi flytta hjem sammen med mor.

Etter hvert begynte det å kommebrev fra far. Han var vel ikke avdem som hadde det hardest i lei-ren. Men en gang han var siste-mann ut av blokka, fikk han enomgang juling så han besvimte. Imai 1945 var krigen slutt. Vi ventetog ventet, og plutselig en morgenhørte mor skritt i trappa og farringte på. Vi hørte stemmen til farog stormet ut i entreen. Han tittapå Karin og meg. - Jeg reiste fra to

jentunger og er kommet tilbake tilto frøkener, sa han. Mor dekketbordet med det beste hun hadde,og vi spurte og spurte og ville athan skulle fortelle, men far var såtrøtt at han sovnet ved bordet.

Høsten 1945 gikk jeg inn iØstkantlaget av Norges Kommun i s -tiske Ungdomsforbund. Det var såmange som strømmet til laget at visnart måtte dele oss i Kampen-,Vålerenga- og Ekeberglaget.

Møtene hadde vi den førstetiden i Kafe Valhall, i Holtangårdenpå Grønland, ikke langt fra NKUshovedkontor i Brugata 3c. Senere

Barndom og ungdom i krig og f

Fra tur til Ulsrudvann før krigen. Halvor Sørum til venstre og Aagot Sørum til høyre,Karin og Aslaug i rutete kjole bak, Solveig Hofmo og barna i midten.

13

HISTORIE

hadde vi møter i en kafe nede ibakken i Nannestadgata som gåropp mot Kampen kirke. Senerefikk vi i lokale i annen etasje iJarlengården, Østkanten Folketshus. Vi holdt studiesirkler og arran-gerte lagsmøter. En gang hadde viegen seksjon i 1. mai-toget, medungdom i drakter fra hele verden.Jeg var Petrusjka med balalaika,husker jeg.

En dag vi hadde styremøte, komdet et par unge gutter inn; en avdem hette Ivar Nygaard, og hanble jo senere mannen min. Jeggikk på Kampen skole, og på sko-

lebildet av 7. klasse fra 1944 stårjeg helt til venstre – det skulle værtmorsomt om noen av de andresom er på bildet, kunne ta kontakt.

Jeg gikk på gymnaset på Nissenpikeskole; i samme klasse somprinsesse Astrid av alle ting. Hunvar kasserer i russestyret. Om megfra østkanten visste ikke de andre

så mye. Nå er både Ivar og jeg for-lengst pensjonister og bor iNorderhovgata.

fred

Bildet viser klasse 7A på Kampen skole i 1944. Aslaug Nygaard (tidligere: Sørum) stårhelt til venstre.

Fra leiligheten i Hertug Skules gate. Aslaug Nygaards foreldre, Halvor og Aagot Sørum,sammen med Solveig Hofmo.

Kilder: Aslaug NygaardArtikkel av Tor Inge Berger, Friheten 2002

14

AKTUELT

Kampen Bydelshus lanser-er nå åpen scene i stor-salen. Dette blir en unikmulighet for lokale san-gere, musikere, komikereog skuespillere til åkomme frem i rampelyset.

Tekst: Gro Aschim

Det er miljøet rundt KampenBydelshus og Kampen Vel som hartatt initiativ til Kampen Scene. – Scenen ligger og venter på å blitatt i bruk, ivrer Hans Rønning,driftsansvarlig for KampenBydelshus.

– Scenen og bydelshuset er forfolk i området, fastslår en engasjertKirsten Haaland, styreleder iKampen Vel. – Vi er stolte av å haet bydelshus, og det gir flottemuligheter for beboerne påKampen!

Ideen med Kampen Scene er atdet skal være en arena for kreativutfoldelse med en scene som eråpen for alle. Personer og gruppersom ønsker å lansere noe,debutere, diskutere, parodiere ellerrett og slett opptre med kjellerban-det, er velkomne til å kontaktebydelshuset. – Vi er åpne for alleuttrykk, forsikrer Hans Rønning. – Det kan være alt fra pop, rock,blues, jazz, viser, kor, klassisk,stand-up, sitcom, teatersport, dans,kabaret, satire til debatter. Det erbare fantasien som setter grenser!

Første arrangement undervignetten Kampen Scene sparkes igang fredag 23. november med enkonsert med rockebandet Pakush.Neste arrangement er en konsertmed Brødrene Löwenstierne 8.desember. Deretter er programmetåpent, og initiativtakerne håper pågod respons fra brukerne.

Når det gjelder markedsførin-

gen, forteller Kirsten Haaland atKampen Scene i stor grad satser påmunn-til-munn-metoden og e-post.– Merk også at enkelte arrange-menter vil være lukkede selskapersom krever medlemskap, fortsetterRønning. – Men alle som er inter-essert kan tegne gratis medlem-skap. De kommer dermed på mail-inglisten vår og vil få informasjonom kommende arrangementer,forklarer han.

Generelt er styret i bydelshusetåpne for at flere Kampenboere tarhuset i bruk.

– Vi ser for oss at storsalen også skal brukes til noe annet ennselskaper, sier Hans Rønning. – Historisk har salen vært brukt tilmye rart. Nå har huset vært gjen-nom en omfattende oppussing, såvi har bare så vidt kommet i gangigjen. Det er derfor litt tidlig å sihvordan det blir, synes han. Hanønsker at Kampenboere som harideer til bruk av lokalene, tar kon-takt. – Alle er velkomne til å ta

lokalet i bruk. Det kan være alt franoen som trenger et øvingslokale,ulike frivillige lag og foreningersom trenger en møteplass, ogmusikere som vil holde konsert.Fra bydelshusets side ønsker viikke å sette noen begrensninger,uttaler Rønning. – Kom og sehvilke fine lokaler vi har påbydelshuset, og så ser vi hva vikan få til!

Interesserte lesere kan kontakteKampen Bydelshus på e-post kamp-enscene@kampenbydelshus.no.

Kampen Scene – nysatsing fra bydelshuset

Kampen Scene ligger og venter på å bli tatt i bruk - kanskje av nettopp deg? Her fra enjamsession i forbindelse med Kampendagene 2006 (foto: Kampen Bydelshus).

Svar på ”Hvor på Kampen”:

1. Bøgata 22. Fetsundgata 33. Kampen kirke4. Nittedalgata 85. Norderhovgata 38

AKTUELT

15

Har du litt tid til overs? Trenger du hjelp, eller ønsker du å hjelpe noen? Har du en spesiell interesse eller kunnskap du vil dele med andre?

Da kan frivilligsentralen være behjelpelig med å organisere grupper eller kurs.

Ta kontakt Kampen Frivilligsentral mandag til fredag 10-16.

Kampen Frivilligsentral er et møtested som formidler kontakt mellom mennesker i nærmiljøet. Ved frivilligsentralen kan du få hjelp, og du kan gi hjelp, eller gjøre begge

deler. Kampen Frivilligsentral er din til å komme med ideer, og til å bruke tid på ulike frivillige oppgaver og aktiviteter. Er dette noe for deg, ta kontakt.

Vi trenger flere frivillige som kan gjøre en innsats på dagtid.

KAMPEN FRIVILLIGSENTRALHedmarksgt. 23, 0658 Oslo Tlf. 22 68 69 17 • Mobil 901 383 52E-post: thomas.lange@bgo.oslo.kommune.nowww.frivillig-oslo.no

“Jeg har en drøm…” sa styrelederBjørn Rønning en kveld i begyn-nelsen av mars 2007, “huset er 25år så det kunne være hyggelig åmarkere det for tidligerestyremedlemmer og hjelpere”. Somsagt så gjort. Festkomité ble ned-satt, og til slutt ble det sendt utinvitasjoner til 69 sjeler, hvorav 55takket ja. Dagen ble satt til 31. mai,fordi mai 1982 var en avgjørendemåned for huset.

Det første interimstyret ble dan-net 5. mai med Robert Lorangesom styreformann. Flere møter omfremdriftsplan ble avholdt, ikkeminst om hvordan få penger til åkjøpe huset! Det gikk i orden, oghøsten 1982 kunne man si “Huseter vårt!“, og dugnaden begynte.

Det ble mimret mye om dettepå festen. Amund Eriksen fortalteom eieform og opprettelsen avhuset. Gunnar Brunborg fortalte omhusets økonomi i oppstarten ogtidligere år. Den gang hadde man

kommunale midler å overleve på,men dette stoppet på slutten av1990-tallet, og flere magre år, hvordet var påkrevet en enorm frivilliginnsats, fulgte.

Men Kampen hadde ikke værtKampen hvis vi ikke hadde klartdet, og etter at Kampen Bistro bleåpnet i 2002, har alt endret seg.Huset har blitt pusset opp for storebeløp, men igjen med mye frivilliginnsats, for etterslepet var stort.Den nyere historien kom dessverreikke så godt frem på festen dastyreleder og hovedtaler ble syk,men ingen er glemt selv om deikke ble nevnt! Festen fortsatte medgod mat og godt drikke ut i de småtimer, og så var “det dæns etterpå“.

Stor takk til alle som gjorde denhyggelige festen mulig - ikke minstfestkomitéen og styret.

Elisabeth Sørlie, tidligere styremedlem

Kampen bydelshus’ 25 års-jubiléum

Fra jubileumsfeiringen på KampenBydelshus. Gunnar Brunborg holder tale.(Foto: Henning Hansen)

16

AKTUELT

Flere ganger i sommer og i høsthar store greiner brukket av fleresteder i Kampen park. Og enkelteav de godt over 100 år gamletrærne i parken har blitt tatt ned.Og selv om det har blitt åpnere,savner vi de flotte store trærnevåre.

Tekst og foto: Leif Gjerland

Spørsmålene er ikke så mange, men du verden så vesentlige: Hvorfor all denne brekkasjen? Er det farlig å gå i parken når det blåser? Og når kommer det nye trær?

Sterk vekst ga tunge trærFriluftsetatens faglige leder for bytrær, ToreNæss er mannen som kanskje kan svare:– Det har vært mye skader på trærne i indreby i sommer, også i Kampen park. Noen trærgikk over ende mens andre mistet store grei-ner. Vi vet ikke riktig hvorfor det har skjedd,men vi har noen teorier.– Og det går ut på at…– Det kan skyldes det fuktige været i sommer.Mens vi oslofolk syntes det ble vel mye regn,hadde trærne det fint. Ikke minst bladenesom takket være regnet ble større enn de van-ligvis har pleid å bli. De ekstra store trekrone-ne er selvsagt et godt vindfang, og folk flestaner ikke hvilken ekstra vekt en slik ekstrastor og våt trekrone får.– Men det trengs vel vind for å få dem ned?– Ja, og det kom det i store kast i sommer.Og resultatet er det dere har opplevd påKampen; trær og greiner som deiset i bakkeni stormkastene. Akkurat som ellers i Oslo.

Ikke farlig å ferdes i parken– Men er det ikke farlig å gå i Kampen parknår det blåser?– Nei, ingen behøver å føle seg utrygg. Derehar kraftige og robuste trær, og det skal fordet aller meste uhyre kraftig vind til for åknekke et tre. Ved alminnelig godvær er farenminimal for at det knekker; man behøver ikkeholde seg unna.

Hva er galt med trærne iKampen park?

I høst brakk enda en grein av et av de store trærne i Kampen park og deiseti bakken. Deretter ble hele det digre treet dissekert.

Vannbassengets vokter er et mektig skue.

Trærne både skjuler og gir innsikt, som her hvor Grønland kirke blir littekstra mystisk.

17

AKTUELT

Ja, jeg vil melde meg inn i Kampen Vel, Bøgata 21, 0655 Oslo

Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Telefon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriv tydelig!

HEI KAMPENBEBOER!!NY ELLER «GAMMEL»

Har du lyst til å være med på å bestemme hva Kampen Vel skal arbeide med for å gjøreKampen til et attraktivt sted for oss alle? Har du nettopp flyttet hit? Da ser du kanskje noevi andre ikke har oppdaget som vi burde forandre på. Vi som har bodd her en stund serikke alltid så klart; som kjent ser man ikke skogen for bare trær.

Meld deg inn i Kampen Vel, si ifra om du vil gjøre noe aktivt. Vi trenger nettopp deg!

Almene ved Kampen kirke

Det sto en gang to alme-trær ved trappa inn tilkirken, symmetrisk pentpå hver sin side. Såforsvant den ene, og någår vi og venter: Hvaskjer?Det er almesyken som hartatt dem, den uunngåeligeog snikende soppsykdom-men som smitter med enbarkebille og angriperalmene. De kan lenge seriktig friske ut for et utrentøye selv om de erangrepet, men fagfolk vilfort se det dersom en almer syk.Den andre inngangsalmener dessverre også angrepetog vil snart måtte bli tattned. Og det blir ikkeplantet nye, kan Frilufts-etatens treekspert fortelle.

– Men har dere oversikt over ”farlige” ogsyke trær?– Vi engasjerte i fjor et trepleiefirma somregistrerte nesten alle bytrærne, særlig utfra at råte i et tre gjør at det knekker let-tere. Så vi har oversikt, selv om somme-rens ekstreme værsituasjon skremte oss.Men som sagt; det er trygt å gå i parken!

Nye trær kommer … etter hvert– Vi savner trærne og regner med at detkommer nye. Gjør det det?– Vi registrerer alle trær som må tas nedeller faller i et stormkast. Deretter vurderervi innplanting og helst samme treslag.Men dette er en prioriteringssak.– Sier du nå at vi ikke får nye trær i år?– Det sier jeg helt klart, og neppe neste årheller. Helst ville vi plante inn med detsamme, men det er dessverre ikke lagt inni budsjettforslaget for 2008. Men heldigvisfor dere på Kampen har parken deres enmengde av store og sterke trær som kanstå lenge ennå; 130 år behøver ikke værenoen alder for et tre!

18

KULTUR

I nyoppussede, romsligelokaler i Brinken har OsloKarateklubb flyttet inn. Hertrener barn, ungdom og voksne nanbudo ogkarate. Kampenpostenstakk innom en onsdagkveld. Den dagen trenerover førti nybegynnere frasju til tolv år nanbudo iflere grupper. IngvildTafjord, som er instruktøreller sensei, for nybegyn-nerne, forteller at det er enivrig gjeng som trener ute på mattegulvet.

Tekst og foto: Kristin Hagen

– Hvorfor trene nanbudo, egentlig?– I nanbudo lærer man å forsvareseg, forklarer Ingvild Tafjord. – Nanbudo er dessuten fint for åtrene motorikk, og man blir sterkere fysisk og psykisk. Hvertsemester går utøverne gjennom etfastsatt pensum, og til slutt ”grade-rer man seg”.

– Gradere??– Ja, det vil si at man går igjen-

nom det man har lært i løpet avdet siste halve året. Og ser omman har gjort seg fortjent til et nyttbelte.

Ingvild Tafjord forteller at ny-begynnerne starter med hvitt belte.For voksne er det i alt sju beltefar-ger, det gjeveste er det svarte somIngvild Tafjord er innehaver av.Barn tar også ”halve beltefarger”,og har dermed enda flere farger ågi seg i kast med.

– Kan man konkurrere også?– Ja, mange barn og voksne

liker å konkurrere. Klubben deltar ikonkurranser over hele Østlands-området, og flere av barna fra Oslo

– Vi trener på å sparke og sloss, men ikke på ordentlig, forsikrer Tobias og Mikael. Barnaforteller at det de lærer, bare skal brukes på nanbudo-trening, ikke i skolegården!

Victoria og Sarah ”tømmer tankene”.

Nyinnflyttet nanbudo i

Karateklubb har tatt medaljer. Deter moro!

– Når kan man begynne å trenenanbudo?

– De yngste barna, Pee–Wee, erfra fem til sju år. Men vi tar i motnybegynnere i alle aldere, godtvoksne også.

Klubben i Brinken har fullteg-nede kurs i høst, men det er plasstil flere når nye kurs starter overnyttår.

– Vi har et fint miljø, avslutterIngvild Tafjord. – Dessuten kannybegynnere opp til nitten år trenegratis hos oss det første halve året.Dette er takket være Storby-prosjektet til Oslo kommune somvi er så heldige å få være med på.

19

KULTUR

F A K T A B O K S

Nanbudo ble grunnlagt av Yoshinao

Nanbu på slutten av 1970-tallet.

Nanbudo er bygget opp rundt en rekke

energiskapende prinsipper og teknikker,

og har som mål å forbedre fysisk og

mental helse. Stilarten inneholder

mange elementer fra tradisjonell

Karate, som slag og spark, men skiller

seg fra andre Karatestilarter blant annet

gjennom ett grunnleggende prinsipp:

I stedet for å møte hardt mot hardt,

skal utøveren vike når angrepet kom-

mer, for så å benytte motstanderens

kraft i sitt forsvar. Nanbudo innlemmer

også flere kaste- og feieteknikker.

(Fra hjemmesiden til Oslo Karateklubb,

http://www.oslokarateklubb.no/)

Godt med en pust i bakken og litt vannetter konsentrert nanbudo-trening, synesVictoria og Sarah.

Brinken

Galleri BastianInviterer tiljuleutstilling

Fotografier og tegninger

Utstillingen åpner:Lørdag 24. november kl 15:00 og varer frem til 23. desember kl 17:00

Åpningstider:

Mandag: stengtTirsdag: 17-20Onsdag: 17-20Torsdag: 17-20

Fredag: stengtLørdag: 11-17Søndag: 11-17

Galleri Bastian finner du i Normannsgate 44

20

HVOR PÅ KAMPEN?

Velkommen inn

Pro

duks

jon: w

ww

.kurs

iv.n

o

HVORstår dette inngangspartiet til gatas pryd og stolthet?

1

HVORfant noen en gang på å lage tilen EKSTRA flott inngang?

DENNE DØRAburde være kjempelett. Men hvaer det?

2

3 EN SLIK INNGANGer nok en kirke verdig.Men hvor er den?

Vi vil gjerne vise oss fra vår beste side, og særlig skal inngangen være til pryd.Samtidig går vi hver dag forbi en mengde dører og porter. Men legger vi egentligmerke til dem når vi haster forbi, kjenner vi dem igjen?

Tekst og foto: Leif Gjerland

Er du besøkende eller lommekjent?Gi deg selv et poeng for hvert sted du vet hvor er, og bedøm deg selv etter følgende skala:

0 riktige – Besøkende?1 riktig – Nyinnflytter2 riktige – Husvarm3 riktige – Kjentmann4 riktige – Godt kjent på Kampen5 riktige – Lommekjent Kampenguide

(Svarene står på en annen side)

RIKTIG SÅ SØTer angivelsen om atgården ligger i nr. 38.Men i hvilken gate?

4

5