tysnes.dev.i 2012/motebok... · 2013. 2. 11. · 151 . mØteinnkalling . tysnes kommune . utval :...

151

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

Utval : KOMMUNESTYRET Møtestad : Rådhuset Møtedato : 19.06.12 Tid : 16.30 SAKLISTE: Utvalsaknr. Arkivsaknr. Tittel PS 33/12 12/44

REFERAT, SKRIV OG MELDINGAR PS 34/12 12/77

ÅRSMELDING 2011 PS 35/12 12/821

REKNESKAP FOR TYSNES KOMMUNE 2011 PS 36/12 12/259

OPPTAK AV STARTLÅN TIL VIDARE TILDELING PS 37/12 12/259

OPPTAK AV STARTLÅN TIL VIDARE TILDELING PS 38/12 12/230

SØKNADER OM SALS- OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOL 2012 - 2016

PS 39/12 12/416

SALS- OG SKJENKEGEBYR FOR ALKOHOL 2012 PS 40/12 12/827

SØKNAD OM SERVERINGSLØYVE - /HAAHEIM GAARD - UTVIDING

PS 41/12 08/1608

STRANDSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND. GODKJENNING AV PLANPROGRAM.

PS 42/12 11/379

RISIKO- OG SÅRBARANALYSE - AKSEPTKRITERIAR FOR NY AREALBRUK KOMMUNEPLAN

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: 53 43 70 00 5685 UGGDAL UGGDAL Telefaks: 53 43 70 11

152

PS 43/12 12/319 INTERKOMMUNALT LANDBRUKSSAMABEID

PS 44/12 12/835

SAMARBEIDSAVTALE - TYSNES KOMMUNE OG HELSE FONNA

PS 45/12 12/783

VARIG FORFALL/FRITAK FRÅ KOMMUNESTYREVERV M.V./SUPPLERINGSVAL

PS 46/12 12/487

ELDRERÅDET - SUPPLERINGSVAL PS 47/12 11/622

UTVAL AV JORDSKIFTEMEDDOMMARAR PS 48/12 12/877

UTVAL AV LAGRETTEMEDLEMER/MEDDOMMARAR TIL LAGMANNSRETTEN

PS 49/12 12/878

UTVAL AV MEDDOMMARAR TIL TINGRETTEN PS 50/12 12/879

TILRÅDING TIL FYLKESTINGET OM SKJØNNSMENN TIL SUNNHORDLAND DOMSSOKN

PS 51/12 12/857

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR 2012 - 2016 PS 52/12 12/855

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012 - 2016 PS 53/12 12/910

SØKNAD OM SKJENKELØYVE - DET GAMLE REKKJETUNET


153

MØTEBOK Tysnes kommune

Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 19.06.12 Arkivsak : Arkivkode:

12/44 022

-

Sakshandsamar: Steinar Dalland Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 33/12 REFERAT, SKRIV OG MELDINGAR Møtet var kalla inn ved skriv frå ordføraren 7. juni 2012. Møtet hadde óg vore kunngjort i Bladet Tysnes, på kommunen si nettside og ved oppslag. Det var ingen merknader til innkallinga, sakslista eller møteboka frå førre møte. Ordføraren ba om at sak PS 51/12 og 52/12 vart handsama først i møte av praktiske årsakar, kommunestyret hadde ingen merknader til dette. Følgjande referat, skriv og meldingar vart refererte:

- Søknad om utviding av sjenkeareal for Mandelhuset AS vart omdelt i møte og hand-sama under PS 38/12.

Ordføraren orienterte om følgjande saker i møte:

- Utsmykning av rådhuset. - Opning av kaien på Malkenes.

Økonomisjefen orienterte om finansforvaltninga i Tysnes kommune under sak PS 35/12. Følgjande spørsmål vart tekne opp under ymse posten: Representanten Jannike Epland Dalland tok på vegner av Høgre opp følgjande spørsmål: « Me oppfattar at gjennomtrekken av kommune fysioterapeutar i Tysnes er ganske stor, noko som må vera til stor ulempe for administrasjonen, og særs uheldig for brukarane. Samstundes er me kjende med at dei privatpraktiserande fysioterapeutane i kommunen både har evne, lyst og vilje til å taka seg av den «kommunale» delen. Dette vil gje både kontinuitet og sikra eit kvalitativt nivå på tenestene. De argumentet har me høyrt brukt, at det er meir


154

økonomisk gunstig for kommunen å ha eigen K.Fys enn å overlata oppgåva til dei privatpraktiserande. Me kjenner til at det har vore samtaler mellom fysioterapeutane og kommunen om denne saka, men at kommunen har takka nei til tilbodet og freistar å tilsetja ny K. Fys. Me ber Ordføraren ta initiativ til at ein før neste utlysing av denne stillinga får opp ei sak i dei relevante politiske organ der ein gjer ein grundig analyse av korleis dette kan løysast på beste måte. Sjølv om økonomi sjølvsagt er viktig, er kvalitet og kontinuitet også svært viktig for brukarane.» Ordføraren merkja seg spørsmålet og vil koma tilbake med nærare svar. Representanten Magne Ivar Fauskanger tok på vegner av Framstegspartiet opp følgjande spørsmål: « Angår ferdigstilling av Fylkesveg 78 Teigurane, Onarheim. Tysnes FrP har fått opplyst at Statens Vegvesen har avsett midler til ferdigstilling av nevnte vegstrekking. Vi er også kjent med at det gjenstår forhandlinger mellom kommunen og næringslivet på Austsio som angår samme strekning. Spørsmål: Når kan vi forvente avslutning i forhandlingene? Når kan det forventes at anleggsarbeidet tar til?» «Angår kommunalt ansatte og tillitsverv utenfor Kommuneadministrasjonen. Tysnes FrP har merket seg vedtak i Formannskapet om overstående, og vi ønsker å komme med følgende betraktninger: I en liten kommune som vår, er det til tider vanskeleig å komme utenom «kollisjoner» mellom privat og offentlig virksomhet. Her er bruk for gode ledere på begge sider, og ved å sette begrensinger – som beslutningen i Formannskapet medfører. kan det føre til at mange kan vegre seg til å ta politiske verv. Det samme kan være tilfelle hva angår søknad til ledende stillinger i Kommuneadministrasjonen. I klar tekst betyr dette at når varaordfører velger å tre inn i en ledende stilling, setter for-mannskapet ved ordfører, fram beslutningsforslag om at hun da må si fra seg styreleder-funksjonen i Kraftlaget. Innstillingen frå valgkommiteen var enstemmig, og vi finner det noe merkelig når vi vet at ass.rådmann er medlem der. (Han er også den som behandler saker vedrørende personell i Tysnes kommune). Tysnes FrP ønsker en generell diskusjon om temaet, samtidig som vi etterlyser en ev. hjemmel for vedtaket. Dersom vedtaket ikke er hjemlet i gjeldende retningslinjer i Tysnes Kommune foreslår vi at disse blir endret/oppdatert.


155

Dette innlegget (nå litt forandret) ble presentert i Formannskapet 29.5.12, og ble diskutert der.» Ordføraren vil koma tilbake til spørsmåla frå Framstegspartiet. Lindbjørg Lunde og Solfrid Burkeland Smith vart vald til å skriva under møteboka saman med ordføraren.


156



12/77 001

-

Sakshandsamar: Roy-Sverre Amundsen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 31/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 34/12 ÅRSMELDING 2011 Vedlegg: 1. Årsmeldingsdokumentet 2011 HANDSAMING I FORMANNSKAPET 29.05.12: Ordføraren sette fram slikt framlegg til vedtak: ” Årsmelding for 2011 vert vedteken slik den ligg føre.” Formannskapet slutta seg til framlegget. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: Årsmelding for 2011 vert vedteken slik den ligg føre. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


157



12/821 103

-

Sakshandsamar: Roy-Sverre Amundsen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 32/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 35/12 REKNESKAP FOR TYSNES KOMMUNE 2011 Vedlegg: 1. Rekneskapsdokumentet 2011

2. Fråsegn om årsrekneskapen 21.05.12 3. Kontrollutvalet – sakframlegg i sak 21/12 4. Kontrollutvalet – særutskrift i sak 21/12 5. Uttale frå kontrollutvalet

FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: Rekneskap for 2011 vert vedteken slik den ligg føre VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


158



12/259 145

-

Sakshandsamar: Anders Teigen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 34/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 36/12 OPPTAK AV STARTLÅN TIL VIDARE TILDELING Vedlegg: 1. Låneavtale med betalingsplan SAKSUTGREIING: Frå Husbanken ligg det føre slik lånetilsegn av 16.02.12: " Husbanken har løyvd kommunen Kr 6 000 000,- Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkåra går fram av vedlagte simulerte betalingsplan. Lånet er gitt med flytande rente som serielån med totalt 25 års løpetid derav 0 år utan avdrag. Dersom kommunen ønskjer fastrente, må Husbanken kontaktast slik at vi kan sende til-leggsavtalen for fast rente. Når fastrenteavtalen er motteken i retur, vil rentevilkåra på lånet bli endra i samsvar med avtalen. Utbetaling av lånet Lånet vil bli utbetalt når Husbanken har motteke underteikna låneavtale og stadfesting på kommunestyret sitt lånevedtak. Dersom kommunen i samsvar med kommunelova § 60 nr. 1 (bokstav a-d) er oppførd i registeret for godkjenning og kontroll, må også Fylkesmannen sin godkjenning vere motteken før utbetaling. Dokumenta sendast til:


159

Husbanken, Postboks 1404, 8002 Bodø. Løyvinga er gyldig i tre månader frå løyvingsdatoen. Dersom underteikna låneavtale, stadfesting på kommunestyret sitt lånevedtak og eventuelt Fylkesmannen sin godkjenning, ikkje er motteken i Husbanken innan tre månader, vil retten til lånet falla bort. I særlege tilfelle kan det søkjast om utsetjing innan fristen går ut. Kommunen kan be om nytt løyve og utbetaling, men då må allereie mottekne midlar vere disponert eller rapportert i StartSak eller StartRap. Husbanken tek atterhald om tilgjengelege lånemidlar. Behov for meir lån? Kommunen kan søkje om ytterlegare lån innan same året, men ei ny løyving føreset at Husbanken har tilgjengelege lånemidlar. Regelverk Rente- og avdragsvilkåra er regulert i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (HB 4.A.2) og utfyllande avgjersler i retningslinjer om rente- og avdragsvilkår (HB 4.B.5). Det er ein føresetnad at midlane blir vidaretildelt i samsvar med forskrift(HB 7.A.10) og retningslinjer (HB 7.B.13) for startlån. Vi gjer merksam på presiseringane i retningslinjene punkt 9.3.1 som gjeld dekning av tap og pkt. 9.3.2 om avkastning på tapsfond. Kommunen kan vedta utfyllande retningslinjer for praktisering av ordninga. Kommunale retningslinjer skal sendast Husbanken til orientering. Vi gjer merksam på at dersom kommunen tek rentemargin og/eller gebyr, skal dette ikkje overstige kommunen sine reelle kostnader. Rapportering og Kontroll Kommunen skal rapportere om bruken av startlånet på følgjande måte: Kommunar som brukar StartSak: -Alle behandla søknader i StartSak med status utbetalt eller avslag, blir automatisk rapporterte til Husbanken. Kommunar som ikkje brukar StartSak: -Alle søknader som blir utbetalt eller avslått, skal rapporterast under vegs som enkeltsak i rapporterinsmodulen StartRap. I tillegg må kommunen «sende» inn årsrapportering for 2012 i StartRap for tap, tapsfond, rentepåslag og gebyr.


160

I samsvar med Statens løyvingsreglement § 10 kan Husbanken og Kommunal- og re-gionaldpartementet setje i verk kontroll med at midlane blir tildelt og forvalta etter ret-ningslinjene. Vi ønskjer kommunen lykke til med bruken av startlånet og det bustadsosiale arbeidet. Ta gjerne kontakt med vårt regionkontor om det er ønskeleg med ytterlegare informasjon. Vi viser også til våre nettsider www.husbanken.no. ” Husbanken sitt framlegg til låneavtale med nedbetalingsplan vedk. flytande rente ligg ved som vedlegg nr. 1. Me har pr 27.04.12 klarert med Husbanken, ved rådgjevar Monica Ketelsen, at denne lånetil-segna står ved lag til etter kommunestyremøtet 19. juni. Denne lånetilsegna er basert på flytande rente. Alternativt kan me få fastrentelån. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Det vert å ta opp startlån til flytande rente i Husbanken på kr. 6.000.000,- i samsvar med ovanståande lånetilsegn datert 16.02.12. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


http://www.husbanken.no/

161



12/259 145

-

Sakshandsamar: Anders Teigen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 33/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 37/12 OPPTAK AV STARTLÅN TIL VIDARE TILDELING Vedlegg: 1. Låneavtale med betalingsplan SAKSUTGREIING: Frå Husbanken ligg det føre slik lånetilsegn av 03.05.12: " Husbanken har løyvd kommunen Kr 10 000 000,- Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkåra går fram av vedlagte simulerte betalingsplan. Lånet er gitt med flytande rente som serielån med totalt 25 års løpetid utan avdragsfri periode. Dersom kommunen ønskjer fastrente, må Husbanken kontaktast slik at vi kan sende tilleggsavtalen for fast rente. Når fastrenteavtalen er motteken i retur, vil rentevilkåra på lånet bli endra i samsvar med avtalen. Utbetaling av lånet Lånet vil bli utbetalt når Husbanken har motteke underteikna låneavtale og stadfesting på kommunestyret sitt lånevedtak. Dersom kommunen i samsvar med kommunelova § 60 nr. 1 (bokstav a-d) er oppførd i registeret for godkjenning og kontroll, må også Fylkesmannen sin godkjenning vere motteken før utbetaling. Dokumenta sendast til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 Bodø.


162

Løyvinga er gyldig i tre månader frå løyvingsdatoen. Dersom underteikna låneavtale, stadfesting på kommunestyret sitt lånevedtak og eventuelt Fylkesmannen sin godkjenning, ikkje er motteken i Husbanken innan tre månader, vil retten til lånet falla bort. I særlege tilfelle kan det søkjast om utsetjing innan fristen går ut. Kommunen kan be om nytt løyve og utbetaling, men då må allereie mottekne midlar vere disponert eller rapportert i StartSak eller StartRap. Husbanken tek atterhald om tilgjengelege lånemidlar. Behov for meir lån? Kommunen kan søkje om ytterlegare lån innan same året, men ei ny løyving føreset at Husbanken har tilgjengelege lånemidlar. Regelverk Rente- og avdragsvilkåra er regulert i forskrift om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken (HB 4.A.2) og utfyllande avgjersler i retningslinjer om rente- og avdragsvilkår (HB 4.B.5). Det er ein føresetnad at midlane er vidaretildelt i samsvar med forskrift(HB 7.A.10) og retningslinjer (HB 7.B.13) for startlån. Vi gjer merksam på presiseringane i retningslinjene punkt 9.3.1 som gjeld dekning av tap og pkt. 9.3.2 om avkastning på tapsfond. Kommunen kan vedta utfyllande retningslin-jer for praktisering av ordninga. Kommunale retningslinjer skal sendast Husbanken til orientering. Vi gjer merksam på at dersom kommunen tek rentemargin og/eller gebyr, skal dette ikkje overstige kommunen sine reelle kostnader. Rapportering og Kontroll Kommunen skal rapportere om bruken av startlånet på følgjande måte:

• Kommunar som brukar StartSak: -Alle behandla søknader i StartSak med status utbetalt eller avslag, blir automatisk rapporterte til Husbanken.

• Kommunar som ikkje brukar StartSak: -Alle søknader som blir utbetalt eller avslått, skal rapporterast under vegs som enkeltsaker i rapporteringsmodulen StartRap.

• I tillegg må kommunen «sende» inn årsrapportering for 2012 i StartRap for tap, taps-fond, rentepåslag og gebyr.

I samsvar med Statens løyvingsreglement § 10 kan Husbanken og Kommunal- og regionalde-partementet setje i verk kontroll med at midlane blir tildelt og forvalta i samsvar med retningslinjene. Vi ønskjer kommunen lykke til med bruken av startlånet og det bustadsosiale arbeidet. Ta gjerne kontakt med vårt regionkontor om det er ønskeleg med ytterlegare informasjon. Vi viser også til våre nettsider www.husbanken.no. ”


http://www.husbanken.no/

163

Husbanken sitt framlegg til låneavtale med nedbetalingsplan vedk. flytande rente ligg ved som vedlegg nr. 1. Første lånetilsegn på 6 millionar har kommunen alt løyvd vidare, etter som me har hatt stor pågang frå unge i etableringsfasen. Dette er positivt. Denne lånetilsegna er basert på flytande rente. Alternativt kan me få fastrentelån. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Det vert å ta opp startlån til flytande rente i Husbanken på kr. 10.000.000,- i samsvar med ovanståande lånetilsegn datert 03.05.12. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


164



12/230 614

-

Sakshandsamar: Anders Teigen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.2012 PS 38/12 FORMANNSKAPET 19.06.12 PS 52/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 38/12 SØKNADER OM SALS- OG SKJENKELØYVE FOR ALKOHOL 2012 - 2016 Vedlegg: 1. 7 søknader om salsløyve

2. 5 søknader om skjenkjeløyve 3. Informasjonsskriv frå Helsedirektoratet med vedlegg

SAKSUTGREIING: Me har motteke søknad om salsløyve frå: Årbakka Bygdabutikk AS Flakkavåg Landhandel AS Bruntveit Handel AS ICA Norge AS (Rimi Våge) Spar Tysnes AS Torleif Hillesvik Bunnpris, Lunde Landhandel AS Me har motteke søknad om skjenkjeløyve frå: Tysnes Sjø og Fritid AS Mandelhuset AS Tysnes Sjukeheim Haaheim Gard Laukhamar Fritid


165

Me har sendt søknadane til Lensmannen i Tysnes, helse- og sosialkontoret og økonomikonto-ret for uttale. Lensmannen i Tysnes har følgjande merknad til søknadane: Det er ikkje øn-skjeleg med skjenking av brennevin etter kl. 01.00 slik Mandelhuset søkjer om.. Helse- og sosialkontoret har gjeve følgjande uttale: «Viser til skriv av 24. d.m. Så sant opningstida er i h.t. til vedteken Ruspolitisk handlingsplan har eg ikkje merknader til søknadene om salsløyve for øl og rusbrus. Med henvisning til Ruspolitisk handlingsplan kan eg ikkje tilrå at Mandelhuset AS får skjenketid lengre enn til 01.00. Det gjeld alle dagar.» I rusmiddelpolitisk handlingsplan vedteken i kommunestyret i 2012, står det m.a. følgjande: «Retningsliner for tildeling av sals- og skjenkeløyve Alkohollova har klare retningsliner for kven som kan selja alkohol, kva som kan seljast, til kva tider ein kan selja og sakshandsaming ved søknadar om sals- eller skjenkeløyve. Tysnes kommune vil leggja til rette for at alkohol kan omsetjast, men at bruk av alkohol fører til minst mogleg negative konsekvensar. Alkoholpolitikken skal regulera dette. Det vert ikkje sete tak for faste skjenkeløyve. Det vert lagt vekt på kompetanseheving hjå løyvehavarar – både dei som har fast skjenkeløyve og ansvarlege for skjenking i forsamlingslokala. På den måten sikrar ein at skjenkinga vert følgd opp av personar som kjenner lovverket og har godkjend kunnskapsprøve. Tysnes kommune vil leggja vekt på følgjande:

• I rusmiddelpolitisk samanheng oppfordrar ein til at arrangementa må ha ein slik karakter at publikum kjem grunna interesse for arrangementet, og ikkje berre leggja vekt på at tilbod om skjenking er avgjerande for oppslutnaden

• Skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 3 vert berre gjeve til slutta lag, alminnelege faste løyve eller utviding av faste løyve

Punkt 1: Tysnes kommune vedtek med heimel i §§3 og 7 i Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omset-ning av alkoholholdig drikk mv. § 4-4 og Lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet §15 følgjande retningsliner for sals-, skjenke og opningstider i Tysnes kommune: 1.1 Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk gruppe 1 kan skje i sals- og utleveringsstaden

si opningstid frå kl. 08.00 - 20.00 på kvardagar og dagen før Kristi Himmelfartsdag. 1.2 Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk gruppe 1 kan skje frå kl. 08.00-18.00 på da-

gar før sun- og helgedagar. På påske-, pinse-, jul- og nyttårsaftan mellom kl. 08.00-15.00.


166

1.3 Sal og utlevering av alkoholhaldig drikk gruppe 1 skal ikkje skje på sun- og helgeda-gar, 1. og 17. mai, og på røystedagen ved stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkerøystingar vedteke ved lov.

Punkt 2:

2.1 Skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 1 og 2 kan skje frå kl. 08.00 - 01.30 På sun-, heilag- og offentlege høgtidsdagar er skjenketida for alkoholhaldig drikk gruppe 1 og 2 frå kl. 13.00 til kl. 01.30. Fortæringstid til kl. 02.00.

2.2 Skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 3 kan skje frå kl. 13.00-00.30, med for-tæringstid til kl. 01.00. Skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 3 er forbode på røystedagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkerøystingar vedteke ved lov.

2.3 Opningstid vert sett til kl. 02.00. Etter kl. 01.00 er det ikkje høve til å sleppe inn nye gjester.

2.4 Skjenketid for uteservering vert sett til kl 23.30, med fortæringstid og stengetid til kl 24.00.

2.5 1. juledag, 1. påskedag, langfredag og 1. pinsedag blir det ikkje gjeve einskildløyve etter alkohollova §1-6.

2.6 Løyveplikt gjeld i følgjande samanhengar, jf. alkohollova § 8-9: 2.6.1 All overdraging av alkohol mot vederlag krev løyve, dersom ein t.d. betalar for

alkoholhaldig drikk i ein kuvertpris, alkohol er inkludert i inngangspengar, eller i dei høve alkoholhaldig drikk vert seld til sjølvkost eller sterkt subsidierte prisar.

2.6.2 Når utleigar av lokalet eller andre som ikkje er tilskipar av selskapet står for innkjøp av mat og alkohol. Når lokalet vert leigd ut til andre enn privatperso-nar. Dersom eit firma, eit lag eller ein organisasjon leiger lokalet, må ein søkja løyve som tidlegare.

2.6.3 Ved ambulerande løyve etter alkohollova §4-5 må ikkje arrangementet vera annonsert i avisa, ved løpesetlar eller på annan måte. Forsamlinga må setja krava til ”slutta lag” der det bl.a. må vera eit naturleg samhøve mellom delta-karane som nyttar dette løyvet. Kommunen kan krevja at tilskiparen sender inn liste over deltakarane før til-skipinga finn stad.

2.7 Ved ambulerande løyve etter alkohollova § 4-5 vert det gjeve løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 3 fram til kl. 01.00 og gruppe 1 og 2 til kl. 01.30

2.8 Ved allminneleg løyve vert det gjeve løyve til skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 1 og 2 til kl.01.30

« I alkohollova står det m.a. følgjande: «§ 1-6. Bevillingsperioden. Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre.


167

Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode. Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen be-villingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden. § 1-7. Bevilling for salg og skjenking Bevilling for salg og skjenking gis av kommunen med mindre det gis statlig bevilling etter kapittel 5. Bevilling for skjenking på tog eller ombord i skip som ikke er omfattet av statlig bevillingsmyndighet etter § 5-2, gis av den kommunen som skipet eller toget har som utgangspunkt for sin virksomhet. Når slik virksomhet har flere kommuner som virkeområde, må bevilling gis av samtlige kommuner. Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. I kommuner som har militær øvingsplass, skal uttalelse innhentes fra vedkommende militære avdeling. Kommunen kan pålegge søkeren å dokumentere de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene i §§ 1-7b og 1-7c er oppfylt, herunder ved behov pålegge søkeren å legge frem finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for virksomheten. Melding om gitte bevillinger sendes politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Kommunen kan delegere bevillingsmyndigheten til en interkommunal sammenslutning. Avgjørelser fattet av den interkommunale sammenslutningen kan påklages til vertskommunens klageorgan. § 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i § 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. En bevilling etter § 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. En bevilling etter § 3-1 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved salgsstedet, og tilvirkningen og salget vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og salgstilbud. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. § 1-7b. Krav til vandel Bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, kan det også tas hensyn til personens nærståendes innflytelse på virksomheten. Med nærstående menes


168

1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken 3) ektefelle til eller person som bor sammen med person som nevnt i nummer 2 i ekteskaps-

lignende forhold Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandelskravene. Vandelskravene gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet, for adgang til å drive engrossalg etter § 1-4c, eller for bevilling etter § 5-3 og kapittel 6. § 1-7c. Styrer og stedfortreder For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Kravet om styrer og stedfortreder gjelder ikke for bevilling til AS Vinmonopolet og for statlig bevilling etter kapittel 6. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter § 1-6 annet ledd og ambulerende bevilling etter § 4-5. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved vurderingen av styrers og stedfortreders vandel etter fjerde ledd, kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn 10 år. På anmodning fra bevillingsmyndigheten har styrer og stedfortreder plikt til å legitimere seg. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og dokumentasjon av vandels- og kvalifi-kasjonskravene, herunder om betaling for avleggelse av prøve. Departementet kan gi forskrif-ter om det nærmere innholdet i styrers og stedfortreders plikt til å sikre at bevillingen utøves i henhold til bestemmelser gitt i medhold av denne lov.» INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:

I. Med heimel i alkohollova vert det gjeve følgjande salsløyve for øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol:

1. Spar Tysnes AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumpro-

sent alkohol, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 i noverande forretningslokale. Styrar for løyvet: Kjersti Brekke f.: 091171 Neststyrar Arne Gjersvik f.: 180948


169

2. Lunde Landhandel AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 i noverande forretningslo-kale.

Styrar for løyvet: Finn M. Augestad, f.: 270767 Neststyrar Linda Iversen f.: 120671 3. Flakkavåg Landhandel AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7

volumprosent alkohol, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 i noverande forretnings-lokale.

Styrar for løyvet: Aud Sissel S Skaten, f.: 020255 Neststyrar: Ann Helen Helland f: 020968 4. Torleif Hillesvik får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumpro-

sent alkohol, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 i noverande forretningslokale. Styrar for løyvet: Torleif Hillesvik, f.: 280147 Neststyrar Bjørg Hillesvik, f.: 170347 5. Bruntveit Handel AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7


Styrar for løyvet: Anne Karin Bruntveit, f.: 050855 Neststyrar Anny Gjøvåg f.: 6. ICA Norge AS (Rimi Våge) får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7

volumprosent alkohol, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 i noverande forretningslo-kale.

Styrar for løyvet: Morten Christensen, f.:020173 Neststyrar Ingunn Meland f.: 300870 7. Årbakka Bygdabutikk AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7


Styrar for løyvet: Kjersti M. M. Skaten, f.: 170367 Neststyrar Anne Britt Onarheim f.: 040864 Salet kan skje frå kl. 08.00 til kl. 20.00 på kvardagar og til kl. 18.00 på laurdagar og dagar før heilagdagar.

II. Med heimel i alkohollova og med tilvising til kommunen sin ruspolitiske handlingsplan vert det gjeve følgjande kommunale skjenkeløyve:


170

1. Mandelhuset A/S får allment skjenkjeløyve for øl og vin i noverande lokale innandørs i

perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016. Løyvet gjeld også for eit inngjerda uteområde. Mandelhuset A/S får i same periode frå kl. 13.00 til kl. 02.00 innvilga ålment skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk med mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Drikk med inntil 22 volumprosent alkohol er skjenketida frå 08:00 til 02.00. Kommunestyret føreset at utearealet er forsvarleg inngjerda og at verksemda har red-ningsutstyr på plass dersom nokon likevel skulle detta i sjøen. Det må og finnast enkle måtar å koma seg på land att på. For det uteområdet som det vart gjeve løyve til uteskjenking på i kommunestyremøte 19.06.07, gjeld løyvet berre fram til kl. 22.00. Det nye uteområdet og døropninga direkte ut mot vegen må vera stengt etter kl. 22.00. Verksemda får i same tidsrom skjenkjeløyve for øl, vin og brennevin til slutta lag fram til kl. 02.00. Styrar for løyvet: Patrick R. Madsen f.:150987 Neststyrar: Sigvard Madsen f.: 130982 2. Tysnes Sjø og Fritid A/S får allment skjenkjeløyve ved Tysnes Sjø og Fritid for øl og vin til

kl. 01.00, men frå kl. 08.00 til kl. 02.00 fredagar og laurdagar, og brennevin til kl. 01.00, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016. Skjenkjeløyve for øl og vin gjeld også på eit inn-gjerda uteområde. For slutta lag får Tysnes Sjø og Fritid A/S skjenkjeløyve for øl, vin og brennevin fram til kl. 02.00 for same periode.

For overnattingsgjester kan alkoholhaldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tidsavgrensing. Kommunestyret føreset at uteserveringa er forsvarleg inngjerda og at verksemda har red-ningsutstyr på plass dersom nokon likevel skulle falla i sjøen. Det må og finnast enkle måtar å koma seg på land att. Styrar for løyvet: Øyvind Storli f.: Neststyrar: Johanne Dalland f.: Neststyrar: Svein Rundhovde f.: 3. Laukhamar Fritid får i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 allment skjenkjeløyve for øl

, vin og brennevin til kl. 01.00, men til kl. 02.00 for slutta lag. Løyvet gjeld også for eit avgrensa uteområde i samsvar med innsendt skisse. For overnattingsgjester kan alkohol-haldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tisdavgrensingar.

Styrar for løyvet: Sissel Karin Clausen f.:


171

Neststyrar: f.: 4. Tysnes sjukeheim får i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 allment skjenkjeløyve for

øl, vin og brennevin til kl. 01.00 i noverande lokale. Styrar for løyvet: Helga Nilsen Boland f.: 280362 Neststyrar: Anne Cecilie Lunde f.: 200667 5. Haaheim Gard får i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 allment skjenkeløyve for øl,

vin og brennevin i eksisterande lokale. I tillegg gjeld løyvet for arrangement som Haaheim Gard har i kulturløa på Drange hos Helge Drange, og for arrangement som Haaheim Gard har i kafeen (med tilhøyrande avgrensa uteområde) i galleriet til Elisabeth Godøy.

Det almenne skjenkeløyvet for øl, vin og brennevin gjeld til kl. 0100. For slutta lag vert det gjeve skjenkeløyve for øl, vin og brennevin fram til kl. 0200. For overnattingsgjester kan alkoholhaldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tidsavgrensingar. Styrar for løyvet: Torstein Hatlevik f.: 091272 Neststyrar: Svein Henning Dyrhaug f.: 070178 Med øl meiner ein i høve skjenkjeløyva både øl med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volum-prosent og sterkøl. Gebyr etter alkohollova vert fastsett i eiga sak. HANDSAMING I FORMANNSKAPET 29.05.2012: Øystein Flakke gjev framlegg om slik endring av rådmannen si innstilling, romertall II, punkt 1, 2. avsnitt: « Mandelhuset A/S får i same periode frå kl. 13.00 til kl. 01.00 innvilga ålment skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk med mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Drikk med inntil 22 volumprosent alkohol er skjenketida frå 08:00 til 02.00.» Ved avrøysting fekk rådmannen si innstilling 3 røyster (B.L, K.H, I.R) medan framlegget frå formann Flakke fekk 4 røyster (T.L, Ø.F, A.S, J.M.D). Etter dette ligg det føre to framlegg frå formannskapet: FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.2012 MED 4 MOT 3 RØYSTER: I. Med heimel i alkohollova vert det gjeve følgjande salsløyve for øl, dvs. alkoholhaldig

drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol:


172

1. Spar Tysnes AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumpro-sent alkohol, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 i noverande forretningslokale.

Styrar for løyvet: Kjersti Brekke f.: 091171 Neststyrar Arne Gjersvik f.: 180948 2. Lunde Landhandel AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7











Styrar for løyvet: Kjersti M. M. Skaten, f.: 170367 Neststyrar Anne Britt Onarheim f.: 040864


173

Salet kan skje frå kl. 08.00 til kl. 20.00 på kvardagar og til kl. 18.00 på laurdagar og dagar før heilagdagar. II. Med heimel i alkohollova og med tilvising til kommunen sin ruspolitiske handlingsplan

vert det gjeve følgjande kommunale skjenkeløyve: 1. Mandelhuset A/S får allment skjenkjeløyve for øl og vin i noverande lokale innandørs i

perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016. Løyvet gjeld også for eit inngjerda uteområde. Mandelhuset A/S får i same periode frå kl. 13.00 til kl. 01.00 innvilga ålment skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk med mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Drikk med inntil 22 volumprosent alkohol er skjenketida frå 08:00 til 02.00. Kommunestyret føreset at utearealet er forsvarleg inngjerda og at verksemda har red-ningsutstyr på plass dersom nokon likevel skulle detta i sjøen. Det må og finnast enkle måtar å koma seg på land att på. For det uteområdet som det vart gjeve løyve til uteskjenking på i kommunestyremøte 19.06.07, gjeld løyvet berre fram til kl. 22.00. Det nye uteområdet og døropninga direkte ut mot vegen må vera stengt etter kl. 22.00. Verksemda får i same tidsrom skjenkjeløyve for øl, vin og brennevin til slutta lag fram til kl. 02.00. Styrar for løyvet: Patrick R. Madsen f.:150987 Neststyrar: Sigvard Madsen f.: 130982 2. Tysnes Sjø og Fritid A/S får allment skjenkjeløyve ved Tysnes Sjø og Fritid for øl og vin til


For overnattingsgjester kan alkoholhaldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tidsavgrensing. Kommunestyret føreset at uteserveringa er forsvarleg inngjerda og at verksemda har red-ningsutstyr på plass dersom nokon likevel skulle falla i sjøen. Det må og finnast enkle måtar å koma seg på land att. Styrar for løyvet: Øyvind Storli f.: Neststyrar: Johanne Dalland f.: Neststyrar: Svein Rundhovde f.:


174

3. Laukhamar Fritid får i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 allment skjenkjeløyve for øl , vin og brennevin til kl. 01.00, men til kl. 02.00 for slutta lag. Løyvet gjeld også for eit avgrensa uteområde i samsvar med innsendt skisse. For overnattingsgjester kan alkohol-haldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tisdavgrensingar.

Styrar for løyvet: Sissel Karin Clausen f.: Neststyrar: f.: 4. Tysnes sjukeheim får i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 allment skjenkjeløyve for



Det almenne skjenkeløyvet for øl, vin og brennevin gjeld til kl. 0100. For slutta lag vert det gjeve skjenkeløyve for øl, vin og brennevin fram til kl. 0200. For overnattingsgjester kan alkoholhaldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tidsavgrensingar. Styrar for løyvet: Torstein Hatlevik f.: 091272 Neststyrar: Svein Henning Dyrhaug f.: 070178 Med øl meiner ein i høve skjenkjeløyva både øl med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volum-prosent og sterkøl. Gebyr etter alkohollova vert fastsett i eiga sak. HANDSAMING I FORMANNSKAPET 19.06.12: Etter at formannskapet hadde saka til førehaving i sitt møte 29.05.12, sak PS 38/12 er det kome ein søknad om utviding av sjenketid for utservering for Mandelhuset AS. Formannskapet tok på bakgrunn av søknaden med vedlagde uttaler frå lensmannen saka opp til ny førehaving. Anne Merethe Fjeldstad sette på vegner av Ap fram slikt framlegg til vedtak:


175

« For det uteområdet som det vart gjeve løyve til uteskjenking på i kommunestyremøte 19.06.07, gjeld løyvet nå fram til 23.30 ( i henhold til gjeldende regelverk. Etter kl 23.30 stenges området under markisen igjen og blir å rekna som inneareal.» Øystein Flakke sette fram slikt framlegg til vedtak. « Mandelhuset vert gjeve løyve til skjenking på omsøkt areal, løyve gjeld berre i perioden for Tysnesfest. « Ved avrøysting vart framlegg frå Ap tilrådd med 6 røyster (K.H, B.L, I.R, N.H,A.M.F) mot 1 røyst (Ø.F). FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 19.06.12: For det uteområdet som det vart gjeve løyve til uteskjenking på i kommunestyremøte 19.06.07, gjeld løyvet nå fram til 23:30 i henhold til gjeldende regelverk. Etter kl 23:30 stenges området under markisen igjen og blir å rekna som inneareal. HANDSAMING I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Representantane Torstein Hatlevik og Lorentz Lunde sa seg ugild i samband med handsaming av saka. Søknad frå Mandelhuset AS om utvida sjenkeareal vart omdelt i møte. Representanten Solfrid Burkeland Smith kommenterte at ho finn det underleg at rådmannen i si saksutgreiing ikkje har lagt til grunn ruspolitisk plan i samband med vurdering av sjenketi-der. Ho kommenterte også at kommunestyret burde lagt ein så fersk plan til grunn for sine vedtak i denne saka. Representanten Marcus Dalland tok på vegner at Arbeidarpartiet opp att fleirtalsframlegget frå formannskapet. Representanten Øystein Flakke tok opp att mindretalet sitt framlegg om at Mandelhuset får utvida sitt sjenkeareal med uteområdet under Tysnesfest. Ordføraren meinte at det i denne saka er naturleg å røysta i to omgonger. I første omgang røystar kommunestyret over saka slik den låg føre til formannskapet si hand-saming 29.5.2012. I andre omgang røystar kommunestyre over tilleggshandsaming av søknad om utviding av sjenkeareal for Mandelhuset AS. Ved avrøysting av saka slik den vart lagt føre for formannskapet 29.05.12 fekk fleirtalsfram-legget frå formannskapet 4 røyster ( Krf, Sp) innstillinga frå rådmannen fekk 16 røyster (Ap, H, V, Frp). Ved avrøysting av saka med tilleggssøkand frå Mandelhuset AS vart det røysta mellom fleir-talsframlegg frå formannskapet og framlegg frå representanten Øystein Flakke. Fleirtalsfram-


176

legg frå formannskapet fekk 17 røyster (Ap, H, V, Frp, O.C.K), framlegget frå representanten Flakke fekk 3 røyster (Krf, S.B.S). Etter handsaming ligg det føre slikt VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I. Med heimel i alkohollova vert det gjeve følgjande salsløyve for øl, dvs. alkoholhaldig

drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol: 1. Spar Tysnes AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumpro-

sent alkohol, i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 i noverande forretningslokale. Styrar for løyvet: Kjersti Brekke f.: 091171 Neststyrar Arne Gjersvik f.: 180948 2. Lunde Landhandel AS får løyve til sal av øl, dvs. alkoholhaldig drikk med høgst 4,7










177



Styrar for løyvet: Kjersti M. M. Skaten, f.: 170367 Neststyrar Anne Britt Onarheim f.: 040864 Salet kan skje frå kl. 08.00 til kl. 20.00 på kvardagar og til kl. 18.00 på laurdagar og dagar før heilagdagar. II. Med heimel i alkohollova og med tilvising til kommunen sin ruspolitiske handlings-

plan vert det gjeve følgjande kommunale skjenkeløyve: 1. Mandelhuset A/S får allment skjenkjeløyve for øl og vin i noverande lokale innandørs i

perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016. Løyvet gjeld også for eit inngjerda uteområde. Mandelhuset A/S får i same periode frå kl. 13.00 til kl. 02.00 innvilga ålment skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk med mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. Drikk med inntil 22 volumprosent alkohol er skjenketida frå 08:00 til 02.00. Kommunestyret føreset at utearealet er forsvarleg inngjerda og at verksemda har rednings-utstyr på plass dersom nokon likevel skulle detta i sjøen. Det må og finnast enkle måtar å koma seg på land att på. For det uteområdet som det vart gjeve løyve til uteskjenking på i kommunestyremøtet 19.06.07, gjeld løyvet nå fram til 23:30 ( i henhold til gjeldende regelverk). Etter kl 23:30 stenges området under markisen igjen, og blir å rekna som inneareal. Verksemda får i same tidsrom skjenkjeløyve for øl, vin og brennevin til slutta lag fram til kl. 02.00. Styrar for løyvet: Patrick R. Madsen f.:150987 Neststyrar: Sigvard Madsen f.: 130982 2. Tysnes Sjø og Fritid A/S får allment skjenkjeløyve ved Tysnes Sjø og Fritid for øl og vin til


For overnattingsgjester kan alkoholhaldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tidsavgrensing.


178

Kommunestyret føreset at uteserveringa er forsvarleg inngjerda og at verksemda har red-ningsutstyr på plass dersom nokon likevel skulle falla i sjøen. Det må og finnast enkle måtar å koma seg på land att. Styrar for løyvet: Øyvind Storli f.: Neststyrar: Johanne Dalland f.: Neststyrar: Svein Rundhovde f.: 3. Laukhamar Fritid får i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 allment skjenkjeløyve for øl

, vin og brennevin til kl. 01.00, men til kl. 02.00 for slutta lag. Løyvet gjeld også for eit avgrensa uteområde i samsvar med innsendt skisse. For overnattingsgjester kan alkohol-haldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tisdavgrensingar.

Styrar for løyvet: Sissel Karin Clausen f.: Neststyrar: f.: 4. Tysnes sjukeheim får i perioden 30. juni 2012 til 30. juni 2016 allment skjenkjeløyve for



Det almenne skjenkeløyvet for øl, vin og brennevin gjeld til kl. 0100. For slutta lag vert det gjeve skjenkeløyve for øl, vin og brennevin fram til kl. 0200. For overnattingsgjester kan alkoholhaldig drikk med mindre enn 22 volumprosent alkohol skjenkast utan omsyn til ovanståande tidsavgrensingar. Styrar for løyvet: Torstein Hatlevik f.: 091272 Neststyrar: Svein Henning Dyrhaug f.: 070178 Med øl meiner ein i høve skjenkjeløyva både øl med lågare alkoholinnhald enn 4,76 volum-prosent og sterkøl. Gebyr etter alkohollova vert fastsett i eiga sak.


179



12/416 113

-

Sakshandsamar: Anders Teigen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 39/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 39/12 SALS- OG SKJENKEGEBYR FOR ALKOHOL 2012 SAKSUTGREIING: Etter alkohollova § 7-1 skal løyvehavarar betala gebyr til kommunen. Det skal betalast 18 øre i gebyr pr. liter sal av øl, og minstesatsen er kr. 1.350,- pr. år. Satsen er 36 øre pr. liter ved skjenking av øl, 99 øre pr. liter ved skjenking av vin og kr. 3,24 pr. liter ved skjenking av brennevin. Minstegebyret ved skjenking er kr. 4.000,- pr. år. For ambulerande løyve kan ge-byret vera inntil kr. 280,- pr. gong. Desse satsane er fastsette av staten. Gebyret vert fastsett ut frå løyvehavar sin forventa omsetnad for 2012. Etter at året er slutt, kan det korrigerast dersom verkeleg omsetnad avvik frå forventa omsetnad. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Salsløyvehavar for øl: Liter øl Gebyr Korrigert gebyr

- Lunde Landhandel AS 28700 5 166,00 5 166,00 Flakkavåg Landhandel A 8500 1 530,00 1 530,00 Torleif Hillesvik 12329 2 219,22 2 219,22 Bruntveit Handel A/S 11000 1 980,00 1 980,00 Årbakka Bygdabutikk A 7000 1 260,00 1 350,00 Spar Tysnes A/S 46006 8 281,08 8 281,08 ICA Norge AS 59500 10 710,00 10 710,00 Sum salsløyve øl 31 146,30 31 236,30

For salsløyve:Gebyrsats/liter øl 0,18Minste årsgebyr 1350


180

Skjenkeløyvehavar: Liter øl Liter vin Liter brennevin Sum gebyr Korrigert gebyr

Mandelhuset AS 21 000,00 1 500,00 200,00 9 693,00 9 693,00 -

Laukhamar Fritid - Haaheim Gaard -

- Tysnes Sjukeheim 6,00 8,00 3,00 19,80 4 000,00 Tysnes Sjø og Fritid A/S - Sum Skjenkegebyr 9 712,80 13 693,00

For skjenkeløyve:Gebyrsats/liter øl 0,36Gebyrsats/liter vin 0,99Gebyrsats/liter brennevin 3,24Minste årsgebyr 4000 For ambulerande skjenkeløyve vert gebyret kr. 280,- for kvar tildeling. Rådmannen får fullmakt til å fastsetja gebyr for dei løyvehavarar som ikkje har levert omset-nadstal innan saka vert handsama i kommunestyret. Dersom det viser seg at eit løyve ikkje vert nytta i 2012, får rådmannen fullmakt til å fastsetja gebyret på det løyvet til kr. 0,-. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling. HANDSAMING I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Representantane Torstein Hatlevik og Lorentz Lunde var ugilde under handsaming av saka. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


181



12/827 613

-

Sakshandsamar: Anders Teigen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 40/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 40/12 SØKNAD OM SERVERINGSLØYVE - /HAAHEIM GAARD - UTVIDING SAKSUTGREIING: Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i møte 22.06.09: «Tysnes kommunestyre ser svært positivt på etableringa av denne nye verksemda. Haaheim Gaard ved Torstein Hatlevik får innvilga serveringsløyve i samsvar med vedlagde søknad. Styrar for løyvet er Torstein Hatlevik. Ruth Sletteskog vert avløysar for styrar. Det er ein føresetnad at Sletteskog tek etable-ringsprøven for serveringsverksemder innan 3 månader frå dette løyvet vert gjeve. Serveringa kan tidlegast byrja kl. 0600 og ho må seinast vera avslutta kl. 0100.» Det vert no søkt om å også la eksisterande serveringsløyve verta utvida til å gjelda for

1. arrangement som løyvehavar skal ha i kafeen (med avgrensa uteområde) i galleriet til Elisabet Godøy, samt også

arrangement som løyvehavar skal ha i kulturløa til Helge Drange. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Haaheim Gard får utvida eksisterande serveringsløyve til også å gjelda arrangement som dei har i kafelokala, inkludert tilhøyrande avgrensa uteområde, i galleriet til Elisabeth Godøy, og arrangement dei har i kulturløa til Helge Drange.


182

Styrar: Torstein Hatlevik Neststyrar: Svein Henning Dyrhaug FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling. HANDSAMING I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Representantane Torstein Hatlevik og Lorentz Lunde var ugilde under handsaming av saka. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


183



08/1608 460

-

Sakshandsamar: Asle Bernt Rekve Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 43/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 41/12 STRANDSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND. GODKJENNING AV PLANPROGRAM. Vedlegg: 1. Planprogram datert mai 2012

2. Gjennomgang av høyringsuttalar 3. HØøyringsuttalar – utrykt vedlegg

SAKSUTGREIING: Innleiing Samarbeidsrådet for Sunnhordland har vedteke å starta arbeidet med ein interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland. Planarbeidet omfattar kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes og Fusa. I samsvar med § 11-3 i Plan og bygningslova skal det utarbeidast planprogram med forslag til konsekvensutgreiing som skal sendast ut på høyring seinast samstundes med varsel om opp-start og kunngjering av planarbeidet. Samarbeidsrådet godkjende i møte 8.desember 2011 å senda planprogrammet ut på høyring med uttalefrist 15.februar 2012 samstundes som det vert varsla oppstart av planarbeidet. For-slag til planprogram med forslag til konsekvensutgreiing er utarbeidd i samsvar med Plan- og bygningslova, kapittel 4. Planprogrammet har og vore drøfta med Regionalt planforum i møte 13. des. 2011 før det vart sendt på høyring. Saka vert no framlagt for Samarbeidsrådet og kommunane med tanke på godkjenning av plan-programmet og igangsetting av sjølve planarbeidet. Ressursutvalet som er samansett av planfaglege representantar frå kommunane, Hordaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Hordaland, handsama saka i møte 24.05.2012 og rådde til at planprogrammet med forslag til konsekvensutgreiing vert godkjent av Samarbeidsrådet og


184

kommunane og planarbeidet vert i gangsett innanfor disponibel kostnadsramme i 2012 med fullfinansiering i 2013. Merknadene vil bli følgt nærare opp i sjølve planprosessen, jamfør elles vedlegg der merknadene er kommentert. Stutt om den interkommunale planen Planen skal innehalda dei tema/ føremål som er naturleg å ta opp for ein arealplan som omfat-tar strandsona på eit kommunalt overordna nivå. Det vil her vera særleg aktuelt å sjå på tema som er felles for kommunane når det gjeld bruk og vern av areal i strandsona. Følgjande tema skal vurderast: Friluftsområde, regionale og lokale Område med spesielle natur- og landskapskvalitetar Sikring av større, viktige frilufts- og landskapsområde

Kulturminneområde, kystkultur m.m. Område for næringsutvikling, hamneanlegg, reiselivsanlegg Felles båthamner/bryggeanlegg, naustområde, fellesnaust Bustadområde og område for fritidsbustader Fortettingsområde

Som del av planarbeidet skal det utarbeidast felles føresegner for bygging av brygger, naust, rorbuer, spreitt utbygging, m.m. i strandsona og elles andre føresegner med retningsliner som gjeld bruk og forvaltning av strandsona. I dette planarbeidet er det ikkje føresett å vurdera einskildtiltak som brygger, naust, hytter og bustader og liknande plassert i strandsona. Slike einskildsaker må kommunane ta stilling til seinare med heimel i føresegner og eventuelle re-guleringsplanar. Den interkommunale planen skal vera det overordna styrande plandokumentet for all arealbruk og forvaltning av areal i strandsona til dei deltakande kommunane. Planen skal visa arealformål og omsynssoner for bruk og vern av areal i strandsona. Kvart kommunestyre i dei deltakande kommunar skal treffa endeleg vedtak for sitt område. Gjennomføring av høyringa Høyring av planprogrammet og varsling av oppstart av planarbeidet vore kunngjort regionalt av Samarbeidsrådet i Bergens Tidende og Haugesunds Avis, med ei meir omfattande kunn-gjering på Samarbeidsrådet si internettside. I tillegg har Samarbeidsrådet varsla brevleg til aktuelle regionale organ og etatar, jamfør vedlegg. Den einskilde kommune har og føreteke kunngjering i lokalaviser, utlegging på si nettside og brevleg varsling av lokale organ i sam-svar med praksis for kommuneplanar. Høyringsmerknader Det kom inn 16 merknader og innspel til Samarbeidsrådet, herav er 7 frå statlege og regionale nivå, dei 9 andre er frå lokale organisasjonar, privatpersonar, firma og Etne kommune. I Til-legg er det kome innspel som er sendt til den einskilde kommune. Det siste er konkrete areal-innspel som må vurderast i det vidare planarbeidet. Merknadene og innspela er gjennomgått i eige notat som følgjer som vedlegg. Etter gjennomgang i ressursutvalet er ein komen til at det ikkje er turvande å endra planprogrammet slik det ligg føre. Men innspel og merknader vil bli nærare følgt opp og teke omsyn til i sjølve planprosessen.


185

Økonomi I planprogrammet er det for sjølve planfasen sett opp eit slik kostnads og finansieringsoversyn: Kostnader Prosjektleiing m.m. kr 390 000 Konsulentutgifter, kjøp av tenester kr 1200 000 Arbeidsmøte med kommunane kr 608 000 Kart/materiell kr 60 000 Reiser/diverse kr 50 000 Sum kostnader Kr 2 308 000

Finansiering Skjønsmidlar frå Fylkesmannen Kr 000000 Hordaland fylkeskommune kr 500000 Samarbeidsrådet kr 170 000 Kommunane – eigeninnsats kr 608 000 Samarbeidsrådet - eigeninnsats kr 30000 Sum finansiering kr 2 308 000

Dette er stipulerte kostnader på eit førebels grunnlag. Kommunane sin eigeninnsats vert finansiert frå kommunane ved at dei dekker lønsutgiftene til representantane som deltek på møte i prosjektet. Samarbeidsrådet dekker eigeinnsatsen gjen-nom det arbeidet dagleg leiar gjer som prosjektansvarleg. I tillegg til prosjektet sine sentrale kostnader til felles utgreiingsarbeid, kjem kostnadene lokalt i kvar kommune til det planarbeidet som kommunen må følgja opp i eigen kommune. Kostna-dene til dette planarbeidet vil avhengig av om kommunen har oppdatert planverk, geografisk storleik på planområdet, kor lang funksjonell strandsone som skal kartleggjast m.m. Ein har på noverande tidspunkt ikkje grunnlag for å endra kostnadsramma. Det er rekna med at prosjektet skal tilførast kr 1 670 000 i midlar utover eigeninnsatsen på kr 638 000. Det er hittil stilt til rådvelde kr 500 000 i skjønsmidlar frå Fylkesmannen i Hordaland og kr 250 000 frå Hordaland fylkeskommune og kr 250 000 frå Samarbeidsrådet, til saman kr 1 000 000 noko som gjev ei underdekning på kr 670 000 i tilførte midlar. Siktemålet må vera at restbehovet for midlar må tilførast prosjektet i løpet av 2013. På dette grunnlaget meiner ein at det økonomiske grunnlaget er tilstrekkeleg avklart til at ein kan engasjera konsulent og starta opp sjølve planleggingsarbeidet. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN:


186

Med heimel i §4-1 i plan- og bygningslova godkjenner kommunestyret i Tysnes planprogram datert mai 2012. Samstundes vert planarbeidet starta opp. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


187



11/379 840

-

Sakshandsamar: Asle Bernt Rekve Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 44/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 42/12 RISIKO- OG SÅRBARANALYSE - AKSEPTKRITERIAR FOR NY AREALBRUK KOMMUNEPLAN Vedlegg: 1. Kommunestyrevedtak 10.05.11, sak PS 14/11 SAKSUTGREIING: I samband med rullering av kommuneplanen vedtok kommunestyre fastsetting av akseptkrite-rium 10. mai 2011, PS 14/11. Fylkesmannen i Hordaland hadde motsegn til ROS-analysen av kommuneplanen. Dette medfører at Tysnes kommune må gjera nytt vedtak på fastsetting av akseptktiterium. Metode og oppsett er revidert i høve til lovverk (TEK10) og i dialog med beredskapseininga hos Fylkesmannen i Hordaland. Akvator AS har på bestilling frå Tysnes kommune utarbeidd metode og akseptkriteria for vedtak. Relevante dokument i saka (utrykte) • Analyse av risiko- og sårbare tilhøve, Tysnes kommune. 2008 • FylkesROS. Hordaland 2009. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hordaland fylke.

Fylkesmannen i Hordaland. • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. www.dsb.no • Risiko- og sårbaranalysen for ny arealbruk – rullering av kommuneplan akseptkriteriar. PS

26/11 Bakgrunn for saka: I samband med rullering av kommuneplanar er det i plan- og bygningslova eit krav om å gjen-nomføra ein risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), for ny arealbruk. Det er ei kommunal oppgåve å syta for at risiko- og sårbarheitsanalysar vert gjennomført. Føremålet med ROS-analysen er å laga ei oversikt som avdekkjer risiko og sårbarheit som følgjer av planutkastet, dvs. ny arealbruk. Vidare skal ROS-analysen identifisere avbøtande tiltak som reduserer eller eliminerer uakseptabel risiko.


188

Plan- og bygningslova § 3-1 syner til at planlegginga skal; ”Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.” Uttrykk: Forklaring ROS-analyse En systematisk framgangsmåte for å skildre og/eller kvantifisere

uønska hendingar. ROS-analysen vert utført ved kartlegging av uønska hendingar og årsaker til desse hendingane. I analysen vert sårbarheit kopla mot risiko.

Risikovurdering Ei vurdering av sannsyn for og konsekvens av ei uønska hending. Risiko = Sannsyn x konsekvens

Sannsyn Vurdering av frekvens/sjansane for og kor ofte ei hending vil førekomma.

Konsekvens Mogleg verknad/resultat av ei hending. I forkant av gjennomføring av ROS-analyse er det eit krav til kommunen at akseptkriterium og metode skal vera fastsett i eiga sak der rett vedtaksmynde er Kommunestyret, jf. brev frå Be-redskapseininga Fylkesmannen i Hordaland datert 26.05.09. Akseptkriteria (og Ros-analy-sane) må vere utarbeidd i samsvar med Norsk standard NS 5814:2008 Krav til risikovurde-ringar. Vedtekne akseptkriteria skal nyttast i all arealplanlegging i kommunen, men tilpassast kvar enkeltståande sak/ plansak. Uttrykk: Forklaring Akseptkriterium Akseptkriterium for risiko gir uttrykk for det risikonivået (fareni-

vået), som ein vedtek er akseptabelt i ein gitt periode. Akseptkrite-ria utgjer ein referanse ved vurdering av val av løysningar og trong for risikoreduserande tiltak. (Jf. risikomatrise).

Tysnes kommune har ei overordna ROS-analyse frå 2008 (Analyse av risiko- og sårbare til-høve, Tysnes kommune). ROS-analysen i samband med pågåande revisjon av kommuneplan vil basera seg på rapporten frå 2008. Overordna ROS-analyse skal leggjast til grunn ved plan-legging på både detalj- og kommuneplannivå. ROS-analyse i plansaker Kravet til ROS-analyse for arealdelen i ei plansak inneber å kartleggja risikotilhøve for ny arealbruk. Ein ROS-analyse inneheld følgjande fasar:

1. Kartlegging av uønska hendingar 2. Årsaker og sannsynlegheit 3. Konsekvensar 4. Forslag til mottiltak (avbøtande tiltak)

ROS-analyse skal utførast i samsvar med ”Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanaly-ser“ utgitt av Direktoratet for sivilt beredskap (2010), brev frå Fylkesmannen i Hordaland ved beredskapseininga og Norsk Standard NS 5814:2008.


189

Ved tilrettelegging av nye arealføremål i kommuneplanen sin arealdel, skal desse vurderast med omsyn til det konkrete tiltaket og tiltaket sin lokalisering. Summen av nye tiltak kan til saman utgjera større risiko for kommunen sitt overordna risikobilde, slik at vurderingar må også gjerast for totaliteten av planframlegget. Tysnes kommune har valt å gjennomføra ein grov-analyse (ROS-analyse) og ROS-vurderinga av kommuneplanen sin arealdel vert difor gjennomført på to ulike nivå:

1. Vurderingar av aktuelle og spesifikke hendingar for kvar enkelt tiltaksområde. Føremålet med denne analysen er å avdekka moglege risikotilhøve som kan oppstå in-nanfor område som vert tilrådd omdisponert (endra arealføremål). ROS-analysen vil vurdera lokaliteten sin risiko i høve til plassering (fare frå ytre til-høve) og lokaliteten sin risiko for omkringliggjande areal (fare for omkringliggjande areal).

2. Planen sett under eitt for overordna og generelle hendingar: Den overordna og generelle ROS-vurderinga er knytt til beredskapsplanar og ROS-analyse i Tysnes kommune. Føremålet med denne fasen er å vurdera om det har opp-stått nye risikomoment og/eller om nye tiltak er nødvendige. I den overordna analysen vil ein sjå på planen sin totalitet i høve til risiko for definerte fareområde/hendingar. ROS-analysen vil vurdera risiko knytt til den nye arealplanen og planen sin påverknad på samfunnet på Tysnes, beredskap og sårbarheit. For ROS-vurderinga på reguleringsplannivå er det naturleg å halde seg på nivå 1, dvs. ein vur-derer berre det konkrete arealet med influensområde. Akseptkriterium Risiko er knytt til uønska hendingar, omfang, og deira usikkerheit til om hendinga inntreff. Ut frå ei vurdering i høve til sannsyn og konsekvens vil analysen syne om det ligg føre akseptabel eller uakseptabel risiko av det nye føremålet med omsyn til liv og helse, miljø og økonomiske tilhøve, samt samfunnsviktige funksjonar. Det er viktig å finne moglege avbøtande tiltak for å redusera risiko og sårbarheit for område med uakseptabel risiko. Slike tiltak kan vera både førebyggjande og skadereduserande. For tiltaksområda og planen som heilskap må kommunen vurdera om tiltak med uakseptabel risiko skal takast ut av planframlegget eller om avbøtande/skadereduserande tiltak kan betra situasjo-nen. Sannsyn og konsekvens av ulike hendingar gir som produkt risikoen som ei hending repre-senterer. I matrisa nedanfor har me plassert dei ulike hendingane. Risikomatrisa har tre soner; grøn, gul og raud. Matrisa er inndelt i 4 matriser, ei for kvart tema (liv og helse, miljø, økonomi og samfunnsviktige funksjonar). Sannsyn og konsekvens er inndelt i 5x5 og inndelinga med koding finn ein igjen i tabellane med klassifisering av sannsyn og konsekvens.

HELSE OG LIV MILJØ ØKONOMI SAMFUNN

S a 1


190

2 3 4 5

1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 1 3 3 4 5 Konsekvens

Som akseptkriterium har ein lagt til grunn:

Uakseptabel risiko

Tiltak skal settast i verk for å redusera risikoen. På kommuneplannivå vil det bli sett krav om ROS-analyse for alle detaljplanar. Det skal gjennomfø-rast ytterlegare undersøkingar/utgreiingar for å belysa risikoen (ROS-ana-lyse).

Middels ri-siko

Risiko bør vurderast med omsyn til tiltak som reduserer risiko. Gjennom-føring av tiltak skal vurderast i høve til kost - nytte. På kommuneplannivå vil det bli sett krav om ROS-analyse for alle detaljplanar. Kommunen kan, basert på tiltaket sitt innhald, utforming og lokalisering, også krevje ROS-analyse i byggesak.

Akseptabel risiko

Risiko er i utgangspunktet akseptabel. Det bør i kvar enkelt byggesak vur-derast om det må gjennomførast førebyggjande tiltak. (På kommuneplan-nivå skal det likevel stillast krav om ROS-analyse for alle detaljplanar.).

Inndeling av sannsyn og konsekvens Sannsyn Frekvens 1 Mykje sannsynleg Meir enn ei hending kvart 20. år

2 Sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 20. år, men meir enn ei hending kvart 200.år

3 Noko sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 200. år, men meir enn ei hending kvart 1000.år

4 Lite sannsynleg Mindre enn ei hending kvart 1000. år, men meir enn ei hending kvart 5000.år

5 Usannsynleg Mindre enn ei hending kvart 5000. år Konsekvens klassifisering:

Konsekvens Liv og helse

1 Ufarleg/ubetyde-leg

Ingen eller små personskadar. Få og små personskadar som treng medisinsk handsaming. Fråvær avgrensa til bruk av eigenmelding.

2 Ein viss fare Inntil 5 alvorlege personskadar eller mange små personskadar. Fråvær som krev sjukemelding.

3 Alvorleg/farleg Inntil 10 alvorleg skadde personar eller inntil tre dødsfall 4 Kritisk Inntil 25 alvorleg skadde personar eller inntil ti dødsfall 5 Katastrofal Fleire enn 25 alvorleg skadde personar eller fleire enn ti dødsfall


191

Konsekvens Materielle verdiar/økonomi

1 Ufarleg/ubetyde-leg Ingen eller ubetydeleg økonomisk kostnad, inntil 1 mill. kr.

2 Ein viss fare Kortvarig skade eller tap av samfunnsverdiar, mellom 1- 10. mill. kr

3 Alvorleg/farleg Skade eller tap av verdiar av noko varigheit, mellom 10 mill. - 90 mill. kr

4 Kritisk Skade eller tap av verdi av lengre varigheit, mellom 90 mill. – 300 mill. kr

5 Katastrofal Varig skade eller tap av samfunnsverdi, over 300 mill. kr

Konsekvens Ytre miljø (luft, vatn og grunn)


Ingen eller ubetydelege miljøskadar. Utbetra av naturen sjølv etter kort tid

2 Ein viss fare Miljøskadar, kort restitusjonstid 3 Alvorleg/farleg Miljøskadar, < 1 års restitusjon 4 Kritisk Alvorlege miljøskadar, > 1 års restitusjon 5 Katastrofal Svært alvorlege miljøskadar, irreversibel skade

Konsekvens Samfunnsviktige funksjonar


Systemet vert midlertidig sett ut av drift. Ikkje trong for reserve-system

2 Ein viss fare Systemet vert midlertidig sett ut av drift. Dersom det ikkje finst reservesystem/alternativ kan det ha konsekvensar for liv og helse, miljø og økonomi.

3 Alvorleg/farleg Driftsstans inntil 1 veke. 4 Kritisk Systemet vert sett ut av drift i fleire veker og månader. 5 Katastrofal Hovud- og avhengige system vert sett permanent ut av drift.

Litteraturkjelder (lista er ikkje uttømmande): • Analyse av risiko- og sårbare tilhøve, Tysnes kommune. 2008 • FylkesROS. Hordaland 2009. Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hordaland fylke.

Fylkesmannen i Hordaland. • Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. • Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. DSB.

2009 • Norges vassdrags- og energidirektorat. www.nve.no og www.skrednett.no • Norges geologsike undersøkelse. www.ngu.no • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. www.dsb.no • Meteorologisk institutt. www.met.no • Statens vegvesnen. www.vegvesen.no


192

• Skipstrafikk. www.marinetrafic.com • Statens strålevern. www.nrpa.no Fiskeridirektoratet. www.fiskeridir.no og http://kart.fiskeridir.no INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Metode og akseptkriterium som går fram av saksutgreiinga vert lagt til grunn for ROS-analy-searbeidet for all ny arealplanlegging i Tysnes kommune. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


193



12/319 640

-

Sakshandsamar: Ivar Erstad Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 29.05.12 PS 45/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 43/12 INTERKOMMUNALT LANDBRUKSSAMABEID Vedlegg: 1. Interkommunalt landbrukssamarbeid – rapport godkjent av styrings-

gruppa mars 2012 2. Utkast til samarbeidsavtale

SAKSUTGREIING: BAKGRUNN: Kommunestyre gjorde i møte dagsett 21. februaar 2012 følgjande vedtak: « Tysnes kommune er i prinsippet positiv til å slutta seg til interkommunalt landbrukssamarbeid saman med kommunane Fusa, Samnanger og Os. Rådmannen får fullmakt til å forhandla fram ein endeleg avtale i samsvar med premissane i vedlagde rapport. Endeleg avtale vert lagt fram for kommunestyre før formell tilslutning.» Det er no forhandla fram ein endeleg avtale som følgjer vedlagt. Arbeidet med å slutta seg til eit landbrukssamarbeid med kommunane Fusa , Samnanger og Os starta opp i 2003 og hadde som målsetjing å greia ut om det var grunnlag for eit interkommu-nalt samarbeid innan Landbruk. Prosjektet var sett i gang av ordførarar og råd-mann/administrasjonssjefar i Fusa, Os, Samnanger, Kvam og Tysnes. Kvam gjekk ut av samarbeidet relativt tidleg i utgreiingsarbeidet, mens Tysnes hadde ei ut-fordring med å følgja opp med eit endeleg vedtak om å slutta seg til ein avtale. Landbrukssamarbeidet blei dermed berre etablert mellom kommunane Fusa, Os og Samnanger i 2004.


194

For Tysnes har det av ulike grunnar aktualisert seg å på nytt vurdera eit samarbeid med nær-liggande kommunar på landbrukssektoren. Arbeidet blei tatt opp igjen våren 2011 og det vart sett ned ei arbeidsgruppe med deltakarar frå både eksisterande samarbeid og frå Tysnes, samt Naturvitarane. Styringsgruppe for dette arbeidet er rådmennene i Fusa, Os, Samnanger og Tys-nes. Arbeidsgruppa har sett på konsekvensar for Tysnes og for eksisterande samarbeid, trong for personale, budsjett og kostnadsfordeling. Arbeidet er samla i ein rapport (vedlagt) som er godkjend av styringsgruppa (02.03.12). SAKSUTGREIING: Felles landsbrukskontor har god erfaring med samarbeid om landbrukstenester i Fusa, Os og Samnanger. Samarbeidet har fungert sida 2004. Tilbakemeldingane er at brukarane opplever kontoret som velfungerande med god kunnskap på eit stort fagområde. Det blir ytt tenester innan jordbruk, skogbruk, arealforvaltning, utmark og vilt i alle tre kommunane, og er aktivt med i mange saker som gjeld næringsutvikling. Kontoret har bygd opp brei kompetanse. Tysnes får kome inn i samarbeidet på same vilkår som dei andre kommunane, der Fusa er vertskommune med hovudkontor og arbeidsgjevaransvar. Det er ein føresetnad at kontoret fungerer som ei eining med utgangspunkt i felles kontor i Fusa. Det vil vera kontordagar i Tysnes på same vis som Os og Samnanger – faste dagar, samt etter avtale med grunneigarar, synfaringar, interne møter og politiske møter. Felles landbrukskontor har i dag 3.5 stilling. Tysnes er om lag like stor som Fusa på jordbruks-sida, litt større når det gjeld skogbruk. Arbeidsgruppa har rekna seg fram til at det trengs mi-nimum 1,5 stilling i tillegg dersom Tysnes skal vere med for å levere ei forsvarleg teneste. Det er her tatt utgangspunkt i saker, bruk i drift og avstandar. Tysnes har eit relativt stort etterslep av saker, og eit anna sakshandsamarsystem enn noverande samarbeid (nyttar Acos web-sak). I tillegg vil det ta noko tid å gjera seg kjend i kommunen. Det vil derfor vera naturleg at Tysnes vil ha behov for meir av fellesskapet første året og at Tysnes difor må betale noko meir enn endeleg fordeling i starten. Vedlagte samarbeidsavtale er stort sett identisk med noverande samarbeidsavtale bortsett frå punktet vedrørande kostnadsfordeling som gjev ei litt endra kostnadsfordeling mellom eksis-terande avtaleparter. Med utgangspunkt i denne avtalen skal det vera mogleg for Tysnes kommune å formelt tiltre avtalen sommar/haust 2012 – litt avhengig av resurssituasjonen og nytilsetjingar på landbruks-kontoret. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Med grunnlag i vedlagte framforhandla avtale sluttar Tysnes kommune seg til interkommunalt landbrukssamarbeid saman med kommunane Fusa, Samnanger og Os så snart som råd – innan 31.12.2012. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling.


195

HANDSAMING I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Representanten Magne Ivar Fauskanger ønskte ein gjennomgang av personalmessige tilhøve som følgjer av overføringa av landbrukstenester. Ordføraren ba om at kommunestyret i så tilfelle vurdera om møte skal stengast. Representantetn Magne Ivar Fauskanger trakk sitt spørsmål i samband med saka og ba om at det i etterkant vart sendt eit skrifteleg svar på spørsmålet. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


196



12/835 400

-

Sakshandsamar: Einar Aslaksen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer OPPVEKST/OMSORG 29.05.12 PS 30/12 FORMANNSKAPET 19.06.12 PS 50/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 44/12 SAMARBEIDSAVTALE - TYSNES KOMMUNE OG HELSE FONNA Vedlegg: 1. Tenesteavtale 2 - Samarbeid om ansvars- og oppgåvefordeling i til-

knytting til innlegging, utskriving, habilitering, rehabilitering og læ-rings- og meistringstilbod for å sikra heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte te-nester

2. Tenesteavtale 4 - Avtale om kommunen sitt tilbod om døgnopphald

for øyeblikkeleg hjelp

3. Tenesteavtale 6 - Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling

4. Tenesteavtale 7 - Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og

læretid

5. Tenesteavtale 8 - Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og bar-selomsorgsteneste for gravide og fødande

6. Tenestavtale 9 – samarbeid om IKT-løysingar lokalt

7. Tenesteavtale 10 - Samarbeid om helsefremjande og førebyggjande

arbeid SAKSUTGREIING: Dokument i saka: Samhandlingsreformen – Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/ helseforetak – nasjonal rettleiar


197

Nytt rundskriv frå HOD av 21.12.11 om ikraftsetjing av samhandlingsreforma Overordna samarbeidsavtale med tenesteavtalar Bakgrunn for saka: Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma er ei reform som skal gjennomførast over tid med start 01.01.2012. Stortinget vedtok 24.06.2011 ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny lov om folkehelse og Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), samt endringar i ei rekke andre lover knytt til Samhandlingsreforma. Gjennom reforma og nytt lovverk vert kommunane sitt overordna ansvar for helse- og om-sorgstenester tydeleggjort. Reforma inneber at kommunane på sikt skal ta over oppgåver frå spesialisthelsetenesta og at pasientane skal få betre koordinerte tenester. Ny helse- og omsorgstenestelov pålegg helseføretaka og kommunane å inngå samarbeidsavta-lar innafor ei rekkje område. Overordna samarbeidsavtale og tenesteavtale 1, 3, 5 og 11 vart vedtekne av kommunane og Helse Fonna i januar/februar 2012. Helse- og omsorgsdeparte-mentet har sett frist for inngåing av resterande tenesteavtalar til 1. juli 2012. Vurderingar: Utvikling av helse- og omsorgstenesta gjennom samhandlingsreforma byggjer på nokre ho-vudprinsipp: 1. God koordinering av tenestetilbodet Koordinering internt i kommunen, internt i sjukehuset og mellom kommunen og sjukehuset 2. Avgrensa og førebyggja sjukdom Auka innsatsen innan folkehelse, førebygging og tidleg intervensjon 3. Dempa veksten i spesialisthelsetenesta 4. Økonomisk bereevne Nytt lovverk er gjeldande frå 01.01.2012. Frå same dato fekk kommunane i tråd med for-skriftsendringar, ansvar og betalingsplikt for utskrivingsklare pasientar frå dag 1. Kommunane har og fått eit medfinansieringsansvar på 20 prosent for medisinske pasientar (einskilde pasi-entgrupper er unntatt). Realiseringa av reforma byggjer på eit breitt sett av verkemidlar, mel-lom anna ei rekkje avtalar mellom kommunane og helseføretaka. Lovgrunnlaget for samarbeidsavtalane og fastsette fristar Den lovpålagde plikta til å inngå samarbeidsavtalar fylgjer av helse- og omsorgstenestelova § 6-1. § 6-1. Plikt til å inngå samarbeidsavtale Kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale helseforetaket i helseregi-onen eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Kommunen kan inngå avtale alene eller sammen med andre kommuner. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Pasient- og brukererfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalen. Pasient- og brukerorganisasjoner skal medvirke i forbindelse med utarbeidelse av avtalene.


198

Krava til innhaldet i avtalane vert presisert i helse- omsorgstenestelova § 6-2 § 6-2. Krav til avtalens innhold Avtalen skal som et minimum omfatte:

1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre,

2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenheng-ende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester,’

3. etningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter § 3-5 tredje

ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for

kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for fag-

lige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT – løsninger lokalt 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Etter helse- og omsorgstjenestelova § 6-1 er det ”kommunestyret selv” som skal inngå samar-beidsavtale med helseføretaket. Det er soleis ikkje høve til å delegera denne oppgåva til andre politiske organ eller administrasjonen. I rettleiaren frå Helse- og omsorgdepartementet «Sam-handlingsreformen – Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helse-foretak/helseforetak» går det fram at kommunestyret sitt ansvar for å inngå avtalane, ikkje er til hinder for at kommunestyret delegerer til administrasjonen å forhandla, utarbeida og fornya avtalane. Av rettleiaren går det og fram at kommunestyret kan delegera til andre organ i kom-munen å godkjenna endringar i avtalen, og at det bør takast inn ein regel om kva delar av av-talen som er av slik vesentleg art at endringar krev godkjenning av kommunestyret. Endringar som er av prinsipiell administrativ og/eller økonomisk art vil det vera rimeleg at kommunestyret godkjenner. Det vert tilrådd at faglege endringar som ikkje er av prinsipiell administrativ og/eller økonomisk karakter, kan godkjennast av rådmannen. Det vert difor lagt fram forslag om at kommunetyret delegerer til rådmannen å revidera og godkjenna endringar av fagleg art som ikkje er av prinsipiell administrativ og/eller økonomisk karakter. Rettleiaren viser til kommunelova § 9 nr. 3 som seier at det er ordføraren som er kommunen sin rettslege representant som skriv under på avtalene etter at dei er godkjende av kommune-styret. Dette kan i følge rettleiaren delegerast til andre, til dømes administrasjonssjefen. Med utgangspunkt i lovteksten og rettleiaren vert det difor gjort framlegg om at oppgåva med å skriva under på avtalane vert delegert til rådmannen. I § 6-3 har departementet fåt mynde til å fastsetja fristar for kor tid den lovpålagte avtalen skal være inngått, og det kan setjast ulik frist for oppfylling av dei ulike krava til avtalen som fylgjer av § 6-2. Departementet opplyste i brev av 30.09.2011 til kommunar og helseføretak at fristen for å inngå samarbeidsavtalar som omfatter punkt 1, 3, 5 og 11 i § 6-2 vart sett til 31.01.2012. Res-terande lovpålagde avtalar skal vera inngått innan 01.07.2012. Det vil seia at innan 1. juli 2012


199

skal avtalane omfatta alle minimumskrava i helse- og omsorgstenestelova kap 6. Avtalane skal sendast inn til Helsedirektoratet innan 31.07.2012. Organisering av arbeidet med å forhandla fram tenesteavtalar i Helse Fonna HF sitt føretaks-område Gjennom overordna samarbeidsavtale vart ansvaret for å forhandla fram resterande tenesteav-talar lagt til Samhandlingsutvalet. Samhandlingsutvalet er sett saman slik: Frå Helse Fonna Kari Ugland (samhandlingssjef), leiar Laila Nemeth (klinikkdirektør) Endre Hodneland (overlege/ seksjonsleiar) Marianne Lund Andersen (klinikkdirektør) Frå kommunane Aud Gunn Løklingholm (organisasjonssjef Bømlo kommune), nestleiar Reidar Bråtveit (helse- og omsorgssjef Karmøy kommune) Brita Øygard (kommuneloverlege Sauda kommune) Anne Lise Naasen, (Pleie- og omsorgssjef Odda kommune) Samhandlingsutvalet vedtok å oppretta arbeidsgrupper for utarbeiding av kvar tenesteavtale. Kommunane og helseføretaket vart bedne om å melda inn sine kandidatar til dei ulike arbeids-gruppene. Det har vore representasjon frå både kommunane og helseføretaket i alle arbeids-grupper. Brukarutvalet i Helse Fonna har utpeika to brukarrepresentantar som har delteke i samhand-lingsutvalet sitt arbeid med avtalane. Helseføretaket og kommunane har utpeika tre tillitsvalde kvar til å følgja prosessen. Dei har ikkje delteke i arbeidsgruppene. Samhandlingsutvalet utarbeidde mandat for arbeidsgruppene og alle grupper vart inviterte til felles oppstartsmøte. Arbeidsgruppene presenterte sine utkast for samhandlingsutvalet 26. april. Samhandlingsutvalet har etter dette gjennomarbeidd avtalane. Utkast til tenesteavtalar vart sendt ut på høyring 7. mai med høyringsfrist 11. mai. Samhandlingsutvalet har gått gjen-nom alle høyringsuttalar og endeleg framforhandla avtaleutkast vert med dette lagt fram for godkjenning av kommunestyret. Samhandlingsutvalet har opplevd samarbeidet mellom partane som likeverdig, godt og konst-ruktivt gjennom heile prosessen. Ved utarbeiding av tenesteavtalane er det lagt vekt på at avtalane skal: - avklara oppgåve- og ansvarsdeling mellom helseføretak og kommunar - tydelgegjera og avklara samhandlings-/samhandlingsområde - leia til heilskaplege og avtalte pasientforløp/prosessar - sikra brukar-/ pasientmedverknad - synleggjera felles ansvar for å utvikla rett kompetanse Tenesteavtale 2


200

Samarbeid om ansvars- og oppgåvefordeling i tilknytting til innlegging, utskriving, habilite-ring, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikra heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Virkeområde for den delen av avtalen som omhandlar lærings- og meistringstilbod og habilite-ring, er generell og dekkjer alle helse- og omsorgstenester. For den delen som berre gjeld for rehabilitering, er virkeområdet avgrensa til somatiske pasientar. Rehabilitering for pasientar innan rus og psykiatri vil bli arbeidd inn i avtalen innan 31.12.2012. Lærings- og meistringstilbod Avtalen skal sikra samhandling og trinnvis endring av oppgåve- og ansvarsfordeling mellom helseføretak og kommune frå 2012 til 2016. Avtalen plasserer ansvar og regulerar oppgåver og tiltak som kommunen og helseføretaket skal ha ansvar for, samt område ein kan samarbeida om for å sikra heilskaplege og samanhengande tilbod til pasientar med behov for koordinerte tenester innan området læring og meistring. Menneske i alle aldrar lever med langvarig/kronisk sjukdom og helseproblem som verkar inn på livskvalitet, arbeidsevne og familie- og kvardagsliv. For desse er det i dag eit mangfald av individuelle og gruppebaserte lærings- og meistringstilbod, særleg i spesialisthelsetenesta. Lærings- og meistringstilbod skal bidra til at pasientar/brukarar betre kan meistra livet og auka livskvaliteten. Utvikling av tilbod på tilrådd nivå i tråd med samhandlingsreforma, og med tilrådingar frå Helsedirektoratet, vil krevja overføring og utveksling av kompetanse over tid, både innan fag, metode og helsepedagogikk. Avtalen byggjer vidare på det som allereie er etablert av godt samarbeid og felles tiltak mellom helseføretak og kommune. Overføring og utvikling av læ-rings- og meistringstilbod må skje gradvis dersom ein skal sikra god kvalitet på tilbodet. Dei 19 kommunane i Helse Fonna-området er svært ulike, og det vil krevje eit strukturert, målretta og forpliktande samarbeid mellom helseføretak og kommune i fleire år framover, for å få dette til. Avtalen gir Samhandlingsutvalet ansvar for at det blir utarbeidd handlingsplan for å utvikla lærings- og meistrings-tilbod i området, og plan for gradvis overføring av dei lærings- og meistringstilboda som skal etablerast i kommunane. I denne planen skal det og gå fram kva pasient- og pårørandetilbod som spesialisthelsetenesta skal gi frametter. Rehabilitering Rehabilitering (og habilitering) er tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verke-middel, kor fleire aktørar samarbeider om å gje nødvendig bistand til brukaren sin eigen inn-sats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. Føremålet med avtalen er å sikra pasientene samanhengande og koordinerte rehabiliteringste-nester av god kvalitet. Habilitering Målgruppa for habilitering er menneske med medfødte eller tidleg erverva funksjonsnedset-ting. Målgruppa har ofte fleire og samansette lidingar, og mange har behov for oppfølging frå andre delar av helseføretaket og kommunen sine tenester. Det er difor spesielt viktig med eit samanhengande og koordinert tenestetilbod til denne gruppa. Koordinerande eining i kommu-nane og i helseføretaket og bruk av indviduell plan er viktige verkemiddel for å få dette til. Avtalen omhandlar og bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstenestelova § 9, ambu-lante tenester og bruk av individuell plan. Tenesteavtale 4 - Avtale om kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp


201

Kommunen skal innan 01.01.2016 ha tilbod om døgnopphald for helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for øyeblikkeleg hjelp. Plikta gjeld berre for dei pasientane som kommu-nen kan utgreia, behandla og yta omsorg til. Ein pasient treng øyeblikkeleg hjelp dersom han er i ein tilstand eller situasjon der utgreiing eller behandling er heilt nødvendig. Tilstanden skal ikkje vera kritisk eller livstrugande, men pasienten har behov for utgreiing eller behandling utan unødvendig venting. Kommunen må vurdera kvart einskilt pasientforløp og sjå til at tenesta vert forsvarleg. I dei tilfella der det er tvil om dette, bør det konfererast med spesialisthelsetenesta om pasienten. Tenesteavtale 6 - Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Denne tenesteavtalen har som føremål å bidra til god samhandling om tenester, utvikling av tenestene og koordinerte pasientforløp. Dette skal skje gjennom felles retningsliner for gjensi-dig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og god dialog mellom partane. Avtalen gjeld informasjonsutveksling og kunnskapsoverføring mellom kommunar og helseføretak knytt til pasientgrupper som har behov for helsetenester i både primær- og spesialisthelsete-nesta. Avtalen sitt virkeområde er generelt og dekkjer alle helse- og omsorgstenester. Tenesteavtale 7 - Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Denne tenesteavtalen har som føremål å leggja til rette for felles tiltak for å styrkja samarbeidet om utdanning, praksis og læretid for helse- og omsorgspersonell, og for forsking og utvikling/ innovasjon som støttar intensjonane i samhandlingsreforma. Samarbeid om forsking og utvikling skal bidra til betre tenester for brukarar/pasientar. For kommunane er det nytt at det er ei lovpålagt plikt (jf. helse- og omsorgstenestelova § 8-3) til å medverka og tilrettelegga for forsking. Medverknadsansvaret inneber ikkje at kommunane sjølv skal initiera eller finansiera forsking. Helse- og omsorgsdepartementet vil utarbeida ein strategi for samhandlingsforsking, som vil konkretisera kva medverknadsansvaret inneber. Avtalen sitt virkeområde vil gjelda alle pasient- og brukargrupper som er felles for partane. Avtalen skal bidra til å klargjera kommunane og helseføretaket sitt ansvar og oppgåver innan utdanning, praksis og læretid, forsking, samt utvikling og innovasjon. Tenesteavtale 8 - Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande Tenesteavtalen skal sikra at gravide og barselkvinner i kommunane får samanhengande tenes-ter som er forsvarlege og av god kvalitet i alle ledd. Avtalen har som føremål å avklara kva for helse- og omsorgsoppgåver partane har ansvar for, og kva for tiltak partane til ei kvar tid skal utføra. Tenesta skal kjenneteiknast av god koordinering mellom dei ulike nivåa. Denne avtalen omhandlar i hovudsak samarbeid om svangerskaps- og barselomsorga. For dei kommunane som har etablert følgjeteneste for gravide (Sauda, Suldal og Kvinnherad), skal det inngåast eigen særavtale som omhandlar dette. Tenestavtale 9 – samarbeid om IKT-løysingar lokalt Samarbeid om IKT-løysingar og utviklinga av IKT-system lokalt er svært viktig for å få til god samhandling. Enkel og rask tilgang til påliteleg pasientinformasjon kan sikrast ved å ta i bruk standardiserte elektroniske meldingar mellom partane. Partane skal leggje til rette for, og følgje opp, at informasjonsutveksling føregår elektronisk over Norsk Helsenett. Informasjonsutvekslinga bør omfatta alle relevante partar, inkludert fastlegar, fysioterapi, pleie- og omsorgstenester, habilitering og rehabilitering, private spesialistar og apotek.


202

Partane skal leggje til rette for sikker og effektiv elektronisk samhandling mellom spesialist-helsetenesta og helse- og omsorgstenesta i kommunen. Tenesteavtalen byggjer på at partane vil utvikla eit forpliktande samarbeid om tiltak og oppgå-ver slik at me kan få eit best mogleg helsetilbod innanfor overordna rammer og tilgjengelege ressursar som regionalt helseføretak, helseføretak og kommunen har. Avtalen omfattar samarbeid om IKT-løysingar lokalt mellom Helse Fonna HF og kommunane og gjeld innanfor alle områder. Tenesteavtalen omhandlar arenaer og organ for samhandling, ramme for organisering av eiga drift, elektronisk kommunikasjon og meldingsutveksing. Tenesteavtale 10 - Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Formålet er å konkretisere oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom kommunen og helseføreta-ket innanfor området helsefremjande og førebyggjande arbeid, samt å etablera og beskriva gode samarbeidsrutinar. Avtalen skal og bidra til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod om helse- og omsorgstenester. I avtalen gjer ein merksam på at førebygging er eit gjen-sidig ansvar, og at partane har ansvar for å medverka til oversikter som er nyttige for å fremja helse i føretaksområdet. Avtalen sitt virkeområde er generelt og dekkjer alle tenesteområde. Revisjon og oppfølging av avtalane Kvar av partane har eit ansvar for å gjera avtalane kjent i eigen organisasjon og implementera dei. Dersom avtalane skal virka slik dei er tenkt må både helseføretaket og kommunane handla i samsvar med dei. Samhandlingsutvalet vil ha eit særskilt ansvar for at samarbeidsavtalane vert følgde opp. Arbeidet med å få forhandla fram tenesteavtalar som er i samsvar med dei krava som fylgjer av lova har vore ein relativt kort og intens prosess. Områda som avtalane regulerer vil endrast framover og det er difor viktig at avtalane er levande og vert endra i tråd med utviklinga som skjer. Etter helse- og omsorgstenestelova § 6-5 skal partane gå gjennom avtalane med sikte på naud-synte oppdateringar eller utvidingar årleg. Økonomiske konsekvensar: Ingen direkte økonomiske konsekvensar Miljømessige konsekvensar: Ikkje relevant Beredskap- og samfunnstryggleik: Ikkje relevant Folkehelse: Eit av houvdprinsippa i samhandlingsreformen er å avgrensa og førebyggja sjukdom gjennom auka innsats for folkehelse, førebygging og tidleg intervensjon. Tenesteavalane er eit verke-middel for å realisera dette prinsippet. Oppsummering og konklusjon:


203

- tenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9 og 10 vert med dette lagt fram for vedtaking - avtalane oppfyller kommunane og helseføretaket si plikt til å inngå samarbeidsavtalar jf helse- og omsorgstenestelova §§ 6-1 og 6-2 - det vert delegert til rådmannen å revidera og godkjenna endringar i avtalane som er av fagleg art og som ikkje er av prinsipiell administrativ og/eller økonomisk art - det vert delegert til rådmannen å skriva under på avtalane som kommunesty-ret vedtek INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: 1. Rådmannen rår kommunestyret til å godkjenna følgjande avtalar: a) Tenesteavtale 2 Samarbeid om ansvars- og oppgåvefordeling i tilknytting til innlegging, utskriving, ha-bilitering, rehabilitering og lærings- og meistringstilbod for å sikra heilskaplege og sa-manhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester b) Tenesteavtale 4 Avtale om kommunen sitt tilbod om døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp c) Tenesteavtale 6 Avtale om gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling d) Tenesteavtale 7 Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid e) Tenesteavtale 8 Avtale om svangerskaps-, fødsels-, og barselomsorgsteneste for gravide og fødande f) Tenestavtale 9 samarbeid om IKT-løysingar lokalt g) Tenesteavtale 10 Samarbeid om helsefremjande og førebyggjande arbeid 2. Kommunestyret delegerer til rådmannen å revidera og godkjenna endringar av fagleg art

som ikkje er av prinsipiell administrativ og/eller økonomisk art. Kommunestyret delegerer til rådmannen å skriva under på avtalane etter at dei er godkjende av kommunestyret. TILRÅDING FRÅ OPPVEKST/OMSORG 29.05.12: I samsvar med innstilling. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med tilråding frå oppvekst/omsorg. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


204



12/783 022

-

Sakshandsamar: Audun Hovland Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 45/12 VARIG FORFALL/FRITAK FRÅ KOMMUNESTYREVERV M.V./SUPPLERINGSVAL SAKSUTGREIING: Formannskapet tilsette Aud Kaldefoss som ny oppvekstsjef i kommunen i møte 24. april i år. Noverande oppvekstsjef, Helge Kjellevold, har sagt opp og fråtrer stillinga pr. 1. juli i år. Aud Kaldefoss har takka ja til stillinga og ho byrja i ein overlappingsfase i månadsskiftet mai/juni. Aud Kaldefoss vart ved kommunestyrevalet hausten 2011 innvalt som fast kommunestyre-medlem for Krf for peioden 2011 – 2015. Under kommunestyret sitt konstitueringsmøte den 11. oktober 2011 vart Aud Kaldefoss innvalt som partiet sitt formannskapsmedlem på ei sam-arbeidsliste mellom Ap, Krf og Sp. Valresultatet for denne lista vart som følgjer: Formannskapsmedlemer: Varamedlemer: 1. Kjetil Hestad, Ap 1. Arne Leite, Ap 2. Aud Kaldefoss, Krf 2. Vidar Åge Høviskland, Ap 3. Ingrid Restad, Ap 3. Anne Merete Fjeldstad, Ap 4. Arne Skutlaberg, Sp 4. Øystein Flakke, Krf Aud Kaldefoss vart også valt til varaordførar i det konstituerande kommunestyremøtet. Kommunelova (kml) § 14, som handler om ”Valgbarhet. Plikt til å ta imot valg.”, seier blant anna dette i nr 1 b): ” Utelukket fra valg er fylkesmannen, assisterende fylkesmann, og den som i vedkom-mende kommune eller fylkeskommune er administrasjonssjef eller dennes stedfortreder, er sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, er leder av forvaltningsgren, har ansvaret for


205

regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen, eller foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.” Me har alltid tolka kommunelova slik på dette punktet at ein etatsjef er leiar av forvaltings-grein, og dermed utelukka frå val til kommunestyret m.v; jf kml § 14. – I Bernt og Overå si kommentarutgåve til kommunelova, er det mellom anna sagt som følgjer om begrepet «leder av forvaltningsgren» i § 14: ” Hvorvidt en stilling er av en slik kategori at den kan betegnes som ”leder for forvaltningsgren”, vil avhenge av hvordan administrasjonen er oppbygd i den enkelte kommune/fylkeskommune.” Når det gjeld delegasjon til leiar av forvaltingsgrein, har departementet lagt til grunn at ved-komande stillingsinnehavar må ha sjølvstendig ansvar for eit saksområde i forhold til andre tilsette. Det bør også normalt vera eit krav at etaten har eige kontorbudsjett. Bernt/Overå nem-ner følgjande eksempel på kommunale tenestemenn som er utelukka frå val til kommunestyret: Skulesjef, sosialsjef, bygningssjef, teknisk sjef og kommuneingeniør. Dei er vidare inne på at det i små kommunar kan førekoma at det berre er ein tenestemann som har ansvaret for eit saksområde. – ”Vedkommende vil likevel ikke være valgbar til kommunestyret dersom vilkårene ligger slik til rette at han/hun er å anse som leder av forvaltningsgren. I alle tilfelle må en se på stillingens reelle innhold, ikke stillingsbetegnelsen, for å avgjøre hvordan den skal bedømmes.” Vallova utelukkar sentrale tenestemenn frå val til kommunestyre og fylkesting. Nøyaktig dei same reglane går no att i kml § 14 nr 1, bokstav b i høve val til formannskap og fylkesutval, kontrollutval, faste utval, m.v. Kml § 15 har slikt innhald i nr 1, 1. setning: ”Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette.” Bernt/Overå kommenterer dette slik: ”Når det stilles opp bestemte vilkår for at en person skal være valgbar til offentlige verv, er det en naturlig konsekvens at vedkommende må tre ut av vervet dersom et av disse vilkårene faller bort i løpet av valgperioden. § 15 nr 1 sammenholdt med reglene i § 14 sier at en folkevalgt må gå ut av vervet for godt ved tap av stemmerett. Dette gjelder for samtlige organer. For formannskap/fylkesutvalg, faste utvalg, kommunedelsutvalg, kontrollutvalg, kommuneråd/fylkesråd og ”ordinære” særlovsnemnder blir endelig uttreden av vervet også resultatet dersom den valgte overtar en stilling som nevnt i § 14 nr. 1 bokstav b.” Kml § 16 har ”headinga”: ”Opprykk og nyvalg.” I § 16 nr 2 er dette nedfelt: ”Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt.”


206

I denne konkrete saka tyder dette at 1. varamedlem til kommunestyret på Krf si valliste, Lo-rentz Lunde, trer inn som fast medlem i kommunestyret i plassen til/i staden for Aud Kalde-foss. Kml § 16 nr 3 har slik ordlyd: ” Dersom et medlem av annet organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyreko-mite og fylkestingskomite trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.” Me ser at § 16 nr 3 slår fast i 2. setning at det nye medlemet skal veljast frå same «gruppe som den uttredende tilhørte.» Til dette kommenterer Bernt/Overå at «Med «gruppe» menes ikke her nødvendigvis de grupper eller partier som har opptrådt ved kommunestyrevalget, men de grupper som er dannet i anledning av eller har opptrådt ved valget av formannska-pet/fylkesutvalet og nemndene.» Siste setning i § 16 nr 3 seier noko om at dersom den føreskrivne framgangsmåten skulle med-føra skeiv kjønnsbalanse i organet, «skal det så langt det er mulig velges nytt medlem frå det underrepresenterte kjønn.» - Her kommenterer Bernt/Overå blant anna: «Reservasjonen «så langt det er mulig» har betydning ved suppleringsvalg når en plass i formannska-pet/fylkesutvalget er blitt ledig. Her må jo valget foregå på grunnlag av lovbestemt gjennom-gående representasjon.» Slik formannskapet vart valt den 11. oktober i fjor, er kjønnsbalansen i orden med 42,86 % kvinner og 57,14 % menn. – Dersom suppleringsvalet skal gjerast utifrå Krf si nye 3 – manns-gruppe i kommunestyret, er det ikkje utan vidare enkelt å velja nytt medlem frå det kjønnet som i så tilfelle vert underrepresentert. Tek me derimot utgangspunkt i samarbeidsgruppa for formannskapsvalet i oktober 2011, kan situasjonen verta ein annan. Ordføraren hadde ein førespurnad 7. mai til professor Bernt om den her nemnde problematik-ken/tolkinga: « Vyrde professor Bernt Eg har eit spørsmål som eg vonar du kan hjelpa meg litt med. Saka er: Me har ei kvinna i Formannskapet som har søkt seg ein jobb som oppvekstsjef i Tysnes kommune og ho no fått tilbod om denne stillinga. Skulle ho velja å takka ja til denne, så må ho sjølvsagt tre ut av Kommunestyret og Formannskapet permanent. Det er den situasjonen eg treng råd frå deg om. Saken er den at ho kjem frå eit parti som har to menn og 1 kvinne innvalt for perioden 2011 – 2015, trer ho no ut så får dei inn ein mann som er 1. vara på lista til hennas plass i Kommunestyret. Dei vil etter dette ha tre menn i Kommunestyret for perioden 2011 – 2015.


207

Problemet er ikkje hennas plass i Kommunestyret, men hennas plass i Formannskapet. Trer ho ut her så skal det veljast ein ny representant inn i hennas stad, og me har ei gruppering av 3 parti som stilte felles liste til valet av medlemmer til utval i Kommunestyret. Ho har også vært varaordførar. Dei meiner at dei har «krav» på å få henne erstatta med ein mann frå sitt eige parti men det vil bryta med 40% regelen. På felleslista er det ei kvinne «tilgjengelig» men ho kjem ikkje frå det parti som varaordføraren representerer. Eg kan ikkje slik eg ser det sjå at me kan gå rundt denne kvinna då det i loven jo står at det «så langt det er mulig» skal velges en kvinne frå grupperingen. Når me er tre parti som har stillt fellesliste for teknisk samarbeid så må vel det telja og for valet no sjølv om det skulle bety at dei mister sin plass i Formannskapet. Det er jo eit val dei må ta på bakgrunn av den situasjonen som har oppstått når ho no har søkt og fått ein jobb.» Bernt gav slik tilbakemelding pr. e-post 8. mai: « Kjære Kjetil Hestad Jeg ser problemet, men etter å ha tatt meg en runde rundt lovtekst og forarbeider, kan jeg ikkje se at dere kommer utenom å velge en kvinne som nytt medlem. Når to eller flere partier først har valgt å stille fellesliste ved valget til formannskapet, vil de bli sett som en gruppe ved anvendelsen av lovens regler. Se her Ot.prp. nr. 96 2005 – 2006, s. 66, i 6.2.4 Departementets merknader og forslag: «Disse bestemmelsene skal tolkes slik at dersom flere grupper har samarbeidet ved det opprinnelige valget, skal disse defineres som en gruppe i hele valgperioden.» Det er ikke gjort noe unntak fra dette ved «bundet valg», altså til formannskapet. Fellesliste som et rent valgteknisk samarbeid er i det hele litt problematisk, da er det bedre å bruke avtalt stemmegivning, eller om det er enighet om det, avtalevalg.» Administrasjonen drøfta det same spørsmålet med rådgjevar Steinar Dalbakk i Kommunalde-partementet 9. mai. Han var samd i at «kjønnet» går føre partimessig representasjon i ein slik situasjon. Dersom kommunestyret føl tolkingane til Bernt og Dalbakk, vil Anne Merete Fjeldstad(Ap) verta valt inn som nytt fast medlem i formannskapet etter Aud Kaldefoss(Krf). Ei anna vinkling som kommunestyret bør ha med seg er at Fjeldstad alt er fast medlem og nestleiar i oppvekst-/omsorgsutvalet. Dersom ho vert valt til fast medlem i formannskapet, vil ho få problem med å møta i begge utvala samtidig – i og med at me har «prinsippet» med poli-tisk dag. Kommunelova er ikkje til hinder for at eit kommunetyremedlem både vert valt som fast medlem i oppvekst/omsorg og i formannskapet, men tradisjonen med politisk dag vil vera eit praktisk hinder. Kommunestyret kan ikkje omrokkera i utvala utan at det først føreligg søknad frå det aktuelle medlemet. Representantane er valde for 4 år – også i dei ulike faste utvala. Dersom det skulle oppstå ein situasjon som den skisserte, må vedkomande anten melda forfall til kvart møte i eitt av utvala, eller søkja fritak for resten av perioden i eitt av utvala. Løysinga


208

med forfall til kvart møte synest mindre heldig. Det naturlege bør nok vera å søkja permanent fritak til eitt av utvala, jf kml § 15 nr 2: « Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikkje utan uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.» Kml § 16 nr 5 seier noko om høvet for kommunestyret til å supplera gruppa si varamannsliste dersom den gjennom prosessen skulle verta «utilstrekkelig.» § 16 nr 6 i kml har viktige føringar i høve suppleringsval etter same paragraf sin nr 3 og nr 5. Her «kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt.» – Så snart den samarbeidande gruppa av Ap, Krf og Sp vert samde om kva gruppebegrep dei skal leggja til grunn i relasjon til suppleringsvala etter § 16 nr 3 og eventuelt § 16 nr 5, kan dei peika ut aktuelle kandidatar og informera kommune-styret om dette. Dersom dei lovbestemte vilkåra er oppfylte, skal altså kommunestyret ta dette til etterretning og velja den/dei utpeikte. § 16 nr 4 fastslår eit generelt prinsipp i kml: « Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder.» Kml § 9 nr 2, 2. setning seier: « Trer ordfører eller fylkesordfører endelig ut av sitt verv, foretas nyvalg» Ved å samanhalda dei to sistnemnde paragrafnummera og føreta ei analogisk tolking mot va-raordførarvervet, er det rimeleg opplagt at det skal veljast ny varaordførar når vedkomande trer endeleg ut av vervet/organet. – Det må likevel vera slik at det først vert valt nytt fast for-mannskapsmedlem for Aud Kaldefoss, og eventuelt føreteke suppleringsval i gruppa si vara-mannsrekkke; før det til slutt vert føreteke val av ny varaordførar. OPPSUMMERING: Med tilvising til ovanståande, herunder føringane i vallova og kommunelova, vert Aud Kal-defoss friteken frå kommunestyrevervet for resten av inneverande kommunestyreperiode; li-keså frå formanskaps- og varaordførarverva og dei andre verva som følgjer av dei nemnde. 1. varamedlem til kommunestyret på Krf si valliste, Lorentz Lunde, trer inn som fast medlem i

kommunestyret frå det tidspunktet Aud Kaldefoss trer endeleg ut. Varamedlemene til Krf si kommunestyrevalliste rykkjer opp i den nummerorden dei er valde:

1. Monica Lavik Frøkedal 2. Håvard Drange 3. Elisabeth Sandven 4. Tine-Sofie Stensland 5. Hildur Heie 6. Arnt Bakke


209

I samsvar med kml § 16 nr 3, 5 og 6 vert det føreteke suppleringsval i høve den ledige faste plassen i formannskapet og ev gruppa si varamannsliste. I samsvar med prinsippa og føringane i kml §§ 9 nr 2, 2. setning og 16 nr 4 vert det å velja ny varaordførar. HANDSAMING I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Ordføraren sette fram slikt framlegg til punkt 1 i vedtak saka: « Med tilvising til ovanståande saksutgreiing, herunder føringane i vallova og kommune-lova, vert Aud Kaldefoss friteken frå kommunestyrevervet for resten av inneverande kommunestyreperiode; likeså frå formannskaps- og varaordførarverva og dei andre verva som følgjer av dei nemnde.» Kommunestyre slutta seg samrøystes til framlegg frå ordføraren. Ordføraren sette fram slikt framlegg til punkt 2 i vedtak i saka « 1. varamedlem til kommunestyret på Krf si valliste, Lorentz Lunde, trer inn som fast medlem i kommunestyret frå det tidspunktet Aud Kaldefoss trer endeleg ut. Varamedlemene til Krf si kommunestyrevalliste rykkjer opp i den nummerorden dei er valde:

1. Monica Lavik Frøkedal 2. Håvard Drange 3. Elisabeth Sandven 4. Tine-Sofie Stensland 5. Hildur Heie 6. Arnt Bakke»

Kommunestyre slutta seg samrøystes til framlegg frå ordføraren. I samsvar med kml § 16 nr 3 og 6 vert det føreteke suppleringsval i høve den ledige plassen formannskapet. Ingrid Restad sette på vegner av Ap, fram framlegg om at Anne Merete Fjeldstad, Ap, vert valt inn som nytt medlem i formannskapet. Representanten ba samstundes om skrifteleg av-røysting: Tore Atle Humelvik, Magnar Solheim og Bjørn Tore Malkenes vart valt til teljekorps. Ved avrøysting vart Anne Merete Fjeldstad valt med 17 røyster, 4 representantar røysta blankt. Representanten Torstein Hatlevik vart permittert frå resten av møtet. I samband med at Anne Merete Fjeldstad rykkjer opp som fast medlem vert plass som 3. vara til formannskapet ledig. Ingrid Restad setter på vegner av Ap fram framlegg om Marcus Dalland som 3. vara til for-mannskapet.


210

Lars Enes sette på vegner at Krf fram framlegg om Øystein Flakke som 3. vara til formann-skapet. Ved avrøysting var Øystein Flakke valt med 18 røyster, mot 2 røyster for Marcus Dalland. I samband med at Øystein Flakke vart valt som 3. vara til formannskapet må varalista til gruppa supplerast med ein ny representant som 4. vara. Representanten Ingrid Restad sette på vegner at Ap fram framlegg om Marcus Dalland som 4. vara på gruppa si varamannsliste til formannskapet. Representanten Lars Enes sette på vegner av Krf fram framlegg om Lorentz Lunde som 4. vara på gruppa si varamannsliste til formannskapet. Ved avrøysting vart Lorentz Lunde valt med 13 røyster, mot 7 røyster for Marcus Dalland. Etter val ligg det føre slik varamannsliste til formannskapet for lista til Ap, Krf og Sp:

1. Arne Leite 2. Vidar Høviskeland 3. Øystein Flakke 4. Lorentz Lunde

I samsvar med prinsippa og føringane i kml §§ 9 nr 2, 2. setning og 16 nr 4 vert det å velja ny varaordførar. Med tilvising til valreglane for val av varaordførar i kml §§ 38, 40 nr 2; jf 35 nr 3, vart det sett fram desse framlegga: Tore Atle Humlevik sette på vegner av H fram framlegg om Bjørn Lande som varaordførar for resten av kommunestyreperioden. Magne Ivar Fauskanger sette på vegner av Frp fram framlegg om John Martin Dale som vara-ordførar for resten av kommunestyreperioden. Ved avrøysting vart representanten Bjørn Lande valt som varaordførar med 13 røyster mot 7 røyster for John Martin Dale. Etter handsaming ligg det føre slikt samla vedtak: VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: 1. Med tilvising til ovanståande saksutgreiing, herunder føringane i vallova og kommune-

lova, vert Aud Kaldefoss friteken frå kommunestyrevervet for resten av inneverande kommunestyreperiode; likeså frå formannskaps- og varaordførarverva og dei andre verva som følgjer av dei nemnde.


211

2. 1. varamedlem til kommunestyret på Krf si valliste, Lorentz Lunde, trer inn som fast med-lem i kommunestyret frå det tidspunktet Aud Kaldefoss trer endeleg ut. Varamedlemene til Krf si kommunestyrevalliste rykkjer opp i den nummerorden dei er valde:

1. Monica Lavik Frøkedal 2. Håvard Drange 3. Elisabeth Sandven 4. Tine-Sofie Stensland 5. Hildur Heie 6. Arnt Bakke

3. I samsvar med kml § 16 nr 3 og 6 vert det føreteke suppleringsval i høve den ledige plas-

sen i formannskapet. Anne Merete Fjeldstad vart valt. 4. I samsvar med kml § 16 nr 5 og 6 vert det føreteke suppleringsval til den samarbeidande

gruppa si varamannsliste. Etter val ligg det føre slik varaliste:

1. Arne Leite, Ap 2. Vidar Høviskeland, Ap 3. Øystein Flakke, Krf. 4. Lorentz Lunde, Krf

5. I samsvar med prinsippa og føringane i kml §§ 9 nr 2, 2. setning og 16 nr 4 vert det å velja

ny varaordførar. Med tilvising til valreglane for val av varaordførar i kml §§ 38, 40 nr 2; jf 35 nr 3, vart det gjort slikt val:

Bjørn Lande vert valt til varaordførar.


212



12/487 022

-

Sakshandsamar: Audun Hovland Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 46/12 ELDRERÅDET - SUPPLERINGSVAL SAKSUTGREIING: Kommunestyret valde i møte 8. november 2011 slikt eldreråd med varamedlemer: Gerd Gransjøen varamedlem Olga Gransjøen Freddy Jensen ” Bergitte Sletteskog Olav Økland ” Erna Drange Ole Flygansvær ” Ingunn Lillesletten Anne Lise Holmelid ” Randi Drange Kommunestyret gjorde i møte 31. januar 2012 slikt suppleringsval etter at eitt fast medlem og eitt varamedlem hadde gjeve melding om at dei ikkje tok attval: Gerd Gransjøen varamedlem Olga Gransjøen Freddy Jensen ” Sigmund Meland Reidun Sellevåg ” Erna Drange Ole Flygansvær ” Ingunn Lillesletten Anne Lise Holmelid ” Randi Drange Medlem i eldrerådet, Ole Flygansvær, sende følgjande skriv til kommunen pr. 12. mars i år: « Som innvalgt i Tysnes eldreråd søker undertegnede om fritak fra å vere med i eldrerå-det, av personlige grunner.» Valnemnda har i møte i mai gjeve slik tilråding: Gerd Gransjøen Freddy Jensen Reidun Sellevåg Anne Lise Holmelid


213

Erna Drange (ny) 1.vara Olga Gransjøen 2.vara Sigmund Meland 3.vara Ingunn Lillesletten 4.vara Randi Drange I oversendingsskrivet seier valnemnda blant anna: « Det skal ikkje vera personlige vara til eldrerådet og valnemnda meiner derfor det er nok med 4 varamedlemer.» Med tilvising til kommunelova § 10 nr 3 er det ein føresetnad at det også skal veljast vara-medlemer til rådet. Kommunelova § 38 bokstav a, nr 3 føreset at begge kjønn skal vera representerte i offentlege nemnder, og at det skal vera minst 40 % av kvart kjønn når nemndene har 4 medlemer eller fleire. Denne regelen gjeld også for eldreråda. Eldrerådet vårt har 5 faste medlemer, og det skal såleis ha minst 2 medlemer av kvart kjønn. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Gerd Gransjøen Freddy Jensen Reidun Sellevåg Anne Lise Holmelid Erna Drange (ny) 1.vara Olga Gransjøen 2.vara Sigmund Meland 3.vara Ingunn Lillesletten 4.vara Randi Drange


214



11/622 022

-

Sakshandsamar: Audun Hovland Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 47/12 UTVAL AV JORDSKIFTEMEDDOMMARAR SAKSUTGREIING: Tysnes kommunestyre skal i samsvar med skriv 24.02.12 frå Haugalandet og Sunnhordland Jordskifterett velja 12 meddommarar til jordskifteretten for perioden 01.01.13 til 31.12.16. Valet skal gjerast i kommunestyremøte 19. juni i år. Kommunen har i samsvar med domstollova § 67 oppmoda allmenta om å føreslå kandidatar gjennom lysing i «Tysnes» og ved informasjon på eiga nettside. Det kom ikkje inn framlegg. Valnemnda har i møte i mai utarbeidd følgjande framlegg til utval for jordskiftemeddommarar frå Tysnes kommune: «Jordskiftemeddommarar til Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett: Elin Anita Erstad Gunvald Andersen Åse Litlabø Skorpen Oddvar Lunde Hildegunn Malkenes Kristen Vines Marit Nancy Allard Gjøvåg Hermod Singelstad Inger Teigland Oddleiv Vevatne John Martin Dale Gent Pollestad» Framlegget frå valnemnda har i samsvar med domstollova § 68 vore utlagt til offentleg etter-syn på rådmannskontoret frå 29. mai. Framlegget har også vore kunngjort på kommunen si


215

nettside og i bladet Tysnes med frist for innvendingar til framlegget innan fredag 15. juni kl. 1500. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Jordskiftemeddommarar til Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett: Elin Anita Erstad Gunvald Andersen Åse Litlabø Skorpen Oddvar Lunde Hildegunn Malkenes Kristen Vines Marit Nancy Allard Gjøvåg Hermod Singelstad Inger Teigland Oddleiv Vevatne John Martin Dale Gent Pollestad


216



12/877 022

-

Sakshandsamar: Audun Hovland Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 48/12 UTVAL AV LAGRETTEMEDLEMER/MEDDOMMARAR TIL LAGMANNSRETTEN SAKSUTGREIING: Tysnes kommunestyre skal i samsvar med skriv frå Gulating Lagmannsrett 28.02.12 velja 2 kvinner og 2 menn til utvalet av lagrettemedlemer og meddommarar i lagmannsretten for pe-rioden 01.01.13 til 31.12.16. Valet må gjerast i kommunestyremøte 19. juni i år. Kommunen har i samsvar med domstollova § 67 oppmoda allmenta om å føreslå kandidatar gjennom lysing i «Tysnes» og ved informasjon på eiga nettside. Det kom ikkje inn framlegg. Valnemnda har i møte i mai utarbeidd følgjande framlegg til utval for lagrettemedle-mer/meddommarar til lagmannsretten frå Tysnes kommune: « Lagrettemedlemer og meddommarar til Gulating lagmannsrett: Utvalet av kvinner: Guro Fjeldet Lunde Anne C. Sandsøy Lunde Utvalet av menn: Bjarte Erstad Jan Vaage» Framlegget frå valnemnda har i samsvar med domstollova § 68 vore utlagt til offentleg etter-syn på rådmannskontoret frå 29. mai. Framlegget har også vore kunngjort på kommunen si nettside og i bladet Tysnes med frist for innvendingar til framlegget innan fredag 15. juni kl. 1500. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12:


217

Lagrettemedlemer og meddommarar til Gulating lagmannsrett: Utvalet av kvinner: Guro Fjeldet Lunde Anne C. Sandsøy Lunde Utvalet av menn: Bjarte Erstad Jan Vaage»


218



12/878 022

-

Sakshandsamar: Audun Hovland Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 49/12 UTVAL AV MEDDOMMARAR TIL TINGRETTEN SAKSUTGREIING: Tysnes kommunestyre skal i samsvar med skriv 08.03.12 frå Sunnhordland Tingrett velja 3 kvinner og 3 menn til utvalet av meddommarar i tingretten for perioden 01.01.13 til 31.12.16. Valet må gjerast i kommunestyremøte 19. juni i år. Kommunen har i samsvar med domstollova § 67 oppmoda allmenta om å føreslå kandidatar gjennom lysing i «Tysnes» og ved informasjon på eiga nettside. Det kom ikkje inn framlegg. Valnemnda har i møte i mai utarbeidd følgjande framlegg til utval av meddommarar til ting-retten frå Tysnes kommune: «Meddommarar i Sunnhordland tingrett: Utvalet av kvinner: Kari Nesse Frøyseth Grethe Barmen Ingeborg Gaugstad Utvalet av menn: Magne Ivar Fauskanger Audun Aarbakke Jarle Malkenes» Framlegget frå valnemnda har i samsvar med domstollova § 68 vore utlagt til offentleg etter-syn på rådmannskontoret frå 29. mai. Framlegget har også vore kunngjort på kommunen si nettside og i bladet Tysnes med frist for innvendingar til framlegget innan fredag 15. juni kl. 1500.


219

VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Meddommarar i Sunnhordland tingrett: Utvalet av kvinner: Kari Nesse Frøyseth Grethe Barmen Ingeborg Gaugstad Utvalet av menn: Magne Ivar Fauskanger Audun Aarbakke Jarle Malkenes


220



12/879 022

-

Sakshandsamar: Audun Hovland Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 50/12 TILRÅDING TIL FYLKESTINGET OM SKJØNNSMENN TIL SUNNHORDLAND DOMSSOKN SAKSUTGREIING: Tysnes kommunestyre skal i samsvar med skriv 14.02.12 frå Hordaland fylkeskommune gje tilråding til fylkestinget om 4 skjønnsmenn frå Tysnes til Sunnhordland domssokn for perio-den 01.01.13 til 31.12.16. Tilrådinga må gjerast i kommunestyremøte 19. juni i år. Kommunen har i samsvar med domstollova § 67 oppmoda allmenta om å føreslå kandidatar gjennom lysing i «Tysnes» og ved informasjon på eiga nettside. Det kom ikkje inn framlegg. Valnemnda har i møte i mai utarbeidd følgjande framlegg til fylkestinget om skjønsmenn til Sunnhordland domssokn frå Tysnes kommune: «Skjønnsmenn til Sunnhordland domssokn: Knut Nesland Rigmor Hansen Ola Hope Magne Storesætre» Framlegget frå valnemnda har i samsvar med domstollova § 68 vore utlagt til offentleg etter-syn på rådmannskontoret frå 29. mai. Framlegget har også vore kunngjort på kommunen si nettside og i bladet Tysnes med frist for innvendingar til framlegget innan fredag 15. juni kl. 1500. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: Skjønnsmenn til Sunnhordland domssokn: Knut Nesland


221

Rigmor Hansen Ola Hope Magne Storesætre


222



12/857 103

-

Sakshandsamar: Roy-Sverre Amundsen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 51/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR 2012 - 2016 Vedlegg: 1. Særutskrift av sk 22/12 i kontrollutvalet

2. Saksframlegg for sak 22/12 i kontrollutvalet 3. Overordna analyse – Plan for forvaltningsrevisjon 2012 - 2016

VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: 1. Planen erstattar tilsvarande plan for perioden 2008 – 2012. 2. Planen gjeld for resten av valperioden, 2011 – 2015, og fram til ny plan etter intensjonen

vert vedteken i 2016. 3. Kommunestyret delegerer mynde til kontrollutvalet med å foreta endringar og ompriorite-

ringar i planen, samt til å kunna definera og avgrensa konkrete prosjekt innafor dei utvalde områda i planen.

4. Planen skal reviderast og evaluerast minst ein gong i valperioden. Kommunestyret

delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera denne ”revisjonen” og evalueringa. 5. Kontrollutvalet skal rapportere resultatet av forvaltningsrevisjonar til kommunestyret minst

ein gong kvart år. Viktige revisjonsrapportar skal leggjast fram for kommunestyret etter kvart.


223



12/855 103

-

Sakshandsamar: Roy-Sverre Amundsen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 52/12 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012 - 2016 Vedlegg: 1. Særutskrift av sak 23/12 i kontrollutvalet

2. Saksframlegg for sak 23/12 i kontrollutvalet 3. Plan for selskapskontroll 2012 – 2016 4. Overordna analyse - plan for selskapskontroll

VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: 1. Framlegg til plan for selskapskontroll vert vedteken slik den ligg føre. Planen erstattar

tilsvarande plan for perioden 2008 – 2012 2. Planen gjeld for resten av valperioden, 2011 – 2015, og fram til ny plan etter intensjonen

vert vedteken i 2016. 3. Kommunestyret delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera endringar og omprioriteringar

i planen. Kontrollutvalet vil rapportere til kommunestyret om kva kontrollar som er gjen-nomførte og resultata av desse.

4. Planen skal reviderast og evaluerast minst ein gong i valperioden. Kommunestyret

delegerer mynde til kontrollutvalet til å gjera denne ”revisjonen” og evalueringa. 5. Kontrollutvalet skal rapportere resultatet av selskapskontrollar til kommunestyret minst ein

gong kvart år. Viktige revisjonsrapportar skal leggjast fram for kommunestyret etter kvart.


224



12/910 614

-

Sakshandsamar: Anders Teigen Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 19.06.12 PS 51/12 KOMMUNESTYRET 19.06.12 PS 53/12 SØKNAD OM SKJENKELØYVE - DET GAMLE REKKJETUNET SAKSUTGREIING: Det Gamle Rekkjetunet ved Åsne Sunniva Søreide søkjer om skjenkeløyve for øl og vin til og med 30. juni 2013. Åsne Sunniva Søreide er oppsett som styrar for skjenkeløyvet. Bjørn Strandenes skal vera av-løysar/"stedfortreder" for styrar. Begge må avleggja kunnskapsprøve etter alkohollova. Skjenkeløyvet er ønskt i grunnplanet i huset samt eit avgrensa uteområde på framsida av hu-set. Det vert søkt om skjenkeløyve for kl. 13.00 - 01.00. I ruspolitisk handlingsplan vert det gjeve slike rammer for skjenking: «Skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 1 og 2 kan skje frå kl. 08.00 - 01.30 På sun-, heilag- og offentlege høgtidsdagar er skjenketida for alkoholhaldig drikk gruppe 1 og 2 frå kl. 13.00 til kl. 01.30. Fortæringstid til kl. 02.00.» Søknaden er på vanleg måte sendt til uttale hos lensmannen og til helse- og sosial. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Det vert gjeve slikt skjenkeløyve for øl og vin:


225

Verksemda får skjenkeløyve for øl, vin og brennevin t.o.m. 30. juni 2013. Det almenne skjenkeløyvet for øl og vin gjeld til kl. 0100. Skjenkeløyvet vert gjeve for dei lokala i verksemda som er presiserte i søknaden. Styrar for skjenkeløyvet vert Åsne Sunniva Søreide. Avløysar/"stedfortreder" for styrar vert Bjørn Strandenes. Styrar og avløysar må avleggja kunnskapsprøve innan 2 månader. FRAMLEGG TIL VEDTAK FRÅ FORMANNSKAPET 29.05.12: I samsvar med innstilling. VEDTAK I KOMMUNESTYRET 19.06.12: I samsvar med framlegg frå formannskapet.


tysnes.dev.i 2012/motebok... · 2013. 2. 11. · 151 . mØteinnkalling . tysnes kommune . utval :...

Documents