A-AVIS

LEDER IBSEN-ÅRET UTEN MASKE

SIDE 18

FOTO:

L I V E T E T T E RPÅ :

Depresjon som roter bort livet– Det er en slik depresjon hvor du roter bort livet ditt, men ikke pengene dine, sier Fabian Stang om sine erfaringer. SIDE 16

Styrebløff i Norske SkogSIDE 4

TRYGT TIB

E R

EP

UB

LIC

ENKELTLØNN REISE

PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN:

Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi

spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd. Med Huldt & Lillevik programvareløsninger er du trygg, fordi jobben blir utført, korrekt og

til rett tid, hver gang.

Huldt & Lillevik er trygghet.

Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer enn en telefonsamtale unna. Huldt & Lillevik gjør det enkelt, sparer tid

og er kostnadseffektiv for bedriften.

Tlf 09102, www.huldt-lillevik.no

FRA MISNØYE TIL SANG I UDJonas Gahr Støre tar sjefsgrep i UD og

krever godt lederskap over hele linja. SIDE 6

24. MARS 2006 NR. 12 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Bedre å være kunde – enklere å være deg

815 48 333 – www.vegasmb.no

SannsynligvisNorges besteCRM-system

Veritas-godkjent kurs i arbeidspsykologiske tester 12.–14. juniPåmelding: www.cut-e.com/no/services/training.php

FOT

O: S

CA

NP

IX

Stoppe-Stoppe-klokke-klokke-ledelse ledelse brer om segTaylorismen, troen på at man kan effektivisere gjennom tids-studier og skjemaer, brer om seg. – Vi ser tayloristiske trekk i det offentlige i sterkere grad enn tidligere, sier Kjersti Halvor-sen som arbeider med en doktorgrad om modernisering.Både innen eldreomsorgen, i Posten og i telemarketing er det fl ere ledere som mener vi blir mer effektive ved å telle, måle og gjøre det samme hver gang – ikke tenke og prate for mye. Side 12–14 NYE

SMØR

EREGLE

R

FRA NHO

LEDERVERKTØ

Y,

SIDE 2

2

JENS P. HEYERDAHL D.Y.:

Sikter mot medietoppen SIDE 10

2 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

De rike har det godt 4DE ALLER RIKESTE har aldri hatt det bedre enn siden Stoltenberg regjeringen tok over, mener økonomi-professor Terje Hansen. - I valgkampen snakket de om hvordan de skulle fl å de rikeste. Men det faktiske forhold er at de aller rikeste i dette landet, og da snakker jeg om de virkelig rike, har det bedre enn noen gang. Min opplevelse av denne – og andre regjeringers – er at de er amatører når det gjelder skattepolitikk, sier Hansen.

Han mener at statens planlagte tiltak om å ta to mil-liarder fra de rike, bare er en dråpe i havet, sammenlignet med statens samlede inntekter som er på 900 milliarder kroner.

Hansen kritiserer også statens skattepolitikk og etterlyser at staen gjør det mer attraktivt å sette penger i banken, sier Hansen til Dagbladet.

Vil streike for AFP 4LO-LEDER Gerd-Liv Valla truer med streik hvis avtale-festet pensjon ikke fredes fra til 2010.

I et brev til Jens Stoltenberg, skriver hun at «kravet om å videreføre AFP i sin nåværende form står så sterkt blant LOS medlemmer at vi ikke ser det mulig å komme til enighet ved årets tariffrevisjon dersom vilkårene endres fra 2007.»

KrF, Høyre og Venstre reagerte sterkt på Vallas krav. - Vi har bygd ut et system som er komplett uten inci-tament for å jobbe lengre. Du får nøyaktig det samme i alderspensjon om du slutter når du er 62, eller om du blir pensjonist når du er 67 år, sa regjeringens pensjonsminis-ter Bjarne Håkon Hansen til Adresseavisa.

Slakter styrearbeidet 4STYRET I NORSKE SKOG får slakt av styreekspert Arne Selvik for håndteringen med kastingen av Norske Skog konsernsjef Jan Oksum. Selvik mener styreleder Lars Wilhelm Grøholt bør vurdere sin stilling.

– Det virker som de har bommet på det meste, både når det gjelder god styrepraksis og styrets fremgangsmåte når de evaluerer en leder, sier Selvik til Dagens Næringsliv.

Han reagerer sterkt på at et hodejegerfirma ble bragt inn lenge før Oksum fikk vite at han hadde sparken.

– Etter en prosess som denne bør Grøholt gå i tenkeboksen og stille spørsmål om han er egnet til en slik posisjon, sier Svelvik.

Kan bli en sosial bombe 4 HVIS INTEGRERINGEN av innvandrere ikke lykkes, kan resultatet bli en sosial bombe, advarer arbeidsminster Bjarne Håkon Hanssen.

Hanssen sier til Memo at innvandringsspørsmålet er vår tids store politiske utfordring, og viser til at vi om 50 år trolig vil ha rundt én million ikke-vestlige innvandrere.

– Hvis de blir boende i gettoer, og ikke har jobb eller er godt integrert, skapes en egen underklasse. Det kan utvikle seg til en sosial bombe, sier Hanssen.

Han ser fl ere skremmende trekk i Norge: Innvandrere har høyere arbeidsledighet, dårligere boforhold, lavere utdanning og generelt dårligere levevilkår. Nøkkelen til å få integreringen til å fungere i fremtiden, er å få innvandrere i arbeid, mener ministeren.

LO vil ha veto 4PÅ TROSS AV at Europaparlamentet vedtok et kompro-missforslag i februar vil LO at regjeringen skal legge ned veto mot tjenestedirektivet, ifølge Klassekampen.LO hevder at kompromissforslaget er vagt og at det er vanskelig å se hvordan direktivet vil slå ut i forhold til problemet med sosial dumping. Dag Seierstad, SVs EU/EØS-ekspert mener at forskjellen på det gamle og det nye direktivet er at det nye ble gjort mer diffust slik at det vil være vanskeligere å bekjempe, melder Klassekampen.

N Ø K K E LTA L L

4SINGLE FØLER at de har et større press på seg til å jobbe ekstra etter arbeidstid og i helgene enn kolleger i parforhold.

Det viser en undersøkelse blant 12000 single i England som Carat Media har gjennomført. 34 prosent av de enslige som er spurt, opplever et press om å jobbe mer i helgene. 29 prosent sier det samme om å jobbe lengre arbeidsdager, skriver Personal og ledelse.

27 prosent forteller også at det forventes mer av dem på den sosiale arenaen etter arbeidstid enn det forventes av kolleger i parforhold. En av fem opplever at det forventes at de skal reise mer for jobben enn kolleger med partner gjør.

Singelforsker Tone Hellesund ved Universitetet i Bergen har i et intervju i VG tidligere uttalt at dagens single ikke fi nner seg i å bli behandlet som annenrangs borgere. Hun mener det beste single kan gjøre er å kreve sin selvsagte rett til fritid og privatliv hos arbeidsgiveren.

Tøft å være singel

SISTE UKENoske Skog-sjefen fi kk sparkenLes mer: Leder side 4

Støre moderniserer UDLes mer: side 5 og 6

OppdrettsnæringsfusjonLes mer: side 4 og 5

Gilde ansvarligLes mer: side 8

Helge Lund om norsk skoleLes mer: side 8

Nye NHO-smøreregler Les mer: side 24

LES MER OM UKENS NYHETER:

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O:

Bedriftshelsetjeneste som lønner seg! Tlf: 22 40 43 00 • www.bedriftshelse.no

Bedrifter som lykkes internt, lykkes også best eksternt!

© 2006 Hewlett-Packard Development Company, L.P. Alle rettigheter beskyttet. Celeron, Celeron Inside, Centrino, Core Inside, Intel, Intel Core, Intel Inside, Intel SpeedStep, Intel Viiv, Intel Xeon, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, the Centrino logo, the Intel logo and the Intel Inside logo er varemerker eller registrerte varemerker tilhørende Intel Corporation eller deres datterselskaper i USA og andre land. Microsoft og Windows er registrerte varemerker tilhørende Microsoft Corporation i USA eller/og andre land. Det vil være ekstra kostnader ved levering og gebyr ved betaling med kredittkort. Avfotograferte produkter kan i noen tilfeller ikke stemme overens med varebeskrivelsen. Compaq gruppen er nå en del av HP. Compaqs selskaper i England er underordnet Hewlett-Packard Company, der den lokale integreringen utvikles. HP tar forbehold om og fraskriver seg et hvert ansvar for trykkfeil og utelatelser i annonsen, eller tomme lagre.Sammen vil vi skape bedre løsninger for deg.

SMARTE RÅDSMART TEKNOLOGISMARTE TJENESTER

RING 800 37 800KLIKK www.hp.no/skrivere

BESØK Din lokale HP forhandler

Med en fargeskriver fra HP kan du skrive ut og dele dine dokumenter i imponerende farger, og du trenger ikke en gang bryte budsjettet for å få det til. HP Color LaserJet 2600n er fargerskriveren som er både rimelig og brukervennlig. Den er svært støysvak, og glir rett inn i ditt eksisterende nettverk. Den gir deg 8 sider per minutt i farger, med første side ut etter bare 21 sekunder, så du aldri trenger å vente lenge på de fargerike dokumentene. HP LaserJet 1320-serien er et effektivt alternativ for deg som er ute etter en skriver som leverer raske og økonomiske utskrifter og ikke har behovet for fargeutskrifter. De gir deg opptil 21 sider per minutt i høy oppløsning, og takket være hurtigstartsteknologien kommer første side ut etter bare 8,5 sekunder. De er nettverksklare, brukervennlige og vil passe inn i et hvert budsjett.

Kr 3628Veil. pris:

eks. mva.Kr 4535 inkl. mva.

HP LASERJET 1320n

• Utskriftshastighet på inntil 21 spm i svart• Første side ut på under 8 sek• 1200 * 1200 DPI• Standard papirkapasitet på 250 ark • Kompatibel med USB 2.0 spesifikasjonene• IEEE 1284-B Parallellport

• Innebygd webserver• Innebygd nettverkstilkopling• 133 MHz Motorola V4 Coldfire Prosessor• 16 MB minne (kan utvides til 144MB)

• Artikkelnr.: Q5928A

Veil. pris:

Kr 2883 eks. mva.Kr 3604 inkl. mva.

HP COLOR LASERJET 2600n

• Utskriftshastighet på inntil 8 spm i svart og farge• Første side ut på under 20 sek• 600 * 600 PPT• Standard papirkapasitet på 250 ark • Hi-Speed USB-port• Kompatibel med USB 2.0 spesifikasjonene

• 264 MHz RISC CPU• HP Imageret 2400• Motorola® CFV4e• 16 MB minne

• Artikkelnr.: Q6455A

ØKONOMISKE OG EFFEKTIVE FARGER – ET SIKKERT VÅRTEGN

4 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERPLASS Laksekongen i skatteparadis

V E D RE DA K T Ø R M AGNE L E RØm l @ u ke a v i s e n . n o

Pan Fish sendte mandag en søknad til Fiskeri- og Kystdepartementet om tillatelse til å eie inntil 25 prosent av den nasjonale konsesjonsbiomassen

for oppdrett av laks og ørret i sjø. Etter kjøpet av Marine

Styrebløff i Norske SkogStyreleder i Norske Skog, Lars Wil-

helm Grøholt, satte hodejegerfi rmaet Korn/ Ferry i gang med å fi nne ny

konsernsjef syv uker før Jan Oksum fi kk sparken, kunne Aftenposten fortelle. Oksum ante ingen ting. Aktuelle kandi-dater ble kontaktet. Flere av dem har vært avvisende til å ta over i Norske Skog, som i lengre tid har slitt med dårlige resultater på lik linje med sine konkurrenter. Etter hvert nådde ryktene om at noe var på gang mediene. Den 8. mars ringer Aftenposten Grøholt. Han svarer da at det ikke medfører riktighet at Oksum må gå, og at han har styrets fulle tillit. Torsdag i forrige uke får Grøholt spørsmål om man sonderer etter ny konsernsjef.

– Nei, det gjør vi ikke, svarer han.

Dagen etter blir styret innkalt til møte. Samme dag får Oksum vite at han får sparken. Sist helg forhandlet de fram en sluttavtale, og mandag morgen ble avgangen offentlig kjent.

Oksum forsto at noe var på gang da han ble kontaktet av Aftenposten for vel en uke siden. Da krevde han klar beskjed fra styret. Han fi kk da vite at «det ser vanskelig ut» med sikte på å kunne fortsette som konsern-sjef.

Prosessen som endte med at Jan Oksum fi kk sparken, startet ved jule-tider. Alle styremedlem-mene skal da ha evaluert Oksums innsats som leder på en rekke områder ved å gi poeng på en skala fra 0 til 5. De ansattes represen-tant i styret, Kåre Leira, sier til Dagens Næringsliv at karakterene jevnt over lå under midten.

Det er styrets plikt å sørge for at man har en konsernsjef som leverer resultater og leder selska-pet på en tilfredsstillende måte. I store børsnoterte selskaper er det slik at styret må være sikker på at de har en leder på nivå med det beste man kan få tak i. Når styret mener man har en daglig leder på nivået under det man kan forvente, må styret starte en prosess for å få daglig leder til å skjerper seg, eller

så må han trekke seg. I fjor måtte Finn Jebsen slutte som kon-

sernsjef i Orkla. Det var en meget omstridt avgjørelse. Det skjedde dog etter at styret i lenger tid hadde vurdert om han gjorde job-ben tilfredsstillende. Jebsen ble konfrontert med det styret ikke var fornøyd med. Han fi kk også anledning til å forklare og forsvar seg.

Grøholt innledet pressekonferansen med å si at Oksum hadde meddelt at han ønsker å fratre. Dette var ikke svada en gang. Det var en bløff. Jan Oksum fi kk regelrett sparken. Det la da heller ikke Oksum selvskjul på. Det var tydelig for alle og enhver at han ønsket å fortsette som konsernsjef.

Styret i Norske Skog har gått bak ryggen på sin konsernsjef og sviktet når det gjelder å stille krav til sin daglige leder på en skikkelig måte. Dette hadde ikke Jan Oksum fortjent etter 27 års ansettelse i selskapet. Tre årsløn-ner, nærmere 11 millioner i sluttpakke, har han heller ikke fortjent. Det burde holdt med det som var avtalt og som står i årsberetnin-gen, lønn i to år. Siden styret har opptrådt såpass klønete, kunne de ha gitt noen hun-dre tusener ekstra. Det hadde holdt.

Når en styreleder blir spurt om daglig leder skal sparkes, skal han svare følgende:

– Vår daglige leder har styrets tillit. Hvis ikke hadde han ikke vært daglig leder. Ut over det ønsker jeg ikke å gi noen kom-mentar.

Lars Wilhelm Grøholt har drevet med hemmelighetskremmeri og gått bak ryggen til daglig leder. Da må han også lyve for å hindre at sannheten kommer fram.

Det kan forsvares at styreleder kontakter et hodejegerfi rma og ber om en vurdering

av markedet for aktuelle kandidater før sluttavtale med nåværende sjef er under-skrevet. Her går grensen. I helt spesielle til-feller kan det forsvares at man setter i gang jakt på en ny toppsjef uten at man formelt har avviklet den gamle. Norske Skog er ikke i en slik situasjon.

De siste ukene har vi sett tegn på at Nor-ske Skog kan være på vei mot bedre lønn-somhet. I Sverige og Finland er over 3000 i ferd med å miste jobben som følge av at papirfabrikker legges ned. Dette vil redu-sere overkapasiteten i bransjen og bedre lønnsomheten. Her i Norge har vi sluppet unna med nedleggelse av Union. Follum fabrikker ved Hønefoss står utsatt til.

Jan Oksum er 56 år og var viseadmi-nistrerende direktør før han ble admi-nistrerende direktør i januar 2004. I den situasjonen Norske Skog er i, kan det være riktig å hente inn en ny sjef utenfra. Vi har ingen grunn til å kritisere styret for at de mener tiden er inne for å fi nne en ny konsernsjef. Men måten det skjer på, er det grunn for å kritisere.

Vi er ikke overbevist om at styret i Nor-ske Skog har den kompetanse som er nød-vendig for å styre en av verdens ledende papirprodusenter i en tid der bransjen sliter og behovet for restruktureringer er stort. Einerne må stille seg spørsmålet om de ikke kan fi nne bedre styreledere enn Lars Wilhelm Grøholt. Skal han fortsette, må han i alle fall skjerpe seg, og i det minste slutte med å bløffe.

«Hva er det som går av styreleder Lars Grøholt i Norske Skog som lyver for journalister, bløffer på pressekonferansen, går bak ryggen på Jan Oksum og setter i gang hodejegere for å fi nne en ny sjef før den gamle er klar over at han skal sparkes?»

Etter 27 år i selskapet opplevde Jan Oksum at styret begynte å lete etter ny konsernsjef før han hadde fått beskjed om at han skulle sparkes.

FOTO: DAG W. GRUNDSETH/AFTENPOSTEN

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 5

Tone Mørk er divisjonsdirektør i Arbeids- og rehabiliteringsdivi-sjonen i Rikstrygdeverket. Hun er

overbevist om at det er mulig å nå målet med et mer inkluderende arbeidsliv (IA): å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

- Men det er ikke gjort i en håndven-ding. Dette handler mer om holdninger enn om økonomiske støtteordninger. Skal vi skape et inkluderende arbeidsliv, må vi godta at menneskers forutsetninger for å delta i arbeidslivet er forskjellige. Forutsetningene vil dessuten ofte variere avhengig av hvilken fase av livet man er i. Vi må finne løsninger som gjør at ar-beidslivet og menneskene tilpasser seg hverandre.

Fast kontaktperson – en suksessfaktorIntensjonsavtalen om et mer inklude-rende arbeidsliv (IA) ble under-tegnet i oktober 2001. Knapt to måneder senere fikk trygdeetaten ansvaret for å forvalte myndighetenes bidrag. I løpet av 2002 ble det etablert ett arbeidslivssenter i hvert fylke.

- Vi handlet raskt. Vi så behovet for at hver enkelt arbeidsplass som ønsket å bli mer inkluderende skulle få personlig støtte i dette arbeidet. Arbeidslivssen-trene stiller med en fast kontaktperson til alle virksomheter som vil signere en samarbeidsavtale med trygdeetaten om å jobbe for de tre målene i Intensjonsavta-len. Denne ordningen har vist seg å bli en

suksess. Flere brukerundersøkelser viser at nettopp kontaktpersonen er viktigst for IA-virksomhetene.

I sommer slås Aetat og trygde-etaten sammen og blir en ny statlig velferdsetat, NAV. - Dette er enda et skritt på veien mot

å skape et mer inkluderende arbeidsliv, sier Mørk.

På rett veiPå tross av at Mørk er klar over at hold-ningsendringer tar tid, er hun sikker på at vi er på rett vei.

- Ja, det er jeg. Jeg er sikker på at det er mulig å skape et inkluderende arbeids-liv, men det forutsetter kontinuerlig opp-merksomhet og systematisk jobbing. Vi ser at de virksomhetene som lykkes, har

klart å skape mer åpenhet rundt temaer som var vanskelig å snakke om tidligere. For mange ble det sett på som et inngrep i privatlivet hvis sjefen ringte når man var syk, nå ser vi at holdningene har endret seg og at det nå oppfattes som både natur-lig og omsorgsfullt. Noen ganger handler det om å våge noe man ikke har prøvd før, og ofte ser vi at det går mye lettere enn fryktet. Det gjelder også rekruttering av personer som i dag står utenfor arbeids-livet. Mange virksomheter erfarer at det ikke er så store tilrettelegginger som skal til før det fungerer som det skal, og da blir det også lettere å prøve å strekke seg litt lenger neste gang. Det er ofte veldig lite som skal til for å skape et mer inklu-derende arbeidsliv. Og det er alle tjent med. Både samfunnet, virksomhetene og hvert enkelt menneske.

Et inkluderende arbeidsliv:

- For å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet, må mange parter spille på lag. Det viktigste er det som foregår på hver enkelt arbeidsplass - trygdeetaten er en av flere støttespillere som kan bidra med personlig kontakt, kompetanse og ulike virkemidler.

- Ofte lite som skal til

Tone Mørk

Vi ser at de virksomhetene som lykkes, har klart å skape mer åpenhet rundt temaer som var vanskelig å snakke om tidligere.

Når en ny statsråd tar plass i et depar-tement, har han i det minste med seg en statssekretær og en politisk

rådgiver. Hundrevis av byråkrater under ledelse av departementsråden står klar for å iverksette den politikken den nye ledel-sen vil ha gjennomført. Systemet under departementsråden blir sjelden berørt av et statsrådsskifte.

Slik blir det ikke i Utenriksdepartemen-tet, med Jonas Gahr Støre som statsråd. Her er ikke mindre enn en byråkratisk revolu-sjon på gang. I går la Støre fram sine planer for å modernisere og effektivisere UD.

Vanligvis tar statsråden ansvar for politikken, mens departementsråden sørger for organisasjon og ledelse. I noen tilfeller blir skille mellom politisk og administrativ ledelse stort. Det skjer gjerne der statsrå-den ikke makter å ta ledelsesmessige grep. Statsråden blir politiker, ikke sjef for en stor organisasjon.

Da Kristen Clemet ble utdanningsminis-ter, var hun seg meget bevisst at hun ville være sjef for hele departementet, ikke bare sysle med politikk på toppen. I en samtale med Ukeavisen Ledelse 10. februar i år poengterte Clemet at en statsråd må velge å være leder for hele departementet. Man trenger ikke være det. Det er ikke en rolle man aktivt må gå inn i. Mange som blir utnevnt til statsråd har ingen erfaring i å lede store organisasjoner, og blir følgelig usikre på hvilke grep som må tas.

– Vi brøt ned deler av hierarkiet og praktiserte en ekstrem åpenhet, uttalte Cle-met. «Hele departementet» ble involvert i planleggingen av den politikken som skulle gjennomføres. Ved å involvere mange i planleggingen, fi kk også byråkratiet et eierforhold til den politikken som skulle iverksettes. Med klare mål får et departe-ment sterk gjennomføringskraft.

Det er det samme Jonas Gahr Støre nå

vil gjøre. Han vil og må gå enda lenger. Den kulturen som har utviket seg i UD, svarer ikke til dagens krav. Støre vil i rett forstand avbyråkratisere UD. Han vil ha mer hand-lekraft inn i organisasjonen. Det kan han bare ta sjansen på ved å sikre seg at han har gode ledere på alle nivåer.

Støre vil stille krav til lederne. Hvis man ikke er god til å lede, skal man ikke være leder.

I en samtale med Ukeavisen Ledelse denne uken sier han rett ut at han vil gjøre livet utrygt for noen. Det er nok ledere som ikke holder mål, han har i tankene.

Reinåsutvalget sa temmelig rett ut at ledelsen i UD ikke holdt mål. VG skriver i dag at det ikke blir noen hoderulling i UD. Det er da heller ikke nødvendig. Støre ønsker ikke en ledelse bestående av femten personer. Han vil ha en mindre leder-gruppe på toppen som skal konsentrere seg om strateg og ikke være saksbehandlere.

Det betyr at noen i UD-systemet vil bli ledere på et nivå under, eller de får ansvaret for andre sider ved UDs virksomhet. Vi tror Støre klarer å få på plass de lederne han vil satse på, uten å legge opp til noen offentlig hoderulling med fallskjermer og det hele.

Jonas Gahr Støre har de beste forutset-ninger for å få til den omstillingen i UD som han nå varsler. Han er faglig på høyde med UDs egne eksperter på fl ere områder. Han har i løpet av vel et halvt år skaffet seg en sterk autoritet som utenriksminis-ter, både nasjonalt og internasjonalt Det viktigste er imidlertid at Jonas Gahr Støre er – og vil være – sjef. Han har ikke mange års toppledererfaring. Han har uten tvil talent for å lede store organisasjoner. De fi kk han vist både for seg selv og andre de få årene han var generalsekretær i Røde Kors. Det er noe av den handlingskulturen som pre-ger Røde Kors han nå vil implementere i UD. Vi tror han klarer det.

Støre tar sjefsgrep

Harvest vil Pan Fish kontrollere 19,21 prosent av de nasjonale konsesjonene i Norge, og selskapet plikter dermed å søke om tillatelse. Dersom Fjord Seafood føyes til, vil Pan Fish sitte på 25 prosent av konsesjonsmassen.

Det er John Fredriksen, vår nye laksekonge, som har makten i denne konstellasjonen. Både politikere og aktører i næringen syntes det var surt at nederlandske Nutreco fi kk kloa i Hydro Seafood i 2000. Nå har John Fredriksen sørget for at «den norske laksen» igjen kom på norske hender. Men er John Fredriksens hender norske? Fredriksen er Oslogutt, oppvokst på Etterstad.

Men i business er han særdeles lite nasjonal av seg. Han er blant dem som vegrer seg for å ta samfunnsansvar. Hans selskaper er nemlig regis-trert i skatteparadisene på Kypros og Bermuda. Grunnen er at han vil ha mest mulig av pengene sine for seg selv.

Jens P. Heyerdahl, Kjell Inge Røkke, Jens Ulltveit-Moe og Stein Erik Hagen er nærings-livsledere som har lagt vekt på å utvikle gode relasjoner til politikere og myndigheter. Slikt bryr Fredriksen seg lite om. John Fredriksen er en renskåret kapitalist som baserer seg på egne mil-liarder, ikke på politiske velvilje.

Søknaden om å få kloa i 25 prosent av de nasjonale konsesjonene vil selvsagt bli behandlet saklig og skikkelig, i tråd med prinsipper om likebehandling, forutsigbarhet og i henhold til både det ene og det andre. Til slutt vil det imid-lertid være en politisk avgjørelse som må tas. Politikk utformes ikke i et tomt, objektivt rom. Her kan relasjoner, tillit og samfunnsansvar telle med. Helga Pedersen må fi nne ut av om hun tror John Fredriksen vil være en god mann for å utvikle norsk oppdrettsnæring i tråd med det hun ønsker. Oppdrett er ikke «business as usual». Dette handler også om distrikts- og

næringspolitikk. Det er ingen grunn at Helga Pedersen skal gå

i taket på 25 prosent med «utlendingen» John Fredriksen?

John Fredriksen er en slugger. Det blir ikke jubel i alle fjordarmer og kyststrøk over de grep Fredriksen og Pan Fish vil ta for å sikre bedre lønnsomhet. Noen av de grepene er nok nød-vendige. Og frykt for omstilling kan ikke brukes som argument mot at Pan Fish og Marine Harvest får samordne sin virksom-het. Det får holde for Fredriksen og Pan Fish i denne omgang.

6 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

På et internt møte for omkring 500 ansatte sist onsdag presenterte utenriksminister Jonas Gahr Støre sitt forslag til hvordan det nye Utenriks-departementet skal se ut.Han går på oppgaven med å om organisere et departement som har vært hardt preget av kritikken etter tsunamien og misnøye både internt og eksternt med friskt mot.

– Målet er at alle ansatte i uten-rikstjenesten trives så godt at de synger på vei til jobben, sa han på pressekonferansen.

Forandringen skal blant annet skje ved å skape en tydeligere ledelsesstruktur og stille stren-gere krav til ledere, og ved mer åpenhet og sirkulasjon av kunn-skap i organisasjonen. Mange av forslagene til nyorganisering kom Støre selv fram til da han evaluerte departementet som styreformann i Econ analyse for tre år siden.

1 Hvordan føles det at du nå får muligheten til

å gjennomføre endringer i Utenriksdepartementet som du selv tenkte ut som konsulent for fl ere år siden?– Jeg bryr meg veldig om UD både fordi jeg har det politiske ansvaret og fordi jeg jobber der selv, og det er godt å være med å forme sin egen arbeidsplass.

2 Hvordan har du kommet fram til

forslagene til omorgani-seringen av UD? – Jeg ønsket å observere organisa-sjonen og snakke med alle før jeg gjorde endringer, derfor har jeg ventet til nå. Forslagene er basert både på egne erfaringer, ansat-tes egnes vurderinger og mange eksterne og interne rapporter.

3 Hva blir den største endringen i UD når

det gjelder ledelse? – Det vi skal snu er at det er en uty-

delig ledelsesstruktur på toppen, som gjør at for mange detaljer fl y-ter til topps. Det blir «supersaksbe-handlere» nær toppen av organi-sasjonen, og en sammenblanding av strategisk og operativ ledelse. Departementet mangler en leder-gruppe der man kan bryne sitt syn mot hverandre, siden avgjørelsene som må tas inkluderer mange fag-felt og ikke en sitter med all kunn-skapen. Det blir nå færre ledelses-nivåer, og vi skal etablere en klarere strategisk ledelse.

4 Kan man si at det blir en ny konsernledelse

i UD med deg på toppen?

– Ja, det er et uttrykk du godt kan bruke. Det blir en ny og mindre ledergruppe på toppen som skal konsentrere seg om strategi og som ikke skal være saksbehand-lere.

5 Gode lederegenskaper skal nå bli kriterium

for lederrekruttering. Hva mener du er de viktigste egenskapene til en god leder? – Det er veldig enkelt. En god leder er en person som evner å nå resultater gjennom andre og som evner å gjøre andre gode. Jeg ønsker at det i framtiden skal bli lagt større vekt på dette når man velger ledere i UD, ikke bare på faglige kompetanse.

6 Hvordan skal det vurderes hvem

som er gode ledere?– Det skal utvikles nye lederkri-terier som brukes systematisk både i rekruttering og evaluering av ledere. Det kan skje gjennom medarbeidersamtaler og ved at administrasjonen følger med på utviklingen til den enkelte.

7 Er det sant at du vil gjøre livet mer utrygt

for de som ikke lykkes som ledere ved at dårlig ledelse skal få konsekvenser? – Jeg vil ikke gjøre livet utrygt for noen, men den enkelte må få jobbe på det feltet personen har størst utviklingsmuligheter. Det ville vært prinsipielt dårlig gjort å gi en person et stort lederansvar hvis personen ikke har anlegg for det. Derfor bør det være andre måter å gjøre karriere på i UD enn å få større lederansvar – for eksempel at man får større oppgaver.

8 Du sa på pressekonfe-ransen at alle i UD må

jobbe med kulturen. Hva har bekymret deg mest når det gjelder organisasjons-kulturen i UD?– Jeg er ikke bekymret, men opp-løftet av den store endringsvil-jen jeg ser i organisasjonen. Det fi nnes ikke noe som er galt med utenrikstjenesten som ikke kan løses ved alt det som er bra i uten-rikstjenesten.

9 Er det noe du ønsker å ta med deg fra

organisasjonskulturen i Røde Kors til UD? – Det må bli generelle ting som det jeg har lært om å jobbe med

mennesker. Det jeg har tatt med meg fra å lede så mange frivil-lige, er hvor viktig det er å se den enkelte medarbeider og være til-stede som menneske.

10 Hva mener du selv er dine viktigste

kort som leder? – På slike spørsmål svarer jeg alltid at det må du spørre andre om.

11 Hva ser du på som din aller største utfordring

som utenriksminister nå? – Det må være å klare å konsen-trere kreftene om de aller viktigste oppgavene.

12 Hvilke trivselsfaktor må til for at du selv

skal synge på vei til jobben? – Da må jeg være på vei til et meningsfylt arbeid som fører et sted. Å be folk skrive utkast til taler som du likevel ikke holder, er for eksempel en dårlig ide. Er det en arbeidsplass i landet som har stor forutsetning for at folk skal ha et meget meningsfylt arbeid, så må det være UD.

THEA HAAVET

theah@ukeavisen.no

STYRETS OFFISIELLE begrun-nelse for oppsigelsen var at bedriften har hatt svake resultater gjennom lengre tid, og ønsker å skifte konsernsjef for å øke inn-tjeningen. Men mange spekulerer i om nettopp hans håndtering av Union-saken er blant årsakene til at han nå må gå fra bedriften han har hatt som sin arbeidsplass i over 25 år. Oksum ble ansatt i

Norske Skogindustrier i 1979, ble konserndirektør i Norske Skog i 1997, visekonsernsjef i 2001 og konsernsjef i 2004. På linje med de andre oppsagte var han lite begeistret for å slutte i jobben:

– Det var ikke jeg som startet den prosessen, for å si det sånn, uttalte han til Aftenposten.

Men Oksum behøver ikke å deppe for lenge. Med seg

hjem får han en sluttpakke som tilsvarer tre års lønn, det vil si 10,8 milli oner kroner – langt mer enn det han i utgangspunktet hadde krav på. Oksum beholder også sine pensjonsrettigheter, i tillegg til aksjer i Norske Skog for rundt 1,3 millioner kroner. Det er mer enn de Union-oppsagte noen gang kunne drømme om.

teh

Jonas Gahr Støre (45)■ Ble utenriksminister da Stol-tenberg-regjeringen tiltrådte i oktober i fjor. Statsviteren kom fra stillingen som generalsekre-tær i Røde Kors.

Slik vil Støre evaluere ledere■ Utenriksminister Jonas Gahr Støre skriver dette om evaluering og rekruttering av ledere i forslaget til et nytt Utenriksdepartement: Ledere er og skal være forskjellige, men noen nøkkelverdier skal være felles. Ledere vil bli målt på evnen til: – å bidra til strategisk tenkning– å prioritere mellom opp-

gaver og nå målsettinger gjennom andre

– å dele informasjon, delegere og involvere medarbeidere

– å vise endringsvilje og være åpen for andres syn

– å uttrykke tydelige forvent-ninger og gi klare tilbakemel-dinger til medarbeidere

Det skal utarbeides en kortfat-tet «hustavle» med de viktig-ste prinsipper for ledelse og kollegialitet i UD.

12 spørsmål

Fra misnøye til sang i UD

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

U K E N S oppsagteoppsagteTre hundre arbeidere mis-tet jobben da konsern sjef i Norske Skog Jan Oksum gikk inn for ned leggelse av Union-fabrikken i

Skien. Mandag måtte han selv ufrivillig gå fra jobben sin.

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

Vi har utviklet markedets mest brukervennlige tjeneste for å administrere den obligatoriske tjenestepensjonen(OTP). Med vår nettbaserte løsning If Login, får du raskt og enkelt full oversikt over pensjonsordningen ogkostnadene for bedriften. Tjenesten gjør det enkelt å administrere inn- og utmeldinger av medarbeidere, justerelønn osv. Er du allerede If-kunde, får du samlet forsikringene dine på ett sted og muligheten til å se alt på If Login.

Den obligatoriske tjenestepensjonen handler om dine medarbeideres fremtid,så det er viktigere at du velger riktig enn raskt.

8 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Det er lett å være enig med Stat-oilsjef Helge Lund som mener det er for mye kos og for lite fag

i skolen, men på dette området er jo skolen bare en refl eks av samfunnet for øvrig.

Langt ned i småsko-len har lærerne i disse dager utviklingssam-taler med sine elever. Åtte-åringer blir bedt om å sette ned sine mål-setninger på et skjema, og de blir konfrontert med egne målsetnin-ger fra i fjor. I neste omgang blir åtte-årin-gens foresatte tatt med på en ny utviklingssam-tale der det er nye skjemaer med plass til målsetninger både for hjemmet, skolen og eleven.

I det daglige skolearbeidet jobbes det jevnt og trutt i grupper, og det er sosiale arrangementer over en lav sko slik at elevene kan bli trygge på hverandre og på skolen. Først når de er trygge, lærer de. Det er enkelt både for skole og lærer å dokumentere at elevene ikke tilegner seg kunnskap, dersom de er utrygge. Dersom de først faller av lasset faglig, blir de også

umotiverte, og da er potensialet for læring minimalt.

KosearrangementerFor skolefolk er det derfor ingen motsetning mellom kos og fag, slik

Statoil-sjef Helge Lund ser det. Men samtidig er det viktig å få frem at Lund åpenbart snak-ker på vegne av svært mange. Det er bare to uker siden paraplyor-ganisasjonen for alle foreldreutvalgene i Oslo-skolene sa det samme. Det ble pekt på at det var for mange kosearrangementer i

forkant av feriene.Det paradoksale er at mange av

dem som kritiserer skolen er med på nøyaktig det samme på sine egne arbeidsplasser. De spiser kake, er med på trim eller fredagspils og småprater i korridorene fordi det er så viktig. Moderne ledelse i dag går ut på å gjøre medarbeiderne gode, og hvordan gjør man det: Ved å få dem til å trives, og øke tryggheten slik at de kan gi mest mulig av seg selv i kontinuerlige grupperarbeider,

prosjekter eller drodleseanser. Aller tydeligst er det på sjefsnivå der team-byggingen helst bør skje i avsondrede omgivelser langt fra arbeidsplassen – man må for all del ikke få ”kosen” forstyrret av ”fag”.

Skolen er ikke bare en refl eks av samfunnet for øvrig. Den skal også være en forberedelse til voksenlivet. Det er kanskje ikke så dumt at åtte-åringen lærer seg fra første stund at sosiale ferdigheter og god kjennskap til seg selv er like viktig som faglig kunnskaper når han eller hun kom-mer ut i arbeidslivet.

Som bekymret foreldre kan kanskje Helge Lund slå seg til ro med dette, men som Statoil-sjef peker han også på behovet for å kunne rekruttere kunnskapsrike medarbeidere til sin bedrift. NTNU klager over de nyan-kommendes lave faglige nivå, og det er selvfølgelig ikke til å komme bort i fra at det blir mindre tid til klassisk undervisning i basisfagene når man også skal gjøre så mye annet i skolen. Denne problemstillingen er også kjent fra resten av samfunnet – det er ganske mange i arbeidslivet som føler at de ikke får gjort det de egentlig skal gjøre før arbeidsdagen nesten er over – det er så mange møter og prosesser

man hele tiden må forholde seg til.

Ro i skolenDet store spørsmålet er om vi i mye større grad burde skjerme barna fra dette virkelige livet, og det er en mye bredere, og trolig viktigere, disku-sjon enn om det skal være fag eller kos i skolen.

Hva innebærer det? Jo, at politikere, foreldre og skole-sjefer ikke overbelaster skolen. Kanskje bør man ikke bruke tid på utviklingssamtaler for åtte-åringer, kanskje kan man godta at noen aldri lærer seg noe særlig matte eller engelsk, kanskje kan rektor og lærere få ros, selv om de ikke blir demonstrasjonsskole eller gjør det bra på de nasjonale testene (som de rød-grønne nå har sagt at de vil gjeninføre).

En slik diskusjon ville dreie seg om roen i skolen – ikke i betydningen av ro i klasserommet – men i betydning av ro i læresitua-sjonen. Om det ble mindre stress fra politikere, skoleeiere og rektor om å rekke over alt, ville kanskje lærerne få mer ro til elevene, og da ville kanskje behovet for kos bli min-dre. Det er i hvert fall en mulighet.

Teambygging eller kos i skolen?Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol.

og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.

Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

POLITISK ANALYSE

Gilde Norsk Kjøtt BA har som visjon å være ”I sentrum av måltidet”. For Gildes pro-

dukter skal være forbrukernes førstevalg og være sentrale i alle måltider. Men i en måned nå har Gilde vært mer i sentrum av mediabildet enn i måltidene. I en måned med jakt på bakterien E. coli O 103 har Gilde knapt vært for-brukernes førstevalg på kjøttdeig. I en måned har varemærket Gilde – første gang tatt i bruk som regi-onalt merke i Nord-Norge i 1959 – blitt synonymt med fare. I Gildes Sognemorr ble bakterien funnet. Da var ett de til nå tolv smittede barna død. Konsernsjef i Gilde Norsk Kjøtt BA, Axel Krogvig, hadde vært temmelig ukjent for folk fl est. Nå stod han i alle medier og beklaget hendelsen for hele det norske folk – hans kunder.

Bare to måneder tidligere hadde han kunnet se et nytt resultat av sin langsiktige strategi for vekst: Prior kom under Gildes vinger. Nordgården fi kk de også grep om, med rød-grønn velsignelse. Bare en måned tidligere hadde han kunnet se resultatet av en annen, like langsiktig strategi: Overskudd. Konsernresultatet for 2005 viste et overskudd før skatt på 258 millioner kroner. 144 milli-oner ville gå ut i etterbetaling til leverandørene. Da Axel Krogvig kom til Norsk Kjøttsamvirke BA i

2000 hadde konsernet et under-skudd på over 140 millioner. En endring på nesten en halv milli-ard. Men omsetningen nå var bare et par milliarder høyere enn da han startet. Med en driftsmargin på bare litt over 2 prosent er ikke omstillingsjobben han ble ansatt for å gjøre, avsluttet.

Men Axel Krogvig hadde også veien videre klar for Gildes 29 000 eiere: Oppkjøp. Så fornøyd er kjøttbøndene at han fortsetter som konsernsjef i det nye Gilde-Prior. Også der skal produsentene ha etterbetaling når årsregnska-pet er klart. Også der blir det på sett og vis opp til konsernsjefen å bestemme hvor godt driftsmargi-nen skal bli. Men Gildes omset-ning har utviklet seg lite på seks år. Den må opp nå. E.coli smitten i vinter har ikke gjort det arbei-det enklere. Axel Krogvig kom til det som i dag heter Gilde Norsk Kjøtt BA via Norsk Kjøttråvare,

med ansvar for den totale råva-reomsetning. Han hadde vært konstituert konsernsjef i Gilde da han ble ansatt som konsern-sjef i mai 2000. Før det hadde han også vært sjef for Gilde Hed-Opp og Norske Potetindustrier. Det siste er så merkelig, med røttene i potetlandet Ringsaker, hvor går-den Krogvig hadde vært i slektens eie i 115 år da han ble født.

Som agronom ble det jobb i landbrukssamvirkene og videre-utdanning i økonomi og regnskap.

På 90-tallet ledet han bedriftsfor-samlingen i Moelven Industrier, som Norske Skog kjøpte seg inn i på den tiden. Da Tine skulle ha ny konsernsjef etter Einar Enger, var Axel Krogvig en sterk kandidat. Men han holdt seg i Gilde. Han er en ”company guy” som kjenner systemet etter et halvt liv i bran-sjen. Men hadde karrieren ført ham til Norske Skog, kunne det vært ham, og ikke Oksum, som hadde måttet gå denne uken. Og hadde han gått til Tine, hadde han

kanskje også vært arbeidsløs alt i fjor høst, etter osteskandalen med Synnøve Finden. I Gilde sitter han trygt, tross stagnert omsetning, smittejakt, dødsfall og dårlig reklame for varemerket. For han har vist å kunne håndtere både sine eiere og sine kunder på den rette måten.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Axel Krogvig (60)■ En ”company guy” som vet å behandle både eiere og kunder på den rette måten.

Navn i uken

I sentrum av mediabildet

«Skolen er ikke bare en refl eks av samfunnet for øvrig. Den skal også være en forberedelse til voksenlivet.»

Av Aslak Bondeaslakbonde@politiskanalyse.no

FOT

O: K

NU

T FA

LC

H/S

CA

NP

IX

Axel Krogvig kom til Gilde og snudde tap til gevinst.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 9

TAYLORISME BRER OM SEG:Hjemmehjelpen vasker bad etter tidsskjema. postsortering standar-diseres. telefonselgeren må ha et fast antall samtaler per time. dette er dagens taylorisme. Side 12

LIV & LEDELSE

ETTER DEPRESJONEN:– Du blir frisk, men aldri helt den samme. Du lager deg nye rutiner og legger om etablerte vaner og skaffer deg rom å tenke i og mekanismer å kontrollere omgivelsene med, som gjør at du kan fungere. Jeg har vært veldig heldig. Jeg er en av dem som har greid å komme helt og fullt tilbake i arbeidslivet. Jeg gjør mye på en annen måte nå, enn jeg gjorde før. Jeg sier mer nei. Jeg er ikke så imøtekommende som jeg var før. Jeg tar bedre vare på meg selv. Jeg prøver å sette grenser. Jeg har lært utrolig mye av årene med depresjon. Jeg ville selvsagt helst ha sluppet å oppleve dette. Jeg ville helst ha sluppet å fortelle andre om det, også. Men jeg har valgt å fortelle min historie, sier han. Side 16

Orklainspirerte Dagbladvisjoner

FOT

O: T

OM

-EG

IL J

EN

SS

EN

/SC

AN

PIX

Side 10Jens P.Heyerdahl d.y. satser tungt på at Dagbladet skal bli et ledende mediehus. Klarer han å skape en suksess som likner på det han fi kk til i Orkla? Utfor-dringen er å få tak i mest mulig av Orkla Media og få snudd opplagsnedgangen i Dagbladet.

10 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSELIV & LEDELSELIV & LEDELSE

Avishuset Dagbladet AS har bygget en organisasjon for et mediekonsern. Styreformann

Jens P. Heyerdahl d.y. sikter høyere, mot et konglomeratet av virksom-heter, og vil by på Orkla Media. De har alt avishuset mangler: Stabile opplag, solide overskudd og et stort potensial.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Men det skal ikke bli enkelt å bli landets nye medi-emogul. Avishuset Dagbladets fundament, løssalg-stabloiden Dagbladet, er opplagsmessig i fritt fall. Det eneste lyspunktet så langt er nettavisen. Men det virkelige lyset i tunnelen for Dagbladet er de 31 nasjonale nummer 1 avisene til Orkla Media, samt hva som helst annet derfra, i tillegg. Problemet er bare at de er også den eneste muligheten Dagbladet har for vekst i dette segmentet i åtte-ti år fremover.

Selges stykkevis og deltAktørene omkring Orklas mediedivisjon holder kor-tene tett inntil seg. Jens P. Heyerdahl skal likevel ha vært interessert i alt han kan få tak i fra sin gamle arbeidsgiver. Men analytiker EINAR STRØMSTAD i First Securities ASA mener Orkla kan ta ut en merverdi av selskapene ved å selge den oppstykket. Og kommer til å gjøre akkurat det.

– Jeg tror Orkla Media vil bli solgt i fi re-fem deler. Det vil være de norske lokalavisene, det dan-ske Berlingske Tidende, de polske avisene og Orkla Medias del av forlaget Hjemmet/Mortensen. Den femte delen vil eventuelt bestå av de mange min-dre delene som innbefatter Direct Mail og nettak-tivitetene. Det er også mulig nettselskapene selges sammen med avisene, eventuelt hver for seg. Jeg tror Orkla til å begynne med tenkte seg en strategisk samarbeidspartner til sin mediadivisjon, og med det mest så utenlands, men at de etter som tiden har gått har foretatt en bredere vurdering og nå går for salg, sier han.

Kanskje et utsalg i juniDet er nå om lag ti mulige kjøpere til hele eller deler av Orkla Media. Konkurransen kan bli hard. At det er Jens P. Heyerdahl som vil stå bak Dagbladets bud, tror ikke Strømstad har noen som helst betyd-ning.

– Heyerdahl har et ønske om å bli en norsk mediemogul.

Rolf HøyerProfessor emeritus, Senter for medieøkonomi, Handelshøyskolen BI

MEDIEPROFESSOR 1:

Hvordan skal Jens P. Heyerdahl bli landets mediemogul uten at fundamentet – avisen Dagbladet – forsvinner?

LEDERUTFORDRINGEN

– Nei, Heyerdahl som person har ingen betyd-ning, bare budet. Samtlige som vil gå inn med bud på Orkla Media vil være seriøse mediebedrifter eller seriøse, fi nansielle grupper med et midlertidig eier-skap i tankene. Det vil si de vil drive i tre til åtte år, og deretter selge seg ut. Orkla har heller ikke hastverk med å selge. I juni kan det bli salg. Vår kjøpsanbe-faling på Orkla ASA står, og jeg tror salgsprisen vil ende over åtte milliarder kroner, sier analytiker Einar Strømstad i First Securities.

Dagbladet er også i spillOrkla Media er i spill – men det er også Dagbladet, rent redaksjonelt. Professor MARTIN EIDE ved Institutt for informasjon- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen synes i hvert fall situasjonen i Dagbladet er heller fl ytende i forhold til hvilken redaksjonell linje denne løssalgsavisen skal lande på, samtidig som et større antall lokalaviser kan ende i deres eierskap i vår.

– Dagbladet har satt sin troverdighet og sin legi-timitet i spill ved å profi lere seg så uhemmet på en nyttejournalistikk, en service- og veiledningsjour-nalistikk, som for øvrig ikke er mangelvare i dagens medieverden. Det har vært risikabelt. Det har frem-stått som at nyhetstrykket har vært dempet. Man kunne jo like gjerne lese Forbrukerrapporten og diverse livsstilsmagasiner. Men Dagbladets død har

– Heyerdahl har selv erfaring med kombinasjonen avis og forlag.

Svennik HøyerProfessor emeritus, Institutt for medier, Univ. i Oslo.

MEDIEPROFESSOR 2:

Jens P. Heyerdahl Jens P. Heyerdahl i Avishuset Dagbladet AS:i Avishuset Dagbladet AS:

Sikter motmedietoppen

Sikter Jens P. Heyerdahl d.y. mot å bli landets nye mediemogul ved å forsøke å kjøpe rubbel og bit av Orkla Media – eller er det for å sikre Dagbladet fremtidig vekst?

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 11LIV & LEDELSE

Overskuddet av forlagsdriften der er tre ganger så stort som for hele avishuset.

– Med navnendringen til Avishus har Dagbladet allerede signalisert at de vil søke i fl ere retninger – men det er en fare med denne forlagsbransjen: Det utgis nå så mange magasiner av Newsweek-/Time-typen at alle umulig kan overleve. På den annen side må de nok være med nå, de som vil drive med dette i fremtiden. Det kan også være farlig å vente, sier professor emeritus Svennik Høyer.

Mediemogul HeyerdahlROLF HØYER var den første leder av Senter for medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Her ble de første studier av medieselskapenes strategier, og kartleggingen av eierstrukturer, foretatt. Nå avgåtte professor Høyer tviler sterkt på om Dagbladet er den rette eier for Orkla Media.

– Orkla Media er en gigant i forhold til Dagbladet. Dagbladet har verken kompetanse eller fi nansielle musker til å håndtere en slikt tilvekst. At de henviser til at de har store verdier, er en bløff. Det er trykkeriet og noen bygg. Det sier seg selv at dette ikke er den rette eier for Orkla Media. Interessen for oppkjøp kan komme fra at Heyerdahl ønsker å bli en norsk mediemogul – og årene går, så dette er vel hans siste sjanse til å bli det. Men årsaken til interessen kan også ligge et annet sted, sier Høyer. Og en annen

agenda kan være å fi nne i det konsortiet som har skaffet fi nansiering til et kjøp av Orkla Media. Det vil kunne si de fi nansielle investorer Heyerdahl har fått med seg.

Heyerdahl en frontfi gurJo mindre medieerfaring, desto mindre egnet som medieeiere, har vært tommelfi ngerregelen på avis-området, som alltid har vært veldig spesielt. På den annen side er Heyerdahl selv kanskje en av landets fremste på konserndrift i et konglomerat av virk-somheter – og på det å drive langsiktig?

– Heyerdahl kan være en ren frontfi gur i et raid mot Orkla Media. Det er store verdier i selskapet, også i forlaget Hjemmet/Mortensen, som deleier Egmont nok vil betale godt for Orklas andel av. Dessuten står tyske aviser står i kø for å sikre seg Orklas aviser i Polen. Det er store verdier å ta ut her, om de får kjøpt det samlet, sier han.

Men det er først og fremst de 31 dagsavisene til Orkla som skal stå igjen med et langsiktig og kom-petent norsk medieeierskap – kanskje. For på 80-tal-let måtte Dagbladet selge ut igjen sine nyinnkjøpte lokalaviser?

– Dagbladet må få orden i eget hus, både i forhold til ledelse og kapital, før de kan begynne å eie andre. Jeg vil ikke si historien gjentar seg, men det er mulig å lære av den, sier Høyer.

LIV & LEDELSELIV & LEDELSE

vært annonsert for tidlig. Nekrologen kan slett ikke skrives ennå. Dagbladet har på den ene siden fort-satt det kulturradikale ståstedet i journalistikken, og Dagbladet er vant med at det forsøkes i mange retninger samtidig. Orkla Medias dagsaviser vil nok merke at de får nye eiere, men hva som er mer eller mindre fl ytende i Dagbladet, vil ikke nødvendigvis berøre dem, sier Eide.

Posisjonering på høyresidenOrkla Medias norske aviser er for det meste tidligere «Høyre-aviser» mens Dagbladet – liksom LO- og Ap-medlem Jens P. Heyerdahl – har stått på «ven-stresiden». Ikke noe problem det heller, mener Eide, for Dagbladet har nå begynt å posisjonere seg på «høyresiden» også.

– Ta for eksempel Memo, som er svært interes-sant i en slik sammenheng. Her posisjonerer de seg i et marked som hele tiden har ligget til «høyre» for hva de ellers holder på med, og de går til «Hegnar-land» og henter redaktøren. De har bestemt seg for å få i både pose og sekk. Og en slik litt schizofren situasjon er de jo vant til. I den strategien kan Orkla Medias norske aviser inngå. Heyerdahl har nok gitt grønt lys for oppkjøp fordi han tror dette blir butikk, sier professor Martin Eide.

Både avis- og forlagshusDagbladet har så smått begynte å bygge opp en for-lagsvirksomhet. Mens svenske Bonnier er inne i Cappelen, Orkla Media og Egmont i Damm, Schib-sted i samme bransjen og Gyldendal på børs, er det bare Aschehoug som fortsatt er selvstendig. Om de øvrige har funnet holdbare allianser i mediehus eller på børsen, i et snart fullstendig konkurranse-eksponert bokmarked, kan det rene bokforlagshuset Aschehoug jakte alliansepartner i disse dager - og

det kan være Dagbla-det. Professor EmeritusSVENNIK HØYER ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitet i Oslo ser ikke bort fra at det også er en mulighet for verdi-skaping for Dagbladet.

– Kombinasjonen avis og forlag er vanlig. Berlingske, Politikken, Bonnier, Schibsted, Bertelsmann, Spinger,

Orkla – så Heyerdahl har selv erfaring med kom-binasjonen avis og forlag fra tidligere – og selv om kombinasjonen avis og magasiner nok har vært mest vellykket, kan også et bokforlag være av interesse for et avishus som Dagbladet, sier han.

Farlig å bare vente ogsåOm jobb nummer 1 for Heyerdahl er å få fatt i mest mulig fra Orkla Media, kan neste utfordring bli å få overbevist forlagsdirektør William Nygaard i Asche-houg om at et det kan bli lønnsomt for dem begge å slå forlaget og avishuset sammen. Om Dagbladet skulle slumpe til å skaffe seg forlagsbiten av Orkla Media, kommer avishuset enda nærmere sin stra-tegi om vekst gjennom konseptuelle nyskapinger.

FOTO: TOM-EGIL JENSEN/SCANPIX

FREMTIDIG VEKST: Avisen Dagbladet ble etablert i 1869 av H. E. Berner. Han postulerte i første utgave at landet trengte «fl ere og mer aar-vaagne talsmænd» på den demokratiske vei mot større frihet og. Men i det postmoderne samfunn er det Idol-stjerner som selger aviser. Og stadig fl ere leser «Dagbladsaker» på nettet. Opplaget på hverdager faller mot 100 000 enkelte dager og omsetningssvikten kan bli over 100 millioner kro-ner, ifølge Dagens Næringsliv. For fremtidig vekst har Dagbladet har pekt ut tre innsatsområder: Det første er konseptuelle nyskapinger. Her var DB Medielabs Dagbladet.no først i drift, er landets fjerde største nettsted og går med overskudd. De har lansert fotballmagasinet FireFireTo og Sudoko-magasinet. Nyhetsmagasin, Memo, kom til i forrige uke. De har også åpnet kjendisportalen kjendis.no. I tillegg har de satset på bokutgivelser.

DET NYE AVISHUSET: I innsatsområdet stra-tegiske samarbeid er Ny Bolig, hvor Dagbladet er hovedaksjonær, en storsatsing med boligannon-sering i fem kanaler nylig lansert. Utenom dette er eiendommer, verdt 400 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv, og fi nans, utskilt som eget forretningsområde. I fjor startet Dagbladet en omfattende nedbemanning for å kunne redusere kostnadene med 100 millioner på litt sikt. For få uker siden gikk Thor Gjermund Eriksen etter tre år som redaktør. Dagbladet har lagt inn bud på

Orkla Media. Dette er det tredje innsatsområdet: Oppkjøp. Heyerdahl er mest kjent for sin utvikling av Orkla til et av landets største, private industri-konsern, som konsernsjef fra 1979 til 2001

MEDIEKONGLOMERAT: Heyerdahl har kom-met til et avishus som kan bli hans mini-Orkla. Det han mangler, er et nytt «Borregaard»: Orklas 31 dagsaviser i Norge. De er nummer 1 aviser og solide pengemaskiner for et avishus med en vaklende rikstabloid. Dagbladet er også den eneste medieaktøren her i landet som med de eierskapsbegrensningene som fi nnes for media, kan kjøpe både Orkla-avisene, nettmediene og mer til, slik at de beholder et norsk medieeier-skap.

VEKST-MULIGHET: Orkla-avisene som er satt i spill nå, representerer den eneste reelle mulig-het Dagbladet har for vekst i dette markedet innenlands i hvert fall i de kommende åtte-ti år. På 80-tallet hadde aviskjøpene blitt fi nansiert med aksjeutvidelse. Aschehougs forlag kom inn på eiersiden på den måten. Der står de nå overfor strategiske valg for sin vekst i en snart fullstendig konkurranseeksponert bransje. Kanskje ligger fremtiden deres i Dagbladet – hvor for øvrig Aschehoug-arving Mads Nygaard har vært direk-tør for Forlag/Magasin siden september i fjor?

■ STILLING: Investor, styreleder i AS Avishuset Dagbladet ■ UTDANNING: Jurist■ KARRIERE: Først og fremst som adm. dir. for industrikonglomeratet Orkla ASA fra 1979 til 2001, deretter som investor i Dagbladet. Styre-formann i en periode. Fra 2005 styreformann i AS Avishuset Dagbladet.

Jens P. Heyerdahl d.y. (61)

Utskjelt og utsolgt

STERKE SIDER■ Har ledet et konglomerat med suksess tidligere■ Har levert overskudd i årevis■ Enorm tillit i fi nansmiljøene■ God alliansebygger og godt forhold

til de ansatte

SVAKHETER■ Har lagt seg ut med Orklas Stein E. Hagen■ Har ikke alle ressursene i Orkla-systemet å spille på■ Få alternativer til vekst uten Orklas aviser■ Sitter med en riksavis som sliter tungt med opplaget

+ ?

!

ANALYSE: Jens P. Heyerdahl d.y.

MULIGHETER■ Har funnet fi nansiering

til Orkla Media■ Har trolig de fl este

ansatte i Dagbladet med seg

TRUSLER■ Orkla Media går til

utlandet eller fi nansielle investorer

■ Dagbladet klarer ikke å stoppe opplagsnedgangen

■ Dagbladet lykkes ikke med sine nye satsinger

– Heyerdahl som per-son har ingen betyd-ning, bare selve budet.

Einar StrømstadAnalytiker, First Securities

FINANSANALYTIKER:– Heyerdahl går for opp-kjøp fordi han tror dette blir butikk.

Martin EideProfessor, Institutt for medie-vitenskap, Univ. i Bergen

MEDIEPROFESSOR 3:

12 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Kvinnelige sjefer taEN MANNLIG toppsjef tjener i snitt 255 000 kroner mer i året enn en kvinnelig sjef.

– Jeg synes dette er over-raskende. Jeg hadde forventet at kvinner i ledende stillinger fi kk det samme som menn, sier adminis-trerende direktør Finn Bergesen jr. i NHO til Dagens Næringsliv. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mens kvinnelige ledere hadde en

MODERNE sjefer må kunne spille på den kulturelle og sosialpolitiske banehalvdelen. Det klarer de færreste av dem, mener ledelseseksper-ter.

Kunnskap om produksjon og salg er ikke nok for selskaper som satser globalt. Møtet med andre kulturer og holdninger krever at selskapene deltar i politiske og sosiale prosesser, skriver Mandag morgen. Telenor er en av bedriftene som har fått merke hvordan samfunnsproblemer kan bli selskapsproblemer. Etter at karikaturteg-ninger av Muhammed hadde stått på trykk i Norge, ble det demon-strert mot Telenors hovedkontor i Pakistan.

Toppsjefer blir sosialministreUheldig med stor topp-utskiftningKREDITTANALYTIKER Ole Einar Stokstad mener det er uhel-dig at Jan Oksum blir kastet fra Norske Skog bare en måned etter at fi nansdirektøren trakk seg.

– Det er aldri noe godt tegn når store deler av managementet på toppen trekker seg, sier Stok-stad, kredittanalytiker i DnB Nor Markets, til Dagens Næringsliv.

LIV & LEDELSE

Hjemmehjelpen vasker bad etter tidsskjema. Post-sortering standardiseres. Telefonselgeren må ha et fast antall samtaler per time. Dette er dagens taylorisme.

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

I industrialismens barndom på begynnelsen av 1900-tallet gikk ingeniøren Frederick W. Taylor i bresjen for en bevegelse kalt «scien-tifi c management», eller vitenska-pelig bedriftsledelse. Med vitenska-pens nøyaktighet skulle hver eneste arbeidsoppgave og arbeidsmetode kartlegges, analyseres, standardise-res og effektiviseres.

Vitenskap– Alle former for svinn skulle fjer-nes. Han ville effektivisere hver bevegelse, fastslår Kjersti Halvorsen ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap ved Univer-sitetet i Bergen.

Effektiviseringsagentene gikk grundig til verks. Ved hjelp av stop-peklokke og et fi lmapparat kalt krono-syklografen utførte de nøyaktige tids-studier av arbeidsprosesser. Det ble til og med festet små lyspærer på arbei-dernes fi ngertupper for å kartlegge bevegelsesmønstre helt eksakt.

Hensikten med bevegelsesstudi-ene var å dele arbeidet opp i sine enkelte bestanddeler, for så å sette dem sammen igjen på mest mulig ressursbesparende vis. Taylor skri-ver for eksempel om at inngående

studier av bevegelsene og hånd-grepene til en murer førte til at antallet bevegelser kunne reduseres fra 18 til 5. Mureren lærte eksem-pelvis å løfte en mursten med ven-stre hånd samtidig som han tok en murskje mørtel med den høyre.

Taylor mente at metoden kunne brukes overalt. Forfatteren kunne fi nne den beste måten å holde pen-nen på. Husarbeid og gårdsdrift kunne effektiviseres.

Taylorisme i 2006Taylors hovedverk «The Principles of Scientifi c Management» ble før-ste gang gitt ut i 1911. Mange av prinsippene hans lever imidlertid i beste velgående også i 2006, og i fjor kom «Prinsippene for viten-skapelig bedriftsledelse» på norsk. Kjersti Halvorsen, som arbeider med doktoravhandlingen «Fem essay om modernisering», har skre-vet etterordet i boken.

– Taylor er en eksponent for de gammeldagse moderniserings-visjonene. Han er en kuriositet. Samtidig er han svært aktuell sett opp mot moderne effektiviserings-debatter om for eksempel stoppe-klokker i eldreomsorgen, sier Halvorsen, som i avhandlingen har sammenlignet gamle og nye moderniseringstanker.

Effektivitetsutopi– Taylor og kollegene var kollektivt orienterte, og bygde sine ideer på

utopien om et effektivt og gjen-nomstrukturert samfunn bygd på vitenskapelige prinsipper. Han ville se hvor fort et arbeid egent-lig kunne gjøres, etter forbilde fra idrettslige rekorder. Han utarbeidet

rekord standarder, og målte deretter vanlig arbeid opp mot standarden. Han ville ha den arbeideren som var best egnet til den enkelte job-ben, og gikk også løs på arbeidsmo-

ralen, det være seg holdninger til å ta pauser, møte presis på jobb eller adlyde ordre. Og det var ikke bare på arbeidsplassene det måtte tas et tak, mente Taylor. Han ville ha en moralsk og fysisk oppvask i hele samfunnet. Gevinsten skulle være mer tid og penger, både for arbeids-

givere, arbeiderne og samfunnet. Moderne lederutviklere er imid-lertid mer personlig og individuelt orienterte enn Taylor. Tempoet skal økes, men der det før var snakk om en form for ytre disiplinering av arbeidere det var vanskelig å styre, er det nå snakk om individuell disiplinering. Det vil si at man får ansvar for egen utvikling, herunder å gjøre det beste ut av seg selv som arbeidstager og privatperson.

Inn i det offentligeI dagens arbeidsliv har vi begge deler; både individualiserte utvi-klingsprogrammer og kollektive standardiseringsprosesser.

– Hvordan kommer taylorismen til syne i dag?

– Tanken om at vi skal gjøre mer på kortere tid fi nner vi overalt. Vi ser imidlertid tayloristiske trekk i det offentlige i sterkere grad enn tidligere. Det har skjedd til tross for at det var få statsvitere som på 80- og 90-tallet hadde tro på at effek-tiviseringsbølgen ville slå innover offentlig forvaltning og institu-sjoner. Argumentasjonen var det offentlige forvaltet en type verdier der man ikke ville se noen fornuft i enkle, økonomiske effektiviserings-tiltak. Domstolene, sykehusene og skolene skulle ivareta rettssikker-heten, helsen og kunnskapen. I domstolene har vi imidlertid sett

Taylorismen er ikke død

NORSK POST- OG Kommunika-sjonsforbund (Postkom) har protes-tert mot Postens planer om stan-dardisering av arbeidsoppgavene til postbudene i Distribusjonsnett.

– Dette er taylorismens samle-båndsfi losofi . Standardiseringen innebærer en umyndiggjøring av arbeidstakerne som hører hjemme i industrialismens barndom, uttalte Steinar Nørstebø, region-tillitsvalgt i Distribusjonsnett, i et intervju med forbundsavisen Posthornet.

Ifølge Posthornet innebærer den planlagte standardiseringen at alle landets postbud skal følge samme rutiner og gjennomføre arbeidsprosessen på nøyaktig samme måte. De fl este budene skal begrense sin arbeidsoppgave til å sortere egen reol og gå med posten. I dag har budene gjerne litt forskjellige arbeidsoppgaver i løpet av dagen, som omadressering, tilretteleggig og forsortering. Disse oppgavene skal rendyrkes av noen få bud.

Ikke snakkePosthornet skriver at budene skal stå med magen mot reolen. De skal ikke snakke sammen eller ta ustrukturerte pauser. I et intervju med Bergens Tidende har Nør-stebø forklart at man under sor-tering ikke skal ha anledning til å spørre nabobudet om en adresse. Spørsmål vil forstyrre og redusere hastigheten til budene. Han regis-trerte imidlertid at formuleringen om at man skulle stå med magen mot reolen fra de første presenta-

Postbud protesterer mot standardisering

Kritikk av dagens taylorismeFOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

– Taylorismen er fremdeles aktuell, konstaterer Kjersti Halvorsen ved Institutt for administrasjons- og orga-nisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Charlie Chaplin-fi lmen «Modern Times» fraikke når han skal være forsøkskanin for en

Saken fortsetter på side 12 –

bla om!

«Alle former for svinn skulle fjernes.»

Jan Oksum

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 13

DET er stor forskjell mellom lederlønningene i store og små bedrif-ter viser statistikk som omfatter 1138 kvinnelige og 7785 mannlige toppsjefer.

Gjennomsnittlig utbetalt lønn for ledere i aksjeselskaper med fl ere enn 25 ansatte, utgjorde drøyt 726 000 kroner i 2005. Det er en økning på 8,7 prosent fra 2004.

Lederne i de største aksjeselskapene, de med fl ere enn 250 ansatte, hadde en gjennomsnittlig utbetalt lønn på snaut 1 565 000 kroner, en økning på 10,7 prosent fra 2004 til 2005.

De store drar ifra – En uriaspostOLE ENGER og Tom Ruud trekkes frem som kandidater til sjefsjobben i Norske Skog. En hodejeger kaller jobben en uriaspost.

Aftenposten presenterer ti kandidater de mener er aktuelle til konsernsjefjobben i Norske Skog. En av hodejegerne de har snakket med, Aage Østerstrøm i Jaeger International, er en av

fl ere som påpeker at dette ikke er en jobb for enhver toppleder. Han tror enkelte vil fi nne jobben i overkant krevende.

– Det er en uriaspost på mange måter. Det er en moden industri, marginene er knappe, derfor blir selskapet meget sårbart når konjunkturene går feil vei, sier Østerstrøm til Aften-posten.

gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,3 prosent i fjor, så økte mennenes lederlønninger med 9,1 prosent.

aper lønnskampenLIV & LEDELSE

sjonene gradvis var blitt tatt bort. Standardiseringen er et prøvepro-sjekt som gjelder 10 prosent av landets postbud. Informasjonssjef Merete Jebsen i Posten har uttalt til NRK at det ikke er riktig at post-budene ikke får snakke sammen, slik det er blitt hevdet. Hun lovet videre at budene får være med på evalueringen av prosjektet etter prøveperioden. Prøveprosjektet skal etter planen evalueres i løpet av våren.

TidsstudietyranniI 2004 KOM Fagforbundet med en uttalelse der de kalte tidsstudier i hjemmetjenestene for menneskeforakt og mangel på respekt. De ville med uttalel-sen ta avstand fra det de kalte et «tidsstudietyranni» i Bærum kommune, og skrev blant annet: «Ikke bare er dette arbeidsvilkår som vi må tilbake til femtital-let for å se noe tilsvarende av, men det lyser også av men-neskeforakt. Når omsorg og pleie omsettes i minutter og

sekunder, vitner det ikke om noe vi forbinder med verdighet og respekt.» Sommeren 2005 ga arbeiderpartiveteranen Haa-kon Lie uttrykk for sin misnøye med det han kalte «omsorg på akkord» i VG, og fortalte om hjemmehjelperen som skulle klare all vaskingen på de til-målte 25 minuttene Lie hadde fått tildelt av Nordstrand bydel i Oslo. Høsten 2005 ble omsorg etter tidsskjema et hett tema i valgkampen. FOTO: MIKKEL ØSTERGAARD/SCANPIX

a 1935 retter et spark mot datidens effektivisering og modernisering. I fi lmen spiller Chaplin en arbeider som ikke klarer å holde tritt ved samlebåndet. Han kommer i klammeri med direktøren. Bedre blir det maskin som skal mate arbeiderne ved samlebåndet.

FOTO: SCANPIX

Mer kritikk på neste side: Selgere med fi ktive navn

FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO/ISTOCKPHOTO.COM

14 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

JOHN FREDRIKSEN og Pan Fish har på nytt kastet seg inn i opp-gjøret om Aqua Chile. Lykkes Pan Fish med overtakelse, vil selskapet produsere hver tredje laks i verden.

Allerede i fjor høst var Pan Fish i samtaler med Aqua Chile om kjøp. Også Fjord Seafood og Cermaq har vist interesse, skriver Dagens Næringsliv.

I Chile er det ingen begrensninger på eierskap innen oppdrett. Det er det i Norge.

Pan Fish sendte derfor mandag en søknad til Fiskeri- og kystde-partementet om tillatelse til å eie inntil 25 prosent av den nasjonale konsesjonsbiomassen for oppdrett av laks og ørret i sjø.

Jakter på fl ere fusjonerRabalder etter lønnsavsløringerÅRSLØNNER på f lere titalls millioner, gullkantede pen-sjonsordninger og rekord-høye styrehonorarer. Debat-ten om lederlønninger raser nå i Sverige.

Ikke minst setter avslørin-ger om hittil ukjente lønns- og pensjonsordninger for toppsjefer i statlige bedrifter sinnene i kok i broderlandet,

skriver Dagens Næringsliv.Statsminister Gøran Pers-

sons kone, systembolagets toppsjef Anita Steen, har stått i sentrum for en storm av protester etter at det ble kjent at hun på toppen av dagens millionlønn senere også vil få rundt 1.6 milli-oner svenske korner i året i pensjon.

- En urimelig situasjon, sier f inansveteran Bengt Rydén til Dagens Næringsliv etter avsløringer om svenske toppsjefers pensjonsavtaler.

- Hvis staten vil være et forbilde for den private siden, må de også leve opp til den ambisjonen, sier Rydén.

I EN KRONIKK i Le Monde diplomatique skriver den franske sosiologen og forskningsdirektø-ren Danièle Linhart om franske telefonselgere som er fanget i det han kaller et tayloristisk jerngrep.

Selgerne skal innfri svært nøyaktige målsettinger i løpet av et visst antall telefonsamtaler per time eller per dag. Linhart fortel-ler om selgere som blir utrustet med forhåndsskrevne manus og fi ktive fornavn og etternavn – det samme for alle – slik at kunden

skal tro at han får personlig opp-følging. I virkeligheten blir kun-den imidlertid sendt fra den ene kundebehandleren til den andre.

I bestrebelsen på å nå alle de standardiserte målene, glemmer selgerne at de har med men-nesker å gjøre, ikke bare poten-sielle kjøpere, mener Linhart. Han skriver at presset på disse arbeidstagerne kan bli så stort at de ikke bare begynner å hate trege kolleger, men også trege kunder.

Selgere med fi ktive navn

Kritikk av dagens taylorisme

effektiviseringsforslag om hvor mange dommertimer det skal brukes på henholdsvis sivilsaker og straffesaker. På sykehusene er det standarder for hvor lenge en pasient får bli etter en operasjon. På universitetene er tiden man har på å gjennomføre en doktorgrad gått ned. Mange trodde at tids-studiene var helt utradert, men de er ikke det. Uni-versaloppskrifter fi nnes fremdeles. Det interessante er at de som driver med dette, gjerne ikke vil vedkjenne seg at de bruker stoppeklokke i organiseringen av arbeidet, sier Halovorsen.

Kontroversielt menneskesynTaylor er – og var – kontroversiell. Den sterkeste kritikken i hans egen tid, kom fordi han gjorde seg til talsmann for en slags rasehygiene, forklarer Halvorsen. I boken blir eksempelvis en arbeider beskre-vet som sterk, men treg og ube-hjelpelig, og Taylor bruker dette som en forklaring på hvorfor han gir arbeideren detaljerte ordre på nedlatende vis.

– Måten Taylor snakket til folk på og drev opp tempoet på, var ikke særlig sympatisk. Han fi kk også kritikk for bildene han brukte. For å forklare hvilke arbei-dere som var best egnet til ulike oppgaver, brukte han husdyrme-taforer, og det provoserte voldsomt når han sammenlignet arbeidere med sterke, dumme okser. I vår

tid ser vi en beslektet kritikk når språkbruk fra maskinell produk-sjon overføres til menneskelige tjenester – for eksempel når syke-husbehandling eller undervisning omtales med ord som produksjon og gjennomstrømming av pasien-ter og studenter.

Det var også motstand mot standardene Taylor laget for ulike arbeidsopp-gaver.

– Folk var uenige i standar-dene, og en del mennesker ville ikke klare å leve opp til de fysiske ytelses rekordene. Dette stred mot fellesskapet blant arbeiderne, forkla-rer Halvorsen.

I tillegg etablerte Taylor et omstridt skille mellom det Halvor-sen omtaler som «ånd og hånd».

– I henhold til Taylors viten-skape lige ledelsesprinsipper, er det ledelsen som skal planlegge og etablere standarder for hvordan et arbeid skal gjennomføres. Den som utfører jobben skal ikke foreta noen skjønnsmessige vurderin-ger, kun gjøre håndarbeidet. Det var kontroversielt, særlig overfor håndverkere som var vant til å ha kontroll over hele arbeidsproses-sen selv. Idealet til Taylor var imid-lertid at du skulle kunne lage stol uten snekker, et brød uten baker. Kunnskapen skulle sitte i maski-neriet ikke hos enkeltpersoner.

ResultateneTaylors system fi kk stor oppmerk-somhet og utbredelse, og Halvor-

sen minner om at fl ere av tankene også har fått positive ringvirknin-ger. Ideer om hvordan man bruker kroppen riktig, ser vi for eksempel igjen i ergonometrien. Folk skal sitte på skikkelige stoler og ha et fysisk arbeidsmiljø som reduserer risikoen for sykdom og skader.

– Man skal ikke fordømme alle Taylors effektiviseringsprinsipper, men han tenkte fysisk, ikke ånde-lig, når han jobbet med effektivi-sering. Hvis man bare kjører økt tempo etter hans tenkning, kan det gå galt, mener forskeren.

Ga Taylors effektivisering bedre resultater i bedriftene? Derom strides de lærde. Ved stål-kompaniet Betlehem Steel doku-menterte han en enorm økning i arbeidsproduktivitet, men kom-promissløse utvalgsprosedyrer førte til at 460 av 600 arbeidere ved fabrikken fi kk sparken. Den store arbeidsløsheten som fulgte, førte til at omsetningen ved fl ere andre virksomheter som bedrif-ten eide i byen falt så kraftig at det oppsto tvil om nettoresultatet for bedriften var gevinst eller tap.

Et annet motargument var at forskningsmetodene var kompli-serte og krevde svært mye tid og ressurser. Eksempelvis tok Taylor 26 år å fi nne løsningen på et kom-plisert matematisk problem hvor 12 variabler ble identifi sert og opti-malisert med tanke på å utnytte en metallskjæringsmaskin på best mulig måte.

Politisk fargetSom en motreaksjon mot Taylors fokus på det fysiske arbeidsmil-jøet kom menneskelig relasjons-bevegelsen (human relations) på slutten av 1920-tallet. Denne skolen la vekt på de sosiale rela-sjonene på arbeidsstedet og ver-dien av tilfredsstillelse av psyko-logiske behov. Denne retningen ble senere kritisert for å legge for

stor vekt på de psykologiske fak-torene, og etter krigen forsøkte sosioteknisk forskning å rette opp skjevhetene gjennom å vektlegge samspillet mellom sosiale og tek-niske systemer på arbeidsplas-ser. Her hjemme preget arbeids-forsker Einar Thorsrud mye av utviklingen. Der Taylor skilte ånd og hånd, føyde Thorsrud dem sammen igjen. For ham var det et viktig poeng at arbeiderne selv skulle være med på diskusjoner og avgjørelser i tilknytning til sin egen arbeidsplass.

Inni fremtiden– Et gjennomgående trekk i utvik-lingen er at de ulike retningene bedømmes ut fra politisk fargede tolkninger. Det argumenteres med begreper som demokrati, menneskesyn og verdi-syn. Verdivurderinger, politiske vurderinger og vitenskapelige vurde-ringer mikses sammen. Denne miksen kan gjøre det vanskelig å bedømme modernise-

ringsretningene fra et upartisk ståsted, sier Halvorsen.

– Hva tror du om taylorismens levekår i fremtiden?

– Jeg tror det vil være ganske individuelt. Det fi nnes noen mot-trender, som bevegelsen Simple living, som tar til orde for at livs-kvaliteten kan bli bedre om man ikke er så ambisiøs i alle ting. Er det så farlig om vi kaster bort litt tid? Er det et poeng i seg selv at man skal være så effektiv hele tiden?

– Hva med arbeidslivet? – Også her kan man miste

noe om man blir for standardi-sert og effektiv, men sannsyn-ligvis vil vi møte forventninger om både mer taylor-effektivitet og mer menneske lighet, avslut-ter Halvorsen.

Prinsipper i bruk i ledelse i dagRENDYRKER MAN Taylors sys-tem som teknisk konsept, kan det nærmest virke umenneskelig, kon-kluderer Astrid og Geir Kaufmann i boken «Psykologi i organisasjon og ledelse». De påpeker imidlertid at svært mange av Taylors prin-sipper har overlevd frem til i dag. Det gjelder for eksempel: ■ insentiver som produktivitets-fremmende virkemiddel■ individualisert prestasjons-basert avlønning■ rekruttering og seleksjon gjennom psykologiske tester og headhunting■ systematisk jobbanalyse for å avdekke grunnkomponentene i en jobb■ standardisering av prosedyrer for jobbutførelse■ effektiv opplæring i jobb-utførelse

Fortsettelse fra forrige side:

Taylorismen er ikke død Frederic W. Taylor (1856-1915)■ Amerikansk ingeniør som utviklet teorier innen scientifi c management, eller vitenskape-lig bedriftsledelse. Metoden er basert på systematisk analyse av de enkelte elementene i en arbeidssituasjon, som regel med utgangspunkt i tidsstudier. Hovedverket er «The Principles of Scientifi c Management», som ble gitt ut i 1911. I 2005 kom den i norsk oversettelse.

Fakta

«Måten Taylor snakket til folk på og drev opp tempoet på, var ikke særlig sympatisk.»

Instruksjonsboken til livetMange av de avgjørelsene som påvirker

din helse kan ingen andre en du selv fore-ta.Boken handler om dine muligheter til å

ta ansvar for egen helse og dine handlingerog ikke alltid overlate dem til andre. Boken

kommer til å inspirere og motivere deg! • ISBN 82-05-34740-9 • Kr 269,–

Børre Pettersen Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid,

stillingsvern mv.Kommentarutgave

Boka gjengir den nye arbeidsmiljøloven i sin helhet. Hver para-graf etterfølges av forklaringer og kommentarer. Oppdatertetter den nye arbeidsmiljøloven.• ISBN 82-05-34652-6 • Kr 108,–

Arbeidsmiljøloven – Særtrykk Dette er et særtrykk av arbeidsmiljøloven og vil være til nyttefor alle som vil orientere seg i den nye loven, men som ikkehar behov for kommentarer. • Kr 62,– + mva.

Grunnopplæring i arbeidsmiljøGrunnopplæring i arbeidsmiljø gir deg og din bedrift et godtutgangspunkt for å oppnå best mulig arbeidsmiljø. Med våropplæring vil din bedrift være godt rustet til å takle de viktig-ste arbeidsmiljøutfordringene, og derved ha de beste forutset-ninger for å utvikle gode og sikre arbeidsforhold. Grunn-opplæring i arbeidsmiljø er utgitt i samarbeid med AOF Norgeog er støttet opp med en nettside: www.hms-portalen.no• Kr 649,– + mva pr. sett.For bestilling: kundeservice@gyldendal.no

Marit Skivenes og Sissel TrygstadVarslere En bok om arbeidstakere som sier ifra!

Angivere, sladrehanker, muldvarper, kverulanter eller out-sidere? I løpet av de siste årene har vi stiftet bekjentskap medvarslere – et begrep som har fått et nytt innhold. Hvorfor blirnoen varslere? Hva er det de reagerer på, og hva skjer nårarbeidstakere varsler? Når noen varsler om noe alvorlig somhar foregått i en virksomhet, så betyr det også at andre harvalgt taushet. Hva kan forklare taushet og en tilsynelatendeaksept av eksempelvis seksuelle overgrep og korrupsjon? • ISBN 82-05-35330-1 • Kr. 298,–

Nanna EriksenArbeidsplassutvikling– med fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet

Arbeidsplassutvikling (APU) er en dansk metode som kan viserhvordan man med en positiv tilnærming kan arbeide systema-tisk med å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Formåletmed boka er å gi de ulike aktørene på arbeidsplassene et verk-tøy til å komme i gang. • ISBN 82-05-35627-0 • Kr 169,–

Jan Sverre AmundsenVerdiskapende endringVeien mot beste praksis

Hensikten med denne boken er å formidle praktisk anvendbarkunnskap rundt temaet endringsledelse slik at denne kunn-skapen kan komme både private bedrifter og offentlige organisasjoner til nytte i arbeidet med endring. Boken setterspesielt fokus på hvor avgjørende aksepten for endringen erfor det resultatet som endringen gir.• ISBN 82-05-34527-9 • Kr 320,–

Anne Line TeigenSykefraværsamtalenDet hører med til god personalomsorg at lederen ivaretar sine medarbeidere også når de er sykmeldt. Oppfølging av sykmeldte er ett av flere verktøy i bedriftenes syke-fraværsarbeid. Boken gir tips både om hvordan man kan gåfrem og hva man kan ta opp i en slik samtale. Det er også lagt inn spørsmål og svar på problemstillinger som mangeerfaringsmessig lurer på eller synes er vanskelig.• ISBN 82-10-04919-4 • Kr 198,– N O R G E S S T Ø R S T E F A G B O K F O R L A G

www.gyldendal.no/akademiskVil du ha vår katalog, send en e-post til: kundeservice@gyldendal.no

Lars G Wessel Johnsen Balansert risikostyringUheldige og ikke-planlagte hendelser koster hvert år sam-funnet og virksomhetene tosifrede milliardbeløp. Bokens budskap er at man ved hjelp av enkle organisasjons-messige grep kombinert med effektive verktøy kan styrerisikobildet i egen organisasjon. • ISBN 82-05-33845-0 • Kr 269,–

Frode Dale og Frode Haaland På randen av ledelseEn veiviser i førstegangsledelse

De fleste som går inn i en lederstilling for første gang er fyltav usikkerhet og får minimalt med støtte og veiledning frasin egen leder og andre leder kollegaer. Denne boken er enstøtte til alle som befinner seg i sin første lederjobb ellersom har ambisjoner om en lederjobb. • ISBN 82-05-33917-1 • Kr 329,–

Michel Esnault ProsjektoppstartDen viktigste fasen i et prosjekts liv er oppstarten. Mange av problemene som oppstår senere i prosjektet, kan tilbakeføres til en lite gjennomtenkt igangsetting.Prosjektoppstart er en veiledning i hvordan prosjekter børstartes. I tillegg går boken gjennom alle fasene i et prosjektsliv og er dermed skreddersydd for alle som generelt vil læreseg mer om prosjektarbeid.• ISBN 82-05-33922-8 • Kr 299,-

Gro Johnsrud Langslet LØFT for ledereLøsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringer

Løsningsfokusert tilnærming til typiske ledelsesutfordringerLedere blir stilt på mange følelsesmessige prøver. Ved å tautgangspunkt i sentrale problemstillinger for alle ledere,viser denne boka hvordan en løsningsfokusert tilnærminggir en konstruktiv dialog om løsninger fremfor et energi-tappende fokus på problemer. • ISBN 82-05-30261-8 • Kr 299,–

Ben Furman, Tapani Ahola Skap deg en bedre arbeidsplass!En løsningsfokusert tilnærmingGjennom eksempler, øvelser og illustrasjoner viser bokahvordan utbrenthet kan forebygges og stress håndteres,team og ledere utvikles og kommunikasjonen bedres. Boka presenterer sentrale psykologiske faktorer for å sikreet suksessfylt og entusiastisk arbeidsmiljø slik at de ansattestrivsel øker.• ISBN 82-05-30522-6 • Kr 249,–

Torild Hammer og Einar Øverbye Inkluderende arbeidslivErfaringer og strategier• Hvorfor stenges enkelte grupper ute fra arbeidslivet?

• Hvorfor forlater andre grupper arbeidsmarkedettidlig og går over på offentlige stønader?• Hvorfor havner noen permanent i jobber meddårlige arbeidsforhold og lave lønninger som oftefører til periodevis ledighet og tidlig avgang?

• Hvordan kan vi skape et mer inkluderende arbeidsliv? • ISBN 82-05-33740-3 • Kr 275,–

À jour HMS programvare- internkontroll og kvalitetssikring

– trenger du hjelp – se:http://www.ajour-hms.no

16 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

I 1997 var det full stopp for advokat og politi-ker Fabian Stang. Han ble innlagt på Vinderen distriktspsykologiske senter. Diagnosen kom etter hvert til å lyde på unipolar depresjon. – Det er en slik depresjon hvor du roter bort livet ditt, men ikke pengene dine, sier han.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

Fabian Stang så selv hvor det bar til slutt. Det ble helt svart. Han ringte selv til Vinderen. Men det hadde tatt to år før han innså at han hadde psykiske problemer. Det tok likevel ikke mer enn tre måneder å komme tilbake i arbeidslivet. Det er det bare et mindretall som greier.

Veien frem– Du blir frisk, men aldri helt den samme. Du lager deg nye rutiner, legger om etablerte vaner og skaf-fer deg rom å tenke i og mekanismer å kontrollere omgivelsene med, som gjør at du kan fungere. Jeg har vært veldig heldig, som er en av dem som har greid å komme helt og fullt tilbake i arbeidslivet. Nå gjør jeg mye annerledes. Jeg sier mer nei, er ikke så imøtekommende som jeg var før, tar bedre vare på meg selv og prøver å sette grenser. Jeg har lært utrolig mye av årene med depresjon. Selvsagt ville jeg helst ha sluppet å oppleve dette. Helst ville jeg ha sluppet å fortelle andre om det også. Men jeg har valgt å fortelle min historie, sier han.

Først tilbakeFabian Stang er sønn av skuespilleren Wenche Foss og advokaten og forretningsmannen Thomas Stang. Han tok juridisk embetseksamen i 1983 og begynte straks i advokatfi rmaet Torkildsen, Tennøe & Co i Bogstadveien i Oslo. Der arbeider han fortsatt, etter et kort mellomspill hos påtalemakten på slutten av 80-tallet. Stang giftet seg i 1981 og fi kk etter hvert to barn og stor bolig på Skøyen, var på skiferier i Sveits og Østerrike og tilbrakte sommerferiene på Sør landet. Etter hvert ble han partner i advokatsel-skapet, og med det privat næringsdrivende. Livet smilte til Fabian Stang. Alt hadde gått hans vei.

– Jeg var så vellykket at det var til å bli kvalm av. Men på 90-tallet følte jeg at noe var galt med meg. Noe buttet. Depresjon er en snikende sykdom. Leger fl est ser den ikke. Det ble mange blodprøver, for å si det slik. De fant ingenting. Jeg ble dårligere. Jeg kjente etter hvert at jeg var skikkelig dårlig. Men jeg sa ingenting, verken hjemme eller på jobben, sier Stang.

Inn i mørket– Jeg har i ettertid lest mange dommer fra den tiden jeg var syk, og jeg er egentlig imponert over hvor kor-rekt og feilfritt det er, hvor godt jeg hadde formulert meg. Mens jeg var langt inne i depresjonen arbeidet jeg rasjonelt og effektivt. Ingen fattet mistanke. Ingen så hva som feilte meg, men på en skiferie i Østerrike oppsøkte jeg en lege, og han sa rett ut: Du er skikkelig deprimert, du. Det ble ikke noe mer med det. Men det ble mørkere og mørkere rundt meg. Jeg leverte alle forpliktelser, på jobb og hjemme, men det var bare plikten som drev meg. Ingen gleder, bare plikt. Jeg var helt utenfor meg selv. I 1994 stod jeg i Høy-esterett. Jeg var svært sliten. Da jeg kom inn, satt det 40 studenter fra Bergen der som skulle overvære Høyesterett i arbeid. Jeg var langt nede, men jeg fi kk en veldig kraft. Jeg forklarte dem hvordan Høyesterett fungerte, fi kk kontakt med dem – en kontakt som bar meg gjennom dagen der. Jeg «vant» 3–2, en fl ott seier. Så var det slutt, sier Stang.

«Jeg kunne lullet meg inn i sykemeldinger. Levd resten av livet på uføretrygd.»

Kraftløse årDet psykiske helsevernet i Oslo er organisert omkring bydelene. For Stangs del var det den psyki-atriske klinikken på Vinderen som var hans lokale kontaktpunkt. Han ringte selv dit, og ble etter hvert innlagt. Etter hvert kom det også opp en diagnose: Unipolar depresjon.

– I motsetning til den maniske, så er unipolar slik at du roter bort livet ditt, men ikke pengene dine – for å si litt enkelt. Og jeg var godt i gang med å rote bort livet. Jeg var så dårlig at jeg hadde nesten ikke krefter til å bevege meg. Fra klinikken til bensinsta-sjonen ved siden av er det to-tre hundre meter. Jeg hadde nesten ikke krefter til å gå over dit og kjøpe en avis. Det var veldig vondt, som for de fl este andre – nærmest uutholdelig vondt. Kreftene var som tap-pet ut av meg. Likevel var det en glede å innimellom kunne være til nytte. På en slik tur hadde en kvinne punktert. Jeg skiftet dekket for henne. Det var en liten, praktisk jobb. Det gikk som smurt. Da kunne jeg hente ut masse krefter. Jeg tror det er nyttig for fl ere enn meg å få være til nytte under slike omsten-

digheter. Å bli inkludert med noe man kan. Å være til nytte. Det gir et veldig løft, sier han.

Ingen samtaleDepresjoner og angst er svært utbredt. Hvert tredje menneske her i landet vil oppsøke helsevesenet med en psykisk lidelse i løpet av livet. Det betyr at alle her i landet på et eller annet tidspunkt vil komme i kon-takt med psykiatrien – som pasient eller pårørende, kollega eller venn.

– Hva slags erfaringer har du gjort deg i forhold til å bli mottatt med en psykisk sykdom?

– Kommer du med et benbrudd, så kan hvem som helst snakke med deg om foranledningen til bruddet, behandling, gips, sting, skinner, nagler, plater og prognoser. Kommer du med en psykisk sykdom er det liksom ingenting ved selve sykdommen det går å snakke om – verken for pasient eller andre. Det er som med kreft for 30 år siden. En forferdelig taus-het. Og snakkes det, kan jeg si som Sokrates sier om sofi stene: De kan tale, men ikke samtale. Det kan tales – og gjerne bak ens rygg. Men åpent, til den

– Jeg ventet ikke at samfunnet skulle «ta meg sammen», så jeg tvang meg selv tilbake til arbeidslivet, sier advokat og politiker Fabian Stang.

Fabian Stang (50) STILLING: Selvstendig næringsdrivende advokat hos Torkildsen, Tennøe & Co Advokatfi rma ANS.UTDANNING: Cand. jur., Universitetet i Oslo, 1983.KARRIERE: I arbeidslivet var han fra1981-82 lærer, 1983-85 advokatfullmektig i Torkildsen, Tennøe & Co, 1986 Politifullmektig, fra 1986 var han advokat MNA, med møterett for Høyesterett. Politisk var han 1991-99 medlem av fylkesskattenemnda, 1995-99 varamedlem til Ullern bydelsutvalget, 1999-03 medlem av Oslo bystyre, medlem av helse- og sosialkomiteen/samferdsels- og miljøkomiteen/byutviklingskomiteen. Fra 2003 har han vært medlem av Oslo bystyre, og medlem av fi nanskomiteen – alle verv for Høyre i Oslo.

LIVET ETTERPÅ

–Tvang meg til

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 17

som sliter med en psykisk sykdom, det er fortsatt nesten umulig, sier Stang.

StrakstiltakDa det ble kjent i advokatfi rmaet at partner Fabian var lagt inn på Vinderen psykiatriske, ble det full oppstandelse. Hadde han i perioden før innleggelse kompromittert fi rmaet?

– De var seks–syv karer der, ja, som lurte på om jeg hadde påført fi rmaet noen skade i min «galskap». Jeg klander dem ikke, men mens det pågikk var det langt fra behagelig. For da de fi kk høre jeg var dårlig og var blitt innlagt, iverksatte de visse strakstiltak: All min korrespondanse ble gjennomgått. De leste hvert ord jeg hadde skrevet. De fant ingenting. Det vil si – de var som jurister svært grundige – de fant et brev fra meg til en skistøvelprodusent, hvor jeg påpeker at de burde utstyre støvlene med en såle som ikke gjorde dem så glatte å gå med, når de ikke var spent fast på skien. Jeg tror noen og enhver har opplevd dette som et problem. Omstendighetene omkring dette brevet kan være det samme, men

noe uttrykk for «galskap» var det ikke. Men de lurte visst litt, til å begynne med, sier han.

Familien støttetDepresjon har svært plagsomme symptomer og er gjerne også langvarig. Sykdommen behandles både med psykolog og farmakologi, individuelt og i grup-per. Fabian Stang fi kk en behandling som førte han frem til en friskmelding.

– Jeg fi kk nødvendig hjelp til å kunne komme tilbake. Jeg vet også at det ikke kunne vært unn-gått. Det bare kommer for en del av oss. Under før-ste del av depresjonen hadde jeg fungert helt som vanlig i familien, men var hele tiden helt utenfor. De hadde ikke merket noe. Det ble en hard tid for mine nærmeste. Da jeg var på det dårligste, stilte de veldig opp. Det bidro til at jeg kunne komme tilbake. Depresjonen min økte samholdet i familien. Omverdenen bør vite at det psykiatriske pasienter trenger, er forståelse, en klapp på skulderen, litt ros, at det vises respekt og verdighet, være inkluderende. Og det gjelder ikke bare folk med slike sykdommer. Det er heller ingen som venter at noen kan forstå sykdommen, som ikke har opplevd den selv. Syk-dommen har gitt meg ny innsikt. Ny respekt for de som «møter veggen». Nye opplevelser gjennom de små gledene hverdagen er så full av – og som jeg før aldri hadde tid til å registrere. Likevel skulle jeg gitt hva som helst for å ha sluppet den, sier Stang.

Ta seg sammenPsykiske lidelser koster Norge rundt 100 milliarder kroner i året i tapt arbeidsfortjeneste, trygdeutgifter og behandling. Å komme tilbake til arbeidslivet etter en depresjon kan nok være et mål for mange – men de fl este blir gående i helse- og sosialvesenet også etter friskmeldelse. Statistisk sett ender de fl este på uføretrygd.

– Statistikken er altså svært dårlig. Hvorfor klarte du å komme tilbake til arbeidslivet?

– Sykdommen var vond og fornedrende. Det var så forferdelig at de som ikke har opplevd det, ikke kan forestille seg den. Marginene var så små, at jeg like gjerne kunne ha forsvunnet i systemet. Lullet meg inn i sykemeldinger. Levd resten av livet på uføretrygd. Men det gikk ikke slik. Jeg sa til meg selv at jeg måtte ta meg sammen. Ja, jeg sa det slik. Jeg hadde 3000 kroner i faste utgifter hver dag og ingen inntekt. Jeg ventet heller ikke at samfunnet skulle «ta meg sammen». Jeg er skeptisk til at et samfunn skal ta hele ansvaret. Så jeg tvang meg selv tilbake på jobb. Men dette er altså mitt tilfelle. Min historie. Det er kanskje ikke riktig for andre, men det var det for meg, sier høyrepolitikeren.

Brøt et tabuPsykiatriske sykdommer er ikke noe man snakker om her i landet. Hans mor stod frem med kreft for tretti år siden og brøt et tabu. Hun brøt ny mark for en generasjon siden. Han mener det var til hjelp i forhold til å skulle snakke om sin sykdom.

– Jeg har valgt å være åpen med min sykdom, men jeg er fortsatt redd for å bli stigmatisert på grunn av den. Den er for lengst forsøkt brukt mot meg i pro-fesjonell sammenheng. Likevel håper jeg at mange vil bruke meg som advokat fremover. Jeg stilte meg til disposisjon for Rådet for psykisk helse, da de invi-terte ledere fra nærings- og arbeidsliv for å skape opp-merksomhet omkring hva et inkluderende arbeidsliv betyr. At større åpenhet omkring psykisk helse på jobben er viktig. Jeg stilte opp på BI på seminaret om helsefremmende arbeidsplasser, for å snakke om det samme. Jeg er fortsatt redd for stigmatiseringen, men jeg gjør det. Og jeg gjør det nok igjen, hvis det kan hjelpe andre, sier Fabian Stang.

På enkelte dager og avganger kan det være få eller ingen ledige plasser til annon-sert pris. Sjekk vår lavpriskalender. Bestill på www.norwegian.no eller SMS. Ved bestilling på telefon 815 21 815, hos ditt reisebyrå eller hos Narvesen, tilkommer et servicehonorar. Spesielle betingelser gjelder. Antall plasser er begrenset. Medfølgende barn t.o.m. 15 år får rabatt. Forbehold om pris-, regel-, avgifts- og valuta-endringer. Vi gjør oppmerksom på at det er visumplikt til St. Petersburg.

PRISEN GJELDER ÉN VEI FRA OSLOINKL. SKATTER OG AVGIFTER.

fra 450,-ST. PETERBURG

MA, ON OG FR FRA 3. MAI

fra 292,-MÜNCHEN

MA, TI, ON, TO, FR OG SØ FRA 2. MAI

fra 292,-DÜSSELDORF

MA, TI, ON, TO, FR OG SØ FRA 27. MARS

GODFORRETNINGSSANS

bake

18 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Børs-snilling4JOHN FREDRIKSEN, investor og tankreder, er elsket av børsen fordi han er så snill. – Det er lettere å hente penger til Fred-riksen enn til andre, sier Geir Lie i First Securities. (Finansavisen)

Leder uten maskeHenrik Ibsen kan blant annet lære dagens men-

nesker noe om å ta av seg maskene og være ekte, mener Randi Torhild Thorsen. Selv leder

hun et helt år – Ibsenåret. Utenfor Oslo S står Randi Thorsen og holder en

ballong med bilde av en skjeggete Ibsen i et ørlite, struttende ballerinaskjørt. Hun deltar på åpningen

av kanskje den mest uhøytidelige Ibsen-utstillingen i Ibsenåret. I kjent stil har tegneren Steffen Kverneland laget Ibsen-karikaturer som er hengt opp på fasaden til stasjonsbygningen til glede for publikum.

– Dette er morsomt. Vi fi kk ikke høre om dette arrangementet før i går. Vi selger inn at dette er Ibsen-året, og det går egne veier som slår vår villeste fantasi, smiler Thorsen.

Hun er daglig leder av Aksjeselskapet Ibsenåret AS som koordinerer jubileet og står bak fl ere av de største arrangemen-tene. I tillegg står de for Ibsen.net, som er blitt ver-dens suverent største nettsted om Henrik Ibsen. Men sekretariatet har først og fremst ansvaret for å kommunisere Ibsen-årets idé til publikum, og så henger både forskere, forlag, bedrifter og kunstnere i inn- og utland seg på. I tillegg til Ibsen-oppsetnin-ger over hele verden, minnes Ibsen med blant annet festivaler og konferanser, utstillinger, konserter, nye publikasjoner og tv-, radio- og fi lmprosjekter. Volu-met er imponerende: 8000 arrangementer i 80 land er på en eller annen måte knyttet til Ibsen-året.

– Det høres ut som det blir hektisk?– Det blir veldig moro!Det gigantiske jubileet koster penger, og Ibsen-

lederen må passe på at over 70 millioner kroner brukes mest mulig effektivt. Halvparten av pen-gene har kommet inn fra Kulturdepartementet, og halvparten har sekretariatet selv skaffet ved hjelp av ekstraordinære bevilgninger, støtte fra fond og stiftelser, og sponsorer med DnB NOR og TINE i spissen. Men Thorsen bekymrer seg ikke over at kronene skal løpe løpsk, hun har lang erfaring med å organisere store kulturarrangementer.

Sykepleier og skuespiller Interessen for teater og musikk har Randi hatt helt siden oppveksten på Gjøvik.

– Jeg hadde en skuespiller og sanger i magen, men torde ikke innrømme at jeg kanskje kunne noe

som alle andre ikke kunne. Derfor ble sykepleieryr-ket en trygg utdanning, forteller hun.

Kjærligheten til kunsten ble forvist til fritida, og Thorsen var blant annet skuespiller på Det Hem-melige teater i Gausdal. Samtidig sang hun mer og mer.

– Mot slutten av 20-åra begynte jeg å lure på om jeg skulle ta en ny utdanning innenfor kunstfeltet, men jeg kom til at dette ville kreve for mye av meg som småbarnsmor. Jeg konkluderte at lykken er å få holde på med det du liker, ikke å bli berømt.

Men Thorsen var lite fornøyd med skiftarbeidet som fulgte med sykepleierjobben, og bestemte seg for å ta tilleggsutdannelse innen administrasjon- og ledelse ved siden av jobben. Samtidig kastet hun seg inn i kulturpolitikken som representant for SV, og ble blant annet nestleder i kulturstyret i Lille-hammer. Så trakk byen vinnerloddet som skulle gi Randis framtid en helt ny kurs: Den fi kk tildelt OL I 1994. OL-midler ble blant annet bevilget til å restaurere en gammel bank fra 1895, som skulle bli regionens nye kulturhus og en viktig kulturarena under OL. Randi ble med i både kulturkomiteen til LOOC og byggekomiteen til Kulturhuset Banken.

– Alt skjedde fort i de tider, og få måneder før åpning kom man på at huset måtte han en daglig leder. Jeg ble spurt – og takket ja. Slik gikk det til at jeg gjorde et stort hopp fra sykepleien til kultursek-toren, og havnet som engasjert leder av Kulturhuset. Det gikk bra, og jeg fi kk fast jobb.

Ledet med kunstnerRandi var leder i Kulturhuset Banken i fem år, hun stortrivdes og hadde ikke noe ønske om å gå tilbake til sykepleien -– men på grunn av familien var hun avhengig av å bo på Lillehammer. Igjen var hun heldig med timingen. Nå ble stillingen som leder av Norges største litteraturfestival, Norsk Litteratur-festival/ Sigrid Undset-dagene, lyst ut.

– Da stillingen ble lyst ledig husker jeg at jeg tenkte: Å bli intervjuet av Aschehoug-direktør Wil-liam Nygaard er i seg selv så utfordrende at det er verdt å søke. Jeg hadde jo bare en privat tilegnet interesse for kultur, ikke noen formell kompetanse å slå i bordet med – og jeg måtte trene meg opp i å tro på at mine perspektiver holdt. Derfor ville jeg gjerne bli utfordret på dem.

Festivalledelsen så at Randi manglet litteratur-faglig kompetanse, men ønsket henne likevel i job-ben. De foreslo at hun kunne dele festivalsjefjobben med en forfatter, og slik ble det.

– Den neste lykken i mitt liv var å dra i tospann med en kunstner. Det var veldig utfordrende og utvi-klende. Som organisatorisk leder kan du ha klare ideer om hva som er bra eller dårlig, men du har ikke kunstnerens kreative tilnærmingsmåter og løsningsforslag.

Erfaringen har gjort Randi til en forkjemper for at kunstnere bør engasjeres som rådgivere og spa-ringspartnere på de fl este samfunnsområder, for eksempel i næringslivet:

– Jeg tror enhver bedrift av en viss størrelse vil ha stort utbytte av å få kunstnerens stemme inn i styre-rommet. En av de store utfordringene i næringslivet er jo omstilling, og det brukes ord som nyskaping og kreativitet igjen og igjen. Hvorfor snakker man ikke da med de som har spisskompetanse på dette? Kunstnere vil stille andre spørsmål, gi andre svar, utfordre og komme med nye innfallsvinkler, mener Thorsen.

Selv stortrivdes hun i jobben, og festivalen satte ny publikumsrekord hvert år. Thorsen mener suk-sessen kom av at hun insisterte på å fokusere både på bredde og kvalitet samtidig.

– Folk får lett prestasjonsangst i forhold til kultur. Derfor må du fi nne ut hvordan du kan gjøre kunsten tilgjengelig for folket, ikke isolere deg i «menighe-ten». Jeg føler at dette har vært mitt prosjekt, og noe av det jeg har lykkes mest med. De første årene av litteraturfestivalen sa folk: Dette er sikkert et fi nt

Stilling: Daglig leder av aksje-selskapet Ibsen-året AS. Familie: Tre barn og fi re kattunger på Lillehammer, kjæreste på Gran.Bor: Pendler mellom Oslo, Gran og Lillehammer. Utdannelse: Sykepleierskolen på Gjøvik/ Lillehammer, videreutdan-nelse i ledelse- og administrasjon på BI og grunnfag i pedagogikk. Karriereglimt: Jobbet som sykepleier på Gjøvik og Lillehammer Fylkessykehus 1982-1986, styrer i Busmoen Boligstiftelse 1987-91, leder for Kulturhuset Banken 1991-96, festivalsjef for Norsk Litteratur-festival/Sigrid Undset-dagene 1996-03 og daglig leder for Ibsen året fra 2003. Engasjerer mest akkurat nå: Feiringen av Ibsens bursdag denne uken, som markerer starten av Ibsen-året i Skien.

Raghild Torhild Thorsen (49)

«Jeg lærer mest av å prøve å være dønn ærlig. Hver dag tar jeg et oppgjør med meg selv.»

LEDERSPEILET

TheaHaavet

theah@ukeavisen.no

L E D E R E I FA R T E N

FOT

O: B

JØ

RN

AS

LA

KS

EN

/VG

FOTO: TROND SOLBERG/VG

John FredriksenSylfest Lomheim

LIV & LEDELSE

OM IBSEN■ Henrik Ibsen (1828-1906) er et av de aller største navnene i verdenslitteraturen. Han sto sentralt i det moderne gjen-nombrudd i europeisk åndsliv og regnes som det moderne drama-ets far. Hans dramaer har bevart en sterk aktualitet og isceneset-tes fortsatt på teatre i alle verdenshjørner. Nesten annen hver dag er det premiere på et Ibsen-stykke et sted på kloden, et faktum som gjør ham til verdens mest spilte dramatiker etter Shakespeare. Kilde: ibsen.net

Dollarglis4STEIN EIRIK HAGEN, storak-sjonær i Orkla, har grunn til å smile om dagen. Han har full kontroll på Orkla, og har doblet pengene i selskapet siden star-ten på «opprøret» i 2000. (Finansavisen)

Får ikke hete Kolaautomat4SYLFEST LOMHEIM, direktør i Språkrådet, er kritisk til praktiseringen av den nye navneloven. Folk bør ikke få lov til hete Gudergod, Hværsaagod, Bånnski eller Kolaautomat, mener han.(Nationen)

Høyre blir Venstre4TORBJØRN RØE ISAKSEN, Unge Høyre-leder, fryk-ter at «Høyre kan bli det nye Venstre» – et parti mange liker, men få stemmer på. Men Høyre forbindes med et rasjonelt parti med et lite hjerte, sier han. (Dagbladet)

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 19

folk fl est. Å lære om Ibsen innebærer også å lære om det å være mennesker.

Thorsen trekker fram at Ibsen hadde en kjærlig-het til det norske og til naturen, men samtidig var han skeptisk til norsk mentalitet.

– Mitt favoritt Ibsen-sitat er «Norge er ett fritt land, befolket av ufrie mennesker». Det synes jeg vi kan tenke litt på.

– Hva legger du i det? – Det sies at vi er så frie nå – «alt» er tillatt, men

er vi det? Eller er det bare et skinn? Vi nordmenn er så reserverte og redde for å stikke oss ut. Men vi er og ufrie fordi kulturen har et stort press på å være vellykket -– vi tør ikke synliggjøre vanlige proble-mer folk strir med. Ibsen viste oss i mange av sine stykker hva som lå bak fasaden. Jeg skulle ønske vi kunne bruke Ibsen til å rive bort noe av det åket dagens uutalte krav til vellykkethet legger på folk.

– Gjelder dette også ledere? – Ja, også konsernsjefen er et menneske bak rol-

len. Vi har en tendens til å framstå. Kanskje skulle vi som ledere også tørre å gi litt slipp? Det er gan-ske strenge og konforme oppfatninger om hvordan en sjef bør oppføre seg i det offentlige rom; beher-sket med kortene tett til brystet. Det kan bli ganske ensomt, og er ikke nødvendigvis en forløsende og vekstfremmende væremåte.

Selv prøver Randi å være så ærlig mot seg selv og andre som hun kan:

– Jeg lærer mest av å prøve å være dønn ærlig. Hver dag tar jeg et oppgjør med meg selv. Det er all-tid ting jeg ikke føler jeg gjør bra nok. Jeg evaluerer meg selv hele tida.

Hun mener ærligheten både er hennes sterkeste og svakeste side:

– Jeg er ærlig overfor meg selv og omgivelsene mine ved å vise egne feil og svake sider, og jeg prøver å være ærlig i forhold til motivene mine. Det gjør deg også sårbar. Du kan bli tatt når du blottstiller deg og sier at akkurat dette har jeg ikke noe greie på, og det gir rom for bruk av hersketeknikker. Samtidig gjør det å ha kontakt med egne svakheter deg sterk. Hvis noen sier: Den jobben er for stor for deg, shar du sannsynligvis allerede tenkt den tanken selv også.

En annen styrke – og svakhet er engasjementet, mener Thorsen. Hun sitter sjelden rolig på et møte og venter til alt er sagt før hun gir sitt eget bidrag. Akkurat nå er kulturlederen veldig engasjert i å tenke høyt om hvordan Ibsen-arven kan forvaltes i framtida, noe Kulturdepartementet har tatt ini-tiativet til.

– Ibsen-året er ikke ment å være slutten, men begynnelsen på en bedre forvaltning av Ibsen-arven. Vi har fått lov å begynne å tenke på hvordan det kan løses. Å få lov å tenke store tanker er veldig spennende og inspirerende, avslutter daglig leder av Ibsen-året Randi Thorsen.

FOT

O: T

HE

A H

AA

VE

T

tiltak, men det er ikke noe for meg. Til slutt var hele byen stolt av festivalen og deltok.

Thorsen likte lederjobben i litteraturfestivalen så godt at hun ble i syv år. Så bestemte hun seg for å være freelancer for en stund. Men det holdt ikke lenge. På Aschehougs hagefest traff hun Steinar Hansson, tidligere redaktør i Dagsavisen, som hadde fått jobben som faglig leder for Ibsen-året. Men han hadde ikke erfaring med store arrangementer, og ba derfor Randi om innspill på dette området. Dess-verre var Hansson uhelbredelig kreftsyk, og ble sykmeldt fra første dag hun var på jobb.

– Jeg har lært veldig mye både av ham, og av Bentein Bårdson som overtok som kunstnerisk leder da han døde.

Av med maskeneNår Randi Thorsen tenker tilbake på sin erfaring som leder, trekker hun først og fremst fram nett-opp hvilken unik mulighet det har vært til stadig ny læring.

– Faglig og menneskelig har det vært en utfor-dring å takle lederrollen, og det er ingen ting man lærer mer av enn utfordringer. Jeg har vært kjem-peheldig som har fått lære så mye.

– Hva har du lært? – Mye av dyktige mennesker rundt meg – og mye

om Ibsen. Jeg var overhodet ingen Ibsen-ekspert da jeg fi kk jobben, og visste vel omtrent det samme som

«Jeg tror enhver bedrift av en viss størrelse vil ha stort utbytte av å få kunstnerens stemme inn i styrerommet.»

Daglig leder av Ibsen-året Ragnhild Thorsen begynte sin yrkeskarriere som sykepleier, men gjorde etter hvert et karrierehopp over i rollen som kulturleder.

FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/AFTENPOSTEN

barbara Thoralfsson

Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere

LIV & LEDELSE

Stjerne4BARBARA THORALFSSON, tidligere Netcom-sjef, ser styre-grossistkarrieren skyte fart. Nylig ble hun nominert til styret i den svenske papir- og hygienegigan-ten SCA, og den svenske avisen Dagens Industri omtaler henne som en «raskt voksende stjerne på den nordiske styreproffhim-melen.» (Finansavisen)

Bestefar mulla4CARL I.HAGEN, Frp-leder, er oppgitt over at mulla Krekar på ny har gått ut og hyllet Osama bin Laden med uhemmet ros, denne gang i et kurdisk ukeblad. «De andre partiene bare ler og smiler av gamle bestefar mulla. Jeg er engstelig for at det må en alvorlig terrorhandling til før de får opp øynene,» sier Hagen (VG)

Tykkhudet4KNUT B. STEEN, redaktør i Økonomisk Rapport, ler av Trygve Hegnars uttalelser om at han burde vært satt inn. – I en jobb som den jeg har, må vi være så tykk-hudet at vi tåler dette, sier han. (Journalisten)

Ertekopp4ØYSTEIN DJUPE-DAL, kunnskapsminis-ter, erter på seg partene i skolebokbransjen. De reagerer med vantro på en utlånsordning for skolebøker i videregå-ende skole. (Dagens Næringsliv)

20 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Vibyggerut!

Enkelt å bestille. Enkelt å bruke. Enkelt å finne.gardermoen.radissonsas.comeller booking på 02525

Fra

og 2007 har vi 503romnyplenumssal til 360 personer

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - hurdalsj@online.no - www.hurdalsj.no

Send oss en SMSSender du ordet “kurs” til nr 2007, tar vi kontakt med deg og gir deg et godt tilbud. Så enkelt har vi gjort det. Fri transport innenfor 8 mil - hvis dere er flere enn 20 (se betin-gelser på våre nettsider). God, hjemmelaget mat - flotte kurslokaler og en unik beliggenhet rett nord for Gardermoen, er noen av de fordeler vi gjerne snakker mer om. Så send oss en SMS i dag!

ibuStyrelederskolen

For info og påmelding: Se www.styrelederskolen.no

ibu bistår med økonomiske analyser/fi nansrådgivning, verdivurderinger, kapitalspørsmål,

styre- og strategiseminarer.

Krakow TallinnBudapest BerlinIstanbul VilniusRiga St.PetersburgWarszawa PrahaGdansk LjubljanaBratislava ZagrebKiev m/flere...

Tlf. 23390770 Fax. 23390771

STORBYFERIE

SPA

POLENLATVIALITAUENUNGARNKROATIAESTLANDTSJEKKIASLOVENIASLOVAKIA…

) )) )........

www.eavi.no post@eavi.no

ADVENTURE

RUNDREISERKARELIAKROATIAUKRAINATRANSIBIRUZBEKISTANTRANSYLVANIA

SKIJAKTSYKKELKAJAKKRIDNINGICEFLYING

Skreddersydde konferanser.

Det skulle bare mangle.tlf: 23 08 02 00

www.thonhotels.no

KURS OG KONFERANSER

Dagbladet skreiv på leiarplass 3. mars 2006 at «En stat som kan bygge ei bru over Har-

dangerfjorden til halvannen mil-liard, mot all fornuft og eksperters råd, har selvsagt penger til landets fremste skiidrettsanlegg. Vi skjøn-ner at kulturminister Trond Giske helst vil gi penger til distriktene og ikke til hovedstaden.» Dette er referert i Ukeavisen Ledelse.

Til dette er å seia at Dagbladet er ufatteleg dårleg informert. For det første betalar vi heile Hardangerbrua sjølv her i Hordaland, og for det andre trur eg det ville vore vanskeleg

å få Giske med på å senda kulturkro-ner til eit stort og viktig samferdsle-prosjekt som Hardangerbrua er.

Rett skal vera rett, av ei kost-nadsramme på 2 210 mill. kr for Hardangerbrua, inkludert 400 mill. kr i renter på bompengelåna, er staten inne med 240 millionar. 63 mill. kr er ferjeavløysingsmidlar som tilkjem eit kvart bruprosjekt der brua avløyser ferjene, og 177 mill. kr er riksvegmidlar innan dei ordinære statlege løyvingane som går til Hordaland. Så her er det ikkje snakk om noka ekstra statleg handsrekning for å byggja brua.

EgeninnsatsMest heile løftet tek vi sjølv. Har-dangerbrua er fi nansiert med 147

LIV & LEDELSE

■ Av fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

«Hordalendingane er vant til å måtta ordna opp sjølve.»

INNLEGG

Hardangerbrua og HolmenFOTO: SCANPIX

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 21

Vil du annonsere her?Ring Per på telefon 22 31 02 21

Kommunikasjon iarbeidslivet!

Økt samarbeid over landegrensene gjør atbedrifter i større grad må sørge forkompetanseheving og utvikling av egneansatte.

“English communication at work”

“Speak up!”

“The Floor is Yours”

“Don’t Mention It”

Kommunikasjon på arbeidsplassenKrav og forventninger på arbeidsplassen

Norsk i bygg- eller næringsmiddelbransjen

- Comunication skills in english

- Presentation Skills in English

- English for International Meetings

- Networking in English

- Kurs i arbeidsrettet norsk

Folkeuniversitetet Oslo tilrettelegger kursfor både næringslivet og offentlig sektor.Vi har meget dyktige konsulenter sombidrar med å forme akkurat det kurset dinbedrift trenger.

Informasjon og påmelding

WWW.fuoslo.noE post: info@fuoslo.no

Telefon: 22 47 60 00 – Faks 22 47 60 01 Besøksadresse: Torggata 7, 0105 Oslo

Postboks 496 Sentrum

«Bli som mennene, ikke vær for opptatt av

detaljer og det å gjøre ditt beste, men bli mer tefl on og la ting skure.» Per Erik Henriksen (tidli-gere hodejeger) gir råd til kvinner som vil gjøre karriere i et manns-dominert arbeidsliv. Han mener at i møtet med mange mannlige ledere, vil en sterk, tydelig og dyktig kvinne virke skremmende. Resultatet er at kvinnen ofte taper denne kampen og blir forbigått eller får sparken.

Det å jobbe sammen er noe av det vanskeligste vi gjør. I møtet med andre kan mye gå galt om vi ikke i tillegg skal føle oss redde og usikre. Derfor er det et problem når den mannlige lederen blir usikker og skyver de dyktige kvin-nene ut. Løsningen ligger likevel ikke i å akseptere og bevare en kultur basert på middelmådighet, «ræv-slikking» og uærlighet – en kultur der vi skryter av oss selv og tar æren for alt, men skylder på andre når det går dårlig. En kultur der fokus på detaljer blir sett på som en belastning. Der tefl on hukommelse og dårlig for-beredelse karakteriserer heltene og der overfl adiskhet og mangel på selvinnsikt er det vanligste.

Feige mennDet snakkes mye i dag om hva kvinner kan bidra med i arbeidslivet – spesielt innen ledelse og styreverv. Kanskje bidraget først og fremst handler om å skape arbeidsplasser for fremtiden preget av likeverd? Kanskje bidraget er å rope ut at vi ikke lenger vil ha et arbeidsliv preget av middelmådige, umoderne, feige menn med manglende selvinnsikt og personlig trygghet?

Mens vi gjør denne jobben, er motsanden vi møter i hver dagen likevel reell. Derfor er noen hverdagsråd på sin plass. Mine handler om integritet og mot:

Hverdagsråd■ Vær klok og smidig.■ Ær den som æres bør.■ Aksepter konkurranse.■ Møt andres usikkerhet med

trygghet og åpenhet.■ Det er lett «å anta» – sjekk ut

om dine antagelser er riktige.■ Gjør alltid ditt beste.■ Be om tilbakemelding.■ Si heller nei til jobben, hvis det

viser seg at sjefen er en dust!

Vi er kommet for å ta plassen til de middelmådige mennene. Det er naturlig at det blir kamp, men det er også åpenbart hvem som kommer til å vinne!

Hodejegeren gjorde bare halvejobben: Han valgte ut den bestekvinnen – men matchet henne ikkemed den beste lederen!

Den beste kvinnen vinner!

LIV & LEDELSE

■ Av Ellen Kjos-Kendall, konsulent innen ledelse, etikk og organisasjonsutvikling.E-post: ellen@ethikon.com

«Vi er kommet for å ta plassen til de middelmådige men-nene.»

INNLEGG

millioner kroner i kommunale tilskot, 356 millioner kroner i konsesjonskraftmidlar, 5 milli-oner kroner i kompensasjons-midlar, 1 458 millioner kroner i bompengar, 177 millioner kroner i riksvegmidlar og 63 millioner kroner i sparte ferje-subsidiar.

Hordalendingane er vant til å måtta ordna opp sjølve. Når det gjeld vegane som skal byggjast i perioden 2006–2009, skal vi betala 80 prosent av kostnadane sjølve, og det er ikkje små-

summar det står om. Det er ingen fylke i Norge som har større eigeninnsats i vegsek-toren enn Hordaland. Hadde samferdslekronene vore betre fordelte og vi vart litt premi-erte for det store bidraget vi sender direkte i statskassa kvart år, ja, då hadde alt vore fryd og gaman!

Hordaland heiar på Hol-menkollen og håpar at Oslo får prosjektet til, men det vert sikkert som med Hardanger-brua, det krev ein betydeleg eigeninnsats av Oslo.

kollen

22 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSELIV & LEDELSESpør juristene om råd

O M A R B E I D S R E T T

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloE-post: red@ukeavisen.no

KariAndersen

kari.andersen@schjodt.no

Rett til helligdags- kompensasjon?SPØRSMÅL: Jeg jobber 37,5 timers arbeidsuke på kjøkken og jobber hver fjerde helg. Det jeg lurer på er hvor mye man har rett på i betaling når man blir satt til å jobbe på «røde dager», som feks. skjærtorsdag/langfredag. Man har vel i utgangspunktet fri disse røde dagene når man ikke jobber turnus?

SVAR: Arbeidsmiljøloven § 10-10 inneholder nærmere regulering av adgangen til å gjennomføre søndags- og helgedagsarbeid. I utgangspunktet skal det ikke arbeides disse dagene. Bestemmelsen åpner likevel for en viss adgang til arbeid dersom arbei-dets art gjør det nødvendig. Typisk vil dette gjelde for virksomheter som lider økonomisk tap dersom driften ikke opprettholdes, eller dersom andre interesser blir skadelidende dersom virksomheten stanses.

Bestemmelsen inneholder imidler-tid ingenting om kompensasjon for å måtte arbeide på søndager og andre helligdager. Spørsmål om arbeidstid og kompensasjon for ubekvem arbeids-tid er i stor grad regulert i tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker-forening. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med din fagforening for å få rede på dine rettigheter med hensyn til kompensasjon. Dersom du ikke er organisert har du de samme rettigheter til kompensasjon som organiserte.

Oppsigelse på grunn av sykdom?SPØRSMÅL: Jeg har vært fast ansatt i fi re år, med kontrakt. I den siste tiden har helsen sviktet fysisk og jeg har vært sykemeldt en del. Kan bedrif-ten si meg opp på grunn av sykdom?

Kan bedriften ved nedbemanning benytte sykdom som en unnskyldning for oppsigelse?

Bedriften er medlem av inklude-rende arbeidsliv og har ut ifra råd fra trygdekontoret søkt om å slippe arbeidsgiverperioden på 16 dager. Hva vil skje ved nedbemanning?

SVAR: Arbeidsmiljøloven § 15-8 første ledd regulerer ansattes oppsigelses-vern i forbindelse med sykdom. Etter denne bestemmelsen er det forbudt å si opp en arbeidstaker som er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom. Forbudet gjelder likevel bare dersom oppsigelsen er begrunnet med sykefraværet. En nedbeman-ning kan eksempelvis medføre at arbeidsgiver har saklig grunn til å si opp en ansatt også i sykefraværsperio-den. Oppsigelsesvernet er dessuten begrenset til de første 12 måneder arbeidstaker er syk. Etter utløpet av de første 12 måneder vil arbeidstake-ren fremdeles være vernet etter det

ordinære oppsigelsesvernet i § 15-7, noe som innebærer at arbeidsgiver fremdeles må ha saklig grunn til å si opp vedkommende. Likevel er det slik at det langvarige sykefraværet kan utgjøre en slik saklig grunn til oppsigelse som loven krever dersom sykefraværet representerer et stort problem for virksomheten.

Ved nedbemanning vil arbeidsgiver måtte foreta en bred helhetsvurdering når det skal avgjøres hvilke ansatte som skal sies opp. I utvelgelsesproses-sen blant de ansatte vil ansiennitet, kompetanse og sosiale hensyn være viktige momenter. Helhetsvurderingen må være forsvarlig, og usaklig for-skjellsbehandling må unngås. I denne helhetsvurderingen vil høyt sykefravær kunne være et relevant moment, men det viktig å poengtere at det ikke er noen automatikk i at du er blant de som må gå fordi du har vært syk i en periode. Tvert imot tilsier den helhets-vurdering som må foretas at sykefravær bare er ett av mange momenter som må vurderes. Hvem som fi nansierer ditt eventuelle fremtidige sykefravær er uten betydning for eventuell oppsigel-sesadgang ved nedbemanning.

Trakassering på arbeidsplassenSPØRSMÅL: Jeg er blitt utsatt for mobbing (utestengelse, isolering, baksnakking, usaklige personangrep og så videre) fra toppledelsen og ble sykemeldt (grunnet senebetennelse i arm). Da jeg kom tilbake fra syke-meldingsperioden ble jeg fratatt alt ansvar og arbeidsoppgaver. Er dette lov? Hva gjør jeg nå?

SVAR: Arbeidsmiljøloven §4-3 gjør det klart at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Er det slik at ledelsen hos din arbeidsgiver har opptrådt på en slik måte at det må defi neres som trakassering, kan de være erstatningsansvarlig for dette.

Du skriver videre at du etter en sykmeldingsperiode er fratatt alt ansvar og arbeidsoppgaver. Gjeldende rett sier klart at dersom du er fratatt ansvar og arbeidsoppgaver i så stor grad at arbeidsgiver har endret din stillings grunnpreg, er dette å regne som en såkalt endringsoppsigelse. Slik endringsoppsigelse krever den samme saklige begrunnelse som en alminnelig oppsigelse. Foreligger ikke slik saklig grunn, kan du kreve gjeninnsettelse og erstatning. I den samme erstatningsvurderingen vil også mobbing og trakassering være relevante momenter.

Slik du beskriver din situasjon, anbe-faler vi at du tar kontakt med advokat for å få saken din vurdert. Da kan du gjøre rede for alle detaljene det ikke er plass til i et kort spørsmål per e-post, og få den beste anbefaling for hva du bør gjøre.

S P Ø R J U R I S T E N E

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

a d v o k a t f i r m a e t

Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo.

Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01

www.haavind.no

Spør oss om lovSpør oss om lov

KVALITET OG ENGASJEMENTwww.bd.no

A R B E I D S R E T TKontakt Oslo: Jan Tormod Dege tlf. 23 23 90 90, faks 22 83 60 60 dege@bd.no

Sandvika: Espen Rønningen tlf. 67 80 90 60, faks 67 80 90 61 ronningen@bd.no

www.schjodt.no

OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM

Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00

Schjødt - din partner nårdet gjelder arbeidsrett

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer medca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam-arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land.

Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger

Arbeidsrett• Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser,

• Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og

• Prosessoppdrag

www.arntzendebesche.noOslo - Stavanger

nedbemanning, pensjonsforhold m.v.

avskjed

“Et av landets fremste og største fagmiljøerfor arbeidsrett og pensjon.”

◊ Kontorer i Oslo og Trondheim ◊ 95 advokater og rådgivere ◊ www.selmer.no ◊

Thor-Arne Wullum

thor-arne.wullum@schjodt.no

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 23LIV & LEDELSE

Fallgruver ved rekruttering

LEDERFOKUS

Jan H. Heitmann, bedriftsrådgiver, skriver her om de utfordringer man kan komme til å møte på leting etter en aktuell jobbkandidat.

FAG F O L K I L E D E L SE – O M L E D E L SE – T I L O G F O R L E D E RE

I Norge har vi fått en rik fl ora av konsulentsel-skaper som driver med rekruttering. La det være sagt med en gang: Undertegnede driver

også et slikt fi rma. Det er skrevet mange nyttige og instruktive artikler om rekruttering og anset-telse, ikke minst i Ukeavisen Ledelse. Likevel ser det aldri ut til å være nok av veiledning overfor arbeidsgivere. Artiklene fortoner seg kanskje ikke så aktuelle før en står midt oppe i en rekrut-teringssituasjon.

Konsulentselskapene arbeider på ulike måter og har ulike prosedyrer og preferanser. Noen er dyktige på kandidatsøk (headhunting), andre foretrekker å utlyse stillinger. Dagens arbeidsmarked synes i mange tilfeller å gjøre det nødvendig med kandidatsøk selv om stillingen er utlyst. Undertegnede, som mest rekrutterer til spesialiserte stillinger og gjerne i smale bransjer, merker nå et sterkt behov for å hjelpe arbeidsgivere med å offensivt lete etter egnede kandidater. Ofte er valgmulighetene ikke store, og arbeidsgiverne kan føle seg presset til å ta det de får.

På tross av all den informasjonen og vei-ledning som gis om rekruttering er det ofte tankevekkende å se hvor lett det er å gjøre elementære feil.

Få kandidaterEnkelte arbeidsgivere, som kun har én kandidat til stillingen, tenker at saken da er svært enkel. Har vi bare én kandidat, kan vi umiddelbart gå til ansettelse av den ene. Jeg tenker heller at dette er den mest utfordrende situasjonen en arbeidsgiver kan komme opp i. Når du bare har én kandidat, har du ingen andre å sammenligne med og kandidatenes potensial og svakheter trer ofte først tydelig fram når de ses i forhold til andre kandidater. Dette er en like viktig sam-menligning som sammenligningen av kandi-daten med en på forhånd grundig utarbeidet jobbprofi l. Begge typer sammenligning handler om kvalitetssikring av rekrutteringsprosessen.

En arbeidsgiver som etter utlysing sitter med et lite tilfang av kandidater, bør minne seg selv om at søkere gjerne er folk som mer eller mindre tilfeldig har sett en utlyst stilling. Det vil normalt være et stort potensial av kandidater som verken har sett annonsen eller ville ha søkt. Noen av disse vil det være mulig å komme i kon-

takt med gjennom ulike søkemetoder.

Informasjon til kandidaterFor noen dager siden ringte jeg opp en arbeids-giver som hadde utlyst en topplederstilling. I annonsen var det oppgitt en referanseperson som var organisasjonens nestleder. Jeg hen-vendte meg til denne og spurte om de hadde tenkt på ekstern bistand. Han svarte at det spørsmålet ikke var drøftet, og han henviste meg til styreleder (som ikke var oppgitt i stillingsan-nonsen). Siden det fremgikk av annonsen at min samtalepartner var nestleder i virksomheten, spurte jeg om han selv var kandidat til stillingen. Han erkjente da at han hadde tenkt å søke. Men styret hadde da plassert ham i en slik posisjon at han kunne forhindre konkurrenter i å søke gjen-nom den informasjon han selv ga ut ved henven-delser. I kontakten med styreleder fi kk jeg vite at det var uaktuelt å bruke et eksternt fi rma fordi virksomheten hadde god greie på rekruttering.

Prøvetid som angrefristEn arbeidsgiver som jeg også nylig snakket med, henviste til at de garderte seg mot feilansettelse ved alltid å ansette folk på prøve. Jeg pekte på at prøvetidsansettelser er en kostbar affære og at mange arbeidsgivere erfarer at også avslutning av prøvetidsansettelser kan bli en prøvelse. Der-for er det svært viktig at en treffer med det valget en gjør. Feilansettelse vil alltid være en kostbar sak selv om det bare gjelder for prøvetiden og arbeidsgiver opptrer på en adekvat måte slik at arbeidsforholdet kan opphøre i løpet av de seks første månedene. Selve rekrutteringsprosessen er en dyr aktivitet; tidsforbruket er omfattende, annonsering og administrative ressurser koster penger, og full effekt i stillingen får arbeidsgiver normalt etter at den ansatte har vært på plass noen måneder.

Spesifi serte kvalifi kasjoner og egenskaperEn toppleder fortalte meg om en medarbeider som var skarp i hodet. Topplederen hadde derfor tenkt å gi vedkommende en ny jobb som det var et sterkt behov for å fylle. Noen få spørsmål fra min side var tilstrekkelig til å droppe prosjek-tet. Topplederen fant at det nok var helt andre egenskaper som krevdes i den nye jobben enn i den gamle. Skal vi lykkes som arbeidsgivere må

vi sikre et sammenfall mellom funksjoner og ferdigheter, mellom oppgaver og kvalifi kasjoner og mellom roller og egenskaper. Det er lett å bli så fascinert av mennesket at en glemmer å spesifi -sere kravene.

Overfl adiske referansekontrollerMange stoler på den framstillingen kandidatene gir av seg selv eller de forholder seg til innsendte attester fra tidligere arbeidsgivere. Noen dropper referansekontrollen helt, og noen nøyer seg med å stille generelle og overfl adiske spørsmål. De får runde og vage svar tilbake. Noen referanser er dårlige til å analysere kandidatene og svarer generelt selv når får konkrete spørsmål. Mange arbeidsgivere erkjenner for sent at referansein-tervjuene hadde tilfeldighetens preg. Mange er også usikre på hva de kan spørre både kandi-dater og referansepersoner om. Noen begrens-ninger fi nnes i arbeidsmiljøloven, men mange ledere setter egne grenser betydelig snevrere enn loven påbyr.

TestingKonsulenter bruker nesten alltid tester. De fl este testene handler om grunnleggende personlighet eller tilbøyelig atferd. Jeg møter en del arbeids-givere som er skeptisk til tester. Min erfaring er at testene er et viktig korrektiv til det bildet vi får i et intervju, at testene skaper et godt sammen-ligningsgrunnlag mellom kravspesifi kasjon og kandidat og mellom kandidater, og at testene gir store muligheter for å stille spesifi serte spørs-mål til referansepersonene. Store bedrifter har i mange tilfeller sertifi sert interne konsulenter på et testsystem. Mindre bedrifter har ikke samme muligheten til selv å foreta testing. Slik kompe-tanse kan imidlertid lett kjøpes hos et konsulent-fi rma.

Dette er noen eksempler på hva en arbeids-giver kan gjøre for å kvalitetssikre rekrutterings-arbeidet. Ikke alt er like enkelt, men det står mange konsulenter i kø som gjerne vil trå til med sin kompetanse.

«Enkelte arbeidsgivere som kun har én kandidat til stillingen, tenker at saken da er svært enkel. Har vi bare én kandidat, kan vi umiddelbart gå til anset-telse av den ene.»

Jan H. HeitmannBedriftsrådgiverjan.heitmann@heitmannplus.no

Til utland og spesialnummer gjelder egne takster. Frakt tilkommer. Prisene forutsetter 12 mnd avtaletid. Telefonen er operatørlåst.

Bestill på www.tele2.no/bedrift

Med Tele2 Mobil Bedrift ringer man billig døgnet rundt. I tillegg, hvis du samler alle bedriftens mobilabonnement på èn regning, ringer man dessuten for 0 kroner pr minutt mellom disse abonnementene! Man betaler kun for startavgiften (0,47 øre pr samtale). I kombi-nasjon med abonnementet har man også muligheten til å kjøpe en Samsung Z500 (verdens minste 3G telefon) til kun 999 kroner.

Nå blir det billigere å snakke business!SAMTALEPRISER: DATA /GPRS-PRISER: SMS OG MMS:

Til fasttelefon kr 0,29 Overført datamengde Pris per SMS kr 0,54Til Tele2 Mobil kr 0,29 overført MB MMS kr 1,58Til Tele2 Bedrift Intern* kr 0,00 0–0,5 MB kr 12,00Til Telenor Mobil kr 0,59 0,5–20 MB kr 10,00Til NetCom Mobil kr 0,79 20 MB+ kr 7,50Tele2 Svar kr 0,49Startavgift kr 0,37 Månedspris kr 109 Alle priser er uten mva.KUN

999,-EKS MVA

Totalpris 12 mnd: 2307,- eks mva.

LIV & LEDELSE

24 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Ikke gå over streken

LIV & LEDELSE

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

Veilederen «…over streken» er ment å gi medlemsbedriftene en innføring i hvordan de kan balansere mellom høfl ighet og hyggelige oppmerk-somheter på den ene siden, og mer beten-kelig og kanskje ulovlig smøring og påvirkning på den annen side.

Det eksistensi-elle spørsmålet er selvfølgelig hvor grensene går. Hvis en vinfl aske etter et foredrag er helt greit, og en ren heisatur med ledsager til OL er helt ugreit, da går det sannsyn-ligvis en grense for anstendighet et eller annet sted mellom de to tilbudene.

Penger er ugreitNoe som er helt udiskutabelt

«ugreit», fastslår NHO, er utbe-taling av penger, eller utdeling av gaver som lett kan omsettes i pen-ger. Det samme er gaver som gis midt oppe i en forhandlingssitua-

sjon. Gaver som gis til en bedrift, eller små profi lgaver til enkeltpersoner, er derimot uproblema-tisk. Større person-lige gaver, hvor en leverandør ønsker å markere kundekon-taktens fødselsdag for eksempel, er en typisk gråsonesitua-sjon.

Noe bedrifter som opererer inter-nasjonalt må være oppmerksom på, er rollen som lokale

mellommenn kan komme til å spille. Dersom disse går over stre-ken uten oppdragsgiverens vitende, kan oppdragsgiveren likevel sitte igjen med et betydelig strafferetts-lig ansvar. Norsk lov rammer ikke bare korrupsjon og påvirkning i

Norge, men også handlinger som norske selskaper måtte foreta seg i utlandet.

Smøring for å oppnå tjenester bedriften uansett har krav på, som å betale under bordet for å få varer gjennom tollen, er også straffbart, med mindre betalingen har preg av tvang. NHO oppfordrer bedriftene til å sette seg inn i ikke bare norske lovbestemmelser, men også regel-verket i andre land hvor de opere-rer. Utenlandske bestemmelser vil ikke erstatte de norske, men de kan komme i tillegg i noen situasjoner.

Et uanstendig tilbudEn bedrift kan ikke komme i ulykka bare gjennom å gi eller ta imot kor-rupsjonspenger. Det kan også bli et problem hvis noen kommer med et tilbud som den påtenkte mot-takeren opplever som støtende.

Noen bedrifter har etiske regler med null-grense for gaver, mens andre operer med så lave beløpsgrenser at selv en gjen-nomsnittlig norsk vinfl aske kan bli i meste laget. En liten sjekk av reglene som den påtenkte motta-keren må forholde seg til, kan ofte være på sin plass.

På en annen side kan det også være problematisk å nekte å motta en gave. I noen kulturer kan du risi-kere at giveren tar et avslag ille opp. En løsning, ved siden av å forsøke å forklare situasjonen ved hjelp av takt og diplomati, kan være å markere tydelig at man tar imot oppmerk-somheten på vegne av hele bedrif-ten, og ikke på vegne av seg selv.

Utenlandsturer er blitt selve erkeeksemplet på smøring, men det fi nnes situasjoner hvor også det er både nødvendig og riktig.

– Hvis du byr på å få bygge et kraftverk, kan du jo ikke putte

referanseanlegget ditt i en koffert og ta det med på fl yet. Det kan være helt nødvendig å invitere kunden på tur for å ta en befaring, sier kom-munikasjonsdirektør Elsbeth Tron-stad i NHO.

Derimot skal du styre unna alle situasjoner hvor du blir tilbudt noe som du ikke umiddelbart ville fortelle din egen sjef, og du skal være veldig forsiktig når du handler med familie, venner eller «gamle kjente».

– Men utviklingen går riktig vei, og i dag er det mer fag enn fest når folk i næringslivet møtes. Dette er det viktig å ha i bakhodet når vi ser oppslag om smørekultur. Forhol-dene går i retning av mindre smø-ring, ikke mer. Ting var ikke bedre før, de er bedre nå, understreket Tronstad.

«Hvis du byr på et kraftverk, kan du ikke putte referanseanlegget ditt i en koffert og ta det med på fl yet. Det kan være helt nødvendig å invitere kunden på tur for å ta en befaring.»

Dumpet av de store4JONAS GAHR STØRE, utenriks-minister, har blitt avvist av EU, USA, FN og Russland i sitt forslag på å sam-menkalle til en konferanse der en felles bistandspolitisk linje ovenfor den nye Hamas-regjeringen i Palestina. Han ref-ser KrF og Frp for ensidig Israel-støtte. (Dagbladet)

L E D E R E I FA R T E N

FOT

O: L

ISE

ÅS

ER

UD

/SC

AN

PIX

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Jonas Gahr Støre

Ingvild Myhre

LIV & LEDELSE

Norske bedrifter opplever smøring som et mindre problem enn for ti år siden, og de som ikke ønsker å gi gaver eller bedrive representasjon opplever i liten grad at dette koster dem oppdrag. Men alt kan fortsatt bli bedre, mener NHO, som denne uken la frem en etisk veileder beregnet på norske bedrifter. Den tar opp holdninger og praksis knyttet til gaver, representasjon og andre former for utgiftsdekning innenfor bedriftens nettverk av kunder, leverandører og partnere.

Smøreregler fra NHO:

Kino-sjef4GEIR BERGKASTET, til nå direktør ved Natio-naltheatret, er ansatt som ny direktør ved Oslo Kinematografer. Hans jobb blir å videreutvikle selskapet som det ledende kinoselskapet i Oslo. (Aftenposten)

Nytt på nett4INGVILD MYHRE, tidligere sjef for Telenor Mobil, bygger igjen mobilnett, og sikter på å bli en mobilkonkurrent til Telenor. (Dagens Næringsliv)

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 25LIV & LEDELSE

Sjekkliste for smøring

LEDERVERKTØY

FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO/ISTOCKPHOTO.COM

Flere nyheter om ledere: www.ukeavisenledelse.no/nyttomledere

SEKS prosent av 266 spurte kom-muner sier i en undersøkelse i regi av KS at de selv har opplevd kor-rupsjon, eller forsøk på korrupsjon. Samtidig sier ti prosent av de spurte bedriftslederne i en NHO-under-søkelse som vi omtaler i artikkelen nedenfor på denne siden, at de mer enn en gang har opplevd «klare forventninger» om gaver, represen-tasjon eller annen utgiftsdekning

fra kommuneansatte. Syv prosent hadde opplevd det samme fra stats-ansatte.

Eksperter har lenge pekt på at offentlig sektor er særlig utsatt for smøring, påvirkningshandel og regulær korrupsjon. Dette var tema på KS` ordførerkonferanse denne uken. Mange ordførere er enig i at gråsonene er vanskelige, spesielt når det gjelder deltakelse på arrange-

menter og smågaver. – Nå har KS laget retningslinjer

for hvordan de skal forholde seg til slike tilbud. Formålet er å fore-bygge – og avdekke – korrupsjon, sier administrerende direktør Olav Ullern i KS til NRK Dagsnytt.

Kommunene sier også at de fl este sakene blir avdekket internt.

LIV & LEDELSE

Uakseptabelt:■ Penger, eller gjenstander

som lett kan omsettes i penger.

■ Kostbare reiser.■ Arrangementer med lite

eller ikke noe faglig innhold.■ All oppmerksomhet som

kommer mens man er oppe i en tilbuds- eller forhand-lingssituasjon.

Må vurderes nøye:■ Personlig oppmerksomhet ved

runde fødselsdager.■ Billetter til sports- eller kultur-

arrangementer.■ Invitasjon til private arrangement,

for eksempel til markeringer innen giverens familie.

■ Faglige arrangementer der reise og opphold betales av andre.

■ Innkvartering av høy standard.■ Deltakelse av ledsager.

Som regel greit:■ Arbeidslunsj eller arbeidsmiddag.■ Faglige arrangementer der reise og

opphold betales av egen arbeids-giver.

■ Innkvartering av moderat standard i giverbedriftens eget gjestehus

■ Felles transport over moderate avstander, for eksempel med buss

Nokså nøyaktig halvparten av de spurte NHO-bedriftene svarte ja på et spørsmål om de trodde at smøring forekom i deres bransje. 50,5 prosent av 600 virksomheter mente at gaver, represen-tasjon og utgiftsdekning forekommer «ofte» eller «noen ganger». Samtidig svarte 65 prosent at det forekommer sjeldnere nå enn for ti år siden.

For ti år siden, altså i 1996, var reglene som til-lot norske bedrifter å trekke «smøreutgifter» fra på skatten, akkurat blitt avskaffet. Denne muligheten eksisterte helt frem til 1995. Etter den tid har lovverket snudd helt rundt, og mye av det som tidligere var fradragsberettiget er i dag defi nert som forbudt. Det har siden 2003 vært straffbart både å gi og å motta «utilbør-lige ytelser» i forretningssammenheng. Det gjelder i forhold til både private og offentlig ansatte, og det gjelder i forhold til personer både innenfor og utenfor Norges grenser.

Mange av de spurte hadde vært i situa-sjoner hvor de opplevde at gaver eller andre ytelser ble direkte forventet av en forretnings-forbindelse. 20 prosent oppga at de hadde opp-levd dette «noen ganger» eller «ofte» når den andre parten var en mindre bedrift, mens 17 prosent hadde opplevd tilsvarende ønsker fra kontakter i en større bedrift. Mer oppsiktsvek-kende var det kanskje at i overkant av ti prosent hadde opplevd forventninger om smøring fra ansatte i statlig eller kommunal forvaltning.

– Det er en gruppe som aldri har hatt til-latelse fra sin arbeidsgiver til å ta imot den type ytelser som det er snakk om, påpekte NHOs kommunikasjonsdirektør Elsbeth Tronstad, som la frem rapporten.

Undersøkelsen viste imidlertid at virksom-heter som sa nei til å betale ut det de selv opp-levde som utilbørlige ytelser, i liten grad følte at de ble straffet for det. Rundt regnet fi re av fem svarte at dette aldri hadde vært en avgjørende

grunn til at de hadde mistet en krontrakt, eller til at forholdet til personer de ikke hadde gitt til, hadde blitt dårligere i ettertid.

Svært mange norske bedrifter har nå etiske retningslinjer som dekker dette området. 55 prosent av bedriftene hadde utarbeidet slike retningslinjer, og ytterligere ti prosent har planer om å gjøre det.

I dag er pressen svært oppmerksom på næringslivsaktører som stiller seg selv i en etisk gråsone når det gjelder hva de mottar eller hva de gir av gaver og representasjon. Det har blant annet ført til en sterk nedgang i den «idrettsturismen» som næringslivet lenge har stått for, og som ikke minst var godt synlig under OL på Lillehammer. 12 år senere, da lekene nylig gikk i Torino, var den type arran-gementer svært sjeldne.

– Norske næringslivsledere er i ferd med å forstå hvor viktig deres omdømme er for dem selv og bedriften. Målt med den målestokken er det mye tøffere å være leder nå, enn tidli-gere, og det er veldig bra, mente NHOs admi-nistrerende direktør Finn Bergesen.

– Det skal fortsatt være mulig å bygge nett-verk, men det skal ikke gjøres med metoder som den enkelte leder ikke kan stå frem og forsvare med rak rygg.

Mer smøring for ti år siden

Verden går fremover, det var mer smøring før, sier NHOs kommunikasjonsdirektør Elsbeth Tronstad.

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Penger, eller gjenstander som lett kan omsettes i penger, er uakseptabelt som gave til forretningsforbindelser, opplyser NHO i den nye veilednings-brosjyren «… over streken».

Fortsatt korrupsjon i kommunene

26 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

SAMFUNN& ARBEIDSLIV

DEN PRIVATE og offentlige sektoren må forberede seg på eldrebølgen. Denne arbeidstyrken vil øke med 62 prosent til 2030, advarer Arbeidsdirektør Yngvar Åsholt i arbeidsmarkedsetaten Aetat.

Eldre vil derfor bli den suverent største vekstgruppen. Til sammenlikning vil den samlede arbeidsstyrken stige med bare 11 prosent og gruppen som består av 30-49 åringer vil bare vokse med 3 prosent frem mot 2030.

Så det er derfor ikke 30-åringene som kommer til å dominere arbeidsstyrken, men folk i aldersgruppen 60-74 år, ifølge Aetat.

– Vi har ikke råd til å innføre ordninger i arbeidslivet som demper tilgangen på eldre arbeidskraft. Derfor må vi fi nne kloke løsninger for pensjonssystemet og for avta-lefestet pensjon (AFP). Å jobbe lenger må lønne seg i form av økt pensjon senere, sier Åsholt til Aftenposten.

Se opp for eldrebølgen

V IK T IG – N Y T T IG – A K T UE LTE- p o s t t i l r e d a k s j o n e n : r e d @ u ke a v i s e n . n o

Vi blir syke av pressForventningene vi setter til oss selv og til jobben kan være en av årsakene til sykefravær på norske arbeids-plasser, mener ekspertene.

AV CAMILLA ALGARHEIM

ca@ukeavisen.no

– Vi lever etter det olympiske mottoet, høyere, sterkere og raskere. Dette gjør at mange føler seg trette, og når de ikke klarer å utføre det de har satt seg som mål, får de en følelse av utilstrekkelighet. Dette kan ofte føre til psykiske lidelser og sykefravær, sier Per Fugelli, profes-sor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, til Ukeavisen Ledelse.

Ifølge de seneste tallene fra Riks-trygdeverket, skyldes det meste av dagens sykefravær muskel- og skje-lettlidelser (38,6 prosent), fulgt av psykiske lidelser (13,3 prosent) og syk-dommer i luftveiene (13,2 prosent).

Mer lidelseSeniorinspektør hos Arbeidstilsynet, Ola Winsvold, mener at disse tallene til en viss grad er misvisende og at andelen av psykiske lidelser i virke-ligheten er mye større. Dette skyldes at psykiske lidelser ofte forplanter seg til muskler i nakke og rygg. Winsvold mener at noe av sykdomsårsaken kan være at mange føler en mangel på mening i arbeidet sitt.

– Jeg viser ofte til psykologen Mar-lows behovspyramide. Først sørger man for å få dekket basisbehovene sine. Deretter setter man høyere krav om for eksempel erkjennelse og mening i det man gjør. Dette fører til at noen streber etter urealistiske mål på bekostning av helse og velvære. Ifølge behovspyramiden vil man kreve sosial tilfredsstillelse så fort de fysiske behovene er dekket, sier Winsvold. Han mener at forskjellen på en god og dårlig bedrift henger i stor grad sammen med ansattes grad av trygghetsfølelse både sosialt og fysisk.

– Derfor er det viktig at ansatte blir inkludert i alle samtaler, sær-lig i bedrifter der det skal imple-menteres store forandringer, sier Winsvold.

Høy fryktfaktorFugelli har skrevet boken «0-visjo-nen» hvor han hevder at det er oppstått vrangforestillinger om at man kan skape en himmel på jord. I boken skriver han at vi vil unngå å bli utsatt for alt fra ulykker, smerte og aldring, som alle er uunngåelige onder. Derfor blir mange skuffet og frustrert slik at det går ut over hel-sen, mener sosialmedisineren.

I boken skriver Fugelli at mis-nøye samfunnet preges av egoisme og klager. Vi er ofte mer opptatt av å forfølge rettigheter og krav enn å vise sjenerøsitet og innsats. Han hevder også at det eksisterer en altfor høy fryktfaktor i det norske samfunn. Og frykten kan være mer sykdoms-fremkallende enn faren vi frykter, mener Fugelli.

– Mange stuller og steller med sine egne navler, og man kan fort bli alene og syk av å være for interessert i seg selv. Vi er skapt for å leve i et felles-skap, med hverandre, med naturen og med gudene. Mangel på felleskap og samhold kan gjøre oss både psykisk og fysisk syke, hevder Fugelli.

Vanskelig å avdekkeJarl Jørstad er tidligere overlege i psykiatri ved Ullevål sykehus. Han mener at mange mennesker føler seg utbrent på grunn av mangel på menneskelig nærkontakt.

– Problemet oppstår allerede i hjemmet der familien ikke lenger er en base for trygghet, og mange står uten et mellommenneskelig nett-verk. Det kan også være vanskelig å avdekke den virkelige årsaken til psykiske lidelser, og ofte blir de aldri avdekket. Det er lettere å skylde på sjefen enn kanskje å måtte konfron-teres med vanskelige opplevelser i barndommen, sier Jørstad.

Alle ekspertene Ukeavisen Ledelse har snakket med er enige i at det har blitt mer åpenhet rundt psykiske lidelser og fl ere enn før tør å stå frem. Det er ikke lenger et tabuområde og fl ere søker profesjo-

nell hjelp også igjennom bedriften. Winsvold understreker derfor vik-tigheten av at man tar hensyn til de ansatte fra et sosialt perspektiv.

– Det har skjedd en dramatisk endring når det gjelder den gene-relle kunnskapen om mellommenneske-lige behov. Mer kom-mersielt orienterte bedrifter er faktisk fl inkere til å innse at det lønner seg å ta vare på sine ansatte enn mange organi-sasjoner. Innenfor idealistiske organisa-sjoner kan det være at de ansatte ikke blir tatt hensyn til. Det er lett å bli fullstendig oppslukt i saken man jobber for, sier Winsvold.

Høyt sykefravær koster dyrtPå tross av at det var en nedgang i sykefraværstallene i 2005, koster det samfunnet rundt 50 milliarder kroner i året. Ifølge tall fra Riks-trygdeverket er sykefraværet størst i helse- og sosialsektoren. Her job-ber det fl est kvinner.

Forsker ved Høyskolen i Vest-

fold Bjørg Åse Sørensen, mener at kvinner er mer sårbare enn menn overfor for eksempel arbeidspress og dårlig ledelse som kan føre til psykiske lidelser. Men hun påpe-ker også at det er blitt mer åpen-

het rundt denne type lidelser og at det har motivert fl ere til å søke hjelp.

– Det kan være mange årsaken til den sterke økningen i psykososiale lidel-ser. Noe av grunnen kan skyldes dårlige arbeidsforhold. Men noe av problemet kan også ligge i det man forventer skal

skje ifølge arbeidskontrakten. Man må først og fremst være realistisk i forhold til de mulighetene man har som arbeidstaker, og dette kre-ver egenforståelse. Man må kjenne sine egne begrensninger og få til balansen mellom jobb og fritid, sier Sørensen.

Mindre lekFugelli mener at også enkeltindi-videt må ta et ansvar for sin egen

«Først og fremst er det enkelt-mennesket selv som må fi nne ut hvor grensen går.»

Per Fugelli

Mangel på felleskap og samhold kan Mangel på felleskap og samhold kan gjøre oss både psykisk og fysisk syke, gjøre oss både psykisk og fysisk syke, sier professor Per Fugelli, som har sier professor Per Fugelli, som har skrevet boken «0-visjonen».skrevet boken «0-visjonen».

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 27

REGJERINGEN foreslår å bevilge ytterligere 376,5 millioner kroner til gjennomføringen av NAV-reformen i år. Samlet bevilgning til reformen ender dermed på nesten 700 millioner kroner i år.

– Gjennomføringsplanen for denne reformen går nå som planlagt ved at regjeringen nå foreslår en ytterligere bevilgning, sier arbeids- og inklude-ringsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Regjeringen presiserte i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 at den ville komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering og forslag til bevilgning.

Regjeringen har nå foretatt en gjen-nomgang og samlet vurdering av gjen-nomføringsaktivitetene for reformen i år, basert på oppdaterte planer og budsjet-tanslag.

I tillegg til den nye bevilgningen er

kommunenes frie inntekter allerede styrket, blant annet for å ivareta kommu-nenes del av utgiftene til reformen i år.

Samlet betyr dette at det er mulig å følge den vedtatte framdriftsplanen: Formell etablering av en ny, felles statlig etat kan skje fra annet halvår 2006.

En ny felles førstelinjetjeneste basert på et samarbeid mellom stat og kom-mune skal i det alt vesentligste være etablert over hele landet innen 2010.

Trekavart milliard til NAV-reformen

Personaladministrasjon – Teori og praksis• 4. utg. 2005 • 451s. • Kr 439,–

Rekruttering og utvalg av medarbeidere– og arbeidssøkers valg av arbeidsgiver

• 2 utg. 2004 • 324 s. • Kr 429.–Dette er nyttige oppslagsverk for alle som arbeider med personal-administrative oppgaver. Forfatteren har mange års praksis på området: som personaladministrator i nærings-livet; som amanuensis i faget ved Norges Handelshøyskole og som dosent ved Sjøkrigsskolen.

ww

w.g

yld

en

da

l.n

o/a

ka

de

mis

k

Compass ble etablert i Sverige i 1982, og er i dag et av Nordens ledende selskaper innen rekruttering av toppledere, mellomledere og spesialister. Detnorske selskapet ble etablert i 1987. Vi arbeider med Executive Search, annonsert rekruttering og personvurderinger/- utvelgelse. I tillegg bistår vimange av våre oppdragsgivere med intern lederutvelgelse, leder- og teamutvikling. Våre oppdragsgivere kommer både fra privat og offentlig sektor, og de fleste bransjer er representert.

• Utarbeide kravspesifikasjoner til stillingene i samarbeid medkonsulent og kunde

• Kartlegge bransjer, bedrifter og kandidater• Søke informasjon i åpne kilder (web m.m.)• Kontakte informanter, nettverk og kandidater• Kvalifisere kandidater mot kravspesifikasjon og følge opp kandi-

dater gjennom prosessen • Oppdatere og videreutvikle database

Vi tilbyr utfordrende og utviklende jobber med store muligheter til åbygge nettverk og lære mye om det norske næringslivet, samt opp-arbeide kompetanse innen rekruttering.

Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser og et godt arbeidsmiljø imeget moderne lokaler i Oslo sentrum.

Spørsmål om stillingen kan rettes til Stein-Sverre Wold hos Compass Human Resources, tlf 22 00 77 00/906 88 270. Skriftlig søknad med CVmerket ”2410- Research Manager” eller ”2411- Researcher” registreres på www.compass.no/jobb

Research er en sentral funksjon i Compass Human Resources virksomhet. Vi har hatt en betydelig vekst i vår oppdragsmengde og sertendenser i retning av at mye av fremtidens rekrutteringsoppdrag vil bli innen search. Vi søker derfor etter 2 researchere som vil få ansvarfor å finne riktige kandidater til rekrutteringsoppdrag, og jobbe tett med våre konsulenter.

Som Research Manager vil du i tillegg til å arbeide med egne pro-sjekter, ha fagansvaret for å videreutvikle research-funksjonen medarbeidsmetoder og database som sentrale områder. Den vi søker harhøyere utdanning og bransjeerfaring.

Vi søker en strukturert, analytisk og initiativrik person med høyereutdanning og noen års relevant arbeidserfaring som ønsker å bli endyktig Researcher.

RESEARCH MANAGER RESEARCHER

Viktige arbeidsområder for begge stillingene:

velferd og helse i tillegg til at det jobbes aktivt for å forbedre arbeids-forholdene i mange norske bedrif-ter. Det investeres på kryss og tvers i spørreundersøkelser, lederkurs og motivasjonskurs. Men det fi n-nes ingen enkle løsninger ifølge Fugelli. Han har tidligere referert til Norge som et sykdomsskapende samfunn der det settes krav til at man skal prestere, og hvor man føler at man blir sortert vekk hvis man ikke presterer.

– Vi lever i et samfunn der vi engasjerer oss mindre og mindre i aktiviteter som lek og samvær. Iste-denfor tømmer vi oss selv for kref-ter i kampen om å prestere. Først og fremst er det enkeltmennesket selv som må fi nne ut hvor grensen går. Man må kunne kjenne sine egne begrensninger. Arbeidsgiver må også fi nne en formel der det er likevekt mellom lek/prestasjon og lyst/plikt. Til slutt må politikerne være fl inkere til å verdsette at vi mennesker er forskjellige. Men-nesket bør settes i sentrum i stedet for at det bare fokuseres på at man skal skape et konkurransedyktig samfunn, sier Fugelli.

28 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

FRP SKAL IKKE “tas”, men “tas på alvor,” lyder Aps nye valgstrategi.

Ap lokalpolitikere briefes allerede nå for å unngå valgfi asko i 2007, der hovedfi enden ser ut til å bli Frp.

- Forholdet til Frp er en stor, ideo-logisk kamp, sa statsminister Jens Stoltenberg til Aps lokaltopper i går.

- Søk debatt, få avklaringer. Det er en demokratisk rett å stemme på ulike partier her i landet. Men

det norske folk er tilhenger av vår modell. Og de liker ikke Frps sam-funnsmodell, når de ser konsekven-sene av den, sa Stoltenberg.

Statsministeren trakk frem en rekke angrepsspørsmål og vil at det nå skal settes søkelys på hva som blir følgen av Frps politikk på områder som barnehageplas-ser, renteøkning og arbeidslivet, melder Vårt Land.

Ap skal ta Frp på alvorDet står om Gildes fremtidTOPPSJEFEN og de ansatte i Gilde frykter for selskapets fremtid etter matskandalen, men har liten tro på at selska-pet kan oppnå erstatning. «Det står om selskapets og varemerkets framtid» mener konsernsjef Axel Krogvig i Gilde, Ifølge Aften-posten. Gilde har redusert aktiviteten med 25 prosent,

gått over til f ire-dagers uke og varer og slaktedyr hoper seg opp. Belastningen i forbindelse med jakten på E.coli-bak-terien har tæret hardt på tilliten til Gilde-konsernet. Føt Mattilsynet fant smit-tesynderen i morrpølsa fra anlegget i Sogndal, hadde selskapet hatt mistanken om

bakterie-smittet kjøttdeig hengene over seg i tre og en halv uke. Tillitsvalgt Raymond Fager-tun ved Gilde i Mosjøen sier til Aftenposten at de ansatte føler situasjonen er «forfer-delig» og at de er usikre på framtida.

FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX

SAMFUNN & ARBEIDSLIV

Kompetanseutvikling -fordi det er det viktigste!

Derfor trenger du det beste verktøyet for: - Kartlegging - Rekruttering - Medarbeidersamtaler - Karriereplanlegging - Tiltakskoordinering

som kan integreres mot personalregister.

KOS – komplett systemKompetanseweb Individ – for ansatte Kompetanseweb Leder – ledelsesverktøyRealDOK – kartlegging mot læreplanerDRA – realkompetanse (LO/TBL)

Brukere: Bedrifter fra 20 til flere tusen ansatte,oljeselskap, fylkeskommuner og kommuner.

Eksempler: Norske Shell, Total E&P, Vetco Aibel, Drammen Kommune, Eikmaskin, Oslo Sporveier

Postboks 64, 4349 BryneTlf. 51 77 98 00 Faks 51 77 98 10

www.jaertek.no

Kommunene satser mindre på utvikling av lokalt næringsliv. Utgiftene til tilrettelegging for næringslivet har gått ned med 32 prosent siden toppåret 2002.

Det viser ferske tall fra det nasjo-nale rapporterings- og informa-sjonssystemet om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner, Kostra, skri-ver Nationen.

Toppåret 2002 var netto driftsutgifter for tilrettelegging og bistand til næringslivet på 134 kroner per innbygger i landets kommuner utenom Oslo.

I 2005 var tallet 91 kroner. Bevilgningene til næringsutvik-ling har blitt redusert hvert år.

Bygdeforsker Reidar Almås er ikke i tvil om årsaken.

– Jeg vil si dette er en Erna-effekt. I stramme økonomiske tider har kommunene måttet slanke seg, og heller prioritere de nære ting som utdannelse, helse og omsorg, sier han.

Tidligere kommunalminister Erna Solberg (H) vedkjenner seg nedgangen, men peker også på et annet faktum.

– Hvis dette er en Erna-effekt, så er det jammen en Erna-effekt at vi også har sett en gründerboom i samme periode. Konklusjonen må bli at andre ting er viktigere enn disse midlene, sier hun.

NHO gir Erna Solberg rett:– I utgangspunktet er vi for

næringsutvikling, men offentlige penger bør brukes på de beste ide-ene, og da må vi ha nasjonal kon-kurranse, sier avdelingsdirektør Inger Aarvig i NHO.

Kutter næringstøtteOlje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) skal møte Energi- og miljøkomiteen når denne er tilbake fra Sør-Afrika i april. De vil ha svar i sertifi katmarkedetssaken.

I et intervju med Finansavisen uttrykker komitéleder Gunnar Kvassheim (V), nestleder Børge Brende (H) og komitémedlem Ketil Solvik Olsen (Frp) liten tillit til Enoksens håndtering av saken.

– Enoksen har ikke gitt tyde-lige svar på hvorfor man ikke lyktes å komme frem til et fel-les sertifi katmarked, som det har vært fl ertall for i Stortinget i lengre tid, sier Kvassheim.

Hvor stor avstanden var for å få til et felles marked, hvilke posisjoner man la inn, hvor langt man var villig til å imøtekomme Sverige – og hvor langt regjerin-gen var villig til å gå for å inklu-dere småkraft – er spørsmål de vil ha svar på.

Vi ønsker også å konfrontere statsråden med forriges ukes oppslag i Dagbladet, der Mona Sahlin mente Norge aldri ønsket et felles sertifi katmarket, sier Solvik Olsen.

De tre mener det havarerte sertifi katmarkedet vil utsette investeringene i ny kraftproduk-sjon i Midt-Norge, hvor det er en voksende underdekning.

Jeg tror et sertifi katmarked hadde utløst nye investeringer som kunne ha trukket kraftba-

lansen i motsatt retning, sier Brende.

Statsråd Enoksen begrunnet bruddet i forhandlingene med Sverige i februar med at det ville bli for dyrt for Norge.

Innkalt på teppet

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 29

Overskriften er et sitat av en overskrift i Harstad Tidene, og kan på mange

måter oppsummere den opti-misme og tro på fremtiden vi nå ser vokse frem i de tre nordligste fylkene.

Det er to forhold som etter min mening gir grunnlag for en slik optimisme. Det er at nordområdene er åpnet opp for olje- og gassutvinning og utvik-lingen av turisme i Nord-Norge. Disse næringene har allerede stor betydning i den nordlige landsdelen, og vil få enda større betydning i fremtiden. Men det er også grunn til å spørre om den store satsingen sær-lig på olje- og gassområdet, vil komme nord-norsk næringsliv og særlig det store antallet små og mellom-store bedrifter til gode. Etter min mening er svaret et klart ja, men det kom-mer ikke til å skje uten videre.

Alt tyder på at Nord-Norge vil bli en ny energiregion. Vi vil få økt næringsvirk-somhet, økt sysselsetning og utvikling av konkurran-sedyktige bedrifter. Norge er allerede en fantastisk teknologi-

nasjon. Tenk bare 40 år tilbake da vi verken hadde oljenæring eller kompetanse på oljeutvin-ning overhode. Nå er vi verdens-

ledende på olje- og gassutvinning til havs og vi kommer til å videreutvikle denne kompetan-sen ytterligere og ta ny kompetanse i bruk i nord. En slik utvikling vil måtte skje både i samarbeid og i konkurranse med utlandske miljøer.

Små og mel-lomstore bedrifter i Nord-Norge

Nord-norsk næringsliv har nå

en unik mulighet til å utvikle seg sammen med de tunge tek-

nologimiljøene i Sør-Norge. Skal vi få til det, er det nødvendig at vi satser på de sterke bedrif-tene, de små og mellomstore bedriftene som har kraft til å øke sin kompetanse og ekspan-dere. En slik satsing må skje på fl ere måter. Kommuner og fylkeskommuner kan gjøre mye i forhold til å legge til rette for lokalt næringsliv. Ikke minst må små og mellomstore bedrifter i regionen selv kjenne sin besø-kelsestid. De store aktørene på internasjonalt og nasjonalt nivå må se fordelen av langsiktig sat-sing i landsdelen og av å bygge lokale kompetansemiljøer. Det er gledelig å se allerede nå at nord-norsk næringsliv er på vei bort fra en virkemiddelorientering til markeds- og kundeorientering. Særlig Finnmark har grepet den muligheten som Snøhvitutbyg-

gingen har gitt. Næringslivet i Hammerfest kan fremvise fantastiske tall når det gjelder økte driftsinntekter og resul-tatøkning siden 2001. Alta har oppnådd fl otte resultater som følge av sin satsing på samarbeid mellom kommune og næringsliv og satsing på infrastruktur som for eksempel hurtigbåt. Snøhvit næringsforening har posisjo-nert seg godt som representant for bedrifter i Nord-Norge som ønsker å være med på det som skjer.

UtfordringerMen alt er ikke bare såre vel. Det er fremdeles mange store utfordrin-ger som må løses. Totalt sett har vi alt for få ingeniører her i landet og særlig Nord-Norge er hardt ram-met. Nord-Norsk verkstedsindustri er totalt nedbygget som en følge av omstruktureringen av fi skefl åten og fi skeforedlingsindustrien. Det positive er at engineering utvilsomt vil blir fremtidens vekstnæring i Nord-Norge. Det forutsetter at vi legger til rette for utdan-ningsmiljøer som sammen med næringslivet i nord kan utvikle den kompetansen som etterspørres i landsdelen. Landsdelens univer-sitet og høyskoler har et særlig ansvar for å utvikle landsdelens eget næringsliv på kompetansesi-den. Også her er jeg optimist på landsdelens vegne.

Nye muligheterFrem til nå har oljeboringen i

nord på mange måter vært et risikoprosjekt. I den nære frem-tid vil vi gå over i en fase med kontinuerlig industriutvikling i Nord-Norge. Snøhvit går over fra en utbyggingsfase til en drifts-fase, Snøhvit II, Snøhvit olje, Goliat og ikke minst Shtokman på Russisk side vil gi enorme muligheter for nordnorsk næringsliv. Denne økte utvik-lingen vil gi den forutsigbarhet, kontinuitet og det aktivitetsnivå som gir grunnlag for vekst blant små og mellomstore bedrifter. Utbyggingsfasen har nok vært preget av de store entreprenø-rene og engineeringsselskapene og underleveransene fra små og mellomstore bedrifter har i hovedsak vært på entreprenør-siden. I en driftsfase vil dette etter min mening bli annerle-des. Bredden av bedrifter vil bli større og det vil bli muligheter for å bygge høy kompetanse på mange områder blant små og mellomstore bedrifter i lands-delen.

Det blir nesten som en ekstra bonus at utbygging og driftsfa-sen for oljevirksomhet i Nord-Norge tar over i riktig tid for den kapasitet som nødvendigvis vil bli ledig når aktiviteten i Sør-Norge om noen år trappes ned i Nordsjøen. Da vil fl yttestrøm-men kanskje gå fra sør til nord her i landet. Det er med andre ord ikke bare Nord-Norge som har vunnet i Lotto, kanskje vi kan si at hele landet er vinnere.

Tom Bolstad skriver her om den positive utviklingen som er i ferd med å skje i næringslivet i Nord-Norge.Tom Bolstad er adm. dir. i Bedriftsforbundet.E-post: bolstad@bedriftsforbundet.no

«Fram til nå har oljeboringen i nord på mange måter vært et risikoprosjekt. I den nære fremtid vil vi gå over i en fase med kontinuerlig industriutvikling i Nord-Norge.»

UKEFORUMTOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder – PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – TERJE SVABØ Civita – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DE NNE UK E N:

«Nord-Norge har vunnet i Lotto»

Vil du lære LØFT?LØFT-kurs 20. - 21. aprilEr du leder, personalmedarbeider eller organisasjonsutvikler som har

behov for å nne nye veier i ditt utviklingsarbeid, kan du delta på vårt

LØFT-kurs 20. - 21. april i Sandvika utenfor Oslo. Vi lover to inspirerende

og nyttige dager!

Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) er en klok og effektiv måte å utvikle

mennesker og organisasjoner på. Veien til god ledelse, bedre team og

nye måter å samarbeide på er kortere enn du tror, hvis du behersker de

grunnleggende elementene i LØFT.

Påmelding på www.agenda.no eller på tlf 67 57 57 00.

SAMFUNN & ARBEIDSLIV

30 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

WANDA KRISTIANSEN

wanda@ukeavisen.no

– Bedrifter har ikke bare plikt til å utøve samfunnsansvar – det gir dem også en forretningsmulighet, sier konsernsjef i Storebrand, Idar Kreutzer. Innen et par tiår kan verden ha mislyktes i å bekjempe fattigdommen, i å få u-landsutvik-lingen ut av hengemyra og være på kanten av stupet til en miljømes-sig katastrofe. Eller vi kan være på sporet til en bærekraftig utvikling. Næringslivet vil spille en avgjørende rolle i hvilken retning det går.

Samfunnsansvar er lønnsomtKreutzer forteller bedrifter at å utøve samfunnsansvar ikke er vel-dedighet, men lønnsomt.

Han understreker betydningen av ulike roller i arbeidet med sam-funnsutfordringene.

– Næringslivet, frivillige orga-

nisasjoner og myndighetene har ulikt mandat og ulike ressurser. Vi kan ikke spille hjelpeorganisa-sjonenes rolle. Vi er først og fremst forretningsfolk, og driver ikke med veldedighet. Det gjelder å fi nne for-retningsmuligheter der lønnsom-het og samfunnsmessige hensyn faller sammen, sier han.

Kreutzer er medlem av World Council for Sustainable Develop-ment, der 180 av verdens ledende globale bedrifter har samlet seg for å sette bedrifters samfunnsansvar på dagsordenen.

De har utarbeidet et manifest for næringslivets bidrag til bære-kraftig utvikling. Budskapet er at næringslivet kan bidra til å løse fi re store utfordringer for næringslivet og klodens befolkning: Fattigdom, miljø, befolkningsvekst og globa-lisering. Men forutsetningen er at næringslivet tjener penger på det.

Nøkkelbudskapet er at bedrifter

lykkes ved å hjelpe samfunnet til å lykkes. Manifestet slår fast at «Vi ser aksjonærenes verdier som et mål på hvor vellykket vi leverer verdier til samfunnet, heller enn et mål i seg selv.»

Manifestet er ment å bidra til to ting. For det første oppfordrer det næringslivet til å ta aktivt del i sam-funnsdebatten og ha en bevissthet rundt de globale utfordringene. For det andre vet bedriftsledere hvor-dan nærings-livet fungerer. Prosjektet skal få næringslivet mer aktivt inn i de konkrete løs-ningene. Bedrif-tene skal se etter forretningsmu-ligheter som bidrar til å løse de kristiske utfordringene som verden overfor.

Både plikt og mulighetNæringslivets bidrag til samfunns-ansvar er mulig på to betingelser, fremhever manifestet. Det må være lønnsomt, og det må ta utgangs-punkt i bedrifters kjærnevirksom-het. Dette innebærer at bedrifter må bidra innenfor sine felt, som at en fi nansinstitusjon tilbyr mikro-

kreditt eller at en rørlegger bruker miljø vennlige materialer.

Idar Kreutzer er også medlem av Tomorrow’s Leaders og «misjo-nerte» om prosjektet på et BI- semi-nar denne uken. Han understreker at langsiktighet oppsummerer mye av det manifestet står for.

– Bedrifter som ødelegger mil-jøet, undergraver sine fremtidige muligheter. Bedrifter som ikke tar vare på sine ansatte og utsty-

rer sine kunder med kjøpekraft, vil miste dem begge i fremti-den. Samfunns-ansvar er ikke en frivillig opsjon som nærings livet kan velge seg inn eller ut av – det er en fundamen-

tal forut setning for en bærekraftig fremtid, sier Kreutzer.

Hvorfor nå?Samfunnsansvar er nå viktigere enn noen gang for det første grun-net jordens kritiske tilstand. Den økende fattigdommen, den svul-mende befolkningsveksten, det kritisk utsatte miljøet og den inten-siverende globaliseringen tvinger til handlig, mener Kreutzer.

For det andre er det en økende debatt om næringslivets rolle. Etter miljøkonferansen i Rio i 1992 var næringslivet defi nert som en del av miljøproblemene. Etter miljøkonfe-ransen i Johannesburg i 2002 har næringslivet blitt kjernen i løsnin-gen på verdens miljøproblemer. Næringslivet har ressurser som gjør oss i stand til å møte de pro-blemene verden i dag står overfor, sier Kreutzer.

DilemmaerEn fallgruve er at mange bedrifter blir desillusjonert når de møter alle dilemmaene og motbør som følge av etisk opptreden. Samfunns ansvar krever langsiktig tenkning, men undergraves av at markedet preges av en kortsiktighet hvor «money talks.» Kunder er uberegnelige. I markedsundersøkelsene svarer de at de er villige til å betale mer for økologiske grønnsaker men så går virksomheten konkurs. Det kan skyldes at man møter korrupsjon, at bedriftspolicyen strider med lokal kultur, at «sinker» skaper dår-lig omdømme eller at aktører ikke holder løfter.

Og hvordan skape et market der det er behov, men ingen etterspør-sel? En milliard menesker mangler tilgang på rent vann, og to millioner

ETIKK &SAMFUNNSANSVARN Y HE T E R – OV E R S IK T – N Y T T EE- p o s t t i l r e d a k s j o n e n : r e d @ u ke a v i s e n . n o

NORGES EGNE interesser, ikke bare u-lands, må ivare-tas under tjenesteforhand-lingene i Verdens handels-organisasjon (WTO) mener Statssekretær Liv Monica Bargem Stubholt (SP).

– Vår ambisjon er å ha en vellykket avslutning av Doha-runden i WTO, som nettopp er en utviklings-

runde, og at u-landenes interesser skal stå høyt på dagsordenene. Men disse interessene står ikke alene. Vi kan ikke legge alle nor-ske interesser til side og hundre prosent ta hensyn til u-landenes interesser, sier Stubbholt til Klasse-kampen.

De rød–grønne kritiserte

Ikke bare U-lands interesser

Næringslivets rolle i verdens fattigdoms- og miljøproblemer:

Fra del av problemet til del av løsningen■ Samtidig som sosialismen erklæres død, oppstår visjonen om bedrifters samfunnsansvar

■ Bedrifter skal løse de kritiske utfordringene verden står overfor ved å gjøre dem til forretningsmuligheter

«Samfunns ansvar er ikke en frivillig opsjon som nærings-livet kan velge seg inn eller ut

av — det er en fundamental forut setning for en bære-

kraftig fremtid.»

Idar Kreutzer, konsernsjef Storebrand

«Nøkkel budskapet er at bedrifter lykkes ved å hjelpe samfunnet til å lykkes.»

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 31

barn dør av diaré hvert år. Det er altså behov for rent vann, men det fi nnes ingen kjøpekraft til å rea-liserer en etterspørsel. Procter & Gamble har tatt fatt på utfordringen med å produsere vann så billig at de fattige har råd til å kjøpe.

Etikk er profi ttBåde kunder, arbeidstakere, media og myndigheter er i økende grad opptatt av næringslivets samfunnsansvar.

– Kundene våre blir stadig mer opptatt av de globale utfordringene knyttet til klimaspørsmål og fattig-dom. Da blir også bedriftene påvir-ket. At myndighetene har oppmerk-somhet på utfordringene, påvirker også bedriftene, sier Kreutzer.

Smarte bedriftsledere omstiller seg og plukker opp sosiale signaler. En bedrift som opptrer på en bære-kraftig måte bygger sitt fremtidige marked og arbeidskraft. En bedrift som opptrer miljøvennlig bidrar med å bevare naturressursene som den avhenger av. Samtidig kan den få en konkurransemessig fordel ved å ligge foran de andre i de sannsyn-ligvis mer miljøregulerte mar kedene i fremtiden. Smarte bedrifter innser at å ignorere slike hensyn betyr at de i beste fall går glipp av fremtidig profi ttmuligheter, og i verste fall risikerer bedriftens markedsverdi og omdømme, heter det i rapporten fra The Tomorrow’s Leader group.

Selskapene i den såkalte Global

100-listen som er best i samfunns-ansvar i sine bransjer, viser også en vesentlig bedre avkastning.

– At 100 samfunnsansvarlige selskaper på tvers av bransjer og geografi sk plassering viser bedre avkastning er betydningsfullt, sier Kreutzer.

Keiserens nye klær? Tidligere var samfunnsansvarlig opptreden pålagt bedrifter utenifra i form av plikter, omdømme og så videre. Skiftet er at bedrifter nå bør ha et driv for samfunnsansvarlig opptreden som kommer innenfra, mener Kreutzer.

– Bedriftens samfunnsansvar er ikke veldedighet. Heller ikke er det

en pr-jippo. Hvis dette var tilfelle vill media straks avsløre gigantbløf-fen, mener Kreutzer. – Samfunns-ansvarlighet kan bare påberopes ved å demonstreres over lang tid. Bedrif-ters samfunnsansvar er ingen keise-rens nye klær men må være del av virkosmhetens indre vilje, sier han.

Et paradoks– Sosialismen ble erklært død på 80-tallet. Det er et paradoks at sam-tidig som sosialismen erklæres død, oppstår visjonen om bedrifters sam-funnsansvar, sier Atle Midttun, leder for Senter for bedriftenes samfunns-ansvar ved Handelshøyskolen BI. – Det er krevende prosjekt. Samtidig ser jeg potensialet, sier han.

Han mener likheten mellom Karl Marx og Idar Kreutzer er at de begge vil innføre et sosialt ansvar-lig næringsliv. Forskjellen er at Marxs metode var systemrevolu-sjon, mens Kreutzers metode er bedrifts reform.

– Marx ville kanskje sagt om Kreutzers prosjekt at den er uttrykk for en borgerlig ideologi, og at den gir kapitalismen et alibi som skal for-føre massene. Kreutzer ville sagt om Marx at næringslivet må forholde seg til faktiske realiteter. Kreutzers visjon gir virkelige bidrag til sosial- og miljømessig ansvarlighet, som med markedsøkonomiens utrette-lige effektivitet gir mer enn sosialis-tisk planøkonomi, sier Midttun.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

DET ER BARE tre prosent som mener at de i tilstrekkelig grad går inn i sosiale og politiske problemer slik omgivelsene forventer de skal gjøre det, ifølge en undersøkelse av 4000 bedriftsledere over hele verden fra Mc.Kinsey.

Den viser at nesten halvparten av lederne mener at bredriftene de leder må forbedre sin evne til å ta del i den politiske virkeligheten

bedriften opererer i. Til Mandag morgen sier tre ledelseseksperter at de mener de færreste toppledere er godt rustet til å møte kulturelle og politiske utfordringer fra sam-funnene de driver forretning i. Jean-Pierre Lehmann, professor i internasjonal politisk økonomi ved IMD, sier til ukebrevet at du ikke kan være toppsjef i dag uten inngående kunnskap om islam, den

indiske verden eller det kinesiske markedet. Ingen kan forvente at menneskene i nye markeder tenker på samme måte som det gjøres hjemme.

– Hvis ikke bedriftene blir bedre til å forholde seg til annet enn å tjene penger på kort sikt, men også tar hensyn til at systemet skal være bærekraftig på sikt, styrer vi mot en krise, sier Lehmann.

Ledere er dårlig rustet til samfunnsanvar

Storebrands siste reklame fi lm handler om pengelukting. Penger som lukter godt kommer fra etiske investeringer, uetiske penger stinker.

Storbrand er rangert som et av verdens 100 mest samfunnsansvarlige selskaper og er medlem av World Business Council for Sus-tainable deveopment som eneste nordiske fi nansinstiutusjon. Konsernsjef Idar Kreut-zer er en av åtte medlemmer i den ekslusive undergruppen Tormorrow’s Leaders.

Storebrand profi lerer seg som sam-funnsansvarlige. Vi vil jobbe for best mulig avkastning, men ikke for enhver pris, lyder mottoet.

– Det er ikke tilfeldig at Storebrand vel-ger å bruke kostbare reklamesummer på en TV-reklame om pengelukting og fokuserer på en samfunnsansvarlig profi l. Ifølge deres undersøkelser ønsker 83 prosent av nord-menn en etisk forvaltning av sparepengene sine.

Totalt 64 selskaper er utelukket fra Sto-rebrands fond og Pensjonsporteføljer for å fjerne illeluktende penger.

Selskapet har også lagt om sin sponsor-

policy fra sponsing av sport til sponsing av etiske formål.

Nå har Storebrand engasjert seg i mikro-fi nansiering i fattige land. Fattigdom henger sammen med mangel på kapital.

– For oss er dette en forretningsmes-sig mulighet, mens mottagerne av de små lånene legger grunnlaget for økonomisk fremgang, sier Kreutzer.

Nå har Storebrand blitt med noen av verdens største banker og forsikringsselska-per for å låne ut penger til bittsmå bedrifter i fattige land.

En typisk kunde kan være moren som forsørger familien sin og vil investere i en symaskin, sier Kreutzer, som bidrar med fi re av de 75 millioner dollarene som fi nansgi-gantene samlet blar opp til formålet.

Så langt har det hovedsakelig vært hjelpeorganisasjoner som har drevet med mikrokreditt. Nå melder storfi nansen seg inn, i navn av profi tt og samfunnsansvar.

Penger skal lukte godt

Hvordan kan næringslivet bidra?■ Ved samfunns- og miljønytting teknologiutvikling ■ Ved å stille etiske krav til underleverandørene■ Skape forretningsvirksomhet i nye markeder■ Samarbeide om globale standarder og rammeverk■ Etablere globale standarder som respekterer lokale forskjeller■ Bærekraftige endringer i global produksjon■ Strategier som er tilpasset demografi ske endringer■ Mangfold og inkluderende arbeidsliv■ Høy standard for corporate governance

Konkrete eksempler på tiltakMiljøtiltak■ Taiheiyo resirkulerer forbrenningsavfall i sement■ Unilever fremmer bærekraftig fi ske■ GE Ecomagination øker forskning på renere

teknologi■ BP, Shell, Statoil, Norsk Hydro og Suncor inves-

terer i teknologi for å fange opp og lagre CO2■ Panama Canal gir bønder landområder og lån

for å beskytte vannressursene

Tiltak mot fattigdom■ GrupoNueva – målsetting om 10 prosent

av omsetning fra lavinntektskunder■ ABN AMRO, DB, Grameen –

mikrofi nansiering■ Vodacom – subsidierte mobiltelefoner■ Philips – helsetilbud med lave kostnader■ Motorola – rimelige bærbare pc-er■ Statoil – opplæring i det juridiske system

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

den forrige regjeringen for å støtte krav om at utviklingsland skal liberalisere sin tjenes-tesektor. Men nå er det blitt kjent at også denne regjeringen støtter EU, USA og Japan i kollek-tive krav om markeds-åpning i tjeneste-sektorer i u-land.

Liv Monica Bargem Stubholt

GAMLE LOGEN -nye opplevelser

Grev Wedels plass 2

Telefon 22 33 44 70

www.logen.no

BANKETT MOTTAGELSE BRYLLUP

KONSERT KURS & KONFERANSE

- Oslos eldste og vakreste kulturhus

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 33

NYSKAPING

Støttespillere for Støttespillere for medisinske gründeremedisinske gründere

FOT

O: P

ER

MO

RT

EN

AB

RA

HA

MS

EN

/SC

AN

PIX

■ Ny optimisme råder i Silicon Valley seks år etter at dotcombølgen sprakk

■ Oppsving også i den norske IT-næringen Side 36

De to forskningsstiftelsene Medinnova og Radiumhospitalets Forskningsstiftelse fyller begge 20 år i år. De to forskningsstiftelsene Medinnova og Radiumhospitalets Forskningsstiftelse fyller begge 20 år i år. Nå slår de seg sammen og vil stå bedre rustet til å hjelpe gründere i gang. Nå slår de seg sammen og vil stå bedre rustet til å hjelpe gründere i gang. Bla om!Bla om!

34 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSENYSKAPING

Det teologiske Menighetsfakultet søker

Administrasjonssjefi 100 % stilling med tiltredelse snarest.

Administrasjonssjefen leder administrasjonen av institusjonens fellesområder (personaladministrasjon,økonomi/budsjett, eiendom og drift, plan og rapport, IT og informasjon) og bistår, forbereder og legger til rette for oppgaver knyttet til rektors funksjon.

Vi ønsker en leder med følgende kvalifi kasjoner:• Høyere utdanning, gjerne innen administrasjon og ledelse.• Erfaring fra administrasjon- og personalledelse.• Dokumenterte lederegenskaper, med særlig vekt på samarbeidsevner, resultatansvar og kommunikasjon.• Gjerne erfaring fra forsknings- utdanningssektoren.

Personlig egnethet vektlegges.

Vi tilbyr:• Lønn etter Statens regulativ, kode 90-100, 1058 Administrasjonssjef (42-76)• Medlemskap i Statens pensjonskasse.

Det forutsettes lojalitet mot MFs profi l og egenart.Kvinner oppfordres til å søke.

Nærmere opplysning om stillingen fås ved henv. til rektor Vidar L. Haanes, tlf. 22 59 05 40 og på www.mf.no

Søknad merket ”Administrasjonssjef” sendes MF innen 25. april 2006.

Pb 5144 Majorstuen, 0302 OsloTlf.: 22 59 05 00Faks: 22 59 05 05E-post: post@mf.no

Både Medinnova og Radiumhospitalets Forskningsstiftelse fyller 20 år i år. Mor og sønn Møller er gode eksemp-ler på gründere som får bistand fra de to miljø-ene.

AV PERNILLE LØNNE MØRKHAGEN

pernille.lonne.morkhagen@radiumhospitalet.no

Siden 1986 har fl ere hundre mil-lioner kroner vært kanalisert via Medinnova og Radiumhospitalets Forskningsstiftelse inn i forskning. Til sammen 13 selskaper er dan-net for å drive næringsvirksomhet basert på forskning eller produkter utviklet i de to sykehusmiljøene. Nå skal de to institusjonene fusjonere. Akkurat hvordan samarbeidet mel-lom Medinnova og Radiumhospita-

lets Forskningsstiftelse skal forma-liseres, er ikke avklart ennå. Men målet er én organisatorisk enhet.

Tålmodighet– For å drive kommersialisering av forskning og produktutvikling innen medisin, kreves tålmodig-het. Ni av ti ideer dør underveis. Til tross for at våre sykehusmiljøer er kjent for gode forskningsresultater og tett kontakt med industrien, tar det lang tid å dyrke frem de store suksessene, sier direktør Audun Øksendal i Medinnova.

– En virkelig stor kommersiell suksess hvert tiende år er hva vi kan håpe på. Men små suksesser er heller ikke å forakte. Vi er stadig på jakt etter gode gründeremner, potensielle forretningsideer og forskningsresultater som kan vekke næringslivets interesse, sier direk-tør Jónas Einarsson i Radiumhospi-talets Forskningsstiftelse.

■ Artikkelen har tidligere stått på trykk i «På Hospitalet» som utgis av Rikshospitalet Radiumhospitalet.

Christian Møller satt på toget mellom Cambrigde og London. Plutselig forsto han hvordan en tredimensjonal skjerm kunne bygges.

– Ingen trodde på meg i begyn-nelsen. Jeg måtte lage prototypen selv. Det er jo et paradoks at veldig mange industrier i dag jobber med svært avanserte datateknikker med volumdata. Informasjonen fi nnes tredimensjonalt i datamaskinen, mens skjermene fortsatt er todi-mensjonale, forteller Møller.

Se ekte 3D– Min oppfi nnelse vil gjøre det mulig for alle som jobber med slike volumdata å se ekte 3D uten å bruke rød-grønne briller. Dette er poten-sielt et verktøy både for medisinen, oljeindustrien, bilindustrien og for arkitekter. Om få år vil kanskje alle TV-skjermer bli byttet ut med 3D. Innen 10 år vil det antagelig være vanlig at barn spiller dataspill med 3D-skjerm, tipper Møller.

Rett før jul disputerte sivilinge-niøren med sin prototyp på en 3D-skjerm. Firmaet Setred er for lengst etablert for å utvikle oppfi nnelsen til salgbar teknologi og det siste halvåret har han sittet på Rikshos-pitalets radiologiavdeling.

Godt eksempel– Veldig mye moderne radiologi går ut på å utvikle best mulig etter-ligning av tredimensjonale bilder. Møller har overbevist oss om hvor-dan hans teknikk kan gi oss ekte 3D fri for rød-grønne briller og kompliserte datamodeller. Det vil bety enormt mye i medisinsk bilde-behandling, sier overlege Andreas Abildgaard.

Da først Christian Møller var innenfor Rikshospitalets vegger, fattet raskt Medinnova interesse for Setred. Nå er forskeren og hans fi rma Medinnovas ferskeste gründer-tilskudd. Så ferskt at detal-jene rundt samarbeidet ikke er helt i boks ennå.

– Møller er et godt eksempel på hvordan vi kan bidra til at smarte hoder med oppfi nnelser får hjelp til å reise kapital og sikret ramme-betingelsene som skal til for å lette veien fra oppfi nnelse til produkt, sier innovasjonssjef Harald Dug-stad i Medinnova.

Som mor– så sønn

Sønnen fi kk 3D-kick

Gründere med støtte fra fusjonerende sykeshusstiftelser

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 35NYSKAPING

Autorisert regnskapsførerselskapmed spisskompetanse på lønn og personaladministrasjon

Erfa Konsulent AS, Pb. 58, 1483 SkyttaTlf. 67 06 43 10 - Faks 67 06 43 11 - E-post: firmapost@lonningskontoret.no

I 15 år har Mona Møller, sammen med forskere på Radiumhos-pitalet, jobbet for å utvikle en kreftvaksine. Å drive legemid-delutvikling i lille Norge betyr smalhans, hardt arbeid og masse tro på det utrolige.

Historien om GemVax er lang og krunglete. Allerede rundt 1990 samarbeidet forsker Gustav Gau-dernack (den gang ved Rikshospi-talet, men på Radiumhospitalet fra 1993) med Hydro om utvikling av syntetiske peptid-vaksiner i kreft-behandlingen. Da Hydro trakk seg ut av all legemiddelutvikling i 2001, fi kk Radiumhospitalets Fors-kningsstiftelse og de to som hadde kjempet for utviklingen av vaksi-nene i Hydro, Mona Møller og Jon Amund Eriksen, tilbake patentret-tighetene til oppfi nnelsene.

– Siden den tid har det vært smalhans og beinhardt arbeid. Det er velviljen til fl ere kliniske miljøer

og Norges Forskningsråd som har gjort at GemVax har fått prøvet ut sine vaksiner på fl ere kreftpasient-grupper, forteller daglig leder i GemVax, Mona Møller.

– Resultatene har vært lovende spesielt på pasienter med bukspytt-kjertelkreft, forteller direktør Jónas Einarsson i forskningsstiftelsen. – Men skulle vi komme videre, måtte GemVax gjennomføre omfattende fase III-studier for å teste ut vaksi-nen på større pasientgrupper. Til det trengte vi kapital. Mye kapital. Vi kjempet lenge for en videre norsk fi nansiering. Nå er vi godt fornøyd med at det danske bioteknologisel-skapet Pharmexa kjøpte GemVax, forteller han.

– Stiftelsen har vært en viktig partner, medhjelper og døråpner i trange tider. Og forhåpentligvis får stiftelsen til slutt mye igjen for å ha trodd på oss hele veien. Men fortsatt vil det gå minst fi re-fem år før vi endelig får bevist hva peptidvaksi-nene er gode for innen kreftbehand-lingen, forteller Mona Møller.

Medinnova AS■ AKTIVITET I 2005: – 33 nye ideer, hovedsakelig fra forskningsmiljøene på Gaustad. – Syv nye patentsøknader innlevert og én ny lisensavtale inngått. – 5,1 millioner kroner brukt på videreutvikling og kommersialisering. – Bidro med totalt 8,5 millioner kroner til medisinsk forskning i 2005. – Medinnova representerer helsedepartementets nasjonale satsing på inno-vasjon og næringsutvikling, InnoMed, i Helse Sør og Øst. ■ PORTEFØLJEN:– Eierandeler i åtte gründerselskaper: NeoRad AS, SimSurgery AS, Alertis Medical AS, Ostomy Cure AS, BMI AS, siRNASense AS, CSAM International AS og GenDia AS. – 14 aktive lisenser med en samlet årlig inntekt på 6,3 millioner kroner i 2005. – 35 ideer under utvikling. – Er involvert i ca. 120 kliniske studier med en rekke av de største farmasøy-tiske selskapene, i tillegg til avtaler om forskningssamarbeid. – Forvalter ca. 131 millioner kroner fordelt på ca. 750 forskningsfond. – Forskningsfondene fi nansierte ca. 53 forskerårsverk fordelt på 225 personer i 2005. Se også www.medinnova.no

Fakta

Moren kjemper for kreftvaksine

Radiumhospitalets Forskningsstiftelse■ AKTIVITET I 2005:– 20 nye ideer fra forskningsmiljøene på Montebello.– Tre nye patenter og tre nye lisensavtaler er inngått. – 2,5 millioner kroner brukt på videreutvikling og kommersialisering. – Bidro med 8,8 millioner kroner til forskningsprosjekter på Montebello i 2005.– Mottar støtte fra Norges Forskningsråds FORNY-program, og sam-arbeider tett med andre aktører i Norge og internasjonalt.■ PORTEFØLJEN:– Eierandeler i seks bioteknologiselskaper helt eller delvis basert på teknologi fra Radiumhospitalet (PhotoCure ASA, PCI Biotech AS, Bio-molex AS, Pharmexa AS, Optomed AS, Algeta AS) og 27 lisensavtaler med selskaper i Europa, USA og Asia.– Ca. 25 ideer under vurdering og utvikling.– Ca. 90 pågående avtaler med norske, europeiske og nordamerikan-ske bioteknologi- og farmasøytiskse selskaper. Se også www.radforsk.no

Fakta

Mona Møller er mor til Christian Møller og dessuten «mor» til GemVax. Så langt har hun brukt 15 år av sitt liv på å utvikle en kreftvaksine blant annet ved hjelp av Radiumhospitalets Forskningsstiftelse. Sønnen Christian er ferskingen som nå får bistand fra Medinnova til å utvikle sin 3D-oppfi nnelse.

36 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSENYSKAPING

Ny optimisme råder i Silicon Valley seks år etter at dotcom-boblen sprakk. Nå har 70 ledere i ulike norske bedrifter deltatt på seminar i San Francisco og Silicon Valley. Oppholdet skal inspirere til å tenke nytt, utvikle nettverk, og utstyre delta-kerne med verdifulle ideer og nettverk til egen virksomhet.Budskapet i avisen San Francisco Chronicle er tydelig. Silicon Val-ley opplever økonomisk vekst, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere på fem år. Det skapes stadig

fl ere bedrifter innen bransjer som IT og bio- og nanoteknologi. App-les iPod eksemplifi serer den såkalte «nye boomen». I siste halvdel av 2005 ble det solgt hele 100 iPods i minuttet verden over. Forskere ved San Franciscos universitetsmiljø, forklarer innovasjonssuksessene i Silicon Valley ved å peke på bedrif-tenes evne til rask omstilling samt gode nettverk.

InnovasjonsseminarFormålet med innovasjonssemina-ret, i regi av Handelshøyskolen BI, er å legge til rette for kunn skaps-over føring fra innovasjonsmiljøet i Silicon Valley til norske bedrifter.

Ett av temaene under seminaret

var hvordan kommersialisere ved å selge ideer til profesjonelle inves-teringsselskap. Venture capital-industrien i USA er enorm sam-menliknet med Norge og Europa generelt. For å diskutere koblingen mellom venture capital og innova-sjon i California, var fem sentrale personer fra venture capital bran-sjen hentet inn. Panelet pekte på en rekke interessante ulikheter mellom innovasjonsmiljøene i USA og Europa. Det var også klart at norske bedrifter har mye å lære av USA, og spesielt innovasjons-miljøet i Silicon Valley, når det gjelder tjenesteinnovasjoner. Noe annet man kan lære av amerika-nere, er det å selge inn ideer til

investeringsselskap. Dette fi kk én av deltakerne prøve seg på foran ekspertpanelet.

Ragnars «elevator pitch»«Elevator pitch» er en forretnings-plan som er så presis at den kan presenteres for investorer i løpet av tiden det tar å ta heis. Ragnar Verme dal, administrerende direk-tør i Fredrikstads boligbyggelag, fi kk anledningen til å presentere sin forretningsplan «Touch2Order» for panelet. Vermedal kom velberget ut av løvens hule, og høstet lovord for sin forretningsidé.

– Touch2Order er et livssyklus-konsept, og i første omgang rettet mot den eldre generasjon. Tjeneste-

konseptet er bygd på fl atskjerm-teknologi hvor fl atskjermen har en touch-funksjon. Ved å trykke på denne skjermen kan eldre bestille varer, ha tilgang til et vir-tuelt service-senter, samt innhente nødvendig informasjon, forteller Vermedal.

– Skjermen vil gjøre hverdagen enklere for eldre mennesker, sier Reidar Vermedal, som også er styre-medlem i Fredrikstad Utvikling. Han påpeker at fl atskjermen vil bidra til at eldre mennesker kan bo lenger i hjemmet. Vermedal under-streker at forretningsplanen er under utvikling, og at det gjenstår fremdeles en del arbeid før ideen kan materialiseres.

Studerer innovasjon i Silicon

Etter det IKT-ekspertene kaller en kunstig nedgang har bransjen nå fått et kjempeløft, takket være gode tider både i norsk næringsliv og den offentlige sektoren.

AV CAMILLA ALGARHEIM

ca@ukeavisen.no

Bortsett fra det økende behovet for IT kompetanse i bedriftene, satses det nå innefor trådløs kommunika-sjon og programvarenæringen. Det er innefor disse IKT - næringene at norske selskaper har vært og fort-sette vil være konkurransedyktige i fremtiden.

– Det oppsvin-get vi ser i dag er mer naturlig. Det kan beskrives som en organisk vekst etter terreng. Det er blitt satt i gang store IT-prosjek-ter, både innen-for offentlig og privat sektor, sier direktør for IKT Norge Per Morten Hoff.

Det har alltid vært store svingnin-ger innenfor IKT-bransjen, og det har aktørene vent seg til. Adminis-trerende direktør i selskapet Abelia Paul Chaffey mener at det må sat-ses på forskning og utvikling av nye teknologier hvor norske selskaper

tradisjonelt utmer-ker seg. Dette er også nødvendig for å opprettholde Norges rolle som kunnskapsnasjon, mener Chaffey.

– Vi må satse der vi er best. Hovedsatsingen kommer til å være på trådløs kommunikasjon, med mobil anvendelse. Innenfor dette området av IKT- næringen er det et stort potensial, fordi det kan jobbes mot så ulike markeder som energi og helse, sier Chaffey.

Han savner allikevel en mer koordinert innsats fra ulike aktø-rer i bransjen. Ifølge Chaffey består dagens norske marked av en rekke små, men kreative bedrifter. Disse blir nødt til å samarbeide skal de kunne hevde seg på internasjonalt nivå.

– Samarbeidsprosjektet vi har sammen med SINTEF og Telenor ble startet for å få i gang forskning og innovasjon i ulike bransjer knyt-tet til anvendelsen av trådløs tekno-logi, sier Chaffey.

Over 50 bedrifter er nå tilknyttet prosjektet. Det endelige målet med dette samarbeidet er å øke ekspor-ten av norske varer og tjenester. Men man håper også at det kan føre til en internasjonalisering av norske selskaper.

Det vil også bli satset på pro-gramvareteknologi. Dette er et

spennende og voksende marked som omfatter dataspillmarkedet. Det er stor konkurranse innenfor dette markedet, men Hoff mener at norske selskaper har gode forut-setninger for å hevde seg.

– Vi er absolutt konkurransedyk-tige innenfor programvarenærin-gen. Det er nettopp på det stadiet ideene skal tenkes ut at vi er best. På tross av at norske bedrifter også er truet av globalisering, tror jeg at de kan gjøre det bra ved å konsentrere seg om nisjemarkeder. Men det kan bli aktuelt å sette bort produk sjonen til andre land som India i fremtiden, for å dekke behovet for arbeidskraft, sier IKT-direktøren.

Hoff mener det kan bli aktuelt å bruke utenlandsk arbeidskraft både i utviklingen av produktene, der det både er bruk for tverrfaglig og spiss kompetanse, og i selve produksjo-nen der det er behov for billigere arbeidskraft.

Chaffey mener det aldri vil bli et norsk Silicon Valley, fordi det norske markedet er spesialisert og ikke lagt opp til masseproduksjon.

– Selv om det kan bli aktuelt å rekruttere IKT-spesialister fra utlandet, må det rekrutteres fl ere fra skolene. Mange ble skremt da dotcom-boblen sprakk, men nå må det jobbes med å motivere fl ere til å ta IT eller IT-relaterte utdanninger. Det kan også bli aktuelt å etterut-danne folk som allerede jobber i IKT- næringen, sier Chaffey.

OPPSVING i den norske IKT-næringen

Per Morten Hoff

Paul Chaffey

– … men det vil aldri bli et norsk – … men det vil aldri bli et norsk Silicon Valley, fordi det norske Silicon Valley, fordi det norske markedet er spesialisert og ikke markedet er spesialisert og ikke lagt opp til masseproduksjon, lagt opp til masseproduksjon, mener administrerende direktør mener administrerende direktør i Abelia Paul Chaffey.i Abelia Paul Chaffey.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 37

SNORRE LOGAN fra Sør-Helgeland smurte ansiktet inn med syre, men overlevde både stuntet og semifi nalen i Skaperen ved hjelp av egen-utviklet syrenøytraliserende spray. Han fi kk følge til fi nalen

av Kaja Margrethe Huitfeldt Nove fra Stjørdal som ønsker å lansere frysetørret babymat.

TV2s program om nyskaping og nyskapere har nå avviklet den første av tre semifi naler. Seks av de 18 gjenværende deltakerne presenterte sine konsepter for seerne, som de nærmeste par ukene skal være jury og bestemme fi nalefeltet.

Bare to av de seks i hver pulje går videre.

De som ble slått ut, etter å ha overlevd de to første rundene med utsiling, var varsel lyset for gangfelt, den tyverisikre sykkelen «Lock Bike», søppeloppsamlings-posen til bruk i utslagsvasken og fl y entusiasten som hadde konstruert en helt ny fl yvinge.

Vant med syrespray

NORSKE BEDRIFTER og utvik-lingsmiljøer har etablert bransje-organisasjonen ATM Forum Norway med målsetting å posi-sjonere norsk kompetanseindustri inn mot de store europeiske programmene innen fl ykontroll.

Den norske ATM-bransjen representerer en årlig omsetning på i overkant av NOK 1,5 milli-arder – med en FoU-innsats på over 20 prosent, forteller Abelia på sine nettsider. Industrien

består av 10–15 bedrifter med mellom 500 og 800 ansatte, og fi re av fem jobber i ekspertstillin-ger. Gjennom organisering i ATM

Forum Norway er målsettingen økt deltakelse i utviklingen av og leveranser til internasjonale programmer, skriver Abelia.

Satser på norsk fl ykontrollutstyr

NYTT & NYSKAPT

NYSKAPING

ValleyVerdifulle nettverk– Forretningsideen er et resultat av nettverket jeg har opparbeidet meg i San Francisco, sier Vermedal. På fjorårets seminar møtte han grunn-leggeren av WiFi-bedriften Feeva, Jaz Banga. Møtet med Banga og hans San Francisco-baserte bedrift kickstartet innovasjonsprosessen. I løpet av denne uken skal han på nytt møte Jaz Banga for å diskutere videre fremdrift. Ragnar Vermedal avslutter med å understreke viktig-heten ved å tenke langsiktig på nett-verk. Skal man oppnå suksess, må nettverk pleies.

Av Tone Orheim, markedsansvarlig ved Handelshøyskolen BI

Ragnar Vermedal presenterte sitt konsept, «Touch2Order», som vil gjøre hverdagen enklere for eldre, under seminar i San Francisco.

FOTO: KATJA PEHRMAN/SCANPIX

FINNMARK fylkeskommune ønsker mer fokus på verdi-skaping i kulturnæringene i fylket, og har fått gjennomført en undersøkelse om betydning av kulturnæringene i offentlig og privat sektor.

Hovedmålet for fylkets kultur satsing er å skape 500 nye lønnsomme kulturarbeidsplas-ser de nærmeste ti årene, skriver forskning.no.

Om man sammen ligner kulturnæringene med lands-gjennomsnittet, utgjør biblio-teker, museer, radio, TV, musikkskoler, interesseorga-nisasjoner og fritidsklubber en større andel av totalsysselset-tingen i Finnmark enn ellers i landet. I viddekommunene Karasjok og Kautokeino utgjør kultur næringene hele ni prosent av den totale sysselsettingen.

Det viser seg også at om lag 80 prosent av kultur-bedriftene i Finnmark er private eller frittstående foretak, og disse har 65 prosent av kultur-sysselsettingen. Bedriftene er også små, men mange, og utgjør til sammen utgjør de hele 456 enheter med til sammen 1550 personer. Undersøkelsen er utført av forskere ved Norut NIBR Finnmark.

Kultur er viktig for sysselsetting

NORGE STYRKER sitt EU- samarbeid om elektroniske tjenester. Norske forskere kan søke om EU-midler ut av en pott på 50 millioner euro – om lag 400 millioner kroner.

Det er fornyings- og adminis-trasjonsministeren Heidi Grande Røys (SV) som har IT-ansvaret, og som ser fram til mange ny skapende elektroniske tjenes-ter, skriver departementet.

– Jeg mener Norge, med sine kreative og gode miljøer på utvik-ling av nyskapende elektroniske tjenester, nå får gode vekstkår, sier hun.

Hun er derfor glad for at Norge fra og med i år er del-tagere i eTEN, EUs program for

elektroniske tjenester. Programmet fi nansierer

utvikling og utrulling av nett-baserte tjenester til befolkning og næringsliv.

Europakommisjonen utlyste i midten av februar 50 millioner Euro med søknadsfrist 15. mai. Norske forskere, offentlige virksomheter og bedrifter kan søke. For å bidra til at aktuelle norske miljøer kan dra nytte programmet og bidra til norsk uttelling i prosjekttildelingen, har Fornyings- og adminis-trasjonsdepartementet bedt Norges forskningsråd være «Nasjonalt Kontaktsenter» for programmet.

God idé, men ingen penger?FOTO: TOR JARILD/SCANPIX

HeidiHeidiGrandeGrandeRøysRøys

STIFTELSEN Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vil om kort tid ha klart ett av verdens første sentre for testing av behandlings-teknologi for ballastvann.

For å bekjempe spredningen av fremmede arter med skip har IMO (International Maritime Orga-

nisation) utarbeidet kriterier for behandling av ballastvann. I løpet av kommende år skal alle skip ha installert utstyr for behandling av ballastvannet.

All teknologi som skal benyttes om bord på skip skal sertifi seres. Før sertifi sering kan gis, skal det gjennomføres en grundig utprøving i henhold til spesifi kasjoner fra IMO. Slik testing kan foregå i et landba-sert anlegg, men i stor skala. NIVA er kanskje den eneste aktøren som tar sikte på å tilby denne tjenesten på det åpne markedet, skriver insti-tusjonen på sine nettsider.

NIVA tester behandlings-teknologi for ballastvann

38 NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Det er 50 år siden jeg gikk i 1.klasse på folkeskolen. En fi n tid. Livet etter skolen, i arbeid, med familie og det meste annet har

også vært meget bra. Ja, livet var fi nt før, nå er det fantastisk.

Vi som har levd det gode liv i et halv hundre år har opplevd en historisk unntakstilstand. Aldri tidligere har så mange kunnet leve så fritt så godt så lenge med så mange muligheter. Kanskje denne gylne periode ikke kan gjentas i framtiden?

Vi som ble født etter Krigen slapp dens vonde sår. Skole for alle sto klar, velstanden steg og samfunnet ble bedre for stadig fl ere. Fred har det vært hele tiden.

Men er vi takknemlige for alt dette? Forstår vi hvor heldige vi har vært? Jeg vet ikke. Tvert om har jeg en anelse om at trygghet, frihet og velstand ble selvfølgelige. Kanskje også en kapsel rundt oss som gjør det vanskelig å forstå andre land og folk.

Vi ble lært opp til å si takk. Det var ikke noen selvfølge å få ting den gangen. Lørdagsgodt var det bare en gang i uken. Da vi hadde store frimi-nutt ble vi i nesten kommunistisk ånd lært opp til å synge matsangen først:

Kua mi jeg takker degdeilig melk du gir til meg.Hver en dag jeg til mitt brøddrikker melken din så søt.

Vi kan ane bondeinteressenes infi ltrasjon i skolen og vi kan se bort fra tilbedelse av gullkalv og ku. Poenget er at førsteklassingene takket for melk og brød.

Femti år senere er de fl este overvektige. Ingen takker for overfl od. Ni av ti arbeidsplasser i jord-bruket er blitt borte siden den gang og produk-sjonen ble mangedoblet. Det var et år eller to før Sovjetsamveldet sendte opp Sputnik som satte fart i USAs måneprosjekt og som la grunnlaget for Internett. Dette er våre revolusjoner.

Frihetene våre ble også den naturligste ting i verden, opphøyd til en religion, mens Gud og det hellige vek plassen. Mennesket ble sitt eget mål og overtok styringen gjennom vitenskap og vekst. Det nye idealet ble selvrealisering. Og det ble det rikelig rom til.

Markedet og samfunnet tilbød etter hvert et utrolig mangfold av muligheter. Ikke for alle alltid på alle områder. Likevel fi kk millioner av mennes-ker sjanser foregående generasjoner ikke hadde. Dagens velstand er hinsides fantasien til Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen.

Men sjelen, druknet den i framskrittet? En deltaker i Idol ble spurt hva hun sto for. Det vet jeg ikke, svarte hun, men jeg skal gi alt jeg har! Ja vel. I fi lmen med den talentfulle Mr. Ripley får vi høre: ”I would rather be a fake somebody than a real nobody.”

Kan noe vi ikke vet hva er drukne? Sjelen lar seg

ikke fange med ord, selv om den kan utrykke seg gjennom dem. Sett at sjelen har overvintret under den lange marsjen mot velstand, frihet og fred. Hvordan kan vårløsningen bli – på jobben, i livet?

Jobben er organisert slik at takk kommer som belønning etter innsats. Stundom legger vi sjelen i jobben uten helt å forstå hva vi da gjør. Derfor snakker vi helst om motivasjon og engasjement. Manpower måler til og med medarbeidernes engasjementsindeks hvert år.

Sjelen sover ofte når vi arbeider og leker seg når vi drømmer. Egon Friedell sa en gang: ”Salige er uvirksomhetens timer, thi da arbeider min sjel.” Thomas Mann tenkte i samme baner da han i boken Døden i Venedig skrev: ”…at Eros elsker lediggang og bare er skapt til ledige stunder.”

Tankene går tilbake til 1.klasse. Da gikk vi på skolen tre dager i uken. Ellers var vi frie, lekte og skapte vår verden. Nå og i framtiden skal mennes-kene venne seg til at under 10 prosent av levetiden er knyttet til arbeid. Resten av tiden skal vi være frie og lære, enten de første tjue år som elev og student eller de siste tjue som pensjonister.

Siden det ikke er arbeidet som skal fylle våre liv, er det viktig å vekke sjelen til det livet vi skal ha som frie samfunnsborgere og privatpersoner. Vi kan naturligvis sløve bort livet, eller som Erich Fromm skrev i sin berømte bok ”Flukten fra friheten”, stupe lenger inn i vår kjøpekraftige rolle som forbruker.

MER ENN JOBBEN

«Å takke kan være en måte å tine opp sjelen på. Når vi takker gir vi andre respekt og anerkjennelse, og vi blir selv ydmyke og glade.» Kua mi jeg takker deg

Av TRULS FROGNERTruls Frogner er konsern-direktør i Manpower i kvart stilling og trekvart uførepensjonist.E-post: Truls.Frogner@manpower.no

Berit Cappelen

Truls Frogner

Ellen Kjos-Kendall

Morten Müller-Nilssen

Jan Spurkeland

Ulike land har ulike ledertrekkULIKE TREKK preger lederskapet i de ulike nordiske landene , mener Åse Kleveland, Jörgen Lindegaard og Marie Ehrling.

I et intervju på den svenske Kompe-tensgalaen ble Åse Kleveland, adminis-trerende direktør ved Svenska Filminsti-tutet, Jörgen Lindegaard, konsernsjef i SAS og Marie Ehrling, administrerende

Truls Frogners første klassebilde.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 12 – FREDAG 24. MARS 2006 39

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, OsloUTGIVER: Næringslivets Forlag ASPRIS: kr 1245 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: ann@ukeavisen.no

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:

Magne Lerø 22 31 03 22 red@ukeavisen.no

DESK:

Jørn Støylen 22 31 02 06koordinator jorn@ukeavisen.no

Trond Larsen 22 31 02 11, tl@ukeavisen.no

SEKRETÆR:

Wanda Kristiansen 22 31 02 13 wanda@ukeavisen.no

JOURNALISTER:

Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 dhh@ukeavisen.no

Anita Myklemyr 22 31 02 19 am@ukeavisen.no

Marit Rasten 22 31 02 44 marit.rasten@ukeavisen.no

Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 brj@ukeavisen.no

Bjørn-Egil Mikalsen 22 31 02 16 bem@ukeavisen.no

REDAKSJONSSJEF WEB:

Marianne Reinskou Granerud

22 31 02 17 mrg@ukeavisen.no

ANNONSER:

Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18salgs-/markedssjef arnt-ove@ukeavisen.no

Hilde Leitring 22 31 02 12 hl@ukeavisen.no

Per Myhre 22 31 02 21 pm@ukeavisen.no

OPPLAG:

Lise Tangen 22 31 02 81salgs-/markedssjef lisegt@ukeavisen.no

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi-skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

PFU er et klageorgan opp nevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra

presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55E-post: pfu@presse.no

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

65 8

5 9 8 3 22

1 95 8 3 4

7 3 1 52 6

8 9 3 7 1

6 9 1 3 2 4 7 8 58 7 2 5 6 1 9 4 33 4 5 8 9 7 2 6 15 3 6 2 7 8 1 9 44 8 9 1 3 6 5 7 22 1 7 9 4 5 8 3 61 2 3 6 8 9 4 5 79 5 4 7 1 3 6 2 87 6 8 4 5 2 3 1 9

DET SKJEDDE — neste uke

direktør i TeliaSonera Sverige spurt om hvilke forskjeller og likheter de ser mellom lederskap i de nordiske landene. Ledarnes webredaksjon har oppsummert de tre sjefenes betraktninger, og konkluderer med at:

■ Nordmennene yter mest mot-stand overfor ledere.■ I Danmark er tonen minst formell, de bruker mer spøk og ironi enn sine naboer.

■ Svensk lederskap er litt tids-sløsende, kjedelig og korrekt. Svensker ser uenighet som noe negativt. ■ Finnene tar beslutninger litt for fort, slik at medarbeiderne ikke helt henger med.

Om de svenske lederne sløser med tiden i lederskapet sitt, så mener Marie Ehrling at fordelen er at den svenske lederstilen gir god forankring. Det gjør igjen at

implementering går lettere. Ifølge Jörgen Lindegaard er

det i Sverige større fokus på konsernsjefen som person enn det er i Danmark. Der er det styret som helhet man arbeider sammen med og fokuserer på. Åse Kleveland ser en viss fare ved at fokuset på toppsjefen blir for sterkt. Hun mener at man på den måten kan risikere at andre sjefer fraskriver seg ansvar.

FOTO: PRIVAT

Søndag 26.

Gabriel og Glenn har navnedag og det er nasjonaldag i Bangladesh.■ 1827 døde Ludwig van Beethoven ■ 1979 undertegnet Anwar el-Sadat og Menahem Begin Camp David-avtalen i Washington D.C. ■ i 2000 vant Vladimir Putin pre-sidentvalget i Russland med 52,6 prosent av stemmene

Mandag 27.

Rudi og Rudolf har navnedag.■ i 1964 ble fredsstyrker fra FN utplassert på Kypros■ i 1968 omkom den sovjetiske kos-monauten Jurij Gagarin i en fl yulykke■ i 1980 kantret boligplattformen Alexander L. Kielland, 123 mennes-ker mistet livet

Tirsdag 28.

Asta, Åsta og Åste har navnedag.■ i 1969 døde Dwight D. Eisen-hower, amerikansk general og tidligere president■ i 1973 nektet den amerikanske skuespilleren Marlon Brando å motta en Oscar i protest mod USAs oppførsel overfor det indianske folk■ i 2000 fi kk Moskéen på Grønland løyve fra bydel Gamle Oslo til bøn-nerop hver fredag

Onsdag 29.

Jonas og Jonatan har navnedag.■ i 1792 døde Gustav 3. av Sverige etter å ha blitt skutt i operaen 16. mars samme år

■ i 1799 vedtok New York en lov med det formål å gradvis stoppe slaveri i staten■ i 2006 er det forventet total sol-formørkelse

Torsdag 30.

Holger og Olga har navnedag.■ i 1853 ble kunstneren Vincent van Gogh født ■ i 1856 ble det sluttet fred etter Krimkrigen■ i 1867 solgte tsar Alexander 2 Alaska til USA for 7 millioner dollar

Fredag 31.

Benoni, Vegard og Vebjørn har navnedag.■ i 1732 ble komponisten Joseph Haydn født■ 1i 794 ble den franske revolu-sjonsføreren Georges Jacques Danton arrestert og henrettet for høyforrederi ■ i 1922 ble aksjeselskapet Vin-monopolet stiftet ved kongelig resolusjon

Lørdag 1.

Arve, Aron og Arvid har navnedag og det er den store narredagen. ■ i 1851 fi kk Danmark, som første land i Norden, sitt første frimerke■ i 1979 erklærte Ayatollah Kho-meini Iran for Islamsk republikk

Her er valget: Etter mer enn femti års vekst med velstand, frihet og fred står vi rikere utrustet enn noensinne med tid, penger og kunnskap til å forme det gode liv. Hva skal veilede oss annet enn sjelen som søker det gode, det sanne og det skjønne?

Å takke kan være en måte å tine opp sjelen på. Når vi takker gir vi andre respekt og anerkjen-nelse, og vi blir selv ydmyke og glade.

Det forutsetter at det er noen å takke. Det er ikke så lett å takke for freden. Er det NATO eller tilfeldigheter, fl aks eller forsvaret? Muligens de som lot være å angripe oss.

Heller ikke velstanden er det greit å takke for, bortsett fra en allmenn anerkjennelse til alle som har bidratt før og nå. Noen takker Einar Gerhard-sen, men det er tross alt å trekke det litt langt.

Frihetene likeså. Mange døde for den, noen kjempet tøffe kamper om prinsippene. Alle er vi lært opp til at frihetene er bra, selv om vi ikke bruker dem så aktivt. Når tok leseren sist ytrings-friheten i bruk?

Vi går ikke rundt og takker hverandre for fred, velstand og frihet. Har du hørt noen som sier takk for jobben, takk for trygden eller takk for livet? Det hender nok en sjelden gang i blant.

Nei, det er da langt oftere fortsatt slik at vi tak-ker for maten. Det er vel fremdeles en god skikk. Som vi kan takke kua for.

FOTO: ROLAND SCHGAGULER/SCANPIX

Mest leder-motstand

Minst formelle

Kjedelige og korrekte

Litt for kjappe beslutninger

Det nye økonominettstedet NA24 skal ha fått mer trafi kk enn dn.no allerede

etter første dag. Og mer skal det bli når testosteronet virke-lig får fl orere i spaltene. – Aldri tidligere er det blitt samlet et slikt kommentatorpanel som NA24 nå gjør, kunngjorde

sjefredaktør Gunnar Stavrum stolt for en tid tilbake. Og han har helt rett. NA24 har fått tak i 10 staute karer som skal skrive kommentarer til det som skjer innen økonomi og næringsliv. Disse mennene har prydet for-siden fl ere dager. Da Stavrum blir spurt av Journalisten om hvorfor de i alle dager bare har valgt menn, medgir har at dette er relativt uheldig.

– Vi tenkte ikke på det før vi så lista, men dette skal vi

forandre så fort som f.– Så du tror ikke det blir van-

skelig å fi nne kandidater da?– Nei, det er ikke vanskelig.

Dette er bare sløvt av oss. En talende sløvhet. Karita

Bekkemellom burde i hui og hast fått vedtatt en lov om 40 prosent kvinner som kommen-tatorer på nett. Det skjer nok ikke, men vi er spent på hvilke menn Stavrum hiver på dør for å slippe kvinnene til.

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

:

www. kommuna l - r a ppo r t . n o

40.000 ledere leser oss hver uke. (MMI Lederundersøkelse 2005)

Er du den neste?Et abonnement gir:

Ukentlig papiravis og månedlig temamagasinLøpende nyheter på nettavisenFull tilgang til alle databaser og arkivmaterialeDaglig nyhetsbrev

KommunalRapport eruunnværligfor lederesom eropptatt av deviktigstebeslutningenesom tasi offentligsektor.

Tegn abonnement ut året for kr 690,-eller prøv oss i 2 mnd for kr 95,-

Les mer påwww.kommunal-rapport.noeller bestill direkte påabonnement@kommunal-rapport.no

FOT

O:

Med jevne mellomrom fi nner Trygve Hegnar en anledning til å rakke ned på konkurrenten Økonomisk Rapport. I

10. mars-utgaven av bladet Kapital tar Hegnar kraftig til motmæle mot en påstand i Økono-misk rapport – om at Hegnar-mediene vier Hegnars selskap Windy Boats AS ekstra opp-merksomhet i spaltene. Han skriver at «Nor-ges kjedeligste blad», Økonomisk Rapport, retter baker for smed ettersom HegnarOnline bare har klippet sitatsaker om Windy Boats fra Baatmarkedet.no og Dagens Næringsliv.

– Den forrige eieren av ØR, Knut H. Nylænde, sitter nå i fengsel for medvirkning til bedrageri. Kanskje han bør få følge av redaktør Knut B. Steen. Eller kanskje det er bedre at han råtner opp i tapssluket RØR, skriver Hegnar.

Dette er vel å dra det litt langt. Å påstå at

Hegnar ikke holder orden på alle hattene han har, er tross alt ikke jevngodt med å begå en kriminell handling. I valget mellom å spikre paller noen uker eller å råtne i tapssluket RØR, er det første å foretrekke. Da bør det ordnes slik at Steen kan få sone sammen med Kjell Inge Røkke. Det kan bli en lykke for Steen. Vi er over-bevist om at Røkke i spisepausene på pallverk-stedet kan gi Steen noen gode råd om hvordan han kan snu et tapssluk til å bli en pengemaskin.

Testosteron på NA24

SIDEN SIST

U K E N S S L I T:– De fl este menn vi har snakket med, ønsker seg tilbake til jobb snarest fordi barnearbeidet er for slitsomt. Jobben er hvile, skriver Trygve Hegnar. Bleieskift og trilling av barnevogn krever sin mann – og kvinne.

Ansatte i norske El- og IT-bedrifter trener nå inn de arbeidsrutinene som skal følges mens forhandlingene om vårens lønnstillegg pågår.

U K E N S L Ø F T E :– Vi har holdt alle vår løfter, men ingen har tatt noen notis av det, sier Italias statsminis-ter, Silvio Berlusconi, tydelig misfornøyd. Er det egentlig noen grunn til å lage noe oppstyr av at politikerne holder de løftene de gir?

Alle som arbeider i Choice-kjeden skal regelmessig få utbetalt lønn, heter det i en

presse melding som hotellkonge Petter Stordalen sendte ut denne uken.

Med det røper Stordalen at han i 2006 ikke har skjønt noe som undertegnede lærte som en selv-sagt sannhet i de sosialistiske stu-diesirklene allerede på 1970-tallet, nemlig at oppgaven til en kapitalist er i størst mulig grad å utnytte det hardt arbeidende folket.

En kapitalist, het det i pensum den gangen, har som eneste formåls-paragraf å få fl est mulig mennesker til å arbeide fl est mulig timer i bytte for minst mulig lønn, slik at han selv kan sitte igjen med mest mulig profi tt.

Tilbudet om å la en del staslig utseende eldre herrer få gratis uni-form mot at de sto stille og pyntet opp inngangspartiet ved hotell Royal Christiania i Oslo, er godt i tråd med en slik praksis. De ville få utdelt klær med knapper, og kanskje også med glansbilder, og de ville med stor sannsynlighet også fått lov til å varme seg i foajeen innimellom dersom marskulda ble for plagsom. Kanskje kunne det til og med ordnet seg med en tur på do.

Så hva hadde egentlig gam-lingene å klage over? Ikke vet vi,

men de klagde i alle fall høyt nok og lenge nok til at Stordalen ble tvunget til å trekke tilbudet tilbake. Det beklager vi sterkt, nå like foran lønnsoppgjøret. Hele næringslivet frykter plutselig konsekvensene av at også de hotellansatte skal få penger hver måned.

Det kan spøke for det mode-rate oppgjøret, hvis utviklingen i samfunnet skal fortsette på denne måten. For ikke å snakke om at mer penger til det arbeidende folket kan gå ut over lønnsnivået til de stak-kars lederne.

dhh

FOT

O: E

RL

EN

D A

AS

/SC

AN

PIX

UK ENS LURING:

Med ØR i fengsel

En dusj i uka– Vi har vurdert det dit hen at tilbudet er forsvarlig, sier Ragn-hild Bakken, leder for Lillehammer kommu-nes tildelingskontor for helse- og sosi-altjenester, til NRK. Og nå snakker vi om

dusjing. Det holder med en dusj annen hver uke for de eldre for å få ivaretatt den personlige hygienen, mener Bakken.

Men Helsetilsy-net er ikke enig. De vil gi pålegg om en

dusj i uka. Hvis nå Folkehelsa griper inn og sørger for at de gamle ikke får pølser, kjøttdeig eller kjøtt – og ikke krydder til maten, blir forhol-dene slett ikke uleve-lige.

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX