277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men…

• … fortsatt begrensninger i markedsadgang •  EU: Fortsatt toll og jungel av tollfrie kvoter •  Globalt: Tollreduksjonene i WTO-runden i det blå •  Frihandelsavtaler: Viktig men ikke rød løper overalt •  Land utenfor EØS: Betydelige veterinære

handelshindringer •  Handelspolitisk risiko knyttet til utenrikspolitikk

EU: På tide med frihandel for sjømat?

•  Fortsatt betydelig toll •  Beregning 2005: 395 mill.

NOK •  Tungvint system med

rundt 50 tollfrie kvoter •  Noen relativt små, andre

med slakk •  På tide med frihandel?

•  Kan møte motkrav for landbruk

WTO-runden: Suksess med bismak

•  Bali: Viktige resultater for handelsforenkling •  Men: Hovedambisjonene er ikke oppfylt •  Sjømat: Planlagte tollreduksjoner i det blå

•  Binding av toll (dagens bindingsgrad i WTO rundt 70%) •  Kraftige tollreduksjoner for en del viktige land deriblant EU •  Kraftige reduksjoner i bundet toll for u-land

•  Tollreduksjon på noen hundre millioner •  Beregninger i Melchior 2006, 2007, Johnsen & Melchior 2011

Noen referanser (tilgjengelige på www.nupi.no eller www.fao.org )

•  Melchior, A., 2006a, Tariffs in World Seafood Trade. FAO Fisheries Circular No. 1014.

•  Melchior, A. (2006b), WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA), NUPI-notat 698.

•  Melchior, A., 2007, WTO eller EU-medlemskap Norsk fiskerinæring og EUs handelsregime. NUPI-rapport.

•  Johnsen, Å. og A. Melchior, 2011, Forhandlingsrunden i WTO. Tollreduksjoner for norsk sjømateksport. NUPI-notat 789.

•  Melchior, A., 2014 (under utgivelse), WTO enlargement, tariffs and world seafood trade, FAO.

Frihandelsavtaler •  EFTA: 25 frihandelsavtaler med 35 land utenfor EØS

•  Inkluderer viktige land som Korea, Singapore, Ukraina, Tyrkia, Canada, Mexico, Chile

•  Forhandlinger startet med 12 land (8 avtaler), inkludert Russland, India og fire ASEAN-land

•  India: Fortsetter antakelig etter valget i India •  Russland: Utsatt •  Kina: Island og Sveits har avtaler, Norges forhandlinger i stå •  Japan: Sveits har avtale, Norge hindret p.g.a. fisk •  USA: TTIP først, andre etterpå •  USA, Brasil, Australia: Landbruk antakelig en brems

•  En viss usikkerhet om mange store land

Veterinære handelshindringer •  Betydelig «frihetsgrad» i WTO-regimet

•  Behov for sterkere multilateralt regime •  EU: Strengt veterinærregime, støttet av media

•  Animalske produkter: Bare et fåtall land tillatt for en del varer •  Nye aktører: Bygger opp egne regimer

•  Russland: Nye mattilsyn fra 2004, Rosselkoznadzor og Rospotrepnadzor, sistnevnte mer «utenrikspolitisk»

•  Kina: Veterinærkontroll + nye lisensieringsordninger etter 2010 •  Norge: Behov for betydelig handelspolitisk innsats, men

forvirring om arbeidsdelingen •  Skille mellom utenrikspolitiske, handelspolitiske og tekniske

oppgaver

Utenrikspolitikk: Kina, Russland, Ukraina •  Russland: Har brukt

veterinære restriksjoner som utenrikspolitisk redskap

•  Særlig Rospotrebnadzor •  Gjelder neppe Norge •  Økt risiko i dagens situasjon •  Fisk: Høy andel i eksporten

til Russland og Ukraina •  Balanse tydelighet vs.

konflikt-eskalering

Norge må føre en handelspolitikk som bedrer næringens markedsadgang •  Unngå at land bruker proteksjonisme som våpen mot

krisen eller som utenrikspolitisk virkemiddel •  WTO «trade monitoring»: En viss økning i beskyttelse i G20

•  Landbruk: Norge er et ytterpunkt i global handelspolitikk

•  Ostetollen: Ikke bare teknisk justering, men økt beskyttelse for å løse strukturproblemer i landbruket

•  Avgrenset del av handelen, men et viktig handelspolitisk signal

•  Hva ville skje om andre land gjorde det samme?

277 grader nord: Norge sprenger skalaen •  ”Ostetoll”: Ikke bare ost men også kjøtt

•  Diverse halvfaste oster: Fra 40 til 277% •  Fryst biff og indrefilet): Fra 120 til 344% •  Virkningen dempes av tollfrie kvoter, men handel utenfor kvoten

elimineres, og dette påvirker kvoteprisen •  Norge: Tollgjennomsnitt for landbruk i verdenstoppen: Så

vidt slått av Egypt for anvendt toll (av cirka 140 land, data fra WTO)

•  Bundet toll for landbruk: Norge på topp sammen med Lesotho, Bangladesh, Nigeria, Zimbabwe, Zambia og Malawi (av cirka 125 land)

•  Ikke bare langt nord, men på feil planet?

Ostetollen: detaljer

•  Halvfaste oster (040690): Tollen opp fra 27 NOK/kg (= rundt 40%) til 277%

•  Tollfrie kvoter for EU: 4500+2700 tonn. Sistnevnte auksjonert, kvotepris 2014 cirka 26 NOK/kg. Importpris cirka 70 NOK/kg. Fra 2015: Ny fordelingsmetode for kvoten på 4500 tonn (basert på import i siste toårsperiode).

•  Fryste biffer og fileter (02023001): Tollen opp fra 119 NOK/kg (=rundt 120%) til 344%

•  WTO-kvote med redusert toll (34 NOK/kg, 24 NOK/kg for u-land): 1084 tonn, kvotepris 2014 cirka 41 NOK/kg.

•  Kvoter SACU: 3200 tonn. Importpris cirka 100 NOK/kg i 2013.

Anvendt toll på landbruksområdet: Norge nr. 2 etter Egypt (kart fra WTO, anvendt toll landbruk: Egypt 67%, Norge 53% på andreplass)

Bundet toll på landbruksområdet: Norge nr. 5 (WTO market access map: Norge 132%, Lesotho leder med 199%)

«Luft» (=slakk) i tollsatsene •  Bundet toll høyere enn anvendt, juridisk mulig å øke tollen

•  Bundet toll = maksimumsgrense, anvendt toll kan være lavere •  Dette var tilfelle for «ostetollen»

•  Fisk: Beregning med 66 land: Bundet tollgjennomsnitt 35%, anvendt toll 13% (Melchior 2006)

•  Særlig utviklingsland har mye ”luft” i tollsatsene •  Noen har ikke bundet tollen i det hele tatt •  Handelsveid tollsnitt er lavere siden rike land har lavere toll

•  Tilsvarende økning ville være handelsjuridisk mulig •  Men neppe ønskelig, og handelspolitisk uheldig

Ostetollen ser ut til å ha virket…. (men Jarlsberg økte)

Nytt case: Parma og Serrano på landeveien •  Utsøkte produkter som

konsumentene gjerne vil ha

•  Toll på 60 NOK/kg (= 60-100% av importprisen)

•  Tollfri kvote 400 tonn for skinke med ben

•  2014: Kvotepris 20 NOK/kg •  Gir ”skinkekarusell” på

motorveien •  Hva skjer nå?

Handelspolitikk: Et spørsmål om internasjonalt samarbeid •  Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg •  Arbeidsplasser i landbruk og næringsmiddelindustri:

Ikke godt nok argument for proteksjonisme •  Spania: mistet 57000 arbeidsplasser i

næringsmiddelindustrien bare fra 2008 til 2012 •  Spansk arbeidsløshet vs. norsk overflod

•  Solidaritet: Skal vi kjøpe Serrano eller bygge opp norske etterlikninger bak tollmur på 100%?

Handel er å slippe andre til

•  Mer effektive produsenter, nye produktvarianter •  Lite trolig at proteksjonisme og selvberging er

løsningen for global matforsyning •  Slippe til land med stort potensial for økt matproduksjon •  Økt handel også en fordel mot lokale klima-sjokk

•  Tenk om andre sa at ”Hvert land har rett og plikt til å produsere sin egen fisk, og tollen er fra nå 200%”

•  Høres vilt ut, men vi driver med det på landbruk •  En slik praksis ville radert ut Norges viktigste bidrag til økt

global matforsyning