30 år med flyktningkontoret i bærum kommune

M E D I N T E R N A S J O N A LT M A N D AT

30 år med Flyktningkontoret i Bærum kommune

ET F

ESTS

KR

IFT

2 Flyktningkontoret i bærum

InnholdOrdføreren gratulerer 4Det som skjer i verden 5Innledning 6Tidsspeilet 8Portrett Bosnia 10Intervju leder 12Portrett Kurdistan, Iran 16Historien gjennom 30 år 18Portrett Somalia 28Intervju direktør IMDi 30Portrett Tsjetsjenia 32Begreper og definisjoner 34Portrett Burma 36Kommunalsjefen gratulerer 38Samarbeidspartnere og litteraturliste 39

Flyktningkontoret i bærum 3

ForordDette festskriftet er ment å være en hyllest til alle de som har bidratt med alt det gode flyktningarbeidet i Bærum kommune gjennom 30 år. Vi ønsker å formidle inntrykk og innsikt i forhold vi mener det er viktig å løfte fram. Kanskje kan dette også inspirere i det videre arbeidet.Utgivelsen er ikke ment å skulle dekke alle forhold, fakta eller hendelser fra disse årene.

Takk til kommunikasjonsenheten for vesentlig bistand til at dette skriftet har funnet sin form.

Arne Magnussentjenesteleder

Utgiver: Flyktningkontoret, Bærum kommune

Redaksjon: Arne Magnussen, Kris-tin Myhre, Anne Landgraff, Ingvild Amble Eriksen og Solveig Emilsen

Forsidebilde: Asylsøkere, inn-vandrere leker i snøen og aker på akebrett for første gang. Molde. Foto: © Bjarne Nygård / Samfoto

Grafisk design: Millimeterpress AS

Trykk: Senter grafisk AS

Utgivelsesdato: Desember 2012

Opplag: 2000


gr

atu

las

jon

Ordføreren gratulererFlyktningkontoret i Bærum er det beste i landet! Det kan jeg som ordfører tillate meg å slå fast. Resultatene er im-ponerende og det har de vært i mange, mange år. Dette er et strålende eksempel på at kommunale virksomheter kan fange tiden, og tilpasse organisering og tjenestetil-bud til nye utfordringer.

Jeg ønsker å gratulere med en fantastisk innsats i 30 år, og med publikasjonen: Med internasjonalt mandat. 30 år med Flyktningkontoret. Et festskrift.

Et festskrift (lånt fra tysk, Festschrift) er i følge wiki-pedia «en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i dennes levetid». Ja, Flyktning-kontoret er i høyeste grad levende, svært kompetent og tungt respektert, dertil kommer lykkeønskningene i dette skriftet fra 360°. Bak Flyktningkontorets suksess står dyktige og svært engasjerte medarbeidere gjennom alle år.

Et festskrift skal som regel «inneholde vitenskapelige artikler forfattet av andre akademikere, særlig nære kol-leger av den som festskriftet er tilegnet» (Wikipedia). I dette festskriftet finner du bidrag fra flyktninger, med-arbeidere, dagens leder Arne Magnussen, kommunal-sjef Trine Bakkeli og IMDi-direktør Geir Barstad. Og alle leverer sine lykkeønskninger, i kombinasjon med refleksjoner over Flyktningkontorets virksomhet.

Alle bidragene i dette skriftet gir leseren en svært god oversikt, ikke bare over kontorets organisering og virk-somhet, men speiler også den historiske utvikling som har funnet sted på feltet, og således representerer skrif-

tet et viktig bidrag til forståelsen av norsk flyktning- og innvandringspolitikk. Et skrift både politikere og byrå-krater i stat og kommuner vil ha stort utbytte av å lese. Festskriftet evner ikke bare å være tilbakeskuende, men bidrar også til å løfte blikket fremover i tråd med en god festskrift-tradisjon.

Bærum er en av de mest internasjonale kommunene i landet, og denne utviklingen vil fortsette. Vi har også lang tradisjon for å ta i mot flyktninger som følge av at hovedflyplassen tidligere lå på Fornebu. En tradisjon vi ønsker å videreføre. Derfor har vi også inngått partner-skapsavtale med IMDi om integreringsarbeid.

Så da gjenstår det bare å slutte seg til gratulantene, og gratulere Flyktningkontoret med gode resultater i de første 30 år!

Lisbeth Hammer KrogOrdfører i Bærum


bæ

ru

m i

ver

den

Dagens fluktbilde Til alle tider har mennesker vært på flukt fra forfølgelse, krig og nød. I følge Flyktninghjelpen var det totale antal-let mennesker på flukt i verden i 2011 hele 42,5 millioner. Av disse var 26,4 millioner mennesker på flukt i eget land, mens 16,1 millioner mennesker var på flukt utenfor sitt hjemland. Utlendingsdirektoratet (UDI) rapporterer at i 2011 fikk 4 000 personer innvilget opphold i Norge etter å ha søkt om beskyttelse (asyl) her, av disse fikk 3 600 personer status som flyktning. En tredjedel er under 18 år. I til-legg tok Norge imot 1 400 overføringsflyktninger, som i hovedsak kom fra flyktningleire. Totalt tok Norge i 2011 imot 5 400 flyktninger. Bærum kommune tok imot 110 av disse for bosetting i kommunen.

Hvor kommer de fra?Pågående kriger og konflikter gjør at flyktninger fra So-malia, Eritrea, Etiopia, Afghanistan, Iran og Irak utgjør det største antallet søkere om asyl i Norge i 2011. Halv-parten av dem som fikk innvilget asyl var flyktninger fra Eritrea. I Bærum speiler denne trenden seg og vi boset-ter nå flest flyktninger fra Somalia, Eritrea, Afghanistan, Palestina, Irak og Bhutan.

Det som skjer i verden, påvirker også Bærum

Eritrea1 500

Somalia1 300

Afghanistan1 200

Flyktningstatus

Humanitærtgrunnlag

Avslag

Iran420

Etiopia420

Irak350

Sudan160

Nigeria150

Den demokratiskerepublikken Kongo

90

Palestina310

Russland260

Kina220

Flyktningleir, Aceh, Indonesia 2005. Foto: Shutterstock

Norge 2011. Innvilgelsesprosent for de 12 landene med flest asylvedtak. Kilde: UDI

FOTO

: Sh

uT

TE

rS

TOc

K.c

OM


TID

SSP

EIL

Vietnamesisk båtflyktning tatt imot av journalist Erling Borgen på oppdrag i Sør-Kinahavet med skipet Lysekil. Årets bilde 1979. Foto: Erik Berglund / Aftenposten.


Flyktningkontorets

historie Vi vil fortelle histo-rien om utviklingen av Bærum kommunes ar-beid med innvandrere, fra arbeidsinnvandring på 1970-tallet og frem til dagens lovfestede introduksjonsprogram for flyktninger. Godt samarbeid på tvers og gode tiltak har i en årrekke gitt flyktnin-gene fotfeste i Bærum. Mange flyktninger for-teller at det viktigste for dem er å komme til et fredelig land, ta tak i sitt eget liv og å stå på egne ben. Det gir trygghet og verdighet å normal-isere tilværelsen etter lengre eller kortere tid i unntakstilstand.

Flyktningkontorets

historie


TID

SPEI

L

Bildetekst.....

Forhistorien 1977• 1977: Kommunens første innvandrerkonsulent

ansettes i skoleadministrasjonen• Flest arbeidsinnvandrere fra Pakistan, Tyrkia og

Jugoslavia

De første årene 1982-85 • 1982: Flyktningteamet opprettes under kommunens

sosialtjeneste• Bærum har ansvar for alle mottak i Norge fordi

Fornebu lufthavn ligger i kommunen, og er derfor landets største mottakskommune

• Pionerarbeid, preget av mye improvisasjon, engasje-ment og lite formalisering

• Asylsøkerne kommer fra Chile, Iran og Vietnam. Flest menn, enslige mindreårige gutter og noen større familier

Den nye flyktningsituasjonen 1986-90• Økning av asylsøkere til Norge. Konflikter og krig

fører enslige mindreårige menn og familier fra Vietnam, Iran, Irak og Somalia hit

• 1990: Kontoret endrer navn til Flyktninge- og inn-vandrerkontoret under Avdeling Levekår

Nye utfordringer med integrering 1991-95• 1992/93: 600 krigsflyktninger fra Balkan kommer

til Norge og tallet øker ytterligere de neste årene. I løpet av årene 1994-97 ble 312 flyktninger fra tidligere Jugoslavia nye borgere i Bærum i tillegg til ordinære bosettinger.

• Store endringer i flyktningstrømmene gir behov for nytt regelverk, organisering og metodikk

• «Fabrikken» opprettes som verksted for utvikling av nye metoder i kvalifiseringsarbeidet

• Obligatorisk norskkurs for flyktninger. Kursstønad utprøves som erstatning for økonomisk sosialhjelp

• Mange av flyktningene har høyere utdanning• Det kommer også flyktninger fra Afghanistan, Sri

Lanka, Somalia, Etiopia og andre afrikanske land, samt kurdere fra Iran og Irak

Nytenkning og helhetlig kvalifisering 1996-2000• Ny målsetting vedtas politisk: «70 % av arbeidsføre

innvandrere og flyktninger skal være i arbeid eller utdanning to år etter bosetting.»

• 1999: Landets første Flyktningguideprosjekt oppret-

Denne perioden er preget av pionerarbeid, mye im-provisasjon, engasjement og lite formalisering.

FOTO

: Sh

uT

TE

rS

TOc

K.c

OM

FOTO

: NO

rT

hFO

TO / S

hu

TT

Er

STO

cK

.cO

M


tes med vekt på nettverksbygging og kontakt med det norske samfunn gjennom innbyggerne og fritids-arenaer

• Fokus på arbeid med retur for dem som ønsker og har denne muligheten

• Flest flyktninger fra Bosnia-Herzegovina, Somalia og Rwanda. Flere overføringsflyktninger, kurdiske familier fra Iran med mange år i flyktningleire bak seg, bosettes

Introduksjonslov og «skreddersøm» 2001-05• 2004: Lov om Introduksjonsordning for nyankomne

innvandrere innføres. Nybosatte flyktninger i Norge får like rettigheter og plikter uansett bostedskommune

• 2005: Lov om rett til opplæring i norsk og sam-funnsfag inkluderes i introduksjonsloven

• Kontoret avvikler innvandrerarbeidet• Flyktninger får rett til stønad når de deltar i intro-

duksjonsprogrammet, med trekk i utbetaling ved ugyldig fravær

• Ytterligere fokus på at deltakerne skal raskt ut i arbeid eller utdanning. Individtilpassede tiltak, «skreddersøm», videreutvikles

• Flest flyktninger fra Iran, Irak, Afghanistan, Kosovo, Sudan og noen fra Burma og Tsjetsjenia

Videreføring av introduksjons-programmet, etikk og kvalitet 2006-12• 2007: Kontoret skifter navn til Flyktningkontoret • Sykepleier ansettes for å kunne ivareta flyktningenes

helse på en bedre måte• Introduksjonskurs dannes for å gjøre nye deltakere

kjent med Lov om Introduksjonsordning og forvent-ningen om egen aktiv rolle

• 2008: Bærum kommune nomineres til beste boset-tingskommune for flyktninger for gjennomgående gode resultater, grunnet faglig godt og systematisk samarbeid

• Flest flyktinger kommer fra Eritrea, Afghanistan, Tsjetsjenia, Iran, Irak, og Burma

Sammen med sønnen Farhan flyktet Muna Ahmed Hussein alene til Norge fra krigens redsler i Somalia. I dag er Farhad en fornøyd skolegutt i Bærum, mens alenemoren er en hardt arbeidende sykepleierstudent med ekstrajobb. Foto: Magnus Knutsen Bjørke/Scanpix

Alan Mahmud Mustafa har hatt timeplanen full med norskkurs to dager i uken og arbeidspraksis tre dager. Nå er han lønnstager for alvor. Aftenposten 15.11.01. Foto: Scanpix


VIG

NET

Tp

or

tret

t b

osn

ia

FOTO

: TE

rJE

hE

IES

TAD

/ MILLIM

ET

Er

Pr

ES

S A

S


– Da jeg kom hit sammen med mannen min og to barn, var jeg i sjokk etter krigshendelsene. Vi prøvde å komme oss til Norge to ganger. Første gangen ble vi kastet av toget og sendt tilbake til krigen. Da vi endelig kom hit var det uvisst om vi skulle få bli eller ikke. Vi bodde i asylmottak i to år før vi ble bosatt og det var en tøff tid.

– Hjelpen fra Flyktningkontoret med å finne skole til barna og få informasjon om samfunnet og om hvordan ting fungerer her, var viktig. Jeg følte at jeg ble godt informert fra Flyktningkontoret om hvordan jeg skulle søke jobb og om mine ret-tigheter og ikke minst plikter. Hvis ikke kontoret hadde vært der, hadde jeg vært ”lost” og hadde følt et fullstendig kaos.

– Det var koselig på Fabrikken og skolen var kjempebra. Mannen min og noen andre bosniere laget kafe. Vi kvinnene laget kaker, og det var et bra opplegg. Vi brukte egne krefter og var med å bestemme selv. Denne praksisen hjalp mange i jobb senere. Jeg søkte over 100 stillinger uten å få jobb, og det selv om jeg var utdannet ingeniør fra hjemlandet mitt. Men etter at jeg tok kurs i teknisk tegning har jeg vært i jobb alle årene etterpå.

– Min identitet er bosnisk, men jeg tenker norsk. Barnas identitet er norsk, og de kan velge mellom begge deler. Det synes jeg er positivt. Det viktigste for meg er at de trives her.

ksenia fra bosnia, bosatt i 1994


Magnussen har mange år bak seg med andre kommunale oppgaver før han for 13 år siden ble bedt om å ta ledelsen for flyktningarbeidet

i Bærum. Som leder setter han tydelige mål og han liker å nå dem.

– Målsettingen er at vi skal være blant de fem beste sammenlignbare kommunene resultatmessig, og at 70 prosent skal være i utdanning eller jobb etter to år. Dette når vi langt på vei. Etter Statistisk sentralbyrås tall å dømme er resultatene enda bedre ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Da er opp mot 90 prosent av de som har vært gjennom introduksjonsprogrammet i utdanning eller arbeid. Vi er i rute og nå er jeg opptatt av spørsmål som godkjenning av utenlandsk utdanning, raskere saksbehandling for asylsøkerne, tilgang på rele-vante boliger og ikke minst spørsmålet om hvordan vi bæringer i praksis kan bli flinkere til å invitere det fler-kulturelle, sier Arne Magnussen og utdyper:

– Flyktningstrømmene i verden blir ikke mindre og det er en økning av folk som søker arbeid i Norge. Det medfører en økende grad av internasjonalisering

og behov for integrering i vårt land, og akkurat denne utfordringen blir det veldig interessant å følge fremover. Den omfatter både flyktninger og innvandrere. I denne sammenhengen er det inngått en partnerskapsavtale med IMDi.

Rett til vern og støtteVerdenssamfunnet er enig om at mennesker som er forfulgt, blir utsatt for overgrep og er på flukt har rett til vern ved å søke asyl i et annet land.

– Jeg er imponert over flyktnin-genes evne til å komme seg på beina, og deres vilje til å bidra i lokalmiljøet sitt. Vi ser resul-tatene tydelig og jobber tett på mennesker i endring, sier Arne Magnussen, leder for Flyktning-kontoret i Bærum.

Flyktninger setter spor

INTE

RVJ

U Flyktninger setter spor


– I Bærum har vi dessuten en lang tradisjon for å ta imot flyktninger. Plasseringen av tidligere Fornebu luft-havn i vår kommune gjør at vi har vært med lenge. I år markerer vi derfor 30 års sammenhengende arbeid med flyktninger, forklarer Magnussen.

Han fremhever at Bærums politikere er interessert i utfordringene med flyktninger, og kommuneadmini-strasjonen legger forholdene godt til rette og muliggjør derfor et godt faglig arbeid.

– I Bærum har vi politisk vedtak om å ta imot inntil

110 personer i året, inkludert familiegjenforente. Det er ikke et høyt antall ut fra kommunens størrelse, men det er et antall vi mestrer på en meget god måte. Politikerne i Bærum er imidlertid positive når det kommer spørs-mål fra IMDi om å ta imot flere flyktninger enn det som først er avtalt, når behovet melder seg.

– Til oss kommer alle typer mennesker fra en rekke ulike land. Noen er analfabeter, andre er professorer. Alle skal gjennom et individuelt tilpasset program med opplæring i norsk, samfunnskunnskap og arbeidskvali-

Pappa Elnour Elzoubair, mamma Ibrahim og barna Miad,Suhail og Elfaroog kom til Norge som kvoteflyktninger fra Sudan og trives i Norsk vinterkultur sammen med guidefamilien pappa Eilert, mamma Anna og brana Oda, Mattis og Brage Asker Gabrielsen. Budstikka 8.3.04. Tore Guriby.


INTE

RVJ

U

fiserende tiltak. Deretter skal de videre i utdannings-systemet eller ut i jobb.

Hvordan lykkes vi?– Vi behandler mennesker med respekt og kunnskap og tar dem på alvor. Vi drives av å få følge mennesker over tid og se den viljen og evnen de har til å sette beina under seg på tross av det de har opplevd, sier Magnus-sen. Videre benytter han anledningen til å fremheve sine fantastiske medarbeidere, som hver dag utgjør en forskjell i andre menneskers liv gjennom sin kunnskap, sitt engasjement og sin empati. Gjennom dette skaper vi også et kreativt og ivaretakende arbeidsmiljø.

– Vår jobb er å klare å hente ut de ressursene som lig-ger hos den enkelte flyktning. De har ulik last i bagasjen, og hver og en må få hjelp tilpasset sin situasjon. Det handler om skreddersøm av tilbud og tiltak. Gode helse-

tjenester er avgjørende for å få et helhetlig bilde så tidlig som mulig. Ved behov skal også spesialisthelsetjenester kobles inn.

Men Arne Magnussen understreker at et godt samar-beid med andre virksomheter i kommunen er en forut-setning for å lykkes.

– Vi er helt avhengige av det gode samspillet som bevisst og over tid er opparbeidet med Voksenopplærin-gen, Boligkontoret, Barnehagekontoret, Tolketjenesten, skolene og Mølla Kompetansesenter. Ikke-kommunale virksomheter som NAV og fastlegene er også særdeles viktige samarbeidspartnere. Det samme er næringsli-vet, som stiller opp med praksisplasser. Det gjøres utro-lig mye bra arbeid på mange steder.

Arne Magnussen nevner Flyktningguiden, som dri-ves av Røde Kors, som et viktig tilskudd i hjelpekjeden. Dette var et pionerprosjekt som startet i Bærum.

Det er flott å strekke ut en hånd og invitere foreldrene i en flyktningfamilie inn i arbeidet med fotballaget eller speideren.

Fotball. Gutter, 10-11 år, spiller fotballkamp. Bøler Cup 2009. Foto: © Espen Bratlie / Samfoto


– Nærkontakt med nordmenn er viktig for å lære kul-turen og språket, alt fra det helt elementære til det mer avanserte, fra det uformelle til det formelle. Erfaringene med guidene er svært gode. Det er mange bæringer som har gitt av sin tid og fulgt flyktningene på veien inn i samfunnet, sier Magnussen, og legger til at Flyktning-kontoret også arrangerer kunnskapsseminarer for de som kan regne med å bli involvert når flyktninger fra land vi ikke har bosatt fra tidligere kommer til Bærum.

Enklere overgangsfaseFlyktningkontorets leder har noen ønsker for fremtiden. Tre tiltak som kan lette overgangen fra en tilværelse som flyktning til en hverdag som fullverdig innbygger i Bæ-rum kommune.

– Godkjenning av utdannelse gjennom-ført i andre land er en sak det bør settes fortgang i. Det ville gitt en langt bedre utnyttelse av kompetansen mange flykt-ninger har, og som vi trenger i vår kom-mune. Det ville også gitt flyktninger med utdannelse en bedre start i et nytt land. Mange med akademisk bakgrunn opple-ver et stort fall i status når de kommer til Norge og ikke får bruke utdannelsen sin, sier Magnussen, og fyller på med et punkt til: Raskere behandling av asylsøknadene.

– Det har vært en klar bedring de siste årene, men fortsatt er det mange som ven-ter for lenge før de kommer i gang med introduksjons-programmet. Å leve «på vent» er uheldig. Vi ser at jo lengre flyktninger har vært i mottak før de kommer inn i vårt system, dess større problemer har de med å komme inn i det norske samfunnet.

I tillegg mener Magnussen at kommunen trenger fle-re tilpassede boliger for å bosette flyktningene raskere. Kommunen mangler særlig små boliger for enslige og store boliger for familier med mange barn.

– Og så behøver vi stadig flere praksisplasser, også i kommunale virksomheter. Flyktningene må raskt i gang med arbeidstrening - da kommer også språket lettere. Det mest utfordrende er å finne utdanning og arbeid til analfabeter som aldri har fått tilgang på skole i sitt hjemland, samt til akademikerne, forteller han.

Involvering gir inkludering– Bæringer generelt har nok et lite stykke å gå før vi blir oppfattet som et åpent folk. Jeg ønsker at innbyggerne involverer seg mer. Tenk over hvordan du selv ville ønske å bli mottatt i ditt nye nabolag, i et fremmed land med en fremmed kultur? Ikke vær engstelige for å ta kontakt når en flyktningfamilie flytter inn i ditt nabolag. En vennlig

gest kan gjøre en ny og kanskje vanskelig situasjon for en flyktning mye bedre, sier Magnussen, og legger til at vi ved å bry oss også bidrar til forebygging av uheldig adferd.

– Det er lov å bry seg om og på en venn-lig måte påpeke hva som er vanlig i det nor-ske samfunnet. Den «nabokjerringa» til Gro Harlem Brundtland, også for nye inn-byggere, har jeg sansen for. Ta en prat med foreldrene hvis barna bryter grensene. Det vet jeg noen gjør, og det er bra. Og det er flott å strekke ut en hånd og invitere forel-drene i en flyktningfamilie inn i arbeidet med fotballaget eller speideren. En direkte

henvendelse er kanskje det som skal til. De kjenner ikke vår kultur, våre skrevne og uskrevne regler eller tradi-sjoner, og det kan være vanskelig for dem å melde seg til tjeneste. Og er man på hils, er dette enklere å få til. Når det er sagt synes jeg den jevne bæring skal være stolt av og by på sin egen kultur, avslutter Arne Magnussen.

TEKST OG FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Arne Magnussen. Leder for Flyktningkontoret i Bærum.

Resultater etter endt introduksjonsprogram:År Måloppnåelse

BærumMåloppnåelse kjønnsford.

Resultater nasjonalt

2008 67% 73% menn62% kvinner

53%

2009 62% 77% menn54% kvinner

44%

2010 69% 69% menn68% kvinner

42%

2011 67% 80% menn56% kvinner

47%

Resultater 1 år etter avslutning (SSB-monitoringen):År Måloppnåelse

BærumMåloppnåelse kjønnsford.

Resultaternasjonalt

2008 86% 93% menn80% kvinner

63%

2009 73% 66% menn46% kvinner

44%

2010 88% 100% menn82% kvinner

55%

«BæRUm på TOpp åR ETTER åR» (SSB-mONITOR 2011)FA

KTA

Nær 9 av 10 i 2009-kohorten gikk over til arbeid eller utdanning i 2010. (SSB-monitor 2011).


VIG

NET

Tp

or

tret

t k

ur

dis

tan

FOTO

: TE

rJE

hE

IES

TAD

/ MILLIM

ET

Er

Pr

ES

S A

S


– Vi var i en flyktningleir i Irak. Det vi visste om Norge var at det var kaldt der. Men vi var overbevist om at vi ville få et godt liv der fordi der var det fred, frihet og et demokrati som kunne gi jobb og skole til alle, både til oss voksne og de fire barna våre i skolealder.

– Livet er en kamp. Den første tiden drømte vi ofte om krig. Det første året var det vanskeligste fordi det var mye vi ikke forsto. Ikke kunne vi norsk og vi måtte lære å skrive fra venstre til høyre. Jeg var redd for at fremmede skulle ringe på, siden jeg ikke kunne snakke med dem. Det var også vanskelig å finne frem. En gang gikk jeg og bar vår nyinnkjøpte tv hjem fordi jeg ikke visste hvilken buss jeg skulle ta.

– Det var mye press i årene med norskkurs. Vi forstod systemet, men det føltes litt som tvang, som å være i fengsel. Men i ettertid synes jeg dette er et bra opplegg.

– Vi lever ikke helt som nordmenn, skulle ønske vi tenkte mer som dere. Vi blir ofte slitne av bekymringer og vi tror ikke nordmenn har det slik. Vi har mer skamfølelse og vil holde ting skjult. Nordmenn er mer åpne og forteller ting mer rett ut.

– Vi har et bra liv i Bærum med familie og jobb. Ingen store problemer. Men, vi tenker på de som er i flyktningleir nå og som må leve hver dag med mange pro-blemer. Med norsk pass slipper man spørsmål og trøbbel på reiser.

majid og badriya fra kurdistan, iran, bosatt i 1999

18 Flyktningekontoret i bærum

his

tor

ien

I løpet av de siste 30 årene, fra 1982 til 2012, har 3 370 flyktninger fått en ny tilværelse i Bærum. Det er i snitt 112 mennesker pr år. I de mest hektiske årene, som følge av krigen på Balkan, toppet bosettingen seg i 1994 med 232 flyktninger. Året med laveste bosetting var i 2005 med 87 personer.

Flyktninger i Bærum gjennom 30 år

FOTO

: Ph

ILIP D

AT

E / S

hu

TT

Er

STO

cK

.cO

M

Foreldreløse barn i Karen flyktningleir. Foto: Shutterstock

Flyktningekontoret i bærum 19

Innvandrere og flyktninger, ulike grupper

prøve, feile og læreFornebu lufthavn lå i Bærum og dermed ble kommunen tidlig involvert i arbeidet med å ta imot innvandrere, asylsøkere og flyktninger som kom luftveien til Norge. Dette ga Bærum kommune et viktig fortrinn - mulig-heten til å prøve, feile og lære - i arbeidet med å motta og bistå innvandrere og flyktninger. Utfordringene har gitt rom for erfaringer, nyttig kunnskap og vekst. Så lenge mennesker på flukt kommer til kommunen vår, vil denne utviklingen fortsette.

Innvandring og integreringKommunens engasjement begynte på 1970-tallet med oppsøkende virksomhet og norskopplæring for arbeids-innvandrere, etablering av Wøyen innvandrersenter i 1980, og kontakt med innvandreres organisasjoner. Kartlegging av innvandrernes tilværelse i kommunen stod i sentrum. Ulike tiltak i offentlig, privat eller frivil-lig sektor ble koordinert for å fremme innvandrernes sak i arbeidsliv og fritid. Kommunens første innvan-drerkonsulent ble ansatt i 1977 og var pådriveren for samarbeid mellom kommunen og andre etater gjennom informasjon og veiledning. Stillingen bidro også til at Bærumsavdelinger av Prosjektforum og Kontaktutval-get mellom innvandrerorganisasjoner og nordmenn (KIM) ble opprettet. Aktivitetene i ungdomsklubbene

Kolsås Internasjonale hus og Dønski Fritids-hus, i dag Marie Plathe, er vesentlige bidrag til in-tegrering av flyktninger og innvandrerungdom og deres familier.

Alle ressurser rettes mot flyktningene I 1982 ble Flyktningeteamet etablert, og i 1990 fikk kon-toret navnet Flyktninge- og innvandrerkontoret. Fra år-tusenskiftet besto arbeidet med innvandrere primært av forvaltning av statlige støtteordninger og enkelte kom-munale midler. Da disse ordningene igjen ble endret, hadde kontoret ikke lenger ressurser og mandat til å komme innvandrernes behov og ønsker i møte. Derfor faset kontoret ut dette arbeidet da Introduksjonsloven ble innført i 2004, for heller å bruke alle ressurser til å etablere, drifte og videreutvikle det nye lovpålagte tilbu-det om introduksjonsprogram for flyktninger. I 2007 ble navnet igjen endret, til Flyktningkontoret.

partnerskap med ImDiSiden 2003 har Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) støttet kommunenes arbeid med introduksjons-loven lokalt. I den senere tid har imidlertid IMDis fokus dreiet mot integreringsarbeid i kommunene generelt. Dette initiativet skiller ikke mellom flyktninger og inn-vandrere. IMDi har kontaktet blant annet Bærum kom-mune for partnerskap i et tettere integreringssamarbeid slik at partene får mulighet til mer langsiktig planleg-ging og systematiske integreringstiltak. Dette bringer Bærum kommune tilbake til utfordringene vi også had-de tidligere med å organisere integreringsarbeidet.

Side 8 Bæringen fredag 30. november 2007

Bærum kommune skal ta stilling til

IMDi’s anmodning om bosetting av

330 flyktninger de kommende tre

årene. Inkludert i tallet er 15 ens-

lige mindreårige. Familiegjenfore-

ninger kommer i tillegg.

MARIUS MORSTØL JENSSEN

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

har anmodet Bærum kommune å bosette 110

flyktninger hvert år i perioden 2008–2010.

Dette er en økning (i sammenlignbare tall)

på ti flyktninger per år i forhold til 2007, og

en økning på tjue personer i forhold til årene

2005 og 2006.– Boligkontoret leter alltid etter boliger som

passer flyktningene, ut fra hvor stor bolig de

trenger. Det letes i hele Bærum og også i det

private markedet. I år ligger vi an til å bosette

cirka 95 flyktninger, sier Arne Magnussen,

tjenesteleder ved Flyktningekontoret.

Introduksjonsprogrammet

Bærum kommune gjør mye for å integrere

flyktninger. Av flyktningene som har deltatt i

det to-årige introduksjonsprogrammet, har mer

enn 70 prosent av de arbeidsføre flyktningene

kommet i ordinær jobb eller utdanning i løpet

av to år etter endt program. Deltakerne lærer

grunnleggende ferdigheter i norsk språk og

samfunnsliv, og blir i perioder utplassert i jobb.

ForlengelseI 2006 iverksatte Bærum kommune et for-

lengelsesprosjekt for dem som hadde vært

deltakere i introduksjonsprogrammet, og som

fortsatt ikke var i jobb eller utdanning. 14–20

flyktninger har til enhver tid deltatt på det

utvidete 1-årige introduksjonsprammet.

Ny sjanseBærum kommune satser også på prosjektet

«Ny sjanse», som er en del av regjeringens

tiltaksplan mot fattigdom. Prosjektet er rettet

mot innvandrere som etter flere år i Norge

ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet

og som er avhengige av sosialhjelp. Kvinner

er særskilt prioritert. Deltakerne er mellom

18 og 55 år. Personene som er med, skal være

motiverte for opplegget, og ha god nok helse

og språk til å kunne delta.

Rådmannen har sendt brev til

statlige myndigheter med spørsmål

om det er mulig for ungdom

som ikke får plass i ordinær

militærtjeneste å velge nyttig

samfunnstjeneste.

Dette dreier seg om personer

som får fritak før tjenesten starter

eller umiddelbart etter start på

tjenesten, det vil si de som ikke

havner i vanlig militærtjeneste eller

siviltjeneste. Forsvarsdepartementet

svarer i brev per 8. oktober at

det etter gjeldende regler ikke er

adgang til slik bruk av verneplikts-

ordningen, og anmoder Bærum

kommune å fremme forespørselen

til kommunens fagdepartement for

politisk behandling. Sektorutvalg

bistand og omsorg ble orientert om

saken i møte 6. desember.

Olav Storli fra Pensjonistpartiet

la i møtet frem et forslag om at

Bærum kommune tar kontakt

med fagdepartementet om dette

tema. Storlis forslag ble vedtatt mot

stemmene til Ap og SV.

LÆRER NORSK: I sofaen sitter noen som går på norskkurs ved Voksenopplæringssenteret, fra venstre: Osman Aydin, Tyrkia, Jackquinston Gunaratnam, Sri Lanka, Iga Glodzik, Polen, Iskinder

Alemayehu, Etiopia, og Martina Gladzik, Polen. Merk: Det gjøres oppmerksom på at personene på bildet er deltakere på Voksenopplæringssenteret, og at de ikke er knyttet direkte opp til teksten i

artikkelen. FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

Bosetting av flyktninger

Arne Magnussen, Flyktningekontoret,

[email protected],

tlf 67 50 33 50.Sektorutvalg bistand og omsorg vedtok

enstemmig 6. desember å oversende saken

til politisk behandling i formannskapet.

Saksdokumenter finner du på www.

baerum.kommune.no under Politisk

virksomhet.

MER INFORMASJON

Asylsøker: Person som på egen hånd og

uanmeldt ber myndighetene i Norge om

beskyttelse og anerkjennelse som flyktning.

Personen kalles asylsøker inntil søknaden

er avgjort.

Flyktning: En person på flukt fra krig,

borgerkrig eller menneskerettighetsover-

grep. I juridisk forstand (definert i FNs

flyktningekonvensjon), er en flyktning en

person som med rette frykter forfølgelse

på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet,

politiske overbevisning eller tilhørighet til

en spesiell sosial gruppe.

Overføringsflyktning: Person som får

komme til Norge etter et organisert uttak av

UDI og FNs Høykommissær for flyktninger

(UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av

Stortinget, etter forslag fra Regjeringen.

Også omtalt som kvoteflyktning eller

FN-flyktning.

DEFINISJONER

Usikkert om samfunnstjeneste

Bosatte fordelt etter familiesituasjon

Antall familier11 familier med

62 personer4 familier med

25 personer

Enslige9

15

Familiegjenforente20

4

Bosatte i Bærum fordelt etter flyktningestatus 2006 Per 31. aug.

2007

Ordinære bosettinger etter avtale med IMDi57 29

Familiegjenforeninger28 13

Enslige mindreårige5 2

Alternativ til mottak1 0

Totalt bosatt91 44

JOBBER MED FLYKTNINGER: Arne Magnussen er leder av Flyktningekontoret. FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

FRIVILLIG - sammen for Bærum Bilag til Bæringen 26. november 2009 11

inviterer skolene til besøk i mo-skéen for å vise hvordan den ser ut og for å forsøke å motvirke kultu-relle misforståelser, forteller infor-masjonsansvarlig Waheed Ahmed.For barn arrangerer Al-Noor turer og idrettsaktiviteter, opplyser Ahmed, og legger til at alle interes-serte er velkommen til å ta kontakt.HUMAN-ETISKE VIGSLER OG NAVNEFESTERHuman-Etisk Forbund har blant annet som oppgave å arrangere se-remonier som navnefest, konfirma-sjon, humanistisk gravferd og vigsel.

- Vi ønsker absolutt flere medarbei-dere. Seremonimedarbeiderne gjen-nomgår kurs og kvalitetssikring, så alle kan ikke være helt sikre på å komme med. Men vi trenger alltid et tilskudd av nye personer, sier Moa Myklebust, organisasjonskon-sulent i Aksershusavdelingen til Human Etisk Forbund.

Bærum Røde Kors startet for ti år siden flyktningeguide-ordningen, som første kommune ut. Mange kommuner har fulgt i Bærums fotspor. Den frivillige guiden blir en veiviser inn i det norske sam-funnet, og kan gi råd om alt fra utfylling av selvangivelse og hvor nærmeste fotballbane befinner seg – til bruken av motorsag.

MONA VAAGAN

Iskinder Alemayehu (31) kom til Norge fra Etiopia for syv år siden og er i dag bosatt i Sandvika. Han treffer sin guide Inge Dag Bjørntvedt (69) en gang i uka. De tar en kopp kaffe på Storsenteret, rusler en tur langs Kyststien eller drar opp til skogteigen Bjørntvedt har tilgang til like ovenfor Semsvannet og kapper litt ved.NYSGJERRIGHET- Jeg ville bli kjent med norsk samfunnsliv, tradisjoner og språk. Derfor ville jeg ha en flyktningeguide. Han har lært meg mange ting, spesielt hjelper han meg mye med språket, sier Alemayehu.

- For meg er det en vinn-vinn-situasjon. Jeg er nysgjerrig på andre kulturer og andre mennesker, sier Bjørntvedt, en av 350 flyktningeguider i Bærum gjennom ti år. Den pensjonerte personalsjefen hjelper også innflytteren med å sette opp en CV. Alemayehu er utdannet IT-ingeniør fra hjemlandet, men tar nå helsefagutdanning og skal etterhvert søke jobb. De to ser ut til å trives i hverandre selskap.- Treffene våre er noe jeg ser frem til, sier Bjørntvedt.

FØRST I NORGERøde Kors er verdens største humanitære organisasjon, med omlag 150 000 norske medlemmer. Det var Bærum kommune som i 1999 foreslo for Røde Kors lokalt å sette i gang flyktningeguide-prosjektet, det første i sitt slag i Norge. Målsettingen var å fremme integrering av flyktninger gjennom økt deltakelse i samfunnslivet. Siden dengang har 350 frivillige meldt seg som guider for flyktninger i kommunen. De eneste formelle kravene til guiden er at han eller hun er over 16 år, snakker norsk og er lokalkjent. Sven Mollekleiv, president i Røde Kors, fremhever flyktningeguide-prosjektet som en av flere vellykkede frivillighetssatsinger i Bærum kommune. - Man ser flyktninger som en ressurs, ikke bare som klienter, sier Mollekleiv.

DAMEDAGAndre frivillige aktiviteter i regi av Bærum Røde Kors er besøkstjeneste, visitortjeneste på Ila landsfengsel, vitnestøtte og leksehjelp. Bærum Røde Kors arrangerer også en ukentlig Damedag og Forum 60+. Den mest kjente aktiviteten er trolig Hjelpe-korpset.

Iskinder Alemayehu og Inge Dag

Bjørntvedt har tenkt å holde kontakten, også etter at avtalen deres går ut om et halvt års tid.

- Vi snakker mye om norske forhold kontra Etiopia. Han er veldig blid og hyggelig. Jeg som er

litt oppe i årene, har godt av å få litt ekstra input, smiler Bjørntvedt.

Trossamfunnenes man gfold

TAR MED PC-EN: Martine Kielland (til venstre) og Amanda Limseth synes det er fint å komme til Høvik menighetshus en dag i uka og gjøre lekser. FOTO: ERIK BERGLUND.

Blir norsk med motorsag

INTEGRERING I PRAKSIS: Iskinder Alemayehu (til høyre) får trening i å svinge motorsagen under kyndig veiledning av flyktninge-

guide Inge Dag Bjørntvedt. FOTO: MONA VAAGAN.

MUSIKKØVELSER: Firhendig på keyboardet gjør det sosialt ved tangentene. FOTO: ERIK BERGLUND.

Trossamfunn og humanitære fellesskap

LIONS CLUBLions Club International ble stiftet i 1917 av den amerikanske forretningsmannen Melvin Jones. I Bærum er det 12 Lions-klubber med til sammen 270 medlemmer. Tradisjonelt har Lions vært forbeholdt menn, men i dag er de fleste klubbene åpne for kvinner. Lions har en egen kvinneklubb i Bærum, Verdande. Hensikten med Lions er å hjelpe andre, forteller Rolf Norgren, leder i Lions Club Bærum Øst. Det gjør Lions-klubbene gjennom blant annet innsamlingsaksjoner, slik som den landsomfattende Røde Fjær-aksjonen. Et annet tiltak er «Det er mitt valg», en anti-ruskampanje i Bærumsskolene. Bærum Lions arrangerer også turer og aktiviteter for beboere på institusjon, står bak bruktbokmarkeder og tilbyr dekkskift på bensinstasjoner. Lions-klubbene

har møter en gang i måneden.- Vi er opptatt av å ha et godt sosialt miljø, sier Rolf Norgren, som gjerne ser at flere blir med i Lions-klubbene i Bærum. Ta i så fall kontakt med det norske hovedkontoret, oppfordrer Norgren.

ROTARYRotary er en verdensomspennende organisasjon stiftet i 1905. Den forener ledere fra næringsliv, frie yrker og offentlig virksomhet som ønsker å fremme velferd og høye etiske normer og som vil bidra til å bygge samhold og fred. Bærum Rotary Klubb hadde i 2007 45 medlemmer. Klubben arrangerer blant annet Audun Boysens Turvennprosjekt for pasienter utskrevet fra institusjon. Bærum Rotary står også bak en årlig yrkesmesse på Dønski videregående skole, en mentorvirksomhet på

Rosenvilde videregående og flere internasjonale prosjekter. Medlemmene har ukentlige møter i Blommenholm Båtforenings lokaler. KIWANISEn global humanitær organisasjon med hovedkvarter i Minneapolis. I Bærum er det en klubb for menn, Kiwanis Club Bærum, og en klubb for kvinner, Byrgin. Begge har rundt 25 medlemmer, opplyser Lars Hvardal i Kiwanis Club Bærum. «Herreklubben» møtes en gang i uka, «dameklubben» hver fjortende dag. Kiwanis Club Bærum har blant annet et utdanningsprosjekt for jenter på Sri Lanka. Lokalt står klubben bak en årlig julaftenstilstelning sammen med Bærum Lions og hyggekvelder på kommunens bo- og behandlingssentre. Det sosiale er viktig, forteller Hvardal.

ANDRE HUMANITÆRE ORGANISASJONER I BÆRUM

IMDi anmoder Bærum om bosetting av 330 flyktninger i en tre-års periode. Bæringen, 2007

Den frivillige guiden blir en veiviser inn i det norske samfunnet.Bæringen 26.11.09

Rammene for flyktningarbeidet• FNsflyktningkonvensjonfra1951,ratifisert

avNorge• FN har et løpende samarbeidmedUtlen-

dingsdirektoratet (UDI). De blir enige omenårligkvoteoghvilkeflyktninger fraFN-leirene somskal få komme tilNorge.UDIavgjørogsåsøknadenfraasylsøkernesomkommer til Norge på egenhånd. De somfåroppholdstillatelseogflyktningstatus fårvia Integrerings og mangfoldsdirektoratet(IMDi)tilbudombosettingiennorskkom-mune

• Et lovverk som bestemmer hvilke pliktervi haroverfor flyktningenevi tar imot.Detsammelovverketbeskriverogsåflyktninge-nesforpliktelseridetnyesamfunnetdeskalblirendelav

• Kommunestyret i Bærum beslutter hvormangeflyktningerkommunenskaltaimot.

• Flyktningkontoretsulikesamarbeidsavtaler

FAK

TA


his

tor

ien

Det pågår integreringsarbeid i de ulike sektorene i kommunen. Imidlertid har arbeidet hittil ikke hatt en overordnet forankring, og mangler derfor samordning. Om lag 91,5 % av kommunens innvandrere kommer hit på egenhånd. Tilgjengelig statistikk tilsier at innvan-drere generelt i Norge, har større sannsynlighet for dår-lige levekår, svakere helse, lavere utdanning, dårligere økonomi og vanskeligheter i arbeidsmarkedet. Samtidig dekker innvandrerne et vedvarende og sannsynligvis økende behov for arbeidskraft i kommunen. Bærum står med andre ord trolig foran store utfordringer med det overordnete internasjonaliserings- og integrerings-arbeidet.

Hvem er flyktningene?

Stort spennRepresentativt for mange flyktninger er liv som brått stoppet opp, tok en ny vei og fikk nye muligheter i kom-munen. De har ulike livshistorier, erfaringer og kompe-tanse med seg i «bagasjen». De kommer fra ulike kanter

av verden og har svært forskjellig bakgrunn. Spennet strekker seg fra analfabeter med mange barn som kom-mer fra landsbygda, til enslige akademikere fra storby-ene. Noen har slektninger her i landet mens andre aldri har hørt om Norge før de ankommer. Alle kategorier er representert. Flykningene har til felles at de har måttet forlate hjemlandet sitt for å søke beskyttelse i et annet land. Norsk språk, kultur og arbeidsliv er for de fleste totalt ukjent før ankomst.

Verdien av erfaring og kompetanseDet er vesentlig å bygge videre på livserfaringen til den enkelte flyktning. Faktorer som utdanning, arbeidser-faring og helsesituasjon spiller en stor rolle for hvordan hver enkelt på sin måte, går opp nye veier. Kartlegging av bakgrunn danner grunnlaget for veien videre. Nytten av tidligere erfaring kan være høyst forskjellig når de kommer hit.

Vi ser at for håndverkere, via noe opplæring og ar-beidspraksis, øker muligheten for å få jobb. Akademi-kere har ofte yrker som krever godt norsknivå. Å lære

Kurderen Zaman Hawar Taha fikk oppfylt sin drøm om å jobbe med søm, slik hun gjorde før hun flyktet fra borgerkri-gen i Kurdistan i Irak. Men først gjennomgikk hun kvalifiseringsprogrammet i regi av Flyktningkontoret.Foto: Budstikka, Karl Braanaas.

Det er vesentlig å bygge videre på livserfaringen til den enkelte flyktning.


et nytt språk i godt voksen alder er krevende. Dessuten verdsettes akademisk bakgrunn fra land utenfor vesten på et lavere nivå i akademia i Norge. Mange høyt utdan-nede flyktninger opplever på grunn av dette, eller på grunn av manglende godkjenning av tidligere utdan-ning og språkbarrierer, et stort yrkesmessig statusfall etter at de har bosatt seg i Norge. Flyktningkvinner øn-sker ofte tradisjonelle kvinneyrker i omsorgssektoren, men det er ikke alltid samsvar mellom dette ønsket og krav om fagutdanning og godt språknivå for å få disse jobbene.

Sosialt nettverkFelles for de fleste flyktningene er at de har opplevd store tap og dramatiske brudd. Personlige egenskaper og uli-ke helsesituasjoner gjør at disse erfaringene takles ulikt.

Vi har erfart at aktivitet og et godt sosialt nettverk hjelper mennesker i en vanskelig livssituasjon. Å invol-vere seg i frivillig arbeid og organisasjonsliv, ha kontakt med flyktningguide eller være med på idrett bidrar til læring og sosialt nettverk.

å etablere hjem-følelsen på nyttÅ lære de finurlige nyansene i en ny kultur er avansert arbeid. Hvordan vi i Norge omgås og oppfører oss på ar-beidsplassen, i lunsjen, på foreldremøter, på dugnaden eller i andre sammenhenger må læres i praksis og over tid. Det kreves stort mot å kaste seg ut i sosiale sammen-henger hvis språket er begrenset og kodene er ukjente.

å bo moderne er ikke bare enkeltNoen flyktninger finner bolig selv. Andre trenger hjelp fra kommunen. Å flytte fra en flyktningleir, til en høy-

teknologisk ny-bygd leilighet i Bærum, er et stort sprang. Det kan være mye å lære: Bruk av bad, hvitevarer, hus-ordensreg ler, kildesortering, v e d l i k e h o l d , viktigheten av å delta på dug-nader og bruk av moderne te-lefoni og data. Viktige doku-menter, som

for eksempel leiekon-trakt, søknad om sup-plerende sosialhjelp og bostøtte, skal forstås og signeres.

Fra sosialhjelp til skattyter

Bærums bidrag til statlig lovInnføringen av Lov om introduksjonsord-ning for flyktninger i 2004 var en milepæl i ar-beidet med flyktningene. Erfaringene fra arbeidet i vår kommune var med på å legge grunnlaget for denne loven.

Allerede i Stortings-melding 89 (1987-88) «Om innvandringspolitikken», ble det understreket at «innvandrere er likestilt med nordmenn med plikter og rettigheter. Kommunen skal hjelpe målgruppen med å virkeliggjøre disse målene.»

Spesielle behovDe første flyktningene som kom til Bærum på 1970-tal-let søkte sosialhjelp inntil de selv fant arbeid. Flyktnin-geteamet i Bærum kommune ble opprettet i 1982 for å etablere og bosette et bestemt antall flyktninger hvert år, basert på politisk vedtak i Kommunestyret. Bakgrun-nen var en anerkjennelse av at flyktninger generelt har spesielle behov for bistand og økonomisk hjelp i en over-gangsfase.

Brukerundersøkelsen fra 1991Denne viste at mange av flyktningene i Bærum følte seg sosialt isolert og hadde liten tro på å komme seg i jobb innen to år. Resultatene fra undersøkelsen førte til mer systematisk jobbing med flyktningene mot arbeidsliv og utdanning i samarbeid med Bærum Kommunale Kveldsskole og Arbeidskontoret.

I 1992 kom om lag 600 krigsflyktninger fra det tidligere Jugoslavia til asylmottak rundt om i Norge. I Bærum ble flere forsøksprosjekter startet for å bøte på utfordringene den økte bosettingen førte med seg. Fo-kus ble rettet mot flyktningenes egne ressurser, arbeid med yrkesplaner, ulike integreringsprosjekter og fore-byggende familiearbeid. Resultatet ble et økt samarbeid på tvers av sektor- og kommunegrenser, samt utvikling av statistikk og rapporteringsverktøy. Men aller viktigst, det førte til nye måter å jobbe på.

BÆRINGEN torsdag 16. februar 2012

NYHETER OG REPORTASJER 4

Overtar lånene til krisesenteretSANDVIKA: Kommunestyret i

Bærum vedtok i møte 25. januar

2012 å overta lånene til Stiftel-

sen Krisesenteret i Asker og

Bærum som ledd i overdragel-

sen av virksomheten ved krise-

senteret. Lånene beløper seg til

26,5 millioner kroner og har en

løpetid på 26 år. Vedtaket om å

overta krisesenteret ble fattet av

kommunestyret i Bærum 4. mai

2011.

Hverdagsliv – ny gruppe

HASLUM: Haslum seniorsenter starter nå ny gruppe som tar for seg hverdagslivets

gleder og utfordringer: Hvordan oppleves de og hva fyller vi dem med?

- Gjennom samtaler og oppmerksomhetstrening vil vi utforske hvilke muligheter hver

enkelt av oss har til å takle utfordringer og kanskje forsterke gledesstundene i livene

våre. Kan vi bli enda bedre i stand til å skape oss en meningsfylt hverdag, sier fagkon-

sulent Connie Ursin. Gruppen startes opp i samarbeid med sosialrådgiver Grete Bentseng. Hun har gjen-

nom flere år vært sosialrådgiver i seniorsentrene i Bærum Øst. I tillegg har hun lang

erfaring med samtalegrupper i andre sammenhenger.

Første treff blir 28. februar. Gruppen treffes annenhver tirsdag. Interesserte bes hen-

vende seg til Connie Ursin på Haslum seniorsenter (tlf 67 11 25 80)

HVERDAGSLIV: Grete Bentseng og Connie Ursin ønsker velkommen til gruppen

”Hverdagsliv”, som starter 28. februar.

Ny fremtid i NorgeGODE PROGNOSER: Flyktninger som tar introduksjonsprogrammet i Bærum har gode mulig-heter for å komme seg videre i skole og arbeid, viser tall ferske tall fra Sta-tistisk sentralbyrå. – Det var helt avgjørende for meg å få dette tilbudet, sier Claudine Mukankuranga, som skal bli sykepleier.

SYNNE [email protected]

Tlf: 67 50 38 56

SANDVIKA: Rapporten Monitor for

introduksjonsordningen 2011 fra

Statistisk sentralbyrå slår fast at

nyankomne innvandrere til Bærum

kommune lykkes med å få seg

arbeid og jobb ett år etter at de har

gjennomført introduksjonsordnin-

gen. Av kullet som gikk ut i 2009

har vel 88 prosent fått jobb eller er i

skole et år i etterkant. - Introduksjonsprogrammet må få

mye av æren for dette. Vi har et

godt samarbeid med NAV, Mølla

kompetansesenter og Voksenop-

plæringssenteret og bygd opp

mange gode tiltak og praksisaren-

aer. Deltakerne er motiverte.

Drivkraften i den enkelte og ønsket

om å yte bidra for seg selv og

øvrige samfunnsliv, er stor, sier

avdelingsleder Britt Solvang ved

Flyktningkontoret.

SykepleierdrømmenClaudine Mukankuranga fra

Rwanda ble ferdig med introduks-

jonsprogrammet i Bærum i 2011

sammen med mannen sin. I dag tar

hun opp fag for å kunne ta fatt på

sykepleierutdanningen, samtidig

som hun har deltidsjobb i hjemme-

sykepleien i Asker. Mannen er også

i jobb i dag. Paret følger de gode

prognosene fra 2011-målingene til

SSB, selv om det er lenge til

hennes kull på introduksjonspro-

grammet vil bli fulgt opp. Målingene

gjøres ett år etter at programmet er

avsluttet. For Mukankuranga er det viktig å

klare seg selv og kunne være

selvstendig.

- Jeg var fikk praksis på sykehjem

og etter hvert fikk jeg også tilbud

om ekstravakter. Nå har jeg også

skaffet meg jobb, der jeg også

konkurrerte mot nordmenn, sier

Mukankuranga. Hun og mannen ser lyst på frem-

tiden, og har kjøpt seg egen bolig

og tatt norsk førerkort. - Det koster å få det til, men det er

lett å klare seg med sterk vilje, sier

Mukankuranga.

Følges opp tett- Det er viktig at introduksjonspro-

grammet er individuelt tilpasset og

at det også legges opp til relevant

yrkesopplæring mot spesielle

bransjer. Vi har godt samarbeid

med mange private og offentlige

virksomheter, og har flere gode

språkpraksis-plasser. Det er også

viktig med politisk og administrativ

forankring for å lykkes, sier

bosettingsansvarlig Liv Tonje Holo

ved Flyktningkontoret. Yrkes- og skoledeltakelsen etter

endt introduksjonsprogram er jevnt

fordelt mellom kjønnene.

- Mange kommuner har dårlige

måloppnåelse i forhold til kvinner

enn det vi har. Vi lykkes godt med å

få kvinner ut i jobb og skole ett år

etter introduksjonsprogrammet, sier

Solvang. Flyktningteamet ved Psykisk helse

barn og unge har nettopp blitt en

del av Avdeling Migrasjonshelse

ved Flyktningkontoret, slik at

foreldre og barn som trenger ekstra

oppfølging og praktisk tilretteleg-

ging, får det. - Vi er fornøyde med resultatene,

men jobber kontinuerlig for å bedre

tilbudet og for å skaffe nye samar-

beidspartnere i offentlig og privat

næringsliv, sier Britt Solvang.

LYS FREMTID: Claudine Mukankuranga ble bosatt i Norge gjennom FN,

og er av flere flyktninger som kom til Norge i 2007. I dag har hun jobb og

tar opp igjen fag. – Det var avgjørende for meg å lære norsk og delta på

introduksjonsprogrammet, sier hun. BEGGE FOTO: SYNNE STORVIK

nIntroduksjonsprogrammet er et tilbud til nyankomne innvandrere, jfr.

Introduksjonsloven.nProgrammet er på fulltid i inntil to år, og gis til nyankomne flyktninger i

alderen 18-55 år. nMålet er å gi norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som

forbereder til videre opplæring eller yrkesdeltakelse.

nBærum kommune skal bosette 112 nyankomne flyktninger og fami-

liegjenforente i 2012.

FAKTA:

LYKKES: Flyktningkontoret i Bærum kommune ved Britt Solvang og

bosettingsansvarlig Liv Tonje Holo gleder seg over at nyankomne inn

vandrere lykkes med å komme seg i skole og jobb etter endt program.

– Vi jobber kontinuerlig for å forbedre introduksjonsprogrammet, sier de.

Bæringen torsdag 4. mars 2010

GODE RESULTATER: Bærum kommune blir truk-ket frem av Barne,- likestil-lings- og inkluderingsde-partementet som et eksem-pel på en kommune som gjør det bra i forhold til introduksjonsordningen for flyktninger. SYNNE [email protected] Tlf: 67 50 38 56

SANDVIKA: Ifølge tall, som depar-tementet har hentet fra Statis-tisk sentralbyrå, har 86 prosent av alle som deltok i introduksjons-ordningen for flyktninger i 2007 kommet seg i jobb eller arbeid per november 2008. Tallene samsvarer også med egne tall fra Flyktning-kontoret i Bærum. - Våre tall, som blir gjort med en gang programmet er over i 2007, viser at 78 prosent kom i arbeid eller utdanning. Statistisk sentralby-rås måling er gjort etter en viss tid etter avslutning. Tallene samsva-rer og viser at flere av deltakerne som på avslutningstidspunktet var underveis mot sine mål, senere har begynt å jobbe eller påbegynt en utdannelse, sier stedfortredende leder Britt Solvang ved Flyktning-kontoret.

Lang og bred erfaring- Hva er suksesskriteriene for at dere lykkes?- Det er mange suksesskri-terier. En av årsakene til at det går så bra er at Bærum kommune

har lang erfaring

med å ta imot flykt-ninger. Vi har

et godt internt

og eksternt

samarbeid – og god og lang erfaring

med samar-beidspartnere i

arbeidslivet, sier Solvang. Hun trekker også frem den politiske ledelsen i Bærum

kommune, som sammen med administrativ ledelse, har et godt fokus på flyktning-arbeidet.

Godt motiverte deltakereTil enhver tid deltar 130 flyktnin-ger i introduksjonsprogrammet til Bærum kommune. Deltakerne er alt fra veldig høyt utdannede til personer med analfabetisme. - Vi tilpasser opplæringen og tilret-telegger programmet både i forhold til norskundervisning og yrkesopp-læring i forhold til hvor den enkelte står. Det er viktig for at den enkelte kan få vist hva han eller hun kan, sier Solvang. Kommunen har nært samarbeid med Bærum voksenopplærings-senter og ikke minst med lokalt næringsliv gjennom NAV arbeid. - Næringslivet bidrar med språk-praksisplasser og arbeidspraksis-plasser, og mange har fokus på det å speile det flerkulturelle Norge. Bærumssamfunnet er internasjo-nalt, og blir mer og mer vant til å ta rekruttere mennesker med en annen bakgrunn, sier Solvang. Hun legger ikke skjul på at de gode tallene står deltakerne selv for. - Det betyr mye for enkeltpersoner og deres barn at de går videre med utdanning eller skole. Det vi lykkes med i dag handler om fremtiden vi skaper sammen, sier Solvang.

Fra Burma til Bærum - Vi er veldig fornøyd med intro-duksjonsprogrammet. Det var bra lagt opp med gode lærere og gode tema, der de hentet inn aktører fra ulike etater. Vi synes vi fikk en god og relevant introduksjon til det norske samfunnet og språket, sier Hniang Chin Tial og Thang Hlun fra Burma. De deltok på program-met i 2008. I dag er begge ute i jobb og studier. Tial jobber i et vikariat i Nøtteskogen barnehage, mens mannen studerer teologi, er forstander i Norway Chin Mission Church og jobber i butikk i tillegg. De fikk begge relevant yrkeskvali-fiseringskurs henholdsvis i butikk og i barnehage gjennom introduk-sjonsprogrammet. - Hva betyr det at dere for dere at dere har fått jobb og begynt å studere?- Det betyr alt. Vi kan stå på egne ben og klare oss selv, sier Hlun. Ekteparet tror at Bærum kommune har jobbet systematisk over tid, og jobbet mye med introduksjonspro-grammet gjennom årenes løp. De mener det viktig at både flyktninge-nes rettigheter og plikter blir gjen-nomgått.

- Det er viktig dersom en skal leve i Norge, sier ekteparet Tial og Hlun.

Lever to år i SandvikselvaHAMANG: På Bærum kommunes klekkeri på Hamang ble det i midten av oktober i fjor satt ut over 400 000 fiskerogn av laks og sjøørrett. I mai skal fiskeyngelen settes ut i Sandvikselva av Morten Merkesdal i Natur og idrett i samarbeid med fiskeorganisasjoner. Dette bildet er fra 23. februar og øynene på fisken kan ses. Laksen og sjøørretten oppholder seg to år i Sandvikselva før den begir seg ut i den store verden: Sjørret-ten svømmer ut i Indre Oslofjord og laksen ut på det åpne hav.

FOTO: MARIUS MORSTØL JENSSEN

Bærum med vellykket introduksjonsordning

I FULL JOBB: Hniang Chin Tial fra Burma er strålende fornøyd med norsk vinter – og ikke minst jobb i Nøtteskogen barnehage. – Jeg synes jeg fikk god opplæring både i norsk og norsk samfunnsliv gjennom introduksjonsprogrammet, sier hun. Her er hun i full lek i barnehagen. BEGGE FOTO: SYNNE STORVIK

FORNØYDE: Thang Hlun og Hniang Chin Tial fra Burma hadde hen-holdsvis en bacehlor i teologi og historiestudier fra hjemlandet. De er nå begge i jobb og videre studier i Norge. – Bærum kommune har et veldig godt introduksjonsprogram, sier ekteparet.

NYHETER OG REPORTASJER8

Tilbudet om introduksjonsprogram var helt avgjørende for meg, sier Claudine Mukanguranga, som skal bli sykepleier. Bæringen, 16.2.12.

Barne-,likestillings- og inkluderingsdepartemen-tet trekker frem Bærum som et godt eksempel på vellykket introduksjons-ordning for flyktninger.Bæringen 4.3.10.


his

tor

ien Helhetlig kvalifisering

Forsøksprosjektet «Helhetlig kvalifisering» ble kommu-nens første utprøving av kursstønad istedenfor økono-misk sosialhjelp. Flyktningene mottok stønad mot at de gikk på kurs, i stedet for bare passivt å motta sosialhjelp. Prosjektet videreføres med Bærum Kommunale Kvelds-skole og Arbeidskontoret, og med et større apparat til å følge opp og sanksjonere ugyldig fravær.

KvalifiseringsstønadDe gode erfaringene med forsøksprosjektet førte til at ordningen med kursstønad ble permanent i Bærum kommune. Prosjektrapporten fra 1997 «En verden av mangfold - et hav av muligheter» om Bærum kommu-nes flyktning- og innvandrer politikk, foreslo nye mål og effektive strategier for at flere skulle bli økonomisk selvstendige på kortere tid.

Det ble politisk vedtatt at 70 % av arbeidsføre innvan-drere og flyktninger skal være i arbeid eller utdanning innen to år etter bosetting.

Norskopplæring, kvalifisering gjennom kurs og nett-verksbygging på heldagsbasis ble de bærende elemen-tene i kvalifiseringen. Denne forberedelsen mot utdan-ning og yrkesliv gjaldt nyankomne flyktninger i alderen 18-54 år. Flyktninger med trygdeytelser eller med store helseproblemer kom ikke med i denne gruppen.

Ordningen med kvalifiseringsstønad tok utgangs-punkt i en lik grunnsats for alle. Ugyldig fravær redu-serte stønaden. Fordi flyktningene ville ha fordel av å

komme raskt i kontakt med arbeidslivet åpnet ordnin-gen for muligheten til å ha ekstrajobb ved siden av kva-lifiseringen.

Statlig forsøksprosjektI 1999 ble Bærum kommune, sammen med 15 andre kommuner, med i et statlig forsøksprosjekt for å utvikle gode metoder for bosetting, integrering og alternativer til sosialhjelp til flyktninger.

Bærum hadde i forkant av dette, gjort en del erfa-ringer på området, som skulle vise seg å være nyttige i arbeidet med å forme et nytt lovverk som omhandler flyktningers rettigheter og plikter i Norge.

Forsøksordningen blir lovAlle forsøksprosjektene med kvalifiseringsstønad rundt om i de ulike kommunene ble etter hvert innrapportert og systematisert av IMDi. Konklusjonen ble at det var behov for bedre oppfølging av nybosatte flyktninger og et alternativ til «Lov om sosiale tjenester».

Den 1. september 2004 ble Lov om introduksjonsord-ning for nyankomne innvandrere tatt i bruk i Bærum. Loven har i seg mange av elementene fra forsøksprosjek-tene om kvalifiseringsstønad.

Særlige utfordringer

De siste åreneAt Bærum kommune når måltallet for arbeid og utdan-ning gir gevinst for flyktningene, for kommunen og er også viktig sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det er fortsatt like viktig for Flyktningkontoret å ha et godt samarbeid med sentrale samarbeidspartnere, og oppfølgingen av personer med særskilte behov finansi-eres ved bruk av tilskuddsmidler fra IMDi. Bærum kom-munes satsning på frivillighet bidrar til større nettverk og samfunnsinnsikt, og gjør at det er mer å spille på.

Utfordringene de første åreneI 1975 var Vietnamkrigen over og fram til midten av 1980-tallet kom en del enslige mindreårige båtflyktnin-ger fra Vietnam. De ble bosatt i Norge etter Lov om Barneverntjenester. Etter hvert kom også flere familier

registrerte FN-flyktninger kommer ofte fra lengre opphold i flyktningleir utenfor hjem-landet. utlendingsdirektoratet (uDI) og FN samarbeider om å ta imot FN-flyktninger til Norge. En asylsøker er en person som har flyktet fra krig eller annen nød og kommet seg til Norge på egenhånd. De venter i asylmottak mens søknad om oppholdstillatelse i Norge behandles.

FAK

TA

På Vøyenenga bakeri får Kner Mohammed Othman opplæring i norsk og bruk av kaffemaskinen hos fadder Mette Rogstad. Bæringen 25.6.04


fra Vietnam som hadde klart seg under flukten på havet.Konflikter og kriger førte også iranere, irakere og

somaliere til Bærum i disse årene. Arbeidet med større grupper flyktninger var relativt

ny og det ble utviklet nye metoder for å sikre god integre-ring. Blant annet ble det opprettet bofellesskap med tett oppfølging, samt flere gruppe- og nærmiljøtiltak.

Nye mønstre i flyktningstrømmen1990-årene var preget av store endringer i flyktnings-trømmene i Europa. Flyktningene kom fra Afghanistan, Sri Lanka, Somalia, Etiopia og andre afrikanske land, samt kurdere fra Iran og Irak. Fra 1994 førte krigen på Balkan til en stor økning av flyktninger, vesentlig fra Bosnia-Herzegovina, og etter hvert også fra Kosovo. Av 11 628 bosettinger i Norge i 1994 var 9 000 av disse fra Bosnia-Herzegovina. De plutselige endringene i Kosovo i 1994-95 førte til at en del måtte flykte på kort varsel og noen av disse flyktningene kom til Norge med midlerti-dig oppholdsgrunnlag.

Det store innrykket krevde samarbeid på tvers av sek-

tor- og kommunegrenser, og som følge av dette ble Flykt-ningkontoret omorganisert. Dette krevde mer ressurser, som for eksempel flere boliger, større volum på norskun-dervisning, helseoppfølging med videre. Utvidet bruk av kontrakter og samarbeidsavtaler ble innført, og det økende antallet flyktninger krevde også nye metoder for mer systematisk arbeid.

I 1993 kom rapporten «Prosjekt Helhetlig kvalifi-sering» som foreslo ulike forebyggende hjelpetiltak for noen grupper. På bakgrunn av dette ble «Fabrikken» etablert. Her foregikk språkpraksis, norskundervis-ning og yrkesforberedende kurs, til stor nytte og glede for mange flyktninger. Målet var å støtte flyktningens mulighet til å bli aktiv på arbeidsmarkedet. Prosjekter ble utviklet og nye metoder for å lære norsk og deltakelse i arbeidslivet ble tatt i bruk. Eksempler på dette var eldre-gruppe, ungdomsgruppe og teatergruppe, sistnevnte initiert av bosniere.

Glede og entusiasmeMed stor dugnadsånd håndterte kontoret bosetting og

De plutselige endringene i Kosovo i 1994-95 førte til at en del måtte flykte på kort varsel og noen av disse flyktningene kom til Norge med midlertidig oppholdsgrunnlag.

Soldat sammen med pike på gate hvor serbiske snikskyttere skyter på tilfeldige forbipasserende, nær elva i det scentrale Sarajevo. Bosnia. Foto: © Mikkel Østergaard / Samfoto


his

tor

ien

integrering av hele 312 flyktninger fra tidligere Jugo-slavia, i tillegg til ordinær bosetting, i løpet av få år. Bærums befolkning responderte med sympati og stor innsats med å skaffe husvære, nettverk og annen hjelp. Grunnverdier for kontorets arbeid og strategier ble utvi-klet. Det ble satt i gang ekstraordinære tiltak for å skaffe blant annet boliger i samarbeid med Eiendomsforvalt-ningen og Boligkontoret, tolketjenester, barnehage og grunnskoleplasser samt helsetilbud. Kommunen måtte håndtere nye situasjoner og snu seg raskt i samsvar med utviklingen i verden.

I siste halvdel av 1990-årene kom dessuten flyktnin-ger fra Somalia og Rwanda. Det kom også flere store kur-diske familier fra Iran, som hadde bodd i leir i mange år.

Helse og livskvalitet

Årsakene til flukt er i seg selv en belastning for helsen. Måter å takle utfordringer på i hjemlandet, er ikke alltid anvendelige i Norge. Tap av familie og venner, skrem-mende opplevelser og alvorlige bekymringer kan sette seg som fysisk vondt i kroppen, som ikke alltid er målbar i tradisjonell forstand. Tøffe levekår kan også bidra til sviktende helse.

En viktig faktor for å leve et godt liv videre er å finne relevant helsehjelp. Dette krever et godt samspill mel-lom flyktningen og de ulike instansene i helsevesenet.

Foreldres helse er selvsagt av vesentlig betydning for barnas helse. Krisetider krever mye av foreldre, ikke minst at de også er gode rollemodeller for barna.

Nye prioriteringer innenfor helseFlyktningenes helse er av stor betydning for hvordan de mestrer introduksjonsprogrammet og videre integre-ring. Tidligere var hjelpeapparatet i Bærum ikke rus-tet for å møte flyktningenes helsebehov. Problemer av fysisk art ble i stor grad kartlagt og avdekket, men det var lite fokus på den psykiske tilstanden.

Flyktningkvinner med barn fikk oppfølging fra hel-sestasjonen. Voksne menn derimot falt ofte utenfor hel-setilbudet, og deres behov for kostveiledning, ernæring og psykisk helsehjelp ble ikke tilstrekkelig ivaretatt. Hel-sedirektoratet anbefalte derfor å gi samme tilbud om helsesjekk til både kvinner og menn ved ankomst til Norge. Samtidig ble kartlegging av psykiske lidelser for å forebygge problemer prioritert.

Det viste seg en tendens til at helseproblemer kom tydeligere fram over tid. Derfor strekker hjelpebehovet seg ofte over flere år etter bosettingen.

Forberedelse til arbeidslivetFra slutten av 1990-årene ble det også innenfor helse-sektoren et større fokus på forberedelsene til norsk ar-beidsliv og utdanning. Helsegruppa på Flyktningkonto-

Fokus på helse er en viktig del av introduksjonsprogrammet. «Å være i fysisk aktivitet er enormt befriende for dem» sitat Toril Eide, gymlærer ved Voksenopplæringen. Foto: Knut Bjerke / Budstikka 18.4.05


ret fulgte opp helsespørsmål den første tiden, men med lav bemanning i forhold til behovet. Flyktninger med store helseproblemer fikk en annen opplæring i norsk som var mindre intensiv. Det var en stor utfordring for alle impliserte å lage gode tilbud til denne gruppa.

Naturlige hjelpereEt selvhjelpprosjekt ble satt i gang med øremerkede mid-ler fra psykiatrien, og det gjorde gjennomføringen av introduksjonsprogrammet lettere for dem som slet med fysisk og psykisk helse. Dette aktivitetstilbud ble ledet av «naturlige hjelpere». Det vil si at egnede personer med interesse for og innsikt i helsespørsmål og bevegelse var gruppeledere for selvhjelpsgruppene. Erfaringer herfra er videreført inn i nåværende helsearbeid.

Ny avdeling - migrasjonshelseHelseplanene for 2005-2008 og helsemeldingen i 2009-2015 understreket behovet for styrket helseoppfølgingen på voksenopplæringen og psykisk helse i kommunen for flyktningene.

De konkluderte med at flyktningene har særskilte behov med økt vekt på spesialkompetanse og at det var behov for å utvikle kommunens forebyggende helsetil-tak og behandlingstilbud, særlig for flyktninger med traumer. Det var behov for fagfolk med spesiell forstå-else for flyktninghelse og som også kunne representere

asylsøkerne i kommunens mottak. Bærum kommune opprettet derfor avdeling Migrasjonshelse og la denne til Flyktningkontoret. Avdelingen fikk ansvaret for første gangs helseundersøkelse av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente og en egen lege har ansvar for lege-undersøkelse og nødvendig oppfølging fram til fastlege er tildelt.

Flyktningkontoret i dag

Tilpasning over tidFlyktningkontoret har i løpet av disse 30 årene tilpasset seg både nye målgrupper, mål og rammebetingelser, endret sin organisasjon og ikke minst utviklet sin kom-petanse. I dag har kontoret omlag 40 medarbeidere som utgjør et levende og engasjert arbeidsfellesskap. Målet vårt er at minst 70 prosent av flyktningene kommer i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjons-program, og på andre måter blir aktive deltagere i vårt samfunn.

Bærum er en av kommunene i Norge som kan vise til best resultater over tid i arbeidet med flyktninger. Tydeli-ge mål, lang erfaring, engasjement, evne til nytenkning og vilje til stadig utvikling av arbeidet er suksessfaktorer som kommer flyktningene til gode. Pågående arbeid med avklaring av ansvar, utvikling og pleie av gode rela-sjoner med viktige samarbeidspartnere er vesentlig for å oppnå gode resultater.

Ønske om å styrke flyktningenes perspektiv har bidratt til å starte blant annet dialogmøter, fadderord-ning, brukerundersøkelser og innføringskurs for nye deltagere, der erfaringer fra introduksjonsprogrammets deltagere brukes som ressurs i det videre arbeidet. Ulike arenaer for veiledning av ansatte samt fokus på medar-beiderskap bidrar også til et arbeidsmiljø preget av åpen-het, humor og varme. De ansatte har til sammen en bred og sammensatt kompetanse og har variert bakgrunn hva gjelder utdanning og oppvekstland.

Flyktningkontoret har et kommunalt vedtak om bo-setting av 330 flyktninger i løpet av årene 2011, 2012 og 2013. For øvrig har Bærum kommune et uttalt fokus på frivillighet, noe som også har betydning for vår virk-somhet. Høsten 2012 ble Introduksjonsloven med tilhø-

Ønske om å styrke flykt-ningenes perspektiv har

bidratt til å starte blant annet di-alogmøter, fadderordning, bruke-rundersøkelser .....

På sporet: Opplæring i norsk tradisjon, bruk av riktige klær og nye norske ord og uttrykk. Budstikka 12.3.10


his

tor

ien

rende forskrifter og merknader revidert, noe som har en viss betydning for kontorets systemer og rutiner.

To avdelingerKontoret er i dag delt inn i avdelingene Introduksjons-program og Migrasjonshelse.

I avdeling Introduksjonsprogram legger rådgivere og miljøarbeidere til rette for og følger opp nybosatte flykt-ninger i kommunen på vei mot jobb eller utdanning. I samarbeid med den enkelte flyktning utarbeides tiltak. Den enkelte flyktning i introduksjonsprogrammet har norsk, samfunnskunnskap og arbeidspraksis.

Avdeling Migrasjonshelse koordinerer helsehjelp til flyktninger og til asylsøkere som bor på Bærum desen-traliserte mottak. For flyktningene som skal i introduk-sjonsprogrammet er det viktig å arbeide med stabilise-ring slik at den enkelte kan bli i stand til å nyttiggjøre seg skole og arbeid.

Eget helsekurs ble innarbeidet som del av den obli-gatoriske undervisningen for introduksjonsdeltakerne på voksenopplæringen. En samlet kompetanse innenfor helse, i tett samarbeid med avdeling Introduksjonspro-gram, gir hver enkelt flyktning en god mulighet til å være i aktivitet og opplæring, samtidig som det jobbes med den enkeltes helsesituasjon.

Frivillig innsats Bærum kommune har stor oppmerksomhet mot poten-sialet som ligger i frivillig innsats i arbeidet med flykt-ninger. Røde Kors, innvandrerorganisasjoner, idrettslag med flere er viktige aktører i integreringsarbeidet.

Frivillig børs er et arrangement i regi av Bærum kommune for å knytte kontakt mellom frivillige, næ-ringsliv og kommunen. Flyktningkontoret deltok i no-vember 2011 og inngikk flere kontrakter med frivillige organisasjoner. Det ble et utvidet tilbud til flyktningene, uten at vi hittil har fått benyttet dette fullt ut.

Frivillige tiltak er sentrale for at flyktningene skal finne sin plass i lokalsamfunnet og etablere personlige nettverk.

Tolketjenester Målet om likeverdige tjenester handler i vår sammen-heng blant annet om tilgang på tolk.Tolketjenesten har i alle år vært en del av Flyktning-kontoret. Den har stadig vært gjenstand for tanker om

I 2011 leverte Tolketjenesten 6 400 skriftlige og muntlige oppdrag på til sammen 47 språk. De største språkene var Arabisk, Tgrinja, Polsk, russisk, Farsi/Dari og Somalisk.

FAK

TA

Røde Kors og Telenor jobber innovativt gjennom Flyktningguiden.«Dette er noe vi får gjensidig utbytte av» sier Øystein Kvarme i Telenor. Gjennom jobben har han blitt guide for Nader Muhammad. Foto: Sveinung Uddu Ystad/Røde Kors (Flyktningguide)


selvfinansiering. I dag er det bestemt at tolketjenester skal anbudsutsettes. En undersøkelse fra Utviklingsen-heten i Bærum kommune viser et underforbruk av tolk i tilfeller der dette vurderes som nødvendig. Dette er alvorlig fordi alle forvaltningsorganer har veilednings- og informasjonsplikt i henhold til forvaltningsloven. Dersom en person ikke får tilstrekkelig veiledning og informasjon i kontakt med det offentlige, oppfylles ikke lovens krav. Assisterende kommuneoverlege i Bærum kommune påpeker at tolker med nødvendig kompetan-se er en forutsetning for at minoritetsspråklige med utilstrekkelige norskkunnskaper skal få til et likeverdig helsetilbud sammenlignet med majoritetsbefolknin-gen. Selv om assisterende kommuneoverleges uttalelser er på et generelt grunnlag, og ikke er rettet spesifikt mot tolketjenesten i Bærum kommune, er signalet entydig: Tilgang på kvalifiserte tolker er påkrevet. Ikke bare i flyktningarbeidet, men i de fleste møter der kommu-nens forvaltningsorganer forholder seg til personer med svake norskkunnskaper.

Utfordringer fremover

Samme muligheterDet er mange uskrevne normer og regler nordmenn tar for gitt at folk fra andre land forstår. En av statens viktig-ste overordnete mål gjennom årene er at det skal være reell likestilling mellom innvandrere og nordmenn. Mi-noritetsgruppene skal ha de samme muligheter, rettig-heter og plikter som majoritetsbefolkningen til å delta i samfunnet.

For å oppnå dette er det nødvendig med tiltak som tar utgangspunkt i innvandrernes spesielle forutsetninger. Alle offentlige kontorer har samme ansvar overfor inn-vandrere som til befolkningen for øvrig. Dette vektleg-ges av IMDi og dreier seg om tilgang til likeverdige of-fentlige tjenester. Ett eksempel på dette er retten til å få informasjon på et språk en forstår.

Norge står i dag overfor en stor tilflytting i forbindelse med et sterkt arbeidsmarked. Denne internasjonaliserin-gen kan være en stor utfordring for Bærum kommune framover. Vi ser allerede nå at andelen innvandrere i befolkningen i Bærum er på 17 %, og denne antas å være økende. Dette utfordrer oss på boligtilgang, arbeidsplas-ser, helseoppfølging, skole, barnehage med videre.

Bærum kommunes innføring av krav om språkprøve 3, som en kvalitetssikring, er en ny utfordring for flykt-ningen som ønsker å finne arbeid i Bærum kommune, særlig innenfor kvinnedominerte yrker som barnehage og pleie- og omsorgssektoren. Dette kan være et di-lemma siden disse sektorene også er avhengig av inn-vandreres arbeidskraft.

AvslutningFlyktningarbeidet i Bærum kommune har vært gjen-nom mange og store utfordringer. Disse har i stor grad blitt besvart på en kreativ og nyskapende måte.

Dynamikken mellom utfordringer og respons har gitt en kraft som har ført Bærum fram til å være blant Norges mest vellykkede kommuner innenfor flyktning-feltet. Det er vårt ønske at dette fortsatt skal være vår styrke i det videre arbeidet når nye utfordringer kom-mer.

Vi er stolte av å kunne være en av flere tilretteleggere slik at den enkelte flyktning kan få brukt sine ressurser og erfaringer i sitt nye liv i Bærum.

Gi meg en fisk Og du hjelper meg en dag.Lær meg å fiskeOg du hjelper meg hele livet!Visdomsord fra Kon Fu Tse, kinesisk vismann, levde 551-479 f.Kr

Norskopplæring gir styrke..

Aftenposten 20.3.06


po

rtr

ett

so

ma

lia

FOTO

: TE

rJE

hE

IES

TAD

/ MILLIM

ET

Er

Pr

ES

S A

S


– Jeg kom til Norge som enslig, mindreårig flyktning i 2001. Slik jeg ser det ble jeg frarøvet barndommen min. Jeg var vant til et liv med foreldre og mennesker jeg kjente rundt meg. For meg ble livet uten dem en katastrofe.

– Jeg opplevde sjokkerende ting før jeg kom til Norge og det var vanskelig å håndtere. Men noe av det verste etterpå var å komme på asylmottak. Der var alle voksne, og de hadde sine egne problemer. Det var veldig tøft for meg å bo der alene som mindreårig.

– Uten hjelpen fra Flyktningkontoret er jeg sikker på at jeg hadde kollapset. Jeg fikk en rådgiver der som hjalp og støttet meg veldig mye. Dette gav meg trygghet til å gå videre.

– Det er ikke så hyggelig å vite at en del somaliere i Norge har et dårlig rykte eller blir stakkarsliggjort. Derfor er det viktig å vise at det finne ulike typer mennesker fra Somalia, akkurat slik det finnes i Norge også. Det er spesielt viktig for meg å vise at jeg er et bra menneske, og at jeg tar ansvar og vil noe med livet mitt.

– Jeg har fullført mange av de målene jeg satte meg da jeg kom hit. Jeg har lært om det norske samfunnet, tatt noe utdanning og tatt meg av faren og broren min. Neste år er det min tur til å komme meg videre og til å ta videre utdanning . Jeg vil vise at jeg duger!

Zakaria fra Somalia, bosatt i 2001


Inte

rvj

u

– Jeg gratulerer Bærum kommune og Flyktningkontoret på det varmeste med 30 års jubileet i år. Bærum er blant de beste kommunene i landet på å hjelpe flyktninger til en meningsfull tilværelse og arbeidet dere gjør skal dere være stole av, sier Barvik, og nevner blant annet samar-beid på tvers av kommunens tjenester som en suksess-faktor for Bærum som vertskommune for flyktninger.

Ifølge Barvik er og har kommunene de beste ressur-sene til å bidra til god flyktningintegrering helt fra star-ten av. Han synes derfor det er et paradoks at mange blir sittende lenge i mottak og vente på en avklaring.

Boligmangel gir ventetid– Behandlingen av asylsøknadene går raskere enn før. Men nå mangler vi boliger til mange som har fått innvil-get opphold i Norge. De kommer ikke ut i kommunene, sier Barvik, og forteller at Norge årlig tar imot cirka 6 000 flyktninger. Behovet er imidlertid økt til rundt 8 000 i året. Dette legger press på kommunene og bolig-behovet.

– Kommunene må tørre å være litt dristigere. Den første boligen må ikke nødvendigvis være den perma-nente. En overgangsbolig gjør det mulig å komme inn i kommunen og samfunnet. Det kommer for tiden man-ge enslige menn fra Somalia og Afghanistan. Erfarin-gene tilsier at de trenger en liten midlertidig bolig, for så å flytte når de får familiegjenforening. Vi ser også at flyktninger er flinke til å utnytte arealene. De klarer seg ofte med en, etter norsk standard, trang bolig den første tiden.

Bærum kommune er med i et prosjekt der flyktnin-ger loses rett fra kortvarig transittmottak til kommunen, og altså slipper å gå veien om mottak. Med en slik ord-ning kommer man raskt i gang med introduksjonspro-grammet, og dermed også raskere ut i samfunnet som samfunnsnyttige borgere.

Avhengig av kommuneneMens det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør hvem som får bli her i landet, er det IMDi som tar regien

når flyktningene skal bosettes og integreres i landet vårt. – Vi gjør vårt beste for at nye norske borgere kan få

bidra med sine ressurser og sin kompetanse inn i det norske samfunnet. Det klarer vi ikke uten velvilje og innsats fra kommunene. For å sikre at beslutningen har godt feste i kommunen, krever vi kommunestyrevedtak før en kommune får bosette flyktninger. For kommuner som mottar flyktninger er det lovpålagt å ha introduk-sjonsprogram som kvalifiserer flyktningene til utdan-ning og jobb. De kommunene som lykkes ser også at det er god økonomi i å få flyktninger inn i miljøet, som arbeidskraft og skattebetalere. Vårt ønske er at de skal integreres så godt at de deltar på norske arenaer, både i organisasjoner, politikk og valg, og tar del i våre demo-kratiske rettigheter og plikter. Og at de, når kriteriene er oppfylt, søker om norsk statsborgerskap, sier Barvik.

I en overgangsfaseBarvik understreker at flykt-ninger er mennesker som aller helst ville blitt i sitt eget hjem-land, men som jages på flukt. De har ikke ønsket seg til Norge.

– Begrepet «flyktning» defi-nerer en overgangsfase - men-nesker som må bosette seg på et nytt sted fordi de har en uholdbar situasjon hjemme, presiserer Barvik, og forklarer forskjellen mellom asylsøker og kvoteflyktning:

– Kvoteflyktninger eller overføringsflyktninger kom-mer fra FNs egne flyktningleire. FNs høykommisjonær for flyktninger forvalter FNs flyktningkonvensjon og har ansvar for leire over hele verden. Det er også høykom-misjonæren som administrerer overføringsordningen. Norge tar imot et visst antall overføringsflyktninger hver år, på linje med en del andre vestlige land. Asylsøkere er personer som kommer til landet på egen hånd, og søker UDI om oppholdstillatelse.

– Bosetting og integrering av flyktninger er bra for flyktningene og bra for Norge. Legger vi godt til rette og tar vare på dem, blir de verdifulle tilskudd i samfunnet, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Geir Barvik.

Verdifullt mangfold

Geir Barvik, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektora-tet (IMDi)


Målet er å gjøre fasen som flyktning så kort og smer-tefri som mulig, og at flyktningene kommer inn i sam-funnet som medborgere.

– Vi skal alle være glade for at Norge er et land som tar ansvar for mennesker på flukt. Det er internasjonal enighet om at verdenssamfunnet skal ta ansvar for men-nesker på flukt.

mangfold gir utviklingMed hver flyktning følger en årlig sum penger, og for kommuner som har gode systemer er flyktninger langt fra en økonomisk belastning. Imidlertid må staten sørge for at kommunene kan planlegge godt, blant annet ved å lage langsiktige og forutsigbare avtaler. Videre bør det offentlige generelt, og kommunene spesielt, i større grad tilby arbeidspraksis. Vi ser at det private næringslivet faktisk er mer på tilbudssiden med tilrettelagt arbeid enn det offentlige. Det er et paradoks, sier Barvik, som også legger vekt på kvaliteten i de tjenestene som møter flyktningfamiliene i dagliglivet - barnehager, skoler og helsestasjoner.

– Mangfoldet er viktig for at Bærumssamfunnet skal utvikle seg. Vi lærer av hverandre, og vi lærer av andre kulturer. Det er lett å tro at alt hadde vært bedre om vi alle var like. Men slik er det ikke - vi trenger variasjon for å kunne fylle alle oppgavene i et samfunn. Mangfol-det har en egenverdi utover det at vi hjelper mennesker i nød. For å få det beste ut av mangfoldet må vi skape arenaer for dialog, særlig om viktige norske prinsipper som kvinnesyn og våre holdninger til tvangsekteskap.

Hvis grunnlaget legges tidlig har familiene større kunnskap om norsk ungdoms-kultur når barna begynner på vi-deregående skole. Et annet aspekt er forholdet til myndighetene som kan være problematisk. Mange har negative erfaringer med offentlige instanser i eget land, som korrupsjon, tvang og trusler. Gjennom introduksjonsprogrammet og deltakelse i det norske samfunnet lærer flyktningene å stole på staten og kom-munen. Også her er kommunene viktige læringsare-naer, understreker Barvik.

partnerskap med ImDi – IMDi er også veldig stolte av å ha inngått partnerskaps-avtale med Bærum kommune om integreringsarbeid, sier Barvik. Arbeidet skiller ikke mellom flyktninger og innvandrere.

– Bærum kommune har fått til veldig mye. Part-nerskapsavtalen innebærer at kommunene tar et ekstra ansvar for bosetting og integreringsarbeidet, avslutter IMDi-direktør Geir Barvik.

TEKST OG FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Mangfoldet er viktig for at Bærumssamfunnet skal utvikle seg.

«Det er utmerket å ha disse rundt seg» sier 93 år gamle Birgit Moltke-Hansen.Aftenposten 11.1.06

17. mai feiring. Foto: Thomas Bjørnflaten / SCANPIX


VIG

NET

Tp

or

tret

t t

sje

tsje

nia

FOTO

: TE

rJE

hE

IES

TAD

/ MILLIM

ET

Er

Pr

ES

S A

S


– Da jeg kom til Norge som flyktning måtte jeg finne ut hva mitt mål i livet skulle være og hvordan jeg skulle nå det målet. Jeg ville ta meg utdanning og få arbeid.

– Jeg ble tatt godt imot og folkene på Flyktningkontoret er greie folk. Den første tiden i Bærum ble jeg oppfordret til å lære meg norsk. Det var mye nytt å sette seg inn i. Jeg ble kjent med offentlige kontorer, reglement for etablering og introduk-sjonsprogrammet og jeg fikk økonomisk stønad.

– Språket var en stor utfordring for meg. Hadde jeg ikke hatt hjelpen fra Flykt-ningkontoret hadde tilværelsen blitt vanskelig i starten. Jeg fikk hjelp med å over-sette ting og tolkehjelp. Jeg fikk også hjelp med kronisk sykdom og økonomiske spørsmål. Uten all denne bistanden hadde jeg hatt store problem med å komme meg inn i og forstå systemet her i Norge. Jeg vil aldri glemme den hjelpen jeg fikk fra dere, tusen takk.

– Om livet mitt i Bærum nå tenker jeg at jeg er glad. Da jeg kom hit var jeg singel. I dag er jeg en lykkelig gift mann og vi har tre flott barn sammen! Jeg kjører buss og kona mi studerer ved universitetet.

bislan fra tsjetsjenia, bosatt i 2004


beg

rep

er o

g d

efin

isjo

ner

Overføringsflyktning (kvoteflyktning)En person som kommer til Norge etter et organisert uttak av Utlendingsdirektoratet (UDI) og FNs høykom-missær for flyktninger (UNHCR). Den årlige kvoten fastsettes av Stortinget, etter forslag fra Regjeringen.

FlyktningOmfatter overføringsflyktninger samt personer som har søkt asyl og fått innvilget beskyttelse (asyl) eller opphold på humanitært grunnlag.

AsylsøkerEn person som på egen hånd og uanmeldt søker myn-dighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flykt-ning fra landets myndigheter. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort.

Enslig mindreårigAsylsøkere og flyktninger under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. Også mindreårige som kommer til Norge med følgeperson(er), er enslige mindreårige hvis følgepersonen ikke har foreldreansvar.

Innvandrer En person født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som har innvandret til Norge. Norskfødte med inn-vandrerforeldre regnes ikke som innvandrere. I særlig muntlige sammenhenger brukes ordet «innvandrer» feil. Ifølge Språkrådet skal begrepet «innvandrer» ikke brukes om første generasjon (og videre generasjoner) av

foreldre/familie som har innvandret., Personen kan om-tales som norskfødt med innvandrerforeldre, men bare i sammenhenger det er relevant å henvise til opphav. Ordet «landbakgrunn» refererer for en innvandrer til vedkommendes fødeland og for norskfødte til foreldre-nes eventuelle utenlandske fødeland. Oppholdstillatelse Oppholdstillatelse gir rett til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. For borgere av et EU-land gir en slik tillatelse også rett til arbeid. For borgere av andre land vil det ofte bli gitt arbeidstillatelse sammen med oppholdstillatelse.

Beskyttelse (asyl) FNs høykommissær for flyktninger overvåker flyktnin-gers rettigheter. Asyl gis til personer som, etter vur-dering av asyllandets myndigheter, med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, po-litisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asyl innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse.

Kollektiv beskyttelse Er en midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse som kan innvilges personer i en massefluktsituasjon på kol-lektivt grunnlag, etter en gruppevurdering. Eventuelle asylsøknader kan stilles i bero i inntil tre år. Slik til-latelse danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse de første fire årene.

Begreper og definisjoner


AsylinstituttetDefinisjon fra UDI: «Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyt-telse i et annet land. To viktige forutsetninger må være tilstede for at dette skal fungere: 1) At stater slutter seg til og står ved sine internasjonale forpliktelser, 2) At asylinstituttet har støtte i befolkningen». Personer som har en velgrunnet frykt for forfølgelse har, ifølge Flykt-ningkonvensjonen av 1951, krav på status som flyktning, eller politisk asyl. Visse forpliktelser følger av Flyktning-konvensjonen og andre internasjonale avtaler, men ut over dette avhenger individets praktiske rettsstilling av lovgivningen i det enkelte land.

Oppholdstillatelse på humanitært grunnlagEn asylsøker kan få oppholdstillatelse av humanitære grunner dersom det foreligger sterke menneskelige hen-syn, eksempelvis alvorlige helsemessige forhold eller hensyn til mindreåriges situasjon. Dette blir ofte sett i sammenheng med vanskelige forhold i hjemlandet, eksempelvis i etterkant av en krigstilstand.

BosettingFlyktninger som har fått oppholdstillatelse, bosettes gjennom et samarbeid mellom staten, ved Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), og kommunene. An-tallet som bosettes hvert år avgjøres av kommunestyret.

Familieinnvandring (familiegjenforening)Tillatelse til å bo i Norge kan gis til utenlandske personer som er i familie med nordmenn, og utenlandske borgere med lovlig opphold i Norge som danner grunnlag for familieinnvandring. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefelle og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav til sikret underhold.

Grunnleggende kvalifiseringKurs eller opplæring i norsk, samfunnsfag eller arbeids-rettede tiltak som skal føre deltakerne over i ordinær utdanning eller arbeid. Alle som er i introduksjons-programmet skal ha en individuell plan, vurdert etter kartlegging av kandidatens bakgrunn og kompetanse. Formålet er rask overgang til arbeid eller utdanning.

IntegreringBetyr vanligvis at innvandrere og flyktninger blir funk-sjonelle deltakere i samfunnet, uten at de mister sin kulturelle eller etniske identitet.

Integreringstilskudd Statlige midler som overføres kommunen for hver en-kelt flyktning som bosettes. Integreringstilskuddet er p.t. på ca. 600.000,- kr. for hver flyktning, og overføres over en periode på fem år etter bosetting. Satsene regu-leres årlig.

Begreper og definisjonerHaitiske tenåringer skiller fotball i teltleiren. Haiti, august 2010 Foto: arindambanerjee / Shutterstock.com


po

rtr

ett

bu

rm

a

FOTO

: TE

rJE

hE

IES

TAD

/ MILLIM

ET

Er

Pr

ES

S A

S


– Det er spennende å komme til et nytt land som flyktning, men det er ikke så lett. Vi har mistet eiendom, jobb, venner og språk. Vi må begynne på nytt. Jeg kom hit som gjest. Nå vil jeg gjøre dette til mitt hjem.

– Det var litt skummelt å ta kontakt med de andre fordi jeg kunne så dårlig norsk. Men jeg tenkte at hadde de kommet til mitt land, så hadde ikke de kunnet mitt språk heller. Det ga meg mot å tenke på denne måten. Jeg vil ikke tenke at jeg er liten.

– Noen ganger hadde jeg ikke lyst til å gå ut, særlig om vinteren. Men jeg tenkte at det er bra for meg å gjøre noe èn kveld i uka.

– Jeg fikk flyktningeguide. Det er ikke så lett å bli kjent med nordmenn. Vi må være tålmodige hvis vi vil ha venner.

– I Norge liker ikke alle utlendinger. Sånn er det i hjemlandet mitt også. Folk er forskjellige.

– Jeg ble frivillig i Kulturoperatørene, og var med på Byfesten, julemarkedet, og Røde Kors tur til Galdhøpiggen. Det var fint å kunne være til hjelp og å treffe an-dre slik at jeg fikk kontakter som kan være nyttige senere når jeg skal søke jobb.

– Jeg støtter Leger uten grenser. Jeg har ikke mye penger, men drikker litt min-dre kaffe og spiser mindre sjokolade, så har jeg råd til å gi penger til noen som har det vondt i et land som har krig. Dette gjør meg glad.

– Jeg har et banner der det står: «Alle mennesker maler seg selv, og pennen er i hånden vår». Det er opp til oss selv om vi maler et stygt eller pent bilde.

Jessica fra burma, bosatt i 2009

gr

atu

las

jon


Bosetting av flyktninger og drift av introduksjonsordningen i Bærum har lange og gode faglige tradisjoner.

Bærum kommune har oppnådd noen av de beste resultatene i landet i dette arbeidet over flere år.

Statistisk sentralbyrås monitor viser at Bærum kommune er en av Norges beste kommuner når det gjelder andelen bosatte flyktninger som går over i arbeid eller utdanning ett år etter endt introduksjonsperiode.

Det er spesielt gledelig, og god grunn til å være stolt av at det blant disse tallene også skjuler seg spesielt høy måloppnåelse når det gjelder positive løsninger for flyktningkvinner som av flere årsaker ofte har større utfordringer i forholdt til integrering i Norge.

Flyktningkontoret er selve hjertet i bosettingsarbeidet i Bærum, men det er mange ulike tjenester som må jobbe sammen for å lykkes i dette arbeidet. Skole, NAV og helsetjenestene for å nevne noen. Det er god tradisjon i Bærum for samhandling og samarbeid på tvers av tjenestesteder på dette fagfeltet, og tjenesteleder Arne Magnussen er alltid tydelig på at bosetting av flyktninger krever felles og flerfaglig innsats for å lykkes. Alle samarbeidende tjen-ester har et felles ansvar for å sørge for at bosetting av våre flyktninger blir så god som mulig.

I fjor opprettet flyktningkontoret en egen migrasjonshelse enhet. Det tror vi også vil bidra til at flyktningene møter helsepersonell med spisskompetanse i den første tiden etter bosetting som gjør at de raskere kan integreres i det ordinære

tjenesteapparatet og ta i bruk de ordinære ulike tjenestene i kommunen. For å muliggjøre dette trenger vi som tjenesteytere spesiell kompetanse og kunnskap.

Flyktningkontoret legger også stor vekt på samarbeid med IMDi, og var en sterk pådriver for å inngå formelt partnerskap som gir oss mulighet til å delta i et nettverk bestående av stat og andre kommuner. Faglig kompetanse, påfyll, faglig utvikling og deling av erfaring er viktige faktorer for stadig å kunne utvikle tjenestene innenfor et komplisert fagfelt.

Jeg er glad for og stolt av den jobben Flyktningkontoret gjør. Kontoret er en viktig del av helse og sosialtjenesten. Jobben som gjøres hver dag av den enkelte ansatte i møte med den enkelte flyktning er sannhetens

øyeblikk, og den aller viktigste årsaken til at Bærum kommune over år har lykkes bedre enn de fleste andre kommuner på dette området.

Det krever ansatte med høy faglig kompetanse, engasjement for fagfeltet og evne til samhandling, og dyktige ledere som inspirerer, er pådrivere og viser vei. Flyktningkontoret i Bærum er en tjeneste som oppfyller nettopp dette. Gratulerer alle ansatte og ledere med godt utført arbeid over mange år.

Med vennlig hilsen

Trine BakkeliKommunalsjef helse og sosial, Bærum kommune

Gratulerer med viktig jubileum

Jeg er glad for og stolt av den jobben Flyktningkontoret gjør. Kontoret er en viktig del av helse- og sosialtjenesten.

Flyktningkontoret har mange samarbeidspartnere som er viktige i flyktningens utvikling mot bosetting, god helse, integrering, arbeid og deltagelse i samfunnet. Vi vil spesielt takke følgende:

Kommunale aktører• Bærum kommune voksenopplæring • Boligkontoret • NAV Bærum• Frivillighetssenteret• Barnehagene • Skolene og Innføringsklassen• Internasjonal klubb for barn og ungdom

fra 1983-2003

• Barneverntjenesten• Kommuneoverlegen• Psykisk helse• Psykisk helse barn og unge • Ungdomstjenesten• Lønnsenheten• Eiendomsforvaltningen

Andre• Røde Kors, Flyktningguiden

og annet nettverksarbeid• Fastleger og tannleger• Mølla kompetansesenter

Statlige aktører• NAV Bærum• Andre linje tjenester psykisk helse• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)• Utlendingsdirektoratet (UDI)

Samarbeidspartnere


Litteraturliste

Det kongelige kommunal- og regionaldepartementet: Rundskriv H- 20/03: «Lov om introduksjonsordning for nyan-komne innvandrere» (Introduksjonsloven)

Det kongelige likestillings- og inkluderingsdepartementet: Rundskriv Q- 20/12: «Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere» (Introduksjonsloven, revidert)

Prosjektrapport Bærum kommune 1997: «En verden av mangfold, et hav av muligheter»

Flyktninge- og innvandrerkontoret/ Flyktningkontoret : «Virksomhetsplaner og Målekart for 1992-2011»

Bærum kommune 2008 :Mestringsprosjektet- «Ja, vi kan!»

Bærum kommune 1993: «Prosjekt Helhetlig kvalifisering» Bærum kommune

Prosjektrapport Bærum kommune 1997: «Levekår blant flyktninger og innvandrere i Bærum»

Bærum kommune: «Helseplan 2005-2008»

Bærum kommune: «Helsemelding 2009-2015»

Bærum kommune: Grunnlagsdokument for planstrategi 2012

Bærum kommune: «Status og utfordringer av framtidige bosettingsnivåer» november 2010

SSB: Monitor for introduksjonsordningen 2011

Flyktningkontoret Hamangskogen 60, Sandvika. tlf. 67503350. e-post: [email protected]. www.baerum.kommune.no/flyktning

30 år med flyktningkontoret i bærum kommune

Documents