32015

Fjæreposten11. årgang

10ÅR

… så vi vant vår rett!

70 ÅR SIDEN

1945

Nok en gang skal vi feire 17. mai, feire vårt demokrati, vårgrunnlov og vår frihet – et Norge slik vi vil ha det, og sommange har ofret mye for å gi videre til nye generasjoner. Ogdet er jubileum: 70 år med fred og frihet. Det er verdier sommå forsvares og hegnes om til daglig. Hvis ikke blir vi byttefor krefter som vil det annerledes. Når jødehat er kommet påEuropas dagsorden igjen, kjenner vi gufset fra noe vi trodde

vi var ferdige med. Men menneskeverdet er stadig under angrep, og angrepet kommer ikkenødvendigvis med jernskodd hæl og i uniform. Det er fred i Norge, men i praksis er vi i krig,som del av et større fellesskap for å forsvare andres rett til fred og frihet. Fred koster, entenman forsvarer den med makt eller ikkevold.Les om NILS JØRGEN SØRENSEN (s. 8-11), som var en av dem som måtte betale prisen.

12. MAI • 2015 Fjæreposten 32 Fjæreposten 12. MAI • 2015

En flott vårdag for flere år siden sto jeg inne i ei avbrakkene i kvinnneleiren i Birknau, sammen med enkollega og en av elevene mine. Vi hadde lest omfangelivet der, hvordan iskalde vintervinder feide nedfra fjellene og inn i de gisne og fuktige brakkene. Nåsto vi der og så, og samtalte om hvordan menneskeneher må ha hatt det. Plutselig brast eleven min sammeni gråt. Brått gikk det opp for henne i all sin gru, hvamennesker her hadde lidd, og hvor grusomt det var detsom ble gjort mot dem som havnet her. For dem vardet for seint. Men vi var der for å lære, om empati; omå forstå, og følelsesmessig kunne sette oss inn i enannens situasjon. Noen mennesker ser ut til å være fødtuten evne til empati. De må aldri få makt. Empatienhadde dårlige kår under nazismen. Siden har vi sett detsamme i andre regimer. Holdninger og menneskesyn som skaper slike

mennesker og systemer starter i det små, der menneskervokser opp. Å sette oss inn i andres situasjon er en dagligutfordring, hvor vi får prøvd oss hver og en; hjemme,på skolen, på jobben. Der skal vi rustes for å takle størrekriser. Når den tar form av et system, trenger vi å ståsammen og demme opp mot ondskap og følelseskulde. Vi kommer til å få mange muligheter til å prøve vår

evne og vilje på empatiens område i årene som kommer.Sosial ulikhet og avstand skapt gjennom politikk,gruppedannelser, likegyldighet, grådighet, misunnelseog maktmisbruk … Lokalt, nasjonalt, globalt. Ropetetter mennesker som har evne, vilje og mot til virkeligå se når andre lider, og som handler, tar affære, vil stige.Det er ikke en håndfull tiggere i byen som er utford-ringen. De også, men det er de tusentalls, titusentallsmennesker som er på flukt fra den ene katastrofen verreenn den andre, som er og blir utfordringen, enten dekommer hit eller forblir i hjemlandet. Samenliknet medutfordringer som naboer til Syria og Nord-Afrika harfått i fanget, blir diskusjonen her på berget entragikomisk affære. Hvis noen i denne verden skullevære i stand til å takle ti tusen flyktninger, måtte detvære Norge, i alle fall med hensyn til økonomi. Mendet er nok dessverre ikke der det stikker. Ingen må trodet blir enkelt. Men plikten må gå foran.Da er det oppløftende å høre om en kommune og en

hotellkonge som evner å se annerledes på saken. Ogdet gir håp å se at ungdom engasjerer seg i spørsmålsom handler om urett og svakes situasjon. Å ville gjøredet rette, selv når det ser tøft ut, er en verdi i seg selv.«Elsk din neste som deg selv» oppsummerer en

vesentlig del av det Jesus lærte disiplene, og som defikk i oppdrag å gå ut og lære verden. Det må vi fortsetteå gjøre, både lære og lære fra oss.

REDAKTØR / FORMGIVER / ANNONSER:Peer Rødal Haugenepost: redaksjon@peers.noTELEFON: 99261422

KONTO: 2840.31.19581ADRESSE TIL REDAKSJONEN:Fjæreposten v/ Peer R. HaugenKrokvn. 16, 4870 Fevik

UTGIVER: Fjære menighetsrådOPPLAG: 5000, 6. utg. pr årTRYKK: Agderposten trykkDISTRIBUSJON: Norpost

Fjærepostenmenighetsavis for Fjære

11. ÅRG.

www.fjæreposten.no er Fjære menighets nettside.Der finner du nyttig informasjon om menigheten og om arrangementer.I tillegg finner du der også alle tidligere utgaver av Fjærepostens papirutgaver fra 2005 og fram til sist utkomne avis.

LEDER

ELSKE SIN NESTE

KONTAKT Fjære menighetKirketjener i FjæreHåvard BackeT: 37 09 11 40

Kirketjener i FjæreHelge FlaathT: 37 09 11 40

Kirketjener i FevikKristine GrandalenT: 988 17 756

KateketKjell-Olav Haugenkoh@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 16

Musikalsk leder i FevikKirsti Pedersen Haugenkph@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 17 / 40

Barne- og ungdomsarb.Eli Anne Haugeneh@@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 14

Organist i FjæreAndrea Mainiam@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 15

Menighetspedagog (perm.)Ingunn Metveit Olsenimo@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 18

Daglig lederAnne Marie Midtbøamm@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 13

SogneprestHelge Spillinghs@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 12

KapellanOddvar Tveitoot@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 09

Barne- og ungdomsarb.Ingvild Wangensteen Limmiw@grimstad.kirken.noT: 37 09 01 14

KirkegårdsarbeiderRune SkomedalT: 37 09 11 40

FJÆRE MENIGHETPost: Fjæreveien 185, 4885 GrimstadSentralbord: 37090100 / 37090113Fevik kirke: 37048233 / 37090106

Trosopplæring i Fjære menighet fra 0 - 18 årDøpte

«La de små barnakomme til meg,og hindre demikke! For Guds riketilhører slike somsom dem.Sannelig, jeg sierdere: Den somikke tar imot Gudsrike som et litebarn, skal ikkekomme inn i det.»Og han tok deminn til seg, lahendene på demog velsignet dem.

Aline Maløya HøibergDøpt i Fjære kirke 15. mars

”Magnus LarsenDøpt i Fjære kirke 15. mars

Vilde Helgesen BjørkeDøpt i Fjære kirke 15. mars

Julie HovelandDøpt i Fjære kirke 29. mars

Oline Haraldsvik HaugenDøpt i Fjære kirke 29. mars

Ida Aanonsen WoieDøpt i Fjære kirke 29. mars

Stella Sofie Harkjær EigelandDøpt i Fjære kirke 29. mars

F PEER RØDAL HAUGENREDAKTØR

Arne BjørklundTrygve SalvesenJon IrgensTom JohnsenGudrun Helene JansenHanne Marie Hansen

Døde

Vigde11.04. Rebecca Brattebergog Karl Thomas Brinch02.05. Sara bergshaven ogChristoffer Gundersen

MÅ HERRENVELSIGNE DEGOG BEVARE DEG,

HERREN LA SITTANSIKT LYSE OVERDEG OG VÆREDEG NÅDIG,

HERREN LØFTE SITTÅSYN PÅ DEG OG GI DEG FRED!

Bli fast giver til Fjære menighetDe er enkelt og praktisk for deg som giver, og det girmenighetens arbeid blant barn og ungdomnødvendige, faste inntekter.

Du bestemmerSelvsagt velger du selv hvor ofte og hvor mye du vilgi. For deg som bruker nettbank, kan du selv leggeinn fast trekk der. Bruker du ikke nettbank kan duhenvende deg til banken, og de vil hjelpe deg med ålage til et fast trekk. Du kan også betal med giro.Ønsker du å få tilsendt utfylte giroer, henvender dudeg til menighetskontoret, tlf. 37090113.

Skattefri gaveAlle gaver over kr. 500,- i løpet av et år, kan trekkesfra på selvangivelsen. Det kan trekkes fra opptil kr.16.800,-. Ved å oppgi personnummer vil vi sørge forat det sendes inn beretning til Skattekontoret omdette.

Kontonummer: 2840.31.19581Merkes:Fast givertjeneste, Fjære

fast givertjeneste

Neste avisNr. 4 utkommer 15. september, materiellfrist 3. septemberNr. 5 utkommer 27. oktober, materiellfrist 15. oktoberNr. 6 utkommer 15. desember, materiellfrist 3. desember

Bak fra venstre: Jonathan Bergquist, Luying Yao, Hedda Langmark Thomsen og Jonas Alexander Andersen.Foran fra venstre: Rebeca Balheim, Charlotte Færøy Kjær og Amalie Jong De MartinsenKONFIRMANTER døpt i Fjære kirke 16. april

Marius AanonsenDøpt i Fevik kirke 12. april

Oskar AanonsenDøpt i Fevik kirke 12. april

Presenter ditt firma i

Vi trenger deg,og kanskje trenger du oss?

Fjæreposten

Anita og Per-Kristian Finstad ved monumentet over falne fjærefolk under 2. verdenskrig.

70 ÅR SIDEN

1945

12. MAI • 2015 Fjæreposten 54 Fjæreposten 12. MAI • 2015

Trosopplæring i Fjære menighet fra 0 - 18 årdet skjerFASTA K T I V I T E T S O V E R S I K T

BARN OG UNGEBABYSANG, FJÆREFMU-huset på mandag kl 12.00(påmeldingSMÅBARNSSANG 0-6 ÅR, FJÆREFMU-huset mandag kl. 10.00FMU, FJÆRE MENIGHETS UNGDOMFMU-huset mandag kl. 18.00ALFSAM, FJÆREFMU-huset annenhver torsdag kl. 18.00-20.00SØNDAGSSKOLE, VIKVik bedehus hver søndag kl. 11.00-12.00TORSDAGSKLUBBEN, VIK5.-7. trinn, Vik bedehus annenhver torsdagkl. 17.30-19.00BARNELAGET LIALia bedehus annenhver onsdag i partallsuker, kl. 17.30SMÅBARNSTREFF, FEVIKFevik kirke hver onsdag kl. 10.30SØNDAGSSKOLE / BS-AGENTENE, FEVIKFevik kirke annenhver søndag kl. 11.00ELLE MELLE FEVIKElle Melle Mini hver tirsdag i Fevik kirke kl. 17.15Elle Melle Tween hver tirsdag kl. 18.15UNGDOMSGRUPPA PÅ FEVIK (FUG)Fevik kirke torsdag kl. 19.00. Første fredag i mnd kl. 19.00JENTEFORENING, HESNESHesnes bedehus, for ca 4 år og oppoverannenhver tirsdag kl. 17.30-19.00GUTTEFORENING, HESNESannenhver onsdag, for 4. klasse og oppoverFREDAGSKLUBB, HESNESannenhver fredag for 5.-7. klasse

VOKSNEMORGENSANG I FJÆRE KIRKEHver torsdag kl. 09.00PROKOR, FEVIKøving onsdager i Fevik kirke kl. 20.00-22.00FJÆRE KAMMERKORhar øvinger i Fjære kapell onsdager kl. 19.30ELDRETREFF, VIKpå Vik bedehus kl. 16.00 hver fjerde tirsdag i mnd.

Lørdag 21. mars var det søndagsskolens basar i Fevik kirke kl.16.00. Da det var fem minutter til basaren skulle starte bar detbare noen få bord hvor det satt folk, og søndagsskolelærernebegynte å bli litt nervøse. Erterhvert ble det imidlertid heltfullt. 91 store og små fant veien innom kirken denne dagen.Her gikk det på åresalg og tombola. Det kom inn 11000 krtilsammen da alle utgifter var trukket fra. Randi Vorhaug ogden populære og vitebegjærlige dukka Lars, holdt flott andakt.Elle melle deltok med sang. Vi gleder oss til neste år.

med Feviksøndagsskole

Basar

Fevik-barnhjelper

Nepal-barnDet hadde stått på planen til Fevik barnehagelenge at de skulle ha basar til inntekt fra barn iNepal, da jordskjelvkatastrofen brått rammetlandet. Plutselig ble basasprosjektet deres ogønsket om å hjelpe enda viktigere.

Barnehagen har et slikt pro-sjekt to ganger i året i sam-arbeid med Forut, som er ensolidaritetsorganisasjon forutvikling, og har prosjekter iflere land. I Nepal arbeiderde spesielt for barns rett tilutdanning og beskyttelse motutnytting og overgrep. Or-ganisasjonen bistår Fevikbarnehage med materiell ogpedagogisk opplegg.Styrer Ingunn Jerstad for-

teller at barna har fått læreom hvordan barn i Nepal hardet, hvordan de bor og hvade spiser, og de har fått sebilder fra fjellandet. Tirsdag 28/4 var foresatte

og familie invitert til barne -hagen til basar, for å samleinn penger til barn i Nepal.Gevinster hadde de fått frabutikker på Fevik. I alle romi barnehagen var det etyrende liv, med både matsalg,lodd salg, butikk og tombola.Vi voksne kan gripe oss i å

smile gjerne av barns forestil-

ling om hvor stor virkning vil«den slumpen penger» dehar samlet inn, vil ha. Ogsamtidig så vet vi at det ertroen på at det nytter åhjelpe, som kan gjøre verdentil et bedre sted for alle. Bareat barn får lære seg den hold-ningen, at den som kanhjelpe må hjelpe den somtrenger hjelp, og at de blirøvet i å gjøre det i praksis, er

fundamentalt for å skapegode samfunn og en bedreverden. Og det er god barne -hage pedagogikk.

TAKK FOR STØTTEN– Vi vil takke alle bidrags-

ytere til aksjonsdagen vår .Det kom inn kr 10.978,- somsendes til Forut/Nepal, av-slutter Ingunn Jerstad.

F PEER RØDAL HAUGENTEKST & FOTO

Vanskelig å velge gevinst blant mange spennende ting

Det var folksomt i barnehagen da foresatte og familie var invitert til Nepal-basar i barnehagen.

Fullt hus da Fevilk søndags-skole hadde basar i kirkenden 21. mars

MENIGHETSPEDAGOG Ingunn Metveit Olsen,som har vært ansvarlig for sidene om trosopp-læringen i Fjære menighet, gikk ut i svanger-skapspermisjon 10. april, og blir borte et års tid.Mandag kveld 27/4 fødte hun ei stor jente!Fjæreposten gratulerer!Foreløpig er det ikke kommet inn noen vikar ihennes sted, men vi håper at det skjer snart.

Randi Vorhaug, og følgesvennen Lars, hadde andakten.

det skjerSNARTKRISTI HIMMELFARTS-MARSJEN 14. MAIStart fra kirkestua ved Fjære kirke kl. 12.30 - 13.30.Barnevogn- og rullestolvennlig løype på 1,5 km.Natursti. Salg av kaffe og kake. Roald Førelandfra Evangelisk Orientmisjon vil være tilgjengeligunder marsjen for å informere om bibelspred-ningsarbeidet i Kina.

OLAVSKILDE-LØPET 2015 20. JUNIStart kl. 10-13 fra kirkestua ved Fjære kirke. Natursti ned til Olavskilden. Salg av kaffe ogkake. Startkontingent: Frivillig. Inntektene fra ar-rangementet går i sin helhet til HimalPartner sittarbeid for å redusere menneskehandel og sex-slaveri i Nepal/India. Alle er velkommen til ågå/løpe én eller flere runder i den to kilometerlange løypa.

Flere kunngjøringer på siste side!

støtter lokalt ungdomsarbeidwww.jjuc.no

Familiekonsert med

TORE THOMASSEN & ELLE MELLEFevik kirke 19. mai kl 18.00

Pølsekveldsmat etter konserten • Kollekt ved utgangen

HUSK!

Avdeling av Multi Regnskap ASSømsveien 5, 4870 Fevik – tlf. 37 04 40 06 www.fevikregnskap.no

Du gjør det du kan – vi gjør det vi kan!

12. MAI • 2015 Fjæreposten 76 Fjæreposten 12. MAI • 2015

Gud frede om vårt fedreland,hald over det di sterke hand!Ver du vårt vern i all vår tid, i sorg og glede, fred og strid.

Her ser vi det oss hugar best,alt det som hjarta elskar mest.Her er den heimen som vi beri hug og tanke kvar vi fer.

Lat folket støtt få vera dittog vera trygt og vera fritt,i kjærleik sterkt og rikt på råd;lat Anden din for styret stå!

Du lyfte det frå mørker oppsom blomen or den knytte knopp.Så lat det òg til siste slutti ljoset ditt få faldast ut.

Men ljoset er ditt eige ord,ei sol for himmel og for jord.Lat det i all sin glans få ståog aldri meir ifrå oss gå.

SALMEN NORSK SALMEBOK NR 754 • TEKST (N): RASMUS FLO • MELODI: EDVARD GRIEG

Bærekraftig troI år er det jubileum for tokriger som tok slutt, 2.verdenskrig og Vietnam-krigen. Det er henholdsvis70 og 40 år siden disse to kri-gene tok slutt. Så er det også100 år siden det armenskefolkemord, utført av det somden gang var Tyrkia. I Syriaer det en pågående borger-krig som har drevet halvebefolkningen på flukt, øde -lagt landet og tatt livet av200 000 mennesker. Ett av spørsmålene kon-

firmantene fikk på samtale-gudstjenesten i år var: Synesdu verden er mest ond ellermest god. Begge kon-firmantene svarte: Mest ond!Selvfølgelig har mediaskylden for at konfir man -tene tenker slik. Haddemedia fortalt om alt detgode som skjer i verden, såville vi sett at det onde erbare en liten del av virkelig -heten. Like fullt er det ondesom skjer i verden med på åfå oss til å stille spørsmålet:Kan vi tro på en god og all-mektig Gud i en verden somvår? Mange mennesker for-

teller om en barnslig tro påGud som beskytter oss ogverner oss mot det onde.Men når så det onde skjer ivår nærhet, så får dennetroen en knekk. Og mangehar mistet troen på en all-mektig og kjærlig Gud. Vihar jo lært fra vi var små atGud passer på oss. «Men nårså det onde skjer og vi berom et under, så skjer detikke en dritt!», var det ensom sa til meg .Jeg er glad for at Bibelen

ikke kommer med lettvintesvar på dette. I Bibelenslipper mennesker til medsin tvil og med sine anklagermot Gud. Bibelen er ærlig pådette. Den har rett og slettikke noe svar på det ondesproblem! En av konfirmantene ville

spørre Gud: Kan Gud skapeen stein som er så stor at duikke kan løfte den? Ja,kanskje var det det Gudgjorde da han skapte

mennesket i sitt bilde? På konfirmasjonssøn -

dagen forsøkte jeg å si noeom at det midt i dette ermulig å ha en bærekraftigtro. Det var vår landsmoder,Gro, som først kom med ut-trykket bærekraftig ut-vikling. For henne handletdet om å få til en utviklingsom ikke ødelegger jordenfor kommende generasjoner.Bærekraftig tro er en tro somtåler påkjenninger uten åmiste håpet. Jesus er den som tydeligst

har vist oss hvem Gud er.Hans liv kan sammenfattesi to ord: Ubetinget kjær-lighet. En kjærlighet somelsker uten å sette grenser.Og særlig de som trengte detmest. Så ble han korsfestet,og alle trodde at det var slutt. Men den tredje dag var

det en stein som ble veltetfra en grav. Steinen som Gudhadde skapt og som var såstor at de ikke trodde at Gudkunne løfte den, ble veltetbort av fullkommen kjær-lighet! Påske sier meg at detikke er det onde som skal hadet siste ord. Når siste order sagt, så er det kjær-ligheten som blir stående. Noen mennesker kan for-

telle om under som harskjedd i livet. Noen fortellermest om Guds fravær. Noenganger viser Gud oss i glimtlitt av hvordan tilværelsenen gang skal bli. Noenganger får vi ingen sliketegn. Svein Ellingsen setter ord

på dette i en salme (nr 448,v.1-2 i ny salmebok)

Midt i alt det meningsløse som vi møter her på jordenBlir vårt hjertes skrik til bønn.Gud, vi roper: Om du finnes,finn oss, redd oss når vi synker i vårt eget tomhetsmørke.

Kom vårt sprengte liv i møte! La oss i vår trengsel merke:Under alle dyp er Du! La oss gripe dine løfter:Ingen makt skal kunne skilleoss fra kjærlighetens allmakt.

TRENGER DU KIRKESKYSS?Trenger du skyss for å komme deg til gudstjeneste,kan du ringe en av disse kontaktene:FJÆRE KIRKEBeth Løhaugen, Kroken, tlf. 48277934Kari Normann Erlandsen, Hesnes, tlf. 37041333 /91109837Berte Marie Reiersølmoen, Bergemoen, tlf. 37042241Solveig Tønnesøl, Grefstad/Hausland, tlf. 37047191.FEVIK KIRKEOddvar Svalastog, Fevik, tlf. 986589078Norman Risholm, Fevik, tlf. 90787218

Gudstjenester& arrangement

Fjære kirke14.05. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito17.05. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito21.05. 09:00 Morgengudstjeneste v/Hjalmar Bjerga24.05. 11:00 Høytidsgudstjeneste v/Helge Spilling25.05. 11:00 Pilgrimsvandring fra Olavskilden til Fjære kirke kl. 11. Gudstjeneste i Fjæreparken kl 12: Tale av biskop Stein Reinertsen.28.05. 09:00 Morgengudstjeneste v/Helge Spilling31.05. 12:00 Menighetstur til Kilandssenteret med gudstj. kl. 12.04.06. 09:00 Morgengudstjeneste v/Oddvar Tveito07.06. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito11.06. 09:00 Morgengudstjeneste v/Hjalmar Bjerga14.06. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling18.06. 09:00 Morgengudstjeneste v/Helge Spilling21.06. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling25.06. 09:00 Morgengudstjeneste v/Helge Spilling28.06. 20:00 Sommerkveld v/Vidar Øvland05.07. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling19.07. 20:00 Sommerkveld v/Vidar Øvland02.08. 11:00 Gudstjeneste v/Hjalmar Bjerga09.08. 20:00 Sommerkveld v/Vidar Øvland16.08. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito23.08. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling30.08. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling og Kjell-Olav Haugen.Konfirmantpresentasjon.

Fevik kirke10.05. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito24.05. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito31.05. 12:00 Menighetstur til Kilandssenteret med gudstj. der kl 1214.06. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito21.06. 11:00 Gudstjeneste v/Vidar Øvland23.06. 18:00 St. Hans i Randvika28.06. 11:00 Gudstjeneste v/Helge Spilling09.08. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito23.08. 11:00 Gudstjeneste v/Oddvar Tveito

HILSENPRESTEN

KRISTI HIMMELFARTSDAG 15. MAI.: LUK. 24,46-53

46 og han sa til dem: «Slik står det skrevet: Mes-sias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag,47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelsefor syndene forkynnes for alle folkeslag; dereskal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner omdette. 49 Og se, jeg sender over dere det sommin Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dereblir utrustet med kraft fra det høye.»

50 Så førte han dem ut mot Betania, og hanløftet hendene og velsignet dem. 51 Og menshan velsignet dem, skiltes han fra dem og bletatt opp til himmelen. 52 De falt på kne og tilbaham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i storglede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lov-priste Gud.

Lesetekstene: Dan. 7,14-14 og Rom. 10,6-10

PREKENTEKSTEN

Slik tenkte den kjente bilbelillustratøren Gustav Doré seg øye-blikket da Jesus ble tatt opp til himmelen foran øynene pådisiplene, og (under) da de seinere ble fylt av Den hellige Ånd.

konfirmanteneFevik-

Konfirmanter fra Fevik som ble konfirmert i Fjære kirke lørdag 25. april

Konfirmanter fra Fevik som ble konfirmert i Fjære kirke lørdag 25. april

Konfirmanter fra Fevik som ble konfirmert i Fjære kirke søndag 26. april

8 Fjæreposten 12. MAI • 2015 12. MAI • 2015 Fjæreposten 9

vi elsker»s sjuende versdukker stadig opp i tankene:«Alt hva fedrene har kjempet,mødrene har grætt». Det erikke vanskelig å forestille segat det til tider har vært tøffetak også for de nærmeste.Det vakte mange slags føl-

elser å lytte til dennestemmen, som jeg husker sågodt, fortelle sin historie frahan meldte seg til krigstjenes-te ved Kongsvinger festning.

Mobilisering, og geriljakrig i ØsterdalenDa Nils Jørgen meldte seg

ved Kongsvinger festning rettetter krigsutbruddet, ble han

del av en tropp med nord-menn, svenske frivillige og etpar polakker, som kjempet segoppover Østerdalen, for åkomme Hegra festning vedStjørdal til unsetning. Det varmålet. De sprengte bruer ogdrev en slags geriljakrig, oghadde stadig harde trefningermed tyskerne, både bak-kestyrker og fly. Selv var debare utstyrt med miltraljøser,maskingevær og rifler. Hanopplevde angrepet på Rena,og slapp mirakuløst unna daen splint gikk tvers gjennomsekken han hadde på ryggen.Tilbaketrekningen nordovermed tog var stadig under an-

grep fra tyske fly, og på Tynsetble en rekke vogner smadretav bombene, og mangeomkom. Framme på Røros vardet et tidsspørsmål om hvorlenge de kunne holde unna fortyskerne, som hele tiden varetter dem. Nils Jørgen ble meden patrulje på ca 60 mannsom tok seg over Rørosvidda,retning Selbu.

Slaget ved Garberg broEtter en strabasiøs tur over

fjellet kom gruppen hans fremtil Selbu 29. april. Der var tys-kerne allerede etablert i om-rådet. I det meste av Sør-Norge var kampene allerede

over, og i Selbu kom det aldritil noen reell mobilisering. Såda Nils Jørgen og troppenhans kom ned Stuggedalenmot Selbu, var det duket forkonfrontasjon. Alt neste dagsto slaget ved Granberg bro.Nils Jørgen var blitt en erfarenkriger, og kjempet i fremstelinje ved broa med sin Krag-rifle. Han fortalte seinere hvorfælt det var å høre de såredesskrik utover kvelden. For-svarerne mistet kun en mann,mens tyskerne led store tap.Odd Rygg har i sin bok omslaget vet Garberg bro firesider (og foto) om den modigesoldaten Nils Jørgen Sørensen

Nils Jørgen ble min sambyg-ding på Hesnes, da han ogfamilien kom og slo seg nedpå heia over bedehuset. Derbygde han opp sitt heltspesielle hus. Egentlig var hanikke for innflytter å regne.Faren hans, Anders Sørensen,drev landhandel på den tidenkrigen kom til Norge. Da varNils Jørgen sjømann og befantseg ombord i et svensk skip iGøteborg.

Krigens ansiktNils Jørgen ble for meg den

første personifiseringen avkrig. I ham så jeg at fredkoster. Derfor er den ogsådyrebar. Og hat gjør fredumulig. Bare i bruddstykkerfikk jeg kjennskap til deler avhans historie. Først etter athan ble borte har jeg kunnetkikke ham litt i kortene sehvor mye krigshistorie hanbar med seg. Hans storeproblem var hvor i all verdenhan skulle gjøre av det altsammen … Han hadde betaltdyrt for sine erfaringer, og villebruke det til noe byggende.Bli hørt. Det gjorde ikkesituasjonen bedre for ham, athan helst måtte ha litt å drikke

før han fikk til å sette ord påopplevelsene og tankene sine.Å skrive var hans store hobby. «Noe må jeg gjøre for ikke

å bli gal», sa han.Jeg ble student og flyttet

hjemmefra og traff ham bareen sjelden gang i ferier. Sistegangen jeg traff ham, var engang han haiket med meghjem fra byen. Det må ha værten gang seint på 80-tallet, ogNils Jørgen var i 70-åra. Hanvar ram til å gå, den gamlemannen. Et år gikk han ogsåfra Grimstad til Hamburg, forå se igjen Bergen Belsen. Deter ett av bildene jeg har avham; den spreke mannen, en

staut kar, ja, en flott fyr, somforøvrig kom opp med navnettil Imås IL, inspirert av Ibsen.Nilsj Jørgen var trolig ogsåden eneste som har tattidrettsmerkestatuetten ettertre år i konsentrasjonsleir. Detvar kona Hjørdis som fikkham til å hive tablettene ogbegynne å bygge opp kroppenigjen. Hun visste hva sombodde i mannen.Av det han fortalte den

gangen i bilen, forsto jeg athan hadde til hensikt åetterlate seg noe materiale forettertiden… Takket væresønnen hans, har jeg fått lyttetil noen lydbånd han leste inn

rundt 1972-73. Noe er rentbiografisk, noe er forsøk pågjøre traumatiserte og nerves-kadde krigeres situasjon kjenti form av dramatisering tenktfor en scene. Han mente at 70-tallets fjernsynsteater villevære egnet. Dessverre var detingen sans for det der igården. Det var en av kam-pene han kjempet somhjemvendt kriger og kon-sentrasjonsleirfange; å kommetil orde, finne noen sombrydde seg med å lytte ogprøve å forstå. Hans bestestøtte var utvilsom Hjørdis,som var en bauta i livet hans,ifølge ham selv. Linjene i «Ja,

DEN TUNGEVEIEN TIL

FREDKrigerens og fangens stemme

Det er 70 år siden 2. verdenskrig fikk sin slutt ognordmenn flest kunne feire at Norge igjen varfritt. Men ikke alle kunne nyte feiringen oggleden. Noen norske sjøfolk var fort satt i krig iStillehavet, og kom ikke hjem før utpå høsten, dafesten var over. For andre ble hjemkomstenstarten på et nytt mareritt; traumene og krigs-skadene. En av dem som krigen merket for livet,var NILS JØRGEN SØRENSEN (f. 10.07.1913, d.18.01.1998) – en av mange som fikk erfare atfred er dyrekjøp.

Det er så merkelig dettemed oppriktigkjærlighet.Det ufor - falskede rene,det gir lys imørke.

NILS JØRGEN SØRENSEN

”

FREDSMINNE

F PEER RØDAL HAUGENTEKST

70 ÅR SIDEN

1945

FOTO: SVEIN PER HARDEBERG

kan føre til forargelse? Hvemvet…» … «Tilgi meg. Jeg er enbeundrer av denne dikterdikter og hans kjennskap tilsult og fattigdom. Det er storsynd at en så stor høvdingskulle bli offer for vindfang.»…

Farvel til hatet,og kamp for fred«Den som beveger seg på

utsiden av denne anstalt, detvil si i frihet, den vet lite, oghar ikke noe som helst grunn-lag for å komme med noe somhelst vurdering om hva en an-stalt i virkeligheten er. An-stalten ble styrt av godemennesker. Jeg som kom frahelvetes grenseland skulle velha et aldri så lite grunnlag forå bedømme, ja bedømmemenneskelighet. Nu er jegkommet inn i en periode avhimmelsk velvære. Alt er såeventyrlig for meg.Mennesker så unaturlig snille.Hva f.. kan dette bety? Jeg errobbet for en hver tanke medhenblikk på hat. Professorenog hele han stab, ikke en enes-te tanke. Bare godhet. Profes-soren med hele sin stab kankanskje ha gjort seg skyldig iet aldri så lite landsforræderi.Tenk, hat er borte. For det erjo slik, den som er fri for hater rett og slett en forbannetstripet jævel. Det er såre enkeltå rope korsfest. Og det er ogsåpopulært. Men hva f.. skal jeggjøre når hele mitt dypeste

indre skriker, jeg roper etterfred.»Behandlingen gjorde øyen -

synlig noe med ham. Da jeglyttet til opptaket, som i langesekvenser er lest inn pådirekten, uten manuskripte,slår det meg at her bodde ikkeså lite av en kunstner i NilsJørgen. Så synd at han aldrifikk tatt ut det potensialet ifullt monn. Han fikk riktignokut en diktsamling, «Tanker ihverdagen», som ble flittigsitert i avisa. Det å bli en fanebærer for

fred og fredsoppdragelse, låham på hjertet. Ikke barehadde han betalt dyrt selv forå få beholde Norge fredelig ogfritt. Han hadde også et løfteå oppfylle, til en kamerat somikke kom hjem fra konsentra-sjonsleiren.«Jeg vil og jeg skal holde

mitt løfte til min bestekamerat og venn som døde imine armer i Bergen-Belsen.«Lov meg dette, du NilsJørgen, når du en gang serNorge fritt. Vi må ikke hate,men arbeide for fred. Dettevar Gunnars siste ord, denunggutten som døde med etsmil, omgitt av galger på rekkeog rad, likhauger store somhus. Men Gunnar hadde ikkeplass til hat i sitt hjerte.»Stemmen hans dirret da han

bar frem dette siste ønsket fraen døende venn. Mannensom, sammen med en helkrigsgenerasjon, har sett så

mye menneskelig grusomhetutfolde seg, kan ikke få sagtdet tydelig nok, hvor viktig deter å oppdra kommendegenerasjoner til fredselskendemennesker som vil sky hatet.

Et vondt 17. mai-minneFreden kom og det ble 17.

mai på ny, og hvilken 17. mai.Aldri hadde vel nasjonaldagenvært så mettet av ekte gledeover fred og frihet i landet.Nils Jørgen opplevde ogsådenne dagen, men ikke somren og skjær glede. Når en vethva mannen hadde sett ogopplevd og vært igjennom, forså å kunne slippe jubelen løsdenne maidagen, er det sterkkost å lytte til stemmen hansog høre ham fortelle om etminne fra denne dagen:«Nu ruller denne hjerte-

skjærende scene opp for megi hele sin bredde. Jeg huskerden første frigjøringen, 17.mai. Folket jublet. Vi var i ek-

stase. Barna med norske flagg,alt var glede. Men så hendtenoe jeg aldri kommer til åglemme. To hjertegladesmåpiker, 5-6 år gamle mednorske flagg i sine nydeligesilkebløde hender. Da var detjeg hørte noe, noe som fikkmeg til å se svart, ja selv engalge er lik null i denne for-bindelse. Jeg glemmer detaldri. En gutt på syv år sier tildisse små englebarna: «Deremå gå hjem. Faren deres erlandsforræder. Alle vet jo det.»Jeg glemmer aldri øynene tildisse to småpigene. Aldri.Gutten som sa disse djevelskeord hadde selv en far somhadde drevet med svartebørs.Desto større og lengersyttendemaisløyfene er jo far-ligere er dem. Tenk deg om,du som tror på en bedreverden. Lær ditt barn til åmotarbeide alt som har medkrig å gjøre. Først da vil folketbære 17. mai i sitt hjerte.»

12. MAI • 2015 Fjæreposten 1110 Fjæreposten 12. MAI • 2015

fra Grimstad. Etter slaget gikkalt i oppløsning. Løytnantensom ledet gruppen, forsvant.Trolig så han det håpløse isituasjoen og overgav seg. Tys-kerne fikk seg en overraskelse,men ville snart være totaltoverlegne i området. Like velvar krigsdagene i april startenpå den motstandsbevegelsensom etter hvert tok form.

Sørover og ny fluktNils Jørgen kom seg til

Trondheim, fikk leilighets-skyss sørover og klarte å ta segtil Oslo og videre hjem tilGrimstad uten problemer, selvom det av og til var nære på.En situasjon var da han fikkskyss med en bonde og enprest som var ute i sværtspesielt ærend:«Jeg fikk kjøre med en prest

og en bonde som skulle til enkirkegård og åpne en grav.Bondens sønn var falt ikampen for fedrelandet. Jegvar med å grave opp kisten.En tysk offiser kommerplutselig til stede. Han skullekontrollere riktigheten, atprestens søknad om å åpnedenne soldatens krav var be-rettiget. Bonden ville gjernefå gutten sin hjem. Jegskrudde lokket av kisten. Jegblottet brystet til den døde.Kulene viste tydelig sine sport.Faren gjenkjente sin gutt. Etsmertefullt og gripende syn åse denne far kaste seg over singutt. Den tyske offiseren står

i stram honnør, og sier: Alt iordne. Så forsvinner han. Jegvar oppriktig talt meget reddfor at offiseren skulle gå megnærmere etter i sømmene. Visatte kisten inn i varevognen.Det var trangt om plassen, såjeg måtte sitte på kistelokket.Jeg tenkte hele tiden på denulykkelige far. Jeg som er entvilende må innrømme at jegbad til Gud om at han måttegripe inn og stoppe detteterrorveldet. Men hvordankunne jeg forlange å bli bønn-hørt. Jeg full av hat og skullegjerne drepe på akkord. Førjeg skilte lag med en prest ogen far og en fallen soldag,måtte jeg være med dem innpå en kaffe. Presten var utentvil et godt menneske. Jeg såhvordan han led med densørgende far. Presten ryddetplutselig bort en hel del avmin tvilende tro. Det er såmerkelig dette med oppriktigkjærlighet. Det uforfalskederene, det gir lys i mørke. Nuhadde jeg tillit. Jeg snakketåpent om alt hva jeg haddeopplevet fra jeg reiste fraSverige til Kongsvinger fest-ning. Dettte møtet med enprest, en far, og en fallenkamerat. Det står for meg somnoe helt ubegripelig. Du vilkanskje si «veldig trist», ja«rystende», men jeg forlotlikevel dette likfølget varm omhjertet.»

Konsentrasjonsleir og likhaugerNS-folk i Grimstad fikk nyss

i at han hadde vært i kampmot tyske styrker i Østerdalen,og han skjønte at han ikkekunne kjenne seg trygghjemme lenger. Ikke i landetheller. Han fikk hyre på en båtsom skulle sørover langssvenskekysten. Utenfor Mar-strand på svenskekysten stjalhan og en kompis skipetspram og rodde til land. Hankom seg til Gøteborg, ogombord på en av «Kvarstad-båtene» som skulle til Eng-land. Alle «passasjerene»ombord var folk som haddemeldt seg til krigstjeneste.Bare så vidt ute i Skagerak blede torpedert. Som den ene avto fyrbøtere overlevde han vedet mirakel. Kollegaen blesprengt i fillebiter. Nils Jørgenvåknet på sykehus i Danmarkmed granatsjokk, hørsel- oghodekade, og skadet rygg. De-fra bar det til Tyskland ogrettssak. Helvete var løs. Hanble dømt til fem års tuktus for-di han hadde deltat i krig motTyskland, for å ha rømt landetog meldt seg på nytt. Dermedfulgte tre år i konsentrasjons-leir, fra 1942 til 1945 – 3 år og9 dager, et helvete som uten-forstående ikke kan forestilleseg. Han ble likbærer. Rends-burg, Sonnenburg, Sach-senhausen, Bergen-Belsen. Dagrev Folke Bernadotte medsine Hvite Busser kom og

reddet ham, var han mer dødenn levende; et tyfusbefengtbeinrangel på knapt førti kiloog med en rekke sykdommer.En skulle tro at han kunne

trekke et lettelsens sukk. Menså kom marerittene og nerverpå høykant. Sulten, galgene,henginger, gasskamrenekrematoriene og likhaugenekom tilbake og tok den dyre-kjøpte freden, åt han oppinnenfra. Slik beskrev han sin

situasjon: «Arbeide kan jegikke lenger. Da blir jegsvimmel og veik i knærne. Ogjeg som var en djevel til åarbeide. Aldri kunne jeg få ut-rettet nok. Nu ribbes jeg til liket null. Jeg føler meg som enskadeskutt fugl, en kråke somhjelpeløst prøver å få luftunder sine avbrekte vinger.Jeg våkner opp hver enestenatt. Hører ukjente lyder ogkommandorop, Belsen medalle sine galger, krematorier,likhauger med levende lik, jegklyper meg i armen, råtner ilevende live.»Nerveslitet førte til flere inn-

leggelser på psykiatrisk avdel-ing, og der ventet nok et mer-kelig kapittel til en alleredeheftig historie. Krigeren ogfangen, som hadde måttetgjennomgå så mye ondskap imøte mot nazi-veldet, og blittmerket for livet, møttenazisten Knut Hamsun påpsykiatrisk klinikk.

Krigeren og dikterenDet var underlig å lytte til

Nils Jørgens egen fortellingom møtet med Hamsun –hvordan han skildrer deresfelles skjebne. Han haddearbeidet for Hamsun førkrigen. Som ung gutt plantethan skog for dikteren,sammen med sin onkel. I dag-bokberetningen sin skildrerhan dikteren som en vennligmann. Fangen, som med nødog neppe slapp levende franazistenes grusomheter,kjente ikke noe hat motHamsun. Da en pleier minteham om Hamsuns fall, svarteNils Jørgen: «Jeg har sett såmye faenskap, ja, så mye stygt,at jeg er så avstumpet at jegikke engang er i stand til åhate.» … «Jeg våknet opp tilen ny nådens dag. Alt varplutselig blitt så mye bedre.Hodet, som hele tiden haddevært en sidegjenstand, varplutselig kommet tilbake tilsitt opprinnelige opphav.Hodet hadde uten min tilllat-else rett og slett skeiet ut. Nuvar det kommet på sin gamleplass. Om ikke akkurat kryp-ende, så litt vaklende og ustøt,men herre gud … Nu ønsketjeg bare at denne gamledikteren måtte bli helbredetakkurat som jeg. Hvorforskulle jeg hate? Jeg elsketdikterens bøker. Jeg stårmaktesløs. Denne doktorRuud hadde revet hatet ut avmitt hjerte. Men kanskje dette

— Jeg kunne da en gang jegogså, sa Nils Jørgen. På veggen ileiligheten sin hadde han utmerk-elsene hengenge i sirlig orden,blant annet en rekke medaljer ogutmerkelser for sin krigsinnsats,både norske og britiske.

Lov megdette, du NilsJørgen, at nårdu en gangser Norge fritt:Vi må ikkehate, menarbeide forfred.

GUNNAR, SOM DØDE

I NILS JØRGENS ARMERI BERGEN-BELSEN

”

FOTO: SVEIN PER HARDEBERG

Haglund Regnskap ASAUTORISERT REGNKAPSFØRERSELSKAP

Sømsveien 5 • 4870 FevikRegnskap – Bedriftsrådgivning

Tlf. 37 25 61 00 • www.haglund.no • Medlem NARF

BIL & KAR.VERKSTEDLillesandsvn. 29, 4877 GRIMSTADTlf. 37252930 • www.jpthygesen.no

BLIKKET. Øyne somhadde sett så alt for mye... Nils Jørgen kort etterkrigen.

Tenk nu kan jeg tale fritt.Bare det alene er et Guds underJeg lovpriser livet og skriver dikt uten rim.Min hjerne er grumset og strekker ikke tilKrigsforlis.En forbannet granat –du ble min banemann,men jeg skal komme igjen,men da med fred.

NJS

”

Takk til Tom, som lot meg få lytte til

Nils Jørgens opptak.Red.

lJournalisten Charlotte Rørth(f. 1962), journalist i NordjyskeStiftstidende, er tro mot sinproffesjon ved valg av tittel påboka si: «Jeg mødte Jesus»(dansk), og stort bilde av segselv. Ingens skal være i tvil, omat dette er hennes budskap,og noe hun vil være bekjentav og kan stå inne for.Hun hadde aldri bedt om

eller strebet etter noe møtemed Jesus, aldri forventet det,ikke tenkt tanken. Bokasunde rtittel sier det som det er:«Bekendelser fra en modvilligttroende.» Det nyttet ikke åtvile lenger. Hun kunneumulig fornekte det hun selvhadde sett og hørt!

KaltDen som kan sin bibelhis-

torie, kjenner apostelenPaulus’ møte med Jesus uten-for Damaskus. Vel 30 år etterat Jesus ble tatt opp tilhimmelen foran øynene pådisiplene, skjedde møtet mel-lom forfølgeren og den for-fulgte. Hendelsen føyer seginn i rekken av mange underog uforklarlige begivenheterfra «den gangen». Likevel blirdet liksom for nært, for hver-dagslig, når «fru danskeHvem somhelstsen» hevder åha møtt ham, snakket medham. Kan en tro på slikt? Opp-stått, ja, og levende, ja, menikke så levende, liksom. Spørs-målet kan like gjerne være:Kan vi la være å tro det?

MøtetCharlotte Rørth hadde nylig

vært i Spania. Underlige tingbegynte å skje. Tilbake iDanmark drømmte hun omat en stemme kalte på hennefra bak en stor dør. Brått blehun klar over hvilken dør detvar. Hun dro tilbake til Spanianoen måneder senere ogåpnet døren, den over 500 årgammle store kirkedøren iÚbeda, uten å ane at etter detkom ingenting til å være somfør. Der inne møtte hun Jesus.Hun så ham i Israel, som noesom liknet et hologram –trolig i hans andre aktive år.Han så henne i Spania i 2009,og de kommuniserte. «En mann, som levde for to

tusen år siden, har stått ogsnakket til meg, på et språkjeg ikke forstår, og likevel for-sto.» Ikke mye ble sagt iRørths møte med Jesus. «Det er et smil som får meg

til å føle meg elsket med enannen slags kjærlighet enn jegkjenner. Det er vennlighet. Enliketil og enkel aksept av at deter godt at jeg er her,» skriverhun. Dette synet, dette møtet,

gjorde et mektig inntrykk påden ikke-troende journalisten.En følelse mye sterkere ennforelskelse slo inn i kropp ogsjel. Livet kunne aldri bli detsamme etter dette. Hun varikke øyeblikk i tvil om at detvar Jesus hun hadde møtt. Oghun kunne jo ikke la være åtro på det hun selv hadde sett.Og likevel hørtes det heltsprøtt ut, at hun, et helt al-

minnelig menneske i vrim -melen skulle møte han som er«kristendommens menneske»… «han, som har vært hoved-person for så mange milli ar -der mennesker, så mangesteder, i så mange hundre år».

På leit etter svarEt spørsmål hun måtte ha

svar på, var om det likevelkunne være noe annet enn detdet så ut til å være? Var hun iferd med å bli gal? Hun startetstraks en intens jakt på svar,og tok kontakt med forskerereinnen epilepsi, psykiatri,prester og spirituelle veiledere.Hun måtte snakke med andreom dette. Først sine egnenærmeste, så folk med merinnsikt og erfaring om bådedet ene og det andre i troensverden. Hun tenkte det måttevære flere som hadde liknen -de opplevelser. Samtidig somhun hadde behov for å snakkemed andre om møtet, var hunogså tilbakeholden. De vilkanske tro hun var gått fra for-standen …

Nytt møteLengselen tilbake til møtet

var nesten uutholdelig sterk,og hun dro flere ganger til-bake dit hvor det skjedde. Så,i januar året etter, etter eniherdig leting etter både for-klaringer eller «bortfor-klaringer», møtte hun Jesusenda en gang, i det sammekapellet. Han var på detsamme stedet, i de sammeklærne. I hennes liv var detgått ett år. Da spurte hun ham

hva hun skulle gjøre. Hansvarte: «Jeg stoler på deg». Sågikk han. Det er som å lese om

hvordan Jesus kalte disiplene.«Følg meg.» Jesus valgte tolvvanlige menn. Charlotte Rørthhavner også midt oppi det , ethelt vanlig menneske, ufor-beredt, uten studier ellerskolering av noe slag medtanke på et slikt møte; ikkeengang et ønske om et møte.Etter å ha forsket og studert

lenge rundt sine to møter medJesus, måtte hun stille seg selvspørsmålet: Skulle hun la detbli offentlig kjent? Ordene fraJesus; «jeg stoler på deg», ogstøtte fra gode venner, gavhenne mot. Hun begynte åskrive om da hun møtte Jesus.

Bok, og hva så?Det er blitt bok — en vel-

skrevet bestselger i Danmark.Hun er nøktern, åpen og ærligom møtet, om sine egne re-aksjoner og hva møtet hargjort med henne. Det er ikkelett å overse eller overhøre ensom selv har sett og hørt. Det er mye jeg gjerne skulle

snakket med forfatteren om;blant annet det Jesus sa omseg selv: «Jeg er veien, sann-heten og livet. Ingen kommertil Far uten ved meg.» (Joh.14,6). «I hans navn skalomvendelse og tilgivelse forsyndene forkynnes…» (Luk.24,48). Og det oppdraget hangav disip lene sine: «… lær demå holde alt det jeg har befaltdere.» (Matt. 27,20).

12 Fjæreposten 12. MAI • 2015

Tror vi på troen? Og erdet det jeg gjør, å tro?Nei, for jeg vet. AtJesus eksisterer, erikke noe jeg tror. Deter noe jeg vet.…Jeg gråter av gledeog forundring og i for-bløffelse over å hamøtt Jesus, det ersant, og mitt al-minnelige journalist -pråk strekker ikke til.…Jeg forstår stadig ikkehelt, hvordan det kanvære at det erakkurat Jesus jegtreffer på, og ikke allemulige andre på detnivået. Men mens visnakker om det gårdet opp for oss at detnettopp er det somgjør Jesus til Jesus. Atman kan møte ham.

sitat fra boken

”

12. MAI • 2015 Fjæreposten 13

Jeg møtte

JesusVi er ikke fremmed for det slikt utsagn i kristnesammen henger. Men i betydningen møte som åse Jesus levende, da vil noen og enhver stusse.Like fullt er det er det journalist i Nordjyske,Charlotte Rørth, står fram og forteller om. Hunså ham. Og han så henne. Først én gang – såén gang til. Det har tatt tid for den daværendeikke-troende dansken å bearbeidet hendelsen,før det ble bok. Det handler boken om.

Charlotte RørthJEG MØTTE JESUSInformations Forlag184 s. dansk, heftet

GOD BOK

FOTO: LARS PAULI (fra bokens omslag)

PINSE-LESNING CHARLOTTE RØRTH

F PEER RØDAL HAUGENTEKST

diakoniUTVALGET

fra

DIAKONINestekjærlighet, Inkluderende Fellesskap,

Vern om Skaperverket, Kampen for rettferdighetVELKOMMEN TIL ARRANGEMENTENE

En viktig faktor til et godt ungdomsarbeid, er etsammensveiset lederteam som bryr seg om ung-dommen. Det velger hvertfall vi å tro. Derfor er detblitt en tradisjon at det arrangeres en blåtur på vårenfor alle ledere og juniorledere.

Ledere på glattisen

FMU ledergruppa har et godtsamhold og har det morsomtuansett hvor vi er og hva vigjør. Når vi har det gøy,smitter dette over på ungdom-mene.Sekken og bagen ble tilslutt

pakket til tross for en lite in-formativ pakkeliste. En gjengpå 13 troppet opp fredag 17april med NULL visshet omhvor vi skulle ende opp. Sjå -føren(Hansen) av mini bussenforvirret oss enda mer ved åkjøre en rundtur i Grimstadsentrum,og av og på forskjel-lige veier østover på E18.Tilslutt endte vi opp på

Skien aktivitetssenter senereden kvelden. Her hadde ko-miteen booket et par timer foross å tilbringe på culingbanen.

Det ble observert flere«bambi er» på isen, i tillegg deandre amatørene i klovne -bukser.Med knall og fall, fikk de

fleste dreisen på «steinen» til-slutt. Gard (Håkiss) sluttet des-verre å reagere på navnet sitt,ettersom « å legge en gard» eret kjent utrykk i curling mil -jøet. Resten av ledergjengenkoste seg hvertfall veldig!Det ble en kort samlig med

lovsang og ord for kvelden førvi krøyp til sengs.Lørdagen tilbrakte vi i ba-

delandet, før bussen kjørtemot Porsgrunn. Her surret vien time for oss selv, før vi sam -let gjengen for felles middagog bowling. Vi er alle enige om å gjøre

ting i fellesskap styrker ogruster oss til å gjøre en innsatsfor FMU ungdommen.

F KRISTINE HENNINGSENTEKST

BUKSESPORT. Norske curling-landslagsspillere ble engangverdenskjent for sine utradi-sjonelle bukser. Bildet hertyder på at den trenden hartatt helt av i en retning utensnev av kontroll eller smak.Riktignok er disse personeneikke på landlaget, men påbondelaget fra FMU, hvorselvhøytidelighet aldri harvært en særlig etterstrebetegenskap.

Tiril Stavdal Gunnuldsen, Stig Pettersen, Kristine Eikenes, Kjell Olav Haugen, Edina Thorsnæs,Tonje H. Haugen, Kristine Henningnsen. F.v foran; Bolethe Seland, Marte Beisland, Dag ErikRøkenes, Thorvald Hansen, Gard Håkedal og Peer Julius Haugen. En velvillig instruktør varknipser.

FRANK HAUKELANDHele døgnet: Mob. +47 481 84 403 / Tlf. +47 370 40 676epost: frank@toplandbegravelsesbyraa.no

Topland Begravelsesbyrå– en verdig og personlig gravferd

Bergemovn. 15, 4886 Grimstad www.toplandbegravelsesbyraa.no

FEVIK – FJÆRE – GRIMSTADInnehavere:

Tonje Margrete og Trond Magne TeistedalVi besørger alle byråtjenester • Tlf. 37 04 65 95 • Hele døgnet

Grimstad, Landvik og Fjære menigheter ønsker velkommentil en Klimapilegrims-vandring mellom våre to middelalderkirker, Gamle Øyestad kirke og Fjære kirke. Vi starter vedgamle Øyestad kirke kl. 13.00. Hele turen tar ca. 3 timermed markeringer/stop underveis. Gå så langt eller kort duvil, også med barnevogn. Ta med mat og drikke. Ruta følgerblant annet den gamle Kongeveien. Dette blir en spennendevandring så sett av søndagen 9. august.Klimapilegrim 2015 er en nasjonal, tverrkirkelig

mobilisering for klimarettferdighet. Vi vandrer på vei moten rettferdig internasjonal klimaavtale på klimatoppmøteti Paris i desember.Klimaendringene truer skaperverket og rammer de fattige

i verden hardest. Det er urettferdig. Derfor vil vi, gjennompilegrimsvandringer/markeringer over hele landet, inviteretil refleksjon over vår relasjon til skaperverket, til Gud ogtil hverandre. Samtidig vil vi mobilisere til vern av skaper-verket, ved å samle inn underskrifter med opprop til be-slutningstakere i Norge og globalt at vi trenger en rettferdiginternasjonal klimaavtale i Paris for å bremse klimaend-ringene.Det blir flere arrangementer i vår landsdel. For mer in-

formasjon, se www.klimapilegrim.noLokale kontaktpersoner:Norman Risholm 90787218, Ingar Ljosland 90735721

Klimapilegrims-vandringsøndag 9. august

2015 er Diakoniens år i kirken, i tillegg er det friluftsåretog klimaåret. Til høsten blir det en spennende kveld påGrimstad rådhus den 22. oktober 2015, kl. 19.30.Prest Håkon Borgenvik, med bl.a. foredraget «Se på fug-

lene under himmelen» og poet Torbjørn Kloster har gittkvelden tittelen, «Skaperverkets evangelium». Målet med denne kvelden er først og fremst å skape

naturglede og inspirere folk til å bruke naturen. Det er detbeste utgangspunktet for å rette fokus mot vår rolle somforvaltere og hvordan vi som lokalmiljøer og enkeltpersonerkan leve enklere og mer bærekraftig, for å bidra til å snuen negativ utvikling av vårt globale miljø.

Skaperverketsevangelium

strukturelle saker det børjobbes med, som gjelder sam-arbeid i menigheten ogarbeidsmiljøet for administ-rasjonen. Hun framholderogså det behovet MR har forå sørge for å skaffe seg riktigog god informasjon, for å fådet nødvendige overblikket,og sortere ut viktige problem-stillinger og utfordringer somdet må jobbes med. Det er av-gjørende for å kunne ta derette strategiske valgene.Spørsmålet om utvidelse av

gravplassen er også en sak MRmå arbeide med, evt. i til-knytning til ny kirke på Fevik.Hun ønsker at den norske

kirke skal være en åpen og in-kluderende folkekirke for alle.

ANNE R. HODNEBROG (50)jobber på Drottningborg

som internatmedarbeider /husmor. Som bondekonedeltar hun også noe i driftenhjemme på gården. Hun er ut-dannet sykepleier.Anne mener MR må se på

hvordan det kan legges tilrette for å få småbarnsfamiliertil kirken, og at en må støtteopp om ungdomsarbeidet.Hennes håp er at flere skal

komme på gudstjenestene ogføle seg hjemme i kirken.

HELLE BRINGSVERD TAASTI (48)jobber i Arendal kommune

i Enhet funksjonshemmedeog har en dansk utdanning

som fritidspedagog.Helle fremhever barne- og

ungdomsarbeidet som sværtviktig, og hun ønsker at Fjæremenighet skal oppleves somet varmt og inkluderende stedå være.

ANDREAS LINDVALL (37)er student på UIA, studerer

sosialt arbeid og filosofi. Frafør har han han fagbrev sommaler.Han mener MR må fortsette

satsing på det diakonalearbeidet, trosopplæringen oget godt samarbeid med deandre kirkene i byen vår.For Fjære kirke ønker han

at det skal være en kirke dergenerasjonene møtes, en Kri-stussentrert kirke som møterhele mennesket.

INGER JOHANNE DALHOLTARNEVIK (62)er utdannet sykepleier og

arbeider som det.Hun mener det er viktig at

MR spesielt ser på barne- ogungdomsarbeid, «for det erde som skal overta etter oss»,som hun sier. Og når detgjelder de unge, så bådeønsker og håper hun at de blirmer både synlig og delaktigei gudstjenesten.

BJØRG TOPSTAD (59)er ansatt ved Bibelskolen i

Grimstad og jobber som hus-mor, og er er utdannet kokk.

Hun er opptatt av ung-dommen – at man lar de væremer synlig i gudstjenster ogmenighetsliv.

ØYSTEIN ABRAHAMSEN (65)har uttdanning fra Drott-

ningborg handelsskole og 2.maskinistskolen i Arendal.Han var bankmann i FjæreSogn Sparebank som senereble Sparebanken Sør i 31 år. Så tok han storbillappen og

ble bussjåfør for Nettbus ognå deltid hos Setesdal bilruter.Øystein har noen år vært

knyttet til den evangeliskelutherske frikirke, men ellershar Fjære vært hans menighet. Akkurat hva MR bør

arbeide med framover, harhan ikke noen klar formeningom nå, men øsnker være medå ta et tak for menigheten sin.

GERD STALLELAND (75)er pensjonist, men har jobba

på sykehem, i hjemmesyke-pleie, og på sykehus. Hun erutdannet sykepleier.Gerd er opptatt av at det må

legges til rette for søndags-skole parallelt med gudstje-nesten, også i Fjære kirke.Hennes største anliggende

er å arbeide for å samle allegenerasjonene – gjøre noemed oppsplittingen! MR måta et ansvar her, få til en dialogmellom unge og eldre omgudstjenesten. Eldre og ungemå kunne møtes. Hun håper også på en styrk-

ing av det diakonale arbeidet.

PER ARNE GULSTAD (69)er pensjonist, og har tid-

ligere hatt ledende stillingerinnen økonomi/finans i privatog offentlig virksomhet. Desiste årene drevet eget regn-skapsbyrå. Utdanning fraHandelshøyskolen i Bergen.Slik Norge har utviklet seg

synes han det er viktig atmenigheten ser og tar vare påinnflyttere og innvandrere.Det krever at den er åpen forandre mennesker og kulturer,samtidig som vi er bevisst påvår egen kultur, verdier og tro,sier han. I den forbindelse ergudstjenestefeiring, trosopp-læring og miljøskapendearbeid blant barn og ungeviktige tiltak.Som beboer på Fevik vil jeg

gjerne arbeide for å få enstørre kirke for den voksendebefolkningen i området. Detvil også kunne løse behovetfor nye gravplasser. Ellers ermitt ønske for vår menighetog vår kirke at den fortsatt skalvære et trosfellesskap medplass for alle. Det blir feil nården blir redusert til et men-ingsfellesskap med politiskeløsninger.

ELIN ROGN NILSEN (38)arbeider som sykepleier ved

demensavdelingen på Frivoll-tun bo- og omsorgssenter, oger utdannet sykepleier. I dissedager avslutter hun enmaster grad i helsefag ved Uni-versitetet i Agder.Som mor til tre gutter i al-

deren 7-13 år og ivrer hun forbarne- og ungdomsarbeidet imenigheten, og ønsker seggudstjenester som var bedretilpasset for barnefamilier,også utenom familiegudstje-nestene.Elin synger i Fjære

kammerkor, spiller og ak-kompagnerer på piano, ogsynes musikken er en viktigdel av gudstjenesten somhelhet. Hun ønsker at guds-tjenesten skal være åpen forforskjellige typer musikk ogat den yngre garde skal fåslippe til og vise seg fram.Hennes visjon er at kirka

skal være et raust, åpent oginkluderende fellesskap medplass til alle.

PER KRISTIAN FINSTAD (66)er pensjonist og svært en-

gasjert i Fjære historielag.Han yrkesfaglige bakgrunn

er organisasjonslære og regn-skapsutdanning. Per Kristianstiller til gjenvalg.Han mener MR må fa bedre

frem de gode formål somkirken arbeider med ved å økedeltakelsen og legge til rettefor lokal aktivitet.

MR bør også følge opp kon-krete tiltak knttet til dåp, ek-teskap, forkynnelse og livetsslutt.Visjonen hans er en åpen og

inkluderende folkekirke medplass til alle.

HÅKON LINDEBERG (56)er bygningsingeniør og jobberfor Kruse-Smith.Han stiller til gjenvalg.Håkon har en årrekke vært

engasjert i ungdomsarbeideti FMU, og vil arbeide for ung-dommens plass i menigheten.Han ønsker seg en enda mer

synlig menighet, og mer brukav FMU-bygget for alle alders-grupper.Hvis en kan få en ny kirke

på Fevik, ser han det sompositivt for menigheten.

GERD ELSIE LARSEN (58)arbeider som førstekon-

sulent / teamleder i politisksekretariat i Grimstad kom-mune. Utdanningsbakgrunner servicestudiet og kurs i ut-danning for personell vedsosialkontor. Gerd Elsie stillertil gjenvalg.Hun framholder barne- og

ungdomsarbeidet som sværtviktig, men også at eldre ogenslige har sin plass imenigheten. De har ofte bådekunnskap og ressurser som erviktige bidrag til fellesskapet. Av saker som MR bør ta tak

i, tror hun det er en del

12. MAI • 2015 Fjæreposten 1514 Fjæreposten 12. MAI • 2015

Ved valget den 13. og 14.september skal det velges nyttmannskap til Menighetsrådet iFjære. Her er en kort presenta-sjon av kandidatene. De åttesom får flest stemmer vedvalget blir faste medlem merav Menighetsrådet.

Vi har bedt alle si kort litt omhva de mener MR bør ta fatt i,og hva de har av visjoner ellerønsker for Fjære menighet.

KANDIDATLISTE1. Per Arne Gulstad,

Strandtoppen 37, 4870 Fevik2. Elin Rogn Nilsen

Drottningborg 8B, 4885 Grimstad3. Per Kristian Finstad

Skippergada 15, 4870 Fevik4. Håkon Lindeberg

Hesnesveien 105, 4885 Grimstad5. Gerd Elsie Larsen

Killegårdveien 67, 4878 Grimstad6. Anne R. Hodnebrog

Hodnebrog 3, 4885 Grimstad7. Helle Bringsverd Taasti

Bringsværveien 49, 4885 Grimstad8. Sven Andreas Lindvall

Klomreheia 1, 4885 Grimstad9. Bjørg Topstad

Moy Moner 16, 4885 Grimstad10. Inger Johanne

Dalholt ArnevikVindveien 21, 4885 Grimstad

11. Øystein AbrahamsenFurufjell 32, 4870 Fevik

12. Gerd StallelandOpplandsveien 53, 4877 Grimstad

VALGKOMITÉENHAR BESTÅTT AV:Vidar Øvland (leder), EgillTesaker, Sigrund Larssonog Inger Theresie Nytræ.

Rørlegger Liene AS

Fevikveien 344870 Fevik

Telefon: 37 25 81 90epost: post@liene-vvs.no

ÅPNINIGSTIDERMandag - fredag 07.30 - 15.30

Torsdag 07.30 - 17.00Lørdag stengt

Kandidater til nytt MENIGHSETSRÅD

16 Fjæreposten 12. MAI • 2015

SCOTT OMAT GUD ER TILOg atter kom dette mystiske til, dettedobbelte syn, kan jeg kalde det for,da jeg likesom var i færd med attrænge ut av min egen krop, daomgivelsene blev hvad de var og ikkebare de tomme billeder, jeg kjendtesaa godt om dagen — da jeg fik somen ny sans, som strakte sine følehornvidt ut i rummet og lot mig anesammenhængen, den inderste aarsaktil det som var. (…)

Jeg har fortalt saa utførlig om dettefordi det har betyd saa meget for migog været med at forme mit livssyn oggjøre mig til den jeg er blit. Jeg fik altsom barn en uryggelig visshet om atnaturen var ikke alt, at det var nogethinsides tingen, noget ophøiet, nogetmystisk, som tidlig vakte min ære-frykt. Og denne visshet har jeg be-holdt, den har ingen filosofi kunnetrokke, den har været grundstenenunder min tro, naturligvis har jeg hatmine tvil, naturligvis tviler jeg endda,

men tvilen gjælder ikke dette ene, attilværelsen bunder i mystik og ertingenes begyndelse og ende. Tvilengjælder ikke kjernen, men skallet,eller det, som ialfald for mig er skallet,jeg er paa ingen maate overbevist omat min kirke har ret i alt — med andreord at den har formaad at gi os detfuldgyldigste uttryk for det, vi kaldervor kristne tro.Jeg er bare overbevist om, at det vi

kalder Gud er til.(Hyrden, side 22-23, utg. 2014)

KILDE TIL TANKE OG TRO FRA GABRIEL SCOTTS FORFATTERSKAP

STØTTSwazihjelpen

konto 2801.13.70103

Støtt kampen motmenneskehandel

og sexslaveri iIndia/Nepal

konto 3000.15.47107

STØTTEFORENING RUSSISKE BARN

Bregnevn. 10, Fevikkonto 2801.02.58148

BLI FADDER!

ØKUMENISK

PINSEFEST25. mai (2. pinsedag) i Fjære kirke og Fjæreparken

Kl. 11.00 Pilegrimsvandring til OlavskildenVi samles i Fjære kirke og vandrer derfra til Olavskilden /

Innledning ved Harald Olsen om St. Magnus. / Fjære kammerkor deltar med sang

Kl. 12.00 Økumenisk gudstjeneste i Fjæreparken

Tale ved biskop Stein ReinertsenMusikk ved «De ventilløse» og «Brasseriet» / Sang ved Signe og Elise Bjørkenes Christiansen

Musikalsk ansvarlig: Kirsti P. Haugen / Eget opplegg for de minste barna på FMU under gudstjenesten / Takkeoffer til Bibelselskapet / Salg av mat etter gudstjenesten

Ved dårlig vær blir hele arrangmentet i Fjære kirke

Sammen om arrangementet erSt. Fransiskus menighet i Den katolske kirke Arendal, Grimstad frikirke, Grimstad misjonskirke, Fevik misjonskirke,

Norkirken Grimstad, Grimstad menighet og Fjære menighet i Den norske kirke.

FJÆRE MENIGHET INVITERER:

MENIGHETSTUR TILKILANDSENTERETSØNDAG 31. MAIKl 12.00 FRILUFTSGUDSTJENESTEhvor Elle Melle Tween og Helge prest m flframfører Barnemusikalen INGENTING MEN ALTKollekt til fellesmåltid etter gudstjenestenETTER GUDSTJENESTEN: Servering av grillmat Aktiviteter på Senteret for store og små :Padling i kano, klatrevegg, ball-binge mmVELKOMMEN TIL STORE OG SMÅ!

det skjerSNART

• Lotteri / tombola / matsalg• Leker og aktiviteter for barna. Polenese• Kl.18.00: Syng med oss!

v/ Kirsti Haugen og band, fam. Øvlandog flere deltar.

• Kl. 20.00: Tenning av bål• Kl. 20.15: Naturstipremiering• Kl. 20.45: Trekning av hovedlotteri• Hele kvelden er det slåssbukk og stylter

tilgjengelig for de som vil prøve seg.

St.Hans i Ranvika18.00

Flere kunngjøringer på side 5!

Onsdag 10. juni 2015Først besøker vi Dybvåg kirke, og deretter blir det båttur i

Lyngør fjorden med guidet stopp på øya. Båtturen ender ved Gjeving meden bedre middag på Bokhotellet. Kjell Olav Haugen er sjåfør og trubadur.

Påmelding helst innen 5 .juni til risholmn@online.no eller 90 78 72 18

Turen koster kr. 550,- pr. pers.Innbetaling til kontonr. 2840.31.19581 (Merk: Dagstur)

eller kontant på bussen. Bussavg. fra Fjære kirke kl. 09.30 og Fevik kirke kl. 09.50.

Baquette ca. Kl. 12.00 og middag ca. kl.15.30. Regner å være hjemme i 18-19 tiden. Velkommen!

Arrangør: Fjære Menighets Diakoniutvalg

DAGSTUR TIL LYNGØR FOR 60+