4 definisjoner hhj-2011-11 · 2014. 12. 12. · • og alle som har arbeidet med terminologi, vet...
TRANSCRIPT
1-21
s 20
11-1
1ul
stad
nolo
giku
rsH
åvar
d H
jTe
rmin
1Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
Så enkelt er det:Så enkelt er det:
b t l i t t• begrepets plass i systemet• + atskillende kjennetegn
d fi i j• ⇒ definisjon
d f d f d• definiens = definiendum [definiens equest definiendum]
• En definisjon er en representasjon av begrepet.
• En definisjon er ikke alt som er kjekt å vite om begrepet (eller termen).
2Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
Fra begrepssystem til definisjon
begrepbegrep
nærmeste overbegrep
sidebegrep
ei datamus er en pekeinnretning som skiller seg fra andreei datamus er en pekeinnretning som skiller seg fra andre pekeinnretninger gjennom sine atskillende kjennetegn
Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11 3
«Enkelt» kanskje men«Enkelt» kanskje, men
K lit t å t i l i b id t h• Kvaliteten på terminologiarbeidet avhenger av definisjonene.
• Arbeidet med definisjonene tar mye tid.
• Uten definisjoner er terminologiarbeidet uferdig.
4Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
PåstanderPåstander
( d )(men de er sanne ...)
b é d fi i j• ett begrep ⇔ én definisjon• ⇒ om en trenger «betydning 1» og «betydning 2»,
er det i realiteten to begreper og det skal lageser det i realiteten to begreper, og det skal lages to termposter (eventuelt med samme term)
• Definisjonen skal avspeile begrepssystemet• Definisjonen skal avspeile begrepssystemet.• Og alle som har arbeidet med terminologi, vet at det fins tilfeller når en må
gå litt på akkord med idealene, for
f k l f kl d• Definisjonen skal utformes i klart, entydig og forståelig språk.
5Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
Kjennetegn (igjen)Kjennetegn (igjen)
kj t• kjennetegn• viktige kjennetegn
kill d kj• atskillende kjennetegn
6Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
DefinisjonstyperDefinisjonstyper
i h ld d fi i j• innholdsdefinisjon• intensjonell definisjon• EN intensional definition• EN intensional definition
• omfangsdefinisjonomfangsdefinisjon• ekstensjonell definisjon• EN extensional definition
7Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
OmfangsdefinisjonOmfangsdefinisjon
f d fi i j• omfangsdefinisjon• ekstensjonell definisjon• EN extensional definition• EN extensional definition• definisjon som regner opp alle underbegrepene til et
begrep etter et bestemt inndelingskriterium
8Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
eksempeleksempel
d l• edelgass• helium, neon, argon, krypton, xenon, radon eller
ununoctiumununoctium
• planetplanet• Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus eller
Neptun
• sykkelhj l d l ll b k kj• ramme, hjul, styre, pedaler, ..., eller bakskjerm
9Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
InnholdsdefinisjonInnholdsdefinisjon
i h ld d fi i j• innholdsdefinisjon• intensjonell definisjon• EN intensional definition• EN intensional definition• definisjon som beskriver et begrep ved å angi
overbegrepet og atskillende kjennetegn for begrepet
10Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
eksempeleksempel
11Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
⇒⇒k i k• mekanisk mus
• datamus der rørsler blir registrerte av rullar og ei kule
12Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
kjennetegn ⇒ atskillende kjennetegnkjennetegn ⇒ atskillende kjennetegn
13Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
⇒⇒k i k• mekanisk mus
• datamus der rørsler blir registrerte av rullar og ei kule
14Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
SubstitusjonsprinsippetSubstitusjonsprinsippet
d fi i d fi i d• definiens = definiendum
b d fi i j• som nesten betyr: termen = definisjonen
k l ll d k k• Da skal en alltid i en tekst kunne erstatte termen med definisjonen. Resultatet skal ha samme betydning (om enn ikke nødvendigvis like lettbetydning (om enn ikke nødvendigvis like lett forståelig).
15Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
SubstitusjonseksempelSubstitusjonseksempel
Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11 16
DefinisjonsfeilDefinisjonsfeil
i k l d fi i j• sirkulære definisjoner• indre sirkel• ytre sirkel• ytre sirkel
• upresise definisjoner• upresise definisjoner• for vid• for snever
• negative definisjonerg j
17Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
eksempel 1 (definisjonsfeil)eksempel 1 (definisjonsfeil)
t h d• trehøgd• trehøgd målt frå bakken til toppen av eit tre• ⇒ avstand mellom bakken og toppen av eit tre• ⇒ avstand mellom bakken og toppen av eit tre
• urskog 4urskog• skog som består av ein naturleg trebestand
• naturleg trebestand -ISO
704
g• bestand av tre som har vakse i ein urskog N
S-
18Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
eksempel 2 (definisjonsfeil)eksempel 2 (definisjonsfeil)
kk l kl (f f k bi l• sykkel -en, sykler (fra eng., fork. av bicycle, eg 'tohjuler', sm o s syklus) kjøreredskap med (vanligvis) to hjul etter hverandre trås- racers-(vanligvis) to hjul etter hverandre trås , racers , motors- / trehjulss-
• trehjulssykkel (småbarns)sykkel med tre hjul dbok
a
trehjulssykkel (småbarns)sykkel med tre hjul
• herresykkel sykkel for mann kmål
sord
herresykkel sykkel for mann
Bo
19Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
Det er få «evige sannheter»Det er få «evige sannheter»
= apparat til å kommunisere over avstand ved tale med en annen person med tilsvarende apparat
en telefon !
= apparat til åkommunisere ved talek i d t k tkommunisere ved tekstkommunisere ved bilde
+ klokke, vekkerklokke, adresseliste, fotoapparat,videoopptaker videospiller musikkspillervideoopptaker, videospiller, musikkspiller,lommelykt, ...
(en referent er flere begrep)en telefon ? (eller kanskje en lommelykt til å ringe med?)
20Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
en telefon ? (eller kanskje en lommelykt til å ringe med?)
Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11 21
Tillegg til definisjonerTillegg til definisjoner
k d• merknader• eksempler
fi• figurer
kk l d åDet er ikke alt som det er nyttig å vite om et begrep, som har en naturlig plass i en definisjon.
22Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
eksempeleksempel
k t d t nikk
• katodestrøm• Elektrisk strøm som går gjennom en katode. K. anses
ifølge IUPAC-konvensjonen som en negativ strøm. Gir sjon
stek
n
ifølge IUPAC konvensjonen som en negativ strøm. Gir alltid en strøm av elektroner fra en ytre ledning og til katoden.
or k
orro
s
• katodestrøm Ord
bok
fo
• katodestrøm• elektrisk strøm som går gjennom en katode• MERKNAD Katodestrøm anses ifølge IUPAC-konvensjonen R
TT 5
3 O
g jsom en negativ strøm. Den gir alltid en strøm av elektroner fra en ytre ledning og til katoden.
23Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11
ØvelserØvelser
V d d fi i j• Vurdere definisjoner• Hva er feil?
B d fi i j f b b k• «Bygg» definisjoner fra begrepssystemer; bruk kjennetegnHva skal inn i definisjonen og hva skal heller stå i• Hva skal inn i definisjonen, og hva skal heller stå i merknad?
24Håvard Hjulstad, Standard Norge, 2011-11