492 pd riet nord.kjosbotn- kommune; fuglelivet nilsen strann · storfjord grense, balsfjord...

NINA. NIKU

492 P PD riet

Kommunedelsplan E6 Nord.kjosbotn-Storfjord grense, Balsfjord kommune;konsekvenser for dyre- og fuglelivet

Stein Ø. NilsenKarl-Birger Strann

NINA Norsk institutt for naturforskning

Kommunedelsplan E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense, Balsfjord kommune;konsekvenser for dyre- og fuglelivet

NIKU,rungavelta2,N-7488Tronontifi

Stein Ø. NilsenKarl-Birger Strann

NINA Norsk institutt for naturforskning

nina oppdragsmelding 492

NINA•NIKUs publikasjoner

NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner:

NINA FagrapportNIKU FagrapportHer publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors-kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn-skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporterutgis også som et alternativ eller et supplement til inter-nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål-gruppe m.m. gjør dette nødvendig.Opplag: Normalt 300-500

NINA OppdragsmeldingNIKU OppdragsmeldingDette er det minimum av rapportering som NINA og NIKUgir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred-ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag-rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar-ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a.Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

TemahefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etter behovbl.a. for å informere om viktige problemstillinger isamfunnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskiltegrupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor enmer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjonerenn ovennevnte publikasjoner.Opplag: Varierer

Fakta-arkHensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene avNINA og NIKUs faglige virksomhet, og som er publisertandre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse,ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer,politikere og interesserte enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800

I tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings-resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen-nom populærfaglige tidsskrifter og aviser.

Tilgjengelighet: Åpen

Prosjekt nr.: 18233

Ansvarlig signatur

2

Nilsen, S.Ø. & Strann, K-B., 1997 Kommunedelplan E6Nordkjosbotn-Storfjord grense, Balsfjord kommune;konsekvenser for dyre- og fuglelivet - NINA Oppdragsmelding492: 1-11

Tromsø, desember 1997

ISSN 0802-4103ISBN 82-4260837-7

Forvaltningsområde:NaturinngrepManagement area:Major land use change

Rettighetshaver Ø:Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskningNINA•NIKU

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon:Kjell Einar ErikstadNINA NIKU, Tromsø

NINA•NIKU, Tromsø

Design og layout:Elin Skoglund

Sats: NINA•NIKU

Kopiering: Norservice

Opplag: 75

Kontaktadresse:NINA•NIKUavd. for arktisk økologi9005 TromsøTel: 77 60 68 00Fax: 77 60 68 82

Oppdragsgiver:

Statens vegvesen

© Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

ReferatNilsen, S.Ø. & Strann, K-B. 1997 , KommunedelplanE6 Nordkjosbotn - Storfjord grense, Balsfjordkommune; konsekvenser for dyre- og fuglelivet.NINA Oppdragsmelding 492: 1-11.

100 fuglearter er registrert i undersøkelsesområdet fraNordkjosbotn i Balsfjord til Storfjord grense, hvorav 76er funnet hekkende. Dalføret er dominert avspurvefugl som løvsanger, svarthvit fluesnapper,rødvingetrost, gråtrost og bjørkefink, mens en langselva finner vadefugl som strandsnipe og rødstilk. Derikeste områdene for spurve-fugl er ved Kjusakelvasutløp, og i de rike bjørkeliene NV for Kjusakdalen hvordet er svært høye tettheter av trepiplerke oggråfluesnapper. Det er registrert elgtrekk på tvers avdalføret ved Kjusakdalen, Tamokdalen og Mortens-dalen som kan ha konsekvenser for valg avvegalternativ. I tillegg er en mindre rådyrstammeregistrert ved Øvergård. Av anadrome laksefisk finneslaks og ørret på strekningen Nordkjosbotn-Smørpundfossen, opptil 400 voksen laks kan fangesårlig på denne strekningen. I elver med elveforbygginger ungørret sårbar ovenfor steinsatte områder,alternativer som innbefatter slike inngrep bør unngås.

3

Abstract

NINA. NIKU,Tungasletta 2, N - 7485 -Irui iofieirr,


Nilsen, S.Ø. & Strann, K-B. 1997 , KommunedelplanE6 Nordkjosbotn - Storfjord grense, Balsfjordkommune; konsekvenser for dyre- og fuglelivet.NINA Oppdragsmelding 492: 1-11

100 birdspecies were registrered in the valley fromNordkjosbotn, Balsfjord to the border of Storfjordmunicipality. 76 of these birdspecies were foundbreeding. The valley is dominated by passerines(perching birds) like Willow Warbler, Pied Flycatcher,Redwing, Fieldfare and Brambling while along the riverwaders like Common Sandpiper and Redshank arebreeding commonly.The area with the highest abundancy of passerines isalong the Kjusak-river delta and in the hillsidescovered with rich Birchforest NW of Kjusak River,where Tree Pipit and Spotted Flycather are abundant.The Elks are migrating across the valley from Kjusak,Tamok and Mortensdal valleys which must beconsidered having consequenses for which alternativto be chosen. In addition is a small herd of Roe-deerregistrered at Øvergård. There is registered Salmonand Troat in Nordkjoselva from Nordkjosbotn toSmørpundfossen, abt. 400 adult Salmons could becaught every year along this part of the river. Youngtroat are vulnerable in areas with river mangementpractices.



ForordI henhold til Plan og Bygningsloven av 1.juli 1997 skalalle veianlegg som overskrider 150 millioner i totalsumkonsekvensutredes mht. naturmiljø oglandskapsmessige endringer.

I forbindelse med kommunedelplan Nordkjosbotn-Storfjord grense er seks alternativer til veitrase vurdertifht. faunaen i området. Det er også i samarbeid medlandskapsarkitekt Heike Sauer, Statens Vegvesenutarbeidet temakart for naturmiljø. Dette belyserplanområdets naturgitte forhold som vegetasjon, vann,vassdrag, områder med høy1 biologisk mangfold ellerviktige økologiske sammenhenger som f.eks.strandsoner, fuglehabitater, trekkveier for elg, evt.yngleområder og rødlistearter. Kartet er utarbeidet i1:20 000 og områdene skal ha en viss arealstørrelseog inneha betydelige økologiske funksjoner.

4

InnholdReferat Abstract Forord

1 Innledning

2.0 Metoder og materiale 2.1 Områdebeskrivelse 2.2 Datainnsamling og analyse

3 Resultater

4.0 Diskusjon 4.1 Vurdering av de forskjellige alternativene 4.2 Temakart 4.3 Klassifisering av naturmiljø 4.4 Konsekvensark

5 Sammendrag

6 Summary

7 Litteratur

334

5

555

7

7799

10

10

11

11


1 InnledningDet ble gjennomført en befaring 20. mai 1997 langsAlternativ 2 for å dele trasen inn i forskjelligenaturtyper mhp utarbeidelse av temakart, ogfugleregistreringer ble foretatt også på dennebefaringen. Det ble også gjort registreringer i dalføret30. mai d.å., og 5. juni på ei befaring sammen medHeike Sauer, SVV. Rapporten er ellers i sin helhetgjort på grunnlag av foreliggende rapport fraNordkjosvassdraget (Tromura 1982), opplysninger fraviltkartverket (Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavd.)og fra feltregistreringer som er utført av Karl-BirgerStrann, Jan G. Kristiansen og Stein Ø. Nilsen de sisteseks årene. Disse registreringen er utført både vår,sommer og på ettervinteren i forbindelse medregistreringer av ugler og under ringmerkings-aktivitet idalfø ret.

5

2.1 Områdebeskrivelse

nina oppdragsrnelding 492

2.0 Metoder og materiale

Nordkjoselva ligger sentralt i Midt-Troms, ca. 60 kmsør-øst fra Tromsø. Nordkjoselva er et vernetvassdrag iht. Stortingsvedtak 19.juni 1986, omverneplan Ill for vassdrag. Vernet omfattervassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, størrebekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 mbredde langs sidene av disse (Rikspolitiskeretningslinjer for vernede vassdrag 1994). Områdethar et kraftig relieff, noen av toppene i dalføret nåropptil 1500 moh. Berggrunnen består av metamorfebergarter, og er dominert av forskjellige skifre ogsandstein. De forskjellige lagene er foldet i større ogmindre folder. Landskapsformen er dominert av dypeU-daler og en rekke hengende daler som erskulpturert av innlandsisen. Dalbunnen er dekket avstore mengder morene og glacifluvialt materiale, og iflere av sidedalene er det mektige avsetninger medablasjonsmorene (Fareth og Johansen 1981).

2.2 Datainnsamling og analyse

På grunn av svært korte tidsfrister er det ikke utførtfeltarbeid i forbindelse med denne rapporten, datasom foreligger er hentet fra Tromura (1982) ogregistreringer som er samlet inn av Karl-Birger Strann,Jan Kristiansen og Stein Ø. Nilsen i perioden 1991-1997. I tillegg til en rekke turer for å registrerehekkende ugler og rovfugler, er det utført ringmerkingav spurvefugl i hekketiden. Det er utført supplerenderegistreringer langs de ulike trasene den 20.5, 30.5og 5.6 i 1997. I forbindelse med «10-års vern avvassdrag»-rapporten ble det utført tellinger vha linje-takseringer og vha mistnett (fangstnett for fugl). Deandre observasjoner er utført ved direkte observasjoneller ved at de ble hørt syngende/varslende. Allefugleregistreringer er punchet i Excel regneark



Tabell 1,Registrerte fuglearter i undersøkelsesområdet med tetthetsindekserSymbol for tetthetsindeks;+++ Forekommer tallrikt++ Forekommer regelmessig, men relativt fåtallig

Forekommer sporadisk og tilfeldigForekommer sjelden eller tilfeldig (< 3 observasjoner)Påvist hekkingSannsynlig hekking/ hekkeadferdObservert på trekkUkjent om de hekker

Art Indeks Art Indeks

Horndykker +++ Rødnebbterne +++ HGråhegre TyvjoStokkand (+)++ H Sandlo ++ hKrikkand ++ H Heilo ++hBrunnakke + h Vipe ++ HToppand + h SteinvenderBergand + h Temmincksnipe +tÆrfugl ++ H Myrsnipe -tSjøorre ++ h Enkeltbekkasin ++ HHavelle +++ h Rugde +++ hKvinand +++ h t Tjeld +++ HSiland +++ h Strandsnipe +++ HLaksand (+) ++ h Rødstilk +++ HKongeørn + ? Sotsnipe + tHavørn ++ Gluttsnipe -Hønsehauk + ? Storspove +++ HSpurvehauk +H Småspove ++ HJaktfalk + Svømmesnipe +hDvergfalk ++ H Ringdue ++Tårnfalk + t Gjøk ++Lirype +++ H Perleugle ++ HStorfugl Haukugle ++ HOrrfugl ++ H Jordugle ++ HJerpe - H Hubro - hHettemåse ++ Dvergspett (+)++ HSildemåse + t Tretåspett - hGråmåse +++ t h Sandsvale (+)++ HSvartbak ++ hFiskemåse +++ H tMakrellterne ++ hLåvesvale + h Steinskvett +Taksvale +++ H Buskskvett + hTrepiplerke +++ H Rødstjert + hHeipiplerke +++ H Blåstrupe ++ hGulerle +++ H Redstrupe +Linerle +++ H Rødvingetrost +++ HStær +++ H Måltrost +++ HSkjære +++ H Gråtrost +++ HKråke +++H Granmeis +++ HRavn ++H Kjøttmeis +++ HFossekall +++ H Gråspurv +++ HJernspurv +++ H Bokfink +++ HSivsanger (+)++ H Bjørkefink +++ H


3 ResultaterTotaltettheten av fugl i dalføret er meget høysammenlignet med andre vassdrag i Troms ogNordland. Resultatene fra Kjusakelva viser enuvanlig høy tetthet av gråfluesnapper og trepiplerkefor landsdelen, øvrige arter har jevnt høye tettheter,men ikke utover det en finner flere steder i Troms ogFinnmark. (Tromura 1982). Det er registrert 100fuglearter i undersøkelsesområdet, hvorav 76 avdisse artene er hekkende eller har framvist adferdsom tyder på hekking. 25 av fugleartene er registrertpå eller ved strandenga i Nordkjosbotn.

7

4 Diskusjon

4.1 Vurdering av de forskjelligealternativene

Alternativ 1Dette alternativet omfatter utbedringer aveksisterende riksveg slik som den foreligger i dag.Ved utbedringer av denne trasen vil det der det erbebyggelse legges samleveger på begge sider avden forbedrede riksvegen, noe som vil medføre atkantsoner til eksisterende landbruksområder vil bliberørt. Det finnes få registreringer av fugle- ogdyrelivet langs dette vegalternativet, i viltkartverketfinnes registrert hekking av jerpe på Bakkeringen, ogen spillplass for orrfugl er kjent fra Balsfjordeidet.Ved Bjørnbåsflåget er det 2 hekkekolonier medtaksvale og i dette området er jaktfalk og tårnfalkobservert på næringssøk.

Alternativ 2Kjempedalslinjen er en trasé som i stor grad følgerSkogveien på sørsiden av dalen og tilknyttes E6 vedKila ved Storfjord grense. Kjempedalslinjen vilskjære seg igjennom en rekke viktige biotoper forspurvefugl, da i særlig grad vil det ha alvorligenegative konsekvenser for områdene vedKjusakelva/ Stor-bekken. Disse områdene består avrik og mellomrik bjørkeskog og gråor/hegg-skog ielvedeltaet, og er en svært rik hekkebiotop for enrekke spurvefugler. I Tromura (1982) er Kjusakdalenspesielt nevnt som habitat for hakkespetter og densjeldne lappsangeren. Området ved Skaidi er ogsået viktig hekkeområde for sangere, gråtrost,rødvingetrost, grønnfink, jernspurv og dompap.Området ved Kjempedalen er preget avlandbruk/beitebakker og innehar færre kvaliteter forfuglelivet, men det er til dels mye spurvefugl i



kantsoner og mindre våtmarksområder langs jordenei området skaper fine habitater for bl.a. amfibier oginsekter. Det er ikke foretatt undersøkelser medhensyn til disse gruppene i området. Av rødlistearterer hekkeplass for hubro nevnt spesielt, dette er ensvært sårbar art som kan bli negativt påvirket avAlt.2. Det hekker minimum 5 par haukugle, 3 parperleugle og en rekke jorduglepar langs dettevegalternativet.

Pattedyr og fiskAv større pattedyr er elgen den som dominerer idalføret og Kjusakdalen er sommerbeite for arten. 1tillegg foregår det trekk av elg fra Kjusakdalen bådeopp- og nedover langs Nordkjoselva og på tvers avdalen i retning av Revaelva på nordsiden av dalen.Det er også elg som benytter Tamokdalen somsommer-beite, disse dyrene trekker også overdalføret i retning Gammelkila. Elg-stammen iMortensdalen trekker langs østsiden av dalen og kanpåvirkes negativt hvis trasen legges lenger opp iVed Øvergård er det registrert en liten rådyrstamme.Det finnes ingen opplysninger om disse dyrene harfaste trekkruter i området, og status til dennestammen er usikker. Langs elva er det registrert oterhelt opp til Smørpundfossen, og disse går også opp iKjusakelva.Det er registrert et høyt antall bunndyr i elva og detfinnes laks og ørret i vassdraget helt opp tilSmørpundfossen. Opptil 400 voksenlaks kan fangesi året på denne strekningen (Jørgensen m.f1.1993)

Alternativ 3Dette alternativet følger Alt.2 fra vekta i Nordkjosbotntil ca. 200 meter etter gården Heimly, hvor den såkrysser over dalen og tilknyttes nåværende E6 vedTue rett før Piggsteinen og følger eksisterende E6 tilStorfjord grense. På den første strekningen fraNordkjosbotn til Heimly er området preget avlandbruksareal og til dels sterkt uttynnet bjørkeskog.Det er relativt små effekter for dyrelivet i denne delav trasen. Nordkjoselva er et vernet vassdrag, ogde negative konsekvensene som en bro medforbygging vil ha for dyrelivet må minimaliseres vedeventuelle randsoner/tilbaketrukne brokar. Her børdet tas hensyn til oteren som er tatt med på DN'srødliste for truede fugler og pattedyr somhensynskrevende og fåtallig. Dalføret er en viktigtrekkvei for spurvefugl og andefugl, og tiltak for åunngå konflikter med trekkende fugl bør vurderes.Den del av trasen som krysser dalen består til delsav gråor-/heggliskog langs Revaelva, men vegen vil imindre grad påvirke denne direkte. Det er registrerttrekk av elg fra Kjusakdalen som passerer igjennomdette området på tvers av dalen.Fra tilknytningen ved Fagerli/Heggelia til Storfjordgrense vil veien følge dagens E6, det er fåkonfliktområder langs denne strekningen mht.dyrelivet. Som nevnt under Alternativ 1 trekker elg fraTamokdalen over Balsfjordeidet ved Øvergård og i

8

området ved Mortensdalen har elgen en trekkrute påøstsiden av Balsfjordelva og eksisterende E6. Det eren lokal rådyrstamme i området ved Øverbygd.

Alternativ 4Dette alternativet følger i sin helhet Alt.2 (Skogveien)til ca.1 km etter Øvergård, for så å følgeeksisterende E6 fra Kila, se Alt.2. Det er ikkeregistrert viktige habitater for fuglelivet på østsidenav elva fra Kila -Storfjord grense, men dettealternativet kan i likhet med alternativ 1, 3, 4, 5 og 6være positivt med hensyn til eventuelle konfliktermed elgtrekket fra Mortensdalen. Alternativet regnesi likhet med Alt.2 som svært negativt for viktigefuglehabitater fra Heimly - t.o.m. Skaidi (Kjusakelvasutløp).

Alternativ 5Dette alternativet følger alt. 2 i sin helhet fram tilgården Bergtun, hvor den så krysser Balsfjordeidetog møter eksisterende E6 ved gården Trangen påBalsfjordeidet. Dette alternativet vil ha de sammenegative konsekvenser for dyre- og fuglelivet vedKjusakelvas utløp som omtalt under alt. 2. Trasenskjærer seg igjennom et granplantefelt sørøst forgården Friborg. Det er ikke registrert elgtrekk påtvers av dalføret i dette området, de trekker påsørsiden av dalen langs Skogveien og fraKjusakdalen.

Alternativ 6Dette alternativet følger Alt. 2 til gården Heimly for såå fortsette på nordsiden av Nordkjoselva hvor dentilknyttes eksisterende E6 vest av gården Friborg.Dette alternativet vil ha store negative konsekvenserfor fuglelivet i gråoreskog-/bjørkebeltet langsNordkjoselva. Dette alternativet vil og ha storekonsekvenser for fuglelivet i nedre del avKjusakelv/Storbekken (Skaidi).Elgens trekkruter fra Kjusakdalen går langs elvabåde øst- og vestover langs store deler av dettealternativet og det er høy risiko for konflikter langsdette alternativet. Oteren er en rødlisteart som vil blisterkt påvirket av forstyrrelse og reduksjon avleveområdene langs elva. Nordkjoselva medomliggende nedslagsfelt er et vernet vassdrag.


?

\ I

. TiZ-=_

• _. , • •

I •• ••• ;st ." • • ;.

'

-

' z:Y4411,21'erstibrIgrf., \

• ' , I 4 .113 .." ."I- .!: * •• -• ' •ou.

: Le..- ...re

,. .- .

..--.--.__ .- --1-.. - —» ... ''..., . ' .. -

\••••...

.... \ • . .• ...

r <, .,•.'. xl. -

" .1.riffl .. „""

. n , 'unvot :adb.k*. " 'dri,n4 • . 5., 1, •

„

A: - ......4-..,.-. ....:- _ ... • 9.r ;st..---/ . --.:,..„...---...,,,,--v 7.::-.:-.;•:::-. . ... ,..

4e:

' ).

„ -I •• . . L k

Figur 1, Kart over området med 6 vegalternativer

4.2 Temakart

Temakart for naturmiljø skal belyse planområdetsnaturgitte forhold som vegetasjon, vann og vassdrag.De skal beskrive områder med høyt biologiskmangfold eller viktige økologiske sammenhengersom f.eks. strandsoner, habitater for fuglefauna,trekkveier for elg, yngleområder og evt. rødlistearter.

Da hekkeplasser for sjeldne eller sårbare fuglearter(rødlistearter) er klassifisert begrenset vil eventueltdisse opplysningene ikke bli merket av på kartet,men opplysningene blir sendt SVV som ekstra notat.

4.3 Klassifisering av naturmiljø

,

•

1. Rik og mellomrik løvskog, omfatter både bjørke-og gråor/hegg-skog.Slike habitater innehar høy biodiversitet pga storgrad av sjiktning og det mosaikkpregede landskapetmed et høyt antall økotoner i overgangssonene. De

9

- / ••'

s r- • "• .

••••

oR.,dlialletj får„ ..... ,

, . ....-:"iiii.:.:.:49--Z:::2"....-

•‘3s• 'W.'• • •.r(

• rs[5,, re •• • s •

. • 9./ fl• ' ' ••

- . .•rdji • e

,

t Tegnforklaring

••

-4111FAItemniaatilivvAtternativ 3

- • AAlltternattlivv 54

Alternativ 6


inneholder alle suksesjonsstadier av trær, og at debestår av ei blanding av ferskt og råttent trevirke.

2. Glissen bjørkeskog; omfatter også gammelkulturmark m/ kratt, til dels med innslag av plantagran- eller furutrær.Disse habitatene innehar kvaliteter for en rekkefuglearter i hekketiden som f.eks. buskskvett oggulspurv, men kan også være svært viktig somvinterbeite for elg.

3. Våtmark; omfatter vann, myr, flommarksområderog strandeng.Disse habitatene innehar en særegen flora og fauna.Strandenga ved Nordkjosbotn er vernet somlandskapsvernområde, og Nordkjosvassdraget mednedbørsfelt er vernet.

4. Sterkt menneskepåvirkede områder; omfatterintensive landbruksområder, tettbebyggelse/industri,grustak og større plantefelt (>20 da.).Dette er generelt områder med lavt biologiskmangfold, pga. store flater med ensartet vegetasjoneller store forstyrrelser for dyr i hekke/yngletiden.



Granplantinger som har oppnådd hogstklasse 3 ellerhøyere har få positive effekter på biodiversiteten.Den positive effekten av granplantingen vil kun holdeseg i en begrenset periode.En del fuglearter har tilpasset seg menneske-påvirkede habitater, så som stær, skjære, gråspurvog bydue, og kan til dels opptre vanlig på enkeltesteder.

4.4 Konsekvensark

En konsekvensanalyse er en systematisk vurderingav alle relevante fordeler og ulemper som nye vegereller tiltak på eksisterende veg fører til, uavhengig avom fordelene eller ulempene kan prissettes (SVV1995). Naturmiljø er en typisk«ikke-prissattkonsekvens» sammen med kulturminner, friluftsliv,nærmiljø o.l. som bare kan måles i antall, areal ogvolum. Til hjelp med dette arbeidet har StatensVegvesen utarbeidet Håndbok 140,«Konsekvensanalyse» hvor hver trasé eller strekningav denne trasen skal verdisettes og vurderes på en9-delt skala. En slik vurdering er foretatt for hver avde seks vegalternativene fra Nordkjosbotn- Storfjordgrense ut fra hensyn til fauna og naturtype.

Tabell 2, Betydningsskala for naturmiljø, vårvurdering av seks ulike alternativer samt Alternativ0, eksisterende vegtraså.

Alternativ Grad av konsekvenser fornaturmiljø langs Nordkjoselva

0123456

0 Minimal/ingen konsekvens- Liten negativ konsekvens--- Stor negativ konsekvens-- Middels negativ konsekvens--- Stor negativ konsekvens--- Stor negativ konsekvens--- Stor negativ konsekvens

10

5 SammendragDet er registrert 100 fuglearter i undersøkelses-området fra Nordkjosbotn - Storfjord grense, hvorav76 er funnet hekkende. 25 av disse fugleartenefinnes hovedsakelig på og ved strandenga iNordkjosbotn. Dalføret er rikt på spurvefuglarter, ogden rike og mellomrike bjørkeskogen fra Heimlyt.o.m. Kjusakdalen er særs rike områder. Detmosaikkaktige landskapsbildet på begge sider avelva med bjørk, gråor/hegg, landbruksarealer iforskjellige stadier av gjengroing og ungegranplantefelt gjør at en rekke arter finnerhekkeplasser i dette området, for noen av artene erdet blant de høyest registrerte tetthetene i Nord-Norge. Dette gjelder arter som gråfluesnapper ogtrepiplerke, og den sjeldne lappsangeren er påvisther. Dette rike og mellomrike løvskogsområdetinnehar verdier som gjør at det har både lokal ogregional interesse. Laks og ørret går opp fraBalsfjorden til Smørpundfossen, en bør genereltunngå vegalternativer med steinsettinger langselvebredden, da slike løsninger er negativt for yngel.Det alternativ som vil ha minst konsekvenser forfaunaen i området som omfattes avkommundelplanen er alternativ 1, utvidelse aveksisterende E6. Det andre alternativet som pekerseg ut som middels negativt er alternativ 3.Resterende alternativer vil etter vår vurdering ha stornegativ innvirkning på dyre- og fuglelivet i dalføret.


6 SummaryA 100 species of birds are registered in theinvestegation area, 76 of these are found breeding.25 of these are mainly found in the sea and/or at thebeachshores of Nordkjosbotn. The valley along theNordkjos river is especially rich on passerines, andthe rich and medium rich birchforest from Heimly tothe Kjusakdalen valley has a high density ofbreeding birds. For some of the species, thedensities are among the highest registered innorthern Norway. The landscape on both sides of theriver containing a mosaic of Birch, Alder/Bird cherry,coppice in former agricultural areas and youngplantations of Spruce formes breeding areas for anumber of species. Salmon and Troat are anadromefishes that anadrome from the Balsfjord and all theway up to the Smørpundfossen waterfall, roadalternatives that consider river managementpractices should be avoided since such may have anegative effect on young salmonid fish. Thealternative which has least consequences for birdsand mammals in the area affected byKommunedelplan Nordkjosbotn-Storfjord grense isAlternative 1, the other alternative with fewernegative consequences is Alternative 3. All the otheralternatives are considered having major effects onthe wildlife in the area.

11

7 Litteratur


Hindrum, R. Ekker, Å. T. og Rygh, 0. 1982, Fugle ogpattedyrfaunaen i Nordkjoselv, Troms, Nord-Norge. Tromura Nr. 30, Tromsø Museum.

Jonsson, N. & Jonsson, B.1997 Effekter avstrømhastighet og steinstørrelse i bunn-substratetpå fordelingen av ørretunger i Gråelwassraget,Nord-Trøndelag., NINA Oppdragsmelding 473: 1-13

Jørgensen, L., Kristoffersen, K., Gravem, F.R. ogHalvorsen, M. 1993, Ungfiskeregistrering,bonitering og produksjonspotensiale i vassdragmed anadrome laksefisk i Troms, Del 3.Fylkesmannen i Troms, Miljøvern-avdelingen.Rapport nr.48: 1-54.

Miljøverndepartementet 1994. Rikspolitiske retnings-linjer for vernede vassdrag, Forskrift 1-28

Statens Vegvesen 1995 KonsekvensanalyseHandbok 140

Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdelingen 1997,Utdrag fra Viltkartverket


ISSN 0802-4103ISBN 82-426-0837-7

NINA HovedkontorTungasletta 27005 TRONDHEIM •Telefon: 73 80 14 00Telefax: 73 80 14 01

492NINAOPPDRAGS-MELDING

492 pd riet nord.kjosbotn- kommune; fuglelivet nilsen strann · storfjord grense, balsfjord...

Documents