aasen sparebank - i gode og andre dager

Aasen Sparebank – i gode og andre dager 1

– i gode og andre dager

– i gode og andre dagermed Aasen Sparebank gjennom 150 år

En orgeltone kan vare lenge. Et orgel enda lenger.

Orgelpipene i Åsen kirke har vært et av symbolene i jubileumsåret.

Det stødige, varige og vakre instrumentet er bygget i Åsen. Det er også flere av kirkeorglene rundt om i landet.

Etter snart 150 år er orgelfabrikken fortsatt i Åsen. Som banken.Foto: Espen Aa m o Sto rh a u g

1. februar 1862

ble Aasen Sparebank etablert og gjorde det mulig å starte opp landhandleri , urmaker, kafé – og orgelfabrikk.

150 år etter

har mye forandret seg, men bruset fra orgelpipene kan fortsatt høres i Åsen.

ISBN 978-82-303-2222-2Aasen Sparebank – i gode og andre dager

Jubileumsbok i forbindelse med bankens 150-årsjubileumAnsvarlig utgiver: © Aasen Sparebank, Stasjonsvegen 1, 7630 ÅsenUtgitt desember 2012Forsidefoto: Roger M. Svendsen.Tegninger: Brita Karevold/WOW Reklame ASKapittelpresentasjoner: Gudrun Ramfjord Rabe/WOW TekstGrafisk design: Jorunn Dahling/WOW Reklame ASwww.wowmedialab.noPapir: 115g Scandia 2000 whiteFonter: Apex Sans. ITC GaramondTrykk: Grøset Trykk ASInnbinding: Bokbinder Johnsen AS

– i gode og andre dager

Jubileumsbok for Aasen Sparebanki forbindelse med 150-årsjubileet i 2012

Bokkomite

Nils Ottar AskSvein Opheim

Arne LangåsØyvind Fiskvik

Arne Sigmund Vudduaune Roger M. Svendsen (foto)

INNLEDNING

Forord ................................................................................................... 8Hilsener ................................................................................................. 10Prolog .................................................................................................... 14

KAPITTEL 1: JUBILEUMSÅRET

Jubileumsfesten ................................................................................. 18Jubileumskonsert ............................................................................. 32Deltok i fakkelnatt ........................................................................... 36Landbruksdag .................................................................................... 38På Vømmølfestival ........................................................................... 40Vant grendakamp .............................................................................. 44Kvinner og sparing ............................................................................ 46Ledelsen i jubileumsåret ................................................................ 48Ansatte i jubileumsåret .................................................................. 52Banksjefens vurderinger ............................................................... 56

KAPITTEL 2: BANKENS HISTORIE

Aasen Sparebank fra 1862 til ca. 1980 ..................................... 72

KAPITTEL 3: BANKEN, MENNESKENE OG PARTNERNE

«Kåre Bank» ........................................................................................ 120Landets yngste overtok etter veteran ...................................... 124Banksjef ved viktige milepæler .................................................... 127Da kvinnene overtok ......................................................................... 130Tradisjon med sosiale aktiviteter ................................................ 132Avhengig av Terra-samarbeid ....................................................... 134Eiendomsmeglere inn i bankfamilien ........................................ 136

Innhold

6

KAPITTEL 4: BANKEN, LANDBRUK OG NÆRING

Orgelbyggeri og bank i samspill .................................................... 140Viktig fadder for stor industribedrift ......................................... 144Banken trodde på hans utradisjonelle gårdsprosjekt .......... 146Dro ikke utenbygds for å ordne penger ...................................... 150Landets beste landbruksbank ....................................................... 152

KAPITTEL 5: BANKEN OG KUNDENE

Da banken fikk eget hus .................................................................. 156Næringsklynge i bankbygget ......................................................... 160I byens flotteste tregård ................................................................ 162Ønsker nærkontakt ........................................................................... 164Gir en million i året i gaver .............................................................. 168Fikk bidrag til å starte eget firma ............................................... 170Fra eik til app ...................................................................................... 172

KAPITTEL 6: BANKEN OG FREMTIDEN

Styrelederen om fremtiden .......................................................... 176

KAPITTEL 7: BANKEN OG TALLENE

Bankens første plan .......................................................................... 186Vedtektene i jubileumsåret ........................................................... 188Nøkkeltall gjennom 150 år ............................................................ 190Tildelinger fra bankens næringsfond ........................................ 192Tillitsvalgte og ansatte gjennom 150 år .................................. 194Gavegivere og innskytere 1862–1864 ...................................... 195Navneregister .................................................................................... 196Kilder ....................................................................................................... 200


Da bokkomiteen begynte arbeidet med historien om Aasen Sparebank gjennom 150 år, så vi det som naturlig også å sette fokus på bygdesamfunnet og andre virksomheter i Åsen. Dette fordi banken ikke har operert for seg selv, men vært en aktiv medspiller og samfunnsbygger i lokalsamfunnet.

Bankens sterke lokalpatriotiske holdning ga den tidlig lojale kunder. Folk og næringsdrivende i Åsen dro ikke utenbygds med sine sparepenger eller når de trengte lån. De hadde jo sin egen bank. Banken og dens brukere har levd og åndet i et gjensidig samspill, til nytte både for banken og bygda.

I denne jubileumsberetningen har vi også med reportasjer om hvordan banken feiret sine første 150 år. Øyvind Fiskvik har skrevet om jubileumsfesten, konsert og deltakelse i lokale arrangementer i vertskommunene Levanger og Verdal.

Arne Langås og Arne Sigmund Vudduaune har skrevet historien fra bankens start i 1862 og fram til 1980-tallet. Gamle protokoller og årsmeldinger har vært viktige kilder i det arbeidet.

Nils Ottar Ask har beskrevet bankens utvikling videre fram til i dag med intervjuer, omtaler og reportasjer.

Roger M. Svendsen har vært fotograf og tatt de fleste nyere bilder som er brukt i boka.

Svein Opheim har vært bankens representant i bokkomiteen. Han har i tillegg bidratt med en del bilder.

BokkomiteenÅsen, desember 2012

Forord

8

Bokkomiteen for Aasen Sparebanks jubileumsbok.

Fra venstre: Øyvind Fiskvik, Svein Opheim, Arne Sigmund Vudduaune, Arne Langås,

Nils Ottar Ask og Roger M. Svendsen.


Alle lokalsamfunn har sine tradisjonsbærere som hver på sin måte er viktig for innbyggerne, Aasen Sparebank er et godt eksempel på nettopp dette.

Som ordfører er jeg spesielt glad for at Aasen Sparebank i tillegg til å drive sin nødvendige næringsvirksomhet også utviser et samfunnsansvar og en ærlig interesse for verdier det er vanskelig å tallfeste. Gode eksempler på dette er bankens policy om å støtte lokale lag og foreninger samt det imponerende arbeidet gjennom rehabiliteringen av bankens lokaler i Levanger sentrum som er med å gir trehusbyen Levanger sitt navn med rette.

I ei tid hvor ny teknologi i større og større grad synes å ta over for menneskelige ressurser er det også svært gledelig fra kommunens side at banken i dag er en arbeidsplass hvor 25 medarbeidere har sitt daglige virke.

På vegne av Levanger kommune vil jeg gratulere Aasen Sparebank med de første 150 år og ønsker dere lykke til med de neste.

Robert SvarvaOrdfører i Levanger

- En god støttespiller i lokalsamfunnet

10

Få bedrifter opplever å bli 150 år. Aasen Sparebank er en av de få, og står i så måte i en unik og stolt norsk sparebanktradisjon. Framveksten av sparebankvesenet er en av de viktige faktorene for moderniseringen av Norge. Sparebanken gav folk trygghet for, og avkastning på sparemidlene sine, samtidig som bygdene fikk tilgang på kapital og kreditt som skapte utvikling og vekst.

Bankvesenet på 1860tallet har lite til felles med den moderne bankdrift av i dag. Men grunnverdiene er de samme. Sparebankenes «oppdrag» er å bidra til vekst og utvikling lokalt, for privatpersoner og bedrifter. Det som var tanken til de som stiftet banken i 1862, er fortsatt vesentlig for dagens drift og må legge grunnlaget når framtida for banken skal stakes ut. Sparebanken skal være noe mer enn det å bare drive bank.

Sparebankenes utfordring ligger i å kombinere godt bankhåndverk med kjennskap til kunder og lokalsamfunn, og få fram resultatene gjennom det. Å drive bank blir ikke lettere med tiden. Regelverksutfordringer, konkurranseutfordringer og usikre økonomiske utsikter gjør at vi vet ikke hva morgendagen bringer.

I dagens samfunn må konkurranseevne, kapitalgrunnlag, inntjening og resul tater være på topp. Det er forutsetninger for den vekst og styrke som skal til for å videre utvikle samfunnet banken skal betjene, og for å være en medspiller både for de som skal bo og drive næring i bygda.

Norge har en variert sparebankstruktur. I omskiftelige tider har lokalbanken vist vilje og evne til å overleve. Gjennom allianser, samarbeid og ikke minst god og kostnads effektiv drift, har lokalbankene greid å ivareta god service til sine kunder lokalt, i møtet med stadig sterkere konkurranse. Kontinuerlig utvikling må derfor være et sentralt nøkkelord i sparebankNorge. Justering, endring og tilpasning til stadig skiftende omgivelser, blir avgjørende for at sparebankene skal kunne utøve sin viktige samfunnsrolle også i framtiden. Lokal forankring og nærhet er fortrinn som gir muligheter. Sparebanknæringens grunntanke, særegne organisasjonsform og det tette båndet mellom bank og samfunn, legger et godt grunnlag for nødvendig langsiktighet, når evnen og viljen er tilstede lokalt.

Sparebankforeningen i Norge gratulerer Aasen Sparebank med jubileet og ønsker banken, de ansatte, kundene og lokalsamfunnet lykke til med videre utfordringer.

Arne HyttnesAdm. direktør Sparebankforeningen

- En unik og stolt tradisjon


Aasen Sparebank er en av 80 sparebanker som er med i Terra alliansen. Selv om banken ikke er blant våre største, har Aasen Sparebank oppnådd å bli en tone angivende og viktig bank for Terra og for de andre bankene i alliansen.

Aasen Sparebank har gjennom 150 års historie stått sterkt forankret i bygda. Med god og langsiktig drift har banken opparbeidet seg og befestet en høy markedsandel og sterk posisjon i sitt hjemmemarked. Aasen Sparebank har derfor

vært en lokal drivkraft i tidligere Åsen, nå Levanger kommune og et forbilde for hvilken rolle lokalbanken skal ha for sitt lokalsamfunn.

Gjennom de årene vi i Terra har fulgt banken, har Aasen Sparebank også evnet å tiltrekke seg dyktige medarbeidere. Siden opprettelsen av Terra for snart 15 år siden har vi kunnet dra betydelig veksler på høy kompetanse blant medarbeiderne i banken. Gjennom deres deltakelse i formelle fora og i utviklingsprosjekter har de vært en betydelig bidragsyter i utviklingen av Terraalliansen og de løsningene vi leverer til alle bankene i alliansen.

- En lokal drivkraft

12

Aasen Sparebank har gjennom de siste fem årene ligget helt i tet blant alle bankene i Terra hva gjelder salg av finansielle produkter og løsninger. Den gode jobben og de gode prestasjonene som banken har utøvd har i perioden fra 2009-2011 sørget for at Aasen Sparebank er blitt årets rådgiverbank tre år på rad. I skrivende stund kan det se ut til at årets innsats igjen kan gi banken en ny topplassering. Imponerende! Aasen Sparebank har også vist at fornyelse er viktig for å sikre den lokale spare-bankens fremtid. Også på dette området har banken vært ledende. Moderne leder prinsipper og oppfølging av medarbeiderne har bidratt til å utvikle en effektiv organisasjon som kan vise positiv utvikling og gode resultater på alle områder.

Aasen Sparebank kan vise til en kraftig vekst gjennom hele 2000 tallet. Bankens forvaltningskapital inkludert overførte lån til Terra Boligkredit har økt fra 578 millioner i 2000 til over 2,5 milliarder kroner i dag. Når banken i samme periode leverer solide resultater og god avkastning på egenkapitalen, er banken det vi i sparebankfamilien liker: Solid, veldrevet og fremtidsrettet!

Med slike resultater og det engasjementet banken viser for lokalsamfunnet er det all grunn til å forvente at de første 150 år bare er en milepæl i bankens historie. På vegne av hele Terra-Gruppen og alle bankene i alliansen gratulerer jeg Aasen Sparebank med de første 150 år. Vi ser frem til fortsatt godt samar-beid i årene som kommer.

Hege Toft KarlsenKonsernsjef Terra-Gruppen AS


Ærede forsamling – ta imot invitasjonen og bli med 150 år tilbake i tid.Frihetstrang og nasjonalfølelse er i fokus. Embetsmennene styrer landet. Bøndene er lite skrive- og leseføre, de fleste med dårlig økonomi. Det er preste-skap og proprietærer som er foregangsmenn, innflytelsesrike og mektige.Året er atten-to-og-seksti.

Fra vår lille plass i tiden og vårt lille sted i verdenvar det noen som forstoat skulle man drive, vokse og fortsatt boi et land som var bankerott og i sterk fattigdom,så måtte folk få muligheter og økonomisk handlingsrom.Sparebank-tanken nådde Åsen, en organisasjon som kunne føre både saker og prosesserog ta hånd om våre felles interesser.

Tanken ble til handling:

Aar 1862 den 1. februar afholdes efter indkaldelse af Lensmand Wold, kirkesanger Olsen og Christian Bye et Møde i Almuestuen for at tage endelig Afgørelse angaaende en Sparebanks Oprettelse i Aasen.

Bidrag til Grundfond ble tegnet og lagt til grunn for bankens økonomi,deretter ble innlån og utlån satt i regiav Aasen Sparebanks direksjon og forstanderskapder kasserer og øvrige ansatte utførte sine oppgaver etter gitt mandat.

Aasen Sparebank gjennom 150 år, en viktig bidragsyter for lokalmiljøetog ikke minst en rådgiver/tilrettelegger for kundenes levekår.En samfunnsaktør som viser ansvar og forpliktelser utenfor egen organisasjonmed sin evne og vilje til å ta risiko, men også om nødvendig vise moderasjon.Stabilitet, soliditet, kapasitet, kvalitet, Aasen Sparebank, lokalbanken med ambisjonerivaretas av fagfolk med profesjoner.Med kunden i fokus og lokalbanken som grunnfilosofilegges fremtidige planer gjennom en fundert strategi.

Det er dette vi feirer,banken som var, banken som erog banken som fortsatt skal være.Aasen Sparebank!

Lykke til og gratulerer!

…banken som var, banken som er og banken som fortsatt skal være

Prolog til bankens jubileumsfest i

Åsen Samfunnshus 1. februar 2012,

skrevet og fremført av Greta Reinaas.

14

Greta Reinaas fremførte en egenskrevet prolog under bankens jubileumsfest i

Åsen Samfunnshus 1. februar 2012. Greta Reinaas er nestleder i bankens styre.


18.00 Konsert i Åsen Kirke med Åsen Songlag & Tore Johansen.

18.40 Fakkeltog. Du får utdelt fakkel og går opp til Åsen Samfunnshus.

Langs vår ferd synges stemningshymner.19.00 Aperitiff ved ankomst samfunnshuset.19.30 Banksjef Bjørn Asle Hynne ønsker deg

velkommen til bords.

Konferansier er Paul Ottar Haga fra Verdal. Taler og gaveutdelinger.Musikalske innslag fra bl.a. Åsen Storband med solister.

Lettrøkt Salmalaks med dillstuede poteter og

sennepsvinagrette med rotfrukt.

Grillet oksefilet fra Lynum med Bearnaise, glaserte sjallotløk, brokkoli,

rødvinstrekte linser og Pommes Anna.

Sjokoladeterrine med moccasaus, pistasjemuffins og

rørte bringebær fra Verdal.

Middag tilberedes og leveres fra Bruborg Bakeri v/Rune Elnan.Vertskap/servering: IL Aasguten.Lyd/lys: Levanger Lyd

Meny

1. februar 1862

ble Aasen Sparebank etablert og gjorde det mulig å starte opp landhandleri, urmaker, kafé og orgelfabrikk.

150 år etter har mye forandret seg, men bruset fra orgelpipene kan fortsatt høres i Åsen.

1. februar 2012

inviteres du med i bruset av 150 år som sterk og trygg lokalbank – til vår jubileumsfest!

Svar ønskes innen 23. januar 2012.Telefon 74 08 63 00 eller e-post: [email protected]

ProgramKjære

Kapittel 1

Banken i jubileumsåret

150 år har vært innholdsrikt,

– jubileumsåret l ikeså.

Aasen Sparebank sine ansatte, partnere,

lokalsamfunnet, store og små kunder feiret

jubileet sammen – et helt år ti l ende!

18

– Vær stolt over jubilantenDet sa styreleder Steinar Nebb i sin åpningstale til jubileumsfesten for

Aasen Sparebank ved 150-årsjubileet i Åsen kirke 1. februar 2012. Talen er gjengitt i sin helhet.


Kjære gjester! Velkommen til jubileumsfeiring!En samfunnsinstitusjon feirer sin bursdag i dag, nøyaktig 150 år etter etableringen.

«Aar 1862 den 1. Februar afholdes efter Indkaldelse af Lensmand Wold, kirkesanger Olsen og Christian Bye et Møde i Almuestuen for at tage endelig Afgjørelse angående en Sparebanks oprettelse i Aasen.»

Slik startet referatet i møteboka fra det konstituerende møte for Aasen Sparebank. Til grunnfond for banken var bevilget 300 spesiedaler fra kom-munen og det var tegnet bidrag som gaver omtrent 90 spesiedaler og rente-frie innskudd - uoppsigelige i 2 år - på 140 spesiedaler. For de som lurer på hvor mye en daler var verdt, så var det 5 ort à 24 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1874 ble 1 spesiedaler verdsatt til 4 kroner.

Bankens første lån ble bevilget i direksjonsmøte 22. februar 1862 til Halvor Rasmussen Følke (75 spesiedaler) og Benjamin Johnsen Loevald (20 spesiedaler).

Paragraf 1 i bankens første vedtekter hadde følgende formulering:

«Denne Indretnings Formaal er at modtage Penger af Personer af begge Kjøn, i særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frukt-bringende for Eieren ved beregning af Renter, og ved at legge Renterne til Kapitalen. Indskuddene tilføres den for hvis Regning de ere gjorte og staar til dennes Raadighet.»

Mye har skjedd siden den gang. På de første 85 år flyttet banken en gang. Siden har det blitt tre ganger til, men aldri utenfor Åsen. En viktig milepæl ble byggingen og flyttingen til nytt bankbygg i 2000. Nye viktige skritt ble knoppskytingene ved opprettelse av filial i Levanger sentrum i 2006 og i Verdal 2007.

Hva er å si om en 150-årig jubilant som Aasen Sparebank?Vi lever i en tid der bank- og finansbransjen framstår på en helt annen måte enn for bare 20 år siden: Færre aktører, større enheter, internasjonalisering og langt strengere lovkrav har gitt de små bankene helt andre utfordringer enn de hadde før. Mange dømte dem også nord og ned for bare få år siden, og ved et par anledninger har det absolutt vært beilere på døren med invi-tasjon om å bli en del av de store bankene.

Det er desto større glede å se hvilken vitalitet Aasen Sparebank og flere andre små Terra-banker fortsatt har. Noen kjennetegn er:

• Enfullskalabank,meddesammebanktjenestersomvifinneridestorebankene

• Enhøykompetentbemanningpåhøydemeddebestebankervisammen-ligner oss med

•FinansiellkapasitettilåbetjenedeflestekunderpåInnherred

Invitasjon

En orgeltone kan vare lenge.Et orgel enda lenger.

Møt oss der det passer deg.Telefon, web, app – eller over en kopp nykokt kaffe.

Alt er mulig.Mye er enkelt, noe trenger mer tid.Og penger...

Vi vil være med deg

– i gode og andre dager.

Kundesenter: 74 08 63 00 E-mail: [email protected]

www.aasen-sparebank.no

WO

W R

ekla

me

AS.

Tek

st: G

udru

n Ra

mfjo

rd R

abe.

Fot

o: B

anjo

Med

ia/E

spen

Sto

rhau

g. P

rodu

ksjo

n: D

esig

nTry

kk A

S

Asen Sparebank inviterte ansatte og gjester til 150-års markering med konsert i Åsen kirke og påfølgende jubileumsmiddag i Åsen Samfunnshus 1. februar 2012.

20

Det tar generasjoner å bygge et slite-sterkt omdømme. Et godt rykte kan

imidlertid ødelegges på langt kortere tid hvis grunnverdiene ikke blir levd

opp til og ikke tatt vare på. Bankens styringsorganer har gjennom årtier

hatt en sterk bevissthet i forhold til grunnverdier som folkelighet og

nærhet til kundene og lokalsamfunnet.

• SolidinntjeningognøkkeltallgodtinnenfordekravsomFinanstilsynetstiller• Etomdømmesomovergårallestorbankerogsomliggerovergjennomsnittet

for Terra-bankene• EnTerra-banksomfor3.åretpåradmarkerersegsomdenbestselgende

bank blant 77 andre Terra-banker• EnbanksomerstoltavåbærenavnetAasenSparebank,fordidetgiren

gjenklang som får andre banker til å stoppe opp• Enbanksombyggerpåverdiersomersterktforankretilokalsamfunnet,og

som framstår med en folkelighet, servicegrad og enkelhet som konkurrerende banker ikke har.

Hvorfor er det slik?Det tar generasjoner å bygge et slitesterkt omdømme. Et godt rykte kan imidler-tid ødelegges på langt kortere tid hvis grunnverdiene ikke blir levd opp til og ikke tatt vare på. Bankens styringsorganer har gjennom årtier hatt en sterk bevissthet i forhold til grunnverdier som folkelighet og nærhet til kundene og lokalsamfunnet. Dette har banken løftet videre i sin utvikling, uten å gi slipp på tradisjoner, lokal tilknytning, selvstendighet og samfunnsrollen.

Evnen til å ta riktig risiko er i mange sammenhenger kjennetegnet på god bankdrift. Her har ledelse og styrer i Aasen Sparebank gjennom årenes gang gjort en god jobb. I løpet av de siste 20 årene har banken gjennomlevd tobank- og finanskriser uten å måtte be om hjelp utenfra. Dette handler om nøkternhet og kvalitetsarbeid. Vi skal likevel erkjenne at når nøkternheten tar overhånd, taper banken terreng og marked. Det har heller ikke skjedd.

Uten Terra-tilknytning ville banken ikke ha vært der den er i dag. Terra-nettverket vil også være avgjørende for ban-kens videre skjebne. Dette er en realitet og handler om at de internasjonale finansmarkeder er i ferd med å smelte sammen. På få år har EUs skjerpede krav til kapital dekning også blitt styrende for norske banker. At Aasen Spare bank fortsatt har sin selvstendighet, er en bekreftelse på at ban-ken tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav, og fort-satt er rustet for en framtid som lokalbank i Åsen og for regionen. Det er en stor glede å se seg tilbake og reflektere over hva banken gjennom 150 år har betydd for Åsen-

samfunnet. Bankens viktigste beskyttere finnes her.Kan det forventes å bli slik i fortsettelsen? Vi ønsker oss det, selv om kunde-

markedene og vekstpotensialet primært vil ligge utenfor Åsen.En samfunnsinstitusjon som Aasen Sparebank bidrar gjennom sin historie,

sitt fokus og verdier vesentlig til samfunnsutviklingen. Dette må ikke under-vurderes. Måten som banken spiller på lag med samfunnet på, har direkte betydning for samfunnsutviklingen. Dette omfatter alt fra kundebehandling og ryddighet i bankarbeidet, til miljøbevissthet og samfunnsengasjement. Gjennom måten styrets ansatte og styringsorganer framstår på, formidles også holdninger til viktige samfunnsspørsmål. Det er eksempelvis viktig å ha et tydelig stand-punkt til spørsmål som vedrører hvitvasking av penger og hvilke virksomheter vi velger å involvere oss i forhold til.


Imidlertid er det grunnlag for å kjenne desto mer på stoltheten over å få være en del av denne banken: Å jobbe her, å sitte i styret, å være medlem av forstanderskapet eller å være kunde. Det gir gode følelser og mange pos-itive opplevelser. Slik skal det også være i fortsettelsen.

En 150-årig historie forplikter i forhold til tiden vi går inn i. Både ansatte og tillitsvalgte har grunn til å kjenne på ansvaret som er knyttet til rollene som vi innehar.Imidlertiderdetgrunnlagforåkjennedestomerpåstolthetenoveråfå være en del av denne banken: Å jobbe her, å sitte i styret, å være medlem av forstanderskapet eller å være kunde. Det gir gode følelser og mange positive opplevelser. Slik skal det også være i fortsettelsen.

Styret i banken mener det er viktig å ha strategier for hvordan bankens framtid skal sikres. Mange bryr seg om dette-bådeiÅsen,påInnherred,iTrøndelagognasjonalt.En samfunnsinstitusjon som Aasen Sparebank blir fulgt med på samme måte som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Blodbanken - eierforholdet blir sterkt og engasjementet høyt når kulturarv og kundeforhold er så sterkt koblet som i Åsen - og det er vi glade for.

Det markeres i dag en ny milepæl i bankens historie – ikke bare gjennom jubileet, men ved at Aasen Sparebank harkjøptseg inn i InnherredsmeglerenASsomet ledd ibankens strategi om å være lokalbank og totalleverandør av finansielle tjenester. Dette handler om de neste 150 åre-ne.

Som det står i pressemeldingen:

«Aksjekjøpet gjennomføres på dagen 150 år etter bankens etablering, og er en milepæl i bankens lange historie. Gjennom felles markedsstrategier ønsker par-tene å styrke sine posisjoner på Innherred ytterligere.

Innherredsmegleren AS vil fortsette som en egen juridisk virksomhet, med sam-me navn og med eget styre. Kristen Fostad fortsetter som daglig leder i Innher-redsmegleren AS, mens adm. banksjef Bjørn Asle Hynne trer inn som styreleder i selskapet.

Styrene i begge virksomheter ser på aksjeoverdragelsen som grunnlag for en ny og spennende utvikling. Gjennom et enda mer integrert og strategisk samarbeid vil vi utvikle både bank- og meglertjenesten videre, til kundens og lokalsamfun-nets beste.»

Vi liker godt den pressedekning og diskusjon dette har skapt. Jeg har mottatt svært positive tilbakemeldinger på denne beslutningen. Og til alle som lurer på hva det neste blir, vil jeg si følgende: Det skal vi bruke av de neste 150 årene til å finne ut av.

Ikveldskalvifeirebanken.Detskalviogsåfortsettemedutgjennomåret.Til slutt ønsker jeg å erkjenne at jeg, til tross for å ha vært banksjef i en

konkurrerende storbank fram til for 10 år siden, ikke kjenner noen bank som Aasen Sparebank. Etter snart åtte år i styret har jeg derfor avslutningsvis føl-gende appell:

Vær stolt over jubilanten – her trengs verken lavkarbo eller høydetrening. Som vinelsker vil jeg heller si: Superior kvalitet, tåler lagring, blir stadig bedre – nytes i langdrag!

Jeg ser fram til fortsettelsen, og lykke til med jubileet!


Åsen Songlag med dirigent Tove Tvete Undlien innledet jubileumsfesten i Åsen kirke sammen med kjendis-entertainer Tore Johansen, akkompagnert av pianist Trond Hustad.

24

- Meget som var Norge, begynte med en sang…

Alle inviterte deltakerne skrev seg inn i hilsningsprotokoller ved inngangen i kirka.

Bjørnstjerne Bjørnsons ord står vel langt unna de vurderinger som ble gjort da Aasen Sparebank ble grunnlagt. 150 år senere sto likevel sang og musikk sentralt

da den finansielle bærebjelken i Innherredsbygder feiret seg selv 1. februar. Alle ansatte og tillitsvalgte, tidligere ansatte og ombudsmenn og – kvinner samt

inviterte gjester jubilerte til «pomp & circumstance».


Jubileumskvelden startet først med konsert i Åsen kirke ved Åsen Songlag under dirigent Tove Tvete Undlien (bilde nederst til høyre) og kjendis- entertainer Tore Johansen akkompagnert av pianist Trond Hustad. 80-årige Åsen Songlag representerer som banken kon-tinuitetibygdasmangslungneinfrastruktur.Ikkeminstved sangere som har vært med siden 1960- tallet. Dess-uten dirigent Tvete Undlien som er datter av bygdas kulturelle ankerfeste gjennom en mannsalder: Avdøde dirigent, musiker og korsanger Tor Tvete.

Styreleder Steinar Nebb innledet med en jubileums-tale i kirka (side 18), om «banken i fortid, nåtid og framtid». Songlaget var i det ytterst lyriske hjørne med repertoaret «Fields of Gold» (Sting), «Men går jag över ängarna», «Nocturne» og film-melodien «Gabriellas sång». Dynamisk og ekspressivt sunget med homo-gent klangbilde. Pop-sanger Tore Johansen, kjent fra 1960-tallets popgruppe «Difference» fra Trondheim, la inn overgearet sammen med songlaget i «Anthem» fra musikalen «Chess». Det ble flere solonummer av Tore Johansen. Velkjente, fine melodier som satte spiss på arrangementet.

Etter en vellykket konsert dannet følget et stemnings-fullt fakkeltog med vokale hymner til jubileums middag i Åsen Samfunnshus.

26

Jubileumsmeny ved Rune Elnan

Forrett : Lettrøkt salmalaks med dillstuede poteter og sennepsvinagrette med rotfrukt.Hovedrett : Grillet oksefilet fra Lynum med bearnaise, glaserte sjalottløk, brokkoli, rødvinstrekte linser og pommes anno.Dessert : Sjokoladeterrine med moccasaus, pistasjemuffins og rørte bringebær fra Verdal. Kaffe.

Vertskap/servering: IL Aasguten. Lyd/lys: Levanger Lyd v/Steinar Husbyn. Arr: Skills v/Astrid Olaussen.

Festlyden – 150 inviterte gjester – samlet i samfunnshuset.

Vel fremme i samfunnshuset underholdt Reithaug Storband fra scenen. Det gjorde også elever fra ungdomsskole, videregående skole og NTNU. Musikalsk leder Joakim Bergsrønning.

Nestleder i styret, Greta Reinaas, innledet med en velskrevet prolog (side 14). Banken ble til i en tid med nasjonsdanning. Gründerne Wold, Olsen og Bye realiserte sparebanktanken. Banken har stått for stabilitet, soliditet og kvalitet, akslet samfunnsansvar og vært bidragsyter. Banken var, er og skal værelokalbankenpåInnherred!

Lederne Harry Aaknes og Karianne Skogmo Munke-by i henholdsvis Åsen Songlag og Reithaug Storband ble oppmerksomhet til del for de kulturelle bidrag. Øyvind Brandtzæg var konferansier og postulerte: Åsen er Norges Sveits. Som muntrasjonsråd hele kvelden startet han med et dikt av steinkjerbygg og revyforfatter Sven Tvedt. Sene-re en Odd Børretzen-parodi i «Jeg hater bankfolk, trøndere i båt og det meste annet...». Men bankfolk kan også være –«helt ålreit»!

Vel smakte aperitiff for festlaget, men jubileumsmid-dagen overgikk alle forventninger. Kokk Rune Elnan i Bruborg Bakeri var ansvarlig for den delikate anretningen.

Banksjef Bjørn Asle Hynne dvelte først i sin tale ved stifterne og initiativtakerne av en av de eldste og sprekes-te bankene: Aasen Sparebank. Hegra Sparebank er i år 125. Grong Sparebank er 150 senere samme år. Alle tre er selvstendige banker som er viktig for samfunnsutviklingen. Mens andre banker (forretningsbanker) trekker seg ut, kan vi vise til gode kundetilfredshets-undersøkelser. Det er


Ingrid Nesjø (sang) og Wenche Strøm (piano)

underholdt med sang og musikk.

Reithaug Storband med sin musikalske leder Joakim Bergsrønning underholdt

fra scenen i samfunnshuset.

28

Nestleder i bankens styre, Greta Reinaas (t.v.) delte ut gaver til

Åsen Songlag ved Harry Aaknes og Reithaug Storband ved

Karianne Skogmo Munkeby.

Kveldens konferansier Øyvind Brandtzæg underholdt også med sin gitar.

Leder i bankens forstander-skap, John Erik Duun,

overrakte en sjekk på 100.000 kroner til Åsen Samfunnshus

ved Olav Røsdal.


allianse-tenking via Midt-Norsk Sparebankgruppe. Som kuriosum kan nev-nes at svenske lensstyrelser ønsker norske banker i Sverige! Hynne var takk-nemligforklokevalgi150selvstendigeår.Ogtakkettillitsvalgtem.v.I2006tok man en risikovillig avgjørelse: Anla en vekststrategi i finanskrise tider og opprettet avdelingskontorene i Levanger og Verdal. Honnør til styret. Å ny-rekruttere til styre og personale er viktig. Enhver strategi starter i forhold til verdigrunnlaget. Banken presterer i et vekstområde. Blant 78 Terra- banker er den kåret til Norges beste lokalbank tre år på rad ut fra parametrene mest-selgende, rådgivende og inntjening.

Det er artig å drifte en merkevare som tjener penger. Vi er likevel ikke reinhekla profittmakere. Opp til 1.000.000 kroner deles ut hvert år til gaver, næringsutvikling og sponsing. I bankbygget er det 10 selskap i nærings-klynge. Tre etasjer fullt med næringsdrivende.

Bjørn Asle Hynne syntes det var interessant å begynne som banksjef. Og så er det trivelig å lede et godt team med høy kompetanse og profesjonalitet. En fylles med ærefrykt av å forvalte noe som er 150 år gammelt. En tror det er litt bedre bank når en går hjem om kvelden. Og neste dag er det ny vitalitet, pågangsmot og utfordringer.

«En fylles med ærefrykt av å forvalte noe som er 150 år gammelt. En tror

det er litt bedre bank når en går hjem om kvelden. Og neste dag er det ny

vitalitet, pågangsmot og utfordringer.»

– Banksjef Bjørn Asle Hynne.

30

Styreleder i Duun Industrier, Roald Duun, hilste og overrakte et åkle med oppheng som var laget på bedriften. Banksjef i Hegra Sparebank Arne M. LAukvik hilste og overrakte gave.Levangers ordfører, Robert Svarva, hilste fra bankens vertskommune og overrakte et glassfat i gave. Ordføreren i Frosta kommune, Johan Petter Skogseth, hilste jubilanten og overrakte et eksemplar av Frostatingslova. Banksjef Bjørn Asle Hynne tok imot jubileums-gave fra Midt-Norsk Sparebankgruppe som var representert med banksjef i Soknedal Sparebank, Arnfinn Aakerli. Gaven fra Midt-Norsk Sparebankgruppe var et oljemaleri av Kerry Grøneng.

1

2

3

4

5

6

1

2

43

5 6


John Erik Duun har vært leder i bankens forstanderskap i åtte år. Han startet med å nevne hvor lærerikt vervet er, og risset opp vesentlige suksess-faktorer. Drifta er en detaljert sport mht krav til rutiner, rapportering og revi-sjon. Duun hadde en overraskelse på lager til åsbyggene. Styreleder i Åsen Samfunnshus, Olav Røsdal, ble kalt opp for å motta en sjekk på 100.000 kroner til bygdas storstue. Røsdal takket for jubileumsgaven og lovte å sørge for at gaven skulle bli til glede for husbrukerne.

Det var så duket for gjestetaler og gaver. Levanger-ordfører Robert Svarva mente Aasen Sparebank gjorde en forskjell og var imponert over balansen. Åsbyggene har mye «pæng» og god økonomisk sans forvaltet i generasjoner. Folk er utro mot bank og forsikring, men Aasen Sparebank er «kjerringa mot strømmen» som har lyktes å opprettholde personlig kontakt med folk og kunder. Svarva ønsket lykke til og alt vel i framtida. Gave fra kommunen var et vakkert glassfat.

UnderholdningførnestetalevarvedIngridNesjøogWencheStrøm.Desang på en frisk måte sanger av Cat Stevens og Katie Berry.

Midt-Norsk Sparebankgruppe var representert ved banksjef Arnfinn Aakerli,SoknedalSparebank.Igruppener29av78Terra-banker.Ettyngde-punkt i systemet. Åkerli overleverte et oljemaleri.

DuunIndustriersstyrelederRoaldDuungratulerteogtakketforatbankenvar fødselshjelper i 1956 for daværende Duun-Smia i Folkets Hus i Brann-dalen. Banken tok en sjanse og bevilget maks låneramme. Noe som var vel verd risikoen. Duun berømmet banken som aktør og institusjon i bygda.

Arne M. Laukvik er banksjef i Hegra Sparebank. Han gratulerte med den fantastiske tidsreisen som banken har vært med på. Med ønske om at - vi skal se mer muligheter enn begrensninger og «rule» i Nord-Trøndelag fylke. Sparebanker er som tyttebær; – lettrørt!

Styreleder Harry Aaknes og dirigent Tove Tvete Undlien i Åsen Songlag gratulerte og overrakte gave til jubilanten. Banksjef Hynne kvitterte med å konstatere at Åsen var full av kultur.

Takk for maten talen var ved Johan P. Skogseth, ordfører i nabo kommunen Frosta.

- Åsen har tradisjon for bank og kultur. Kveldens storband er et produkt av Reithaug Skolemusikkorps. Størst i Levanger. Banken har ytt lån til flere slektsledd bakover. Vi frostinger misunner dere åsbygger banken. En viktig samfunnsbygger og samfunnsorganisasjon.

Skogseth overrakte en bokgave: Frostatingslova. Han omskrev – «med lov skal landet bygges» til – «med kapital skal landet bygges» og tenkte på bankens stolte 150-årige historie. Og vedrørende maten mente Skogset dette var kortreist, ureist mat.

Toastmaster Øyvind Brandtzæg underholdt med sin kvikke humor før såre fornøyde festdeltakere tok til å vende heim. Hver fikk med seg en nummerert jubileumsflaske av gården Mikkelhaugs «Eplesider». En av ban-kens næringskunder på Levangernesset med verdens nordligste økologiske frukthage!

32

Åpen, gratis jubileumskonsert

Sted og tid: Fullsatt Åsen kirke 26. februar 2012. Arr: Åsen Hornmusikklag.Med: Thomas Brøndbo fra Namsos. Musikere: Jan Inge Tjørhom, bass. Jon Oddstein Aune, gitar. Svein Kristian Bakken, keyboard. Åsen Hornmusikklag. Dirigent Even Lothe. Sangsolister: Lone Stormoen, Ingrid Nesjø, Even Lothe. Trekkspill: Trond Fossing. Tale: Banksjef Bjørn Asle Hynne. Prest Gustav Danielsen.

Jubilerende Aasen Sparebank ga Åsen Hornmusikklag i oppdrag å arrang-ere gratiskonsert for folk flest ultimo februar. Før spesialgjest og pop-skald Thomas Brøndbo entret arenaen, var det finansskald og banksjef Bjørn Asle Hynne som ga velkomst og nærblikk på jubilanten.

- Aasen Sparebank er 150 år og en del av den lokale spare-bank-strukturen. Som Jämtland og Härjedalen forvitrer bygde- Norge. Banken tar ansvar der andre trekker seg ut. Det er skilnad på forretningsbank og sparebank. I kjøl-vannet av finanskrise søker kunden inn til tryggere havn. DetresparebankenepåInnherredblirstadigviktigeresomlokal faktor. Vi har kunder som skjønner hva vi driver med. Vi har tenkt å drive etter de samme prinsipp til gode for kunden de neste 150 år. Som lokal- og samfunnsutvikler…

Banksjefen rundet av med å minne om alt det banken blir involvert i i selve jubileumsåret.

Dirigent Even Lothe og Åsen Hornmusikklag inn ledet med en pompøs ouverture eller medley. Stoff fra Les Misérables ga anerkjennende blikk blant lytterne. Tema kunne skru tiden tilbake til da banken ble stiftet. En tid da fattig-Norge skulle formes til nasjon.

Gjesteartist Thomas Brøndbo viste seg fra en sympatisk og folkelig side. Slageren «Amalie» med bandet gjorde han viden kjent. Så fulgte «Har en drøm» ( Jørn Hoel) og

«Lykka kjem itj rekan’ på ei fjøl» (DDE). Sistnevnte med korpset som også akkompagnerte Lones lyse, runde sopran i «Trubbel». På musette- trekkspill Trond Fossing. Thomas Brøndbo sang så «Love of my Life» (Queen) og «Superstition» (Stevie Wonder) og «Love Potion No 9» med korps og «Hey Jude». Høy refreng- og klappfaktor for begeistra lyttere. Etter Brøndbos «Pay me my money down» (Seeger/Springsteen) med korps sang IngridNesjø «Tir n’a noir» (Vamp) til gitarakkompagnement. Melodien «Du sa æ va en drøm» banet vei for Brøndbos berømmelse i 2005-06. Hans tolkning av «BabyCan I holdYou» (TracyChapman) var et av flere høydepunkt.Åsen Horn musikklags høydare var «A Whiter Shade of Pale» med herlige brazz-barytoner og tuba.

- Av skalden fikk vi landet…


Thomas Brøndbo i en fullsatt Åsen kirke med Åsen Hornmusikklag og band.

34

Gustav Danielsen, sokneprest i Frosta og Åsen.Til høyre takker han leder i Åsen

Hornmusikklag, Tor Fossum, for vakker musikk.

Lone Stormoen sang sammen med Åsen Hornmusikklag.

Thomas Brøndbo og Ingrid Nesjø sang «Tir n’a noir».


Lone Stormoen sang sammen med Åsen Hornmusikklag.

Frode Hallem fra Levanger kommunes kultur-kontor takker banken ved Bjørn Asle Hynne for en flott konsert. Tre finpyntede jenter ville også være med på bildet.

Korpsdirigent Even Lothe sluttet seg til Brøndbo i refrenget til Åge Aleksandersens velkjente «Dains med mæ» og «Rosalita».

Thomas Brøndbo og Ingrid Nesjø sang «Tir n’a noir».

Namsosing Brøndbo måtte nær sagt selvsagt inkludere stoff av sam-nam-daling Åge i repertoaret: «Dains med mæ» og «Rosalita». Dirigent Lothe slut-tet seg til i refrenget. Fullt trøkk med korps og band!

Det var tid for takksigelser og blomster. Banksjefen fikk blomster av prest Gustav Danielsen som avslørte at han kunne høre på Åge og DDE. Daniel-sen avsluttet med å si at konserten tar farge av kirkerommet som uttrykker kjærlighet, lengsel og tilgivelse.Blomster ble også solist IngridNesjø ogkorpsleder Tor Fossum til del. Siste bukett blomster gikk til banksjefen fra Frode Hallem ved kommunens kulturkontor. Ekstranummer var «Take a feeling» (Stevie Wonder) med band og korps. Masse synkopert. Bandets instrumental-solo var ypperlig utført håndverk i «Expressway» (Mezzoforte). Som å fortelle at Aasen Sparebank er i ekspress-modus de neste 150 år…

36

Den gamle ærverdige Nordenborggården i Kirke-gata var et flott sceneteppe for bankens tablå. Fra venstre: Trude Hynne, Jorunn Nesjø, Hanne Aspås, Eli Storsve og Kjersti Husby.

Tore Leverås har også sitt daglige virke som bankmann i Norden-borggården – Kirkegatas flotteste trebygning som Aasen Spare-

bank restaurerte og tok i bruk som banklokale i 2007.

På Fakkelnatta med pengegaloppen

Ansatte ved Aasen Sparebank laget eget tablå i Kirkegata under fakkel-

natta i Levanger sentrum 2. mars.

Foto: Svein Opheim


Pengegaloppen var blant de sangene som ble framført på banktrappa i Kirkegata. Fra venstre: Tonje Reistad, Jorunn Nesjø, Hanne Aspås, Eli Storsve, Tore Leverås og Kjersti Husby.

Fredag kveld under den årlige Marsimartnan settes Levanger sen-trum tilbake til gammel tid. Byen mørklegges og 8.000 mennesker sam-les på torget hvor fakkeltoget starter. Langs ruta vises 80 ulike kulturtablåer innen sang og musikk og teater m.v. Det var ikke tilfeldig hvor åsbygg og anna «bygg» ansatt i jubileumsban-ken mønstret: Bankens eiendom og avdeling i den nyoppussa Norden-borg-gården. En av trebyen Levanger sin fineste bygårder. Så under fakkel-natta skinte både ansatte og bygård til denstorejubileumsmedalje.Ikkerartde syntes dette var artig der de sto utkledd med kledebon i gammel stil og sang av full hals. «Pengegaloppen» var en av de sangene som sto på plakaten.

Det årlige markedsarrangement Marsimartnan har vært arrangert i nyere tid siden 1989. Bygd på tradisjon, kultur og opplevelser. Stabel- avløping er første uke i mars; etter Rørosmartnan, men før Gregori-martnan i Østersund. Historia går nok enda lenger attover enn som så. Martnan på Levanger er like gammel som vikingtiden og markedet iFrøsøndatert1170.IsinstorhetstidpåMattis-dagen24.februarkom2500 hesteskysser med fjellbønder for å møte fiskebønder fra Fosen og allmuen fra breibygdene på Innherred.Martnan i Levanger ebbet utmed forbedra kommunikasjoner som jernbane fra 1880-årene og utover.

38

Landbruket har i alle år vært en viktig

kundegruppe for Aasen Sparebank.

Banksjef Bjørn Asle Hynne ønsket velkommen før de inviterte foredrags-holderne slapp til.

Leder i Åsen Regnskapslag Kjell Stokkan og Robert Lerdahl fra Danica Pensjon orienterte om den nye pensjonsreformen og hvordan den slår ut for bønder. Stokkan snakket også om eiendomsoverdragelse og taksering av landbrukseiendommer.

Leasing var neste hovedpost på programmet. Her orienterte Anne Hovd fra Terra Finans og Kredittbank og Kjell Stokkan fra Åsen Regnskapslag.

Pensjon og leasing på landbruksdag

Aasen Sparebanks årlige landbruksdag ble i jubileumsåret arrangert 29. mars i bankens hovedkontor i Åsen. Godt besøkt av et kvart hundre deltakere.

Foto: Svein Opheim


Deltakere på årets landbruksdag i bankens lokaler i Åsen 29. mars.

Kjell Stokkan i Åsen Regnskapslag orienterte om leasing og hvordan den nye pensjons-reformen slår ut for folk i landbruket.

Anne Hovd fra Terra Finans og Kredittbank snakket om leasing og orienterte om Terras produkter.

40

Aasen Sparebanks ansatte har skiftet fra bankantrekk til vømmølklær og er klar for

opptoget i Verdal 2. juni.

Vømmøldalens sprekeste 150-åring!


Det grove ullstoffet vadmel ble tidligere mye brukt til klær blant norske bønder og almuesfolk. Bønder produ-serte selv av ull fra gårdens sauer. Vømmøl er derfor tuftet på tradisjon over flere generasjoner. Akkurat som jubilant Aasen Sparebank - noe solid og slitesterkt. Vømmøl kan også være musikk, folkelig persongalleri, karneval og fest.

Årets tema for opptoget var «harving». Her kunne en opp-leve ei blaut jøssmyr på en gedigen henger med fastkjørt traktor og potetplukkere.

Til Aasen Sparebank sitt bankers-tablå: Svein Opheim rat-tet en gedigen amerikansk Cadillac Eldorado 72-modell med ansatte i setene og på slep. Til fots og på en veteran Tempo moped. De mange plakatene bar bud om klar strategi: «Vi harve over markedet», «Harvi Pæng?», «Jeg er din personlige app. Ta på mæ!» God og nær kundekontakt med andre ord. Medbrakt var også egen «mobilbank». Som for å yte topp ser-vice ved behov. Bankansatte blafret også, eller var det vekslet, med «gammelpæng». 500- og 1000-lapper av god, gammel valør og motiv.

HansRotmosvinklingpåsittvømmøluniverstrafffolkpåInn-herred og resten av landet. Den seriøse undertonen er at folk flytter fra gårder og utkanter og inn til sentra. Der kan være store naturinn-grep,vekstogindustri.Innbyggereforankretisterkerøtterkjennerigjen livssituasjonen og ser konsekvenser. Tekst og budskap er pakket inn i fengende rytmer, en dose folkemusikk og humor. Den fiktive bygda Vømmøldalen ligger over alt. Men den har sitt arnestediAasenSparebanksittkjerneområde:Innherred.Lokal-banken er den finansielle motoren og følger folk i tykt og tynt, i opp- og nedturer. Permanent bofaste, utflyttere og innflyttere.

De ansatte i den sprekeste 150-åringen satte virkelig farge på en junilørdag i vømmølfestens tegn.

Tittelen henspeiler på Aasen Sparebanks deltakelse i Vømmølfestivalen 2012. Med entusiasme, humør, fargerike klær og bannere, mønstret bankens ansatte i vømmøltoget gjennom Verdal sentrum til Folkeparken 2. juni.

Siv Nyheim vakte oppsikt med sitt app-tilbud.

42

Bankens folk fikk god vekslingskurs med sine gamle gode sedler av historisk valør under Vømmølfestivalen.

Hanne Aspås og Anita Nesjø Tvete spanderte kamferdrops.


Ragnar Johansen på sin – eller riktigere sagt bankens –

knallrøde Massey Ferguson.

Bankens ansatte markerte seg godt i Vømmøltoget. Foto: Svein O p h eim.

Med staselige kjøretøy skal bankfolk kjennes. Svein Opheim bak rattet i en Cadillac Eldorado 72-modell.

44

Foto: Helga Stavrum Opheim

Ektefeller og støtteapparat jubler sammen med spillerne – banken vant 4-1.

Fargerike bankfolk vant grendaoppgjør


Rådslaging og taktikkplan legging på sidelinjen før kampen. Bankens folk føler at de allerede har et overtak med sine rødrosa jubileumstrøyer.

Martin Hammer finter ut Duun Industriers keeper Per Ove Opheim. Skiløperen Hammer var innleid i forbindelse med sin samarbeids-avtale med banken og kvitterer her med scoring.

Aasen Sparebank markerte seg på flere måter under årets grendakamper på Åsen stadion 26. august.

Både støtteapparatet og spillerne var alle kledd i ban-kens rødrosa jubileumstrøyer og ble et fargerikt inn-slag i denne årlige fotballturneringen mellom lag fra ulike grender i Åsen.

Og showkampen mellom bygdas to største arbeids-plasser,AasenSparebankogDuunIndustrier,endtemed klar seier til banken: 4-1.

Banken har også tidligere tidvis deltatt i denne år-ligegrendakamp-festenpåÅsenstadion.Ijubileums-året mobiliserte de ekstra og stilte med et stort støtte-apparat som bidro aktivt til fotballfesten.

46

Jørgen Sundet fra Terra Forvaltning anbefalte langsiktig sparing.

Eli Skogrand Storsve fra Aasen Sparebank ønsket velkommen.

Rune Elnan i Bruborg Bakeri sto for bespisningen.

– Ekstra viktig for kvinner å spare

Sparing, god mat og tidsriktige moter sto på programmet da Aasen Sparebank bød på en helaften bare for kvinnene en oktoberkveld i jubileums året.

Her deltok godt over hundre kvinner, men også en mann. For med velfunderte argumenter poengterte Jørgen Sundet fra Terra Forvaltning viktigheten av å ha et bevisst forhold til sparing. Og kan-skje ekstra viktig nettopp for kvinnene, sett i lys av at kvinners gjennomsnittlige inntekt er lavere enn menns og at flere kvinner jobber i deltidsstillinger. Samtidig vet vi at kvinner lever lenger enn menn. Likevel sparer de mindre. Ansvaret hviler hos den enkelte, fastslo Sundet.


Mannekenger trådte catwalken og viste høstens moter. Her Kristin Kaspersen fra Kriz Me Zanz.

I overkant av 100 kvinner deltok da Aasen Sparebank inviterte til temakveld om «Kvinner og sparing» på Levanger videregående skole 3. oktober i jubileumsåret. Marte Hallem fra Verdal underholdt med sang.

Han oppfordret til langsiktig sparing, og han var heller ikke redd for å anbefale spareformer med høyere risiko enn ordinær banksparing. Han snakket blant annet varmt for fond og spareavtaler. Visste du for eksempel at dersom du har spart et månedlig beløp på 1000 kroner i et gjennomsnitt-lig norsk aksjefond de siste 30 åra, ville du i dag sittet med 4,5 millioner kroner disponibelt på din fondskonto.

Å kutte ut kaffe og boller på bensinstasjonen kan fort gjøre deg i stand til å spare nettopp 1000 kroner per måned, uttalte han.

Sundet gjorde det klart at å spare betyr å forbruke mindre. Og de fleste har muligheter til å finne disse kronene ved å tenke gjennom sitt eget for-bruk.IfølgeSundetharvialleenellerannenformforluksusfelle.

Han minnet også om at det kommer en pensjonsalder, selv om denne kan føles langt fram i tid om du er ung i dag. Sundet mente nordmenns langsiktige sparing begynner for sent. Spør deg selv om du som pensjonist kan leve av mellom 40 og 60 prosent av det du tjener i dag. Hvis svaret er nei, må du sette i gang å spare, rådet han, og kom med følgende tre spare-tips som avslutning på foredraget:•Haensolidbufferpåbankkonto,våranbefalingertonettomånedslønner.•Betalenedgjeldpåboligen.•Aksjesparing.

Men det var altså ikke bare penger og finans som sto på dagsorden denne aftenen. Deltakerne koste seg med smakfulle matretter fra Bruborg Bakeri, og fikk under Marte Hallems regi servert musikalske og lyriske perler fra scenen. Hallem var også konferansier da Pikant Innerst, Kriz Me Zanz,Sport1 og Breeze med sine mannekenger trådte catwalken og viste høstens moter, både på klær og hår.

48

Styret i Aasen Sparebank i jubileumsåretFra venstre: Kjersti Husby, vararepresentant for ansatte, Greta Reinaas, nestleder i styret, Eilif Due, Marianne Skreden, representant for ansatte, Steinar Nebb, styreleder, Kristin Kjølen, John Anders Husby, 1. vararepresentant.

Ledelsen i Aasen Sparebanki jubileumsåret


BanksjefenBjørn Asle Hynne (født 1972) har vært adm. banksjef i Aasen Sparebank siden juni 2008. Han er utdannet innen økonomi, marked og ledelse fra BI og Næringsakademiet.

Hynne kom fra Sparebank 1 Midt-Norge, fra stilling som banksjef bedriftsmarked i perioden 2004-2008. Før det arbeidet han i Gjensidige i Oslo fra 1993.

Hynne har i dag fire styreverv som er relatert til jobben som banksjef i Aasen Sparebank. Han er styreleder i datterselskapet Innherredsmegleren AS, nestleder i Midt-Norsk Sparebankgruppe, Terra Finans og Kredittbank AS og styremedlem i Kreditorforeningen Midt-Norge.

StyrelederenSteinar Nebb (født 1955) har vært styreleder i Aasen

Sparebank siden 2004. Det skjedde samtidig med at han ble valgt inn i styret.

Nebb har lang fartstid som leder, både i offentlig sektor og i det private næringsliv, bl.a. flere år som banksjef i

Fokus Bank i Levanger.

Fra 1. august 2011 har han vært rektor ved Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT). Tidligere var han dekan ved HiNTs avdeling i Levanger og han har arbeidet i fagstilling ved

lederutdanningen ved HiNT.

Nebb har hovedfagseksamen i pedagogikk samt en mastergrad i ledelse fra BI som utdanningsbakgrunn.

50

Forstanderskapet i Aasen Sparebank i jubileumsåretFra venstre: Kjell Stokkan (nestleder), Tore Leverås, Svein Opheim, John Erik Duun (leder), Hanne Aspås, Frøydis Aaker, Alf Magnar Reberg, Astrid Juberg Vordal, Magnar Kvittem, Tor Fossum, Einar Ekle. Reidun Rushfelt var ikke til stede.


Lederen i forstanderskapetJohn Erik Duun (født 1951) har vært leder i Aasen

Sparebanks forstanderskap siden 2005.

John Erik Duun er daglig leder i Duun Industrier AS og er andre generasjon i det familieeide selskapet som ble

stiftet som Duun-Smia i 1956. I dag er Duun Industrier den største industribedriften i Åsen med 60 ansatte.

Forstanderskapet i banken har som oppgave å se til at banken virker etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstander-

skapet velger bankens styre, behandler bankens årsberetning, revisjonsberetning og kontrollkomiteens

melding og fastsetter bankens regnskap. Forslag til endring av bankens vedtekter behandles også av

forstanderskapet.

52

Ansatte i Aasen Sparebanki jubileumsåret

SIV NYHEIMFødt 1965. Ansatt fra 2007

HARALD SAGVOLDFødt 1957. Ansatt fra 2010

TORE LEVERÅSFødt 1962. Ansatt fra 2010

MARTIN JØSSUNDFødt 1984. Ansatt fra 2007

KJERSTI HUSBYFødt 1979. Ansatt fra 2002

INA WÆREN KVERNMOFødt 1983. Ansatt fra 2007

MARIANNE SKREDENFødt 1966. Ansatt fra 1998


LINDA BERREFødt 1973. Ansatt fra 2010

JORUNN NUBDAL NESJØFødt 1958. Ansatt fra 1998

BJØRN ASLE HYNNEFødt 1972. Ansatt fra 2008

TONJE REISTAD Født 1986. Ansatt fra 2010

LENA KVERKILDFødt 1974. Ansatt fra 2008

ASTRID RENBJØRFødt 1954. Ansatt fra 2012

ANITA NESJØ TVETEFødt 1974. Ansatt fra 1996

SVEIN OPHEIMFødt 1961. Ansatt fra 1994

54

HANNE ASPÅSFødt 1978. Ansatt fra 2005

RAGNAR ANSNES JOHANSENFødt 1978. Ansatt fra 2011

ANNA OLAUG LIANFødt 1946. Ansatt fra 1985

ARNE LYNGSMOFødt 1956. Ansatt fra 2006

ASTRID CECILIE OLAUSSENFødt 1981. Ansatt fra 2010


PER IVAR BAKKENGETFødt 1963. Ansatt fra 1999

ELI SKOGRAND STORSVEFødt 1954. Ansatt fra 2000

TRUDE HYNNEFødt 1965 Ansatt fra 1999

ELSE MARIE SIVERTSENFødt 1953. Ansatt fra 1993

ANNE IRENE DALHEIMFødt 1979. Innleid

EIRIK RØNNINGFødt 1980. Ansatt fra 2005

SOLVEIG GRENNEFødt 1948. Ansatt fra 1975

56

Bjørn Asle Hynne har vært administrerende banksjef i

Aasen Sparebank siden juni 2008.

« – i gode og andre dager»Av Bjørn Asle Hynne, adm. banksjef i Aasen Sparebank


VIKTIGHETEN OG NYTTEN AV EN LOKAL SPAREBANK

Lokalbankstrukturen har vært og er i dag en viktig driver for utviklingen av mange lokalsamfunn rundt omkring i hele Norge. Spesielt viktig i de tider det ble etablert banker i tilnærmet hver kommune, men også i nyere tid, da man ser at lokalbankene holder fast ved sin misjon og ideologi. Det å yte lokal finansiell tjeneste, for å utvikle næring og samfunn i sitt nærområde. Dette er viktigere enn de fleste tenker over, men blir raskt synlig på mange vis, når en slik institusjon legges ned eller fjernes.

Vi ser at en lokalbank og dens forretningside stadig blir viktigere, i en tid hvor de større aktørene trekker seg inn mot vekstområdene i landet. Dette medfører at lokalbankenes rolle og muligheter styrkes, hvilket har vært og er tilfelle i kjølvannet av finanskrisen i 2008. Lokalbankene har vært og er i stor grad garantisten for lokal bankdrift rundt omkring i Norge og dermed en garantist for lokalt leverte finansielle tjenester, som er og blir viktig for lokal utvikling.

Det initiativ som ble gjort av stifterne ved lensmann Wold, kirkesanger Olsen og Bye, er nok av en større vik-tighet enn de hadde tenkt, sett i lys av bankstrukturene i Norge og dets viktighet.

Målsettingen til en lokalbank er ikke å tjene mest mulig penger, men tilstrekkelig for å kunne yte sine tjenester i fremtiden. Dette betyr at man må drive banken profe-sjonelt og med et resultat som styrker bankens fremtids-muligheter. Dette ihht både marked og myndighetskrav.

Lokale banker som institusjon kan også sammenlignes med eksempelvis et samvirkeforetak, som Coop. Det er det samme prinsippet med tanke på at det er brukerne som er eierne og man kan dra parallellen til Coop som sier «litt ditt».

Alternativt kan vi sammenligne det med kommunale tjenester, som skole, helse og vann og vei i et samfunnsperspektiv. Bankvirksomhet og leve-ransen av banktjenester er like viktig i hverdagen for å holde et samfunn gående. Stopper banken og tjenester innenfor kredittgivning og betalings-formidling, vil raskt samfunnet få utfordringer med kontantstrømmer og dermed kollapse.

BANK I ET SAMFUNNSPERSPEKTIV

Det er særdeles viktig at lokalbankenes rolle som samfunnsaktør først og fremst defineres som bidraget bankene gir til samfunnet gjennom selve bankvirksomheten, som en levende sparebank.

Spesielt bankens rolle i forhold til lokalt næringsliv, der god rådgivning, kreditt og andre tjenester legger grunnlag for arbeidsplasser og vekst i markedsområdet. I tilleggkommervårrollesomtilbyderavkompetanse-arbeidsplasseroglokalekunnskapssentreiInnherred.Verdienavdettemåsees i sammenheng og totalitet med tanke på kunde, ansatt og samfunn. Ser vi på et rent økonomisk resultat kan vi, med et resultat på 13 millioner i2011,siatdetikkeeravvesentligbetydningforInnherred.Sermandette

Målsettingen til en lokalbank er ikke å tjene mest mulig penger, men tilstrekkelig for å kunne yte sine tjenester i fremtiden.

58

Lokal-samfunn

• Lokal beslutningsmyndighet• Økonomisk bidragsyter• Utvikling og langsiktighet

Ansatte• Lokal kompetanse• Interessante arbeidsoppgaver• Utviklingsmuligheter lokalt

Kunder• Lokal tilstedeværelse og

risikovillighet• Konkurransedytkige vilkår• Tilgang på kompetanse

Fig.1. Deler av bankens samfunnsrolle kan illustreres slik.

i et samfunnsregnskap kommer vi ut med at denne verdien er ca 100 milli-oner årlig (på bakgrunn av resultatprognose for 2012).

Dette kan enkelt visualiseres gjennom at lokalbank handler om lokal ver-diskapning og ringvirkninger. Vi skaper verdier gjennom å forvalte ca 3,5 milliarder, samtidig som vi skaper merinntekter gjennom andre finansielle produkter både for kunde og bank. Vi er en betydelig skattyter i Levanger kommune og i tillegg en betydelig arbeidsgiver med nærmere 30 ansatte inklusiv selskap vi er medeiere i. Gjennom vår drift skaper vi muligheter

for andre bedrifter og private samtidig som vi også er en betydelig innkjøper som kommer øvrig næringsliv til gode. Sist men ikke minst; bankens reelle overskudd pløyes tilbake til videre vekst til fordel for samfunnet påInnherred.

Summen av dette er viktige element i forhold til å se en total verdi av en lokalbank (fig.1).

Itilleggtilåværeenvitaloglevendebank,kommerbankens gavetildeling og støtte gjennom så vel gave-fond, næringsfond og øvrig støtte til barn, ungdom, kultur og idrett gjennom bidrag og sponsing.

Benevnelsen samfunnsaktør brukes ofte i mange forbindelser i forhold til allmennyttige formål, gaver og sponsing. Det at en sparebank kan gi gaver er lovfestet og en viktig særegenhet som skiller forretningsbanker og sparebanker. Gaveinstituttet og midler til allmennyt-tige formål er viktig, men enda viktigere er rollen som «on-going» bank. Dette er og blir den viktigste sam-funnsrollen en bank har.

Banken har i sin levetid gjennom 150 år oppfylt alle perspektiv som er nevnt foran, gjennom å være bank i seg selv med et ho-vedansvar for å utvikle lokalsamfunnet gjennom å yte finansielle tjenester lokalt, samtidig som man skal være en bidragsyter på allmennyttige formål gjennom å bidra med ressurser og kapital.

Banken har siden 1960 og fram til 1990 vært klar i sin holdning til sam-menslåinger og fusjoner og stått fast ved sin selvstendighet og ikke blitt med på innfusjoneringen i det som i dag er Sparebank 1 SMN. Sparebankene i eks.Frosta,Skogn,Levanger,VerdalogInderøyer idag innfusjonert inndenne gruppen.

Summen av dette er at Aasen Sparebank i dag er den eldste av tre gjen-værende selvstendige sparebanker i Nord Trøndelag og fremstår som en sentralutviklingsaktørpåInnherred.AasenSparebankerdenbankensomsatser mest nettopp i dette markedsområdet av bankene som her er repre-sentert. Dette har ført til at banken har vokst vesentlig i betydning, spesielt de siste 10 årene. Der hvor andre banker reduserer sine tjenestetilbud og/eller legger ned filialer har Aasen Sparebank gått inn og tatt en ansvarlig rolle. Banken har gjennom sin forretningside og strategi til mål og hensikt å forblienlokalbanksomvoksermedInnherredsommarkedsområde.

Gjennom de siste fem årene fra finanskrise til Europakrise, ser vi at vår mulighet som lokalbank er styrket. Markedet gir tydelig respons gjennom en høy kundetilfredshet, på at vi er et ønsket bankalternativ samtidig som


Fig.2. Terra Gruppen utgjør i dag den

tredje største bankgruppe i antall kunder.

2500

2000

1500

1000

500

0DnB NoR Terra

GruppenSparebank1

GruppenNordea Fokus

Bank

Antall kunder pr. 31.12.10 (tall i 1.000 kroner)

de øvrige bankers strategier gir økt rom for at en lokalbank vil ha store muligheter fremover. Dette avhenger selvsagt av at kunder, samfunn og ansatte klarer å utgjøre en forskjell av betydning. For å klare dette må banken bevares og utvikles i et historisk perspektiv samt fremtidsperspektiv.

ALLIANSEBYGGING – EN SUKSESSFAKTOR

Banken har satt selvstedighetsperspektivet høyest og valgt samarbeidsløsninger fremfor å la seg fusjonere inn i andre bankgrupper. Banken er i dag deleier av Terra Gruppen AS sammen med 77 andre banker og OBOS og samtidig medlem av Midt-Norsk Sparebankgruppe.

En viktig faktor for at banken har bestått utover at man har valgt å forbli selvstendig, er prosessen med allianse-samarbeid med øvrige likesinnede banker. Det som i dag er Terra Gruppen er i så måte en suksessfaktor.

Summen av denne alliansen medfører at vi som lokal-banker er representert i 190 kontorer/filialer i 105 kom-muner.

En lokal sparebank er ofte den største finansielle aktør i sitt marked, og den viktigste leverandør av kapital i sine lokalsamfunn. Bankene i Terra har derfor en viktigere rol-le i norsk bankvesen enn både størrelse og markedsande-ler alene tilsier.

Banken er til for lokalsamfunnet og Terra er til for bankene! Dette syn-liggjøres gjennom Terra sin visjon: «Vi styrker lokalbanken».

Gjennom denne alliansen har man sikret seg leveranser som er kjernekri-tisk for å kunne være levedyktig som lokalbank. Dette for å kunne levere produkter av høy kvalitet på en kostnadseffektiv måte i sitt markedsområde.

PRODUKTLEVERANSER OG SAMARBEID

Samarbeidet startet somet IT-samarbeidogmedproduktleveranser.Manhar i de senere år ytterligere forsterket det ved å utvikle felles driftstjenester. Dette for å kunne redusere operasjonell risiko hos den enkelte bank samti-dig som man skaper gode fagmiljø. Summen av dette blir bedre og billigere tjenester som gjør bankene bedre i stand til å ivareta sine primæroppgaver som er å betjene våre lokale kunder med konkurransedyktige vilkår, levert på en bedre måte enn hos våre konkurrenter.

Strategisk og politisk arbeid er et viktig område å jobbe med da vi stadig får en økt byråkratisert finansbransje som følge av regulative endringer og krav. Skal vi ha livets rett som selvstendige banker, er vi avhengige av at det jobbes opp mot sentrale myndigheter, sparebankforeningen, FNO, Norges Bank, departement, finanstilsyn og finansminister. Dette er vel det område hvor det er presserende at lokale sparebanker enes om fremtidige utfordrin-ger og legger fram dette i rette fora. Her jobber Terra i dag på en meget god og konstruktiv måte.

60

Bjugn SparebankOrkdal Sparebank Rindal SparebankRørosBankenGrong SparebankSparebanken NarvikGildeskål SparebankSparebanken HemneHaltdalen SparebankStadsbygd SparebankHarstad SparebankSoknedal Sparebank Hegra SparebankSunndal Sparebank

Klæbu SparebankSurnadal SparebankLofoten SparebankTolga-Os SparebankMeldal SparebankØrland SparebankMelhus SparebankØrskog Sparebank Nesset SparebankÅfjord Sparebank Ofoten SparebankAasen SparebankOppdalsbankenSelbu Sparebank

Følgende banker er i dag med i MNSG

Ikjølvannetavfinanskriseni2008harbransjenværtutsattforentsunamiav endringer, pålegg og krav på virksomhetsstyringsfronten. De fleste med rette og gode intensjoner, men ikke alle har tjent sitt formål like godt. Fi-nansbransjen er en av de mest og best gjennomregulerte bransjene. Dette medførte at Norge ikke led samme skjebne som mange andre land. Det vil i lys av dette være viktig at så også skjer i fremtiden, slik at vi har en godt gjennomregulert finansbransje for å opprettholde en god finansiell stabili-tet. Gjennom et utstrakt samarbeid mellom bankene og Terra har vi et godt utgangspunkt for å lykkes med, og fremme våre synspunkt i forhold til å opprettholde et mangfold i sparebanksektoren.

Hvorvidt vi som banker lykkes avhenger av hvor godt den enkelte bank lykkes med utvikling av egen bank og posisjon i eget marked, men også i særdeleshet hvordan vi lykkes i felleskap med alliansebyggingen og utvik-ling av denne.

MIDT-NORSK SPAREBANKGRUPPE

Midt-Norsk Sparebankgruppe består av 29 banker fra Tolga-Os Sparebank i Hedmark til Harstad Sparebank i Troms. MNSG er den største eiergrupperingen i Terra Gruppen AS med et eierskap på ca 26 prosent.

Formålet med denne alliansen har vært flere, men frem til 2011 i hovedsak et samarbeid i forhold til å dele og utvikle kompetanse på forskjellige fagområder.

Itaktmedkompleksitetogutviklinginæringenbledenne alliansen ytterligere formalisert med eget styre og daglig leder i 2011/2012.

Det er i denne prosessen utledet en visjon for MNSG som er «garantisten for lokal sparebankdrift». Målsettin-gen er å bidra til at selvstendige banker forblir lokale og sterke, slik at vi er i stand til å betjene vårt mar-kedsområde.

Strategien er at vi gjennom denne alliansen skal styrke medlemsbankenes eierrolle i Terra Gruppen AS og bidra til at bankene styrker sin finansielle stilling og kompetanse.

Aasen Sparebank, i regi av administrerende banksjef, har vært sentral i denne endringsprosessen og satt som styreleder i formaliseringsprosessen.

Det at man har valgt alliansetilhørighet både i MNSG og Terra Gruppen AS har vært en kritisk suksessfaktor for at banken har bestått som selv-stendig bank. Man har gjennom disse strategiske valgene fått levert felles-tjenester slik at Aasen Sparebank kan fremstå som en totaltilbyder av finan-sielle tjenester i bankens markedsområde, og ut mot bankens kunder.

Dette er også et sentralt og avgjørende element for at banken i 2012 fyller 150 år.


Strategipyramiden

BANKEN SETT FRA DAGENS STATUS OG POSISJON

Aasen Sparebank er en moderne og vital fremtidsrettet lokalbank. Målsettin-gen er å forbli lokal og sterk, men samtidig må vi ha høyt fokus på endring og utvikling. Dette for å kunne tilfredsstille samfunn og kunder for å være en preferert bank.

Banken har i dag 24 ansatte og vi jobber kontinuerlig med å bevare og ut-vikle banken på alle strategiske satsningsområder og forretningsområder.

Bankens strategi kan oppsummeres i en enkel pyramidemodell som følger:

Banken har på mange vis nådd sin visjon og strategipyramiden skal i jubileumsåret revideres. Det som står fast er forretningsideen og målet om å være en synlig aktør. Vår posisjon vil også være gjenstand for diskusjon og således tydeliggjøres ytterligere. Lokalbankens posisjon er meget viktig å ut-lede både for banken og samfunnet rundt oss.

Fig. 3. Strategipyramide Aasen Sparebank.

Strategi, posisjon og verdier.

2011-2014.

Lokalbankenpå Innherred

Selvstendig bank som leverer produkter og tjenester

med god service til PM, BM og LB

«Oppfattes somden lokale og foretrukne banken på Innherred»

Fleksibel. Engasjert. Selvstendig. Tilgjengelig

Synlig og offensiv bankmed lønnsom vekst

Balansert målstyring og strategiske hovedområder

Visjon

Forretningsidé

Strategi

Posisjon

Kjerneverdier

Personal- og organisasjons-

utviklingKvalitet

og utviklingMarked

og kundeLønnsomhet

og vekst

62

Personal- og organisasjonsutvikling

Kvalitetog utvikling

Markedog kunde

Lønnsomhetog vekst

HOVEDMÅL:

Være en fleksibel organisasjon med

dyktige og engasjerte medarbeidere.

HOVEDMÅL:

Være en synlig og offensiv lokalbank med

nærhet til kunde gjennom flere kanaler.

HOVEDMÅL:

Utøve en virksom-hetsstyring (produkt,

fag, ledelse, risiko, arbeidsmodeller osv.)

som fører til kvalitet og utvikling av banken.

HOVEDMÅL:

Ha en solid økonomi som gir oss grunnlag

for videre selvstendighet

Balansert målekort

Vi har som det her fremgår valgt en offensiv vekststrategi med mål om å være synlig i vårt markedsområde

Denne strategien ble utledet i 2008/2009 etter en erkjennelse av at ban-ken var en gjennomsnittlig bank. En gjennomsnittlig bank er et meget godt utgangspunkt for en bank som ønsker å utvikle seg og fremstå som et godt valg for både kunder, ansatte, investorer og ikke minst samfunnet totalt. Målsettingen var og er å heve banken gjennom godt bankhåndverk til å bli en bedre bank enn snittet, for dermed å kunne overleve og prestere som lokalbank.

For å lykkes med strategien ble det implementert balansert målekort i 2008/2009 med bakgrunn i at en slik prosess handler om å lykkes i flere dimensjoner.

Vi valgte fire strategiske områder for å kunne lykkes med utvikling. Skal man lykkes må man ha rett kompetanse og ressurser. Har man dette

samtidig som man utvikler organisasjonen og ansatte, vil man ha mulighet til å lykkes ut mot marked og kunde. Summen av god kundetilfredshet og medarbeidertilfredshet i seg selv, er driver for en positiv «spinoff». Lykkes man med dette har man mulighet for å klare de økonomiske målsettingene med så vel vekst som inntjening.

En enkel filosofi i tillegg er at vi i organisasjonen aldri sier oss helt fornøyd. Utviklingen går stadig raskere og det man gjorde i går, trenger ikke å være verken riktig eller galt i morgen. Det jobbes derfor med prosesser innenfor de fire hovedstrategiene med bevaring og utvikling. Det blir fort til at man fra år til år har to forbedrings- og to bevaringsområder på hvert av disse fire områdene.

Det eneste vi kan garantere er at det er endring. Ikke for endringensskyld, men fordi vi ønsker å utvikle banken til det beste for kundene, an-satte og samfunnet.

Vi mener å ha lykkes med en slik strategi og dette synliggjøres gjennom vekst både på utlån, innskudd, salg av andre produkter, vekst i kunde-

Fig. 4. Utdrag av balansert målekort - 2012.


porteføljen og bedre nøkkeltall. Nøkkelen til dette er at vi organisatorisk har lykkes sammen med de ansatte i å skape en forståelse og forankring gjen-nom involvering i strategiarbeidet fra visjon til de utøvende aktiviteter som er nødvendig for å oppfylle strategien. Banken har vært heldig og dyktig da vi har gjennomgående dyktige, engasjerte og motiverte medarbeidere som er en suksessfaktor.

Denne strategien har vært tydelig siden 2008 og vi opplever å lykkes gjen-nom en meget høy kundetilfredshet og en vekst som er i norgestoppen blant banker i Norge.

Med vekst vektlegges så vel utlån, innskudd og andre inntekter som følge av god bredderådgivning. Fra å være blant de mindre bankene er vi nå en aktør som ligger over snittet i størrelse. Dette gir oss et bedre handlingsrom både som bank og alliansepartner.

Banken har i tillegg gått bort fra tradisjonelle budsjettprosesser og årsbud-sjett. Det styres etter rullerende tertial og 12 måneders prognoser. Forenklet kan det forklares med at man forlater budsjett til et ønske om å øke verdiskap-ningen. Dette gjennom at man i stedet for å forholde seg til budsjett holder fokus på prestasjonsutvikling, gjennom erfaringstall og benchmarking samtidig som at endringer i samfunnet absorberes inn i måltall og strategi. Gjennom rullerende års- og tertialprognoser øker også forståelsen for de strategier og tall man jobber med. Som en refleksjon kan man sammenligne dette med at man på markedssiden bestandig har måttet forholde seg til kunde/marked og de rammer dette gir. Det samme innføres på overordet styringsnivå i forhold til resultat og balanse. Da finanskrisen kom endret dette radikalt på kapitalkos-ten. Vi kunne ha styrt etter gamle nivå, men det har ingen hensikt. Endringer i rammevilkår endres og det er naturlig å måtte korrigere kurs og strategi i forhold til disse. Med balansert målstyring har vi anledning til å gjøre dette og se muligheter fremover.

Strategien og den utvikling banken har vært gjennom har også medført at vi i tre år har blitt årets bank blant 78 Terra-banker. Årets bank handler om bred-desalg innenfor alle forretningsområder og man blir målt i forhold til bankens størrelse. Det vil si at alle stiller på lik linje. Det er nok enklere å vinne en og to ganger, men når man har solgt godt en del år, blir brøken vanskeligere da grunnlaget har økt for hvert år. Per september 2012 ligger vi også på første plass på Terra Meter, og målsettingen er å bli årets bank for fjerde året på rad.

Banken har de siste årene styrket sin posisjon betraktelig og økt sin mar-kedsandelbetydelig.Imarkedsområdeterdetca43.000potensiellekunderogvi har ca 7.000 kunder i samme område, en markedsandel på ca 16 prosent. Når det gjelder bankens utvikling, vokste den med en milliard fra 1862-2006. Den neste milliarden brukte banken 4-5 år på. Den tredje milliarden vil banken bruke ca tre år på med en bærekraftig vekst.

Samtidig med dette har man også et ansvar for å gi råd til våre kunder på andre risikoer i livet i forhold til et langt liv, død og uføre. Dette ser vi er av en vesentlig betydning, både samfunnsmessig og økonomisk for banken.

Bankenharitilleggi2012tatteierskapiInnherredsmeglerenAS.Detteeret eiendomsmeglerselskap som har hatt samarbeidsavtale med banken siden 2006. Partene ble i 2011 enige om å forplikte seg tettere ved at Aasen Sparebank overtok 66 prosent av eierskapet i selskapet. Bakenforliggende er å trygge og utvikle banken som en finansiell aktør og tilbyder av tjenester til våre kunder.

Banken har vært heldig og dyktig da vi har gjennom-gående dyktige, engasjerte og motiverte med-arbeidere som er en suksessfaktor.

64

Itilleggerdetavstorbetydningforåkunneunngåatvårekundergårtilandrekonkurrerende meglere med annen banktilhørighet.

De har en betydelig markedsandel i samme markedsområde som banken og vi finansierer mellom 20 og 30 prosent av det de selger. Selskapet gir banken tilgang til mange nye kunder som i en slik fase er avhengig av finansiell rådgiv-ning. Dette borger for ytterligere vekst og utvikling.

BANKENS LEDELSE OG ORGANISERING I DAG

Banken som selvstendig bank er særegen i form ved at vi har et eget selvstendig forstanderskap og styre.

Forstanderskapet som øverste organ har en vanskelig, men viktig rolle i for-hold til bankens fremtid. Dette gjør eierløse banker unike da man har valgte innskytere som øverst organ. Det er krevende å sitte i et forstanderskap og skul-le klare å absorbere alle fasetter ved en banks drift og utvikling, samtidig som man skal forstå styret og administrasjonens rolle og ansvar i forhold til bankens utvikling og fremtid.

Undertegnede har i mange anledninger sagt at det å sitte i et styre i en lokal-bank er noe av Norges viktigste styreverv. Å klare og ivareta lokalbank-Norge er usedvanlig viktig for Norges utvikling og vekst, spesielt i bygdene. Når det er sagt, påhviler det dem et stort ansvar i forhold til sitt eget forstanderskap, med tanke på å tydeliggjøre de riktige strategiske utfordringene til riktig tid.

Det å være styremedlem i en bank innebærer et stort ansvar. Mye større enn de fleste er klar over og kjenner til. Årsaken til dette er alle myndighetskrav som skal tilfredstilles. Til å kontrollere dette finnes det mange organ. Her kan nevnes revisjonsutvalg, ekstern revisjon, kontrollkomite og finanstilsyn.

Det er viktig at styre og forstanderskap løfter blikkene fremover, men med historien som bakteppe når det gjelder de beslutninger som må tas i fremtiden. Tidligere styrer og forstanderskap har fattet mange viktige beslutninger. De som omhandler fremtiden må imidlertid sees i lys av en stadig mer intrikat finansbran-sje med mange myndighetspålagte krav. Tiden endrer seg, driverne for endring endrer seg. Det samme må tenkningen til administrasjon, styre og forstanderskap gjøre. Verden blir ikke som før 2008 og den blir heller ikke som i dag.

Det er nye lovkrav på trappene som medfører enda mer kontrollorgan og dertil kompetanse som må gjenspeiles i både styre og forstanderskap. Dette er et særdeles viktig område å ta hensyn til også for bankens valgkomite. Banken er avhengig av at man har medlemmer som har tid og tilstrekkelig erfaring innenfor styring av selskap. Man skal forvalte og videreutvikle et selskap med en aktivitetskapital på 3,5 milliarder. Dette er ikke bankens kapital, men kunder og investorer sin kapital som stoler på at vi utøver en profesjonell styring.

Aasen Sparebank har alle muligheter til å lykkes som lokalbank i en allianse sammen med andre banker og Terra. Det må imidlertid tuftes på en evigvarende tilpasning til marked, myndigheter og andre finansielle aktører.

Banken er i dag primært organisert innenfor fire områder og på tre nivå.Forretningsområdene: Marked, risk management, kreditt og forretningsutvikling. Denne modellen er utviklet gjennom de siste fire år og er tuftet på at hver enkelt forretningsområde har sine klare ansvarsområder. Utvikingen i næringen har vært en vesentlig driver i måten vi er organisert på.

Aasen Sparebank har alle muligheter til å lykkes som lokalbank i en allianse sammen med andre banker og Terra.


Forstanderskap

Administrerende banksjef

Ledende organ

Administrasjonsnivå

Forstanderskapet består i jubileumsåret av: John Erik Duun (leder). Kjell Stokkan (nestleder).

Frøydis Aaker, Einar Ekle, Magnar Kvittem, Reidun Rushfelt, Alf Magnar Reberg, Tor Fossum, Astrid Juberg Vordal,

Tore Leverås, Hanne Aspås og Svein Opheim.

StyretStyret består i jubileumsåret av:

Styreleder Steinar Nebb. Nestleder Greta Reinaas.Styremedlemmer: Kristin Kjølen, Eilif Due,

Marianne Skreden (ansatterepresentant), John Anders Husby (1 vara) og Kjersti Husby (1. vara fra ansatte).

Bjørn Asle Hynne

Markedssjef og kanallederTrude Hynne

Risk Manager og ass. banksjef

Kundesenter

Per Ivar BakkengetInnleid (Internkontroll)

Hanne Aspås

Jorunn Nesjø (PA Kort)Tonje Reistad

Martin JøssundSiv Nyheim

Astrid Renbjør

Aasen

Markedssjef Trude Hynne

Eirik Rønning (PA Leasing)Kjersti Husby (50% NL)

(PA Boligkredit)Marianne Skreden

(PA Forsikring/Skade/Liv)Anita Tvete

(PA BetalingsformidlingHanne Aspås

Svein Opheim (50% LB/NL)

Kundesenter

Markedssjef Trude Hynne

Eli Storsve(PA Sparing/Plassering)

Tove LeveråsLinda Berre

Kundesenter

Ragnar Ansnes Johansen

Lena KverkildHarald Sagvold

Ina KvernmoPer Ivar Bakkenget

(50% NL/LB)

Kredit og depotSvein Opheim (Kreditsjef)

Anna Lian (Depot)

ForretningsutviklingBjørn Asle Hynne

Solveig Grenne (regnskap)Arne Lyngsmo (Økonomi/IT)

Innleid (Internkontroll)Else Sivertsen (adm. sekretær)

OrganisasjonAasen Sparebank

Jubileumsåret 2012

Ledergruppen i banken består av kredittsjef, markedssjef, risk manager og banksjef. Risk manager har ansvar for å ha kontroll på bankens risikoer til en-hver tid i forhold til myndighetskrav og lignende. Kredittsjef har ansvar for det største enkeltstående risikoområdet i banken i forhold til det vi påtar oss på låne siden. Markedssjefen har ansvaret for alt mot marked og ressursene som jobber kunde rettet.

Forretningsutvikling er et stabsområde som har ansvar for regnskap, økonomi, ITsamttjenestersomomhandlerdriftavbanken.

Organisasjonsstruktur,bankens øverste organ med

forstanderskap og styre. Adm. banksjef rapporterer

til styret.

66

2.000.000

1.500.000

1.000.000

500.000

0

Innskudd fra og gjeld til kunder

Utlån til og fordringer på kunder (netto)

Lån overført til Terra Boligkredit

Netto utlån + TBK

Innskudds- og utlånsvolum

2007

647.155

1.092.818

50.989

1.143.807

2008

890.513

1.185.172

124.336

1.309.508

2009

999.320

1.281.583

269.987

1.551.270

2010

1.169.050

1.440.495

445.013

1.885.508

2011

1.274.247

1.600.751

637.136

2.237.887

BANKENS TALLSTØRRELSER PR. 30.06.12

Vekst i seg selv har ikke vært målet, men å kapasitetsutnytte det grunnlag ogdemuligheterviharpåInnherredgjennomopprettelsenavtrekontor.

BankenhartattetsolidsamfunnsansvarpåInnherrediuroligetiderogtilført nærmere 1 milliard i fremmedkapital i en periode fra 2008 til 2012. Andre banker har strammet til i forhold til utlån og kapitaltilførsel både på InnherredogiNorgeforøvrig.

Som en konsekvens av en vekststrategi ble det besluttet å øke inn-skuddsandelen for å kunne vokse. Satsningen på dette ble ytterligere for-sterket gjennom oppskaleringen av finanskrisen. Banken ble gjennom dette mindre avhengig av å hente dyre lån i obligasjonsmarkedet spesielt i 2008-2010. Vi lyktes godt med dette og kom styrket ut av finanskrisen. Kundene trakk mot lokale banker i hele Norge.

Som figur 8 viser, har vi hovedtyngden av utlån i kjerneområdet mellom SteinkjerogStjørdal.DestørstevekstområdeneerVerdalogInderøy.

Banken hadde lenge Åsen kommune som sitt kjerneområde, men har gjennombankenshistorieytetfinansielletjenesterogsåutenfor.Itaktmedbankens vekst og utvikling har banken ytet finansielle tjenester i nye mar-kedsområder i takt med vekstmuligheter og det faktum at Åsen i seg selv ikke er stort nok marked til å kunne ha egen bank. Banken er nå mer ty-delig på å yte sine tjenester innenfor det definerte markedsområde enn på lenge.Idetteområdeterdetmuligheterimangeår.

Fig. 6. Innskudds- og utlånsvolum.


Fig. 7. Innskudd på 1,4 mrd og en

innskuddsdekning på 82 prosent.

Fig. 8.Geografisk fordeling av utlån.

Fig. 9.Resultatutvikling.

*) Tall gjelder første halvår 2012

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

0

80%

70%

60%

50%

40%

30%

20%

10%

02007

61,3%2008

74,6%2009

77,5%2010

80,6%2011

79,2%2012* 82,0%

Innskuddsdekning Geografisk fordeling av utlån

47,5% 5,6% 9,0% 19,9% 4,3% 1,9% 2,2% 9,5%

Leva

nger

Tron

dheu

m

Fros

ta Verd

al

Ste

inkj

er

Inde

røy

Ikke

geo

graf

isk

ford

elt

Stj

ørda

l

Resultatutvikling Tall i NOK millioner

2007 2008 2009 2010 2011

Netto renter 28,3 30,2 33,7 36,2 38,2Netto prov. 4,5 5,5 6,3 8,1 10,3Utbytte 0,6 0,5 0,0 0,5 0,5Valuta/VP -0,3 -5,3 4,6 1,9 -0,6Øvrine inntekter 0,5 0,5 1,1 0,7 0,5Sum inntekter 33,6 31,2 45,7 47,5 48,9

Lønn og adm.kostnader 16,1 18,9 18,9 16,5 21,5Avskrivinger 1,8 2,5 1,8 1,8 1,5Øvrige kostnader 2,6 3,4 4,2 5,2 5,1Sum kostnader 20,5 24,8 24,9 23,4 28,0

Resultat før tap 13,1 6,4 20,9 24,1 20,8Tap av utlån 0,5 3,4 3,2 0,5 2,4Gev./tap fin. anl 0,0 0,0 0,0 -0,3 0,0Resultat før skatt 12,6 3,0 17,6 23,9 18,4

Skatt 3,6 1,8 4,8 6,8 5,4Resultat etter skatt 9,0 1,2 12,8 17,1 13,0

Banken blir stadig bedre og har i rating-sammenheng stabilisert seg på en BBB+. Dette er en god rating i Norge. Målet vil være å komme opp på en A-rating i løpet av strategiperioden.

Banken har de siste fem årene gått fra inntekter på ca 33,6 millioner til 48,9 mil-lioner, hvilket er en økning på 45,5 pro-sent. Kostnadssiden har økt til 28,0 mil-lioner fra 20,5 millioner som utgjør 36,5 prosent. Man har dermed effektivisert og kapasitetsutnyttet banken på kjernedrift. Tapene ansees som lave og godt under snitt i Norge, mens resultatet svinger noe i takt med verdipapirsiden som et resultat av konjunkturene og finanskrisen.

UTVIKLING AV EN BANK AVHENGER AV VEKSTMULIGHETER

Banken har tatt kvantesprang på mange områder for å bli en bank som er frem-tidsrettet i perioden fra 2008 til 2012. Dette gjelder fokus profesjonalisering og utvik-ling på alle områder. Dette i takt med myndighetskrav og et mer krevende marked.

Bak en vekststrategi ligger den tidligere beslutningen om å etablere kon-tor i Verdal og Levanger, som var et dristig, men riktig valg. Forstanderskap, styre og administrasjon har gjennom dette gjort et viktig valg om å tilegne

68

seg et godt vekstområde, hvilket enhver fremtidsrettet bank er avhengig av å ha for å kunne utvikle seg over tid.

Dette gjør at banken har skaffet seg et meget godt vekstområde mellom Steinkjer og Stjørdal, med ca 43.000 innbyggere som kundegrunnlag.

Dette er et markedsområde som er relativt stort til å være for en lokalbank. Det er mange andre lokalbanker som har kun en tiendepart av et slikt poten-siale.ItilleggervialenesomlokalbankidetteområdetogmøterhenholdsvisGrong Sparebank fra Steinkjer og nordover, og Hegra og Selbu fra Stjørdal og sørover. Dette kan defineres som unikt og gir vekstpotensiale for mange år fremover.

Markedsområdet anses som sterkt, med et voksende og differensiert næringsliv, samt meget aktivt landbruk. Det er lite sykliske næringer og rela-tivt lave konkursrater.

ItilleggharmanenstoroffentligsektormedSykehusetLevangerogHøg-skolen i Nord-Trøndelag. Dette bidrar til høy aktivitet og nyskaping som igjen gjør at vi har netto tilflytting i innherredsregionen. Markedsrisikoen ansees som lav gjennom disse faktorene.

Banken er i så måte i en særstilling i forhold til mange andre banker som ligger innklemt mellom flere andre bankstrukturer og samtidig som at det er flere lokalbanker representert i samme markedsområde.

Når vi i tillegg opplever at utenlandske banker trekker seg ut av våre mar-kedsområder, har dette styrket lokalbankens eksistensgrunnlag og vitner om viktigheten av en aktør som har som mål og strategi å lykkes lokalt.

VEKSTSTRATEGI OG FINANSKRISE

Samtidig kom finanskrisen som følge av subprimelån og dertil internasjonal finansiell ustabilitet. Mange finansielle aktører gikk fra å være høyt vurderte selskaptilkonkurspåkorttid.Ietterkantavdetteharvialdrikommettilbaketil såkalt normaltilstand og opplevd turbulens med tanke på svak tillit og/eller sågar tillitskrise til at vi nå er midt inne i en europakrise/styringskrise.

Banken har gjennom finanskrise og tillitskrise kommet styrket ut. Gjennom en tydelig strategi har banken gått fra å være en gjennomsnittlig bank til en god bank. Dette i forhold til størrelse, resultat, rating, virksomhetsstyring, organisering og forretningstenkning. Noe som igjen gjør at vi er rigget for fremtiden. Det har vært fokus på å utvikle banken med en fot i historien og en i fremtiden.

Vi er styrket på markedssiden, kredittsiden og virksomhetsstyringssiden.

AVHENGIG AV AMBISJONER

Når det gjelder balansert målstyring ligger det til rette for å kunne lykkes. Markedet er her, vi er populære og har høy kundetilfredshet. Vi har dyktige medarbeidere og satser på utvikling og kompetanse. Sist, men ikke minst så utvikler banken seg positivt når det gjelder inntjening og nøkkeltall.

Da gjenstår det at forstanderskap, styre og administrasjon tar de rette be-slutningene for fremtiden.


AVSLUTNING

Det å drive en lokalbank er spennende og utfordrende og det kreves det samme av en liten bank som av en stor. Man ser at de større bankene opp-lever det samme som oss, at det blir stadig flere krav og behov for spesial-kompetanse. Dette løses på forskjellige vis blant bankene, men at det blir kostnadskrevendeerpådetrene.Itilleggstillesdetstrengerekravtilbanke-ne når det gjelder likviditet og soliditet med bakgrunn i EU-direktiv og krav. De regulatoriske kravene som stilles er tilnærmet de samme i bransjen og da handler det om bakenforliggende filosofi for hvordan tjenestene leveres.

Som lokalbank har vi opplevd en renessanse gjennom å ta en aktiv po-sisjon og bety noe lokalt. Dette er delvis motstrøms av hva andre banker gjør, som satser sentralt og dertil økt tilstedeværelse i storbyene, mens man fjerner seg fra bygdene. Det er ikke vanskelig å se det rasjonelle i dette, samtidig som det åpner for viktigheten av en sterk lokalbank med ambisjon om tydelig posisjon. Resultatet kan være at lokalbankene må ta større ansvar for å sikre at bygdene får tilført tilstrekkelig med kapital og ikke forvitres.

Litt artig er det å se at regionens største sparebank, SpareBank1 SMN, nå dreier mot mer lokalbank gjennom at de tar tilbake stedsnavn, for eksempel SpareBank1 Levanger. Dette tyder på at de bruker lokalbankene som modell når det gjelder å være nærmere kunden. Denne utviklingen er til dels en direkte konsekvens av finanskrisen, samtidig som også kundene er tydelig på hva de ønsker. Både lokalbank fysisk, men også på digitale flater.

Med dette som et bakteppe jobbes det i Aasen Sparebank med den filo-sofiatdethandlerombanki«godeogandredager».Igodedagergårdetgreit uansett, mens i andre dager som eks. uføre, død, ulykke, samlivsbrudd, samlivsendringer med barn og barnebarn og/eller andre livsstilsendringer, er det godt å kunne komme til en bank som kjenner deg og kan hjelpe deg. Da er Aasen Sparebank en slik type bank. Vi er til for våre kunder som lokalbank og det er opp til kunden hvordan han vil møte oss.

Nøkkelen til suksess med dette ligger i god involvering fra styret, administra sjon og de ansatte i prosesser. Banken har lykkes med forret-ningsutviklingen gjennom balansert målstyring og beyond budgeting. Den-ne måten å tenke, styre og følge opp strategi på, gir utvikling.

Dette sammen med vår generelle holdning til at alt kan gjøres bedre, men med viten om hva vi er gode på og som må bevares, gir kontinuerlig endring og skaper dynamikk.

Vi har bevisst valgt de fire hovedstrategiområdene som vi må lykkes med for å utvikle banken: Kunde og marked, personal og organisasjonsutvikling, kvalitet og utvikling, lønnsomhet og vekst.

Dette har gitt styre, ansatte og administrasjon langt flere dimensjoner å måle utvikling på. Vi kan si det så enkelt at det å satse på en sterk organisa-sjonskultur og dyktige medarbeidere gir utslag i markedet gjennom kvalitet og god kundebehandling. Dette har gitt oss god vekst, gode resultat og en organisasjon som blomstrer i takt med at vi lykkes.

Undertegnede har hatt spennende år i banken og ser frem til ytterligere mange spennende år med å utvikle banken med historien som perspektiv, og det å lykkes med å utvikle banken i fremtiden som et mål.

Enbanksombetyrnoe for Innherred idagog i fremtiden, igodeogandre dager!

Vi har bevisst valgt de fire hovedstrategi-områdene som vi må lykkes med for å utvikle banken: Kunde og marked, personal og organisasjonsut-vikling, kvalitet og utvikling, lønnsomhet og vekst.

Kapittel 2

Bankens historie

Fra vår l i l le plass i t iden og vårt l i l le sted i verden

var det noen som forsto at folk måtte få

muligheter og økonomisk handlingsrom.

Sparebanktanken nådde Åsen.

Det er nyttig lærdom i å se bakover mens man

fortsetter framover. Gjennom 150 år har mye

forandret seg. I Åsen og i bankverdenen.

Aasen Sparebank er fortsatt banken.

Åsen i året 1862

72

Hopla i Lorents Peter O. Hoplens tid som eier, trolig på 1870-tallet. Her ble vasskrafta utnyttet gjennom mange hundre år, til sagbruk, kvern og stampe. Så tidlig

som i Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet er det nevnt «eit mølnostøde» i Hopla. Bygningen i venstre bildekant er hovedbygningen i Nydalen, oppbygd ca. 1860 av Jo-hannes Brænne som drev landhandel og et større møllebruk på eiendommen. Ingen av

bygningene på bildet står i dag. Brænnes Nydalen ble totalt forandret på 1880-tal-let, da Nydalens Fabrikker ble anlagt, med spinneri, veveri og flere arbeiderboliger.

Lorents Hoplens stuelån nede ved elva gikk med i en brann i 1911. Foto: U kjent. Fotoeier: An n e-Ma rie Aa ker M oe.

Langs nordetter Aasenfjorden er bratte Kleivar, som snart skulo verda umlagte, og haage Bergufsir, for Fjøllveggir kann det ikki vel kallast, paa høgre Hand, og til vinstre den blaae Fjorden. Er du frisk og ellers inkje vantar, maa du kveda som Fuglen paa denne Vegen, naar Vedret er godt.

Dette skrev Aasmund Olavsson Vinje etter at han i august 1860 reiste fra Stjørdalen og nordover til Levanger, Verdal og Inderøya. Åsen skrev han lite om, men han må ha reist gjennom bygda. Hva slags samfunn var bygda vår i denne tida, i åra rundt etableringen av Aasen Sparebank? I all hovedsak var det et jordbrukssamfunn, og de fleste innbyggerne var knyttet til gårdsbruk eller husmannsplasser. Ved sjøen ble det drevet fiske, og en del drev ulike håndverk som tilleggsnæring. Folketallet var i vekst, med 1777 ved folketellinga i 1855, og 1976 ti år senere.

Noen næringer gjorde seg nytte av vasskrafta i Hoplavassdraget – sagbruk og kvernhus i Hove, flere ved Fossingan, og i Hopla. Handel var det derimot lite av. Den eneste landhandelen i bygda ble drevet av trondheimsborgeren Johannes Brænne, som hadde forretning i Nydalen ved Hopla.

Med innføringen av formannskapslovene i 1837 ble Åsen egen kommune, med lokalt selvstyre. Seks menn hadde gjort tjeneste som ordfører før Johan Christian Bye tiltrådte i 1860. Han var gårdbruker, mølleeier og møllebygger, og var bygdas ordfører i 1862. I de 25 åra som var gått fra 1837 hadde den nye kommunen gjennomført flere byggeprosjekter. En av de første oppgavene var bygging av ei «Almuestue» ved Vang kirke, og dette ble samlingsstedet for kommunale møter. På den tida lå hovedkirka i Åsen ved Vang, og her møttes folk på kirkesøndagene. Den andre kirka i bygda var Lo kapell ute ved Lofjorden. Begge kirkene var oppført på 1600tallet, og ble for små etter nye krav. Etter mange diskusjoner ble det i 1856 vedtatt å bygge ny kirke mer midt i bygda. Den ble bygd på Vedul vestres grunn, og stod ferdig i 1858. På samme tid ble Almuestuen flyttet til ny tomt like ved nykirka – et nytt sentrum var i emning. Almuestuen, også kjent som Kjerkstuggu, ble også bankens «fødested», og her ble mangt et bankspørsmål avgjort fram til 1930.

Med formannskapslovene ble det innført formann-skap og representantskap som til sammen utgjorde kommunestyret. De ble ansvarlige for kommunens felles oppgaver, som fattigstell, skole og lokale veger. Medlemmene ble valgt av og blant bygdas stemme-berettigede, det vil si de som var eiere eller bygslere av matrikulert eiendom. Jonas Jonsen Næss ble i 1838 valgt til Åsens første ordfører.


AASEN SPAREBANK BLIR ETABLERT

Aar 1862 den 1ste Februar afholdtes efter Indkaldelse af Lensmand Wold, Kirkesanger Olsen og Christian Bye et Møde i Almuestuen for at tage under endelig Afgjørelse Sagen angaaende en Sparebanks Oprættelse i Aasen.

Slik begynner det første møtereferatet i Aasen Sparebank. Før dette møtet hadde det pågått en prosess for å vekke interessen for en lokal sparebank, og dermed legge grunnlaget for en slik institusjon. Lokalt var Åsen relativt sent ute med etablering av egen bank. Sparebankenes historie i Norge går tilbake til 1822, da Christiania Sparebank ble etablert. Trøndelags eldste sparebank, i Trondheim, kom i stand allerede i 1823. Året etter ble den første sparebankloven vedtatt, etter at banker var stiftet i flere av de større byene. I vårt nærområde kom det flere sparebanker i 1840åra. Levanger og Skogn Sparebank ble grunnlagt i 1843, og tre år senere ble det etablert banker både på Frosta og i Stjørdal. Hvem som tok det første initiativet til opprettelsen av Aasen Sparebank vet vi ikke med sikkerhet, men vi registrerer at lensmann John Wold, kirkesanger Peder Olsen og gårdbruker og ordfører Johan Christian Bye sammen står bak innkallingen til stiftelsesmøtet.

Tanken om en sparebank har nok modnet ei tid, så vi må gå ut fra at det var omkring 1860 at forslaget ble lansert, og en viss interesse må det ha skapt hos befolkningen. Mange steder var presten en av drivkreftene i etableringen av sparebanker. Slik var det f.eks. på Frosta, hvor sokneprest Berg var med og grunnla Frosta Sparebank, og fungerte som styreformann

de første 15 år. Kirkesanger Peder Olsen er i noen kilder regnet som den som lanserte tanken om en egen bank i Åsen, men hans rolle er usikker. Vi vet han var en foregangsmann på mange andre områder. Påvirkning og erfaringer fra andre bygder i Trøndelag spilte nok en rolle for initiativet til opprettelsen av Aasen Sparebank. Ved etableringen av Levanger og Skogn sparebank i 1843, var lensmann Wold en av bidragsyterne til grunnfondet. Både Olsen og Bye var innflyttere til Åsen, begge fra bygder som hadde fått sine egne sparebanker lenge før tanken ble realisert her i bygda.

Fra den eldste

forhandlingsprotokollen.

Bankens konstituerende

møte 1. februar 1862.

74


BANKENS FADDERE

Johan Christian Bye (1824–1881)

38 år i 1862, brukseier. Medlem av bankens direksjon 1862 og 1866–1871. Revisor for banken 1863–1864. Han var ordfører i Åsen 1860–1865. Christian Bye var født på Ekne. Som ung flyttet han til Hommelvik, hvor hans farmor, haugianeren Randi Solem, bodde. Christian Bye drev ei tid mølle i Hommelvik, fram til han flyttet til Åsen i 1856. Ikke lenge etter kjøpte han Nordre Fossing bruk og fallrettigheter i Fossingelva, og bygde mølle. I tillegg til å drive egen mølle drev han også som møllebygger, og dette ble også hans endelikt. Han ble klemt i hjel av en møllestein da han skulle sette i gang ei mølle i Grong i 1881.

John Wold (1795-1889)

67 år i 1862, lensmann. Han var medlem av bankens direksjon 1862–1880, alle år som formann. Videre var han medlem av forstanderskapet til og med 1887, 92 år gammel: «Af Forstander-skabet udgaar paa Grund af Ælde Lensmand Wold sen.» står det å lese i møteprotokollen. John Wold ble lensmann i Åsen i 1816, 21 år gammel, og virket til 1866, da sønnen John overtok. Til sammen var far og sønn lensmenn i 84 år. John Wold senior kjøpte i 1830 gården Hove, som har vært i familiens eie siden den gang. Ellers var han stortingsrepresentant for Nordre Trondhjems amt i 1845.

Peder Olsen (1819–1909)

42 år i 1862, lærer og kirkesanger (klokker) i Åsen fra 1845. Medlem av bankens direksjon 1862–1864 og 1878–1891. Formann i forstanderskapet 1891–1904. Medlem av kontrollkomiteen 1892. Revisor for banken 1867–1868 og 1870–1875. Peder Olsen var opprinnelig fra Steinssvedjan på Skatval. Han hadde eksamen fra Klæbu seminar i 1843, og gikk i samme årskull som Ole Vig. Olsen deltok mye i det offentlige liv i Åsen, og var bl.a. medlem av herredsstyret i 42 år, ordfører i 1848–1859 og 1866, medlem av skolestyret i 43 år og formann i fattigstyret i 30 år.

Foto: Kru m. Fotoeier: Jo n Wold M o.

Foto: J. Liba k. Fotoeier: Od d m u n d Gren n e.

Foto: Ukjent. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

Etter at tanken var vakt, begynte arbeidet fram mot det endelige etableringsmøtet. Folk tegnet seg som givere eller innskytere til grunnfondet, og det ble skrevet forslag til plan (vedtekter). Oppbyggingen av grunnfondet baserte seg fullt og helt på pengegaver og innskudd. Folk ble oppfordret til å gi gaver på minst 1 spesidaler eller rentefrie lån på minst 10 spesidaler. Flere andre steder var det gjerne en større pengereserve som la grunnlaget, f.eks. realisering av gamle kornmagasiner. Levanger og Skogns Sparebank, stiftet i 1843 av Selskabet for Skogns Vel, brukte selskapets innskudd i Trondhjems Sparebank til grunnfond, sammen med frivillige innskudd og gaver.

1. februar 1862 ble så det første møte holdt i Almuestuen for å ta endelig avgjørelse om opprettelsen av en sparebank i Åsen. På møtet ble det opplyst at det var tegnet bidrag til et grunnfond på ca. 530 spesidaler. Av disse var 300 bevilget av kommunen, resten fra privatpersoner. Ca. 90 spesidaler var gitt som rene gaver, og de resterende 140 spesidaler som rentefrie innskudd, uoppsigelige i to år.

Nærmere 40 av de som hadde tegnet seg som bidragsytere var til stede. Et utarbeidet forslag til plan for banken ble opplest og lagt fram for diskusjon, og ble enstemmig vedtatt. Dermed, «Efter denne besluttedes Oprettelse af en Sparebank for Districtet under Navn af Aasens Sparebank».

Vi merker oss at skrivemåten den første tida var Aasens Sparebank. Omkring 190010 ble det en gradvis overgang til Aasen Sparebank, senere også Åsen Sparebank – varierende med stor og liten «s» i «Sparebank». I referater fra møter i styre og forstanderskap ser vi at skrivemåtene varierer fra gang til gang, også når det var samme person som skrev. Aasen Sparebank er nå den etablerte skrivemåten, og i denne boka velger vi å bruke den konsekvent.

76

Almuestuen (Kjerkstuggu) i Åsen. Huset stod på det som i dag er parkeringsplass ved Åsen Menighetshus, og ble revet i

1932. Ved bankens opprettelse i 1862 var huset noe annerledes

enn det framstår på bildet. Til ytter vegger var det bare tøm-mervegger uten bordkledning.

Innenfor de to høye vinduene til venstre for hovedinngangen lå

kommunens møterom, og det var etter alt å dømme der banken

ble stiftet. Vinduene på bildet ble satt inn da takhøyden i dette

rommet ble hevet noen år senere. De opprinnelige vinduene hadde

trolig samme utforming som de øvrige i første etasje.

Foto: U kjent. Fotoeier: Aasen Spa reba n k.


Med stø hånd i skimmeret fra levende lys...Hører du lyden av pennespissen som starter Aasen Sparebanks lange stødige historie?


Slik kan det ha sett ut. 1. februar i året 1862.Det kan ha knitret fra ovnen, luktet vått varmt vintertøy,og vært en spent stillhet i dette rommet ved fødselen av sparebanken i Åsen.

PLANEN (VEDTEKTENE)

Planen ble vedtatt av det konstituerende møtet, og i etterkant ble den innsendt til kongelig godkjenning. Svaret kom etter noen uker – «Ved høieste Resolution af 19de Marts 1862 er foranstaaende Plan naadigst bifaldt» heter det i møteprotokollen. Planen bestod av 22 punkter, og er i sin helhet gjengitt i kapittel 7.

Planen var ikke på noen måte enestående for Aasen Sparebank; den fulgte i all hovedsak et rundskriv Finansdepartementet hadde utarbeidet to år tidligere «til Veiledning ved Affattelsen af Planer for nyoprettede Spareban-ker». Lovgrunnlaget for sparebankdrift var fastsatt i Lov ang. visse Forrettig-heder for de Sparebanker, som er eller vorde oprettede av 20. juli 1824. Dette var den gjeldende sparebankloven fram til 1887.

Vedtektene definerte bankens formål, dens styrende organer og virke. Innledningsvis i § 1 framgår det hva slags institusjon dette skulle være: «Den-ne Indretnings Formaal er at modtage Penge af Personer av begge Kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugtbringende for Eieren ved beregning af Renter, og ved at legge Renterne til Kapitalen». Dette er ordrett fra departementets rundskriv, men tilsvarende ordlyd var også brukt i eldre planer, f.eks. i Trondhjems Sparebank (etter endringer i 1835) og Hamar Sparebank (1856). Noen av punktene i planen vil bli nærmere gjennomgått etter hvert.

Bankens plan slik den ble trykt i de første bankbøkene.

80

BANKENS ORGANER

De ulike organene som skulle styre og drive banken – forstanderskap, direksjon (styre) og en ansatt kasserer – ble også definert i planen. Vi skal her se nærmere på disse, og begynner med det høyeste organ, forstanderskapet.

ForstanderskapetPlanens § 8 fastsetter at «Sparebanken staar under Bestyrelse af et Forstander-skab og en Direction». Forstanderskapet skulle i følge § 9 bestå av minst 20 medlemmer, og ble første gang valgt blant de som bidro til grunnleggelsen av banken med rentefritt innskudd på minst 10 spesidaler i to år, eller gave på minst 1 spesidaler. Etter hvert som noen gikk ut, skulle forstanderskapet supplere seg selv ved valg blant bankens innskytere «eller andre i Bygden bosatte Mænd, der findes skikkede og ere villige til at overtage dette Hverv». Forstander skapet kom de første åra til å bestå av alle myndige menn som hadde bidratt til grunnfondet. Innen utgangen av hvert år skulle forstanderne møtes for å velge nye direktører, suppleanter og revisorer, og gå gjennom forrige års regnskap. Forstanderskapet kunne også bevilge gaver av bankens overskudd når banken eide en viss del av de innskutte midler (jf. § 21).

Det konstituerende møtet 1. februar 1862 ble å regne som forstanderskapets første møte. Den første direksjonen ble valgt, og før møtet ble avsluttet ble det bestemt hvordan arbeidet skulle gå videre. Forstanderskap og direksjon var valgt, et grunnfond var under opparbeidelse, og det var vedtatt en styrende plan. Ellers fantes det ingen ting. Medlemmene av direksjonen fikk i oppgave å skaffe de nødvendige protokoller og kontrabøker (bankbøker). Planen måtte ha «Kongelig Approbation», og etter godkjennelse skulle den mangfoldiggjøres.

Møtet ble så avsluttet, og de tilstedeværende 38 skrev under. Dette ble trolig nedtegnet på et løst dokument. Senere, etter at protokoller var anskaffet, ble møtereferatet og planen innført i styrets første forhandlingsprotokoll. Originaldokumentet fra 1. februar 1862 har trolig gått tapt i tidas løp.

Direksjonen (styret)I henhold til planens § 11 skulle forstanderskapet «blandt deres egen Midte» velge fem direktører (styremedlemmer) og tre suppleanter (varamenn). Det konstituerende møtet pekte ut hele den første direksjonen, men ved senere valg var to og tre på valg annethvert år. Den første direksjonen bestod av:• Gaardbruger Johan-Christian Bye• Lensmand John Wold• Kirkesanger Peder Olsen• Gaardbruger Lorntz-Peter Hoplen• Seminarist Ole Øien

Av disse kjenner vi igjen de tre første som pådrivere fram mot stiftelsesmøtet. Lorents Peter Hoplen drev gårdsbruk i Hopla, mens Ole Øien var lærer og bodde i Skjesol øvre. I tillegg til disse ble det valgt tre suppleanter (varamedlemmer), nemlig:• Gaardbruger Mikael Hellem med 24 Stemmer• Landhandler Johannes Brænne med 17 Stemmer• Gaardbruger Sivert Hiberg med 14 Stemmer


Planens § 14 slo fast at direksjonen skulle møtes så ofte som nødvendig, og for å være beslutningsdyktige måtte minst tre medlemmer være til stede. Direksjonen holdt sitt første møte samme dag som banken ble etablert. Fire av medlemmene var til stede – Ole Øien var fraværende. Lensmann John Wold ble enstemmig valgt til formann, og kirkesanger Peder Olsen enstemmig til viseformann. De valgte også bankens første kasserer, og vedtok avslutningsvis at «Alle Samlinger i Bankens Anliggende afholdes i Almuestuen».

Direksjonens hovedoppgaver var å «bestyre alle Indretningens Anliggen-der» i henhold til planen og eventuelle forskrifter fra forstanderskapet. De skulle sørge for at bankens midler så snart som mulig ble «gjorte Frugtbrin-gende», og dette skulle skje «med Hensyn paa den størst mulige Sikkerhed og den høieste lovlige Vinning». Søknader til banken skulle sendes direksjonen, og de hadde myndighet til å bevilge pengelån.

En av direksjonens første oppgaver ble å mangfoldiggjøre bankens plan og kjøpe inn de nødvendige protokoller. Hos boktrykker Kjølstad på Levanger ble det trykt 600 kontrabøker (bankbøker) som også inneholdt planen. Eksempel på kontrabok og plan er gjengitt på side 80 og 83. Boktrykker Forseth bandt inn kontrabøkene, og han skaffet også den første forhandlingsprotokollen. Øvrige protokoller ble anskaffet hos bokbinder Geeve i Trondheim.

KassererenI følge planens § 16 skulle direksjonen velge kasserer for «Indretningen», og han var den eneste som skulle motta og utbetale penger på bankens vegne. Kassereren var også bokholder, regnskapsfører og «Secretair», så fremt arbeidet ikke ble så omfattende at det måtte ansettes flere «Betjente». Med unntak av noen år sist på 1800tallet, da kasserer og bokholder var adskilte stillinger, ble det ikke ansatt flere «betjente» før i 1969.

I direksjonens første møte ble John Wold (jun.) valgt til kasserer. Han var sønn av direksjonens formann, lensmann John Wold (sen.), og ble med tida farens arvtaker i lensmannsembetet. Som kasserer måtte han i følge planen stille kausjon. Dette var av forstanderskapet fastsatt til 500 spesidaler, og hans far stilte som kausjonist. Kassererens første oppgave ble å skaffe penger i kassen. Mange hadde tegnet seg som gavegivere og innskytere i forkant av konstituerende møtet, og den nyvalgte kassereren måtte sørge for «sna-rest muligt at inkassere de til Grundfond tegnede Beløbe».

82

Kasserer i Aasen Sparebank 1862–1869. Medlem av direk sjonen 1871–1907,formann 1881–1907. Formannsvervet omfattet til 1890 også forstanderskapet. Han overtok som lensmann i Åsen etter faren i 1866, og virket til 1900. Fra 1867 var han eier av heimgården Hove. John Wold var gift med Didrikke Rygh fra Verdal, datter av lensmann Peder Strand Rygh, som i 1854 var en av stifterne av Værdalens Spareskillings-Bank (senere Verdal Sparebank). Didrikkes bror Evald Rygh var adm. direktør i Christiania Spare-bank i tida 1893–1913.

Foto: U kjent. Fotoeier: Ma rg a ret Wibe.

John Wold (1836–1908)

BANKEN SETTES I VIRKSOMHET – INNSKUDD

Som fastsatt i planen skulle innskuddene gjøres «frugtbringende for Eieren» ved at renter ble lagt til kapitalen. I det konstituerende møtet ble bankens første innskuddsrente fastsatt til 5 %, mens utlånsrenta ble satt til 6 %.

I bankens første kassabok er blant annet de første gavegiverne og innskyterne innført. På stiftelsesmøtet ble det oppgitt at det var bevilget ca. 530 spesidaler, men i realiteten ble det langt lavere – totalt ble det innbetalt 449 spesidaler og 13 skilling til grunfondet til utgangen av 1864. Av dette var 76 spesidaler og 9 skilling i rentefri bidrag og 1864 kom det inn 393 spesidaler og 4 skilling som rene gaver.

Gavegiverne gav engangssummer, og ble ikke registrert med kontonummer i bankens bøker. Den første registrerte innskyter var Jonetta Nilsdatter Vang, 70 år gammel og leilendingsenke på gården Vang. Hennes bidrag til bankens grunnfond var et rentefritt lån på 1 spesidaler og 10 skilling med to års bindingstid. Pengene fikk stå ut bindingstida, da de ble tatt ut. Den største gaven kom fra Åsen kommune, som bevilget 300 spesidaler til grunnfondet. Dette ble finansiert ved at kommunen samtidig tok opp et lån i banken på 300 spesidaler som de betalte renter og avdrag av. En fullstendig oversikt over gaver og rentefrie innskudd de første åra står i kapittel 7.

Planens § 6 fastsatte hvordan uttak skulle skje. Reglene tilsa at alle uttak måtte varsles i god tid før utbetaling. Hvis uttaket var 20 spesidaler eller lavere måtte det varsles en måned i forveien. Hvis det var 20–50 spesidaler var fristen to måneder, og for 50–100 spesidaler tre måneder. For 100–300 spesidaler måtte det varsles hele fire måneder i forveien. Mer enn 300 spesidaler fikk ingen ta ut på en gang. Men, hvis kassen tillot det, kunne kasserer eller direktører betale ut uten oppsigelsesfrist eller etter kortere frist enn fastsatt i vedtektene. Uttakene er innført i bankens Fortegnelse over opsagte


Contrabog nr. 216, for Ingeborg Marta Tideriksdatter Hamme-ren. Dette er ei av de eldste bankbøkene som er bevart. Den ble påbegynt i 1868, seks år etter at banken ble stiftet. De 8 spesidaler og 19 skilling som ble innsatt til å begynne med var arv. Innehaveren var bare åtte år gammel, og det var derfor hennes verge Nils Fossing som var ansvarlig for innskuddene. På første side har det lokale overformynderiets representanter skrevet: «Maa ikke opsiges, transporteres eller udbetales uden Over-formynderiets Samtykke». Bankboka var i bruk helt fram til Ingeborg Marta Hammerens død i juli 1934, da de siste kr. 122,16 ble tatt ut.

Indskud, og viser både når innskuddet ble oppsagt, når betaling forfalt for banken, og når det faktisk ble betalt ut.

Noe klart mønster går det ikke an å se de første årene, annet enn at utbetaling må ha tatt hensyn til hvor mye som var i kassen. Noen fikk utbetalt etter få uker, lenge før fristen gikk ut. Andre måtte vente lenge. I slutten av august 1864 ble det meldt om uttak av 135 spesidaler. Dette skulle etter regelen betales ut innen fire måneder, altså i slutten av desember. Disse fire månedene og fire dager til gikk før pengene ble betalt ut. Vel et års tid senere skulle 156 spesidaler betales ut, med samme frist på fire måneder. Disse pengene ble utbetalt halvannen måned etter «bestilling».

UTLÅN

Mens planen gir detaljerte beskrivelser av hvordan innskudd skal behandles, nevnes utlån langt mindre detaljert. Av § 13 framgår det at direksjonen «besør-ger Sparebankens Midler snarest muligt gjorte Frugtbringende» og at de «bevil-ger Pengelaan». Planen gav ingen klare føringer for hvordan utlån skulle skje, men fram til 1874 var vekselobligasjoner med to eller flere kausjonister den eneste låneformen.

Mulige låntakere henvendte seg til direksjonen, som vurderte og i de fleste tilfeller godkjente lånet. Forstanderskapet vedtok at minstesum for lån var 10 spesidaler, og i møte 22. februar 1862 bevilget direksjonen de to første lånene. Låntakerne var:

• Halvor Rasmussen Følke, 75 spesidaler, gårdbruker (leilending) i vestre Følke. I mange år ble avdragene på lånet betalt med 2 spesidaler i halvåret. De siste åra betalte han 6–8 spesidaler i halvåret til lånet var nedbetalt i 1883.

• Benjamin Jonsen Lovald, 20 spesidaler. Kassaboka viser at han betalte sine avdrag på 1 spesidaler en gang i året fram til 1872. I oktober 1872 ble lånet endelig oppgjort med de resterende 10 spesidaler. På samme tid flyttet Benjamin og familien til Ila i Trondheim.

Ut fra størrelsen på de lånene som ble gitt i de første åra, kan det se ut som om mange av lånene var forbrukslån og økonomisk «førstehjelp» i økonomisk utfordrende år. Lånebeløp i størrelse under 100 spesidaler dominerer stort, mange i størrelsen 10–20 spesidaler. Om vi går detaljert inn på enkelte av låntakerne i bankens første tiår, kan det også se ut til å være en del lån til etablering av hus og heim for småkårsfolk. Dette var trolig tilfellet for Benjamin Jonsen Lovald. Han etablerte seg på denne tida som husmann i Taraldsveet under Åvika.

84

«Vekselobligasjon til Aasens Sparebank» på 44 spesi-

daler, datert 27. juli 1870. Dette var ett av mange lån

Åsen kommune tok opp i ban-ken. Ordfører Henrik Reinaas signerte på kommunens veg-

ne, og som kausjonister har Lorents P. Hoplen og John

Husby skrevet under. Kild e: Åsens ko m m u n ea rkiv,

IK A Trø n d ela g.


Skjesol skole, oppført i 1864, var et av byggeprosjektene til Åsen kommune på 1860-tallet. Skolehuset ble bygd i samme stil som bl.a.

Gullberget i Åsen og Kvislabakken i Stjørdal – lave bygninger med lav takvinkel og store takutstikk. Den opprinnelige Skjesol skole omfat-

tet de seks første vinduene fra venstre, og inneholdt ett klasserom og bolig for lærer familien. Bygningen ble på 1890- tallet utvidet mot

vest med rom for småskolen. Bildet er tatt på 1920-tallet. Foto: P.J. Sø rå. Fotoeier: Ha rald Skjesol.

Før etableringen av sparebanker, ble lån ofte tatt opp hos private långivere. Innen bygda kunne dette gjerne være menn i posisjoner, som ordfører, lensmann, klokker eller prest. Dette gjaldt vel i første rekke mindre lånebeløp, av den størrelse som vi ser Aasen Sparebank yter i sine første år. Ved behov for større lån, ser vi at det f.eks. ved eiendomsoverdragelser hentes inn kapital fra kjøpmenn og andre kapitalsterke i Trondheim. Også i nabobygdene fantes det familier med formuer av en slik størrelse at de opptrådte som långivere, bl.a. ser vi at familien Jelstrup på Mo gård ved Levanger er långiver ved en del eiendomshandler her i bygda. Ellers lånte det lokale Overformynderiet ut umyndige arvingers midler, og det ble tatt opp lån i institusjoner som Opplysningsvesenets Fond. Dette skjedde også etter etableringen av Aasen Sparebank, og først i 1874 gav banken lån til eiendomskjøp med pant i fast eiendom.

Ellers var Åsen kommune tidlig en naturlig bruker av banken, både som låntaker og innskyter. 1860tallet var det store tiåret for skolebygging i bygda, ved overgangen fra omgangsskole til faste skolelokaler etter krav fra myndighetene. Fram til 1878 ble det bygd egne skolehus i alle fem skole kretser. På siste halvdel av 1860tallet var kommunen også ansvarlig for utbedring av flere vegstrekninger i bygda. I løpet av bankens ti første år ble kommunen gitt lån på i alt 680 spesidaler. I denne summen er medregnet det lånet kommunen tok opp for å bidra med gave til grunnleggelsen av banken. Totalbeløpet er likevel av betydelig størrelse, og tilsvarer nesten hele bankens utlånsmengde i 1870.

HVA VAR BANKEN DE FØRSTE ÅRA?

Spranget er langt fra møtet i Kjerkstuggu til dagens bankbygg, og fra kassererens pengekasse til dagens nettbankløsning. De første årene holdt banken alle sine møter i Kjerkstuggu. Møtetidspunktet for hele styret var gjerne lørdag ettermiddag, én eller to ganger om måneden, og vurdering av banklån var omtrent de eneste sakene som ble behandlet. Det var også muligheter for inn og utbetaling av penger på disse tidene. Kassereren var til stede for å ta i mot innskudd og avdrag, og betale ut nye lån. Ved utbetaling var én eller to av bankens direktører til stede og skrev under i kundens kontrabok (bankbok).

Kassaprotokollen viser at det ble både utbetalt og mottatt penger utenom disse møtedagene. Kildene gir ikke noe entydig svar på når banken fikk «åpningstider» utenom styremøtene, men det kan se ut til at det skjedde i 1868. I årets siste møte i 1867 vedtok direksjonen at bankens møter fra da av skulle holdes på gården Hove to ganger månedlig. Hele direksjonen skulle møtes den andre lørdagen i måneden. Den siste lørdagen skulle det være mulighet for innskudd, oppsigelse og fornyelse av lån. Etter denne tida ser det ut til at transaksjonene har skjedd til mer fastsatte tider, hver fjortende dag, selv om dette ikke ble gjennomført fullt og helt.

Selv om ekspedisjon og møter foregikk på et fastsatt sted, var «banken» neppe mer enn kassabeholdning, noen protokoller og kassererens skrivepult. I tilfelle mengden kontanter ble for stor, ble det innsatt på konto i andre banker. Dette ser vi f.eks. i desember 1868, da kassabeholdningen ble innsatt som reservefond på konto i Levanger og Skogns Sparebank. I motsatt fall, hvis kontantmengden ble for lav, ble det tatt opp lån i andre banker.

86


BANKFOLKET PÅ HOVE John Wold (1795-1889)

1. generasjon bankmann på

Hove. Kjøpte gården i 1830.

Han var blant stifterne av

banken i 1862 og var formann

i direksjon og forstanderskap

fra 1862 til 1880.

Foto: Ukjent. Fotoeier: Jon Wold Mo

John Anders Husby (Født 1966)

6. generasjon bankmann på Hove.

Jostein Wibes svigersønn og dagens driver av gården.

Varamedlem i bankens styre siden 2008.

Foto: Nils Ot ta r Ask.

Jostein Wibe (født 1930)

5. generasjon bankmann

på Hove. Jon Wolds

svigersønn. Styremedlem

fra 1983, formann i styret

1984-1995.

Foto: Ukjent. Fotoeier:Margaret og Jostein Wibe.

John Wold (1870-1951)


Medlem av direksjonen 1917–43

og formann 1933–42.


John Wold (1836-1908)

2. generasjon bankmann på Hove. Overtok gården

i 1867. Året før hadde han overtatt som lensmann

etter faren, og var i denne stillingen til 1900. Han

var kasserer i banken i årene 1862–69, medlem i

direksjonen fra 1871 og formann fra 1881 til sin død

i 1908. Han var også formann i forstanderskapet fra

1881 til 1890.


Jon Wold (1904-1997)


Styremedlem 1962-75 og medlem i

forstanderskapet en del år.


På gården Hove i Åsen har seks generasjoner hatt sentrale roller i Aasen Sparebank, helt fra banken ble stiftet i 1862 og frem til i dag.

88

Gullberget skole På Gullberget skole ble bankens møter holdt gjennom hele 1870-tallet. Her bodde lærer og bankkasserer Søren Fiskvik, og senere lærer og bok-holder Ole Martin Augdahl. Skolehuset var bygd i 1867 i samme stil som Skjesol skole, og inneholdt klasserom og lærerbolig. Bildet viser lærer Johan Arnt Aarnseth og elevflokken på trappa, få år før 1914, da skolehuset brant ned til grunnen. Skolen ble gjen-oppbygd, og er i dag hovedbygning på Gullberget Camping. Foto: U kjent.

Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

BANKENS LOKALER DE FØRSTE ÅRA

Hove ble kjøpt av John J. Wold i 1830. Han var blant

stifterne av banken i 1862 og var formann i direksjon og forstanderskap fra 1862 til 1880,

og dermed første generasjon på Hove med en sentral rolle i Aasen Sparebank. I 1868–69

holdt bankens direksjon sine møter på Hove. Da var det også til faste tider mulighet for

innskudd og uttak av penger i banken.I John J. Wold sin tid ble det bygd eget tinghus

på gården som ble brukt som rettslokale og valglokale. Bildet er trolig tatt på 1920-tallet,

men alle husene sto der også på 1800-tallet.Foto: U kjent. Fotoeier: Jo n Wold M o.

Almuestuen (Kjerkstuggu)I Kjerkstuggu ble banken stiftet, og her ble

alle bankens møter holdt til 1868. Fra 1868 til 1880 ble de vanlige møtene holdt andre

steder, men i romjula hvert år ble forstander-møtet og det siste direksjonsmøtet holdt

i Kjerkstuggu. Fra 1881 ble alle bankens møter holdt i Kjerkstuggu, helt til det nye

Heradshuset ble tatt i bruk i 1930. Foto: G. Mæh re. Fotoeier: Jo h a n n es Na avik.

KASSERERSKIFTE OG FLYTTING

Bankens tilværelse i Hove varte bare et års tid. Etter å ha vært kasserer og regnskapsfører siden oppstarten, meldte John Wold (jun.) i slutten av 1868 at han ville fratre sin stilling. Knapt tre år før hadde han overtatt som lensmann etter sin far, John Wold (sen.). I kraft av å være formann i bankens direksjon fikk samme John Wold (sen.) i oppdrag å bekjentgjøre at stillingen som kasserer var ledig, og til neste møte knapt to uker senere hadde det meldt seg fire søkere:• Ole Thomsen (f. 1826), landhandler, baker og poståpner• Ole Island (f. 1833), sersjant og gårdbruker, samt ordfører i Åsen• Søren Fiskvik (f. 1844), lærer• Ole Martin Augdahl (f. 1847), lærer

Kandidatene ble vurdert, og direksjonen ble enige om at 25 år gamle Søren Fiskvik «fra 1ste Februar førstkommende antages til Kasserer og Regnskabsfører for Aasens Spa-rebank». Et par uker etter hans tiltredelse møttes bankstyret for siste gang i Hove, og Søren Fiskvik fikk overlevert sparebankens protokoller og kassabeholdningen på 58 spesidaler og 40 skiling.

Det ble samtidig vedtatt at bankens nye møtested var «Skolelocalet ved Guldberget», hvor Fiskvik hadde sitt arbeidssted og sin bolig. Man holdt fortsatt på vedtaket om to bankdager hver måned. I månedens andre lørdag møttes hele direksjonen, og på den siste lørdagen kl 14–16 var det muligheter for innskudd, oppsigelse av lån m.v. Gullberget ble bankens faste møtested i mange år framover, med ett unntak: Årets siste møter, direksjonsmøte og forstanderskapsmøte på en av årets siste dager, ble holdt i Kjerkstuggu.

GAVER TIL ALLMENNYTTIGE FORMÅL

Av planens § 21 (jf. § 20) går det fram at når banken eide mer enn 1/15 av de innskutte summer, kunne forstanderskapet bevilge hele eller deler av overskuddet til «et eller andet almennyttig Øiemed for Districtet». I 1869 gjorde forstanderskapet for første gang vedtak om gave. Sist høst hadde vært feilslått, og banken avstod fra å kreve avdrag ved fornyelse av vekselobligasjoner i tidsrommet januar–september 1870. Av bankens eget fond ble det samtidig bevilget 50 spesidaler til innkjøp av såkorn for «mindre formuede Husmænd». Fattigkommisjonen ble anmodet om å kjøpe kornet og dele det ut til de fattigste husmenn, på en slik måte at ingen fikk mindre enn ¼ tønne og ingen over ½ tønne.


Gårdbrukersønn fra Skatval. Han ble utdannet lærer på Klæbu seminar, med avgangseksamen i 1864. Fra 1865 var han lærer i Hammer sko-lekrets i Åsen. Eget skolehus med lærerbolig ble bygd i 1867 på ei-endommen Gullberget, og kretsens navn var fra den tid Gullberget. Fiskvik var kasserer i Aasen Spare-bank i tida 1869–1878. Han flyttet i 1878 til Skatval, hvor han var lærer og klokker fram til 1913. Sønnen Ragnar Fiskvik flyttet som voksen til Åsen, og var kasserer i Aasen Sparebank i mange år..

Foto: U kjent. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

Søren Fiskvik (1844–1914)

Dampskipsfarten på fjorden var en gjenganger i gaveutdelingen. Fra midten av 1840tallet hadde det vært flere forsøk på rutebåter mellom Trondheim og Innherred, men alle hadde blitt gitt opp etter få år. I åra etter 1870 ble det igjen gjort et forsøk, og i desember 1871 bevilget forstanderskapet i Aasen Sparebank 10 spesidaler til dampskipet «Stjørdal». Dette skjedde under forutsetning av at båten «vederbliver sin Fart paa Aasen ogsaa det kommende Aar». Trafikken ble liten, og verken «Stjørdal» eller etterfølgeren «Trolla» ble lønnsomme foretak. Dampskipsfarten nevnes siste gang i forstanderskapsmøte i 1873. Da ble det bevilget 50 spesidaler i «Op-hjælp» til rutetrafikken under forutsetning av

anløp i Åsen to ganger ukentlig i et år, og så fremt dette målet ikke kunne oppnås på annen måte. Forsøket lyktes ikke – året etter ble det opplyst at pengene ikke var brukt, og gaven bortfalt.

BANKENS TI FØRSTE ÅR

De første åra etter at Aasen Sparebank ble stiftet, var Åsensamfunnet nesten helt uten faste arbeidsplasser utenom landbruket, og samtidig også med begrensa omsetningsmuligheter for landbruksprodukter. Omsetning av korn ut over eget behov kunne nok skje via mølla i Nydalen, hvor det også var butikk. For omsetning av melk og melkeprodukter var det ingen organisert løsning før bygdas første meieri kom i drift i 1876.

I tillegg var åra 1863 og 1864 direkte uår for landbruket, og virkningene av dette ser vi da også i etterkant, med konkurser og tvangsauksjoner på flere gårder i bygda i midten og slutten av 1860åra. Aasen Sparebank får også merke dette, vi ser at blant sakene som drøftes i styret i møte 30. september 1865 er at en av bankens låntakere er insolvent, og at begge kausjonistene for lånet er konkurs. Bankens kasserer ble gitt fullmakt til å rette krav til kausjonistenes konkursbo.

Dampskipet «Stjørdal» utenfor Stjørdalshalsen. Foto: U kjent. Fra Stjø rd alsbo ka.

90

3500

3000

2500

2000

1500

1000

500

01862 1477

1863 3171

1864 1833

1865 1385

1866 2248

18672084

18683111

1869 2408

1870 696

1871 697

Utlånsstatistikk de første 10 åra Tall i spesidaler

AMERIKABILLETTEN

På 1860tallet valgte flere å bryte opp fra bygda for å søke seg til nye områder langt vest. Fram til 1930 utvandret mer enn 700 åsbygger til USA og Canada. Før utreise måtte alle økonomiske forpliktelser gjøres opp. Vi ser i flere tilfeller at lånegjeld til banken ble betalt tilbake kort tid før utreise, gjerne etter at det meste av eiendeler var solgt på auksjon. For andre var et bankinnskudd i Aasen Sparebank med på å finansiere reisen. Utvandringa fra Åsen begynte for alvor i 1866, da et trettitalls personer fra Åsen utvandret med seilskipet «Harmonie» fra Bergen til Quebec, og videre inn i USA. I dette følget var Sivert Magnus Holing med familie, og vi ser at han i januar 1866 betalte inn sine to lån i banken. En som hadde reist tidligere var Rasmus Jonsen Skjelstadaunet. I 1872 var han hjemme en tur, og han tok da ut det han hadde innestående i banken.

SPESIDALER UT – KRONER INN

Fram til midten av 1870tallet var spesidaler valutaen i Norge. 1 spesidaler tilsvarte 5 ort, eller 120 skilling. Ved pengeloven av 1875 ble dette erstattet med kroner og øre – «Grundlaget for Rigets Myntsystem er Guld og Pæn-geenheden skal være Krone som deles i 100 Øre». Sølv hadde lenge vært grunnlaget for myntsystemene i bl.a. de skandinaviske landene, men etter at store gullforekomster ble funnet rundt 1850, gikk flere land over til gull. I 1872 undertegnet Danmark og Sverige en avtale om at valutaen i begge land skulle være krone, med gull som grunnlag. Norge fulgte etter tre år senere, etter en mellomperiode med spesidaler gull. Ved overgangen til kroner ble en spesidaler gull regnet å være fire kroner.

Denne overgangen førte til mye merarbeid for bankkasserere rundt om i landet, også for Fiskvik på Gullberget. Rundt årsskiftet 1876–77 ble summene i bankens bøker omregnet fra gammel til ny valuta, og som godtgjørelse


En av de mange utvandrerne fra Åsen var Martin Gabrielsen Mossing. Bildet viser hans farm i Wisconsin. USA.

Foto: U kjent. Fotoeier: Kå re Vo rd al.

En senere utvandrer var Bina Jo-hansdatter Holingplass (f. 1852). Hun mistet tidlig faren, og i 1858 ble hans dødsbo oppgjort. Binas arv ble ivaretatt av hennes verge Peter Løvtangen fram til mars 1863, da 11 spesidaler og 101 1/2 skilling ble innsatt i Aasen Sparebank i hennes navn. Penge-ne forrentet seg på konto nr. 54 i mange år, helt til 1901. Noe ble innsatt i årenes løp, i de mange år Bina var i tjeneste i Hiberg. Ved årsskiftet 1900–01 hadde hun 314 kr og 23 øre stående. I januar tok hun ut 30 kroner, og 27. juli fikk hun utbetalt det resterende, som med årets renter beløp seg til 291 kr og 63 øre. En knapp måned senere, den 21. au-gust, reiste Bina og hennes sønn Ottar fra Trondheim med damp-skipet «Salmo» til England, og videre med «Celtic» fra Liverpool til New York. Skipslistene for «Celtic» viser at Bina og Ottar hver hadde med seg 50 kr. De slo seg ned i Chicago, og der bodde Bina til sin død i 1930.

for dette «forøgede arbeide» bevilget forstanderskapet en særskilt godtgjørelse på 5 spesidaler. 13. januar 1877 bevilget direksjonen det første lånet i kroner.

CA. 1880: NYE PERSONER TILTRER

I 1877 kom det oppsigelse fra kasserer Fiskvik med virkning fra januar 1878, og i hans sted kom det nå to personer. Peder O. Mæhre ble kasserer, mens vervet som bokholder og regnskapsfører ble overtatt av Ole Martin Augdahl. Fiskvik flyttet snart til Skatval, hvor han hadde fått lærerpost. Ole Martin Augdahl ble lærer i Gullberget krets samme år, og flyttet inn i skole-

bygningen. Banken fortsatte dermed å ha sine møter og sitt lokale der i noen år videre. Det er uvisst om banken betalte husleie alle disse åra, eller om det ble regnet med til lærerens (altså bankkasserens) disposisjonsrett over bygningen. I 1880 ble det betalt kr. 20 i husleie til kommunen.

Fra 1881 hadde banken alle sine møter i Kjerkstuggu. Kildene sier ikke med sikkerhet hvor innskudd og avdrag ble tatt i mot etter den tid, om det var i kassererens hjem i Stokkan, bokholderens hjem på Gullberget, eller om det skjedde i Kjerkstuggu. Sannsynligvis foregikk alt i Kjerkstuggu, siden det var møtestedet.

I denne tida skjedde også det første formannsskiftet. I 1880 trakk John Wold (sen.) seg tilbake, etter å ha vært formann i direksjonen siden stiftelsen i 1862. Han ble da etterfulgt av sin sønn John Wold (jun.), bankens første kasserer, som skjøttet formannsvervet parallelt med sitt virke som lensmann. Han kom til å inneha dette vervet helt til sin død i 1908. Til sammen hadde far og sønn formannsvervet i nesten 46 år.

NY SPAREBANKLOV I 1887

I åra som gikk fra 1862 ble det kun foretatt små endringer av bankens plan. Det eneste som skjedde på nærmere 30 år gjaldt § 5, det maksimalbeløp en person kunne eie i banken. Dette var opprinnelig på 1.000 spesidaler, etter innføring av ny myntenhet endret til kr. 4.000. I 1883 vedtok forstanderskapet å øke dette til 6.000, og i desember 1887 en ytterligere økning til kr. 8.000. I tråd med gjeldende lov måtte disse endringene ha kongelig stadfestelse.

I 1887 vedtok Stortinget ny sparebanklov. Som en følge av dette måtte vedtektene i mange banker endres for å være i samsvar med loven. Slik var det også i Aasen Sparebank, hvor de nye vedtektene ble vedtatt i 1891, og stadfestet ved kongelig resolusjon 19. februar 1892.

92

P. O. Mæhre var fra Skatval og kom til Åsen i 1872 da han kjøpte Stokkan østre. Seks år senere ble han ansatt som kasserer i Aasen Sparebank. Han hadde også andre verv i bygda, og var ordfører i åra 1880–1889. Mæhre var eier av gården til sin død.Foto: U kjent. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

Peder O. Mæhre (1845-1903)

Et viktig punkt ved den nye loven var at forstanderskapet og direksjonen ble mer adskilt, ved at medlemmer av direksjonen ikke kunne være med i forstanderskapet. Forstanderskapet fikk dermed egen formann. John Wold (jun.) var formann da dette skillet ble gjennomført, og fortsatte som formann i direksjonen. Kirkesanger Peder Olsen, en av pådriverne før stiftelsen i 1862, ble valgt til forstanderskapets første formann.

Med den nye sparebankloven ble det også opprettet et nytt organ, kontrollkomiteen. Deres første møtebok forteller: «Aar 1888 den 30de Oktober sam-mentraadte den ifølge Lov af 6te Juli 1888 for Aasens Sparebank valgte Tilsynskomite til Gjen-nemgaaelse af Bankens Bøger, Verdipapirer, samt Kassabehold-ning». Komiteen bestod av Martin Forbord (formann), Ole Z. Grinde og Iver Torkildsen som de første medlemmene.

TANKER OM EGET HUS

På forstanderskapsmøtet i 1894 kom det første forslaget om at banken måtte bli «herre i eget hus». Kommunens eiendom Kjerkstuggu hadde fungert som både skolehus og møtelokale for kommune og bank. En del av huset var bolig for lærere og andre. Egen skolebygning var nå under planlegging. Arn Bye foreslo at banken kjøpte den vestre stua med loftet over, samt halvparten av gangen til en sum av kr. 1.000. Med i handelen skulle også følge rett til å bygge et brannsikkert skap i vest, i deler av vedskjulet. Kommunen skulle få bruke rommet til kommunale møter når banken ikke brukte det. Forstanderskapet var positive, men måtte vurdere saken grundigere, så den ble utsatt til neste møte i april 1895. Mot én stemme ble forslaget vedtatt. Etter den tid er ikke saken nevnt flere ganger, og den gjenfinnes heller ikke i møtereferat fra møter i kommunestyret. Det ser ut til at handelen ikke ble gjennomført, for en del år senere sies hele huset å være kommunens eiendom.


Formann i den nyopprettede kontroll-komiteen i Aasen Sparebank fra 1888. Han overtok som eier av Husby vestre i 1885 og drev gården i mange år. Martin Forbord hadde mange verv i bygda. Han var med i herredsstyret i 35 år, og var varaordfører i tre perioder. Han var også formann i Åsen meieri og Åsen telefonsamlag.Foto: Olaf Sød a hl. Fotoeier: Bergljot H usb y.

Martin Forbord (1855–1943)

Postkort med tre motiv fra Åsen ca. 1910. Øverst Vedul skole og Kjerkstuggu, nederst til venstre den nye Åsen kirke fra 1904, og nederst til høyre jernbanesta-sjonen som ble tatt i bruk i 1902.Foto: G. Mæh re.. Fotoeier: Jo h a n n es Na avik.

NY KASSERER I 1896

På nyåret 1896 sa Peder O. Mæhre opp sin stilling som kasserer. Bokholder Ole Martin Augdahl sa seg villig til også å overta kassererposten, og ble tilbudt ei lønn på kr. 300 årlig. Som kasserer måtte han stille sikkerhet til banken på hele kr. 6.000, altså 20 ganger årslønna. Det ble samtidig vedtatt at Arn Solem Bye, medlem av direksjonen, skulle føre en kopi av kassaboka. Det ble dermed han og direksjonens formann som sammen med kassereren deltok i «mellommøtene» hvor penger ble betalt inn og ut.

JUBILEUM I 1912

Den første kjente jubileumsmarkeringen i banken fant sted på 50årsdagen i 1912. Forstanderskapet vedtok å «mindes dagen for oprettelsen af banken med en festlig tilstelning». Mange var selvskrevne gjester på en slik dag, og direksjonen foreslo å be inn «samtlige ban-kens funktionærer, forstanderskap med suppleanter», videre «De som endnu lever av grundlægerne – saa vidt vites 14 stykker» og «Herreds-styret, Skolestyret, Fattigstyret og de øvrige funktionærer i kommunen».

94

O. M. Augdahl var sønn av kirkesanger Peder Olsen. I likhet med faren var han utdannet lærer («seminarist»), med avgangseksamen fra Klæbu seminar i 1867. Han vikarierte som lærer i Åsen og Skogn til han høsten 1869 fikk lærerpost i Mossing og Leangen kretser her i Åsen. I 1869 søkte han stillingen som kasserer og regnskapsfører i Aasen Sparebank, men en annen fikk den. Han var i 1876–77 revisor i banken, og fra nyttår 1878 overtok han som bokholder og regnskaps-fører. Dette vervet hadde tidligere vært felles med kassereren, men ved Søren Fiskviks avgang ble det delt. På samme tid overtok Augdahl som lærer i Gull-berget krets etter Fiskvik. I 1896 ble Augdahl også kasserer i banken, og kom til å ha denne stillingen helt til 1933. Ved sin avgang var han 86 år gammel. Fra 1894 til 1909 eide og drev han heimgården Vedul østre. Med unntak av to år var han med i kommunestyret fra 1885 til 1919, de siste 28 år som ordfører. Han hadde også ei lang rekke andre verv, bl.a. formann i den lokale brannkassen, kirkeverge og lagrettemann. Da han gikk av som ordfører ble han tildelt borger-dådsmedaljen, som han bærer på bildet.Foto: Olaf Sød a hl. Fotoeier: Jo h a n n es Na avik.

Ole Martin Augdahl (1847-1944)


Det er for banken i kveld me festarog difor samla so mange gjestar.Ja, me er samla til festlegt lagpaa bankens femtiaars giburtsdag.

I attenhundrade to og sekstidaa søkte Aasen aa bli som megtig,dei eigen sparebank kunde faa,kortil i naudi dei kunde gaa.

Daa ung og gamal nok opna pungenfrivilleg utan aa vera tvungen.Frivilleg dana dei bankens fong, med daler, skilling av pengepung.

So kunde dei som no vilde sparamed sine pengar aat banken fara.Jo, um dei vilde aat banken gaa,for pengar kunde dei rentar faa.

Og dei i knipa som trongt aa laananaar fut og lensmann ei vilde skaana.Aat banken kunde daa desse gaafor der lidt pengar aa laana faa.

Ja, dei som fanga den gilde tankenfor bygdi vaar aa upprette banken,deim no maa minnast i festlegt lagpaa bankens femtiaars giburtsdag.

Og so eit hurra me no vil ropafor banken som me no visst tør haapamaa liva, veksa og verta storpaa Aasen grunn og paa fedrajord.

Arn Solem Bye FormannFoto: U kjent.


Johan SundalFoto: Au n e..


Ole VoldFoto: K . Næss.

Fotoeier: An n e-Ma rie Aa ker M oe.

Ole HoplenFoto: U kjent.

Fra B y g d ebo k fo r Åsen.Fotoeier: Statsa rkivet i Tro n d h eim.

Ole Z. GrindeFoto: U kjent.

Fotoeier: An n e-Ma rie Aa ker M oe.

BANKENS STYRE VED 50-ÅRSJUBILEET

Sang skrevet til bankens 50-årsjubileum i 1912. Forfatteren er i dag ukjent.

Sangen kan synges på melodien til «Og mannen ville fra nissen flytte».

SAMFUNNSUTVIKLING FRAM TIL CA. 1920

Endringer i næringslivetI løpet av Aasen Sparebanks femti første driftsår gjennomgikk bygdas næringsliv store omveltninger. Fra å være et nesten rent bondesamfunn fikk Åsen i større grad enn mange nabobygder et voksende innslag av industrivirksomheter med mange arbeidsplasser. Naturalhusholdet ble i stadig økende grad avløst av et pengebasert hushold. Landbruket gjennomgikk fra siste halvdel av 1800tallet en prosess med stadig økende mekanisering og minkende behov for manuell arbeidskraft. På samme tid økte bruken av kjøpte innsatsfaktorer som kunstgjødsel og såvarer. Alt dette førte til et større behov for kapital i landbruket.

LandhandelMøller, sagbruk og teglverk var blant de mer industrielle virksomhetene som fantes i bygda lenge før bankens dager, men stod for et beskjedent antall arbeidsplasser, det meste som deltidsarbeid. Bygda hadde også sine håndverkere, de fleste husmenn med «attåtnæring» som skredder, skomaker, båtbygger, tømrer eller snekker. Det ser ut til at den første butikken i bygda kom i drift i Nydalen ved Hopla rundt 1860, og gjorde tilgangen på enkle dagligvarer langt lettere enn før. Baker fantes også før 1862, på Marieborg i sentrum av bygda. I løpet av 1870 og 80tallet kom en rekke små butikker i drift rundt omkring i Åsen, bl.a. ble det i korte tidsrom drevet handel på steder som Skjelstad, Hammer, Husby, Vordal, Berg, Undlien, Gullgruva og Framnes.

Samvirketanken vant innpass omkring 1920, og sommeren 1922 ble Åsen Samvirkelag stiftet. Styret satte i gang andelstegning, og henvendte seg til private kjøpmenn om å selge til samvirkelaget. Otte Grinde, som siden slutten av 1890tallet hadde drevet butikk på eiendommen Heimdal, sa seg villig til å selge. For å finansiere kjøpet ble det tatt opp et lån i Aasen Sparebank på kr. 15.000. Det var ikke mulig å få pantelån, så styret måtte kausjonere for kjøpesummen. I februar 1923 åpnet handelen.

MeieriI 1876 ble det første Aasens Meieri etablert. Det hadde sine lokaler på Grindal, i det som i dag er første etasje av bakfløya på Br. Torkildsen Orgelbyggeri. Av bankens registre ser vi at meieriet tok opp to lån på 1880tallet. Virksomhetens formann var ansvarlig for begge, med «Meieristyrelsen» som kausjonister. Det siste lånet var på 1150 kr og ble bevilget i slutten av oktober 1885. Kort tid senere opphørte drifta, og meieribygningen ble overtatt av brødrene Torkildsen. Noen år senere, i 1895 kom nytt meieri i drift ved Fossingelva.

IndustriI midten av 1880åra kom også etableringen av den bedriften som i lang tid skulle bli bygdas største virksomhet. Nydalens Fabrikker, ullvarefabrikken i Hopla, ble grunnlagt av driftige folk med erfaring fra tilsvarende bedrift i Rogaland, og mange nøkkelstillinger ved fabrikken var i den første tida besatt av folk derfra. Fabrikken var fra 1916 en avdeling av De Forenede Ullvarefabrikker AS. Antallet ansatte varierte, men på det meste, like etter 1945,

I januar 1877 åpnet Jens Olsen Frigaard landhandel

på Fossingsve, etter å ha fått handelsbrev i desember

året før. Han hadde to år tidligere blitt poståpner,

og bestyrte poståpneri på Fossingsve fram til 1902,

da det ble flyttet til jernba-nestasjonen. Landhandelen

drev han helt til sin død i 1921. Butikkdrifta ble fort-

satt av senere generasjoner, med dattersønnen Olav

Lynum som siste innehaver fram til han døde i februar

1982.

96


Skuronn i Grenne vestre, 1922. Foto: U kjent.

Fotoeier: Ø yvin d Fisk vik.

Fossing vestre (Reita) ca. 1890. I forgrunnen er

Elef O. Fossums landhandel og bolig, like ved dagens

E6. Det ble drevet butikk på denne eiendommen i tida

1882–1971. Foto: Hen rik Stin essen.

Fotoeier: Siv H. Did richsen.

Åsen meieri ved Fossingelva, trolig på 1930-tallet. Foto: U kjent. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

98

Fra Nordenfjeldske Sprængstofsfabrikkanlegg i Sundalen. Foto: U kjent. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

Sagtun Bruk. Arbeidsstokken oppstilt foran sagbruket, få år før bedriften ble nedlagt. Foto: H. Kjella n d. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

Hopla med Nydalens Fabrikker, en gang mellom 1905 og 1909. I forgrunnen ligger

gårdstunet i Hopla (høyre) og «butikklåna» (venstre). Like opp for gården er fabrikken,

og til venstre for den «hovedlåna». Fabrikken brant i 1912, og ny fabrikk-

bygning i mur ble reist på samme tomt. Foto: U kjent. Fotoeier: Arn e Sig m u n d Vu d d u a u n e.

skal det ha vært opp mot 120 ansatte ved ullvarefabrikken. Drifta hadde også store ringvirkninger, med gårdsdrift (Hopla–Hellem), eget meieri i Hopla, telefonsentral og opprettelse av dampskipsforbindelse til Trondheim med D/S «Nydalen» fra 1890.

Flere betydelige etableringer fulgte i åra etter 1900, med dynamittfabrikken Nordenfjeldske Sprængstof A/S i drift i Sundalen fra 1905 til 1920 blant de største, med opp mot 40 ansatte på det meste. Her var det et helt samfunn med arbeiderboliger, butikk, postkontor og forsamlingslokale, hvor det også var kino. Sagtun Bruk vest for Lo ble med ny eier fra 1909 utbygd til en betydelig arbeidsplass. Her var det sagbruk, først drevet med lokomobil, senere av stasjonær dampmaskin i eget, stort fyrhus. På Sagtun skal det også ha vært 3040 ansatte på det meste. Tida etter 1. verdenskrig ble vanskelig for bruket, og drifta opphørte allerede rundt 1920. Like vest for Sagtun var det på samme tid drift på Tinbuens Tønde & Kassefabrikk.

Vi må gå ut fra at det forholdsvis store tilbudet på arbeidsplasser utenom jordbruket fra midten av 1880åra og i alle fall fram mot 1920 i stor grad stimulerte omsetningen av varer og tjenester innen bygda. Aasen Sparebank må også ha merket dette, og vi ser en firedobling av forvaltningskapitalen i åra fra 1883 til 1914.

KraftverkUtviklinga langs Fossingelva fortsatte med utbygging av elektrisitetsverk i åra omkring 1910. Da ble det bygd flere private kraftverk – Hove, Vang og Elvheim. Ved Husby ble det bygd eget verk i 1915, og ved Vassfossen bygde Åsen andelselektrisitetsverk kraftstasjon i 1912–14. I åra som fulgte tok både Husbyverket og andelsverket opp større lån i banken.


Sagbruket i Hove, trolig ca. 1900. Omkring 1910 ble det bygd to kraftstasjoner ved denne dammen. Hoves kraftverk ble bygd på høyre side (bak saga) i 1909. Tre år senere ble Elvheims kraftverk på motsatt side av elva tatt i bruk. Foto: U kjent. Fotoeier: Ma rg a ret Wibe.

Framvekst av lag og foreningerI tiåra etter at Aasen Sparebank ble opprettet ble det stiftet ei lang rekke frivillige lag og organisasjoner. Alt på 1840tallet var det stiftet en misjonsforening, men fra 1860åra og framover skjøt dannelsen av nye lag fart. Mange av de nye foreningene var knyttet til landbruket. I 1862, samme år som Aasen Sparebank, ble det opprettet en landbruksforening. Som innskytere i banken finner vi senere både Åsen høypresselag og egne forsikringsselskap for både storfe og hester. I 1909 ble det dannet et motortreskelag, med formål å anskaffe treskeverk og bensinmotor. En videreføring av samme lag tok i 1933 opp lån i banken, kanskje i forbindelse med kjøp av nytt treskeverk.

På slutten av 1800tallet vant avholdsbevegelsen innpass i deler av befolkningen, og det ble opprettet flere avholdslag. Både Aasen avholdslag og losje Aasheim benyttet seg av Aasen Sparebank. Med industriarbeidsplasser som Nydalen og Sundalen ble det opprettet arbeiderforeninger, som Åsen tekstilarbeiderforening og Sprengstoffabrikkens arbeiderforening.

Åsen Ungdomslag ble stiftet i 1896, og bygde i 1901 forsamlingshuset Breidablikk, bygdas storstue i mange år. Ti år etter ungdomslaget ble Åsen Sanitetsforening stiftet under navnet Aasen Sjukerøktlag. Kampen mot tuberkulosen var i mange år sanitetsbevegelsens største sak, men de hadde også lokale saker som innsamling til både gamleheim og sykestue i bygda. Gamleheimen, det som i dag er den eldste delen av Åsen helsetun, ble bygd av Åsen kommune, og stod klar til innflytting høsten 1921. Byggelånet ble tatt opp i Aure Sparebank, men senere ble deler av lånet overført til Aasen Sparebank.

I bankens registre finner vi de frivillige lagene oftere som innskytere enn som låntakene. Ett av lagene som behøvde pengelån i sin spede begynnelse var Aasens Musikforening, en av forløperne til Åsen Hornmusikklag. Den offisielle stiftelsesdatoen er 12. mars 1889, men alt 10. november i 1888 bevilget Aasen Sparebank et lån på kr. 200 til Aasens Musikforening ved Peder Torkildsen. Kausjonister for lånet var Johan Arnt Aarnseth, Johannes Lund, Severin Aavik, Anton Augdal, Paul Mossing og Anton Fossum. De fire siste var aktive i musikklaget, og lånet ble nok brukt til innkjøp av de første instrumentene.

100

Barnelosjen ved Breidablikk på

1920-tallet. Foto: U kjent.

Fotoeier: To r Grin d e.


Aasens Musikforening ca. 1893. Foran fra venstre: Severin Aavik (Mossing),

Anton Fossum og Ole Vang. Bak fra venstre: Johan Hammeren, Anton Augdal og Fredrik

Einarsen. Flere av medlemmene arbeidet på Torkildsens orgelfabrikk.

Foto: U kjent. Fotoeier: Bjø rn M ossin g.

KOMMUNIKASJON OG SAMFERDSEL

Andre områder med store omveltninger i siste del av 1800tallet, var kommunikasjon og samferdsel. Poståpneri eksisterte i bygda helt fra det ble etablert på Vedul i 1831. På omtrent samme tid som Aasen Sparebank så dagens lys, ble de første stolpene med ledninger reist langs hovedveien gjennom bygda. Telegrafen var navnet på nyvinningen, og vi vet at Levanger telegrafstasjon på linja mellom Trondheim og Namsos ble åpnet sommeren 1864. Telefon fulgte ikke før i midten av 1890åra, med den første manuelle sentralen i Nydalen. Fra 1900 ble det endring, hvor drifta ble overtatt av Aasen Telefonsamlag med to sentraler, de første på Skjesol og ved Fossing.

På samferdselssida er allerede nevnt dampskipsforbindelse til Trondheim fra Hopla i åra fra 1890. Hovedvegen gjennom bygda gjennomgikk også store omlegginger og utbedringer i 1880åra og først på 1890tallet. Like etter at vegen var opprustet, kom jernbanen. Anleggsperioden fra 1898 til 1902 førte med seg mange arbeidere. Folketellingen i desember 1900 viser at 274 personer bosatt i bygda er sysselsatt på forskjellig vis i tilknytning til byggingen av HellSunnanbanen. Mange av disse var rallare som fulgte anlegget videre nordover, men en del ble også boende her og fikk sitt videre virke i tilknytning til drift og vedlikehold av den nye jernbanen. Familier som Sørum og Stuevold var blant disse.

102

Skjesol vestre ca. 1918. Legg merke til telefontrådene.

Sentralen for denne delen av bygda var først i hoved-

bygningen (til høyre), senere i det nybygde huset til venstre.

Foto: U kjent. Fotoeier: Au d Ga mlemsh a u g.

Fra Grubbåsen 1905. Nybygd jernbane gjennom

Vuddudalen. Foto: U kjent.


EN FORENING FOR SPAREBANKENE – TRØNDELAG SPAREBANKLAG

Trøndelag Sparebanklag ble stiftet i 1915, som lokalforening av Centralforeningen for norske sparebanker. Centralforeningen var stiftet i Kristiania høsten 1914. Stiftelsesmøtet for Trøndelag Sparebanklag ble holdt i Trondhjems Sparebanks lokaler lørdag 30. januar 1915, etter initiativ av banksjef Kristian Bryhn, som hadde sendt invitasjon til 62 sparebanker i de to midtnorske amtene.

Ved stiftelsesmøtet var Aasen Sparebank blant de 17 bankene som stilte med representant. Arn Solem Bye var da styreformann i banken, og han ble valgt inn som nestformann i sparebanklagets første styre. Han var lensmann i Åsen og brukseier på Nordre Fossing bruk, og hadde overtatt som styreformann i Aasen Sparebank etter John Wolds død i 1908. Arn Bye hadde begge styrevervene til sin død i 1917. Det var forholdsvis liten aktivitet i denne foreningen de første åra; det meste ble administrert av Kristian Bryhn, som var formann fra stiftelsen i 1915 og helt til i 1933. Fra 1926 var Aasen Sparebank på nytt representert i styret, med bankkasserer O.M. Augdahl.


Trønderske sparebankledere i 1933. Kasserer O.M. Augdahl fra Aasen Sparebank sitter som nr. 4 fra venstre i første rekke.Foto: U kjent. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.

Av betydningsfulle saker som var oppe til diskusjon i de første åra, kan nevnes opprettelsen av Fellesbanken (Aktieselskapet Norske Sparebankers Fællesbank), som så dagens lys i 1919, og Sparebankenes Sikringsfond som ble opprettet i 1921. Medlemsstokken i Trøndelag Sparebanklag vokste i perioden fra stiftelsen i 1915 fram til 1943 betydelig, og vi ser at foreningen våren 1943 omfatter 43 midtnorske sparebanker. Krigsåra medførte et økt behov for samarbeid, og førte med seg en tilgang på 11 nye medlemsbanker i perioden 1939–1943.

Fra 1950åra engasjerte foreningen seg etter hvert i kursvirksomhet, både for foreningens medlemmer og for publikum. Bankstrukturen i Trøndelag var et tema som var oppe til diskusjon gjentatte ganger gjennom 1960 og 1970tallet. Ved inngangen til 1980årene hadde Trøndelag Sparebanklag totalt 45 medlemsbanker. Foreningen markerte i 1990 sitt 75årsjubileum, da også med Aasen Sparebank representert i styret, ved Jostein Wibe.

HERADSHUSET – NYBYGG

Den gamle Kjerkstuggu fungerte som bank og kommunelokale fram til 1930–31. På slutten av 1920tallet ble det vedtatt å bygge nytt hus på samme sted, og det ble oppnevnt ei byggenemnd med representanter fra både banken og kommunen. Ordfører Anders Todal ble nemndas formann.

Første fellesmøte mellom banken og kommunen om byggeprosjektet ble holdt i slutten av oktober 1928. Arne Torkildsen hadde da utarbeidet forslag til nybygg, og han ble oppnevnt som rådgiver for byggenemnda. Planer for huset ble framlagt i desember samme år, og inneholdt et kostnadsoverslag på kr. 34.000 som skulle fordeles med kr. 19.000 på kommunen og kr. 15.000 på banken. Bygget skulle bl.a. inneholde herredsstyresal, bankrom, kontor for herredskasserer, formannskapssal og lærerleilighet. Arne Torkildsen flyttet snart til Sverige, og i hans sted kom Ole Leangen inn som rådgiver og arkitekt. Han hadde tidligere levert tegninger til andre kommunale bygninger i bygda – Gamleheimen (1921) og Mossing skole (1926).

Den gamle Kjerkstuggu stod på det som i dag er parkeringsplass ved kirka og menighetshuset. Kommunen hadde alt i 1860 kjøpt eiendommen Kirkebakken, som bl.a. omfatter Kjerkstuggu, men dette ble ikke nok grunn. Derfor ble tomta Heradsgarden utskilt fra Vedul vestre i 1929 og overdratt til kommunen for kr. 200 på samme tid. Kommunen ble eier av grunnen, men byggearbeidet og selve bygningen var et fellesanliggende for kommunen og banken. Grunnarbeidet ble påbegynt høsten 1929 med utgraving av tomta ved Nils Mossing m.fl. Våren 1930 begynte Laurits Stokkan, Andres Stokkan og Adolf Bechmann arbeidet med grunnmuren.

Enok Tømmerås fikk anbudet på tømmerarbeidet. Han kom ikke med det billigste anbudet, men «Under fyresetnad av at det vert nydda bygdefolk som attåt er duglege til dette arbeidet, vert opføringa av Heradshuset burtsett til Enok Tømmerås for ein samla sum av kr. 4300». En stor del av byggematerialene var hogd i kommunens skog i Haugamarka og saget på Vangssaga, eid av Peder Grinde (Per Vang). Noen pris på arbeidet kunne han ikke gi på forhånd, annet enn «rimelig pris». Vi siterer fra møteboka: «Han har lova å gjera arbeidet for ”rimeleg pris”, og nemnda fann etter det kjennskap ho

104

«Så den gamle kirkestue fra Vang efter 3/4 århundres ophold

på Vedul atter skal på vandring vestover og ende som «krambu». Dens forsvinden vil efterlate et savn i billedet, beliggende som

den var rett imot kirken og veien op til den. Jeg har jo tilbragt alle mine barneskoledager – Ole gikk

jo en tid i omgangsskole – i den gamle beskjedne bygning og har

derfor venerasjon for den. Men slik er verdens gang. Jeg sitter

med det sist tilsendte prospekt-kort foran mig og sender den et

vemodig avskjedsblikk.»

B rev fra Odin Kasto r Au g d a hl i Aren d al til b ro ren Ole Ma r tin Au g d a hl, a p ril 1932.

Heradshuset, Åsens nye bank- og kommunelokale, fotografert i 1931. Foto: N o rm a n n. Fotoeier: Aasen Spa reba n k.

Interiør i det nye banklokalet. John Wold (t.v.) og Ragnar Fiskvik. Foto: U kjent. Fotoeier: Ø yvin d Fisk vik.


I «Almuestuen», på folkemunne kalt Kjerkstuggu, ble Aasen Sparebank stiftet i 1862, og her ble de fleste av deres møter holdt til ut året 1930. Dette er et hus med ei lang bygningshistorie som strekker seg fra ca. 1840 og fram til i dag.

Den gamle hovedkirka i Åsen stod ved Vang, og her samlet mye folk seg på kirkesøndagene. I 1838 kom det klage fra gårdbrukeren i Vang om at de kirkesøkende også brukte hans hus, noe han krevde et vederlag for. Representantska-pet i den nye Åsen kommune vedtok da å bygge ei stue ved Vang. Denne ble brukt av menigheten, men var også brukt under kommunale møter. Deler av huset ble utleid som bolig.

I 1858 ble det bygd ny kirke ved Vedul, og på samme tid ble Almuestuen flyttet til ny tomt ved kirka. Her hadde kom-munen sine møter, og fra ca. 1860 til ca. 1896 hadde Vedul skolekrets faste lokaler i huset. Den første tida hadde Kjerkstuggu bare snaue tømmerveggene – uten bordkled-ning. Like etter etableringen av Aasen Sparebank gjennom-gikk den ei større renovering. Huset ble panelt og det ble innsatt nye vinduer og dører. Den vestre stua ble forhøyet, og veggene i rommet ble rappet. I denne stua hadde kom-munen og banken sine møter, og etter all sannsynlighet var det her bankens stiftelsesmøte ble holdt.

Etter at Heradshuset stod ferdig, ble den gamle Kjerk-stuggu solgt. Åsen Samvirkelag hadde planer om en filial i Nerbygda, og i mars 1932 tilbød samvirkelaget seg å kjøpe bygningen for kr. 1000. Dette ble akseptert, og samme år ble tømmerkassen fra Kjerkstuggu flyttet til ny tomt på eiendommen Bergsvoll. Huset ble påbygd, ominnredet og renovert, og ble tatt i bruk som butikklokale med bolig i 2. etasje. Filialen ble snart et eget lag, Åsenfjord Sam-virkelag, som drev butikk i huset til 1971, senere i et nytt tilbygg. Dagligvarehandelen opphørte i 2011. Forretnings-bygget på Bergsvoll, inkludert den gamle Kjerkstuggu, eies nå av Åsenfjord Eiendom AS.

KJERKSTUGGU – ET HUS PÅ VANDRING

106

Bygningen slik den

ser ut i dag. Foto: Arn e La n g ås.

Kjerkstuggu (i bakgrunnen) i 1927, fem år før huset ble revet. Det nye Heradshuset ble bygd til høyre for

Kjerkstuggu. I forgrunnen er elevene på Vedul skole med lærer Anders

Todal midt i bildet. Skolebygningen (til venstre) ble bygd på 1890-tallet, og totalskadd i brann i 1942. Skole-

tomta er i dag en del av kirkegården. Foto: U kjent. Fotoeier: Hallva r B usklein.

Tømmerkassen fra Kjerkstuggu ble Åsenfjord Samvirkelags første bygning. Foto: U kjent. Fotoeier: Ø yvin d Fisk vik.

har til Per Grinde personleg, og med di ein tek omsyn til vanskane med å setja op ein pålitande kontrakt for utrekninga av kostnadene at arbeidet vert overdrege han i tiltru til lovnaden.»

Byggearbeidet kom i gang i juni, og man hadde håp om å få bygget under tak senest i midten av september. Planen var å få huset ferdig til jul samme år. For produksjon av dører og vinduer ble et tilbud fra Nils Mossing godtatt. Utpå sommeren ble det utlyst anbud på piper, brannmurer og pussing av murer, og dette gikk til Anton Sørmo fra Stjørdal. Huset ble oppført av plank, med ei grunnflate på 11x22 m i to fulle etasjer, samt kjeller og kvist. På langsida mot hovedvegen var et rikt utsmykket inngangsparti med ei monumental trapp ned til vegen.

Arbeidet gikk sin gang, og 18. november var det kommet så langt at nemnda kunne møtes i det nye bankrommet, storsalen. Det ble da vedtatt å lage en disk og fire benker i storsalen, samt 20 småbord og et podium, alt etter tegninger av Ole Leangen. I midten av mars 1931 var alt av trearbeid ferdig, og byggearbeidet ble godkjent av nemnda. Både banken og kommunen hadde da tatt i bruk huset. 12. november 1930 holdt herredsstyret sitt siste møte i Kjerkstuggu. 27. desember hadde banken holdt sine første møter i «det nyopførte lokale».

Forsatt gjenstod mye malerarbeid, men i løpet av 1931 svingte John Tømmerås og Albert Tiller sine koster over det meste som skulle males. Samme sommer bygde også Nils Solberg det nye uthuset. Før dette arbeidet kunne settes i gang måtte fem av de privateide stallrommene i kirkestallene innløses, og fire av disse ble revet for å gi plass til uthuset.

16. desember 1931 ble huset formelt innviet. Ved det endelige regnskapsoppgjøret et års tid senere, hadde byggekostnadene beløpt seg til kr. 44.382,82, altså mer enn kr. 10.000 mer enn budsjettert.


Utsikt mot Åsen kirke og det nye Heradshuset i 1931 (utsnitt av postkort). Fortsatt stod den gamle Kjerkstuggu (til venstre for Heradshuset), men denne ble revet kort tid senere. Foto: N o rm a n n. Fotoeier: Ka rl Ove Ly n u m.

KASSERERSKIFTE

I møte 24. september 1932 ble styret forelagt et skriv fra den 85 år gamle kasserer Ole Martin Augdahl. Etter 55 års tjenestetid i banken, de siste 37 som kasserer, ønsket han nå å fratre sin stilling så snart årsoppgjøret var unnagjort. Ingen har før eller senere hatt så lang tjenestetid i banken. Medlemmer av styre og forstanderskap har sittet på sine poster til de har passert

både 80 og 90, men ingen ansatt har virket til så høy alder som O.M. Augdahl.

Det ble kunngjort at stillingen var ledig for overtakelse fra 1. april 1933. Til februar hadde 14 personer søkt. Som ny kasserer og bokholder ble ansatt 48 år gamle Ragnar Fiskvik (1885–1972). Han var født på Skatval, og vokste der opp på Ragnheim hvor faren var lærer. Faren var Søren Fiskvik, tidligere lærer i Åsen, og kasserer i Aasen Sparebank 1869–1878. Ragnar Fiskvik kom til Åsen i 1912, og hadde siden den gang eid og drevet Grenne vestre. Han kom til å virke som bankkasserer til 1958.

108

Bankkasserer Ragnar Fiskvik bak skrivebordet i banken, trolig på 1930-tallet.Foto: U kjent. Fotoeier: Ø yvin d Fisk vik.

Hopla med De Forenede Ullvarefabrikker midt i bildet, trolig på 1930-tallet.Foto: Ein a r Ein a rsen. Fotoeier: Joa r Ska nsen.

KRIGSÅRA 1940–45

Den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 fikk også konsekvenser for bankdrifta i Åsen. Styret holdt sitt første møte 27. april, og de to sakene som ble behandlet var preget av en urolig situasjon:

1. På grunn av den nuværende situasjon på pengemarkedet har det i ekspedisjonsmøterne den 13. og 20. d.m. uttakene været rasjonert med kr. 50.– pr husstand og dette er i møte idag nedsatt til kr. 25.–

2. Der forelå endel andragender om lån, men på grunn av situasjonen blev samtlige utsatt inntil videre.

Banken kom snart i noenlunde gjenge igjen, og utlånsvirksomheten ble tatt opp. Utlånsmengden gikk jevnt nedover i krigsåra, fra vel kr. 1.060.000 i 1940, til nær kr. 695.000 i 1945. I 1946 var det igjen på veg oppover, med jevn vekst i etterkrigstida. Åra 1945 og 1946 ble rene underskuddsår, med kr. 4.900 i minus i 1945, og drøyt kr. 1.000 i 1946.

Heradshuset og området rundt fikk merke okkupasjonen på nært hold. Flere rom i huset ble tatt i bruk av tyske styrker, og også andre hus i nærheten ble okkupert, som Breidablikk og Vedul skole. Med Vedul skole gikk det riktig ille – i mars 1942 brant skolebygningen ned etter hard fyring. På Grenne enget, noen hundre meter lenger vest, ble det reist flere kanonstillinger som luftvern for de tyske skipene som lå i fjorden. Det var luftskyts og kanonstillinger mange steder rundt om i Nerbygda, som Åvikaunet, Løvtangen, Reinås haugan og Hellemshaugan. Ved Lofjorden var det brakkeleirer for NebelAbteilung


Kanonstillinger på Grenneenget. Foto: U kjent. Fotoeier: Ø yvin d Fisk vik.

110

Heradshuset sett fra kirkegården, 17. mai 1945.

Foto: U kjent. Fotoeier: Jo h a n n es Na avik.

Utsikt fra Stokkberget like etter 2. verdenskrig. Åsen aldersheim

i forgrunnen. Lenger bak er Heradshuset og Åsen kirke. På

bildet har kirka fortsatt grønn-fargen den fikk i krigsåra.

Foto: U kjent. Fotoeier: Gu ri N øst vold.

Langåsan er en av gårdene hvor det ble bygd ny driftsbygning i etterkrigsåra. Fjøs og stall fra

siste halvdel av 1800-tallet fikk avløsning i 1952.

Foto: U kjent. Fotoeier: Odin La n g ås.

(røykleggingsavdelingen). I fjorden lå det mange skip, bl.a. slagskipet «Tirpitz» som lå i Fættenfjorden i flere perioder. I Hammermarka var det både mannskapsbrakker og to fangebrakker. Det største bygget som er bevart fra disse åra er Soldatenheim Lofjord, senere Solhaug skole, bygd som soldatheim for tyske soldater.

8. mai 1945 – fem års okkupasjon var over. Banken holdt sitt første møte 26. mai, og det forelå da et rundskriv fra Bank og sparebankinspeksjonen angående bankens organer i okkupasjonstida. I neste møte ble det gitt svar: Ingen medlemmer av de oppførte organer var medlemmer av Nasjonal Samling eller tilknyttede organisasjoner, eller hadde gjort seg skyldig i straffbart landsforæderi. Ingen tjenestemenn var fjernet etter 8. mai 1945. Det ble opplyst at kasserer Ragnar Fiskvik fra mars 1944 og fram til frigjøringen hadde vært ordfører. Han var oppnevnt til ordførervervet mot sin vilje, og hadde flere ganger prøvd å komme seg bort fra det.

I rundskrivet ble det også spurt etter bidrag banken hadde gitt i krigsåra. Det eneste som gikk inn under dette var to bevilgninger til Nasjonalhjelpen, i 1942 og 1943. Avslutningsvis ble det oppgitt at ingen av bankens funksjonærer eller tjenestemenn hadde vært fengslet eller fratatt sine stillinger i okkupasjonstida.

ETTERKRIGSÅRA

I åra etter 2. verdenskrig skjedde det stor utvikling i landbruket. På mange gårder ble det på 1950 og 1960tallet bygd nye driftsbygninger. Overgangen fra hest og hesteredskaper til traktor hadde begynt før krigen, men tok seg opp på 1950tallet. Etterkrigsåra er også tida for boligbygging i tettbygde strøk. Alt på 1930tallet var det bygd vest for aldersheimen, og i Vollamarka. Det som tidligere var utmark og beite ble lagt ut til hustomter. I åra etter krigen ble det for alvor satt i gang i disse områdene, i tillegg til Fossingtrøa og Torhaugen. Mange av disse nye boligene ble finansiert med lån i Aasen Sparebank.

Vi så tidligere at mange industriarbeidsplasser forsvant rundt 1920, med nedleggelsen av Sagtun og Nordenfjelske Sprængstoff. Fra 1950åra opplevde De Forenede Ullvarefabrikker (D.F.U.) i Hopla en nedgang i etterspørselen av sine varer, og drifta her opphørte i 1965. I en 10årsperiode deretter ble lokalene brukt til emballasjeproduksjon i regi av bedriften A/S Strongpack med 16 ansatte i produksjonen her. En brann i 1976 satt et siste punktum for industrivirksomheten i Nydalen.


«Det har vært en noe ekstra tidsepoke å gå igjennem også for banken, og serlig da i krigsåra da alle rom, utanom banken sine og heradskontoret, var beslaglagt av tyskerne. Dette hadde vært stoff til en lang historie, men det er nokk å nemne pengesaneringa i 1945 og registreringa og verdipapirer, dette var del den største opp gave som norsk bankvesen har havt, og der det gikk på helsen løs for mange bankfolk. Aasen Spare-bank klarte sig bra også fra denne tida, og gikk inn i etterkrigs tida med forholdsvis stor beholdning av lik-vide midler, som har kommet godt med nu under de store oppgaver med elektrifisering og skolebygging.»

Bankkasserer Ragnar Fiskviks tilbakeblikk på perioden 1933–1954.

112

Åsen sentrum, ca. 1960.Boligutbygginga i Fossing trøa og Torhaugen har begynt. Foto: U kjent. Fotoeier: Ka rl Ove Ly n u m.

Åsen sentrum på første halvdel av

1950-tallet. Foto: Wid erøe.

Fotoeier: Åsen Histo rien em n d.

Etter 25 års tjenestetid trakk Ragnar Fiskvik seg som kasserer i 1958. Han ble etterfulgt av Kåre Nonstad (1926–2001) som ble bankens siste kasserer og første banksjef. Banksjefstillingen ble opprettet fra nyttår 1976. Kåre Nonstad omtales nærmere i kapitlet «Banken, menneskene og partnerne».

1960-ÅRA

KommunesammenslåingFra årsskiftet 1961–62 gikk Åsen kommune over i historien. Etter å ha vært selvstyrt kommune siden formannskapslovene ble innført i 1837, gikk den nå inn i storkommunen Levanger sammen med Skogn og Frol og Levanger by. To år senere ble også Ytterøy en del av Levanger kommune.

Kommunesammenslåingen fikk også en del følger for banken. En av de første sakene banken tok opp i den anledning gikk på bankens virkested. I vedtektene het det at «Sparebanken skal ha sitt sete i Aasen kommune». I slutten av mars behandlet forstanderskapet forslag til vedtektsendringer. I følge vedtektene skulle det nå hete at banken har sitt sete i Levanger kommune men «Etter forslag frå Ivar Torkildsen vart det enstemmig vedtatt å forsøke å få tilføyd vedtektene at banken bør få ha sitt sete i Åsen». Året etter kom spørsmålet opp om sammenslåing av sparebankene i Levanger kommune, men dette førte ikke fram for noen av bankene i denne omgang.


Åsen kirke og Herads-huset på 1960-tallet. Foto: Olaf Ved ul.

100-årsjubileum1. februar 1962 kunne Aasen Sparebank feire sitt 100årsjubileum. Til jubileet hadde ei skriftnemnd bestående av Jon Husby, Kåre Nonstad og Sigurd Aarnseth utarbeidet en jubileumsberetning. 18. februar ble arrangert jubileumsmiddag i bankens lokaler, og dette ble referert på følgende måte i TrønderAvisa:

«Åsen Sparebank runder de 100 år i disse dager og i går kveld ble jubileet feiret med en stor middag i banklokalet. Menyen besto av sodd og svisker-grøt. Blant gjestene var en rekke innbudte fra nabobygdene Skogn, Skatval, Levanger og Frosta. Formannen i forstanderskapet, Nils Kjesol, var kveldens vert og han ønsket den tallrike forsamlingen velkommen til bords.

Banklokalet var vakkert pyntet med blomster og på veggen hang bilder av dem som var med og opprettet banken og av direktører og kasserere. Ved bordet var det ingen taler, unntatt Peder J. Arnstad som takket for maten.

Etter middagen var det festtale av forfatter Hermann Aune, Støren. I sin tale kom Aune særlig inn på den vanskelige situasjon i den tiden banken ble opprettet. Han tok også et overblikk over utviklingen i de 100 år som er gått og sammenlignet pengeverdien før og nå. Til alle tider har arbeids-kraft, råstoff og kapital vært grunnlaget for det moderne samfunn.»

114

Fra jubileumsmiddagen. Fra venstre sitter Ivar Jørum,

Ingeborg Jørum, Olga Hammeren, Asbjørn Larsen og Ågot Mossing.

Foto: Trø n d er-Avisa, 19. feb ru a r 19 62.


Forstanderskapet ved 100-årsjubileet. Sittende fra venstre: Olav Loe, Per Nonstad, Anders Husby, Jon N. Hammeren (formann), Olaf Leangen, Adolf Rostad, Nils Framnes. Stående fra venstre: Nils Skjesol, Jon Hammer, Olav Naavik, Fridtjov Stormo, Anton Undlien, Sverre Vudduaune, Ivar Dullum, Jon Wold, Konrad Husby, Lornts O. Hoplen, Johan Arnt Oldret og Ivar Vedul. Foto: U kjent. Fra «Aasen Spa reba n k 10 0 å r».

Aasen Sparebanks styre og kasserer i 1961, i det 100. driftsåret. Fra venstre sitter Emil Holthe, Kåre Nonstad (kasserer), Nils Fossing, Jon Husby (styreformann), Sigvard Grinde og Olav Mo. Foto: U kjent. Fotoeier: Aasen Spa reba n k.

116

Åsen Samvirkelag på 1960-tallet. Nærmest er det opprinnelige trebygget fra 1932.

Murbygget til høyre ble oppført i 1950-åra som selvbetjeningsbutikk. Her hadde Aasen

Sparebank sine lokaler, først i 2.etasje og fra 1979 også i 1. etasje.

Foto: U kjent. Fotoeier: Bjø rg Sjøtrø.

Aasen Sparebanks lokaler i 2. etasje på samvirke laget ca. 1970. Osvald Ringen blir ekspedert av bankkasserer Kåre Nonstad. Bak skranken ser vi også Sigvard Grinde (styreformann) og Else Torkildsen. Foto: U kjent. Fotoeier: To r Grin d e.

Nye lokalerSiden siste halvdel av 1800tallet hadde det vokst fram et sentrumsområde langs hovedvegen mellom Vedulslia og Fossingelva. Her ble det etablert bakeri, meieri og flere landhandlere. I dette området kom også jernbanestasjonen da jernbanen ble bygd omkring 1900. På 1950tallet ble det bygd ny skole på Reithaug, og like ved hovedvegen hadde Åsen Samvirkelag sin forretningsgård. På sørsida av jernbanelinja var det et voksende boligområde.

Som en følge av kommunesammenslåingen gikk deler av Heradshuset ut av bruk. Tidlig på året i 1964 tok styret opp spørsmålet om å flytte bankens ekspedisjonslokale til trygdekassens tidligere kontorer i 2. etasje på Åsen Samvirkelag. Saken ble lagt fram for forstanderskapet, som stilte seg positive: «Det var flei-re av forstandarane som uttala seg for flytting, då dei trudde det var ein føre-mon for banken.»

Det ble til at banken flyttet sine lokaler til andre etasje på samvirkelaget. Deler av Heradshuset ble utleid en del år, fram til Aasen Sparebank og Levanger kommune i 1978 vedtok å selge bygningen. Våren/sommeren 1980 ble det avgjort at Heradshuset skulle selges til Åsen sokneråd og misjonsforeningene i bygda, og tas i bruk som menighetshus. Etter ei større ombygging ble Åsen menighetshus vigslet høsten 1982.

Samvirkelaget overtok i 1973 meieriets eiendom Fossheim noe lenger øst, og flyttet butikken dit. Dermed ble det store arealer ledig i første etasje, og flere meldte interesse for å leie lokaler. Postkontoret overtok en del alt i 1973. For Aasen Sparebank var det aktuelt med et nybygg, og på midten av 1970tallet ble det gjort vedtak om å bygge. Det var vanskelig å skaffe tomt, og hele saken ble lagt på is. I årsmeldinga fra 1978 konkluderes det at «vi må nok avfinne oss med at nybygg for banken ligger noe frem i tiden».

Som ei «midlertidig» ordning ble det til at banken fikk leie lokaler i første etasje på det gamle samvirkelaget. Denne delen av forretningsgården ble bygd på 1950tallet som selvbetjeningsbutikk, og ble nå ekspedisjon og kontorer for banken. Ombyggingen begynte våren 1979, og like før jul samme år ble de nye lokalene tatt i bruk. I årsmeldinga fra 1979 beskrives det som «meget smakfulle og fine lokaler» som hadde «en kundevennlig be-liggenhet og adkomst og gir rasjonelle og trivelige arbeidsplasser».


Fra Trønder-Avisa, 22. desember 1979. Rommene i andre etasje ble beholdt som møterom. Høsten 1991 ble lokalene nede utvidet, ved at flere rom i bakfløya ble innlemmet i banken.

Kapittel 3

Banken, menneskene og partnerne

Enhver bedrift består av mennesker.

I 1862 ble grunnlaget lagt for en bank med

solid styring og god drift.

150 år etter har Aasen Sparebank fortsatt

stødige medarbeidere, ledere og partnere.

En gammel ærverdig bank har vokst seg ny – og større.

«Kåre Bank»

120

Kåre Nonstad tjente Aasen Sparebank i 33 år - som kasserer fra 1958 og som banksjef fra 1976 til 1991. Dette bildet er fra februar 1988. Foto: Leva n g er-Avisa.

Det er det mange som mener når man snakker med folk i Åsen i dag, folk som minnes hvordan fusjonsbølgene i banknæringen skyllet over landet fra 1960-tallet og førte til at mange små sparebanker slo seg sammen. Og Aasen Sparebank var blant de banker som andre banker gjerne ville fusjo-nere med og ha med i større enheter.

Nonstad argumenterte mot at Aasen Sparebank skulle følge fusjons-strømmen. Han ville beholde banken som en selvstendig lokal bank med sine røtter i Åsen. Det er i Åsen den har sin basis og sine lojale kunder. Og det er i Åsen den skal fortsette å utvikle seg videre, mente han.

Dette var også holdninger som var sterkt forankret i styre og forstander-skap etter at han sluttet som banksjef i 1991. Mange av de samme holdnin-gene om lokal forankring er fortsatt gjeldende, selv om banken de senere år har sett behov for å utvide sitt «territorium» ut over Åsens grenser.

Kåre Nonstad, «Kåre Bank» som han ble kalt på grunn av sitt sterke en-gasjement for bankens ve og vel, tjente banken med den største lojalitet i 33 år. Først som bankkasserer fra 1958 og fra 1976 som bankens første banksjef. Da han avsluttet sin mangeårige tjeneste for banken i 1991, kun-ne han også levere fra seg en økonomisk solid og høyt anerkjent bank som det ble snakket positivt om i bankkretser landet rundt.

Kåre Nonstad var en stille og beskjeden åsengutt som etter landbruks-utdannelse ved Mære Landbruksskole startet sin yrkeskarriere som melke-kontrollør i Åsen. Etter hvert ble det regnskapsføring for bønder i kommu-nen. Gjennom besøkene rundt om på gårdene i Åsen fikk han god innsikt i økonomien i kommunens viktigste næring – landbruket.

Det var også et godt utgangspunkt da stillingen som bankkasserer i Aasen Sparebank ble utlyst. Innsikt og kunnskap om økonomien i kom-munens landbruk var viktig for banken. Bønder var bankens største og viktigste kundegruppe. 32-årige Kåre Nonstad var mannen banken mente var den beste til å etterfølge Ragnar Fiskvik som bankkasserer.

Nonstad hadde imidlertid ikke utdannelse i bankdrift da han begynte som bankkasserer og som bankens eneste ansatte. Bankfaglig kunnskap studerte han seg til på egen hånd. Kveld etter kveld, år etter år brukte han mye tid hjemme til lesing og regneøvelser om bankfaglige spørsmål og problemstillinger.

Da Nonstad begynte i banken var lørdagen den viktigste åpningsda-gen for mange kunder, særlig bønder som denne dagen tok seg litt fri fra gårdsarbeidet for å gjøre andre ærend. Det måtte banken tilpasse seg, lør-dager måtte de holde åpent første del av dagen av hensyn til den viktige kundegruppen som bønder var. I stedet holdt de stengt mandager. Og det var heller ikke vanlig at banken var åpen hver dag, i alle fall ikke hele dager. Den var blant annet stengt en tid midt på dagen da Nonstad syklet hjem for å spise middag.

Hadde det ikke vært for Kåre Nonstad (1926-2001) så hadde ikke Aasen Sparebank eksistert som selvstendig bank i dag.


Åpningstidene var også avhengige av om styreformannen hadde anled-ning til å være til stede. Bankkassereren hadde begrensede fullmakter til å opptre alene, det var styreformannen som var den egentlige administrative sjefen i de første årene Nonstad jobbet som bankkasserer.

Samme år som Nonstad begynte i banken, giftet han seg med sin Marta. Det skulle skje på en lørdag, i Alstadhaug kirke. Nonstad fryktet at det kunne kollidere med hans arbeid i banken, han kunne jo ikke stenge ban-ken fordi han skulle gifte seg, mente han. Lørdager var dessuten en viktig åpningsdag for banken. Han fikk avtalt med presten at han og Marta skulle være de siste av de tre parene som skulle vies denne dagen. Og dermed så det ut til at han kunne rekke å stå ut arbeidsdagen i banken og nå fram til vielsen. Han bestilte drosje til å hente seg ved banken, kjørte hjemom og hentet Marta som sto klar og deretter gikk det strake veien til Alstadhaug kirke. De var framme tidsnok til deres tur ved alterringen.

Kåre Nonstad var svært opptatt av å forvalte bankens penger på en trygg måte, unngå tap og styrke bankens økonomi. Kostnadene ved bankdrifta måtte da også styres med stramme tøyler. De skulle ikke bruke mer penger enn høyst nødvendig, og knapt nok det. Et eksempel på denne nøysomhe-ten var da Nonstad skulle delta på sitt første årsmøte i Sparebankforenin-gen i Trondheim sammen med styreformannen. Møtetidspunktet gjorde det nødvendig å overnatte i byen. Men de mente begge at det ville være sløsing med bankens midler å bruke penger til hotell. Det løste de ved at Nonstad ordnet gratis losji hos Martas tante.

Fram til 1969 var Nonstad eneste ansatte i banken. Da ble Else Torkild-sen ansatt i en deltidsstilling. Staben økte gradvis og da Nonstad fra 1976 ble banksjef, var det i tillegg til ham tre deltidsansatte kvinner i banken.

Banksjefrollen innebar at han fikk utvidede fullmakter og økt ansvar for bankens daglige drift. Styreformannens rolle ble tilsvarende redusert i den daglige virksomheten.

Nonstad var en noe streng, men høyt respektert sjef og ble oppfattet som faglig flink. De andre ansatte fikk klar beskjed om at det ikke skulle sløses med bankens midler i det daglige arbeidet. Han mente at det var nok med en regnemaskin på deling og at den kunne stå på hans kontor. Det gikk også an å regne i hodet og bruke blyant og papir, mente han. Og begge sider av papiret skulle brukes til slikt arbeid.

Nonstad var også nøye med at lån ble brukt til det de var søkt om og innvilget til. Ble de brukt til andre formål enn det som var avtalt, kunne han forandre rentebetingelsene. Slik var reglene, det var ulike rentebetingelser til ulike formål, panteheftelser spilte ingen rolle. Han fulgte med og hadde god oversikt over hva bankens utlånspenger ble brukt til. Noen følte at hans nysgjerrighet til tider ble i meste laget, mens andre syntes at hans omtanke var både positiv og betryggende.

Kåre Nonstad var som person en beskjeden mann. Han likte ikke å snakke i store forsamlinger, men som banksjef måtte han av og til gjøre det i embets medfør.

122

Han hadde heller ingen hobbyer som la beslag på hans fritid. Det var banken som opptok ham det meste av døgnet, også mens han var hjemme. Han hadde alltid noe bankarbeid med seg som han måtte se på.

Men Nonstad slo seg også løs av og til. Han likte gammeldans og fri-luftsliv når han hadde tid til det. Den tidligere idrettsmannen som hadde drevet med løping, skyting og diskos, likte å dra på turer i skog og mark, både sommer og vinter. Litt daglig trim på jobben tok han seg også tid til. Armhevinger i dørkarmer mellom kontorene i banken var blant hans mo-sjonsaktiviteter på jobben.

Nonstad var opptatt av at bankens ansatte og tillitsvalget skulle bli kjent med hverandre i andre sammenhenger enn bare i banken. Et tiltak i den sammenheng var at bankens ansatte og styremedlemmer med ektefeller kunne dra på turer sammen. De reiste blant annet på hytteturer til Tydal, Storlien, Sandvika, ofte sammen med kolleger fra Frosta Sparebank. Denne turtradisjonen er blitt videreført fram til i dag.

KaffeserveringMarta Nonstad, Kåre Non-stads kone, var også ansatt i banken, som rengjører og til å ta seg av forskjellige servicearrangementer. Her serverer de kaffe og kake til bankkunder på tampen av Nonstads tid i banken. Fra venstre Kåre Nonstad, Ella Kleven Berg, Marta Nonstad (med kaffekanna), Per Sørum og Aase Mo. Videre på høyre side av bordet ses Ann Iren Husbyn, hennes mor Lillian Husbyn og Gunvor Feragen. Bildet er tatt høsten 1991. Foto: Leva n g er-Avisa.


Foto: Leva n g er-Avisa

124

Den enslige tobarnsmoren fra Stjørdal fikk sjefjobben i den lille, men aner-kjente banken i Åsen i konkurranse med 16 andre søkere, deriblant flere etablerte banksjefer.

Lise Andersen var utdannet diplomøkonom med bankerfaring fra Forret-ningsbanken/Fokus Bank da hun kom fra stilling som næringskonsulent i Selbu kommune. Hun overtok etter mangeårige banksjef Kåre Nonstad som hadde vært kasserer og banksjef siden 1958.

- Hvordan var det å overta etter en slik institusjon som Nonstad var både i banken og i Åsen?

- Jeg hadde mye nytte av at han var med ni måneder i en overgangspe-riode før han sluttet. Jeg fikk mange praktiske og gode råd av ham i denne tida.

- Da du begynte raste finanskrisen som verst i landets bankvesen. Hvor-dan opplevde du og Aasen Sparebank det?

- Det var faktisk en lykkelig tid for oss. Med dereguleringen av kreditt-markedet i 1986 ble det lettet på bankenes utlånsbegrensninger. Og Aasen Sparebank var en økonomisk solid bank som finansierte sine utlån med inn-skuddspenger. Vi hadde ikke behov for å innføre gebyrer som andre banker i vårt distrikt gjorde. Dermed kom kundene til oss. Vi var en populær bank. Det var en fin tid å starte som banksjef. Og det var veldig lærerikt å jobbe i en liten bank.

- Du hadde økonomisk utdannelse og bankfaglig bakgrunn. Hvordan vurderte du behovet for endringer i drifta av Aasen Sparebank?

- Jeg så behovet for å gjøre forandringer og jeg var utålmodig etter å kom-me i gang. Det var viktig å få tatt i bruk ny teknologi, blant annet dataverk-tøy som da var blitt vanlig i banker. Og det var stort sett positive holdninger til det blant de ansatte. Men styre og forstanderskap måtte også være med. Styreleder Jostein Wibe var en god støttespiller og fin samtalepartner. Og Halldis Hovdal – min nestleder i banken – var et unikum med sin kjennskap til bygda og folk i Åsen.

- Fikk du realisert dine planer som du ønsket?- Ja, de aller fleste ble realisert. Vi vokste som bank og fikk flere ansatte

som blant annet ga oss bedre kompetanse på landbruk og næringsliv. Vi ble mer profesjonelle mot marked og kunder. Og det var en trivelig tid. Jeg lærte bl.a. mye om landbruk og smågrispriser i disse årene. Men jeg var skeptisk til å satse på travhester. Etter at hesten Tamin Sandy fra Åsenfjord

Da 32 år gamle Lise Andersen kom til Aasen Sparebank høsten 1991, ble hun ikke bare bankens første kvinnelige banksjef. Banken fikk også den første kvinnelige topp lederen i norsk sparebankvesen og den yngste banksjefen i landet.

Landets yngste overtok etter veteran


travet inn en million kroner etterpå, måtte jeg innse at satsingen på akkurat den hesten var riktig av eieren. Men fortsatt er nok travhester som næring en risiko sport. Ål-oppdrett var heller ikke noe jeg ville bruke bankens penger til.

Bankens satsing på landbruk i disse årene ga gode resultater. Norsk Land-bruk kåret oss også til beste landbruksbank to år på rad, i 1996 og -97, for våre gode betingelser for landbruket. Svein Opheim ble i 1994 ansatt som landbrukskonsulent for å jobbe med landbruk, han var flink og gjorde en god jobb.

- Du bodde i Selbu og seinere i Stjørdal mens du var banksjef i Åsen. Var det en fordel eller ulempe å ikke være en del av lokalsamfunnet for banken?

- Noen små sparebanker satte som betingelse at banksjefen skulle bo på stedet der banken holdt til, men ikke Aasen Sparebank. Jeg opplevde det

som en fordel å ikke være så tett på lokalsamfunnet i Åsen. Å ha litt avstand var i en del situasjoner for-nuftig. Jeg ville opplevd det som vanskelig å sitte i sanitetsmøter sammen med folk som kanskje ikke fikk det banklånet de ønsket seg.

- Banken var kjent for å være lite ambisiøs med tanke på å vokse ut over Åsen. Hvordan så du på det?

- Med bankens solide økonomi, gode utvikling og nye flinke medarbeidere med kompetanse på land-bruk og næringsliv, var det grunnlag for å ekspande-re. Men bankens erklærte linje var å satse på Åsen og nærområdene. Folk på Frosta og i Skogn ga uttrykk for ønske om at vi burde etablere filialer der. Men styret ville prioritere Åsen og jeg forholdt meg til det. Det skjedde ikke noe på det området mens jeg var banksjef.

- Etter dine seks år (til 1997) i Aasen Sparebank fortsatte du i SpareBank 1 SMN og er i dag fagsjef for elektronisk handel i SpareBank 1 Gruppen. Hvordan vurderer du de små bankers framtidsmuligheter?

- Jeg tror flere banker i dag opplever store utfor-dringer i forhold til offentlige krav. Sett fra Aasen Sparebanks side, betrakter jeg samarbeidet i Terra

Gruppen som både fornuftig og viktig. Det bør kanskje utvides enda mer. Fusjoner kan også bli aktuelt for noen av de minste bankene. Det oppleves også i dag at banker slår seg sammen, ikke av nød, men fordi de mener det gir det beste grunnlaget for framtida. Mange små sparebanker har en veldig solid økonomi. Utfordringer blir om de greier å tilfredsstille kundenes behov i framtida. Jeg har sans for bankers nærhet til sine kunder. Fysisk nærhet og rådgiving er viktig overfor nye kunder i etableringsfaser og overfor små næringsdrivende. Samtidig må nærhet også omfatte nærhet gjennom data og nett. Bankene må til enhver tid tilby de tekniske verktøy som ungdom bruker. En ny utfordring for bankvesenet er også nye aktører som ikke er banker, men som både gir økonomiske råd og finansielle tjenester.

32 år gamle Lise Andersen ble den første kvinnelige

topplederen i norsk spare-bankvesen og den yngste

banksjefen i landet da hun ble banksjef i 1991.

Foto: Leva n g er-Avisa.

126

Behovet for nytt bankbygg og at banken burde bli mer ekspansiv, var alle-rede tatt opp av hans forgjenger, Lise Andersen. De lokalene banken leide i samvirkelagsgården oppfylte ikke alminnelige krav til fysisk arbeidsmiljø. Og det var heller ikke kontorer og møterom hvor kunder og saksbehandlere kunne snakke uforstyrret. Det ble også lagt merke til at ytterdøra i banken alltid sto oppe for å få inn frisk luft.

I Husbys første år som banksjef ble det vedtatt å igangsette planlegging av nytt bankbygg. På nyåret 2000 flyttet de inn i nybygget i Åsen sentrum.

- Hvordan opplevde du banken da du begynte?- Den var for lite ambisiøs i forhold til det jeg mente den burde være.

Den hadde få kunder utenfor Åsen, bortsett fra utflytta åsbygg som også brukte banken, og noen kunder i Frosta og Skogn. Bankens policy var å være en servicebank som skulle ta imot innskudd og yte lån og drive med betalingsformidling. Og folk i Åsen var veldig fornøyd med banken sin. De fikk lån, satte inn sine sparepenger og fikk ordnet med betalinger. Det var ofte køer i banken av folk som kom med regningene sine. Det skjedde også etter at brevgiro var kommet som betalingsordning.

I bankens administrasjon stilte vi imidlertid spørsmål om banken var for liten til å kunne bestå som egen bank i framtida. Noen banker slo seg sammen for å styrke sine posisjoner, mens andre opprettet filialer. Flere små banker i Sør-Trøndelag etablerte seg i Trondheim på denne tiden for å styrke kundegrunnlaget. Grong Sparebank etablerte seg i Namsos og Hegra Sparebank opprettet et bankkontor på Stjørdal. Aasen Sparebanks admi-nistrative ledelse mente at bankens kundegrunnlag burde styrkes vesentlig ved ekspansjon gjennom opprettelse av filialer på steder med større befolk-ningskonsentrasjon. På denne tiden var konkurransen fra de landsdekkende bankene stor. Samtidig utvidet de store bankene produktspekteret slik at bankene ble fullverdige finansinstitusjoner med forsikringsprodukter og en rekke nye spareprodukter. Aasen Sparebank måtte etter min mening øke

Odd Husby var banksjef (1997-2008) under viktige milepæler for Aasen Sparebank: Banken fikk sitt eget bygg og etablerte seg med filialer utenfor Åsen.

Banksjef ved viktige milepæler


de personalmessige ressurser og kundegrunnlag for å klare en omstilling til et fullverdig finanshus. Ikke minst krevde den teknologiske utviklingen større økonomiske og personellmessige ressurser enn det en liten lokal bygdebank kunne klare. Styret var noe mer tilbakeholdne til ekspansjon og mente at nye kundegrupper kunne benytte bankens kontor i Åsen. Med andre ord at ekspansjonen skjedde organisk fra kontoret i Åsen.

De første stedene som ble vurdert for opprettelse av filialer var Fro-sta og Skogn. Sparebank1 SMN hadde redusert virksomheten på Frosta og Skogn-avdelingen skulle legges ned. Derfor ble disse stedene vurdert først. Frosta ble avvist som etableringssted fordi Sparebank1 SMN fortsatte sin virksomhet der. Dessuten var avstanden til Åsen såpass kort at det ikke var hensiktsmessig med etablering på Frosta. Skogn ble imidlertid aktuell etter at både Fokus Bank og Sparebank1 SMN trakk seg ut av bygda.

- Det ble også satt i gang en underskriftskampanje i Skogn for å få oss til å etablere en filial der. Vi gjennomførte en studie for å se om det ville være lønnsomt med en Skogn-filial. Den viste ikke så veldig god lønnsomhet og styret vedtok i 2002 ikke å etablere banken i Skogn.

128

Odd Husby (t.h.) var den første banksjefen i det nye bankbygget i Åsen. Det sto

ferdig vel to år etter at han tiltrådte. Her er han

sammen med sin etterfølger Bjørn Asle Hynne (midten)

og styreleder Steinar Nebb. Foto: Rog er M. Sven dsen,

Leva n g er-Avisa.

- I 2003 kom det opp spørsmål om fusjon med Verran Sparebank. Det skjedde etter at både Verran og Aasen Sparebank hadde vært gjennom en tidkrevende og ressurskrevende konvertering av datasystem fra NOVIT til EDB Fellesdata, eid av Telenor. Styret i Verran Sparebank innså etter denne konverteringen at banken ikke kunne bestå som selvstendig bank. Styret i Aasen Sparebank takket nei til fusjon og Verran Sparebank gikk senere sammen med Grong Sparebank, som gjennom denne fusjonen fikk tilgang til Inntrøndelag. Jeg anbefalte fusjon med Verran Sparebank i min innstilling til styret i Aasen Sparebank.

- Etter at forstanderskapet i Aasen Sparebank sommeren 2004 valgte et helt nytt styre, ble ekspansjon en del av bankens strategi. Gjennom flere år hadde banken fått kunder fra Levanger og Verdal. Bankens ledelse og styret var enige om at kundetilstrømmingen best ble ivaretatt om banken opprettet filialer. At Grong Sparebank viste interesse for Levanger sentrum påskyndte denne prosessen. Vi fikk først lokaler i Levanger Rådhus og åp-net bankfilial der høsten 2006. I desember 2007 flyttet vi inn i egne lokaler i Nordenborggården i Kirkegata etter en omfattende restaurering. Høsten 2007 åpnet vi også filial i Jernbanegata i Verdal.

- På denne tida utviklet banken seg videre fra servicebankrollen til også å tilby nye produkter og tjenester. Gjennom vår deltakelse i Terra Gruppen kunne vi tilby fond/aksjehandel og forsikringsordninger. Terra-samarbeidet gjorde Aasen Sparebank og andre mindre sparebanker til fullskala finansin-stitusjoner på linje med de store landsdekkende bankene.

Med de nye produktene måtte vi bygge opp en salgsorganisasjon i ban-ken, noe som var noe nytt og representerte en ny kultur for mange. Vi fikk inn svært flinke medarbeidere som bidro til å løfte banken. Gjennom Terra-samarbeidet fikk vi også på plass nye og viktige dataordninger. Og vi begynte å ta opp obligasjonslån for å øke utlånskapasiteten. Vi bygde også opp egenkapitalen med fondsobligasjoner som var med og styrket bankens soliditet. Aasen Sparebank hadde god rating og fikk gode betingelser på lån.

- Hvilken betydning har samarbeidet gjennom Terra Gruppen, og tidligere Eika, for Aasen Sparebank?

- Det har hatt og har fortsatt avgjørende betydning for små sparebanker som vil gi sine kunder fullskala banktilbud. Vi ville ikke hatt mulighet til å tilby det produkt- og tjenestetilbudet på egen hånd. Tilsvarende ordninger kunne imidlertid også vært mulig med andre samarbeidsgrupper, men Terra Gruppen er nok en veldig gunstig partner for Aasen Sparebank og andre mindre banker. I tillegg til det produkttilbudet de stiller til rådighet for ban-kene, yter Terra også viktig IT-support for bankene. Og de provisjonsinn-tekter bankene får ved å selge Terra-produkter er blitt viktige inntektskilder for dem.

- Hva med Aasen Sparebank og andre små bankers framtidsmuligheter?- Jeg tror de absolutt er liv laga. Gjennom samarbeid greier de å tilby de

produkter og tjenester andre større banker har. En del større banker har faktisk vært nødt til å bedre sine betingelser på grunn av konkurransen fra de små.

Vi trenger også slike lokalt forankrede banker. Det er viktig for distriktene å ha banker som kan bistå når det er lokale finansieringsbehov. Det finnes eksempler på at det er bedre stabilitet i distrikter som har lokale banker. De bidrar til utvikling av lokalsamfunn.


130

Bemanningen i banken i februar 1992, noen måneder etter at Lise Andersen hadde overtatt etter Kåre

Nonstad som banksjef. Stående fra venstre: Aud Hov-land, Anna Lian, avtroppet banksjef Kåre Nonstad,

Solveig Grenne, Aase Mo og nytilsatt banksjef Lise Andersen. Foran sitter Halldis Hovdal.

Foto: Leva n g er-Avisa.

Staben i Aasen Sparebank januar 1997 besto av åtte kvinner og tre menn. Her er kvinnene samlet. Fra venstre: Banksjef Lise Andersen, Tove Sæther Rosenlund, Solveig Grenne, Anna Lian, Aud Hovland, Aase Mo, Else Sivertsen, Halldis Hovdal. De tre mennene som ikke fikk være med på bildet var Svein Opheim, Bård E. Brenne og Eivind Sandstad.Foto: Rog er M. Sven dsen, Leva n g er-Avisa.

Men da banken fra 1969 begyn-te å øke bemanningen i tillegg til bankkassereren, som i alle år had-de vært menn, var det kvinner som ble rekruttert. De ble ansatt i del-tidsstillinger. Else Torkildsen var den første kvinnen i banken.

Da Lise Andersen i 1991 overtok som banksjef etter Kåre Nonstad, ble hun ikke bare bankens første kvinnelige banksjef. Hun ble også den første kvinnelige topplederen i norsk sparebankvesen.

Da hun begynte høsten 1991, var det i tillegg til henne fem ansatte i ban-ken, alle kvinner. «Bestemorbanken» kalte de seg selv fordi de fleste av dem var bestemødre.

I 1997, året da Lise Andersen sluttet, var kvinnedominansen i administra-sjonen fortsatt meget sterk - åtte kvinner og tre menn.

Også i styre og forstanderskap overtok kvinnene styringen på 1990-tallet. Gudlaug Langås ledet forstanderskapet fra april 1993 til april 1996 og Berit Lyngen var styreleder fra april 1995 til desember 1996. Det betyr at alle toppvervene – styreleder, leder i forstanderskapet og banksjefen – alle var kvinner ett år i 1995/96.

I jubileumsåret er det 25 ansatte, 16 kvinner og ni menn, det vil si en kvinneandel på 64 prosent. Banksjefen er mann.

Styret består av tre kvinner og to menn, styrelederen er mann. Forstander-skapet har ni menn og tre kvinner og ledes av en mann.

Det var mannfolk som stiftet banken, og det var mannfolk som styrte den i direksjon/styre og forstanderskap i alle år.

Da kvinnene overtok


Gudlaug Langås var leder i Aasen Sparebanks for-standerskap fra april 1993 til april 1996.Foto: U kjent. Fotoeier: Gu dla u g La n g ås.

Berit Lyngen var styreleder i banken fra april 1995 til desember 1996.Foto: Leva n g er-Avisa.

Tradisjon med sosiale aktiviteter

Aasen Sparebank har lange tradisjoner med sosiale aktiviteter blant de ansatte.

Det dreier seg blant annet om sammenkomster, deltakelse i lokale arrangementer som grendacup, fakkelnatta i Levanger sentrum, vømmølopptoget i Verdal, fellesutflukter i nærmiljøet og innen kom-munen, og utenlandsreiser.

Formålet er å skape trivsel og å bli kjent med arbeidskolleger gjennom andre måter enn i jobben. At de ansatte etter hvert er blitt spredt på tre for-skjellige arbeidssteder, er også blitt argumenter for å fortsette med slike felles sosiale samlinger.

Kostnadene til turer finansieres gjennom en rei-sekasse som bygges opp i stedet for at ansatte får bonus. Pengepremier banken får fra konkurranser innen Terra, går også inn i reisekassen. Aasen Spa-rebanks gode resultater i slike sammenhenger har de siste årene gitt gode bidrag til reisekassa. Tu-ren i jubileumsåret var en helgeutflukt til Nice i Sør-Frankrike.

Å reise bort på årlige helgeturer var noe som ble innført under Kåre Nonstads tid som banksjef.

Da ble ansatte, styremedlemmer og deres ekte-feller invitert på turer for å gå på ski i fjellheimen, blant annet til Storlien og Sandvika. Disse turene var ofte sammen med kolleger i Frosta Sparebank.

Nonstad var idrettsmann i sine yngre dager og var fortsatt interessert i skigåing og friluftsliv. Han syntes det var viktig at alle ble med ut på ski under disse turene.

Om det var for å få alle med ut i skiløypene, eller om det var andre hensikter, er det ingen av delta-kerne som vil si noe sikkert om i dag, men saken var i alle fall at han stilte opp med en halv flaske cognac til hvert par. Og flaska kunne bare drikkes ute i skiløypene, fikk de beskjed om.

132

Skitur til Storlien på slutten av 1990-tallet. Foto: Aasen Spa reba n k.

Båttur til Frosta på begynnelsen av 2000-tallet.

Foto: Aasen Spa reba n k.


På tur til hytta til Margaret og Jostein Wibe (styreformann) ved Hovatnet i 1995.Foto: Aasen Spa reba n k.

Bankens ansatte og ledsagere på tur til Røros kirke i 2011.

Foto: Aasen Spa reba n k.

Grilling på gården til banksjef Odd Husby på Skatval sommeren 2003. Odd Husby, Svein Opheim og

Terje Gaarden ordner med jordbakt lammestek.Foto: Aasen Spa reba n k.

Avhengig avTerra-samarbeid

134

Banksjef Bjørn Asle Hynne og konsernsjef i Terra Gruppen,

Hege Toft Karlsen.

Det sier Bjørn Asle Hynne, banksjef i Aasen Sparebank siden 2008. Han er selv aktiv i arbeidet innen Terra Gruppen AS som ble etablert av små sparebanker i år 2000. I 2012 er 78 sparebanker med som eiere i denne bankalliansen og finanskonsernet.

Gjennom de tjenester og produkter som samordnes av Terra Gruppen AS kan de enkelte sparebankene tilby de samme tjenester og produkter som store banker gjør. Dermed kan de mange små sparebankene operere som fullskala banker i nærkontakt med sine kunder landet rundt der de er lokalisert.

For disse bankene betyr Terra-samarbeidet også viktig IT- og driftssupport, og større kompetanse og tyngde i strategisk og politisk samarbeid.

Behovet for samarbeid mellom selvstendige små lokale sparebanker ble aktu-alisert fra begynnelsen på 1980- tallet da en rekke mindre banker gikk sammen inn i større spare bankenheter. Sparebankene i Verdal, Inderøy, Steinkjer og Snå-sa slo seg sammen og etablerte Sparebanken Inn- Trøndelag fra 1980. Denne banken ble fra 1985 en avdeling i Sparebanken Midt-Nor-ge, en sammenslutning av et 20-talls sparebanker i Trøn-delag, og voks videre til Sparebank 1 SMN. Nabobankene til Aasen Sparebank, sparebankene i Frosta, Levanger og Skogn, fulgte med i fusjonsbølgen inntil det i Nord-Trøn-delag var igjen fire små lokalbanker: Grong Sparebank, Verran Sparebank, Aasen Sparebank og Hegra Sparebank. Verran Sparebank fusjonerte i 2006 med Grong Spare-bank. De tre gjenværende er fortsatt fylkets eneste mindre sparebanker.

Å stå alene hver for seg mot den store enheten av spare banker som vokste fram, ville ikke gå i lengden. Det var også oppfatningen blant de som valgte å holde på sin selvstendighet og sterke lokale forankring.

De små sparebankene i Trøndelag etablerte på begyn-nelsen av 1990- tallet kontakt for å drøfte hva de kunne gjøre bedre i fellesskap enn hver for seg, samtidig som de kunne være selvstendige banker. De trengte blant annet data systemer, noe det ville være vanskelig å ordne hver for seg. Det førte til at de etablerte et innkjøpsselskap som spesielt skulle ta seg av EDB-tjenester. Og de startet en brukerforening for banker som benyttet NOVIT som datasentral. Det trønderske samarbeidet gikk etter hvert sammen med tilsvarende samarbeidsenheter andre steder i landet og etablerte i 1997 Eika Gruppen AS som et innkjøps- og interessesamarbeidende selskap for lokale sparebanker. I år 2000 skiftet Eika Gruppen AS navn til Terra Gruppen AS, det som er dagens navn på de små sparebankenes felles allianse og finans konsern.

I dag er Terra Gruppen AS en fullskala leverandør av finansielle produkter og tjenester gjennom bank. Selskapet har som strategi å forsterke og videreutvikle aksjonærbankene.

- Små lokalbanker som Aasen Sparebank er ikke liv laga uten å være med i allianser som Terra Gruppen.


Best tre år på radAasen Sparebank har de tre siste årene blitt kåret til Årets bank i Terra Gruppen. Denne prisen gis på grunnlag av en rekke kriterier, blant annet medarbeidertilfredshet og kvalitet på rådgiving og salg av finansielle produkter og tjenester fra Terra. Med prisen følger både diplom og en pengepremie som går til de ansattes reisekasse. Aasen Sparebank konkurrerer med 77 andre banker i Terra Gruppen. Ledelsen i Terra frem hever lokalbanken i Åsen som en viktig inspirator for andre lokalbanker.

Eiendomsmeglereinn i bankfamilien

136

Ansatte i Innherredsmegleren i 2012. Fra venstre: Kristen Fostad, Stein Aksnes, Trond Unhjem, Gjertrud Vinne og Eli Anita Valbekmo.

Foto: WOW Foto/Merete Haseth.

Det representerte en historisk milepæl for 150-årsjubilanten ved at dette er første gang banken tar eierskap i et annet selskap.

Aasen Sparebank og Innherredsmegleren har siden oppstar-ten av meglerselskapet i 2008 hatt et nært samarbeid. Innher-redsmegleren har blant annet vært, og er fortsatt, samlokalisert i bankens kontorer i Levanger sentrum og på Verdal. Banken har også vært en finansiell medspiller i forbindelse med me-glerselskapets boligomsetninger. I 2012 finansierer Aasen Spa-rebank ca. 20 prosent av det meglerhuset selger av boliger.

Innherredsmegleren AS har fire meglere og en kontoransatt og omsatte i 2011 ca. 300 eiendommer. Selskapet ble opprettet i 2008 av Kristen Fostad og Stein Aksnes med eierandeler på 50 prosent hver. De hadde begge over 20 års erfaring i finans- og eiendomsmeglerbransjen da de sluttet i Eiendomsmegler 1.

Innherredsmegleren AS vil fortsette som en egen juridisk virksomhet med samme navn og med eget styre. Kristen Fostad fortsetter som daglig leder, mens banksjef Bjørn Asle Hynne gikk inn som styreleder.

Styrene i begge virksomhetene uttalte at de ser på aksje-overdragelsen som et godt grunnlag for en ny og spennende utvikling. Gjennom et enda mer integrert og strategisk samar-beid har de som mål å utvikle både bank- og meglertjenesten videre, til kundenes og lokalsamfunnets beste, ble det sagt i en felles erklæring.

Innherredsmegleren AS etablerte i 2012 også et felles meglerselskap med Grong Sparebank, lokalisert i Steinkjer. De eier hver 50 prosent av selskapet. Med Aasen Sparebanks eier-skap i Innherredsmegleren representerer det også et samarbeid mellom de to lokalbankene.

Banksjef Bjørn Asle Hynne opplyser at det jobbes med sikte på å opprette et tilsvarende meglerselskap i Namsos.

På jubileumsdagen 1. februar 2012 overtok Aasen Sparebank 66 prosent av eiendoms-meglerselskapet Innherredsmegleren AS.


Innherredsmegleren AS deler kontorer med banken både i Levanger (bildet) og Verdal. Foto: Nils Ot ta r Ask.

Kapittel 4

Banken - næring og landbruk

Aasen Sparebank ble etablert i et jordbrukssamfunn

og har vært en solid støttespiller for landbruket i 150 år.

Aasen Sparebank har også vært

fødselshjelper for mange næringsvirksomheter.

Blant annet for Duun Industrier

– som har blitt bygdas største arbeidplass med 60 ansatte.

Det skjedde da brødrene Iver og Peder Torkildsen i 1885 startet med orgelbygging i et tidligere meieri på Grindal. Det var i et av de sam-me husene som orgelbyggeriet fortsatt driver sin virksomhet i i dag, ved E6 i Åsen sentrum.

Iver Torkildsen hadde drevet med husorgelbygging som vinter-syssel fra siste halvdel av 1870-åra på sorenskrivergården Vatn ved Hammervatnet, en gård som faren Torkild Iversen forpaktet. I 1882 ble Peder med i den eldre brorens virksomhet. Den hadde da navnet «Instrumentmager I. Torkildsen».

Iver Torkildsen var også medlem i den første kontrollkomiteen i Aasen Sparebank fra 1888 til 1890.

Da Iver døde i 1890 videreførte Peder orgelvirksomheten med navnet Brødrene Torkildsens Orgel-Harmoniumfabrik.

Orgelvirksomheten krevde etter hvert mer plass enn den en etasjer høye meieribygningen med ystekjeller ga mulighet til. I 1890 ble det bygd en tverrfløy (den delen av orgelbyggeriet som i dag ligger langs dagens E6) og i mellomkrigsåra en etasje til på det opprinnelige meieribygget.

- Jeg har ingen papirer på hvordan dette ble finansiert i starten, men mener å ha nok opplysninger til å kunne si at investeringene både til orgelverkstedet og boligen ble gjort i samspill med Aasen Sparebank, forteller Nils Harald Torkildsen. Han er i dag styreleder og tredje generasjon i familiefirmaet som siden 1945 har vært orga-nisert som aksjeselskap. Omgjøring til AS ble gjort da Peders enke Ingeborg døde. Firmaet har hatt navnet Brødrene Torkildsen Orgel-byggeri AS siden 1970.

Fjerde generasjon er også gått inn i firmaet med Nils Haralds sønn Nils Günther Torkildsen.

Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri AS er i dag det nest største orgel byggeriet i landet. I 1894 fikk de bestilling på det første pipe-

Orgelbyggeri og bank i samspill

Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri AS er den eldste av dagens næringsvirksomheter i Åsen

som fikk finansiert sin etablering i Aasen Sparebank.

140

Iver Torkildsen var grunnleggeren for det som i dag er Brødrene Torkildsen Orgel byggeri AS. Det startet med «Instrumentmager I. Torkildsen» i siste del av 1870årene.Foto: Hen rik Stin essen. Fotoeier: Åsen M useu m og Histo riela g.


Arbeidsstokken hos Br. Torkildsen i 1891. Stående fra venstre: Jens Vedul, en ukjent, Ole Hokling, Paul Mossing, Oluf Jørstad, Peder Torkildsen, Anton Augdal, Ole Vang, Fredrik Einarsen (Kleiven) og Anton Fossum. Foran sitter en maler fra Levanger. Navnet er usikkert, men kan være Johansen eller Jakobsen.Foto: U kjent. Fotoeier: Fa milien To rkildsen.

orgelet til Åsen kirke. De leverte også orgelet til dagens kirke i 1904, etter at den tidligere kirka brant i 1902. Fram til i dag er det blitt 165 nybygde kirkeorgler og større restaurerings-arbeider for kirker og institusjoner over hele landet, blant annet hovedorgel til Levanger kirke i 2003 og Steinkjer kirke i 2009.

Siden 1933 har de hatt vedlikeholdet av orgelet i Nidarosdomen. Og i 2015 skal de levere nytt kororgel til Nidarosdomen.

Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri har i dag fem medarbeidere og arbeider for tiden med et nytt orgel til Brumunddal kirke som skal leveres i 2013.

Aasen Sparebank har vært finansiell part-ner for orgelbyggeriet i flere sammenhenger gjennom mange år, ved investeringer og som garantist i forbindelse med orgeloppdrag. Før sparebankene kunne ta seg av valutahånd-teringer ved kjøp av deler fra utlandet, måtte orgelbyggeriet i en tid også benytte seg av for-retningsbanker.

- Men til bygninger og verkstedinvesteringer ble det finansielle ordnet med den lokale ban-ken. Og i dag er Aasen Sparebank vår hoved-bankforbindelse og tar seg av de ordninger vi har behov for, både valutatransaksjoner og andre tjenester, sier Torkildsen.

142

Aasen Sparebank var på 1880tallet med som finansiell

medspiller da Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri AS ble etablert

i de lokalene de fortsatt holder til i dag. Tredje generasjon i

familiebedriften, styreleder Nils Harald Torkildsen, har i mange år hatt bedriftens bankforbin

delse som nabo i Åsen sentrum. Banken til venstre og orgelbyg

geriet bak Torkildsen.Foto: Nils Ot ta r Ask.

Tredje og fjerde generasjon i Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri i Åsen, Nils Harald (t.v.)

og sønnen Nils Günther Torkildsen. Foto: Rog er M. Sven dsen, Leva n g erAvisa.


Steinkjer hovedorgel er et av de flotteste kirkeorglene Brødrene Torkildsen har bygd. Foto : B rød rene Torkild sen O rgelbyggeri .

Hovedorgelet til Levanger kirke ble levert i 2003.

Ekteparet forlot trygge lønnsgivende stillinger ved Hegra meieri og Bergs Maskin i Trondheim for å satse på ut-vikling av maskinutstyr til landbruks-sektoren. De startet industrieventyret på Smihaugen vest for Solhaug skole i 1951 med en grøftemaskin som var konstru-ert og bygget opp av kondemnert krigs-materiell kjøpt fra ulike skraphandlere i Trondheim. Grøfteoppdrag rundt om-kring i Trøndelag ga inntekt til videre forsøk med maskinutstyr for landbruket.

Det gamle forsamlingshuset i Brann-dalen måtte restaureres og påbygges for å tilfredsstille datidens standard da Lilly og Even ville satse på et moderne verkstedbygg for å utvide virksomheten.

Aasen Sparebank trodde på ekteparets planer og strakk seg så langt den hadde økonomisk ryggrad til for at forsamlingshuset kunne tilrettelegges for formålet. De første årene ble det laget landbruksmaskiner som potetsettere, potetopptakere, fôrtraller og reparasjoner. Seinere ble førerhus for traktorer hovedproduktet i flere år, noe som traff bra i forhold til påbudet om fører-vern på nye traktorer som kom i 1964.

Virksomheten økte og krevde mer plass. I 1969 var bedriften i full gang i et moderne nyanlegg der de holder til i dag. Andre byggetrinn ble tatt i bruk i 1979 og i bankens jubileumsår gjennomføres det nye moderniseringer i fabrikkanlegget like overfor Åsen sentrum. I dag er en vedmaskin bedriftens hovedprodukt.

Viktig fadder for stor industribedrift

Aasen Sparebank var en viktig finansiell fadder da Lilly og Even Duun i 1956 etablerte familiebedriften DuunSmia AS i det tidligere Folkets Hus i Branndalen i Åsen.

Den satsingen som da ble gjort har fram til i dag utviklet seg til en stor industribedrift – Duun Industrier AS med 60 ansatte.

144

Aasen Sparebank bidro med finansieringen da DuunSmia i

1956 etablerte sin industrivirksomhet i det tidligere Folkets

Hus i Branndalen.Foto: U kjent.

Fotoeier: D u u n In d ustrier AS.

Dagens leder, John Erik Duun, er andre generasjon i det familie-eide aksjeselskapet Duun Industrier AS. Han mener at finansierin-gen i forbindelse med etableringen i Folkets Hus i 1956 var avgjø-rende for oppstarten av bedriften.

Etter hvert som bedriften utviklet seg og økte produksjonen, fikk den også behov for større finansieringsvolum enn det den lokale sparebanken kunne yte og måtte derfor søke til andre finansieringskilder.

Men John Erik Duun er ikke i tvil om lokalbankens viktighet for oppstarten av hans egen bedrift og for Åsen og nærområdene ellers.

- Banken har bidratt og skapt en viktig infrastruktur i Åsen og de områder den opererer i. Den har fungert som en utvikler i lokalmiljøet gjennom blant annet bolig-finansiering, sponsing og gaver, noe som kommer hele området, innbyggere og næ-ringsliv til gode. Det styrker lokal aktivitet, bosetting og sysselsetting. Det er viktig å ha en bank med lokal beslutningsrett, nærhet for de som trenger råd og at avgjørelser har korte linjer og skjer raskt, - og at banken er tålmodig og ikke krever gevinst i før-ste kvartal. Lokal kapital som styres lokalt er bra for et lokalsamfunn, sier John Erik Duun.

John Erik Duun har siden 2005 vært leder av Aasen Sparebanks forstanderskap.


Duun Industrier er Åsens største industriarbeidsplass med ca. 60 ansatte i 2012.

Daglig leder i Duun Industrier AS, John Erik Duun.

Banken trodde på hans utradisjonelle

gårdsprosjekt

146

Foto og retusj: Ø yvin d Malu m/WOW Rekla m e AS.

I dag har 71-åringen Skjetnemark en levedyktig virksomhet, han ligger faktisk foran det skjemaet han satte seg da han startet. Drifta gir nå et trygt økonomisk grunnlag for en familie å leve av, og i juni 2012 overtok en yngre generasjon i familien ansvaret for den daglige virksomheten.

Einar Skjetnemark er fagutdannet gartner og hadde 20 år bak seg som faglærer ved Staup gartnerskole da han kjøpte den 60 dekar store Mikkel-haug gård i 2002. To år seinere førtidspensjonerte han seg som 63-åring for å omgjøre gården til en økologisk frukt- og bærgård med hovedvekt på epler. Selv om det blant annet innen fruktbransjen var flere som mente at temperatur og klima på Innherred ikke var optimalt for fruktdyrking, hadde han selv som fagmann tro på at det ville lykkes.

- Gården ligger på en morenerygg, et gunstig jordsmonn for frukt og bærdyrking. Jeg ville også motbevise den skepsisen som var mot eple- og annen fruktdyrking på Innherred. Historisk har det faktisk vært betydelig epledyrking i dette distriktet. Men kunnskapene om mulighetene var på vei bort. Noe av min drivkraft var å vise at det var mulig. Det hadde nok også med min yrkesstolthet å vise det, sier den fagutdannede gartneren.

Skjetnemark måtte ha konsesjon for å overta den tradisjonsdrevne går-den. Og det var det ikke helt enkelt å få med de planene han hadde. Fruktdyrking var noe utradisjonelt for en gårdseiendom, fikk han høre. Men gjennom god dialog og støtte fra Innovasjon Norge ordnet det seg.

Konsesjon var en ting, finansiering av kjøp og investeringer til fruktpro-duksjon og foredling trengte han også hjelp til. Som privatkunde i Aasen Sparebank ville han først høre om de ville være med på finansieringen. Han utarbeidet planer og resultatberegninger og banken viste interesse for

Da Einar Skjetnemark i 2002 kjøpte Mikkelhaug gård ved Alstadhaug kirke for å starte med økologisk fruktdyrking, var ikke alle like overbevist om at det ville gå bra. Men Aasen Sparebank hadde tro på hans planer og bidro til finansieringen.


På Mikkelhaug gård er det et selvbetjent gårdsutsalg med de produkter som lages på gården. Einar Skjetnemark laget også en egen eplesider til bankens 150årsjubileum.Foto: Nils Ot ta r Ask.

Foto

: Øyv

ind

Ma

lum

/WO

W R

ekla

me

AS

Bård Einar Skjetnemark viderefører bestefar Einars frukthage på Alstadhaug. I sommer overtok han ansvaret for den daglige drift av Mikkelhaug gård.Foto: Veg a rd Kn u dsen, Leva n g erAvisa.

hans utradisjonelle gårdsplaner. At Aasen Sparebank to ganger på 90-tallet var blitt kåret til Årets beste landbruksbank i Norge, var heller ikke noe mi-nus. Banken hadde utviklet fagkompetanse på landbruksdrift og bidro med kunnskap og gode råd, minnes Skjetnemark.

- Men banken var ikke ukritisk til mine planer, de stilte også kritiske spørsmål og ga meg faglige utfordringer som jeg hadde god nytte av. Det var også en betryggelse for meg å føle at banken hadde faglig grunnlag til å vurdere de planene jeg ville satse på. Men jeg har ikke fått viljen min med alt. Noen ganger fikk jeg til svar at jeg kanskje burde vente litt med noen av mine ønsker. Og i ettertid har jeg erfart at de hadde rett. Jeg opplever at jeg har en positiv medspiller i banken.

I dag kan Skjetnemark stolt vise fram den fine fruktgården på Nesset ved fylkesveien som går forbi Alstadhaug kirke. Her er det nå rundt 3000 epletrær som gir ca. 20 tonn epler årlig. I tillegg dyrker han plommer og bær – solbær, rips, stikkelsbær og aronia. Dagens frukt og bærtrær dekker ca. 30 dekar av gården, men han har planer klare for å utvide eplearealet.

Det aller meste av råvarene går til foredling av frukt- og bærdrikker som selges direkte til hotell- og serveringsvirksomheter i Trøndelag. Han har ikke problemer med etterspørselen, de økologiske drikkene er etterspurt blant serveringssteder som satser på kortreiste produkter. De fineste eplene kan man imidlertid kjøpe på gårdsutsalget på Mikkelhaug.

Skjetnemark forteller at de også jobber med planer om nye produkter av de råvarer de dyrker. Det gjelder blant annet en alkoholholdig cider som det har tatt lengre tid å få til enn de regnet med.

I 2011 startet Skjetnemark også eggproduksjon i et nybygd hønseri på gården. Det skulle bidra til å styrke driftsgrunnlaget på gården. Her har han 7500 høner som daglig leverer rundt 6700 egg. Hønseriet passer også godt til den økologiske frukt- og bærproduksjonen og bidrar dessuten til gjenbruk av avfallsprodukter. Gjødsel fra hønene brukes til frukthagen og tørrstoffet etter frukt- og bærpressinga til fôr for hønene.

148

Einar Skjetnemark høster ca. 20 tonn epler årlig fra sine

3000 epletrær. Foto : Nils Ot ta r Ask


- Vi dro ikke utenbygds for å ordne penger

Severin Mossing og Asbjørn Anderssen gikk nye veier i gårdsdrift i Åsen da de i 1975 slo sammen drifta av sine gårder og etablerte Mossing samdrift.

150

Deltakere i Mossing samdrift foran hovedsetet på Mossing Nedre. Fra venstre: Eskil Brenne, Birger Tunset, Asbjørn Anderssen, Tor Fossum, Egil Aaknes, Eva Anderssen (leder av samdriftas virksomhet med «Gården som pedagogisk ressurs»). Einar Strøm var ikke til stede. Foto: Nils Ot ta r Ask.

De var da den første samdrifta i Åsen og blant de ti første i hele landet. For de to foregangsmennene var det naturlig å ha Aasen Sparebank som finan-siell partner.

- Det var jo bygdas bank, og en bank som var orientert mot landbruket. Vi dro heller ikke utenbygds for å låne penger når vi hadde vår egen bank, kommenterer Asbjørn Anderssen.

Anderssen solgte gården Mossing Nedre i 2010 til Eskil Brenne og pen-sjonerte seg, men deltar fortsatt i samdrifta i en deltidsstilling, som gårdsgutt ifølge egen beskrivelse.

Severin Mossing omkom under skogsarbeid etter nyttårsorkanen i 1992.Siden 1998 har samdrifta bestått av fem gårder. Dagens medlemmer, Eskil

Brenne, Egil Aaknes, Tor Fossum, Birger Tunset og Einar Strøm, er alle yn-gre generasjoner i forhold til de to som startet samdrifta.

De synes alle det er naturlig å videreføre forholdet til Aasen Sparebank.- Banken har alltid profilert seg som lokalbank. Det har skapt en patrio-

tisme blant bygdefolket om å bruke den. Og banken har stilt opp når vi har hatt behov for det. Det er blitt et gjensidig samspill. Det er også en fordel med en slik lokal bank at vi kjenner folk i ban-ken og banken kjenner forholdene i landbruket og bygda ellers, påpeker de.

- Vi skifter heller ikke bank selv om vi i peri-oder kunne ha fått like gode, og kanskje bedre betingelser i en annen bank. Aasen Sparebank har også vært ærlig på at landbruket betaler litt mer rente enn annet næringsliv må gjøre, men slik er det jo generelt i andre banker også, bemerker de.

Mossing Nedre er hovedsete for samdrifta. Der har de 230 dyr, hvorav 65 melkekyr, de øvrige er kalver og okser.

Samdrifta har et samlet areal på 1000 mål dyrka mark. Det meste brukes til silo, 300 mål til korn. Siloen lagres i to svære ståltanker som hver rommer 1000 kubikk.

Samdrifta driver også med «Gården som pe-dagogisk ressurs», et tilbud som en barnehage og skoleelever i Åsen benytter seg av. De har sitt eget «smådyrfjøs» med ka-niner, høner, ender, en minigris og sau, og en egen grønnsakhage.

Samdriftdeltakerne berømmer Aasen Sparebank for at den støtter opp om aktivitet i bygda gjennom bidrag til blant annet idrett og kultur. Uten en egen bank i bygda har man ikke fått slike bidrag, mener de.

- Har dere noe råd til banken i forhold til dens videre utvikling?- Den må gjerne ekspandere og vokse slik den har gjort de seinere årene.

Men hovedkontoret må ligge i Åsen!


Mossing samdrift driver også med «Gården som pedagogisk ressurs» og har blant annet eget skolerom på Mossing Nedre.Foto: Nils Ot ta r Ask.

Landets beste landbruksbankAasen Sparebanks satsing på å bli en god bank for folk i landbruket førte banken helt

til topps som landets beste bank for bønder to år på rad.

Fagbladet Norsk Landbruk hadde noen år på 1980/90-tallet årlige rangerin-ger av bankers betingelser for bønder. Det omfattet blant annet renter og lån, driftskreditt, innskudd og gebyrer på betalingstransaksjoner, - de fleste bankfinansielle forhold som berører driftsøkonomien for en bonde.

På begynnelsen av 90-tallet var Aasen Sparebank blant de dårligste på den banknøkkeldata-oversikten Norsk Landbruk årlig laget. Det var et stem-pel «bygdabanken» i Åsen ikke ville ha på seg. De mente at de heller burde framstå som «bøndernes bank». En strategiplan ble vedtatt for å endre på situasjonen. I den forbindelse ansatte banken i 1994 bonden Svein Opheim fra Ronglan som landbrukskonsulent. Han hadde også bakgrunn fra jobb i NORSVIN og fikk som oppgave i banken å tilrettelegge betingelser som tok hensyn til bønders situasjon og økonomiske forhold.

Det ga resultater. I 1996 gikk Aasen Sparebank helt til topps på Norsk Landbruks rankingliste og ble kåret til «Årets landbruksbank» i Norge.

«Seieren» smakte nok ekstra godt ved at de «slo» konkurrenten Spareban-ken Midt-Norge som også hadde gjort landbruket til satsingsområde. Stor-banken ble nummer fire.

Daværende banksjef i Aasen Sparebank, Lise Andersen, uttalte til Norsk Landbruk i 1996 at de i sin landbruksstrategi hadde satt fokus på landbruks-kundenes eiendommer og regnskapsresultat. Resultatet av det ble at banken generelt valgte å gi bøndene bedre lånebetingelser.

- Vi ansatte etter hvert også en egen konsulent på landbruk for å ha høyere kompetanse innen denne næringen. Satsinga på landbruk gjorde at vi kapret noen kunder fra de store bankene, uten noen som helst slags markedsføring. Nå når bankkrisa er over, vil storbankene ha igjen gam-le kunder. Det gir en tøff konkurransesituasjon, uttalte Andersen til Norsk Landbruk i 1996.

Men konkurransen ble ikke vanskeligere enn at Aasen Sparebank også året etter gikk helt til topps og igjen ble landets beste bank for bønder. Da var konkurrenten Sparebanken Midt-Norge skjøvet ned til 23. plass.

Dette syntes Aasen Sparebank de måtte utnytte i sin markedsføring. De sendte ut en reklameplakat der de presenterte seg som «Beste bank for bøn-der - igjen!». Der lovte de at de også i fortsettelsen skulle ha gode betingelser for landbruket.

Norsk Landbruk sluttet imidlertid med slike rangeringer etter 1997.

152

Svein Opheimble ansatt som landbruks

konsulent i Aasen Sparebank i 1994 i forbindelse med

bankens satsing på å bli en bedre bank for landbruket.

Foto: Leva n g erAvisa

Svein Opheim, som siden 1996 har vært kredittsjef i Aasen Sparebank, minnes i 2012 godt satsingen på å profilere banken som en god bank for bønder på 90-tallet. Da han ble ansatt som landbrukskonsulent i banken i 1994, jobbet han med oppfølgingen av den nye strategiplanen for landbru-ket.

- Vårt utgangspunkt var at vi hadde lite tap på lån til landbruket. Og som sparebank skulle vi også bidra til samfunnsbygging. Med landbrukets viktige rolle i den sammenheng, var det en naturlig satsing. Vi tilpasset pro-duktene og gjorde dem mer skreddersydd for moderne landbruksdrift, og vi tilbød mer konkurransedyktige priser. Det ga resultater, vi fikk nye kun-der. Og kåringene som beste landbruksbank ble tydeligvis lagt merke til. Vi fikk henvendelser fra kunder fra hele Trøndelag, men måtte av praktiske grunner konsentrere oss om de fra Innherred fordi det var begrenset hvor mange nye kunder vi hadde kapasitet til å ta imot. Kundeveksten hadde nok også sammenheng med at det fortsatt var etterdønninger av bankkrisen blant de store bankene, de hadde mer enn nok med å ta seg av seg selv, minnes Opheim.

- Hva med bankens rolle i forhold til landbruket i dag?- Det er fortsatt et mål for Aasen Sparebank å bidra til samfunnsbygging

og være en god bank for landbruket. Landbruket er dessuten den desidert største næringen i bankens portefølge i dag. Og det er en god kundegruppe som banken har lite tap på. Da er det viktig for oss å være konkurransedyk-tige også overfor denne næringen, påpeker kredittsjefen.

Aasen Sparebank satser også på å ha god kompetanse på landbruksrela-terte forhold ved ansettelse av nye medarbeidere. Mange av dagens ansatte har høyere utdanning innen landbruk.


Til venstre: Aasen Sparebank gikk til topps som landets beste landbruksbank i Norsk Landbruks banknøkkelrangering både i 1996 og 1997. Faksimile fra Norsk Landbruk.

Til høyre: Aasen Sparebank benyttet kåringen som landets beste landbruksbank to år på rad til egenreklame.

Foto

: Lev

an

ger

-Avi

sa.

Kapittel 5

Banken - og kundene

«Om du trives der du bor

vær en stolt del av det!»

Banken ønsker å møte kundene der de er.

På telefon, iPad, web, app

– eller over en god kopp kaffe.

Etter at banken hadde utvidet sine lokaler i samvirkelagsbygget på andre siden av E6 i 1992, meldte det seg ganske fort behov for enda større lokaler. Bankaktiviteten økte og det ble stadig flere ansatte som skulle ha kontorplass. Det var også behov for bedre lokaler der de kunne snakke uforstyrret og fortrolig med kunder.

Og luftforholdene i de trange banklokalene ble etter hvert et plagsomt problem. Ytterdøra måtte stort sett stå åpen for å få inn frisk luft.

Å bygge ut/restaurere i samvirkelagsbygget ble vurdert. Et annet al-ternativ var å bygge nytt på Lynum-tomta, ei tomt like nord for dagens bankbygg. Det var ei tomt som banken disponerte i flere år. Da NTE varslet at de vurderte å selge sitt bygg ved jernbanen, ble det etter hvert et mer aktuelt alternativ. De ansatte gikk enstemmig inn for nytt bank-bygg. NTE ombestemte seg og varslet at det ikke var aktuelt å selge. I mellomtida var det også lansert et forslag om å bygge på «Tunneltomta», ei tomt som vegvesenet eide på jernbanesiden ved utgangen av tunnelen under E6.

Denne undergangen ble tatt i bruk sommeren 1998 og viste seg å fun-gere godt som forbindelse av sentrumsområdene på hver sin side av E6.

Etter at NTE sa nei til salg av sitt bygg, vedtok bankens styre i oktober 1998 å kjøpe vegvesenets tomt for å reise et nytt bankbygg der. Styret valgte en plan- og byggekomite som skulle ta seg av byggeplanene. Den besto at styrets formann og nestformann, Terje Gaarden og Odin Langås, banksjef Odd Husby og Anna Lian fra de ansatte. Gaarden og Langås ble også formann og nestformann i komiteen.

Da banken fikk eget hus

Da Aasen Sparebank tok i bruk sitt nye bygg i Åsen sentrum på nyåret 2000, var en lang prosess for å få bedre lokaler tilbakelagt.

156

I Kjerkstuggu (t.v.) ved Åsen kirke ble banken stiftet. Her

hadde de sine lokaler fram til 1930. Til 1880 var også andre

lokaler i bruk. I 1930 bygde banken og kommunen et felles

bygg, Heradshuset (midten), der banken var til midten av 1960-tallet. Neste sted ble

samvirkebygget (t.h.) der den var til nybygget (neste side)

ble tatt i bruk på nyåret 2000.Foto: U kjent.

Fotoeier: Aasen Spa reba n k.

Foto

: Lev

an

ger

-Avi

sa.

Foto

: Ter

je G

aa

rden

.


Befaring på tomta med tegninger av det kommende bygget. Fra venstre: Olaf Vedul, formann i forstander-skapet, Odin Langås, nestformann i styret og banksjef Odd Husby. Over ser vi at reisingen av bygget gikk fort med prefabrikerte enheter.

MATPAUSE og middagMatpause for ansatte i det nye spiserommet under flyttesjauen 29. januar 2000.

Forstanderskapet i banken godkjente i januar 1999 styrets vedtak fra oktober og satte en kostnadsramme for bygget på 14 millioner kroner.

Måneden etter ble tegningene til det nye bygget presentert. De var laget av Pål Aavik Arkitektkontor. I april 1999 var anbudsrunden avgjort og total-entreprisen gikk til Boysen Bygg AS. 3. mai ble spaden satt i jorda med Prosjektutvikling Midt-Norge som byggeledere.

Ni måneder seinere, 31. januar 2000, ble lokalene i nybygget tatt i bruk. Et nytt landemerke i Åsen sentrum var på plass med sin karakteristiske gul-farge og teglstein, et bygg på 1180 kvm fordelt på tre etasjer og en grunn-flate på 400 kvm.

18. februar var det offisiell åpning med stor festivitas, gjester, omvisning, underholdning og middag med åsbyggen Andreas Lunnan som toastmaster.

Om det hadde gått noe seint fram til avgjørelsen, så gikk det desto raskere da vedtaket om nytt bygg var gjort.

Bygget ble ferdigstilt innenfor den vedtatte kost-nadsrammen. Noen påplussinger skyldes vedtatte endringer underveis.

- Det eneste avviket var at gulfargen ble litt mer dominerende enn vi hadde regnet med, bemerker Terje Gaarden og Odin Langås i dag.

- Oker er en tradisjonsfarge i Åsen og det var det det skulle bli. Nå er vi blitt vant til at bankbygget skal være slik det ble. Fargen har for øvrig fått et eget navn, noen kaller den Åsen-gult, legger de til.

158

Plan- og byggekomiteen for bankbygget er snart 13 år sei-

nere fortsatt godt fornøyd med resultatet. Fra venstre: Ansattes

representant Anna Lian, nest-formann i bankstyre og komite

Odin Langås og styreleder og komiteleder Terje Gaarden (t.h.). Daværende banksjef Odd Husby

var også med i komiteen.Foto: Nils Ot ta r Ask.

Under den offisielle åpningen 18. februar 2000 ble det bl.a. invitert til middag for innbudte gjester i den delen av bankbygget som enda ikke var innredet. Åsbyggen Andreas Lunnan var konferansier og snorklipper under åpningsfesten. Her sammen med dirigenten i Åsen Hornmusikklag, Torbjørn Fossum. Korpset underholdt under festen. Foto: Aasen Spa reba n k.



De trange kontorforholdene i samvirkebygget krev-de til tider noe uvanlige arbeidsstillinger. Per Ivar Bakkenget (til venstre) viste imidlertid råd da han måtte gjøre notater under en telefonsamtale. Bildene over er fra kontor i dagens bankbygg.Foto: Nils Ot ta r Ask og Aasen Spa reba n k.

Spiserommet i samvirkebygget (t.v.) og spiserommet i dagens bankbygg (over). Forskjellen trenger ikke å beskrives med ord. Foto: Nils Ot ta r Ask og Aasen Spa reba n k.


Næringsklynge i bankbygget

Da Aasen Sparebank planla sitt bankbygg i Åsen, la de opp til betydelig mer areal enn de selv ville ha behov for. Hensikten var å ha noe å vokse i og å kunne tilby annet næringsliv i bygda lokaler under samme tak.

160

I dag leier de ut en tredjedel av arealet, ca. 400 kva-dratmeter. I jubileumsåret er det seks bedrifter som har kontorlokaler i bygget, de fleste er håndverker-, salgs- og regnskapsbedrifter.

- Å tilrettelegge for andre næringsdrivende på denne måten er en del av bankens samfunnsansvar. Ved å til-by lokaler i bankbygget bidrar vi også til å synliggjøre næringsliv i Åsen, noe vi ser på som viktig. En slik næ-ringsklynge kan også skape fellesskapsfordeler for hver enkelt, mener banksjef Bjørn Asle Hynne.

I 2012 er det registrert ca. 30 bedrifter i Åsen med til sammen rundt 400 ansatte.

Hynne framholder at banken også er opptatt av å bidra til boligbygging i bygda. Gjennom et samarbeid med Åsen bygdeforum har de satt i gang arbeidet med et ungboprosjekt i bygda.

- Vi arbeider for å få tilrettelagt arealer der det kan bygges boliger. I neste omgang vil vi bidra til finansiering. Næringsutvikling og boligbygging er viktig for å utvikle lokalsamfunnet. Det vil vi være med og tilrettelegge for, sier banksjefen.



Banken har lagt til rette for en næringsklynge i bankbygget og leier ut 400 kvm i den nordlige delen av bankbygget til lokale næringsvirksom-heter i Åsen. To av leietakerne er Anne Irene Dalheim i regnskapsbyrået Experto Credite og Arild Hovdal i rørleggerbedriften Hovdal VVS AS.Foto: Nils Ot ta r Ask.

I byens flotteste tregård

162

I Levanger sentrum holder Aasen Sparebank til i byens flotteste tregård, Nordenborggården.

I tillegg til hovedkontoret i Åsen har Aasen Sparebank også lokaler i Levanger sentrum og i Verdal.

I Levanger holder banken til i Nordenborggården, en flott trebygning i jugenstil som mange mener er den flotteste tre-gården i Kirkegata. Der har banken holdt til siden desember 2007 etter at den hadde sitt første tilholdssted i kommune-senteret i rådhuset fra høsten 2006.

Aasen Sparebank fikk mye ros da banken kjøpte og restaurerte den gamle tregården i byens hovedgate. Gården ble bygd opp etter bybrannen i 1897 og har beholdt sitt opp-rinnelige utseende fram til i dag.

Gården har i dag kontorer for banken og Innherreds-megleren i første og underetasjen, og leiligheter i andre og tredje etasje.

Banken ble beæret med SVs miljøpris i 2007 for renove-ringen av Nordenborggården fordi banken gjennom det har bidratt til å bevare byens identitet.

- Sparebanken har gjennomført en eksemplarisk restaure-ring som ivaretar bymiljøet i Levanger, sa SV i forbindelse med prisutdelingen.

I Verdal holder Aasen Sparebank til i første etasje i leide lokaler i et kontorbygg i Jernbanegata, i nærheten av Amfi Verdal og jernbanestasjonen. Der er de også samlokalisert med Innherredsmegleren.


I Verdal holder Aasen Sparebank til i Jernbanegata, like ved Saga-senteret og jernbanestasjonen.

Aasen Sparebank fikk SVs miljøpris i 2007 for restaureringen av Nordenborg-gården i Levanger sentrum. Fa k simile fra Leva n g er-Avisa.

Ønsker nærkontakt

Mens stadig flere banker kutter ut sine kasser i banklokalene, velger Aasen Sparebank fortsatt å ha de tradisjonelle banktjenestene ved sitt

hovedkontor i Åsen. Service og nærkontakt med kundene er viktig, mener banken.

Frode Kokkin, leder for Coop Prix på Åsen, er blant de som benytter seg av kassa i Aasen Sparebank. Her er han innom for

å veksle penger hos Astrid Renbjør. Foto: Nils Ot ta r Ask.

164

KASSE OG MINIBANKER

Ved Aasen Sparebanks hovedkontor på Åsen opplever de fort-satt stort trafikk av kunder som ønsker å få ordnet sine bank-tjenester på tradisjonell måte. Det strømmer mye penger daglig gjennom kassa, både innskudd og uttak.

Barn setter også stor pris på å få telle opp og levere sine sparebøsser.

Aasen Sparebank har i jubileumsåret åtte minibanker, ved hvert bankkontor i Åsen, Levanger sentrum og Verdal, ved Coop Verdal, Mega Levanger, Magneten, Skogn og HiNT Røstad.

I minibankene ved de tre bankkontorene er det mulighet til å sette inn penger døgnet rundt og det er valutauttak ved de øvrige minibankene.

Minibankene er ingen lønnsom virksomhet for banken. Men de opprettholdes som del av en samlet banktjeneste.

At folk vil ha minibank i sine nærmiljø, ble klart markert da Sparebank1 SMN avviklet sin minibank på Skogn i 2010. Folk satte i gang underskriftkampanje og aksjoner på Facebook for å få beholde sin minibank, men banken lot seg ikke rokke, mini-banken ble fjernet.

Løsningen for skogningene ble at Aasen Spare-bank etablerte en minibank på Skogn. At dette betydde mye for folk på Skogn, markerte de ved å invitere ordfører Robert Svara til å foreta den offisielle åpningen av minibanken i august 2010. Og skogningen Svarva stilte opp i finstas og ord-førerkjede og foretok den høytidelige åpningen til stor jubel for de frammøtte.

Det er ikke ofte ordførere foretar offisielle åpninger av minibanker, men det skjedde på Skogn

i august 2010. Skogningene mente det var grunn til å feire da Aasen Sparebank etablerte sin minibank

etter at Sparebank 1 SMN hadde lagt ned sin i Skogn sentrum. Ordfører og skogning Robert Svarva

stilte gladelig opp. Fa k simile fra Leva n g er-Avisa.

Aasen Sparebank tilbyr også valutauttak fra sine minibanker. Her minibanken på Magneten som det er stor trafikk gjennom.

Kriminalomsorgensutdanningssenter KRUS

Bli fengselsbetjent!Jobben er så viktig at du får lønn fra første skoledag!Fengselsskolen tar nå opp et nytt kull aspiranter.Utdanningen går over to år og omfatter omlag et år med praksis-tjeneste i et av landets mange fengsler og et år med teori-undervisning ved skolen i Oslo.Du er garantert jobb etter bestått utdanning.Søknadsfrist er den 26. augustSe utlysningen på www.fengselsskolen.no

Vil fjernekristenkravEt enstemmig strategiutvalg i KrF går inn for å fjerne kravet om at tillitsvalgte i partiet skal være bekjennende kristne. Utvalgets leder og nestleder i KrF, Dagrun Eriksen, sier at bekjennelsespar-agrafen ikke fungerer godt nok.

Hun mener at tillitsvalgte i framtiden bør forplikte seg på for-mål fremfor tro.

Fjerner turnus-ordning for legerHelsedirektoratet fastholder sitt forslag om å fjerne turnusord-ningen for nyutdannede leger. Men helseregionene kan ta styring over fordelingen av nybegynners-tillinger.

Forslaget om å fjerne dagens ordning der turnuskandidater først trekker et nummer for så å bli spredt ut over landet, møtte mas-siv motstand fra de 75 høringsin-stansene som uttalte seg om for-slaget. To tredeler av høringsin-stansene var mot å fjerne turnus-tjenesten. Mange fryktet sterkt for legedekningen i distriktene der-som det blir fritt fram for nyut-dannede leger å søke seg dit de vil.

– Vi har hørt på denne kritik-ken, og er enige i at vi må ivareta kommuner som har vansker med legedekningen. Vi foreslår derfor at det, i alle fall som en over-gangsordning, etableres et regi-onalt opptakssystem. Her kan kommuner og helseforetak gå sammen om å definere hvilke stil-linger som gjøres ledig. Det er her det er mulig for helseregionene fortsatt å benytte loddtrekning for å administrere dette, sier assiste-rende Helsedirektør Bjørn Guld-vog til NTB.

Han understreker at dette er et forslag, og at Helsedirektoratet for to år siden skisserte et opplegg for hvordan en regional loddtre-kningsordning kan gjennomføres.

– Men vi har ikke trukket noen konklusjon om hvordan ordningen skal være i den enkelte helseregi-on. Det bør være et system som kan samordnes på en fornuftig måte, sier Guldvåg.

Fredag sendte han direktoratets innstilling til Helse- og omsorgs-departementet. I innstillingen går direktoratet inn for å innføre nyb-egynnerstillinger så raskt som mulig, med en overgangsordning i to år. Direktoratet anbefaler også å styrke ordningene som skal bedre dekningen i kommuner som har vansker med å rekruttere leger.

– Hvis vi ikke lykkes med å få god nok spredning, er det fullt ut mulig å sette inn sterkere lut for å få dette på plass, sier han.

Bilist blendetav laser

Kveldens gjest i Budstikkas natt-radio er Line Jegtvolden Kvam som leser egne dikt. Det blir også sommeropplevelser, konkurranser og mye musikk, forteller pro-gramleder Ester Viken.

så kommer klasse 2, og sist star-ter klasse 3 med de raskeste båtene, og flerskrogklassen. Fle-rskrogklassen er ny av året og innebærer seiling på en litt annen måte med mulighet til større fart. Regattaen avsluttes i kveld med premieutdeling, musikk og «verdens beste» fiskesuppe på

Innherred seilforening ønsker vel-kommen til årets store seiler-begivenhet, Ytterøy Rundt. Med den nye Sjøparken, og oppgradert havneanlegg, tar Levanger seg bedre ut fra sjøsiden enn noen gang. Regattaen starter utenfor Sjøbadet klokka 10.10 i dag. Først ut er turklassen og klasse 1,

Ytterøy rundt

Levanger-Avisa - lørdag 21. august 20104

Endelig ny mini-bank på Skogn

FØRSTEMANN: Einar Hynne ble førstemann til å ta ut penger i den nye minibanken.

STASLIG: Ordfører Robert Svarva fikk æren av å åpne minibanken.

MARTE SKJESOL99 59 98 05 – [email protected]

– Vi skal få på plass ei anna dør for å gjøre inngangen framk-ommelig for rullestolbrukere, sier hun.

Ingen fortjenesterSalgssjef Trude Hynne i Aasen sparebank forteller at banken ikke har noen fortjeneste på miniban-ken.

– Vi skjønner at vi ikke tjener på å ha den. Det er ikke på Skogn det er mest uttak, men likevel er det et stort antall som ønsker å ha en minibank tilgjengelig på Skogn. Vi vurderer det totale kun-detilbudet som vi ønsker å gi kun-dene våre. Vi er en selvstendig bank og våre kjerneverdier er til-gjengelighet, selvstendighet og engasjement, sier Hynne.

DøgnåpentMinibanken er i eget avlukke plassert ved Byggeriet og Bunn-pris. Tjenesten er åpen 24 timer i døgnet og Hynne forsikrer om at de skal gjøre noen utbedringer.

Ordfører Robert Svarva fikk æren av å klippe snora under den offentlige åpningen av miniban-ken på Reemyra på Skogn. Da Sparebanken 1 Midt-Norge fjern-et den eneste minibanken i Skogn, protesterte befolkningen med underskriftskampanje og aksjon på Facebook. Det førte til en ny minibank satt opp av Aasen spa-rebank. Svarva roser befolkning-ens engasjement.

– Engasjementet viser at mini-banken betyr mye for folk. En slik tjeneste har betydning for blant annet bosetting og sørvis, sier Svarva.

Torsdag ble det gjort stas på den nye mini-banken på Skogn.

Klokka 00.30 fredag meldte en bilfører om at hun hadde blitt blendet av et laserlys.

– Sjåføren kom sørfra og ble blendet da hun passerte Gråmyra. Hun antok at lyset kom fra Høg-berget, opplyser operasjonsleder Dag Hjulstad i Nord-Trøndelag politidistrikt.

Nattradio


KALENDERE OG EGET INFO-BLAD

Aasen Sparebank har siden 2001 gitt ut årskalendere med lokale bildemotiver til hver måned gjennom årene.

Det legges vekt på bilder av høy kvalitet og mange anerkjente fotografer har bidratt. Kalenderne gir på hver månedsside praktisk informasjon om lokale begivenhe-ter som det kan være nyttig å huske gjennom årene.

Kalenderne er blitt svært populære og deles ut til alle kunder som ønsker dem, en del blir også sendt ut til de som ber om det.

I årene 1995-2001 ga banken ut et eget info-blad som de kalte «Bilaget». I «Bilaget» ga de sine kunder informa-sjon om bankens virksomhet, renter og låneordninger, om nye banktjenester og produkter og de presenter-te nye medarbeidere etter hvert som staben økte. Det ble lagt stor vekt på informasjon om nye datatekniske banktjenester som kortbruk og nettbank.

«Bilaget» opphørte etter hvert som nye informasjons-kanaler ble mer og mer vanlig, blant annet via bankens hjemmeside på nett.

166

Slik ble september og oktober presentert i årskalenderen for 2004. Bildet er fra Brenne i

Skogn. Fotografen er Torbjørn Moen.

Informasjon om nye banktjenester

var faste innslag i Bilaget.

Utgaven til høyre er fra 1995. Til

venstre: De nye banklokalene fikk

stor oppmerk-somhet i infor-

masjonsbladet. Her fra utgaven i

mars 2000.

NØTTEKLUBB FOR BARN

Aasen Sparebank har siden innflyttingen i bankbygget i 2000 hatt en barneklubb med navnet Nøtte.

Nøtte er navnet på et ekorn som er barneklubbens symbol. Navnet Nøtte ble resultatet av en navnekonkurranse blant barn.

Vinneren fikk en ny sykkel i premie mens mange andre forslags-stillere fikk gavekort.

Banken tilbyr medlemmer i Nøtteklubben en egen Nøttes barne-konto med spesielt gode betingelser for de som sparer regelmes-sig. Ordningen gjelder til 15 år. Banken deler også ut sparegriser til de som ønsker det.

Under den årlige Sparebankuka er det stor trafikk av barn i banken som kommer for å få telt opp og satt inn sine sparepenger. Da får de også premier, blant annet T-skjorter med Nøtteklubbens symboler og slagord.

Årlig arrangeres Nøtteløpet, i samarbeid med IL Aasguten.


NØTTE

Nøtte er navnet på et ekorn som er barne-klubbens symbol. De som sparer med Nøttes

barnekonto får spesielt gode betingelser.

Gavene gis gjennom blant annet bankens gavefond, næringsfond, sponsoravtaler og i ulike andre bevilgninger til allmennyttige formål. Samlet er dette nå kommet opp i ca. en million kroner i året, opplyser banksjef Bjørn Asle Hynne.

Ordningen med gavefond har eksistert fra starten av sparebanketable-ringene. «Gaveinstituttet» er hjemlet i sparebankloven og gir mulighet til å gi en del av bankenes overskudd i gaver til allmennyttige formål. Første gang Aasen Sparebank benyttet seg av dette var i 1869. Da vedtok ban-

ken å gi 50 spesidaler til heim for småkårsfolk på grunn av en feilslått avlingshøst dette året.

- Å gi penger til allmennyttige formål er en del av vårt samfunnsansvar. Vi vil med det bidra til bolyst og etable-ringer i våre nærområder. På samme måte opprettholder vi en del tjenester som vi ikke tjener penger på, men som vi ser som en del av vår samfunnsrolle. Det gjelder bl.a. minibanker som ikke er noen god butikk for oss, men de er en del av vår samlede rolle som bank og samfunnsaktør, sier Hynne.

Det er forstanderskapet i banken som vedtar hvor mye det hvert år skal deles ut via gavefondet. Gjennom offentlig kunngjøring blir det gjort oppmerksom på at man kan søke om støtte. De siste årene har banken årlig gitt 150.000 kro-ner gjennom sitt gavefond.

Blant de tiltak som har fått støtte er arbeidet med bygde-bøkene for Åsen som er gitt ut i fem bind og var ferdig i 2001. Banken har bidratt til å lønne redaktøren for bokverket i deler av hans permisjonstid fra sitt ordinære arbeid, og har i tillegg finansiert deler av trykkekostna-dene.

Aasen Sparebank har også en mangeårig tradisjon med å gi en gave til bygdas konfirmanter.

Gir en million i året i gaver

Aasen Sparebank deler hvert år ut betydelige summer i støtte- og sponsormidler til ulike tiltak, lag og foreninger, privatpersoner og

næringsdrivende i sitt primærområde på Innherred.

168

Kriterier for å få tildelt gaver fra Aasen Sparebanks gavefond :Tildeling skal skje i bankens geografiske primærområde: Frosta, Levanger og Verdal, til:• Barn, ungdom, kultur og idrett.• Idrettslag, lag og organisasjoner.• Det forutsettes aktivt kundeforhold i

banken.Tildelinger skjer etter søknad.

Et eget næringsfond er en ordning som Aasen Sparebank har delt ut penger fra siden 1987.

Aasen Sparebanks Næringsfond har egne vedtekter og et styre som vel-ges av forstanderskapet i banken. Fondets styre behandler søknader og avgjør hvem som skal få støtte etter at det har vært offentlig kunngjøring om muligheter for å søke om bidrag.

Formålet med fondet er å fremme tiltak for å styrke og utvikle nærings-virksomhet i Levanger, Verdal og Frosta.

Næringsfondets kapital tilføres fra banken ved at den årlig skal over-føre midler inntil fondet har nådd en grunnkapital på en million kroner. Det nivået er allerede nådd. Fondets midler er plassert på rentebærende konto i Aasen Sparebank til en fast årlig avkastning på fem prosent over Norges banks signalrente.

Næringsfondet har siden 1987 delt ut over 1,3 millioner kroner. Siste utdeling, for 2011, var på 100.000 kroner. Det er delt ut midler hvert år siden 1987, bortsett fra i 2008.


Disse fikk støtte fra nærings-fondet for 1996. Fra venstre: Terje Gaarden (Pakkhuset), Åge Reinås (Inter-Data), Per Olav Langås (Inter-Data), Svein Opheim fra banken, Tore Haabeth, Else Berg (Åsenvøgga). Foran keramiker Marit Hammer med barna Sigbjørn (t.v.) og Jon Anders og Tove Rosenlund fra banken. Foto: Leva n g er-Avisa.

Geir Olav Leangen har fagbrev som anleggsmaskinfører og inves-terte ca. en million kroner da han etablerte sitt aksjeselskap Leangen Maskin AS. Han leaser utstyr og er så langt eneste ansatt i selskapet.

Leangen ble litt overrasket over å få så mye tilskudd fra banken.

- Jeg så en kunngjøring i avisa og ringte til banken for å høre litt mer om den støtteordningen de hadde. Kredittsjef Svein Opheim anbefalte meg å sende inn en søk-

nad og fortelle om mine planer. 30.000 kroner var mer enn jeg hadde ventet å kunne få.

- Det er bra at vi har slike lokale banker som bidrar på denne måten. De viser at de vil hjelpe til å få i gang næringsvirksomhet i lokalsamfunnet. Det er også enklere å forholde seg til en lokal bank enn en bank et annet sted. Man føler seg litt mer hjemme når man tar kontakt. Det er også viktig at de som jobber der kjenner til forholdene i lokalsamfunnet, sier Leangen.

Geir Olav Leangen kom fort i gang etter etableringen av sitt firma. - Jeg har hatt fullt opp å gjøre. Det er blitt opptil 70 timers arbeid i uka,

noe som blir litt mye i lengden. Men jeg føler at jeg ikke kan si nei til opp-drag i starten. Jeg må opparbeide meg kunder. Og jeg trives med arbeidet, sier Leangen.

- Godt bidrag til firmastarten

Geir Olav Leangen (21) var en av de som fikk bidrag fra Aasen Sparebanks Næringsfond for året 2011. De 30.000 kroner kom godt med da han i år etablerte sitt eget gravemaskinfirma.

Foto: Nils Ot ta r Ask.

170

19Levanger-Avisa - tirsdag 27. mars 2012

TIL VÅRE ANNONSØRER

HUS, HAGE OG LANDBRUKTIL VÅRE ANNONSØRER

HUS, HAGE OG LANDBRUKTorsdag 12. april har Levanger-Avisatemasider på HUS, HAGE OG LANDBRUK.

Vi tilbyr også annonsering i samkjøring medInnherred Folkeblad Verdalingen samme dag.

Når du annonserer i samkjøringa når du ca. 30.000 leserei ditt absolutte primærmarked.

Bli med med annonse 12. april

Annonsefrist: 2. april

Turid, 977 06 941 - Renate, 934 38 682 - Bodil, 951 17 448e-post: [email protected]

TEMAAVISNÆRINGSLIVNÆRINGSLIVTemabilag i Levanger-Avisa og Innherreds Folkeblad Verdalingen torsdag 26. april.Distribusjon på Frosta, Levanger, Verdal og Inderøy.

Levanger-Avisa og Innherreds Folkeblad Verdalingen lager en felles avis om næringslivi Levanger og Verdal.

Benytt temabilaget til å markedsføre din virksomhets produkter og tjenester!

Annonsefrist: Torsdag 19. april.

Ta kontakt!Renate: 93 43 86 82Turid: 97 70 69 41Bodil 95 11 74 48

Temabilagetlegges ut some-magasin pålevangeravisa.noogverdalingen.noi perioden26.04 - 03.05.

Utdeling fraAasen Sparebanks NæringsfondSøknadsfrist: 10. april 2012

Utdrag fra fondets vedtekter:

§ 1 Formål:Aasen Sparebanks Næringsfond har til formål åfremme tiltak for å styrke og utvikle næringsvirksom-het i kommunene Levanger, Frosta og Verdal.

§ 4 Bruk av næringsfondet:Avkastningen av fondsmidlene kan i prinsippet nyttestil alle tiltak som faller inn under fondets formål,jfr. § 1.Avkastningen bør særlig nyttes til finansiering avundersøkelser med sikte på å komme i gang medproduksjon/næringsvirksomhet, finansiering avproduktutvikling, konsulenttjenester, opplæringstiltakog markedsundersøkelser i gamle og nye bedrifter.

Vilkårene fastsettes av fondets styre.Ubenyttet avkastning tillegges fondet.

Kopi av vedtekter fås ved henvendelse til banken.Forespørsler kan rettes til fondets formannOtto Lundberg eller kredittsjef Svein Opheim.

Skriftlig søknad sendes: Aasen Sparebanks Nærings-fond, Aasen Sparebank, Pb 33, 7631 Åsen.

Adresse: 7630 Åsen - Telefonnummer: 740 86300Epost: [email protected]

��

� ��

��

��

På tide med nyesommerdekk?

- EU-kontroll for personbil, lastebil- Reparasjon på personbil, lastebil- Dekkverksted- Dekkutsalg- Rekvisitabutikk- Vaskehall for storbil

God service og tilgjengeligheter viktig for oss!

GRÅMYRADEKK OG BILSERVICE A/STlf. 74 08 64 50www.dekkogbilservice.no


Følgende fikk pengestøtte fra Aasen sparebanks nærings-fond for 2011. Fra venstre: Geir Olav Leangen (Leangen Maskin AS, kr. 30.000,- til oppstart av eget gravemaskin-firma), Hallvar Skogmo (Sjøenget Sagbruk, kr. 30.000,- til produktutvikling/ trebearbeiding), Solbjørg Eggen (Produksjon av frilutsutstyr, kr. 10.000,-), kredittsjef i Aasen Sparebank, Svein Opheim, som representerte banken ved utdelingene, Kristin Svendgård-Roe og Geir Svend-gård-Roe («Lam på bordet», kr. 10.000,- til produksjon, salg av økologisk lammekjøtt produsert på egen gård), Heidi Totsås (Concerti AS, kr. 5.000,- til utvikling og produksjon av bæresele), Camilla Støre (Støre Gård, Camilla og Torbjørn Støre, kr. 15.000,- til servering, overnatting og kurs på Støre Gård).Foto: Aasen Spa reba n k.

Bankens logoer

Aasen Sparebanks første logo med en stilisert eik. Eika var et vanlig brukt symbol blant sparebanker. Denne logoen ble brukt fram til 1992.

Fra 1992 til 2012 var dette bankens logo. Her har logoen fått farge på en modernisert grønn eik og en gul sol.

Denne logoen ble brukt i jubileums-året fram til dagens logo ble lansert i november 2012.

172

GRADERT GRØNN, linear, 115°limegrønn: CMYK: 50/0/97/0 PMS: 376 Cmosegrønn: CMYK: 78/25/100/15 PMS: 364 C

eplegrønn: CMYK: 68/9/100/0 PMS: 361 C

GRÅ: 80% sort, CMYK: 0/0/0/80 PMS: 446 C

HOVEDLOGO

GRÅ LOGO

SORT LOGO

LOGO NEGATIV

GRÅ LOGO NEGATIV

HVIT LOGO NEGATIV

LOGO, POSITIV MED SLAGORD LOGO, POSITIV UTEN SLAGORD

FARGER

LOGO, NEGATIV

FRA EIK TIL APP

Aasen Sparebank fornyet seg med en moderne og digitalisert logo ved slutten av jubileumsåret. Den er laget av WOW Reklame AS i Verdal, og er den fjerde i rekken i bankens historie.

Sammen med den nye logoen tok banken i bruk et nytt slagord: «- i gode og andre dager».

Den nye logoen har forlatt eika. Den har i stedet tilpasset seg de digitale symboler og verktøy dagens bankkunder er blitt vant med.

Den spirende grønnfargen i eika er imidlertid videreført. Logoen bygger på den doble A-en i bankens navn. Det ønskes

å signalisere at A er først og trygt, og at dobbel A er historisk og ærverdig – som banken.

Logoens midtpunkt er en snakkeboble. Det er valgt fordi banken ønsker å kommunisere med kundene der de er – på web, iPad, app – eller over en god kopp kaffe.

Ulike versjoner av logoen, blant annet en 3D-logo, skal gi banken et moderne visuelt uttrykk i nåtidens og framtidens di-gitale kanaler.

Bankens nye slagord «- i gode og andre dager» gir assosiasjo-ner til et varig og forpliktende forhold. Det minner oss også om at årets og livets dager går i bølger. Noen dager er bedre enn andre, livet har oppturer og nedturer. Og med på reisen trenger alle en god bank – Aasen Sparebank!




HOVEDLOGO

GRÅ LOGO

SORT LOGO

LOGO NEGATIV

GRÅ LOGO NEGATIV

HVIT LOGO NEGATIV

LOGO, POSITIV HØYDEFORMAT LOGO, POSITIV HØYDEFORMAT SMAL LOGOKNAPP

FARGER

LOGO, NEGATIV HØYDEFORMAT




HOVEDLOGO

GRÅ LOGO

SORT LOGO

LOGO NEGATIV

GRÅ LOGO NEGATIV

HVIT LOGO NEGATIV

LOGO, POSITIV HØYDEFORMAT LOGO, POSITIV HØYDEFORMAT SMAL LOGOKNAPP

FARGER

LOGO, NEGATIV HØYDEFORMAT


Kapittel 6

Banken og fremtiden

Aasen Sparebank inn i fremtidenAv Steinar Nebb, styreleder i Aasen Sparebank

176

Steinar Nebb har vært styreleder i Aasen Sparebank siden 2004.

ET BANKMARKED I STERK ENDRING

Norges første sparebank het Christiania Sparebank og åpnet sommeren 1822. Av innbydelsen til dannelsen av sparebanken fremgår det at banken skulle være et middel i kampen mot fattigdommen «...saa at den mindre Formuende kan have Noget at tage til ved at begynde en Næringsvei, Indtræ-de i Ægteskap, paa Nødens Dag eller i den besværelige Alderdom».

I løpet av 100 år ble det etablert ca 600 sparebanker i Norge. Det høy-este tallet kjenner vi fra 1929, med 629 sparebanker. Økonomien i verden i 1920-årene var preget av ettervirkninger etter 1. verdenskrig (1914-1918). Konjunkturene skiftet og den økonomiske utviklingen var svært ulik fra land til land. I Tyskland var det inflasjonskrise. Sammenbruddet i USAs økonomi etter krakket på børsen i New York i 1929 spredde seg til Europa og førte til økonomisk, politisk og sosial uro over store deler av verden. Fra 1930 til 1950 ser vi at antallet sparebanker begynner å gå den andre veien, men ennå i 1960 lå tallet på 600.

1960-årene sto i sammenslåingens tegn med flere omfattende fusjo-ner. Det er grunn til å anta at de store endringene i kommunestrukturen på 60-tallet også bidrog til de sterke endringene i sparebankstrukturen. I Nord-Trøndelag fikk vi Steinkjer Sparebank, Sparebanken Inn-Trøndelag og Sparebanken Midt-Norge i denne perioden – alle fusjonsbanker.

Den store fusjonsbølgen tilskrives imidlertid 1970- og 80-tallet, hvor tal-let på sparebanker ble redusert fra nærmere 500 til 142 i 1990. Den fri-villige og positivt motiverte fusjonsbølgen ble avløst av en delvis statlig styrt og ufrivillig fusjonsbølge rundt 1990. Selv om problemene i finans-næringen ikke var på sitt mest markante før på 1990-tallet, hadde den sine røtter flere år tilbake i tid. Dereguleringen av finansmarkedene i 1984-1985 førte til at både hushold-ninger og foretak lettere fikk lån. Spesielt var opphevelsen av kravet om tilleggsreserver i 1984 av betydning. Kravet påla bankene å plassere et beløp tilsvarende en viss andel av veksten i forvaltningskapitalen på en ikke-rentebærende konto i Norges Bank. Dette hadde tidligere gjort det svært kostbart for bankene å øke sine utlånsvolum, og kravet ble i praksis sett på som ensbetydende med direkte regulering av bankenes utlån. Kredittveksten ble til gjengjeld forsøkt kontrollert gjennom kravet om primærreserver. Kravet påla bankene å holde visse reserver i form av sedler og skille-mynt som innskudd i Norges Bank og i norske statskasse-veksler.*

«Sikkert som banken» henviste til bankenes rykte som trygge og solide institusjoner. Fra midten av 1980-tallet utviklet det seg en utlånsiver og kon-kurransesituasjon mellom bankene som ble karakterisert som «jappetiden». Den store utlånsfesten omfattet store mengder forbrukslån uten sikkerhet og høyrisikolån til næringsbedrifter som etter hvert fikk betalings problemer og gikk konkurs. Kredittilsynet stilte strengere krav til bankenes verdi-vurderinger. Samtidig falt bunnet ut av boligmarkedet og verdien på fast eiendom falt betydelig. De fleste av de store bankene var i samme situasjon og trengte oppkapitalisering. Mange små sparebanker manglet likviditet til * Kilde: Statistisk Sentralbyrå.


Det er grunn til å anta at de store endringene i kommunestrukturen på 60-tallet også bidrog til de sterke endringene i sparebankstrukturen.

fortsatt drift. Bankenes egne sikringsfond strakk ikke til. Myndighetene opp-rettet derfor Statens banksikringsfond som hjalp flere ut av uføret, men for mange endte problemsituasjonen som innfusjonering i andre banker.

TRE TYPER SPAREBANKER

Mye har skjedd i sparebanknæringen siden 1990-tallet. Antallet er i dag nede på 112. Vi har fått tre typer sparebanker: De tradisjonelle spare-bankene, egenkapitalbevisbanker og aksjesparebanker. Vi har sparebanker som dekker hele landet, samt regionale og lokale banker. Finans markedene er de regulert, og sparebankene er i sterk konkurranse med hverandre. Vi har også fått allianser i sparebanknæringen. Det finansmarkedet som lovgiv-ningen tok utgangspunkt i for 40 år siden, er vesentlig endret – ikke minst på grunn av at et felles regelverk utarbeidet av EU (Basel I-III), nå under-legger hele det europeiske finansvesen de samme krav til kapital dekning og rapportering. Finanstilsynets viktigste oppgave er å se til at norske finans-aktører etterlever og oppfyller minimumskrav som settes.

Små banker er underlagt de samme bestemmelser som store banker. I en kompleks og globalisert verden må det være slik. Finanssektorens rol-le og rykte avhenger av troverdighet og redelighet. Bankenes betydning i samfunnet blir enda tydeligere når bransjer, nasjoner og deler av verden opplever økonomisk nedgang med påfølgende arbeidsledighet og negativ vekst. Norge står i en svært heldig situasjon ettersom bankene både har fi-nansiell stabilitet og kan følge det som skjer i USA og ellers i Europa litt på avstand. Kapitalens verdi settes imidlertid i et internasjonalt marked, og det er all grunn til bekymring dersom i særdeleshet EU-landene ikke får fart på hjulene i løpet av de nærmeste månedene.

OPPGAVER I ENDRING

I løpet av jubileumsåret har det i ulike sammenhenger vært kommentert at Aasen Sparebank har gjennomgått større endringer de siste 10 årene enn de foregående 140. Det er vik-tig å slå fast at banken gjennomlevde bankkrisen på 90-tallet på en god måte. De «invitasjoner» til innfusjonering som kom fra en av de store bankaktørene i Midt-Norge i samme periode, var det lite grunn til å bli lokket av. Bankens økonomiske situa-

sjon var heller ikke på noe tidspunkt slik at fusjonsforhandlinger trengte å bli en sak for forstanderskapet. Banken sto i realiteten overfor større utfor-dringer som handlet om muligheten til fortsatt å være selvstendig bank uten alliansetilknytning, og mulighetene til å hevde seg i konkurransen med de store bankene når det gjaldt kompetanse og databasert teknologi.

Kommunikasjonsteknologien hadde i løpet av årene fram til 2000 gitt de store bankene et konkurransefortrinn ved at produkter og tjenester som tidligere ble håndtert «back-office», nå var blitt «outsourcet» eller overlatt til eksterne tjenesteytere. Dette var starten på en kraftig effektivisering og ned-bemanning i hele finanssektoren, der betalingsformidling ikke lenger var å oppfatte som finansielle primærprodukter. Med e-post og mobiltelefon som

178

Aasen Sparebank har gjennom-gått større endringer de siste 10

årene enn de foregående 140.

allemannseie har bankenes oppfatning av «kundemarkeder» blitt totalt om-definert. Bankrådgivere har blitt selgere, og når i dag over langt flere kunder på langt kortere tid. Noen vil derfor hevde at bankdrift i dag mer handler om distribusjon og salg enn kundebehandling og rådgivning til kunder. Med gode systemer, et godt navn og omdømme og tilpassede produkter, er det ikke avgjørende hvor virksomheten drives fra, eller hvem som står bak. En slik tenkning utfordrer selve grunnideen bak sparebankenes rolle. Mens konsernbankene sentraliserer og konsentrerer sin virksomhet, har Aasen Sparebank valgt å gå motstrøms og heller opprette avdelingskontorer i de nære markedene.

Framtidsstrategier må bygges på en analyse av hvilke drivkrefter som har brakt banken dit den er i dag. En slik analyse blir både enkel og overfladisk i denne sam-menhengen, men nøktern og solid bankdrift, fortsatt selv-stendighet og høyt kompetente medarbeidere og ledelse, er utvilsomt viktige forklaringer. Et tilleggsargument kan være at et krevende konkurransemarked med relativt lave driftsmarginer over lang tid har bidratt til innovativ stra-tegitenkning. Innenfor banksektoren snakkes det om et paradigmeskifte som handler om hvordan ny teknologi bidrar til nye måter å drive utvikling på, gjerne i tilknyt-ning til nye måter å organisere på, strategisk målarbeid og ledelse. Evnen til å tenke og handle fremtidsrettet kan ha stor betydning for langsiktig overlevelsesevne. Slik har nettbanken blitt selve symbolet på hvordan bankkundene i dag selv utfører det som bankene fysisk tok hånd om for få år siden. Banker som ikke har den nye teknologien på plass, vil være ute av konkurransemarkedet i løpet av kort tid. I dag kan kunden forholde seg fullt og helt til banken ved hjelp av en smart-phone og utføre de aller fleste tjenester selv. Som styreleder i banken er jeg stolt over å erfare at Aasen Sparebank på dette området er på høyde med hvilken som helst av konkurrentbankene, innbefattet de store bankene.

FREMTIDSSTRATEGIER FOR LOKALBANKEN

Med en global verden som potensielt marked ligger enorme muligheter fram i tid. Spørsmålet er mer hva som skal være lokalbankens rolle og på hvilke måter virksomheten skal opprettholde eller styrke sin posisjon i mar-kedet. Det som er helt klart, er at konkurransen har blitt sterkere, utviklin-gen går raskere, og endringene er mer gjennomgripende enn noen hadde forestilt seg for bare få år siden.

Styret i Aasen Sparebank har strategi og markedskonkurranse som faste tema i styremøtene. Vår dynamiske tidsalder har bidratt til at økonomisk status må gjøres opp fortløpende. Å støtte seg på avviksrapportering og årlig budsjettevaluering holder ikke lenger mål. Månedlig prognosestyring og kvartalsvis budsjettrevidering sikrer at effekten av tiltak kommer raskere. Å styre utviklingsrettet handler om at beslutninger fattes kontinuerlig basert på endringer i rammevilkår og konkurransemarked.

I Adresseavisen av 4. juni 2012 hevdes at «Trønderske småbanker slår hull på myten om at store banker leker best». I det to sider store oppslaget viser


Som styreleder i banken er jeg stolt over å erfare at Aasen Sparebank teknologisk er på høyde med hvilken som helst av konkurrentbankene, inn-befattet de store bankene.

avisen til at fem småbanker i Midt-Norge har hatt høyere fortjenestemargin enn storebror SpareBank 1 de siste to årene.* Resultatgraden i 2010 og 2011 blant 21 midtnorske banker viser at sparebankene i Bjugn, Hegra, Ørland og Aasen alle rangerer på nivå med eller foran SpareBank 1 Midt-Norge. Dette er en god dokumentasjon på de små sparebankenes rolle og muligheter i et sterkt konkurransepreget nasjonalt finansmarked. De gode resultatene har likevel ulike forklaringer og må ikke overskygge småbankenes utfordringer. Det er begrenset rom for å ta tap på utlån for en liten sparebank. Dette for-sterkes av at nye kapital- og rapporteringskrav i kjølvannet av finanskrisen fører til økte innlånskostnader for de små bankene. Administrerende bank-sjef Bjørn Asle Hynne i Aasen Sparebank uttalte i samme avisintervju at for-tjenestemarginene må opp dersom lokalbankene skal greie å møte kravene og samtidig kunne betjene lokalsamfunnet på en god måte.

Sparebanklovens bestemmelser regulerer strengt hvordan banken kan anvende de midler som den til enhver tid forvalter. Banklovkommisjonens innstilling som ble lagt fram i 2010 bidrog til en liberalisering når det gjelder bankenes muligheter til å omdanne egen virksomhet eller fusjonere med andre banker. I en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av KPMG uttaler flertallet av norske banksjefer at opptil 30 sparebanker vil forsvinne de neste fem årene. Det kan også synes som om Finansdepartementet og Norges Bank ser positivt på at sparebank-Norge fremstår med færre aktører. Utviklingen som vi har sett fram til i dag forventes derfor å fortsette det nær-meste 10-året. Vi ser eksempler på at små sparebanker velger å omdanne til stiftelser, og at egenkapitalen gjøres om til et avkastningfond, som kommer lokalsamfunnet til gode. Banken oppløses og kundemassen «selges» til en annen bank.

Styret i Aasen Sparebank har fulgt godt med i endringsprosessene som har gått de siste årene. Styrets forståelse er i dag, som det har vært det gjen-nom de foregående 150 år, at bankens livsgrunnlag er godt til stede, men at dette til enhver tid avhenger av å sikre solid drift. Solid bankdrift er nært knyttet til behandlingen som kundene opplever at de får, gode driftsmargi-ner og kontrollerte tap. Bankens nåværende ledelse har lyktes godt med å forankre bankens grunnidé som en bank godt forankret i verdier, historie og tradisjoner, og som kobler lokalkunnskap og relasjoner til profesjonalitet og fremtidsrettede produkter og tjenester. Styrets forståelse er at bankens fremtid avhenger av en sterk allianse. I dag kjenner ikke styret til noe aktuelt alternativ til Terra. Terra leverer alle produkter og tjenester som banken selv skal tjene penger på. Bankens overlevelse hviler også tungt på en frem-tidsrettet leverandør av infrastrukturelle datatjenester. Danske SDC er i dag bankens eneste aktuelle alternativ, slik styret ser det. Styrets beslutninger om å gå motstrøms ved å etablere avdelingskontorer i Levanger og Verdal for 5-6 år siden, har vist seg å være en riktig strategi.

BANKENS FORTRINN

Aasen Sparebanks store fortrinn er at banken har lange tradisjoner som lokalbank. Banken kjenner sitt primærmarked godt. Banken har dessuten svært lojale kunder og god lokalkunnskap når det gjelder kundenes beta-* Kilde: Finansnæringens hovedorganisasjon.

180

lingsevne og -vilje. De senere år har BI kartlagt kundetilfredsheten i alle norske banker. At Aasen sparebank ligger helt i toppen blant norske banker, og langt over de bankene som vi konkurrerer med på Innherred, bekrefter bankens posisjon. Som følge av dette kan også banken betraktes som leden-de innenfor deler av markedene eller markedssegmentene.

Konkurransesituasjonen har blitt skjerpet vesentlig de siste fem årene ved at fortjeneste-marginene har falt vesentlig. De store bankene snakker om null i rentemargin eller negativ avkastning på førsteprioritets boliglån. Da sier det seg selv at fortjenesten må hentes andre steder, særlig på ikke- balanse produkter. De store bankene har for lengst gitt uttrykk for at næringslivskundene må betale i forhold til risiko. Mange banker priser derfor næringslån betydelig over det som privatkundene slipper unna med.

Hvor og hvordan kan lønnsom vekst hentes i et marked der innlånskost-nadene er sterkt stigende? Generelt kan det sies at konkurransen er hard i alle kundesegmenter, og at pris i en viss grad reflekterer kundens attrak-tivitet for banken. Utviklingen forsterker presset på effektivisering og lavere kostnader. Når egenkapitalkravet skjerpes, forsterkes også utfordringen med å betjene det lokale næringsliv. Økt satsing på næringslivskunder stiller dessuten større krav til kompetanse i alle deler av bankvirksomheten. Et siste poeng i denne sammenhengen er at stadig vekst i reguleringsregimet rundt bankene bare bidrar til å forsterke det interne fokuset i virksomheten.

BEHANDLE KUNDER MED RESPEKT

Kort oppsummert vil jeg hevde at den strategiske verdi-en av den lokale sparebanken ligger i kunderelasjonene. Dette bør gis høy prioritet også framover. At store banker tar i bruk begrepet lokalbank blir mer klisjepreget enn en trussel. For Aasen Sparebank handler det om aldri å slutte å behandle kundene med respekt, og gi kundene opplevel-sen av enkeltvis å være betydningsfulle. Banken må imid-lertid ta nye skritt når det gjelder å møte kunden på andre arenaer enn de tradisjonelle. I jubileumsåret er det største dilemmaet at bare en mindre andel nye kunder som ønsker det, slipper inn. Saksbehandlerkapasitet og vekststrategi står ikke i forhold til bankens umiddelbare popularitet.

Banken utfordres sterkt innenfor næringslivssegmentet. Dilemmaene kan her være flere:• Kompetanseutfordringen.Bankenmåklareåutfordreogholdepåde

beste medarbeiderne• Kritiskmasseogstørrelse.• Risiko• Inntjening

Begrepet kritisk masse knyttes til hvor liten en bank egentlig kan være før kostnadene i seg selv blir for store. Flere røster har hevdet at denne grensen ligger på to mrd kroner i forvaltningskapital. I dette området ligger Aasen Sparebank og en hel rekke andre banker i dag. Manglende kritisk masse og


For Aasen Sparebank handler det om aldri å slutte å behandle kundene med respekt, og gi kundene opplevelsen av enkeltvis å være betydningsfulle. Banken må imidlertid ta nye skritt når det gjelder å møte kunden på andre arenaer enn de tradisjonelle.

størrelse kan kompenseres med samarbeidsløsninger med andre Terra-banker. Dette gjøres allerede ved såkalt ametalån-samarbeid, der en eller flere banker stiller lån og avlaster på finansiell risiko. Slikt samarbeid har flere fordeler og kan synliggjøre en tydeligere posisjon innen bedriftsmarkedet. Her ligger også muligheter for å kunne samarbeide om kompetanse banker imellom. Små ban-ker bør dessuten kunne utnytte prismulighetene som ligger i å kunne ta økt risiko, men som balanseres ut ved at flere banker deler på risikoen. Ameta-lån benyttes allerede i dag der det samlede kundeengasjementet er for stort for Aasen Sparebank. Ett enkelt engasjement kan ikke binde opp mer enn 25 % av bankens egenkapitalramme.

Nye kapitaldekningskrav for bankene virker inn på soliditetskravene. God soliditet er selve fundamentet og handlingsrommet for en robust bank. Solidi-teten bestemmer også bankens evne til å hente inn kapital som grunnlag for å vokse. Soliditeten til en bank måles som kjernekapitalen (i dag minimumskrav 4 % av risikovektet balanse) – satt sammen av egenkapitalen og eventuelle fonds-obligasjoner – og ansvarlig kapital (minimumskrav 8 % av risikovektet balanse).

LIGGER GODT AN

En ekstern utredning viser at Aasen Sparebank ligger godt an i forhold til nye Basel III-krav, men noe lavt i forhold til sammenlignbare banker med hensyn til egenkapitalandel samt kjerne- og kapitaldekning. Bankens vekstambisjoner er bestemmende for hvilke tiltak som skal settes i verk. Tiltak for å styrke bankens soliditet kan være:• Egenkapitalbevis,somstyrkerbådeegenkapitalen,kjernekapitalenogkapi-

taldekningen• Fondsobligasjoner,somstyrkerkjerne-ogkapitaldekningen(etvanligfinan-

sielt instrument). Prisingen på fondsobligasjoner ligger for tiden svært høyt.• Ansvarliglån,somkunstyrkerdenansvarligekapitalen,dvs.kapitaldeknin-

gen• Reduserebalansen(risikovektedeeiendeler).Dettegjøresalleredeidagved

overføring av 1. prioritets personlån til Terra Boligkreditt (TBK) og ved mer aktiv deling av lån med andre banker

Som følge av endring i reglene for eierskap i TBK, må banken øke sine eieran-deler i selskapet, og derigjennom reduseres egen kjerne- og kapitaldekning. Styret har fått anbefaling fra Terra Markets om å styrke kjernekapitalen gjennom å iverksette ett av to tiltak:1) Opptak av fondsobligasjoner2) Emisjon av egenkapitalbevis

I skrivende stund er dette ikke avklart i styret.Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument utviklet av sparebanknæringen.

De første egenkapitalbevisene ble introdusert i 1988. I dag har 26 sparebanker utstedt egenkapitalbevis - av disse er 21 børsnoterte. Grong Sparebank gjennom-førte emisjon på 52,5 mill kroner gjennom egenkapitalbevis våren 2012. Egen-kapitalbeviset har mange fordeler, men bidrar til at kjøpere av slike verdipapirer får et indirekte eierskap i banken. Soliditeten styrkes ved at egenkapitalbeviset

182

bedrer både egen-, kjerne- og kapitaldekningen. Bankens evne til å takle vekst og risiko blir styrket, og bedre funding øker evnen til å tåle risiko og margin-press. Det kan også argumenteres for at kundene og lokalmiljøet knyttets tettere til banken. Slik styrkes også bankens profil i markedet. Det må også understre-kes at et av de viktigste argumenter for å styrke bankens soliditet kan være for å oppnå lavere fundingpris.

Egenkapitalbevis er omdiskutert fordi det har noen likhetstrekk med aksjer. Forskjellen knytter seg først og fremst til eierrett til selskapsformuen og innfly-telse i bankens organer. Hovedprinsippet er at egenkapitalbevisenes eierandel (eierandelskapitalen) og institusjonens øvrige kapital (grunnfondet) underlegges samme regelverk ved tildeling av henholdsvis utbytte og gavetildeling, og ved avsetning til fonds. Egenkapitalbeviseierne velger minimum 20 % og maksimum 40 % av forstanderskapets representanter (tidligere 25 %). Eierandeler utover 10 % per investor må godkjennes av Finanstilsynet.

ET KONSEKVENT STYRE

Er fusjon på noe tidspunkt aktuelt for Aasen Sparebank? Styret har vært konse-kvent i sin holdning til at fusjon ikke er et mål i seg selv. Bankens finansielle ståsted tilsier heller ikke at dette er noe aktuelt tiltak nå. Det overordnede må fortsatt være å finne ut hva som tjener kunder, lokalsamfunn og ansatte best. Større enheter er ikke nødvendigvis en bedre løsning. Et potensial ligger imidler-tid i et utvidet samarbeid mellom Terra-bankene i Selbu, Hegra, Grong og Åsen. I en utfordrende oppsummering kan fremtidsscenariene være mange:• Selvstendigbankutenalliansetilknytning• Selvstendigbankmedalliansetilknytning(somidag)• Regionaltsamarbeid• Fusjonmellomlokalbanker• Fusjonmedregionbank• Omdanningtilsparebankstiftelse.(Kundeneoverførestilenannenbank).

Sparebankloven pålegger styret i banken til enhver tid å sikre at banken er godt organisert og har et solid grunnlag å drive ut i fra. Strategier og planer skal brin-ge banken framover. Så blir også gjort i Aasen Sparebank. Per i dag står bankens overordnede strategi fast – slik den har gjort i mange år: Med selvstendighet og allianseeierskap i Terra er banken godt rustet til å ta nye og lange skritt inn i fremtiden

– i gode og andre dager.


Kapittel 7

Banken og tallene

186

§ 1Denne Indretnings Formaal er at modtage Penge af Personer af begge Kjøn, i Særdeleshed af Ar-beids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugt-bringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Kapitalen. Indskudene tilhøre den, for hvis Regning de ere gjorte og staar til dennes Raadighed, overensstemmende med de vedtagne Regler, og ere ei underkastede noget Slags Afdrag eller Omkostninger for dens Forvaltning.

§ 2Indskudene, der ei maa være under 12 Skilling Species, modtages til de Tider og paa det Sted, som Directionen bestemmer og forud betimelig bekjendtgjør.

Af disse Indskud svarer Sparebanken Renter, som beregnes af hver fulde Speciedaler, fra den Dag de modtages og indtil de igjen udbetales. Rentens Størrelse inden de lovbestemte Grændser be-stemmes af Forstanderskabet.

Enhver, som gjør Indskud i Sparebanken, er plig-tig til at opgive sit rette Navn og sin Næringsvei, og, naar Indskudet sker for nogen anden, da tillige dennes Navn og Næringsvei. Handles herimod, godtgjør Sparebanken ingen Renter af de ind-skudte Midler.

§ 3De indskudte Summer antegnes i Kassabogen, medens Indskyderen endnu er tilstede.

Enhver erholder desuden en Kontrabog, forsynet med det No. han har i Sparebankens Regnskaber. Deri indføres ethvert Indskud. Ved hvert Aars Ud-gang lægges Renterne til Kapitalen, og den hele Beholdning anføres paa ny Regning.

§ 4Enhver kan ogsaa gjøre Indskud paa Børns, Tyen-des eller Andres Navne og til deres Fordeel. Disse Penge, der forrentes paa anførte Maade, udbeta-les til den, for hvis Regning de ere indskudte, ef-ter Indskydernes Forskrift, hvilken dog maa være overensstemmende med disse Regler. Gives ikke nogen saadan Bestemmelse, udbetales Pengene først, naar disse Personer bliver myndige, gifte sig, begynde en Næringsvei eller komme i Trang, for hvilket Alt tilforladeligt Bevis maa fremlæg-ges.

§ 5Ingen maa i Sparebanken eie mere end 1000 Spd. Naar Nogens Regning stiger til dette Beløb, læg-ges for ham ei Renter til Kapitalen og godtgjøres han alene almindelig Indskudsrente om Aaret af Hovedsummen.

§ 6Naar nogen Indskyder vil udtage af Sparebanken enten det Hele eller en Deel af sit Indskud, maa han anmelde det paa samme Tid og Sted, hvor Indskudene modtages, 1 Maaned forud, naar den Sum som skal opsiges, er 20 Spd. eller derunder, 2 Maaneder forud, naar den er over 20 og indtil 50 Spd. incl., 3 Maaneder forud, naar den er over 50 Spd. og indtil 100 Spd. incl. og 4 Maaneder forud, naar den er over 100 Spd. indtil 300 Spd. incl., som er den største Sum, der kan fordres udbetalt efter een Opsigelse. Forinden een opsagt Sum er forfalden til Betaling, kan ny Opsigelse af samme Indskyder ikke foregaa.

Den eller de tilstedeværende Directeurer og Kassereren kunne dog paa Forlangende, og naar de finde at Kassen tillader det, uden forudgaaet Opsigelse eller efter kortere Frist end ovenfor fastsat, udbetale indskudte Penge til rette Ved-kommende.

Mindre end 1 Spd. udbetales ikke af noget Ind-skud, saafremt det ikke er den hele indskudte Sum, som forlanges.

Saavel ved Pengenes Opsigelse som ved deres Udtagelse skal Anførsel derom ske i Kontrabo-gen.

§ 7Uundgaaelige Omkostninger ved Indretningen og Bestyrelsen samt Tab ved Midlernes Opbevaring og Forvaltning, efterat alle pligtmæssige sikrede Forholdsregler ere iagttagne, udredes af Spare-bankens eget Fond.

§ 8Sparebanken staar under Bestyrelse af et For-standerskab og en Direction.

§ 9Forstanderne, hvis Antal ikke maa være mindre end 20, vælges første Gang af og blandt dem, som bidrage til Bankens Grundlæggelse med rentefrit Indskud af mindst 10 Spd. i 2 Aar, eller Gave mindst 1 Spd. Senere naar Vacance ind-træder supplerer Forstanderskabet sig selv ved Valg blandt dem, der have Indskud i Banken eller andre i Bygden bosatte Mænd, der findes skikke-de og ere villige til at overtage dette Hverv. Den, der saaledes er valgt til Forstander, er pliktig til at vedblive Forstanderskabet saalænge Betin-gelsen for hans Valgbarhed er tilstede og indtil 1 Aar efter Udgangen af det, hvori dette ophører at være Tilfældet.

§ 10Forstanderne vaage over, at denne Plan ubrødelig overholdes og fatte de Beslutninger, som maatte ansees nødvendige og gavnlige for Indretningens Organisation og Virksomhed.

I Forstanderskabets Møder, hvor mindst 15 For-standere, Directeurerne iberegnede, maa være tilstede, fattes Beslutninger i Almindelighed med simpel Pluralitet; i Tilfælde af Stemmelighed gjør Formandens Stemme Udslaget. Beslutninger om Forandringer i Planen kunne alene fattes efterat Forslag derom er fremsat i en foregaaende For-standersamling, og da med 2/3 Pluralitet af de Mødende og mindst Halvdelen af samtlige For-standeres stemmer, ligesom de heller ikke blive gyldige med mindre kongelig Approbation erhol-des.

BANKENS FØRSTE PLAN – VEDTEKTENE I AASEN SPAREBANK


§ 11Directionen bestaar af 5 Medlemmer, som For-standerne vælge blandt deres egen Midte. Af Directeurerne, hvis Functionstid fastsættes til 2 Aar, udtræder første Gang efter Lodtrækning 2 efter et Aars Forløb, og siden hvert Aar de 3 el-ler 2, der have fungeret længst. De Udtrædende kunne vælges paany, men de have Ret til at und-slaa sig for saa lang Tid, som de have fungeret. Hver Gang Valg paa Directeurer foregaar, vælges tillige 3 Suppleanter. Hvorvidt Honorar bliver at tilstaa Directionens Formand, Viceformand eller nogen af Directeurerne, bestemmes af For-standerskabet.

§ 12Directeurerne vælge af deres Midte en Formand og en Viceformand, der ved Indtræffende For-fald fungerer i Formandens Sted.

§ 13Directionen skal bestyre alle Indretningens An-liggender overensstemmende med denne Plan og de nærmere Forskrifter, som i Henhold til samme af Forstanderskabet maatte blive den meddelt. Den besørger Sparebankens Midler snarest mu-ligt gjorte Frugtbringende, stedse med Hensyn paa den størst mulige Sikkerhed og den høieste lovlige Vinding, er ansvarlig for Fondets og de gjorte Indskuds ordentlige og hensigtsmæssi-ge Forvaltning, indstiller til Forstanderskabet at fatte Beslutninger, som den finder gavnlige, modtager Andragender, Indretningen vedkom-mende, og bevilger Pengelaan.

§ 14Directeurerne sammentræder saa ofte som for-nødent befindes; for at kunne fatte Beslutninger, maa mindst 3 af Directeurerne være tilstede. Beslutningerne fattes ved simpel Pluralitet og i Tilfælde af Stemmelighed gjør Formandens Stemme Udslaget. Forfald anmeldes betimelig for Formanden. Har nogen af Directeurerne læn-gere Tids Forfald, eller udeblive saa mange af Di-recteurerne fra noget for Forretningernes Gang nødvendigt Møde, at samme desaarsag ikke kan afholdes, da tilkalder Formanden Suppleanterne i den Orden, hvori de ere valgte.

§ 15Formandens Pligt i Særdeleshed er det:a. At føre Forhandlingsprotocollen, hvori enhver

tagen Beslutning indføres, at sammenkalde Directionen og efter dennes Beslutning, For-standerskabet, samt at lede Forhandlingerne i disse Møder.

b. saasnart det aarlige Regnskab er indløben, hvilket tilligemed 2de tydelige Extracter bør være afgivet inden hvert Aars Januar Maaneds Udgang, at afgive Indberetning til Forstander-skabet om Sparebankens Virksomhed i det sidst forløbne Aar.

c. at besørge en Extract af Regnskabet bekjen-dtgjort.

§ 16Directionen antager for Indretningen en Kas-serer, hvem det alene tilkommer at modtage og udbetale Penge paa Bankens Vegne i de bestem-te Møder. Kassereren er tillige Bogholder, Regn-skabsfører og Secretair, forsaavidt ikke Forret-ningernes Mængde maatte gjøre det nødvendigt at antage flere Betjente, hvilket bliver at afgjøre af Forstanderskabet. Kassereren meddeles In-strux af Directionen, som mindst een Gang hvert Fjerdingaar – til ubestemte Tider og uden Varsel – har at foretage Eftersyn af Bankens Penge og Documenter. For hvor stort Beløb, Kassereren har at stille Kaution, bestemmes af Forstander-skabet, ligeledes bestemmer Forstanderskabet efter Forslag fra Directionen Lønnen for Kasse-reren og de øvrige Betjente, om flere saadanne antages.

§ 17Mindst een af Directeurerne skal tillige med Kas-sereren være tilstede paa de bestemte Tider til Indskuds Modtagelse, Opsigelse og Udbetaling.

§ 18Inden hvert Aars Udgang indkaldes Forstander-ne til en Samling i hvilken foretages Valg paa nye Directeurer i de Fratrædendes Sted tilligemed Suppleanter, tvende Mænd til at revidere Aarets Regnskab og desuden decidere det foregaaende Aars Regnskab. Revisorerne skulle tillige afgive Indstilling til Decision efterat have efterseet Kassebeholdningen og de Indretningen tilhøren-de Gjældsbeviser og andre Documenter af Pen-geværdi, hvilket tilligemed hvad de derved have erfaret bør anføres i Indstillingen.

I Valget af Revisorer og i Regnskabets Decision deltager ikke Bankens Directeurer. Ogsaa til an-dre Tider kan Forstanderne sammenkaldes, naar det af Directionen findes fornødent.

§ 19Opstaar der Spørgsmaal om at ophæve Spare-banken, fattes Beslutning herom paa samme Maade som Beslutninger om Forandringer i Pla-nen, hvorhos Beslutningen ikke bliver gyldig, med mindre kongelig Approbation erholdes.

§ 20Bliver Sparebanken ophævet, da skal dens Fond, efterat dens samtlige Forpligtelser ere afgjorte, anvendes til et eller andet almennyttig Øiemed for Districtet efter Forstanderskabets Bestem-melse.

§ 21Naar Sparebanken kommer i den Forfatning at den eier mere end en Femtendepart af de i Banken staaende indskudte Summer, kunne For-standerne bevilge, at det Overskydende eller en Deel deraf anvendes paa samme Maade, som ved foregaaende § er bestemt for Fondets Anven-delse i Tilfælde af, at Sparebanken maatte blive ophævet.

§ 22Skulde nogen Kontrabog hændelsesvis forkom-me, paaligger det Sammes Eier, snarest muligt, herom at gjøre Anmeldelse for Directionen, til hvem det er overladt, efter Omstændighederne, enten at meddele ny Kontrabog i den forkomnes Sted, naar den for Følgerne deraf kan erholde betryggende Sikkerhed, eller at overlade til Eieren, efter lovlig Omgang at foranstalte den forkomne Kontrabog mortificeret og derefter meddele en ny.

At saaledes er vedtaget i Forstandermødet den 1ste Februar 1862, bevidnerJ. Wold.

Ved høieste Resolution af 19de Marts 1862 er foranstaaende Plan naadigst bifaldt.

VEDTEKTENE I JUBILEUMSÅRET

188

Kap. 1. Firma. Kontoradresse. Formål§ 1-1

Aasen Sparebank er opprettet den 1. februar 1862. Sparebanken skal ha sitt hovedkontor i Åsen i Levanger kommune. Den har til formål å fremme sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere og å forvalte på trygg måte de midler den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Sparebanken kan utføre alle vanlige bankforretninger og banktjenester i samsvar med sparebanklovens bestemmelser. Stiftere eller andre har ikke rett til utbytte av virksomheten.

Kap. 2. Grunnfondet§ 2-1

Sparebankens opprinnelige grunnfond på 530 spesiedaler var ytt av Åsen kommune og pri-vate i Åsen. Grunnfondet pliktes ikke tilbake-betalt.

Kap. 3. Forstanderskapet§ 3-1

Sparebankens forstanderskap skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og forstanderskapets vedtak. Forstanderskapet skal ha maksimum 12 med-lemmer. Forstanderskapet sammensettes slik;Innskyterne velger 7 forstandere og 3 vara-medlemmer. Kommunen velger 2 medlemmer og 1 varamedlem.De ansatte velger blant de ansatte en fjerdedel av forstanderskapets medlemmer. Er antall forstandere ikke delelig med fire, skal maksi-mum en fjerdedel av medlemmene og av vara-medlemmene velges av de ansatte.Bestemmelsene i dette ledd må likevel ikke føre til at mer enn en fjerdedel av de ansat-te blir medlemmer av forstanderskapet, jfr. Sparebanklovens § 8, annet ledd. Det velges 2 varamedlemmer. Valget skjer i samsvar med forskrifter fastsatt av Kongen, og må være av-holdt innen utgangen av januar.Medlemmene av forstanderskapet velges for 4 år. Varamedlemmene som velges av innskytere, velges for 1 år. Varamedlemmer som velges av ansatte, velges for 2 år. Varamedlem valgt av kommunestyret velges for 4 år.

§ 3-2De innskytere som bor eller har sitt virke, eller for upersonlige innskytere som har sitt hoved-kontor i tidligere Åsen kommune i Levanger og som har og i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst 500 kroner, velger hvert fjerde år 1 medlem og ellers 2, og hvert år 3 varamedlemmer. Bare myndig person kan, som personlig innskyter, stemme ved val-get. Ingen kan avgi mer enn to stemmer, en på grunnlag av eget innskudd og en som represen-tant for annen innskyter.Innskyternes valg av forstandere med vara-medlemmer skal foregå på 2 valgdager i sam-svar med regler fastsatt av Kongen. Valgene foregår i sparebankens lokaler. Bankens valg-distrikt er tidligere Åsen kommune i Levanger.Til forstandere og varamedlemmer kan innsky-terne bare velge myndige personlige innskyte-re som har stemmerett etter første ledd, jfr. Sparebanklovens § 8a. Valg etter denne para-graf må være avholdt innen utgangen av april.

§ 3-3Levanger kommune velger hvert fjerde år 2 medlemmer og 1 varamedlem fra tidligere Åsen kommune i Levanger.Valg etter denne paragraf må være avholdt innen utgangen av januar.

Kap. 4. Kontrollkomite§ 4-1

Forstanderskapet velger en kontrollkomite med 3 medlemmer og 2 varamedlemmer. Val-get gjelder for 2 år om gangen. Av de valgte medlemmer uttrer henholdsvis 1 og 2 hvert år. Etter det første året uttrer 1 medlem og 1 vara medlem etter loddtrekning og senere de som har gjort tjeneste lengst. Leder og nest-leder velges av forstanderskapet ved særskil-te valg.Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med spare-bankens virksomhet i samsvar med Spareban-klovens § 13 og instruks gitt av forstanderska-pet og godkjent av Kredittilsynet. Uttredende medlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kap. 10.

*) Det er ikke noe vilkår for valg av kontrollko-miteens medlemmer at de bor eller har sitt virke i bankens valgdistrikt.

Kap. 5. Styre§ 5-1

Styret består av 5 medlemmer med 3 varamed-lemmer valgt av forstanderskapet samt bank-sjef. Hvis antall ansatte blir 15 eller flere, vil de ansatte få 1 medlem, og styret utvides med 1 medlem til 5 valgte medlemmer samt banksjef. For ansattes representant velges et personlig varamedlem som har møte- og talerett. Bare medlemmer av forstanderskapet som er valgt av de ansatte, har forslagsrett ved valg av de ansattes styremedlem og varamedlem.Styret skal ha minst 40% av hvert kjønn. Sty-rets leder og nestleder velges ved særskilte valg. Samtlige valgte medlemmer velges for to år og varamedlemmer for ett år. Første va-ramedlem har møte- og talerett. Av de valgte medlemmer uttrer 2 hvert år. Etter det første året uttrer 2 medlemmer etter loddtrekning. Loddtrekning foretas av forstanderskapet. Uttredede medlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges, jfr. dog kap.10.

*) Forskrifter om ansattes representasjons-rett, § 1a, b og c.

*) Det er ikke noe vilkår for valg av styremed-lemmer at de bor eller har sitt virke i bankens valgdistrikt.

§ 5-2Styreleder kaller styret sammen til møte så ofte sparebankens virksomhet tilsier det eller når minst ett styremedlem krever det.Styret er vedtaksført når minst 4 medlemmer er til stede. For at et vedtak skal være gyldig, kreves minst 4 stemmer. Ved stemmelikhet har møtelederen dobbelstemme. Styrets forhand-lingsprotokoll skal underskrives av de tilstede-værende, som står til felles ansvar, med mindre noen av dem har latt sin protest protokollere. Fraværende styremedlemmer skal gjøre seg kjent med vedtak som er truffet i deres fravær.

§ 5-3Styret leder sparebankens virksomhet i sam-svar med lov, vedtekter og nærmere forskrif-ter gitt av forstanderskapet.Styret er ansvarlig for at midler sparebanken rår over, forvaltes på en trygg og hensiktsmes-sig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstil-lende organisasjon av bankens virksomhet og


har plikt til å påse at bokføring og formuesfor-valtning er gjenstand for betryggende kontroll.Styret fastsetter bevilgningsreglementet for sparebanken. Av bevilgningsreglementet skal fremgå i hvilken utstrekning andre enn styret kan bevilge lån, gi garantier og diskontere for-retningspapirer.Styret fastsetter rentene for innskudd og utlån og de nærmere vilkår for utlån og for mottak og utbetaling av innskudd i samsvar med mulige regler fastsatt av Kredittilsynet.Banksjefen eller to av styrets andre medlem-mer i fellesskap representerer sparebanken og forplikter den ved sin underskrift.Styret kan meddele prokura og spesialfullmak-ter. Styret skal fastsette instruks for den dagli-ge ledelse av sparebanken.

§ 5-4Banksjefen har den daglige ledelsen av spare-banken og skal følge den instruks og de pålegg styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke avgjørelser i saker som etter bankens for-hold er av uvanlig art eller stor betydning.Banksjefen skal sørge for at bankens bokføring er i samsvar med lov og forskrifter og at formu-esforvaltningen er ordnet på en betryggende måte.

Kap. 6. Valgkomite§ 6-1 Valgkomite for forstanderskapet

Forstanderskapet velger en valgkomite blant forstanderskapets medlemmer. Valgkomiteen skal bestå av 3 medlemmer og 1 varamedlem og ha representanter fra alle grupper som er representert i forstanderskapet. Valget gjelder for to år av gangen. Hvert år uttrer den/ de som har gjort tjeneste lengst, første gang uttrer 1 medlem etter loddtrekning. Loddtrekningen foretas av valgkomiteen. Et komitemedlem som trer ut kan ikke velges på nytt før vedkom-mende har vært ute av valgkomiteen i 1 år.Valgkomiteen skal forberede valg av leder og nestleder i forstanderskapet, leder og nestle-der og øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret eksklusive de ansattes representan-ter. Videre skal valgkomiteen forberede valg av kontrollkomiteens leder, nestleder, medlem og varamedlemmer. For styremedlem med vara-medlem som velges blant de ansatte, avgir bare representanten for de ansatte i valgkomiteen innstilling. Forslag på medlem og varamedlem av forstanderskapets valgkomite fremmes av forstanderne på valgmøtet. Valgkomiteens le-der velges for 1 år av gangen.

§ 6-2. Valgkomite for innskyternes valgDe innskytervalgte medlemmer av forstander-skapet velger en valgkomite. Valgkomiteen skal ha 3 medlemmer og 1 varamedlem.Bestemmelsene i § 6-1, første ledd om valgpe-riode og funksjonstid gjelder tilsvarende. Valg-komiteen skal forberede innskyternes valg av forstandere med varamedlemmer. Forslag på medlem og varamedlem av de innskytervagtes valgkomite fremmes av de innskytervalgte på valgmøtet.Komiteens leder velges for 1 år av gangen.Dette valget blir holdt etter at forstanderska-pet har gjennomført sine valg. Møteleder vel-ges av og blant de innskytervalgte forstandere.For å være vedtaksført må minst halvparten av innskytervalgte forstandere møte. Ved stem-melikhet foretas loddtrekning jfr. Sparebanklo-vens § 11 ved valg i forstanderskapet.

Kap. 7. Årsoppgjøret§ 7-1

Styret skal sørge for at årsoppgjøret (resul-tatregnskapet, balansen og styrets årsberet-ning) legges fram for revisor og kontrollko-miteen. Årsoppgjøret skal så vidt mulig være avsluttet og ferdig til revisjon innen utgangen av januar.Når revisor har lagt fram sin beretning, jfr. Re-visorlovens § 5-6 og kontrollkomiteen har gitt sin melding med uttalelse om hvorvidt resul-tatregnskapet og balansen bør fastsettes som bankens regnskap, jfr Sparebanklovens § 13, sjuende ledd, skal styret sende årsoppgjøret, revisjonsberetningen og kontrollkomiteens melding til samtlige forstandere innen 8 dager før det forstanderskapsmøtet som behandler årsregnskapet. Forstanderskapet trer sammen hvert år som bestemt i sparebanklovens § 11, første ledd pkt.b) for å ta imot styrets årsbe-retning, revisjonsberetningen og kontrollkomi-teens melding og fastsette bankens regnskap.

Kap.8. Revisjon§ 8-1

Forstanderskapet velger revisor og fastset-ter hans godtgjørelse. Slutter revisor kan for-standerskapets leder sammen med kontrollko-miteen anta en ny revisor, som tjenestegjør til neste forstanderskapsmøte hvor endelig valg foretas. Revisor skal granske sparebankens oppgjør og regnskaper og behandlingen av dens anliggender for øvrig i samsvar med lov, forskrifter gitt i medhold av lov, vedtekter og eventuelle pålegg gitt av forstanderskapet.

Kap. 9. Overskudd§ 9-1

Overskuddet av bankens virksomhet skal leg-ges til sparebankens fond. Gaver kan bevilges i samsvar med Sparebanklovens § 28 i fjerde kapittel.

Kap. 10. Tjenestetid. Aldersgrense§ 10-1

Et valgt medlem av eller leder for forstander-skapet eller kontrollkomiteen eller styret kan ikke ha dette tillitsverv i et sammenhengende tidsrom lenger enn 12 år eller ha disse tillits-verv i et lenger samlet tidsrom en 20 år. En person kan ikke velges eller gjenvelges til noen av disse verv dersom han på grunn av bestem-melsen i foregående punktum ikke kan sitte valgperioden ut.

§ 10-2Høyeste aldersgrense for banksjef og andre fast ansatte tjenestemenn er 67 år.

Kap. 11. Vedtektsendringer§ 11-1

Endring av disse vedtekter kan vedtas av for-standerskapet når forslag om det er fremsatt i et tidligere møte. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av de som er til stede, og minst halvparten av alle forstandere stemmer for det. Vedtaket kan ikke settes i verk før det er godkjent av Kongen.

§ 11-2Disse vedtekter trer i kraft når de er godkjent overensstemmende med sparebanklovens § 5, siste punktum. Fra samme tid oppheves tidlige-re vedtekter, fastsatt av Kredittilsynet 05.fe-bruar 1997 og senere endringer, sist godkjent av Kredittilsynet 20. desember 2005.Disse vedtekter er vedtatt av forstanderska-pet i Aasen Sparebank i møte den 4. desember 2007.

Åsen den 04.12.2007

John Erik Duun(sign)Forstanderskapets leder

NØKKELTALL GJENNOM 150 ÅR

190

År Forvaltningskapital Innskudd Utlån Verdipapirer Overskudd Bankens fond

Spd./Skilling Spd./Skilling Spd./Skilling Spd./Skilling Spd./Skilling Spd./Skilling1863 4 503-114 4 038-61 4 393-0 32-58 465-531869 12 111-92 11 215-119 11 793-0 60-118 895-931874 20 713-96 19 459-2 18 107-0 87-90 1254-93

Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner Kroner1883 99 327,15 217,58 8 144,60 1890 129 421,45 333,20 11 643,05 1900 207 386,23 190 430,15 162 041,00 942,18 17 546,10 1901 208 694,29 193 240,39 166 560,00 486,98 18 032,14 1902 215 518,59 196 246,39 179 650,00 17 815,00 1 232,06 19 264,20 1903 218 027,51 198 510,05 190 862,00 17 605,00 255,61 19 517,46 1904 225 660,86 204 899,75 198 168,00 17 395,00 1 313,70 20 761,11 1905 243 107,56 220 402,47 200 744,00 15 185,00 2 007,79 22 705,09 1906 273 000,64 249 235,76 236 317,00 14 975,00 989,14 23 764,88 1907 285 708,92 262 644,12 246 383,00 14 870,00 -841,00 23 064,80 1908 302 523,11 276 920,29 265 523,00 14 660,00 2 548,02 25 602,82 1909 337 786,82 309 803,78 272 938,00 14 345,00 2 372,19 27 983,04 1910 348 668,46 317 141,31 316 235,00 14 135,00 3 544,11 31 527,15 1911 368 374,24 334 023,32 333 166,00 11 925,00 2 823,77 34 350,92 1912 384 374,63 348 523,65 355 161,00 11 715,00 1 500,06 35 850,98 1913 386 998,58 349 290,90 360 215,00 10 505,00 1 856,70 37 707,68 1914 401 501,15 363 142,57 367 948,00 10 295,00 650,90 38 358,58 1915 426 537,21 384 801,04 394 003,00 10 085,00 3 377,25 41 735,43 1916 491 477,25 446 873,61 403 389,00 10 375,00 2 867,81 44 603,64 1917 576 274,11 528 165,36 444 759,00 58 665,00 3 505,11 48 108,75 1918 690 492,25 638 541,76 485 592,00 68 455,00 3 841,74 51 950,49 1919 808 012,51 750 048,33 493 841,00 84 245,00 6 013,69 57 964,18 1920 765 179,35 703 215,49 607 550,00 105 035,00 6 999,68 61 963,86 1921 807 271,80 743 597,31 621 733,00 103 825,00 1 710,63 63 674,49 1922 872 806,59 802 053,44 713 443,00 78 615,00 7 078,66 70 753,15 1923 901 341,66 821 012,84 743 294,00 78 405,00 9 575,67 80 328,82 1924 928 361,17 840 872,59 772 870,00 78 300,00 7 159,76 87 488,58 1925 919 846,96 827 412,81 805 855,00 73 485,00 4 934,57 92 423,15 1926 926 059,67 832 516,11 778 066,00 73 275,00 1 120,41 93 543,56 1927 913 151,11 812 537,99 757 792,00 67 700,00 7 069,56 100 471,73 1928 966 312,46 860 196,97 818 150,00 66 250,00 5 643,76 106 002,62 1929 993 200,29 881 481,69 846 877,00 66 250,00 5 715,98 111 604,28 1930 1 008 949,54 890 982,34 863 973,00 64 250,00 6 382,83 117 839,85 1931 1 023 004,18 899 271,35 858 094,00 64 250,00 5 892,98 123 614,97 1932 1 066 645,08 938 565,23 883 420,00 64 250,00 4 463,88 127 990,63 1933 1 075 984,00 947 933,37 910 110,00 62 276,00 3 085,85 129 890,52 1934 1 093 420,79 960 339,06 911 312,00 56 000,00 5 091,11 133 081,74 1935 1 126 146,66 988 210,14 931 981,00 56 000,00 4 854,78 137 936,52 1936 1 128 230,81 984 792,86 952 690,00 64 000,00 4 201,43 142 137,95 1937 1 130 185,44 981 710,09 966 243,00 64 000,00 6 328,45 146 275,15 1938 1 207 415,04 1 055 004,51 1 042 909,00 60 000,00 7 135,38 149 035,53 1939 1 240 460,45 1 087 484,88 1 083 646,00 58 000,00 4 563,80 151 500,57 1940 1 242 397,25 1 089 171,12 1 062 698,00 58 000,00 14 542,56 159 826,13 1941 1 333 965,57 1 154 857,88 974 920,00 56 000,00 16 181,56 172 407,69 1942 1 553 140,09 1 365 062,31 851 295,00 204 875,00 11 930,80 181 386,78 1943 1 910 859,03 1 719 717,01 742 227,00 294 446,25 4 275,39 184 642,02 1944 2 214 637,90 2 023 367,88 714 788,00 387 269,64 728,00 184 870,02 1945 2 679 089,66 2 487 663,12 694 498,00 489 452,42 -4 907,25 183 691,49 1946 2 740 350,08 2 550 151,41 840 107,00 483 362,42 -1 068,65 181 291,47 1947 2 553 841,11 2 362 196,49 1 043 222,00 508 400,00 9 213,87 187 542,92 1948 2 702 288,53 2 504 136,15 1 235 959,00 468 500,00 11 507,76 191 050,68 1949 2 738 206,70 2 528 413,16 1 393 616,00 453 500,00 11 604,86 193 800,68 1950 2 863 050,86 2 651 119,93 1 551 778,00 523 500,00 12 149,03 195 850,62


1951 2 869 899,52 2 653 553,21 1 668 565,00 513 500,00 16 704,18 196 988,25 1952 2 902 575,44 2 695 290,57 1 888 418,86 358 500,00 17 128,67 198 316,94 1953 2 751 364,12 2 528 637,77 1 989 794,72 596 226,00 15 509,41 203 616,16 1954 2 784 444,76 2 559 560,61 2 162 076,58 273 500,00 13 628,19 209 071,79 1955 2 934 634,61 2 704 170,00 2 319 618,44 273 500,00 10 330,32 211 503,28 1956 3 267 228,65 3 029 969,02 2 354 902,29 293 500,00 8 416,24 215 191,20 1957 3 488 240,53 3 239 504,70 2 396 593,14 269 000,00 11 301,13 222 249,81 1958 3 471 393,86 3 220 223,38 2 706 929,00 268 000,00 19 330,67 226 776,48 1959 3 631 849,05 3 363 198,29 2 592 464,85 263 000,00 24 854,28 239 233,67 1960 3 889 861,76 3 606 375,13 2 873 064,76 258 000,00 37 482,66 249 736,97 1961 10 523,50 1962 3 872 250,01 3 580 824,23 3 194 926,86 283 000,00 4 697,70 262 688,24 1963 3 943 584,21 3 641 176,26 3 200 715,72 275 200,00 11 964,76 274 653,00 1964 4 045 902,12 3 735 770,48 3 237 146,58 265 200,00 15 253,69 288 906,69 1965 4 231 855,17 3 914 984,06 3 454 218,44 300 200,00 12 607,42 301 514,11 1966 4 568 873,15 4 234 319,67 3 622 700,87 302 550,00 20 438,37 318 952,48 1967 4 962 297,83 4 607 178,86 3 770 919,16 297 550,00 22 318,49 338 270,97 1968 5 592 651,53 5 221 685,91 3 770 445,59 297 550,00 17 659,65 353 430,62 1969 6 130 249,04 5 710 233,51 3 994 166,55 540 800,00 20 815,78 371 746,40 1970 7 442 754,91 6 977 220,74 4 266 353,08 853 350,00 19 362,77 388 107,17 1971 8 762 960,11 8 226 774,29 4 545 779,94 1 146 937,50 18 182,65 403 291,82 1972 9 653 907,06 9 064 447,93 5 075 107,20 1 497 437,50 36 350,61 436 142,43 1973 11 220 963,29 10 444 283,60 5 132 389,33 2 519 750,00 39 690,17 472 332,60 1974 13 000 685,24 12 106 970,38 6 098 569,81 2 544 250,00 54 023,07 521 355,67 1975 15 170 900,17 14 289 805,02 7 108 598,00 3 312 637,50 35 651,89 552 007,56 1976 19 639 668,03 18 531 069,77 8 781 068,03 4 762 487,50 221 431,32 766 438,88 1977 22 656 287,70 20 799 506,40 9 840 315,19 7 179 362,50 296 422,37 1 053 861,25 1978 26 787 950,79 24 382 569,66 10 391 675,29 8 014 537,50 395 236,18 1 439 097,43 1979 31 624 510,72 27 605 402,94 14 563 413,83 11 330 037,50 506 196,15 1 933 293,58 1980 35 422 855,00 30 924 643,00 15 017 112,00 13 422 350,00 526 057,00 2 439 351,00 1981 40 620 767,00 35 672 059,00 16 861 636,00 15 360 600,00 897 811,00 3 312 162,00 1982 45 684 921,00 39 133 697,00 19 931 345,00 15 435 350,00 1 437 441,00 4 469 603,00 1983 52 551 930,00 44 295 063,00 22 099 790,00 19 551 900,00 749 314,00 5 143 916,00 1984 60 118 708,00 50 888 231,00 26 194 462,00 22 824 400,00 830 137,00 5 894 509,00 1985 68 457 634,00 58 714 715,00 31 535 428,00 25 792 938,00 916 580,00 6 730 634,00 1986 78 671 643,00 65 218 236,00 39 068 323,00 27 566 563,00 1 110 323,00 7 740 957,00 1987 101 550 867,00 76 849 147,00 59 573 589,00 29 601 063,00 1 098 597,00 8 749 554,00 1988 136 190 082,00 97 748 818,00 92 176 961,00 33 897 063,00 1 425 591,00 10 125 144,00 1989 153 001 795,00 112 507 163,00 104 575 100,00 39 014 062,00 2 180 429,00 12 245 573,00 1990 167 589 144,80 126 691 299,14 114 451 649,32 41 892 012,50 2 058 812,62 14 239 386,07 1991 195 129 780,98 160 360 004,70 150 433 455,79 33 903 012,50 1 415 952,13 15 590 338,00 1992 244 754 027,82 204 852 286,29 186 356 879,30 32 233 512,50 8 668 355,72 23 631 777,36 1993 274 209 984,00 218 317 922,00 213 520 833,00 34 409 000,00 5 059 096,00 28 625 874,00 1994 297 505 154,00 236 328 155,00 245 011 549,00 33 921 329,00 2 526 692,00 31 707 298,00 1995 333 533 295,00 277 942 869,00 281 272 655,00 26 676 250,00 3 772 541,00 40 570 322,00 1996 366 248 381,00 311 381 607,00 316 352 753,00 22 849 100,00 3 659 711,00 43 830 549,00 1997 412 274 000,00 332 884 000,00 361 171 000,00 10 879 000,00 5 362 000,00 48 511 000,00 1998 477 013 000,00 344 586 000,00 425 075 000,00 29 649 000,00 1 936 000,00 50 347 000,00 1999 514 459 000,00 379 097 000,00 435 905 000,00 30 858 000,00 6 353 000,00 57 165 000,00 2000 578 240 000,00 424 435 000,00 485 224 000,00 45 184 000,00 2 921 000,00 59 986 000,00 2001 613 434 000,00 431 205 000,00 534 622 000,00 40 567 000,00 4 462 000,00 64 348 000,00 2002 684 870 000,00 483 875 000,00 587 274 000,00 40 746 000,00 3 092 000,00 67 340 000,00 2003 755 255 000,00 565 025 000,00 664 252 000,00 42 163 000,00 6 323 000,00 73 563 000,00 2004 819 872 000,00 565 609 000,00 719 451 000,00 48 156 000,00 8 082 000,00 81 545 000,00 2005 925 249 000,00 627 083 000,00 812 050 000,00 51 931 000,00 7 214 000,00 88 659 000,00 2006 1 038 751 662,00 645 664 785,00 919 164 129,00 58 203 251,00 9 331 922,00 98 781 653,00 2007 1 217 884 000,00 674 155 000,00 1 033 132 000,00 68 076 000,00 8 995 000,00 107 676 000,00 2008 1 450 377 016,00 890 512 873,00 1 105 324 397,00 154 857 900,00 1 194 490,00 108 720 686,00 2009 1 491 748 641,00 999 320 116,00 1 195 660 369,00 134 688 063,00 12 764 409,00 121 335 095,00 2010 1 656 308 575,00 1 169 050 055,00 1 331 891 872,00 128 045 547,00 17 102 600,00 138 287 696,00 2011 1 833 378 644,00 1 274 246 748,00 1 491 261 668,00 120 884 633,00 13 014 938,00 150 886 627,00

VEDTEKTER:

§ 1 FormålAasen Sparebanks Næringsfond har til formål å fremme tiltak for å styrke og utvikle næringsvirksomhet i Levanger, Verdal og Frosta.

§ 2 StyretFondets styre består av 3 medlemmer og 2 varemedlemmer som vel-ges av forstanderskapet i Aasen Sparebank. Valget gjelder for en periode på 4 år. Valg foretas annet hvert år, vekselsvis 2 og 1 nytt medlem velges. Varemedlemmene er på valg annet hvert år. Leder og nestleder velges for 2 år. Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede. Vedtak blir gjort med vanlig flertall. Banksjef eller den han/hun utpeker skal være styrets sekretær.

§ 3 KapitalFondets kapital skaffes til veie av Aasen Sparebank ved at banken årlig overfører midler inntil næringsfondet har nådd en grunnkapital på kr 1.000.000,-. Fondets midler plasseres på rentebærende konto i Aasen Sparebank til en fast årlig avkastning på 5 % over Norges Banks signalrente.

§ 4 Bruk av næringsfondetAvkastningen av fondsmidlene kan i prinsippet nyttes til alle tiltak som faller under fondets formål, jfr. § 1. Avkastningen bør særlig nyttes til finansiering av undersøkelser med sikte på å komme i gang med produksjon/næringsvirksomhet, finansiering av produktutvik-ling, konsulenttjenester, opplæringstiltak og markedsundersøkelser i gamle og nye bedrifter. Vilkårene fastsettes av fondets styre. Ube-nyttet avkastning tillegges fondet.

§ 5 Årsmelding og regnskapRegnskap føres av Aasen Sparebank og revideres av bankens ansvar-lige revisor. Årsmelding og regnskap legges framtil orientering for forstanderskapet og Levanger kommune.

§ 6 VedtektsendringerEndring av vedtektene for fondet kan bare vedtas av forstanderska-pet i Aasen Sparebank. Vedtaket er gyldig når minst to tredjedeler av dem som er til stede, og minst halvdelen av alle forstandere stemmer for det.

Disse vedtektene erstatter de vedtekter som først ble vedtatt av forstanderskapet i Aasen Sparebank i møte 27. februar 1984, senere revidert 5. desember 2005.

Åsen, 26. februar 2009

John Erik Duun(sign)

Forstanderskapets formann

192

DISSE HAR FÅTT STØTTE:

1987Framnes Østersanlegg v/Rolf Ingebrigtsen 25.000,-Harald Simons 25.000,-Sum 50.000,-

1988Terje Tansem 10.000,-Marit Kjølen Strøm 15.000,-Sum 25.000,-

1989Trønder-Tekstil 30.000,-Simons Interiør 30.000,-Sum 60.000,-

1990Home’s Levanger v/Vebjørn Haugom 30.000,-Trønder-Tekstil 30.000,-Sum 60.000,-

1992Brdr. Torkildsen A/S 20.000,-Uniprofil 30.000,-Fættenfjord Camping 25.000,-Trøndertekstil 25.000,-Sum: 100.000,-

1993Trehus A/S 30.000,-Gullberget Turistcamp 10.000,-Levanger Næringsforum 5.000,-Sum: 45.000,-

1994Åsenvøgga Bygdesentral 10.000,-Behrns Marketing 5.000,-Grønne Fag 15.000,-Blomsterbutikken v/Eli Vordal 5.000,-Sum: 35.000,-

1995Simons Interiør 12.500,-Uniprofil 10.000,-Trine og Einar Ekle 7.500,-Sum 30.000,-

FAKTA OM AASEN SPAREBANKS NÆRINGSFOND SIDEN OPPSTARTEN I 1987


1996Marit Hammer 3.000,-Tore Haabeth 10.000,-Inter Data A/S 10.000,-Åsenvogga Håndverksutsalg 7.000,-Finn Behrns 5.000,-Pakkhuset v/Terje Gaarden 5.000,-Sum 40.000,-

1997Aasen Kransebinderi 27.500,-Vidar Undlien 10.000,-Margareth og Arne Myrås 7.500,-Gullberget Turistcamp 15.000,-Levanger Lyd v/S. Husbyn 5.000,-Nesjø Transport A/S 15.000,-Sum 80.000,-

1998Husby Salg AS 5.000,-Bård Olav Leangen 20.000,-Einar Leangen Transport 10.000,-Brdr. Torkildsen Orgelbyggeri AS 50.000,-Øyvind Fiskvik 5.000,-Sum 90.000,-

1999Brdr. Torkildsen Orgelbyggeri AS 20.000,-Mossing Hjemmebakeri 30.000,-Jonas Hellem 10.000,-Aasen Kransebinderi 20.000,-Per E. Almlid 5.000,-Sum 85.000,-

2000Roger Hegge 15.000,-Blomsterkroken 10.000,-Else Torkildsen 20.000,-Kortmanns Lysfabrikk AS 20.000,-Åsenvøgga 5.000,-Trygve Lian 3.000,-Sum: 73.000,-

2001Åsen Restaurantdrift AS 30.000,-Simons Interiør 20.000,-Mossing Hjemmebakeri 15.000,-Mossing Familiebarnehage 20.000,-Åsen Museum og Historielag 10.000,-Sum 95.000,-

2002Bruse Barnehage 30.000,-Else Torkildsen 10.000,-Kristin Mølnå 5.000,-Brødrene Skjesol ANS 5.000,-Terje Veie 5.000,-Mossing Familiebarnehage 3.000,-Sum 58.000,-

2003Kortmanns Lysfabrikk 5.000,-Per Gunnar Aakvik 10.000,-Stig Ove Simons 15.000,-Åshild Rønning 10.000,-Jon Ivar Øien 10.000,-Sum 50.000,-

2004Kortmanns Lysfabrikk 5.000,-Scandinavian Storage Group SSG 25.000,-Åsen Hyttesørvis 7.000,-Kristin Mølnå 5.000,-Roger Hegge 3.000,-Åsen-Vev 5.000,-Sum: 50.000,-

2005Liv Korssjøen og Jon Hiberg 15.000,-Øyvind Evenhus 10.000,-Trygve Lian 3.000,-Sum 28.000,-

2006Gullberget Camping AS 20.000,-Åshild Rønning 17.500,-Kortmanns Lysfabrikk AS 7.500,-Sum 45.000,-

2007Håvards Mekaniske 10.000,-Solhaug Forebygging 10.000,-Øyvind Evenhus 10.000,-Sum 30.000,-

2008Ingen tildelinger

2009Frostafestivalen 30.000,-Moge Design AS 5.000,-Roger Bremseth 5.000,-Br. Torkildsen Orgelbyggeri AS 40.000,-Solhaug Forebygging 7.000,-Sum 87.000,-

2010Ingen tildelinger

2011Camilla og Torbjørn Støre 15.000,-Solbjørg Eggen 10.000,-Concerti AS 5.000,-Leangen Maskin AS 30.000,-Geir og Kristin Svendgård-Roe 10.000,-Sjøenget Sagbruk 30.000,-Sum 100.000,-

FORMENN/LEDERE I FORSTANDERSKAPETJohn J. Wold 1862–1880John J. Wold (jun) 1881–1890Peder Olsen 1891–1904Johan Arnt Aarnseth 1905–1924Elef O. Fossum 1925–1931Andreas Lunde 1932–1933Nils Leangen 1934–1944Aksel Elden 1945–1961Jon N. Hammeren 1961 Nils Skjesol 1962–1963Johan Arnt Oldret 1964Fridtjov Stormo 1965–1969Ivar Jørum 1970–1974Oddgeir Grenne 1975–1977Gunnar Leangen 1977–1981Melvin Ringstad 1981–1982Einar Mossing 1982–1992Gudlaug Langås 1993–1995Olaf Vedul 1996–1998Reidar Dullum 1999–2005John Erik Duun 2005–

FORMENN/LEDERE I STYRET*John J. Wold (sen.) 1862–1880John J. Wold (jun.) 1881–1890Arn Solem Bye 1908–1918Johan Sundal 1919–1933John Wold (d.y.) 1933–1942Jon J. Husby 1943–1961Nils Fossing 1962–1968Sigvard Grinde 1969–1974Per Skjesol 1975–1983Jostein Wibe 1984–1995Berit Lyngen 1995–1996Terje Gaarden 1996–2000Olav Haugen 2000–2004Steinar Nebb 2004–

KASSEREREJohn J. Wold (jun.) 1862–1869Søren Fiskvik 1869–1878Peder O. Mæhre 1878–1896Ole Martin Augdahl 1896–1933Ragnar Fiskvik 1933–1958Kåre Nonstad 1958–1975

BANKSJEFERKåre Nonstad 1976–1991Lise Andersen 1991–1997Odd Husby 1997-2008Bjørn Asle Hynne 2008-

TIDLIGERE ANSATTEBård Einar BrenneBjørg Flegstad (Følke)Åge FlægstadElisabeth GausenTerje GaardenJohan Olav HeggeHalldis Hovdal (Leithe)Aud HovlandAase MoMarta NonstadGrete RevhaugTove S. RosenlundEli RøsdalEivind SandstadMerete SneveJohn Olav SolliElse-Mari TorkildsenJohn Petter Valstad

REVISORER 1862–1971**Henrik Reinaas 1862–1875 1877–1880Peder E. Moe 1862Johan Christian Bye 1863–1864Ole J. Island 1865–1866Peder Olsen 1867–1868 1870–1875Lorents P. Hoplen 1869Peder O. Mæhre 1876Ole Martin Augdahl 1876–1877Simon H. Busklein 1878–1885Arn Solem Bye 1881–1890Ole S. Grinde 1891–1923Johan Arnt Aarnseth 1891–1923Jon Husby 1923–1938Sigurd Aarnseth 1924–1963Trygve Haabeth 1939–1940Nils Skjærvø 1941–1963Sigmund Aarnseth 1964–1971Sverre Vudduaune 1964–1971

TILLITSVALGTE OG ANSATTE GJENNOM 150 ÅR

* Felles med forstanderskapet til 1891** Lista går fram til 1971, da nye regler

for valg av revisor trådte i kraft.

194

Bidrag som gave til grunnfondLensmand J. Wold .......................... 2 60John Wold ......................................... 1Einer Hoklingkleven...................... 1Niels Fossing ................................... 1Steffen Hokling.............................. 1Esten Vedul ...................................... 1Torsten lille Husebye ................... 1John Husebye .................................. 1 60Carl Johan Huseby ......................... 2Ole Vinum ......................................... 1Christian Bye ................................... 3John Hammer .................................. 1Peder Nunstad................................ 1Martin Hammer .............................. 0 60Sivert Hiberg ................................... 1Jens Melhuus ................................... 1Johan Melhuus ................................ 0 60Johan Arnt Melhuus ...................... 0 60Ellev Nunstad .................................. 1Rasmus Sande ................................ 1Aage Fanum ..................................... 1Peder Olaus Ringstad .................. 1John Skjelstad ................................ 1Rasmus Skjelstadaunet .............. 1Magnus Holing ................................ 1Eilert Riber ...................................... 1Peder Moe ........................................ 1Ole Ringstad .................................... 1Ole Johnsen Hammer ................... 1Kirkesanger Olsen ......................... 1Mikael Hellem ................................. 1Ellev Grinde ..................................... 0 60Johan Petter Vold .......................... 1Halvor Følke .................................... 0 60John Ellevsen Vordahl .................. 0 60Hans Mathias Augdahl ................. 1Peder Fætten ................................. 1Ole Andreas Vold ........................... 1Ellev Tillersveet ............................. 0 60Bonsak Faaren ................................ 2

Landhandler J. Brenne ................. 10Ole Hoplen ....................................... 3Lorentz P. Hoplen .......................... 1Ole Olsen Leangen ........................ 3Gunerius Leangen ......................... 1Johannes Sundahl .......................... 1Johannes Bergsveet ..................... 1Peder Olaus Bergsveet ............... 0 60Halvor J. Bergsveet ....................... 0 60Ole Andreas Bergsveet ............... 0 60Mathias Berg ................................... 1Rasmus Loe ..................................... 1Christian Bragstad ........................ 1Peder Bragstad .............................. 1Ole Olsen Reinaas ......................... 0 60H. Reinaas ........................................ 1Sivert Faarenvig ............................ 0 36Isak Hoplen ...................................... 0 24Martin E. Buen ................................ 1Johan Buen ....................................... 0 24Svend Holthe................................... 0 60Petter Sundahl ............................... 1Halvor Aaker ................................... 1Randi Aaker ..................................... 0 8Even Langaas .................................. 0 12Erik Stykket .................................... 0 36Petter Aavig .................................... 1Margrethe Aavig ............................ 0 24Villum I. Spilseth ............................ 1Villum Undlin ................................... 0 36Even Undlin ...................................... 0 60Martin Undlin .................................. 0 8Arnt Petter Undlin ........................ 0 12Olava Undlin .................................... 0 12Jonetta Oline Undlin ..................... 0 8Niels Undlin ..................................... 1Ole Næss .......................................... 0 36Andreas Skjersol ........................... 0 24Christian Skjersol.......................... 1Postaabner Ole Thomsen ........... 1Lars G. Husebye ............................. 0 24

Senere grunnfondsgave i 1862Aasens Kommune .......................... 300Jens Grinde ...................................... 1Johannes Fossing .......................... 1Johannes Sonstad ......................... 0 60Johannes Vaadeaunet .................. 0 60Ole Andreas Leangen ................... 1Ole Ellevsen Leangen ................... 1Elling Reinaasvald ......................... 1Gunder Nesjoe ................................ 0 24Halvor Nesjoe ................................. 0 24Ole Johan Undlinvald .................... 0 12Lorentz P. Undlinaunet ................ 0 12Nils Dybvig ....................................... 0 24Peder Undlinaunet ........................ 0 12Bernt Undlinaunet ......................... 0 24Jonas Ness ....................................... 0 12Johan Dullum ................................... 1Mekias Grinde ................................ 1

1863Even Bragstad ................................ 1Edvard Undlinplads ...................... 0 8Arnt Langaas ................................... 0 24Serina Langaas ............................... 0 8John Undlinplads ........................... 0 12Nils Undlinplads ............................. 0 12Carsten Undlinplads ..................... 0 12

1864Ole Vedul .......................................... 1

Rentefritt i to årJonetta Nielsdatter Vang ........... 1 10Lensmand John Wold .................... 1 25Andreas Opem ................................ 2 1Andreas Nilsen Reitan ................. 2 1Sivert Faarenvig ............................ 3 5Johannes Steffensen Sundahl .. 3 20Einer Andersen Hokling .............. 4 2Seminarist Ole Øien ..................... 4 10Olaus Arntsen Riisberg ............... 5 10Mathias Villumsen Berg .............. 5 10Bonsak Nilsen Faaren .................. 6 10Johan Petter Aurtuen................... 7 10John Hansen Loe ............................ 12 5Haagen Matiassen Berg .............. 20 10

GAVEGIVERE OG INNSKYTERE 1862–1864

Oversikt over de som bidro med gave og rentefrie lån til Aasen Sparebank fra begynnelsen. Summene er oppgitt i spesidaler og skilling.


NAVNEREGISTER

Registeret omtaler alle personer nevnt i boka med noen unntak: Fotografer og fotoeiere (nevnt i bildetekster), mottakere av midler fra næringsfondet (s. 192–193) og bankens gavegivere og innskytere 1862–1864 (s. 195).

A

Aksnes, Stein ...................................... 136, 137Andersen, Lise .................................... 125, 126, 127, 130, 131, 152, 194Anderssen, Asbjørn .......................... 150, 151Anderssen, Eva ................................... 150Arnstad, Peder J................................. 114Ask, Nils Ottar .................................... 6, 7Aspås, Hanne ...................................... 36, 37, 42, 50, 54, 65Augdahl, Odin Kastor ....................... 104Augdahl, Ole Martin .......................... 88, 89, 92, 94, 103, 104, 108, 194Augdal, Anton ..................................... 100, 101, 141Aune, Hermann ................................... 114Aune, Jon Oddstein ........................... 32

B

Bakken, Svein Kristian ..................... 32Bakkenget, Per Ivar .......................... 55, 65, 159Bechmann, Adolf ............................... 104Berg, Ella Kleven ................................ 123Berg, Else ............................................. 169Berg, Ole (sokneprest) .................... 74Bergsrønning, Joakim ...................... 26, 27Berre, Linda ......................................... 53, 65Bjørnson, Bjørnstjerne .................... 24Bolt, Aslak ............................................ 72Brandtzæg, Øyvind ........................... 26, 28, 31Brenne, Bård Einar ............................ 130, 194Brenne, Eskil ....................................... 150, 151Bryhn, Kristian .................................... 103Brænne, Johannes ............................. 72, 73Brøndbo, Thomas .............................. 32, 33, 35Busklein, Simon H. ............................. 194Bye, Arn Solem ................................... 93, 95, 103, 194Bye, Johan Christian ......................... 14, 19, 26, 57, 73, 74, 75, 81, 194

D

Dalheim, Anne Irene ......................... 55, 161Danielsen, Gustav ............................. 32, 34, 35Due, Eilif ............................................... 48, 65Dullum, Ivar .......................................... 115Dullum, Reidar .................................... 194

Duun, Even ........................................... 144Duun, John Erik ................................... 28, 31, 50, 51, 65, 145, 189, 192,

194Duun, Lilly ............................................. 144Duun, Roald .......................................... 30, 31

E

Eggen, Solbjørg .................................. 171Einarsen, Fredrik ............................... 101, 141Ekle, Einar ............................................ 50, 65Elden, Aksel ......................................... 194Elnan, Rune .......................................... 26, 46, 47

F

Feragen, Gunvor ................................. 123Fiskvik, Ragnar ................................... 89, 105, 108, 111, 113, 121, 194Fiskvik, Søren ..................................... 88, 89, 91, 92, 94, 108, 194Fiskvik, Øyvind ................................... 6, 7Flegstad, Bjørg ................................... 194Flægstad, Åge .................................... 194Forbord, Martin .................................. 93Forseth, boktrykker ......................... 82Fossing, Nils Ellevsen ...................... 83Fossing, Nils ........................................ 115, 194Fossing, Trond..................................... 32Fossum, Anton .................................... 100, 101, 141Fossum, Elef O. ................................... 97, 194Fossum, Tor.......................................... 34, 35, 50, 65, 150, 151Fossum, Torbjørn ............................... 158Fostad, Kristen ................................... 136, 137Framnes, Nils ...................................... 115Frigaard, Jens Olsen ......................... 96Følke, Halvor Rasmussen ............... 19, 84

G

Gausen, Elisabeth.............................. 194Geeve, bokbinder .............................. 82Grenne, Oddgeir ................................. 194Grenne, Solveig .................................. 55, 65, 130Grinde, Ole S. ...................................... 194Grinde, Ole Z. ...................................... 93, 95

196

Grinde, Otte ......................................... 96Grinde, Peder ...................................... 104, 107Grinde, Sigvard .................................. 115, 116, 194Grøneng, Kerry ................................... 30Gaarden, Terje..................................... 133, 156, 158, 169, 194

H

Hallem, Frode...................................... 35Hallem, Marte ..................................... 47Hammer, Jon Anders......................... 169Hammer, Jon ........................................ 115Hammer, Marit.................................... 169Hammer, Martin ................................. 45Hammer, Sigbjørn .............................. 169Hammeren, Ingeborg Marta .......... 83Hammeren, Jon N. .............................. 115, 194Hammeren, Olga ................................ 114Haugen, Olav ....................................... 194Hellem, Mikal ...................................... 81Hiberg, Sivert ...................................... 81Hokling, Ole ......................................... 141Holing, Sivert Magnus...................... 91Holingplass, Bina Johansdatter ... 91Holthe, Emil ......................................... 115Hoplen, Lorents Peter O. ................ 72, 81, 84, 194Hoplen, Lornts O. ............................... 115Hoplen, Ole .......................................... 95Hovd, Anne ........................................... 38, 39Hovdal, Arild ........................................ 161Hovdal, Halldis .................................... 125, 130, 194Hovland, Aud ....................................... 130, 194Husby, Anders ..................................... 115Husby, John Anders .......................... 48, 65, 87Husby, John Rasmussen .................. 84Husby, Jon ............................................ 114, 115, 194Husby, Kjersti...................................... 36, 37, 48, 52, 65Husby, Konrad ..................................... 115Husby, Odd ........................................... 127, 128, 133, 156, 157, 194Husbyn, Ann Iren ................................ 123Husbyn, Lillian .................................... 123Husbyn, Steinar .................................. 26

Hustad, Trond ...................................... 23, 25Hynne, Bjørn Asle .............................. 26, 29, 30, 32, 35, 49, 53, 56, 65,

128, 134, 134, 137, 160, 168, 194Hynne, Trude........................................ 36, 55, 65Hyttnes, Arne ...................................... 11Haabeth, Tore...................................... 169Haabeth, Trygve ................................. 194

I

Island, Ole J. ......................................... 89, 194

J

Jelstrup, familien ............................... 86Johansen, Ragnar Ansnes ............... 43, 54, 65Johansen, Tore .................................... 23, 25Jørstad, Oluf ........................................ 141Jørum, Ingeborg ................................. 114Jørum, Ivar............................................ 114, 194Jøssund, Martin .................................. 52, 65

K

Karlsen, Hege Toft............................. 12, 13, 134Kaspersen, Kristin ............................. 47Kjølen, Kristin ..................................... 48, 65Kjølstad, boktrykker ........................ 82Kokkin, Frode ...................................... 164Kverkild, Lena ...................................... 53, 65Kvernmo, Ina Wæren ........................ 52, 65Kvittem, Magnar ................................ 50, 65

L

Langås, Arne........................................ 6, 7Langås, Gudlaug ................................. 131, 194Langås, Odin ........................................ 156, 157, 158Langås, Per Olav ................................ 169Larsen, Asbjørn .................................. 114Laukvik, Arne M. ................................ 30, 31Leangen, Geir Olav ............................ 170, 171Leangen, Gunnar ................................ 194Leangen, Nils ....................................... 194Leangen, Olaf ...................................... 115


Leangen, Ole ........................................ 104, 107Lerdahl, Robert .................................. 38Leverås, Tore ....................................... 36, 37, 50, 52, 65Lian, Anna Olaug ................................ 54, 130, 156, 158Loe, Olav ............................................... 115Lothe, Even .......................................... 32, 35Lovald, Benjamin Jonsen ................. 19, 84Lund, Johannes ................................... 100Lunde, Andreas .................................. 194Lunnan, Andreas ................................ 158Lyngen, Berit ....................................... 131, 194Lyngsmo, Arne .................................... 54, 65Lynum, Olav ......................................... 96Løvtangen, Peter ............................... 91

M

Mo, Olav ................................................ 115Mo, Aase ............................................... 123, 130, 194Moe, Peder E. ...................................... 194Mossing, Einar .................................... 194Mossing, Martin Gabrielsen .......... 91Mossing, Nils ....................................... 104, 107Mossing, Paul ...................................... 100, 141Mossing, Severin ............................... 150, 151Mossing, Ågot ..................................... 114Munkeby, Karianne Skogmo .......... 26, 28Mæhre, Peder O. ................................ 92, 94, 194

N

Nebb, Steinar ...................................... 18, 25, 48, 49, 65, 128, 176, 194Nesjø, Ingrid ........................................ 27, 31, 32, 35Nesjø, Jorunn Nubdal ....................... 36, 37, 53, 65Nonstad, Kåre ..................................... 113, 114, 115, 116, 120, 121, 122,

123, 125, 130, 131, 132, 194Nonstad, Marta .................................. 122, 123, 194Nonstad, Per ....................................... 115Nyheim, Siv .......................................... 41, 52, 65Næss, Jonas Jonsen .......................... 73Naavik, Olav ......................................... 115

O

Olaussen, Astrid Cecilie .................. 26, 54Oldret, Johan Arnt ............................. 115, 194Olsen, Peder ........................................ 14, 19, 26, 57, 74, 75, 81, 82, 93, 94,

194

Opheim, Per Ove ................................ 45Opheim, Svein ..................................... 6, 7, 41, 43, 50, 53, 65, 126, 130,

133, 152, 153, 169, 171

R

Reberg, Alf Magnar ........................... 50, 65Reinaas, Greta .................................... 14, 15, 26, 28, 48, 65Reinaas, Henrik H. ............................. 84, 194Reinås, Åge .......................................... 169Reistad, Tonje ..................................... 37, 53, 65Renbjør, Astrid ................................... 53, 65, 164Revhaug, Grete ................................... 194Ringen, Osvald .................................... 116Ringstad, Melvin ................................ 194Rosenlund, Tove S. ............................ 130, 169, 194Rostad, Adolf ...................................... 115Rotmo, Hans ........................................ 41Rushfelt, Reidun ................................ 50, 65Rygh, Evald .......................................... 82Rygh, Peder Strand ........................... 82Rønning, Eirik ...................................... 55, 65Røsdal, Eli............................................. 194Røsdal, Olav ......................................... 28, 31

S

Sagvold, Harald .................................. 52, 65Sandstad, Eivind ................................ 130, 194Sivertsen, Else Marie ....................... 55, 65, 130Skjelstadaunet, Rasmus Jonsen .. 91Skjesol, Nils ......................................... 114, 115, 194Skjesol, Per .......................................... 194Skjetnemark, Bård Einar ................. 148Skjetnemark, Einar ........................... 147, 148, 149Skjærvø, Nils ....................................... 194Skogmo, Hallvar ................................. 171Skogseth, Johan Petter ................... 30, 31Skreden, Marianne ............................ 48, 52, 65Sneve, Merete .................................... 194Solberg, Nils ........................................ 107Solem, Randi ....................................... 75Solli, John Olav ................................... 194Stokkan, Andres ................................ 104Stokkan, Kjell ...................................... 38, 39, 50, 65Stokkan, Laurits ................................ 104Stormo, Fridtjov ................................ 115, 194

198

Stormoen, Lone.................................. 32, 34Storsve, Eli Skogrand ...................... 36, 37, 46, 55, 65Strøm, Einar ........................................ 150, 151Strøm, Wenche ................................... 27, 31Stuevold , familien ............................ 102Støre, Camilla ..................................... 171Sundal, Johan ...................................... 95, 194Sundet, Jørgen .................................... 46Svarva, Robert ................................... 10, 30, 31, 165Svendgård-Roe, Geir ........................ 171Svendgård-Roe, Kristin ................... 171Svendsen, Roger M. .......................... 6, 7Sørmo, Anton ...................................... 107Sørum, familien .................................. 102Sørum, Per ........................................... 123

T

Thomsen, Ole ...................................... 89Tiller, Albert ........................................ 107Tjørhom, Jan Inge ............................... 32Todal, Anders ...................................... 104, 106Torkildsen, Arne ................................. 104Torkildsen, Else-Mari ....................... 116, 122, 194Torkildsen, Ingeborg......................... 140Torkildsen, Ivar ................................... 113Torkildsen, Iver ................................... 93, 140Torkildsen, Nils Günther ................. 140, 142Torkildsen, Nils Harald .................... 140, 142Torkildsen, Peder .............................. 100, 140, 141Totsås, Heidi........................................ 171Tunset, Birger ..................................... 150, 151Tvedt, Sven .......................................... 26Tvete, Anita Nesjø ............................. 42, 53, 65Tvete, Tor .............................................. 25Tømmerås, Enok ................................. 104Tømmerås, John ................................. 107

U

Undlien, Anton .................................... 115Undlien, Tove Tvete ........................... 23, 25Unhjem, Trond ..................................... 136

V

Valbekmo, Eli Anita ........................... 136Valstad, John Petter ......................... 194Vang, Jonetta Nilsdatter ................. 83Vang, Ole ............................................... 101, 141Vatn, Torkild Iversen ......................... 140Vedul, Ivar ............................................ 115Vedul, Olaf ............................................ 157, 194Vig, Ole .................................................. 75Vinje, Aasmund Olavsson ............... 73Vinne, Gjertrud ................................... 136Vold, Ole ................................................ 95Vordal, Astrid Juberg ....................... 50, 65Vudduaune, Arne Sigmund ............. 6, 7Vudduaune, Sverre ............................ 115, 194

W

Wibe, Jostein ....................................... 87, 104, 125, 133, 194Wibe, Margaret .................................. 133Wold, Didrikke (Rygh) ...................... 82Wold, John (1795) ............................. 14, 19, 26, 57, 74, 75, 81, 82, 87,

88, 89, 92, 187, 194Wold, John (1836) ............................. 75, 82, 87, 89, 92, 103, 194Wold, John (1870) ............................. 87, 105, 194Wold, Jon (1904) ................................ 87, 115

Ø

Øien, Ole................................................ 81, 82

Å

Aaker, Frøydis ..................................... 50, 65Aakerli, Arnfinn .................................. 30, 31Aaknes, Egil ......................................... 150, 151Aaknes, Harry ..................................... 26, 28Aarnseth, Johan Arnt ....................... 88, 100, 194Aarnseth, Sigmund ........................... 194Aarnseth, Sigurd ................................ 114, 194Aavik, Severin ..................................... 100, 101


200

KILDER TIL KAPITTEL 2

Hilmo, Jon: Sparebanken – 150 år i lokalsamfunnets tjeneste . Levanger 1993.

Husby, Jon, Kåre Nonstad og Sigurd Aarnseth: Aasen Sparebank 1862–1962 .

Husby, Arnfinn: Åsen : folket i arbeid og strev slik eg minnest . Åsen 2004.

Reiersen, Elsa: Penger, vekst og endring : Trondhjems Sparebank – Sparebanken Midt-Norge 1823– 1998 . Trondheim 1998.

Mossing, Einar, Jon Wold Mo, Joralf Lyngen: Festskrift ved Åsen Samvirkelag sitt 75-årsjubileum 1998 .

Solberg, Ole R.: Inderøy Sparebank 1864–1964 .

Stjørdalsboka bind 1.2.

Vold, Hans m.fl.: Frosta i gammel og ny tid : Ei bygdabok. Frosta 1918.

Vudduaune, Arne Sigmund m.fl.: Bygdebok for Åsen (5 bind). 1991–2001.

Wold, Knut: Trøndelag sparebanklag 75 år : 1915–1990 . Trondheim 1990.

Årsberetninger for Aasen Sparebank.

Aasen Sparebanks eget arkiv.

Aasen Sparebanks prioritering av å være lokalbank med fotfeste i Åsen har betydd mye for utviklingen av bygde samfunnet. Banken har bl.a. stilt opp som fødselshjelper for flere næringsvirksomheter som fortsatt er viktige for lokalsamfunnet.

Dette er blant det du kan lese om i denne jubileumsberetningen om Aasen Sparebank gjennom 150 år.

Sikker som banken!

Adresseavisen 17. oktober 1950

Aasen Sparebank har gjennom de fleste av sine 150 år vært en økonomisk solid og attraktiv bank. Den har tjent godt, og vært flink til å passe på sine penger.

Det siste fikk innbruddstyver på 50-tallet erfare da de prøvde seg på uærlig vis. Et meget solid pengeskap med «en sindrig låsmekanisme» gjorde at innbruddstyvene ga opp å få med seg noe av verdi.

Aasen Sparebank levde opp til uttrykket «sikker som banken».

Heller ikke de som har prøvd seg på ærlige måter har lykkes i å få hånd om banken. Friere har gjentatte ganger forsøkt å lokke banken til å fusjonere inn i større enheter, men uten å nå fram. Aasen Sparebank har stått på sitt og forsvart sin rolle som selvstendig lokalbank, mens fusjonsbølgene tok med seg den ene småbanken etter den andre gjennom flere tiår fra 1960-tallet.




HOVEDLOGO

GRÅ LOGO

SORT LOGO

LOGO NEGATIV

GRÅ LOGO NEGATIV

HVIT LOGO NEGATIV

LOGO, POSITIV MED SLAGORD LOGO, POSITIV UTEN SLAGORD

FARGER

LOGO, NEGATIV

aasen sparebank - i gode og andre dager

Documents