action magazine (no) - høsten 2014

SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN STATOIL TRUER UNIKE BJØRNØYA SIDE 14

Din støtte betyr noe. Verden rundt. Hver dag.

Øyeblikket

MONSTERBÅTER TRUER LOKALT

FISKE SIDE 2

Et blad for deg som støtter Greenpeace Høsten 2014

#5/2014

MONSTERBÅTER

Oljeutslippspatruljen avslører russiske utslippSKJØDESLØSHET BAK TI TUSEN LEKKASJER HVERT ÅR HVERT ÅR SIDE 8–13

Fokus

Svenske Vatten

fall planlegger

nye kullgruver

i Tyskland SIDE 6

Action 2014-2 NO.indd 1 2014-10-28 15:13

Kiribati, StillehavetØyeblikket

Utfisking rammer lokalbefolkningen hardt

I overkant av 10 prosent av verdens befolkning er avhengig av fiske for

å overleve. For mange er fisk det viktigste næringsmiddelet på matbordet og en viktig kilde til proteiner og andre nødvendige

næringsstoffer. For andre er inn-tekten fra fisket den eneste måten å

forsørge familien på.Dette gjelder ikke minst i et land som Kiri-

bati, som ligger ved ekvator omtrent halvveis mellom Australia og Sør-Amerika. En av de største fangstene av tunfisk i hele Stillehavet foregår nå i farvannet rundt den lille øynasjo-nen. Men dessverre havner en stadig større an-del av fisken hos de utenlandske fiskeflåtene fra blant annet Europa – de gigantiske europeiske fiskebåtene, de såkalte monsterbåtene, suger opp alt på sin vei.

Dette gjør at bestanden krymper raskt, og i takt med at antall utenlandske båter øker, blir det også vanskeligere for lokalbefolkningen å forsørge seg på småskalafiske.

Kiribati er ikke et unikt tilfelle. Ifølge beregninger er 90 prosent av verdens fiskebe-stander enten fullt ut utnyttet eller overfisket. Problemet er den globale overkapasiteten hos de industrielle fiskeflåtene, det er rett og slett for mange båter og for lite fisk. Den europeiske fiskeflåten er 2–3 ganger større enn det som er bærekraftig.

greenpeace krever blant annet at: • Lokalt fiske og småskalafiske prioriteres før destruktivt industrielt fiske ved tildeling av fiskekvoter og fiskefarvann.• De mest destruktive båtene tas ut av fiske-flåtene. eu bør vise vei og redusere størrelsen på sine egne flåter. ●

2 • action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014

KIRIBATI

Les mer om Greenpeace arbeid for å stoppe monsterbåtene på greenpeace.no/monsterbater

Action 2014-2 NO.indd 2 2014-10-28 15:13

action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 3

Kiribati, Stillehavet

På Kiribati er fiske avgjørende for mat og inntekt. En tredjedel av befolkningens diett består av fisk og skalldyr.

christian

åslun

d

Action 2014-2 NO.indd 3 2014-10-28 15:13


Amsterdam

I august vendte Arctic Sunrise tilbake fra Murmansk til hjem-mehavnen Amsterdam, nesten ett år etter at russiske myndigheter bordet skipet og pågrep mannskapet. Skipet har gjennomgått omfat-tende reparasjoner og

renovering som blant annet finansieres av generøse gaver på drøyt 2 millioner kroner fra givere i hele Norden. Snart vil Arctic Sunrise igjen bli brukt i arbeidet med å beskytte Arktis mot oljeselskaper som Shell og Gazprom. ●

Arktis

I sommer var den britiske skuespilleren Emma Thompson med Greenpeace-skipet Esperanza på tokt til Arktis. I den anledning oppfordret hun verdens regjeringer til å handle for å motvirke klimaend-ringene.

Vi får ofte høre at klimaendringene er vår egen feil, at det er vi som vil kjøre bil, og at oljein-dustrien rett og slett gir oss det vi ber om. Men det er ikke hele sannhe-ten. De fleste av oss vil faktisk leve et renere liv, og ville ha gjort det hvis myndighetene ga oss mulighet til det.

Det skriver skuespil-ler Emma Thompson i et åpent brev på Green-peaces hjemmeside etter sitt besøk i Arktis i som-mer sammen med sin 14 år gamle datter Gaia.

Endringene må komme både ovenfra og nedenfra, konstaterer

hun, og oppfordrer sam-tidig verdens regjering-er til å ta til motmæle mot industrien og gjøre det mulig for folk å leve

på en mer bærekraftig måte.

– Men hvis vi skal få regjeringene til å lytte, må vi først sørge for å

bli hørt. Hvis et titalls millioner av oss skriver til dem og krever hand-ling, vil vi kunne oppnå noe. ●

Emma Thompson oppfordrer til handling for klimaet

Vellykket innsamling til Arctic Sunrise

Emma Thompson protesterer ved isbreen Smeerenburg, nord-vestre Spitsbergen.

Etter drøye 300 dager i Murmansk ankom Arctic Sunrise til slutt hav-nen i Amsterdam.

nick co

bbing

nyheterm

arten van

dijl

”Slutt å føle skyld!”

La engasjementet ditt leve videre! Støtt fremtidens miljøarbeid med en gave i testamentet ditt. Les mer på greenpeace.no/testamente

Les mer Her kan du lese

hele brevet fra Emma: greenpeace.no/emma

Action 2014-2 NO.indd 4 2014-10-28 15:13

Europa

I mange år har hon-ningbier vært rammet av massedød i hele Europa. En viktig medvirkende årsak er det stadig mer industrielle landbruket med kjemiske plante-vernmidler og andre skadelige dyrkings-metoder. Men det er

ikke for sent å snu utviklingen, konstaterer Greenpeace i sin rapport Plan Bee – living without pesticides, som på en

konkret måte redegjør for en rekke økologiske dyrkingsmetoder som fungerer i stor skala, uten å true pollinerende insekter. ●

Ledare

Vi er nødt til å stå sammen – de endringene vi trenger, bør komme både ovenfra og nedenfra

I september samlet 400 000 mennesker seg i New York til den største klimademonstrasjonen noensinne, og det ble arrangert mindre demonstrasjoner verden

over for å kreve handling på klimaets vegne. Det gir håp å se så mange mennesker samlet for å legge press på politikerne for å kreve hand-ling for klimaet.

Som den britiske skuespilleren Emma Thomp-son skrev i sommer da hun var med oss i Arktis, må vi slutte å føle oss skyldige og maktesløse når vi konfronteres med konsekvensene av global oppvarming. Hun oppfordrer oss isteden til å stå sammen og kreve handling av våre regjeringer, slik at det blir enklere for hver og en av oss å leve på en mer bærekraftig måte.

For få uker siden fastslo fns klimapanel (ipcc) nok en gang at vi må la mesteparten av de kjente typene av fossilt brensel bli værende der de er hvis vi skal lykkes med å unngå de mest kata-strofale klimaendringene. Klimaendringer som vil gjøre store deler av planeten ubeboelige for mennesker og dyr.

Dessverre velger en rekke av verdens regjeringer og selskaper å ikke lytte til vitenskapen. De fortsetter isteden med å foreta uansvarlige investeringer i nye utvinningspro-sjekter, blant annet arktisk olje og gass, kull og skifergass.

Vi er nødt til å stå sammen for å få dem til å lytte. Synet av 400 000 mennesker som går i New Yorks gater for klimaet, og de allerede 6 millio-ner underskrifter for å verne Arktis gir meg en sterk tro på at vi vil lykkes!

Takk fordi du er med på å skape en bedre fremtid. ●

Mads Flarup ChristensenGeneralsekretær, Greenpeace Norden

Palmeolje

Etter påtrykk fra Green-peace har den nordiske meierigiganten Arla samt Aarhus-Karls-hamn, Nordens største importør av palmeolje, gått med på å slutte å kjøpe palmeolje fra om-råder der regnskog eller torvmark er blitt øde-lagt. Begge selskapene har også forpliktet seg til bare å kjøpe palmeol-je som er produsert ved å ta hensyn til urfolks og arbeideres rettighe-

ter. På sikt skal også all palmeolje i selskapenes produkter være sporbar. Palmeolje er i dag

hovedårsaken til ødeleg-gelsen av regnskogene i Indonesia. ●

En seier for regnskogene

Økologisk landbruk redder biene joh

ann

a han

no

Rødt kort for ødeleggelsen av MahanIndias høyeste domstol besluttet nylig å inndra lisensene for 214 kullgruver. Det er gode nyheter for klimaet og for Mahan, som er ett av Indias eldste skogsområder. Greenpeace og lokalbefolkningen har i lang tid protestert mot planlagte kullgruver i området, der det lever utrydningstruede dyr som tigre og leoparder og drøyt 50 000 innbyggere som er avhengige av skogene.

vivek goyal

ulet ifan

sastiOrangutangene trues av skogshogsten.

axel kirchh

of

En humle i arbeid.

Lik Greenpeace på Facebook! Gå inn på facebook.com/greenpeacenorge, så får du siste nytt i nyhetsoppdateringen.

Facebook “f ” Logo CMYK / .ai Facebook “f ” Logo CMYK / .ai

Gjør som over seks millioner andre: vær med på å beskytte Arktis på www.savethearctic.org

Last gjerne ned rapporten hvis

du vil vite mer: sos-bees.org/reports

Action 2014-2 NO.indd 5 2014-10-28 15:14


4272 st husholdninger/årEUs bruttoenergiforbruk etter brenseltype

EUs kullforbruk siden år 2000

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

20002001

20022003

20042005

20062007

20082009

20102011

20122013

(millioner tonn) En liten nedgang under �nanskrisen

34%Olje23%

Gass

14%Kjernekraft

11%Fornybar

1%Avfall 17%

Kull

0 CO2

4,2 kg/dagI 2012 ble det brukt totalt

774,8 miljoner tonn kull i EU,noe som innebærer at hver EU-borger

i snitt brukte 4,2 kg/dag.

Kilder: Greenpeace, Eurostat, The Economist Intelligence Unit

(SO2), nitrogen oxides (NOx), particles,volatile organic compounds, heavy metals as

mercury, lead, cadmium, arsenic

Kullkraft i Europa

Giftsto�er som svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), partikler

og tungmetaller som kvikksølv, bly, kadmium

og arsenikk kommer ut via

røyken.

2737 tonnsteinkull

7 millioner kWh/år

7 millioner kWh/år

6300 tonn CO 2

Tilsvarer 342 lastebiler fullastet med kull. Mengden kull som går

med til å produsere like mye strøm som en havbasert

vindturbin med en kapasitet på 2 MW/år.

342 st

For å forsyne 4272 europeiske husholdninger med strøm i ett år trengs det 7 millioner kWh. Dette tilsvarer strøm fra en havbasert vindturbin på 2 MW/år eller strømmen et kullkraftverk produserer av 2737 tonn kull.

Kullgruvedrift

ser, konstaterer Em Petersson, som arbeider med klima- og energispørs-mål i Greenpeace.

Em Petersson legger skylden dels på den svenske regjeringen som, til tross for at den er eneeier av Vat-tenfall, ikke har lykkes med å styre selskapet mot en bærekraftig ener-giproduksjon, dels på eus mangel-fulle system for utslippstillatelser som ikke har fungert som tiltenkt.

Brennstoff som slipper ut co2, skulle bli dyrere enn mer miljø-vennlige alternativer. Kullkraft har istedenfor blitt relativt billig. Grunnen til dette er blant annet en altfor generøs tildeling av utslipp-stillatelser til industrien i perioden 2008–2012, da etterspørselen etter kullkraft faktisk gikk ned som følge av den globale finanskrisen.

– Dette har ført til et overskudd av kvoter i systemet og en altfor lav pris på co2. I dag koster det det samme å slippe ut et tonn co2 som

P å begynnelsen av 2000-tallet beslut-tet Vattenfall, som tidligere hovedsakelig drev med vannkraft, å begynne å investere

i kullkraft. I løpet av få år utviklet den statlige svenske energigiganten seg til å bli ett av Europas største strømselskaper – men også en av Europas klimaverstinger som eier av ti kullkraftverk og utslipp av nesten 90 millioner co2 i året.

Nå planlegger Vattenfall å åpne fire nye brunkullgruver for å kunne fortsette å fyre med brunkull, som er den skitneste typen av fossil en-ergi, frem til 2050. Vattenfall driver allerede fem brunkullfyrte kull-kraftverk i Tyskland og har måttet tåle kraftig kritikk for sin miljøska-delige gruvedrift.

Initiativet er stikk i strid med omverdenens ambisjoner om å begrense utslipp av drivhusgas-

Vattenfalls planer undergraver klimamåleneI august dannet 7500 personer en åtte kilometer lang menneskelig lenke fra tyske Kerkwitz til polske Grabice. Målet var å stoppe planene om ny kullgruvedrift i regionen. Svenske Vattenfall er ett av selskapene bak planene.

Em Petersson arbeider med klima- og energispørsmål i Greenpeace.

Fokus

Slik kan du bidra:● Krev at sparepengene dine inves-teres på en bærekraftig måte. Finn ut om selskapet som har ansvar for pensjonssparing din, har en klima- og miljøpolitikk. Spør også om hvilke selskaper og bransjer sparingen din investeres i. Trekk egne konklusjo-ner og husk at det er du selv som bestemmer hvordan pengene dine skal investeres.

kon

rad ko

ntan

tynow

icz

Den menneskelige kjeden gikk blant annet over elven Neisse på grensen mellom Tyskland og Polen.

å kjøpe en kaffe latte. Konse-kvensen blir at selskaper i eu som driver kullkraftverk, mang-ler incitament for å gå over til andre energikilder. Til og med energiselskaper som bygger nytt, velger nå å satse på kullkraft.

Em Petersson etterlyser en reform av hele systemet med utslippstilla-telser, helst i kombinasjon med am-bisiøse nasjonale og internasjonale miljømål som innebærer satsing på fornybare energikilder og en total utfasing av kullkraft.

Em Petersson nevner Danmark som eksempel på et land som har innført forbud mot nye kullkraft-verk. Der har man satt seg som mål å fase ut all kullkraft av strømproduksjonen frem til 2030 og at halvparten av all strømproduksjon skal stamme fra vindkraft senest i 2020.

– Innledningsvis er det snakk om kostbare inves-teringer, men vindkraft blir billigere i et lengre perspektiv.

Prosjekter som Vattenfalls planer i Tyskland risikerer å undergrave mulighetene for at eu skal bli enige om mer ambisiøse klimamål, sier Em Petersson.

– Når gruvene først er åpnet, blir fristelsen til å fortsette med kull-kraft stor for energiselskapene.

Da får beslutningstakerne også nok et argument for å senke ambisjonene når det gjelder klima-målene. Derfor er det så viktig at vi protesterer høylytt mot Vattenfalls planer. ●

Action 2014-2 NO.indd 6 2014-10-28 15:14


4272 st husholdninger/årEUs bruttoenergiforbruk etter brenseltype

EUs kullforbruk siden år 2000

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

20002001

20022003

20042005

20062007

20082009

20102011

20122013

(millioner tonn) En liten nedgang under �nanskrisen

34%Olje23%

Gass

14%Kjernekraft

11%Fornybar

1%Avfall 17%

Kull

0 CO2

4,2 kg/dagI 2012 ble det brukt totalt

774,8 miljoner tonn kull i EU,noe som innebærer at hver EU-borger

i snitt brukte 4,2 kg/dag.

Kilder: Greenpeace, Eurostat, The Economist Intelligence Unit

(SO2), nitrogen oxides (NOx), particles,volatile organic compounds, heavy metals as

mercury, lead, cadmium, arsenic

Kullkraft i Europa

Giftsto�er som svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), partikler

og tungmetaller som kvikksølv, bly, kadmium

og arsenikk kommer ut via

røyken.

2737 tonnsteinkull

7 millioner kWh/år

7 millioner kWh/år

6300 tonn CO 2

Tilsvarer 342 lastebiler fullastet med kull. Mengden kull som går

med til å produsere like mye strøm som en havbasert

vindturbin med en kapasitet på 2 MW/år.

342 st

For å forsyne 4272 europeiske husholdninger med strøm i ett år trengs det 7 millioner kWh. Dette tilsvarer strøm fra en havbasert vindturbin på 2 MW/år eller strømmen et kullkraftverk produserer av 2737 tonn kull.

Kullgruvedriftg

rafikk: dan

iel gin

eman

Action 2014-2 NO.indd 7 2014-10-28 15:14

Opprensking etter russiske utslipp

OljeutslippspatruljeRapport

I sommer reiste Greenpeace Oil Spill Patrol til Russland for årette oppmerksomheten mot den pågående miljøkatastrofen,der olje i flere år har lekket ut i naturen gjennom de rustedeledningene. Samarbeid med lokale organisasjoner og myndigheter i den hardt rammede republikken Komi har gitt nytthåp om en strengere regulering av oljeindustrien.


Action 2014-2 NO.indd 8 2014-10-28 15:14

action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 9action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014 • 9

Opprensking etter russiske utslipp

Store mengder olje lekker ut fra underjordiske ledninger og forurenser både skog og vann.

den

is sinyakov

Action 2014-2 NO.indd 9 2014-10-28 15:14


Greenpeace har i lang tid samarbeidet tett med både lokale organisasjoner og representanter for urbefolkningen, for-

teller Zhenya Belyakova, Arktismed-arbeider i Greenpeace i Russland.

– Vårt lokale nærvær har gjort at de ansvarlige ikke lenger kan feie problemene under teppet. De har innsett at de må prøve å svare på spørsmålene våre, selv om de kan oppleves som vanskelige.

Like viktig har det vært å vise omverdenen at Greenpeace er en

seriøs samarbeidspartner som ikke bare er ute etter å henge ut enkelte oljeselskaper, men som ønsker kon-struktive og positive løsninger.

– Allerede på et tidlig stadium for-talte vi at vi ville løfte spørsmålene opp på føderalt nivå. Det bidro til at vi fikk de lokale myndighetenes till-lit. Det har også gjort at vi har kun-net gjennomføre aktivitetene våre som vi ville, sier Zhenya Belyakova.

Ett eksempel på en slik aktivitet er den internasjonale Oljeutslipps-patruljen som Greenpeace arranger-te i august for å gjøre oppmerksom på problemet. Oljeutslippspatruljen

resulterte i en rundbordssamtale der representanter for oljeselskaper, organisasjoner, kontrollorganer og beslutningstakere fra både lokale og føderale myndigheter deltok. Ut-gangspunktet for samtalene var en fersk rapport fra Greenpeace i Russ-land med 17 forslag til forbedring av lover og regler som vil kunne bidra til å løse problemene med eksiste-rende forurensninger, stoppe pågå-ende utslipp og redusere fremtidige utslippsvolumer.

Det dreier seg blant annet om at oljeselskapene skal begynne å redegjøre for hvor mange og hvor

”Vi har lagt press på myndighetene”

”Vårt lokale nærvær har gjort at de ansvarlige ikke lenger kan feie problemene under tep-pet.”

Frivillig fra Greenpeace og den lokale miljøorganisasjonen Save the Pechora Committee sanerte 130 tonn olje utenfor Usinsk i delrepublikken Komi.

Samarbeidet med de lokale myndighetene i Komi er et viktig gjennombrudd for Greenpeace sitt arbeid i Russland. Nå er håpet at dette skal bidra til å styrke lovene for å hindre fremtidige oljeutslipp og til en bedre regulering av oljeindustrien i Russland.


Action 2014-2 NO.indd 10 2014-10-28 15:14


Ved åpningsseremonien utenfor Usinsk snakket Greenpeaces kampanjeleder Vladi-mir Chuprov for frivillige og lokalbefolkning.

store utslipp de gjør seg skyldige i. Et annet forslag går ut på at det bør være mulig å trekke tilbake boretillatelser for oljeselskaper som ikke rydder opp etter seg, eller som forsøker å skjule utslipp.

Deltakerne i rundbordssamtalene ga sin fulle støtte til de fleste forsla-gene og stilte seg også bak Green-peaces utkast til handlingsplan for årene som kommer.

– Vi ble enige om at komplekse og store problemer som de russiske oljeutslippene bare kan løses hvis alle berørte aktører samarbeider. Vi kunne også legge frem en felles re-

”Vi har lagt press på myndighetene”

De forurensede områdene er mange og iblant vanskelig å komme til. Oljeutslippspatruljen brukte satellittbilder for å oppdage mistenkelige svarte områder, og tegnet så ruten på et kart.

4,5 millioner tonn i åretMiljøkatastrofe. Det skjer mer enn 10 000 lekkasjer årlig i russisk oljeindustri. Via de russiske elvene havner utslipp tilsvarende lasten i drøyt 18 000 tankbiler i de sårbare havmiljøene i Arktis hvert år. Opp mot 97 prosent av alle skader på oljeledningene skyldes korrosjon. Oljeselskapene gir ganske enkelt blaffen i å vedlikeholde eller skifte ut gamle ledninger. Og har et ut-slipp først skjedd, velger de ofte å prøve å skjule oljen under lag av sand istedenfor å rydde opp etter seg. Det dreier seg først og fremst om nasjonale oljeselskaper som Rosneft, Lukoil og Gazprom, men også om internasjonale storselska-per som Exxon¬Mobil, Shell, BP og Statoil.

Zhenya Belyakova arbeider med Arktis for Greenpeace i Russland.

solusjon som i vesentlig grad bedrer våre forutsetninger for å lykkes.

Det at russiske myndigheter of-fentlig støtter forslag om strengere lovgivning på denne måten, er et svært viktig gjennombrudd for Greenpeace i Russland, konstaterer Zhenya Belyakova.

– Selvfølgelig gjenstår det frem-deles en hel del arbeid, men så langt har vi nådd målene vi hadde satt oss. Nå håper vi at de lokale beslut-ningstakerne løfter spørsmålene og legger frem forslagene våre i det russiske parlamentet – Dumaen, sier hun. ●

Les mer om den

russiske olje-katastrofen her: greenpeace.no/oil-spill

den

is sinyakov

den

is sinyakov

den

is sinyakov

Action 2014-2 NO.indd 11 2014-10-28 15:14



Omfattende bevis på oljekatastrofe. I løpet av tre uker påviste Greenpeace over 200 oljeutslipp i den russiske republikken Komi. Nå øker uroen for hva som kan skje hvis de russiske planene om oljeutvinning i Arktis settes ut i live.

”Vi kan ikke la dette skje i Arktis”

I slutten av august avsluttet Oil Spill Patrol sine akti-viteter i den nordrussiske republikken Komi. I løpet av tre uker hadde frivillige fra Greenpeace, spesialis-

ter og lokale aktivister påvist over 200 oljeutslipp, funnet mengder av industriavfall og rensket opp forurenset jord og cirka 130 tonn flytende olje.

En betydelig mengde selvfølgelig, men dessverre kun en brøkdel av de oppimot 4,5 millioner tonn som hvert år lekker ut fra de russiske oljeselskapenes rustede ledninger, sier Jon Burgwald, som er Arktis-rådgiver hos Greenpeace og har fulgt situasjonen i regionen de siste årene.

– Dette skyldes ren skjødesløshet,

sier han. Oljeselskapene skifter ikke ut ødelagte rør for å prøve å hindre utslipp, og de har ingen planer om å rydde opp etter seg. De viser en total mangel på respekt både for naturen og for menneskene som bor i disse områdene.

Resultatet er et døende landskap med forgiftet grunn og forgiftede vassdrag, alvorlig syke dyr og en ekstremt utsatt lokalbefolkning som opplever stadig verre levekår, men som ikke har økonomiske muligheter til å reise derfra.

– Det er vanskelig å sette ord på hvor forferdelig situasjonen deres er, sier Jon Burgwald. De er omgitt av giftige oljeutslipp – i drikkevan-

net, i grønnsakene de dyrker, og i fisken og kjøttet de spiser. Jeg har med egne øyne sett barn bade i den forurensede elva.

Jo lenger dette får fortsette, desto mer skjebnesvangre blir konsekven-sene, konstaterer han.

– Det er ikke mulig for oss å rydde opp disse enorme mengdene, og det var heller ikke vår hensikt. Men vi har lykkes med å legge press på lokale myndigheter, og vi ønsker også å rette verdens oppmerksom-het mot det som skjer her, sier Jon Burgwald.

– Oljeselskapene må begynne å renske opp etter utslippene og ruste opp sine eksisterende anlegg. Det er enklere å forebygge utslipp enn å måtte renske opp etterpå.

Myndighetene må også vedta en strengere lovgivning på

dette området. Før det skjer, bør oljeutvinningen stop-pes i hele regionen.

Situasjonen i Komi er også en alvorlig pekepinn

på hva som kan skje hvis oljeselskapene ikke legger vekk sine planer om oljeutvinning i det sårbare Arktis.

– Hvis disse skjødesløse oljesel-skapene ikke klarer å bore etter olje på land på en forsvarlig måte, hvordan skal de da klare det til havs i Arktis, der forholdene er betydelig tøffere? Det er stor risiko for at vi vil oppleve utslipp av et omfang uten sidestykke. ●

Greenpeace i Russland Russland er verdens største land. Her finner vi noen av verdens vakreste og mest unike naturområder. I 1989 åpnet Greenpeace sitt første kontor i Russland, i Moskva, og i 2001 ble det også åpnet et kontor i St. Petersburg. Siden begynnelsen av

1990-tallet har Green-peace Russland arbeidet for å verne landets mest unike naturområder ved å få dem registrert på UNESCOs verdensarvliste. I dag er ti områder oppført på listen. Urskogen i Komi er ett av dem, og Greenpeace arbeider for at Russland

skal oppfylle sine forplik-telser og verne naturen i området. Det er imidlertid vanskelig å samle inn penger i Russ-land. Derfor er bidrag fra de nordiske landene så viktig for å sikre Greenpeace sitt nærvær i Russland.

Jon Burgwald

tankbiler i året. Så mye olje renner hvert år ut i Polhavet via de russiske elvene.18 000

DITT STØTTE ER VIKTIG FOR Å MULIGGJØRE GREENPEACE SITT ARBEID I RUSSLAND.

marku

s mau

the

Action 2014-2 NO.indd 12 2014-10-28 15:14


Det var et privilegium å få delta i Oil Spill Patrol, synes Leo Zillén.

”Stanken var kvelende”

D a Leo Zillén i slutten av juni fikk en sms fra sin frivilligkoordinator med spørs-mål om han ville delta i Greenpeace sin Oljeutslippspatrulje, trengte han ikke lang betenkningstid.

– Jeg har deltatt i aktiviteter som frivillig før, og ble kjempeglad. Det er et privilegium å bli spurt. Selvfølgelig gikk tankene til det som skjedde med Arctic 30, men jeg følte ikke noen direkte uro for min egen del.

I august reiste han til Greenpeaces russiske hoved-kontor i Moskva der det ble avholdt et forberedende møte, deretter ventet 38 timers togtur til byen Usinsk og så videre transport med bil til teltleiren ved elva Ust-Usa.

Etter et par dagers opplæring og testing av ansikts-masker, vernedrakter og verktøy var det på tide å begi seg til katastrofeområdet der Oil Spill Patrol skulle renske opp oljesøl. En sjokkartet opplevelse, forteller Leo Zillén.

– Det unike og vakre miljøet var helt ødelagt. Rundt oss så vi døde trær og forgiftede vassdrag. Stanken var dessuten kvelende. Det var helt uvirkelig.

Oljeutslipp er dessverre en del av hverdagen i Usinsk. I løpet av sine to uker i Usinsk var Leo Zillén med på å påvise, fotografere og vurdere omfanget av cirka 200 flere utslipp. De 130 tonnene som Oil Spill Patrol til slutt rensket opp, utgjorde bare en brøkdel av ødeleg-gelsene.

– Vi jobbet i rundt to uker og ble ikke en gang ferdige med det oljesølet vi var satt til å renske opp. Da forstår man hvor viktig det er at oljeselskapene og myndighe-tene tar ansvar for å stoppe de utslippene som pågår, og rydde opp etter de som allerede har skjedd.

Men mye er likevel vunnet med aksjonen, konstaterer Leo Zillén.– Vi har bidratt til å rette oppmerksomheten mot hvor alvorlig situasjonen er, sier han. Med vårt nærvær har vi også gitt et ørlite håp til alle de som er rammet i regionen. ●

Personlig Leo ZillénStuderer. Data- og systemvitenskap ved universitetet i Stockholm. Alder. 20 år. Drøm. En verden der vi tar vare på oss selv og planeten.


den

is sinyakov

den

is sinyakov

Action 2014-2 NO.indd 13 2014-10-28 15:14


I vår og sommer har kampen om å beskytte Arktis stått i norske farvann.

Sør for Svalbard lig-ger Bjørnøya, et unikt naturområde som er hjem for over en million sjøfugl.

Like utenfor Bjørnøya har Statoil prøvebo-ret flere oljebrønner. Greenpeace har klaget inn flere av disse boretil-latelsene til klima- og miljødepartementet.

– Vi mener boretil-latelsene er i strid med regjeringens erklæring om ikke å tillate oljebo-

ring nær iskanten og det er kommet ny informa-sjon om utslippsscena-rioer og iskanten, sier Erlend Tellnes, kampan-jeleder i Greenpeace.

– Dessverre valgte klima- og miljøminister Tine Sundtoft og hen-nes departement å stå på Statoil og oljeindus-triens side. Dette viser hvilken makt Statoil har over både norsk oljepolitikk og norsk klimapolitikk. Regje-ringen ser bort fra sin egen vedtatte politikk for å tillate mer utslipp av klimagasser og en

potensiell ødeleggelse av et unikt norsk natur-område, sier Tellnes.

Greenpeace har i hele sommer vært til stede i disse farvannene med vårt skip Esperanza, for å vise at noen er villige til å stå opp mot den norske stat og den mektige oljeindustrien.

Heldigvis har det vist seg at brønnene Statoil har boret er tomme. Det vil si at det ikke vil bli noen oljevirksomhet, og Bjørnøya er trygg – enn så lenge.

– Statoil har fortsatt boretillatelser i området og ser ut til å gi fullsten-dig blaffen i advarsler

og råd som sier at man ikke er i stand til å rense opp oljesøl i is og at dyrelivet i området ikke vil overleve et alvor-lig oljeutslipp. Vi vil fortsette å kjempe for å verne Bjørnøya og resten av Arktis, og vi vet at mange støtter oss, sier Tellnes. ●

Norge

Med din støtte kjemper vi for å verne om det unike dyrelivet på Bjørnøya.

I september ble 24 grindhvaler funnet døde på en strand nord for Borgan i Vikna. Dette er det største antall hvaler som er funnet døde på samme sted i Norge, i alle fall i moderne tid. Tidligere i år har det fo-regått seismikkskyting i havområdene i nærhe-

ten, noe som kan ramme hvaler og forårsake slike strandinger.

Greenpeace dro derfor til Vikna sammen med hvaleksperter for å undersøke, men det lot seg ikke gjøre fordi likene ikke ble gjort tilgjengelig.

– Norge er det eneste

landet i verden som ikke har noen ret-ningslinjer for beskyt-telse av sjøpattedyr ved seis mikkskyting. Det som er helt tydelig er at norske myndighe-ter ikke er sitt ansvar bevisst i forhold til sjøpattedyr og beskyt-telse av disse. Med den massive industrielle aktiviteten som foregår i norske farvann, ikke minst seismikk, er det på høy tid å finne ut hvordan dette påvir-ker livet i havet i hele næringskjeden og ikke bare for kommersielle fiskearter, sier Martin Normann, klimarådgi-ver i Greenpeace. ●

På toppen for å redde Arktis Frivillige Greenpeace-aktivister klatret opp til høye punkter over hele verden, fra den kinesiske mur til Ulriken i Bergen, for å markere kravet om at Arktis må beskyttes. 1. september publiserte vi en stor interna-sjonale undersøkelse som sier at 74% mener området rundt Nordpolen burde bli et beskyttet vernområde.

neriju

s dan

ileviciusSeismikkskyting i norske far-

vann kan ha vært årsaken til massedødsfall av grindhval i Nord-Norge.

joh

ann

a han

no

Kampen om Bjørnøya

Du har krav på skattefradrag som støttemedlem i Greenpeace. Ta kontakt med oss på 22 20 51 01 og gi oss ditt personnummer, så vil vi automatisk innrapportere dine gaver til Skatteetaten.

Massedødsfall av grindhval i Nord-Norge

Action 2014-2 NO.indd 14 2014-10-28 15:14


Ønsker du å bli frivillig på vårt kontor i Oslo? Du kan bli en del av vårt fantastiske arbeidsmiljø og ta del i den viktige jobben Greenpeace gjør hver eneste dag. Les mer på greenpeace.no eller kontakt oss på 22 20 51 01.

Greenpeace Besøksadresse: Sandakerveien 24 C, E1 0473 Oslo

Postadresse: Postboks 33 Torshov, 0412 Oslo

Telefon: 22205101 [email protected] www.greenpeace.no

Greenpeace Action

# 5 2014

Ansvarlig redaktør: Irina Heinonen

Redaksjonen: Kristine Clement, Sanna Kuusisto, Stefan Bruhn og Annika Wickman

Mail til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org

Forsidebilde: Oljeutslipps-patrulje. Foto: Denis Sinyakov

Alle bilder i dette maga-sinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt.

www.greenpeace.no

Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag• Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og

holde deg oppdatert

Papir og miljø

Bladet er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

Jakob bruker sine kvelder på å snakke i telefonen med folk som støtter

Greenpeace, for å spørre om de kunne tenke seg å bidra enda litt mer til arbeidet.

Hvordan er det å arbeide som telefundraiser?

Jeg liker det veldig godt! Det er fantastisk når man kan se formålet med ar-beidet og stå helt inne for det. Det er utrolig å vite

at jeg er med til å gjøre en forskjell for miljøet med det jeg gjør.

Hvordan reagerer folk når du forteller at det er Greenpeace som ringer?

Generelt er de meget

imøtekommende og vennlige. Når jeg sier at jeg ringer fra Green peace blir de straks positive. Mange vet veldig mye, følger godt med og har meninger om de kam-panjene vi snakker om

i telefonen. Det gjør mitt arbeide spennende, og jeg lærer stadig noe nytt av å snakke med dem.

Hva er det beste med jobben din?

Jeg snakker med noen virkelig interessante mennesker. Jeg elsker når jeg merker at vi er på bølgelengde, og når folk har tid til å snakke. Det er ikke alle som ønsker eller har mulighet til å øke sin støtte, men samtalen er alltid veldig hyggelig allikevel. Det er fantas-tisk å oppleve at det er så mange som brenner for arbeidet vårt. ●

Hei Simen! Er det mulig å gi bort et gavemedlemskap i Greenpeace?Hilsen Anette

Hei Anette! Ja, det er absolutt mulig. Vi vet at flere og flere setter pris på å motta gaver i form av støtte til

organisasjoner og gode saker, framfor å bidra til økt forbruk og kjøp av ting og tang. Dersom du ønsker å gi en gave til Greenpeace i anledning en bursdag, bryllup, dåpsdag eller andre feiringer, så er det bare å kontakte meg på [email protected] eller 22 20 51 01, så skal

jeg hjelpe deg med å få alt i orden og sørge for at du får gitt en fin gave som virkelig gjør en forskjell. Med vennlig hilsen Simen

action • et blad fra Greenpeace

Spør SimenHar du spørsmål om vårt arbeid eller din støtte, er du alltid velkommen til å skrive til Simen på epost: [email protected] eller ringe: 22 20 51 01 alle hverdager mellom kl. 9:00 og 16:00.

virkelig gjør en

DU KAN OGSÅ SPØRRE SIMEN! 22 20 51 01

Portrett

Du har krav på skattefradrag som støttemedlem i Greenpeace. Ta kontakt med oss på 22 20 51 01 og gi oss ditt personnummer, så vil vi automatisk innrapportere dine gaver til Skatteetaten.

martin

no

rman

SLIK BRUKES PENGENE DINE! BAKSIDEN STATOIL TRUER UNIKE BJØRNØYA SIDE 14


Øyeblikket

MONSTERBÅTER TRUER LOKALT

FISKE SIDE 2

Et blad for deg som støtter Greenpeace Høsten 2014

#5/2014

Oljeutslippspatruljen avslører russiske utslippSKJØDESLØSHET BAK TI TUSEN LEKKASJER HVERT ÅR HVERT ÅR SIDE 8–13

Fokus

Svenske Vatten

fall planlegger

nye kullgruver

i Tyskland SIDE 6

rasmu

s koed

badre-esfah

ani

”Det er utrolig spennende å snakke med så mange forskjellige mennesker som alle brenner for miljøet,” sier Jakob Kragelund Larsen.

”Jeg elsker en god samtale”

Hvorfor ringer Greenpeace?Greenpeace ringer til alle faste støttemedlemmer minst en gang i året. Vi gjør dette for å si tusen takk for støtten og fordi mange ønsker å gi litt ekstra når vi ringer. Hittil i år har nesten 600 støttemedlemmer økt sin månedlige støtte.

I løpet av et år blir det ca 300 000 kroner mer til vårt arbeid. Det er omtrent den summen som gjorde at vi kunne reagere og stoppe seismikksky-tingen i Barentshavet i august. Dersom du ikke ønsker eller har mulighet til å

øke din støtte, så er det selvfølgelig helt greit. Jeg vil uansett snakke med deg og få takke deg for den støtten du gir oss. Ønsker du ikke at vi ringer til deg, ta kontakt med Simen på [email protected] eller 22 20 51 01.

Action 2014-2 NO.indd 15 2014-10-28 15:14

action • et blad fra Greenpeace • høsten 2014

NYHETER: TAKKET VÆRE DIN STØTT KAN ARCTIC SUNRISE NÅ SEILE FOR MILJØET IGJEN SIDE 4

Danmark

LEGO dropper Shell

foto: u

ffe wen

g(d

anm

ark) mich

ael nag

le(usa) w

ill rose (n

org

e) subrata bisw

as (no

rge)


●1 Etter tre måneder med intensivt Greenpeace-kampanjearbeid og over en million e-poster fra forbrukere, meldte den danske

leketøysgiganten lego i oktober at den ikke vil inngå nye samarbeidsavtaler med Shell. – lego er Shells viktigste partner for å kjøpe seg folkelig goodwill, så når lego nå ven-der Shell ryggen, er det et hardt slag for Shell. Det er et viktig skritt på veien til å stemple Shell og forhåpentligvis resten av den aggressive oljeindustrien med planer i Arktis som dårlige samarbeids- partnere. Akkurat som tobakksindustrien eller våpenindus- trien før dem, sier Birgitte Lesanner, kampanjeleder i Green- peace i Danmark.

Verden rundt

Her gjør pengene dine nytte!Norge

Stopper seismiske under-søkelser nær Svalbard

● Etter påtrykk fra blant annet miljøorga-nisasjoner besluttet Oljedirektoratet å

avslutte sine seismiske undersøkelser for å finne forekomster av olje og gass rundt Svalbard i august, én måned tidligere enn planlagt. Greenpeace har rettet skarp kritikk mot undersøkelsene ettersom de utgjør et

brudd på regjeringens prinsipp om at det ikke skal utvinnes olje eller gass

nær den arktiske iskanten.

New York (USA)

6 000 000 underskrif ter til Ban Kimoon

●2 Før FNs klimamøte i New York i

september kunne en de-legasjon fra Greenpeace overrekke FNs generalse-kretær Ban Ki-moon seks millioner underskrifter for vern av Arktis. – Jeg tar imot disse underskriftene som en felles forpliktelse for vår felles fremtid – for å verne miljøet, ikke bare i Arktis, men over hele ver-den, sa Ban Ki-moon.

Etter tre måneder med intensivt Greenpeace-kampanjearbeid og over en million e-poster fra forbrukere, meldte den danske

Her gjør pengene

4

4

1

3

EU/Sør-Afrika

Nei til omlasting av hvalkjøtt

●4 I mai ankom lasteskipet Alma Japan med cirka 2000 tonn finnhval om bord etter den

lange reisen fra Island. Som tidligere år forsøkte Greenpeace å stoppe transporten, dessverre uten å lykkes. Påtrykk fra Greenpeaces støttespillere har imidlertid ført til at eu har besluttet å ikke tillate omlasting av kjøtt fra finnhval og andre truede arter i sine havner. Protestene fra Green-peace førte også til at skipet ikke fikk legge til i Sør-Afrika.

2

6

5

Kina

Ulovlige kullgruver avslørt

● Greenpeace avslørte nylig at private aktører driver svært miljø -

farlig gruvevirksomhet i Qilian-fjellene i Kina. Virksomheten strider mot både nasjonale lover og regionale miljøvern-bestemmelser og truer dessuten vannivået i Den gule flod (Huang He), som er en av Kinas viktigste elver.

India

Solen gir energi i Dharnai

●6 Med hjelp fra Greenpeace

kunne den indiske byen Dharnai i sommer innvie sitt strømnett, det første i landet som helt og holdent drives av solenergi. Byens 2400 innbyggere både eier og styrer den unike løsningen som forsyner 450 hus-holdninger, to skoler, vannpumper, gatebelysning og det lokale helsesenteret med strøm. Initiativet viser at det er mulig å gi et helt lokalsamfunn tilgang til strøm på en bærekraftig måte.

Avsender: Greenpeace, Pb. 33 Torshov, 0412 Oslo, Norge

Action 2014-2 NO.indd 16 2014-10-28 15:14

action magazine (no) - høsten 2014

Documents