«Nødvendig med en høyere oljepris»

aktuell profil: side 6-8

thina saltvedt:

Nr. 3 • 2009

carNegie om olje:regulert ressursrally side 10–11

iNvesteriNgsråd:– Fokuser på adferd! side 20–21

tekNisk aNalyse:Profitabel trend side 16–18

Pareto om Questerre:Potensiell gassrakettside 14 - 15

2

LEDER

De siste ti årene har Statens Pensjons-fond - Utland byttet eiendeler med sterk prisvekst, oljen, med veldiversifiserte fi-nansielle aktiva. Tradisjonen med staten som ressursforvalter gjenspeiles i et rela-tivt høyt skattenivå og tilsvarende stor eierandel i aktivamarkedet, blant annet på Oslo Børs der staten eier 37 prosent og privatpersoner fire prosent. Den norske strategien har sålangt gitt oss en helt unik posisjon internasjonalt hva gjelder statsfi-nanser. Mens finanskrisen var på sitt mest turbulente, samt i den senere tid rundt valget, har det hersket omfattende splid og kontroverser rundt hvordan staten best skal forvalte borgernes fellesverdier, og da særlig hvordan profitten fra oljevirk-somheten allokeres. Ideologisk divergens ispedd varierende ekspertbetraktninger har preget debatten. Det eneste vi med sikkerhet kan si i dag, er at desto mer vi vet om forvaltningen av midlene våre desto høyere blir tillitten til driften. I tråd med ytringsfrihetsforkjemper, John Stuart Mills argumenter for å komme nærmere sannheten, gir økt innsikt vitelystne mer opplyste resonnementer og begrunnede innspill på hvordan fremtidig forvaltning burde foregå for å gagne flest mulig. Det var derfor med stor glede at AksjeNorge og Aksjonærforeningen kunne intro-dusere Statens Pensjonsfond – Utland som for første gang gav en offentlig presentas-jon på StorAksjekvelden i Oslo. Profilerte strateger som: Kristian Tunaal, Hans Thrane Nielsen, Peter Hermanrud og Thomas Nielsen supplerte med optimis-tiske markedsblikk og spissede aksjetips. Rundt 350 personer var innom og 12 000 fulgte begivenheten live på HegnarTV. For de som gikk glipp av seminaret er opptaket fremdeles tilgjenglig på Hegnars web.

Med god støtte fra offentlige instanser, har finansmarkedet og oljefondet blitt dyktige når det gjelder å dele relevant in-formasjon med skattebetalerne. Men for-valtes midlene nøkternt innenfor dagens rammer? Enkelt forklart står forvaltere

overfor tre grunnleggende strategier, og en kombinasjon av de to siste. 1) Kjøp og hold: Vær passiv. 2) Rebalanser: Akti-vaclustre som har steget i verdi selges og de som har sunket kjøpes. 3) Defensiv: Kjøp det som har steget og selg det som har sunket. Statens Pensjonsfond – Ut-land praktiserer rebalanseringsmetoden som går ut på å øke aksjeandelen etter et kursfall og senke den etter kursoppgang. Midt under subprimekrisen ble i tillegg fondets midler omfordelt ved en økning av aksjeandelen til 60 prosent, mens obli-gasjonsandelen ble redusert til 40 prosent. Kombinasjonen resulterte i fondets beste resultat noensinne i Q3 - 2009. Om man kan fortsette slik basert på empiri i marke-det bør belyses grundig i videre debatt. Vi er tross alt inne i tid med mange faresig-naler der finansmarkedene løper raskt fra realøkonomien og store økonomier er høyt belånt. Samtidig bør man ikke glemme de Asiatiske økonomiene som balanserende og ekspansiv drivkraft slik Wilhelmsen i First argumenterer i makrospalten.

Likevel er en godt fordelt investering i ak-sjemarkedet fremdeles er den beste måten å investere i samfunnets verdiskapning. Ser vi på historien har en slik metode gitt ti prosent avkastning i det norske marke-det - basert på utviklingen i hovedindeksen siden 1983. Hundre år i det amerikanske aksjemarkedet viser en årlig realavkast-ning på 6,5 prosent. I det lange bildet følger markedet en stigende trend, selv om vi blir tatt på sengen av ekstreme hendelser in-nimellom, beveger vi oss alltid tilbake til

trendlinjen slik teorien om mean reversion viser til. Et fond med oljefondets invester-ingshorisont bør alltid ha denne utviklin-gen i bakhodet, samtidig som alternativene i obligasjoner og eiendom også utredes. Vil du lese mer om adferd og trendanalyse an-befaler jeg at du ser nærmere på Solberg og Linløkkens artikler. Er du ute etter betrak-tninger rundt petroleumsproblematikk og selskaper i energisektoren har blant annet Carnegie, Pareto, Nordea og Argo delt av sin kunnskap i dette nummer.

Vi takker alle støttespillere og ønsker dere:

God Jul og riktig Godt Nytt År!

RedaktøR ann Jessica Lien

Global petrokapitalist

Benjamin Graham, David Dodd: security analysis (1934).Daniel Yergin: the Prize: the epic Quest for Oil, Money, & Power (1993).William Bernstein: the Four Pillars of in-vesting (2002).Andrew Glyn: capitalism unleashed (2006).

AnBEfALt LittERAtuR

Innhold:

3

6-8 14-15 20-21

Leder 2

Den økonomiske utviklingen 4-5

Aktuell Profil:Thina Saltvedt 6-8

Sektoranalyse:Oljemarkedet 10-11

Råvaretrading i derivater 12

Aksjeanbefalinger 13

Selskapsanalyse: Questerre 14-15

Innføring i teknisk analyse 16-18

Advokatforbindelsen 19

Forvaltningsstrategi 20-21

Gaver til økonomen 22-23

Unge Aksjonærer 24

Medlemsblad for Aksjonærforeningen i Norge

ANSvArlIg utgIver: Aksjonærforeningen

BeSøkSAdreSSe:Arbinsgate 11

PoStAdreSSe:Postboks 1963, Vika

0125 Oslo

e-PoSt:post@aksjonaerforeningen.no

telefoN:24 11 78 62 / 90 89 28 91

Sitater og gjengivelser fra artikler er tillatt med kildehenvisning og

etter samtykke med artikkelforfatter.

Synspunkter og anbefalinger i eksterne artikler er ikke nødven-digvis i overenstemmelse med

Aksjonærforeningens oppfatning.

Om Aksjonærforeningen:En uavhengig interesse- og

medlemsorganisasjon for private aksjonærer. Vi har i over 30 år

arbeidet for bredt og aktivt eierskap.

redAkSjoN:redaktør: Ann Jessica Liendesign: Martine Erlingsen

forsidebilde: Ann Jessica LienSponsoransvarlig: Mads Skjolden

koNtAkt: 41 76 52 50 /

aksjonaerforeningen@yahoo.com for henvendelser om annonsering og andre

potensielle samarbeidsavtaler.

4

VERDENSØKONOMIEN

Verdensøkonomien begynte å vokse i løpet av våren etter å ha lagt bak seg det ver-ste økonomiske kontraksjonen siden andre verdenskrig. Vendepunktet kom omtrent samtidig med at bunnen for aksjemarkedet ble passert. Bidraget til de første månedene med vekst kom i hovedsak fra et sterkt opp-sving i Kina og flere andre asiatiske land. Men etter sommeren har oppturen bredt seg til et større geografisk område og inklu-derer USA og eurosonen.

Asia leder vekstenVeksten i Kina og enkelte andre asiatiske land har vært langt bedre enn de fleste ven-tet på forhånd. Dette til tross for at erfarin-gene fra tidligere økonomiske tilbakeslag viser at den påfølgende oppturen normalt blir sterk. Før oppsvinget kom i gang var det en utstrakt oppfatning at eksporten fra Asia ville bremses av svakere etterspørsel i utviklende stater. Det har delvis vært riktig,

men veksten i innenlandsk etterspørsel i Asia og handelen disse landene imellom ble undervurdert. I likhet med i USA og Euro-pa ble den økonomiske politikken i Kina og asiatiske land lagt om i ekspansiv retning da eksporten ble rammet av finanskrisen. Solid offentlig utgiftsvekst og betydelige lettelser i penge- og kredittpolitikken har gitt god fart i innenlandsk etterspørsel.

Sunnere økonomiRelativt gunstige statsfinanser og lav gjeld i privat sektor gjør finanstiltakene mer ef-fektive enn i USA og flere europeiske land der behovet for nedbelåning er stort. Tilbu-det av kreditt blir dessuten ikke heftet av at bankene ønsker å redusere sine balanser. Kina er fremdeles i en tidlig fase av en lang-varig økonomisk ekspansjon, og det er gode utsikter for etterspørselsvekst i innenlands, og særlig privat konsum, i årene fremover. I dag utgjør privat konsum bare 1/3 av BNP. Til sammenligning er andelen over 50 pro-sent i rike land og nesten 70 prosent i USA. For å unngå overoppheting, herunder ri-siko for bobler og fremtidig inflasjonspress, er det grunn til å tro at myndighetene i Kina og andre asiatiske land vil begynne å

avvikle de økonomiske stimulansene som ble iverksatt under finanskrisen i løpet av neste år.

Beskjedent i VestI OECD-området har gjeninnhentningen etter finanskrisen så langt vært langt mer be-skjeden, og i enkelte land er ikke resesjonen over enda. Det var positiv, men svak vekst i OECD-området i Q3, og det er utsikter til gradvis tiltakende vekst i løpet av de neste

kvartalene. I USA og i flere europeiske land antas et relativt beskjedent oppsving enn det en normalt kunne vente etter en så kraftig nedtur. En årsak er at husholdningenes gjeld steg mye i forkant av krisen, mens verdien på husholdningenes formue har falt i løpet av

Ekspansive effekter

Det globale økonomiske oppsvinget vil bli bra nok til

å understøtte en videre oppgang i det norske aksjemarkedet neste år.

Bjørn-RogerWilhelmsenMakroanalytiker i First Securities

krisen. Behovet for å tilpasse gjeldsnivået til et mer bærekraftig nivå er derfor stort, noe som i kombinasjon med lav inntekstvekst og stram kredittpraksis i finansinstitusjonene vil bidra til å dempe det private forbruk i ti-den fremover. I tillegg er utsiktene for realin-vesteringer i bedriftene svake ettersom ka-pasitetsutnyttelsen er på et veldig lavt nivå, selv om behovet for utskiftninger etter hvert vil tilta. Vi må etterhvert kunne vente tiltak for å bedre statsfinansene, noe som igjen vil kunne redusere økonomiens samlede vekst-potensial.

Kraftige krisepakkerErfaringene viser dessuten at oppgangspe-rioder som etterfølger finansielle kriser er mer saktegående enn etter nedturer som skyldes andre forhold enn bank og finans. Det er samtidig en mulighet for at veksten i USA og Europa kan bli sterkere enn vi nå ser for oss. Tiltakene som er satt i verk mot finanskrisene er større enn noen gang tid-ligere. Pengemarkedsrentene er svært lave, kredittpåslagene i obligasjonsmarkedet har falt mye og stimulansene fra offentlig bud-sjettpolitikk er ikke over. Effektene på real-økonomien er synliggjort. Boligmarkedet

har begynt å ta seg opp igjen flere steder, og det kan bidra positivt til husholdnin-genes formuessituasjon, redusere bankens tap og motivere til økt igangsetting av nye boliger fra lave nivåer. I tillegg vil oppgan-gen i aksjemarkedene i det siste kunne ha positiv effekt på den delen av husholdnin-gene som normalt står for en relativt stor del av privat konsum. På samme måte som finansielle markeder bidro til å forsterke

nedturen i realøkonomien i fjor høst og i vinter, kan den kraftige bedringen i fi-nansmarkedene gi større positive effekter i økonomien. Det er også gode odds for at fortsatt sterk vekst Asia kan gi større ring-virkninger til andre regioner enn vi nå ser for oss. Vi er derfor overbevist om at det globale økonomiske oppsvinget vil bli bra nok til å understøtte en videre oppgang i det norske aksjemarkedet neste år.

5

Erfaringene fra tidligere tilbakeslag viser at den påfølgende oppturen ofte blir kraftig. Finansmarkedet forsterket nedturen i realøkonomien, og nå kan den sterke bedringen gi tilsvarende ringvirkninger på oppsiden.

Global Industriproduksjon

Source: EcoWin, First Securities

jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai06 07 08 09

80859095

100105110115120125130135

80859095

100105110115120125130135

Asia utenom Japan

Fremvoksendeeks. Kina

IndustrilandFIRST

Verden

Indeks, 2006 = 100

Asiatisk forbruksvekst: Gunstige statsfinanser og lav gjeld i privat sek-tor gjør den økonomiske politikken mer effektiv i Asia enn i USA og mange europeiske land. Kina er fremdeles i en tidlig fase av en langvarig økonomisk ekspansjon, og det er gode utsikter for vekst i innenlandsk etterspørsel, og særlig privat konsum, i årene fremover. Foto: AlExAnDEr ErbE

6

AKTUELL PROFIL: Thina Saltvedt

Av: AndreAs Olsen Og Ann JessicA lien (fOtO)

Det er en tilsynelatende rolig fredag hos Nordea. Som i de fleste andre finans-institusjoner kler man seg casual den siste dagen i uken, og det meste av slips og an-dre formalplagg er lagt igjen i klesskapet hjemme. Thina Saltvedt (38), Nordeas ol-jeanalytiker og landets mest siterte innen sektoren, står i det åpne kontorlandskapet og forteller oppglødd om spenningen rundt non-farm payroll som ventes denne ettermiddagen. – Det ser ut som de statlige støttepak-kene begynner å hjelpe. Myndighetene var tidsnok på banen ettersom enkelte indika-torer begynner å peke oppover. Det sam-me gjelder både optimismen i markedet og industriproduksjonen som begynner å ta seg opp igjen fra veldig lave nivåer. Når myndighetene har tilført markedet mye likviditet, er det viktig at disse trekkes ut til riktig tid for å hindre inflasjon og høy-ere renter fremover som igjen kan dempe veksten, formidler Saltvedt.

Eksotisk utstrålingSaltvedt smykker seg dog ikke kun med velvalgte ord. Saltvedt utstråler utsøkt es-tetikk og er kjent for å kle seg utradisjo-nelt i rollen som analytiker. I sin eksotiske grønne coctailkjole, kjøpt i en tyrkisk kles-forretning bekrefter hun antakelsen. Hun beskriver seg selv som meget nøye i sitt arbeid og som en person som trives med å jobbe lange dager.

– Det handler om nysgjerrighet. Jeg tri-ves å jobbe mye fordi jeg synes dette er så spennende. Som analytiker får man aldri lest nok, og markedet er i stadig forand-ring. Det kan skje ting i en helt annen del av verden, så det handler om å være opp-datert. Du kan si at arbeidet er motivasjon nok i seg selv, forklarer Saltvedt engasjert.

Atletisk kommunikatorDen utvandrede tønsbergenseren studerte først til en bachelorgrad i samfunn og be-drift ved BI Vestfold, før hun gikk videre på et år med skatterett ved Juridisk Fakul-tet i hovedstaden. – Jeg likte jus, men jeg syntes økonomi var mer spennende. Det førte til at jeg flyt-tet til Manchester i England for å studere International Business. Opprinnelig var planen å ta en mastergrad, men et år ble til syv da jeg valgte å ta en doktorgrad. Manchester er en typisk britisk industriby, men jeg har alltid likt England og la ofte feriene dit da jeg var yngre, erindrer Salt-vedt mens hun legger det lange kastanje-fargede håret bak ørene. Etter syv år i Manchester, var det lett å bli smittet av fotballbasillen. På spørsmål om hun holder med United eller City sva-rer hun svært overraskende Queens Park Rangers (QPR). – Det var storebror som lurte meg til å bli QPR–tilhenger da vi var barn. Han var Liverpool supporter, og jeg hadde fått tak i et fotballkort av Kevin Keegan. Jeg skjønte jo ingenting av disse greiene, men jeg byt-tet dette kortet mot QPR-kortene hans og det var vel der det begynte, ler hun. Gjennom årenes løp er betraktelig min-dre oppmerksomhet viet til fotball, men

det er blitt en del av andre typer kondi-sjonstrening. Under studiene i Storbritan-nia spilte hun squash på universitetslaget. I tillegg har hun danset jazz– og klassisk ballett i 14 år. Bakgrunnen fra balletten har definitivt bidratt positivt i arbeidet som analytiker påstår hun. – Som ballettdanser prøver man å få hele salens oppmerksomhet når man er på sce-nen. Gjennom dansen prøver man å kom-munisere et budskap til publikum. Man kan bruke mange av de samme teknikkene for å holde oppmerksomheten under pre-

energikildennorges mest siterte oljeanalytiker, Thina Saltvedt, danser seg inn i medienes søkelys.

Navn: thina Margrethe saltvedtAlder: 38

Karriere:2006-: senior analytiker, nordea Markets2004-2006: controller, Operational risk, norges Bank2001-2003: Konsulent, norges Bank.

Utdannelse:1996-2001: Ph. d, Business economics, University of Manchester1994-1996: Msc international Business, University of Manchester1993-1994: skatterett, Juridisk fakultet, UiO1990-1993: diplomøkonom, samfunn og Bedrift, Bi vestfold

FAKTA

det er nødven-dig med en høyere oljepris.

Kommunikasjonstalent : saltvedt spår økning i oljeprisen frem til 2012, med en påfølgende skvis i markedet når oljen når 150 dollar fatet.

7

sentasjoner. Det er ikke like lett å holde til-hørernes interesse oppe hvis man bare ser ned i gulvet mens man prater. Da kommer ikke budskapet frem, illustrerer Saltvedt.

Olje lokketFor Saltvedt var det rene tilfeldigheter at hun begynte å jobbe i finans. Etter fullført artium vurderte hun å studere medisin eller biologi, men dette ville innebære et ekstra år som privatist for å kunne ta kjemi som for-dypningsfag. Storebror foreslo at økonomi kunne være et godt alternativ og hun begyn-

te dermed på BI i Sandefjord etter gymnaset. Veien til oljeanalyse valgte hun derimot selv. – Norge er en veldig stor oljenasjon, og energiproblematikken er utrolig interes-sant. Det blir mer relevant fremover når verdensbefolkningen og levestandarden øker og tilgangen til verdens oljeressurser reduseres. Det er blandingen av økonomi, historie og politikk samtidig som jeg kan bruke mine analytiske evner, som gjør dette så uhyre spennende, proklamerer den selverklærte oljenerden. Oljeprisen, som er en svært avgjørende

faktor for utviklingen på Oslo Børs, opp-står på bakgrunn av forventninger om fremtidig tilbud og etterspørsel i følge Salt-vedt. Og når analytikeren først er kommet inn på sitt favoritt–tema, er det vanskelig å begrense den overveldende entusiasmen. – Du har tilbudet av olje som avhenger veldig av produksjonskapasiteten. Hoved-problemet er at vi ikke har bygget ut kapa-sitet nok til å møte etterspørselen, noe som fører til at prisene øker. Dette kan delvis

Fortsetter neste side

Kommunikasjonstalent : saltvedt spår økning i oljeprisen frem til 2012, med en påfølgende skvis i markedet når oljen når 150 dollar fatet.

8

forklares av politiske årsaker som kan være med på å redusere tilgangen på å investere i verdens oljeressurser. Eksempler på dette kan være Venezuela, Iran og Russland. I tillegg har vi nådd en produksjonstopp og oljeproduksjonen faller i andre områder av verden for eksempel som her i Norge. Etterspørselen etter olje avhenger av vek-sten i verdensøkonomien, og da spesielt fremvoksende økonomier. De trenger mye energi i sin produksjon sammenlignet med industriland for å skape verdier, for eksempel bygging av infrastruktur. Dette bidrar til å holde etterspørselen oppe, for-klarer Saltvedt mens hun bruker armene aktivt for å understreke effektene.

OPEC: avgjørende regulatorFordelen med OPEC, i følge analytikeren, er at de kan justere produksjonen for å støtte opp under oljeprisen ved eventuelle kollapser. – Hadde ikke OPEC kuttet produksjo-nen sin da oljeprisen stod i 40 dollar, had-de prisene sannsynligvis fortsatt å falle, sier en bekymret Saltvedt. Hun forteller videre utfordringen ved at prisene er for lave til at aktørene ønsker å investere i ny kapasitet i dag, noe som hun mener vil påvirke produksjonen i 2012 og utover. – OPEC bidrar til å gjøre det mer at-traktivt å investere i ny kapasitet. På den andre siden, da oljeprisen var på 140 dollar kunne OPEC sluppet mer olje ut i markedet for å øke tilbudet. Det ville ført til redusert etterspørsel og således lavere

oljepris. Høy oljepris legger en bremser på veksten i verdensøkonomien. 140 dollar fatet var en for høy oljepris for verden å kunne tåle med stadig økende problemer i kredittmarkedene, mener hun.

Alternativ energiSaltvedt er levende opptatt av at man bør finne et alternativ til olje ved å utvide energispekteret, da oljen tross alt ikke er en forbybar ressurs. – På et tidspunkt vil oljeeventyret ta slutt, og det er derfor nødvendig å se på andre energityper. Spørsmålet er om man kan bruke den kompetansen vi har i dag på å utvikle ny teknologi for å kunne bruke andre energityper. I Norge kan man trekke frem elektrisk kraft i form av vindmøller, vannkraft og solenergi. Jeg tror det er vel-dig viktig at det nå investeres i forskning og utvikling innen fornybar energi før det plutselig er for sent og alle tenker at det skulle vært gjort for tyve år siden, ytrer analytikeren tankefullt.

Arbeidsoppgavene som oljeanalytiker er mange og varierte. Dagene går ikke kun med til å sitte foran dataskjermen, men også hol-de presentasjoner for kunder og andre som har en interesse for oljemarkedet. Akkurat nå er hun svært bekymret over nedgangen i investeringer i olje og energi, og spesielt det at det kuttes mer i investeringene i fornybar

energi enn det gjør i olje. – Kraftige kutt i investeringene i oljesek-toren kan på sikt føre til at oljeprisen på ny skyter fart opp til 140 dollar fatet. Noe av problemet her er at prosjektene rundt for-nybar energi er mer kapitalintensive enn tradisjonell energi, og det tar lengre tid før produktene når markedet. Teknologien vil ta tid og utvikle, og investorene vil etter fi-nanskrisen naturlig nok lete etter mer trygge investeringer. Nå som også oljeprisen er lav, er det heller ikke konkurransedyktig uten subsidier eller andre former for støtte. Jeg er derfor redd for at fokuset på fornybar energi blir skjøvet frem i tid sammen med miljøfo-kuset. Det er ikke så bra, sukker hun.

Tror på oppturNår det gjelder oljeprisutviklingen frem-over, er analytikeren veldig positiv. – Jeg tror oljeprisen kommer til å øke frem til 2012, hvor vi vil få en skvis i mar-kedet når den når 150 dollar fatet. Dette vil kunne gi en ordentlig demper på ver-densøkonomien og oljeetterspørselen. Da kan vi oppleve et fall tilbake i oljeprisen igjen. Det er nødvendig med en høyere oljepris enn vi ser i dag for å dra i gang in-vesteringer i både tradisjonell og fornybar energi, overbeviser Saltvedt.– Hvor er du om ti år? – Da håper jeg at jeg står på toppen av Empire State Building og ser ned på alle ame-rikanerne som sykler til jobb – slik at mer av den energien som produseres kan brukes av de fattigste landene og forhåpentligvis hjelpe dem et skritt på vei til en høyere levestan-dard, misjonerer analytikeren idealistisk.

Fra forrige side

På et tidspunkt vil oljeeventyret ta slutt.

Populær: for den omsvermede oljeanalytiker thina saltvedt er det viktig å satse på forskning på alternative energikilder før tiden løper ut. Hun håper i fremtiden at flere amerikanere velger sykkel som fremkomstmiddel.

10

Det er to viktige langsiktige trender i olje-markedet som vil prege utviklingen i årene som kommer. I denne artikkelen vil vi se nær-mere på disse tendensene og det spekteret av konsekvenser som måtte følge. Tar vi for oss etterspørselssiden, er det slik at non-OECD i ferd med å passere OECD målt i oljeforbruk. Konsekvensen er at den globale veksten i olje-konsumet potensielt kan komme til å aksele-rere ettersom både den økonomiske ekspan-sjonen og energiintensiteten i BNP-veksten er høyere. Vi ser mellom 50 og 100 prosent høy-ere oljekonsum per BNP-enhet i non-OECD landene. Dette vil selvfølgelig avhenge både av for eksempel teknologi, oljepris og globale miljøtiltak, men den underliggende trenden er klar, og tilsier sterk vekst i etterspørselen.

Mot produksjonstoppFor det andre har oljeproduksjonen utenfor OPEC og FSU (Former Sovet Union) klatret til et klimaks. Produksjonen av olje utenfor OPEC og FSU nådde sin foreløpige peak i 2002 med 38,7 millioner fat olje pr. dag. Grunnen til at produksjonen ikke øker her er at de fire viktigste oljebassengene i USA, Norge, England og Mexico har sett toppen og faller nå relativt kraftig, med to til fem prosent i året. Inntil videre har dette fallet blitt kompensert ved økning i produksjo-nen i andre land som for eksempel Canada, Brasil, enkelte land i Vest Afrika og Asia. Vi tror det bare er et tidsspørsmål før produk-sjonen vil falle ytterligere. Konsekvensene av de to ovennevnte trendene er mange: vi tar for oss primærscenarioene.

Høyere og mer volatil prisVerden vil bli mer avhengig av olje fra land

Regulert ressursrallyVerden kommer til å trenge mer energi enn det kon-vensjonelle reserver kan imøtekomme, og vi vil bli avhengige av økt import fra ustabile regioner. Fremover preges markedet derfor av mindre transparens og mer sensitivitet for politisk støy.

John OlaisenOljeanalytiker i Carnegie

FOtO: ØyvinD Hagen/StatOil

som er mindre politiske stabile i sin oljepro-duksjon, som Midt-Østen, Angola, Nigeria, Russland og landene rundt det baltiske hav. Dette vil føre til en generelt høyere oljepris samt kraftige hopp i perioder med uro i en-kelte av disse landene. I tillegg er offentlig eller tilgjengelig statistikk, og derved visibi-liteten for oljevirksomheten, mye mindre fra disse landene. Dette vil medføre økt usikker-het rundt produksjonskapasitet, og reserver og vil også bety en generelt høyere oljepris.

nye handelsmønstreI non-OECD landene ventes det at oljekonsu-met vil eskalere kraftig og petroleumsimporten vil øke betydelig. Primært Asia vil nok inngå tettere samarbeid både politisk og økonomisk med de landene hvor oljeproduksjonen øker. Oljetransportmønsteret vil ytterligere foran-

dres. På den ene siden vil transportlengden og mengden for olje til OECD landene sannsyn-ligvis øke med mer olje fra Midtøsten. På den annen side så vil transportlengden for den nye etterspørselen fra Asia være noe kortere.

Mindre makt i vestlige selskapMan ser at vestlige oljeselskaper får min-dre innflytelse og letemuligheter. Innenfor OPEC og FSU landene er oljereservene til stor grad kontrollert av nasjonale oljesel-skaper og disse slipper i veldig begrenset grad til vestlige oljeselskap. Dette betyr at det vil bli ytterligere vanskeligere for vest-lige bedrifter å erstatte sine reserver og øke produksjonen. Dette vil bety at disse vil måtte lete og produsere i stadig vanskeli-gere forhold noe som igjen vil bety høyere risiko og kostnader. Denne utviklingen er nok også en av hovedårsakene til at prisin-gen –multiplene- på de store vestlige olje-selskapene har falt så kraftig de siste årene – Chevron og Exxon brukte for eksempel å handle med P/E tall på 15 til 18x, nå hand-les de med 8 til 12x.

Oljeleting i lofotenDet vil satses på tiltak for å redusere fallet i oljeproduksjonen utenfor OPEC og FSU. Den høye oljeprisen vil gjøre det økono-misk lønnsomt å produsere i nye områder som i korthet betyr regioner med dypere vann og med tøffere klima. Et ønske om å redusere avhengigheten av oljeimport vil også føre til at flere slike områder vil bli åpnet opp for oljeleting – dette gjelder om-råder i Canada, Alaska, østkysten av USA og til og med områdene utenfor Lofoten med tiden. Dette betyr mye arbeid for off-shore og oilservice-næringen i årene som kommer. Det vil være mange nyanser i ovenfor nevnte konsekvenser og sikkert mange an-dre utfall også. Usikkerheten disse predik-sjonene er, som ved alle spådommer, høy. Men det er nettopp noe av det som gjør li-vet interessant. Eller som den amerikanske forfatteren Ursula K. LeGuin sier det: «The only thing that makes life possible is permanent, intolerable uncertainty; not knowing what comes next.»

Regulert ressursrally

Vestlige olje- selskaper får mindre innflytelse og letemuligheter.

Trigcom - Først og best på BlackBerry i Norden!

For mer informasjon se www.trigcom.no

SektOranalySe: Oljemarkedet

Oljeprisens kraftige svingninger den se-neste tiden, fra toppen på 147 dollar fatet ned til under 40 og opp igjen til dagens 80 dollar, har for alvor økt interessen for råva-retrading blant norske investorer. I tillegg til en gullpris på over 1000 dollar er det svært mange analytikere som mener at råvarer vil være vinneren de neste ti årene.

Selskapsrisiko i aksjerTradisjonelt har det ikke vært like enkelt for privatinvestorer å posisjonere seg i råvare-markedet. Ønsket man å ta en posisjon i for eksempel olje, kjøpte man følgelig Statoil-aksjen for å få en indirekte eksponering i oljeprisen. Om dette er riktig investerings-strategi, kommer an på om man ønsket ri-siko i alle retninger. Ved å kjøpe aksjen får man også andre typer kompleks støy - sel-skapsgjeld, valutarisiko, samt spørsmål om ledelsen faktisk er kompetent nok til å drive selskapet godt. Ønsker du en rendyrket olje-eksponering, finnes det i dag langt bedre al-ternativer. Det er faktisk mulig å fjerne store deler av uønskede risikoelementer som blant annet driftsrisiko og valutarisiko på en me-get kostnadseffektiv måte. Du kan eksem-pelvis enkelt kjøpe CFD’en på råvaren.

Speiler råvarenCFD (Contract for Difference) speiler det underliggende instrumentet, hvilket betyr at står oljeprisen i 80 dollar står CFDen i 80 dollar. Man kan altså eksponere seg mot olje uten faktisk eie oljekontrakten som gir rett til levering. Skal man kjøpe olje som priva-tinvestor, er dette veldig ofte kapitalkreven-de. Med CFD har man mulighet til å kjøpe minimum 100 fat som med dagens oljepris

tilsvarer det rundt $8.000 - eller rundt 45.000 norske kroner. CFD handles på margin hvilket innbærer at man trenger ikke stille med all kapitalen. Normalt er marginkravet et sted mellom 1-10 prosent av kapitalen, hvilket gjør det mulig for en privatinvestor å posisjonere seg i råvarer. Når man foretar en investering, løper man alltid risiko. Ved å kjøpe CFD’en, handler man som nevnt på margin. Denne kan selvfølgelig justeres, men dess mindre egenkapital, dess høyere risiko.

Valutarelatert risikoEtt annet viktig risikoelement er valuta. Nor-malt får man valutarisiko på hele posisjonen man tar og man løper en risiko for at endring i valutakurs kan spise opp hele avkastningen.

Ved å ta posisjoner i olje og oljen stiger, lø-per man valutarisiko når dollaren går ned, samtidig som at kronen stiger. En stor fordel ved å ta posisjonen gjennom CFD, er at man kun løper valutarisiko på fortjeneste eller tap. Avkastningen blir normalt liggende i dollar og en endring i valutakurs vil redusere eller øke avkastningen og ikke hele posisjonen. Dermed får man en mye renere avkastning og trenger ikke hedge dollar samtidig. For en investor som er opptatt av den rene råvare-tradingen, er ofte dette avgjørende.

Rullerende kontrakterSist, men ikke minst, ved å handle CFD’en

slipper man å være bekymret for å få råvaren fysisk levert på døra om kontrakten går ut og man ikke har kvittet seg med posisjonen. De aktuelle kontraktene rullerer normalt over i neste kontrakt ved forfallsdato, og man kan være eksponert i olje så lenge man ønsker. Så lenge råvaren er likvid, er det mulig å opprette CFD’en. Dette medfører at man kan kjøpe alt fra olje, gull, sukker, kaffe, korn, na-turgass, kobber med mer. Og siden den spei-ler det underliggende instrumentet, er det normalt like enkelt å gå short som long. Ved bruk av dette instrumentet har man altså mulighet til å tjene penger på både oppgang og nedgang i råvaren. Da skulle det meste ligge til rette for å agere på analytikeres råva-rerelaterte spådommer. Og skulle ekspertene ta feil, kan man raskt snu posisjonen.

CFD er et finansielt instrument som speiler den finansielle avkastningen i et underliggen­de instrument. Man er fullt ut eksponert uten å eie det underliggende. CFD på aksjer gir rett til utbytte og følger de samme kursbe­vegelsene som instrumentet ellers, men man får ikke stemmerett. Hos CMC Markets kan egenkapitalen geares fra 0 til 200 ganger.

12

DERIVATER

Rendyrket råvaretradeRåvarer er hetere enn noensinne, men hvordan enklest mulig eksponere seg mot dette markedet? Deri-vathandel er et alternativ.

Dess mindre egenkapital, dess høyere risiko.

CMC Markets er verdensledende innen ■

online derivathandel og tilbyr handel i un-derkant av 30 aksjemarkeder, over 30 råva-rer, statsobli gasjoner og de aller fleste valu-takryss gjennom CFD.

Selskapet har 22 kontorer globalt og kun- ■

der i under kant av 100 land fordelt på 4 kontinenter.

cmc mARkETS

Robert Vidhammer

CMC Markets

13

Det siste halve året har vi vært vitne til en betydelig oppgang i oljeprisen, fra rundt 50 dollar per fat i begynnelsen av mai til i underkant av 80 dollar i november. Betyr dette også at oppsidepotensialet for lete og produksjonsselskaper er relativt lite? Slik vi ser det er det mer å gå på for flere aksjer og mener at Statoil og Noreco er blant de beste valgene i sektoren.

Norsk sokkel dominererSer man på store internasjonale oljeselska-per, er det få som har like stor eksponering mot oljeprisen som Statoil. For eksempel har ExxonMobil, verdens største oljeselskap, en betydelig raffineringsvirksomhet som påvir-kes av langt flere faktorer enn bare oljeprisen. Statoil drar nytte av godt utbygget infrastruk-tur på norsk sokkel og er godt posisjonert til å ta del i store utbyggingsprosjekter over de neste tiårene. Vi tenker da først og fremst på Shtokman-prosjektet i Russland, oljesand i Canada og skifergass i USA. Dette er riktig-nok prosjekter vi har lagt minimal verdi på i vår verdivurdering av selskapet, men disse representerer definitivt et oppsidepotensial dersom de utvikles fornuftig over tid. Verdidriverne for Statoil fremover kom-mer til å være en oljepris som forblir om-trent på dagenes nivåer og igangsetting av prosjekter under utvikling som skal sørge for at produksjonsmålet på 2,2 millioner fat per dag nås i 2012. Vi forventer at de største prosjektene under utvikling på norske sok-kel kommer til å bidra med 130.000 fat per dag i 2014, tilsvarende for internasjonal sok-kel er 190.000 fat per dag. Som grafen viser forventer vi fremdeles at driften på norsk sokkel kommer til å bidra med mesteparten av selskapets driftresultat før avskrivnigner (EBITDA). Vi har et 12 måneders kursmål på Statoilaksjen på 165 kroner, basert på an langsiktig oljepris på 85 dollar. En fri kon-tantstrømsmodell gir lett verdi på 190-200

kroner per aksje. Når det er sagt, har det historisk vært en veldig sterk sammenheng mellom estimert inntjening per aksje 12 må-neder frem i tid og faktisk aksjekurs. Dersom man bruker en slik modell, får man en verdi på 137 kroner per aksje. Dette er primært basert på vårt estimat på en inntjening per aksje på 14,65 kroner i 2010.

Styrket produksjonBlant de mindre oljeselskapene på Oslo Børs er Noreco vår favoritt. Tidligere har noe av bekymringene rundt Noreco vært finansier-ing av prosjekter. Etter høstens emisjon på 1,2 milliarder og refinansiering av gjeld har selskapet styrket balansen betraktelig og sik-ret finansiering til de neste tre utbyggingene. Fra dagenes normaliserte produksjon på omtrent 11-12.000 fat per dag, regner vi med en produksjon på minst 25.000 fat i 2013. De neste tre årene kommer verdidrivere for No-

reco å være økt produksjon og funn i noen av selskapets letelisenser. Den viktigste utbyggingen på kort sikt er Nini Øst i Danmark som kommer til å bli satt i produksjon i løpet av kort tid. Produksjo-nen fra dette feltet kommer til å bidra med bra kontantstrøm ettersom marginalskatten i Danmark på lisenser tildelt før 2005 bare er 25 prosent, mot 78 prosent i Norge. Ser man litt lenger frem i tid er utviklingen av Oselvar-feltet i Norge og Huntington i Storbritannia viktige triggere. Vi legger til grunn disse to feltene til sammen kommer til å bidra med en produksjon på 9-10.000 fat per fat i 2013. Vi mener at en rimelig verdi per aksje er rundt 33 kroner. Mesteparten av denne verdien er knyttet til felt i produksjon eller under utvik-ling. Leteporteføljen har vi verdivurdert til 11 kroner per aksje, noe som forutsetter av om-trent en 20 prosent av prøveboringene resul-terer i kommersielle funn.

De beste oljespilleneStatoil og Noreco er de kla-reste selskapskandidatene på Oslo Børs om du vil være eksponert mot oljeprisen.

Teodor Sveen NilsenAnalytiker i Argo Securities

FOtO: Helge HANSeN / StAtOil

Statoil: Estimert EBITDA fordelt på divisjoner

AKSJEANBEFALINGER

14

SELSKAPSANALYSE: Questerre Energy

Questerre Energy er et selskap som kan karakteriseres som et ressursspill. Det er ikke et selskap som verdsettes ut fra da-gens produksjon og kontantstrøm, men som har en eierandel i et gassfelt som po-tensielt kan ha en verdi som er ti ganger høyere enn selskapets nåværende mar-kedsverdi på 2.5 milliarder kroner.

Ukonvensjonelle kilderDet kanadiske selskapet ble notert på Oslo Børs i 2005, men har helt siden 1990-tallet hatt en posisjon i St. Lawrence Lowlands i delstaten Quebec i Canada. Dette er et om-råde som tradisjonelt har hatt lite olje- og gassaktivitet, men som i dag er bakgrun-nen for det store potensialet vi ser i Qu-esterre. Gassfeltet som er funnet her er et såkalt skifergassfelt, og inngår i kategorien for ukonvensjonelle olje- og gasskilder I løpet av forrige tiår ble det igangsatt for-søk med produksjon av slik gass i Texas i det som kalles Barnett Shales (skifer). Ideen var å forsøke å bedre strømningsegenskapene i denne kompakte bergarten gjennom å lage kunstige sprekker som gassen kan produse-res gjennom, såkalt frac’ing. Dette oppnås ved å pumpe store mengder vann under høyt trykk ned i en ferdigboret brønn. Det dannes et nettverk av sprekker som gjør at gass frigjøres og kan produseres.

Lovende områdeQuesterre var tidlig ute med å sikre seg en stor eksponering i St. Lawrence Lowlands, og har hatt stor nytte av det. De har sikret seg areal der hvor forholdene for gasspro-duksjon er mest lovende, og det har også

gjort det mulig for selskapet å få finansiert letearbeidet som er gjort så langt gjennom såkalte farm-in avtaler. Den viktigste av-talen er inngått med et av de største ka-nadiske olje- og gasselskapene, Talisman Energy, som har ekspertise fra flere andre tilsvarende skifergassfelt. I løpet av 2008 og 2009 har Questerre og Talisman, i til-legg til andre selskap som er aktive i om-rådet, boret og testet omtrent 10 brønner. Brønnene har hatt produksjonsrater som har variert fra 100 til 1,000 mcf/dag, og med et snitt på omtrent 500 mcf/dag (1 mcf tilsvarer 1/6 fat oljeekvivalent). Ho-vedformålet med disse vertikale brønnene har vært å avgrense funnet, som vil si å avdekke hvor stor geografisk utstrekning funnet har. Talisman har i høst satt i gang et pilotprosjekt med minst to og opptil seks horisontale brønner. Ved å bore verti-kalt kan man plassere flere frac’s ved siden av hverandre i samme brønn, og dermed stimulere et mye større volum per brønn. Erfaringsdata fra andre skifergassfelt viser at man ved hjelp horisontale brønner opp-når tre til seks ganger så høy produksjon per brønn som ved vertikale brønner. Må-let er derfor å komme opp på 1,500-3,000 mcf/dag i produksjonsrate per brønn.

Stort potensialeResultatene fra de to første brønnene er ven-tet i løpet av 1. kvartal i 2010. I et program av flere brønner i et skifergassfelt vil det være en del variasjon mellom brønnene. Man bør derfor vente inntil flere av brønnresultatene blir offentliggjort gjennom 2010 før man konkluderer om kan være kommersielt eller ikke. Våre beregninger viser at ved gjennom-snittelige produksjonsrater på 1,500-2,000 mcf/dag per horisontalbrønn, vil feltet være lønnsomt ved gasspriser ned til USD 4/mcf. Basert på en høyere langsiktig gasspris og en gjennomsnittlig produksjonsrate per brønn

som er over den kommersielle terskelen, be-regner vi at Questerre har et verdipotensial på 25 milliarder kroner, omtrent ti ganger høyere enn dagens markedsverdi.

Høy risikoSett av i lys av at man nå bare priser inn omtrent en tidel av den potensielle verdi-en i selskapet, mener vi at aksjen er et godt kjøp som kan gi meget høy avkastning i løpet av det neste året. Det er imidlertid viktig å understreke at det er høy risiko forbundet med aksjen. Skifergassfeltet i Quebec utgjør størstedelen av selskapets markedsverdi, og skuffende resultater fra boreprogrammet kan gi stort kursfall. Med det bakgrunnsmaterialet man har fra vertikale testbrønner i området er det etablert tydelige bevis for at skifergassen i St. Lawrence Lowlands lar seg produsere. Vi mener risikoen bør være håndterbar og tror derfor det er stor sannsynlighet for at selskapet vil lykkes med å oppnå kom-mersielle produksjonsrater.

Potensiell gassrakettI løpet av 2010 vil vi få svar på om Questerre Energy sitter på et av de største kommersielle gassfeltene i Nord-Amerika. Eierandelen i feltet kan ha en verdi som er ti ganger høyere enn selskapets markedsverdi.

Questerre Energy er et kanadisk E&P-selskap med fokus på landbaserte olje og gassressurser i Canada. Selskapet er børs-notert både i Toronto og i Oslo.

FAKtA

thomas AarrestadOljeanalytiker i Pareto Securities

15

«Cutting edge information and trading system»The Online Trader er et avansert informasjon- og handelssystem for profesjonelle. Løsningen tilbyr en kombinasjon av realtidsdata, funda-mentaldata, analyser og handelsfunksjonalitet.

Fordeler: •Girdegenunikoversiktoverde finansielle markeder •Merenn35børserirealtidog100nyhetsbyråer •Fundamentaldatapåmerenn75.000selskaper •Omfattendefunksjonalitet

AllemedlemmerfårgratistilgangtilTheOnline Trader med forsinket informa-sjon.

Finn beste løsning for din bedrift: http://www.theonlinetrader.com/

16

innføring i teknisk analyse – del 2 – trender

Å identifisere trender er noe av det al-ler viktigste innen teknisk analyse. Som teknisk analytikere pleier å si: «The trend is your friend». To forhold er viktige å iaktta og forstå, nemlig 1) trendvending og 2) ut-vikling i trenden. Vi ønsker å identifisere en trendvending så tidlig som mulig. På den måten kommer vi nærmest mulig idealet om å kjøpe på bunnen og selge på toppen. Så snart vi ser at en fallende trend er over og en stigende trend er innledet, kan vi gå inn i aksjen. Når en trend har begynt, skal kur-sen utvikle seg innenfor denne inntil tren-den slutter. Her er det viktig å ikke bli ner-vøs og gå ut av aksjen for tidlig, men å følge trendbevegelsen til slutten. Altfor mange kortsiktige investorer synder mot dette og ender opp med at alle de små gevinstene går med til å dekke noen få store tap.

Hva er en trend?En trend karakteriseres av en rekke stigende topper og bunner eller en rekke fallende top-per og bunner. Når bevegelsen utvikler seg,

kan vi definere top-per og bunner og tegne trendlinjer gjennom disse. Hvis trenden er stigende, skal alle bunnene

være høyere enn de foregående bunnene. Vi tegner først en trendlinje gjennom minst to av bunnene, slik at kursen alltid er over lin-

jen. Denne linjen kalles støttelinjen. Vi teg-ner så en linje gjennom toppene. Denne lin-jen skal være parallell til støttelinjen og kalles motstandslinje. Disse linjene definerer da trenden og gir et uttrykk for forventet kurs-mål og tidshorisont (figur 1 og 2).

trendbrudd Når kursen bryter gjennom trendkana-len, er det et tegn på en endring i trenden. Brudd opp indikerer fortsatt oppgang, men

med sterkere stig-ningstakt enn tidli-gere. Dette gjelder spesielt dersom bruddet skjer tid-lig i en trendkanal,

eller dersom trenden stiger relativt svakt. Skjer bruddet derimot sent i en trend og med en reaksjon tilbake kort tid etterpå, kan det være et forvarsel om avslutning av trendbevegelsen, et såkalt avslutningsrally (figur 3). Etter et brudd i motsatt retning av tren-den vil kursen vanligvis fortsette i samme retning som trenden, men med svakere stig-ningstakt. Ofte går imidlertid kursen inn i

en sidelengs kon-solideringsmøn-ster. Når konsoli-deringsmønsteret opphører, vil vi få en ny trendbeve-

gelse. Denne vil være opp ved brudd opp på konsolideringsmønsteret, og ned ved brudd ned. Brudd på en konsolidering kan dermed signalisere trendvending (figur 4), selv om det vanligste er at trenden fortsetter i samme retning som den hadde før konsolideringen.

Ved punkt A i figur 4 er alle fornøyde. Kursen ligger fint ved gulvet i den stigende trendkanalen og videre oppgang indikeres. Ved punkt B kommer imidlertid kursen bare opp til den tidligere toppen, og klarer ikke å bryte opp gjennom motstanden her. Dette er første varsel på at trenden slutter. Så bryter

kursen ned gjen-nom trendgulvet og faller til punkt C. Her er kriteri-ene for en stigende trend brutt, for

punkt C er ikke høyere enn punkt A, slik kravet sier. Når en trend blir brutt, vil kursen ofte korrigere tilbake for å teste gulvet i tren-den, der det er motstand, se D i figuren. En slik korreksjon kan ofte gi en god mulighet til å komme seg ut av aksjen etter et trend-brudd, selv om det er for tidlig å konstatere trendvending allerede nå. Går man ut her, sikrer man store deler av gevinsten, i tilfelle trenden skulle snu, men går samtidig glipp av mye av oppsiden, hvis den skulle fort-sette. Hvis kursen stoppes av motstanden ved trendlinjen etter et brudd, slik som ved D i figur 4, og kursen snur ned igjen, har vi fått ytterligere et tegn på en trendvending. Den endelige bekreftelsen på trendvending får vi ved punkt E, der kursen bryter ned

Trendlinjer er et av de mest elementære verktøyene innenfor teknisk analyse, og de ser umiddelbart innlysende og lettfattelige ut. Det krever imidlertid lang erfaring for å tegne trendlinjer korrekt, og å tolke dem.

trendjakt – mellom støtte og motstand

geir linløkkenForskningssjef i Investtech.com

Figur 1.

Figur 2.

Figur 3.

Figur 4.

17

under verdien den hadde ved foregå-ende bunn (C) og et salgssignal blir utløst. En fallende trend har begynt,

videre nedgang indikeres, og aksjen bør sel-ges. I fallende trender finner vi de samme mønstrene, men med motsatt fortegn.

Handelsstrategi Når vi har identifisert et brudd fra en si-delengs eller fallende trend til en stigende trend, skal kursen i følge teorien fortsette opp. Et kjøpssignal er utløst og vi kan gå inn i aksjen.

Deretter er det forskjell på hvordan kort-siktige og langsiktige investorer vanligvis tenker. Når kursen nærmer seg taket av trendkanalen, vil kortsiktige investorer ofte ta en gevinst, for så å gå inn i aksjen igjen når den eventuelt faller ned mot gulvet i trendkanalen. Langsiktige investorer vil

gjerne fortsette å holde aksjen, for å få med seg den lange positive trendbevegelsen. Det kan godt være de taper noe på grunn av det-te på kort sikt, men det får de gjerne igjen på lang sikt. En av de vanligste feilen investorer gjør, er som tidligere nevnt, å gå ut av aksjer i stigende trender for tidlig. Skulle man være ekstra heldig, vil aksjen bryte opp gjennom taket i den stigende trendkanalen. Da gis et nytt kjøpssignal, og aksjen vil ofte umiddel-bart stige ganske kraftig og deretter fortsette opp raskere enn tidligere. Horisontale linjer tegnet fra topper og bunner gir gode signa-ler om hvor vi kan forvente motstand eller støtte i en trendbevegelse (figur 5). Slike linjer har ofte en langt større betydning enn mange tillegger dem, og vi skal gå nærmere inn på dette i neste artikkel.

Matematisk verktøyTrendlinjer ser umiddelbart innlysende og lettfattelige ut. Slik er det også når man ser

på chartene i ettertid. Det krever imidlertid lang erfaring og øvelse å tegne trendlinjer korrekt, og å tolke dem. Kursbevegelser kan ofte være ganske hakkete og ujevne, og kunsten er å definere de riktige toppene og bunnene. Det som ser enkelt ut med bakgrunn i prinsippeksemplene over, kan være vanskelig i virkelige kursgrafer. Sam-tidig er det stor forskjell på å tegne og tolke trendlinjer i nye chart, kontra å gjøre det i historiske chart. Ofte virker det svært så innlysende i de historiske chartene, mens det er mye verre i nye chart. Trendlinjer er et av de viktigste verktøyene innenfor tek-nisk analyse. Det er også et av de verktøy en

Kunsten er å definere de riktige toppene og bunnene.

Figur 5.

Fortsetter neste side

Teknisk analyse har utviklet seg til en praktisk og effektiv form for aksjeanalyse som alle in-vestorer kan ha nytte av. Investtech.com har skrevet boken «Teknisk AksjeAnalyse – for lavere risiko og økt avkastning» og har hatt analysetjenester på Internett siden 1998. I denne artikkelserien gis en enkel introduk-sjon til teknisk analyse, med oppfordring til å lese og lære mer. Denne gangen ser vi på det meget sentrale begrepet «trender».

teknisk aksjeanalyseSom medlem i Aksjonærforeningen får du 25% på Boken om Teknisk AksjeAnalyse, 20% på Investor-abonnement, 15% på kursSe medlemsfordelene dine her: www.investtech.com/af

medlemsfordeler

Tradingtips: I følge artik-kelforfatter er det viktig å ikke bli nervøs og gå ut for tidlig, men å følge trendbevegelsen til slutten Altfor mange kort-siktige investorer synder mot dette og ender opp med at alle de små gevinstene går med til å dekke noen få store tap.

18

hurtigst og enklest kan begynne å bruke. Til gjengjeld krever det lang erfaring å forstå dem korrekt. Her kan vi få god hjelp fra et

matematisk verktøy. Investtech har utviklet en matematisk modell for plotting av chart med teknisk analyse av kursbevegelser. Denne modellen inneholder også beregning av trendkanaler. På Investtechs’ hjemmeside

kan medlemmer av Aksjonærforeningen prøve systemet gratis i en periode. Neden-for vises et eksempel fra Investtechs chart, som godt illustrerer teorien rundt trender og trendvending.

Som medlem får du:

Bli medlem i Aksjonærforeningen- den private aksjonærs støttespiller

Medlemsmagasinet Aksjonæren ■

Vårt medlemsmagasin Aksjonæren gir deg innblikk i fremtredende aktørers analyser, investeringstrategi-er og annet som engasjerer for den aktive investor.

Investorkvelder ■

Vi avholder jevnlige investorseminarer, og ar-rangerer kurs og konferanser over hele landet i samarbeid med Oslo Børs og utvalgte meglerhus.

Analyser og kommentarer ■

Eksklusiv tilgang til analyser, kommentarer og rapporter som presenteres jevnlig på våre lukkede medlemssider.

Veiledning ■

Både juridisk og annen relevant rådgivning stil-les til disposisjon. Vi setter vår stolthet i å kunne svare på henvendelser våre medlemmer har.

Elektronisk nyhetsbrev ■

I nyhetsbrevet @ksjebrevet, oppdaterer vi våre medlemmer på hva som skjer i foreningen og hvordan vi forholder oss til aktuelle saker.

Markedsovervåkning ■

Vi holder et våkent øye med børsmarkedet og påpeker konsekvent forhold der allment anerkjente prinsipper for minoritetsvern, eierstyring og selskapsledelse tilsidesettes.

Registrer deg som medlem på: www.aksjonaerforeningen.no eller send en mail til post@aksjonaerforeningen.noDu kan også ta kontakt på telefon 24 11 78 62

Hjelp oss å utvikle en slagkraftig forening som ivaretar dine interesser – bli medlem i Aksjonærforeningen du også!

Aksjonærforeningen er en uavhengig medlemsorganisasjon for aksje – og fondsparere. Foreningen har i over 30 år ivaretatt aksjonærens interesse overfor myndigheter og selskaper. Foreningen har vært initiativtager til å øke forståelsen for, samt betydningen av å spare i aksjer. Foreningen er partipolitisk nøytral, og er høringsorgan for Stortinget og regjeringen.

Kontingent nok 410,- for personlig medlemskap

Figur 6. Figur 7. (c)

Fra forrige side

Figur 6. (c) Investtech.com. Langsiktig teknisk chart for Schibsted. Fra 2003 til begynnelsen av 2007 ligger aksjen i en stigende trendkanal. Hver bunn er høyere enn den foregående bunnen og hver topp er høyere enn den foregående toppen. En langsiktig investor bør sitte i aksjen i hele denne perioden. Mot slutten av 2007 dan-nes imidlertid en dobbel-topp-formasjon og et salgssignal utløses, se rød pil. Vi skal

komme tilbake til formasjoner i artikkel nummer fire. Salgssignalet varslet at en fal-lende trend er innledet. Kursen hoder seg så i den fallende trenden helt til begynnel-sen av 2009. Chartet er nå nøytralt; den fallende trenden er brutt, og kursen har steget bra siden bunnen, men det er ikke dannet noen klar stigende trend ennå. Vi kommer tilbake med mer om kursformasjo-ner i artikkel nummer fire.

Figur 7. (c) Investtech.com. Kortsiktig teknisk chart for Storebrand. Kursen ligger i en stigende trendkanal. Hver bunn er høyere enn foregående og hver topp er høyere enn foregående. En vi-dere oppgang indikeres. Kursen ligger nær gul-vet i kanalen, noe som indikerer oppgang også på helt kort sikt. Støtte og motstand er kritiske kursnivåer for en aksje. De definerer ofte me-get gode kjøps- og salgsnivåer. Vi skal se mer på støtte og motstand i neste artikkel.

Mange gründere innen olje- og energis-ektoren har opplevd gleden av en god exit etter å ha utviklet selskapet over mange år. I prosessene rundt et salg av selskapet, ser vi en klar tendens til at motparten blir stadig tøffere i å kreve at gründeren skal forplikte seg til å bli i selskapet en gitt pe-riode fremover gjennom arbeidsplikt eller bindingstid. I tillegg må gründeren ofte akseptere avståelse fra å drive konkurre-rende virksomhet etter å ha sluttet (karan-tene/karens). En helt fersk høyesteretts-dom fra 17. juni 2009, gjør det nå enda tøffere å være gründer.

Bindende klausulerI kjølevannet av et salg er det ganske vanlig at gründeren ikke får utbetalt hele kjøpesummen med en gang ved salget, men får deler av denne utbe-talt over noen år. Denne siste delen av kjøpesummen er normalt knyttet opp mot at visse kriterier er oppfylt, typisk at selskapet skal levere visse resultater fremover (earn-out), at gründeren ikke har sagt opp sin stilling i perioden, m.v. Det har lenge vært et spørsmål om slikt restvederlag skal anses som kapitalinn-tekt eller lønn/ fordel vunnet ved arbeid for gründeren. Det som nå er nytt i rela-sjon til dette er at Høyesterett har skåret klarere gjennom.

Gjeldende rettEtter nevnte Høyesterettsavgjørelsen, av-sagt i juni i år, kan gjeldende rett kortfattet oppsummeres omtrent slik: Dersom selgeren har forpliktet seg til å arbeide i selskapet i en periode etter å ha solgt alle sine aksjer, så er det i følge Høyesterett en presumsjon for at kjøper

ikke ville ha betalt like mye for selskapet i det motsatte tilfellet. Den merprisen sel-ger mottar ved at han påtar seg en slik for-pliktelse er et utslag av at han vil fortsette å arbeide i selskapet, og er derved å anse som en fordel vunnet ved arbeid/lønn.

Tilsvarende gjelder i forhold til karens-klausuler. Det må i følge Høyesterett antas at selger har fått en høyere pris for selska-pet ved at han forplikter seg til ikke å star-te konkurrerende virksomhet i fremtiden enn i det motsatte tilfellet. Merprisen er derfor også her å anse som fordel vunnet ved arbeid/lønn.

Tilbakevis bindingstidVurderingen av hvor stor andel av restve-derlaget som er henholdsvis kapitalinntekt og lønn vil bero på en helt konkret vur-

dering i hvert enkelt tilfelle. Det nye er at vurderingen nå synes strengere i disfavør av gründeren. For å redusere risikoen for at deler av kjøpesummen skal klassifiseres som lønn er vårt råd at bindingstid bør unngås. Et slikt krav fra kjøper bør derfor tilbakevises i første forhandlingsutspill, før en eventuell intensjonsavtale inngås. Karensklausuler som går ut over den normallengden rettspraksis aksepterer etter arbeidsmiljøloven må også forsakes unngått. De mer normale karensklausule-ne må dessuten kompenseres for gjennom vedkommendes ansettelsesavtale. På den-ne måten vil skattemyndighetene neppe kunne argumentere godt for at gründeren har fått en merpris ved salget av sine ak-sjer. Dersom det foreligger bindingstid og karensklausul i salgsavtalen, og avtalen ikke uoppfordret fremlegges som vedlegg til selvangivelsen, synes det nå som om man også risikerer tilleggsskatt på den delen av vederlaget som anses som lønn. Innretter man seg derimot som beskrevet ovenfor mener vi det er gode grunn til å tro at hele kjøpesummen blir ansett som kapitalinntekt og ikke lønn.

19

Gründerens dilemma: – Kapitalinntekt eller lønn?Etter en fersk høyesteretts-dom er det blitt tøffere å være gründer i exitposisjon. Unngå bindingstid ved krav om fortsatt arbeid i selska-pet etter salg.

advokaTforBindelsen

Det nye er at vurderingen nå synes strengere i

disfavør av gründeren.

Thom erik Borgen og Øyvind kilstadAdvokatfirmaet Hjelseth, Kilstad & Borgen DA

20

FORVALTNINGSSTRATEGI

I aksjemarkedet legges det betydelige ressurser ned i å forutse kursutviklingen. Likevel viser empirien at selv de beste ak-sjetraderne over tid ikke treffer på stort mer enn halvparten av sine posisjoner. Dessverre hjelper det sjeldent med enda grundigere analyser. Formålet med denne artikkelen er å utfordre aksjeforvaltere til å se i annen retning etter meravkastning: innover mot seg selv.

Kahnemans tilnærmingInteressen for Behavioral Finance har ek-splodert de senere år, spesielt etter at pro-fessor i psykologi Daniel Kahneman fikk Nobelprisen i økonomi i 2002. Hans teori-er går rett til kjernen av kapitalforvaltnin-gens vesen, og gir et vitenskapelig grunn-lag for å studere investorers adferd. Denne økte interessen er neppe tilfeldig. Aksje-markedets aktører holder et sterkt fokus på avkastningen, og stadig flere innser at det er penger å tjene på å sette investorad-ferd på dagsorden. Noe forenklet er veien til suksess i aksjemarkedet avhengig av to faktorer. Den ene er å forutse kursbeve-gelsene, den andre er evnen til å tjene mer penger når vi tjener, enn vi taper når vi ta-per. Tradisjonelt legges nesten all fokus på den første, til tross for at det i praksis of-test er den andre som er mest avgjørende. Hvor ofte treffer du som trader med dine plasseringer i aksjemarkedet? Nedslående

nok viser empirien at selv de beste forval-terne sjeldent klarer å oppnå mye mer enn 50 prosent treffrate. Selv ikke lang erfaring ser ut til å hjelpe. Hvorfor er det slik?

Mentalt pressTo faktorer må ifølge beslutningspsykolo-gien oppfylles for at vi skal kunne lære av våre analytiske feil. Den ene er at vi får rask og utvetydig tilbakemelding om feilen, den andre er at vi vet nøyaktig årsaken til den. I

aksjemarkedet er ingen av forutsetningene oppfylt. Kjøper du Orkla i dag og den fal-ler i morgen, kan du sjelden nøyaktig for-klare hvorfor. Derfor er klimaet for å lære

av feilinvesteringer dårlig i aksjemarkedet, og derfor er det vanskelig å øke treffraten, til tross for lang erfaring. I en omfattende undersøkelse av professorene Martin Weber og Frank Welfens ved Universitetet i Mann-heim, går det frem at 2/3 av forvalterne ta-per mer på dårlige posisjoner enn de tjener på gode. De er offer for disposisjonseffekten. Slik taper mange penger i aksjemarkedet, til tross for at treffraten til tider kan ligge godt over 50 prosent. Årsaken er å finne i Kah-nemans Prospektteori: subjektiv og objektiv verdisetting av penger er ikke sammenfal-lende. Den negative opplevelsen av å tape penger oppleves gjennomsnittlig drøyt dob-belt så sterkt som den positive opplevelsen vi får når vi tjener. Vi klamrer oss til taps-posisjoner i håp om at aksjen skal opp igjen, og selger raskt i redsel for at gevinst skal snu til tap. Prospektteorien er bare en av man-ge psykologiske forklaringsvariabler. Som aksjeinvestorer står vi kontinuerlig under

Lønnsomt

adferds-fokus

Subjektiv og objektiv verdisetting av penger er

ikke sammenfallende

Magne SolbergInvesteringscoach i Prospektfinans

Prospektteoriens verdifunksjon fremstilles slik. Kurvens form forteller at den psykolo-giske smerten ved tap oppleves dobbelt så sterkt som gleden ved gevinst.

Vinneroppskrift: Forenklet kan det sies at veien til suksess i aksjemarkedet er avhengig av to faktorer. Den ene er å forutse kursbeve-gelsene, den andre er evnen til å tjene mer penger når vi tjener, enn vi taper når vi taper.

Forskning viser at investorer er tilbøyelige til for rask gevinstsikring, men for trege til å realisere negativ avkast-ning. Dette er en tapsbringende praksis som kan endres.

21

massivt mentalt press til å foreta beslutnin-ger som er uheldige for oss.

Endre tapsadferdDette er bedrøvelig lesning for en aksje-investor. Undersøkelser viser også at det er et fåtall kortsiktige aksjetradere som oppnår meravkastning over tid. Men det er håp, heldigvis. Undersøkelsen viser nemlig at den tredelen som ikke er of-fer for disposisjonseffekten, er de med lengst erfaring. Altså er det her, i mot-setning til med treffraten, grunnlag for å lære av sine feil. Det gir grunnlag for å endre tapsbringende adferd. Veien til bedre forvaltning og høyere avkastning ligger sjelden i enda grundigere analy-ser. Min oppfordring til aksjetradere er heller å sette fokus på egen adferd som investor. Stadig flere innser betydningen av det. Etterspørselen etter denne kunn-skapen er voksende i de internasjonale

finansmarkedene, både i form av kurs og individuell investeringscoaching.

Analysens kvalitetBehavioral Finance retter seg langt fra bare mot investorenes aversjon mot tap, som beskrevet her. Psykologisk påvirkning får oss til å tenke og handle irrasjonelt under alle deler av investeringsprosessen. Be-slutningspsykologer hevder for eksempel med overbevisning at fagfolks og eksper-ters bedømninger avviker systematisk fra normative rasjonelle standarder. Vissheten om at avvikene fra rasjonell tenkning er systematiske, gir imidlertid håp. Dersom vi klarer å identifisere og kartlegge beslutningsskjevhetene, bør det også være mulig å motvirke dem. Det vil kunne øke kvaliteten på analysen, påvirke treffraten og dermed avkastningen i positiv retning. Ved å ta investoradferd og egen psyko-logi på alvor, er det altså mulig både å øke

treffsikkerheten i markedet og håndtere sine posisjoner på en mer rasjonell måte. Dette har potensial til å gi avkastningen i aksjemarkedet et markert løft for den en-kelte investor. Mange vil nok likevel ha for-dommer og uvilje mot å vende oppmerk-somheten innover mot egen psykologi. Anerkjennelsen av at det er penger å tjene på det, vil nok likevel motivere mange. Det er en av kapitalismens fortrinn - den lærer oss å tilpasse oss gevinstoptimalisering.

Prospektfinans driver undervisning, kurs, workshops og investeringscoaching for både profesjonelle og private aktører i finansmar-kedene. Hovedfokuset ligger på Behavioral Finance - en vitenskap innen finansforvalt-ning. Prospektfinans tilbyr modulbasert undervisning i adferdsfinans. Les mer på www.prospektfinans.no

OM PROSPEKTFINANS

22

ANBEFALINGER

Etter finanskrisen er behovet for idéhis-torisk litteratur større enn på lenge. Hvorfor er ubalansene i verden så store og hvorfor er økonomifaget i en identitetskrise? Det finnes ikke noe enkelt fasitsvar på denne typen spørsmål, men noe lektyre åpner nye perspektiver i større grad enn andre. Her er noen eksempler på tankevekkende faglitte-ratur som undertegnede har hatt glede av.

Utfordrer ortodoks finansRobert H. Nelson, professor ved Univer-sity of Maryland, stiller det tilsynelatende absurde spørsmålet om økonomifaget er en religion i «Economics As Religon ». Nelson har for øvrig stilt det samme spørsmålet om miljøpolitikken og har publisert en rekke artikler om land- og ressursforvaltning. På overbevisende måte viser han at spørsmå-let ikke er så dumt likevel. Boken har fått kritikk av en del økonomer, som ikke føler seg hjemme i Nelsons re-torikk og språkdrakt, som ligger nærmere opp til teologens enn økonomens. Mens økonomer av-feier Nelsons ana ly s e r, f i n n e r f o l k

fra andre fagområder at boken stiller et helt naturlig spørsmål. Philip Mirowski har viet store deler av karrieren sin på kritikk av det tradisjonelle økonomifaget. Han er til daglig professor ved University of Notre Dame, en katolsk institusjon med fokus på verdier og viten-skapens bidrag til omverdenen. Dette er kanskje greit å ha i bakhodet for å forstå Mirowskis utrettelige kamp for et bedre økonomifag. «More Heat than Light » ut-dyper begrepet «physics envy» bedre enn de fleste. Beveger man seg til boken «Mac-hine Dreams» tar Mirowski for seg idéhis-torien fra en annen vinkel. For et par år si-den var det noen som reagerte på at jeg i et Kapital-intervju sa at man kunne lære vel så mye av filmen «Matrix» som på MBA-studiet. Deler av denne boken kaster mer lys over denne uttalelsen.

Kritikk av nyliberalismenLurer du på hvorfor en del økonomer ikke har så mye mot konsentrerte enheter i næ-ringslivet (monopoldebatten), samtidig som de er kategorisk mot at arbeidstakere kan organisere seg (fagorganisering), er «The Road from Mont Pelerin» verdt å se

nærmere på. Boken stabler på bena et inntrykk av hul-

het og forutinntatthet i Chicago-skolen, helt fra den var i støpeskjeen. Boken er lett å avfeie for dem som ikke har

lest den, mens de som setter seg ned og leser den,

vil finne en del interessante referanser for å forstå den delen av økonomifaget som har fått mest utbredelse i næringslivet de siste tiårene. De nevnte bøkene er så langt fra allfar-vei når det gjelder økonomisk idéhistorie at leseren bør være klar over hva han går til. Ønsker man en ortodoks innføring i øko-nomisk idéhistorie, på norsk, bør Agnar Sandmos «Samfunnsøkonomi – en idéhis-torie» fra 2006 vurderes. Boken ble varmt mottatt da den ble publisert. Personlig sy-nes jeg Sandmos bok er interessant fordi han rett før finanskrisen gir leseren et inn-trykk av at økonomifaget preges av enighet og fremgang, noe som neppe er like lett å hevde i dag. Boken er også interessant fordi Sandmo får økonomifaget til å fremstå som kjedelig, mens den økonomiske idéhisto-

Gaver til deg selvLiker du å utfordre tradisjonelle finansielle tanker bør du putte disse bøkene i kurven under neste handlerunde.

Trym Riksen

Investeringsdirektør i DnB NOR Private Banking

Agnar Sandmo: Samfunnsøkonomi – en idéhistorie (2006).

James Montier: Behavioural investing (2007).

John C. Bogle: Enough: True Measures of Money Business, and Life (2009).

Philip Mirowski: More Heat than Light: Economics as Social Physics, Physics as Nature’s Economics (1991).

Handle-listen

23

rien kan leses fra langt mer fascinerende vinkler. De ovennevnte bøkene gir en god motvekt til Sandmos ortodokse forståelse av idéhistorien.

Grenser for grådighet?John C. Bogle er kjent som grunnleggeren av non profit-forvaltningsselskapet Vangu-ard, som startet verdens første indeksfond i USA i 1976. Bogle er vel så kjent for sitt klare syn på finansbransjen. Han skriver forordet i én av de siste utgavene av Ben-jamin Grahams «The Intelligent Investor» og deler Grahams syn, spesielt på finans-bransjen. Ordet «nok» er bare tre boksta-ver, men betyr all verden for næringslivets bidrag til samfunnet – for hva er egentlig «nok»? spør han i boken «Enough». Når er man fornøyd med det man har, og hvor

skal man sette grensene for profittmaksi-mering? Boken leses kjapt, og selv om man ikke skulle være enig i alt Bogle skriver, etterlater den et inntrykk. Forfatterne av «Dance With Chance» har lang erfaring fra statistikk, modellering og det som har med beslutningsprosessen å gjøre. Hvordan kan det ha seg at noen med professorkompe-tanse på nevnte områder ender opp med å anbefale KISS: Keep It Simple Stupid? Boken anbefales av eksempelvis Nassim Nicholas Taleb og kan også ses på som en kritikk mot finansbransjens risk manage-ment-modeller.

Mer enn kjøttkakerJames Montier, som står bak «Behavioural investing», er aksjestrateg i London og har gjentatte ganger blitt toppratet i europeiske

analytikerkåringer. Det som kjennetegner Montier, er at han sjelden gir kundene konkrete kjøps- og salgsanbefalinger. 700 sider tettpakket med korte artikler, ordnet etter tema og gjerne basert på papers fra akademia, er det du får servert i «Behavi-oural investing». I stedet for å bare gå etter kjøttkaker, er Montiers bok – slik jeg ser det – en buffet av spennende og av og til eksotiske retter. Du får ikke oppskriften på hvordan du slår markedet fra dag én, men du vil utvilsomt finne stoff her som får deg til å reflektere over markedet og aktørene. Nettopp bredden i artiklene og et godt stikkordsregister - som gjør at du kan lete etter temaer av interesse - er bokens styrke. Jeg kjøper ikke alt Montier skriver eller står for, men han er én av de beste finansskri-bentene du kommer over.

Philip Mirowski: Machine Dreams: Economics Becomes a Cyborg Science (2001).

Philip Mirowski: The Road from Mont Pelerin: The Making of the Neoliberal Thought Collective (2009).

Richard L. Peterson: Inside the Investor’s Brain (2007).

Robert H. Nelson: Economics As Religon: From Samuelson to Chi-cago and Beyond (2001).

Spyros Makridakis: Dance With Chance: Making Luck Work for You (2009).

24

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsender med opplysninger om den nye adressaten.

Aksjonærforeningenv/John Peter TollefsenPostboks 1963 – Vika0125 Oslo

SimEn J. OPSal, fOrmann i UngE akSJOnærEr

i samarbeid med CMC Markets er en intens tradingkonkurranse over fire uker avviklet. Med handel i globale aksjer, valuta, statspapi-rer og råvarer – døgnet rundt ble det hektisk for vinneren, Ove Henriksen. Han vant med god margin da han doblet egenkapitalen med gearing. På plassen etter havnet konkurran-seveteran Ola Vilnes. De vant henholdsvis en PC og en BlackBerry Curve: den mest popu-lære mobilmodellen mot finansmarkedet.

Drømmer om oljefondetVinneren er masterstudent innen Finansiell Økonomi ved NTNU, og er headhuntet til

Deloitte ved studieslutt. Henriksen startet rolig med gevinstsikring i norske favoritter – blant annet NAS og STL. – Jeg posisjonerte meg aktivt i forkant av kvartalstallene til de største selskapene på NASDAQ, og solgte meg rett etterpå ut med store gevinster etter knalltall fra Apple og Amazon, forteller vinneren. For å sikre seieren brukte han stop–loss aktivt: det viste seg å være et nyttig verktøy for å begrense tap eller sikre gevinst siden man som student ikke befinner seg foran PCen til enhver tid.

Uerfaren derivatsjonglørTil tross for internasjonale handelsmulig-heter tok det litt tid før deltagerne våget seg

utenfor Oslo Børs. – Det er long–posisjoner i norske aksjer som har vært deltagernes favoritt. Utover i konkurran-sen var det likevel fle-re som eksponerte seg mer globalt, sier Joac-him Eidtang i CMC. Eidtang kjen-ner konkurransefor-men godt som tidlige-re vinner av Studenter på Børs med sitt lag

fra Copenhagen Business School (CBS). Henriksen hadde ingen erfaring med deri-vater før konkurransen. – Før har jeg kun handlet i aksjer og ikke i derivater med gearing, sier vinneren Ove Henriksen, som hevder konkurransen gav mersmak.

shortkuppet seierenI lagkonkurransen var det skarp kniving om de gjeveste plasseringene. Det så tilsy-nelatende tidlig ut til at de tre beste lagene hadde skilt seg ut i toppen av Eliteserien: Pretium, HA–Invest og Finance Acroba-tics. Disse måtte til slutt bøye seg for raket-ten fra Vestfold. Mot tampen av konkur-ransen lå de an til nedrykk, men fikk full klaff med shortene en dag før konkurran-seslutt. – Vi trodde at markedet skulle korri-gere tilbake etter en lengre periode med oppgang. Markedet fortsatte oppover og vi gikk på tap etter tap. Mot slutten bestemte vi oss for å shorte aksjer med en større grad av risiko (SDRL, SEVAN) og medfølgende potensiell oppside for å ta igjen det tapte, forteller leder Lars Laksjønn. Aksjegruppa HVE går også til topps på Studenter på Børs’ egen Hall of Fame – topplisten for alle konkurransens tidligere runder.

Treffende tradesnTnU–studenten Ove Henriksen vant traderkonkurran-sen etter perfekt timede posisjoner i apple og amazon.

Vinnere: Toppen i tradingkonkurransen ble fraktet fra travle lesedager i Trondheim, til lunsj og premieutdeling i hovedstaden. Her utenfor Trigcom for utdeling av BlackBerryen. f.v. Christian Strandin, Ola Vilnes, Stian ruud larsen, Joachim Eidtang og vinner: Ove Henriksen. fOTO: ann JESSiCa liEn

# skole Team name Beløp1. Høyskolen i Vestfold aksjegruppa HVE 1 115 4572. Høyskolen i Sør-Trøndelag finance acrobatics 1 110 7493. Universitetet i Oslo Pretium 1 097 2694. Copenhagen Business School Ha-invest 1 078 5445. Bi Bergen aksjeklubben 1 058 0906. Bi nydalen Stigende Trend 1 019 9787. Bi nydalen BBa Stock group 1 013 4188. Universitetet i Oslo Osloensis finans 1 013 3459. Handelshøgskolen i Bodø The peril invest 1 003 52010. Universitetet i Bergen Juridisk finansklubb 1 003 08311. Høyskolen i Bodø Børsgruppen 975 27512. nHH Edge invest 970 42813. Høyskolen i Sør-Trøndelag Up n go 909 69614. Bi Trondheim legenden 856 748

eliTeserien

1. Plass. Ove Henriksen 208.4352. Plass. Ola Vilnes 174.4263. Plass. Christian Strandin 152.1504. Plass. Eirik Berthelsen Erdal 150.0305. Plass. Edvard Hatle 143.356

cmc-ligAen