AKT nr 1 2016

#1 2016

Forbundsidentitet

AKT nr 1 2016

AKT

Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift utgis av

Norges Kristelige Studentforbund (NKS).

De meningene som kommer frem i de

enkelte sakene er ikke nødvendigvis

representative for NKS' synspunkter.

Ansvarlig redaktør:

Leder av NKS, Audun Stranden

audun@forbundet.no

Redaktør:

Øystein Hellevik

oystein.hellevik@gmail.com

Layout:

Andreas Sagen

Bidragsytere i dette nummer:

Sara Marie Grimstad, Amalie Kvamme,

Sophie Panknin, Frida Sofie Øyen,

Audun Stranden, Anders Såstad, Astri

Gryt, Einar Østerhagen, Ingvild Yrke,

Anne Berit Mysen Kulbotten, Jon Smidt,

Ann-Elén Leithaug, Ruth Wilde

Redaksjonen avsluttet:

13.06.16

Kontaktinformasjon:

AKT

Norges Kristelige Studentforbund

Universitetsgata 20

0162 Oslo

akt@forbundet.no

Trykk:

Østfold Trykkeri AS

Opplag:

750

Abonnement:

125,- kroner i året. Abonnementet løper

til skriftlig oppsigelse.

Forside:

Lord's cup and bread, John Snyder

(Wikimedia)

AKT nr 1 2016

INNHOLD#1 2016

LEDER 4

TEMA: FORBUNDSIDENTITET 5

NESTEN MYNTKAST 6

FIRE PÅ LANDSMØTET 9

HERSKETEKNIKKER 10

TEOLOGISK PLATTFORM 11

FORBUNDET SOM TID-ROM 12

Å HEKTE SEG PÅ DEN LANGE REKKEN

AV TID-ROM I FORBUNDET 13

MØT FORBUNDETS NYE LEDER: 15

LOKALNYTT 17

MIDDAG PÅ KIRKEMØTET 21

ROM FOR ENGASJEMENT 22

LESNING 2 24

FORBUNDSSALMEN 25

DEN MINSTE 26

NEW CHAIRSPERSON IN WSCF 27

ONCE IN OSLO 29

VIL DU BLI STYREINSTRUKTØR? 30

AKT nr 1 2016

I 1995 prydet en penis forsiden av dette

bladet. Temaet var vel kropp og kåthet,

eller noe i den duren. Det skal visstnok ha

vakt reaksjoner, og det ble til og med en

sak i Vårt Land. Forsidebildet på denne

utgaven får neppe omtale i noen

landsdekkende avis, og blir nok ikke en

forside forbundere kommer til å huske.

Tross dette, vil jeg likevel hevde at

nattverdsbrødet og vinen sier noe viktig

om hvem vi er.

Nattverdsmåltidet har blitt feiret av

kristne helt siden Jesus innstiftet det og

blir også kalt kommunion, fellesskap.

Dette fordi at nattverd er fellesskap med

Kristus, men også fordi det er et felleskap

mellom dem som feirer nattverds-

måltidet.

For meg er nattverden et pusterom. Som

menneske tenker og føler man jo så mye.

Jeg har meninger om alt mulig, tror på

noen ting, tviler på andre ting, men

skjønner meg jo egentlig ikke på noen

ting. Da er det fint å være et sted hvor jeg

kan legge av meg alt, og ta imot Gud på

enklest mulig vis, ved å spise og drikke.

Og dette kan jeg til og med gjøre med

andre som er i samme båt som meg. Som

mener og tror og tviler og ikke har

peiling.

De med skarpe øyne kan ha lagt merke til

at Forbundets logo er nattverdsmåltidet.

Jeg håper at Forbundet kan leve opp til

sin logo og være et sted hvor mennesker

kan komme som seg selv, uansett hva de

måtte bære med seg, uavhengig av hva

de tilfeldigvis måtte tenke om det ene

eller det andre, og finne et felleskap hvor

man kan, som det heter i

forbundssalmen, «våga leva midt i livet,

våga trå på heilag grunn».

Øystein Hellevik

redaktør for AKT

LEDER / 4

AKT nr 1 2016

TEMA: FORBUNDSIDENTITET

AKT nr 1 2016

På innsiden av landsmøtet 2016

Forbundets viktigste møte, landsmøtet,

holdes én gang i året. Det akklameres,

debatteres og skåles etter alle kunstens

regler når delegater fra hele landet møtes

for å forvalte Norges Kristelige Student-

forbunds fremtid. I år har AKT fått være med

på innsiden.

Første post på programmet er formøte. Her

blir gutter og jenter sendt på hvert sitt rom

med hver sin møteleder fra Sosialistisk

Ungdom. Her skal delegatene samtale om

hvordan landsmøtedebattene kan gjøres så

hyggelige som mulig. De kyniske kan se sitt

snitt til å notere ned hersketeknikkene som

ramses opp av møteleder til eget bruk, men

på herrenes formøte ser delegatene ut til

oppføre seg fint. En rolig start.

Det er nok først når landsmøtedelegatene

setter seg i storsalen i Universitetsgata 20

og kikker på den 42-punkts lange sakslisten

at det går opp for dem at det ikke er noen

påskeleir de har kommet til. Her skal det

gjøres organisasjonsdemokrati. De virker

likevel å være ved godt mot, for de ni første

punktene godkjennes med rungende

applaus - eller akklamasjon som det heter i

organisasjonsverden. De neste punktene

skal vise seg å være vanskeligere. Blant

annet er det ingen selvfølge at fjorårets

landsmøtereferat skal godkjennes uten

debatt. Man ville også tatt feil om man

trodde at orientering og godkjenning av

årsberetninger er noe som lar seg gjøre i en

håndvending.

På punkt 7.3 står det «Retningslinjer for

AKT». Fra nå av vil dette bladet ikke lenger

legges i hendene til en ekstern redaktør,

men tilhøre landsstyret. Fra talerstolen

argumenterer delegater for at denne

modellen vil gi forbundere et nærere

forhold til AKT, og at bladet fra nå av vil få

en klarere profil som medlemsblad.

Landsmøtet behandler retningslinjene

lørdag ettermiddag, og det er nok flere enn

én som hører «retningslinjer for AKT» gli

NESTEN MYNTKAST

Flinkiser på første rad.

TEMA: FORBUNDSIDENTITET / 6

AV ØYSTEIN HELLEVIK

AKT nr 1 2016

over i «retningslinjeforakt» når debatten

trekker på. Litt spennende blir det likevel da

det under første avstemming blir likt antall

stemmer for og imot. Ifølge NKS' lover skal

nemlig en avstemming som har endt med

dødt løp to ganger på rad, avgjøres med

myntkast. Myntkast! Stemningen var

elektrisk under andre avstemming, kunne

det være landsmøtet måtte overlate en

viktig sak til en tikroning? «Og det

stemmes!» kommer det fra ordstyrerbordet,

og et lite sukk kan høres i salen. En delegat

har nemlig ombestemt seg og saken blir

avgjort demokratisk.

Regnskapsprat. Det tilfalt generalsekretær

Torkil Hvidsten å orientere landsmøtet om

organisasjonens regnskap for 2015, lørdag

ettermiddag. AKT fikk ikke med seg så mye

fra orienteringen, men spurte en

bergensdelegat om hennes reaksjon til

årsregnskapsorienteringen. – Eg klarte å snu

en kjeks i munnen, svarte hun. Regnskapet

ble godkjent til sliten applaus.

Valgthriller. Ledervalg på Forbundets

landsmøter er vanligvis en udramatisk

affære. Det var det denne gangen også.

Audun Stranden ble valgt til leder til

applaus og plystring. Det samme kan

derimot ikke sies om nestledervalget. Her

var det steile fronter: Skal 2. nestleder

komme fra Oslo eller Trondheim? Flere av

delegatene måtte innom talerstolen både

to og tre ganger for å tale sin sak.

Avstemmingen blir gjort hemmelig. Mens

tellerkorpset er ute prøver ordstyrerbordet å

lette på stemningen ved å fortelle vitser,

med noe hell. Oslodelegat Einar Østerhagen

blir valgt til 1. nestleder, og Andrine Elnes

Rabbevåg fra Trondheim blir valgt inn som

2. nestleder. Når det dramatiske

nestledervalget var over og resten av

landsstyre har blitt innakklamert, går

generalsekretæren på talerstolen og

påpeker en aldri så liten historisk hendelse

for Forbundet. Leder i Osloforbundet, Frida

Sofie Øyen, ble nemlig valgt inn som

forbundshistoriens aller første 3. vara til

Landsstyret. AKT gratulerer.

Komitéliv. «Den Dag, da Satan fikk i Sind, at

intet maatte ske, da satte han i Verden ind,

den første Komité» skal den danske

forfatteren Vilhelm Bergsøe ha skrevet i et

frustrert øyeblikk. Etter en full arbeidsdag

med landsmøtesaker er det noen heldige få

som får fortsette. Komitémedlemmene. AKT

Kaffekos i biblioteket.

TEMA: FORBUNDSIDENTITET / 7

AKT nr 1 2016

får være flue på veggen under arbeidet

til komitéen for teologisk plattform,

der to slitne delegater og en noe mer

våken generalsekretær diskuterer det

som for komitéen virker som omtrent

hundre tusen endringsforslag. Deres

jobb er å systematisere forslagene og

komme med anbefalinger som

landsmøtet kan ta stilling til i enkle

«for/mot»-avstemminger. Det er med

andre ord viktig arbeid som gjøres på

generalsekretærens sparsommelig,

men kaotisk innredde kontor.

Forbundsfest. Lørdag kveld er det

festmiddag. Sakspapirer og delegat-

skilt er ryddet bort, og pultene satt

sammen til et pyntet langbord. Leder

Sara Marie Grimstad holder rørende

avskjedstaler for de utgående lands-

styrerepresentantene. «Du gir verdens

beste klemmer» sier lederen om Jan

Arne Bosnes, som nå går ut av

landsstyret. I tillegg til komplimenter

får hvert tidligere LS-medlem, i

forbundsk stil, en flaske økologisk

fairtrade-vin. Videre i festen blir det

både quiz og allsang, men høyde-

punktet er fremføringen av Eg er ei

kvinne av tre trondheimsforbundere.

De av AKTs lesere som ikke var til stede

på landsmøtet kan lese følgende

utdrag for å få en smak av den gode

stemningen:

Eg  er  ei  kvinne  delt  i  to  av  mannens  syn 

igjennom tida,

Som han av vanleg kjøtt og blod, men meir 

abstrakt på andre sida. 

I  mannens  draumer  sveiv  eg  legg  som 

numfe eller leiestjerne, 

Men  alltid  tillagd  hønsehjerne  så  snart  eg 

kravde annan rett.

Kaffekannen som aldri ble tom.

Forbilledlig debattkultur, god ord-

styring og stødig referatføring kan

trekkes frem som kjennetegn på årets

landsmøte i Norges kristelige student-

forbund. Det er imidlertid noe annet

som peker seg ut for denne reporteren.

På LM 2016 ble det aldri tomt for kaffe.

Christopher, Anne Berit, Isabella, Tina

og Erik holdt delegatene forsynt med

kjeks, frukt og kaffe, i tillegg til å stelle i

stand lønsj, middag og frokost. Det er

dette godt organisasjonsdemokrati er

laget av.

TEMA: FORBUNDSIDENTITET / 8

Anne Berit og Isabella fra praktiskgruppa

som holdt landsmøtet med mat og kaffe.

Kvissmestere Astri Gryt og Torkil Hvidsten.

Alle som går på talerstolen får godteri, her

trondheimsdelegat Ann Elén Leithaug.

AKT nr 1 2016

Hvor mange landsmøter har du vært på?Syv. Cirka.

Hva var mest spennende på LM?AU-valget! (arbeidsutvalget-valget, red.anm.) Dette var det første spennende AU-valget jeg har vært med på.

Var det noe som overrasket deg på landsmøtet?At man faktisk fikk et AU-valg!

SINDRE PUNSVIK, REFERENT

Hvor mange landsmøter har du vært på?Dette er mitt første.

Hva var mest spennende på LM?Å bli kjent bedre kjent med Forbundet og forbundsfolk.

Var det noe som overrasket deg på landsmøtet?Ja, at det ikke er noen akt-modeller i AKT

MARIA REGINE JOHANSEN, DELEGAT FRA TRONDHEIMSFORBUNDET

Hvor mange landsmøter har du vært på?Fire eller fem.

Hva var mest spennende på LM?Gode debatter. Det har vært fint å oppleve at folk lytter til hverandre. Folk var var for det meste reflekterte. Også var det fint å se at alle med stemmerett var innom talerstolen, slikt varmer et ordstyrerhjerte!

Var det noe som overrasket deg på landsmøtet?Nei. Bortsett fra det som er off the record.

SIGNHILD STAVE, ORDSTYRER

INGVILD YRKE, DELEGAT FRA TRONDHEIMSFORBUNDET

Hvor mange landsmøter har du vært på?Dette er mitt andre.

Hva var mest spennende på LM?Nestledervalget!

Var det noe som overrasket deg på landsmøtet?At det fortsatt var kjønnsdelte formøter.

TEMA: FORBUNDSIDENTITET / 9

AKT nr 1 2016

De følgende teknikkene ble oppfunnet av professor og tidligere partileder Sosialistisk Venstreparti, Berit Ås. Etter mange år i politikken delte hun

dem med offentligheten i 1979 i boken De fem hersketeknikker. De siste årene har representanter fra Sosialistisk Ungdom arrangert såkalte

formøter før hvert landsmøte i Forbundet, for å lære landsmøtedelegatene partimoderens triks.

Det enkleste trikset er usynliggjøring. Dette gjør landsmøtedelegaten ganske enkelt ved å overse alle argumenter og innlegg som ikke støtter

hans poeng.

Om dette ikke skulle fungere kan delegaten prøve seg på latterliggjøring. En fiffig variant er å sammenligne meningsmotstander med dyr – «Jeg

skjønner ikke hva min meningsmotstander kakler om, men vet i hvert fall at… » – blir dette for komplisert kan han ganske enkelt le høyt.

Kunnskap er makt. Derfor bør landsmøtedelegatene holde tilbake informasjon så ofte som mulig.

Et kanskje mindre åpenbart triks er såkalt dobbelstraff. Snakker meningsmotstander mye? Pågående! Snakker hun lite? Passiv!

En dårlig samvittighet kjennes i både hals og mage. Derfor kan påføring av skyld og skam gjøre susen dersom meningsmotstander fortsetter å

ta ordet etter at delegaten har brukt alle de fire foregående teknikker.

Så da er det bare å ønske lykke til på neste landsmøte!

5TIPSFOR Å

REGJERE ILANDSMØTEDEBATTEN

Berit Ås. Foto: sekstimersdagen.no/Flickr

AV ØYSTEIN HELLEVIK

AKT nr 1 2016

Over alle grenserVi tror på Den treenige Gud; Skaper, Frigjører og Livgiver, hvis kjærlighet overskrider grenser. Grenser mellom meningsleire,

kulturer, konfesjoner og religioner – grenser mellom mennesker. Vi tror på en kjærlighet som til og med sprenger grensen for

det guddommelige – vi tror på en Gud som blir menneske. Gjennom en fysisk tilstedeværelse i tid og rom, liv og død, tar Gud

del i våre menneskelige vilkår. I Jesu Kristi radikale solidaritet med svake og utstøtte, gis vi et bilde av hvem Gud er og hva det

vil si å være skapt i Guds bilde: Vi kalles til å bryte ned stengsler med kjærligheten som redskap. Vi er kalt til å gå i Frigjørerens

og frigjøringens fotspor. Troen på oppstandelsen gir styrke til håpet om oppreisning for alle.

En flerstemt sang om GudOverleveringene om Jesu liv er bestemt av sine kontekster, og vår oppgave er å la dem fortsette å være nettopp kontekstuelt

bestemt. Dette utfordrer oss til å finne Jesu egentlige budskap i de overleverte tekstene. Jesu budskap er frigjøring, men taler

ulikt inn i forskjellige samfunn. Ingen kan stille seg utenfor sin egen virkelighet og uttrykke en nøytral teologi.

Vi ønsker å delta i den flerstemte sangen om Gud, synge så annerledes at mektige stemmer stanser for å lytte, synge så svakt

at undertrykte stemmer også høres. Det skal være rom for hele mennesket og rom for ulike måter å synge sangen om Gud på.

Når mektige taler om Gud, vil vi tale avmektiges teologi- for den som er den minste av alle, - er stor

Guds rike er her - salige er de som skaper fredVi tror på et liv også før døden, på at det skapte tid og rom har verdi. Menneskeverdet er gitt av Gud til alle. Troen på dette

bærer vi ut i verden. Når Jesus løfter fram den minste, understrekes det at menneskeverdet består uavhengig av prestasjon,

fromhet, graden av selvrealisering og samfunnets skiftende ideologier. Derfor vil vi arbeide for fred, rettferdighet, likestilling

og likeverd. Ved at sultne mettes, sørgende trøstes, fattige og utstøtte reises opp, bygges Gudsriket her og nå.

En allmektig GudVi tror på en allmektig Gud som er tilgjengelig når som helst og hvor som helst. Skapelsen, frigjøringen og livgivingen skjer

kontinuerlig og uopphørlig, i en rik elv som stadig finner nye leier. Fordi vi tror på en gud som overrasker og åpenbarer nye

sider av seg selv, utfordres vi til å rette et kritisk blikk mot fastmeislete oppfatninger om hvem Gud er. Jesus var en

provokasjon for alle som ventet seg Messias som krigerkonge. I stedet for å gripe til makt, valgte Jesus å vise sin

guddommelighet ved å vie sitt liv til marginaliserte: Han ba for prostituerte, spiste med tollere, leget spedalske og tok

mordere med til paradis. Vi tror på en gud som oppfyller de svakes håp, overstiger de fleste forventninger og vrir seg ut av

ethvert grep.

Bortenfor kirkegrenserForbundet er en kristen organisasjon på tvers av kirkegrenser. Vi ønsker å utfordre etablerte sannheter. Vi bekjenner vår

tilhørighet til Jesu Kristi ene og hellige verdensvide kirke. Vi tror på et økumenisk fellesskap bygget på gjensidig respekt. Vi

ønsker at økumenikken skal åpne – ikke begrense. Invitasjonen til nattverdsbordet går ut til alle. Vi tror på en gud som

sprenger grenser, en gud som river tak og vegger av enhver teologi. Inkludert vår egen.

MED ROM FOR HELE MENNESKETTEOLOGISK PLATTFORM FOR NORGES KRISTELIGE

STUDENTFORBUND

Siste gang endret på Landsmøtet 2016

FOR ÅREGJERE I

AKT nr 1 2016

Historien om Enhver går over tid og

gjennom mange rom. For noen av oss ble

Forbundet et av de virkelig betydningsfulle

«tid-stedene» i livet. Det dreier seg om noen

fysiske rom og steder – for meg var det

Universitetsgata 20 og Geilo i påsken og

seinere Haugtun, og de stedene var viktige

nok. Men aller viktigst var det at disse

rommene var befolket. Vi snakker om

levende rom av levende mennesker, som

med sine tanker og spørsmål og levde liv

gav oss nye tanker og spørsmål, og satte oss

inn i nye sammenhenger. Forbundet var et

sted å leve som åpnet for vennskap og

relasjoner, og ikke minst et rom med dører

til nye måter å tenke, tro og handle på, et

sted å møte andres (og egne) tanker og

prøve dem ut i det levde livet.

For meg har Forbundets identitet alltid

ligget i den fruktbare spenningen mellom

det gitte og det nye, mellom tradisjon og

opprør, mellom innlevelse i andre tiders

former og språk og mulighetene til å tolke

ting på nytt, enten det gjelder bibelsyn eller

liturgi eller politisk praksis. I Forbundet på

60-tallet møtte vi tidebønner med

tradisjoner tusen år bakover i tida, men

også diskusjoner om jomfrufødsel og

endret gudsbilde og frigjørings-teologi. Vi

var vel ikke så rasende radikale på min tid

(første halvdel av sekstitallet), verken

teologisk eller politisk. Tonen i Oslo-

forbundets program høsten 1965 virker i

dag ganske from og kristelig. Men

programmet stilte spørsmål om hva det vil

si å leve som kristen og å være kirke i et

samfunn i forandring: Lars Roar Langslet

snakket om «Troen på mennesket – individ

eller kollektiv», forfatteren Finn Bjørnseth

om «Kristendom - livsstil for besteborgere?»

og forfatteren og teatermannen Carl Fredrik

Engelstad, som nettopp hadde bodd en

periode i Tanzania, om «Den kristne kultur –

drøm og virkelighet». Spørsmålene er

preget av sin tid, slik spørsmål til alle tider er

det, men det er kanskje likevel noe

«forbundsk» ved dem.

Og så slutter jo ikke veien der, ikke for

Forbundet, ikke for noen av oss. For noen

begynte en ny forbundstid da vi flyttet til

Trondheim og ble med i Forbundets Venner,

der vi på samlinger for barn og voksne

kunne leke oss inn i ulike tekster slik at

bibeltolking og gudstjeneste også ble til

livstolking og livstjeneste. Og det tror jeg vi

lærte i Forbundet: at troen mer er en vei enn

et ferdig læresystem. En vei som går i

svinger, opp og ned, iblant med riktig tunge

motbakker, men som fører deg til nye

steder, til nye utsikter (og innsikter)? Altså

ikke til et lukket rom, men til befolkede rom,

som åpner for nye rom og nye mennesker.

FORBUNDET SOM TID-ROM

AV JON SMIDT

TEMA: FORBUNDSIDENTITET / 12

AKT nr 1 2016

Forbundet var en svakt definert

organisasjon for meg da jeg en vårdag i

2014 ble invitert på grilling av noen kjekke

gutter. Jeg hadde hørt om organisasjonen

og visste at den var mer åpen, nytenkende,

festlig og liturgisk enn andre kristne

organisasjoner, men Forbundet forble

ukjent helt til jeg var så heldig å bli invitert

inn. Det første arrangementet jeg var med

på skulle vise seg å være årsmøtet i

Trondheimsforbundet, og jeg ble valgt inn i

styret i løpet av kvelden. Det ble så å si alle

som var tilstede på årsmøtet. Dermed besto

styret i Trondheimsforbundet av en håndfull

mennesker med varierende kjennskap til

Forbundet, men alle allikevel med en viss

formening om hva som gjorde denne

kristne organisasjonen spesiell.

Arbeidet begynte med å få flere personer

med i denne gamle og etablerte, men

samtidig vagt definerte organisasjonen,

lage arrangement som skulle trekke folk, og

å stå på stand. Vi hadde hele tiden en

formening om hvorfor det var akkurat

denne organisasjonen vi ville satse på, men

hadde du spurt oss om hvorfor, er det ikke

sikkert du hadde fått noe oppklarende svar.

Forbundshelga på høsten var et sjokk.

Teologistudenter i bøtter og spann var

overveldende for en delegasjon lekfolk fra

Trondheim med lite fartstid i Forbundet.

Men spennende var det å få snusen på

lange tradisjoner og «forbundere» med

identitet. Følelsen av å være en del av noe

større kom snikende.

Siden da har forbundsidentiteten blitt

fastere og tydeligere for meg. Det har blitt

et rom jeg beveger meg i, et rom som

strekker seg over flere tiår, men også et rom

som åpner for ny tid og nye mennesker.

Flere nasjonale arrangement, skolering i

organisasjon og historie, Akt og sosiale

medier har bidratt til at Forbundet er til å

forstå og henger sammen, men det som

gjør forbundsidentiteten håndgripelig og

merkbar, er menneskene som selv har levd i

dette rommet. Mennesker som i likhet med

meg fant et rom der tro og liv, engasjement

og undring, tradisjon og nytenking, teologi

og liturgi levde sammen i en spennende

forening. Dette rommet er for meg

Forbundets identitet. Et rom med

utstrekning i tid, og med mennesker som

lever i det. Da er det ekstra kjekt når jeg kan

møte Forbundsvenner som Jon Smidt,

mennesker som i en helt annen tid har levd

i det samme rommet.

Å HEKTE SEG PÅ DEN LANGE REKKEN AV TID-ROM I FORBUNDET

AV INGVILD YRKE

TEMA: FORBUNDSIDENTITET / 13

AKT nr 1 2016

AKT nr 1 2016

Jeg møter Audun Stranden på rommet

hans i forbundskollektivet i Trondheim,

en tirsdags formiddag. Det er snaue tre

uker siden han enstemmig ble valgt som

leder på landsmøtet i NKS for å styre

organisasjonen videre etter Sara Marie

Grimstad. Valgresultatet ble offentliggjort

til full applaus og jubel fra salen, og

gratulasjonene haglet inn. Men la oss

spole tilbake litt. Hvem er egentlig Audun

Stranden, og hva er det som har tatt han

hit? Og hvor går veien videre? For å finne

svaret på dette må vi gjennom et lite

stykke historie som tar oss fra BI, via

Universitetsgata 20 i Oslo og nordover til

Nidaros.

«Jeg kan ikke huske at jeg var spesielt

engasjert i organisasjonslivet på ung-

domsskolen og videregående. Det kom

først med studenttilværelsen», nikker han

MØT FORBUNDETS NYE LEDER!

Av Ann-Elén Leithaug

AKT nr 1 2016

erkjennende. «Jeg var blant annet med i

Fremtiden i våre hender, men kjente på at

jeg trengte et annet miljø utenfor BI hvor

jeg da studerte. Jeg spurte studentprestene

om forbundet i Oslo var nedlagt, og fikk til

svar at det var det ikke!» Audun forteller

humrende om hvordan han sendte en mail

til Osloforbundet for å høre om han kunne

bli med, men at det tok hele ni måneder før

han fikk svar. Han oppsøkte Universitetsgata

20 i spenning. BI-studenten med den blå

skjorta krasjet mildt sakt med raddismiljøet i

Oslo Kristelige Studentforbund. Audun ble

likevel sjarmert av et forbund hvor man

kunne mene og diskutere. På tross av

kontraster var det kanskje akkurat der, i

møte med sterke meninger og stort ansvar,

at han vokste mye på kort tid. Audun lærte

av forbundet, og forbundet lærte av Audun.

Han fikk tidlig styreverv i Oslo og følte seg

litt kastet inn i det hele. Men som flere

forbundere før han, tok han oppgaven på

strak arm, og tilhørighetsfølelsen til

organisasjonen vokste i takt med

engasjementet. Høsten 2013 flyttet han til

Trondheim for å studere videre, og flyttet

inn i forbundskollektivet i Singsakerbakken

13. På denne tiden var det lite aktivitet i

Trondheimsforbundet, det ønsket han å

gjøre noe med. Audun så muligheten til å

starte med blanke ark, være med på å forme

og skape. Å skape lokalforbund gjorde han

på en måte som få før har gjort. Fra 2013-

2015 gikk medlemstallet fra 15 til nærmere

50, og Trondheimsforbundet begynte å ha

arrangementer ukentlig.

«Mitt favorittarrangement må nok være

bibel og børst. Blir det for kjedelig å si?

Neida, det er jo sant! Jeg tenker at dette

arrangementet er selve essensen i hva

Forbundet er. Man har en samtale og

diskusjon rundt en bibeltekst, som like

gjerne kan gli over i andre relevante temaer.

Man kan komme som man er, med sine

meninger, og får samtidig møtt andre til en

god samtale eller diskusjon.» Når jeg spør

hva forbundet er for Audun, må han ha en

liten tenkepause. «Hvor skal jeg starte?

Forbundet er så mye! Det er et sted man kan

møte nye mennesker, et sted man kan

bruke engasjementet sitt, et sted hvor man

kan utfordres og en arena for å prøve ut nye

ting. Ikke minst er det en organisasjon som

er fylt med ressurssterke mennesker som

sammen virkelig kan skape noe. Men noe av

det beste er at det er et sted man kan få lov

til å bare være.»

Og nå er det Auduns tur. Kanskje det ikke

blir så mye tid til å bare være. For nå skal

han først og fremst være leder. Men med

bred erfaring og gode målsetninger er han

sikker på at det vil gå fint. «Jeg ønsker at

flere skal ta initiativ i lokalforbundene til å

starte det de har lyst til å engasjere seg i,

uten å nødvendigvis måtte sitte i et styre

eller ha et verv. Bare start noe selv!

Forbundet er så mye mer enn bare

enkeltsaker, og enkeltmedlemmene må få

større frihet og trygghet på at de kan få

bruke de styrkene de har til å gjøre en

forskjell. Også på grasrotnivå. På denne

måten kan vi bygge organisasjon!»

8 KJAPPE:

Pizza eller pasta?

– Pasta.

Turbukse eller nikkers på skitur?

– Nikkers!

Kakao eller kaffe?

– Kaffe.

Skjorte eller fleecegenser?

– Skjorte.

Sommer eller vinter?

– Ja takk, begge deler.

Kino eller konsert?

– Konsert.

Hund eller katt?

– Hund.

Oslo eller Trondheim?

– …

TEMA: FORBUNDSIDENTITET / 16

AKT nr 1 2016

FORBUNDSSTOFF

AKT nr 1 2016

Sidan sist har vi i Bergensforbundet hatt fleire anledningar

til å drikke det vellukka heimebrygga ølet vårt. Mellom

anna har vi hatt Bibel & Børst, filmkveld og ikkje minst ei

fantastisk helg på Finse! Tidlegare i vår deltok vi òg på ein

demonstrasjon som sette søkelyset på palestinske born i

israelske fengsel. Det var fint å kunne vise solidaritet i ei så

viktig sak.

Elles er det vel kjend nytt at vi i Bergensforbundet set trivsel

og hygge høgt, og hytteturen til Finse var intet unntak.

Vêret var strålande og salmefaktoren høg. Vi åt ferske brød

kvar dag, og Malin lærte seg å stå på ski. Vi er evig takksame

for Larsbu, vår eigen feriekoloni i høgfjellet.

BERGENSFORBUNDET

MESSE OG FEST I TRONDHEIMSFORBUNDET 12. februar ble det avhold Messe & Fest i Trondheimsforbundet. Vi var så heldige å få med oss Birte som er studentprest ved NTNU til å

forrette nattverd for oss. Vi var cirka 15 stykker som deltok, noe som var litt over det vi på forhånd hadde av påmeldte, en positiv

overraskelse.

I forkant hadde en del forbundere arbeidet med å lage selve messen, det ble laget liturgi og valgt ut salmer. Det var tydelig at folk satte

pris på å være med på dette liturgiske arbeidet og vi hentet inspirasjon fra opplegget som ble holdt på Haugtun i høst. Det ble for

eksempel ivrig diskusjon om hvilke salmer vi skulle bruke, her var det mange forsalg og vi endte opp så alle fikk noe de kunne være

tilfreds med. Messen ble svært vellykket med en kraftfull preken av Birte etterfulgt av nattverd.

Etter at selve messen var over var det tid for festligheter, folk spredde seg ut over i lokalet og samtalene gikk fritt for seg, folk fikk satt på

musikk og den gode stemningen holdet seg bra utover kvelden.

Vår kjære generalsekretær Torkil Hvidsten beholder kontoret sitt i Universitetsgata 20 i tre

år til. Landsstyret i NKS vedtok i februar i år å forlenge kontrakten hans.

– Jeg gleder meg til å fortsette i norges viktigste og mest spennende student-

organisasjon, sier Hvidsten.

– Det har vært tre givende år. Da jeg begynte som generalsekretær laget landsstyret en

plan for å utvikle organisasjonen, den har gitt resultater og jeg føler jeg fortsatt har mye å

gi!

Hvidsten kom fra stillingen som rådgiver i Osloforbundet da han ble ansatt i 2013. Han har

en mastergrad i Kristendomsstudier fra Universitetet i Oslo og har tidligere vært leder for

Forbundet og redaktør for AKT. Vi takker for tre gode år og gleder oss til de tre nye!

GENERALSEKRETÆREN FÅR TRE NYE ÅR!

FORBUNDSSTOFF/ 18

AKT nr 1 2016

BRAKSUKSESS MED ÅPEN SCENETrondheimsforbundet arrangerte den 11. mars «Åpen scene» for tredje gang.

Konseptet ble prøvd ut for ett år siden, og ble det arrangementet som trakk

flest folk hele semesteret. Gjentakelsen høsten 2015 og våren 2016 var like bra.

Konseptet for kvelden er at det rigges til en liten scene som hvem som helst

kan gå opp på for å bidra med et kulturelt innslag. Trondheimsforbundets eget

kor og band, Singsakerbakken Spiskammerkor og Forbandet, øver alltid inn

sanger til denne kvelden. I tillegg til disse faste gruppene, var det mange

bidrag fra nye og gamle forbundere. I år kunne vi glede oss over diktlesing,

karaoke, dans, solosang, korsang, felespill, ukulelespill, musikalsk drama og

vitser, både planlagte innslag og spontane innslag. Ekstra gledelig er det at

slike kvelder trekker nye folk, og at disse også tørr å bidra på scenen. Det som

startet som et morsomt påfunn for tre semester siden, har nå blitt fast innslag i

Trondheimsforbundets semesterprogram.

TRONDHEIMSFORBUNDET

Foto: Photo Cindy/Flickr

Hvilket kjønn er du? Har du noe kjønn i det hele tatt? I den

verden vi lever i, er det mange regler som følger med det

kjønnet vi har blitt satt i. Man ser rart på en mann som går i

kjole eller en kvinne som går i dress og slips. Man blir

plutselig unntaket i stedet for en del av normen. Tilhører man

en spesiell gruppe om man betegner seg i LHBTQ kategorien?

Hvorfor faller man så lett utenfor samfunnets fastsatte

normer når man våger å bryte ved dem? Vi i Osloforbundet

hadde temakvelden «En egen homoliturgi?» Queer-teolog

Andreas Ihlang Berg besøkte oss denne kvelden. Denne

kvelden hadde vi samtaler med utgangspunktet i det

heteronormative bildet, som er fastsatt av samfunnet vi lever

i. Hva skjer når vi bryter ved det? Kan vi forandre det

tradisjonelle synet vi har på ekteskapet? Tiden er inne for at

kjærligheten skal romme nettopp alle også i kirken.

Kjærlighet er uavhengig av kjønn. Den like søt og like vakker

uansett hvem som elsker hverandre. Den gir trygghet for to

mennesker gjennom tillit og varme. Kjærlighet er det som

utgjør et samliv i tråd med Guds budskap. Nettopp derfor

burde kirken gi rom for et samliv som kan være under Guds

velsignelse. Mennesker ønsker å leve i sin tro både med

hverandre og med Gud. Oslo Forbundet skal være stede for

samtalen mellom mennesker. Denne fredagen fikk man i

gang en viktig samtale.

Skrevet av Sophie Panknin

OSLOFORBUNDETGJØR DØREN HØY - GJØR PORTEN VID

Foto: Rog01/Flickr

BRAKSUSESS MED ÅPEN SCENE

FORBUNDSSTOFF/ 19

AKT nr 1 2016

Byen vi bor i kan være mørk og kald når du

ikke vet hvor du finner varme. Varmen du

husker fra den gang alt var fint og ingenting

bekymret deg, er et fjernt minne for mange.

For selv om vi bor i verdens beste land, er

det ikke alle som har en varm seng å gå til

på slutten av kvelden. De sitter der,

usynelige for mange, på gata. Når du går

forbi ser du bare den slitte 7-Eleven koppen

med noen få kronestykker opp i. Det er

sjelden du ser personen bak koppen. Når

var det sist du så noen av gatas mennesker i

øynene?

Oslo Kristelige Studentforbund har dette

semesteret flere ganger hatt mat-

pakkeaksjon. Matpakkeaksjon er noe

Osloforbundet har gjort i flere år. Vi lager

matpakker og koker kaffe. Sammen går vi ut

i nattemørket og oppsøker mennesker vi ser

trenger oss. Mange retter blikket oppover,

og de aller fleste ser på oss med et slitent

blikk, noen mer overrasket enn andre når vi

spør om de vil ha en matpakke og en

kaffetår å varme seg på akkurat denne

kvelden. De tar imot matpakken og vil helst

ha to sukkerbiter i kaffen sin før vi sier ha

det godt til hverandre og går videre til neste

person.

«Det er særlig en av de menneskene jeg

møtte på gata en sen kveld jeg husker. Det

var en mørk og kald januarkveld da jeg og

to fra Forbundet gikk rundene våre i byen

for å dele ut matpakker. Da vi stoppet ved

mannen, så jeg hvor kald han var. Han knøt

nevene sammen for å holde varmen. Jeg

gikk bort og sa "God kveld, vi går rundt og

deler ut litt mat og kaffe, vil du ha noe?" Han

tittet på meg. Han takket nei til mat men sa

at han gjerne tok kaffe. Maten ville han ikke

ha, fordi han var syk og det gjorde vondt å

spise. Han fortalte oss at noen hadde stjålet

koppen hans med penger og vottene hans

mens han sov. Dette medførte at han måtte

sitte lengre for å få mer penger. Han hostet

igjen og du kunne høre at han ikke hadde

det godt. Men han smilte og sa takk for

kaffen! Vi ønsket han god natt før vi gikk

videre, men denne personen har jeg enda

ikke glemt», forteller en Osloforbunder.

For noen kan det virke underlig, rart og

kanskje til og med fjernt å koke kaffe, smøre

matpakker, for å dele ut til hjemløse eller

andre vanskeligstilte. Så hvorfor gjør vi

dette? Hvorfor velger vi å stoppe opp ved

en av samfunnets mest marginaliserte

grupper? En av de gruppene mennesker

som mange snur seg bort i fra, viker unna

eller unngår å ta stilling til, kanskje til og

med glemmer.

Jeg tror at noe av det viktigste i dagens

samfunn, et samfunn som kan oppleves

kaldt og meningsløst for mange, er å se

hverandre. Se hverandre for å så utgjøre en

forskjell. For det er nettopp ved denne ene

forskjellen at vi er med på å skape noe,

sammen. Skape en forandring. Skape et

mindre kaldt og dystert samfunn. Jeg tror at

ved å koke denne kaffen, smøre på disse to

brødskivene, for å dele ut til vanskeligstilte,

så kan noe forandres. En gnist kan tennes, et

håp om at noen ser den andre kan våkne og

en forskjell kan utgjøres. For det er nettopp

ved å se hverandre, man kan utgjøre en

forskjell. Denne forskjellen kan være stor,

selv om det for noen bare er en brødskive,

en kopp kaffe og tre sukkerbiter, så er det

for mannen som sitter på gata et måltid. Det

er noen som ser han, noen som tar seg tid til

han og noen som utgjør en forskjell. Selv

om vi har hatt korte møter med enkelt-

personer på våre matpakkeaksjoner, møter

vi alle mennesker på lik måte. Neste-

kjærligheten skal gjelde alle mennesker,

ikke noen få utvalgte. Grunnen til at vi har

matpakkeaksjoner og kommer til å fortsette

med det, er fordi vi ser behovet for det i

byen vi bor i.

Skrevet av Frida Sofie Øyen

og Anne Berit (AB) Mysen Kulbotten

OSLOFORBUNDETSE HVERANDRE – UTGJØR EN FORSKJELL

«De hjelpeløse og fattige leter forgjeves etter vann, tungen tørker ut av tørst. Jeg er Herren, jeg skal svare dem, jeg er Israels Gud, jeg skal ikke forlate dem»

Jesaja kapittel 41 vers 17

Foto: AshtonPal/FlickrFORBUNDSSTOFF / 20

AKT nr 1 2016

Den 6. april innfant jeg og andre forbundere

oss på Kirkemøtet. I tillegg til å observere

generaldebatten var jeg og Forbundets

leder Audun Stranden invitert som gjester

på middagen senere på kvelden. Dette var

første gang jeg var på kirkemøtet så jeg var

naturligvis spent. Etter åpningstalene ved

biskop i preses, Helga Byfuglien, kultur-

ministeren og flere andre, var det tid for

debattstart. Generaldebatten foregikk slik at

delegater kunne melde seg på talelisten for

så å tale i ca 2 minutter om hvilket som helst

kirkerelatert sak.

De fleste sakene som kom opp under

debatten dreide seg om flykninger,

økonomi og arbeid i lokale menigheter. Jeg

skal innrømme at det var mest interessant i

starten av debatten, etter en stund fikk jeg

følelsen av at jeg hadde hørt det meste av

standpunkter.

Da klokken nærmet seg 20 var det tid for

middag, jeg og Audun ble plassert ved hver

våre bord og etter litt prat med mine

sidepartnere fant jeg fort ut at dette kunne

bli en interessant aften. Vi så ikke likt på

sakene for å si det slik, dette fant jeg fort ut

når jeg spurte siden jeg ikke hadde vært på

kirkemøte før om det var slik at man gikk i

baren og bestilte vin eller om man ventet til

noen kom og tok imot bestilling.

Ansiktsuttrykkene jeg fikk til svar sa klart at

nå hadde jeg tråkket i salaten, etter 2-3

sekunder fikk jeg høflig til svar at

kirkemøtemiddager var alkoholfrie. Jaja

tenkte jeg, Munkholm er godt det også.

Etter forretten, som

besto av sjømat,

gikk praten om løst

og fast, men da

spørsmålet om jeg

så på meg selv som

personlig kristen

kom opp tenkte jeg

«Okei, here we go».

Jeg svarte at jeg ikke har så mye til overs for

det begrepet, og at nei, jeg regner meg ikke

som personlig kristen, men som kristen

uten at jeg følte at jeg hadde behov for å

legge til noe ekstra. Helt greit at de spurte

og utover i samtalen kom det nok fram vi

hadde et litt forskjellig utgangspunkt for å

være aktiv i en menighet/kristen

organisasjon. Vi kom inn på noen temaer

som blant annet dåpssyn, jeg fikk høre at

selvfølgelig var ikke alle døpte var å regne

som kristne, for å være kristen måtte det

mer til. Jeg sa jeg var uenig og at det finnes

flere måter å være kristen på, de som

nødvendigvis ikke går så ofte i kirka, men

bruker den av og til kan være vel så kristne

som alle oss. Vi diskuterte saken litt frem og

tilbake, men kom ikke til enighet for å si det

slik.

Etter at desserten var

spist takket jeg for meg

da det begynte å bli sent,

sammen med andre

forbunderne som var

delegater på møtet

avsluttet vi kvelden med

hyggelige samtaler i

baren.

Fremtidige kirkemøter er noe jeg vil

anbefale forbundere å få med seg, hvis de

kan. Man møter mange slags mennesker

med forskjellige syn, man får virkelig et

innblikk i Folkekirken og de forskjellige

oppfatningene som eksisterer. Dette kan

igjen lede til både intense debatter så vel

som reflekterende samtaler. Anbefales!

Ansiktsuttrykkene  jeg fikk til  svar sa klart at nå hadde jeg tråkket i salaten

AV ANDERS SÅSTAD

MIDDAG PÅ KIRKEMØTET

FORBUNDSSTOFF/ 21

AKT nr 1 2016

Som nyvalgt leder av Norges kristelige

studentforbund er jeg blitt utfordret til å

skrive noe om Forbundets vei videre; hva

står vi for, hva skal kjennetegne oss som

organisasjon, hva er Forbundets identitet?

Dette er et spørsmål som stadig dukker opp

og som mange er opptatt av. Forbundet har

vært i en voldsom endring og utvikling de

senere årene. Vi har fått mange nye

medlemmer, og vi er på mange måter en

ganske annen organisasjon i dag enn det vi

var for ikke så mange år siden.

Da jeg møtte opp i Universitetsgata 20 i

Oslo for første gang for fire fem år siden

møtte jeg en forholdsvis liten organisasjon

med liten rekkevidde utover en liten krets

av studenter. Så å si alle medlemmene

studerte det samme, og de utgjorde på

mange måter en liten kjerne som møttes i

ulike sosiale sammenhenger, og var stort

sett fornøyd med det. De hadde i hovedsak

samme bakgrunn, og delte stort sett de

sammen meninger, verdier og væremåte.

Samtidig som de - ironisk nok - var veldig

opptatt av mangfold.

Som en blåskjorte fra BI var det derfor et lite

sjokk og en utfordring å møte de radikale

teologene i Forbundet. Jeg hadde fra før

hørt en god del om Forbundets lange og

rike rolle gjennom over hundre år, i å være

en surdeig og fristed innad i kirken, i

teologisk nytenkning og i sosialetisk

engasjement. Jeg visste at Forbundet bare

for noe tiår tilbake hadde medlemmer fra

mange forskjellige utdanningsinstitusjoner

og studier, og at det var rom for ulike

meninger.

Jeg mente dette var en historie og en

tradisjon som vi måtte føre videre , og jeg

var overbevist om at det også blant dagens

studenter var et stort behov for en slik

organisasjon. For meg ble det viktig å gjøre

organisasjonen kjent blant studenter rundt

om på de ulike lærestedene.

Markedsføring og rekruttering på ulike

utdanningsinstitusjoner ble for meg en

hovedprioritering i det videre arbeidet. Jeg

opplevde snart at flere andre også tenkte på

samme måte.

Takket være en stor innsats – sammen med

flere andre i Forbundet, har vi klart å snu

denne trenden, og de siste årene har

Forbundet sakte, men sikkert blitt en større

og mer mangfoldig organisasjon. Forbundet

har styrket sin posisjon over hele landet, og

vi har nå hele fire lokalforbund. Landsstyret

er også styrket, og er nå ett av de største på

mange år. Den aktive rekrutteringen har gitt

resultater, og det har etter hvert kommet

flere nye medlemmer som på ulike måter

setter sitt preg på Forbundet.

Dette har vært positivt for organisasjonen,

samtidig som det også byr på mange nye

utfordringer. Mange som kommer til

Forbundet kan ha sterke meninger om hva

ROM FOR ENGASJEMENT

AV AUDUN STRANDEN

LEDER I NORGES KRISTELIGE STUDENTFORBUND

FORBUNDSSTOFF/ 22

AKT nr 1 2016

Forbundet skal være og hva vi skal prioritere

framover. Dette er positivt, og er et viktig

kjennetegn for en organisasjon i vekst og

utvikling. Det blir derfor viktig å gi rom for

diskusjoner og sprikende standpunkter,

samtidig som vi er bevisst at vi sammen må

utvikle en felles ramme og identitet som

kan gi medlemmene en tilhørighet og

identifikasjon. Vi har derfor hatt

«forbundsidentitet» som tema på forbunds-

helg og andre nasjonale arrangementer

Diskusjoner har tidvis vært høylytte både i

lokale og nasjonale styrer. Vi har forsøkt å

løfte frem flere nye saker og det er mange

engasjerte medlemmer som har jobbet for å

få gjennomslag for nettopp sin sak og

engasjement. Samtidig er det andre som

mener at det ikke er enkeltsakene som skal

kjennetegne Forbundets identitet, men

heller ønsket om å skape gode arenaer og

møteplasser for studentene.

Jeg har etter hvert blitt mer og mer bevisst

at disse diskusjonene ikke bare er typisk for

Forbundet i dag, men at Forbundet alltid

har hatt slike diskusjoner. At dette har vært

en rød tråd i organisasjonens historie.

Kanskje er det nettopp disse diskusjonene

som gjør Forbundet til et så spennende sted

å tilbringe studietiden.

Erfaringene fra Trondheim de senere årene

har også vist at våre medlemmer har ulike

behov, og at dette langt på vei bestemmer

organisasjonens identitet for den enkelte.

For noen vil engasjementet rundt aktuelle

saker har størst interesse, mens for andre vil

det å ha en møteplass der en kan dele tro

og undring gjennom gudstjenester og

samvær. I Trondheim har flere vist stor

kreativitet og startet kor og andre kulturelle

aktiviteter.

Dette mangfoldet av aktiviteter blir viktig å

styrke, og bør også være et viktig kjenne-

tegn ved organisasjonen

Jeg håper at vi fremover skal klare å senke

terskelen for å engasjere seg, slik at flere på

ulikt vis kan bidra. Det er ikke slik at en

behøver å få tildelt et styreverv for å kunne

bidra. Landsstyret har de siste årene jobbet

for å få på plass gode rammer for at med-

lemmene kan få utløp for saker gjennom

faste sammenslutninger og andre grupper

og komiteer. Jeg håper flere medlemmene

vil benytte seg av disse mulighetene for å

løfte frem nytt engasjement.

Forbundet har styrket sin posisjon over

hele landet, og vi har nå hele fire lokal-

forbund, skriver Audun Stranden. Ett av

dem er trondheimsforbundet.

FORBUNDSSTOFF/ 23

AKT nr 1 2016

Hvem er du Gud, hvem er du Gud, ja hvem er du Gud, deg som vi ikke tør å se 

i øynene.  Ikke tør å møte deg ansikt  til ansikt.  Jeg  lurer på Gud, hvem er du, 

eller hvor du er? 

Er du han på gatehjørnet,  som sitter der dag etter dag,  som  lengter etter et 

smil eller en dråpe av anerkjennelse. 

Eller er du den som er på vei over Middelhavet, i en båt, vekk fra en usikkerhet, 

på vei inn i en ny usikkerhet.

Du trår på land, du trår på nytt land, på ukjent land. Men du sier Gud, kom ikke 

nærmere, ta skoene av føttene, for stedet du står på er hellig grunn. For uten 

sko på  føttene møter du oss, og når  vi også  tar  av  skoene møter  vi deg, på 

samme nivå. For du Gud, du er ikke i det høye, ikke blant de vellykkede og de 

med penger, makt og trygghet, men du er i det lave. For når vi trer ned i det 

lave, venter du på oss Gud. 

For du er han vi møter på gatehjørnet, hun  som er på  flukt. Men våger vi  å 

møte deg Gud i det lave? Hjelp oss slik at vi kan ta av skoene, slik at vi kan trå 

på hellig grunn. For det er i det lave at vi trår på hellig grunn. 

LESNING 2AV EINAR ØSTERHAGEN, 1. NESTLEDER I NKSTeksten er hentet fra liturgien for forbunds­

gudstjenesten på årets landsmøte.

AKT nr 1 2016

FORBUNDSSTOFF/ 25

AKT nr 1 2016

I denne teksten ønsker jeg å undersøke om

det er plass til et annet syn på abort i

Forbundet enn det man vanligvis forbinder

med miljøer der kampen for kjønns-

rettferdighet står sterkt. Utgangspunktet for

å si noe om dette er prinsipprogrammet og

den teologiske plattformen, som begge er

grunnlagsdokumenter organisasjonen er

tuftet på.

Diskusjonene som har oppstått i etterkant

av reservasjonsrett-debatten og spørsmålet

om fosterreduksjon viser at det fortsatt er

nødvendig og at det alltid bør være rom for

en prinsipiell debatt om abort.

Det er mye vi vet om abort i Norge og det er

mye vi ikke vet. Vi har statistikk, men det er

lite forskning på hvorfor noen kvinner

velger å ta abort, og hvilke konsekvenser

det får i etterkant. Vi vet at det i 2015 ble

utført 14 000 aborter i Norge og vi kjenner

til noen av grunnene til at kvinner velger å

avbryte et svangerskap. Det kan være

livssituasjonen, relasjonen til barnets far

eller den økonomiske vanskeligheter.

Forskning fra andre land viser et lignende

bilde, men belyser også en annen side av

debatten. I India for eksempel brukes abort

for å unngå å føde jentebarn. Man antar at

tallet på kjønnselektive aborter i perioden

2001 - 2010 var mellom 3,1 og 6 millioner.

Abort er et tema det kan være vanskelig å

mene noe høyt om. Vanskelig fordi ingen

ønsker å dømme eller å gjøre en vond

situasjon verre. Mange mener også at

diskusjonen er irrelevant med dagens

abortlov. Likevel, i Forbundet har det alltid

vært rom for å diskutere store, vanskelige

spørsmål. I Forbundet har vi tradisjon for å

utfordre etablerte sannheter, og å være et

rom hvor folk kan diskutere store,

vanskelige spørsmål. Jeg mener vi også må

tørre å stille spørsmålet: Er abort en naturlig

del av kampen for kjønnsrettferdighet?

I prinsipprogrammet heter det at «Hvert

menneske er skapt i Guds bilde, og skal

derfor behandles med respekt, åpenhet,

omtanke og på sine egne vilkår. Ingen skal

diskrimineres, verken i kirke eller samfunn,

på grunnlag av for eksempel kjønn, seksuell

legning, hudfarge eller sosial bakgrunn.»

Disse setningene åpner for flere viktige

spørsmål. Når blir man et menneske? Skal

vår respekt, åpenhet og omtanke strekke

seg til det ufødte liv? Hva betyr det å være

skapt i Guds bilde? Er det diskriminering å

abortere et foster på grunn av kjønn? Og er

det i så fall ikke da også diskriminering å

abortere et foster med sykdom eller som

kommer på et ubeleilig tidspunkt for

foreldrene?

Videre har Forbundet en teologisk plattform

som flere ganger peker på Jesus og hans

solidaritet med de svake som et eksempel til

etterfølgelse. Plattformen sier at «Når Jesus

løfter fram den minste, understrekes det at

menneskeverdet består uavhengig av

prestasjon, fromhet, graden av selv-

realisering og samfunnets skiftende

ideologier.» Jesu eksempel tvinger oss til å

ta stilling til hvem som er de svake og de

minste blant oss. En kvinne som står i en

vanskelig situasjon der hun vurderer abort

føler seg kanskje både liten og svak. Men et

foster er alltid mindre og svakere. Det har

ingen stemme og er prisgitt omgivelsene.

Jeg mener det er rom for å mene at også

det ufødte liv har menneskeverdet som

beskrives i vår teologiske plattform. Hvis vi

skal ta vår egen teologiske plattform på

alvor må vi tørre å stille spørsmål om ikke

graden av selvrealisering har vunnet over

menneskeverdet, når eksempelvis den

økonomisk situasjonen til foreldre avgjør

om fosteret får leve videre.

Så hvilken plass har abort i kampen for

kjønnsrettferdighet? Dette spørsmålet

tvinger frem et annet spørsmål, nemlig

hvilken plass har menneskeverdet i kampen

for kjønnsrettferdighet? Vår teologiske

plattform minner oss om at menneske-

verdet ligger til grunn for alt vi gjør, også

kampen for rettferdig behandling av

mennesker uavhengig kjønn. Det gir ikke

mening å redusere abort til kun et spørsmål

om kvinnens rett til å bestemme over egen

kropp når tusenvis av jentefostre ikke får

vokse opp fordi de blir abortert. Uansett om

man forholder seg til kjønn som biologisk

eller sosialt konstruert eksisterer ikke kjønn

for seg selv – det er en del av det å være

menneske. Med andre ord, å leve er en

forutsetning for å i det hele tatt kunne være

et kjønn og kjenne på urettferdighet knyttet

til det.

Jeg tror mange kommer til Forbundet fordi

de opplever dette som et sted der de kan

snakke ærlig om de vanskelige

spørsmålene, bli utfordret og utfordre. Hvis

vi skal være en organisasjon som tar

menneskeverdet på alvor, slik det står i

prinsipp-programmet vårt, må vi også ha

rom for kritiske stemmer mot abort.

Teksten under er artikkelforfatterens personlige mening. Forbundet som organisasjon har ikke tatt stilling til temaet, men det antas at et flertall av

organisasjonens medlemmer ikke deler synet som kommer frem under. Forbundet er et sted hvor det er rom for sterke meninger, også for de som er i

mindretall.

DEN MINSTEAV SARA MARIE GRIMSTAD

FORBUNDSSTOFF/ 26

AKT nr 1 2016

On March 17, 2016, the WSCF Executive

Committee elected Georgine Kengne

Djeutane as Chairperson and Salma Charaf

as Co-vice Chairperson. Georgine and Salma

join Immanuel Kitnan, as Co-vice

Chairperson and Bronwyn Claire as

Honorary Treasurer of WSCF until the next

General Assembly. The elections concluded

a three-month search process led by the

Search Committee.

Chairperson

Ms Georgine Kengne Djeutane (Cameroon)

has been performing the duties of WSCF

Interim Chairperson after the 35th General

Assembly in March 2015 and until the

Chairperson elections in March 2016.

Former Africa Regional Secretary, Georgine

is an Economist by training. She received a

Masters of Philosophy (MPhil) in Economics

Sciences. In addition she also trained on

Project management, Monitoring and

Evaluation, Fundraising, Conflict Resolution,

Gender and Human Rights, Anti-Corruption

Campaign, Lobby and Advocacy,

Management for Head of Project and

Organization of Development in Africa and

Corporate Governance.

In her past experience, she served on an

advisory board for the Nairobi Peace

Initiative Africa (NPI-A), the Ecumenical

Advocacy Alliance (EAA) and the Progamme

for Christians and Muslims Relationship in

Africa (PROCMURA). She is a recipient of the

McArthur Foundation Prize on Research on

«Real Economy in Africa». She is the author

of several articles related to debt issues

published in Scholarly journals.

Ms Georgine is a committed Christian. She

has been working since her graduation with

faith-based organization as part of her

commitment to serve Jesus Christ. She has a

good grasp of the Ecumenical vision, great

experience with church, church-related and

ecumenical organizations at national,

regional and especially at the international

level given her past job as the WSCF

Regional Secretary for Africa and the Vice

Chaiperson of the Ecumenical Advocacy

Alliance based in Geneva. She is committed

and empowered to serve students and

young people with ability to work and

communicate in cross-cultural setting. She

is also a graduate of the Ecumenical

Institute of Bossey. Currently working as a

consultant with a Research

organization and planning to

finalize her PhD.

– Tell us about yourself.

– I'm an African Woman born

in Mbouda, Cameroon. A

committed Christian and have

a passion to serve Christ and

to work with Faith-based or

Christians organizations.

Talking about my personal

goal, I am aiming with the help of the Holy

Spirit to contribute to the best of my ability

in the field of Justice and Peace, to use my

knowledge in the field of Economy to

improve the quality of life of the most

vulnerable at the national or international

level, within faith based organization or

NGO's.

– What did you have for breakfast?

– A mixture of many foods, it might be oats,

eggs and bread, lot of fruits or left over from

my dinner.

WSCF ELECTED NEW CHAIRPERSON & CO-VICE CHAIRPERSON

HENTET FRA VERDENSFORBUNDETS NYHETSBREV

A  stable  and  re­invigorated WSCF will continue  (...)  to be a  laboratory of new  ideas  to discern  the  mission  of  the church in social issues

FORBUNDSSTOFF/ 27

AKT nr 1 2016

– What are your long-term motivations in your

position?

– WSCF has made great leaders overs the

years, there is again a great need of those

visionaries leaders who will work alongside

with others to transform positively the

world. A stable and re-invigorated WSCF will

continue through the renewal of the

ecumenical movement to be a laboratory of

new ideas to discern the mission of the

church in social issues, promoting change

and practical solutions to the growing

fundamentalism, ecological, economic,

cultural and social issues.

– Who has inspired you in your life and why?

– First my parents, my father and my

mother. Servant of Jesus Christ, they

showed me the way to Christ my Savior and

God, humble and polite they taught me to

respect others. Then the late Rev. Luc

Norbert Kenne who guided my dreams of

being a model through my faithful action in

serving Christ. My trainings as he convinced

me that I have to be graduated and that the

knowledge I gain will help me to achieve my

goals. His commitment and passion for

justice and peace shaped my mind and I

learned a lot from Him.

– What would you like to change (positively) in

our organization, and how would you do

that?

– To be very modest, I thing there is a need

for greater connection in the Federation –

National Movements – Regions – Senior

Friends – Partners – Churches. I will use any

opportunity given to the Federation to

create more links to bring our members

together for collaborative action.

– What cheers you up?

– First of all: Prayers. Then good news. Any

good information about friends, relative,

church etc.

– What do colleagues say is your best quality? 

– Ms. Kengne can be described as a strong

spiritually grounded person, with excellent

abilities to listen, reflect and advise.

– How would people communicate in a

perfect world?

– Very interesting question! I hope I getting

it well. By speaking their mind, respect each

other and value every one contribution.

– What is the best gift you’ve ever received?

– My son. He his a gift from God.

– If you were 80 years old, what would you tell

your children?

– I thank God for the years He blessed me

with. Even though I wasn't very faithful in

my early years of service with Him as I let

Him down miserably when He needed me.

While growing in His knowledge, I'm happy

Jesus Christ inspired me to be a blessing to

many through my life, the trainings I

offered, small gifts and support I was able to

give out to those He leaded me to, support

to missionaries work and organizations.

When I knew and made mine that obeying

and trusting was the only way to be happy

in Jesus, I passionately gave him my life

then lived, worked and acted to please Him

and serve the neighbor. Keeping a great

memories of my time as servant in one His

most cherish Vineyard, the World Student

Christian Federation. I'm happy to tell you

that: «Surely His goodness and love

followed me all the days of my life, and I

dwell in the house of the Lord forever» –

Psalm 23:6.

Vice-Chairperson

Salma Charaf (France), currently based in

Paris, is a student of International Relations

and Management. Salma grew up in

Morocco, in a multicultural and open-

minded Russian-Moroccan family. She got

to know WSCF when she started her

university studies in France, where she

joined SCM France. Through her SCM, Salma

met the WSCF General Secretary, got

inspired, and decided to participate in her

first WSCF project taking place in UNESCO.

In 2014, Salma was invited to take part in

the inter-regional leadership development

program in Jordan and Palestine, where she

discovered the real spirit of WSCF. When she

returned to Paris, Salma became the main

international contacts person of SCM Paris,

and continued to be involved in WSCF-

European projects representing her SCM,

recently reconnecting this old WSCF

member with the Region.

In parallel to her studies, Salma did several

internships in France and abroad. Her first

professional experience was junior

consultant's position in a management

consultancy firm in Moscow. Later Salma

decided to try herself in human resource

recruitment consultancy, which led her to a

sector manager’s position for a commercial

company in Paris. These experiences

allowed Salma to gain professional skills

such as leadership and management skills.

Today, Salma is closely engaged in

ecumenical and cultural life of her SCM, and

currently she also represents WSCF at

UNESCO.

FORBUNDSSTOFF/ 28

AKT nr 1 2016

On 2 March, I was lucky enough to be able

to fly out to Oslo for four nights in order to

attend this year's World Student Christian

Federation Staff and Officers meeting. This

was my first time at a WSCF event and, as

soon as I arrived, I was made very welcome

by the organisers and the other participants,

many of whom already knew each other.

On the first evening of the event, we had

dinner and did «icebreaker» exercises. This

was a nice, gentle way of breaking us into

the programme, and was helpful for me, as

I’d only met one of the people there before.

We also had a time of meditation and

worship that evening, as we did every

morning and evening for the rest of the

conference. This was led by Lutheran

minister-to-be Are from Sweden, who also

invited contributions from other

participants. I found this a very helpful

space for contemplation and quiet in the

midst of a very busy schedule.

Thursday consisted of educational sessions

led by senior employees from the

Communications department at the  World

Council of Churches. We mainly learnt about

how we can use media, and especially social

media, to our advantage in our SCMs. On

Thursday evening, we had an enormously

fun time sharing food and culture from our

different countries. The Romanians

definitely won the award for the most effort

– dressing up, singing, and filling two tables

with food and wine! The Austrians also

dressed in national dress and many others

made a lot of effort. I was left wondering

how they had managed to carry so much on

the flight to Oslo!

On Friday, we had more input from

Marianne, the Director of Communications

at the World Council of Churches. Then, in

the afternoon, there was an excursion to the

Oslo sculpture park in the rain/snow, which I

was told was good, despite everyone

coming back with damp socks! I was too ill

to join in with the excursion, unfortunately.

In the evening, I recovered enough to join in

with some of the games, including a very

interesting singing game that Francois from

Belgium taught us. He was preparing to

lead us on the final day, and warmed us up

with a game where we had to make

repetitive sounds with our mouths one on

top of another until it became a very

interesting chorus. At first, we couldn’t stop

laughing, but, once we had settled into it, it

became quite a meditative exercise.

Francois, an expert in third sector volunteer

management, led us on the final day. His

sessions were very interactive and so held

our attention easily. He taught us

interesting things about using different

«hats» in meetings- the «white hat» is for

facts and figures, the «green hat» for new

ideas, the «black hat» for risks, etc. I felt we

came away from the sessions with a better

understanding of how to enable and work

with volunteers, and also how to chair

meetings successfully.

All in all, it was a very helpful three days. I

learnt new things, networked and enjoyed

the food which Gabi from Slovakia kindly

cooked for us. I would highly recommend

WSCF events to all students and staff in SCM

Britain!

AV RUTH WILDE

ONCE IN OSLO

Ruth Wilde is SCM Britain's Faith in Action project worker, joining the team in August 2015. Her role is to work with local groups and students to enable them to think creatively about faith, injustice and action.

FORBUNDSSTOFF/ 29

Intercultural evening.

AKT nr 1 2016

Forbundet skal utdanne nye styreinstruktører! Vil du bli en ekspert på organisasjonsarbeid

og en ressurs for Forbundet?

Styreinstruktørene er ressurspersoner for

styret i sitt lokalforbund, og er ansvarlige for

å videreføre  kunnskap og erfaringer i

organisasjonen.  Ditt ansvar som styre-

instruktør vil være å holde introduksjons-

kveld for nye medlemmer en gang i

semesteret, og holde styrekurs for det

nyvalgte lokalstyret en gang i året. I tillegg

ønsker vi at du er tilgjengelig med råd og

innspill til styret i lokalforbundet om de

etterspør dette.

Vi søker deg som har tidligere erfaring fra

lokale styreverv i Forbundet. Gjerne deg

som ikke lenger har noen verv i Forbundet,

men fortsatt ønsker å bidra. Det er en fordel

om du selv har vært gjennom våre styrekurs

og introduksjonskvelder. Vi ønsker å ha 1-2

styreinstruktører i hvert lokalforbund, og

vervperioden er for ett år, med mulighet for

forlengelse. Som styreinstruktør vil du få

grundig opplæring i organisasjons- og

styrearbeid. Dette skjer gjennom to årlige

samlinger. 

Du forplikter deg til å være styreinstruktør i

ett år, og å delta på begge samlingene for

styreinstruktører. Nøyaktig dato kommer

senere. Ved endt kurs vil du få kursbevis der

det framkommer hvilke aktiviteter du som

styreinstruktør har gjennomført i løpet av

året, noe som kan komme godt med på en

CV. Dette er en unik mulighet til å lære

masse nytt, samtidig som du kan bli bedre

kjent med andre erfarne forbundere,

I løpet av to helger med kurs vil du få

grundig innføring i konkret og praktisk

organisasjonskunnskap, med spesialisering i

Forbundet.  Det vil bli gjennomgang av

Forbundets nye styrehåndbok og

Forbundets grunnlagsdokumenter, og

gjennom undervisning og praktiske opp-

gaver skal deltakerne lære materialet

grundig. I tillegg til dette vil deltakerne få

lære hvordan man formidler kunnskap

videre.

Høres dette ut som noe for deg? Send en e-

post til post@forbundet.no.

Sara Maria Grimstad og Kristine Sundsdal

var med på den første kurshelgen som fant

sted på (hold deg fast) Danskebåten! ”Torkil

og Astri laget et fint opplegg til oss og

motivasjonen var på topp med ubegrenset

tilgang til saltsild! Det blir spennende å

prøve seg som instruktør i Forbundet.” sa

Kristine, vel hjemme på norsk jord.

BLI STYREINSTRUKTØR!

AKT nr 1 2016

SKRIVE FOR AKT? AKT er alltid på jakt etter nye skribenter! Er det et tema som interesserer deg? Er det noen du vil intervjue? Har du en skribent i magen, men vet ikke helt hva du vil skrive om? Eller er du kanskje av den kreative typen? AKT tar gjerne imot ideer, tekster, dikt, bilder, illustrasjoner og annet som kan passe inn.

Ta kontakt med AKT-redaktøren på akt@forbundet.no. Redaktøren er her for å hjelpe deg!

Foto: Eric Huang/Flickr

AKT nr 1 2016

AnsatteTorkil Hvidsten Generalsekretær post@forbundet.noAstri Gryt Organisasjonsrådgiver astri@forbundet.noRanveig Aamodt Eiendomskonsulent ranveig@forbundet.no

Arbeidsutvalget (AU)Audun Stranden Leder audun@forbundet.noEinar Østerhagen 1. nestleder einar@forbundet.noAndrine Elnes Rabbevåg 2. nestleder andrine@forbundet.no

BergenKnut Natskår Svihus Leder bergensstyret@forbundet.no

knutnsvihus@gmail.com

OsloFrida S. Øyen Leder oslostyret@forbundet.no

frida-sofie94@hotmail.no

StavangerMalin Tveterås Leder stavangerstyret@forbundet.no

malin-tv-p@hotmail.no

TrondheimIngvild Yrke Leder trondheimsstyret@forbundet.no

ingvildyrke@gmail.com

TromsøIda Rabben Trælnes Kontaktperson tromsostyret@forbundet.no

idarabben@hotmail.com

Kirkepolitisk gruppeKatrine Intelhus Lind-Solstad Leder katrine.lindsolstad@gmail.com

KvinnegruppaTonje Catharina Eide Leder kvinnegruppa@forbundet.no

tonjecatharina@gmail.com

PalestinagruppaAnn-Elén Leithaug Kontaktperson ann.elen.os@me.com

AKT akt@forbundet.no

KONTAKTINFORMASJON

B Returadresse:

Norges Kristelige

Studentforbund

Universitetsgata 20

0162 Oslo