Å - lyd

{{Å - lydÅ - lyd

Skrives oftest med bokstaven å.Skrives oftest med bokstaven å. Eksempel: Eksempel: Sår, lår, måle, såleSår, lår, måle, såle

Lang å-lydLang å-lyd

Skrives oftest med bokstaven o.Skrives oftest med bokstaven o. EksempelEksempel Troll, blokk, klokke, stoppeTroll, blokk, klokke, stoppe

Kort å-lydKort å-lyd

Lang å-lyd foran g og v skrives oftest Lang å-lyd foran g og v skrives oftest med o.med o.

Eksempel:Eksempel: Lov, togLov, tog

Unntak fra regelenUnntak fra regelen

En blå genser – et blått husEn blå genser – et blått hus

En grå pus – et grått værEn grå pus – et grått vær

Altså: Selv om å-lyden blir kort når vi Altså: Selv om å-lyden blir kort når vi bøyer ordet, beholder vi skrivemåten bøyer ordet, beholder vi skrivemåten med med å.å.

Flere unntak…Flere unntak…

• Noen ord uttales likt, men skrives Noen ord uttales likt, men skrives forskjellig:forskjellig:

• En låve – å loveEn låve – å love• Vått – vottVått – vott

………………………………..

Navn på personer, byer, land...Navn på personer, byer, land...(Snorre, Haugesund, Kina…)(Snorre, Haugesund, Kina…)Husk stor forbokstav!Husk stor forbokstav!

ellereller

Ord som du kan sette artikleneOrd som du kan sette artikleneen, ei eller et foran.en, ei eller et foran.(en bil, ei/ en ku, et pennal…)(en bil, ei/ en ku, et pennal…)

Substantiv er altså…Substantiv er altså…

SYNONYMERSYNONYMER

SYNONYMER ER ORD SOM BETYR DET SAMME.

HUS – BYGNING

KALDT – KJØLIG

KJEKT – GØY

VENN – KOMPIS

SUBSTANTIV FORANDRER SUBSTANTIV FORANDRER SEGSEG

Ei kråke. (substantiv, fellesnavn, hunkjønn)

Malin så ut av vinduet. Ei kråke hadde landet på terrassen. Den kråka så sulten ut. Det som fristet, var nok juleneket som far hadde satt opp dagen før. Men det skulle jo småfuglene ha!

Snart kom det flere kråker, og sammen hadde de et festmåltid uten like. Greit nok -de var sultne og vinteren med sitt hvite landskap, hadde ikke så mye å by på.

Men nå fikk det være nok! Malin løp ut på terrassen og ropte og skrek. Det blir nok en stund til de kråkene setter sin fot på Malins terrasse.

Ei kråkeEi kråke Den kråkaDen kråka Flere kråkerFlere kråker De kråkeneDe kråkene

Vi bøyer substantiv i Vi bøyer substantiv i form og tallform og tall

ENTALL FLERTALL

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

Ei kråke kråka kråker kråkene

HANKJØNNHANKJØNN

ENTALL FLERTALL

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

En… Den… Flere… De…

En gutt gutten gutter guttene

HUNKJØNNHUNKJØNN

ENTALL FLERTALL

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

Ei/en… Den… Flere… De…

Ei jente eller

En jente

jenta/ jenten

jenter jentene

INTETKJØNNINTETKJØNN

ENTALL FLERTALL

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

Et… Det… Flere… De…

Et eple eplet epler epla/

eplene

Vi bøyer substantiv i Vi bøyer substantiv i form og tallform og tall

ENTALL FLERTALL

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

UBESTEMT

FORM

BESTEMT

FORM

En gutt gutten gutter guttene

Ei jente eller

En jente

jenta/ jenten

jenter jentene

Et eple eplet epler epla/

eplene

GenitivGenitiv

Eieformen av substantiv kalles genitiv. Vi lager genitiv ved å legge en –s til substantivet.

•Karis sykkel

•Petters pc

Dersom substantivet ender på –s, -z eller –x, bruker vi apostrof.

•Jens´ jakke

•Max´ halsbånd

KonkreteKonkrete og og abstrakteabstraktesubstantivsubstantiv

Konkrete substantivKonkrete substantiv

Konkrete Konkrete substantiv kan vi se substantiv kan vi se og ta på.og ta på.

For eksempel ei For eksempel ei bok, en sykkel, en bok, en sykkel, en elefant…elefant…

Abstrakte substantivAbstrakte substantiv AbstrakteAbstrakte

substantiv kan vi substantiv kan vi ikke se eller taikke se eller ta påpå. . Slike substantiv er Slike substantiv er navn på noe navn på noe usynligusynlig..

For eksempel:For eksempel: En tankeEn tanke Et ønskeEt ønske En timeEn time

{{ADJEKTIVADJEKTIV

POSITIV KOMPARATIV

SUPERLATIV

fin finere finest

ung yngre yngst

interessant mer interessant

mest interessant

Adjektiv kan Adjektiv kan gradbøyesgradbøyes

hankjønn hunkjønn intetkjønn

flertall

en snill gutt

en/ei snill jente

et snilt barn

snille elever

en lang mann

en/ei lang seng

et langt tog

lange øyevipper

en liten dam

en liten jenteei lita jente

et lite bord små hus

Samsvarsbøying – adjektivet Samsvarsbøying – adjektivet tilpasser seg substantivettilpasser seg substantivet

NB!Adjektiv som ender på –ig og –sk , får ikke endingen –t i intetkjønn.Eksempel:Et dårlig vær, et norsk skip

Første, andre, tredje, fjerde osv.Første, andre, tredje, fjerde osv. Norge kom på første plass i spydkast.Norge kom på første plass i spydkast.

17.mai eller 17.05.17.mai eller 17.05.

23.08.1023.08.10

ORDENSTALL – både ORDENSTALL – både tall og bokstavertall og bokstaver

Ordenstall er tall som forteller om plassen i en rekke. Vi kan skrive dem med tall og punktum eller med bokstaver. Ordenstallene regner vi som adjektiver.

Å skrive tall

Litt mer om tallLitt mer om tall

blid – surblid – sur natt – dagnatt – dag kort - langkort - lang

Antonymer – ord som Antonymer – ord som betyr det motsattebetyr det motsatte