arbeidsinnvandring – virkninger for norge...stiftelsen frischsenteret for samfunnsøkonomisk...
Post on 31-Jan-2021
6 Views
Preview:
TRANSCRIPT
-
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskningRagnar Frisch Centre for Economic Research
www.frisch.uio.no
Arbeidsinnvandring – virkninger for Norge
Knut Røed
-
Frisch Centre
Innvandring til Norge 1990-2010 0
1020
3040
50In
nstrø
mm
ing
(100
0)
1990 1995 2000 2005 2010
ArbeidAnnet
A. Innvandrere (bosatte)
1990 1995 2000 2005 2010
UtstasjonerteOrdinære
B. Nye korttidsopphold
Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)
-
Frisch Centre
Arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa…
025
000
5000
075
000
1000
0012
5000
Ant
all a
rbei
dsta
kere
fra
nye
EU
øst
land
1990 1995 2000 2005 2010
Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)
-
Frisch Centre
…og ungdommer (17-25) fra Sverige
050
0010
000
1500
020
000
2500
0An
tall
1990 1995 2000 2005 2010
Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)
-
Frisch Centre
Blir vi rikere av å være flere?• Økt verdiskapning – flere å dele på.
– Også litt flere å dele oljeformuen på. Oljefondet (statens pensjonsfond utland) har nå en verdi på omtrent 830,000 kroner per innbygger.
• Økt tilbud av arbeidskraft – men også økt etterspørsel.
• Ikke antallet sysselsatte som er avgjørende for velstandsnivået i Norge, men antallet sysselsatte relativt til folketallet (sysselsettingsraten).
-
Frisch Centre
Arbeidsinnvandring øker sysselsettingsraten på kort sikt
• …med mindre andre arbeidstakere umiddelbart fortrenges i relativt stor skala.
• Andelen av befolkningen som er sysselsatt i dag er ca. 54 %. – For at 50,000 nye arbeidsinnvandrere skal redusere den
samlede sysselsettingsandelen – i hele befolkningen –må de fortrenge minst 23,000 andre.
-
Frisch Centre
Migrasjon og produktivitet
• Migrasjon til land med høy produktivitet øker samlet verdiskapning– Hvis produktivitetsforskjellen skyldes landene og ikke
personene…
-
Frisch Centre
Arbeidsinnvandring «smører hjulene» i arbeidsmarkedet
• Fjerning av flaskehalser• Økt geografisk mobilitet• Bedre jobbmatcher – både for innvandrere og
nordmenn
-
Frisch Centre
Men hva skjer med sysselsettingsraten over tid?
• Den totale «virkning for Norge» avhenger av innvandrernes yrkesdeltakelse gjennom hele livsløpet…
• … og av eventuelle virkninger på andres yrkesdeltakelse.
-
Frisch Centre
Arbeidsinnvandreres langsiktige tilpasning i det norske arbeidsmarkedet
(Bygget på Bratsberg, Raaum, Røed, kommer)
• Historiske erfaringer indikerer en betydelig risiko for at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer i Norge, og tilsvarende lange «trygdekarrierer».
-
Frisch Centre
Den første gruppen av arbeidsinnvandrere fra lavinntektsland
1971-75
-
Frisch Centre
Sysselsetting, arbeidsinntekt, samlede overføringer, og uførerater
0.2
.4.6
.81
0 10 20 30
A. Employment rate
010
020
030
040
0
0 10 20 30
B. Earnings
025
5075
100
125
0 10 20 30
C. Social insurance income
0.2
.4.6
.81
0 10 20 30
ImmigrantNative referenceNative ref low educ
D. Disability rate
Years since migration
Mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia 1971-75 (mellom 17 og 36 år på innvandrings-tidspunktet og fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2010) og to norske «kontrollgrupper»
-
Frisch Centre
Arbeid og uførhet blant eldre (over 60 år)0
.2.4
.6.8
1
60 62 64 66 68 70 60 62 64 66 68 70 60 62 64 66 68 70 60 62 64 66 68 70
A. Employment rate B. Disability rate C. Early retirement rate D. Early ret if not disabled
Immigrant Native reference Native ref low educ
Age
Mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia 1971-75 (mellom 17 og 36 år på innvandrings-tidspunktet og fortsatt bosatt i Norge ved utgangen av 2010) og to norske «kontrollgrupper»
-
Frisch Centre
«Familieinnvandrerne» i årene etterpå
0.2
.4.6
.81
0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30
A. PAK/TUR_7478, women B. PAK/TUR_8690, men C. PAK/TUR_8690, women
Em
ploy
men
t
015
030
045
0
0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30
Ear
ning
s
025
5075
100
0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30
Soc
ial ins
uran
ce
0.2
.4.6
0 10 20 30 0 10 20 30 0 10 20 30
Disab
ility
Years since migration
-
Frisch Centre
Humanitære innvandrere på 80- og 90-tallet (menn)
0.2
.4.6
.81
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
A. LKA/CHL/VNM_8690 B. IRN/SOM_8791 C. BALKANS_9195 D. IRQ/SOM_9600Employ
men
t
015
030
045
0
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
Ear
ning
s
025
5075
100
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
Soc
ial ins
uran
ce
0.2
.4.6
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
Disab
ility
Years since migration
-
Frisch Centre
Humanitære innvandrere på 80- og 90-tallet (kvinner)
0.2
.4.6
.81
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
A. LKA/CHL/VNM_8690 B. IRN/SOM_8791 C. BALKANS_9195 D. IRQ/SOM_9600Employ
men
t
015
030
045
0
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
Ear
ning
s
025
5075
100
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
Soc
ial ins
uran
ce
0.2
.4.6
0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20 0 5 10 15 20
Disab
ility
Years since migration
-
Frisch Centre
Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa etter 2004
0.2
.4.6
.81
2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010
A. Men, all B. Men, payroll data C. Women, all D. Women, payroll dataE
mpl
oym
ent
010
020
030
040
0
2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011
Ear
ning
s
020
4060
80
2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010
Immigrant Native reference Native ref low educ
Soc
ial i
nsur
ance
Innvandrere fra Polen og Litauen 2004-2007, fortsatt bosatt ved utgangen av 2010
-
Frisch Centre
Arbeidsledighet
0.1
.2.3
2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010 2006 2008 2010
A. Men B. Men, construction C. Women D. Women, constructionS
hare
with
UI b
enef
its
05
1015
2025
2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011
Ave
rage
ben
efits
020
4060
80
2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011 2007 2009 2011
Immigrant Native reference Native ref low educ
Ben
efits
if U
I
Innvandrere fra Polen og Litauen 2004-2007, fortsatt bosatt ved utgangen av 2010
-
Frisch Centre
Mulige mekanismer bak korte yrkeskarrierer
• Konjunkturer, omstillingsevne og «reservearbeidskraft»
• Samspillet mellom arbeidsliv og velferdsstat• Diskriminering (fordomsbasert eller
rasjonell/statistisk)• Helse• Kultur (tillit til staten/fellesskapet, kvinners og
menns rolle, holdninger til arbeid/pensjonsalder)
-
Frisch Centre
Migrasjon og velferdsstat(NOU 2011:7)
• Velferdsstatens utforming kan påvirke omfang og sammensetning av innvandring.
• Velferdsstatens utforming påvirker bruken av sosiale forsikringsordninger blant dem som til enhver tid er omfattet av den.
-
Frisch Centre
Velferdsordningenes attraktivitet – moral hazard
• Kompensasjonsgrad – dvs. forholdet mellom forsikringsnivå og oppnåelig arbeidsinntekt.– Et fundamentalt prinsipp i Norge at forsikringsordninger
skal gi mindre enn 100 % kompensasjon – ingen skal tjene på å bli syke eller arbeidsledige.
– Høy kompensasjonsgrad kan skyldes at man får dårlig betalt i arbeidslivet, at man får god uttelling i trygdesystemet, eller – typisk for en del innvandrergrupper – begge deler.
• Eksportabilitet – dvs. muligheten til å ”ta med seg” ytelser til det landet man har mest lyst til å bo i.
-
Frisch Centre
Eksportabilitet kan øke den reelle kompensasjonsgraden betydelig.
• Kjøpekraften til en norsk trygdeytelse– Vokser med 47 % i Spania– Vokser med 117 % i Polen– Vokser med 223 % i Thailand
• I Norge utgjør en minstepensjon 34 % av et gjennomsnittlig årsverk. En barnetrygd utgjør 3 %.– I Polen utgjør en norsk minstepensjon 191 % av et
gjennomsnittlig årsverk. En barnetrygd utgjør 15 %.
• En kontantstøtte utgjør mer enn en halv gjennomsnittlig årslønn i Polen
-
Frisch Centre
EØS og ”sammenlegging av trygdetid”• Vi har nå et åpent arbeidsmarked i Europa, der
opparbeidede trygderettigheter kan ”medbringes” til det land man for øyeblikket arbeider i.
• Gjennom arbeid i Norge kan innbyggere i 31 europeiske land nokså umiddelbart oppnå rett til norske stønader:– Sykepenger– Arbeidsavklaringspenger– Uføretrygd– Foreldrepenger– Barnetrygd og kontantstøtte– Dagpenger
• Arbeidsledigheten i Europa er nå over 11 % - i Spania er mer enn 25 % av arbeidsstyrken uten arbeid.– I Norge er arbeidsledigheten rundt 3 %.
-
Frisch Centre
”Sosial dumping”
• Siden jobb i Norge kan være inngangsporten til betydelige rettigheter i den norske velferdsstaten, vil noen grupper innvandrere ha insentiver til å akseptere svært lav lønn.
• Det som på kort sikt framstår som en gunstig vinn-vinn-situasjon for norske arbeidsgivere og utenlandske arbeidstakere kan på noe lengre sikt bli dyrt for den norske velferdsstaten (og for arbeidsgivere og arbeidstakere).
-
Frisch Centre
Effekter av arbeidsinnvandring på befolkningen for øvrig
• Økt etterspørsel etter «komplementær» arbeidskraft
• Redusert etterspørsel etter «substituerbar» arbeidskraft
• Vanskelig å undersøke empirisk pga«endogenitetsproblem»
-
Frisch Centre
Effekter på lønnsnivå av arbeidsinnvandring fra Øst-Europa
Grunn
OppførBro
Blikk
Tak
Vei
Annen anlegg
Elektr
VVS
Install
SnekkerGulv
Maler
Glass
Annen ferdig
Utleie
23
45
Gj.s
nitt
lønn
svek
st fo
r nor
ske
arbe
idst
aker
e
0 .5 1 1.5Gjennomsnittlig endring prosentandel innvandrere
Endring i prosentandel innvandrere og lønnsvekst i bygg and anleggNote: Basert på Figur 3 i Bratsberg og Raaum (2012).
-
Frisch Centre
Estimerte lønnseffekter i bygge- og anleggsbransjen
Note: Regresjoner kontrollerer for alder, kjønn, utdanning, delbransje og observasjonsår.Kilde: Bratsberg og Raaum (2012)
Prosentvis endring i lønnsnivå når innvandrerandelen går opp med 1 prosentpoeng. Bygg- og anleggsbransjen 1998-2011Effektanslag ‐0,338*** ‐0,686***
Standardfeil (0,071) (0,111)
Faste individeffekter Nei Ja
-
Frisch Centre
Effekter for ulike grupperProsentvis endring i lønnsnivå når innvandrerandelen går opp med 1 prosentpoeng. Bygg- og anleggsbransjen 1998-2011.Faste individeffekter
Norske (fra forrige tabell)
Norske med lav utdanning(ikke fullført videregående)
Tidligere ankomne
innvandrere
Effektanslag ‐0,686*** ‐0,886*** ‐0,900***
Standardfeil (0,111) (0,168) (0,161)
Kilde: Bratsberg og Raaum (2012)
-
Frisch Centre
Mindre press på utnytting av «vanskelig tilgjengelige» arbeidskraftressurser
• Det er den substituerbare arbeidskraften som har høyest risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet.
• Lett tilgang på arbeidskraft fra utlandet kan derfor gjøre det vanskeligere å nå målet om et inkluderende arbeidsmarked – med plass til alle.
-
Frisch Centre
Virkninger av tilstrømingen av svensk ungdom på jobbmulighetene til norsk
ungdom• Arbeidstakere fra Sverige fortrenger i stor grad norsk
ungdom (Sundt, 2012).
-
Frisch Centre
Nye rammer for den makroøkonomiske politikken?
• Migrasjon reduserer risikoen for inflasjonspress.– Høy aggregert etterspørsel og lav arbeidsledighet gir høy
innvandring istedenfor høyt lønns- og prispress.
• En ny automatisk stabilisator: Mindre behov og rom for finans- og pengepolitikk til å påvirke arbeidsledigheten.
• Men den økte fleksibiliteten er neppe symmetrisk.– Hva vil skje når Norge opplever neste nedgangskonjunktur?
• Ny kilde til ustabilitet?• Høy innvandring mer realkapital høyere
investeringsnivå økt arbeidskraftetterspørselmer innvandring
-
Frisch Centre
Behov for ny politikk?• Det er ikke rom for – og kanskje heller ikke
ønskelig – å regulere arbeidsmigrasjon i det nye Europa.
• Men det er neppe noen naturlov at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer.
• Vi kan designe en arbeidsmarkedsmarkeds- og velferdspolitikk som– Fremmer høy yrkesdeltakelse (også blant
arbeidsinnvandrere)– Reduserer risiko for «velferdsmigrasjon»
-
Frisch Centre
En «migrasjonsrobust» arbeidslivspolitikk
• Et aktivitetsorientert sosialt inntektssikringssystem – bygget på arbeid og deltakelse framfor passive trygdeutbetalinger.
• Effektive sperrer mot «sosial dumping» – bygget på relativt høye minstelønnssatser (gjennom lov eller allmenngjøring).
top related