bedre læringsmiljø tromsø - silje bangsund lægreid - fra bekymring til enkeltvedtak

FRA BEKYMRING TIL ENKELTVEDTAK

Når går en sak over fra dialog og samhandling til å bli et krav om tiltak og enkeltvedtak?

Rådgiver Silje Bangsund LægreidFylkesmannen i Troms

sbl@fmtr.no

Utgangspunktet

Vi har alle et ønske om at elevene skal ha det bra på skolen.

Bilde fra Udir sin brosjyre om elevenes skolemiljø

Hvordan elevene har det på skolen er så viktig at lovgiver har valgt å gi elevene en individuell rett til et godt psykososialt miljø.

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

Melding til kontaktlærer

Hei,Skulle bare si fra om at Emma ble plaget på

skoleveien i går, av Oluf og noen andre gutter i klassen over. De dro i sekken hennes og kalte henne ting. Ville bare at dere skulle vite om dette. Hun takler det greit, men siden hun nettopp har begynt å gå alene til skolen, syntes vi det var litt uheldig.

Hilsen mor til Emma

Hva er dette?

1. En opplysning til læreren som utløser en undersøkelses, varslings og handlingsplikt etter § 9a-3 andre ledd, eller

2. En henstilling om vedtak etter § 9a-3 tredje ledd?

- to mulige spor etter opplæringsloven

Skolens handlingsplikt

§ 9a-3 (2)

§ 9a-3 (2)

”Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skalvedkommande snarast undersøkje saka og varsleskoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.”

Nærmere om pliktene etter § 9a-3 (2)

• undersøke• varsle (rektor eller rektors stedfortreder)• om nødvendig og mulig, gripe inn

- dette er bare veien mot målet – nemlig oppfyllelse av elevens rett til et godt psykososialt miljø etter § 9a-1. Skolens plikt er ikke oppfylt selv om § 9a-3 (2) ikke regulerer det videre arbeidet.

Videre saksgang

- Etter § 9a-3 (2) kan skolen sette i verk tiltak uten at det nødvendigvis fattes enkeltvedtak

- MEN – det kommer an på tiltaket.- Dersom hensynet til forsvarlighet, klagerett osv krever det,

bør vedtak fattes (veiledning – griper inn i elevens rettigheter og plikter, forvaltningsloven § 2). Eks hvor det MÅ fattes vedtak er bortvisning og skolebytte

- Skolen kan altså, avhengig av tiltakenes karakter, være nødt til å fatte vedtak etter §9a-3 (2).

- Varsle foreldrene i saker etter § 9a-3 (2)?

- Unnlatelse av å gripe inn - § 9a-7 - straffesanksjonert

• Er dette en sak etter § 9a-3 (2)?

- kommer an på hva mor ønsker – SPØR!

- hun må få informasjon om rettighetene etter § 9a-3 (3) – dersom hun ikke ønsker vedtak etter tredje ledd – utløser en slik henvendelse plikter etter § 9a-3 (2)

- skolen har fått kunnskap om, eller i alle fall mistanke om at en elev er utsatt for krenkende ord og handlinger.

Hei,

Skulle bare si fra om at Emma ble plaget på skoleveien i går, av Oluf og noen andre gutter i klassen over. De dro i sekken hennes og kalte henne ting. Ville bare at dere skulle vite om dette. Hun takler det greit, men siden hun nettopp har begynt å gå alene til skolen, syntes vi det var litt uheldig.

Hilsen mor til Emma

Skolens plikt til å behandle henstillinger som enkeltvedtak

§ 9a-3 (3)

§9a-3 (3)

”Dersom ein elev eller forelder ber om tiltaksom vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolensnarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

Tre viktige poenger med § 9a-3 (3)

• Gir rett til enkeltvedtak for tiltak/handlinger som normalt ikke ville være enkeltvedtak

• Rett til godt skolemiljø og rett til at det gjøres vedtak, men ikke rett til bestemte tiltak i vedtaket (tiltak) – før evt vedtaket gir en slik rett

• Manglende vedtak likestilles med negativt vedtak (avslag)

Faser

• Fase 1: henstilling om tiltak • Fase 2: skolen plikter å fatte enkeltvedtak• Fase 3: eventuell klage• Fase 4: Fylkesmannen behandler klagen• Fase 5: gjennomføring og evaluering

Hvem kan henstille?

- tiltak knyttet til enkeltelever: eleven selv og foreldrene- tiltak knyttet til grupper: Foreldre/elever i vid forstand

også medelever og råd/utvalg - hva om en elev ”henstiller” på vegne av en annen,

utløses da vedtaksplikten? Nei, men husk pliktene etter § 9a-3 (2)

Hvem rettes henstillingen til?

– Skal normalt rettes til skolen ved rektor, men ikke noe krav.

– Kan også rettes til faglærer eller kontaktlærer etc

– Dersom henstillingen rettes til noen andre enn rektor må den viderebringes• Hvorfor? Vedtakskompetanse• Rektor er ansvarlig

Hvordan må henstillingen se ut?

Ingen formkrav i § 9a-3 (3)– Tilstrekkelig å be om muntlig, men skriftlighet

anbefales (etterprøvbarhet) – Dersom skolen er i tvil om noe er en henstilling

må dette avklares• Terskelen for at noe er en henstilling er lav

Hva kan henstillingen gjelde?

- Kan gjelde alle sider av det psykososiale miljøet. – Ikke bare ”mobbesaker” eller krenkende ord og atferd– både generelle og mer konkrete forhold – Husk elevens subjektive oppfatning – eleven har

definisjonsretten- Kan gjelde:

– Skolens systemrettede arbeid § 9a-4– Gruppers psykososiale miljø– Enkeltelevers psykososiale miljø

- Ikke:– Kvaliteten på opplæring, det pedagogiske opplegget

• Men hvor trekkes grensen?

Hvem kan treffe vedtak?

• Hovedregel: rektor eller rektors stedfortreder • Rektors administrative kompetanse, dvs kjennskap til

regelverket er den viktigste. – Andre kan besitte den pedagogiske og disse deltar i

utredningen– Her kan man også ta inn ekstern hjelp – PPT for å

komme frem til gode løsninger

Skolen plikter å fatte enkeltvedtak

Ved henstillinger etter § 9a-3 (3) SKAL skolen fatte enkeltvedtak• Konsekvens: løsning uten vedtak ved

henstilling vil være i strid med § 9a-3 (3)

Enkeltvedtak – i korthet

• Regulere myndighetsutøvelse• Tradisjonelt: Verne borgere mot vilkårlig

maktmisbruk, sikre rettigheter (rettsstaten)- Formål: Øke den enkeltes rettssikkerhet overfor offentlige myndigheter

• Rammer for saksbehandlingen – skal sikre forsvarlig saksbehandling, kontradiksjon, likhet, saklighet osv - rettssikkerhet

Enkeltvedtak – lovens definisjon

§2.(definisjoner)I denne lov menes med:

• vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter)

• enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;

Krav til skolens saksbehandling knyttet til vedtaket etter § 9a-3 (3)

• Saksbehandlingstid ”snarast mogleg” (§ 9a-3 (3))• Se til at saken er så godt opplyst som mulig fvl§17• Varslingsplikt og uttalerett til parter fvl §16• Innsynsrett i dokumenter fvl § 18-21• Begrunnelse av vedtaket fvl § 24• Underrette om vedtaket som er fattet fvl § 27• Klagerett fvl § 28

Hvordan skal vedtaket se ut?

• Kall det et enkeltvedtak• Vedtaket skal være individualisert• Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for

de undersøkelser som er gjort• Si kort noe om reglene på området• Vurder om retten etter § 9a-1 er oppfylt – begrunn

konklusjonen• Hvis ikke rett oppfylt– gjør rede for de tiltak som er

vurdert og begrunn valget av tiltak• Informer om klagerett til Fylkesmannen

• Er dette en sak etter § 9a-3 (3)?

- Kan være det - kommer an på hva mor ønsker

- hun må få informasjon om rettighetene etter § 9a-3 (3) – dersom hun ønsker vedtak etter tredje ledd – utløses skolens plikt til å fatte vedtak.

Hei,

Skulle bare si fra om at Emma ble plaget på skoleveien i går, av Oluf og noen andre gutter i klassen over. De dro i sekken hennes og kalte henne ting. Ville bare at dere skulle vite om dette. Hun takler det greit, men siden hun nettopp har begynt å gå alene til skolen, syntes vi det var litt uheldig.

Hilsen mor til Emma

Hvordan oppfylle elevenes rett til et godt psykososialt miljø?

• Viktigst – de ansatte i skolen sin evne til å se, lytte og handle!

• Ikke la formelle krav bli en skranke for de gode handlinger – de forvaltningsrettslige krav skal hjelpe til og sikre en grundig og riktig behandling av saker som gjelder det psykososiale miljøet.

• Se verdien av å følge forvaltningsrettens saksbehandlingskrav!

Ikke tap målet av syne!

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

Bilde fra Udir sin brosjyre om elevenes skolemiljø