hobby m. (atspredelse, fritidsaktivitet, underholdning [i ... · hoffnytt n. ( daglig melding fra...
Post on 14-Aug-2020
4 Views
Preview:
TRANSCRIPT
1
hobby m. (atspredelse, fritidsaktivitet, underholdning) έ [i ðiaskðasi] #
ό [i nasΧɔlisi] / den eneste hobbyen min er lesing/sjakk ό
έίάά[i mɔni mu ðiaskðasi in tɔ ðjavazma/tɔ
skaki] / fisking var favoritthobbyen hans/hans kjæreste hobby άή
έό [i psarçma itan i aǥapimni tu nasΧɔlisi] / jeg har
fotografering som hobby άέί [san parrǥɔ Χɔ ti
fɔtɔǥrafia]
hobbyrom n. ίί [i usa psiΧaǥɔjias]
hode n. (forstand, skolt, nøtt) ά [tɔ kfali] # (stort hode) ά [i kfala] #
(hue, skalle, skolt, nøtt) ά [i glava] # ό [i kɔka] # (person, stykke,
innbygger) ή [i kfali] / bruk hodet! (folk. bruk hue’!) άό
έ [val tiŋ kɔka su na ðulpsi] / bære hodet høyt (gå med hevet hode)
άάά [krataɔ psila tɔ kfali] / bøye hodet av skam ά
άάό ή [katvazɔ/krmaɔ tɔ kfali apɔ drɔpi] / det eneste som
alltid stod i hodet på henne var hvordan hun kunne glede mannen sin ό
έήώήά [tɔ pandɔtinɔ tiz mlima itan pɔz
na fΧaristisi tɔn andra tis] / det går rundt oppi hodet mitt (det går helt rundt for meg,
jeg er svimmel) άί[tɔ kfali mu jirizi] / det sitter et godt hode på
den jenta/den karen έόό [çi praΧtikɔ mjalɔ] / du må få inn i
hodet ditt at... έέό [prpi na tɔ Χɔnpsi ɔti] / et kvikt hode
(form.: et våkent intellekt) ίί [taçia andilipsi] / Europas kronede
hoder (Eurpas monarker/konger og dronninger) έέώ
[i stmns kfals tis vrɔpis] / falle på hodet (stupe, gjøre rundkast) άά
ά [kanɔ vutja m tɔ kfali] / fordreie hodet på (forføre) ά
[kslɔjazɔ] # ί [ksmjalizɔ] : han fordreide hodet hennes med løfter
όέ [tin kslɔjas m ipɔsçsis] / følge sitt eget hode (gå
sine egne veier, være egnrådig) άύ [kanɔ tu kfalju mu] / få noe
inn i hodet (få noe for seg) ώό [mu karfɔnt stɔ mjalɔ] / få
noe ut av hodet/tankene άάό [vǥazɔ kati apɔ tɔ nu mu] : jeg
får ikke bildet/synet av ulykka ut av hodet άόό
ή [ðn mu vǥazi apɔ tɔn nu i ikɔna tu atiçimatɔs] / gå til hodet på en (gå en
til hodet) ώά [Χtipɔ stɔ kfali] # (gjøre en innbilsk) ί
άέ[prnɔn ta mjala mu ara] : vinen/suksessen gikk til hodet på han
ίίύά [tɔ krasi/i pitiçia tu tɔn Χtipis stɔ
kfali] : brennevinet har gått til hodet på han έά [tɔn mis tɔ
kɔnjak] : suksessen har gått til hodet på han/henne έί
[mis m tin pitiçia tu] # ίήά [i pitiçia tu/tis
pir ta mjala] / han er et hode høyere ίέάό [in na kfali
psilɔtrɔs] / henge med hodet άά[katvazɔ tɔ kfali] / hodene
kommer til å rulle έά[a psun kfalia] / holde hodet kaldt
(bevare fatningen) ώίί[ðiatirɔ tin ataraksia/
aftɔkiriarçia mu] # (være forsiktig, være observant, ha øynene med seg) έά
2
έ [Χɔ ta matja mu tsra] / jeg er tom/tung i hodet ά
ίάύ [tɔ kfali mu in aðiɔ/vari] / kreve noens hode på et fat ώ
άά [zitɔ tɔ kfali kapju] / la hodene rulle ίά [prnɔ
kfalja] / legge hodet/hjernen i bløt (gruble over noe, vri hjernen sin) ά
ά [spazɔ tɔ kfali mu] # άόέ [vazɔ tɔ mjalɔ
mu na ðulpsi] / legge hodet på blokken (utsette seg for risiko/for kritikk, våge skinnet)
άάά [vazɔ tɔ kfali mu stɔn dɔrvas] / løfte hodet
(overf. rette seg opp, rette ryggen) ώά [sikɔnɔ tɔ kfali] / med bøyd
hode/nakke (med senket hode) άά [m tɔ kfali katɔ] / med hevet
hode (med løftet hode/panne) άάόό [m tɔ kfali psila/
ɔriɔ/sikɔtɔ] : han gikk døden i møte med hevet hode άά
άά [vaðisprɔs tɔ anatɔ m tɔ kfali psila] / miste hodet (bli forvirret/
forbløffet) ά [hanɔ tɔ nu mu] # (bli forført) ά
[kslɔjazɔm] : jeg mistet hodet (jeg mistet fatningen, også: jeg fikk jernteppe)
[skɔtistik ɔ nuz mu] / per hode (per person/innbygger)
ά [tɔ atɔmɔ] # 'ά [ka atɔmɔ] : inntekt per hode άή
ό [tɔ kata kfali isɔðima] / på hodet (hodestups) ά[m tɔ kfali]
: han falt på hodet i vannet έάό [ps m tɔ kfali stɔ nrɔ]
/ sette seg noe i hodet (få noe for seg) ώ[mu karfɔnt stɔ nu]
/ slå noe ut av hodet/tankene (forkaste en idé) άέόό
[vǥazɔ mja iða apɔ tɔ mjalɔ mu] / to hoder tenker bedre enn ett (gr. ordtak:)
ώίόόί[ðjɔ ǥnɔms aksizun prisɔtrɔ apɔ mia]
hodebry n. (bekymring, uro) έ [i ǥnia]
hodebunn m. (hodehud, skalp) έί [tɔ ðrma tu kraniu] # ό
έή [tɔ triΧɔtɔ ðrma tis kfalis]
hodebånd n. (hårbånd, pannebånd) ό [ɔ kfalɔðzmɔs]
hodeende m. (på seng: hodegjerde) ίάύ [tɔ risinɔtɔ/
kfalari (krvatju)]
hodefallsgrep n. (i bryting) ί [tɔ kfalɔkliðɔma]
hodejeger m. (headhunter) όώ [ɔ kiniǥɔs kfalɔn]
hodekulls adv. (fortumlet, hulter til bulter, i hui og hast, hals over hode) άά [anɔ katɔ]
# (på hodet) ά [m tɔ kfali]
hodelag n. (for hest, grime) ά [i kapistrata] # ά [i kfalaria]
# (beksel, bissel, tøyle) έ [tɔ gmi] # ί[tɔ kapistri]
hodeløs adj. (overf. uten leder) έ [akfalɔs] / en kirke uten leder έ
ί [i akfali klisia]
hodepine f.m. ί [i kfalaljia] # ό[ɔ kfalɔpɔnɔs] #
(bekymring)έ[ɔ pɔnɔkfalɔs] # ά [tɔ
pɔnɔkfaljazma] / det bråket ga meg hodepine άό
ό[m pɔnɔkfaljas aftɔs ɔ ɔrivɔs]/ dundrende hodepine έ
όόόέ [naz vasanistikɔs/ksunɔtikɔs/
fɔvrɔs pɔnɔkfalɔs] # όόό [ðinatɔs/ksunɔtikɔs
kfalɔpɔnɔs] : jeg har (en) dundrende hodepine έέόό/
3
όέ [Χɔ na fɔvrɔ /vasanistikɔ/ksunɔtikɔ pɔnɔkfalɔ] #
άάά[pai na spasi tɔ kfali mu] # ί
έ [trlnɔm stɔm bɔnɔkfalɔ] / ha hodepine άά
[m pɔnai tɔ kfali mu] : har du ofte hodepine? έάέ [çis
siΧna pɔnɔkfalɔ] : har hodepina di gitt seg? έέ[su
pras ɔ pɔnɔkfalɔs] / lett hodepine (antydning til hodepine) όέ
[lafrɔs pɔnɔkfalɔs]
hodeplagg n. (hodetørkle, skaut) άύ [tɔ kalima tu kfalju] #
(hodeklede, hodelin) ύύ[i kaliptra (kfalju)] / nonnes
hodeklede (hodelin) ύά [i kaliptra kalɔǥrias]
hodepute f.m. (sengepute) άύ [tɔ maksilari krvatju]
hoderegning f.m. ό ό [ɔ nɔrɔs ipɔlɔjizmɔs]
hodeskalle m. (også piratsymbol) ή [i nkrɔkfali]
hodestups adv. (hals over hode, over hals og hode) όά [sɔrɔ-kuvari] # (på
hodet, med hodet først) έ [katakfala] # ά [m tɔ kfali] :
han falt hodestups/på hodet i vannet έάό [ps m tɔ kfali
stɔ nrɔ] / han gikk hodestups (i bakken) έέ [ps katakfala]
hodestøtte f.m. (nakkestøtte) ήύ [tɔ akumbistiri kfalju] #
(hodestøtte, armlene) ύ [tɔ apɔkumbi]
hodetelefon m. (telefonrør) ό [tɔ akustikɔ]
hodetørkle n. (skaut) έ [tɔ tsmbri] # ό [tɔ fakjɔli] # ύ
ίύ[i kaliptra/mandili (tu kfalju)]
hoff n. (kongsgård) ήή [i avli vasiliki] # ήή [i vasiliki avli]
hoff- ό [ɔ avlikɔs] # (slotts-, palass-) ό [anaktɔrikɔs]
hoffdame f.m. ίίώ [i kiria pi tɔn dimɔn]
hoffmarskalk m. ά [ɔ avlarçis]
hoffnytt n. (daglig melding fra hoffet til pressen, kommuniké fra hoffet) έ
ή [tɔ anakinɔn dis avlis]
hofftjener m. ό [ɔ avlikɔs] # ό [ɔ palatjanɔs]
hoft(e) f. ί[tɔ isçiɔ] # (hofteledd, hofteparti, liv, bakparti) ό [ɔ ǥɔfɔs] #
έ [i msi] # (hofteparti, bakdel, ende) ί [tɔ mri] / svaie med hoftene
når en går (være overlegen) έέ [sim k lijm] / vrikke/vugge
med hoftene ώύ [kunɔ tuz ǥɔfuz mu] : hun vrikker på hoftene
når hun går άύάά[kunai tuz ǥɔfus/ta
mria tis stɔ prpatima]
hofte- ό [isçiakɔs]
hoftefest n. ή [i msɔlavi]
hofteholder m. έ [i zartjra] # έέ [zartjrz (msis)] #
έ[ɔ kɔrs] / elastisk hofteholder έ[tɔ lastks]
hofteoperasjon m. (operasjon for å skifte hofteledd) ίά
ύ [ŋgçirisi ja andikatastasi tu ǥɔfu]
hoftevrikkende adj. (trippende og svinsende (affektert)) όό [kunistɔs k
lijistɔs] # όόό [i sistɔs k lijistɔs/kunistɔs]
4
hogg n. (sår) ύ [tɔ ktipima] # ύ [tɔ travma]
hogge v. (telgje, økse, skjære ut/til) ά [plkaɔ] # ώ [plkɔ] / hogge
av (kutte av, skjære av/ned, redusere, amputere) ό [kɔvɔ] # ό[apɔkɔptɔ]
# ώ[tskurɔnɔ] : hogg hodet av han! όά [kɔpst tu tɔ
kfali] / hogge ei grein av et tre όέάό'έ [kɔvɔ na klaði apɔ
na ðndrɔ] / hogge av ei grein όώέί[kɔvɔ plkɔndas na
klaði] / hogge ned (felle, sage ned, kutte) ό [kɔvɔ] # ί[grmizɔ] #
(kutte ned, massakrere) ό[ptsɔkɔvɔ] : hogge ned ei gammel eik ί
ήά [grmizɔ mja jriki vlaniðja] / hogge ned et tre (felle et tre)
όέέ [kɔvɔ na ðndrɔ] / hogge seg vei gjennom jungelen ί
όέύ[ðianiǥɔ ðrɔmɔ msa sti zuŋgala] # ίέ
ύ [aniǥɔ prazma sti zuŋgala] # ίόώέό
ύ [aniǥɔ ðrɔmɔ plkɔndaz msa apɔ ti zuŋgala] / hogge tømmer (felle
tømmer/trær) ύ [ksilvɔm] #ώ [ilɔtɔmɔ] / hogge ut/til (skulptere)
ύ [ǥlifɔ] / hogge ved όύ [kɔvɔ ksila]
hogger m. (en som hogger) ή [ɔ plkitis]
hoggestabbe m. (overf.)(den som tar støyten ) ύ [tɔ klɔtsɔskufi] #
(”person som tar imot spark og slag”) άόά
[anrɔpɔs tu klɔtsu k tu batsu]
hogging f.m. (telging, øksing) έ [tɔ plkima]
hoggjern n. (meisel) ί [tɔ kɔpiði] # ί [i zmili] / smalt hoggjern (smal
meisel) ί [tɔ stavrɔkɔpiði i]
hoggorm m. ά [i ɔça] # ό [i ɔçndra] # ά [i ðndrɔǥalja]
# έ* [i çiðna] # ΐ [i saïta]
hoggtann f.m. (hos hund, hos slange: også gifttann) ό ύύ [tɔ ðɔndi
(skilu/fiðju)]
hokuspokus n. (svindel, lureri) ά [i fnaki] se parykk
hold n. (kilde) ή[i piji] # (avstand)ό [i apɔstasi]# (skuddhold)
όή [i apɔstasi vɔlis] # (kjøtt på kroppen) ώ [tɔ sɔma] #
(sting i sida) άά [suvlja sta pluvra] / en ordre fra høyeste hold
ήόύύ [ndɔli apɔ ipsilus kiklus] / fra kort/langt hold
όήάό [apɔ mikri/mǥali apɔstasi] / ha (opplysninger etc.) fra
pålitelig hold έίόέή[Χɔ (plirɔfɔria k ta lipa) apɔ
ŋgiri piji] : det meldes fra ansvarlig hold at... (ifølge offisielle kilder…) ώ
ίό [ðilɔik armɔðiɔs ɔti] # όά [apɔ kɔnda] : fra pålitelig/
velinformert hold όόάέή [apɔ aksiɔpisti/kala
plirɔfɔrimni piji] : jeg har denne informasjonen fra pålitelig hold/fra en pålitelig
kilde έίήή ή [Χɔ tin plirɔfɔria afti apɔ kali piji] /
i godt hold (fyldig, lubben) ύ [fsɔmɔs] / på langt/nært hold (på stor/liten
avstand) άόό[s mǥalɔ/mikrɔ apɔstasi] : på kloss hold
όύά [apɔ pɔli kɔnda] : på nært hold (på/fra kort avstand) ή
ό [s kɔndini apɔstasi] : skuddet ble avfyrt på nært hold ό
ίόά [ɔ pirɔvɔlizmɔz riΧtik apɔ kɔnda] / på offisielt/ansvarlig hold
5
όύ [s armɔðii kikli] / på (vel)informert hold (i velinformerter
kretser) άέύ [s kala plirɔfɔrimnus kiklus]
holdbar adj. (hardfør, fast, varig, slitesterk, drøy, motstandsdyktig) ό [anktikɔs]
ό [strɔs] # (gyldig, velbegrunnet, solid) ά [vasimɔs] # (forsvarlig)
ί [ipɔstiriksimɔs] / billige klær er lite holdbare άύ
ά [ta ftina ruΧa ðn kratan] / holdbare argumenter ά
ή [vasima piçirimata] / holdbare materialer άάά
[anktika/stra ilika]
holdbarhet f.m. (gyldighet, validitet, pålitelighet) ό [i vasimɔtita] # (fasthet,
soliditet, styrke) ό [i strɔtita]
holdbarhetsdato m. (forfallsdato, utløpsdato) ίήή [i imrɔminia
liksɔs/liksis]
holde v. ά[vǥazɔ] # (bære, støtte) ώ [vastɔ] # ά [vastazɔ] #
(holde på, ikke gi slipp på, opprettholde ) ώ [kratɔ] # (etterleve) ώ [tirɔ]
# ώ[simɔrfɔnɔ] # (oppfylle) ώ [ktlɔ] # (være nok) ώ
[arkɔ] # (vare, holde vann, holde ut, tåle påkjenning, være slitesterk) έ [andΧɔ]
# ώ [vastɔ] # (avvikle, gjennomføre) ώ [ðinrǥɔ] # (avholde,
arrangere, organisere, få i stand) ώ [ðiɔrǥanɔnɔ] # (rekke til, nå, nå opp til,
komme opp på) ά [ftanɔ] # (være holdbar) ώ [fstaɔ] # (abonnere på)
ί [prnɔ] / den begrunnelsen/forklaringa holder ikke! άή
ί[ðn pjani afti i ðikɔlɔjia] / det holder - jeg vil ikke ha mer ί
έάarki - ðn lɔ alɔ] / det argumentet ditt holder ikke ίά
ί [tɔ piçirima su ðn fstai] / det holder for i dag! (la oss ta
kvelden!)άή [arkta ja simra] / det holder for meg at... (det er
tilstrekkelig for meg at...) ίόό [mu in arktɔ ɔti] / det holder med
en liten pakke (emballasje) ή ίί [i mikri siskvasia arki] /
det holder nå, takk! (nå er det nok!) άώ [arkta fΧaristɔ] # ί
ώ [arki fΧaristɔ] / det vil ikke holde i retten όέ
ή [aftɔ ðn stki stɔ ðikastiriɔ] / det vil vi holde for oss selv (det tier vi om,
det får bli mellom oss) όίύ [aftɔ a mini mtaksi mas] / disse
anklagene vil ikke holde i retten έίέή
[afts i katiǥɔriz ðn andΧun s ðikastiriɔ] / døra holdt (døra ga ikke etter) ό
ά [i pɔrta andks] / (naut.) hold an! (stopp!) ά[aǥanda] # ά
[krati] : hold an litt! (stopp en halv! brems litt!) έ [min drçis] / holde
av (reservere, bevare, beholde) ώ [kratɔ] : jeg skal holde av (en) plass til deg
ήέ[a su kratisɔ mja si] / hold barna borte fra ilden/fra
plenen! άάάό άόό [kratis ta pðja
makria apɔ ti fɔtja/apɔ tɔ gazɔn] / hold babyen for meg er du snill άί
ώ [pjas tɔ pði s parakalɔ] / hold deg fast! ήά [kratisu
jra] : hold dere fast! ίά [kratiit kala] # ίά
[pjastit jra] / (advarsel:) hold deg/dere unna…! άό... [makria apɔ] /
hold fred! (hold munn! pass munnen din!) άώ [kratis ti ǥlɔsa su]
6
/ (sl.) hold kjeft! άάόί [vǥal tɔ skazmɔ/tɔŋ
gɔraka/tɔm priðrɔmɔ] # ύ' [vulɔs tɔ] # ό[skazmɔs] #ί'
[klis tɔ] # ' [raps tɔ] # (kutt ut! hold opp!) ό'[kɔf tɔ] / hold
korga for meg, er du snill άάέάώ [basta
mu/bastiksmu tɔ kalai s parakalɔ] # άάώ [pjas tɔ
kalai s parakalɔ] / hold linja, er De snill! (ikke legg på røret!) έ
ό ώ [primntstɔ akustikɔ sas parakalɔ] / hold munn! (hold
fred! ikke si et ord!) ά [tsimuðja] # (snakk ikke om det! ikke si et ord!)
ά [de vgazå tsimodja] # (pass munnen din!) άά
άώ [vasta/kratisðaŋgɔs ti ǥlɔsa su] # ί' [klis tɔ] /
hold opp! (la være!) ' [as tɔ] # (hold opp! hold kjeft!) ό' [kɔf tɔ] # (kutt
ut! legg av! slutt med tullet!) ήά [stamatiste tis kavǥaðs] #
ό' ά [kɔps tiŋ klara] / hold opp med ertinga! (ikke tull med meg! slutt å
tulle!) 'ά [as tim blaka] / hold opp med kranglina! ά'
ώ[papst ta malɔmata] / hold opp med å erte søstera di! ά
άή [paps na pirazi tin aðrfi su] / hold tåta på deg! (klapp
igjen!) ύ' [vulɔs tɔ] / hold veska for meg, er du snill! άέ
ώά [kratis mu sparakalɔ tin dzanda] / holde av (elske) ώ
[aǥapɔ] # (reservere) ώ [kratɔ] # άά [kanɔ kratisi] # ί
[klinɔ] : alt vi holder av (alt vi er glad i) όόά[ɔla ɔsa aǥapam] :
holde av noen (være glad i noen) έάά[Χɔ kapjɔn stiŋ
karðja mu] / holde avstand ώ ό [kratɔ apɔstasi] : De/dere holdt
ikke god nok (= sikker) avstand ήή όðŋ
gratisat ti sɔsti apɔstasi] / holde av plass for noen άέ
ά[krataɔ mja si ja kapjɔn] / holde balansen ώί
[ðiatirɔ tin isɔrɔpia mu] / holde det en lover άόέ [kanɔ ɔti lǥɔ] : han
holder det han lover (han er mann for sitt ord) όίό [ɔ lɔǥɔs
tu in simvɔlɔ] : han vil holde hva han lover og mer til άό
ά [a kani ɔti pi k m tɔ parapanɔ] / holde det gående (holde hjulene i
gang) ώόό[ðiatirɔ tɔ rimɔ tɔn jǥɔnɔtɔn] # ώ
[kratɔ] : den dødssyke mannen holdt det gående i noen måneder før han døde
άάήά[ɔ timɔanatɔs kratis mins prin
pani] / holde disiplin (sørge for god disiplin) άί [pivalɔ
piarçia] / holde/abonnere på ei avis/et tidsskrift ίίέ
ό [prnɔ (mja) fimriða/na priɔðikɔ] / holde en beskjeftiget (gi en noe å
gjøre) ώ [apasΧɔlɔ] : denne ordboka vil holde meg beskjeftiget i fem år
όόήό [aftɔ tɔ lksikɔ a m apasΧɔlisi pnd
Χrɔnia] / holde en avtale (møte opp som avtalt) ί'έύ [pijnɔ
sna randvu] / holde en kongress/et møte/selskap ώέέ
έέά [ðiɔrǥanɔnɔ na sinðriɔ/mja siŋgndrɔsi/na parti] /
holde en oppe (gi en mot) ώ [kratɔ] : bare håpet holdt oss oppe όί
ύ [mɔnɔ i lpiða mas kratus] / holde (en) tale άό
7
[paŋglɔ lɔǥɔ] : holde en kort velkomsttale (framføre en velkomsthilsen) ά
ή ώ [kanɔ mja mikri prɔsfɔnisi] / holde en tone i ett minutt ώ
όέό [kratɔ mja nɔta na lptɔ] / holde et fast grep om noe/noen
ώάάάά [kratɔ sfiΧta ta luria s kati/kapjɔn] /
holde et løfte (oppfylle et løfte) ώώώ ό[kratɔ/tirɔ/ktlɔ
mja ipɔsçsi] : holde løftet sitt ώώόή [kratɔ/tirɔ tin
ipɔsçsi mu] : ίόόή [im pistɔs stin ipɔsçsi mu] /
holde (et) øye med έ [pivlpɔ] # (føre kontroll med, sjekke) ώ
όά[kratɔ lɔǥariazmɔ ja kati] : jeg kan/skal holde et øye med
bagasjen din til dere kommer tilbake έώέώ
ί [a pivlpɔ ǥɔ tis apɔskvs sas ɔspu na jirist] : jeg skal holde et øye
med han έόίή [a tɔn Χɔ ipɔ tin pivlpsi mu] : jeg vil
at du skal holde et øye med barna mens jeg er borte έέά
όί [lɔ na pivlpis ta pðja ɔsɔ lipɔ] / holde et våkent øye med
ώ άά [parakɔluɔ kapjɔn aǥripna] / holde fast (holde
tilbake) ώ [vastɔ] : hold fast hunden din! (hold hunden din i band!) ά
ί [vasta tɔ skili su] / holde fast (i) (klamre seg til, hake seg fast) ώ
[gandzɔnɔ] : han holdt fast i tauet ώάί [ǥandzɔik panɔ
stɔ skini] # (han holdt tauet stramt) έάί [pjas sfiΧta tɔ skini]
/ holde fast i/på/ved (ha et fast grep i/om noe) έάόά [kratjm
jra apɔ kati] / holde fast ved (fastholde, stå på (om beslutning/standpunkt), ha en fast
holdning) έ [mnɔ] # έ [pimnɔ] : han holder/holdt fast ved sin
beslutning έέόή [mni/nminstin apɔfasi tu] #
έέ όή [pimni/pmin stin apɔfasi tu] : hun holder
fast ved sine løgner έέά [pimni sta psmata tis] / holde
fienden i sjakk ώώό [stamatɔ/siŋgratɔ tɔn Χrɔ] / holde
fingrene av fatet άήά [as isiΧɔ afta] / holde for (være nok for)
ίό [mu in arktɔ] : det holder for meg at jeg er sammen med dere (jeg er
fornøyd bare jeg...) ίόόίί [mu in arktɔ ɔti im mazi sas]
/ holde fra hverandre (se forskjell på, skjelne) έ [andiðiastlɔ] #
ί [ðiakrinɔ] # ί [ksΧɔrizɔ] # (skille, skille fra hverande, holde
atskilt) ί [apɔΧɔrizɔ] / holde fra livet (jage bort) ύ[apɔkruɔ] #
(holde på avstand, holde borte) ώάάί [kratɔ (kati) makria/pisɔ] :
holde en ulveflokk fra livet ύέάύ[apɔkruɔ na kɔpaði likus]
: holde sulten fra livet ώάί [kratɔ makria tɔ limɔ] / holde fram
som en stevner ίό [sinçizɔ tɔ ðrɔmɔ mu] / holde følge med
(greie å følge med på) ώ [parakɔluɔ] # (holde tritt med) ί
ί [siŋΧrɔnizɔ mazi] : du må holde følge med dem έί
ί [prpi na siŋΧrɔnistiz mazi tus] / holde hemmelig (unnlate å nevne, forbigå i
stillhet, skjule, holde tilbake) ώ [apɔsiɔpɔ] : de holdt navnet hans hemmelig
ώ'όά[apɔsiɔpisan tɔnɔma tu] / holde hodet over vannet
(økon.) (egentl.: ikke gå under, ikke synke) ά [na mi vuljaksɔ] :
8
selskapet greide å holde hodet over vannet (ikke gå nedenom) ίά
ά[i tria katafr na mi vuljaksi] / holde hjulene (noe) i gang (holde
det gående) ώ όό [ðiatirɔ tɔ rimɔ tɔn jǥɔnɔtɔn] / holde
hodet kaldt (bevare fatningen) ώίί
ί [ðiatirɔ tin ataraksia/ aftɔkiriarçia/tim psiΧrmia mu] / holde humøret/
motet oppe ώέό[ðiatirɔ tɔ kfi/iikɔ mu] / holde hverandre
i hånda/hendene : de gikk og holdt hverandre i hendene (de gikk hånd i hånd)
ύίόέ [prpatusan kratiti apɔ ta çrja] / holde
hviledagen hellig ώέ [kratɔ tis kiriaks] / holde i band (binde)
έ [ðnɔ] # (holde tilbake) ύ [simazvɔ] : holde en hund i band
(binde en hund) έέί [ðnɔ na skili] : hold hunden din i bånd!
άί [simazps tɔ skili su] / holde i hevd (holde ved like,
opprettholde, fortsette, videreføre) ί [sinçizɔ] # ώ [tirɔ] : holde en
tradisjon i hevd ίά [sinçizɔ tim baraðɔsi] : holde gamle
skikker i hevd (holde på gamle skikker) ώ άέ [tirɔ ta palja ima] /
holde i sjakk (holde under kontroll, dempe, svekke) ί[anaçtizɔ] : holde en
sykdom i sjakk (stanse utviklingen av en sykdom) ίέ
ώ [anaçtizɔ tin ksliksi mjas arɔstias] : holde fienden i sjakk ί
ώ ό [anaçtizɔ/siŋgratɔ tɔn Χrɔ] : holde inflasjonen i sjakk
ίό [anaçtizɔ tɔm bliɔrizmɔ] / holde i årevis έ
ά [andΧɔ Χrɔnja] : ekte skinn holder (seg pent) i årevis ό έ
έά [tɔ kalɔ ðrma andçi Χrɔnja] / holde igjen (nøle, betenke seg)
ά[ðistazɔ] # (holde tilbake, hemme, stanse) ώ [siŋgratɔ] #
ύ [simazvɔ] : jeg rådet han til å selge, men han holder igjen ennå
ύήά άό[tɔn simvulpsa na pulisi ala
ðistazi akɔma] : noen busker holdt igjen lastebilen så den ikke falt utfor stupet
ίάάόέό [mriki amni
siŋgratisan tɔ fɔrtiǥɔ k ðn ps stɔn grmɔ] / holde ilden ved like ώ
άέ [ðiatirɔ ti fɔtja anamni] / holde jevn fart ώ ή
ύ [kratɔ stari taitita] / holde kjeft (tie stille, holde opp med å ergre en)
άό [vǥazɔ tɔ skazmɔ] # ώ[tɔ vulɔnɔ] # άό
[kanɔ mɔkɔ] / holde leven med (drive ap med) ώ [prijlɔ] # ί
[pripzɔ] : de eldre guttene holdt leven med han ύά
ί [ta mǥalitra pðja tɔm birazan] # ύύ
ά[tɔm brijlusan ta mǥalitra pðja] / holde liv i noe (holde noe levende, ta
vare på noe) ώάό [ðiatirɔ kati zɔndanɔ] : holde liv i tradisjonene
(holde tradisjonene levende) ώ έό [ðiatirɔ zɔndans tis
paraðɔsis] / holde sitt løfte ώώό [kratɔ/tirɔ tɔn ɔrkɔ mu] #
ίόόή [im pistɔs stin ipɔsçsi mu] : tvinge noen til å
holde sitt ord/løfte άάήό[anaŋgazɔ kapjɔn na
tirisi tɔ lɔǥɔ tu]/ holde maska (holde seg alvorlig, ikke begynne å le) έ
ά [kratjmna mi jlasɔ] # (holde på formene, holde fasaden) ώ
ή [tirɔ ta prɔsçimata] / holde med noen (forsvare noen, gi noen rett,
9
unnskylde noen) ίίά[apɔðinɔ ðikiɔ s kapjɔn] # (stå på noens
side, støtte noen) ίίά [imm/mazi kapjɔn] : holde med dem som
ser ut til å vinne (snu kappa etter været, dreie kappen etter vinden) ά
ύέ [paɔ mtus pianuz nikits] # άύ [paɔ m tɔ rvma]
: hvem holder du med? (hvem sin side står du på?) ί [m piɔn is] /
holde mer enn en lover άό'όό [kanɔ prisɔtra ap ɔsa
ipɔsΧɔm] / holde med selskap (være sammen med) ύ[sindrɔfvɔ] #
ώάά [kratɔ sindrɔfja s kapjɔn] : hun holder meg med
selskap om kvelden ύά [m sindrɔfvi ta vraðja] / holde
motet oppe ώά [ðiatirɔ tɔ arɔz mu] / holde munn (tie)
ί [sɔpnɔ] # ώ[kamɔnɔm] # ύώ[mazvɔ
ti ǥlɔsa mu] # (tie stille, late om en sover/er død) άά [kanɔ tim bapja] :
han har fått betaling for å holde munn όή[tɔn
ksaǥɔrasan ja na mi milisi] : hold munn! ύ [vulɔs tɔ] # ώ
[kamɔsu] : når jeg snakker, skal du holde munn όάώύ
ώ [ɔtan milaɔ ǥɔ si na kamɔns] / holde møte (holde rettsmøte, være
samlet, ha sete) ύ [ðrvɔ] / holde mål (nå et tilfredsstillende nivå) ά
όί [ftanɔ s ikanɔpiitikɔ pipðɔ] : holde/ikke holde mål (være/
ikke være godt nok) ίίό[in/ðn inikanɔpiitikɔs] :
undervisningen hans holder/holder ikke mål ίίί
ή[i ðiðaskalia tu in/ðn in ikanɔpiitiki] / holde nede (holde på et
minimum) ώά [kratɔ Χamila] : vi må holde utgiftene/prisene nede
έήάέέ [prpi na kratisum Χamila ta
ksɔða/tis tims] / holde noe for (betrakte noe som, regne noe som/for) ώά
[ɔrɔ kati] : holde noe for å være hellig ώ ά ό [ɔrɔ kati irɔ] / holde
noe for seg selv (tie med noe) ώ άή[kratɔ kati ankistirftɔs] #
ώάέ [kratɔ kati msa mu] : hold kommentarene dine for deg selv!
άήό[krata tis paratirisiz ja tɔn aftɔ su] :
holde sine planer for seg selv ώάέά [kratɔ mistika ta sçðja
mu] : hun holdt den gode nyheten/de gode nyhetene for seg selv άά
έό [kratis ta kala na ja tɔn aftɔ tis] : han holdt tankene sine for
seg selv ύέή [kratustis skpsis tu ankistirfts]
/ holde noe i god stand (vedlikeholde noe) ώάή ά [ðiatirɔ
kati s kali katastasi] : holde veiene/bilen sin i god stand ώή
άόίό [ðiatirɔ skali katastasi tuz ðrɔmus/tɔ
aftɔkinitɔ mu] / holde noe tilbake overfor noen (unnlate å fortelle noen hele
sannheten) ώόόόά [tɔ kratɔ krifɔ/mistikɔ apɔ kapjɔn]
# (holde noe hemmelig (for noen))ώάόόά [kratɔ kati krifɔ
(apɔ kapjɔn)] / holde noen for narr άά [kɔjɔnarɔ kapjɔn] # (la en
i stikken, svikte, skuffe) ώ ά [jlɔ kapjɔn] : holder du meg for narr? (erter
du?) ά [m kɔjɔnaris] : jeg forventer at du kommer; hvis du holder
meg for narr/skuffer meg denne gangen... έ'ά
10
ήά [s primniz naris - an m jlasis afti ti fɔra] / holde noen i age
(holde noen under kontroll) ώάί [kratɔ kapjɔn s piarçia] /
holde noen for å være (anse noen for, betrakte noen som) ώ [ɔrɔ] : vi holdt
han (alle) for å være en tosk, men… ύόάά...[tɔn
ɔrusam ɔli vlaka ala] / holde noen i hånda ώέά [kratɔ tɔ çri
kapju] / holde noe/noen på avstandώ άάό[kratɔ
kapjɔn/kati sapɔstasi] / holde noen borte fra... ώάάό...
[kratɔ kapjɔn makria apɔ] : de holdt velgerne borte fra stemmeurnene ά
όά ό ά[kratisan tus psifɔfɔruz makria apɔ tis kalps]
/ holde noen for å være (anse noen for å være) άά [parusiazɔ
kapjɔn ɔs] : enkelte holder han for å være en tosk, men det er han ikke ί
άάά ί [mriki tɔm barusiasun ɔz vlaka ala ðn
in] / holde noen i sine armer ίάά [sfiŋgɔ stin
aŋgalja mu kapjɔn] : han holdt tett rundt henne άά [tin aŋgalias
sfiΧta] / holde noen i stramme tøyler (legge press på noen) ύά
ά[mazvɔ ta luria s kapjɔn] / holde noen i ånde (holde noen beskjeftiget)
ώάώό [kratɔ kapjɔn sinΧɔs stɔ pɔði] / holde noen nede
(underkue noen) ώ άή [kratɔ kapjɔn s ipɔtaji] / holde noen på
på plass /på avstand άάέό[krataɔ kapjɔn s
si tu /s apɔstasi] / holde noen på pinebenken (la noen leve i uvisshet) ώ
άό [kratɔ kapjɔn s avvɔtita] # ώάί
[kratɔ kapjɔn s aǥɔnia] / holde noen tilbake med store vansker (anstrenge seg for å
holde noen tilbake) άάό [kratɔ kapjɔn m ta ðɔndia] / holde
noen under kontroll (holde noen i age) ώάί [kratɔ kapjɔn s
piarçia] / holde noen ute i regnet ώ άέή [kratɔ kapjɔn
ksɔ sti vrɔçi] / holde noen utenfor (la noen være uvitende/leve i uvitenhet om noe)
ήάά [afinɔ kapjɔn stɔ skɔtaði] / holde opp (heve, løfte opp,
holde høyt) ά [anavastazɔ] # (gi seg, kutte ut) ή [afinɔ] # (slutte)
ύ [pavɔ] # ώ [stamatɔ] : har det holdt opp å regne nå? ήέ
ή [mipɔs paps i vrɔçi] : hold nå opp, og si sannheten! ά'ά
ή [as ta afta ps tin aliia] / holde opp med ύ [pavɔ] # ί
ύ[mu lipi/lipun] : de har holdt opp med kranglinga ή
ά [stamatisan dus kavǥaðs] : hold opp med smiskinga! ύ
έ [na su lipun i ǥalafjs] : hold opp med å klå på det verktøyet! (la det
verktøyet være i fred!) άήά ί [as isiΧa afta ta rǥalia] : hold
opp med å slå barnet! άέί[paps na ðrnis tɔ pði] / hold
opp med vaklingen (fram og tilbake)! ά' ύ[paps
namfitalandvs] / hold opp med vimsingen (ikke vær så rastløs, stå/sitt stille)
άά [stamata tɔ anaðma] / holde oppe (bære, støtte opp) ώ
[vastɔ] # ί [stirizɔ] : det som holder meg oppe, er troen på mennesket
ίίίίά [kinɔ pu m stirizi in i
pisti mu stɔn anrɔpɔ] : ti pilarer holder taket oppe έώά
11
ή [ðka kɔlɔnz vastan tin ɔrɔfi] / holde ord ώώώ ό
[kratɔ/vastɔ/tirɔ tɔ lɔǥɔ mu] # ίόήό [im pistɔs/sinpis
stɔ lɔǥɔ mu] # (være pålitelig) έέ [Χɔ sinpia] : han holder alltid ord
ίάό [tiri panda tɔ lɔǥɔ tu] : ikke holde ord (ikke stå ved sitt ord)
ίό [paravnɔ tɔ lɔǥɔ mu] / holde på (bevare, beholde, holde av)
ώ [kratɔ] # (herje, skape seg) άέ [kanɔ tsi] # έ[frnɔm] :
han greier ikke å holde på en jobb i mer enn noen få måneder ίί
ήάόόίή [in anikanɔz na kratisi mja ðulja
prisɔtrɔ apɔ liǥuz mins] : jeg holdt på å drukne (jeg var nære på å drukne) ί
έώ [liǥɔ lips na pniǥɔ] : jeg skal holde på plassen din
ήέ[a su kratisɔ ti si] : som hun holder på! ώάέ [pɔs
kani tsi] / så du hvordan de holdt på? ίώέ [iðs pɔs frnɔndan]
/ holde på (armlengdes) avstand ώ ό[kratɔ s apɔstasi] / holde
på en hemmelighet ώ/ώ έό [kratɔ /vastɔ na mistikɔ] / holde på
(ikke gi slipp på) en tiltalt inntil kausjon er betalt ώόέ
ή ύ [kratɔ (ipɔðikɔ) mΧri tiŋ gatavɔli ŋgiisis] / holde på en vane/
gamle skikker ώώήάέ [ðiatirɔ/kratɔ mja
siniia/ta palja ima] / holde på en tradisjon (bevare en tradisjon) ώ
ά [kratɔ mja paraðɔsi] / holde på formen (bevare fasaden, redde ansikt)
ώή[tirɔ ta prɔsçimata] / holde på formene (insistere på å følge
skikk og bruk) έίί[pimnɔ na tirii i imɔtipia] /
holde på maten ώέΐ [kratɔ msa tu tɔ faï] : han var ikke i stand
til å holde på maten ύήέΐ [ðm bɔrus na
kratisi msa tu tɔ faï] / holde på med (være opptatt med) ίέ
[imapasΧɔlimnɔs] # (være travelt opptatt med) ά [anapjanɔ m] #
ύ [asΧɔlum] # ί [katajinɔm m] # (arbeide på, henge i
med) ώ [mɔΧɔ ja] : han holdt på ti år med denne ordboka ό
έόόό [mɔΧis ðka Χrɔnja maftɔ tɔ lksikɔ] : han holdt på
med å skrive brev ήέάά [itan apasΧɔlimnɔz na
ǥrafi ǥramata] : han holdt på med å vaske bilen (sin) όύ
ή [katajinɔtan m tɔ plisimɔ tu aftɔkinitu tu] : hva holder du på
med om dagen? ίόέ [m ti asΧɔlisɔli tin imra] :
han holder på med noe i hagen akkurat nå ύήή ή
[ðulvi stɔŋ gipɔ afti ti stiǥmi] : jeg holdt på med husarbeidet άέύ [anapjastik m tiz ðuljs tu spitju] / holde på noe (holde fast
på/ved noe, klamre seg til noe) ώάά [kratɔ kati sfiΧta] / holde på
noens oppmerksomhet (holde noens oppmerksomhet fanget) ώή
ά [kratɔ tim prɔsçi kapju] / holde på sikker avstand ώή
ό [kratɔ s (asfali) apɔstasi] : holde på/bevare sin anonymitet ώ
ί[kratɔ tin anɔnimia mu] / holde på sitt (stå på sitt (standpumkt),
ikke gi etter, ikke gi seg) έόέ [mnɔ stis apɔpsiz
mu/stis siz mu] / holde på så lenge det går bra : la oss holde på mens vi ennå
kan έίόίό [la na tu ðinum ɔsɔ inkrɔs] / holde
12
sammen (forene) ώέ [kratɔ nɔmnɔs] # (stå sammen, støtte hverandre)
ί [ipɔstirizɔm] # ϋί [alilɔïpɔstirizɔm] #
έέ [mnum nɔmni] : de holder sammen (de støtter hverandre)
ίύ [ipɔstirizɔnd mtaksi tus] : det som holder en
familie sammen ίάέέ [kinɔ pu kratai mja
ikɔjnia nɔmni] : hvis vi holder sammen, skal vi nok komme gjennom dette/ri
stormen av ίέάέ [an minum nɔmni a ta
vǥazum pra] / holde seg (vare ved, vedvare) ώ [vastɔ] # ά [vastazɔ]
# ώ [ðiarkɔ] # ώ[ðiatirɔ] # (oppholde seg, bli værende) έ[mnɔ]
# ί [sinçizɔ] # (når en må på do) έ [kratjm] # έ
[andΧɔ] # (legge bånd på seg, beherske seg) seg) έ[kratjm] : han vil
holde seg inne/holde senga ei uke til ίέίά
άό [a sinçizi na mni stɔ spiti/stɔ krvati mja vðɔmaða akɔmi] :
hvor lenge vil dette (fine) været holde seg? όήέό
ίό [pɔsɔ a vastiksi aftɔs ɔ (ɔrɔs) krɔs] : hvis det gode været holder
seg όίό[an ɔ krɔs mini kalɔs] : vil dette godværet holde seg?
ί όίό [a ðiatirii aftɔs ɔ ɔrɔs krɔs] #
ήίόό [a kratisi ɔ ɔrɔs aftɔs krɔs] # ί
ί [a sinçisti i kalɔkria] : jeg klarer ikke å holde meg lenger, jeg må
finne et toalett! έώ ήέ
έή [ðn andΧɔ pja/ðn bɔrɔ na karatisɔ pja – prpi na vrɔ tualta/
apɔΧɔritiriɔ] : jeg hadde store problemer med å holde meg (alvorlig/rolig etc.)/legge
bånd på meg/beherske meg ήίή[m pɔli ðiskɔlia
kratiika] / holde seg alvorlig (ikke begynne å le) έά
[kratjm na mi jlasɔ] / holde seg bak/i bakgrunnen έί[mnɔ pisɔ] : de
andre løp framover, men jeg holdt meg bak άέάάώ
έί [i ali trksan brɔsta ala ǥɔ mina pisɔ] / holde seg borte ά
[apusiazɔ] : holde seg borte fra/unna... έό[apΧɔ apɔ] # (fjerne seg)
ύ[apɔmakrinɔm] : han holdt seg borte fra/unna de andre
ίό άέάό ά[apusias apɔ tus alus/
min makriɔ apɔ tus alus] / holde seg bra (holde seg godt) έά [kratjm
kala] / holde seg bra/dårlig έόά[mnɔ kalɔs/asçimɔs] : været
vil holde seg bra/dårlig ίόάόa mini kalɔs/asçimɔs ɔ
krɔs] / holde seg der en er (overf. holde seg unna) έίί [mnɔ
ki pu vriskɔm] / holde seg edru έέ [mnɔ ksmistɔs] / holde
seg fast for ikke å falle άέ[pjanɔmja na min psɔ] / holde
seg flytende (egentl. ikke synke) ά [na mi vuljaksɔ] : vi greide å
holde oss flytende έά[katafram na mi vuljaksum]
/ holde seg for god til (føle seg/være hevet over) ώ [apaksiɔnɔ] : jeg holder
meg for god til (å gjøre noe galt/dumt)ίάάάό[ðn
imaksiɔz na (kanɔ kati kakɔ)] : jeg holder meg for god til å fortelle løgner
ώέ [apaksiɔnɔ na pɔ psmata] : han holder seg for god til å
fortelle løgner ίάέ [ðn inaksiɔz na pi psmata] / holde
13
seg for seg selv (holde seg unna/i bakgrunnen) έάό [mnɔ
paramra/mnɔ mɔnɔz mu] # (ikke ha noe samkvem med andre) άέ [ðn
kanɔ para] : i selskapet holdt han seg for seg selv έέέ
'όά [ðn kan para m kanna sɔlɔ tɔ parti] / holde seg godt (når det
gjelder utseende) έά [vastjm kala] # (ha god helse, være ”like sprek”)
έέέά [vastjm/kratjm/stkɔm kala] # ώ
[kalɔzɔ] # (være slitesterk) έά [andΧɔ kala] : han/hun holder seg godt
έύά [kratjtpɔli kala] : han holder seg godt ί
ύ[in kalɔstkumnɔs] : selv om han nærmer seg nitti, holder han
seg godt άέά [an k plisiazi ta nninda kratjt
kala] : som holder seg godt (som livet har fart pent med) έ
[kalɔzɔizmnɔs] / holde seg hjemme έί [mnɔ stɔ spiti] / holde seg i
bakgrunnen έ ή [paramnɔafanis] # (holde seg på avstand, ikke delta)
έέ [mnɔ amtɔΧɔs] # έά [mnɔ makria] / holde seg i form
έό [kratjm jrɔs] # ώύ ό [kratɔ/ðiatirum
s fɔrma] # ύή ά [ðiatirum skali katastasi] : hva
gjør De/dere for å holde Dem/ dere i form? άήό
kantja na kratiit s fɔrma] / holde seg i nærheten έώά [mnɔ ðɔ
kɔnda] # (ikke gå langt unna) ύίό[ðn
apɔmakrinɔm/ksmakrnɔ (apɔ)] : hold deg i nærheten, for jeg kan ha bruk for deg
ύίώάί ίώ [min
apɔmakrins/min ðɔ kɔnda jati bɔri na s Χriastɔ] : hold dere i nærheten av bussen
ίύόί [min kskrnt pɔli apɔ tɔ lɔfɔriɔ] /
holde seg i ro (sitte i ro, sitte uvirksom) άή[kaɔmaðranis] # (ikke
fortrekke en mine) έώή [mnɔ ndlɔs apais] : jeg kan ikke holde
meg i ro et eneste øyeblikk (jeg må drive på med noe hele tiden) ώ ί
ήύό [ðm bɔrɔ na kaisɔ aðranis utlptɔ] / holde seg inne/hjemme/
innendørs έί [mnɔ spiti] : jeg skal holde meg hjemme innendørs
ίί [a minɔ spiti] / holde seg inne med noen (stå på vennskapelig fot med
noen) ώέέά [ðiatirɔ aǥas sçsiz m kapjɔn] : holde
seg inne med makthaverne (slutte seg til vinnersida/til dem som har makta) ά
ύ[paɔ m tus isçirus] # έάί
[prɔzdnɔm stɔ arma tis ksusias] / holde seg innendørs έέί[mnɔ
msa/stɔ spiti] : han måtte holde seg innendørs på grunn av influensa έ
έί [tɔn klis msa i ǥripi] : jeg holdt meg innendørs under opptøyene
έέίάάώ [mina msa/stɔ spiti katɔ ti
ðiarkia tɔn daraΧɔn] / holde seg klar (være i beredskap) ύά
ό [ðiatirum s katastasi timɔtitas] / holde seg langt unna... (holde noe(n)
på avtand) άάό [kanɔ alarǥa apɔ] # ύ [apɔfvǥɔ tɔn]
: hold deg unna han! άόύ [alarǥa apɔ ðaftɔn] / holde seg
oppdatert (på) (holde følge med, greie å følge med på) ώ [parakɔluɔ] :
en lege bør/må holde seg oppdatert på nyvinninger innen legevitenskapen έ
14
όέίίή [naz jatrɔs prpi na
parakɔlɔi tis ksliksis tis iatrikis] / holde seg oppreist (stå, stå oppreist) έ
ό [mnɔ ɔriɔs] / holde seg på høyre side (av veien) άέ
ό [pjanɔ tɔ ðksiɔ (tu ðrɔmu)] : det er best vi holder oss på høyre side (av
veien) ύάέό [kalitra na pjasum tɔ ðksiɔ (tu
ðrɔmu)] / holde seg på magen av latter (holde på å revne/forgå av latter) ώ
άόέ [vastɔ tiŋ gilja mu apɔ ta jlia] # (om ting:) holde seg
på plass έέ [mnɔ sti si tu] : hvorfor kan aldri denne hårnåla
holde seg på plass?! ίέέ έήέ [jati ð
mni sti si tis afti ti furkta] / holde seg på rett kjøl (om lovbryter:) (holde seg klar
av loven, bib.: holde sin sti ren) ίίό [bnɔ stɔn isiɔ ðrɔmɔ] /
holde seg til (rette seg etter, handle i samsvar med) ώ ύ [nrǥɔ simfɔna
m] : jeg holder meg til/vil rette meg etter det advokaten min sier ή
ύόό [a nrjisɔ simfɔna mɔ ti pi ɔ ðikiǥɔrɔz mu] /
holde seg til avtalen ώί[tirɔ ti simfɔnia] : det å holde seg til en
avtale (det å ikke bryte en avtale) ήί [i tirisi mjas simfɔnias] /
holde seg til reglene ώό [simɔrfɔnɔ prɔs tus kanɔns] :
du må holde deg til reglene έώό[prpi na
simɔrfɔsis prɔs tus kanɔns] / holde seg til saken (ikke fjerne seg fra emnet, ikke forlate
samtaleemnet) ίόέ [ðn ksmakrnɔ apɔ tɔ ma] : hold
deg til saken! ίέ [priɔristit stɔ ma] # ί
όέ [min ksmakrnis apɔ tɔ ma] / holde seg uforandret (være stabil)
ώό [ðiatirɔ starɔs] : prisene holder seg uforandret έ
ύέ [i timz ðiatirundstars] / holde seg ung ύ
έ [ðiatirum nɔ] : friluftsliv/et liv ute i frisk luft holder deg ung ή
ύίέ[i zɔï stɔ iprɔ sðiatiri nɔ] / holde seg (langt) unna
(skygge unna, ikke spise/drikke)ύ[apɔfvǥɔ] #έάό) [mnɔ
makria (apɔ)] # (avholde seg fra, avstå fra) έό [apΧɔ apɔ] # (fjerne seg)
ύ[apɔmakrinɔm] # (ligge lavt) έί [mnɔ
amtakinitɔs] : De bør holde Dem unna akoholholdige drikker ' ύ
ώ[napɔfvjtinɔpnvmatɔði] : det er best du holder deg unna
politikken (du bør ikke blande deg bort i politikk) ύ'έό
ή [kalitra napçis apɔ tim pɔlitiki] : du må holde deg unna alkohol έ
'έόώ[prpi napçis apɔ ta inɔpnvmatɔði] : han
holder seg unna oksekjøtt ύό έ[apɔfvji tɔ vɔðinɔ kras] :
hold deg (langt) unna ilden/narkotika! ίάόάό
ά[min makria apɔ ti fɔtja/apɔ ta narkɔtika] : oppfordere noen til å holde
seg unna/ikke å vise seg (avvise noen (fra noe)) ώ ά'ί
ά[iðɔpjɔ kapjɔn napɔmakrini/na min plisiasi] / holde seg unna
noen (styre unna noen, unngå å møte noen, unngå å ha kontakt med noen) ύ
ήέέά [apɔfvǥɔ na sinandisɔ/Χɔ pafz m kapjɔn] :
det er best at du holder deg unna han en stund ύύί
[kalitra na tɔn apɔfvjiz ja liǥɔ] / holde seg ute av syne (forbli usett) έέ
15
[mnɔ aatɔs] / holde senga (være syk, være sengeliggende) έά
[mnɔ stɔ krvati] # έή[paramnɔ kliniris] # ώ
[krvatɔnɔm] # (bli syk, bli sengeliggende) ί[arɔstnɔ] : De/dere må
holde senga i … dager έίάέ[prpi na mint stɔ
krvati ja...imrs] : De/dere må holde senga i noen dager έί
έέάprpi na mintmrikz mrs stɔ krvati] : han skal/vil
holde senga ei uke til ίέάάό [a
sinçizi na mni stɔ krvati mja vðɔmaða akɔmi] / holde skjult (skjule, unnlate å
nevne, forbigå i stillhet, holde tilbake, holde hemmelig) ώ [apɔsiɔpɔ] / holde
stand (holde ut, forsvare seg) ώ ά[kratɔ amina] # έ [andΧɔ] #
έ[andistkɔm] # (ikke bøye av, ikke vike) ώ ά [kratɔ kala] #
(ikke gi seg, kjempe videre) άά [ðn tɔ vazɔ katɔ] : de holdt stand mot
fienden inntil... άόό [andistaikan stɔn Χru ɔsɔtu]
: garnisonen holdt stand i ti måneder ύάάέή [i frura
andkskratis ðka mins] / holde stengt (være stengt, være ute av drift) ώ [arǥɔ]
: bankene holder stengt om ettermiddagen άύύ [i
trapzs arǥun ta apɔjvmata] / holde stikk (være sant, stemme) ύ[alivi] :
som ikke holder stikk (feilaktig, villedende) ό[apatilɔs] / holde stillingen
(klare seg bra) ώ ά [kratɔ kalɔ] / holde strengt på noe (henge seg opp i,
være opphengt i, være nøye med noe) ίόά [im aptitikɔs s kati]
: han holder strengt på disiplinen (han er nøye når det gjelder disiplin) ί
όέί[in aptitikɔs stɔ ma tis piarçias] / holde
styr på (temme, undertvinge) ά [ipɔtasɔ] / holde sulten fra døra (få endene
til å møtes, få det il å gå rundt) έό [ta frnɔ vɔlta] : det er så vidt jeg
holder sulten fra døra όέό [mɔlis pu na ta frnɔ vɔlta] /
holde takten (slå, klappe, trampe takten) ώό [kratɔ rimɔ] / holde tale
(holde en tale) άό [vǥazɔ lɔǥɔ] : han er en mester til å holde taler
ίέάό [in aristɔtΧnis stɔ na vǥazi lɔǥus] / holde
til (oppholde seg) έ[ðiamnɔ] # ώ [katikɔ] : han holder til hos
sin søster έή[mni mtin aðlfi tu] : han har holdt til i byen i
to dager allerede έόί ύέήparamni stɔ Χɔrjɔ pi ðiɔ
imrs iði] / holde til høyre/venstre (gå/kjøre til høyre/venstre) ύώ
άά [kinumprɔΧɔrɔ ðksia/aristra] : hold til høyre! (skilt: ”påbudt
høyretrafikk”) Ά[pɔria ipɔΧrɔtiki ðksia] / holde
tilbake (fortie, holde hemmelig, skjule, forbigå i stillhet) ώ [apɔsiɔpɔ] #
ώ [parasiɔpɔ] # (hemme, kontrollere, stanse) ώ[siŋgratɔ] #
ώ [vastɔ] # (holde tilbake/oppholde (ulovlig)) ώ [katakratɔ] # (kvele,
undertrykke, dempe) ί [katapniǥɔ] # έ[katastlɔ] # ώ
[kratɔ] : demningen holder tilbake flomvannet άίά
όύ [tɔ fraǥma siŋgrati ta nra apɔ tis plimirs] : han holdt tilbake
alle dokumentene άόέ[katakratis ɔla ta ŋgrafa] : holde
folkemengdene tilbake ώή [siŋgratɔ ta plii] : holde tilbake et nys
ίέά[katapniǥɔ na ftrizma] : holde tilbake opplysninger
16
ώ/ώί[katakratɔ/parasiɔpɔ plirɔfɔris] : han holdt
tilbake opplysningene άέί [kratis mistiks tis
plirɔfɔris] : holde tilbake visse opplysninger ώώέ
ί [kratɔ ɔrizmns plirɔfɔris] : jeg greide ikke å holde latteren tilbake
όήέ [ðm bɔrsa na vastiksɔ ta jlia mu] / holde
tritt med (avpasse farten etter, gå i takt med) ίή [kanɔnizɔ ta
vima mu m] : jeg greier ikke å holde tritt med han når det gjelder spising/drikking
ίΐί [ðn ðɔn prɔlavnɔ stɔ faï/stɔ pjɔti] : prøv å
holde tritt med oss όήό [kanɔnis tɔ vima su mtɔ
ðikɔ mas] / holde tunga rett i munnen (passe på/være forsiktig med hva en sier)
έύό [prɔsΧɔ pɔli ta lɔja mu] / holde tårene tilbake
ώίάά [(siŋ)kratɔ/katapniǥɔ ta ðakria mu] : jeg
greide ikke å holde tårene tilbake όήή
άά [ðn bɔrsa na siŋgratisɔ/vastiksɔ ta ðakria mu] / holde ut (tåle, orke,
utstå) έ [andΧɔ] # (folk.) ί [dajandizɔ] # ״ώ״ [sikɔnɔ] #
έ[anΧɔm] # έ[ipɔmnɔ] # (tåle, måtte gjennomgå) έ
[ipɔfrɔ] # (holde ut, holde stand, være på defensiven, forsvare seg) ώά
[kratɔ amina] # (stå fast, ikke vike) άά [krataɔ jra] # ώ [ðn
ipɔΧɔrɔ] : det/den er ikke til å holde ut έό [ðn ipɔfrtaftɔ] :
han holdt ikke ut folkesnakket og begikk selvmord άό
ό [ðn andks tɔ ðiasirmɔ ki aftɔktɔnis] : hold ut! (stå på! opp med
humøret!) ά [aǥanda] # (holde stillingen, hevde seg bra) ώ [vastɔ] #
ά [vastazɔ] # (ha tålmodighet) ύ [kartrvɔ] : holde ut til siste
slutt (ikke gi seg, ikke gi opp) άά[ðn dɔ/da vazɔ katɔ] # ώ
έέ [ðiarkɔ mΧri tlus] : hvordan kan du holde ut at de ler av deg? ώ
έϊύ [pɔz ðçs na s kɔrɔïðvun] : ikke holde ut lenger
(ikke orke mer) άώ [ftanɔ stɔ aprɔΧɔritɔ] : jeg holder det ikke
ut lenger έά [ðn dɔ andΧɔ alɔ pja] # έά [ðn
andΧɔ alɔ] # έέ [ðn dɔ anΧɔmplɔn] : jeg holder ikke ut
heten/varmen έέ [ðn anΧɔm ti zsti] : han/hun kan ikke
holde ut bråket έό[ðn ançt tɔ ɔrivɔ] : holde tappert ut
έί [ipɔmnɔ jna] : nesten ikke til å holde ut (knapt utholdelig)
όό [mɔlis anktɔ] : oppførselen hans var nesten ikke til å holde ut
έόόήό [tɔ frsimɔ tu mɔlis pu itan anktɔ] / holde ut
med (utstå) ώ [vastɔ] # έ [anΧɔm] : jeg holder ikke ut med deg
lenger, gå din vei! άύ[ð s vastaɔ - fij] : jeg holder ikke ut
med han lenger έ [ðn dɔn anΧɔm pja] : jeg lurer på hvordan
jeg holdt ut med han i 30 år! ώάό [pɔs tɔn vastiksa trianda
Χrɔnia] / holde utgiftene nede/på et lavt nivå ώέά
ί[ðiatirɔ ta ksɔða sΧamila pipða] / holde utkikk, se holde vakt / holde
vakt (stå vakt, være vakt) ίά[im varðia] # (holde utkikk, følge med)
έ[prɔsΧɔ] # (holde utkikk, luske rundt) ώ [krɔfilaktɔ] : gå
17
du inn i huset, så skal jeg holde vakt ute ύίώέ
έ [bs si stɔ spiti k ǥɔ a prɔsΧɔ apksɔ] : jeg holdt utkikk og grep dem i å
stjele eplene mine άέέή
[krɔfilaΧtisa k tus pjasa na klvun da mila mu] / holde vann (være vanntett) ώ
ό [kratɔ nrɔ] # (overf. være sann, være logisk holdbar) έ [stkɔ] :
argumentene dine holde ikke vann ήάέ [ta piçirimata su
ð stkun] : dette karet holder ikke vann όίάό [aftɔ tɔ
ðɔçiɔ ðn kratai nrɔ] / holde ved like (opprettholde) ώ[kratɔ] # (holde i hevd,
opprettholde, fortsette) ί [sinçizɔ] : skal vi holde ilden ved like eller skal vi
la den slokne ήάέήήύ
[na kratisum ti fɔtja anamni i na tin afisum na zvisi] / holde øye med noen (være på
vakt, holde utkikk, være årvåken) ώ [paǥripnɔ] # έ [prɔsΧɔ] :
hold øye med han, for han er en mistenkelig type όέίύύ
[prɔsç tɔn in ipɔptɔs tipɔs] / holde åpent (ha åpent) έά [Χɔ aniΧta] #
(slippe inn folk) έί[pitrpti isɔðɔs] : holder De/dere åpent i
morgen? έάύ[çt anikta avriɔ] / holde åpent hus ά
όί[krataɔ aniΧtɔ spiti] # (stadig ha gjester, ha noen til middag/kaffe rett
som det er) ώόά [ðksiɔnɔm kɔzmɔ siΧna] / holdt i band
(fastbundet, lenket fast) ό [alisɔðtɔs] # έ [alisiðmnɔs] /
hun holdt en baby i armene ύέό έ [vastus na mɔrɔ sta
çria tis] / ikke hold barna oppe så seint! άάόά [min
kratas ta pðja tɔsɔ arǥa] / nå holder det, takk (takk, det holder nå) ίώ
[arki fΧaristɔ] / reipet kommer ikke til å holde ήί [ð a
kratisi tɔ skini]
holdeplass mstoppested (for påstigning)) άά [i stasi (pivatɔn)] #
ά [tɔ ðjaðrɔmɔ] # (endestasjon) έ [tɔ trma] # (utgangspunkt,
startsted, avreisested) ί [i aftiria] # ίή [tɔ simiɔ
kinisɔs] / hvilken holdeplass går bussen fra?όάύ
ί [apɔ pjɔ ðiaðrɔmɔ fvji tɔ lɔfɔriɔ] / jeg skal (gå) av på neste holdeplass
ύόά [a katvɔ stin pɔmni stasi] / på neste holdeplass
όά[stin pɔmni stasi] / vente på holdeplassen έ
ά [primnɔ sti stasi]
holdes v. (arrangeres, bli arrangert) ί [jinɔm] / blomsterutstillinga holdes i mai
ήέίά [tɔ anɔkɔmiki ksi jint tɔ mai]
holding f. ά [tɔ kratima] # (hekting, oppholdelse) ί [i angistrɔsi]
# (tilbakeholding, forvaring, arrest) ά [i kratisi]
holdingselskap n. (handel, jur.) (holdingkompani, morselskap, moderselskap) ή
ί [i mitriki tria]
holdning m. (kroppsholdning, positur, overf. innstilling) ά [i stasi] # ά
[ɔ parastima] # (kroppsholdning, positur) ό [i pɔza] # ά
ώ [i stasi tu sɔmatɔs] # (innstilling, oppførsel) ά[i
simbrifɔra] # ώ [i andimtɔpisi] # (sinnsstemning) ά
[i ðiasi] (forutinntatt innstilling, fast holdning) ά [i prɔðiasi] / en
18
avventende holdning άή [stasi anamɔnis] / en fandenivoldsk
holdning ίά [mja apriskpti stasi] / en fast/fiendtlig
holdning ήήά [snari /Χriki stasi] / en provoserende
holdning ήά [ksrisitki stasi] / en reservert holdning
ήά [pifilaktiki stasi] / en respektfull holdning ά
άό [mja stasi jmati svazmɔ] / en riktig/aktverdig holdning (en sunn
innstilling) ήά [aksiɔprpis stasi] / en steil holdning ά
ά[aðialakti stasi] # ήά [i skliri stasi] : innta en steil/hard
holdning overfor ulandene ώ ήάέέ
ώ[kratɔ skliri stasi nandi tɔn anaptisimnɔn Χɔrɔn] / en truende holdning
ήά [apilitiki stasi] / en uklar holdning ήά [i
niǥmatiki stasi] / en upåklagelig holdning άά [aðiavliti stasi] /
en usosial holdning ό [andikinɔnikɔtita] / felles holdning ή
ά [i kini stasi] : det ville være ønskelig med en felles holdning i dette
spørsmålet (mitt ønske ville være at vi kunne innta et felles standpunkt i denne saken)
όήί ήάέό [piimitɔ a itan
na kratii mja kini stasi stɔ ma aftɔ] / ha god holdning (være rank (i ryggen))
ώίώ [kratɔ ɔra tɔ sɔma mu] / han likte ikke/så ikke med
blide øyne på holdningen hennes ίόάά [ðn ið m
kalɔ mati ti stasi tis] / hans/hennes holdning overfor meg ά
έί [i stasi tu/tis apnandi mu] / holdningen hans irriterer meg/går meg
på nervene άά [m pirazi i stasi tu] / holdningen hans
overrasket meg/gjorde meg helt målløs ίά [m apɔpkimis i
stasi tu] # (holdningen hans vakte stor oppsikt/bestyrtelse) άά
άέ [i stasi tu prɔkals mǥali kpliksi] / holdningen hans var ikke god
(var ikke upassende, uanstendig, uhøflig) άήό [i stasi tu
ðn itan armɔzusa] / hvis det er din holdning, har ikke vi mer å snakke om!
ήίάέί' άύ[an afti n i
prɔðjasi su, ðn Χum tipɔt alɔ na pum] / innta en aggressiv/truende holdning
ίήά[prnɔ pitiki stasi] : innta en fast holdning ώ
ήά [kratɔ stari stasi] : innta en truende holdning ί
ήά[prnɔ apilitiki stasi] / jeg har dårlig (kropps)holdning
ώώί [ðŋ gratɔ tɔ sɔma mu isiɔ] / jeg kan ikke forklare
holdningen hans ώ ήά [ðm bɔrɔ na ksijisɔ ti stasi tu]
/ jeg likte slett ikke holdningen hans άά [ð mu kalarsi
stasi tu]
holdningsendring m. ήά [i alaji stasis]
holdningsløs adj. (slapp, uten ryggrad) ά [avulɔs] # ά [anvrɔs] #
(karaktersvak, nølende, feig, forsiktig) ά [atɔlmɔs] # (forsagt, feig, motløs)
ά [apsiΧɔs] # ύ [apsiΧɔtɔs] # (prinsippløs, skruppelløs, hensynsløs,
lovlig smart) ί[asiniðitɔs] / han er holdningsløs (han er en slappfisk)
έόίέ [ðn çi staǥɔna ma msa tu] # ίά
ή [in anvrɔs Χaraktiras]
19
holdt! interj. (stans!) [alt] / kapteien kommanderte holdt/stans όέ
ά [ɔ lɔΧaǥɔz ðitaks stasi]
holk m. (synkeferdig skip) ί [ɔ skilɔpniΧtis]
hollender m. (nå nederlender, sd.) / Den flyvende hollender ά ό [ɔ
iptamnɔs ɔlanðɔs]
holme m. (lita øy)ά[tɔ nisaki] # ί[i nisiða]
holocaust n . (masseødeleggelse spes. ved katastrofebrann eller atomkrig; hist. brennoffer)
ύ [tɔ ɔlɔkaftɔma]
Homer gr. dikter 8. årh. f. Kr. ' [ɔ ɔmirɔs]
homerisk adj. ό [ɔmirikɔs] / de homeriske diktverkene άέ [ta
ɔmirika pi] / homerisk latter (rungende, langvarig latter) άέ [ta
ɔmirika jlja]
homofil adj. (homoseksuell) ό [ɔmɔfilɔfilɔs] / homofil kvinne ό
[i ɔmɔfilɔfilɔs] / homofil mann ό [ɔ ɔmɔfilɔfilɔs] # (sl. homse,
soper) ί [ɔ kinðɔs] # ύ [ɔ pustis] # (soper, sodomitt, pederast)
ί [ɔ arsnɔkitis] / jeg kan ikke si deg om han er homofil eller ikke
ώίόήό [ðm bɔrɔ na pɔ an in ɔmɔfilɔfilɔs i ɔçi]
homofili m. (homoseksualitet) ί [i ɔmɔfilɔfilia]
homogen adj. (ensartet) ή [ɔmiɔjnis] / et homogent system έ
ύ [ɔmiɔjns sistima] / en homogen nasjon (et homogent folk) έ
έ [ɔmiɔjns nɔs]
homogenitet m. (ensartethet) έ [i ɔmiɔjnia]
homonym n. ώ [tɔ ɔmɔnimɔ]
homonym adj. (med samme form, matem. med fellesnevner) ώ [ɔmɔnimɔs]
homoseksuell m. (homofil mann, jf. homse) ύ [ɔ tiutɔs] - skriver seg fra et
pronomen, jf. έ (en) slik / broren hans er homo(seksuell) ό
ίύ [ɔ aðrfɔs tu in tiutɔs]
homse m. (sl. for homofil mann) ή [i aðlfi] # (sl. homse, soper) ί [ɔ
kinðɔs] # (egent. fikentre) ά [i sikia]
homøåpat m. όό [ɔ ɔmiɔpaitikɔz jatrɔs] # f. ή
ό [i ɔmiɔpaitiki jatrɔs]
homøopati m. ά [i ɔmiɔpaia] # ή [i ɔmiɔpaitiki]
homøopatisk adj. ό [ɔmiɔpaitikɔs]
honning m. έ [tɔ mli] / en yoghurt med honning og nøtter έύ
έύ[na jaurti m mli k kariðia] / flytende/tynn honning ό
έ [analitɔ mli] / laget av/med honning (søt som honning) έ [mlnjɔs] /
melonen er honning (dvs. søt som honning) όίέ [tɔ ppɔni in mli] /
smøre med/dyppe i honning ώ [mlɔnɔ]
honningfarget adj. ή [mlis] # (søt, mild) ό [mliΧrɔs]
honningkake f.m. (småkake laget av mel, olje, hakkede nøtter og honning) ά
[tɔ mlɔmakarɔnɔ] # pl. ά [ta mlɔmakaruna] # ό
[tɔ mlɔpsɔmɔ]
honningmelon m. ό [tɔ ppɔni]
20
honningpai m. (også: bikake, vokskake) ό [i mlɔpita]
honningsøt adj. (søt som honning) ά [mlatɔs] # έ [mlnjɔs] # (egent.
honningdryppende) ά [mlistalaΧtɔs] # (overf. smigrende, mus.:
smektende, velklingende) ί [mliritɔs] # ά [mlistalaΧtɔs] /
honningsøte ord (innsmigrende ord, smigrende ordelag) όόέ [lɔja ɔlɔ mli]
# ίό [mlirita lɔja]
honnør m. (ære) ή [i timi] # ό [i ðɔksa] / (mil.) gjøre honnør (hilse på
miltært vis) άήά [kanɔ tɔ sçima s kapjɔn]
honorar n. (lønn, gasje, salær, dusør, godtgjøring, vederlag) ή [i amivi] #
ί [i andimɔia]
honorere v. (lønne, godtgjøre, påskjønne) ί [amivɔ] # ί [andamivɔ] #
(belønne, gi anerkjennelse, premiere) ύ [pivravvɔ] # (innfri, innløse)
ώ [(ksɔflɔ] / honorere en veksel (innløse et gjeldsbrev) ώ
έά [ksɔflɔ na ǥramatiɔ]
honorær adj. (heders-, æres-, emeritus) ί [pitimɔs]
hop m. (folkemasse, menneskemengde) ή [tɔ pliɔs] / den gemene hop (massen,
det brede lag) ίή [tɔ ajlɔ pliɔs]
hope opp v. (stable) ά [stivazɔ] # (samle, hamstre) ύ[sisɔrvɔ] #
(samle i lader, lagre) ί [aspɔisavrizɔ] # (grave ned, gjemme unna)
ά [kataΧɔnjazɔ] : hope opp penger ά ή
[kataΧɔnjazɔ Χrimata] / hope seg opp (vokse, stige) ί [anvnɔ] # (dynge/
samle seg opp) ύ [mazvɔm] # ύ [sisɔrvɔm] : arbeidet
hoper seg stadig opp for meg όύάέ [ɔlɔ k mazvt
ðulja ja mna] : brevene hoper seg opp άύ [ta ǥramata
mazvɔnd] : det har hopet seg opp så mye arbeid mens jeg var syk at...
ύόάάώ [sisɔrftik
tɔsi ðulja sti ðiarkia tis arɔstiaz mu pu] : gjelda hoper seg opp (gjelda vår vokser
stadig) έίώ [ta Χri mas anvnun sinΧɔs]
hopp n. (sprang, sprett, byks) ά [i alma] # ή [tɔ piðɔ] # ή [tɔ
piðima] # ά [tɔ saltɔ] # (rykk, støkk, sprett) ί [tɔ
anaskirtima] / et praktfullt/imponerende hopp όά [amatikɔ alma]
/ gjøre et hopp [kanå pidima] / hjertet mitt gjorde et hopp da jeg
så henne άήίόί [i karðja mu anapiðis/
skirtisɔtan din iða] / med et hopp av glede (med et gledesutbrudd) 'έ
ίά [mna anaskirtima Χaras] / med et lett hopp έά
ή [m nan antɔ piðɔ] / hopp med/uten tilløp άήίό
[tɔ alma m/Χɔris fɔra]
hoppe f.m. (merr) ά [i fɔraða] # (eselhoppe) ϊά [i ǥaïðara]
hoppe v. ώ [piðɔ] # (rykke, støkke) ώ [anaskirtɔ] / hoppe av (trekke
seg, desertere, flykte) ώ[apɔskirtɔ] # (stupe, dykke, plumpe, dukke, duppe)
ώ [vutɔ] : han hoppet av til Vesten ίύ [apɔskirtis sti ðisi]
21
/ hoppe av glede (være hoppende glad) ώώόά[(ana)piðɔ/skirtɔ apɔ Χara] / hoppe av toget ώ όί [piðɔ apɔ tɔ trnɔ] : han kommer
til å knekke nakken hvis han hopper av toget nå ίήό
ίώ[a grmɔtsakisti an piðiksi apɔ tɔ trnɔ tɔra] / (en lek) hoppe bukk
ά [varlakia] / hoppe fra det ene temaet til det andre ώό
έέ[mtapiðɔ apɔ ma s ma] # ώόέέά [piðɔ
apɔ tɔ na ma stɔ alɔ] / hoppe i seng (gå og legge seg) άύ [paɔ ja
ipnɔ] # ά [plajazɔ] # ώ [ksaplɔnɔm] # ί[kɔmizɔ] :
hun hopper i seng med nær sagt hvem som helst (hun er lett på tråden) ά [tɔ
varai] / hoppe i sjøen ώά [vutɔ sti alasa] : de vrengte av seg
klærne og hoppet i sjøen ίύύά
[afrsan ta ruΧa tus k vutiksan sti alasa] : han hoppet i vannet for å redde barnet
ίόώί [riΧtik stɔ nrɔ na sɔsi tɔ pði] / hoppe ned fra
et tre ώόέέ [piðɔ apɔ na ðndrɔ] / hoppe omkring ώώ
ί[piðɔ ðɔ ki ki] : sporvene hoppet omkring på tunet ί
ύώί'ή [ta spurjitia piðusan ðɔ ki ki ms stin avli] /
hoppe opp (sprette opp/tilbake, springe opp) ώ [anapiðɔ] # ά
[anatinazɔm] (skvette, hoppe i været, sprette opp) ώ ό [piðɔ ɔriɔs] /
hoppe over ώάό [piðɔ panɔ apɔ] # (utelate, glemme) ί
[paralipɔ] # ώ [piðɔ] : hoppe over en bekk/et hinder ώέά
ά [piðɔ na riaki/mbɔðiɔ] : hopp over en mur ώέί [piðɔ nan
diΧɔ] : klare å hoppe over (passere, komme (seg) over) έ'έ
ή [katafrna nanvɔ/na piðiksɔ] : hesten min hoppet lett over hekken/
gjerdet άόάήύά [tɔ alɔǥɔ mu
katafr (na piðiksi) fkɔla tɔ fraΧti] : han hoppet over grøfta/hekken ήά
όάά[piðiks panɔ apɔ tɔ Χandaki/tɔ fraΧti] : hoppe over et
kapittel ίώέά [paralipɔ/piðɔ na kfalɔ] : når du deler
ut godterier, hopper du alltid over meg όάάά
ί[ɔtan miraziz ǥlika panda m paralipis] / hoppe over til noe annet
(plutselig avvike fra emnet, spore av, avspore debatten) ίό [ta jirizɔ
apɔtɔma] / hoppe tau άά [kanɔ skinaki] / hoppe til side/unna
ίώ [paramrizɔ piðɔndas] / hoppe ut av senga ώ ό
ά [piðɔ apɔ tɔ krvati] # ώ'έήόά
sikɔnɔm mna piðima apɔ tɔ krvati] / hoppe ut i/med fallskjerm έί
ί pftɔ/katvnɔ m alksiptɔtɔ]
hopper m. ά [ɔ altis]
hoppetau n. (taustump) ά [tɔ skinaki]
hor n. ί[i miçia] # (prostitusjon) ί [i pɔrnia] # ά [i
putanja]
horde m. ή [i ɔrði] # (sverm, mobb, folkemasse) ί [tɔ stifɔs] /
barbarenes horder som plyndret Roma έάά
ώ [i ɔrðs tɔn varvarɔn pu lilatisan di rɔmi] / horder av barbarer (barbariske
22
horder) άί [ta varvarika stifi]
hore f.m. (ludder, prostituert kvinne) ύ [i Χamura] # ύ [i vrɔmusa]
# ύ [tɔ jinɔ] # ήί [i kini jinka] # ό[i pɔrni]
# ά [i putana] # ό [i irɔðulɔs] # (hore, kurtisane, finere
prostituert) ό [i kɔkɔta] # (hist. hetære) ί [i tra] # (konkubine,
frille) ί [i palakiða] # (ærekrenkende/neds.: ludder) ό [i karjɔla]
# (skjellsord: hull) ά[i kufala] # (skjellsord: ”korg”) ό [i kɔfa]
horehus n. (bordell) ί [tɔ pɔrniɔ] # ό [tɔ pɔrnɔspitɔ] #
ό [tɔ putanariɔ] # (bordell, syndens hule) ί [tɔ ðiafɔriɔ]
# (gammelt, falleferdig hus, rønne) ό [tɔ paljɔspitɔ]
horemamma f.m. ό[i patrɔna]
horisont m. ί [ɔ ɔrizɔndas] # (synsrand) ήί [i ǥrami tu
ɔrizɔnda] # (himmelrand) ύ[akrurana] / avsøke horisonten (saumfare
horisonten) ύ'ύ [aǥnandvɔ takrurana] # άά
ί [kstazɔ prɔsΧtika tɔn ɔrizɔnda] / den politiske/internasjonale
horisonten ser mørk ut όήίίό [ɔ pɔlitikɔs/
ðinis ɔrizɔndas in skɔtinɔs] / et skip i horisonten έίί [na
pliɔ stɔn ɔrizɔnda] / komme til syne i horisonten ίί
[mfanizɔmstɔn ɔrizɔnda] / langt ute i horisonten άί [stɔ
vaɔs tu ɔrizɔnda] / sola gikk ned bak horisonten ήί
ί [ɔ iliɔ viistik stɔn ɔrizɔnda] / utvide ens horisont (egent. åpne nye
horisonter) ίύί [aniǥɔ knurjs ɔrizɔnds] : boka hans
utvidet horisonten min ίάύί [tɔ vivliɔ tu
mu aniks knurjs ɔrizɔnds]
horisontal adj. (vannrett) ί [ɔrizɔndɔs] / legge noe/noen horisontalt
ώάά [ɔrizɔndjɔnɔ kati/kapjɔn]
hormon n. ό [i ɔrmɔni]
hormon- (hormonal, hormonell) ό[ɔrmɔnikɔs]
hormonkrem m. έό[i krma m ɔrmɔns]
hormonterapi m. ί [i ɔrmɔnɔrapia]
hormonutskillelse m. έί [i ɔrmɔniks krisis]
horn n. έ [tɔ kratɔ] # (musikkinstrument) έ [tɔ kras] # ό
[tɔ kɔrnɔ] # (trompet) ί [i salpiŋga] # (bilhorn) ό [i kɔrna] #
ά [tɔ klaksɔn] # ά [tɔ kraksɔn] # (konkylie) ύ [tɔ
vukinɔ] / engelsk horn όέ [tɔ aŋglikɔ kras] / ha et horn i siden
til (bære nag til) έώάί [trfɔ /ðiatirɔ/sanɔm pikria
ja] # έά[Χɔ aΧti] # άέ [krataɔ Χra ja] # έ
άίά [Χɔ prɔsɔpika nandiɔn kapju] : han har et horn i
siden til meg έάί[çi prɔsɔpika nandiɔn mu] : jeg har
et horn i siden til han έά [tɔn Χɔ aΧti] / løpe hornene av seg (rase fra seg
(som ung)) ώά [ǥlndɔ ta njata mu] # (leve et sogløst og utsvevende
ungdomsliv) άέέ [kanɔ naniks trls] / tute med bilhornet
23
ώά [varɔ tɔ klaksɔn]
horn- (laget av horn) έ [kɔkalniɔs] # ά [kɔkalinɔs]
hornaktig adj. (hornformet) ή [kratɔiðis]
hornblåser m. (trompetist) ή [ɔ salpinktis]
hornbriller f.m.pl. (briller med horninnfatning) άέέ [ta jalja m
kɔkalniɔ skltɔ]
hornete adj. (utstyrt med horn, som har horn) ό [krasfɔrɔs]
horngjel m. (glupsk fiskeart, lysing) ά [i zarǥana]
hornhinne f.m. ήώύ [kratɔiðis çitɔnas tu matju]
hornhinnebetennelse m. (keratitt) ί [i kratitiða]
hornhåndtak n. έή [i kɔkalnia lavi]
hornløs adj. (kollete) ύ [siutɔs]
hornorkester n. (janitsjarorkester) ά [i fanfara] # ήά
[i stratiɔtiki banda]
hornugle f.m. (Asio otus, hubro) ύ [ɔ bufɔs]
horoskop n. (astrol.) ό [tɔ ɔrɔskɔpiɔ]
horribel adj. (skandaløs, uhyrlig, gyselig, fæl) ί [apsiɔs]
hors d’æuvre m. (forrett, småsnacks til ouzo) έ [ɔ mzs]
hortensia m. (bot.) ί [i ɔrtansia]
hos prep. [s] # adv. (nær, inntil) ί [plisiɔn] / hos frisøren ή
[stɔ kɔmɔtiriɔ] / hos grønnsakhandleren ά[stɔ manavi] / hos
gullsmeden ί[stɔ ΧrisɔΧɔiɔ] / hos legen (på legekontoret)
ί [stɔ jatriɔ] / hos optikeren άώ[stɔ katastima ɔptikɔn]
/ jeg satt hos han άί[kaisa plisiɔn du]
hose f. (strømpe) ά [i kaltsa] / gjøre sine hoser grønne for (legge an på, se
hengivent på) ώ [ǥlikɔɔrɔ] # ά [ǥlikɔkitazɔ] # (sende
ømme blikk til noen) άάάά [kanɔ ta ǥlika matia s kapjɔn]
hosebåndsordenen (brit. orden) άάί [tɔ parasimɔ/
taǥma tis priknimiðɔs]
hosianna (hebr. lovprisningsord) ά[ɔsana]
hospital n. (sykehus, sykestue) ή [tɔ rapftiriɔ]
hospits n. (gjestgiveri, herberge) ώ[ɔ ksnɔnas]
hoste m. (hosting) ή[ɔ viΧas] # ή [tɔ viksimɔ] / en hardnakket hoste
ίή [pimɔnɔz viΧas] / en lei/stygg hoste ό [Χɔ
ǥaiðurɔviΧas] : ha en lei/stygg hoste έό/άή [Χɔ
vasanistikɔ /asçimɔ viΧa] # ίόάή [vasanizɔm apɔ
asçimɔ viΧa] # έό [Χɔ ǥaiðurɔviΧa] : han fikk en lei hoste
ίή [tu mfanistik viΧas] : han har en lei hoste (han er plaget av
en lei hoste) ίόάή [vasanizt apɔ asçimɔ viΧa] : jeg er
plaget av en lei hoste ί έόή [m talpɔri nas fɔvrɔz
viΧas]
hoste v. (kremte) ή [viΧɔ]
24
hostekule f.m. (hosteanfall) άή [ɔ akatasçtɔz viΧas] # ίή
[i krisi viΧa] # όή [ɔ parɔsksizmɔz viΧa] / han fikk ei hostekule
έή [tɔn pjas viΧas]
hostepastill m. ίή [i pastilia ja tɔ viΧa] # (halspastill)
ίί [i pastilia ja tɔ lmɔ]
hostetablett m. ίή[i pastilia ja tɔ viΧa]
hostie m. (nattverdsbrød) ό [i ɔstia] # άά [ɔ artɔs tiz
mtalipsis] # ό [tɔ prɔsfɔrɔ]
hot dog m. (varm pølse) όό[tɔ Χɔt-dɔg]
hotell n. (gjestgiveri, veikro) ί [tɔ ksnðɔçiɔ] / de bodde på et billig, lite
hotell έ'έόόά [minan sna ɔçi akrivɔ ksnɔðɔçiaki] /
dette hotellet er ikke for alminnelige dødelige ίόί
ύ [tɔ ksnɔðɔçiɔ aftɔ ðn in ja tus nitus] / dette hotellet har plass til 50
gjester όίίήά [aftɔ tɔ ksnɔðɔçiɔ bɔri
na filɔksnisi pninda plats] / et luksuriøst hotell άί [lusatɔ
ksnɔðɔçiɔ] / et rimelig hotell όί [ikɔnɔmikɔ knɔðɔçiɔ] / ta
inn på/bo på et hotell έί [mnɔ s ksnɔðɔçiɔ] / han tok inn på/
bodde på et billig/beskjedent hotell ά'έόί [katalis
sna tapinɔ ksnɔðɔçiɔ] / hotellet er fullbooket (alle hotellrommene er opptatt) ό
άίέ [ɔla ta ðɔmatja tu ksnɔðɔçiu in
pjazmna] / hvor mange gjester kan dere ta imot på hotellet deres? όί
άί [pɔsuz bɔri na stǥasi tɔ ksnɔðɔçiɔ sas] / vi bodde
på et flott hotell! ί'έίό [minam sna ksnɔðɔçiɔ kanɔni]
hotellagent m. (kundekaprer, kundehai) άέί [ɔ kraΧtis (ja na
ksnɔðɔçiɔ)] / være hotellagent ά άέί[kanɔ tɔŋ
kraΧti ja na ksnɔðɔçiɔ]
hotellbar m. ί [tɔ bar ksnɔðɔçiu]
hotellbedrifter f.m.pl. έή [ksnɔðɔçiaks piçirisis]
hotelldirektør m. (hotellvert) ό [ɔ ksnɔðɔΧɔs]
hotelleier m. ήί [ɔ iðiɔktitis tu ksnɔðɔçiu] # (hotelldirektør,
hotellvert) ό [ɔ ksnɔðɔΧɔs]
hotellgutt m. (piccolo) ύ[ɔ grum]
hotellkompleks n. όόtɔ ksnɔðɔçiakɔ siŋgrɔtima]
hotellpriser m.pl. (priser/prisliste på et hotell) όί [tɔ timɔlɔjiɔ
ksnɔðɔçiu]
hotellregning f.m. όί [ɔ lɔǥariazmɔs tu ksnɔðɔçiu]
hotellrom n. άί [tɔ ðɔmatiɔ ksnɔðɔçiu] / de skaffet oss hotellrom
(de ordnet med hotellrom til oss) ί'έί [mas taktɔpiisan
sna ksnɔðɔçiɔ]
hotelltyv m. όί [ɔ pɔndikɔs ksnɔðɔçiɔn]
hotellvert m. ό[ɔ ksnɔðɔΧɔs]
haug m. (bunke, bunt, ladning, stekning,”ovnsporsjon” ) ά [i furnia]
25
hov m. (klov, klauv) ή [i ɔpli] # (klauv, klo, negl) ύ [tɔ niçi] # (på hest)
ύό [tɔ niçi alɔǥu]
hoved- (viktigste, grunn-) ό [vasikɔs] # ύ [kiriɔs] # ό
[kiriɔtrɔs] # (grunnleggende) ό [prɔtarçikɔs] # (sentral-)
ό[kndrikɔs] # (rådende, framherskende, overveiende) ώ*
[pikratɔn] # f. ύ* [pikratusa]
hovedattraksjon m. (begivenhetenes sentrum, begivenhetenes midtpunkt) όέ
[ɔ pɔlɔs lksis]
hovedbane f.m (jernbane: stambane) ύήή [i kiria siðirɔðrɔmiki
ǥrami]
hovedbeskjeftigelse m. (hovedyrke) ύά [tɔ kiriɔ paŋglma] #
(hovedsyssel, yrke) ύό [i kiria apasΧɔlisi]
hovedbestanddel m. (basis) ά [i vasi] # όό [tɔ vasikɔ ilikɔ] #
hovedbestanddelen i en blanding ύόί [tɔ kiriɔ sistatikɔ
miǥmatɔs] # (hovedelement, det virksomme element, virkestoff) ό ί
[tɔ nrǥɔ stiçiɔ]
hovedbibliotekar m. έή [ɔ fɔrɔz vivliɔikis]
hovedbok f.m. (i bokføring) όό [tɔ imrɔlɔjɔ-kaɔlikɔ]
hovedbryter m. ήά [i kndriki asfalia] # όό [ɔ
jnikɔz ðiakɔptis]
hoveddel m. ύώ [tɔ kiriɔ sɔma] / hoveddelen av en artikkel/et brev/en
bygning ύώόάάί [tɔ kiriɔ sɔma nɔs arru/
ǥramatɔs/ktiriu]
hoveddør f. ίί [i kiria isɔðɔs] # husets hoveddør/ytterdør/inngangsdør
ήόύ [i brɔstini pɔrta tu spitju]
hovedfartsåre f.m. (hovedgate) ήό [i kndriki lɔfɔrɔs] # (stamvei,
riksvei) ύή ί [i kiria ɔðiki artiria]
hovedforsørger m. (grunnpilar) ή [tɔ stiriǥma] / han er hovedforsørgeren i
familien ίόήέ[in tɔ kiriɔtrɔ stiriǥma tis
ikɔjnias]
hovedgate f.m. (hovedfartsåre) ήό [i kndriki lɔfɔrɔs] # (storgate i en
mindre by) όύόήό [ɔ kndrikɔz/kiriɔz ðrɔmɔs (s
mikri pɔli)] / hovedgata i landsbyen ύόύ [ɔ kiriɔz ðrɔmɔs tu
Χɔriu]
hovedgrunn m. (hovedårsak) ό ό [ɔ prɔtarçikɔz lɔǥɔs]
hovedidé m. (hovedtanke, grunntanke, grunntone) ήήέ [i vasiki/kndriki
iða] / hovedidéen i politikken hans ήέή [i vasiki iða
tis pɔlitikis tu]
hovedingrediens m. (hovedbestanddel, basis) ά [i vasi] # όό [tɔ
vasikɔ ilikɔ] # hovedingrediensen i en blanding ύόί [tɔ
kiriɔ sistatikɔ miǥmatɔs] / en drink med rom som hovedingrediens όά
ύ [pɔtɔ m vasi tɔ rumi]
hovedinngang m. ίίί [i kiria/pisimi isɔðɔs] # ήί
26
[i brɔstini isɔðɔs]
hovedinnhold n. (hovedtrekk, essens, det vesentlige) ί [tɔ zumi] # (substans, essens,
vesen) ί [i usia] # (mening, tankegang) ήύ [i jniki
katfinsi] / det/dette er hovedinnholdet i talen hans όίί
ό [aftɔ in i zumi tu lɔǥu tu] / jeg fikk tak i hovedinnholdet i det han sa
άίόί [katalava tin usia tɔn ɔsɔn ip]
hovedinntekt f.m. ύό [tɔ kiriɔ isɔðima]
hovedinntrykk n. ύύ[i kiria ndipɔsi] # (det inntrykket en sitter igjen
med) ύί ί [i ndipɔsi pu pikrati/kiriarçi] /
hovedinntrykket/inntrykket en sitter igjen med, er at... ύί
ίό [i ndipɔsi pu pikrati in ɔti]
hovedkontor n. όί [tɔ kndrikɔ ǥrafiɔ] # άί [ta
kndrika ǥrafia] # (hovedkontor, sete, hovedkvarter) έ [i ðra] # ό
ά [tɔ kndrikɔ katastima] : bankens hovedkontor ό
άά [tɔ kndrikɔ katastima tis trapzas] / ha hovedkontor (ha
sete, ha hovedbase) ύ [ðrvɔ] : Coca-Cola har hovedkontor i Atlanta ό
όύά [i kɔka-kɔla ðrvi stin atlanda] / hovedkontoret til et
firma έί [i ðra mjas piçirisis]
hovedkvarter n. ό ί [tɔ arçijiɔ] # (mil. hovedkvarter) όί
[tɔ jnikɔ stratijiɔ] # ή [tɔ ðiikitiriɔ]
hovedledning m. (vann-, strøm-) όόύύ [ɔ kndrikɔs aǥɔǥɔs
(nru/rvmatɔs)] # (nettet) ί [tɔ ðiktiɔ] / vi får vann fra ledningsnettet/
hovedledningen (les: vannverket) ίόόί [prnɔm nrɔ apɔ tɔ
ðiktiɔ]
hovedlinjal m. (vinkellinjal) ί [i ǥɔnia] # [tɔ taf]
hovedlinje f.m. (hovedtrekk, grunntrekk) ήή [i vasiki ǥrami] / hovedlinjene
i en plan/et program έέόίά [i vasiki
ǥrams nɔs sçðiu/prɔǥramatɔs]
hovedmann m. (jur.)(gjerningsmann) ό [ɔ afturǥɔs] # ά [ɔ ðrastis] /
hovedmannen bak en forbrytelse άόή[ɔ ðrastis nɔs
ŋglimatɔs]
hovedmotiv n. (hovedhensikt) ύί [tɔ kiriɔ kinitrɔ] / hovedmotivet hans/
hennes ύί [tɔ kiriɔ kinitrɔ tu/tis]
hovedmåltid n. ύύ [tɔ kiriɔ jvma]
hovednøkkel m. (universalnøkkel) όί [tɔ (jnikɔ) andikliði] #
ύ [tɔ paspartu]
hovedoppslag n. (førstesideoppslag)έ [tɔ prɔtɔsliðɔ]
hovedperson m. (mannlig)ή [ɔ prɔtaǥɔnstis] # (kvinnelig)
ί [i prɔtaǥɔnistria] # (drivkraft, krumtapp, sentrum, midtpunkt,)
ά[ɔ aksɔnas] # (brekkstang, vektstang) ό [ɔ mɔΧlɔs] / hvem er
hovedpersonen? (hvem spiller hovedrollen?) ίή[pjɔs in ɔ
prɔtaǥɔnstis]
hovedpolitistasjon m. ίί [tɔ arçijiɔ astinɔmias] # ή
27
ύί [i jniki ðifinsi astinɔmias]
hovedpostkontor n. όί [tɔ kndrikɔ taçiðrɔmiɔ]
hovedprodukt n. όϊό [tɔ vasikɔ prɔïɔn] / hovedproduktene våre er (våre
viktigste produkter er...) άόϊόί [ta vasika/kiriɔtra
prɔïɔnda mas in]
hovedpulsåre f.m. ήί [i ɔðiki artiria]
hovedpunkt n. ύί[tɔ kiriɔ simiɔ] # (brennpunkt, fokus) ήί
[tɔ kndriki simiɔ] # (kjerne, essens, det vesentlige) ί [i usia] :
hovedpunktet i talen hans ίό [i usia tu lɔǥu tu] / han
oppsummerte hovedpunktene i avtalen ίύί
ί[anakfalɔs ta kiria simia tis simfɔnias]
hovedredaktør m. (sjefredaktør) ά [ɔ arçisindaktis] # ά
[ɔ arçisindaΧtis]
hovedrett m. ύό [tɔ kiriɔ fajitɔ] / hovedretten i et måltid er kjøtt/en
kjøttrett ύόόύίέ[tɔ kiriɔ fajitɔ nɔz jvmatɔs
n tɔ kras]
hovedrolle f.m. όώό [ɔ prɔtaǥɔnistikɔz/prɔtɔz rɔlɔs]
/ ha en hovedrolle (spille hovedrollen) ώ [prɔtaǥɔnistɔ] : en
film med Vivian Lee i hovedrollen ίίίί
[mja tnia stin ɔpia prɔtaǥɔnisti i vivjan li] : ha hovedrollen i en film/et
teaterstykke ώ'έέ [prɔtaǥɔnistɔ sna film/rǥɔ]
hovedrolleinnehaver m. ή [ɔ prɔtaǥɔnistis] # (primadonna)
ί [i prɔtaǥɔnistria]
hovedsak m. (det viktigste, det grunnleggende, det essensielle) ώ [tɔ usiɔðs] #
(det aller viktigste) [tɔ pan] / hovedsaken er å holde hodet kaldt/bevare
fatningen ίήί [tɔ pan in na ðiatirisis tin
pziΧrmia su]
hovedsakelig adv. (først og fremst, fortrinsvis, par exellence) ί [kiriɔs] # ή(
[katksɔçi(n)] # (for det meste, overveiende) άί [kata pliɔpsifia] /
disse tablettene er hovedsakelig sukker άάίίά[afta
ta Χapja in kiriɔz zaΧari] / klubben vår består hovedsakelig av tenåringer έ
ίάίόέ [i lsçi mas apɔtlit kata pliɔpsifia apɔ
fivus]
hovedsete n. (hovedkvarter) έ [i ðra] / ha hovedsete (være stasjonert) ύ
[ðrvɔ] : han/hun har hovedsete i Paris ύί [ðrvi stɔ parisi] /
hovedsete for et firma/foretak έί [i ðra trias]
hovedsetning m. (gramm.)(helsetning) ύό [i kiria prɔtasi]
hovedspørsmål n. όώ [tɔ kndrikɔ rɔtima] / hovedspørsmålet er…
όώί [tɔ kndrikɔ rɔtima in]
hovedstad m. ύ [i prɔtvusa] # (storby, metropol) ό [i mtrɔpɔli]
/ Athen er hovedstaden i Hellas ήίύό
ά[i aina in i prɔtvusa/mitrɔpɔli tis laðas] / hovedstedene i Europa
ύώ [i prɔtvuss tis vrɔpis] / marsjere mot hovedstaden
28
ίίύ [vaðizɔ nandiɔn dis prɔtvusas]
hovedstads- ά [prɔtvusianikɔs]
hovedstadsbeboer m. ά [ɔ prɔtvusianɔs]
hovedstol m. (opprinnelig gjeldsbeløp uten rente og omkostninger, pålydende verdi) ό
ά [tɔ arçikɔ kfalɔ]
hovedstrømning m. (hovedtendens) ίόά [i kiriarçi/ðspɔzusa
tasi]
hovedstyre n. (eksekutivkomité) ήή [ktlstiki pitrɔpi] /
hovedstyret i et parti ήή όό [ktlstiki pitrɔpi
nɔs kɔmatɔs]
hovedsynd f.m. (synd man stadig begår, hårdnakket synd) όά, [tɔ
(aðiɔrɔtɔ) latɔma] # άή, [tɔ latɔma (Χaraktirɔs)] #
ύ, [tɔ kusuri]
hovedsyssel m. (hovedvirksomhet, hovedyrke) ύό [i kiria anasΧɔlisi]
hovedtanke m. (hovedidé) ήέ [i vasiki iða] / hovedtanken i politikken hans
ήέή [i vasiki iða tis pɔlitikis tu]
hovedtema n. (hovedbestandel, hovedingrediens) όό [tɔ vasikɔ ilikɔ] /
hovedtema i/for samtalen deres er været όόέ
ίό [tɔ vasikɔ ilikɔ tis kuvndas in ɔ krɔs]
hovedtendens m. ύά [i pikratusa tasi] # ίό
ά [i kiriarçi/ðspɔzusa tasi]
hovedtrafikkåre f.m. ήί [i kiklɔfɔriaki artiria]
hovedtrapp f.m. ίά [i pisimi skala]
hovedtrekk n. (hovedlinje, grunntrekk) ήή [i vasiki ǥrami]
hovedtribune f.m. ύέί [i kiria ksðra/krkiða]
hovedvannledning m. όόύ [ɔ kndrikɔs aǥɔǥɔs iðrfsis] #
ίύ [tɔ ðiktiɔ iðrfsis] / det nye huset vårt er ikke tilkoblet
hovedledningen ennå/har ikke lys og vann ennå έίέί
όίέό [tɔ nɔ mas spiti ðn çi sindi akɔma m ta
ðiktia/ðn çi fɔs k nrɔ]
hovedvei m. ύό [i kiria ɔðɔs] # ύό [ɔ kiriɔz ðrɔmɔs] #
(allfarvei, vanlig ferdselsvei) ά [i ðimɔsia] # όό [ɔ ðimɔsiɔs
ðrɔmɔs] # (stamvei, riksvei) ύήί [i kiria ɔðiki artiria]
hovedvekt f. ό [ɔ tɔnizmɔs] # έ [i mfasi] hovedvekten ligger på
kvalitet έίό [i mfasi ðiðt stim biɔtita]
hovedyrke m. (hovedbeskjeftigelse) ύά [tɔ kiriɔ paŋglma]
hovedåre- (pulsåre-, arterie-, arteriell) ό [artiriakɔs]
hovedårsak m. (den viktigste årsaken) όύό [ɔ vasikɔz/kiriɔz lɔǥɔs] #
(hovedgrunn) ό ό [ɔ prɔtarçikɔz lɔǥɔs] # ύί [i kiria
tia] / en hoverårsak έό ό [nas prɔtarçikɔz lɔǥɔs] /
hovedårsaken til at… ύό [ɔ kiriɔz lɔǥɔs pu]
hoven adj. (hovmodig, viktig, stolt, overlegen) ά [akataðΧtɔs] # (hovmodig,
hoven, stolt, høy på pæra) ό [aftarçikɔs] # έ [pirmnɔs] #
29
(oppblåst, hovmodig, arrogant) ό [iprtrɔfikɔs] / hovne mandler
έ έ [iprtrɔfiks amiǥðals] / på en hoven, arrogant måte
(med en stolt, hovmodig mine) ύά [m ifɔs akataðΧtɔ]
hovere v. (vise triumf eller skadefryd) ώ [riamvɔlɔǥɔ] # (snakke om hvor
flink en er) ά [kɔmbazɔ] # ώ [triamvɔlɔǥɔ]
hovmester m. 'έ [ɔ mtr (dɔtl)]
hovmod n. (arroganse) ί [i iprɔpsia] # ί [i alazɔnia] # έ
[i parsi] # ώ [ɔ ipsɔn] # (overdreven stolthet) άά [i amtri prifania] / hovmod står for fall! ώόή
[ɔ ipsɔn aftɔn tapinɔist]
hovmodig adj. (arrogant, overlegen, hoven, stolt) ώ [ajrɔΧɔs] # ά
[akataðΧtɔs] # έ [pirmnɔs]
hovne v. (bli betent) ί [afɔrmizɔ]
hovslager m. (landbruk) ή [ɔ ptalɔtis] # (dagl.) ή [ɔ kaliǥɔtis] #
ά [ɔ albanis]
hovslagersmie f.m. ή [tɔ ptalɔtiriɔ]
hovslageryrke n. έή [i tΧni tu ptalɔti]
hubro m. (ornit.) ύ [ɔ kukɔs]
hud m. έ[tɔ ðrma] # (overhud) ί [tɔ piðrmiða] # (dyrehud,
dyreskinn) ά* [i ðɔra] # (skinn/hinne på frukt eller bær) ώ
[i ()ksɔfluða] / den mørke huden hans var en stor ulempe (for han) (å være
mørkhudet var en stor belastning for han) ύέήύά
[tɔ mavrɔ ðrma tu itan pɔli s varɔs tu] / få huden full (ta støyten, få skjenn, full,
bli skjelt ut) ίά [vriskɔ tɔm bala mu] / gi noen huden full
(hudflette noen, gi noen flengende kritikk) ίάά [pikrinɔ kapjɔn
aǥria] / hard hud όέ [sklirɔ ðrma] / huden hennes blir lett irritert
(hun har ømfintlig hud) έίύ[tɔ ðrma tis rizt fkɔla]
/ komme under huden på en rolle/rollefigur ίίόό [bnɔ stɔ
ptsi nɔz rɔlu] / myk hud (sart hud, glatt hud) όόέ [apalɔ/malakɔ
ðrma] / nærmest huden ά [katasarka] / sensibel/tander hud
όάόέ [vsitɔ/dlikatɔ/trifrɔ ðrma] / ugarvete
huder έέ [akatrǥasta ðrmata]
hud- ό [ðrmatikɔs]
hudavskrapning m. (abrasjon) άέ [tɔ ǥðarsimɔ tu ðrmatɔs]
hudbetennelse m. (dermatitt) ί [i ðrmatitiða]
hudfarge m. ώέ[tɔ Χrɔma tu ðrmatu] / frisk hudfarge ή
ό[i anri ɔpsi]
hudflette v. (gi (noen) huden full) ίά [pikrinɔ (kapjɔn) aǥria]
hudlege m. (hudspesialist, dermatolog) ό [ɔ/i ðrmatɔlɔǥɔs]
hudorm m. (tett pore) ύί [tɔ (mavrɔ) bibiki]
hudspesialist m. (hudlege, dermatolog) ό [ɔ/i ðrmatɔlɔǥɔs]
hudsykdom m. άέ [i paisi tu ðrmatɔs] # ή ά [i
ðrmatiki paisi] # ή έ [i ðrmatiki asnia] # ό
30
ό [tɔ ðrmatikɔ nɔsima] / hudsykdommer έά [i ðrmatiks paisis]
hudutslett n. (med. eksantem) ά [tɔ ksanima] # (helvetesild) ή [i
liçina]
hudvann n. ό[tɔ lɔsiɔn] # όέ [tɔ tɔnɔtikɔ tu ðrmatɔs]
hue n. (skalle, skolt, nøtt) ά [i glava] / han er kvikk/tjukk i hue (han er kvikk/
treg i oppfatningen) όόά [kɔvi/dŋ gɔvi i glava]
huff inerj. (uff) (uttr. for vemmelse, avsky, bekymring, kjedsomhet, trøtthet) [uf]
hugenott m. ό [ɔ ujnɔtɔs]
huggert m. (slakterkniv, jaktkniv) ά [i maçra] # ί [i maçra]
huke v. (bøye) ά [kambɔ] # ί [lijizɔ] # (gripe, ta) ά [arpazɔ] #
ά [arpaΧnɔ] # ώ [tsimbɔ] # (huke tak i, gripe tak i, pågripe, ta en i
nakken) ώ[ǥrapɔnɔ] / huke seg ned/nedpå (sette seg på huk)
ί anaklaðizɔm] # άύ [kaɔm anakurkuða] :
de huket seg nedpå ved bålet (de slo seg ned/satte seg ved bålet) ί
άά [anaklaðistikan plai stin fɔtja] / han ble huket av politiet
ίί[tɔn dzimbis i astinɔmia]
huking f.m. (bortnapping, fjerning, beslagleggelse) ί [i afrsi] # ή [i
arpaji]
hukommelse m. ό [tɔ mnimɔnikɔ] # ύ [i imisi] # ό
[tɔ imitikɔ] # (minne) ή [i mnimi] / det stod preget i hukommelsen min
(det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg) όώίή
[aftɔ ndipɔik anksitila sti mnimi mu] / det dukket opp i hukommelsen (jeg
kom på det igjen) άύή [ksanar sti imisi mu] / det har festet
seg i hukommelsen min έύή [min sti imisi mu] # έ
άή [min/ΧaraΧtik sti mnimi mu] / dette minnet har brent
seg inn i hukommelsen min ήάέίό [afti
i anamnisi çi ndipɔi stɔ mjalɔ mu] / etter hukommelsen όή [apɔ mnimis]
/ friske på hukommelsen til noen (minne noen på noe) ώ ήά
[vɔiɔ ti mnimi kapju] / ha god/dårlig hukommelse έόόό
ό [Χɔ kalɔ/kakɔ imitikɔ/mnimɔnikɔ] # έήήή [Χɔ kali/
kaki mnimi] : ha dårlig hukommelse (ha korttidsminne) έύή [Χɔ
aðinati mnimi] : jeg har svært dårlig hukommelse (det fester seg ingenting i
hukommelsen min/i hodet mitt) ό/ήάί [tɔ mjalɔ
mu/i mnimi mu ðn kratai tipɔta] : ha svært god hukommelse (ha klisterhjerne) έ
ήή [Χɔ isçiri mnimi] : han har svært god hukommelse (han har
hukommelse som en elefant) έήέ[çi mnimi lfanda] /
hukommelsen min sviktet ή'έ [i mnimi mu mŋgatlips] /
ikke stol på hukommelsen din ύή [min mbistvsti
mnimi su] / lete i hukommelsen άή[psaΧnɔ ti mnimi mu] /
miste hukommelsen άή [Χanɔ ti mnimi mu] / navnet hans vil for
alltid stå prentet i hukommelsen vår όάίέή
[tɔ ɔnɔma tu a mini Χaraǥmnɔ sti mnimi mas] / sviktende hukommelse
31
(hukommelsessvikt) ίή [i prɔðɔsia mnimis]
hukommelsestap n. (amnesi) ί [i amnisia] # ώή [i apɔlia
mnimis] # (delvis el. totalt hukommelsestap) ήήήώή
[mriki i ɔliki apɔlia tiz mnisis] # (nedsynking i glemsel) έ [i klipsi] /
hukommelsestap er et alvorlig handikap ίίό έ [i
amnisia in sɔvarɔ miɔnktima] / lide av hukommelsestap ίί
έ [panɔ amnisia/klipsi] / person som lider av hukommeslestap ό
άόί [prɔsɔpɔ pu pasçi apɔ amnisia]
hul adj. (innhul, konkav) ί [kilɔs] # (innsunket) ό[vaulɔs] #
ό[vaulɔtɔs] #έ[vaulɔmnɔs] # έ
[ǥuvɔmnɔs] # (hul, innhul, innsunket, tom) ύ [kufiɔs] # (om lyd: dump,
klangløs) ό [ipɔkɔfɔs] # (påtatt, kunstig, falsk) ύ [psftikɔs] / en
hul latter ύέ [psftikɔ jljɔ] / en hul lyd ύόή
[kufiɔs/ipɔkɔfɔs iΧɔs] / en hul trestamme ύέ [kufiɔ ðndrɔ] / hule
fraser (tomt snakk) ύό [kufja lɔja] / hule kinn έά
[vaulɔmna maǥula] # έά [ǥuvɔmna maǥula] / i en hul
trestamme ίόέ[stɔ kilɔma nɔz ðnðru] / i min hule hånd
ύύ [sti ǥuva tu çriu mu] / løftene hans virker hule
έίύ [i ipɔsçsis tu mu fnɔnd kufjs]
hule f.m. (grotte) ά [i spilia] # (grotte, hi, anat. hulrom, blære) ή [tɔ
spilɔ] # (hi, leie, tilfluktssted) ά [tɔ andrɔ] # ύ [tɔ katafijɔ] #
(hi, bol, reir) ά [tɔ jataki] # (hi, hule, rønne, hytte) ώ [i trɔǥli] / en
lastens hule (ei bule, en syndens pøl) άί [andrɔ anɔmias] / og dette her
er min lille hule/ mitt lille tilfluktssted! όώίήό [ki
aftɔ ðɔ in tɔ isiΧastiriɔ mu]
hule v. (hule ut, uthule) ά [ǥuvjazɔ] # ώ [ǥuvɔnɔ] # (fordype, gjøre
dypere) ώ [vaulɔnɔ] / hule ut (uthule) ώ [kufɔnɔ] # ί
[kilnɔ] # ά[skafiðjazɔ] : hule ut ei trestamme for å lage båt
ώέόάά [kufɔnɔ nan kɔrmɔ ja na ftjaksɔ varka]
hule- (som er full av huler eller hulrom, som ligner en hule) ώ [spilɔðis]
huleboer m. (troglodytt) ύ [ɔ trɔǥlɔðitis] / huleboere ά
ί [i katiki tɔn spilɔn] # ά [ɔ spilanrɔpɔs]
huleforsker m. ό [ɔ spilɔlɔǥɔs]
huleforskning m. (geol.) (speleologi) ί [i spilɔlɔjia]
huleåpning m. (grotteåpning) άόά [tɔ aniǥm/stɔmja mjas
spiljas] # ύέά [i buka/ba tis spiljas] # (huleinngang)
ίά [i isɔðɔz mjas spiljas] / en steinblokk sperret
huleinngangen/-åpningen έάέίά [naz vraΧɔs
klin tin isɔðɔ tis spiljas] / tette igjen/sperre av en huleåpning/en huleinngang
ίίά [klinɔ tin isɔðɔ mjas spiljas]
hulhet f.m. (tomhet, forfengelighet) ί [i knɔðɔksia] # (konkavitet) ό
[i kilɔtita]
32
huljern n. (treskjærerjern) ήί [i strɔŋgili zmili]
hulk n. (gråt) ό [ɔ liǥmɔs]
hulke v. (gråte) ί [klɔ] / hulke fram έύ'ά [l(ǥ)ɔ m
liǥmus/manafilita] : hun hulket fram historien sin ί'άί
[ip manafilita tin istɔria tis] / hulke som om hjertet skulle briste (drukne i tårer)
ίύ'ά[pniǥɔm stuz liǥmus/stanafilita]
hulkil m. (arkit.)( profil på listverk og gesimser) ό [ɔ trɔçilɔs] # ί [ɔ
trɔçilɔs]
hulking f.m. (hulk, gråt, gråting) ό [tɔ anafilitɔ] # ό [tɔ
anafilitɔ] / hulkingen hennes stilnet litt etter litt'όάά
ά [tanafilitɔ tis siǥa-siǥa stamatisan]
hull n. ύ [i tripa] # ή [i ɔpi] # (fordypning, søkk, dump) ύ
[tɔ vaulɔma] # (senkning, hule, grop, grav) ύ [tɔ vuljaǥma] #
ά [ɔ lakɔs] # (hakk, grop, bulk, hulrom) ύ [i kavula] # (kavitet,
hulrom) ά [i kufala] # (åpning, munning) ά [tɔ aniǥma] #
(gap, tomrom, åpning) ά [tɔ ðiaknɔ] # ό [tɔ knɔ] # (gap,
åpning, mellomrom) ά [tɔ ðiamsɔ] # ή [i rɔǥmi] # (overf.neds.
høl, rottereir, lite, elendig rom/tilholdssted) ό [i pɔndikɔtripa] / bore et
hull άίύά [kanɔ/aniǥɔ mja tripa m fɔtja] / brenne et
hull άίύά [kanɔ/aniǥɔ mja tripa] : han brente hull i
golvteppet med sigaretten sin έύάί [kan tripa
m tsiǥarɔ tu stɔ Χali] / ei golfbane med 18 hull ήώύ [tɔ
jipðɔ m ðkaɔΧtɔ trips] / et hull i ei tann ύέ ό [tripa s na ðɔndi]
/ et hull i hekken/gjerdet ήύά [rɔǥmi sti fraΧti] / et hull i
veggen έάύί[na aniǥma/mja tripa stɔn diΧɔ] / et
hull i veien άό[samari ðrɔmu] # ύό [tripa s ðrɔmɔ] #
(et staup) ύ [i ǥuva] : det var masse hull i veien (veien var veldig hullete)
όήάάύ[ɔ ðrɔmɔs itan jmatɔz lakus/lakuvs] /
et svart hull (astron.) ״ύύ״ή [ i mavri tripa (tu
ðiastimatɔs)] / et ørlite hull ί [i tripitsa] / grave et hull i jorda
άίύέ [kanɔ/aniǥɔ mja tripa stɔ ðafɔs] / ha hull på
(strømpe)hælene (ha hullete strømper)ίύά [im mtripis kaltss]
/ hull i ei tann ά'έό [mja kufala sna ðɔndi] : ha hull i
tennene (ha tannråte) ίό [sapizɔ sta ðɔndja] / hun pratet hull i
hodet på meg (hun gikk meg på nervene med pratingen sin) ήά
ί [mu pir tɔ kfali m ti fliaria tis] / jeg har store huller i utdannelsen min
έάάόή [Χɔ mǥala kna sti mɔrfɔsi mu] / lage et hull
άίύ [kanɔ/aniǥɔ mja tripa] / slite hull (på et plagg etc.) ά
ίύή [kanɔ/aniǥɔ mja tripa m Χrisi] : han har slitt hull på
skoene sine έύύ [kan tripa sta paputsia tu] / stikke
hull med en syl άίύή [kanɔ/aniǥɔ mja tripa m
tripitiri]
33
hullete adj. (lekk, hul, innhul, porøs, med hullmønster) ύ [tripiɔs] # (om veier: med
hjulspor, sporete, hullete) έ[avlakɔmnus] / hullete veier έ
ό [avlakɔmni ðrɔmi] / sokkene dine er hullete άίύ
[i kaltss su in tripjs]
hullkort n. (data) άίά [tɔ ðiatritɔ ðltiɔ miΧanɔǥrafisis]
hullmaskin m. ήώ [tɔ tripitiri (Χartjɔn)]
hullmønstret adj. (med hullmønster) ό [tripitɔs] / et stoff/tekstil med hullmønster
ό ύ [tripitɔ ifazma]
hulrom n. ό [i kilɔtita] # ύ [i ǥuva] # (kavitet, hulrom) ά
[i kufala] # (hulrom, vase, urne) ύ[tɔ kitɔs] # (utgravning, fordypning i
terrenget, søkk, dump) ύ [tɔ vaulɔma] # ή [i sɔçi] / lite
hulrom ό [i mikrɔkilɔtita]
hulspeil n. (konkavt speil - som virker forstørrende) ίέ [ɔ kilɔs karftis]
hulter til bulter adv. ύί [firðin-miǥðin] # άά [malja kuvaria]
# ά[anakata] # άύ [ardzi burdzi] # (kaotisk, snudd på hodet)
άά [anɔ katɔ] # άί [s mǥali ataksia] # (i en kaotisk
tilstand, i et eneste virvar) έό [anakatɔmnɔs ɔ rΧɔmnɔs] /
klærne lå slengt hulter til bulter på senga ύ ήέύί
ά[ta ruΧa itan riǥmna firðin-miǥðin stɔ krvati] / rommet hans var hulter
til bulter (rommet hans var et eneste rot, det varveldig rotete på rommet hans)
άήάά [tɔ ðɔmatiɔ tu itan anɔ katɔ] / tingene mine ligger
slengt hulter til bulter άάίάά[ta praǥmata mu in anɔ
katɔ]
human adj. (menneskelig) ώ[anrɔpinɔs]
humaniora pl. (de humanistisk fag, de frie kunster) έέ [i lfris tΧns]
humanisere v. (gjøre mer human/menneskelig/dannet/kultivert) ύ[anrɔpvɔ] #
ί [ksanrɔpizɔ]
humanisering f.m. (menneskeliggjøring) ώ [i ksanrɔpisi] #
ό[ɔ ksanrɔpizmɔs]
humanisme m. (menneskevennlighet, menneskekjærlighet) ό [ɔ umanizmɔs] #
ό [ɔ anrɔpizmɔs] # ί [i filanrɔpia]
humanist m. ή [ɔ umanistis] # (filantrop)(mannlig) ή [ɔ
anrɔpistis] # (kvinnelig) ί [i anrɔpistria]
humanistisk adj. ό [anrɔpistikɔs] / de humanistisk fag (de frie kunster,
humaniora) έέ [i lfris tΧns]
humanitet m. (menneskelighet, medlidenhet, medfølelse) ά [i anrɔpja]
humanitær adj. ό [filanrɔpikɔs] # ό [anrɔpistikɔs] #
ά [filanrɔpɔs] # ύ[filfsplaΧnɔs] / humanitært arbeid
άέ [anrɔpistika rǥa] / humanitær bistand (humanitært
hjelpearbeid) ήή [i anrɔpistiki sinðrɔmi]
humant adv. (med menneskelighet, på en menneskelig måte) ώ [anrɔpina] /
oppføre seg humant mot noen έώά [frnɔm anrɔpina
s kapjɔn]
34
humbug m. (svindel, fusk, kvakksalveri) ί [i ajirtia] # ά[i
tsarlatanja] # ό[i tsarlatanja] # (bedrageri, svindel, bløff)
ά [i ksapatisi] # ό [ɔ kɔmbɔjanitizmɔs] #
(heksekunst, hekseri) ί [i maŋgania] / det er bare humbug (der er (å kaste
en) blår i øynene, det er å føre en bak lyset) ίάά [in staΧti sta
matja]
humbugmaker m. (kvakksalver, sjarlatan) ύ [ɔ ajirtis]
humle f. (plante) ί [ɔ likiskɔs] # ό [tɔ ziɔΧɔrtɔ] # (insekt)
ό [ɔ vɔmvɔs] # ύ [ɔ buburas] # έ
[i aǥriɔmlisa] # άέ [i aǥria mlisa]
hummer m. ό[ɔ astakɔs] / hummer er tungt fordøyelig όέ
ύά [ɔ astakɔs pfti varis stɔ stɔmaçi] / hummer i olje og sitron
όέ [ɔ astakɔz laðɔlmɔnɔ]
hummerklo f. ίύ [i ðiΧala astaku]
humor m. ύ [tɔ çiumɔr] # (ånd, vidd) ύ [tɔ pnvma] # (”attisk salt”,
elegant, tørrvittig humor som ble regnet som typisk for antikkens atenere) όά
[tɔ atikɔn alas] / besk/rå humor όύ [kafstikɔ çumɔr] / det som
skiller han ut blant kollegaene, er humoren hans ίίό
ύίύ [kinɔ pu tɔn ðiakrini apɔ tus sinaðlfus tu in
tɔ çumɔr tu] / et glimt av humor ίύ [mja aΧtiða çumɔr] / hans
uforlignelige humor ίύ[tɔ amimitɔ çumɔr tu] / svart humor
(makaber humor) άύ [makavriɔ çumɔr] / underfundig humor
όάύ [lptɔ çumɔr] / utilsiktet/ufrivillig humor έ
ύ [alitɔ çumɔr]
humoristisk adj. ό [kɔmikɔs] / ei humoristisk fortelling ά [tɔ
fimɔǥrafima] / en forfatter av humoristisk litteratur (en humoristisk forfatter,
humorskribent) ά [ɔ fimɔǥrafɔs] / skriving av humoristisk
litteratur ί [i fimɔǥrafia]
hump m. (kul, ujevnhet) ό [tɔ ksɔŋgɔma] # ύ [i kambura]
humpe v. (halte, hinke) ί [kutsnɔ] # (kjøre på humpete vei, med rykk og napp)
ώά [prɔΧɔrɔ m trandaǥmata] # ά[trandazɔ] /
den gamle bussen humpet bortover veienό ίύ
ά [tɔ paljɔ lɔfɔriɔ prɔΧɔrus m trandaǥmata] : lastebilen humpet
bortover den dårlige veien όόό [tɔ fɔrtiǥɔ
trandazɔtan stɔn paljɔðrɔmɔ]
humpet adj. (ru, kulet, hullet, ujevn, uregelmessig) ώ [anɔmalɔs] # ά
[kakɔtraΧalɔs] / en humpete vei ώάό [anɔmalɔz/
kakɔtraΧalɔz ðrɔmɔs] # όάώ [ðrɔmɔz jmatɔs ksɔŋgɔmata]
: humpete veier sliter fort ned dekkene ώόίή
ά [i anɔmali ðrɔmi firon ǥriǥɔra ta lastiΧa]
humping f.m. (rykk og napp, risting, skaking) ί [tɔ anatinaǥma] / veien var
dårlig, og humpinga/ristinga i bussen gjorde meg kvalm όήά
' άί'ά [ɔ ðrɔmɔs itan asçimɔs k
35
tanatinaǥmata tu lɔfɔriu manakatpsan]
humre v. (småle) ώ [jlɔ] / humre fornøyd ώέ [jlɔ fΧaristimna]
humør n. (tremperament, sinnelag) ά [i ðiasi] # (sinnsstemning) ή
ά [i psiçiki katastasi] # (sinnsstemning, temperament, vesen, mentalitet)
ύ [i psiΧɔsinsi] / boble over av godt humør ίύ
όέ[ksçilizɔ/sfizɔ apɔ kfi] / dårlig humør (grettenhet,trass) ί[i
ðistrɔpia] # ά [i kakɔkfja] # (sinne, raseri) ή [i ɔrji] : la det
dårlige humøret (sitt) gå ut over noen ίήά
[ksimnɔ tin ɔrji mu s kapjɔn] / få opp humøret (fatte nytt mot, lyse opp) ά
[alǥrarɔ] / godt humør (opplagthet) ί[i vðiasia] # ί [i
fimia] # (munter stemning) έ [tɔ kfi] : en mann med godt humør
άύά [anrɔpɔz m Χarumni ðiasi] : i godt humør
(lett beruset) έ [stɔ kfi] / hans uforlignelige (gode) humør ί
ύ[tɔ amimitɔ çiumɔr tu] / holde humøret oppe ώέ
[ðiatirɔ tɔ kfi mu] / humøret hans skifter (svinger) άή ί[i
ðiasi tu pikili] / i dårlig humør (sur, gretten) ύ [ðistrɔpɔs] # (nedslått,
mismodig) ά [akfɔs] # ύ [ðisimɔs] # ά [kakɔðiatɔs]
# ό [kakɔkfɔs] : nå er han i dårlig humør igjen έά
ά [çi tiz zɔΧaðs tu pali] / i godt humør (glad, lystig, villig) ά [i
vðiatɔs] # ά [kalɔðiatɔs] # (munter, glad, ubekymret, sorgløs)
ά [kfatɔs] # (munter, lettere beruset, på en snurr) έ
[mraklɔmnɔs] : jeg er i godt (dårlig) humør i dag ίάή
[(ðn) im kfatɔs simra] # έέή [(ðn) Χɔ kfi(a) simra] / i
sprudlende humør ήά [s plirɔtiki ðiasi] / jeg er ikke i
humør for spøk (eg. gåter) έάί [ðn Χɔ ðjasi ja niǥmata]
/ jeg er ikke i humør til å prate/ta imot besøk ίήά
ήώέ [ðn im s psiçiki katastasi na sizitisɔ/ðΧtɔ piskpts] /
jeg er ikke i hømør til å snakke med (egent.: å se) noen ίά
έ [ðn im s ðjasi na ðɔ kannan] / jeg forlot han i bedre humør
άύά [tɔn afisa s kalitri ðiasi] / komme i dårlig humør
(bli sur, gå lei, bli slem, bli ondskapsfull) ύ [kakvɔ] / komme i godt humør
(bli lystig/lett beruset) έέί [rΧɔmstɔ kfi/s fimia] /
lunefullt (uberegnelig) humør όώ[alɔprɔsalz mtaptɔsis] /
miste humøret (miste motet, bli motløs) άέ [hanɔ tɔ kfi mu] : jeg
mistet humøret/humøret mitt sank da jeg så han komme έέό
ί' [Χasa tɔ kfi mu ɔtan dɔn iða narçt] / opp med humøret! (stå på! ,
hold ut!) ά [aǥanda] / sette en i dårlig humør ώ[anastatɔnɔ] #
ίύ [mu Χali tɔ ǥustɔ] # (ta fra en humøret, gjøre en nedtrykt)
ί[katalivɔ] : ikke la det elendige været ta fra deg humøret
ήίό [min afiniz na s katalipsi ɔ paljɔkrɔs] :
krangelen satte meg i dårlig humør (krangelen ødela moroa/dagen for meg)
άύά [mu Χalas tɔ ǥustɔ ɔ kavǥas] / sette en i godt humør
36
(gi en nytt mot, oppmuntre) ώ [anapsiΧɔnɔ] / ta det med godt humør (være
tålmodig, gjøre gode miner til slett spill) έάά [ipɔmnɔ kati
kartrika] : hva annet kan vi gjøre, enn å ta det med godt humør ά
ί [ti na kanum a tɔ ipɔminum] / være i dårlig humør (være
deprimert) έέ[Χɔ akfjs] # ίύά [im s
Χarumni ðiasi] # ίή [im katifis] : nå er hun i dårlig/et forferdelig
humør igjen έάίάύ [çi pali ta/in pali sta
burunja tis] : være i dårlig humør på grunn av noe (være opprørt over noe, ergre seg
over noe) ώώά [Χalɔ tɔ sikɔti mu ja kati] / være i et djevelsk
humør (være full av fantestreker/skøyerstreker) έέέ [Χɔ ðiavɔlmnɔ
kfi] / være i et skøyeraktig/lystig humør ίάά [im s
pΧniðjariki ðiasi] / være i godt humør ίήά [im s kali ðiasi]
# ίί [im sfimia] # (være i sitt ess) ίά[im
sta mrakia mu] # (være på en snurr, være lett bruset, være pussa) ί
άί [im s katastasi fimias] # ίάέ [im
lafra stɔ kfi] / være i humør til (være tilbøyelig til, ha lyst til, være innstilt på)
έά [Χɔ ðiasi ja/na] / han er ikke i hømør til å prate i dag (han
er litt irritabel i dag) ίώέή[ðm brni/sikɔni
kuvnda simra] : han spiller godt når han er i humør til det/i det rette humøret
ίάόέέ [pzi kala ɔtan çi kfi]
humørfylt adj. ά [kfatɔs]
humørfylt adv. ά [kfata] # (dagl.) έ [alǥra] # έ [m tup]
humørsyk adj. (gretten, irritabel, sur) ά [araimɔs] # ί [apsiΧɔlɔs] #
ί [apsiimɔs]
hun pers.pron.f.sg. (henne) ή [afti] # (trykksterkt, folk.) ό [tu lɔǥu tis]
# (hun, hun selv,’hennes jeg’ + 3. pers. av verbet) ά [i afndja tis] / det
er hun/henne! (hun/henne er det!) ήί [afti in] / det vet hun bedre enn
du/deg ά έύόέ [i afndja tis ksri kalitra apɔ sna]
/ hun og vennene hennes ήί [afti k i fili tis] / hun/henne selv
ήί[afti i iðia] : (det var) hun selv (som) ga det til meg ή ί
' [afti i iðia mu tɔ ðɔs] / hun som var (sammen) med meg i går ή
ήί [afti pu itan mazi mu Χts] / selv hennes egen far hatet
henne όέί [ki aftɔs ɔ patras tis ti miis] / var det
hun som så han? όί [tu lɔǥu tis tɔn ið]
hund m. ί [tɔ skili] # ύ [ɔ skilɔs] / en herreløs hund (dagl. lausbikkje,
løsbikkje) έί [aðspɔtɔ skili] / en liten hund (valp, skjødehund, mops,
barnespråk: bissevov) ά [tɔ skilaki] / en mannevond hund (ei sint bikkje)
άύ [aǥriɔs skilɔs] # ό [tɔ aǥriɔskilɔ] # (en bisk, truende
hund) ό ί [apilitikɔ skili] : hun ble angrepet av en sint/ mannevond
hund ίέό [tiz riΧtik na aǥriɔskilɔ] / en raggete hund
άύ [maljarɔs skilɔs] / gi matrestene til hundene ώ'
άά [ðɔs tapɔminaria sta skilja] / gå i hundene (gå nedenom,
gå ad undas) άάό [paɔ kata ðjavɔlu] / gå tur med hunden (ta med
37
hunden ut/på tur) ίέί [pijnɔ ksɔ tɔ skili] / ha en hund i band
(sette en hund i band) έέύ [alisɔðnɔ na skilɔ] # έέί
[ðnɔ na skili] : hold hunden i bånd! άύόύ [krata tɔ skilɔ
apɔ tɔ luri] / han pusset hunden sin på meg 'άί [mu riks
panɔ tɔ skili tu] / hunden løp/pilte over gata som ei kule ύέ
όί [ɔ skilɔz ðjsçis tɔ ðrɔmɔ sa vɔliða] / matet du hunden? ί
ί[tajiss tɔ skili] / pass deg for hunden! (gå ikke bort til hunden!)
άί[min plisiazis tɔ skili] / vi lar hunden gå løs om natta (vi
slipper løs hunden om nattta) ήίόό ύ[afinɔm
tɔ skili aɔlitɔ/amɔlitɔ ti niΧta] / være/leve som hund og katt άύ
ά[ta paɔ san dɔ skilɔ m ti ǥata]
hunde- ί [skilisiɔs]
hundebånd n. (hundelenke) άίύ [tɔ litari/luri skilu]
hundeflokk m. έώ [i ajli skiljɔn]
hundefôr m. (hundemat) ήύ [i trɔfi skilɔn] # ΐύ [tɔ faï tu
skilu] # (lunger av slakt brukt til hundefôr) ό [ta plmɔnja] / hvor er
hundematen? ί ΐύ [pu in tɔ faï tu skilu]
hundegalskap m. (rabies, raseri) ύ [i lisa] / smittet av hundegalskap (overf. gal,
forrykt) έ [lisazmnɔs]
hundegård m. (kennel) ί [tɔ kinɔtrɔfiɔ]
hundeglam m. (gjøing, bjeffing) ά [tɔ ǥavjizma] # ύ [tɔ ǥavjizma]
# ή [i ilaki]
hundehalsbånd m. ά (όύ [i lmaria (nɔs) skilu]
hundehus n. άύ [tɔ spitaki skilu] # (kennel) (folk.:) άύ
[tɔ kumasi (skilu)]
hundelenke f.m. (hundebånd) άύ [tɔ litari skilu]
hundeliv n. ίή [i skilisia zɔï] / leve et hundeliv άί
ή [zɔ/kanɔ skilisia zɔï]
hundeløp se hundeveddeløp
hundemøkk f.m. άύ [i maǥarisia tu skilu]
hundeoppdretter m. (hundeelsker) ό [ɔ kinɔtrɔfɔs]
hundeutstilling f.m. ίύ [i kalistia skilɔn] / framstille en hund på
hundeutstilling (delta med en hund på hundeutstilling) άί
ί [prusjazɔ skili s kalistia]
hundevakt f.m. (naut.) ύά [i matamsɔniΧta varðia]
hundeveddeløp n. ί [i kinɔðrɔmia] # ί [i skilɔðrɔmia]
hundre n. ό [tɔ katɔ] # (mengde/antall/parti på hundre) ά [i
katɔndaða] / bli over hundre år (passere de hundre) ώό [prnɔ ta
katɔ] / ca. hundre (omkring hundre, et hundretalls) άά [kamja
()katɔstaria] / ca. tre hundre άά [kamja tr(i)akɔsaria 9/ (et
parti på) to hundre hatter άέ [ðjɔ katɔndaðs kapla] / fire
hundre m.όfn[ttrakɔsii, -sis, -sia] : ca. fire hundre
38
άά [kamja ttrakɔsaria] / hundre prosent (helhjertet) ό
ό [katɔ tis katɔ] / leve til en er hundre år gammel (bli hundre år gammel)
ί [()katɔstizɔ] : han nærmer seg de hundre (han er nesten/fyller snart
hundre år) ύί [kɔndvi na ta katɔstisi] : jeg ønsker for
deg at du lever til du blir hundre ύί [su fΧɔm na ta
katɔstisis] / to hundre og fem όέ[ðiakɔsia pnd] / tre hundre adj.
m. ό [triakɔsii] # f. ό [tr(i)akɔsis] # n. ό
[tr(i)akɔsia] / seks hundre ό [ksakɔsia]
hundrede adj. ό [katɔstɔs] / tohundrede ό [ðiakɔsiɔstɔs]
hundredel m. ό [tɔ katɔstimɔriɔ]
hundredels adj. ό [katɔstɔs]
hundrefold adj. ά [katɔndaplasiɔs]
hundreogett : nå er hundreogett ute! (fanden er løs!) ίώέ
ί [a jini tɔra tis trlis/tis kakɔmiras]
hundreogti tallord όέ [katɔn ðka]
hundrevis adj. ό [katɔ] # (hundretall) ά [i katɔndaða] / hundrevis
av ganger άέ [katɔndaðs fɔrs] / jeg har fortalt deg det hundrevis
av ganger ίό/άέ [stɔ ipa katɔ/katɔndaðs fɔrs]
hundreår n. (århundre) ί [i katɔndatiriða]
hundreårig adj. (hundreårs-, som varer/tar hundre år) ή [katɔndatis]
hundreåring m. ί [ɔ katɔΧrɔnitis] # (f.) ί [i
katɔΧrɔnitisa]
hundreårsdag m. (hundreårsfest/-jubileum) ί [i katɔndatiriða] #
ό [i katɔΧrɔna] # ήέ [i katɔsti ptiɔs]
hundreårsperiode f.m. (sekel, århundre) ί [i katɔndatia]
hundse v. (herse med, herje med, mobbe, irettesette) ί[apɔprnɔ]
hundyr n. ήώ [tå ili zɔɔn] # όώ [tɔ ilikɔ zɔɔ] # (hunnkjønn,
kvinne) ή*[tɔ ili]
huner m. ύ [ɔ unɔs]
hungermarsj m. (srl.i protest mot arbeidsledighet) ίί [i pɔria pinas]
hungersnød m. (sult) ό [ɔ limɔs] # (sultedød, ihjelsvelting) ί [i
limɔktɔnia] : hungersnøden var en følge av krigen όήύ
έέ [ɔ limɔs itan parakɔluima/sinpia tu pɔlmu] / tørken førte til
hungersnød ίάό [i anɔmvria prɔkals limɔ]
hunkjønn n. (hundyr, hunn, gramm. femininum) ό [tɔ ilikɔ]
hunn- (jente-, pike-) ή* [ili]
huri n. (ung vakker kvinne fra muslimenes paradis) ί [tɔ uri]
hurlumhei n. (kaos)ά[tɔ Χaɔs] # (vilt kaos, ”verdens undergang”) ά
[i kɔzmɔΧalasia] # (ballade, leven, huskestue) ά [tɔ arpaǥma]
hurpe f.m. (uutholdelig kvinnfolk) όώί [i anipɔfɔri (ɔrimi)
jinka] # (sl.)(drittkjerring, merr, tøs) ύ [tɔ paliɔjinkɔ] #
ί [i kakistra] # (troll, hespetre, heks) ί [i striŋgla] # ί
[i striŋgla] # (geit, også: neds. om kvinne: tispe, tøs, hurpe)ί[i katsika] :
39
ho er ei or’ntlig hurpe ίύ [in paliɔjinkɔ]
hurra! interj. (lenge leve!) ή! [zitɔ] # (jippi!) ύ [jupi] # ύ [ura] /
hurra, vi greide det! ήέ [zitɔ ta katafram] / ikke være mye å
rope hurra for (ikke være noe særlig, ikke se særlig bra ut) έάά
[ðn li pɔla praǥmata] : for øyeblikket er den ikke så mye å rope hurra for, men
når den blir ferdig… ώέάάάόώ
[ja tin ɔra ðn li pɔla praǥmata ala ɔtan tljɔsi] / rope hurra άύ [fɔnazɔ
ura] / tre ganger tre hurra for kapteinen vår! ήόά!
[zitɔ ɔ arçiǥɔz mas /ɔ arçiǥɔs tis ɔmaðaz mas]
hurragutt m. (munter, lettlivet, ubekymret fyr) έύ [ɔ amrimnɔs tipɔs]
hurrarop n. ή [i zitɔkravji] # hurrarop n.pl. (jubel, applaus)
έ [zitɔkravjs] # ή [ta zitɔ] / rungende hurrarop (stor jubel)
έί [ðinats p(v)fimis]
hurtig adj. (rask, kjapp) ή[ǥriǥɔrɔs] # ή[ǥliǥɔrɔs] # ώ
[almatɔðis] # ύ [taçis] # ί [taçikinitɔs] # (omgående) ά
[amsɔs] # (rask, hastig, overilt) έ [vviazmnɔs] # (hurtigflygende,
rask til å fly) ό ǥɔrǥɔftrɔs] / en hurtig avgjørelse/reakson
ήόί [ǥriǥɔri apɔfasi/andiðrasi] / en hurtig reaksjon el.
handling (det å handle omgående) άά [i amsi ðrasi] / hurtig levering
ίά [i taçia paraðɔsi] # (omgående levering) άά[i
amsi paraðɔsi] / like hurtig m. ύ [isɔtaçis] # f. ί [isɔtaçia] #
n. ύ [isɔtaçi] / like hurtige m.f. ί[isɔtaçis] # n. έ
[isɔtaça]
hurtig adv. (fort, kvikt, i en fart) ή [ǥriǥɔra]
hurtiggående adj. ί [ǥɔrǥɔkinitɔs] # (høyhastighets-) ύ
[pɔlistrɔfɔs]
hurtighet f.m. (fart, kjapphet, kvikkhet) ό [i ǥɔrǥɔtita] # ά [i
ǥriǥɔraða] # (kvikkhet, raskhet, smidighet) ύ [i zvltasini] #
ά [i zvltada]
hurtigkoker m. (trykkoker) ύύ i çitra taçititɔs]
hurtigmat m. (improvisert måltid) όό [tɔ prɔçirɔ fajitɔ] # (fast-food)
[tɔ fastfud]
hurtigreisende adj. ά [ǥɔrǥɔtaksiðɔs]
hurtigskrift f.m. (tykografi, gl. gr. & rom. hurtigskrift evt. kursifskrift med forkortelser etc.)
ί [i tiΧɔǥrafia] jf. stenografi
hurtigtog n. (persontog som bare stopper ved større stasjoner) ίί [i
taçia amaksɔstiçia] # (ekspresstog, «ekspressen») ί [i taksia] / et hurtigtog
(et raskt tog) ήύί [ǥriǥɔrɔ/taçi trnɔ]
hus n. ί [tɔ spiti] # pl. ί [ta spitja] # (bygning) ί [tɔ ikima] #
(lite hus) ά [tɔ spitaki] # (stort hus, herskapshus) ό [i spitarɔna]
# (husrom, losji) ή [i ðiamɔni] # (hjem, husholdning, handelshus, firma,
bedrift, institusjon, forlag) ί [ɔ ikɔs] (tekn. hus (på loddebolt), hylse (for
lysstoffrør, på mikrofon), kasse (på barbermaskin), innfatning (på diamant)) ή [i
40
ipɔðɔçi] / de få husene like ved hjemmet hans ίίάί
[ta liǥa spitja kɔnda stɔ spiti tu] / Det hvite hus όί [ɔ lfkɔs ikɔs] /
eget hus όί [ðikɔ mu spiti] : når vi får oss eget hus όή
όί [ɔtan apɔΧtisume ðikɔ mas spiti] / et dårlig vedlikeholdt hus
ήί [asindiritɔ spiti] / et falleferdig hus (ei rønne) ίί
[tɔ ripiɔ spiti] # (også: horehus) ό [tɔ paljɔspitɔ] # (stort, skrøpelig
hus) ״έ״, [tɔ kazrma] # (hull, høl, svinesti, grisehus) ύ [tɔ aΧuri]
: bo i et gammelt, falleferdig hus 'έόίί [zɔ sna paljɔ ripiɔ
spiti] : han bor i ei rønne 'έύ [zi sna aΧuri] / et koselig og
praktisk hus όί [vɔlikɔ spiti] / et toetasjes hus ώί [ðiɔrɔfɔ
spiti] / et uryddig hus (et rotehus) έί [rblɔ spiti] / et uvanlig pent lite
hus έά ίά [na ksrtika kalsitɔ spitaki] / (på
teateret) fullt hus έ [i pjna] : det er full hus på Rex hver kveld Rex
άέάά [tɔ rks çi/kani pjns ka vraði] / føre hus for noen
(stelle huset for noen) άίά [krataɔ tɔ spiti kapju] / hjelpe til i
huset/hjemme ώί [vɔiɔ stɔ spiti] : hun hjelper aldri til i huset (hun
gjør aldri det slag hjemme) έάί [pɔt ðn vɔiai stɔ spiti] /
holde/ha åpent hus άέόί [krataɔ/Χɔ aniΧtɔ spiti] # (ha mange
mottakelser, ta imot mange besøk) έύ [ðΧɔm pɔli] : de holder åpent
hus έύ [ðΧɔnd pɔli] / hus i byen ίό [spiti stim bɔli] /
huset deres er (rett) ved siden av vårt ίίάό [tɔ
spiti tus in sima stɔ ðikɔ mas] / huset har to etasjer, loft og kjeller ίέ
ύόίό[tɔ spiti çi ðiɔ ɔrɔfus, sɔfita k ipɔjiɔ] / hvor er
huset som ... bodde i? ύίίόέ[pu in tɔ spiti ɔpu zis ɔ/i]
/ privateid hus (eget hus) όί [iðiɔktitɔ spiti] / se på hus (være på
husjakt) ίήύ [im s anazitisi spitju] / stelle huset for noen
(føre hus for noen) άίά [krataɔ tɔ spiti kapju] / vi har fullt
hus/spiller for fullt hus hver kveld άίάά [tɔ atrɔ jmizi
ka vraði] / være på huset (huset/verten spanderer) : drinkene er på huset
άύά [ta pɔta varinun dɔ katastima] # άί
άή [ta pɔta in s varɔs tu katastimatɔs] # (huset/firmaet
spanderer!) άά [krnai tɔ katastima]
hus- (hjemme-, famile-, husholdnings-) ό [ikiakɔs]
husapotek n. (medisinskap) ίί [tɔ farmakiɔ (stɔ spiti)]
husar m. (ryttersoldat) ά [ɔ usarɔs]
husarbeid n. ήί [i ikiaki rǥasia] # άάύ [i
ðulja/latra tu spitju] # (de daglige gjøremål i huset) έύ [i
ðuljs tu nikɔkiriu] # (hushold, husholdning) ό, [tɔ nikɔkiriɔ] / gjøre
husarbeidet for noen (styre husholdningen for noen, stelle for noen) ώ
όά [kratɔ tɔ nikɔkirjɔ ja kapjɔn] / hjelp meg med husarbeidet
ήέό [vɔiis m stɔ nikɔkiriɔ]
husarrest m. 'ίόά [kat ikɔn priɔrizmɔs/kratisi] # ά
'ί*[i kratisi katikɔn] # ύί [i klisura stɔ spiti] /
41
etter ei ukes husarrest (etter å ha vært innesperret i huset i ei uke) ύό
άύί[istra apɔ mja klisura stɔ spiti] / gi noen/sette noen i
husarrest έάό'ίόά [tɔ kapiɔn ipɔ kat
ikɔn priɔrizmɔ/kratisi] / ha/sitte i husarrest ί'ίό[im
s kat ikɔn priɔrizmɔ]
husbank m. (gjenreisningsbank, gjenoppbyggingsbank) όά [i
anasiŋgrɔtisi trapza]
husbanklån n. (gjenoppbyggingslån) άό [tɔ ðaniɔ anasiŋgrɔtisis]
husbruk m. ήή [i ikiaki Χrisi] / til husbruk ήή [ikiakis
Χrisis]
husbåt m. όί [tɔ plɔtɔ spiti] # (overbygd båt)ήά[i skpasti
varka]
husdyr n. όώ[tɔ spitikɔ zɔɔ] # όώ[tɔ ikiakɔ zɔɔ] #
# (temmet dyr, tamdyr) ίώ [tɔ ikɔðitɔ zɔɔ] # (et temmet/tamt dyr)
έώ [ksimrɔmnɔ zɔɔ] # pl. ίώ [ta katikiðia zɔa] /
hesten/hunden er et husdyr άύίέήώ [ɔ
skilɔs in ksimrɔmnɔ/imrɔ zɔɔ]
husdyra(v)l m. (fea(v)l, krøtterbruk) ί [i ktinɔtrɔfia]
husdyrbonde m. (kvegoppdretter) ό [ɔ zɔɔtrɔfɔs] # ό [ɔ
ktinɔtrɔfɔs]
husdyrhold n. (krøtterbruk, fea(v)l) ί [i ktinɔtrɔfia] # ί [tɔ
zɔɔtrɔfiɔ]
husdyrutstilling f.m. (fesjå) ήέ [i ktinɔtrɔfiki ksi] #
ά [tɔ zɔɔpazarɔ] # ή [i zɔɔpanijiri]
huse v. (gi husrom til, kunne ta imot) ώ [filɔksnɔ] # ά [stǥazɔ] #
[prnɔ] # (innlosjere, skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] # (ha eller״ί״
disponere sengeplass) έέί [parΧɔ i ðiatɔ klins] / dette
hotellet kan huse/ta imot 50 gjester όίί ή
ά [aftɔ tɔ ksnɔðɔçiɔ bɔri na filɔksnisi pninda plats] / huse familien sin
(skaffe husrom til familien) ώέά [spitɔnɔ tin ikɔjnja mu] /
vi kan ikke huse alle disse menneskene ύάόό
ό [ð bɔrum na stǥasum ɔlɔn aftɔn dɔŋ gɔzmɔ]
huseier m. ύύ [ɔ kiriɔs tu spitju] # (husvert, utleier) ύ
[ɔ spitɔnikɔkiris] # ύ [ɔ nikɔkiris]
husfar m. (mannen i huset) ύύ [ɔ kiriɔs tu spitju]
husflid m. (husflidsarbeid, hjemmeindustri) ήί [i ikiaki viɔtΧnia] #
ί [i ikɔtΧnia]
husflidsforretning m. (folklorebutikk)άάί[tɔ katastima
m paraðɔsiaka iði]
husflidsveske f. (vevd skulderveske) ά[tɔ taǥari]
hushjelp f.m. έ [i ipirtria] # (daghjelp) ί [i jinka] # ή
ό [i ikiaki vɔiɔs] # (vaskekone, vaskehjelp) ύ [i
paraðulftra] # (neds. tjenestejente, trellkvinne) ύ[i ðula] / få seg arbeid
42
som hushjelp ίάέ [pijnɔ/paɔ ipirtria] / hushjelpa har fått
influensa ώύόί [arɔstis i paraðulftra mu
apɔ ǥripi] / vi har vært uten hushjelp i en måned ίέήίί
[imast na mina Χɔriz jinka]
husholder m. (husøkonom) ό [ɔ ikɔnɔmɔs]
husholdning m. ό [tɔ nikɔkiriɔ] # ή [i ikɔkiriki] #
(h.økonomi) ήί [i ikiaki ikɔnɔmia] / ha egen husholdning
ώί [vastɔ spiti] / styre/ta seg av husholdningen for noen (stelle huset for
noen) ώόά[kratɔ tɔ nikɔkiriɔ ja kapiɔn] / styre
husholdningen på en god måte (være en dyktig husholder) ώίά
[ðiikɔ tɔ spiti mu kala]
husholdningsapparat n. (husholdningsartikkel, kjøkkenredskap) όύ [tɔ ikiakɔ
skvɔs] # pl. έέ [i ikiaks siskvs] / elektriske
husholdningsapparater έέύ [ilktriks siskvs to spitju]
husholdningsartikler m.pl. άί [ta ikiaka iði] # ί ύ
[ta iði tu nikɔkiriu] # ϊόίό [ta prɔïɔnda ja tɔ
spiti/ja tɔ nikɔkiriɔ]
husholdningsfag n. ήί [i ikiaki ikɔnɔmia]
husholdningsregnskap n. ίύ [i lɔǥariazmi tu nikɔkiriu] /
føre husholdningsregnskapet ώύύ [kratɔ tuz
lɔǥariazmus tu nikɔkiriu]
husholdningsutgifter m.pl. έύ [ta ksɔða tu nikɔkiriu] # έ
ύ [ta ksɔða tu spitju]
husj interj. (sjt, lyd en jager bort katter eller fugler med) [s---] # [su] #
(forsvinn! la det gå litt kvikt!) ί [tsakiðja]
husjakt f.m. (utkikk/leting etter hus) ήύ[i anazitisi spitju] / være på
husjakt (se på hus) ίήύ [im s anazitisi spitju]
huske f.m. (innretning som en kan huske/gynge i) ί [i kunistra] # (hengehuske)
ήύ [i krmasti kunja] # (vippe, vippebrett, vippehuske) ά
[i trambala] # ύ [i kunja]
huske- (mnemoteknisk) ό [mnimɔnikɔs]
huske v. (erindre, komme på) ά [imam] # ύ [imum] #
ύ* [nimum] # (minnes, gjenkalle i erindringen) ά
[anaimam] # ύ[anaimum] # ώ [anapɔlɔ] # ώ
[anakalɔ] # έ [ananɔjm] # ύ [ananɔjum] # (beholde (i
hukommelsen)) ώ [siŋgratɔ] # (gynge, vippe) άά [kanɔ
trambala] # ί [trambalizåme] / det er ingen som husker han (lenger)
(han er glemt av alle) ήόό [lizmɔniik apɔ ɔlus] / det kan ikke
jeg huske άό[ðn dɔ imam kaɔlu] : ”Du skylder meg
€50” - ”Det kan ikke jeg huske”. - ί€ άό
[mu ɔfilis pninda vrɔ - ðn dɔ imam kaɔlu] / det kommer jeg til jeg huske så
lenge jeg lever άό [a tɔ imam ɔsɔ zɔ] / ha lett for å huske...
έή[ Χɔ mnimi ja] / ha vanskelig for å huske… ά[ð
43
imam] : jeg har vanskelig for å huske navn/datoer άέή
όί [ð imam/ðn Χɔ mnimi jaɔnɔmata/imrɔminis] #
όάόί [tɔ mjalɔ mu ðn kratai ɔnɔmata/
imrɔminis] # ήίό [i mnimi mu ðn siŋgrati
ɔnɔmata] / huske at en gjorde noe άόέά [imam ɔti kana kati]
: jeg husker at jeg postet dem άόό [imam ɔti ta
taçiðrɔmisa] : jeg kan ikke huske å ha truffet han άά
[ð imam na tɔn sinandisa] / huske godt (ha god hukommelse) ά
[kalɔimam] / huske på (passe på, se etter) ί[frɔndizɔ] # (ta i
betraktning, ta hensyn til) έό [Χɔ stɔ mjalɔ mu] # (ha i tankene,
tenke på) έ [Χɔ stɔ nu mu] : det må du alltid huske på! ό
άά [aftɔ na tɔ imam panda] # ό'ά
[aftɔ na tɔ çis panda stɔ nu su] : du må alltid huske på at… 'ά
ό[naçis panda stɔ mjalɔ su ɔti] : husket du på blomstrene?
(stelte/vannet du blomstrene?) όύ [frɔndiss ta luluðja] / huske
å (sørge for å, se til å) ά [kitazɔ na] : husk å låse alle dørene/å gi (dvs. at
dere skal gi) hunden mat! ίώόόΐί
[kita na kliðɔsis ɔls tis pɔrts/na taïst tɔ skili] : husk å låse døra! ό
ώό [prɔsks na kliðɔsis tim bɔrta] / husker du meg?
ά [mimas] / husket du på/vil du huske å poste dem? ή
ίή [imiikz/a imiiz na ta taçiðrɔmisis] /
hvis/om jeg ikke husker feil (hvis hukommelsen min ikke svikter meg)
ίή[an ðn m prɔðini i mnimi mu] # άή
[an ðn m apata i mnimi mu] # άή[an ðn sfali i
mnimi mu] : hvis/om jeg husker rett άά [animam sɔsta] / jeg
husker han (bare) så vidt (jeg har en vag erindring om han) άά [tɔn
imam ɔla] / jeg husket (plutselig) den hendelsen (den hendelsen dukket opp igjen i
hukommelsen) όάή [tɔ pristatikɔ ksanar sti
mnimi mu] / jeg kan ikke huske ansiktet hans άόό[ð
imam tɔ prɔsɔpɔ tu] / så langt jeg kan huske tilbake όά[ɔsɔ imam]
/ så vidt jeg husker (så vidt jeg kan erindre) ' ά [ap ɔ ti imam] #
' όώ ώ [ap ɔsɔ bɔrɔ na imiɔ] / vri hjernen sin (for å huske/
komme på noe) ίόώ ά [vasanizɔ tɔ mjalɔ mu
(na imiɔ kati)]
huskestue f.m. (ballade, leven, hurlumhei) ά [tɔ arpaǥma]
husklynge f.m. άώ [i ɔmaða spitjɔn] # όό [tɔ
ktiriakɔ siŋgrɔtima]
huslege m. (familielege) όό [ɔ ikɔjniakɔz jatrɔs]
husleie f.m. (leie) ί [tɔ niki] # ί [tɔ nikiɔ] # ί [tɔ
misɔma] / ha lav/høy husleie (betale lite/mye i husleie) ώόά
ί[plirɔnɔ mikrɔ/mǥalɔ nikiɔ] / han er tre måneder på etterskudd med
husleia (han er på etterskudd med tre husleier) ίίί [kaistri tria
nikia] husleiene har gått i været i år ίήύέ [i nikia
44
piǥan sta ipsi ftɔs] / jeg skylder seks måneders husleie ίώ
ώ [ɔfilɔ misɔmata ksi minɔn] / sette opp husleia άί
[anvazɔ tɔ nikiɔ] / være ute i god tid med husleia (være på forskudd med husleia)
ώίά [plirɔnɔ tɔ niki mu prɔkatavɔlika]
husleieinntekter f.m.pl. έόί [ta sɔða apɔ nikia] / husleieinntektene
hans έόί [ta sɔða tu apɔ nikia]
husleierestanse m. ήί [tɔ iprimrɔ nikiɔ]
huslig adj. (hus-, hjemme-) ό [ikiakɔs] / person som er lite huslig av seg (mann)
ύ [ɔ kakɔnikɔkiris] # (kvinne: dårlig husmor) ά [i
kakɔnikɔkira]
husly n. (tak over hodet) ή[i stji]
huslærer m. (privatlærer som bor hjemme hos den/dem han/hun underviser) ό
ά [ɔ sɔtrikɔz ðaskalɔs]
husløs adj. (hjemløs) ί [aspitɔtɔs] # (uten tak over hodet) ά[astǥɔs] /
være husløs (være uten tak over hodet) έά [mnɔ astɔɔs]
huslån n. (pantelån) ή [i ipɔiki] / huslånet var en kvernstein (eg. løkke) rundt
halsen ήήάό [i ipɔiki itan ilja stɔ lmɔ mu]
husmann m. (livegen, trell, slave) ά [ɔ ðulɔparikɔs] # ύ [ɔ ðulɔs]
/ gjøre til husmann (gjøre til slave, undertrykke, trellbinde) ώ [ðulɔnɔ]
husmor f.m. ά [i ikɔkira] # (vertinne, fruen i huset) έ [i
ikɔðspina] # (som yrkesbetegnelse, angitt yrkesaktivitet) ά [ta ikiaka] / hun
er ei ypperlig husmor ίίά [in spuða nikɔkira] /
husmødrene må få betaling for arbeidet sitt έέώ
ά [i nikɔkirs prpi na plirɔnɔnd ja ti ðulja tus]
husokkupant m. (okkupant, inntrenger) ή [ɔ katapatitis] # (huleboer,
eneboer) ύ [ɔ trɔǥlɔðitis] / noen husokkupanter tok den falleferdige
bygningen i besittelse/flyttet inn i den falleferdige bygningen ίύ
έόί [mriki trɔǥlɔðits katlavan tɔ timɔrɔpɔ ktiriɔ]
husreingjøring f.m. (husvask, støvsuging etc.) άύ, [tɔ kaarizma tu
spitu] : vi må alle hjelpe til med husreingjøringa έόή
άύ [prpi ɔli na vɔiisum stɔ kaarizma tu spitju]
husrekke f.m. ήώ [mja ǥrami spitjɔn]
husrom n. (losji, bosted) ή [i ðiamɔni] # (bolig, bosted) ί [i katikia] #
(husvære, innkvartering, losji) ό [i ðifkɔlinsi] # ί [tɔ
spitɔma] # (bolig, innkvartering) έ [i stǥasi] # (innkvartering)
ά [tɔ katalima] / finne husrom for natta (om fugl: vagle seg, slå seg ned)
ά [kurnjazɔ] / gi noen husrom (innlosjere noen) έίά
ά [parΧɔ/ðinɔ katalima s kapjɔn] / har du fått deg husrom? ή
ά [vrikat katalima] / sikre seg/finne husrom ίί
ά [ksasfalizɔ/vriskɔ katalima] / skaffe husrom/husly (ordne, få/skaffe plass
til, huse) ύ [vɔlvɔ] # ώ[taktɔpiɔ] : kan dere skaffe meg husrom
for ei natt? (kan dere gi meg tak over hodet for ei natt?) ίέ
ύ [bɔrit na m vɔlpst ja mja niΧta] : skaffe noen husrom for natta
45
ώ ά ύ[taktɔpiɔ kapjɔn ja tin niΧta] / vi er takknemlige
for at dere vil helpe oss med å finne husrom άό
ίήύή[sanɔm vǥnɔmɔsini ja tim
brɔimia saz na maz vɔiist na vrum ðiamɔni]
hussopp m. (zool.) (tremark) ά [ɔ sarakas] # ά [tɔ saraki]
husstand m. ό [tɔ nikɔkiriɔ] # ό [tɔ spitikɔ]
hustak n. έ [i stji] # ή [i ɔrɔfi] # ή [i skpi] / en jungel av
hustak ύόέ [mja aprandɔsini apɔ stjs] / stormen blåste
taket av huset vårt ύάέύ [i ila arpaks ti stji
tu spitju mas] / hustaket var veldig nedseget/temmelig salrygget ύύ
ή [valuɔs pɔli i skpi]
hustelefon m. όέ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] # (internlinje) ή
ή [i sɔtriki ǥrami]
hustelefonsystem n. (internt telefonanlegg, interkom) ύήί
[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]
hustomt f.m. (byggetomt) ό [tɔ ikɔpðɔ]
hustyrann m. (en småpave, en liten vårherre hjemme) άί [satrapis stɔ
spiti tu] : han er en hustyrann ίάί [in satrapis stɔ spiti
tu]
hustømmer n. ήί [i ikɔðɔmisimi ksilia]
husvask m. άύ [tɔ kaarizma tu spitju] : gjøre husvask (gjøre reint i
huset) ίί [kaarizɔ tɔ spiti]
husvert m. ό [ɔ ikɔðspɔtis] # (utleier, huseier) ύ [ɔ
spitɔnikɔkiris] # ύ [ɔ nikɔkiris] # pl. ή [i nikɔkiriðs]
husvære n. (innkvartering, losji, husrom) ό [i ðifkɔlinsi] # ό
[i ksikɔnɔmisi] / et midlertidig husvære til vi finner et sted å bo ή
όό ώύά [mja prɔsɔrini ðifkɔlinsi/
ksikɔnɔmisi ɔspu vrum ðɔmatja]
hutre v. : hutre av kulde ίόόύ [turturizɔ ɔlɔklirɔs apɔ
tɔ kriɔ]
hutring f.m. (skjelving av kulde) ίύ [tɔ riǥɔs kriu] # ύ [tɔ
turturizma] # ύ [i trmula]
top related