klimaendringer og skogskjØtsel pÅ …...– treplanting og tresslagsskifte er foreslått som et...

KLIMAENDRINGER OG SKOGSKJØTSEL PÅ VESTLANDET

SVEIN SOLBERG, BRUCE TALBOT, JANNE KJØNAAS,

AKSEL GRANHUS, TORFINN TORP, JAN BJERKETVEDT,

HARALD KVAALEN

Fylkesskogsamling Møre og Romsdal

Ålesund, 14/2-2018

LANDSSKOGTAKSERINGEN

• 12 000 permanente prøveflater i skog

• Nye registreringer på de samme flatene hvert 5. år

• Framskriving av volum

16. feb 2018 2User manual – NIBIOs power point template

16. feb 2018 3User manual – NIBIOs power point template

Det kommer mye gammel, granskog på Vestlandet!

Forutsetninger:• Max driftskostnad 250 kr/m3

• Fradrag for miljøhensyn, topp og svinn

16/02/2018 4

Boniteten øker!Bonitetsøkning beregnet med aldersfri bonitering på

prøvetrær og enkelttre-laser

År

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020

Sit

e in

dex

(H

40

)

2

5

8

11

14

17

20

23

26

29

32

35

Herland 2304

Herland 2306

ØKNING I BONITET

VEGG-TIL-VEGG, ALDERFRI BONITERING MED ENKELTTRE-LASER

16. feb 2018 7User manual – NIBIOs power point template

STOR SKOGEIENDOM PÅ ØSTLANDET:

45% ØKNING I PRODUKSJONSEVNE

Bredde på søylene er proporsjonal med areal i de respektive bonitetsklasser

8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23

Site index plan, H40

0

2

4

6

8

10

12

Pro

duct

ivit

y m

3/h

a /

yea

r

0

4000

11000

6000

1000

0

TØFFE VÆRFORHOLD PÅ VESTLANDETSTATISTISK NEDSKALERT TIL 1 X 1 KM

16. feb 2018 8

16. feb 2018 9User manual – NIBIOs power point template

Flere hensyn

Foto: Hans Peter Eidseflot

SNAUHOGST I BRATT TERRENG ØKER RISIKOEN FOR FLOM OG SKRED:

– Øker avrenningen pga mindre vannforbruk av / på trær (evapotranspirasjon)

– Etter ca 8-10 år er rotarmeringen på sitt svakeste

– Evt driftsveger fører også til:

– Endret avrenningsmønster (færre bekker)

– Flytter noe avrenning fra nede i jorda til overflaten

– NB finkorna jord og bratt!

10IUFRO Div. 3 Session #10: Innovations in forest operations for better serving evolving societal needs

Risiko for flom og skred

Avrenningsmønster før hogst, ved VossBeregnet med algoritme Flow Accumulation på terrengmodell

IUFRO Div. 3 Session #10: Innovations in forest operations for better serving evolving societal needs

IUFRO Div. 3 Session #10: Innovations in forest operations for better serving evolving societal needs

Bring on the ‘Game of Drones’Ny terrengmodell med bildematching

AVRENNINSMØNSTER ETTER GRAVEDRIFT

FLOW ACCUMULATION BASERT PÅ NY TERRENGMODELL

IUFRO Div. 3 Session #10: Innovations in forest operations for better serving evolving societal needs

ENDRET AVRENNINGSMØNSTER VED GRAVEDRIFT

IUFRO Div. 3 Session #10: Innovations in forest operations for better serving evolving societal needs

Før Etter

Laser DTM drone DTM

16/02/2018 15

SKRED I KVAM, GUDBRANDSDAL 2011 OG 2013

NVES aktsomhetskart for skredTar ikke hensyn til skog, veger og stikkrenner

16. feb 2018 16

NIBIOs foreløpige modeller

16. feb 2018 17

Sannsynlighet for startpunkt for skred

Sannsynlighet for skred

16/02/2018 18

SKRED I KVAM, GUDBRANDSDAL 2011 OG 2013

NB mangler stedfestede stikkrenner

16/02/2018 19

SKRED I KVAM, GUDBRANDSDAL 2011 OG 2013

NB mangler stedfestede stikkrenner

1. Taubane

2. Lassbærer vertikaldrift

3. Gravedrifter

1. Veier endrer avrenningsmønster

2. Veier øker erosjon

16/02/2018 20

Driftsmetoder og risiko

Taubane gir få endringer i avrenningsmønster og lite erosjon

Gravedrift

Veger fanger opp vannet Tiltak: overflaterenner / stikkrenner i «lavbrekk»

Erosjon fra gravedrift

16/02/2018 25

Risiko for snø- og vindskader

• Stabilitet• Enkelttre• Sosial

• Kraftlinjer og skog• Skjøtselsbelte• Håndtering av gammel skog• helikoptertopping mmm

STABILISERING AV SKOGKANTER MED HELIKOPTER

16/02/2018 26

16/02/2018 27

Samarbeid skogeier og nettselskap:SNAUHOGST SOM ALTERNATIV TIL BREDDING

VINDUTSATT

TOPEX: TOPOGRAFISK EKSPOSISJON

16. feb 2018 28User manual – NIBIOs power point template

TRÆRNES FORANKRING AVHENGER AV

JORDDYBDE OG JORDTYPE

-----------------------------------

February 16, 2018--------------------------

---------

-----------------------------------

Side 29

------------------

--------------------------------

-----------------------------------

16/02/2018 30

Skogen som karbonlagerPlanta granskog binder mer i biomasse og mer i jord

– Treplanting og tresslagsskifte er foreslått som et viktig norsk klimatiltak for å både øke det årlige opptaket av CO2 og den langsiktige lagringen av karbon i skogen.

– BalanC undersøker effekter av treslagsskifte fra naturlig bjørke skog til rasktvoksende norsk gran på den totale karbonbalansen i skogøkosystemet, gjennom å kvantifisere endringer i karbonlagre i vegetasjonen og jorda, lagring og utslipp knyttet til bruk av treprodukter fra skogen og den klimatiske responsen via tilbakestråling av varme til atmosfæren (albedo).

16. feb 2018 31Prosejkt BalanC NFR 2016-2020

Photo: O.Janne KjønaasPhoto: O.Janne Kjønaas

Prosjekt BalanC: Virkninger av økt granplanting på karbonbalansen i skog på Vestlandet (PL: O. Janne Kjønaas, Nibio)

TJUKKERE RÅHUMUS OG ØKT JORDKARBON I GRANSKOG

Prosejkt BalanC NFR 2016-2020 16. feb 2018 32

Karbon i skogsjord kan bli flere tusen år.

Prosjektet søker mer kunnskap om jordkarbon gjennom målinger av endringer i

• karbonlager

• næringsstatus

• karbontilførsel (strø) og tap (jordrespirasjon)

• stabiliteten av det organiske materialet –hvor lenge kan vi forvente at det organiske lageret forblir i jorda

• betydningen av ulike grupper mikroorganismer for C lagringen, og hvordan disse påvirkes av treslagsskifte

For mer informasjon: https://www.nibio.no/prosjekter/balanc

Photo: O.Janne Kjønaas

Photo: O.Janne Kjønaas Photo: O.Janne Kjønaas

A. flybasert laser og bildematching

– SR16:

–Digitale skogbruksplaner:

B. Satellittbasert:

– Satskog: Landsat / Sentinel-2

– Tandem-X: 3D radar

16/02/2018 33

Planlegging krever digitale data

Vegg-til-vegg og digitale skogdata-kart basert på fjernmåling

SR16 – ET SKOGRESSURSKART MED 16 M OPPLØSNING

• Skog / ikke skog

• Volum

• Biomasse

• Skoghøyde

• Treslag

• Produksjonsevne (bonitet)

16. feb 2018 34User manual – NIBIOs power point template

SR16 – DEKNING OG VIDEREUTVIKLING

• 2015-2017: Trøndelag

• Februar 2018: Østfold samt deler av Akershus og Hedmark

• 2017-2020: Resten av landet avhengig av framdrift for nasjonalt laserscanningprosjekt

16. feb 2018 35User manual – NIBIOs power point template

VISJON FOR DEN NÆRE FRAMTID: IKKE BARE

RESSURSOVERSIKTER MEN OGSÅ PROGNOSER BASERT PÅ

SKOGRESSURSKARTET SR16:

Framskriving av hvert enkelt16 x 16 m piksel (volum, biomasse, driftskostnad)

16. feb 2018 36

Aggregering til bruker-definert “geografi”

16. feb 2018 37User manual – NIBIOs power point template

• Digitale skogbruksplaner

• SATSKOG

• SR16

EKSEMPEL, RENNEBU