korn- og kraftfôrkvalitet torbjørn auran

Korn- og kraftfôrkvalitet

Torbjørn Auran

Ledersamling Nord-Trøndelag Bondelag 30.nov 09

Disposisjon

• Korn og kraftfôrproduksjonen i Norge• Kraftfôrkvalitet

– Ulike kvalitetskrav til kraftfôret– Hvordan sikres kraftfôrkvaliteten hos fôrprodusentene

• Råvarenes kvalitet• Kornkvalitet

– Kvalitet i norsk korn• Hva kan gjøres for å bedre kornkvaliteten og

dermed også kraftfôrkvaliteten

Kornproduksjon og kraftfôrforbruk

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

KraffôrKorn

Kraftfôrsalget i Norge 2003-2008

År Drøv Svin Fjørfe Annet Total2008 943 248 472 408 380 069 36 692 1 832 4572007 935 070 462 372 336 266 38 134 1 771 8422006 907 249 448 249 310 592 36 690 1 702 780

2005 909 964 446 777 293 178 33 838 1 683 757

2004 913 470 449 770 290 217 32 435 1 685 892

2003 918 684 439 430 279 002 31 344 1 668 460

Kraftfôrindustriens oppgave er å lage et optimalt fôr.

• Næringsinnhold– Energiinnhold, proteinnivå, fett, aminosyrer, vitaminer, mineraler

osv• Hygienisk kvalitet

– Fritt for salmonella– Minst mulig mykotoksiner

• Teknisk kvalitet– Pelletsegenskaper– Struktur/formalingsgrad

• Ved optimering lages resepter som kombinerer dette best mulig sett fra et økonomisk synspunkt

Hvordan sikres kvaliteten?

• Kunnskap om råvarenes næringsinnhold– Godt fôrtabellverk for alle råvarer

• Kontroll av råvarene ved mottak til fabrikkene– Analyser av råvarene til bruk i optimeringen

• Kontroll av produksjonsprosessen– Doseringer– Temperatur

• Etterkontroll (stikkprøvekontroll)

Ulike dyreslag har ulike behov for fôrsammensetning

• Behov for protein– Slaktegris 13-15%– Okser 12-18%– Melkekyr 14-19%– Slaktekylling 18-24

• Ulikt behov for stivelseskvalitet– Drøvtyggere har behov for mer vombestandig stivelse

• Ulikt behov for struktur– Fjørfe har behov for en del grove fôrpartikler for at

kråsfunksjonen skal bli optimal– Drøvtyggere har behov for mer struktur hvis tilgangen

på grovfôr er liten

Kraftfôrkvaliteten er avhengig av gode råvarar

• Norsk korn • Importert korn• Norske proteinråvarer• Importerte proteinråvarer• Fettråvarer• Mineraler• Aminosyrer• Vitaminer • mm

Forbruk av kornvarer i kraftfôr

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

Kilde: SLF

tonn

Importert karbo 363 877 236 155 227 322 210 086 212 647 274 078 203 605 143 131

Norsk karbo (korn) 1 079 083 1 150 321 1 054 305 1 057 444 1 028 204 977 008 1 069 947 1 137 041

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Råvareforbruk til kraftfôr - hovedtall

0

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

1 600 000

1 800 000

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

tonn

Norsk karbo Importert karbo Totalt forbruk av proteinTotalt forbruk fett Vitaminer og mineraler

Kornproduksjon 1994-2009

Næringsinnholdet i korn

• Karbohydrater 70-80%• Proteiner 8-16%• Fett 1-7%• Mineraler og vitaminer

• Det er forskjeller mellom kornarter når det gjelder innhold og egenskaper til de ulike næringsstoffene.

Norsk fôrkorn

• Proteininnhold på 10-13%• Karbohydratdelen er lett nedbrytbar

• Vi ønsker oss norsk korn med mer protein og mer vombestandig stivelse

• Hvordan kan det oppnås?

• Kornforedling, - mer vekt på proteininnhold i kornet, og avle frem noen sorter med mer vombestandig stivelse

• Prioritere dyrking av proteinrike sorter• Dyrkingsregimer som øker proteinprosenten i

kornet, dobbeltgjødsling• Betaling etter kvalitet

– Enten ved å premiere etter sort eller helst ved registrering av proteininnhold og betale etter det

Hygienisk kvalitet

• Salmonella kan forhindres ved:– God kvalitetskontroll ved innkjøp og mottak– Varmebehandling i produksjonsprosessen

• Mykotoksiner– Gifter fra feltmuggsopp og lagermuggsopp– Det finnes en rekke mykotoksiner.– Bare aflatoksin har absolutt øvre grense i fôr– Anbefalte grenser for mykotoksiner i råvarer

og fôr

Mykotoksin Fôrvarer og dyreart Innhold mg/kg fôrvarer ved vanninnhold på 12%

Deoksynivalenol (DON)

Korn og kornprodukterFullfôr til grisFullfôr til hest, kalv, lam, kje, rugeeggprodFullfôr til andre produksjonsdyr

80,5

2

5

T-2 og HT-2 Fullfôr til gris og hestFullfôr til kalv,kje,lam og fjørfeFullfôr til andre produksjonsdyr

0,2

0,6

2

Zearaleone Korn og kornprodukterFullfôr til smågris og ungpurker purker og slaktegris drøvtyggere

20,1

0,25

0,5

Okratoksin A (lagermuggift)

Korn og kornprodukterFullfôr til gris fjørfe

0,250,050,1

Mykotoksin

• Særlig for svinefôr er anbefalte grenser en utfordring i år med mye mykotoksiner og mye norsk fôrkorn

• Kornpartier med mye toksiner må blandes med partier med lite toksiner

• Importkornet har som oftest lave verdier og kan brukes til uttynning

Mykotoksiner et økende problem?

• Ensidig korndyrking i mange områder• Redusert jordarbeiding• Klima - mer nedbør om sommeren

Hva kan gjøres med dette?• Planteforedling, - avle frem sorter med

motstanskraft for mugg• Vekstskifte• Jordarbeiding• Redusere legde• Soppfritt såkorn• Sprøyting rundt blomstring

• Bruke det dårligste kornet til energi/brensel

Oppsummering• Korn og kraftfôr henger sammen også når det gjelder

kvalitet• God kornkvalitet er grunnlaget for godt kraftfôr• Husdyrbøndene må stille krav til kraftfôrprodusentene,

som må stille krav til kornkjøperne som må stille krav til kornbøndene, som må stille krav til kornforedlerne

• Det må økonomiske virkemidler til for å bedre kornkvaliteten. Betaling for proteininnhold og økonomisk trekk for mykotoksiner.

• Da må også kornforedlerne legge inn disse egenskapene inn i seleksjonsideksene sine

Takk for oppmerksomheten