lufthavet rundt jorda

Lufthavet rundt jorda kalles for atmosfæren.

Den består av oksygen, karbondioksid og vanndamp.

Atmosfæren er tettest ved havoverflaten.

Det meste av lufta finnes lavere enn 10 km.

Jorda får lys og varme fra sola. Det kommer enorme mengder varme fra sola. Bare en liten del av varmen som når

atmosfæren, kommer ned til jordoverflaten

Temperaturene i verden varierer mye. På Sydpolen er det alltid kaldt. Ved Ekvator er det alltid varmt. I Norden har vi varme somre og kalde vintre. Om dagen er det varmt og om natta er det kaldt.

Solstrålene treffer Ekvator rett ovenfra midt på dagen.

Det blir nesten ingen skygge.

Nord og sør for ekvator kommer solstrålene på skrått inn mot jorda.

Ved Polene vil sola aldri komme høyt over horisonten. Varmen vil bli spredt over store områder.

Temperaturene skifter også med årstidene. I Norge står sola høyt på himmelen om

sommeren slik at dagene blir lange og varme. Om vinteren står sola lavt på himmelen og det

blir kalde og mørke dager.

Om natta vil store mengder varme strømme vekk fra jordoverflaten hvis det ikke er skyer.

Om vinteren får vi kalde netter hvis det er klarvær.

Skyene gjør nettene varmere.

Skyer gjør at dagene ikke blir så varme og nettene ikke så kalde

Vind er luft som beveger seg fra høytrykk mot lavtrykk for å fylle et tomrom.

Vindene er med på å utjevne temperaturene på jorden.

Fordi jorda roterer, så vil også vinden dreie. På den nordlige halvkule vil vinden dreie mot

høyre. På den sørlige halvkule vil vinden dreie mot

venstre.

De vindene som oppstår på begge sider av ekvator, kalles passatvinder.

Jordrotasjonen dreier passatvindene slik at de blåser vestover.

På den nordlige halvkulen møter kald luft fra nord varm luft fra sør og danner polarfronten.

Vestavinden er vind som blår fra øst mot vest.

Solgangsvind er vind som fra havet og inn mot land på dagtid.

Om natta blåser vinder fra land og ut mot havet.

Sommermonsunen blåser fuktig og regnfull luft innover India.

Om vinteren kommer det kalde og tørre vinder fra Det indre av Asia og blåser utover sjøen.

SOMMERMONSUN VINTERMONSUN

Hvis det er varmt i lufta, så vil vann gå over til vanndamp.

Varm luft som stiger, blir avkjølt og kondenseres til små vanndråper.

Vanndråpene danner skyer. Skyene vil stige , og vi får nedbør i form av

regn, hagl eller snø.

Om sommeren blir luften nær bakken sterkt oppvarmet , og den vil stige.

Luften blir avkjølt og den vil danne skyer. Når skyene stiger, så vil de avgi regn

Fuktig havluft kommer drivende inn mot kysten med vinden.

På land blir lufta presset til værs av høye fjell og avgir nedbør.

Bak fjellene ligger det områder med lite nedbør. Det kalles for regnskyggen.

Frontnedbør får vi når to luftmasser med ulike temperaturer møtes.

Varm luft presses over kald luft. Varmlufta avkjøles , og avgir nedbør.

En nedbørsmåler måler nedbøren.

Det finnes flere hundre nedbørsmålere rundt i Norge.

De blir målt hver dag.

Månedsnedbøren er mengden nedbør i løpet av en måned.

Oljeplattformer i Nordsjøen, værskip, ballongslipp, småraketter og utenlandske landstasjoner sender inn rapporter til Meterologisk institutt.

Værsatelitter tar bilder av landjorden. De sender ned bilder hver gang de passerer

en bakkestasjon.

Det er plassert mange værstasjoner rundt om i landet.

Herfra går rapporter om skyer, vind, nedbør, temperatur, fuktighet, lufttrykk og sikt.

På Meterologisk institut blir alle data matet inn på svære datamaskiner.

Maskinene tegner ut kart hver tredje time slik at metrologene kan danne seg et bilde av værsituasjonen.

Utviklingen av været blir presentert på radio og TV.

De fleste avisene presenterer også værmeldinger.