når ørene virker, men hjernen ikke forstår...ble fi nansiert av extrastiftelsen helse og...
Post on 09-Jan-2020
0 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Når ørene virker, men hjernen ikke forstårInformasjonsmaterialeombarnmedlyttevansker,tilderesnærpersonerogfagpersonellrundt
3
INNLEDNING ................................................................................................................................... 4
APD GENERELT ................................................................................................................................ 4
FUNKSJONSBESKRIVELSE .......................................................................................................... 5
FOREKOMST ..................................................................................................................................... 8
ÅRSAK .................................................................................................................................................. 8
KOMORBIDITET .............................................................................................................................. 9
UTREDNING ................................................................................................................................... 10
DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK ..................................................................................................... 10
DIAGNOSTIKK ............................................................................................................................... 11
DETNORSKEAPDTESTBATTERI ................................................................................................. 12
NÅR MAN BØR UTREDE FOR APD ....................................................................................... 14
PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) ................................................................ 16
TILTAK FOR BARN MED APD ................................................................................................... 19
1.FORSTÅELSE,FLERFAGLIGSAMARBEID,PLANLEGGING .................................................... 19
2.PEDAGOGISKEOGORGANISATORISKETILTAK ................................................................... 20
3.FORBEDRINGAVAKUSTISKSIGNAL ...................................................................................... 23
Miljømessige tiltak ................................................................................................................ 23
Tekniske hjelpemidler ........................................................................................................... 24
4.INDIVIDRETTETLYTTETRENING ............................................................................................ 27
Uformell lyttetrening ............................................................................................................ 28
Formell lyttetrening .............................................................................................................. 28
Musikk, prosodi og APD ..................................................................................................... 30
Metakognitive og språklige strategier ............................................................................... 31
TILBUD TIL BARN MED APD ................................................................................................... 31
STATPED ......................................................................................................................................... 31
SØKNAD OM TJENESTER ............................................................................................................ 32
NASJONALBEHANDLINGSTJENESTEFORHØRSELOGPSYKISKHELSE ............................. 32
HØRSELSHEMMEDESLANDSFORBUND .................................................................................. 32
NYTTIGE LENKER ......................................................................................................................... 32
REFERANSER .................................................................................................................................. 34
FORORD
DetteinformasjonsmaterialetblelagetsomendelavprosjektetNårbarnhører,menikkelytteri
perioden2018–2019.DetvaretsamarbeidsprosjektforankretiHelseMøreogRomsdal.Prosjektet
blefinansiertavExtraStiftelsenHelseogRehabilitering,gjennomHørselshemmedesLandsforbund.
Når barn hører, men ikke lytterharsamletkunnskapombarn/ungdomogpårørendesopplevelse
avutredningogoppfølgingavbarnmedlyttevansker,oghvaslagsinformasjonsomernyttig.
Påbakgrunnavdetteerdetutvikletetinformasjonshefteogeninformasjonsbrosjyrerettetmot
barn,deresnærpersonerogfagpersonellrundt.Brukenavbegrepetbarnomfatteriheftetogså
ungdom.
Hensiktenmeddettehefteterågienoversiktogetoppslagsverksomkanhentesfremvedbehov,
forålæremerelleroppdateretidligerekunnskap.Heftetkanbrukessometoppslagsverk,gjerne
underutredningellerlyttetrening.
Skriftliginformasjonerstatterikkesamtaleneforeldreogbarnharmedfagpersoner,menkan
brukessometsupplement.Detkanværeoverveldendemyeinformasjonunderutredningav
lyttevansker,ogmanglemmermyeavdetsomblirsagtikonsultasjonerogmøter.
Prosjektgruppenharbeståttavfagpersonellfraspesialisthelsetjenesten,Statped,NAVHjelpe-
middelsentralogPPT.Prosjektgruppenviltakkeallesomharbidratttilinnholdetbådenårdet
gjeldertemaer,artikler,illustrasjonerogfotografier.ViviltakkeansattevedNAVHjelpemiddelsentral
MøreogRomsdal,PPTÅlesund,StatpedMidt,HLFsforeldre-barnutvalgogbarnogforeldre
medAPDsomharbidratttilutarbeidelsenavheftet.
TilsluttvilvitakkeExtraStiftelsenHelseogRehabiliteringsomhargittossmulighetentil
åutarbeideinformasjonsmaterielletgjennomsinøkonomiskestøtte,ogtilHørselshemmedes
Landsforbundforsinbistand.
Ålesund,februar2019
Forprosjektgruppen
Tone Stokkereit Mattsson
Prosjektleder «Når barn hører, men ikke lytter».
INNHOLDSFORTEGNELSE
2
4 5
Auditiv prosessering omfatter mekanismer som ligger bak følgende evner:
• Lokaliseringoglateraliseringavlyd
• Auditivdiskriminasjon
• Auditivmønstergjenkjennelse
• Temporalintegrasjonogstrukturering
• Auditiveferdigheterisituasjonermedkonkurrerendelydkilder
• Auditiveferdighetervedforringedeakustiskesignaler
Iseneretiderdendominerendeoppfatningenblittutfordret.BritishSociety
ofAudiology(BSA)karakterisererAPDsomsviktipersepsjonavbådetale-og
ikke-talelyd.Dettegrunnetnedsattnevralfunksjonioppad-og/ellernedad-
stigendeauditivenervebaner.Itilleggtilpåvirkningfrahøyereordenskognitive
funksjoner.APDgirsegtilkjennesomenlyttevanskeogsameksisterervanligvis
medandrenevrobiologiskeutviklingsforstyrrelsersomspråkvanskerog
oppmerksomhetsvansker(11,12).
Andreutfordrerdenhierarkiskeforståelsenmedånedtoneviktighetenavdiagnostiseringtilfordel
foridentifiseringavårsakentillyttevanskeneogigangsettingavtiltak(13).Oppadstigendeauditiv
prosesseringansesrelevantforlyttingoglæringpåliklinjemedkognitiveogspråkligeferdigheter.
Itilleggharprofesjonelleorganisasjonerogfaggrupperpåtversavlandegrenserulikebetegnelser,
definisjonerogdiagnostiskekriterierforåstandardisereAPDutredning.
FUNKSJONSBESKRIVELSE
Til tross forulikedefinisjonereller tilnærmingerkanAPDforståssomenauditivvanske
somskyldesdysfunksjoniprosesseringavakustiskeogauditiveinntrykkpånevraltnivå.
Detteinnebærervanskermedåbearbeidedetmanhører,menogsåsortererelevantfraikke
relevantinformasjonivanskeligelytteforhold.Gradenavfunksjonsvanskerkanvariereogvære
forskjelligfrapersontilperson.Dettemåvurderesvedvalgavtiltak.
«Hørselsvansken APD gir et usynlig handicap som krever tilpasninger i hverdagen.»
Peder
Vanskermedåprosessereauditivinformasjonkangipersonerproblemerbådeiakademiskeog
sosialesituasjoner.
INNLEDNING
Mangebarnogvoksneslitermedlyttevanskertiltrossfornormaleaudiogram,spesieltiutfordrende
lydmiljø.Tradisjoneltharaudiogrammetværtgull-standardforevalueringavhørselsfunksjon,
noesomkunhargittetbildeavhvordanøretoppfatter lyd.Selvdetaljerteaudiometriske
terskelvurderingerkanværeupåliteligemarkørerfortaleforståelse.
Allerede på 1950-tallet ble det beskrevet barn med lyttevansker. Dette til tross for
normale funn ved rentone- og taleaudiometri, og viktigheten av vurdering av de
sentrale hørselsbaners funksjon ble introdusert (1).Detteblebegynnelsenpåen
nytidsalderinnenaudiologidersentralehørselsbanerblestudertpåbakgrunnav
pasientermedhjerneskader(2–4).På1970-talletbletestbatterifordiagnostisering
avauditivprosesseringfordenengelskspråkligepopulasjonutviklet(5–7).
Deteretviktigskillemellomåhøreogevnentilålytte.Hørseleravhengigavautomatisert
bearbeidingavlydidetindreøret,hørselsnervenogidesentralehørselsbanene.Ålytte
handleromhvordanhjernenknyttermeningtillydsignalene,ogerenkompleksprosesssom
påvirkesavhøyereordenshjernefunksjonersomoppmerksomhetogarbeidsminne(8).
Desenereårhardetblittøkendefokuspåbarnsomharvanskermedålyttetiltross
fornormaltaudiogram,ogsåiNorge.
GENERELT OM APD
Auditiveprosesseringsvansker(APD)erenfellesbetegnelsepåvanskermedlyttingsomskyldes
endysfunksjonidesentralehørselsbanenesbearbeidingavakustiskogauditivinformasjon.
Typiske vansker er:
• Lyttingibakgrunnsstøy
• Redusertauditivoppmerksomhet
• Vanskermedåfølgemuntligeinstruksjoner
• Forståelseavraskellerutydeligtale
APDharværtetomdiskutertbegrep,bådeiforholdtildefinisjonogforståelsenavdetnevrale
grunnlaget.
Ifølgedendominerendeoppfatningen,referererauditiveprosesseringsvanskertilsentral-
nervesystemetsreduserteyteevneogeffektivitetioppadstigendeprosesseringavauditivestimuli
(9,10).Vanskeneeransettseparatefra,menkansameksisteremedandreutviklingsforstyrrelser
ihøyereordensfunksjonersomspråkogkognisjon.Detskillesikkemellomspråkligeogikke
språkligeauditivestimuli.
Figur 1Lyttingerenkompleksprosesssominvolvereroppadstigende
sentralehørselsbaneroghøyereordenshjernefunksjonersom
oppmerksomhet,arbeidsminneogspråk.
Figur 2. Auditivprosesseringbestårav
mangeelementer.
6 7
Personer med APD kan ha vansker i enkelte områder som å:
• Oppfattetaleiomgivelsermedbakgrunnsstøy
• Hørehvilkenretninglyderkommerfra
• Forståukjentedialekter
• Forståraskelleruklartale
• Oppfattemuntliginformasjon
• Oppfattelangeellerflerleddetemuntligebeskjeder
• Oppfatteforskjellpålyd-likeord
• Vanskermedåholdeoppmerksomhetenisituasjonerhvordetfinnesstøy
ibakgrunnen(lettdistraherbarforbakgrunnsstøy)
Enhverdagmedmyetaleogbakgrunnsstøysetterstorekravtilkommunikasjonogkonsentrasjon,
somigjenkanpåvirkepersonenesatferdogfølelsesmessigetilstand.Mankanlettfølesegutenfor,
isolertogurolig.Detteerspesieltfremtredendei innlæringssituasjonerogisosialesettinger
somkrevermyekonsentrasjonforåhøreogforstå.Slitenhetetterenlangskoledag,by-støy,
bilkjøring,konserterellersosialesammenkomstererderforvanlig.Energiøkonomiseringmed
innlagtepauserkanunderlette.
BarnmedAPDkanhaproblemermedfølelsesreguleringen.Dettemåtashensyntilientverrfaglig
vurdering(14).VedågistøttetilpositivemestringsstrategierkanbarnmedAPDfinnedetmulig
åovervinnefølelsesmessigevanskerogdermedøkederespsykososialevelvære(15).
Figur 3. APDietglimt!
«Når man har en hørselsvanske bruker man mer energi på å lytte. Det er lov å ta
hensyn til seg selv, si nei eller legge inn pauser for å unngå å bli utslitt i lengre tid
fordi man gjorde som alle andre.»
Tilde
Barn med Auditive Prosesserings-
vansker,APD
Retnings-angivelse
Distrahertav støy
Gutt: jente2:1
Forstår ikkebeskjeder
Forekomst3–5 %
Misforstår
8 9
Figur 4. Elementeriprosesseringavlyd.
Auditiv prosessering
Kognitiv prosessering
(f.eks. oppmerksomhet, arbeidshukommelse)
Prosessering av lyd
Språk-prosessering
FOREKOMST
ForekomstenavAPDblantbarnogvoksnevarierermellomstudierogdiagnostiskekriterier
bruktfra0,5prosenttil7prosent(16,17),medenmannligdominanspå2:1(18,19).Hoseldre
erforekomstenhøyere.DetforeliggerforeløpigingenstatistikkfraNorge,menmanantarat
APDerunderdiagnostisert.
ÅRSAK
Ifølge British Society of Audiology (2011) defineres tre kategorier av APD:
• UtviklingsmessigAPDsomdebutereriløpetavbarneårene
• ErvervetAPDassosiertmedenpostnatalhendelse
(infeksjoner,neurologisktraume,slag,støyeksponering)
• SekundærAPDforårsaketavperiferhørselslidelse
Utviklingavdetsentraleauditivenervesystem(CANS)erkorrelertmedperseptuellutvikling.
Detauditivesystemerihovedsakferdigutvikletvedfødsel,menytterligeremodningavsentrale
auditivenervebanerfortsetteriflereår(16).ModenheteniCANSgjenspeilesiulikeaspektav
auditivpersepsjon.Majoritetenavbarnmestrerdeflestetesterpåauditivprosesseringved
ni-årsaldertiltrossforatmodningenfortsetter(20).
DesisteåreneerdetfunnetstøtteforatAPDkanhasammenhengmedenforsinketutviklingi
detsentraleauditivenervesystemet(21).Påsammemåtesomvedautismespekterforstyrrelser
ogdysleksi,erdetstøtteforatAPDkanhaenarveligkomponent(22).
Auditivdeprivering,somgjentatteepisodermedvæskeimellomørene,kanpåvirkemodningen
idesentralehørselsbaneneogdermedaffisereauditivprosessering(23).Mangebarnsom
diagnostiseresmedAPDharhatthyppigeoglangvarigemellomørebetennelser ibarneårene.
Risikogruppererogsåbarnsomharhattkomplikasjonerundersvangerskapellerfødselsomhos
premature,barnmedlavfødselsvekt,alvorliggulsottellerasfyksi(24).HoseldreskyldesAPD
aldersforandringeridetauditivesystemet,ogkanoppfattessomkognitivsviktellerdemens.
KOMORBIDITET
Prosesseringavlyderkompleksoginvolvererauditive,kognitiveogspråkligemekanismer(25).
Oppmerksomhetogarbeidshukommelsekanpåvirkeevnentilå lytte.Spesielt iutfordrende
lyttesituasjonermedbakgrunnsstøy(26).DeterikkeoverraskendeatbarnmedmistankeomAPD
fårutslagpåauditivtarbeidsminnetestermedtankepåhvadissebarnaerhenvistfor;vansker
medålytteibakgrunnsstøy(27).
APDerenkomplekstilstandogkansameksisteremedandreutviklingsmessigefunksjonsforstyrrelser.
Utviklingavlyttefunksjonerhengertettsammenmedkognitivogspråkligutvikling(19,28–31)
• Språkvansker
• Dysleksi
• Oppmerksomhetsvansker(ADD/ADHD)
• Autismelidelser
IfølgeMooretyderforskningenpåatlyttevanskeneprimærtharenkognitivårsaksforklaring(32).
Kognitivprosesseringundervanskeligelytteforholderikkeetalt-eller-intetforhold,mengjenspeiler
akustiskoglingvistiskutfordringenidengittesituasjonen(33).Ihvilkengradkognisjonpåvirker
auditivprosesseringerendaikkeklartbesvart.Imidlertiderdetviktigådifferensierevanskene
somleddienAPDutredning.
10 11
UTREDNING
I2015bleAPDinkludertsomenegendiagnosekodeiverdensHelseorganisasjonsInternational
ClassificationofDiseases(ICD-10-CM).Fra01.01.19erkodenH93.25auditiveprosesseringsvansker
opprettetidetnorskeICD-10-CM.
Deter internasjonalenighetiatutredningogbehandlingavbarnmedAPDkreverenbred
multidisiplinærtilnærming(12,34–36).Deterviktigåkartleggeethelhetligbildeavpersonens
egenskaperogfunksjonermedfokuspådifferensialdiagnostikk.Detteforåskillevanskeriauditiv
prosesseringframergenerellevansker(37).Multimodaltestinggjennomtverrfagligsamarbeid
(medisinsk,psykologiskogpedagogiskpersonale)krevesforåavklareat lyttevanskeneikke
skyldeshøyereordensspråkligeog/ellerkognitivefunksjoner.
DIFFERENSIALDIAGNOSTIKK
Engrundigoghelhetligkartleggingfraulikefagpersoner(logoped/audiopedagog,psykolog/
psykologspesialist)børforeliggeførmangårvideremedenutvidethørselsmedisinskutredning.
PPTbørværeinvolvert,ogprofilenefrautførtetesterleggesvedhenvisningen.
DIAGNOSTIKK
En utvidet hørselsmedisinsk utredning inkluderer anamnese og medisinsk vurdering av
øre-nese-halslege.
Ensammenfattenderapportfrakartleggingmedvedlagteprofilerfrautførtetesterbørlegges
vedhenvisningentilAPDutredning.Vedmistankeommergenerelleoppmerksomhetsvansker
ellerautismespektervanskerkanforeldreisamrådmedfastlegevurderehenvisningtilBUPfør
APDutredning.
Vedfunnsomtyderpåvanskermedauditivprosesseringogunormalscorepåbådespråklige
ogikkespråkligeAPDtester,børettverrfagligteamgjennomgåresultatenefradenhelhetlige
kartleggingen.Teametdrøftersådehørselsmedisinskeresultateneoppmotspråkkompetanse,
generellelæreforutsetninger,kognitivefunksjoner,lyttefunksjonerogeventuellenevrobiologiske
utviklingsforstyrrelser.
• Engrundigbeskrivelseavlyttevanskeroganamnestiskeopplysningersommulige
risikofaktorersomprematuritet,alvorliggulsottogotitter.Itilleggtilforekomstav
somatiskogpsykisklidelseifamilien
• Utredningavkognitive/nevropsykologiskefunksjoner
– Generelleevner(evnetester:WISC-IV/V;WAIS-IV)
– Oppmerksomhet/arbeidsminne(bådeauditiveogvisuelletester)
– DeltesterfraLeiter-R:FMogRM.Antallenheter(tall/bokstav-tallogbilder)
bådeforlengsogbaklengsbøroppgis
• Utredningavspråkfunksjoner–språktester(Språk6–16/CELF-4)
• Kartleggingavsosialeogemosjonellevansker
• Kartleggingavvanskermedoppmerksomhetoghyperaktivitet
ScreeninginstrumentforvurderingavADHD-problematikk(Barkley,ASEBA)
• Engrundigbeskrivelseavutprøvdetiltakogeffektbørforeligge
• Testavvisuellprosesseringhosspesialist(optometrist)
• Hørselsutredningforåutelukkeperiferehørselstapellerauditivnevropati
(rentone-,taleaudiometri,taleaudiometriistøy,tympanometri,stapediusreflekser,
otoakustiskeemisjoner)
• DetnorskeAPDtestbatteriet
• Elektrofysiologiskundersøkelse(hjernestammeaudiometriABR
ogev.MiddleLatencyResponse,MLR)vedbehov
• Kartleggingsskjemaersomfangeropppersonenslyttevanskerihverdagssituasjoner.
– ChildrensAuditoryPerformanceScale(CHAPS)kanidentifiserebarnsomeririsiko
forauditiveprosesseringsvansker(38)
– AuditoryProcessingDomainQuestionnaiire(APDQ)kandifferensierevansker
relaterttillytting,oppmerksomhetellerspråk,ogidentifiseringavbarnmedbehov
forbrederekognitivutredning(39)
– Spørreskjemavedutredningavauditiveprosesseringsvanskerhosbarnogunge
Figur 5. DiagnostikkavAPDvedøre-nese-halsavdeling
Sentrale auditive
adferdssenter
Anamnese
ØNH us
Audiologiskutredning
Elektro-fysiologi
ABR
APD screeningspørreskjema
ØNH UTREDNING
13
APDtestingforegåristillerom,medøretelefoner.Barnetfårhøreulikelydstimuli,somord,tall,
pipetonerogstøysomskalgjentasellertelles.Svarenegiretmålpåhvordandeoppfatterlydene.
Deterviktigatbarneteruthviltførtestingenslikatbarnetprestererbestmulig.
12
DET NORSKE APD TESTBATTERI
EttersomAPDberørerflerehørselsdimensjoner,kanikkeentestalenedekkebehovetfor
diagnostikk.Derforertestbatterisammensattavuliketesterpåauditivprosesseringnødvendig.
Deteringenenhetliginternasjonalkonsensusomhvilketestersombørbrukesforådiagnostisere
APD.Mangetestererutvikletognormert,ogallelyttetesterkrevertilbakemeldingpåpresentert
lydstimuli.Følgeligkanalletestenepåvirkesavhøyereordensfunksjonersomkognitiveevner,
oppmerksomhet,arbeidshukommelse,språk,motivasjonoglingvistiskefaktorer.
AmericanSpeech-Language-HearingAssociation,ASHA(2005)foreslåratettestbatterifor
APDbørinneholdebådespråkligeogikke-språkligetester,ogundersøkefølgendefunksjonelle
auditiveområder:
• Auditiveferdighetervedforringedeakustiskesignaler(monaurallavredundans)
• Auditiveferdighetervedkonkurrerendeakustiskesignaler(f.eks.dikotisklytting)
• Lokaliseringoglateraliseringavlyd
• Auditivmønstergjenkjenning
• Auditivdiskriminering
• Temporalprosesseringavlyd
• Talegjenkjenningibakgrunnsstøy
DetnorskeAPDtestbatterietbeståravtesterpåovernevnteområder,ogernormertforbarni
alderen7–12år(40).Testbatterietgirinformasjonomenpersonslytteevnerogauditivepersepsjon,
ogertilhjelpvedutredningogdiagnostikkavbarnmedAPD.UtredningforAPDertilgjengelig
pådeflestestørrehøresentralene.
ForendetaljertbeskrivelseavAPDtestbatteriet,se:
https://drive.google.com/drive/folders/0B61Dv3VzxhJeYUs3TE9JRUlGZHc?usp=sharing
Temporale tester
Dikotisk tale test
Binauralinteraksjons
test
Monaural lav redundans
test
• Auditivtemporalprosesseringeroppfattelse/endringavlydinnenbegrensettidsperspektiv
• Gaps in Noise
• Gjenkjennelseavdegraderttalestimuli
• Filtered Words
• Integrasjonavinformasjonsomvariereritid,intensitet,frekvenside2ørene.
• Binaural Masking Level Difference, BMLD
• Integrasjon/separasjonavulikestimuliidetoørene
• Competing Words og Dichotic Digits
Figur 6. Oversiktoverdeulikehørselsområdeneogtesteneidet
norskeAPDtestbatteriet.
14 15
NÅR MAN BØR UTREDE FOR APD
En forutsetning for å starte en utredning på mistanke om APD er normale høreterskler.
VedbehandlingskrevendehørselstaphåndteresdettevedavdelingØNH.Storehørselstapkan
gilyttevanskersomkanligneAPD.ResultatetavAPDtestenepåvirkesavhørselstap,noesom
vanskeliggjørspesifikkAPDutredning.
Imangetilfellerkanmålteaudiometritersklerikkeforklarerapportertelyttevansker,spesieltved
normalerentone-terskler.Deterinternasjonalenighetiatdetmanglerspesifikkesymptomer
somerindikativerforAPD.Mangeoppleverlyttevanskeriutfordrendelydmiljø.Deterviktigå
kunneskilleuthvemsomharbehovforutredningavAPDutoverkonvensjonellaudiometri(41).
Barn med følgende symptomer som ikke kan forklares på annen måte,
bør vurderes for APD utredning:
• Lyttevanskeriutfordrendelydforhold(medbakgrunnsstøyogdegraderttalekvalitet)
• Lettdistrahert,spesieltavlyd
• Vanskermedågjentalikeord
• Vanskermedlydlokaliseringogsepareringavtalefrabakgrunnsstøy
• Hyperakusis(lydoverfølsomhet)
• Brukavvisuellstøtteforåforståbedrehvasomblirsagt
• Hyppigemisforståelser
• Betydeligebehandlingsresistentespråkvansker
• Lærevanskertiltrossfornormaleaudiogram
ManbørogsåvurdereAPDutredninghosbarnmedgjentattemellomørebetennelsereller
øvre luftveisinfeksjoner. Spesielt ved forsinket språkutvikling, fonologiske vansker eller
kommunikasjonsvansker.Vedandrekomorbidetilstandersomautisme,oppmerksomhetsvansker,
lese-skrivevanskerogdysleksibørmanvurderehenvisningtilAPDutredningvedrapporterte
lyttevansker.APDutredningforutsettergodtsamarbeidogfokusitestsituasjon.Derforbør
barnetsevnetilågjennomføretestenvurderesførhenvisning.
16 17
PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT)
Mandatettilpedagogisk-psykologisktjeneste(PPT)erhjemletiOpplæringslovens§5–6,og
iBarnehageloven§19c.PPTskalsørgeforatdetblirutarbeidetsakkyndigvurderingderloven
kreverdet(Opplæringsloven§5–1ogBarnehageloven§19d).PPTskalbidratilatbarn,ungeog
voksnemedsærskiltebehovfårgodeoglikeverdigeopplærings-ogutviklingsmuligheter.
Oppgaver
PPTskalhjelpeskolerogbarnehagermedarbeidetomkompetanse-ogorganisasjonsutviklingfor
ågjøreopplæringenbedreforelevermedsærligebehov.Dettevilogsåbidratiletgodtlæringsmiljø,
itilleggtil læringsledelseibarnehagerogskoler.(Opplæringsloven§5–6ogBarnehageloven
§19c).PPTfokusererpåtidliginnsats.
PPTsamarbeidermedinstanserpåkommunaltnivå,fylkesnivåogstatelignivå.Isittarbeidvil
PPTværeenviktigbidragsytertilåformidlekunnskapomAPDgenereltpåsystemnivå.Spesielt
påindividnivå.
KunnskapomAPDsomdiagnosevil væreulikpåde forskjelligePP-kontorene iNorge.
Kompetansehevingogetsærskilt fokuspåAPDviltroligværenødvendigfornoenkontor.
DetersværtviktigatPPTharkunnskapomkomorbiditetknyttettilandrevanskerogdiagnoser
dadeofteerførsteinstanssommøterbarna.FunnetavenvanskeutelukkerikkeAPD.
Individuelle vurderinger
IindividsakerjobberPPTideflestetilfellerpåoppdragfraskoleneisamrådmedforeldrenetil
barnet.PPT’sarbeidinnebærerblantannetengrundigoghelhetligkartleggingogvurderingav
barn-ogungdomsfunksjonsnivåpåulikeområder.Detgjøresindividuellevurderingeriforhold
tilaktuelletestverktøyihverenkeltsak.Valgtverktøyavhengeravhenvisningsgrunn.
Aktuelle tester kan være:
• Kognitivetester
• Språktester
• Testerknyttettilspesifikkeferdighetersomf.eks.ålese/skrive/regne
• Kartleggingavvanskerknyttettiloppmerksomhetogkonsentrasjon
• Sosialeogemosjonelleutfordringer
TestervedPPTgjørespåindikasjonogvedmistankeomspesielleutfordringer.Detvurderes
ogeventueltgjennomførestestingvedbehov,frasaktilsak.Enhvertestblirgjennomførtien
sammenhengderhovedmåleteråbeskrivebarnetsstyrkerogutfordringerpåbestmuligmåte.
Barnetsstemmeogvurderingavegneutfordringererviktigiarbeidet.PPTformidlerbarnets
stemmederdetteerhensiktsmessigilysavalderogfunksjonsnivå.Foreldrenetilbarnetersvært
viktigebidragsytere.
Godefunksjonsbeskrivelseravbarnetgjennompedagogiskerapporterfrabarnehage,barne-og
ungdomsskolene,samtdevideregåendeskolene,vilgiindikasjonpådetviderearbeidetforPPT.
Rapportene,ikombinasjonmedbarnehageogskolenskartlegging,utgjøretviktiggrunnlagfor
PPT’sviderearbeid.
Auditive vansker
Hørselsrelatertevanskersomerbeskrevetavskole,barnetselvellerforeldregirPPTenretning
iarbeidet.Auditivevanskerkanværetydelige,ogdetblirtegnetetbildeavbarnetsommankan
forståellerkjenneigjen.Detteervanskermedlydlokalisasjonellervanskermedåoppfattetale
iomgivelsermedbakgrunnsstøy.Karakteristikaknyttettilatferdkanimidlertidimangetilfeller
lignepå,forvekslesmedelleroppståsamtidigmedforeksempel:
• Oppmerksomhetsvansker
• Språkvansker
• Dysleksi
• Lærevanskerog/ellerandreutfordringer
Høykomorbiditetmedandrevanskergjørdifferensialdiagnostikkheltnødvendig.Derforer
tverrfagligsamarbeidenforutsetning.
AuditivevanskerkanvisesegdirekteogindirektepåflereavdeaktuelletestenePPTtar.
Hvisanamneseogfunksjonskartleggingindikererlyttevansker,kanPPThenvisebarnogungdom
tilvurderingavAPDvedfølgendefunn:
• Lavskårepåverbalforståelsesindeks(VFI)iftvisuospatialindeks(VSI)
ogflytenderesonnering(FRI)påWISCIV/V
• LavskårepåfonologiskedeltesteriLOGOS
• Lavskårepåauditivtarbeidsminneogforståelsepåspråktester(f.eks.CELF4)
18 19
Nåretbarnstrevermedspråket,entendetgjeldervanskermedforståelse,vanskermedå
uttrykkesegellervanskermedspråklydene–børutfordringenealltidvurderesoppmothørsel.
Nedsatthørselvilideflestetilfellerinnebærekonsekvenserfordenverbalespråkutviklingen.Derfor
børutfordringerknyttettilspråkværeenviktigindikasjonsomPPTmåværesærligoppmerksom
på.Genereltiforholdtil«ordinære»hørselstap.SpesieltiforholdtilAPD.
Henvisning til ØNH
VedmistankeomAPDkanaktuellekartleggingsverktøymedtankepåviderehenvisningvære
CHAPSogAPDQ.Itilleggtilspørreskjemavedutredningavauditiveprosesseringsvanskerhos
barnogunge.CHAPSogAPDQgjennomføresavbådeskoleogforeldre.PPTkanbiståmed
veiledningvedbehov.Sammenmedøvrigetestresultaterkankartleggingsverktøygienindikasjon
forviderehenvisningtilØNH.
Når et barn henvises til ØNH for vurdering av APD bør barnets kognitive funksjon og språklige fungering
være utredet og vurdert av en sakkyndig instans.
Hvisbarnetitilleggharutfordringerknyttettillesing og skriving,børdetteogsådokumenteres.
Eventuellevanskerknyttettiloppmerksomhetbørværekartlagt.HvertPP-kontorharulikepreferanser
iforholdtiltester.Deterviktigattestenegirethelhetligbildeavbarnetsfunksjonsnivå,styrker
ogutfordringer,førbarnethenvisestilenutredningforAPD.
Hosførskolebarnogpersonermedutviklingshemming,fårmanikkeutførtAPDutredningpå
grunnavmodningsalder.Manbørlikevelhafokuspåtilretteleggingoguformelllyttetrening.
Samarbeidmedinstanserpåallenivåvilværenødvendigforatbarnetskalfådenhjelpenbarnet
harbehovfor.PPTharensentralfunksjoniforholdtilåkoordineretjenesteroginformasjon,
samtåvurdereomeventuellviderehenvisningtilØNHeraktuelt.
TILTAK FOR BARN/UNGDOM MED APD
Deterviktigatdetiverksettesenkoordinertogsammenhengendeinnsatsderforeldre,skoleog
profesjonellesamarbeider.Ensammensattintervensjonhargodeffektpåevnentilålytte(18,42).
Deterfirehovedstrategierinnenforbehandlingsomentenkanståaleneellerfungeresammen.
1. Forståelse,flerfagligsamarbeidogplanlegging
2.Pedagogiskeogorganisatorisketiltak
3. Forbedringavakustisksignal/tekniskeogmiljømessigetiltak
4.Treningavbarnetsauditiveferdigheterogmetakognitiveogspråkligeressurser
1. Forståelse, flerfaglig samarbeid, planlegging Forståelseforbarnetsutfordringerergrunnleggendeforåfinnegodeog
riktigetiltak.Godplanlegging,samarbeidpåflereplanogkoordinering
avtiltakenevilbidratilmereffektivoppfølging.
Dette innebærer:
• Et godt tverrfaglig samarbeidmellomalleaktørersomdeltar i
prosessen er nødvendig, fra utredning til gjennomføring av
lyttetrening.APDerensammensatttilstandsomkansameksistere
medandrevansker.Gjennomtverrfagligsamarbeidfårmanbedre
forståelseavbarnetsstyrkerogutfordringer.
• En grundig og helhetlig kartlegging fraskolen,PPTogBUP/
habiliteringstjeneste måforeligge som grunnlag for videre
APDutredning.
• Barnets styrker og utfordringer vilbelysesutfraenbredkartlegging.Slikvilmanha
størreforutsetningtilåstøttebarnetutfrabarnetsutvikling.Bådebarn,lærer/skolevil
fåenbedreforståelseavhvabarnetmestreraleneogvedstøtteavlæreren.
– Barnetvilfåenbedreforståelseforsineegneforutsetninger.Dettekanføretiløktmotivasjon
tilågjennomføretiltak,samtgodemestringsstrategierforoppgaveløsningihverdagen.
– Lærereogskolervilfåbedreforståelseforbarnetsforutsetninger.Dettekanføretil
optimaliseringavgenerelltilretteleggingihverdagen,samtgodeløsningerforågjennomføre
lyttetreningen.
• Grundig individuell opplæringsplanmedhensiktsmessigemålsomkanoppnåsog
vurderesbørliggetilgrunn.Planenebørevalueresogevt.endresregelmessig.Allesomer
involvertitilretteleggingrundtbarnetskalinformeresomendringerforåsikretilfredsstillende
kompetansetiloppfølging.
Individrettet lyttetrening
Tekniske hjelpemidler og
miljømessige tiltak
Pedagogiske og organisatoriske
tiltak
Forståelse, samarbeid, planlegging
Figur 7. ModellfortiltakhosbarnmedAPD(Lundereng,2018).
20 21
2. Pedagogiske og organisatoriske tiltakGodtsamarbeidogtidligkontaktmedskole/lærereerviktigforåoptimalisereforholdeneog
oppretteenforståelseavbarnetsvanskerogbehov.Forutsigbarhetihverdagen,bådepåskolen
oghjemmeernødvendig.
• Romsomtilfredsstillerkravtiletterklangstidbørbrukes,ogtimeplanentilpasses,
medfærrestmuligskifteavklasserom
• Nyelærerebørinformeresogopplæresibrukavpedagogisketiltak
ogtekniskehjelpemidler
• Hyppigevalueringgirmulighettilåoppdageutfordringerunderveis
ogigangsettetiltak
• Skifteavskoleellerstudierbørforberedesigodtidmedgodkommunikasjon
ogoverføring.Barnetbørogsåinvolveresogforberedes
Plasseringavelevenerenviktigfaktorforåkunnesebådelærerenogmedelever.Selvmedgodt
tekniskutstyrvileffektenavenmikrofonrasktavtavedavstandfralydkilden.Nårklassenflytter
segtilnyeaktiviteterogtilandreklasseromerdetnødvendigåvurdereplasseringavlærerog
elev.Varierendeaktivitetervilbliekstrautfordrendeforelevenhviselevenoppholdersegigymsal,
amfiellerandrerommeddårligakustikk.
Deternødvendigatlæreretablereroppmerksomhetentilelevenførmanbegynneråsnakke.
Sinavnettildensomsnakkerslikatbarnetfårtidtilåsepådensomskalsinoe.Lærerbørgjenta
oggibarnetgodnokTIDtilåoppfatte,prosessereogfåmulighettilårespondere.
Undervisningismågrupperoggruppearbeidiegneromgirbedreforutsetningerforgodlytting,
ogbørprioriteres.Tilgangtilstilleromforegenarbeidkanginødvendigpauseoghvilefraen
støyendeskolehverdag.Itilleggtilåspareenergitilfritidsaktiviteterogvenneretterskoletid.
Skrivetolkunderforelesningerkanværeetsupplementtilungdommer/studenter.
«Beskjeder må være skriftlige! Muntlige beskjeder var vanskelige å få med seg, spesielt «siste liten»-beskjeder var umulige å få med seg i skrapingen av stolben.»
Peder
22 23
10 LÆRERTIPS TIL EN BEDRE SKOLEHVERDAG
1. Skriftliginformasjoniforkantbørbenyttes
2. Brukavdigitalplattformtilkommunikasjon
3. Arbeidmedengodlyttekulturpåtrinnet/skolen
4. Bevisstgjøroginvolveralleeleverpågodelytteforholdrelaterttillæring
5. Hagodstrukturitimene,unngåhoppingmellomtema
6. Muntligundervisningbørstøttesskriftlig
7. Komprimeroggjennomgådetviktigstefagstoffetmedeleven
8. Forberedelevenpånyebegreperibøkene/fageneslikatdekjennerdemnårdepresenteresiklassen
9. Tilretteleggingavprøver(forberedelseogforutsigbarhet,gjennomgangavstoffiforkant)
10. Brukplakaten«Værengodlytter».
3. Tekniske hjelpemidler og miljømessige tiltak Hjerneneravhengigavåfåbestmuligtilgangtilgodeogintakteakustiskesignalslikatdetfører
tileffektivoggodlæringhosbarnet.
Avstandtillydkildenogbakgrunnsstøyerhovedårsaktildårligtilgangtilakustiskesignaler.Enkel
tilretteleggingkansikregodtilgangtiltalespråk:
• Tilretteleggforetgodtlyttemiljø
• Plasserelevenhensiktsmessig
• Bruktekniskutstyrkonsekvent
Sentrale auditive nervebaner gjennomgår en gradvis modning opp til tenårene (43-46).
Barnutviklerspråkligerfaringmedalder.Voksneoppfatterletterehvasomblirformidletunder
dårligesignal/støy-forhold(SNR)pga.bedrespråkligerfaringavhvasomhørersammenoghva
somnaturligblirnesteordiensetning.Barnharikkedensammemulighetenogharderforet
størrekravtilsignal/støy-forholdennvoksne,hhv.+15-20dBSNRmot+6dBSNR.
IetklasseromderlærerenforflyttersegunderformidlingvildetgivarierendeSNRforelevene,
heltnedtil0til+4dB.Dettevilnaturligvisredusereevnentilåskilletalefrastøy.Vedenlyttevanske
vildetbliytterligutfordrende(47).
Miljømessige tiltak
BarnmedAPDoppleverstørrevanskermedåoppfattetalepåavstandelleristøyendeomgivelser.
Deterderforviktigåfjernesåmyebakgrunnsstøysommulig.Miljømessigetiltakforoptimale
lytteforhold,sombla.tilretteleggingiklasserommet,erviktig.
Krav til akustikk
Detstilleskravtilakustikkiklasseromellerbarnehage.Langetterklangstidkanforverremulighetene
tilåoppfattetale.Deterderforviktigatlokalenesombenyttestilundervisningfølgergjeldende
kravtiletterklangstiditekniskforskrift.Ombyggeier ikkekandokumenteredette,kanNAV
Hjelpemiddelsentralkontaktesforåfåmåltetterklangstidenoganbefaleutbedringersomplater
itak/vegger.Tennisballerpåstolbenerenkletiltakforåreduserestøy.
Deterviktigåtenkegjennomhvilkestøykildersomliggertettoppmotklasserommet.Detkan
væretrafikkstøy,ventilasjonssystemogannenaktivitetsomskaperstøyinaboklasserommet.
Støyiklasserommetkommeroftestfraklassensstørrelseogaktivitet.IfølgeOpplæringsloven
§8–2måstørrelsenpågruppenikkeoverstigedetsomerpedagogiskforsvarligforatbarnethar
utbytteavundervisningen.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/opplaringsloven/id213315/
24
Lydmiljø i hjemmet
Dårligakustikkihjemmetkanskapevanskermedåoppfatte,ogføretilbrukavøktstemmevolum
ogdårligsamspillinnadifamilien.Deterviktigatforeldreinformerernærfamilieombarnets
utfordringerogbehovfortilpasninger.
Ihjemmeterdetviktigåværebevisstpåhvasomkanpåvirketilgangentiltaleoghvilkehverdagslige
lydkildersomkanforstyrre.Unngåforstyrrendebakgrunnsstøysomoppvaskmaskin,kaffetrakter
ellerradiooglukkgjernevinduet.Romkanutbedresmedlyddempingforåbedreetterklangstiden.
Tips til bedring av akustikk i hjemmet:
• Tepperpågulv
• Voksdukpåbordet,menvelgenmedliteglansogmønster
• Vurdererinnredningenavrommet,deloppmedmøblerellervegger,brukgardiner,
tekstilogbildersomtaropplydbølgenemereffektivt
• Oppbevarlekeristoffkurver
• Storegrønneplanter
• Filtknotterpåmøbler
«Som barn/ungdom vil man ikke skille seg ut. La derfor tilrettelegging og utstyr bli en så naturlig del
av hverdagen som mulig, også på skolen.»
Robert
Tekniske hjelpemidler
Barn med APD har vansker med å høre og huske muntlige beskjeder og informasjon.
Tydeligtaleviahørselstekniskutstyrbedrersignal/støy-forholdet.Barnkanhanytteavhørselsteknisk
utstyrbådeibarnehage,skoleogpåfritiden.
HvilketutstyrsomermesthensiktsmessigvelgesisamrådmedNAVutfrautformingav
omgivelser,hvormangetrådløsemikrofonersomernødvendig(f.ekslærereogmedelever),de
ulikelyttemiljøerbarnetmåforholdesegtil,oghvordanbarnetønskeråmottalyden:
• Høyttalerpåstativ/vegg
• Nær-/bordhøyttaler
• Personligmottakersomsenderlydenrettiørene,f.eks.viahodetelefon
ellerutformetsomhøreapparat
25
DirektelydkanværeeffektivtforbarnmedAPD(48).
Tekniskutstyrerogsåtilhjelpifritiden,ogbørprøvesutiulikesituasjonerogaktiviteter.
«Jeg fikk panikk første gang batteriet begynte å gå tomt, det føltes som å ha en veps i øret. Jeg skjønte ikke hva som var galt fordi utstyret var utlevert uten noen informasjon.»
Siri
Informasjonogopplæringibrukogvedlikeholdavhørselstekniskutstyrerviktigbådeoverfor
bruker,pårørendeogbarnehage/skole.
• Knusmytervedr.brukavtekniskutstyr
• Haskriftligbruksanvisningletttilgjengelig
• Regelmessiggjennomgangavtekniskutstyrmedlærereogelever
• Hagoderutinerforhvemsomskalkontaktesvedtekniskeproblemer
• Meldfraumiddelbartvedtekniskeproblemer
• Oversiktovernettsidermedinformasjonoginstruksjonsvideoer.
Deterkommunenvedbarnehage/skole,evtmedbistandfraPPT,somforetarkartleggingogsøker
omutlånavutstyrfraNAVHjelpemiddelsentral.IforbindelsemedAPDutredningkanpersonell
vedavdelingØNHogsåsøkeomutlånavutstyr.NAVHjelpemiddelsentralfinnesiallelandets
fylker,ogharkompetansepåtilretteleggingforbarnmedhørselsvansker.
Sewww.nav.noformerinformasjon.
«Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i spesialisthelsetjenesten at APD foreligger, eller at
bruker har et funksjonstap som er forenlig med APD og at hjelpemidler er nødvendig og hensiktsmessig
for å avhjelpe brukerens hørselshemming. Erklæringen må legge betydelig vekt på funksjonsbeskrivelse
og beskrive de tiltak som er forsøkt og hvilken effekt de har gitt. Hvilke tiltak som tenkes forsøkt for
å bedre brukerens funksjonsevne, skal også beskrives. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig.»
Deterviktigattekniskehjelpemidlereretsupplementtilogikkeenerstatningtildenpedagogiske
tilretteleggingen!
«Ha hørselsteknisk utstyr både på skolen og hjemmet. La det bli en naturlig del av hverdagen!»
Pål
26 27
4. Individrettet lyttetreningAuditivprosesseringeretannetbegrepforlytting.Ålytteerenkomplisertprosesssominnebærer
sansemessigeogspråkligeforutsetninger(47).
LyttingbeståravflereauditiveferdighetersomdannergrunnlagetforAPDutredning,ogkan
delesopphierarkisk(47,49):
• Deteksjon/oppdagelseavlyd.Evnentilåresponderepålyd.Hørerogerbarnet
bevisstpålyden?
• Diskriminasjon/mønsterpersepsjon.Evnentilåhørelikheterogforskjeller
påtoellerflerelydstimuli.
Diskriminasjonharflerestadier:
– Diskriminasjonavvarighet(dvs.kortvlangelyder,enstavelsevflerestavelser),
intensitetellertonehøyde.
– Diskriminasjonavordsomerlikelangemenharulikkonsonantellervokal
(f.eks.katt/hatt).Erfarnelytteregjørdetteautomatisk.
– Auditivkomplettering:Følgemedogfylleinndetsisteordet«LillePetter...»
– Diskriminasjonavsubtileforskjelleritale,inkludertprosodi(rytme,melodi,
intensitet,tonefall)erviktigforåkunnefølgemuntligeinstrukser.
– Auditivsyntese–evnentilåblandeisolertefonemertilordersentralt
ileseutvikling.
• Identifi kasjon.Gjenkjennelseavspråklyder,måtendesettessammentilord
oguttalesforågiulikmening.
• Auditiv forståelse.Evnentilåforstådetsomsiesvedådeltaisamtaler,
svarepåspørsmål,følgeinstruksjonerogoppsummere.
Auditiv forståelse erdethøyestenivåihierarkietavauditiveferdigheter
fordidenrepresentererbroenmellomauditivpersepsjonoghøyere
ordenskognitiveog/ellerspråkligeferdigheter.
Treningavauditiveferdigheterbørplanleggesi forholdtilAPD
testresultatene,barnetsalder,samteventuelleandreutfordringer
ogbehov.
ForelevermedAPDerdetenutfordringåskilletalefrauvesentligstøy.
Auditivtreningtarsiktepååbedreogeffektivisereprosesseringenav
bådespråkligogikke-språkligstimuli.Intensivtreningpåoppgaver
bådemedogutenbakgrunnsstøybidrartilbedrelytteferdigheter
(42,50).Tiltakkanværebådeuformelleogformelle. Figur 8. Auditiveferdighetersomerifokusved
APDutredningoglyttetrening,etterErberslyttehierarki.
Identifi kasjon
Forståelse Diskriminasjon
Deteksjon
28 29
TreningavauditiveferdigheterbørplanleggesiforholdtilAPDtestresultatene,barnetsalder,
samteventuelleandreutfordringerogbehov.
ForelevermedAPDerdetenutfordringåskilletalefrauvesentligstøy.Auditivtreningtarsikte
pååbedreogeffektivisereprosesseringenavbådespråkligogikke-språkligstimuli.Intensiv
treningpåoppgaverbådemedogutenbakgrunnsstøybidrartilbedrelytteferdigheter(42,50).
Tiltakkanværebådeuformelleogformelle.
Uformell lyttetreningFokuspågodkommunikasjon,lek-oglytteaktivitetersomkanreduserebarrierertillæringog
kommunikasjon.DettekanogsåbenyttesforebyggendenårAPDmistenkesbådehosførskole
ogskolebarn.ElleripåventeavAPDutredning.Noengangervilbarnethabehovformerintensiv
treningellertettereoppfølgingennskole/PPTkantilby.Isliketilfellerkanbarnethenvisestilen
spesialistmedkompetansepådetteområdet,foreksempelaudiopedagogellerlogoped.
Auditivverbalterapi(AVT)erspesialisertforeldreveiledninggjennomlekoghverdagsaktiviteter.
Detbaserespå tidlig identifikasjon,optimal teknologisk tilgang til lydog tidlig intensiv
foreldreveiledningiforholdtillyttingogtalespråk.AVTkanværenyttigforbarnogfamiliermed
lyttevansker.Intensivoppfølgingdeførsteårenebidrartilredusertbehovforoppfølgingsenere.
Formell lyttetreningFormelllyttetreninginnebærerbrukavrepeterteøvelserrettetmotdeauditiveområderbarnet
harvanskermed,ogutnytterhjernensevnetilforandring(plastisitet).Formelltreningmåvære
tilpassetbarnetsalderogspesifikkefunniutredningen.
Deteksistererulikedatabaserteprogramforauditivtreningrettetmotdenengelsktalendebefolkning
(Earobics,FastforWords,CAPDOTSogLiSNandLearn).INorgeharStatped,isamarbeidmed
St.OlavsHospital,utvikletetlyttetreningsprogrambasertpåerfaringoginternasjonalforskning.
Et intensivtåtteukerstreningsprogramtilpassetdetenkeltebarn.Somerutførtav lærer
iskoletidenvisergoderesultaterpålyttefunksjon.Herbenyttesnettbasertelyttetreningsprogram
som«CIhvaduhører»REF-oglydredigeringsprogrammetAudacity.Oppgavenepresenterespå
systematiskvisogbegynnerpåetnivåsombarnetmestrer,vanskelighetsgradenøkergradvis.
Lyttetreningenloggføres.
Barnetmåværemotivertogforståhvorforoghvordantreningenkanbedrehverdagenderes.
Detteeretvesentligpoengforbarnsomharopplevdlitemestringellersomerleiavskoleog
utredninger.
Link:
http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/horsel/andre-vansker/auditive-
prosesseringsvansker-apd/
«Lyttetreningen gjorde meg og mine nærmeste bevisst på at jeg ofte later som om jeg hører, og at omformuleringer er bedre
enn gjentagelser.»
Charlotte
«Lyttetreningen var energikrevende, og jeg ble veldig sliten etterpå. Det var lett å bli for ivrig! Det er lurt å ikke ha for lange treningsøkter med mye undervisning etter lyttetreningen.»
Robert
30 31
Åjobbemedlytteferdighetererviktigfordesomharfåttendiagnose,menogsåsomforebyggende
tiltakdermistankeomAPDforeligger.
Musikk, prosodi og APDMangeavbarnamedAPDstrevermedmusikalskeelementersomrytme,tonefall,melodiog
intonasjon.Vanskermedrimogreglerfrasmåbarnsalder,elleroppfattelseavstemmeogtale
gjennommelodierofterapportert.
Prosodibrukesikommunikasjonenoguttrykkerfølelser,relasjoner,empatiogtilknytningmellom
mennesker.Normalhørendebarnutviklertidligenprosodiskforståelsegjennomelementene
rytme,melodi,tonefallogintonasjon.Nårbarnetharlærtsegdenspråkligemelodienlæres
ordenegradvis.Barnmedhørselsvansker,inkludertAPD–kanhavanskermedåtilegneseg
prosodiskenyanserogutviklenødvendigspråkforståelse.
Brukavmusikkilyttetreningerveldokumentert.Vedålyttetilrepetertmusikkovertidutvikles
enforståelseavulikemusikalskenyanser.Detteførertilatoppmerksomhetenskjerpesog
diskrimineringavspråklyderbedres.
Musikk kan brukes for å fremme aktiv lytting.
Det kan være konkrete oppgaver som å lytte til:
• Rytmen
• Ulikeinstrumenter
• Teksten,gjenfortelleinnhold
• Ulikestemninger
• Dynamikken
Foreldreeleverkandetværeaktueltålyttetilraptekster.Eeventueltlæredemutenatogjobbe
meddempåforskjelligemåter.Detkanforeksempelværeåleggetrykkogbetoningpåulike
steder,ogensamtalemeddeeldreeleveneomhvasomskjermedinnholdetnårrytmenendres.
MangeavbarnamedAPDhar«høyeskuldre»somfølgeavatdejobberhardtforåforståog
oppfattedeninformasjonendehører.Musikkkanogsåhaenterapeutiskfunksjonbenyttettil
avspentkonsentrasjonførlyttetrening,menogsåiforkantavatelevenskalpresterepåprøver.
Metakognitive og språklige strategierForåbøtepåutfordringerihverdagenkanbrukavkompenserendestrategierletteinnlæringog
hukommelseforauditivinformasjon(51).Strategienedelesinnimetakognitiveogmetalingvistiske
strategier.
Metakognitive strategierhandleromhvordanelevenselvreflektereroveregenlæringoghvilke
strategierelevenbenyttersomselvregulering,problemløsningoghukommelsesstrategier.
Metakognitiveferdighetererviktigforkognitivaktivitetsomgodmuntligkommunikasjon,
forståelsefortaleogskrift,oppmerksomhet,hukommelseogulikeformerforselvregulering.
Metalingvistiske strategier handler om trening på grammatikalske regler og syntaks,
setningsoppbyggingogbevissthetomrekkefølgenavordiensetning.Kunnskapomspråkets
syntaksogsetningsoppbyggingvilbidratilbedretaleforståelsen.ForelevermedAPDkandet
værevanskeligåoppfattesmåord,endelserogstavelser.Øvingogpuggingavgrammatikalske
reglerogsyntaksvilværemedpååletteinnlæringenavauditivinformasjon.
Ietindividuelttilpassettreningsoppleggvildetværeenfordelåjobbemetakognitivt.Detvilvære
avstorbetydningforelevensmotivasjonateleveninvolveres,forklareshvorforogfølgeregen
progresjonogutviklinggjennomtreningsperioden.Auditivtrening,iethelhetligoginkluderende
perspektiv,harvistgodeffektpålytteferdigheter,kognisjonoginkludering.
TILBUD TIL BARN MED APD
Statped
DetkaniverksettesbådeGenerelle tiltak for å forbedre læringsmiljøet og Spesifikke tiltakrettetmot
åstyrkepersonenslæringsforutsetninger.
Generelletiltaksomforeksempeltilretteleggingavgodelytteforholdiklasserommet,kangjerne
igangsettesalleredevedmistankeomAPD.
Spesifikketiltakmåbyggepåetsamlettestresultatetterenhelhetligutredning.Vektingenav
tiltakenemåvurderesoppmotpersonensmodenhet,styrkerogutfordringer.
32 33
Søknad om tjenester
NårutredningerfullførtogdeterkonkludertmedantattellermistenktAPD,kan
Statpedbiståkommunen.Statpedkan,ettersøknad fra pedagogisk-psykologisk
tjeneste,tilbyrådogveiledningiethelhetligperspektiv.
DetgjennomføresmøterderdetinformeresomAPD,hvadeterogderdetgjennomgås
journalnotatetterutredningvedhøresentral.Detskrivessamarbeidsavtalemed
PPTogPPTskalværeinvolvertiprosessen.
EtterattiltakerprøvdutgjennomføresetnyttmøtemedPPTogalleinvolvertefor
åvurdereveienvidere.
Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helseNasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) er et landsdekkende
behandlingstilbudforhørselshemmede,døveogdøvblindepersonermedpsykisklidelse.NBHP
liggerpåGaustadsykehusiOslo,ogharbehandlingsenheterforbådebarn,ungdomogvoksne.
Itilleggtilhøykompetanseinnenpsykiskhelse,harbehandlingstjenestensansattekunnskap
omhørselshemmedesspråk,kulturogoppvekstsvilkår.
NBHPsamarbeidermedøvrignettverkikommunen,inkludertskoletilbud,spesialisthelsetjeneste
ogpårørende,oggirveiledningtilsamarbeidspartnereogbrukerorganisasjoner.Barnogungdom
medalletyperhørselstapmedomfattendebehovfortilretteleggingellersynkendefunksjonsnivå
sosialt,påskole/utdanning,ihverdagslivkanhenvises.
Omhenvisning/merinformasjon:http://nbhp.no/
Hørselshemmedes landsforbund
HørselshemmedesLandsforbund(HLF)ereninteresseorganisasjonforlandetshørselshemmede
med66000medlemmer.IHLFtrefferduandreisammesituasjongjennomfagligeogsosiale
samlingeriforeldreforeninger.
ItilleggarrangeresdetenårligsamlingfortillitsvalgteiregiavForeldre-ogbarnutvalgetiHLF.
Viktigetemaererfaringsutvekslingogformidlingavkunnskapomhvordanbarnetbørhadeti
barnehageogskole.HLFharogsålikepersonermeddenneerfaringen.Dukanogsåtakontakt
medHLFsentraltomduharspørsmålknyttettilhørselshemming.
Lesmerpåwww.hlf.no/horsel/foreldre-og-barn/
34 35
REFERANSER
1. MyklebustHR.Auditorydisordersinchildrenamanualfordifferentialdiagnosis.NewYork:Grne&Stratton;1954.
2. BroadbentDE.Theroleofauditory localizationinattentionandmemoryspan.Journalofexperimentalpsychology.1954;47(3):191-6.
3. KimuraD.Someeffectsoftemporal-lobedamageonauditoryperception.Canadianjournalofpsychology.1961;15:156-65.
4. KimuraD.Cerebraldominanceandtheperceptionofverbalstimuli.Canadianjournalofpsychology.1961;15(3):166-71.
5. KatzJ.Theuseofstaggeredspondaicwordsforassessingtheintegrityofthecentralauditorynervoussystem.JAudRes.1962;2:327.
6. KeithRW.SCAN:AscreeningtestforAuditoryProcessingDisorders.SanAntonio.Tx:ThepsycholCorporation;1986.
7. KeithRW.Centralauditorydysfunction.NewYork:Grune&Stratton;1977.
8. BoatmanDF.Corticalauditorysystems:speechandothercomplexsounds.Epilepsy&behavior:E&B.2006;8(3):494-503.
9. ASHA.CentralAuditoryProcessingDisorders[internet].http://www.asha.org/policy/TR2005-00043/:AmericanSpeech-Language-HearingAssosiation;2005
10. AmericanAcademyofAudiology.ClinicalPracticeguidelines:Diagnosis,treatmentandmanagementofchildrenandadultswithcentralauditoryprocessingdisorder
https://www.audiology.org/publications-resources/document-library/central-auditory-processing-disorder2010
11. BritishSocietyofAudiology.PositionStatementAuditoryProcessingDisorder(APD)[positionstatement].http://www.thebsa.org.uk/wp-content/uploads/2014/04/BSA_APD_PositionPaper_31March11_FINAL.pdf
:BritishSocietyofAudiology;2011[updated31.03.2011.9].
12. BritishSocietyofAudiology.PositionstatementandpracticeguidanceAuditoryprocessingdisorder[positionstatement].http://www.thebsa.org.uk/wp-content/uploads/2018/02/Position-Statement-and-Practice-Guidance-APD-2018-1.pdf
:Britishsocietyofaudiology;2018
13. DillonH,CameronS.NALpositionstatementonauditoryprocessingdisorder https://capd.nal.gov.au/capd-position-statement.shtml2015
14. LossiusS.Hørselsvanskerogpsykiskfungering.BelystvcedetstudieavemosjonellreguleringhosbarnmedAuditiveprosesseringsvansker(APD).2011.
15. LawtonS,PurdySC,KalathottukarenRT.ChildrenDiagnosedwithAuditoryProcessingDisorderandTheirParents:AQualitativeStudyaboutPerceptionsofLivingwithAPD.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.2017;28(7):610-24.
16. BamiouDE,MusiekFE,LuxonLM.Aetiologyandclinicalpresentationsofauditoryprocessingdisorders--areview.Archivesofdiseaseinchildhood.2001;85(5):361-5.
17. HindSE,Haines-BazrafshanR,BentonCL,BrassingtonW,TowleB,MooreDR.Prevalenceofclinicalreferralshavinghearingthresholdswithinnormallimits.Internationaljournalofaudiology.2011;50(10):708-16.
18. ChermakGD,MusiekFE.CentralAuditoryProcessingDisorders.Newperspectives.SanDiego:SingularPublishingGroup,Inc;1997.
19. FergusonMA,HallRL,RileyA,MooreDR.Communication,listening,cognitiveandspeechperceptionskillsinchildrenwithauditoryprocessingdisorder(APD)orSpecificLanguageImpairment(SLI).Journalofspeech,language,andhearingresearch:JSLHR.2011;54(1):211-27.
20. MooreDR.Thediagnosisandmanagementofauditoryprocessingdisorder.Language,speech,andhearingservicesinschools.2011;42(3):303-8.
21. TomlinD,RanceG.MaturationoftheCentralAuditoryNervousSysteminChildrenwithAuditoryProcessingDisorder.Seminarsinhearing.2016;37(1):74-83.
22. BrewerCC,ZalewskiCK,KingKA,ZobayO,RileyA,FergusonMA,etal.Heritabilityofnon-speechauditoryprocessingskills.Europeanjournalofhumangenetics:EJHG.2016;24(8):1137-44.
23. HallJW,3rd,GroseJH,PillsburyHC.Long-termeffectsofchronicotitismediaonbinauralhearinginchildren.Archivesofotolaryngology--head&necksurgery.1995;121(8):847-52.
24. DavisNM,DoyleLW,FordGW,KeirE,MichaelJ,RickardsAL,etal.Auditoryfunctionat14yearsofageofvery-low-birthweight.Developmentalmedicineandchildneurology.2001;43(3):191-6.
25. MedwetskyL.Spokenlanguageprocessingmodel:bridgingauditoryandlanguageprocessingtoguideassessmentandintervention.Language,speech,andhearingservicesinschools.2011;42(3):286-96.
26. RudnerM,RonnbergJ,LunnerT.Workingmemorysupportslisteninginnoiseforpersonswithhearingimpairment.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.2011;22(3):156-67.
27. NicholasJ,UkvitneI.Auditiveprosesseringsvansker-entilstandnevropsykologerbørvitenoeom.TidsskriftforNorskNevropsykologiskForening.2017;2:28-30.
28. DawesP,BishopD.Auditoryprocessingdisorderinrelationtodevelopmentaldisordersoflanguage,communicationandattention:areviewandcritique.Internationaljournaloflanguage&communicationdisorders/RoyalCollegeofSpeech&LanguageTherapists.2009;44(4):440-65.
29. SharmaM,PurdySC,KellyAS.Comorbidityofauditoryprocessing,language,andreadingdisorders.Journalofspeech,language,andhearingresearch:JSLHR.2009;52(3):706-22.
30. BoscariolM,GuimaraesCA,HageSR,GarciaVL,SchmutzlerKM,CendesF,etal.Auditoryprocessingdisorderinpatientswithlanguage-learningimpairmentandcorrelationwithmalformationofcorticaldevelopment.Brain&development.2011;33(10):824-31.
31. LudwigAA,FuchsM,KruseE,UhligB,KotzSA,RubsamenR.Auditoryprocessingdisorderswithandwithoutcentralauditorydiscriminationdeficits.JournaloftheAssociationforResearchinOtolaryngology:JARO.2014;15(3):441-64.
32. MooreDR.Sourcesofpathologyunderlyinglisteningdisordersinchildren.Internationaljournalofpsychophysiology:officialjournaloftheInternationalOrganizationofPsychophysiology.2015;95(2):125-34.
33. PeelleJE.ListeningEffort:HowtheCognitiveConsequencesofAcousticChallengeAreReflectedinBrainandBehavior.Earandhearing.2018;39(2):204-14.
34. BellisTJ,FerreJM.Multidimensionalapproachtothedifferentialdiagnosisofcentralauditoryprocessingdisordersinchildren.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.1999;10(6):319-28.
35. ChermakGD,HallJW,3rd,MusiekFE.Differentialdiagnosisandmanagementofcentralauditoryprocessingdisorderandattentiondeficithyperactivitydisorder.JournaloftheAmericanAcademyofAudiology.1999;10(6):289-303.
36. MooreDR.Listeningdifficultiesinchildren:bottom-upandtop-downcontributions.Journalofcommunicationdisorders.2012;45(6):411-8.
37. RosenS,CohenM,VanniasegaramI.Auditoryandcognitiveabilitiesofchildrensuspectedofauditoryprocessingdisorder(APD).Internationaljournalofpediatricotorhinolaryngology.2010;74(6):594-600.
38. SmoskiWJ,BruntMA,TannahillJC.Childrensauditoryperformancescale.Tampa,FL:TheEducationalAudiologyAssociation;1998.
39. O’HaraB,MealingsK.Developingtheauditoryprocessingdomainsquestionnaire(APDQ):adifferentialscreeningtoolforauditoryprocessingdisorder.Internationaljournalofaudiology.2018;57(10):764-75.
40. MattssonTS,FollestadT,AnderssonS,LindO,OygardenJ,NordgardS.NormativedatafordiagnosingauditoryprocessingdisorderinNorwegianchildrenaged7-12years.Internationaljournalofaudiology.2018;57(1):10-20.
41. IliadouVV,PtokM,GrechH,PedersenER,BrechmannA,DeggoujN,etal.European17countriesconsensusendorsesmoreapproachestoAPDthanreportedinWilson2018.Internationaljournalofaudiology.2018:1-2.
42. WeihingJ,ChermakGD,MusiekFE.AuditoryTrainingforCentralAuditoryProcessingDisorder.Seminarsinhearing.2015;36(4):199-215.
43. McGeeT,KrausN.Auditorydevelopmentreflectedbymiddlelatencyresponse.Earandhearing.1996;17(5):419-29.
44. JohnsonKL,NicolT,ZeckerSG,KrausN.Developmentalplasticity inthehumanauditorybrainstem.TheJournalofneuroscience:theofficialjournaloftheSocietyforNeuroscience.2008;28(15):4000-7.
45. SussmanE,SteinschneiderM,GumenyukV,GrushkoJ,LawsonK.Thematurationofhumanevokedbrainpotentialstosoundspresentedatdifferentstimulusrates.Hearingresearch.2008;236(1-2):61-79.
46. MullerV,GruberW,KlimeschW,LindenbergerU.Lifespandifferencesincorticaldynamicsofauditoryperception.Developmentalscience.2009;12(6):839-53.
47. ColeEB,FlexerC.(2010):ChildrenwithHearingLossDevelopingListeningandtalking(BirthtoSix).SanDiego,Oxford:PluralPublishing;2010.295p.
48. KeithWJ,PurdySC.AssistiveandtherapeuticeffectsofamplificationforAuditoryprocessingdisorder.SeminHearing.2014;35(1):27-38.
49. ErberNP.Auditorytraining.Washington,DC:AlexanderGrahamBellAssociationfortheDeafandHardofHearing;1982.
50. SharmaM,PurdySC,KellyAS.ThecontributionofspeechevokedcorticalauditoryevokedpotentialstothediagnosisandmeasurementofinterventionoutcomesinchildrenwithauditoryprocessingdisorderSeminHear.2014;35:51-64.
51. BAMIOU,D.E.,CAMPBELL,N.&SIRIMANNA,T.2006.Managementofauditoryprocessingdisorders.AudiolMed,4,46-56.
HLFHørselshemmedes Landsforbund
ØNH Ålesund SykehusÅsehaugen5| 6026 Ålesund
E-post:| horselssentralen-aalesund@helse-mr.no
helse-mr.no/apdhlf.no/lyttevansker
Vær en god lytter.Vi lytter med hele kroppen.
ØRENEEr klare til å høre
og lytte
ØYENENESe på den
som snakker
HJERNENTenker på det
som sies
HJERTETVis hensyn til den
som snakker
MUNNENKan være lukket og vi er stille mens andre
snakker
HENDENE OG FØTTENE
Må være i ro når vi lytter
ØRENEEr klare til å høre
ØYENENESe på den
som snakker
HJERNENTenker på det
som siesVis hensyn til den
som snakker
Kan være lukket og vi er stille mens andre
top related