sosiale ulikheter i helse - nordland · – samfunn (autoritetsfall, demokratisering,...
Post on 30-Jun-2020
3 Views
Preview:
TRANSCRIPT
1
Steinar Krokstad
Steinar Krokstad
Professor dr. med.
HUNT forskningssenter
Institutt for samfunnsmedisin
Sosiale ulikheter i helse Vår største helseutfordring?
Møte i Folkehelsealliansen Nordland 7. mai 2014
PBL-huset, inngang Konrad Klausens vei 6, Bodø
2
Steinar Krokstad
3
Steinar Krokstad
Hva er sammenhengen mellom høyden på
gravstøtter og alder ved død?
4
Steinar Krokstad
Peter F. Hjort Norges klokeste lege? Om sosial urettferdighet
5
Steinar Krokstad
«Den nåværende
kulturen, eller rettere
sagt ukulturen, med rask
økonomisk vekst,
hensynsløs konkurranse,
ekstreme økonomiske
gevinster og forakt for
taperne, er destruktiv og
belønner urettferdighet»
6
Steinar Krokstad
«Vi trenger en radikal endring i
arbeidslivet og i arbeidsmiljøet
….., et arbeidsliv for mennesker.
Jeg tror samfunnet må
konfrontere den nåværende
økonomiske tenkning som er
basert på filosofien om
grådighet»
7
Steinar Krokstad
Norge og store deler av Vesten
styres i dag med utgangspunkt i:
Filosofien om
grådighet
8
Steinar Krokstad
9
Steinar Krokstad
«Den siste omfavnelsen»
For at vi skal kunne kjøpe billig klær …..
10
Steinar Krokstad
Peter F. Hjort - Sjokkvisjonen for
fremtiden
Hjort PF. Social inequalities in health - an overview with five perspectives.
Norsk Epidemiologi 2002;12:7-9.
11
Steinar Krokstad
I det globaliserte marked, er
vel sjokkvisjonen allerede godt
etablert …
12
Steinar Krokstad
NRK P2
7.5.2014
http://www.youtube.com/watch?v=aOJ93tAbPP0
13
Steinar Krokstad
- Arbeidsforhold: Helseskadelige arbeidsforhold (%) etter utdanning*.
Yrkesaktive menn i alderen 25-66. Levekårsundersøkelsen 2000, SSB
Utdanning Lav Medium Høy
Risiko for arbeidsulykke 34 34 13
Risiko for slitasjeskader 24 21 4
Gjør tunge løft (> 20 kg) ofte 30 22 6
Forurenset arbeidsmiljø** 41 37 10
Vibrasjoner fra maskiner etc 29 27 6
Skiftarbeid, ubekvem arbeidstid 31 29 20 *Low education=basic/highschool low (26% of sample), high=college/university (35% of sample).
** Polluted work environment = daily dust or smoke or metal particles etc.
Forskjeller i fysisk miljø i Norge
14
Steinar Krokstad
- Traumatiske livshendelser med risiko for stress: Risiko i løpet av livet (%). Materiale: 380 menn alder 55,
intervjuet i 2001. SSB
Utdanning* Lav Høy
Flere episoder med arbeidsledighet 8 2
Oppsagt ufrivillig 16 9
Hatt behov for sosialstønad 8 3
Utsatt for alvorlig ulykke 17 7
Innlagt sykehus i alderen 40-55 år 45 32
Uføretrygdet i alderen 55 år 16 3
Enslig i alderen 55 år 19 10 *Low er=basic,highschool, higher education = college, university
Forskjeller i sosialt miljø i Norge
15
Steinar Krokstad
- Inntektsforskjellene øker:
Gini index for inntekt etter skatt, justert for
husholdsstørrelse
1986 1996 2000
0.210 0.244 0.261
(SSB 2003)
Økende forskjeller i inntekt i Norge
16
Steinar Krokstad
Cavelaars et al. BMJ 2000;320:1102–7
Store
forskjeller
i røyking
i Norge
17
Steinar Krokstad
Thesis:
Socioeconomic
inequalities
in health and disability Steinar Krokstad
Social epidemiology in the Nord-
Trøndelag Health Study (HUNT),
Norway
18
Steinar Krokstad
Maktpyramiden
19
Steinar Krokstad
Helse
gradient
Sosial lagdeling fører til
helseforskjeller
20
Steinar Krokstad
Nord-Trøndelag fylke
HUNT
Norge
HUNT forskningssenter
Levanger
Helseundersøkelsen
i Nord-Trøndelag
HUNT
21
Steinar Krokstad
Sosial epidemiologi
• Sosioøkonomisk status
• Diskriminering
• Inntektsulikheter
• Arbeidsforhold
• Arbeidsløshet
• Sosiale nettverk
• ”Helseadferd”
• Sosial kapital
• Økologiske forhold
Helse
22
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-Trøndelag
Dårlig helse
Menn 26 - 69 år
0
10
20
30
I II III IV V+VI VII
Sosial klasse
Fo
rek
om
st
HUNT I
HUNT II
Krokstad S, Westin S. Scand J Publ Health 2002.
23
Steinar Krokstad
Helseforskjeller i Nord-Trøndelag
0
10
20
30
HUNT I, kvinner
Fo
reko
mst
(%)
0
10
20
30
HUNT II, kvinner
0
10
20
30
Lav Høy
Fo
reko
mst
(%)
0
10
20
30
Lav Høy
Utdanning
HUNT I, menn HUNT II, menn
Dårlig helse
Kronisk sykdom
Spesifikke sykdommer
Krokstad S, Kunst A, Westin S.
JECH 2002.
24
Steinar Krokstad
Helseforskjellene i Nord-Trøndelag
Internasjonal sammenligning (RII)
Dårlig helse
0
4
8
12
16
HUNT
I
HUNT
II
NET
DEN
SW
EGBT
GBT
USA
USA
Od
ds
Ra
tio
Men
Women
25
Steinar Krokstad
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
50
Ledere/akad. Profesjoner Rutinearb. Selvstendige Fagarbeidere Ufaglærte
I II III IV V+VI VII
Sykefravær siste år
Menn 25-69 år
HUNT2 (1995-97)
Krokstad og Westein. Scand J PH 2002
26
Steinar Krokstad
Nasjonale data
Dødelighet, utdanning
27
Steinar Krokstad
Dødelighet, hjerte- karsykdommer,
utdanning
28
Steinar Krokstad
Dødelighet, kreft, utdanning
29
Steinar Krokstad
30
Steinar Krokstad
31
Steinar Krokstad
32
Steinar Krokstad
33
Steinar Krokstad
Sosial bakgrunn
Helse
Skoleprestasjoner
Mesting
Motivasjon
Selvbilde
34
Steinar Krokstad
Helse
gradient
Hvorfor?
35
Steinar Krokstad
Helseforskjellenes årsaker
• Naturlig biologisk variasjon(?)
• Frivillig valgt helseskadelig adferd (eks. sport)
• Helseskadelig adferd hvor det frie valg er begrenset
• Helseskadelige, stressende leve- og arbeidsforhold
• Naturlig seleksjon eller helse-relatert sosial mobilitet
inkludert tendensen for syke til å falle i sosioøkonomisk
status og bli uførepensjonert
• Forskjellig tilgang til helse- og sosiale tjenester
Whitehead, WHO
36
Steinar Krokstad
Årsaker til helseforskjeller
Adler og Ostrove, 1999
Sosio-
økonomisk
status
Yrke
Utdanning
Inntekt
Muligheter og
begrensninger
Fysisk miljø
Sosialt miljø
Ressurser
Psykologiske
effekter
Følelser
Tenkning/tolkning
Egen verdi
Locus of control
Fysisk
Eksponering Farlige stoffer
Helse
relatert
atferd
Biologisk
respons Immunsystem
Hormonsystem Sirkulatoriske
endringer
Helse
Sykdom
Død
37
Steinar Krokstad
Helserelatert atferd
Frie valg?
38
Steinar Krokstad
39
Steinar Krokstad
Frie valg vs strukturelle
rammer
• I samfunnsfagene, løper debatten om det er strukturer
eller frie valg som former menneskelig atferd
• Frie valg (agency) er kapasiteten enkeltpersoner har til
å handle selvstendig og til å ta egne frie valg
• Struktur er de tilbakevendende mønstrene i atferd de
samfunnsmessige ordninger fører til gjennom rådende
begrenser og muligheter
40
Steinar Krokstad
Helserelatert atferd viktigere nå
• Pga endringer i
– Sykdomsmønster (fra infeksjons til livsstilssykdommer)
– Samfunn (autoritetsfall, demokratisering,
informasjonsspredning)
– Sosial identitet (klasser bestemmes av (helserelatert)
konsum, ikke eierskap til produksjonsmidlene)
• Helse blir individualisert
– Helsevesenet kan ikke løse ditt problem
– Alle har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig
– Livsstil blir en sosial markør (livsstil = sosial klasse)
41
Steinar Krokstad
1. Klasse
– Weber, Bourdieu
– Klassespesifikke
normer, verdier,
interesser (tobakk,
idrett, kost, alkohol.. )
– Levekår
2. Sosialisering,
erfaringer
– Individer sosialiseres
inn i og erfarer sin
klassetilhørighet som
bakgrunn for senere
valg
42
Steinar Krokstad
3. Livsførsel/smak
– Bestemmes av
sosialisering og
erfaringer (2)
4. Livssjanser
– Muligheter og
begrensninger i livet
– Sannsynlighet for å
bli tilfredsstilt vedr.
interesse og behov
5. Samspillet mellom
(3) og (4) former
habitus, smak,
grunnlaget for å ta
individuelle valg
43
Steinar Krokstad
6. Praksis*
– Intuisjon
– Bevisste valg
7. Helserelatert atferd
– Atferdskomponenter
som har helse-
konsekvenser
8. Livsstil
– Den totale livsstil er
sterkt influert av
sosial bakgrunn og
sosialisering
44
Steinar Krokstad
Årsaker til helseforskjeller
Adler og Ostrove, 1999
Sosio-
økonomisk
status
Yrke
Utdanning
Inntekt
Muligheter og
begrensninger
Fysisk miljø
Sosialt miljø
Ressurser
Psykologiske
effekter
Tenkning/tolkning
Fysisk
Eksponering Farlige stoffer
Helse
relatert
atferd
Biologisk
respons Immunsystem
Hormonsystem Sirkulatoriske
endringer
Helse
Sykdom
Død
45
Steinar Krokstad
Sosial bakgrunn påvirker den
løpende tenkningen
46
Steinar Krokstad
Tenkning (to systemer) er
førende for valg
• System 1
– Automatisk
– Raskt
– Ikke viljestyrt
– Ikke anstrengende
– 2x2=?
• System 2
– Komplekse oppgaver
– Vurderinger, for/imot
– Krever konsentrasjon
– Anstrengende
– Overskuddsfenomen
– 24X17=
47
Steinar Krokstad
Tenkning (to systemer) er
førende for valg
• System 1
– Automatisk
– Raskt
– Ikke viljestyrt
– Ikke anstrengende
– Avgjørende for de
daglige valg!
• System 2
– Vurderinger, for/imot
– Krever konsentrasjon
– Anstrengende
– Overskuddsfenomen
– Krever ressurser og
muligheter for å justere
system 1
48
Steinar Krokstad
Høyere sosiale lag vil alltid være i stand til å
omsette sin makt og sine ressurser til bedre helse
Den sosiale
lagdeling:
Forskjeller i
makt og
ressurser
Konsekvens:
Sosial lagdeling
i helse
Multiple mekanismer
for å omsette makt og
ressurser til helse
Den grunnleggende årsak til sosiale
ulikheter i helse
Link & Phelan, 1995)
49
Steinar Krokstad
Hva med helsetjenesten og
helsetjenestens rolle?
50
Steinar Krokstad
51
Steinar Krokstad
52
Steinar Krokstad
Forskerlinjestudent Erik Vikum
Sosiale forskjeller i tannhelsetjenester
Pro-rik fordeling
i bruk av tannlege
og spesialiser i
Norge
Vikum E, Bjørngaard JH, Westin S, Krokstad S.
Eur J Public Health. 2013
Vikum E, Krokstad S, Holst D, Westin S. Scand J
Public Health. 2012
53
Steinar Krokstad
Helse
gradient
Hva kan vi gjøre?
54
Steinar Krokstad
Forstå hva som former
folkehelsa
• Risikofaktorer for individuell sykdom versus
• Risikofaktorer for sykdom i befolkningen
• Bakgrunnsforhold – Historiske
– Kulturelle
– Politiske
– Økonomiske
• Levekår
• Individuelle effekter, risikofaktorer
55
Steinar Krokstad
Distale og proksimale årsaker
Sykdom Individuell
Sårbarhet
Tilbøyelighet
Sosial og
økonomiske
forhold
Forskjeller
mellom sosiale
grupper
Bakgrunn
Politikk
Historie
Økonomi
Kultur
Distale årsaker Proximale årsaker
56
Steinar Krokstad
57
Steinar Krokstad
Å redusere sosiale ulikheter
Systematisk innsats på alle nivå Nivå
• Individuelt
• Inter-individuelt
• Organisasjons
• Samfunn
• Politisk
Type
• Høy-risiko
• Høy-risiko
• Høy-risiko /
Populasjon • Populasjon
• Populasjon
Ansvar
• Helsetjenesten
• Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten
• Organisasjoner
• Kommuner
• Regjering
Tiltak
• Tilbudslikhet
• Resultatlikhet
•Tilbudslikhet
• Resultatlikhet
• Unngå utstøting
• Bevisstgjøring
• Alle sektorer
• Lover, sosial
og øko. politikk
58
Steinar Krokstad
Helsefremmende politikk
Karl Virkow (1821-1902)
”die Politik ist nichts als die Medizin im Grossen”
59
Steinar Krokstad
Blåblå tider?
- hva bringer de med seg?
“The whole ideological and political
spectrum is now so skewed toward
marked solutions that even previously
“social democratic” governments
have moved towards market oriented
policies of varying degrees”
Coburn (Soc Sci Med 2000)
60
Steinar Krokstad
Nyliberalistiske politiske
trender:
• Innføring av markedsprinsipper
• Bedriftsøkonomisk tenkning
• Privatisering av offentlig virksomhet
• Reduksjon i velferdsgoder
• Flere krav til mottakere av ytelser
Økende
sosio-
økonomiske
forskjeller
61
Steinar Krokstad
Markedsliberalisering,
forverring av levekår
og dødelighet
En meget
helseskadelig politikk
Social factors and increase in mortality in Russia in the
1990s: prospective cohort study
S L Plavinski, S I Plavinskaya, A N Klimov
BMJ 2003;326:1240–2
62
Steinar Krokstad
Politikk
63
Steinar Krokstad
Oppvekst Arbeidsliv
64
Steinar Krokstad
Atferd Helsetjenester
65
Steinar Krokstad
Noen utfordringer
• Sosiale ulikheter er uunngåelige
• Men hvor store de skal være er høyst påvirkelig – (Jfr USA og Øst-Europa versus Norden)
• Den nasjonale politikken har størst betydning
• Jo lenger ned i hierarkiet vi jobber, jo mindre effekt
• Fare for at det politiske fokus glipper
• Fare for at fagfolk gir opp, det nytter ikke
• Konsekvenstenkning ved alle tiltak, alltid! – Hvordan vil dette tiltaket påvirke den sosiale gradienten?
• Hvis vi ikke har dette i fokus, vil ulikhetene øke!
top related