sundland trafostasjon stØyutredning
Post on 01-Mar-2022
1 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Oppdragsgiver
Glitre Energi Nett AS
Rapporttype
Støyutredning
2020-05-06
SUNDLAND
TRAFOSTASJON
STØYUTREDNING
2-(14) STØYUTREDNING
Rambøll
Oppdragsnr.: 1350038168
Oppdragsnavn: Sundland trafostasjon - Støyutredning
Dokument nr.: C-rap-001
Filnavn: C-rap-001 Sundland trafo - støyutredning
Revisjon 00
Dato 2020-05-06
Utarbeidet av MHGOSL
Kontrollert av VEWO
Godkjent av MHGOSL
Beskrivelse Rapport
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
00 2020-05-06 Førsteutkast
Rambøll
Hoffsveien 4
Pb 427 Skøyen
NO-0213 OSLO
T +47 22 51 80 00
F +47 22 51 80 01
www.ramboll.no
STØYUTREDNING 3 (14)
Rambøll
INNHOLD
1. INNLEDNING ........................................................................... 4
2. MYNDIGHETSKRAV .................................................................. 5 2.1 Drammen kommuneplan kapittel 6.4 Støy, datert 21.09.2015 ......... 6 2.2 Sammendrag av gjeldende regelverk for prosjektet ........................ 6
3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG...................................... 7 3.1 Støykilder ................................................................................. 7 3.2 Beregningsmetode og inngangsparametere ................................... 8
4. RESULTATER ........................................................................... 9 4.1 Støysonekart, T-1442 ................................................................. 9 4.2 Støysonekart NS 8175 ............................................................... 10
5. OPPSUMMERING ................................................................... 11
6. DEFINISJONER ...................................................................... 12
7. APPENDIKS A ........................................................................ 13 7.1 Miljø ........................................................................................ 13 7.2 Støy – en kort innføring ............................................................. 13
FIGUROVERSIKT
Figur 1 Situasjonsplan for nye Sundland trafostasjon. .................................. 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder ...................... 5 Figur 3 Sørfasade på trafostasjonen. Støykilder markert med rødt................. 7 Figur 4 Støysonekart Lden. Beregningshøyde 4 meter. .................................. 9 Figur 5 Støysonekart Lnight. Beregningshøyde 4 meter. ................................ 10 Figur 6 Støysonekart Lmax. Beregningshøyde 4 meter. ................................. 11
TABELLOVERSIKT
Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, frittfeltsverdier................... 5 Tabell 2 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for
dag-kveld-natt lydnivå ............................................................................. 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid
ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Lp,AeqT og Lp,AFmax ................................ 6 Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget .................................. 8 Tabell 5 Definisjoner brukt i rapporten ...................................................... 12 Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt. .............................................. 13
VEDLEGG
Vedlegg 1: Støysonekart, T-1442 Lden Vedlegg 2: Støysonekart, T-1442 Lnight Vedlegg 3: Støysonekart, NS 8175 Lp,AFmax
4-(14) STØYUTREDNING
Rambøll
1. INNLEDNING
Rambøll har på oppdrag fra Glitre Energi Nett AS utarbeidet en støyrapport for nye Sundland
trafostasjon som en del av konsesjonssøknaden. Trafostasjonen ligger på Strømsgodset i
Drammen.
Formålet med støyutredningen er å kartlegge støynivåer mot naboer ved trafostasjonen og sikre
at sammenlignbare støygrenser ikke overskrides.
Figur 1 Situasjonsplan for nye Sundland trafostasjon.
STØYUTREDNI NG 5 ( 14 )
Ram bøll
2 . MYNDI GHETSKRAV
I Teknisk forskr ift et ter Plan- og bygningsloven (utg. 2017) er det git t funksjonskrav med hensynpå lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften m ed veiledning tallfester ikke krav t il akust ikkog lydisolasjon, m en henviser t il norsk standard NS 8175: 2012 Lydforhold i bygninger -Lydklassifiser ing av ulike bygningstyper ( lydklassestandarden) . Klasse C i standarden regnes forå t ilfredsst ille forskr iftens m instekrav for søknadsplikt ige t iltak.
Eksterne støyforhold er regulert av Klim a- og m iljødepartementets Retningslinje for behandlingav støy i arealplanlegging (T-1442) . Retningslinjen har sin Veileder t il retningslinje for behandlingav støy i arealplanlegging (M-128) som gir en ut fyllende beskrivelse omkring flere aktuelleproblemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises detvidere t il grenseverdier git t i norsk standard NS 8175.
Figu r 2 Gj elden de lovv erk , f or sk r i f t er , vei leder e og st andarder
T-1442 er koordinert m ed støyreglene som er git t et ter forurensningsloven og teknisk forskr ift t i lplan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivårundt vik t ige støykilder, en rød og en gul sone:
• Rød sone: Angir et om råde som ikke er egnet t il støyfølsom me bruksform ål, og etabler ingav ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
• Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtendet iltak gir t ilfredsst illende støyforhold.
I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fr it idsboliger, sykehus,pleieinst itusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er git t i Tabell 1.
Tabel l 1 Kr i t er ier f or soneinndel in g . Al le t a l l i dB, f r i t t f e l t sv erd ier .
St øy k i l de
St øyson e
Gu l sone Rød son e
Utendørs st øynivå Utendørs st øynivå i
natt per ioden kl. 23 -07
Utendørs st øynivå Utendørs st øynivå i
natt per ioden kl. 23-07
I ndust ri m ed
helkont inuerlig dr ift
Uten impulslyd:
55 Lden
Med impulslyd:
50 Lden
45 Lnigh t
60 LAFmax
Uten impulslyd:
65 Lden
Med im pulslyd:
60 Lden
55 Lnigh t
80 LAFmax
Plan- ogbygningsloven
T-1442Retningslinj e for
behandling av støy i
arealplanlegging
TEKTeknisk forskrift
[ TEK07, TEK10, TEK17]
M-128Veileder t il Klima- og
milj ødepartem entets
retningslinj e
Veiledning t ilteknisk forskriftKap. 13 Inneklima og
helse
LOVVERK FORSKRI FT
ER
VEI LEDERE STANDARDER
NS 8175Lydforhold i bygninger -
Lydklasser for ulike
bygningst yperRETNI NGSLI NJE
6-(14) STØYUTREDNING
Rambøll
Tabell 2 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra
utendørs lydkilder.
Tabell 2 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå
Type brukerområde Målestørrelse Klasse C
Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra
tekniske installasjoner i samme bygning og i
annen bygning
Lp,AFmax (dB)
Natt, kl. 23-07
Dag, kl. 07-19
Kveld, kl. 19-23
35
40
45
Lydnivå på uteareal og utenfor vindu fra andre
utendørs lydkilder Lden (dB) Nedre grenseverdi
for gul sone
Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk
menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest
utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen.
Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon.
Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er
avsatt til opphold og rekreasjonsformål.
NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på innendørsareal som følge av utendørs lydkilder for ulike
bygninger med ulike bruksformål. Tabell 3 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs
lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger.
Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykknivå Lp,AeqT og Lp,AFmax
Type brukerområde Målestørrelse Klasse C
I oppholds- og soverom fra tekniske
installasjoner i samme bygning eller i annen
bygning
Lp,Aeq,24h (dB)
Lp,AFmax (dB)
30
32
Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer.
Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå.
2.1 Drammen kommuneplan kapittel 6.4 Støy, datert 21.09.2015
Drammen kommune ble slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik kommune ved årsskiftet
2019/2020, men inntil det foreligger en kommuneplan for nye Drammen kommune er det
eksisterende kommuneplan for gamle Drammen kommune som gjelder. Et utdrag er gitt under.
2.2 Sammendrag av gjeldende regelverk for prosjektet
Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. For mindre transformatorer
knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefaler veilederen til T-1442, M-128, å benytte
STØYUTREDNING 7 (14)
Rambøll
grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS 8175 klasse C. Med 5 dB korreksjon for
rentonekarakter blir da dimensjonerende grense for maksimalt støynivå på natt, kveld og dag
LpAFmax 30, 35 og 40 dB utendørs. For store anlegg knyttet til overføringsnettet anbefaler
veiledere at anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442 benyttes som et minimum. I
henhold til retningslinjen skal kravene for industri med impulslyd benyttes også ved forekomst av
rentoner. Dette medfører da en grenseverdi på Lden 50 dB og Lnight 40 dB som nedre grense for
gul støysone. I dette prosjektet er det beregnet støyutbredelse med grenseverdier fra både NS
8175 og T-1442.
3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG
3.1 Støykilder
Transformatorstasjonen i dette prosjektet er tilsvarende som Opstad transformatorstasjon, som
Sinus AS utarbeidet en støyutredning for i 20171. Forskjellen mellom disse er at det i dette
prosjektet skal være tre transformatorer i stedet for to ved Opstad. Det er videre antatt at
transformatorene i dette prosjektet genererer tilsvarende støynivåer som ved Opstad, og at de
avstråler lyd til utendørs omgivelser fra lufterister. Lufteristene er plassert nede ved bakken på
sørfasaden av bygget, vist i Figur 3.
Figur 3 Sørfasade på trafostasjonen. Støykilder markert med rødt.
Det er i beregningene benyttet et lydeffektnivå på LA,w,eq = 76 dB for hver av ristene (3 stk. med
areal 7 m2 på bakkenivå på den ene siden av bygget), der dette er hentet fra rapporten av Sinus
AS. Det skal ikke være andre utendørs støykilder på bygget, som ventilasjon, varmepumper eller
lignende.
Når det gjelder støy fra selve kraftledningene står det i M-128 i kap. 8.8. at de fleste
kraftledninger ikke produserer hørbar støy og at det ikke er et eget regelverk som regulerer støy
fra kraftledninger. Hørbar støy genereres da i tillegg også bare i fuktig vær. Videre sier M-128 at
hørbar støy fra kraftledninger sjeldent er et problem, da ledningene normalt er plassert i
tilstrekkelig stor avstand fra bebyggelse.
Støy fra kraftledningene er ikke vurdert videre i dette prosjektet da nye kraftledninger plasseres
ved eksisterende ledninger, og at disse antas å være plassert i tilstrekkelig stor avstand til
boliger o.l.
1 Sinus AS, Rapport 10839601-0-R01, FORNYING AV OPSTAD TRANSFORMATORSTASJON, Vurdering av eksternstøy fra eksisterende og ny
transformatorstasjon, 28.04.2017.
8-(14) STØYUTREDNING
Rambøll
3.2 Beregningsmetode og inngangsparametere
Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for industristøy (General
Prediction Method 2019)2. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold
• Frekvensspekter for støykildene
• Tidshistogram med prosentandel drift gjennom døgnet
• Om støykildene er punktkilder, linjekilder eller arealkilder
• Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng
• Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark
Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker.
Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra
fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes
(refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens
refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt.
Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk.
Beregningene er utført med SoundPLAN v. 8.2. De viktigste inngangsparametere for
beregningene er vist i Tabell 4.
Tabell 4 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget
Egenskap Verdi
Refleksjoner, støysonekart 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate)
Refleksjoner, punktberegninger 3. ordens
Markabsorpsjon Generelt: 1 (myk mark, dvs. helt lydabsorberende).
Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende)
Refleksjonstap bygninger,
støyskjermer 1 dB
Søkeavstand 5000 m
Beregningshøyde, støysonekart 4 m
Oppløsning, støysonekart 2 x 2 m
2 Environmental noise from industrial plants. General prediction method., Lydteknisk Laboratorium,
Lyngby, Report no. 32, 1982, revidert 2019.
STØYUTREDNING 9 (14)
Rambøll
4. RESULTATER
4.1 Støysonekart, T-1442
Figur 4 og Figur 5 viser støysonekart iht. T-1442 for henholdsvis Lden og Lnight, der nedre
grenseverdier for gul og rød sone er vist i figurene. Dette viser at boliger i nærheten av
transformatorstasjonen vil ligge utenfor både gul og rød støysone fra transformatorstasjonen.
Støynivået ved fasade for mest støyutsatte bolig vil være ca. Lden = 35 dB og ca. Lnight = 28 dB.
Figur 4 Støysonekart Lden. Beregningshøyde 4 meter.
10-(14) STØYUTREDNING
Rambøll
Figur 5 Støysonekart Lnight. Beregningshøyde 4 meter.
4.2 Støysonekart NS 8175
Beregninger av støynivå Lp,AF,max er vist som støysonekart i Figur 6 under. Her er representerer
nedre grenseverdi for de de tre ulike sonene grenseverdien for støynivå på fasade på boligen for
dag, kveld og natt (krav i Tabell 2). Her er lydnivå på mest støyutsatte fasade på boligen
beregnet til ca. Lp,AF,max = 25 dB, som er under grenseverdien på 30 dB for støynivå på natt med
god margin.
STØYUTREDNING 11 (14)
Rambøll
Figur 6 Støysonekart Lmax. Beregningshøyde 4 meter.
5. OPPSUMMERING
Beregningene viser at grenseverdier i både T-1442 og NS 8175 er ivaretatt for nærmeste
støyfølsomme bygninger.
Som nevnt i rapporten utarbeidet av Sinus AS har transformatorene også vifter som vil kunne
benyttes til kjøling ved behov. Tilsvarende som for Opstad antas det her at disse viftene kun er i
drift i begrensede perioder, slik at viftestøyen ikke er medtatt i beregningene i denne rapporten. I
henhold til rapporten fra Sinus kan bruk av viftene muligens øke støynivået fra transformatorene
med rundt 5 dB. Basert på støynivåene i figur 4-6 og på fasade vil kravene til støy ved nærmeste
boliger også ivaretas med 5 dB høyere støynivåer.
12-(14) STØYUTREDNING
Rambøll
6. DEFINISJONER
Tabell 5 Definisjoner brukt i rapporten
Lden A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med
5 dB og 10 dB tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed
hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir
produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag
til totalnivå enn på dagtid. Lden-nivået skal i kartlegging etter direktivet
beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning
over et år. Lden skal alltid beregnes som frittfeltverdier.
Lnight A-veid ekvivalent lydtrykknivå for nattperioden på 8 timer.
Lp,Aeq,T Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over
en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer.
Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et
gjennomsnittlig lydnivå over døgnet.
Lp,AFmax Maksimalt lydtrykknivå.
Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik
at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l.
Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig.
A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de
frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges
forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor
hørselen har lav følsomhet.
STØYUTREDNING 13 (14)
Rambøll
7. APPENDIKS A
7.1 Miljø
Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest
personer i Norge3. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av
støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske
lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og
opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie
omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder
vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne.
7.2 Støy – en kort innføring
Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i
hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået
måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 dB tilsvarer den svakeste lyden et
ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000
Hz). Ved ca 120 dB går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk
smerte i ørene.
Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 dB. En
endring på 3 dB tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en
fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 dB, dersom andre
faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået.
For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået
øke eller minske med ca. 10 dB. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i
Tabell 6. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og
det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det
også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy.
Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt.
Endring Forbedring
1 dB Lite merkbar
2-3 dB Merkbar
4-5 dB Godt merkbar
5-6 dB Vesentlig
8-10 dB Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå
3 http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Stoy/
14 (14) STØYUTREDNING
Rambøll
VEDLEGG
VEDLEGG 1: STØYSONEKART, T-1442 LDEN
VEDLEGG 2: STØYSONEKART, T-1442 LNIGHT
VEDLEGG 3: STØYSONEKART, NS 8175 LP,AFMAX
Ved leg g 1 - Su n d lan d t r af ost asj o nT- 1 4 4 2 st øy n iv å Ld en
Dato: 06.05.2020Oppdragsnummer: 1350038168
Målest o k k 1 :7 5 00 4 8 16 24 32 40
m
Ld en dB( A)
50 < = < 6060 < =
Tegn og sy m bole r
Kote
Trafostasjon
Bebyggelse
Avkast
Veg
Støyskjerm
Eiendomsgrense
Eg en sk apRefleksjoner:
Støysonekart
Punktberegninger
Refleksjonstap
Beregningshøyde
Oppløsning
Etasjehøyde
Støykilde
Beregningsår
Ver d i-
1
3
1 dB (bygninger)
4 meter
2 x 2 m
2,8 m
trafostasjon
2020
Ved leg g 2 - Su n d lan d t r af ost asj o nT- 14 4 2 St øy n iv å n at t Ln ig h t
Dato: 06.05.2020Oppdragsnummer: 1350038168
Målest o k k 1 :7 5 00 4 8 16 24 32 40
m
Ln ig h t dB( A)
45 < = < 5555 < =
Tegn og sy m bole r
Kote
Trafostasjon
Bebyggelse
Avkast
Veg
Støyskjerm
Eiendomsgrense
Eg en sk apRefleksjoner:
Støysonekart
Punktberegninger
Refleksjonstap
Beregningshøyde
Oppløsning
Etasjehøyde
Støykilde
Beregningsår
Ver d i-
1
3
1 dB (bygninger)
4 meter
2 x 2 m
2,8 m
trafostasjon
2020
Ved leg g 3 - Su n d lan d t r af ost asj o nNS8 1 75 St øy n iv å n at t , k v eld , dag Lp ,A F,m ax
Dato: 06.05.2020Oppdragsnummer: 1350038168
Målest o k k 1 :7 5 00 4 8 16 24 32 40
m
Lp ,AF,m ax dB( A)
30 < = < 3535 < = < 4040 < =
Tegn og sy m bole r
Kote
Trafostasjon
Bebyggelse
Avkast
Veg
Støyskjerm
Eiendomsgrense
Eg en sk apRefleksjoner:
Støysonekart
Punktberegninger
Refleksjonstap
Beregningshøyde
Oppløsning
Etasjehøyde
Støykilde
Beregningsår
Ver d i-
1
3
1 dB (bygninger)
4 meter
2 x 2 m
2,8 m
trafostasjon
2020
top related