temaplan stasjonær energi
Post on 23-Jan-2016
36 Views
Preview:
DESCRIPTION
TRANSCRIPT
Temaplan stasjonær energi
Hensikt: Orientere ”avtroppende” komite om status i arbeidet
Fase i arbeidet: - Datainnsamling og statusbeskrivelse- Skissere aktuelle politiske problemstillinger- (grunnlag for å vurdere tiltak mht konsekvenser og prioritering)
Fremdrift med temaplanen
- Behov for politisk forankring- Valg i september, ny bystyrekomite fra nov/des- Ønskelig å gi komiteen tid til å gi politisk
innhold til temaplanen- Foreslår sluttbehandling vinter/vår 2012- Innfasing i økonomiplan fra 2012/13
Tema
• Energibruk i kommunens egen regi– Kommunen som eier og leier i bygg– Kommunen som forvalter av infrastruktur forøvrig
• Energibruk i Drammenssamfunnet – kommunen som myndighet og samfunnsaktør
Egne bygg:
Hva/hvem styrer energibruken i byggene?• Bygningskropp• Styringssystem Drammen Eiendom KF• Energikilde/forsyning
• Brukeradferd Virksomhetene
Egne bygg
• Drammen Eiendom KF– Drammen kommune som
eier av DEKF og bruker av byggene – litt ulike perspektiv.
– DEKFs ansvar å ha strategi for energibruk – Bystyret (formannskapet) gir rammebetingelser gjennom eierstyring
Egne byggUtvalgte mål fra DEKFs energistrategi
• Redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 15% fra 2008 til 2012
• Ny, fornybar energi i 50% av bygningsmassen innen 2012• Alle nye bygg over 500 m2 skal ha energiforbruk under gjeldende
forskriftskrav, og ha ny fornybar energi som hovedoppvarming fra 2010• Nye bygg skal ha energiforbruk 20% under rammekrav i teknisk forskrift fra
2007• Energikonvertere samtlige bygg med vannbaserte systemer innen 2012• Energi og miljøfokus i alle oppgraderingstiltak• Bistand til virksomhetenes miljøfyrtårnsertifisering på energiområdet
Egne bygg: Energikonvertering
• 45 mill kr til energikonvertering i økonomiplan 2010-14. • 13 konverteringsprosjekter 2010/11 (barnehager, skoler,
BSSer).• Hovedsakelig konvertering til varmepumpe m/bergvarme.
Forutsetter vannbårent varmesystem i bygget• Problemstilling: Bygg innenfor konsesjonsområdet for
fjernvarme (tilknytningsplikt), men hvor det ennå ikke er lagt fjernvarmerør frem
Egne bygg: Ambisjonsnivå?
• DEKF har alltid fokus på energiløsning ved nybygg, rehabilitering og drift. Lønnsomhet som krav for investeringer (nedskrivingstid?).
• Ved økt ambisjonsnivå:– Kriterier for å gjennomføre investeringer som ikke er
bedriftsøkonomisk lønnsomme? – Endrede funksjonskrav som virkemiddel? Eksempelvis er det i Spania
har lovfestet: På sommeren skal luftkondisjoneringsanlegg ikke stilles til under 26 grader, på vinteren skal det ikke varmes opp mer enn til 21 grader. Aktualitet? Forankring og aksept?
• Bruker betaler – prinsipp. Gjelder både investering og drift.
Egne bygg: Ambisjonsnivå nye bygg
• Hvilken standard?– Lavenergi (.. % bedre enn byggeforskriftene) – Passivhus (trenger ikke energi til oppvarming)– aktivhus (bygg som leverer energi)?
• Marienlyst skole, Fjell barnehage, Futurebuilt. – evalueringsgrunnlag for videre satsing.
Egne bygg: Kommunale boliger
• 1100 kommunale boliger, – ca 50% i borettslag– Ca 50% egeneide bygg
• Store forskjeller i byggstandard og påvirkningsmuligheter, men få moderne bygg
• Ambisjoner for egeneide bygg? Vurdering av investeringer i.f.t.:– Husleie– Bykassa– Bostøtte/Husbanken
Egen infrastruktur:Gatevarme/snøsmelteanlegg
• Status: Ca 15000 m2 snøsmelteanlegg i Drammen når Strømsø torg (6300 m2) åpner.
• Anslag forbruk: 2 GWh/år (inkludert ovennevnte)• Problemstilling: høyt energiforbruk vs trygghet og
tilgjengelighet i byen om vinteren.
Egen infrastruktur:Gatevarme/snøsmelteanlegg
• Anbefales at planen skal avklare premisser for: – Omfang. Behov, tilgjengelighet til sentrum, trygghet.
Behov for smelting av store flater eller holder det med smalere ganglinjer?
– Styring. Offentlig/privat?– Prioritering av gatevarme ved h.h.v. god og dårlig
forsyningssituasjon. Grunnlast ↔ spisslast –problematikk på fjernvarmenettet
– Idrettsanlegg m/undervarme
Egen infrastruktur: Gatelys
• Ny teknologi (LED) gir store besparelser i energiforbruk og vedlikeholdsbehov.
– (60-70% redusert energiforbruk i.f.t. kvikksølvdamparmatur, ~20 års levetid).
– Høyere investeringskostnader, men fortsatt prisreduksjon og kvalitetsheving må forventes.
• Full innfasing av LED er spørsmål om tid.– Evt. full utskifting av kvikksølvlamper (4800 stk)
koster 15-20 mkr – Anslag: forbruksreduksjon på 2 GWh/år + red.
vedlikehold. (Anslag øk. besparelse:1,5 mkr/år)– Vurdere innfasing i/fra årsbudsjett 2012?
• Teknologisk utvikling tilstrekkelig for å oppnå energimål? Endringer av trygghetsnivå?
Eksempel: Forsøk med LED fra Asker
125 WKvikksølv
40 WLED
Drammenssamfunnet:DK som plan- og bygn.myndighet
• PBL. Stikkord? Handlefrihet?• Hjemler for strengere energikrav?
• Futurebuilt: – håndtering av forbildeprosjekter – påvirke byggeforskriftene – Redusert byggesaksgebyr v/passivhusstandard
Drammenssamfunnet DK som plan- og bygn.myndighet
Prinsipper for varme-(/kjøle)løsning?-Fjernvarme?-Lokale varmeløsninger?-Passivhus?
Lokalgeografi som faktor Oppspill til Kommuneplanrulleringen
Prinsipper for varme-(/kjøle)løsning?-Fjernvarme?-Lokale varmeløsninger?-Passivhus?
Lokalgeografi som faktor Oppspill til Kommuneplanrulleringen
Områder med utbyggingspotensiale på kort og lang sikt:
Drammenssamfunnet DK som plan- og bygn.myndighet
• Fjernvarme – kons.område og tilkn.plikt. Momenter:– Fjernvarme vs lokale varmeløsninger– Miljøvennlighet avhenger av hva en sammenligner med,
og hvordan fjernvarmen fyres– Passivhus vs fjernvarmeforsyning– Lønnsomhet for fjernvarme avhenger av
kundekonsentrasjon.
• Forankring: Åpent seminar om varme- og kjøleløsninger. Etter konstituering av nytt bystyre
Drammenssamfunnet DK som samfunnsaktør.
Stimuleringsordning/ veiledningstjeneste?• Vurdere veiledningstjeneste for husholdninger:
lavterskeltilbud telefontjeneste/ energievaluering av bolig. Gratis eller sterkt subsidiert. Formål: Enkel veiledning om energisparing og energisystem.
• Lokalt supplement til Enova? Behov? • Ansvar, organisering, finansiering?
Futurebuilt• Drammen kommunes målsettinger?• Innhente erfaringer – Strømsø som pilot – vurdere effekt
Oljefyring - utfasing
• Politisk bestilling: vurdere strategi for utfasing av oljefyr hos private, etter modell fra Oslo
Oljefyring
• Miljømessige problemstillinger:– CO2-utslipp
• Lokale utslipp• Versus indirekte utslipp fra alternativ oppvarming
– Lokal luftforurensning– Oljelekkasjer fra gamle tanker
Oljefyring: Utviklingen går rett vei
• Tall fra SSB viser at oljefyring i husholdninger er redusert til ca ¼ siden 1991.
Tus
en t
onn
CO
2 /år
Utslipp fra oljefyring i private husholdninger i Drammen
Oljefyring:Oslo kommunes modell
• Oslo har mål om at hele byen skal ha fjernet sin oljefyring innen 2020
• Oljefyringsanleggene i Oslo tilbys i dag lån og tilskudd fra Oslo kommunes ENØK-fond for å bytte fra olje til fornybar energi. – Oslo kommunes ENØK-fond: etablert med tidligere
innkrevde ENØK-avgifter
• Dessuten vrakpant for å fjerne oljefyr og tank
Oljefyring: Erfaringer Oslo
• Ca 350 oljefyrer skiftet ut 2009+2010, av ca 15000 oljefyrer som er i bruk i Oslo.
• Liten kjennskap til ordningen hos brukere/befolkning
Oljefyring:Støtteordning fra Enova
• I 2008 presenterte Enova et spesielt støtteprogram for utskifting av oljekjeler
• Primært rettet mot 17000 lokale større oljebaserte energisentraler, for konvertering.
• Støtteprogrammet er åpent for alle virksomheter i offentlig og privat sektor kan søke om støtte
Oljefyr Støtteordning for utfasing i Drammen?
• Oljefyring i ferd med å utfases ”av seg selv” (marked + reguleringer). Tilskudd nødvendig?
• Behov for å ha oljefyr som ”reserve” i perioder med kapasitetsmangel i el-nettet (effektbegrensninger eller tomme vannkraftmagasiner)
• Kostnader for kommunen:– Tilskudd. – Informasjon, søknadsbehandling, kontroll.
• Bør sees i sammenheng med evt. mer generell rådgivningstjeneste for energibruk
top related