traumebevisst omsorg og - fylkesmannen...god traumebevisst praksis er en kompetanse, en holdning....
Post on 08-Jul-2020
9 Views
Preview:
TRANSCRIPT
Fagdager for lærere i voksenopplæring
Traumebevisst omsorg og
praksis
15 August2016 Wibeke Hansteensen
Viktige begrep
• Belyse, berøre og bevege
• TFS
• Affektregulering
• Toleransevinduet
• Egenomsorg
• Sekundærtraumatisering
• Profesjonell Kjærlighet
• Arbeidsglede
• Sekundærvitalisering
Bestilling
Hva kan læreren gjøre i møte med traumatiserte elever?
- Og hva er mulig?
Hva er god skole for voksne og barn som er flyktninger?
Profesjonell ivaretakelse, grenser og grad av involvering.
Sekundærtraumatisering vs. Sekundærvitalisering.
Møt Psykolog Per
God traumebevisst praksis er
en kompetanse, en holdning.
Det handler om evne til å mentalisere, forstå
egne følelsesreaksjoner, eget toleransevindu
og egne traumeerfaringer.
Hvordan dette påvirker evnen til å inntone
seg på andre mennesker og hvordan vi
inngår i ulike relasjoner.
Egenregulering bidrar til å regulere andre
.
Denne holdningen er en god kobling mellom
kunnskap/fornuft og praksis/følelser.
Fra reaksjon til refleksjon.
REAKSJON
En uavbrutt dynamisk prosess
Miljø
Arv
Det erfarte liv
Hjerneorganisering
Kompleksitet Plastisitet
«Neurons that fire together,
wire together!»
Donald Hebb
De nervrale nettverk som benyttes ofte blir mest
utviklet og raske.
Tåleransevinduet
Sympatisk del:
FIGHT/FLIGHT
Parasympatisk del:
FREEZE & SUBMISSION
Michelle Maikoetter, 2014, etter Bruce Perry, 2001-2010
«Mens nye erfaringer kan endre den voksnes atferd, blir
erfaringer som gjøres i barndommen i bokstavelig forstand selve
den organiserende rammen, for alle senere erfaringer.»
-Bruce Perry
Sanseopplevelse
Kroppstilstand
Følelse
Tanke
Språk
Speilnevroner
Balls of steel: https://www.youtube.com/watch?v=3H5fDBWfxAY
Traumebevisst omsorg
1) Trygghet
2) Relasjon
3) Følelsesregulering
Trygghet
• Psykologisk sett handler det om overlevelse
• En forutsetning for at barna følelsesmessig kan være til stede her og nå
• Forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet er viktige forutsetninger
• Forståelse og medbestemmelse gir trygghet
• Vis hensyn til barnets triggere og smerteuttrykk
Relasjon
• Gode relasjoner er nødvendige for sunn utvikling og vekst
• Traumene ødelegger for slike livgivende relasjoner
Følelsesregulering
• Barna trenger voksne som er villige til å samregulere når følelsene blir overveldende, ikke voksne som bruker makt og kontroll
• Vi må finne roen sammen med barna, roen de ikke finner i seg selv
• Etter hvert kan barna lære å håndtere impulser og følelser
Inntoning er affektregulerende.
Felles regulering:
Regulert ved hjelp
av omsorgsperson
Selvregulering
av følelser
og atferd
Følelses- og atferdsregulering i
barnets utvikling
”Barn trenger to ting for å ha det bra, kjærlighet og
orden på livet.”
”Relasjonen mellom barn og foreldre, er et ufravikelig
voksent ansvar men det er ikke alle foreldre som er
voksne!”
Magne Raundalen
Helt fra livet begynnelse har all interaksjon med
omgivelsene, selvregulerende konsekvenser.
Ingen er født med evnen til å regulere følelsesmessige
reaksjoner.
Evnen til å forstå egne og andres følelser og atferd kan kun
utvikle seg i en relasjon og krever at man kan oppfatte
egne og andres ønsker og behov.
REFLEKSJON: Meg i møte med meg. Hvordan møter vi oss selv?
• Hvem er du?
Johari-vinduet
Hvordan oppdage en blind flekk?
”Hvis jeg ba deg å nevne alle de
tingene du elsker, hvor lang tid vil
det ta, før du nevner deg selv?”
Shame is the intensely painful
feeling, or experience, of
believing that we are flawed,
and therefore unworthy of love
and belonging.
Stress
Refleksjon
Gode ferdigheter
• Map of self
• Map of others
• Følelsesregulering
• Overstyr frykten
• Kroppsspråk
• Inntoning
• Kognitiv fleksibilitet
Mine (grunn-)
følelser
Når jeg kjenner
denne følelsen
Hvordan kjennes
følelsen
Liker jeg at andre
kan se jeg har
denne følelsen
Er jeg bekvem med
selv å fortelle at jeg
har følelsen
Glede
Engstelse/
redsel
Tristhet
Sinne
Skam
Affektbevissthet:
•Gjenkjenne følelser (oppmerksomhet)
•Akseptere følelser (toleranse)
•Uttrykke følelser (emosjonelt, verbalt, begrep)
Evne å kommunisere til andre
TFS- Analyse (Tenke-Føle-Sanse)
Tanke Hvilke tanker går gjennom hodet?
Følelse Hvilken følelse har/fikk jeg?
Når har jeg denne følelsen ellers?
Hvor kommer den fra? Følg den bakover i tid
Sansning/motorikk/prosedyre Hva gjør kroppen min? stresset, armbevegelser, begynner foten å riste, blir
jeg kortpustet, får lyst til å gå, tar jeg på folk, legger jeg armene i kors… Hva
skjer med musklene i ansiktet, begynner jeg å massere skulderen min, drar
jeg meg i håret osv
Tåleransevinduet
Sympatisk del:
FIGHT/FLIGHT
Parasympatisk del:
FREEZE & SUBMISSION
? ?
?
TFS øvelse
• Tenk på en elev som gir deg gode følelser. Hvilke tanker, følelser og kroppsfornemmelser får du?
• Hvorfor?
• Tenkt på en elev som gir deg negative følelser. Hvilke tanker, følelser og kroppsfornemmeler får du?
• Hvorfor?
• Del med sidemannen.
Selvsnakk.
Min indre coaching eller
kommentering av meg.
Under stress…
Når jeg er glad….
Lik eller ulik?
Refleksjon
• Hva var det første jeg ville skrevet på en egen omsorgsplan for å ta vare på meg selv?
• For å ta vare på mine fysiske, psykiske, faglige og relasjonelle behov
63
REFLEKSJON Meg i møte med andre.
Empati -en forutsetning for å skape god relasjon
• Evne til empati er en grunnleggende forutsetning for å oppnå god og åpen kommunikasjon
• Empati defineres vanligvis som:
“Evnen til å innta den andres (barnets) perspektiv”
• Empati innebærer å fange opp både følelser og oppfatninger hos den andre (barnets)
Tror du at de fleste, ut fra
sine forutsetninger, gjør
så godt de kan?
Tåleransevinduet
Sympatisk del:
FIGHT/FLIGHT
Parasympatisk del:
FREEZE & SUBMISSION
Dialog innen toleransevinduet:
• Relasjon
• Tilbakemeldinger fra andre
• Mottakelighet
• Affektregulering
• Endringslyst
Tillit:
Tillit er å handle med få forholdsregler (Jon Elster 2007)
Tillit er viljen til å være sårbar overfor en annens
handlinger, basert på en forventning om at den
andre vil ivareta mine interesser, uavhengig av
mine kontroll muligheter.
(Fritt etter Roger Meyer 1995)
Hvordan skape tillit?
1. Vær tillitsverdig
2. Gi medarbeidere og barn/ungdom kontrollerbare tegn
på at du er tillitsverdig, slik at de selv kan kontrollere
det. Tillitsmandater åpnes over tid
3. Vis tillitsfullhet for andres kompetanse (overordnede,
kollegaer, medarbeidere, og barn/ungdom
Fagfolks utvikling
tiltak
metode
teori
Kultur/filosofi
Samarbeids
Kompetanse
Gjøre
Kompetanse
Være
kompetanse
Barnets
Behov
Refleksjons-
sirkelen
Du er selv
ansvarlig for
energien du
bringer inn i
rommet!
Feedback/tilbakemeldinger
1. Ta utgangspunkt i en konkret observasjon/
hendelse.
2. Si noe om hva det du så gjorde med deg.
3. Tillegg den ønskede egenskapen.
4. Si ”Tusen Takk!”
5. = Endringslyst!!!
Endringslyst er korrelert med opplevelsen av tillit i relasjonen og en passe grad av utfordring. ”Du er på ditt beste når… Og det vil jeg gjerne se mer av!”
• Hva liker vi?
• Hvorfor liker vi det?
• Hva gjør det med oss?
• Når ser vi det?
• Hva tenker vi om det?
HUSK! Å være profesjonell betyr:
• Å bli berørt
• Å innse sine begrensninger
• Å tørre å be om hjelp
• Å ”tillate oss” å la oss berike av kontakten med andre mennesker
”I am important. I make a difference” Tom Erik Andersen. Trykk 2014.
Arbeidsglede
• Vissheten om å gjøre en forskjell
• Gleden ved oppgaven i seg selv
• Se resultater av det du gjør
• Autonomi
• Gleden ved å være til nytte. •Vissheten om å gjøre en forskjell. Selvrespekt. Mening.
• Gledene ved oppgavene i seg selv. •Bli oppslukt av oppgavene
• Se resultater av det du gjør. • Feedback fra arbeidsoppgavene. Resultatmåling som gir mening.
• Autonomi. • Følelsen av å være et fritt menneske – ikke en brikke i andres vilje
• Samspill. • Positivt felleskap som gir mening og energi.
Hvilke øyeblikk har du i
dagens løp hatt slike
opplevelser?
Symptomer på sekundærtraumatisering • Nedsatt faglig selvbilde
• Mer depressivt syn på livet
• Tilbaketrukket fysisk og følelsesmessig
• Innskrenket håp og tillit
• Dårlig samvittighet for å ha det bra selv
• Mistillit til andre
• Rystet verdensbilde
• Mister tro/mening med livet
• (Tidsskrift Sykepleierfaglig Veiledning, T. Bøe Norrman, 2006)
Symptomer, forts.
• Det negative overskygger det positive
• Økt behov for sikkerhet og kontroll
• Overbeskytter barna
• Intimitet; problematisk å ha de nærmeste tett inntil seg, også mer vanskelig å møte deres ”små bekymringer” empatisk
• Nedsatt konsentrasjon
• Gjenopplevelser av pas. traumer (tanker, bilder, mareritt)
(Tidsskrift Sykepleierfaglig Veiledning, T. Bøe Norrman, 2006)
Reaksjoner hos hjelpere
To motoverføringstendenser hos hjelpere som forlater sitt empatiske ståsted og ”mister” sin evne til empatisk innlevelse:
• Tilbaketrekning (distanse, benekte, bagatellisere)
• Overinvolvering (svinger følelsesmessig med klienten, føler seg sårbar og labil)
Utbrenthet
• «Stressreaksjon i arbeidet med mennesker og deres problemer, som består av følelsesmessig utmattelse, depersonalisering og redusert personlig arbeidsprestasjon»
• - en konflikt mellom hjelperen og det ytre systemet
• - en konflikt i hjelperen mellom hans idealer og det
• han har mulighet for å oppnå.
• - Å føle seg mer og mer inkompetent Christina Maslach, 1982
Risikofaktorer
Hvorfor er det ikke tilstrekkelig med kunnskap alene?
• Hjelpernes selvbeskyttelse • Motvillighet til å etterspørre klienter om deres traume erfaring for
å opprettholde egen indre harmoni. (det du ikke vet har du ikke vondt av) (Hesse, 2002) (Jonkowski, 2003; Pynoos et al, 1996, Camerlengo, 2002)
• Hjelpernes sårbarhet • Barnevernarbeidere: 60% depressjon; 52% rapporterer
yrkesmessig stress som et resultat av egne (Siebert, 2002)
• Barnevernarbeidere: 68% en eller flere belastende opplevelser i egen barndom
• 33% belastende barnsdomsopplevelser før fylte 13 år.(Maunder et al 2010)
Traumerelatert stress; viktige faktorer • Arbeidets art
• Traumets alvorlighetsgrad, detaljerte
• beskrivelser, graden av ondskap…
• Pågående traume
• Arbeidets omgivelser
• Muligheten for å be om hjelp/avlastning
• Felleskap vs isolasjon
• Arbeidsbetingelser jobbe/hvile/overarbeidet
• Omgivelsens bevissthet/
• anerkjennelse av det arbeidet du utfører
• Personen
• Pågående annet stress i livet
• Egen traumehistorie
• Personlighet, verdier, tro, karakter,
• mestringsstrategier
Individuelle risikofaktorer
• Samvittighetsfull
• Høye indre standarder
• Omsorgsfull, givende
• Lav sosial støtte
• Høyt stress i privatliv
• Tidligere traumehistorie som har medført negative mestringsstrategier (f.eks. ikke uttrykke eller unngå følelser).
Meadors et al 2008
Parallelle prosesser
Klienter Ansatte Organisasjon
Føler seg utrygg
Sint/aggressiv
Hjelpeløs
Håpløs
Hyperaroused
Fragmentert
Overveldet
Forvirret
Deprimert
Føler seg utrygg
Sint/aggressiv
Hjelpeløs
Håpløs
Hyperaroused
Fragmentert
Overveldet
Forvirret
Demoralisert
Er utrygg
Straffende
Fastlåst
Uten misjon
Krisedrevet
Fragmentert
Overveldet
Verdiløs
Uten retning
Alt henger sammen med alt…..
Hva er lek, og hva er vitsen?
Lek er en tilstand, ikke spesifikke aktiviteter- ”Playfulness”
”We are designed to play through life” (Stuart Brown, 2015)
Å leke er å utforske, oppdage og eksperimentere
(Jaak Panksepp, 1999, 2012)
Egenskaper ved lek:
Tilsynelatende uten formål: Vi leker fordi leken har sin egen verdi.
Frivillig: Lek har ingen forpliktelser eller er noe vi må.
Iboende attraksjon: Lek er morsomt og fører til at vi føler oss vel.
Frihet fra tid og klokke: Når vi leker er tiden vi bruker uviktig, den går fort.
Nedsatt selvbevissthet: Vi slutter å bekymre oss om hvorvidt vi dummer oss
ut, eller hva andre kan tenkes å mene om vår atferd.
Improvisatorisk potensial: Vi blir fleksible og er ikke fastlåste til en bestemt måte å gjøre ting på. Vi er mer åpne for nye kreative løsninger.
Vi ønsker å fortsette leken: Vi vil helst fortsette, og lekerfaringen er lystbetont. Hentet fra boken “Play”, Stuart Brown
Ved frykt stopper leken
Grad av lek
Tid
Logikk:
• Vi vet at vi har speilnevroner….
• Vi vet at vi kan bli ’smittet’ av andres lidelsestrykk
• Vi vet at våre terapeutiske tiltak utgjør en forskjell
• Da vet vi at vi blir sekundærvitalisert.
Øve opp å kjenne på #denfølelsen
• Konkret eksempel
• Når sist, med hvem, hvor?
• Hvilken familie, hva gledet du deg over?
• Konkret eksempel
• Når sist, hva skjedde?
• Konkret eksempel
Meningsdannelse
Vi skaper mening i situasjonen ut fra hvilket liv vi har levd og hvilke kunnskap og kompetanse vi har.
D.H. Pink – motivasjon og kreativitet til å løse oppgaven – når situasjonen ikke gir mening men vi skaper mening gjennom vår løsning av oppgaven. (D.H. Pink 2009)
Grensen går ved frykt
Sekundær vitalisering
Les artikkelen og snakk sammen om hvordan dere kan bruke denne artikkelen til å forebygge utbrenthet og omsorgstretthet.
http://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/sekundaervitalisering
Hva er viktig?
• Awareness – bevissthet/være oppmerksom • Individ / organisasjon
• Balance – balanse • Jobbe/hvile/spise/trene
• Avstand/nærhet
• Beskyttelse/grenser
• Connections – kontakter/relasjoner • støttende relasjoner
• Felleskap/veiledning/faglig sosialt
• (”ABC`s of addressing Secondary traumatization” Saakvitne & Pearlmann 1996)
Awareness
•«Vareopptelling»
•Hva skjer med meg?
•Er det alderen? •Er det mitt egentlige jeg? •Er det jobben?
Min tilknytningshistorikk?
• Hvordan er min alarmsentral?
• Hvordan er min hukommelse for farer?
• Hvordan tolker jeg det som skjer?
• Hvordan lager jeg mening?
Mindsight (Daniel Siegel)
- Evnen til å iaktta og forme sin indre verden
- Msk ser verden gjennom to linser:
1. Verden der ute
2. Vårt indre liv av følelser, tanker, minner og sanser
- «Vårt indre observerende øye»- en forsker
- Å være observatør til sine tanker og følelser, ikke et offer for sine tanker og følelser.
- Evne til å vær bevisst psykiske mekanismers innflytelse på livet sitt
Stress
Refleksjon
Takk for oppmerksomheten!
Wibeke J. Hansteensen
Tlf 482 56 444
E-post: wibeke@vestrohelse.no
”I am important. I make a difference” Tom Erik Andersen. Trykk 2014.
top related