ungdomstrinn i utvikling · skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i...

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING

Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014

Marthe LønnumCamilla Dahlen

Mål for økta

• Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er

• Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og Vurdering for læring

• Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon

• Vise hvor ressurser om skriving utarbeidet til Ungdomstrinn i utvikling finnes

Hva er Skrivesenteret?

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking • Ressurssenter lokalisert ved lærerhøyskolen i

Trondheim• Arbeider for å styrke kompetansen i den

grunnleggende ferdigheten skriving, fra barnehage til og med videregående opplæring

Vår rolle i Ungdomstrinn i utvikling

• Utarbeide bakgrunnsdokumenter

• Utvikle pedagogiske nettressurser

• Ansvar for ressurslærerskolering

• Bidra på skoleeier- og skoleledersamlinger

• Bistå høyskole- og universitetssektoren

Engeström (1999, 2001)

"...studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring” May Britt Postholm, 2012

Skolebasert kompetanseutvikling på skriving

Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer

Ufarliggjøre ideen om skriving som grf

Det handler om å oppfylle kompetansemålene- skriving som grunnleggende ferdighet er et

naturlig redskap – ikke noe som kommer i TILLEGG

Skrivekompetanse

Å kunne ytre seg i skrift på en forståelig og hensiktsmessig måte tilpasset ulike

situasjoner og ulike formål

Funksjonell forståelse av skriving

Tenkeskriving og presentasjonsskriving

Å samtale med arket- når kan vi bruke tenkeskriving?

• Som metode i klasserommet

• Som metode for deling i kollegiet Som utgangspunkt for

samtale Som utgangspunkt for

refleksjon Som utgangspunkt for

erfaringsdeling

Tenkeskriving

Hva bruker elevene skriving til på din skole?Hvordan jobber dere med skriving som grunnleggende ferdighet på din skole?

Hva bruker vi skrivinga til på skolen?

Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag

Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

Hvordan kan vi legge til rette

for at elevene utvikler seg til

kompetente skrivere?

Det finnes ikke ett tiltak som er svaret på god skriveopplæring, det er mange elementer som må virke sammen!

1. Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen

2. Bruke Vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving

5. Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

Skrivestrategier i skriveprosessen

Førskrivingsfase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase

Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til?

Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga?

Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten?

Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten?

« …prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave»

(Hertzberg 2006)

Viktige elementer i effektiv skriveopplæring

1. Skrivestrategier2. Sammendrag3. Samskriving4. Tydelig formål5. Tekstbehandlingsverktøy6. Tekstbinding

7. Emnehjelp og planleggingsaktiviteter8. Utforskende aktiviteter9. Skriving som prosess10. Studere modelltekster11. Skrive for å lære

NB: Disse elementene utgjør ikke en fullstendig skriveopplæringsplan. Det er flere gode undervisningsmåter som ikke blir inkludert i slike effektstudier.

Funn i Writing Next

• 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt)

• Formålsrette skriveaktivitetene

• Sluttføring av skriveprosjekter

SKRIV-prosjektet

Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å skrive i norskfaget er annerledes enn å skrive i naturfag og matematikk.

Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.

LK06: Alle lærere er skrivelærere!

Fagskriving

Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag

Progresjon fra september til mars på 1. trinnUke 38: Å forske på nyper

Disseksjon av kalveøye!

Dato: 25.05.12

Hensik: Disseksjonen skal vise hvordan et kalveøye er oppbygd.

Utstyr:

• Kalvøye

• Hansker

• Skalpell

• Saks

• Pinsett

• Petriskål

• Rutepapir

Fremgangsmåte:

Kjøtt og sener rundt øyet fjernes med bruk av skalpell,

saks og pinsett. Synsnerven bevares.

Deretter skjæres det ut et 5x5mm hull i netthinnen.

Øyet deles i to halvdeler, en fremre og bakre del. Linsen

som ligger inne i glasslegemet rett bak pupillen, tas ut.

Resultat:

Øyet renskes for overflødig kjøtt og sener.

Gjennom det 5x5mm store hullet i

netthinnen ut, kan man se inn til

glasslegemet.

Synsnerven ses tydelig som et rør ut fra

selve øyet.

Her deles øyet i en fremre og bakre del.

Man ser på rutepapiret som ligger under at

linsen har en forstørrende funksjon.

- Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene

- Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

Revisjon av læreplanen

Prinsipp for Vurdering for læring

Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:

Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem.

Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet

å vurdere eget arbeid og utvikling.

http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/4-prinsipper/

• Respons må gis underveis i skriveprosessen

• Respons må være selektiv• Respons må være en dialog

mellom responsgiver og skriver

• Respons må motivere for revidering

• Respons må være forståelig og læringsfremmende

Funksjonell respons

Hvor finner du ressurser som er utarbeidet til satsingen?

www.udir.no www.skrivesenteret.no

Sjetne skole

• 1.-10. trinn, 525 elever• 1.pulje, skriving og

lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag

• Ressursgruppe• Samarbeid med HiST

Modellering som svar på bestilling

Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet

Erfaringsdeling på hovedtrinn

Refleksjon Hva gikk bra? Fordeler? Fag? Når i prosessen?

Justering av praksis og ny utprøving

Ny praksis

Aksjonslæringa i praksis på Sjetne

Hvordan spre kompetansen innad på skolen?

• Erfaringsdeling på plenumsmøter• Informasjonstavler• Tipsdelingstavler

Ta lærerne på fersken når de gjør noe bra

Hvordan spre kompetansen ut til foresatte?

Informasjon på skolens hjemmeside

Informasjon på alle foreldremøter

Suksessfaktorer for Sjetne skole• Engasjert rektor• Godt samarbeid mellom de ulike aktørene • Motivert ressurslærer• Blanding av teoretisk og praktisk tilnærming • Filmer som inspirasjon• Tenkeskriving som innfallsport for å komme i gang med skriving,

for alle lærere i alle fag• Forpliktende mellomarbeid • Effektiv bruk av fellestid – mer pedagogisk utviklingsarbeid• Handlingsplan – oversikt over hva som til enhver tid gjøres• Lese-/skriveprosess ut i fra et felles tema skaper fellesskapsfølelse• Ingen andre satsningsområder inneværende skoleår• Hele skolen var med – alle lærere var skrivelærere

• Hva vil du som leder av utviklingsarbeidet vektlegge?• Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner

i personalet?• Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt

personale?• Hvordan vil du samarbeide med UH-tilbyder og

utviklingsveileder?

Bruk 5 minutter til å skrive ned dine tanker rundt disse spørsmålene. Det du skriver skal du ta med inn i et gruppearbeid etterpå.

Refleksjon

Kafé-dialog

• Hva vil du som leder av utviklingsarbeidet vektlegge?

• Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre ressurspersoner i personalet?

• Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt personale?

• Hvordan vil du samarbeide med UH-tilbyder og utviklingsveileder?

• Fire - fem personer rundt hvert bord• En person velges som vert

Bruk tusjen og «duken» aktivt Samtalen skal kunne spores på duken

Fagsamling

Utprøving i egen praksisRefleksjonssamling

Skrivestien

• Forankre en forståelse for hva skriving somgrunnleggende ferdighet i alle fag er

• Synliggjøre sammenhengen mellom god skriveopplæring og Vurdering for læring

• Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon i eget personale

• Vise hvor ressurser om skriving utarbeidet til Ungdomstrinn i utvikling finnes

Mål for økta

Skriv ned noe du har lyst til å ta med deg tilbake til egen skole i arbeidet med skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Heng opp lappen ved utgangen

Lykke til med videre arbeid!

Exit-lapp

Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s. 161-188). Bergen: Fagbokforlaget.Engeström, Y., R. Miettinen, m.fl., (red.) (1999). Perspectives on Activity Theory. Cambridge, Cambridge University PressGraham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and hihgschool - A report to Carnegie Corporation of New York. Washington, D.C. Alliance for Excellent Education.Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (red.), Læringsstrategier: søkelys på lærernes praksis (s. 111-126). Oslo: Universitetsforlaget.Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet. Oslo: Hentet fra http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=noKunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Kvithyld, T., Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 87-98). Trondheim: Tapir akademisk forlag.Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009). Oslo: NIFU STEP.Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag.Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring (s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag.Utdannings-, & forskningsdepartementet, o. (2003-2004). Stortingsmelding 30 Kulttur for læring. Oslo.Udir.no. Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/.

Referanser