analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk ... · fakta om nasjonale prøver...
TRANSCRIPT
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015
Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015.
Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk og regning er marginal for fylkene og de
største kommunene.
Det er 1200 færre jenter og 600 færre gutter på laveste mestringsnivå i regning i år
sammenlignet med i fjor.
Flere gutter enn jenter presterer på de øverste mestringsnivåene i regning, mens i lesing er
det flest jenter på de øverste mestringsnivåene. I engelsk presterer guttene og jentene jevnt.
I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå.
Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing,
regning og i deler av faget engelsk. Resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på
individ, skole- og skoleeiernivå.
Høsten 2015 gjennomførte ca. 60 000 elever på 8. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.
I tillegg gjennomførte ca. 60 000 elever på 9. trinn de samme prøvene i lesing og regning.
Det er fem mestringsnivå på 8. og 9. trinn. Les mer om mestringsbeskrivelser og nasjonale prøver
her: http://www.udir.no/Vurdering/Nasjonale-prover/
Måling av utvikling over tid i engelsk og regning fra 2014 til 2015 I 2014 startet vi med måling av utvikling over tid for de prøvene som gjennomføres elektronisk, det
vil si engelsk og regning. For å kunne måle utvikling over tid, gjennomfører et representativt utvalg av
elevene såkalte ankeroppgaver. Ankeroppgavene blir gjentatt hvert år. I år blir prøvene i engelsk og
regning lenket sammen med fjorårets prøver ved hjelp av disse ankeroppgavene. På den måten kan
vi se utviklingen fra 2014 til 2015. For lesing vil dette først være mulig når prøvene blir elektroniske i
2016.
Både for landet, fylkene og de største kommunene forventes det ikke store endringer fra et år til et
annet. Sammenlignet med tall for 2014 ser vi at gjennomsnittlig skalapoeng i enkelte fylker og store
kommuner flytter seg ett skalapoeng opp eller ned i regning og engelsk. Dette er en meget liten
endring, kun 1/10 av et standardavvik. I tillegg vil, fordi skalapoeng avrundes til nærmeste hele tall,
den bakenforliggende endringen i skalapoeng ofte være lavere enn ett skalapoeng. Slike marginale
endringer mellom år vil forekomme fordi vi tester ulike kull. Først etter flere år vil vi kunne si noe om
hva som er en trend, og hva som er naturlig variasjon mellom årskull.
For mindre kommuner og skoler kan det derimot forekomme større endringer fra ett år til det neste.
Gjennomsnitt for små skoler og kommuner, som er basert på få elever, må tolkes med varsomhet. Én
enkelt elev som presterer svært godt eller svært dårlig vil påvirke gjennomsnittet mye mer på en
liten skole enn på en stor skole. Se mer resultater for kommuner og skoler i Skoleporten.
Nasjonale resultater
Forskjeller mellom gutter og jenter i 2015 Jentene har i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing, mens i regning har guttene ett skalapoeng
mer enn jentene. I engelsk har både guttene og jentene et snitt på 50 skalapoeng (tabell 1). Selv om
disse forskjellene i skalapoeng er små, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel noen
særtrekk for gutter og jenter (figur 1). Det er generelt litt flere jenter enn gutter som presterer på
mellomste mestringsnivå. I lesing er det flere jenter enn gutter som presterer på det to øverste
mestringsnivåene, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter, 1 600 jenter
og 3 100 gutter, som presterer på laveste nivå i lesing. I regning og engelsk skiller lite mellom jenter
og gutter i andelen på laveste mestringsnivå.
Tabell 1. Gjennomsnittlige skalapoeng på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for elever på 8.trinn, 2014 og 2015.
2015 2014
Emne Alle elever Gutter Jenter Alle elever Gutter Jenter
Lesing 50 49 51 50 49 51
Regning 50 51 50 50 51 49
Engelsk 50 50 50 50 50 50
Figur 1. Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå i lesing, regning og engelsk for elever på 8.trinn. 2015.
Endring i prestasjoner for regning og engelsk fra 2014 til 2015 I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015 (tabell 1). Ser vi på hvordan kjønnene
fordeler seg på mestringsnivåene, ser vi likevel at det har skjedd små endringer i elevenes
prestasjoner i regning (figur 2). Andelen jenter på laveste mestringsnivå i regning har gått ned med
fire prosentpoeng fra 2014 til 2015, mens tilsvarende nedgang for guttene er på to prosentpoeng.
Sammenliknet med 2014 er det altså 1 100 færre jenter og 600 færre gutter på det laveste
mestringsnivået i regning i 2015.
11
6
8
7
9
8
24
18
21
23
19
20
37
39
36
39
40
44
19
24
23
21
20
19
9
13
13
9
12
10
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Gutter
Jenter
Gutter
Jenter
Gutter
Jenter
Lesi
ng
Reg
nin
gEn
gels
k
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5
Figur 2. Elever på 8. trinn i engelsk og regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 2014-2015. Prosent.
Fordeling på mestringsnivå for 8. og 9. trinn i lesing og regning 2015 I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn
gjennomfører samme prøve som elevene på 8. trinn. Fordi elevene på 9. trinn har gått ett år mer på
skolen, samt blitt ett år eldre, forventes det at disse vil prestere bedre på prøven enn elevene på 8.
trinn. Elevene på 9. trinn presterer i snitt fire skalapoeng mer i regning og tre skalapoeng mer i lesing
enn elevene på 8. trinn. I 2014 var forskjellen i skalapoeng mellom 8. og 9. trinn fire i lesing og tre i
regning. I realiteten er forskjellen i skalapoeng mellom elever på 8. og 9. trinn stabil fra 2014 til 2015.
Forklaringen er, som nevnt innledningsvis, at ved avrunding til hele tall vil selv en marginal endring
fra et år til et annet kunne forårsake en endring på ett skalapoeng.
I lesing er det 11 prosentpoeng, omtrent 3 100, flere jenter på 9. trinn enn på 8. trinn, som presterer
på høyeste mestringsnivå i 2015 (figur 3). Tilsvarende er det 7 prosentpoeng, rundt 2 000, flere
gutter på 9. trinn enn på 8. trinn som presterer på høyeste mestringsnivå i lesing. I regning er
forskjellen i andelen elever på høyeste mestringsnivå mellom 8. og 9. trinn lik for gutter og jenter.
På 9. trinn er det totalt fem prosent, rundt 3 000 av elevene, som presterer på det laveste
mestringsnivå, nivå 1, i lesing. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det
laveste nivået. I regning er det fire prosent, omtrent 2500 av elevene, som presterer på det aller
laveste mestringsnivået på 9. trinn. Dette utgjør omtrent 1300 gutter og 1200 jenter.
10
9
8
8
10
8
11
7
18
19
20
20
20
21
23
23
39
40
41
44
36
36
38
39
21
20
19
19
22
23
20
21
11
12
12
10
12
13
8
9
2014
2015
2014
2015
2014
2015
2014
2015
Gu
tter
Jen
ter
Gu
tter
Jen
ter
Enge
lsk
Reg
nin
g
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5
Figur 3. Elever på 8. og 9. trinn i lesing og regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 2015. Prosent.
Prestasjonsutvikling i regning fra 8. til 9. trinn, 2014-2015 For nasjonale prøver i regning har vi nå målt de samme elevenes prestasjoner på 8. trinn i 2014 og 9.
trinn i 2015. Forskjellen i skalapoeng på 8. trinn i 2014 til 9. trinn i 2015 er tre poeng for guttene og
fire poeng for jentene. Prestasjonsutviklingen fra 8. til 9. trinn er litt høyere for jentene enn guttene,
ved at det er en større nedgang i andelen på de to laveste mestringsnivåene (figur 4). Når de samme
elevene testes på 9. trinn, er det 4 300 færre jenter og 3 300 færre gutter som presterer på de to
laveste mestringsnivåene enn på 8. trinn.
Figur 4. Elever på 8. 2014 og 9. trinn 2015 i regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 2015. Prosent.
11
6
7
3
8
7
5
4
24
18
18
11
21
23
14
15
37
39
34
32
36
39
32
35
19
24
25
29
23
21
27
27
9
13
16
24
13
9
22
18
Gutter
Jenter
Gutter
Jenter
Gutter
Jenter
Gutter
Jenter
8. t
rin
n9
. tri
nn
8. t
rin
n9
. tri
nn
Lesi
ng
Reg
nin
g
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5
10
5
11
4
20
14
23
15
36
32
38
35
22
27
20
27
12
22
8
18
8. trinn 2014
9. trinn 2015
8. trinn 2014
9. trinn 2015
Gu
tter
Jen
ter
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5
Deltakelse og fritak på nasjonale prøver Deltakelsen på de nasjonale prøvene er generelt høy, 94-95 prosent. Elever med enkeltvedtak om
spesialundervisning eller særskilt språkopplæring kan bli fritatt fra nasjonale prøver når det er klart at
resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven.
Andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på 8. trinn er høyest i lesing. Her blir tre prosent
av elevene fritatt. I engelsk og regning blir henholdsvis 2,6 og 2,4 prosent av elevene fritatt (figur 5).
På 9. trinn er andelen som fritas litt høyere enn på 8. trinn; 3,2 prosent i lesing og 2,7 prosent i
regning.
I tillegg til de elevene som fritas er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av
dokumentert eller udokumentert fravær. Dokumentert fravær kan for eksempel være sykdom. Fra og
med 2014 ble også elever som mangler registrering av årsaken til fraværet inkludert i kategorien
«ikke deltatt». Manglende registrering av årsak, vil si at eleven ikke er registrert med verken
«fritatt», «dokumentert fravær» eller «udokumentert fravær». En slik manglende registrering kan
blant annet være at skolen ikke har registrert resultatene i lesing, selv om elevene har gjennomført
leseprøven. Dette er noe som ikke vil forekomme når prøvene blir elektroniske i 2016. Andelen som
ikke deltar er 2,8 i lesing, og 2,6 i engelsk og regning.
Det vil alltid være svingninger i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå.
Dette henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. På nasjonalt nivå ser vi over tid
en svak økning i andelen som blir fritatt, selv om det også her kan være små svingninger opp eller
ned fra et år til et annet. Andelen elever som ikke deltar øker noe mer fra 2014 til 2015 enn andelen
som fritas. Økningen er størst i lesing.
Figur 5. Elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, 2009-2014. Prosent.
0
1
2
3
4
5
6
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Fritatt Lesing
Fritatt Regning
Fritatt Engelsk
Ikke deltatt Lesing
Ikke deltatt Regning
Ikke deltatt Engelsk
Resultater for fylker
Hver femte elev i Oslo presterer på høyeste mestringsnivå Det skiller fem skalapoeng mellom fylket med høyest og lavest poeng, både i lesing, regning og
engelsk. Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er i andelen elever på høyeste
mestringsnivå at forskjellen mellom fylkene er størst (figur 6-8). Det er særlig Oslo som skiller seg ut. I
Oslo presterer om lag 20 prosent av elevene på det øverste mestringsnivået. Når det gjelder andelen
elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke så stor. Det
samme mønsteret vises også for engelsk og regning.
Figur 6. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing 8. trinn, 2015. Prosent.
Figur 7. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning 8. trinn, 2015. Prosent.
5053 51 50 50 50 50 50 50 49 50 49 49 49 49 49 49 49 49 48
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Skalapoeng
50 53 51 51 51 50 50 50 50 50 50 50 49 49 49 49 49 49 48 48
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Skalapoeng
Figur 8. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk 8. trinn, 2014. Prosent.
Deltakelsen på nasjonale prøver varierer mye mellom fylkene Oslo, Aust-Agder og Troms er blant de fylkene som fritar flest elever på de tre nasjonale prøvene på
8. trinn (figur 9-11). Det er mer variasjon mellom de ulike prøvene når det gjelder hvilke fylker som
har den høyeste andelen elever som ikke deltar, men Nordland er gjennomgående blant fylkene som
har den høyeste andelen. I lesing er det særlig Nordland som utmerker seg ved å ha en høy andel
som ikke deltar. I Nordland er det til sammen over 12 prosent av elevene som ikke gjennomfører
(fritas eller ikke deltar), på nasjonale prøver i lesing, mens tilsvarende tall for Sogn og Fjordane kun er
tre prosent.
Figur 9. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, fordelt på fylke, 2015. Prosent.
5053
50 51 51 50 50 50 49 50 49 49 49 49 49 49 49 49 48 48
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Skalapoeng
0,0
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0
12,0
14,0
Fritatt Ikke deltatt
Figur 10. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i regning på 8. trinn, fordelt på fylke, 2015. Prosent.
Figur 11. Elever som fritas fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn, fordelt på fylke, 2015. Prosent.
Resultater for de ti største kommunene
I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå Alle de ti største kommunene presterer tett opptil det nasjonale snittet, med unntak av Bærum og
Oslo (figur 12-14). I både lesing, regning og engelsk er det få, under fire prosent, av elevene i Bærum
som presterer på laveste mestringsnivå. Samtidig er det en relativt høy andel, 19 prosent av elevene i
Bærum, som presterer på høyeste mestringsnivå. Oslo skiller seg ikke nevneverdig fra andre store
0,0
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0
12,0
14,0
Fritatt Ikke deltatt
0,0
2,0
4,0
6,0
8,0
10,0
12,0
14,0
Fritatt Ikke deltatt
kommuner når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå. Som vi så for fylkene, skiller Oslo
seg ut ved at andelen elever på høyeste mestringsnivå er relativt høyt. Dette er særlig tilfelle i lesing.
Figur 12. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, lesing på 8.trinn, 2015.
Figur 13. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, engelsk på 8.trinn, 2015.
5054 53 51 51 51 50 50 50 50 49
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Skalapoeng
5054 53 52 51 51 51 51 50 49 49
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Skalapoeng
Figur 14. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå regning på 8.trinn, for de største kommunene, regning på 8.trinn, 2015.
5054 53 51 51 51 50 50 50 49 49
0,0
10,0
20,0
30,0
40,0
50,0
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Skalapoeng