anders barstad og ottar hellevik på vei mot det gode samfunn? · 2004. 8. 11. · på vei mot det...

64 Statistiske analyser Statistical Analyses

Anders Barstad og Ottar Hellevik

På vei mot det gode samfunn?

Om forholdet mellom ønsket ogfaktisk samfunnsutvikling

Statistisk sentralbyrå • Statistics NorwayOslo–Kongsvinger

I denne serien publiseres analyser av statistikk om sosiale, demografiske ogøkonomiske forhold til en bredere leserkrets. Fremstillingsformen er slik atpublikasjonene kan leses også av personer uten spesialkunnskaper om statistikkeller bearbeidingsmetoder.

In this series, Statistics Norway publishes analyses of social, demographic andeconomic statistics, aimed at a wider circle of readers. These publications can beread without any special knowledge of statistics and statistical methods.

Statistiske analyser

Statistical Analyses

Standardtegn i tabeller SymbolTall kan ikke forekomme .

Oppgave mangler ..

Oppgave mangler foreløpig ...

Tall kan ikke offentliggjøres :

Null -

Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0

Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0

Foreløpige tall *

Brudd i den loddrette serien —

Brudd i den vannrette serien |

Rettet siden forrige utgave r

© Statistisk sentralbyrå, juli 2004Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen,vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde.

ISBN 82-537-6620-3 Trykt versjonISBN 82-537-6621-1 Elektronisk versjonISSN 0804-3221

Emnegruppe00.02

Omslag: Siri E. BoquistTrykk: Lobo Media as

3

Forord

Statistiske undersøkelser om befolkningens opplevelse av samfunnsutviklingen og syn pådet gode liv og gode samfunn har i liten grad vært gjennomført av Statistisk sentralbyrå(SSB). Data om dette har imidlertid i en årrekke vært samlet inn gjennom det løpendeprosjektet Norsk Monitor, utført av MMI A/S. Ved å sammenstille analyser av befolkningensverdioppfatninger og samfunnsopplevelse med analyser av hvordan utviklingen faktisk harvært på viktige områder, søker denne publikasjonen å bidra til innsikt og refleksjon rundtforholdet mellom ønsket og faktisk samfunnsutvikling. Framstillingen av den faktiske utvik-lingen innenfor ulike deler av samfunnslivet er basert på data fra SSB, i tillegg til andreundersøkelser fra Norge og verden for øvrig som det har vært relevant å trekke inn i disku-sjonen. Publikasjonen springer ut av et prosjekt som ble satt i gang av Verdikommisjonen isamarbeid med forskere fra Statistisk sentralbyrå, Universitetet i Oslo og MMI. Boka byggerpå flere tidligere publikasjoner, ikke minst utredningen til Langtidsprogrammet 2002-2005,skrevet av Anders Barstad, Ottar Hellevik, Hege Kitterød, Jan Lyngstad og Helge Brunborg.Utredningen til Langtidsprogrammet ble utført på oppdrag av Finansdepartementet. Utar-beidelsen av denne publikasjonen er støttet økonomisk av Verdinettet, Norges Forsknings-råd.

Boka er et fellesprosjekt der kapitlene 1, 3, 4 og 6 er ført i pennen av forskerAnders Barstad, SSB, og kapitlene 2 og 5 av Ottar Hellevik, forskningssjef ved MMI ogprofessor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Statistisk sentralbyrå,Oslo/Kongsvinger, 13. april 2004

Svein Longva

Forfatternes forord

Vi lever i en tid med raske og omfattende samfunnsmessige endringer, kanskje større enn inoen tidligere epoke i Norges historie. Det er nok å nevne stikkord som teknologisk utvik-ling, velstandsvekst, kvinnefrigjøring og økende kulturell heterogenitet, eller deregulering,konkurranseutsetting og privatisering, for å få fram hvor sterkt det norske samfunnet harendret seg de siste tiårene. På den internasjonale arena er Sovjetsamveldets sammenbrudd,utvidelsen av EU, globalisering, terroristangrep og USAs felttog mot terrorisme stikkord fornoen av de dramatiske hendelsene og utviklingstrekkene som har stor betydning for Norge.For et samfunn i rask utvikling ville det være et utslag av naiv utviklingsoptimisme om vi tokdet for gitt at alle endringer som skjer er til det gode. Samtidig må en vokte seg for å gå inostalgifellen, der dagens samfunn med alle sine problemer kommer sørgelig til kortsammenlignet med et idealisert bilde av de gode gamle dager. For å forsøke å besvarespørsmålet om utviklingen beveger oss nærmere eller lengre bort fra "det gode samfunn",må vi reflektere over hva slags samfunn det er vi ønsker oss og hva de endringene som skjerinnebærer i forhold til disse ønskemålene.

En kunne ventet at dette var sentrale temaer i den politiske debatten i et samfunn. Men herstøter vi på det problemet at i et demokrati vil oppmerksomheten nesten med nødvendig-het rette seg mot dagsaktuelle spørsmål. Partiene vil fokusere på saker som de tror kanbidra til et godt resultat ved neste valg. Noe av hensikten med Verdikommisjonen var åstimulere til debatt om de mer langsiktige samfunnsmessige målene og utviklingslinjene.Mediene, som ofte kritiserer politikere for å være for kortsiktige og lite visjonære, oppfattettydeligvis ikke Verdikommisjonens arbeid som en anledning til å ta opp en diskusjon ommer grunnleggende spørsmål.

En slik diskusjon om faktisk og ønsket samfunnsutvikling bør så langt som mulig værebasert på de kunnskapene som foreligger om samfunnet. Det er videre viktig at dette kunn-skapsgrunnlaget er så bredt og mangesidig som mulig, slik at en unngår at økonomiskeindikatorer får en altfor dominerende plass i beskrivelsen av samfunnsutviklingen. Hensiktenmed denne boka er å bidra til et slikt kunnskapsgrunnlag ved å presentere resultater fraforeliggende statistiske oversikter over ulike sider ved utviklingen i Norge. Framstillingentrekker veksler på tidligere arbeider, dels skrevet for Verdikommisjonen (Barstad 1999a,Barstad 1999b, Barstad 1999c, Hellevik 1999a, Hellevik 1999b, Hellevik og Høie 1999), delsfor Finansdepartementet (Barstad 2001). Mange personer har bidratt med verdifullekommentarer til hele eller deler av manuset, her vil vi spesielt nevne Knut Halvorsen, LarsØstby, Dag Ellingsen, Tor Petter Bø, Asle Rolland, Reid Jone Stene, Annegrete Bruvoll, JonEpland, Jorunn Ramm, Henning Høie, Svein Homstvedt, Kjetil Telle og Helge Brunborg.

Oslo, 13. april 2004

Anders Barstad Ottar Hellevik


5

Innhold

1. Perspektiver på det gode samfunn ........................................................................ 9

2. Befolkningens oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn .................. 23

3. Hva forteller sosiale indikatorer om samfunnsutviklingen? ................................ 45

4. Verdens beste? Norge – et land i verden ............................................................... 91

5. Hvordan oppleves samfunnsutviklingen? ............................................................. 105

6. Konklusjon: Går samfunnsutviklingen i ønsket retning? ...................................... 121

Tabellvedlegg .................................................................................................................... 130

Referanser .......................................................................................................................... 143

Tidligere utgitt på emneområdet ..................................................................................... 154

De sist utgitte publikasjonene i serien Statistiske analyser ............................................ 155


6

Figurrregister

2. Befolkningens oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn2.1. Hvilken beskrivelse svarer til dine oppfatninger om hvordan det norske samfunnet

bør være? Prosent ...................................................................................................... 292.2. Gjennomsnittskåre for befolkningen som helhet for fem av verdiindeksene

(normert til å variere mellom 0 og 100) ....................................................................... 322.3. Hoveddimensjonene i faktoranalysen av verdiindeksene .............................................. 332.4. Endring fra 1985 til 2001 i befolkningens plassering på de tre verdidimensjonene

(vist i faktorløsningen for 2001) .................................................................................. 342.5. Familiens økonomiske situasjon under oppveksten – slik respondenten opplevde den

da hun/han var i alderen 10-15 år. Prosent ................................................................. 362.6. Utvikling for materiell standard og tilfredshet og lykke. Prosent ................................... 402.7. Utvikling for holdningen til u-hjelp: Standpunkt til påstanden "Vi bør løse problemene

i vårt eget land før vi bruker penger på å hjelpe folk i andre land". Prosent ................. 422.8. Utvikling for holdningen til innvandrere. Prosent ......................................................... 43

3. Hva forteller sosiale indikatorer om samfunnsutviklingen?3.1. Indikatorer på dårlig økonomi. Antall stønadstilfeller med økonomisk sosialhjelp per

1 000 innbyggere, og andel av befolkningen med inntekt under halvparten avmedian inntekt.1980-2002 ......................................................................................... 48

3.2. Inntekt etter skatt per forbruksenhet i prosent av gjennomsnittlig inntekt for allehusholdninger, for utvalgte husholdningstyper (kvadratrotskalaen). 1986-2001 .......... 50

3.3. Inntekt etter skatt per forbruksenhet i prosent av samlet ekvivalentinntekt for alle,for tidelen personer med lavest inntekt, og for tidelen personer med høyest inntekt(kvadratrotskalaen) ..................................................................................................... 51

3.4. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken. Menn og kvinner. 1980-20031. Prosent . 523.5. Arbeidsledige menn og kvinner i alderen 16-74 år i prosent av arbeidsstyrken.

1980-20031 ............................................................................................................... 533.6. Registrert helt arbeidsløse 16-74 år i prosent av arbeidsstyrken ved utgangen av

august 1999-2003. I alt og blant førstegenerasjonsinnvandrere fra Asia og fra Afrika . 543.7. Andel ansatte menn og kvinner som mesteparten av tiden har så stor arbeidsmengde

at de ikke har tid til å snakke om eller tenke på noe annet enn arbeidet. 1989, 1993og 1996. Prosent ........................................................................................................ 55

3.8. Studenter ved universiteter og høgskoler, i prosent av registrerte årskull19-24 år. Menn og kvinner. 1980-20011.................................................................... 57

3.9. Forventet levealder ved fødselen. Menn og kvinner. 1980-2002 .................................. 593.10. Selvmord per 100 000 innbyggere blant menn i ulike aldersgrupper. Årsgjennomsnitt

1981-1985 og 1998-2002 .......................................................................................... 603.11. Personer drept i veitrafikkulykker. 1980-2003 (foreløpige tall for 2003) ...................... 603. 12. Andel av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt forskjellige

stoffer. 1986, 1990-2003.Prosent ............................................................................... 623.13. Utgifter til helseformål per innbygger i faste 1990-priser. 1990-2002. Millioner kroner 633.14. Enerom i prosent av alle rom i institusjoner for eldre og funksjonshemmede.

1991-2002 ................................................................................................................. 643.15. Antall teater-/operabesøk per 1 000 innbyggere. 1980-2001 ...................................... 673.16. Samlivsformer blant menn og kvinner i aldersgruppen 30-50 år. 1980-2002. Prosent .. 673.17. Andel 16-79 år som mangler en fortrolig venn, og andel som er uten eller som sjelden

har kontakt med gode venner. 1980-2002 ................................................................. 68


7

3.18. Andel aktive og passive medlemmer i ulike foreningstyper. 16-79 år. 1980 og 2001 ... 713.19. Medlemskap og aktivitet i politiske partier. Menn og kvinner 16-79 år. 1980-2001.

Prosent ....................................................................................................................... 723.20. Valgdeltaking ved stortingsvalg og kommunevalg. 1981-2003. Prosent ...................... 723.21. Andel av befolkningen 16 år og eldre som har vært utsatt for vold, for trusler om vold

og som har opplevd å være urolig for vold eller trusler ute ved bostedet. 1983-2001.Prosent ....................................................................................................................... 74

3.22. Anmeldte forbrytelser per 1 000 innbyggere. I alt og etter utvalgte lovbruddsgrupper.1991-2002 ................................................................................................................. 75

3.23. Utslipp av klimagasser i Norge. 1987-2003. Millioner tonn CO2 ekvivalenter.(foreløpige tall for 2002-2003) ................................................................................... 76

4. Verdens beste? Norge – et land i verden4.1. De ti øverste land på Human Development Index. 2003 .............................................. 944.2. De ti øverste land på Human Poverty Index for utviklede land (HP1-2). 2003 ............... 944.3. De ti øverste land på indeksen for miljømessig bærekraft (Environmental Sustainability

Index). 2002 ............................................................................................................... 98

5. Hvordan oppleves samfunnsutviklingen?5.1. Oppfatning om utvikling i egen og samfunnets økonomisk situasjon. Balanse mellom

opplevd/forventet forbedring og forverring. 2001. Prosent. (N = 4 058) ...................... 1105.2. Tilfredshet med samfunnsforholdene - generelt og på ulike områder. 2001. Prosent ... 1125.3. Forventninger til samfunnsutviklingen de nærmeste årene - generelt og på ulike områder.

2001. Prosent ............................................................................................................. 1125.4. Tilfredshet og forventninger til utviklingen for ulike samfunnsområder. Balanse positive

minus negative oppfatninger/forventninger. 2001 ..................................................... 1135.5. Andel som mener at ulike samfunnspolitiske saker er spesielt viktig å løse i Norge. 2001.

Prosent ....................................................................................................................... 1165.6. Endring i andel som mener at ulike samfunnspolitiske saker er spesielt viktig å løse i

Norge. 1989-2001. Prosent ........................................................................................ 1175.7. Frykt for ulike ting i tilværelsen. 2001. Prosent ............................................................ 1175.8. Utviklingen for andel som føler stor eller en viss frykt. Prosent ..................................... 1185.9. Oppfatning om norske politikeres dyktighet. Prosent .................................................. 1195.10. Tiltro til samfunnsinstitusjoner. Prosent svært stor eller ganske stor tiltro ..................... 119


8

Tabellregister

2. Befolkningens oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn2.1. Fordeling på verdiindeksene: Gjennomsnittskåre (indeksene normert til å variere mellom

0 og 100). 1997-2001 ................................................................................................ 262.2. Resultater for utvalgte svaralternativer for noen enkeltspørsmål. 1997-2001. Prosent .. 272.3. Prioritering av ressursbruk på ulike personlige gjøremål. 1999. Prosent ....................... 302.4. Endring i gjennomsnittsskåre på verdiindeksene: 1997-2001–1985-1989 (indeksene

normert til å variere mellom 0 og 100. Verdier med skåre 55-100 i tidsrommet1997-2001 er markert) ............................................................................................... 33

2.5. Forskjeller mellom materialister og idealister på det personlige plan. 1997-2001 ......... 382.6. Forskjeller mellom materialister og idealister på det samfunnsmessige plan. 1997-2001.

Prosent ....................................................................................................................... 41

3. Hva forteller sosiale indikatorer om samfunnsutviklingen?3.1. Andel menn og kvinner i ulike aldersgrupper som ikke har noen som står dem så nær

at de kan regnes med ved store personlige problemer, og andel som oppgir atfolk viser liten eller ingen deltakelse og interesse for det de gjør. 2002. Prosent .......... 69

3.2. Dødsfall på grunn av drap, overfall per 100 000 bosatte. Gjennomsnitt 1969-1972,1979-1982, 1989-1992 og 1999-2002 ...................................................................... 74

3.3. Utvalgte indikatorer på samfunnsutviklingen. 1980-2002 og 1990-2002 ................... 823.4. Utvalgte indikatorer for samfunnskvalitet. 1980-2002 (+ viser prosentvis endring i

positiv retning, - prosentvis endring i negativ retning) ................................................ 86

4. Verdens beste? Norge – et land i verden4.1. Samlet fruktbarhetstall i utvalgte europeiske land. 2001 ............................................. 954.2. Forventet levealder ved fødselen i perioden 1970-1975 og i 2002, sortert etter hvilke

land som har høyest forventet levealder i 2002. Gjennomsnitt for menn og kvinner .... 954.3. Lykke (meget eller ganske lykkelig), tilfredshet med livet (6+ på skala fra 1 til 10) og

subjektivt velvære (gjennomsnittet av prosentandelene for lykke og tilfredshet med livet)i de 10 landene med høyest subjektivt velvære, og i utvalgte andre land. Prosent ........ 99

4.4. Offentlige utgifter til utviklingshjelp i prosent av bruttonasjonalinntekt. Norge ogOECD-landene. 1986-1987 (gjennomsnitt) og 1998-2002 .......................................... 102

4.5. Indeksen for satsning på utvikling (The Commitment to Development Index).Gjennomsnittsverdier, verdier for Norge (10-punkts skala, hvor høyere verdier indikerersterkere satsning) og Norges rangering ....................................................................... 103

5. Hvordan oppleves samfunnsutviklingen?5.1. Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen. 2001. Prosent ............................ 1065.2. Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen innenfor ulike sosiale grupper.

2001. Prosentpoeng for overvekt av positive over negative oppfatninger .................... 1085.3. Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen avhengig av verdioppfatning og

partivalg. 2001. Prosentpoeng for overvekt av positive over negative oppfatninger ..... 1095.4. Oppfatning om samfunnet blir bedre eller dårligere å leve i avhengig av forventet

endring i den generelle økonomiske situasjonen. 2001. Prosent .................................. 1115.5. Prioritering av ressursbruk på ulike samfunnsoppgaver. 1999. Prosent ........................ 114

På vei mot det gode samfunn? Perspektiver på det gode samfunn

9

1. Perspektiver på det gode samfunn

1.1. Innledning

Hvorfor diskutere det gode samfunn?For generasjoner av norske barn harKardemomme by framstått som et ideal-samfunn. Fortellingen til Torbjørn Egnerer en naiv drøm om hvordan samfunnetkunne være; preget av medmenneskelig-het, nærhet og varme, aktiv deltaking,stor frihet og mye moro (se ramme).Historien om Kardemomme har likhets-punkter med en sosial utopi. Utopi betyromtrent "det gode som ikke finnes noested". Uten utopiske idealer mister poli-tikken sin sjel, hevder den britiske filoso-fen Kumar (1991). Utopiske idealerstimulerer fantasien, inspirerer og be-geistrer. Men utopiene kan også værefarlige. Historien har mange eksemplerpå grusomheter som er begått i utopienesnavn.

I praktisk politikk kan det være bedre åfokusere på det negative enn på detpositive. Det er lettere å bli enig om hvasom er onder enn om hva som er goder.Idealene om frihet, likhet og medmennes-kelighet er viktige inspirasjonskilder, meni praktisk politikk er kanskje den fremsteoppgaven å identifisere områder av sam-funnslivet hvor en har fjernet seg lengstfra disse idealene, hvor en for eksempelfinner størst forskjeller og mest ufrihet oglidelse (jf. Brox 1995).

En diskusjon av idealer for det godesamfunn er viktig av flere grunner, vedsiden av å inspirere og gi politikken sjel.En av grunnene har med fenomenetmålforskyvning å gjøre. Det er vanlig ågjøre et skille mellom to former for ver-dier: Instrumentelle og endelige (middel-verdier og målverdier). De endeligeverdiene er oppfatninger av samfunnetseller enkeltindividenes ideelle tilstand,mens de instrumentelle verdiene er opp-fatninger av hvordan de ideelle tilstan-dene skal oppnås. Frihet vil av mange blioppfattet som en endelig verdi, som etmål i seg selv. Men frihet kan også forståssom en instrumentell verdi. Noen serfrihet som et middel til å skape størrepsykisk velvære i befolkningen, og fram-hever velvære som det endelige målet.

Målforskyvning innebærer at det som iutgangspunktet var ment som et middeltil å skape endelige verdier, etter hvertblir et mål i seg selv. Flere har kritisertøkonomisk effektivitet og økende mate-riell vekst for å ha blitt et mål i seg selv,istedenfor et middel til å skape et bedreliv. En lignende kritikk har vært rettetmot et voksende offentlig byråkrati. Deter mange årsaker til at en målforskyvningoppstår. De endelige målene kan værediffuse og vanskelige å måle, mens deinstrumentelle verdiene er mer målbare.

Perspektiver på det gode samfunn På vei mot det gode samfunn?

10

For eksempel er veksten i bruttonasjonal-produktet en tellbar størrelse, som kanfølges kontinuerlig. Endelige verdier somfrihet og mangfold er langt vanskeligere åmåle.

Verdidiskusjoner, drøfting av utopier ogidealer, er en motvekt til faren for målfor-skyvning. Når "alt kommer til alt", hva erde viktigste målene for personlig liv ogsamfunnsliv? Ifølge filosofen Arne Næssmå målestokken for fornuft og rasjona-litet være "...de bredeste og dypesteperspektiv mennesket forfekter – det somer aller viktigst for den enkelte og felles-skapet..." (Næss 1999).

Statistikkens og samfunnsforskningensbidrag...Men hva er så statistikkens og samfunns-forskningens bidrag til diskusjonen omdet gode samfunn? For det første kanforskningen, med statistikken som etviktig redskap, bidra til å klargjøre konse-kvensene av forskjellige måter å organise-re samfunnet på. Den kan belyse ominstrumentelle verdier faktisk bidrar til årealisere de endelige verdiene. Ikke minstkan forskningen peke på uforutsette

konsekvenser av forskjellige tiltak. Fordet andre kan forskningen avdekke årsa-kene til samfunnsmessige fenomener, ogdermed bidra til vurderingen av hva sommå gjøres. For det tredje kan forskningbidra til å presisere og utdype verdistand-punkter, hva de i praksis skal innebære,og peke på verdikonflikter. Og endeligkan forskning og statistikk være et red-skap til å vurdere graden av målopp-nåelse. Gitt at bestemte verdier ansessom de viktigste, og en presisering avhvordan verdiene skal forstås: Bevegersamfunnet seg i en ønskelig retning? Hvaer forholdet mellom idealer og realiteter?Gjennom forsøket på å besvare disse ogandre spørsmål, kan statistikk og sam-funnsforskning i seg selv bidra til å skapeet bedre samfunn. Demokratiske idealerlar seg ikke realisere uten en allmenntilgang til relevant og pålitelig samfunns-informasjon. Gode og reflekterte disku-sjoner om "bør" må bygge på begrunnedeforestillinger om "er".

"Alle har det deilig, for her tar vi det med ro". Kardemomme som sosial utopi

Den berømte Kardemommeloven understreker verdien av medmenneskelighet og frihet: "Manskal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil". Det ermye glede og godt humør i Kardemomme. Folk er stolte av byen sin; det er fest, spill, sang ogdans over en lav sko. Byen har ingen synlige miljøproblemer, biler eksisterer ikke, bare en trikksom går til Kardemomme bru og tilbake igjen. Trikketuren er gratis. De fleste innbyggerne i byenser ut til å leve gode liv. Det er lite stress og mas. "Alle har det deilig, for her tar vi det med ro",som det heter i Kardemommesangen. Innbyggerne er aktive deltakere i samfunnslivet, og inngår inære relasjoner til andre.

Alt er likevel ikke fryd og gammen. Kardemomme by har ett stort problem, nemlig kriminaliteten.Røverne er de eneste som står helt utenfor samfunnet. Men i løpet av fortellingen løses proble-met. Kasper, Jesper og Jonatan integreres i samfunnet gjennom å få ansvarsfulle stillinger i byen.Det kan se ut til at byen har få økonomiske problemer, politimesteren oppretter i hvert fall nyestillinger som brannmester og sirkusdirektør på flekken. Markedskreftene gjør også sitt: Bakerentrenger mer arbeidskraft fordi folk spiser så mye brødmat.


11

...og hva vi ønsker å gjøre i dennebokaDet er den siste av disse oppgavene viønsker å bidra til i denne framstillingen.De to innledende kapitlene omhandleridealer for samfunnsutviklingen, delsulike idealer som har vært toneangivendeinnenfor filosofi, politikk og lovgivning(kapittel 1), dels idealene som befolknin-gen selv gir uttrykk for (kapittel 2). Deneste to kapitlene er viet "realitetene",det vil si de faktiske trendene innenforforskjellige samfunnsområder i Norge(kapittel 3), og i sammenligning medandre land (kapittel 4). Kapittel 5 om-handler befolkningens syn på samfunns-utviklingen, deres egen vurdering avforholdet mellom idealer og realiteter.Synes folk flest at samfunnet har blittbedre? I det siste kapitlet vil vi forsøke åtrekke noen konklusjoner. Samsvarerrealitetene, i den grad de kan leses ut avlevekårsundersøkelser og annen statis-tikk, med de forskjellige idealene forsamfunnsutviklingen gjennomgått i kapit-lene 1 og 2? Er det samsvar mellom be-folkningens oppfatninger av samfunnetog det bildet vi får gjennom de statistiskeundersøkelsene?

Å vurdere om samfunnet beveger seg i enønskelig retning er en uhyre komplisertog omfattende oppgave. Vi håper å bidratil enkelte nye innsikter og stimulere tilinteressante spørsmål, men vil avstå fra ågi noe klart svar på problemstillingen.Det er mange årsaker til det. Den meståpenbare grunnen er at vi ikke tar noeendelig standpunkt til hvilket samfunnsom er det beste. Slike standpunkterligger utenfor statistikkens og samfunns-forskningens domene. Vi vil riktignokpeke på noen abstrakte oppfatninger somdeles av mange, inkludert oss selv, omhva et godt samfunn er, men vi vil unnla-te å ta standpunkt til verdienes politiske

konsekvenser, og ikke minst til hvordanverdioppfatningene bør avveies seg imel-lom (se kapittel 1.3). Den endelige vurde-ringen av om samfunnet blir bedre ellerverre må overlates til leseren. Den andrevanskeligheten forbundet med å gi etklart svar, er de store måleproblemene.Idealene for et godt samfunn er oftesammensatte og kompliserte, med mangebetydninger. Det gjelder blant annetsentrale verdier som valgfrihet og en"bærekraftig" utvikling (se nærmereomtale i kapittel 1.2). Vi vil presentere enrekke undersøkelser og statistiske tids-serier som har relevans for disse og andreverdier. Likevel vil det gjennomgåendevære en nokså "løs" forbindelse mellomde abstrakte verdiene og de konkretetidsseriene. Vi har for eksempel ikke tattmål av oss til å undersøke alle aspekterved verdien "valgfrihet", men ser det somsannsynlig at utviklingen i helsetilstand,arbeidsledighet, inntekt, sosiale nettverkmed mer gir en viss innsikt i valgfrihetenskår.

I en del tilfeller vet vi rett og slett for litetil å kunne si noe sikkert. Og selv om deti andre tilfeller finnes tilgjengelig statis-tikk, kan tolkningsproblemene værestore. For eksempel er det ingen tvil omat den registrerte kriminaliteten har visten sterk vekst de siste 20 årene, men deter vanskelig å vite om økningen skyldesstørre ressurser til politiet, høyere anmel-delsestilbøyelighet, bedre registrerings-praksis eller mindre lovlydighet blantborgerne (se kapittel 3. Utviklingen avbefolkningens lovrespekt er omtalt ikapittel 2).

Det er grunn til å understreke at sam-funnsforskning og statistikk ikke er noefullstendig verdinøytralt middel til vurde-ring av samfunnsutviklingen. "Bør" er i enviss forstand innebygd i "er". Statistikken


12

som skal vise hvordan forholdene "er",bygger selv på en rekke valg av normativkarakter. Vi skal seinere i dette kapitlet senærmere på hvilke vurderinger som blantannet har ligget til grunn for Statistisksentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkel-ser. Forfatterne bak denne framstillingener naturligvis heller ikke upåvirket avegne vurderinger og idealer.

Til slutt kan det være grunn til å minneom de treffende ordene til Albert Ein-stein: "Ikke alt som teller kan telles, ogikke alt som kan telles teller". Vår tilnær-ming legger stor vekt på bruken av kvan-titative, samfunnsvitenskapelige data.Som antydet er dette en kilde som harsine svakheter. Fordelen med å brukestort anlagte intervjuundersøkelser avbefolkningen, som ofte er tilfellet i denneframstillingen, er at en kan være noksåsikker på at resultatene er representativefor hele befolkningen. Ulempene er blantannet at det kan være problematisk åtolke hva som ligger bak resultatene, ogat det er vanskelig å danne seg noe hel-hetlig bilde av personenes livssituasjon.Andre kilder er blant annet dybdestudierav et mindre antall personer, gjennomobservasjoner eller kvalitative intervjuer,og bruk av skjønnlitteratur, dagbøkereller brev. Et eksempel på en annen til-nærming til studiet av verdioppfatningerenn den som blir anvendt i denne fram-stillingen, er Marianne Gullestads analy-ser av hva slags verdisyn som kan leses utav livshistorier innsendt til prosjektet"Skriv ditt liv" (Gullestad 1996).

I den videre framstillingen vil vi først gånærmere inn på noen av de sentraleideene om hva et godt samfunn innebæ-rer. I stor grad vil dette være idealer somer gjengangere i norsk lovgivning ogoffentlig debatt, men vi vil også hentefram nyere samfunnsvitenskapelige per-

spektiver. Vi vil til slutt peke på noen avdilemmaene som oppstår når idealeneskal veies mot hverandre, og redegjørefor den videre gangen i boka.

1.2. Forskjellige syn på det godesamfunn

De klassiske idealene: Frihet, likhet,solidaritetFrihet, likhet og brorskap er det klassiskeslagordet fra den franske revolusjon. I vårtid er ordet brorskap lite brukt. Til gjen-gjeld blir det ofte henvist til det nærlig-gende idealet om solidaritet. Frihet er entverrpolitisk verdi. Alle de større politiskepartiene i Norge anerkjenner verdien avfrihet. Frihet er en kjerne i forestillingenom det gode liv. Men frihet er et ord medmange betydninger. Frihet kan forståsnegativt, som frihet fra inngrep og kon-troll, og mer positivt, som den enkeltesfrihet til å realisere et godt liv. Den først-nevnte forståelsen av frihet står sentralt iKardemommeloven. Et eksempel på denandre formen for frihet er når politi-mester Bastian uten videre oppretter enny stilling i Kardemomme by. Detteoffentlige inngrepet gir Jesper frihet til årealisere det livslange ønsket om å blisirkusdirektør.

Det positive frihetsbegrepet kan utdypespå flere måter. Sten Johansson, nestoreninnenfor svensk levekårsforskning, harpekt på at det finnes visse "universellelivsprosjekter", som alle individer måforholde seg til etter hvert som de beve-ger seg gjennom livsløpet. Disse livspro-sjektene, eller oppgavene, er blant annetå skaffe inntekter, ta vare på egen helseog tilegne seg kunnskaper og ferdigheterfor voksenlivets roller. I dette perspekti-vet er det gode samfunnet et samfunnsom gir den enkelte nødvendig hjelp og


13

støtte i mestringen av livsprosjektene. Etgodt samfunn bygger institusjoner somgir hjelp til selvhjelp. Mestringen avlivsoppgavene har både et individuelt oget kollektivt grunnlag.

Det positive frihetsbegrepet kan ogsåpresiseres ved hjelp av begrepet omselvrealisering. Idealet om selvrealiseringfikk sin klassiske utforming av Karl Marx,som så for seg hvordan det kommunistis-ke samfunnet ville gi muligheter til åoppheve arbeidsdelingens ufrihet, oglegge til rette for den frie og selvstendigeutfoldelsen av enkeltmenneskets evner.Dette er en oppfatning av det gode livsom vektlegger aktiv, skapende utfoldelseframfor et passivt forbruk (Elster 1988).

Frihet er ett av flere syn på hva det godeliv innebærer. Andre perspektiver ser detgode liv som tilfredsstillelse av grunnleg-gende behov, eller som den subjektiveopplevelsen av lykke og tilfredshet. Be-hovsbegrepet er uklart, men kan forståspå bakgrunn av antakelser om grunnleg-gende eksistensbetingelser. For mennes-ker er slike eksistensbetingelser, ut overde grunnleggende biologiske behovene,blant annet et minstemål av mening,trygghet og sosialt fellesskap. Uten atdisse behovene tilfredsstilles, er detvanskelig å bevare psykisk og fysisk helse,selv om det åpenbart er store variasjonerfra menneske til menneske i hvor mye detåler av meningsløshet, utrygghet ogisolasjon.

Det er vanskelig å se for seg et godt livsom er uten glede og andre positivefølelser. Noe av det tiltrekkende vedKardemomme by er nettopp gleden ogdet gode humøret som innbyggerneutstråler. I en politisk sammenheng eropplevelsen av ulykke, av smerte oglidelse, den fremste etiske utfordringen.

Et ideal om medmenneskelighet tilsier atet godt samfunn bygger institusjoner oghar normer som bidrar til å reduseremenneskelig lidelse.

Disse perspektivene på det gode elleronde liv: Frihet, tilfredsstillelse av behovog psykisk velvære, står ikke nødvendig-vis i motsetning til hverandre. I mangetilfeller gir de supplerende begrunnelserfor betydningen av forskjellige samfunns-institusjoner. For eksempel er et velfunge-rende helsevesen viktig av mange grun-ner, det bidrar til frihet, tilfredsstillergrunnleggende behov og er et viktigredskap til å redusere menneskelig smer-te og lidelse.

Den norske samfunnsforskerenStein Ringen hevder at glede beror påfrihet. Frihet gir den enkelte mulighet tilå finne og gjøre det som gir glede (Rin-gen 2000). Noen forskningsresultaterstøtter dette synet. Den nederlandskelykkeforskeren Ruut Veenhoven harfunnet at lykkenivået er høyere i nasjonermed stor grad av politisk, økonomisk ogpersonlig frihet, og i land hvor individua-listiske verdier står sterkt. Årsaken kanvære at individualistiske samfunn medstor grad av frihet har mer variasjon,større mangfold i måter å leve på, og merrom for forhandlinger. Dermed økermulighetene for at individet kan finne enmåte å leve på som er tilpasset hans ellerhennes egenart (Veenhoven 1999).

Muligheten til et godt liv for folk flest erlangt fra det eneste kriteriet på et godtsamfunn. Spørsmålet om det gode sam-funn handler også om hvordan samfunns-godene fordeles, om likhet og solidaritet.Som frihetsidealet er idealet om likhetblitt forstått på en rekke forskjelligemåter. Idealet om politisk likhet er detminst kontroversielle. Demokratiet er en


14

styringsform som er tuftet på et sliktideal. Alle skal ha tilgang til de sammepolitiske rettigheter, som ytringsfrihet,organisasjonsfrihet og retten til å stemmeved valg. Mer kontroversielt er det omsamfunnet også bør tilstrebe en høy gradav økonomisk og sosial likhet, og hvadenne likheten skal innebære i praksis. Isamfunnsvitenskapelig litteratur skillesdet blant annet mellom ressurslikhet,sjanselikhet og resultatlikhet. Ressurslik-het innebærer at alle behandles likt i denforstand at alle får de samme ressursene,uten at det tas hensyn til at individenekan ha forskjellige ressursbehov. Sjanse-likhet innebærer at alle skal ha de sammemulighetene, den samme sjansen til åerverve seg godene i samfunnet. Resultat-likhet betyr at personer som i utgangs-punktet er dårligere stilt enn andre fårtilført mer ressurser, slik at resultatet blirlikt for alle. Resultatlikhet er det mestvidtgående og radikale likhetsbegrepet.Flere forskere har understreket at likhets-idealet bør innebære likhet i valgmulighe-ter og ikke i måter å leve på. Forskjelligelevemåter er tvert imot en verdi i seg selv,de innebærer et positivt mangfold sombidrar til å skape ytterligere valgfrihet(Ringen 2000).

Økonomisk likhet må avveies i forhold tilandre verdier, slik som hensynet til effek-tivitet. Ulikhet i fordelingen av materiellegoder kan stimulere til innsats og økeproduksjonen. Økt produksjon kan i sintur komme alle til gode. Ifølge en berømtog omdiskutert teori om rettferdighet(Rawls 1971) kan ulikhet i fordelingen avviktige samfunnsgoder godtas hvis den ertil fordel for de dårligst stilte i samfunnet.

I hvilken grad det er en motsetning mel-lom likhet og frihet vil avhenge av hvor-dan disse mangetydige begrepene forstås.En radikal anvendelse av idealet om

resultatlikhet på det økonomiske områdetvil lett komme i motsetning til en for-ståelse av frihetsbegrepet som frihet frakontroll og inngrep. Hvis likhet avgrensestil formell politisk likhet (alle skal ha desamme politiske rettighetene), vil denpotensielle motsetningen være langtmindre.

Forskning viser at nasjoner med en høygrad av økonomisk ulikhet også har mervold, flere drap og tyverier enn nasjonermed mindre ulikhet (Wilkinson mfl.1998, Lee og Bankston 1999, Wilsem mfl.2003). Dette kan tolkes som en støtte tilen antakelse om at ulikhet i noen tilfellerundergraver fellesskap og mellommen-neskelig tillit, men andre tolkninger erogså mulige. Kanskje er det lettere åopprettholde selvrespekten i et samfunnmed stor grad av sosial og økonomisklikhet. Den amerikanske filosofen JohnRawls legger stor vekt på dette argumen-tet i sin teori om rettferdighet. Selvres-pekt er en av de viktigste ressursenemennesker trenger for å skape et godt liv.En rekke studier har pekt på betydningenav selvfølelse for subjektiv livskvalitet(Ventegodt 1995, Zumbo og Michalos2000).

Idealet om solidaritet har tradisjoneltvært mest anvendt av sosialister og parti-er på venstresiden. Etter hvert er begre-pet også blitt annektert av liberale tenke-re, og i Norge brukes begrepet flittig bådeav mellompartiene og de sosialistiskepartiene. Den kanskje vanligste betydnin-gen av ordet i dag er at det velståendeflertallet bør være solidariske med defattige og med andre grupper som hardårlige levekår. Solidaritet innebærer atpersoner som inngår i et fellesskap børvære villige til å ofre noe for andre med-lemmer av fellesskapet, gi avkall på egnefordeler til beste for andre. I solidaritets-


15

tanken ligger det gjerne også innebygd enforestilling om at de solidariske persone-ne er knyttet sammen i en gjensidigavhengighet, og en forestilling om atmennesket er et sosialt vesen som ikkekan realisere seg selv uavhengig av etfellesskap.

Menneskeverd og menneskerettig-heterPrinsippet om alle menneskers likeverd eruttrykt slik i FNs Verdenserklæring ommenneskerettighetene fra 1948: "Allemennesker er født frie og like i verdighetog rettigheter. De er utstyrt med fornuftog samvittighet og bør handle mot hver-andre i brorskapets ånd" (artikkel 1). Eninnflytelsesrik forløper for Verdenserklæ-ringen var den tyske filosofen ImmanuelKant, som formulerte prinsippet om at enaldri skal bruke et annet menneske baresom middel, men alltid også som et for-mål. Når noe bare brukes som et middel,tillegges det ingen verdi i seg selv. AmitaiEtzioni, forgrunnsfigur for den kommuni-taristiske bevegelsen i USA, tar utgangs-punkt i dette prinsippet når han gir sindefinisjon av et godt samfunn: "Et godtsamfunn er et samfunn hvor menneskerbehandler hverandre som mål i seg selvog ikke bare som instrumenter, et sam-funn hvor enhver person blir vist fullrespekt og verdighet snarere enn å blibrukt og manipulert" (Etzioni 2001: 1-2).For eksempel er seksuelt misbruk av barn,mishandling og annen voldskriminalitetåpenbare brudd på et slikt prinsipp.

Ideen om likeverd er en kjerne i mangeav forestillingene om sosial rettferdighet;verdier som solidaritet, demokrati, tole-ranse og mangfold bygger også på detteprinsippet. I Verdenserklæringen er prin-sippet om likeverd fulgt opp med enframstilling av hvilke rettigheter somtilkommer alle mennesker. I tillegg til

medborgerlige friheter og rettigheter somstemmerett, ytrings- og trosfrihet, heterdet blant annet at enhver har rett til liv,frihet og personlig sikkerhet, til sosialtrygghet, til arbeid, til hvile og fritid, tilen levestandard som er tilstrekkelig forhelse og velvære, til utdanning og til frittå delta i samfunnets kulturelle liv. Gjen-nom Menneskerettsloven som ble vedtatti 1999, ble de tre viktigste internasjonalekonvensjonene om menneskerettigheter(blant annet FNs konvensjon om økono-miske, sosiale og kulturelle rettigheter fra1966) en del av norsk lovgivning. Dissekonvensjonene er en videreføring i retts-lig bindende form av Verdenserklæringen.

Det er bred enighet om at hensynet tilmenneskeverdet og en likeverdig behand-ling av forskjellige grupper skal veie tungtnår kvaliteten på viktige samfunnsinstitu-sjoner vurderes. Det er for eksempel lagttil grunn for helselovgivningen at helse-vesenet skal gi et likeverdig tilbud uav-hengig av kjønn, alder, sykdomstype,bosted og inntekt. I St.meld. nr. 26(1999-2000): "Om verdiar for den norskehelsetenesta" heter det at: "Prinsippet omat kvar einskild person har ein ukren-kjeleg verdi skal leggjast til grunn forarbeidet".

Men prinsippene om rettigheter er sværtrunde og generelle, spørsmålet melderseg om hva de skal innebære i praksis.Hva innebærer det at alle skal ha rett tiltilfredsstillende levestandard og til sosialtrygghet (artiklene 11 og 9 i FNs konven-sjon om økonomiske, sosiale og kulturellerettigheter)? Er for eksempel det skjønns-baserte norske systemet for utmåling avøkonomisk stønad, som bidrar til betyde-lige variasjoner i sosialhjelpsutbetalingermellom kommunene, i tråd med slikerettigheter? Hvert år dør om lag 300personer i trafikkulykker, og tusener blir


16

skadet (se kapittel 3). Burde hensynet tilmenneskeverdets ukrenkelighet tilsi atdisse omkostningene er uakseptable, ogat større bevilgninger til trafikksikkerheter en etisk forpliktelse? Svaret på disse oglignende spørsmål forutsetter vanskeligeavveininger mellom ulike verdier, noe viskal komme tilbake til i et seinere avsnitt.

Sosial kvalitetI EU har forskere og beslutningstakerelansert begrepet sosial kvalitet. Bakgrun-nen for bruken av dette begrepet er enopplevelse av at økonomiske mål domine-rer over de sosiale i politiske veivalginnenfor unionen (Beck mfl. 1997).Økonomisk vekst skal ikke være noe mål iseg selv; det er sosial kvalitet som børvære det endelige målet. Sosial kvalitethar blitt definert som "... borgernesmulighet for deltaking i samfunnetssosiale og økonomiske liv under betingel-ser som fremmer deres velvære og indivi-duelle potensiale". Ifølge dette perspekti-vet er det fire grunnleggende forutsetnin-ger for borgernes deltaking: Sosial ogøkonomisk trygghet, sosial inkludering(inclusion), sosialt samhold (cohesion)og endelig autonomi eller "empower-ment". Deltakingen forutsetter for detførste tilgang til et minimumsnivå avsosial og økonomisk trygghet. Borgernesbehov for trygghet mot dårlig helse,arbeidsledighet og dårlige materiellelevekår må tilfredsstilles. For det andreforutsetter deltakingen et basisnivå avsosial inkludering, som i denne sammen-heng betyr at de viktigste institusjonene isamfunnet fordeler sine goder på en måtesom sikrer lik tilgang til disse godene. Foreksempel vil tilfeller av diskrimineringinnenfor utdanningssystemet og jobbmar-kedet være en indikator på mangelfullinkludering. For det tredje forutsetterdeltakingen sosialt samhold ("cohesion"eller solidaritet). Både kriminalitet og

økonomisk ulikhet blir foreslått somindikatorer på lavt samhold. For detfjerde er autonomi eller "myndiggjøring"("empowerment") viktig for å sette men-nesker i stand til å realisere sitt fullepotensial som borgere. Spørsmålet omautonomi beskrives som særlig relevantfor grupper som har vansker med å fågjennomslag for sine ønsker i møtet medprofesjonsgrupper og politikere. Eksemp-ler kan være funksjonshemmede og eldre,hvor idealet om autonomi tilsier mulig-heter til å ta uavhengige avgjørelser ominnholdet i tjenestene som tilbys.

Fenomenet sosial inkludering (og motsat-sen sosial eksklusjon) gis ofte en langtvidere definisjon enn ovenfor, og blir inoen sammenhenger nærmest identiskmed begrepet sosial kvalitet. De engelskeforskerne Berman og Phillips (2000)skiller mellom to former for sosial inklu-dering, én form refererer til borgerrettig-heter, rettighetene en person har i egen-skap av å være borger i en nasjon, enannen form innebærer å være del av ogidentifisere seg med et sosialt og kultureltfellesskap. Eksempler på sosial eksklusjonvil i det førstnevnte tilfellet være man-glende tilgang til primærgoder som ar-beid og inntekt, i det andre tilfellet isola-sjon, ensomhet og liten sosial støtte.

Begrepet sosial eksklusjon er blitt kritisertfor å gi et lite dekkende bilde av virkelig-heten og for å stigmatisere dem som fårdenne betegnelsen. Som alternativ harsamfunnsforskeren Knut Halvorsen(2000) foreslått å bruke begrepet margi-nalisering. Å være marginalisert betyrbokstavelig talt å være "på grensen". Demarginaliserte er delvis deltakere i sam-funnets sosiale og økonomiske liv, ogdelvis utenforstående. Sosial eksklusjonkan forstås som det ekstreme sluttpunkteti en prosess, som går fra en tilstand av


17

deltaking og forankring, til å være mar-ginalisert og til slutt ekskludert.

Det langsiktige perspektivet:Et bærekraftig samfunnVerdien av å bevare naturmiljøet brukesofte som argument i samfunnsdebatten.En begrunnelse for dette hensynet ervelferden til framtidige generasjoner.Brundtland-kommisjonens definisjon av"bærekraftig utvikling" var at den nåvæ-rende generasjonen skulle være i stand tilå møte sine behov uten å ødelegge forframtidige generasjoners muligheter til ågjøre det samme. Brundtland-kommisjo-nen pekte også på betydningen av inter-nasjonalt samarbeid. Mange av miljøprob-lemene har en global karakter som barekan løses gjennom et samarbeid medandre stater.

Selv om miljøproblemene varBrundtland-kommisjonens hovedanlig-gende, var også tilfredsstillelsen avgrunnleggende behov for den nålevendegenerasjonen en viktig del av idealet ombærekraftig utvikling; behov for mat,klær, arbeid, helse og utdanning burdetilfredsstilles for alle. Fattigdom ble opp-fattet som en av flere årsaker til for-ringelse av naturmiljøet.

Hva er et bærekraftig samfunn?OECD-tilnærmingenInnenfor OECD (Organisasjonen forøkonomisk samarbeid og utvikling) hardet blitt utført et omfattende arbeid for åklargjøre og måle begrepet "bærekraftigutvikling", med utgangspunkt i Brundt-land-kommisjonen (OECD 2001). I dennetilnærmingen blir det skilt mellom treformer for bærekraftig utvikling: Økono-misk, miljømessig og sosial. Økonomiskbærekraft dekker betingelsene for ensterk og varig økonomisk vekst, slik somen stabilt lav inflasjon. Miljømessig bære-

kraft dreier seg om å beskytte de bio-logiske og fysiske systemene, samt sikretilgangen til et helsefremmende miljø.Idealet om sosial bærekraft understrekerbetydningen av høy sysselsetting, sosialesikkerhetsnett, likhet og deltaking i de-mokratiske beslutningsprosesser. De tresidene ved en bærekraftig utvikling inn-går i gjensidige påvirkningsrelasjoner. Foreksempel vil miljømessig bærekraft bådeavhenge av trekk ved den økonomiskeveksten og av sosiale forhold som fattig-dom og konsummønstre. Nasjoner somhar presserende sosiale problemer å taseg av, vil sannsynligvis i mindre gradvære opptatt av å redusere miljøproble-mene, mens nasjoner med høy grad avlikhet og velferd i større grad vil værevillige til å akseptere de økonomiske ogsosiale kostnadene ved en ambisiøs miljø-politikk.

Samfunnets kapasitet for tilfredsstillelseav behov er avhengig av tilgangen påforskjellige former for ressurser ellerkapital. En betingelse for bærekraftigutvikling er at summen av disse kapital-formene ikke avtar over tid. Kapitalfor-mene inkluderer økonomisk kapital,naturkapital, humankapital og sosialkapital. Økonomisk kapital er den totalebeholdningen av produksjonsmidler sommaskiner og utstyr, infrastruktur ogfinanskapital. Naturkapitalen er forny-bare og ikke-fornybare naturressursersamt andre miljøgoder. Humankapitalenbestår av "..kunnskapen, ferdighetene,kompetansene og egenskapene i mennes-ker som gjør det lettere å oppnå et per-sonlig velvære" (OECD 2001). I detteomfattende begrepet inngår både utdan-ningsnivå og helsetilstand. Sosial kapitaler definert som sosiale nettverk og fellesnormer som fremmer samarbeid innenforog mellom grupper.


18

Over tid kan beholdningen av disse res-sursene avta. Avtakende ressurser kangjøre det nødvendig for samfunnet åiverksette tiltak og øke investeringene ien eller flere kapitalformer. Idealet ombærekraftig utvikling innebærer en etiskforpliktelse til å bruke ressursene på enmåte som ivaretar hensynet til seineregenerasjoner. Denne forpliktelsen er altsåikke begrenset til naturmiljøet, slik begre-pet om bærekraftig utvikling ofte brukes.Det kan for eksempel være viktige trekkved det sosiale systemet som ikke så lettlar seg reparere når det først er skadet. Etsentralt spørsmål er i hvilken grad tap avén form for kapital kan erstattes av økttilgang på andre kapitalformer. Er foreksempel uttømming av en ikke-fornybarressurs som oljen i løpet av et par genera-sjoner akseptabel, hvis pengene brukes tilå investere i økonomisk og human kapitalsom også kommer seinere generasjonertil gode?

Betingelser for samfunnets stabilitetDe britiske forskerne George og Wildingbruker begrepet "det bærekraftige sam-funn" på en måte som har klare likhets-punkter med OECD-tilnærmingen. I boka"British society and social welfare. To-wards a sustainable society" (1999) be-skriver de betingelsene for samfunnetsstabilitet og opprettholdelse på lengresikt. Samfunnets bærekraft forutsetter enkollektiv evne til å beskytte miljøet, menogså en rekke andre forhold av økono-misk, sosial og politisk karakter. IfølgeGeorge og Wilding har det bærekraftigesamfunnet fire hovedkjennetegn: Enmiljøvennlig økonomisk vekst, mulighetertil arbeid for alle, en rettferdig fordelingav den økonomiske vekstens resultater,slik at fattigdom og store økonomiskeulikheter er avskaffet, og et felles verdi-system som vektlegger respekt for andre

og en forpliktelse til å handle kollektivtfor å fremme det felles beste.

En ensidig betoning av økonomisk vekstsom overordnet målsetting kan væredestruktiv og ødelegge samfunnets stabi-litet. På den andre siden kan en ensidigvektlegging av sosiale forhold, uten hen-syn til samfunnets økonomiske grunnlag,være like truende for samfunnets bære-kraft. I et langsiktig perspektiv må detvære en balanse mellom de økonomiskeog sosiale målene. Blant de økonomiskeog sosiale betingelsene for en bærekraftigutvikling legger George og Wilding storvekt på at fattigdom må avskaffes. Bådefattigdom og ulikhet truer stabiliteten isamfunnet, ved å skape grobunn forkonflikter og ved å svekke sansen for detfelles beste. Det bærekraftige samfunneter også avhengig av demokratiske refor-mer, langsiktig stabilitet forutsetter enfolkelig oppslutning om samfunnet og atsamfunnets individer føler at de kan deltai beslutningene og ha reell innflytelse.

Et langsiktig perspektiv tilsier et sterktfokus på barn og familie. Samfunnetsframtid er avhengig av gode oppvekstfor-hold for barn, og av at hver ny genera-sjon innprentes de "rette" normer ogverdier. George og Wilding legger i dethele tatt stor vekt på verdienes betyd-ning. Verdiene er kanskje nøkkelelemen-tet i det bærekraftige samfunnet, hevderde.

Det kan diskuteres om dette perspektivetlegger for stor vekt på stabilitet og kon-sensus som mål i seg selv. Det er neppenoe mål at undertrykkende samfunn somikke bidrar til å tilfredsstille samfunns-medlemmenes behov skal være stabile. Etpoeng hos George og Wilding er imidler-tid at slike undertrykkende samfunn ikke


19

vil være mulige å opprettholde på langsikt.

Bærekraftperspektivet tilsier altså at etgodt samfunn ivaretar samfunnsmedlem-menes grunnleggende behov, samtidigsom det tar vare på beholdningen avøkonomiske, naturgitte, menneskelige ogsosiale ressurser; ressurser som er nød-vendige for sosial stabilitet og for at desom kommer etter oss skal kunne tilfreds-stille sine behov. Det er et framtidsorien-tert perspektiv som understreker nødven-digheten av å balansere økonomiske,miljømessige og sosiale sider ved utviklin-gen. Endelig er det også et perspektivsom tar hensyn til den globaliserte virke-ligheten, en virkelighet hvor betingelsenefor velferd og et godt samfunn ikke larseg bestemme på nasjonalt nivå alene.Det bærekraftige samfunnet er på mangemåter et barne-/barnebarnperspektiv pådet gode samfunn. Hvis vi tenker oss atsamfunnet er et felles produkt vi viloverlevere i best mulig stand til barn ogbarnebarn, hvilke konsekvenser får detfor politisk tenkning?

1.3. Verdikonflikter og dilemmaerVerdier kan stå i motsetning til hver-andre, eller forskjellige grupper i samfun-net kan ha ulike verdier eller ulik oppfat-ning av innholdet i verdiene. I utopienom Kardemomme by som vi innledetmed, er det få åpenbare verdimotsetnin-ger, med noen unntak. I begynnelsen stårrøvernes verdier åpenbart i motsetning tildet øvrige samfunn, røvernes idé om detgode liv er å gjøre så lite de kan, unntattå røve det de har behov for, men hellerikke mer. Politimester Bastian og tanteSofie representerer tilsynelatende tomotpoler i synet på likhet: Mens politi-mesteren ser ut til å mene at valgfrihetinnenfor visse rammer er det sentralevelferdsgodet som alle bør ha, står tante

Sofie for en annen oppfatning, hvorlikhet betyr at alle lever på samme måte:"Hvis bare alle var som jeg – så ville altbli bra. Men ingen andre er som meg - ålangt i langt i fra".

De fleste verdiene vi har referert til er litekontroversielle når de presenteres i enabstrakt og upresis form. Hvert enestestørre parti i Norge bekjenner seg foreksempel til verdien av frihet, og trekkerfram nødvendigheten av å bevare natur-ressursene av hensyn til kommendegenerasjoner. Noen former for likhet erdet også bred enighet om verdien av,mens det er større uenighet om betydnin-gen av økonomisk likhet. Uenighetenkommer særlig til syne når verdiene skalkonkretiseres og når forskjellige verdierveies mot hverandre. Én form for avvei-ning eller mulig verdikonflikt er mellompå den ene siden hensynet til valgfrihetfor folk flest, og på den andre sidenverdien av å redusere ulikhet og ta varepå velferden for små grupper. Hvor langtskal solidariteten med et sårbart mindre-tall strekke seg? Blant annet har eninnenfor norsk alkoholpolitikk valgt åbegrense flertallets handlefrihet (foreksempel ved å forby vinsalg i dagligvare-forretningene) av hensyn til risikoen forutvikling av alkoholproblemer, og dermedlidelse og ufrihet, hos et mindretall. Hvaskal "rett til helse" innebære i praksis,hvor går grensene for hva som skal satsesav ressurser på å realisere dette idealet,sammenlignet med ressursbruken tilandre gode formål?

Et lignende verdidilemma gjelder forhol-det mellom det gode liv sett fra et indivi-duelt ståsted og de fellesgoder som etbærekraftig samfunn er avhengig av. Foreksempel er de demokratiske institusjo-nene avhengig av engasjement og del-taking fra samfunnsborgerne. En


20

oppfatning av det gode liv som innebærerå nyte livet mest mulig og være fri frapåbud og forpliktelser, kan stå i motset-ning til forutsetningene for et godt sam-funn på lengre sikt. Ikke alle definisjonerav det gode liv er like bærekraftige. Men ihvilken grad kan det offentlige ha menin-ger om hva det gode liv skal være? Denbritiske sosiologen Anthony Giddenshevder for eksempel at befolkningen børoppmuntres til en mer aktivt risikotaken-de holdning, om nødvendig gjennomlovfestede plikter (Giddens 1998). Kan viakseptere at staten pålegger mennesker åta risikoer? Ifølge liberalpolitisk filosofibør staten være nøytral i forhold til ulikeoppfatninger av det gode liv.

En tredje, klassisk verdiavveining ermellom hensynet til økonomisk vekst ogeffektivitet på den ene siden, og økono-misk ulikhet på den andre. For eksempelkan rene likhetshensyn tilsi at arbeidsle-dighetstrygden bør gi 100 prosent kom-pensasjon for tapt arbeidsinntekt. Effekti-vitetshensyn kan tvert imot tilsi at kom-pensasjonsgraden bør være lavere, hvisdet er riktig at lav trygd gir en sterkeremotivasjon for å søke etter nytt arbeid. Atflere kommer i arbeid har positive konse-kvenser for samfunnets beholdning avøkonomisk kapital og humankapital. Menden mulige effektivitetsgevinsten vedstørre økonomisk ulikhet må blant annetveies mot ulikhetens konsekvenser forsosial kapital (jf. OECD-tilnærmingenreferert tidligere). Hvis ulikheten oppfat-tes som urettferdig, kan tillitsnivået isamfunnet bli svekket, og risikoen forkonflikter øke.

Et siste eksempel gjelder avveiningenmellom frihet og et godt liv i nasjonalsammenheng, i forhold til betydningen avinternasjonal solidaritet. Brundtland-kommisjonen bidrog til å reise viktige

spørsmål om grensene for solidaritet ogfellesskap: I hvilken grad er vi villige til åavstå fra goder til fordel for seinere gene-rasjoner og personer i andre land ennvårt eget? Angrepet på World TradeCenter 11. september 2001, og hendel-sene etterpå, er en sterk påminnelse omhvor avhengig vår nasjonale velferd er avinternasjonale forhold. Det er ikke muligå skape et godt samfunn på nasjonaltnivå uten samtidig å skape et internasjo-nalt samfunn som løser de enorme fattig-doms- og miljøproblemene i verden. "Envestlig forståelse av det gode liv somselvrealisering synes å grense til detumoralske i det 20. århundres avslut-ningsfase", bemerker filosofen Knut ErikTranøy, og reiser spørsmålet om det godeliv kan defineres uten å ta hensyn til atdet store flertallet av verdens befolkninglever under et akseptabelt levestandard-nivå (Tranøy 1998). Mange hevder atinnholdet i det gode liv må tilpasseshensynet til økologisk balanse og fattigemennesker i andre land. Ifølge Etzionibør det rike Vesten gå foran i å finnekilder til det gode liv som ikke er ressurs-intensive, slik som familieliv, kultur ogdeltaking i lokale fellesskap (Etzioni1996).

1.4. Måling av framskrittetHvordan skal vi måle om samfunnet blirbedre eller verre? I et samfunn somKardemomme er ikke "måleproblemet"særlig påtrengende. Byen er oversiktlig,alle kjenner alle. Det er for eksempelneppe noe behov for å produsere statis-tikk over kriminaliteten, siden det ser uttil at alle vet hvem røverne er, og hvorofte de er ute og røver. I en stort oguoversiktlig samfunn som det norske blirforholdene annerledes. Hvor utbredtkriminaliteten i samfunnet er, og hvordanden utvikler seg over tid, lar seg ikkefastslå på grunnlag av hverdagserfaringen


21

alene. I et moderne samfunn oppstår detet behov for statistiske data som kan giveiledning i bedømmelsen av samfunnetskvaliteter. Som tidligere påpekt, forutset-ter diskusjonen om "bør" begrunnedeforestillinger om "er".

Samtidig er det all grunn til å understre-ke at statistikken som skal vise hvordanforholdene "er", selv bygger på en rekkevalg av normativ karakter. I de nordiskeland blir samfunnsforholdene blant annetkartlagt gjennom store intervjuundersø-kelser av befolkningens levekår. Denførste undersøkelsen ble gjennomført iSverige i 1968. Vi skal seinere refereremye til de norske levekårsundersøkelsene(særlig i kapittel 3). I den svenske leve-kårsundersøkelsen ble levekår definertsom individets tilgang til ressurser somdet kan bruke til å kontrollere og bevisststyre sine livsvilkår. Valgfrihet var densentrale verdipremissen. Denne oppfat-ningen ble også tillagt en viss vekt vedutformingen av de norske levekårsunder-søkelsene fra 1980. Som i de svenskelevekårsundersøkelsene ble registreringenkonsentrert om de sider ved levekårenesom tilhører "områder for offentlig poli-tikk": Boforhold, økonomiske forhold,utdanning, sysselsetting og arbeidsfor-hold, helse, fritid, vold og trygghet. Be-tydningen av fordelingsspørsmålet bleogså understreket når levekårsundersø-kelsene startet opp i Norge, undersøkelse-ne skulle bidra til å styrke grunnlaget forden politiske prosessen omkring velferds-og fordelingsspørsmål. En viktig informa-sjonskilde som levekårsundersøkelsenegjenspeiler med andre ord bestemteverdioppfatninger, hvor verdier somvalgfrihet, demokrati og rettferdig forde-ling står sentralt.

1.5. Vår tilnærmingNår vi stiller spørsmålet om samfunnetblir bedre eller verre, følger straks enrekke andre spørsmål i kjølvannet: Bedreeller verre i forhold til hva? Og for hvem?I det foregående har vi presentert noensyn på det gode samfunn. Som vist, er deten viss grad av overlapping mellom deulike perspektivene. Vi vil ikke presentereen entydig definisjon av hva det godesamfunn er. Vi mener imidlertid at pers-pektivene som det er redegjort for fangeropp viktige aspekter ved hva et godtsamfunn innebærer. Idealet om alle men-neskers likeverd utgjør en kjerne i defleste verdiene som det norske samfunnetbekjenner seg til på det offisielle plan.Prinsippene om visse ukrenkelige men-neskerettigheter er en del av norsk rett.Selv om det er omdiskutert hva dettebetyr i praksis, er idealet om likeverd oglike rettigheter en nødvendig del avmålestokken på om samfunnet bevegerseg i riktig retning. Frihet er også en avde politiske fellesverdiene det er naturligå ta utgangspunkt i. Et godt samfunnlegger forholdene til rette for individuelllivsutfoldelse, forutsatt at livsutfoldelsenikke begrenser andres muligheter til detsamme. Det er likeledes vanskelig å tenkeseg et godt samfunn som ikke er opptattav å redusere summen av menneskeliglidelse, for eksempel gjennom å bygge utog vedlikeholde et godt helsevesen. Ende-lig handler det gode samfunn om å talangsiktige hensyn, slik det kommer tiluttrykk i idealet om en bærekraftig sam-funnsutvikling, og om verdien av interna-sjonal hjelp og solidaritet. Det bærekraf-tige samfunnet innebærer blant annet enforpliktelse til å ta vare på miljømessige,økonomiske, menneskelige og sosialeressurser av hensyn til dem som kommeretter oss. I det lange løp forutsetter nasjo-nal trygghet og velferd også at de globale


22

miljø- og fattigdomsproblemene finnersin løsning.

Idealene vi har referert til er velkjenteinnslag i samfunnsdebatten, i lovgivning,i politiske festtaler og prinsipp-program-mer. Som vi skal se i neste kapittel, kande også gjenfinnes i synspunkter på detgode samfunn og gode liv blant folk flest.Men kapittel 2 vil i tillegg vise at det erstor grad av uenighet om flere av målenefor samfunnsutviklingen, blant annet omverdien av internasjonal hjelp. For eksem-pel er halvparten av befolkningen helteller delvis enig i at vi bør løse probleme-ne i vårt eget land før vi bruker penger påå hjelpe folk i andre land. Kapitlet viserhvordan verdioppfatningene i befolknin-gen har utviklet seg siden 1985, med datafra MMIs Norsk Monitor. Som nevnt kanbefolkningens verdisystem også ha rele-vans for vurderingen av samfunnsutvik-lingen (jf. George og Wilding 1999).Utviklingen av verdioppfatningene kanfortelle oss noe om utviklingen av sam-funnets sosiale kapital.

I kapittel 3 blir den faktiske utviklingenpå ulike samfunnsområder beskrevet vedhjelp av data fra SSBs levekårsunder-søkelser, samt en rekke andre kilder.Samsvarer utviklingen med perspektivenepå et godt samfunn trukket opp i dettekapitlet, og inntrykket av befolkningensønsker fra kapittel 2? I kapitlet vil vi tafor oss noen av de viktigste betingelsenefor menneskelig frihet, livsutfoldelse ogvelvære. Disse betingelsene kan igjengrovt sett deles i to: Ressurser og institu-sjoner. Viktige ressurser er blant annethelse, tilgang til penger og andre mate-rielle goder, kunnskaper og ferdigheter, etstøttende sosialt fellesskap, trygghet forliv og helse samt miljøgoder som rentvann og ren luft. Viktige institusjoner erfamilie, arbeidsliv, skole, frivillige organi-

sasjoner, det politiske systemet og vel-ferdsstatlige institusjoner som helsevesenog eldreomsorg. Institusjonene bådeproduserer og fordeler ressursene men-nesker trenger for å skape et godt liv. Etutgangspunkt for framstillingen, som detogså tradisjonelt har vært i skandinavisklevekårsforskning, er at det er fraværet avdet gode liv, det vil si elendigheten ogufriheten, som er den fremste etiskeutfordringen og som den offentlige poli-tikken først og fremst bør bekjempe.

I kapittel 4 sammenlignes Norge medandre land. Hvordan har ulike kvaliteterved det norske samfunnet utviklet seg,sammenlignet med verden for øvrig? Ervi virkelig "verdens beste land å bo i"?Her skal vi også komme inn på Norgesom bidragsyter til å skape et bedresamfunn i global forstand. Internasjonalerelasjoner hører med når egenskapeneved et godt samfunn skal vurderes. Be-tydningen av dette understrekes av destore utfordringene som fattigdoms- ogmiljøproblemene i verden stiller ossoverfor.

I kapittel 5 tar vi spranget over til befolk-ningens opplevelse av samfunnet. Enmulig definisjon av det gode samfunn ernettopp den subjektive: Et samfunn sombefolkningen anser som godt å leve i.Opplever folk flest at samfunnsutviklin-gen går i riktig retning, og hvordan ser depå framtida? Vi vil også se nærmere påhvordan befolkningen vurderer ressurs-bruken i samfunnet, og forekomsten avfrykt eller bekymring for ulike samfunns-problemer. Også i dette tilfellet er kildenhovedsakelig MMIs Norsk Monitor.

Kapittel 6 er avslutningskapitlet hvor vigjør et forsøk på å samle trådene, ogtrekke noen konklusjoner. Tallunderlagetfor alle figurer er gjengitt i et tabellvedlegg.

På vei mot det gode samfunn? Befolkningens oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn

23

2. Befolkningens oppfatninger om detgode liv og det gode samfunn

2.1. InnledningDette kapitlet beskriver verdioppfatningeri den norske befolkningen. Det fortellerdermed noe om hva folk flest forstår som"det gode samfunn". Noen av de kraveneet samfunn må oppfylle for å fortjenemerkelappen "godt" vil det være alminne-lig enighet om. Spesielt gjelder detteegenskaper et samfunn ikke bør ha, sliksom høye forekomster av vold og krimi-nalitet, eller fattigdom og nød. På andreområder vil det være større uenighet omhva som er ønskelig. Dette vil ofte væretilfelle for synet på hvilke midler samfun-net bør bruke for å nå sine mål, som foreksempel hvordan kriminalitet ellerfattigdom skal bekjempes. Det kan ogsåvære uenighet om målsettinger, for ek-sempel om det er ønskelig med stor gradav økonomisk likhet mellom samfunns-medlemmene eller ikke.

Data til å beskrive nordmenns verdiopp-fatninger er hentet fra prosjektet NorskMonitor. Dette er store intervjuundersø-kelser med landsrepresentative befolk-ningsutvalg utført annenhver høst siden1985 av Markeds- og MediainstitutttetA/S (MMI). Et hovedformål med prosjek-tet har nettopp vært å kartlegge nord-menns verdisyn (Hellevik 1996).

Kapitlet innledes med en kort diskusjonav hva som menes med begrepet verdi,

og hvordan verdier måles i Monitor-prosjektet. Så beskrives nordmenns verdi-syn og oppfatninger om det gode sam-funn. Endringene i verdioppfatningersiden 1985 analyseres, og til slutt diskute-res det hva denne utviklingen kan betyfor det norske samfunnets kvaliteter. Deter nemlig grunn til å reise spørsmålet omsamfunnsmedlemmenes verdier kan habetydning for mulighetene for å oppnå etgodt samfunn.

2.2. VerdierI Monitor-prosjektet defineres verdiersom et individs oppfatninger om hva somer grunnleggende mål for egen tilværelseog samfunnsutviklingen (målverdier), ogoppfatninger om hvordan det er riktig ågå fram for å nå disse målene (middelver-dier). Denne måten å bestemme verdierpå kan kalles deskriptiv, den gir et bildeav hva befolkningsmedlemmene selvoppfatter som det ønskelige. Dette er denvanlige forståelsen av begrepet innenforsamfunnsvitenskapelig forskning, selv omde eksakte definisjonene varierer. Dettetil forskjell fra en normativ tilnærming,der en studerer hva religiøse, filosofiske,politiske eller andre læreskrifter sier at viburde ønske oss, hva som er det ønsk-verdige.

En persons oppfatninger om det ønske-lige er ikke noe som kan iakttas direkte.

Befolkningens oppfatninger om det gode liv og det gode samfunn På vei mot det gode samfunn?

24

Det er latente (indre) egenskaper vedindivider, som vi antar påvirker deresatferd. Både når de svarer på spørsmålenei et spørreskjema som er laget for å av-dekke verdioppfatninger, og når de trefferhandlingsvalg i naturlige sosiale situasjo-ner.

I samfunnsvitenskapelige undersøkelserblir atferd forklart også ut fra individerssosiale kjennetegn, som kjønn, alder,bosted, utdanning og så videre. En annentype forklaringsvariabler er holdninger,positive eller negative følelser overforulike objekter. I et årsaksperspektiv kan visi at verdier befinner seg mellom sosialekjennetegn og holdninger i påvirknings-kjeden. Sosiale kjennetegn virker inn påhva slags verdioppfatninger en personutvikler, blant annet fordi dette avhengerav oppvekstforhold som varierer mellomulike sosiale grupper. Verdier påvirker så isin tur holdninger. De utgjør en måle-stokk, et idealbilde som konkrete objektervurderes i forhold til. Graden av samsvarmellom idealer og realiteter avgjør omindividet utvikler positive eller negativefølelser overfor objekter det forholder segtil.

For sosiale kjennetegn foreligger det enhøy grad av faglig enighet om hvilkekonkrete variabler det er interessant å tamed i en undersøkelse, og langt på veifelles standarder for hvordan de skalmåles. Noen tilsvarende faglig konsensusfinnes ikke for verdier, selv om også de, tilforskjell fra holdninger, antas å værebegrenset i antall. Ulike forskere opererermed hver sin liste over verdier. Dettegjelder også Norsk Monitor. Målsettingenfor dette prosjektet har vært å undersøkeet rikholdig og variert utvalg av sentraleønskemål nordmenn har for tilværelsen(se ramme). Men det er klart at akkurat

hvilke verdier som er tatt med og hvor-dan de måles kan diskuteres.

2.3. Måling av verdier i NorskMonitor

I intervjuundersøkelser brukes det ofteindirekte målemetoder når verdioppfat-ninger skal kartlegges. Dette gjelder ogsåi Monitor. I stedet for å spørre de inter-vjuede direkte om hvilke mål de har fortilværelsen, eller be dem om å rangere enliste med navngitte verdier etter viktig-het, stilles det spørsmål om ulike daglig-dagse forhold der det antas at svarene vilavdekke hva slags verdisyn individet har.

Med en slik indirekte måling kan vi ikkevite sikkert at de som undersøkes faktiskhar forestillinger om bestemte verdiersom de forsøker å realisere. Men detviser seg at vi ofte finner sterke sammen-henger mellom verdioppfatninger måltpå denne indirekte måten og hva folkmener og gjør på ulike områder (Hellevik1996). Dette tyder på at det er menings-fullt og nyttig å anta at personer harverdier som virker styrende på atferden.

I Monitor måles 25 par av verdimotpoler(ramme), som for eksempel hva en øns-ker å prioritere når det gjelder miljøverneller økonomisk vekst. Hvert par målesved hjelp av en indeks basert på minst tospørsmål, gjerne påstander om konkretefenomener som de intervjuede skal si segenige eller uenige i. Svarene sier imidler-tid ikke uten videre hva som er det abso-lutte nivået for oppslutning om en verdi,for eksempel hvor stor andel av befolk-ningen som er opptatt av miljøvern.Svarfordelingen vil nemlig avhenge sterktav hvilke konkrete spørsmål som stilles.

Rangeringen av individer er derimotmindre spørsmålsavhengig, slik at vi medstørre sikkerhet kan si hvem som er mest


25

Verdiene i Norsk Monitor, med spørsmål som brukes i indeksene i stikkords-form (alfabetisk rekkefølge, etter første verdi i hvert par)

Altruisme – EgoismeSette hensynet til andre foran egne ønsker.Løse problemene i eget land før hjelp til andre.

Anti-autoritet – AutoritetBarn må lære lydighet og respekt.Bruk av påbud og ordrer.

Anti-helse – HelseSmaken viktigere enn hvor sunn maten er.Opptatt av å leve sunt og holde seg i god form.

Anti-materialisme – MaterialismeSavner materielle goder. Ett ønske oppfylt:Anskaffe noe. Bruke uventet fridag til å handle.

Anti-status – StatusSkaffe seg ting som gjør inntrykk på andre.Mener at flott hus, dyr bil etc. vekker beund-ring. Ett ønske oppfylt: Bli mer respektert.

Anti-teknologi – TeknologiPositiv til teknologiske nyheter.Skremt av moderne teknologi.

Avstand – NærhetForetrekker å holde en viss avstand til andre.Ett ønske oppfylt: Oppleve mer vennskap.Bruke uventet fridag med familie/venner.

Forbruk – SparingVarige goder heller enn øyeblikkets gleder.Kjøper gjerne på avbetaling.

Fornuft – FølelserViktig ikke å la seg rive med av følelser.På utkikk etter følelsesmessige opplevelser.

Frigjorthet – PuritanismeSeksuelle erfaringer før ekteskapet positivt.Holdning til pornografi.

Hedonisme – NøysomhetØnsker å følge lyster og nyte livets gleder.Mennesker ikke godt av å få alt de ønsker seg.

Ikke-patriotisme – PatriotismeForetrekker norske varer.Stolt av å være norsk. Vurdering av at nasjona-le særtrekk forsvinner.

Ikke-religiøs – ReligionBetrakter seg som personlig kristen.Vært på gudstjeneste/andre religiøse møter.

Ikke-selvrealisering – SelvrealiseringPrøver å oppnå et rikere indre liv.

Kjedelig jobb OK bare den er godt betalt.Ett ønske oppfylt: Utvikle seg som menneske.Muligheter til å være kreativ versus økt trygg-het.

Individualitet – KonformitetHoldning til å følge skikk og bruk.Viktig å være som folk flest.

Industrivekst – MiljøvernØkonomisk vekst prioriteres foran naturvern.Redusere forbruk for å bevare naturressurser.

Intoleranse – ToleranseSensur av meninger i radio og fjernsyn riktig.Folk få leve som de vil, uansett hva andremener.Utlendinger i Norge må leve somnordmenn.

Likestilling – Tradisjonelle kjønnsrollerDele ansvaret for hus og barn likt.Valg mellom tre typer rolledeling i familien.

Likhet – UlikhetØke versus fordele velstanden mer jevnt.Anledning til kjøp av helse-/utdanningstilbud.

Lovforakt – LovrespektKan det godtas å: Snike på trikken; Ikke oppgiskattbar inntekt; Beholde penger funnet;Bilkjøring med lav, men ulovlig promille;Brenne hjemme; Kjøre bil litt over fartsgren-sen; Røyke hasj/marihuana.

Nyhet – TradisjonØnsker å ta i bruk nye varer og tjenester raskt.Foretrekker det gamle og velprøvde.

Offentlig – PrivatOppgaver overføres fra det offentlige tilprivate. Høyt skattenivå av hensyn til offentligvirksomhet. Myndighetene må føre kontrollmed bedrifter. For mye statlig innblanding ogregulering.

Rigiditet – SpontanitetLiker å planlegge i detalj i hverdagslivet.En bør følge sine innfall, ikke regler og rutiner.

Risiko – TrygghetLiker å gjøre ting som er farlig eller forbudt.Foretrekker å leve et rolig liv. Ett ønske opp-fylt: Føle seg tryggere.

Rural – UrbanLivet på landet mer tilfredsstillende enn i byer.Bylivets mange muligheter betyr mer enn natur.


26

og hvem som er minst opptatt av enverdi. Og når vi sammenligner ulikegrupper eller ulike tidspunkter, fortellerresultatene om forskjeller eller endringeri det absolutte nivået for oppslutning omverdien.

Verdimålenes relative karakter gjør detaltså vanskelig å si hva som er flertalls-oppfatningen i befolkningen når detgjelder ulike verdidilemmaer. Vi skallikevel forsøke å finne indikasjoner påhva som kan kalles norske "fellesverdier",det vil si oppfatninger om det ønskeligesom deles av et klart flertall av samfunns-medlemmene.

2.4. Hva er norske "fellesverdier"?Hvis vi antar at spørsmålene i en verdi-indeks er balanserte i den forstand at deikke favoriserer den ene av de to motpol-ene, får vi et inntrykk av hva befolknings-flertallet mener ved å undersøke påhvilken side av skalaens midtpunkt gjen-nomsnittet for alle respondentene ligger.Resultatet av en slik beregning vises itabell 1 der indeksene er normert slik atde varierer mellom 0 og 100, med 50 somskalaens midtpunkt. De 25 verdiindeks-ene er ført opp med fallende gjennom-snittskåre fra 100 og ned mot 50, medverdipolen med størst oppslutning (detvil si som har gjennomsnittet på sin halv-del av skalaen) ført opp til venstre itabellen, og den motsatte polen til høyre.

Tankegangen er altså at verdier som"likestilling", der gjennomsnittsskårennærmer seg ytterpunktet 100, har opp-slutning fra flertallet av befolkningen,mens motpolen "tradisjonelle kjønns-roller" bare foretrekkes av et mindretall.For verdiindekser der gjennomsnittskårenligger nær skalamidtpunktet 50, slik som"autoritet/anti-autoritet", er det ikke

grunnlag for å utpeke noen majoritets-preferanse.

Tabell 2.1 antyder at i tillegg til likestil-ling mellom kjønnene, er verdioppfatnin-ger som har stor oppslutning i Norgerespekt for lover og regler, ikke-religiøsi-tet, stolthet over det norske, sans for detrurale (landlige), vekt på sparsommelig-het og varige goder framfor øyeblikksfor-bruk, avstandstaken fra iøynefallendeforbruk eller jag etter materielle goder,begeistring for moderne teknologi, priori-

Tabell 2.1. Fordeling på verdiindeksene: Gjen-nomsnittskåre (indeksene normert til åvariere mellom 0 og 100)

Skåre 100 Snittskåre Skåre 0

Likestilling 80 Anti-likestilling

Lovrespekt 76 Lovforakt

Ikke-religiøsitet 75 Religiøsitet

Rural 70 Urban

Anti-status 70 Status

Anti-materialisme 69 Materialisme

Patriotisme 69 Anti-patriotisme

Sparing 68 Forbruk

Teknologi 68 Anti-teknologi

Trygghet 66 Risiko

Fornuft 63 Følelser

Likhet 61 Ulikhet

Frigjorthet 58 Puritanisme

Miljøvern 58 Industrivekst

Konformitet 57 Individualitet

Toleranse 57 Intoleranse

Nøysomhet 55 Hedonisme

Helse 55 Anti-helse

Selvrealisering 54 Ikke selvrealisering

Privat 54 Offentlig

Nærhet 52 Avstand

Spontanitet 52 Rigiditet

Nyhet 51 Tradisjon

Autoritet 50 Anti-autoritet

Egoisme 50 Altruisme

Kilde: Norsk Monitor 1997-2001.


27

tering av trygghet framfor spenning,fornuft framfor følelser og ønske omlikhet mellom samfunnsmedlemmene.Også frigjorthet når det gjelder seksual-moral, vern av miljøet, konformitet (følgeskikk og bruk), toleranse, nøysomhet ogvekt på helse/sunnhet kan se ut til å hahøyere oppslutning enn sine respektivemotpoler. Men forskjellene er ikke såstore, slik at det blir mer usikkert hvilkenverdi som har støtte fra flertallet i befolk-

ningen. Dette gjelder i enda sterkere gradfor verdiene som står lengre nede på listai tabell 2.1.

Det må igjen understrekes at det uansettgjennomsnittsskåre er problematisk åtrekke bastante slutninger om fellesverdi-er, til det er forutsetningen om "balan-serte" spørsmål for usikker. Men hvis viser nærmere på enkeltspørsmålene sominngår i indeksene, finner vi resultater

Tabell 2.2. Resultater for utvalgte svaralternativer for noen enkeltspørsmål. Prosent

Verdimotsetning Spørsmål Svaralternativer Prosent

Likestilling / Hvilken av disse tre beskrivelsene Like krevende jobb, dele likt hus/barn 56Tradisjonelle kjønnsroller svarer best til din oppfatning om Kvinnen hovedansvar for hus/barn 27

hvordan en familie skal være? Bare mannen jobbe, kvinnen hjemme 9

Lovrespekt / Lovforakt Kan det godtas å kjøre med Kan ikke godtas 90lav, men ulovlig promille? Kan godtas under tvil 8Kan det godtas å kjøre bil Kan ikke godtas 18litt over fartsgrensene? Kan godtas under tvil 52

Ikke-religiøsitet / religiøsitet Tror du på Gud?1 Ja 48Er du personlig kristen? Ja 21Vært til stede på gudstjeneste Minst fire ganger i løpet av siste år 13

Patriotisme / Hvor stolt er du over å være norsk? Svært stolt 51Ikke-patriotisme Noe stolt 31

Rural / Urban Livet på landet er mer tilfredsstillende Helt enig 36enn livet i byen Delvis enig 27

Sparing / Forbruk Vil bruke penger på varige ting i Helt enig 23stedet for på kortvarige gleder Delvis enig 33

Anti-status / Status Jeg prøver å skaffe meg ting Helt uenig 60som gjør inntrykk på andre Delvis uenig 25

Likhet / Ulikhet Private skoler/sykehus er fint, så kan Helt enig 21de som ønsker det betale for ekstra Delvis enig 32Hva foretrekkes: Øke velstanden i Fordele mer jevnt- helt sikkert 57landet eller fordele den mer jevnt Fordele mer jevnt- under tvil 11Er lønnsforskjellene i Norge for For store 56store, rimelige eller for små?1 For små 5Mest enig: A) Vi er kommet så langt iå redusere øk. ulikhet som ønskelig 16/ B) Fortsatt så store forskjeller at deter off. hovedoppgave å minske dem1 66

1 Ikke med i indeksen.Kilde: Norsk Monitor 1997-2001.


28

som understøtter beskrivelsen ovenfor avhva et flertall i befolkningen har somgrunnleggende ønskemål. Noen av disseer gjengitt i tabell 2.2.

Plasshensyn har gjort det nødvendig åforkorte noen av spørsmålstekstene itabell 2.2, dette gjelder for eksempel detførste spørsmålet om likestilling. Detbeskriver tre former for rolledeling mel-lom kvinne og mann, fra full likhet iyrkes- og familieliv, via en moderat diffe-rensiering der kvinnen har en mindrekrevende jobb og hovedansvaret for husog barn, til full differensiering med kvin-nen i den tradisjonelle rollen som hjem-meværende husmor. Svarene gjør detrimelig å si at i Norge ser flertallet fulllikestilling mellom kjønnene som detønskelige.

De to spørsmålene om hvorvidt det kanaksepteres å bryte konkrete lover ogregler, som begge gjelder atferd i trafik-ken, utgjør ytterpunktene hva resultatangår blant de sju som inngår i indeksenfor lovrespekt-lovforakt. Nesten allemener at promillekjøring ikke kan godtas,noen ytterst få at det kan godtas undertvil, og praktisk talt ingen at det kanaksepteres uten forbehold (ikke vist itabellen). Fartsovertredelser derimot erdet bare en drøy femtedel som mener eruakseptabelt. For de fem øvrige handlin-gene svarer i gjennomsnitt to tredeler"kan ikke godtas", og i underkant av entidel "kan godtas uten forbehold". Selvom resultatet ville blitt endret dersomflere "uskyldige" regelbrudd hadde blitttatt med i indeksen, er det likevel rimeligå konkludere at den dominerende opp-fatningen i befolkningen er at lover ogregler skal respekteres.

Spørsmålet "Tror du på Gud?" er ikkemed i indeksen for religiøsitet, ellers ville

fordelingen blitt mindre skjev. Men nårdet er under halvdelen som svarer ja(riktignok bare så vidt), og bare en fem-tedel regner seg som personlig kristne,mens andelen noenlunde regelmessigekirkegjengere ligger enda lavere, er detkanskje ikke så urimelig å konkludere atdet religiøse har en lite sentral plass itilværelsen til flertallet av nordmenn idag.

Spørsmålet om stolthet over å værenorsk, sammen med andre spørsmål omsyn på at nasjonalt særpreg utviskes ogtiltroen til kvaliteten av norske varer(ikke vist), har alle fordelinger som girgrunnlag for å påstå at nasjonalfølelsenblant nordmenn er sterk. Det sammegjelder den positive vurderingen av "livetpå landet", selv om vi i eksemplet i tabel-len har en spørsmålsform som er spesieltvanskelig å tolke når en skal bedømmedet absolutte nivået for forekomsten aven bestemt oppfatning. Påstander somrespondenten skal si seg enig eller uenig ier nemlig utsatt for det som kalles ja-siing, en tendens til at noen respondenteruten klare oppfatninger sier seg enig istedet for å svare vet ikke.1

Det samme problemet knytter seg tiltolkingen av resultatet for påstanden omat varige goder er å foretrekke framforøyeblikkets gleder, slik som restaurantbe-søk og ferier. Vi må regne med at ja-siingkan gi det alternativet en skal si seg enigi, i dette tilfellet å vektlegge det lang-siktige, ekstra oppslutning. Da er vi påtryggere grunn når vi sier at det ikke ermange som er opptatt av å imponereandre gjennom anskaffelser, siden det eret overveldende flertall som sier seg uenigi påstanden.

Det siste eksemplet som er tatt med itabellen, gjelder synet på likhet mellom


29

samfunnsmedlemmene. Indeksen har tospørsmål som tar opp ulike former forlikhet. Den ene kan vi kalle tilbudslikhet,hvorvidt det skal være mulig å betale forå få bedre helsetjenester eller utdanning,som i Norge tradisjonelt har vært enoffentlig ytelse som skal være lik for alle.Her er det en overvekt som sier seg enig ipåstanden om at det er bra med slikemuligheter, men tar vi faren for ja-siing ibetraktning, er det usikkert hvor flertalletligger. Det andre spørsmålet gjelder synetpå ressursfordeling, og setter velstands-vekst opp mot utjevning. Dette og toandre spørsmål omkring økonomiskeforskjeller viser et utbredt ønske om atdet må arbeides for å utjevne ulikhet ogen klar oppfatning om at lønnsfor-skjellene er for store i dag.

2.5. Hva er det gode samfunn?Er det ut fra disse resultatene mulig å gien mer generell karakteristikk av hvaslags samfunn flertallet av nordmennønsker seg? Det kan se ut som omfølgende egenskaper blir verdsatt:

Et sekulært samfunn som er lite pregetav religiøsitet og moralsk puritanisme.Men samtidig med vekt på å respekterelover og regler og følge skikk og bruk.

Et samfunn preget av likhet, både nårdet gjelder kvinners og menns deltakel-se i samfunns- og familieliv, og denøkonomiske situasjonen til ulike sosialegrupper.

Et samfunn preget av nøkternhet nårdet gjelder forbruk og anskaffelser, derlangsiktig nytte vektlegges framforøyeblikkets gleder, og forbruk for åimponere omgivelsene avvises. Miljø-vern prioriteres framfor økonomiskvekst.

Et samfunn der det særpreget norske,naturopplevelser og landlivets kvalite-ter verdsettes.

Å hevde at antimaterialisme og nøktern-het preget nordmenns oppfatning av detgode samfunn står trolig i kontrast tilbildet mange har dannet seg av utviklin-gen i Norge de seneste årene, der uttrykksom "den store kjøpefesten" er blitt brukt.At det likevel er slik at flertallet vektleg-ger ikke-materielle aspekter ved til-værelsen underbygges av resultatene vifår når de intervjuede blir bedt om årangere fire samfunnsbeskrivelser (figur2.1). Det moderne "forbrukssamfunnet"der penger og anskaffelser står i sentrum,er et samfunnsideal som har få erklærtetilhengere. Trygghet, samhold og konfor-mitet, stikkord for tradisjonell arbeider-klassekultur, står noe sterkere. Klart flestvelger imidlertid ett av de to alternative-ne der ikke-materielle samfunnskvaliteterframheves i beskrivelsen. Enten det"moderne" alternativet med vekt på indi-videts muligheter for egenutvikling ogselvutfoldelse, eller det "tradisjonelle" der

Figur 2.1. Hvilken beskrivelse svarer til dineoppfatninger om hvordan det norskesamfunnet bør være? Prosent

0 20 40 60 80 100

Et samfunn som utviklerden enkeltes skapendeevner og individuellesærtrekkEt samfunn bygd påmoralske verdier og medrespekt for tradisjoner

Et samfunn som er pregetav trygghet og samhold,og der ingen skiller seg ut

Et samfunn med størstmulig frihet når detgjelder hvordan en kantjene og bruke penger

Prosent


Best Nest best

Nest dårligst Dårligst


30

nedarvete skikker og moraloppfatningervektlegges.

2.6. Hva er det gode liv?I Monitor for 1999 ble det stilt spørsmålom hvilke aktiviteter fra en liste med 25ulike gjøremål som de intervjuede ønsketå bruke mer eller mindre tid på hvis defritt kunne gjøre hva de ville. Svareneforteller noe om hva de føler gir tilfreds-stillelse og bidrar til et godt liv, og avspei-ler slik individenes grunnleggende ønske-mål eller verdisyn.

Prioriteringen av ulike aktiviteter vildessuten avhenge av hvor godt ulikeønsker oppfylles i dag. Spørsmålet gjelderhvilke endringer i tidsbruk som ønskes,som ikke er det samme som ønsket nivå.

Når det er valgt å spørre om endringsnarere enn nivå, er det ut fra antakelsenom at det er lettere for de intervjuede åta stilling hva de ønsker mer eller mindreav enn å vurdere absolutt nivå. Å villeøke tidsbruken kan derfor skyldes mis-nøye med situasjonen på det aktuelleområdet. Men trolig er det som regeluttrykk for hvilke aktiviteter en har mestglede av å engasjere seg i.

Tabell 2.3 viser hvor mange som ønsker åbruke mer, som nå eller mindre tid påulike gjøremål. Der en ønsket å brukemer, ble det spurt om hva som var førsteog andre prioritet. I tabellen er aktivitete-ne rangert etter gjennomsnittsskåre(kolonnen til venstre), som er beregnetmed følgende skårer for svaralternativ-

Tabell 2.3. Prioritering av ressursbruk på ulike personlige gjøremål. 1999. Prosent

Skåre Andre Første0-1001 Ikke gjøre Mindre Som nå Mer prioritet prioritet

Være ute i naturen ........................... 61 1 0 30 70 12 16Være sammen med familien ............ 60 0 1 48 50 9 23Være sammen med venner .............. 56 0 0 44 56 13 8Reise i utlandet ................................ 54 8 2 27 63 9 11Drive idrett, trimme eller mosjonere . 52 6 1 37 57 8 8Dyrke hobbyer ................................. 50 3 2 47 49 6 5Lære nye ting, ta kurs/utdanning ..... 48 6 5 38 51 6 4Bli kjent med nye mennesker ........... 45 2 5 64 29 3 2Lese bøker ....................................... 45 6 4 50 41 2 1Høre på musikk ................................ 44 1 3 70 25 1 0Lage god mat ................................... 43 4 4 64 28 1 0Lese aviser ........................................ 41 1 4 85 10 0 0Hvile og slappe av ............................ 41 3 8 72 17 1 1Sove ................................................. 41 2 7 76 15 1 0Tjene penger .................................... 40 4 18 60 18 2 2Uteliv, gå på restaurant, kafé el. ...... 38 11 7 59 23 1 0Arbeide ............................................ 35 4 32 55 10 2 1Gå i butikker/kjøpesentre og handle . 33 7 25 63 5 1 0Se på TV .......................................... 33 2 38 57 2 0 0Følge med i politikken ...................... 33 19 7 66 8 0 0Delta ideelle organisasjoner, hjelpe .. 33 28 4 47 21 1 1Delta dugnader/foren. på hjemstedet 31 21 10 60 9 0 0Delta i aksjoner for å påvirke saker ... 22 48 5 36 11 0 0Delta i religiøst liv ............................. 19 61 3 28 8 2 1Drive med partiarb. /kommunale verv 15 64 6 25 4 1 0

1 Snitt for skala fra 0 (ikke gjøre) til 100 (gjøre mer og første prioritet), med øvrige verdier 20 (gjøre mindre), 40 (som nå), 60 (gjøremer) og 80 (gjøre mer og andreprioritet).


31

ene: 0 for "ikke gjøre", 20 "gjøre mindre",40 "som nå", 60 "gjøre mer", 80 "gjøremer: andreprioritet" og 100 "gjøre mer:førsteprioritet". Gjennomsnittsskåre 100for en aktivitet ville ha betydd at dettevar noe alle ønsket å gjøre mer og priori-terte høyest, mens noe ingen ønsket ågjøre ville få skåren 0. Den faktiske varia-sjonsbredden i tabellen er fra 61 til 15 forde ulike aktivitetene.

Resultatet bekrefter bildet av nordmennsom friluftslivselskere, det å være ute inaturen kommer først når det gjelderønsker om økt tidsbruk. Sosialt liv, i formav samvær med familie eller venner,kommer også meget høyt. Reiselysten ersterk, over 60 prosent ønsket i 1999 åbruke mer tid på reiser i utlandet.

Resultatene tyder på at aktiviteter somhar med egenutvikling å gjøre, slik somutdanning og boklesing, prioriteres ster-kere enn aktiviteter som har å gjøre meddekking av materielle behov, slik som åtjene penger eller handle. Dette under-støtter konklusjonen fra forrige avsnittom at anskaffelser og forbruk ikke har enså sentral plass i nordmenns oppfatningerom det gode liv som dagens mediebildekanskje kunne gi inntrykk av.

Men det må understrekes at ulike måter åstille spørsmål om oppfatninger av detgode liv på kan gi forskjellig inntrykk avhva som vektlegges. En undersøkelse derdet ble spurt om det var noe en savnetsom kunne gjort livet bedre svarte 60prosent ja. Nesten halvparten av disseigjen valgte alternativet "bedre økonomi"når de skulle velge mellom ti forslag tilhva dette kunne være (Barstad 1999)."Mer fritid" kom ikke så langt etter, ogovertok førsteplassen når det ble spurtom hva som var viktigst. En annen under-søkelse viser enda klarere prioritering av

fritid framfor kjøpekraft (Vejrup 1998).At økonomien er i orden er rimelig nokviktig for de fleste, men det er likevelandre ting enn arbeid en ønsker å kunnebruke tiden sin på.

Tilsynelatende har det som foregår på TV-skjermen fått en stadig mer sentral plass inordmenns hverdag i takt med det øken-de tilbudet av TV-kanaler. SSBs tidsbruks-studier viser at vi bruker stadig mer tidpå TV-seing. Dette ser ut til å gi en del avoss dårlig samvittighet. Det er mange somsynes at de tilbringer for mye tid foranskjermen, hele 38 prosent ønsker å skjærened på TV-seingen sin.

Deltakelse i det sivile samfunn, i form avdugnader og innsats i frivillige organisa-sjoner, har høye andeler sammenlignetmed andre aktiviteter som svarer "gjørikke/ønsker ikke å gjøre". De fleste svarerimidlertid bruke tid "omtrent som i dag",uten at vi vet hvor mye dette innebærer.De aktivitetene som særlig nedprioritereser religiøst og politisk liv. Her svarer etklart flertall "ikke gjøre". For religiøst liver det imidlertid litt flere som sier de viløke tidsbruken enn de som vil redusereden (8 mot 3 prosent), mens det for ådelta i partiarbeid eller kommunale akti-viteter kan ligge an til en reduksjon (4prosent vil bruke mer tid, 6 prosentmindre enn i dag).2

2.7. Utviklingen i verdisyn i Norgesiden 1985

Verdioppfatninger antas gjerne å ha enhøy grad av stabilitet (Listhaug 1998). Dedannes i ungdomstida ("de formativeårene"), og endrer seg som regel liteseinere i livet. Men siden oppvekstvilkåre-ne for nye generasjoner er forskjellige fratidligere tiders, kan de unge som kommerinn i den voksne befolkningen ha etverdisyn som skiller seg fra de eldre som


32

faller fra. Dermed vil generasjonsut-skiftingen kunne føre til en gradvis end-ring i verdiklimaet i samfunnet (genera-sjonseffekt). I tillegg vil historiske begi-venheter kunne gjøre et så sterkt inntrykkat hele befolkningens verdisyn påvirkes(såkalte periodeeffekter).

Å si noe om verdiklimaet i absolutt for-stand er som nevnt vanskelig slik verdiermåles i Norsk Monitor. Men vi er påtryggere grunn når det gjelder å si noeom utviklingstendenser. Ved å sammenlig-ne gjennomsnittsskåren for verdiindekse-ne på ulike tidspunkter får vi et godtbilde av om oppslutningen øker elleravtar. Figur 2.2 viser utviklingen siden1985 for fem av indeksene.

Seksuell frigjorthet er den av de 25 in-deksene som viser den sterkeste endrin-gen mellom 1985 og 2001, fulgt av tek-nologibegeistring. Som vi ser innebærerden første endringen et "klimaskifte" fra

slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet, fra puritanisme til frigjorthet somnorsk "fellesverdi" (definert ved hvorgjennomsnittet ligger i forhold til skala-midtpunktet på 50). For begge indekserer det klare aldersforskjeller, slik at vi kananta at generasjonsutskifting bidrar tilutviklingen. Men endringen i befolknings-gjennomsnittet er større enn det alders-forskjellene alene kan forklare. Det serdermed ut til at også tidsånden (periode-effekter) har vært med på å skape en slikutvikling.

Likestilling er et eksempel på en verdisom hele tiden har stått sterkt, og somhar styrket sin stilling (tredje sterkesteendring). I dette tilfellet svarer utviklin-gen omtrent til det en kunne vente somen følge av generasjonsutskiftingen, utfra hvor mye større oppslutningen omlikestilling er blant yngre enn blant eldre.

Gjennomsnittet for miljøvernindeksenligger bare litt høyere i 2001 enn det lå i1985, men her har det vært store sving-ninger underveis. Tsjernobyl og giftalge-invasjon var begivenheter på slutten av1980-tallet som gjorde sterkt inntrykk.Vekten på miljøhensyn kulminerte i 1989,siden har hovedtendensen vært fallende.Dette kan i noen grad forklares av end-ringer i den faktiske miljøsituasjonen,som har bidratt til en dramatisk reduk-sjon i bekymringen for ulike miljøproble-mer (Hellevik og Høie 1999, Hellevik2002).

Utviklingen for nøysomhet er et eksempelpå en "fellesverdi" som gradvis har fåttsvekket sin stilling. Det skjer en dreiningbort fra vektlegging av tradisjonellenorske dyder som måtehold og nøktern-het og over til ønsker om en mer hedonis-tisk livsstil, der øyeblikkets gleder ogjakten på nytelse står i fokus.

Figur 2.2. Gjennomsnittskåre for befolkningensom helhet for fem av verdiindeksene(normert til å variere mellom 0 og100)

0

40

50

60

70

80

90

200119991997199519931991198919871985

Likestilling

Teknologi

Frigjorthet

Miljøvern

Nøysomhet

Gjennomsnittskår

Kilde: Norsk Monitor.


33

Tabell 2.4 viser utviklingen for samtlige25 verdiindekser. For å konsentrere opp-merksomheten om hovedtendenser,sammenlignes gjennomsnittsverdien forde tre siste undersøkelsene (tidsrommet1997-2001) med resultatet for de treførste (1985-1989). Sammenhengenmellom endring og nivå for gjennom-snittsskåren antydes ved at det er mar-kert hvilken verdipol som lå nærmestgjennomsnittet (for tidsrommet 1997-2001).

Med frigjorthet, teknologibegeistring oglikestilling som klare unntak, er det entendens til at for verdiindekser med stor

endring (tre skalapoeng eller mer), er detverdipolen med størst oppslutning somhar gått tilbake. Dette gjelder nøysomhet,helse, rural, fornuft, lovrespekt, sparingog likhet. Det ser med andre ord ut somom oppslutningen svekkes for mange avde antatte "fellesverdiene" (nedgang forsju sammenlignet med økning for tre).Utviklingen kan beskrives som en tendenstil større heterogenitet i befolkningensverdioppfatninger i dette tidsrommet.Gjennomsnittet for de 25 verdiindekseneligger nærmere skalamidtpunktet 50 i desiste undersøkelsene enn i de første. Mendet dreier seg om en ganske beskjedenendring (fra en gjennomsnittlig avstandpå 12,6 i 1985-1989 til 11,5 i 1997-2001).

2.8. Endring i forhold til grunn-leggende verdidimensjoner

Med 25 verdiindekser og varierendetendenser kan det være vanskelig å danneseg et helhetsbilde av endringene i verdi-klimaet i Norge. For å få et bedre over-blikk, skal vi se utviklingen i forhold tiltre grunnleggende verdidimensjoner somavdekkes ved en nærmere analyse avMonitor-materialet.

Ser vi på hvilke verdier ulike responden-ter vektlegger, finner vi et mønster derbestemte kombinasjoner av verdier

Tabell 2.4. Endring i gjennomsnittsskåre påverdiindeksene: 1997-2001–1985-1989(indeksene normert til å varieremellom 0 og 100. Verdier med skåre55-100 i tidsrommet 1997-2001 ermarkert)

Økning Endring Nedgang

Frigjorthet 13 PuritanismeTeknologi 9 Anti-teknologiIkke selvrealisering 6 SelvrealiseringHedonisme 5 NøysomhetAnti-helse 5 HelseTradisjon 5 NyhetLikestilling 4 Anti-likestillingUrban 4 RuralFølelser 4 FornuftAnti-autoritet 4 AutoritetLovforakt 3 LovrespektForbruk 3 SparingUlikhet 3 LikhetAnti-status 2 StatusPatriotisme 2 Anti-patriotismePrivat 2 OffentligEgoisme 2 AltruismeMaterialisme 2 Anti-materialismeRisiko 2 TrygghetIndustrivekst 2 MiljøvernIkke-religiøsitet 1 ReligiøsitetNærhet 1 AvstandSpontanitet 1 RigiditetIndividualitet 1 KonformitetIntoleranse 1 Toleranse


Moderne

Tradisjonell

Materialistisk Idealistisk

Radikal

Konservativ

Figur 2.3. Hoveddimensjonene i faktoranalysenav verdiindeksene


34

forekommer oftere enn andre. Vekt påmiljøvern går for eksempel gjernesammen med ønsker om selvrealiseringog likhet. Gjennom en dimensjonsanaly-se3 av dette mønsteret kommer de grunn-leggende forskjellene i nordmenns verdi-oppfatninger fram. Figur 2.3 viser de treførste dimensjonene, som står loddrett påhverandre. Til sammen danner de etkulturelt rom, der samtlige individer kanplasseres inn ut fra sin skåre på verdiin-deksene. Bakgrunnen for navnene som ersatt på dimensjonene er hvilke verdiersom er typiske for de individene sombefinner seg langt ute på hver side.

Ifølge Monitor-analysen går det viktigstekulturelle skillet i Norge i dag mellom detvi kan kalle en moderne og en tradisjo-nell verdiorientering. Den moderne pregesav åpenhet for endring og mangfold, ogsans for det nye i tiden. I en tradisjonellorientering ligger et ønske om stabilitetog trygghet, om at ting skal forbli slik dealltid har vært. En bør ikke skille seg utfra omgivelsene, og leve i pakt med ned-arvete moraloppfatninger.

Den nest viktigste skillelinjen går mellomen materialistisk og en idealistisk verdi-orientering. På den materialistiske sidener en opptatt av det ytre, både i betydnin-gen materielle vilkår og omgivelsenesreaksjoner. Eiendeler og økonomisk vekstprioriteres, og egne behov settes foranhensynet til andre. På den idealistiskesiden vektlegges indre egenskaper, ånde-lige verdier og skapende virksomhet.Omsorg for andre, miljø og helse priorite-res.

På tredje plass kommer en dimensjonmed politiske verdier som ytterpunkter.De som vil ha offentlige løsninger, likhetog miljøvern ligger langt ute på denradikale siden, og de som foretrekker

private løsninger, ulikhet og økonomiskvekst på den konservative. Imidlertidinngår også andre typer verdier i dimen-sjonen, slik at den har en mer sammen-satt karakter enn det en vanligvis tenkerpå som den politiske høyre-venstre-dimensjonen.

Når vi gjennomfører dimensjonsanalysenfor den siste undersøkelsen fra 2001, blirgjennomsnittet for hele befolkningen påhver av de tre verdidimensjonene 0. Detfølger nemlig av analyseopplegget atbefolkningens tyngdepunkt ligger i akse-korsets sentrum. For å få et inntrykk avendringer i befolkningens plassering, kanvi projisere de tidligere undersøkelseneinn i 2001-dimensjonene.4 De endringenedette gir i forhold til hver av de tre di-mensjonene er vist i figur 2.4.

Befolkningens plassering på den tredjedimensjonen, radikal versus konservativ,har vært tilnærmet den samme gjennom

Figur 2.4. Endring fra 1985 til 2001 i befolknin-gens plassering på de tre verdidimen-sjonene (vist i faktorløsningen for2001)

Indeks


-5

0

5

10

15

20

25

200119991997199519931991198919871985

Radikal (vs. Konservativ)

Idealistisk (vs. Materialistisk)

Tradisjonell (vs. Moderne)


35

hele tidsrommet, med en svak konserva-tiv tendens på begynnelsen av 1990-talletog en svak radikal tendens på slutten. Forden første dimensjonen, moderne versustradisjonell, har utviklingen på 1990-tallet gått klart i moderne retning. Allerstørst har endringen imidlertid vært forden andre dimensjonen, materialistiskversus idealistisk. Fra 1985 til 1987 beve-get gjennomsnittet for befolkningen seg iidealistisk retning. Men så dreide utvik-lingen i materialistisk retning, særligsterkt på første halvdel av 1990-tallet.Fra 1999 til 2001 skjedde et omslag til ensvak idealistisk tendens.

En generell beskrivelse av utviklingen iNorge blir dermed at verdiklimaet vedårtusenskiftet har et mer moderne ogframfor alt et mer materialistisk preg enndet som var situasjonen i siste halvdel av1980-tallet. Som tabell 2.4 viste, er detikke først og fremst ønsket om å eiematerielle goder som har økt. Verdienmaterialisme kulminerte i 1995 og harsiden gått litt tilbake. Det samme gjelderen annen verdi som er sentral for materi-alisme-dimensjonen, nemlig egoisme. Deverdiene på denne dimensjonen som harfått økt oppslutning på slutten av 1990-tallet og dermed bidratt til den generellematerialismetrenden er særlig moderneverdier med vekt på nytelse og uhemmetselvutfoldelse, som frigjorthet, hedonis-me, (kortsiktig) forbruk og lovforakt.

Utviklingen er delvis en følge av genera-sjonsutskiftingen som har funnet sted,delvis et utslag av periodeeffekter skaptav hendelser i samtiden som har virketinn på verdiklimaet (Hellevik 2001).Siden det ser ut til å foreligge en genera-sjonseffekt, er det grunnlag for å spå atdenne tendensen vil fortsette i den nær-meste framtida. Om da ikke historiskehendelser fører til at tidsånden dreier

markert i idealistisk og tradisjonell ret-ning, slik at virkningen av generasjonsut-skiftingen på verdiklimaet motvirkes.

2.9. Årsaker til materialismetrendenUtviklingen i retning av større oppslut-ning om materialistiske verdier er over-raskende ut fra en toneangivende teoriom den kulturelle utviklingen i vestligeindustrisamfunn framsatt av den ameri-kanske statsviteren Ronald Inglehart(1977, 1990). De som vokste opp under1930-tallets nedgangstider og arbeidsløs-het eller siste verdenskrigs redsler, harvært preget av denne ungdomserfaringenhele sitt voksne liv, og blitt opptatt av åsikre seg materiell og fysisk trygghet.Etterkrigsgenerasjonene, med en ung-domstid preget av velstand og fred, tartilfredsstillelsen av grunnleggende trygg-hetsbehov som noe selvfølgelig, og er istedet opptatt av skapende virksomhet ogpersonlig utvikling, menneskelig felles-skap, medbestemmelse, livskvalitet ogmiljøvern. Etter som generasjonsutskiftin-gen går sin gang, vil de "postmaterialis-tiske" verdiene gradvis få større og størreoppslutning, en nesten umerkelig en-dringsprosess som Inglehart har kalt "denstille revolusjonen" (1977). Han viser tilframveksten av freds- og antikjernekraft-organisasjoner og grønne organisasjonereller partier som uttrykk for de postmate-rielle strømningene.

Ingleharts tanker om den kulturelleutviklingen har fått stor oppmerksomhet,både internasjonalt og i Norge, der fleresamfunnsforskere har diskutert hansideer (som for eksempel Knutsen 1983,Valen og Ardal 1983, Lafferty og Knutsen1985, Jenssen og Listhaug 1988, Hellevik1993). Lignende tanker uttrykkes også aven sentral norsk politiker som TorbjørnJagland i dette sitatet fra Min europeiskedrøm (1990, s. 149).


36

"…når de materielle godene og dengrunnleggende trygghet er sikret, vilfolk begynne å lete etter andre målmed livet. De ikke-materielle verdienekommer mer i forgrunnen."

Hva er så forholdet mellom materialisterog postmaterialister i Ingleharts forstandog Monitors kulturelle dimensjoner?Siden spørsmålet hans er tatt med i Moni-tor-undersøkelsene, er det mulig å plasse-re Ingleharts typer inn i det kulturelleplanet. Mønsteret er klart, materialisterog postmaterialister ligger langs en diago-nal i forhold til de to hoveddimensjone-ne, de første i den tradisjonelle materia-listiske kvadranten og de siste i denmoderne idealistiske. En materialist iIngleharts forstand er altså en personsom både er trygghetsorientert og opptattav det materielle, og en postmaterialistbåde endringsvillig og opptatt av detåndelige. Postmaterialismeteorien forutsi-er dermed en økende oppslutning ommoderne idealistiske verdier.

Det er ingen tvil om at den norske befolk-ningen har opplevd en formidabel vel-standsvekst, slik det framgår av SSBsoversikter (se neste kapittel). I Monitor-materialet avspeiles utviklingen blantannet i den økende beholdningen avmaterielle goder i norske hjem som rap-porteres. For eksempel steg andelen somhadde videospiller fra 18 prosent i 1985til 76 prosent i 2001.

Velstandsveksten har resultert i at detover tid er en økende andel som opplevdeøkonomien i oppveksthjemmet som god.Blant personer født innenfor tidsrommet1900-1919 er det bare 9 prosent somsynes at "familien hadde en romslig øko-nomi med mulighet for å skaffe seg deten trengte og hadde lyst på" var en pas-sende beskrivelse for situasjonen da de

var mellom 10 og 15 år. Hele 36 prosentmente at "familien hadde til tider dårligråd, med bekymringer for hvordan enskulle få pengene til å strekke til" varmest dekkende. Med andre ord en over-vekt av negative vurderinger av familie-økonomien på 27 prosentpoeng. Forpersoner født på 1980-tallet er forholdetmotsatt, hele 41 prosent svarer romsligog bare 11 prosent dårlig økonomi, enpositiv overvekt på 30 poeng.

Postmaterialismeteoriens forutsetningerom velstandsvekst og økende følelse avøkonomisk trygge oppvekstvilkår for denye generasjonene er altså klart oppfylt.Hva kan så grunnen være til at spådom-men om en økende vektlegging av post-materialistiske eller, med Monitors begre-

Figur 2.5. Familiens økonomiske situasjon underoppveksten – slik respondenten menerden var da hun/han var i alderen 10-15 år. Prosent

0 20 40 60 80 100

Født 1980og seinere

Født1970-1979

Født1960-1969

Født1950-1959

Født1940-1949

Født1930-1939

Født1920-1929

Født1900-1919

Familien hadde en romslig økonomi medmulighet for å skaffe seg det en trengte oghadde lyst på

Familien hadde så en klarte seg, når en varforsiktig med hvordan en brukte pengene

Familien hadde til tider dårlig råd, medbekymringer om hvordan en skulle fåpengene til å strekke til

Prosent



37

per, moderne idealistiske verdier, ikke harslått til i Norge på 1990-tallet? Vi skalantyde noen mulige forklaringer.

Trygghet under oppveksten betyr ikkenødvendigvis at den økonomiske fram-tida fortoner seg trygg. Flere yngre enneldre føler frykt for ikke å klare seg øko-nomisk. Andelen faller fra 21 (føler fryktofte) og 47 (føler frykt av og til) prosentblant 15-24-åringer til 12 og 30 prosentfor de som er 70 år eller eldre. Bekymringfor framtida innebærer en form for mate-riell usikkerhet som kan tenkes å påvirkeverdidannelsen. Hva som skaper dennefrykten er et annet spørsmål. Studielånog boligutgifter kan gjøre privatøkonomi-en vanskeligere for de unge å mestre(kapittel 3), men også stigende krav tilanskaffelser og forbruk kan bidra til atlista nå ligger høyere enn før.

Det kan være riktig at økonomisk trygg-het i oppveksten skyver det materiellemer i bakgrunnen. Men kanskje har vipassert en terskel når det gjelder leve-standard som har betydning for verdidan-nelsen. En hypotese kan være at nårsituasjonen endres til en oppvekst i over-flod der de fleste ønsker raskt oppfylles,blir resultatet det motsatte, en størreopptatthet og avhengighet av materiellegoder og forbruk. Spørsmålet er om det iNorge skjedde et slikt skifte på slutten av1980-tallet.

Et problematisk punkt i Ingleharts reson-nement er forestillingen om at materiellebehov har et metningspunkt, på lignendemåte som sult eller tørst. Snarere synesutviklingen å vise at det raskt økendetilbudet av nye produkter og tjenester giren stadig voksende appetitt. Ting som vi igår ikke hadde hørt om og klarte ossutmerket uten oppleves i dag som livs-nødvendigheter. En stadig økende innsats

når det gjelder markedsføring bidrar tildette ved å stimulere følelsen av util-fredsstilte behov som de nye produktenekan dekke.

Noe av det som har skjedd i Norge etter1985 er framveksten av reklamefinansier-te etermedier. Ved siden av et økendeinnslag av reklame, har også innholdetfor øvrig fått et større innslag av under-holdningsserier fra amerikanske overklas-semiljøer. Ukeblader og løssalgsaviser vierstor spalteplass til vår hjemlige overklas-se. Tidligere tiders hemninger mot åavsløre sin velstand gjennom et iøynefal-lende forbruk preger ikke dagens rike, ogderes hyttepalasser og overdådige festerer et sentralt stoffområde i mange av våremest utbredte medier. Håpet hos demindre velstilte om å kunne smake litt avdet samme luksuslivet holdes oppe avlotto og tipping og TV-kanalenes bli-millionær-konkurranser. Budskapet syneså være at det gode liv er å bli rik i en fartog uten for store anstrengelser, for så ånyte uhemmet av alt det som tilbys avmaterielle goder og forbruksmuligheter.

Dagens unge kan altså bli påvirket av atsentrale medier i dag formidler et mate-rialistisk verdibudskap. En annen svakheti postmaterialismeteorien er dens negli-sjering av sosialiseringens betydning forverdidannelsen. To generasjoner somvokser opp under likeartede materiellevilkår vil kunne utvikle forskjellig verdi-syn dersom det skjer endringer i hvilkeverdier ulike sosialiseringsagenter – hjem,skole, jevnaldrende, medier – formidler.Dagens besteforeldre la for eksempeltrolig større vekt på måtehold og nøy-somhet i sin oppdragelse av dagens for-eldregenerasjon enn de i sin tur har gjortoverfor sine barn, dagens unge.


38

At sosialiseringen har betydning kanunderbygges ved å vise til de markerteverdiforskjellene mellom kjønnene. Gut-ter og jenter har som grupper nødvendig-vis vært tilnærmet likt stilt når det gjelderoppvekstfamiliens materielle situasjon, sådet er ikke her en kan finne grunnen til atflere kvinner enn menn har en idealistiskverdiorientering.

Spørsmålet vi nå skal stille er om tenden-sen i verdiutviklingen har betydning forhvordan problemstillingen vår – omNorge utvikler seg i retning av et bedresamfunn eller ikke – skal besvares.

2.10.Konsekvenser av verdiut-viklingen

Er individenes verdier en privatsak utensamfunnsmessig betydning, eller har detkonsekvenser for kvaliteten til et samfunnhvilke ønskemål medlemmer av befolk-ningen forfølger og hvordan de gjør det?Mye taler for at det siste må være tilfellet

(George og Wilding 1999). Dette synesåpenbart når det gjelder en verdi somlovrespekt. Få vil være uenige i at trygg-het for at samfunnsmedlemmer vil følgespillereglene og behandle andre hensyns-fullt er en viktig kvalitet for et samfunn.Manglende vekt på å følge lover og reglerøker sjansen for at en person vil begålovbrudd (Andersen 1998). De sosialegruppene eller nasjonene der kriminalite-ten er høy, er nettopp de der vi finnermindre oppslutning om moralske verdier(Halpern 2001).

Monitor viser en tendens til synkendelovrespekt og hensynsfullhet, som riktig-nok varierer avhengig av hvilke handlin-ger det er tale om.5 Dette er ett aspektved materialismetrenden, tendensen til ålegge større vekt på tilværelsens materiel-le sider, som har preget utviklingen iNorge på 1990-tallet. Vi skal vise at enmaterialistisk verdiorientering kan fåkonsekvenser både for individet selv og

Tabell 2.5. Forskjeller mellom materialister og idealister på det personlige plan1

Materialister Idealister Dif.

1 2 3 4 5

- Husholdningens netto inntekt (gjennomsnitt=100) ................ 95 99 99 105 102 -7- Materielle eiendeler i husholdningen (gjennomsnitt=100)2 ..... 103 101 99 101 96 7- Anskaffelsesplaner for materielle goder (gjennomsnitt=100)2 . 126 109 93 98 74 52- Tilfredshet med inntekt: Balanse mellom % "har mer enn nok"

og % "trenger mer penger" for å kunne leve ettilfredsstillende liv .................................................................. -38 -23 -15 -3 8 -46

- Misnøye med eiendeler (% enig i at: "Jeg savner en delmaterielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker")3 ............... 89 64 50 38 24 65

- Egen situasjon relativt til andre: Balanse mellom % som følerseg bedre stilt og % som føler seg dårligere stilt enngjennomsnittet av befolkningen ............................................ -21 -8 -2 6 11 -32

- Stor/en viss frykt for ikke å klare seg økonomisk (%) ............. 66 58 50 45 35 31- Vil beskrive seg selv som "meget lykkelig" (%) ...................... 15 17 20 22 29 -14- Vil beskrive seg selv som "ikke spesielt / slett ikke lykkelig" (%) 15 12 11 10 6 9- Balanse mellom % "meget" og % "ikke" lykkelig ................ 0 5 9 12 23 -23

1 Materialisme-idealisme-dimensjonen er inndelt i fem kategorier med like mange respondenter i hver (ca. 2 500). Noen spørsmålgjengitt i forkortet form.2 Antall av følgende seks goder som husholdningen har/planlegger å kjøpe eller bytte ut : mikrobølgeovn, oppvaskmaskin, avansertkomfyr, avansert TV, cd-spiller, video.3 Spørsmålet er ett av de 70 som inngår i verdiindeksene.Kilde: Norsk Monitor 1997-2001.


39

dets omgivelser som må anses som nega-tive.

I tabell 2.5 er verdidimensjonen for mate-rialisme versus idealisme delt inn i femkategorier, på en slik måte at vi får likestore befolkningsandeler i hver. Innenforhver kategori er det så beregnet hvorvanlig ulike forhold er. Når vi sammenlig-ner de to yttergruppene, ser vi at materi-alister og idealister er omtrent likt stiltnår det gjelder husholdningsinntekt6 ogeiendeler. Materialistene ligger litt laverenår det gjelder det første og litt høyerenår det gjelder det siste. Men de har langtoftere planer om nyanskaffelser ellerutskiftinger av materielle goder.

Dette bidrar til at materialister langtoftere enn idealister mener at inntektenikke strekker til, til tross for at de togruppene altså er nokså likt stilt. Og deføler oftere at de mangler materiellegoder for å kunne leve slik de ønsker.7

Tatt i betraktning hvor likt materialisterog idealister er stilt når det gjelder faktiskøkonomisk situasjon, er det oppsiktsvek-kende hvor forskjellig de opplever sinegen stilling sammenlignet med andrenordmenns. Overvekten av personer somføler de er bedre stilt enn gjennomsnittetover personer som føler de er dårligerestilt, er pluss 11 prosentpoeng blantidealister, og minus 21 blant materialister.I den siste gruppen er det også langt fleresom er bekymret for hvorvidt de vil klareseg økonomisk.

Dette er eksempler på at materialister haren lavere økonomisk tilfredshet ennidealister, som ikke forklares av denfaktiske økonomiske situasjonen til de togruppene. Her finner vi nok noe av for-klaringen på at materialister har enlavere sjanse for å føle seg meget lykkeli-ge og en høyere sjanse for ikke å være

lykkelige enn idealister. Spørsmålet omfølelse av lykke er mye brukt innenforstudier av "subjektivt velvære", der flereforskere har påvist en negativ sammen-heng med en materialistisk verdioriente-ring (Richins og Dawson 1992, Kasser ogRyan 1993, 1996, Ryan et al. 1996, Csiks-zentmihalyi 1999, Kasser 2000, Lane2000, Diener og Biswas-Diener 2002).

I denne litteraturen antydes flere muligegrunner til lavere tilfredshet med tilvæ-relsen hos materialister enn hos idealis-ter. Passiv fritid og konsum leder ikke tilden samme tilfredsheten som aktiv tileg-ning av nye ferdigheter og mestring.Tilfredsstillelsen som følger av måloppnå-else er mindre og mer kortvarig for mate-rialistiske enn for idealistiske mål. Mate-rielle mål kan være vanskeligere å oppnåfordi de stiller større krav til ressurserenn det som er tilfellet for mange idealis-tiske mål (det er idealister som kan syngeat "all the best things in life are free").Det er også et problem at det å oppnåmaterialistiske mål kan være relativtsnarere enn absolutt definert, slik at ikkealle kan lykkes. Det er bare én som kanha den fineste bilen i gata. Videre er deten tendens til at kravene til hva en skaloppnå før en føler at en har lykkes heletida justeres oppover. Det er som å delta ien løpekonkurranse der målsnøret stadigflyttes lengre unna når en nærmer seginnspurten.

Uansett hva som er årsaken, kan detkonkluderes at den økende vektleggingenav materialistiske verdier i Norge på1990-tallet er en medvirkende årsak til atlykkenivået i den norske befolkningen harvært fullstendig stabilt, til tross for densterke veksten i inntekt og eiendeler idette tidsrommet (Hellevik 2003).


40

Figur 2.6 viser den tankevekkende kon-trasten mellom på den ene siden sterkvelstandsvekst og på den andre siden ethelt stabilt nivå når det gjelder lykke, vistved andelene som plasserer seg på ytter-punktene av lykkeskalaen, det vil si desom sier de er meget eller ikke lykkelige.For opplevelsen av egen materiellstandard er det endatil en tendens til attilfredsheten synker til tross for dendramatiske veksten i materiell leve-standard.

Det er altså en negativ sammenheng forindivider mellom en materialistisk verdi-orientering og sjansen for å være tilfredsmed tilværelsen. Tabell 2.6 inneholderresultater for spørsmål som kan si noe omde samfunnsmessige konsekvensene aven mer utbredt materialistisk verdiorien-tering i den norske befolkningen.

Ikke overraskende er det en klar tendenstil at materialister er mindre villige ennidealister til å bruke ressurser på å hjelpeverdens fattige nasjoner. Selv om de ikkeer dårligere stilt økonomisk, har de oftereegne behov som de føler ikke er dekket.De er også mindre tilbøyelige enn idealis-ter til å prioritere miljøhensyn som kom-mer i konflikt med hensynet til økono-misk vekst eller egne forbruksønsker.

Hvordan en ser på slike konsekvenser aven materialistisk verdiorientering, vilvære farget av ens politiske syn. Det kanlikevel argumenteres for at de globalefattigdoms- og miljøproblemene repre-senterer to av de største utfordringeneverdens rike nasjoner står overfor i dag(se kapittel 4). Det er ingen dristig spå-dom at hvorvidt framtidige generasjoner iNorge skal kunne få leve i det de opple-ver som et godt samfunn, vil avhenge avvår evne til å løse disse problemene. Enmaterialistisk verdiutvikling kan gjøredette vanskeligere å få til, ved at støtten ibefolkningen for nødvendige tiltak vilkunne bli svekket.

Mange er i dag bekymret for at en tilta-kende vektlegging av egne behov oglyster skal føre til en svekket fellesskaps-ånd og mindre engasjement i felles opp-gaver. Tabell 2.6 viser at materialisme gårsammen med mindre vilje til samfunns-innsats, lavere skattemoral og mindretilbøyelighet til å gi til gode formål. Deter også vanligere å godta økonomiskuhederlighet som å svindle forsikringssel-skap eller beholde vekslepengene hvis enfår igjen for mye i en butikk blant mate-rialister enn blant idealister.

En materialistisk verdiorientering gårsammen med negative holdninger tilinnvandrere. Dette gjelder enten vi ser påhvordan fremmedartede skikker og leve-

Figur 2.6. Utvikling for materiell standard ogtilfredshet og lykke. Prosent

Prosent

Har minst fem av følgende seks goder i husholdningen: Mikrobølgeovn, oppvaskmaskin, avansert komfyr, avansert TV, cd-spiller, video. Helt uenig i påstanden "Jeg savner en del materielle goder for å kunne leve slik jeg ønsker". Vil stort sett beskrive seg selv som "Ikke spesielt lykkelig" eller "Slett ikke lykkelig".

1

1

2

2

3

3


0

20

40

60

80

200119991997199519931991198919871985

Meget lykkelig

Ikke lykkelig

Eier mange goder

Materielt helt tilfreds


41

sett oppleves (kulturell fremmedskepsis),eller på hvordan innvandrernes rolle iden norske økonomien oppfattes (økono-misk fremmedskepsis).

Disse sammenhengene antyder at enverdiutvikling i materialistisk retning vilkunne få negative konsekvenser i form av

redusert offervilje og mindre uegennyttiginnsats av borgerne til beste for felles-skapet. Den vil også kunne føre med segat atferd som bryter med lover og reglerog normer for hensynsfullhet i forhold tilandre mennesker blir mer vanlig, ogbidra til mer negative holdninger overforinnvandrere.

Tabell 2.6. Forskjeller mellom materialister og idealister på det samfunnsmessige plan. Prosent1

Materialister Idealister Dif.

1 2 3 4 5

Synes du at bevilgningene til u-hjelp/norsk bistand til u-landene bør:- Økes ......................................................................................... 6 9 13 18 27 -21- Reduseres ................................................................................. 54 41 31 24 14 40- Balanse mellom % "økes" og % "reduseres" .......................... -48 -32 -18 -6 13 -61- % Enig i at: "Vi bør løse problemene i vårt eget land før vi bruker

penger på å hjelpe folk i andre land"1 ...................................... 81 65 55 43 28 53- Liker/synes det er riktig at det innføres skatter og avgifter som

gjør miljøforurensende varer dyrere (%) ................................... 38 50 56 62 70 -32- Stemmer meget/ganske godt: "Jeg er opptatt av hva jeg personlig

kan gjøre for å verne om miljø og naturressurser" (%) ............. 30 42 51 57 69 -39- Stemmer meget/nokså godt: "Jeg ønsker å delta aktivt og gjøre

noe for samfunnet" (%) ........................................................... 22 36 42 48 65 -43- Kan ikke godtas: "Unnlate å oppgi skattbar inntekt" (%)2 ........ 60 66 74 79 89 -29- % som vil bruke noe av en gevinst på 10 000 til å "gi noe til et

godt formål" (ett av 12 alternativer) ......................................... 13 21 33 41 64 -51- Kan ikke godtas: "Beholde pengene hvis en får igjen for

mye i en butikk"(%) ................................................................. 49 60 68 74 83 -34- Kan ikke godtas: "At noen oppgir for stort tap til forsikrings-

selskapet ved skade eller tyveri" (%) ........................................ 60 71 77 81 90 -30To personer diskuterer hvilke virkninger det kan få at det erkommet innvandrere fra fremmede kulturer til Norge.Hvilket standpunkt er du mest enig med?

- Innvandrernes levemåte passer ikke inn i Norge. Defremmede skikkene er til ulempe for omgivelsene og kanbli en trussel mot norsk kultur. ................................................. 50 36 29 25 20 30

- Innvandrerne bidrar til at vi får et større kulturelt mangfold iNorge, med spennende ny mat, musikk, kunst osv. .................. 32 43 50 58 63 -31

- Balanse mellom % trussel og % "mangfold" ............................ 18 -7 -21 -33 -43 61Hvilket standpunkt er du mest enig med?

- Innvandrere ønsker å utnytte våre velferdsordninger og få deli goder de ikke selv har vært med på å skape ........................... 57 40 35 30 21 36

- Innvandrere er dyktige og arbeidssomme mennesker som yteret verdifullt bidrag til norsk økonomi og arbeidsliv .................... 21 31 35 43 51 -30

- Balanse mellom % "utnytter" og % "bidrar" ........................... 36 9 0 -13 -30 66

1 Materialisme-idealisme-dimensjonen er inndelt i fem kategorier med like mange respondenter i hver (ca. 2 500). Alle svaralternati-ver er ikke oppgitt (for eksempel er mellomalternativer utelatt for det første og de to siste spørsmålene). Noen spørsmål er gjengitt iforkortet form.2 Spørsmålet er ett av de 70 som inngår i verdiindeksene.Kilde: Norsk Monitor 1997-2001.


42

Det er dermed grunnlag for å hevde atdet er trekk ved verdiutviklingen i Norgede siste årene som er negative for kvalite-ten av det norske samfunnet. Fortsetterutviklingen i retning av større oppslut-ning om materialistiske verdier, kanmuligheten for å realisere "det godesamfunn" bli svekket. Men det måpoengteres at bildet av utviklingstenden-ser ikke er entydig.

2.11. Et sammensatt bildeFor det første er det som vi har sett (figur2.4) tegn til at materialismetrenden er iferd med å svekkes. Kanskje har pendelenbegynt å svinge tilbake i retning av ensterkere prioritering av idealistiskeverdier.

Det er heller ikke slik at utviklingennødvendigvis er lik for alle aspekter av en

Figur 2.7. Utvikling for holdningen til u-hjelp:Standpunkt til påstanden "Vi bør løseproblemene i vårt eget land før vibruker penger på å hjelpe folk i andreland". Prosent

0 20 40 60 80 100

2001

1999

1997

1995

1993

1991

1989

1987

1985

Helt uenig Delvis uenig

Delvis enig Helt enig

Umulig å svare

Prosent


materialistisk verdiorientering. Spesielleforhold kan bidra til at tendensen på etbestemt område avviker fra hovedtenden-sen. Som eksempel kan vi ta holdningentil å gi u-hjelp. Den utviklet seg i negativretning fra 1985 til 1995, en tankevek-kende tendens i et av verdens rikesteland i en periode som stort sett var pregetav velstandsvekst. Seinere har imidlertidtendensen dreid i mer positiv retning settmed u-landsøyne (figur 2.7). Utviklingenmellom 1995 og 1999 avviker dermed fraden generelle materialismetrenden i dettetidsrommet. I 2001 er styrkeforholdetmellom u-hjelpstilhengere og -motstan-dere nesten tilbake til det nivået som varutgangspunktet i 1985.

Et annet eksempel på en utviklingsten-dens som avviker noe fra den allmennematerialismetrenden, gjelder spørsmåletom en ønsker å delta aktivt og gjøre noefor samfunnet (fra tabell 2.6). Her finnervi riktignok en negativ tendens på 1990-tallet. Fra 1991 til 1997 er det synkendeandeler som sier at dette stemmer megetgodt (fra 16 til 11 prosent) eller ganskegodt (fra 33 til 31 prosent). Men så stop-per denne utviklingen opp i 1999, og deter visse tegn til at den kanskje er i ferdmed å snu i 2001 (opp til 12 prosent somsier det stemmer meget godt og 32 pro-sent ganske godt).

Også for holdningene til innvandrere hardet vært en positiv utvikling, spesieltmellom 1995 og 1997. Her må det væreandre forhold enn materialismetrendensom har preget utviklingen. Undersøkel-sen høsten 2001, der intervjuingen startetlike etter terrorangrepet i New York, viserat den positive utviklingen har stansetopp. Nye målinger av holdningen tilinnvandrere høsten 2002 kan tyde på atutviklingen da hadde dreid i negativretning (Blom og Lie 2002).


43

Disse eksemplene viser at en negativutvikling som en kunne ventet ville inn-treffe på et konkret samfunnsområde somen følge av økt oppslutning om materia-listiske verdier, i noen tilfeller uteblir.Andre samfunnsforhold kan virke inn ogmotvirke de negative følgene avmaterialismetrenden, slik at utviklingensretning endres.

I det neste kapitlet blir den faktiske utvik-lingen på ulike samfunnsområder beskre-vet ved hjelp av data fra SSBs under-søkelser og andre kilder. Spørsmålet erom utviklingen samsvarer med det inn-trykket analysen av Monitor-materialethar gitt av hva slags samfunn nordmennønsker seg.

motsatt tendens). For eksempel brukes påstan-den "Jeg kjøper gjerne på avbetaling" sammenmed påstanden i tabellen om å foretrekkevarige goder i indeksen for sparing-forbruk. Ja-siere, som svarer enig til begge påstander, vildermed havne midt på skalaen og ikke forveks-les med de som har klare preferanser ogvarierer svarene mellom enig og uenig.

2 Det knytter seg en usikkerhet til om en somvelger svaralternativet "Gjør ikke, ønsker ikke ågjøre "ønsker å slutte med aktiviteten, sombetyr redusert ressursbruk, eller om svaretinnebærer stabilitet, det vil si at det er tale omen aktivitet som vedkommende heller ikke nåbruker ressurser på.

3 Opprinnelig ble dimensjonene bestemt vedhjelp av korrespondanseanalyse (med indekse-ne todelt). Nå brukes prinsipal komponentanalyse av de fullstendige indeksene, medortogonal rotasjon.

4 Respondentenes plassering på 2001-dimensjo-nene bestemmes ved hjelp av en regresjonslig-ning med samtlige 25 verdiindekser, der koeffi-sienter fra analysen i 2001 brukes sammen medrespondentens indeksskårer i det aktuelleundersøkelsesåret.

5 Fra 1985 til 2001 synker andelen som mener athandlingen ikke kan godtas fra 35 til 17 pro-sent for å kjøre over fartsgrensene, fra 63 til 45prosent for å beholde penger en finner, fra 94til 82 prosent for å bruke hasj og fra 82 til 78prosent for trikkesniking. For promillekjøring ertallene 90 og 87 prosent, men mønsteret forhele tidsrommet tyder på stabilitet. For skatte-snyteri og hjemmebrenning er det en svakøkning i andelen som mener handlingen ikkekan godtas, fra 71 til 75 prosent og 45 til 51prosent.

6 Husholdningsinntekt vil si samlet netto inntektfor husholdningen. Gjennomsnittet er beregnetved å bruke midtpunktet for de ni inntektsklas-sene som respondentene kan velge mellom. Deter ikke korrigert for husstandsstørrelse, somavtar noe fra materialistisk til idealistisk side(snitt for antall medlemmer i husholdningen2,69 – 2,60 – 2,57 – 2,56 – 2,55 i dette tids-rommet). Korreksjon for størrelse (gjennomdivisjon med roten av antall husstandsmedlem-mer) gir en liten økning i forskjellen mellommaterialister og idealister (fra avstand på sju tilti mellom ytterpunktene).

7 Dette spørsmålet i tabell 2.6 og to andre i tabell2.7 inngår i indeksene som ligger til grunn forverdidimensjonen. Det er derfor ikke overras-kende at vi her får en sterk sammenheng.

Figur 2.8. Utvikling for holdningen til innvand-rere. Prosent

Prosent

Balanse mellom prosent "utnytter" og prosent "bidrar".1

Balanse mellom prosent "trussel" og prosent "mangfold".2

1

2


-30

-20

-10

0

10

20

30

20011999199719951993

Økonomisk fremmedskepsis

Kulturell fremmedskepsis

Noter1 For eksempler på ja-siing i Monitor-materialet,

se Hellevik (1995). Dette er mindre av etproblem for plasseringen på verdiindeksen,ettersom det er lagt vekt på at påstandene sominngår i samme indeks skal gå hver sin vei (ha

45

På vei mot det gode samfunn? Hva forteller sosiale indikatorer om samfunnsutviklingen?

3. Hva forteller sosiale indikatorer omsamfunnsutviklingen?

3.1. InnledningVi har sett at nordmenn har et sammen-satt syn på hva slags samfunn de ønskerseg. Det er også en tendens til at befolk-ningens verdioppfatninger har blitt mermangfoldige over tid. Noen fellestrekk erlikevel til stede, blant annet har likhets-og likestillingsverdier stor oppslutning;det store flertallet mener at det fortsatt eren hovedoppgave å redusere økonomiskulikhet. Miljøvern vektlegges framforøkonomisk vekst. Samfunn som byggerpå ikke-materielle verdier, enten det erutvikling av skapende evner eller respektfor tradisjoner, anses som bedre enn etsamfunn som gir størst mulig frihet til åtjene penger.

Men hvordan har så den faktiske utvik-lingen vært på forskjellige samfunnsom-råder? I det følgende skal vi ta for ossnoen utvalgte indikatorer på sosiale,økonomiske og miljømessige endringer.Tidsperioden vil i de fleste tilfellene værede siste 20-25 årene, det vil si periodenfra 1980 og fram til i dag. Indikatorenevil både belyse utviklingen på noen avområdene som befolkningen er opptattav, og perspektivene på et godt samfunnbeskrevet i kapittel 1.

Hovedvekten blir lagt på de sosiale indi-katorene, på spørsmålet om befolkningenfaktisk får det bedre, og hvilke grupper

som ikke får det bedre eller sakker akter-ut i velferdsutviklingen. Blir det mindreufrihet i samfunnet? Viktige institusjonerog ressurser for å realisere frihet ogunngå lidelse blir gjennomgått, av ressur-sene gjennomgås blant annet helse, inn-tekt, arbeid, fritid og deltaking i sosialefellesskap. Med utgangspunkt i idealetom likeverd, og befolkningens oppslut-ning om betydningen av likhet, blir sosialog økonomisk ulikhet et gjennomgangste-ma. Større frihet og mindre ulikhet forden nålevende generasjonen nordmennkan imidlertid kjøpes for dyrt; som rede-gjort for i kapittel 1 er det gode grunnertil også å vektlegge langsiktige hensyn isamfunnsutviklingen, ikke minst hensynettil naturens bæreevne. Er det tegn somtyder på at utviklingen ikke er miljømes-sig, økonomisk eller sosialt bærekraftig,for eksempel at det medborgerlige enga-sjementet forvitrer og dermed noe avgrunnlaget for et livskraftig demokrati?

Å dekke et så bredt felt i et kortfattetkapittel må med nødvendighet innebæreen overfladisk behandling av de forskjelli-ge temaene. Det er lagt vekt på å gi for-holdsvis omfattende referanser til annenlitteratur, slik at de som ønsker det kangå videre på egen hånd1. De som ønsker åfordype seg mer i de økonomiske ogmiljømessige temaene, henvises til desentrale publikasjonene som omhandler

Hva forteller sosiale indikatorer om samfunnsutviklingen? På vei mot det gode samfunn?

46

disse (Melby mfl. 2004, Statistisk sentral-byrå 2004a, 2003d).

3.2. Økonomi, fattigdom og ulikhet

Stadig økende rikdom...BNP, bruttonasjonalproduktet, har tradi-sjonelt vært det mest brukte målet forutviklingen i en nasjons levestandard ogvelferd. BNP er et mål på verdien avlandets samlede produksjon i løpet av etår. I produksjonsbegrepet inngår allframstilling av varer og tjenester som erment for markedsomsetning. Også res-sursbruken i offentlig sektor regnes med.Med enkelte svingninger har BNP vist enformidabel stigning i Norge de siste 20årene, og til dels betydelig mer enn i landdet er naturlig å sammenligne seg med.Oljeutvinningen har gitt et viktig bidragtil denne veksten. Inntektene fra oljeut-vinningen har etter hvert muliggjortoppbyggingen av et petroleumsfond, somved årsskiftet 2003-2004 utgjorde 845milliarder kroner2.

Folk flest har også fått mer penger mel-lom hendene, og har kunnet tillate seg ethøyere forbruk. I tiårsperioden fra 1992til 2002 steg reallønna per normalårsverkmed hele 26 prosent, i foregående tiårs-periode var økningen 9 prosent. En gjen-nomsnittlig tobarnsfamilie i 2001 haddeover 100 000 kroner mer i realinntektetter skatt enn det tilsvarende gruppehadde i 1990 (Statistisk sentralbyrå2004a). I kjølvannet av større inntekterfølger flere materielle goder. I 2001 eide74 prosent av husholdningene en ellerflere biler, en økning fra vel 60 prosent i1980. Boligstandarden har blitt bedre.Flere bor i svært romslige og velutstyrteboliger. De mest spektakulære endringenegjelder tilgangen til elektroniske medier.Ett eksempel er tilgang til pc hjemme,som var en realitet for 33 prosent av alle

nordmenn i 1994 og for hele 77 prosent i2003.

Mer rikdom og høyere forbruk kan ogsåha negative sider. Avhengig av hva slagsforbruk det er snakk om, er baksiden avmedaljen i noen tilfeller miljøproblemer iform av forurensning og avfall. Økendebilhold betyr større bevegelsesfrihet formange, men bidrar også til å øke risikoenfor trafikkulykker. Vi skal se nærmere pånoen av disse problemene i seinere av-snitt.

...men er kjøpefesten bærekraftig?Hva med det langsiktige perspektivet påden økonomiske utviklingen, lever vi overevne? Er de siste årenes kraftige real-lønnsvekst økonomisk bærekraftig? Veks-ten i lønnskostnader i norsk industri harvært betydelig sterkere enn blant vårehandelspartnere fra og med 1998, ogbidratt til tap av konkurranseevne. Be-regninger utført i Statistisk sentralbyråtyder på at en balansert utvikling i øko-nomien krever en lavere reallønnsvekstenn den Norge har hatt i de siste årene(Statistisk sentralbyrå 2003a). En likesterk reallønnsvekst i framtiden kan føretil et sterkt fall i industrisysselsettingenog på lang sikt også til en voksende uten-landsgjeld.

Hensynet til konkurranseutsatt sektor ogen bærekraftig økonomisk utvikling tilsierogså en relativt forsiktig bruk av inntekte-ne fra olje- og gassvirksomheten. Ved enutstrakt bruk av oljepengene i Norge kandet bli sterkere konkurranse om arbeids-kraften. I en situasjon med høy sysselset-ting og relativt liten arbeidskraftreservevil det føre til at konkurranseutsatt sektortaper i kampen om arbeidskraften; dennedelen av økonomien kan i mindre gradenn andre næringer øke lønningene utenat overskuddet reduseres. Konsekvensen

47


blir en sterkere avindustrialisering. Norgevil utvikle en enda mer ensidig og olje-dominert eksportprofil. Dette er risikabeltav flere grunner. Oljen vil ta slutt en gangog oljepris eller dollarkurs kan fallesterkt. Utfordringen er å bruke oljepenge-ne på en måte som vil forbedre produk-sjonsevnen på lengre sikt, altså investere ieksempelvis humankapital, helse oginfrastruktur (Røed Larsen 2002).

Stabilt antall inntektsfattigeHvis det gode samfunn innebærer å gisamfunnsmedlemmene valgfrihet ogmulighet for deltaking i samfunnslivet,framtrer inntektssikring som et nøkkel-spørsmål. Inntekt kan betraktes som selveinngangsbilletten til samfunnsdeltaking(Halvorsen 2002). Levekårsundersøkelserviser at personer med lav inntekt ogsåhar dårlige levekår på andre områder,både i forhold til materiell standard,helse, fritidsaktiviteter og sosiale kontak-ter (Andersen 1999). Å gjøre noe forgruppene med lavest inntekt i samfunnetvil ha gode fordelingsvirkninger som gårutover den rent økonomiske dimen-sjonen.

Hvordan har så inntektsfattigdommen idet norske samfunnet utviklet seg? Er detblitt færre som har vansker med å klareseg økonomisk, i takt med den sterkeinntektsøkningen for nasjonen og for folkflest? Fattigdom kan defineres på enrekke forskjellige måter, og det er ingenallmenn enighet om hvordan fenomenetskal måles. Ifølge en vanlig definisjon erfattigdom en manglende evne til å oppnåvanlig levestandard og delta i samfunnets"normale aktiviteter", på grunn av fåmaterielle ressurser. Et samfunn kan medandre ord ha fattigdom selv om det ikkeer noen som sulter eller mangler klær påkroppen. På den andre siden er dette noehelt annet enn fattigdommen som

tidligere generasjoner møtte, eller som enkjenner fra land i den tredje verden.

Et enkelt og mye brukt mål på inntekts-fattigdom er prosentandelen av befolk-ningen med en husholdningsinntekt somer under halvparten av medianinntekten.Et annet mål er antallet tilfeller av sosial-hjelp. Som figur 3.1 viser, gir disse indi-katorene et nokså sammenfallende bildeav utviklingen fra midten av 1980-tallettil i dag. Både prosentandelen med lavinntekt og antallet sosialhjelpstilfellernådde en topp i 1994, men har siden blittredusert og er igjen tilbake til nivået framidten av 1980-årene. En annen under-søkelse, med bruk av inntektsdata tilbaketil 1979, tyder heller ikke på at det harskjedd større endringer i andelen fattige iløpet av 1980- og 1990-årene (Andersenmfl. 2003). Går vi tilbake til 1980 varimidlertid tallet på personer som opp-søker sosialkontorene lavere enn det er idag. Sosialhjelpen har også blitt viktigerefor dem som mottar slik hjelp enn tid-ligere; for om lag 45 prosent av mot-takerne er sosialhjelpen nå den viktigsteinntektskilden.

Det må presiseres at det knytter segmange problemer til tolkningen av disseindikatorene, og at de ikke er ideelle somfattigdomsmål. Antallet sosialhjelpstilfel-ler kan påvirkes av andre forhold ennhusholdningenes økonomi, for eksempelholdninger til å bruke sosialhjelp ogendringer i sosialkontorenes arbeidsmåteog ressurser. Forskjellige endringer iadministrative rutiner, blant annet størrebruk av langtidsvedtak, kan ha bidratt tiløkningen av sosialhjelpstilfeller i begyn-nelsen av 1980-årene (Otnes 1996).Mens inntektsdata tilsier at andelenfattige personer i Norge falt betydelig fra1979 til 1984 (Andersen mfl. 2003), ble


48

antallet sosialhjelpstilfeller nesten fordo-blet i samme periode.

Inntektsbegrepet som benyttes er inntektetter skatt per forbruksenhet (se ramme).Det er ikke tatt hensyn til at mange hus-holdninger har store bundne utgifter iform av renter, avdrag, husleie og utgiftertil barnetilsyn, for å nevne noen utgifts-poster. På den andre siden er det hellerikke tatt hensyn til at noen "fattige" kanha betydelige verdier i form av bankinn-skudd og andre verdipapirer, og til verdi-en av å eie egen bolig.

En del husholdninger kan nokså tilfeldigha lav inntekt i løpet av et år. Inntektsfat-tigdom bør derfor måles på grunnlag avsamlet inntekt over flere år. I regjeringenstiltaksplan mot fattigdom (St.meld. nr. 6,2002-2003) benyttes inntekt under halv-parten av medianinntekten over en perio-de på tre år som hovedindikator på fattig-dom. I 1999-2001 utgjorde dette 2,2prosent av befolkningen, om lag 90 000personer. Dette tallet bygger på OECDsdefinisjon av lav inntekt. En annen defini-sjon av lav inntekt er lik den som i dagbenyttes innenfor EU. Ifølge denne defini-sjonen hadde 8,5 prosent av befolkningenvedvarende lavinntekt i årene 1999-2001,om lag 340 000 personer. Den storeforskjellen i resultater skyldes at EUsdefinisjon gir en lavinntektsgrense somligger betydelig høyere enn den somfølger av OECDs definisjon. Forskjellenillustrerer også hvordan inntrykket avfattigdommens omfang kan endre segmed valg av metode. Men uansett defini-sjon ble det færre personer som haddevedvarende lavinntekt fra midten av1990-tallet og fram til 20013.

Den positive utviklingen etter 1994 haretter alt å dømme nær sammenheng medfallet i arbeidsledigheten (se figur 3.5).

Sysselsetting er husholdningenes viktigsteinntektskilde. For mange stønadsmot-takere ble også situasjonen forbedretgjennom den, i historisk perspektiv, uvan-lig sterke økningen av minstepensjonene i1998 og 1999 (Bowitz og Cappelen2001).

BetalingsproblemerAndre indikatorer på fattigdom er hentetfra intervjuundersøkelser (levekårsunder-søkelsene), hvor befolkningen blir spurtom de har problemer med å betale reg-ninger og tilfredsstille grunnleggendebehov fordi økonomien er dårlig. Andelenav befolkningen som oppgir at de erutsatt for alvorlige betalingsproblemerhar vært stabil de siste 15 årene. I perio-den 1986-2000 har det vært 2-3 prosentav befolkningen som ofte har problemer

Figur 3.1. Indikatorer på dårlig økonomi. Antallstønadstilfeller med økonomisksosialhjelp per 1 000 innbyggere, ogandel av befolkningen med inntektunder halvparten av median inntekt1.1980-2002

0

2

4

6

8

10

0

10

20

30

40

50

200119971993198919851981

Lav inntekt

Sosialhjelpstilfeller

Tilfeller per 1 000Prosent

kvadratroten av antallet personer i husholdningen. Studenter er holdt utenfor.Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger

og sosialhjelpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Inntekt etter skatt per forbruksenhet. Forbruksvekten er1

49


med å betale løpende utgifter, og somheller ikke ville klare en uforutsett reg-ning på 3 000 kroner4. Derimot ser det uttil å ha vært en økning i forekomsten avmindre alvorlige betalingsproblemer; merenn dobbelt så mange i 2000 som i 1986ville etter eget utsagn få problemer med åbetale en uforutsett regning (henholdsvis9 og 24 prosent, se foregående note).Det er usikkert hva som ligger bak denneutviklingen. En av flere mulige forklarin-ger er at nordmenn legger mindre vekt påå ha en økonomisk buffer enn tidligere(Fløtten 2003). Som vist i forrige kapit-tel, har det skjedd en dreining i befolk-ningens verdisyn, bort fra dyder sommåtehold og nøkternhet og over tilønsker om en mer hedonistisk livsstil.

Spørsmål om vansker med å tilfredsstillegrunnleggende behov er bare stilt etfåtall ganger i levekårsundersøkelsene, oger ikke helt sammenlignbare. Men derhvor spørsmålene er noenlunde de sam-me, er det lite som tyder på at flere had-de problemer med å tilfredsstille grunn-leggende behov i 1994 enn i 1986. Både i1986 og 1994 var det eksempelvis 3prosent av den voksne befolkningen somikke hadde råd til å ha besøk av gjesterog 3 prosent som ikke hadde råd til å hakjøtt eller fisk til middag. Det er særlig

yngre enslige og enslige forsørgere somhar betalingsproblemer og problemermed å tilfredsstille grunnleggende behov(Lyngstad 2001).

Yngre enslige sakker akterut...Etter dette generelle bildet av inntektsut-vikling og fattigdom, skal vi se nærmerepå utviklingen for utvalgte grupper, medhovedvekt på dem med lavest inntekt.Figur 3.2 viser den relative inntektsutvik-lingen for tre husholdningstyper somifølge inntekts- og formuesundersøkel-sene er blant dem som har hatt lavesthusholdningsinntekt de siste 15 årene.Inntektsutviklingen for eldre enslige ogenslige forsørgere har omtrent holdt trittmed gjennomsnittet. Gruppen som fram-for alt har sakket akterut i forhold tilinntektsutviklingen i samfunnet er deyngre enslige. Også yngre enslige har nyttgodt av en realvekst i inntekten, men imindre grad enn befolkningen ellers. Detviser seg for øvrig å ha stor betydninghvor lenge en enslig har bodd alene.Blant personer under 35 år som har boddalene de siste tre årene har så mange somen av tre vedvarende lavinntekt, måltetter EU-definisjonen (Statistisk sentral-byrå 2004b).

Inntektsbegreper og ekvivalensskalaInntektsstatistikken har en del mangler som det er grunn til å være oppmerksom på. Noenkontantinntekter er ikke med, for eksempel skattefrie gevinster ved salg av egen bolig og skatte-frie leieinntekter. Økonomisk velferd bygger også på andre inntekter enn kontantinntekter. Denberegnede verdien av offentlige tjenester og av å eie boligen inngår ikke. Det samme er tilfellemed verdien av ubetalte omsorgstjenester eller uformelle overføringer mellom generasjoner(husholdninger). Renteutgifter er ikke trukket fra, fordi det ikke finnes tilsvarende opplysningerom boliginntekten. Ekvivalensskalaer brukes til å sammenligne inntekten i forskjellige hushold-ningstyper. I denne framstillingen er det hovedsakelig benyttet en såkalt kvadratrotskala, somsammenligner inntekten i ulike husholdninger ved å dividere husholdningsinntekten med kvadrat-roten av antallet husholdningsmedlemmer. En husholdning på fire personer må dermed ha dob-belt så høy inntekt som en enslig for å få tilsvarende levestandard. Resultatet av en fordelings-analyse kan bli sterkt påvirket av hvilken ekvivalensskala som brukes.


50

Yrkestilknytningen har blitt svakere blantyngre enslige, flere er studenter. Menogså når vi holder studentene utenfor,har yngre enslige hatt en relativt svakinntektsutvikling. Denne gruppen har itillegg blitt rammet av situasjonen påboligmarkedet. Økte boligpriser harbidratt til at inngangsbilletten til bolig-markedet er blitt betraktelig dyrere siden1997, særlig for enslige (NOU 2002: 2).Færre yngre enslige eier boligen de bor i;det siste tiåret har denne nedgangen værtsterkest i de store byene.

Analyser av den samlede levekårsutviklin-gen, hvor utviklingen innenfor flerelevekårskomponenter blir belyst, viser atden klareste absolutte forverringen avsamlede levekår fra 1991 til 1995 fantsted blant enslige 16-24 år som ikkebodde hjemme (Andersen 1999). Det varframfor alt de økonomiske og materielle

sidene ved levekårene som forklartedenne utviklingen.

Også for andre grupper der mange stårutenfor arbeidslivet eller trygdesystemethar det skjedd en relativ forverring avden økonomiske situasjonen de sisteårene. Husholdninger der minst ett avmedlemmene mottar sosialhjelp har iliten grad fulgt med i den generelle inn-tektsutviklingen. Langtidsledige og lang-tidssyke er andre grupper som har sakketakterut i forhold til befolkningen somhelhet i perioden 1996-20015.

...men færre inntektsfattige blanteldre enslige og de fleste gruppertrygdemottakereAndelen inntektsfattige (det vil si de somtjener mindre enn 50 prosent av median-inntekten) blant eldre enslige har blittbetydelig redusert de siste årene, dennegruppen tilhørte i utgangspunktet deminst bemidlede i samfunnet (Lyngstad2001). Den klare forbedringen av bolig-standarden forsterker inntrykket av ateldre har fått bedre materielle levekår.Blant pensjonister og flere grupper avstønadsmottakere ble det færre med lavinntekt fra 1996 til 2001, for eksempeluførepensjonister og aleneboende minste-pensjonister. Færre enslige forsørgere harvedvarende lavinntekt (Statistisk sentral-byrå 2004b). Disse utviklingstrekkenerepresenterer forbedringer for noen av destørste lavinntektsgruppene i det norskesamfunnet.

På tross av forbedringene, ser det fremde-les ut til at stønadsnivået er utilstrekkeligfor en del av dem som mottar trygd. 14prosent av uførepensjonistene og 22prosent av de langtidssyke tilhørte i 2001en husholdning som mottok sosialhjelp.Andre undersøkelser viser at funksjons-hemmede er mer utsatt for økonomiske

Figur 3.2. Inntekt etter skatt per forbruksenhet iprosent av gjennomsnittlig inntekt foralle husholdninger, for utvalgtehusholdningstyper (kvadratrotskala-en). 1986-2001

0

20

40

60

80

100

200119981995199219891986

Prosent

Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger,Statistisk sentralbyrå.

Enslige under 45 år

Enslige 65 år og over

Enslige med barn 0-17 år

51


problemer enn gjennomsnittet. Hoved-problemet for de funksjonshemmede meddårligst levekår ser ut til å være høyeutgifter mer enn lave inntekter. En delfunksjonshemmede har ekstrautgifter tilmedisiner, dietter og tjenester som ikkedekkes av de offentlige ordningene(Romøren 2001c).

Forbedringene i den økonomiske situasjo-nen for småbarnsfamilier har vært uom-tvistelige på 1990-tallet. Betyr det også atdet er blitt færre fattige barn? Noen vilhuske hvordan tidligere statsministerOddvar Nordli slo i bordet våren 2001 ogerklærte det skammelige i at 70 000 barnlevde i fattigdom. Analyser gjennomført iStatistisk sentralbyrå gir ikke noe heltentydig svar, men mye tyder på at det blefærre barn som kan karakteriseres somfattige i siste halvdel av 1990-tallet(Epland 2001). Blant annet ble tallet påbarn som tilhører husholdninger sommottok sosialhjelp betydelig lavere. Alt ialt var det i 1998 om lag 30 000 barnsom bodde i husholdninger med årliglavinntekt, med andre ord et noe lavereanslag enn det Oddvar Nordli tok ut-gangspunkt i6. Antallet reduseres ytterli-gere, til under 20 000 barn, dersom vi serpå hvor mange som har vedvarendelavinntekt over flere år. Men om dettetallet tilsier mindre moralsk indignasjonenn den som ble målbåret av Nordli er etannet spørsmål.

Økende ulikhetPå tross av den positive utviklingen fornoen av samfunnets lavinntektsgrupper,har både inntekts- og formuesforskjelleneblitt større de siste 15 årene. Inntrykketav prangende rikdom blant deler av denøkonomiske eliten motsies ikke av tall-enes tale. Forskjellene har først og fremstøkt ved at "de rike har blitt rikere". Nasjo-nens 10 prosent rikeste disponerte i 1986

18,6 prosent av all inntekt, mens de i2001 disponerte 20,4 prosent av densamlede inntekten (figur 3.3). Finansfor-muen er atskillig mer ujevnt fordelt enninntektene, og også på dette områdetøker forskjellene. Tidelen av husholdenemed høyest bruttofinanskapital (vesentligbankinnskudd og verdipapirer) økte sinandel av samlet bruttofinanskapital fra51 prosent i 1986 til 66 prosent i 2001.

Bortsett fra de 10 prosent rikeste har alleinntektsklasser redusert sin andel av desamlede inntektene. Andelen av samletinntekt som tilkom de 10 prosent fattigstevar i 2001 noe lavere enn andelen 15 årtidligere, men høyere enn i "bunn-året"1994. Tendensen til større ulikhet blirsvakere, men er påviselig selv når en tarhensyn til at det er blitt flere studenthus-holdninger, og til endringen av skatte-reglene i 1992 som gjorde at aksjeinntek-tene ble mer synlige i statistikken.

Figur 3.3. Inntekt etter skatt per forbruksenhet iprosent av samlet ekvivalentinntektfor alle, for tidelen personer medlavest inntekt, og for tidelen personermed høyest inntekt (kvadratrot-skalaen)

0

5

10

15

20

25

200119981995199219891986

Prosent


Tidelen med lavest inntekt

Tidelen med høyest inntekt


52

Større inntektsforskjeller har blant annetsammenheng med økningen i kapitalinn-tekter. Kapitalinntektene kommer framforalt de rikeste til gode (de store svingnin-gene fra 1999 til 2001 i andelen av sam-let inntekt som tilfaller de 10 prosentrikeste har sammenheng med tilsvarendesvingninger i kapitalinntektene7). Hvormye utviklingen i kapitalinntektene harbetydd for ulikheten, er imidlertid avhen-gig av hvordan disse inntektene måles.En analyse av perioden 1986-1998 tyderpå at utviklingen av lønnsinntektene harbidratt relativt mye til å skape en merujevn inntektsfordeling, uansett hvordankapitalinntektene defineres. Når kapital-inntekter defineres som den langsiktigegjennomsnittsavkastningen på risikokapi-tal, er det utviklingen av lønnsforskjelle-ne som har betydd mest (Statistisksentralbyrå 2002a, Fjærli og Naug 2000).

3.3. Arbeid og arbeidsmarked

Økende yrkesfrekvens blant kvinnerArbeidskraften er samfunnets viktigsteressurs. En grunnleggende forutsetningfor et godt samfunn er at det finnestilstrekkelige mengder kvalifisert arbeids-kraft til å skaffe inntekter og utføre tje-nester samfunnsmedlemmene har behovfor. Tilgangen til inntektsgivende arbeidhar også stor betydning for individuellvelferd. I 1997 mente vel fem av ti mennog fire av ti kvinner at arbeidet er denviktigste aktiviteten for et menneske(Lund og Skjåk 1998). Arbeidets betyd-ning er i tillegg forankret i juridiskenormer. Ifølge grunnlovens paragraf 110skal myndighetene legge til rette for at"...ethvert arbeidsdygtigt Menneske kanskaffe sig Udkomme ved sit Arbeide".

Yrkesfrekvensen (det vil si summen avsysselsatte og arbeidsledige) i befolknin-gen 16-74 år har steget de siste 20 årene,

ved at kvinners yrkesfrekvens har øktbetydelig (figur 3.4). Blant menn varyrkesfrekvensen lavere i 2003 enn 20 årtidligere. Det er særlig blant eldre mennvi finner en svekket tilknytning tilarbeidsmarkedet8. Likevel var yrkesdelta-kingen for hele befolkningen i 2002 denhøyeste som er målt i Norge (Statistisksentralbyrå 2003a). Fra 2002 til 2003 vardet en svak nedgang i yrkesdeltakingen,som skyldes nedgang i deltakingen foraldersgruppene under 55 år.

Det har også vært en økning i utførtetimeverk siden 1980, men veksten i time-verk har vært svakere enn veksten i ar-beidsstyrken, blant annet på grunn avarbeidstidsforkortelser og lengre ferie.Faktisk arbeidstid per uke har blittkortere for menn, men noe lengre forkvinner. Det sistnevnte har sammenheng

Figur 3.4. Personer i alderen 16-74 år i arbeids-styrken. Menn og kvinner. 1980-20031.Prosent

0

20

40

60

80

100

20021999199619931990198719841981

Prosent

Kvinner

Menn

arbeidsstyrken), mellom 1987 og 1988 (økning på 10 000), og mellom 1995 og 1996 (økning på om lag 10 000).Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Brudd i tidsserien mellom 1985 og 1986 (økning på 15 000 i1

53


med at stadig færre kvinner er deltidsar-beidende.

Sterkt svingende arbeidsledighetLangvarig arbeidsledighet er sløsing medressurser, og bidrar til økonomiske vans-keligheter og andre velferdsproblemer foren del arbeidsledige. Fram til begynnel-sen av 1980-årene var ledigheten i etter-krigstidens Norge nokså stabil på et lavtnivå. 1980-tallet markerer et kraftigbrudd med denne stabiliteten. På de 12årene fra 1980 til 1993 ble arbeidsledig-heten blant menn femdoblet, og blantkvinner mer enn fordoblet (figur 3.5).Det sterke fallet i arbeidsledigheten fra1993 til 1998 var et viktig bidrag tilforbedringen av levekårene i Norge på1990-tallet, men ledighetsnivået varlikevel høyere i 1998 enn i 1980. De sistefem årene har det igjen vært en økning itallet på ledige. I 2003 var i gjennomsnitt

107 000 personer arbeidssøkere, 4,5prosent av arbeidsstyrken. Fra et velferds-synspunkt er det ikke minst bekymrings-fullt at andelen langtidsledige igjen øker,etter et kraftig fall i siste halvdel av 1990-årene. Langtidsledige er personer med ensammenhengende ledighetsperiode påover et halvt år. De langtidsledige ut-gjorde 16 prosent av alle ledige i 1999 og20 prosent både i 2002 og 2003.

Mange ledige hender?Tallet på personer som ønsker en sterkeretilknytning til arbeidslivet er langt størreenn antallet arbeidsledige. I 2003 var85 000 personer undersysselsatt. Dennegruppa består av deltidsansatte som søkeretter mer arbeid, og som er tilgjengeligfor dette arbeidet innen en måned. Endaflere står utenfor arbeidsstyrken ogønsker arbeid, men oppfyller ikke krite-riene for å bli klassifisert som arbeids-ledige. For å inngå i de arbeidsledigesrekker, må en person oppfylle bestemtekrav om søkeaktivitet og tilgjengelighet.I gjennomsnitt var det i 2003 145 000personer utenfor arbeidsstyrken somønsket arbeid. Legger vi sammen tallenepå arbeidsledige, andre personer somønsker arbeid og de undersysselsatte, vardet hele 338 000 som ønsket en sterkeretilknytning til arbeidsmarkedet i 2003.Dette er mer enn tre ganger så mangesom det offisielle tallet på arbeidsledige.Funksjonshemmede er en del av dennearbeidskraftreserven. 28 prosent av ikke-sysselsatte funksjonshemmede ønsker seginntektsgivende arbeid (Bø 2003). I etsamfunn med mange uløste oppgaver, erdet åpenbart en stor utfordring å ta noenav disse urealiserte arbeidstimene i bruk.Utfordringen forsterkes ved at personermed helseproblemer i økende grad ser uttil å gå ut av arbeidslivet (se neste side).

Figur 3.5. Arbeidsledige menn og kvinner ialderen 16-74 år i prosent av arbeids-styrken. 1980-20031

0

2

4

6

8

20021999199619931990198719841981

Prosent

Kvinner

Menn

ringer i definisjon og undersøkelsesopplegg (økning i ledighetstallet på 0,5 prosentpoeng).Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996 på grunn av end-1


54

Høy arbeidsledighet blant ikke-vestlige innvandrereArbeidsledigheten rammer noen gruppermer enn andre, blant annet ungdom,personer med lav utdanning og innvand-rere fra ikke-vestlige land. Blant afrikans-ke førstegenerasjonsinnvandrere vararbeidsledigheten i august 2003 hele 20prosent, nesten fem ganger raten i befolk-ningen som helhet (figur 3.6). For inn-vandrere har dessuten tilknytning tilarbeidsmarkedet en ekstra dimensjon,siden tilknytningen også er en innfalls-port til integrasjon i norsk samfunnsliv ogkultur.

Like fint å jobbe som å danse?Jeg har en visjon om det gode arbeidsli-vet der det er "like fint å jobbe som ådanse", har den første kvinnelige LO-sjefen, Gerd-Liv Valla, uttalt. Forskning påsammenhengen mellom arbeidsmiljø og

psykisk helse tyder på at et godt arbeidinnebærer variasjon i arbeidsoppgaver oggir muligheter til personlig utvikling oglæring. Det er også påvist en sammen-heng mellom dårlig psykisk helse ogmangel på kontroll over egen arbeids-situasjon (Dalgard 1996).

Arbeidsmiljøundersøkelser de siste åreneviser at visse sider ved arbeidsmiljøet harutviklet seg i positiv retning. Fra 1980 til1997 økte blant annet andelen av desysselsatte som i høy grad kunne planleg-ge sitt eget arbeid. Fra 1996 til 2000 bledet litt flere som kunne styre seg selv iforhold til arbeidstempo og tidsfrister ijobben. Men utviklingen mot større auto-nomi har ikke vært entydig de siste åre-ne; fra 1996 til 2000 ble det også færresom i høy grad kunne bestemme hvordanarbeidet skulle utføres, og selv bestemmehvilke kvalitetskrav som skal stilles. Densiste Maktutredningen konkluderer medat arbeidstakerne har fått større mulig-heter for utfoldelse på en rekke områder,men at rammene for arbeidet er blittstrammere. Økte krav til inntjening ogbetydelige omstillinger "..skaper betingel-ser for utfoldelse og usikkerhet på sammetid" (Engelstad mfl. 2003). Ett av depositive utviklingstrekkene er at fleresider ved det sosiale miljøet på arbeids-plassene ble bedre i løpet av 1990-årene.Fra 1993 til 2000 sank blant annet ande-len som opplevde konflikter mellom deansatte fra 27 til 18 prosent.

Alt i alt har det fysiske arbeidsmiljøetendret seg lite, men når en studererutviklingen for forskjellige grupper avarbeidstakere viser det seg likevel atmange har opplevd en forverring. Deergonomiske belastningene har økt bety-delig blant kvinner og lavere funksjonæ-rer. Mens belastende arbeidsstillingertidligere var et problem som særlig

Figur 3.6. Registrert helt arbeidsløse 16-74 år iprosent av arbeidsstyrken ved ut-gangen av august 1999-2003. I alt ogblant førstegenerasjonsinnvandrerefra Asia og fra Afrika

0

5

10

15

20

25

Aug.2003

Aug.2002

Aug.2001

Aug.2000

Aug.1999

Prosent

Kilde: Statistikk over arbeidsledighet etter landbakgrunn,Statistisk sentralbyrå.

I alt

Asia

Afrika

55


rammet menn, har det etter hvert blittstadig flere kvinner som er utsatt for slikebelastninger. I 1997 opplevde nær seks avti kvinner arbeidet som fysisk belastende,sammenlignet med halvparten av demannlige arbeidstakerne (Bø og HugaasMolden 2000).

Hvor trygge er ansettelsesforholdene?Forskning tyder på at bare et trygt arbeidbedrer den psykiske helsen når en harvært langtids arbeidsledig (Halvorsen1999). Antallet midlertidig ansatte bleredusert i siste halvdel av 1990-tallet, oghar endret seg lite de siste fire årene. I altvar 198 000 personer midlertidig ansatt i2003. Flertallet av midlertidig ansatteønsker fast stilling.

Større krav til ytelse?Mye tyder på at arbeidslivet har blitt merkrevende det siste tiåret, selv om tenden-

sene ikke er helt entydige. Større krav tilytelse vil framfor alt ramme personer somhar nedsatt helse og derfor ikke kan ytemaksimalt, med mindre skjermingstiltakblir innført. Arbeidsmengden ser ut til åøke. Stadig flere ansatte har så mye ågjøre på jobben at de mesteparten avtiden "ikke har tid til å snakke om ellertenke på annet enn arbeidet" (figur 3.7).Ifølge Maktutredningen er det blitt ve-sentlig flere som opplever stigende pressfra klienter og kunder, og flere kjenner attidsfristene er blitt strammere. I 1998oppgav en av tre arbeidstakere at ar-beidssituasjonen var preget av et kon-stant press for å oppnå resultater oginntjening. Mange opplever ikke nødven-digvis dette som et problem; atskilligfærre, en av ti sysselsatte, oppgav i 2000at de var utilfredse på grunn av for storarbeidsmengde.

Samtidig er det tegn til at personer medhelseproblemer i mindre grad er yrkesak-tive enn tidligere. Det har skjedd enhelsemessig polarisering mellom yrkes-aktive og ikke-yrkesaktive. Utsilingen frayrkeslivet av personer med dårlig helsehar framfor alt funnet sted blant arbei-dere (Dahl og Birkelund 1999). Andelenav befolkningen i yrkesaktiv alder somoppgir at de har vansker med å finne enjobb eller begynne/fullføre en utdanningpå grunn av helseproblemer, var 7 pro-sent i 1985 og nærmere 10 prosent i 1995(Ramm 2001a). Hvis kravene til ytelseøker, blir det også vanskeligere å få ellerbeholde en jobb for dem som av forskjel-lige grunner ikke kan yte på nivå medandre.

Andelen personer som sier at de harvansker med å mestre jobben på grunn avhelsesvikt, har likevel vært relativt stabilsiden midten av 1980-tallet (Ramm2001a). Det er kvinner og eldre

Figur 3.7. Andel ansatte menn og kvinner sommesteparten av tiden har så storarbeidsmengde at de ikke har tid til åsnakke om eller tenke på noe annetenn arbeidet. 1989, 1993 og 1996.Prosent

0

10

20

30

40

50

199619931989

Kvinner

Menn

Prosent

Kilde: Arbeidsmiljøundersøkelsene 1989 og 1993 og Levekårs-undersøkelsen 1996, Statistisk sentralbyrå.


56

arbeidstakere som sliter mest med åforene jobbkrav og skrantende helse. Endel kvinner utvikler muskel- og skjelett-plager som konsekvens av arbeidssitua-sjonen, slik de selv vurderer det. Nær treav ti middelaldrende kvinner oppgir at deer plaget av denne typen lidelser, sam-menlignet med 15 prosent av menn isamme alder. Etter alt å dømme er disseforskjellene delvis et resultat av belast-ningene som kvinner utsettes for i vel-ferdsstatens "trøste og bære"-yrker.

Det ble registrert en svak nedgang iarbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidel-ser fra 1996 til 2000. Nedgangen kangjenspeile utsilingen av personer medhelseproblemer, og er ikke nødvendigviset tegn på at arbeidsmiljøet har blittbedre. En liten nedgang i antallet uføre-pensjonister i første halvdel av 1990-tallet ble etterfulgt av en ny og kraftigøkning i siste halvdel. Også sykefraværethar økt siden 1994. Diagnosen psykiskelidelser er blitt en stadig vanligere kildetil sykefravær og uførepensjonering foryngre mennesker. Det er kanskje sympto-matisk for utviklingen i arbeidslivet atblant forskjellige former for psykiskelidelser er "stress og ubalanse" diagnosensom øker mest ifølge statistikken oversykefravær (Rikstrygdeverket 2002).

Hvis utsilingen av personer med helse-problemer fortsetter, kan det bidra til åskape problemer i forhold til idealet omen bærekraftig utvikling. Fra 2010 vileldrebølgen for alvor skylle over landet.Mens det i 1970 stod fem personer iyrkesaktiv alder "bak" hver person 67 årog eldre, sank dette forholdstallet til fire i1990. Etter 2030 vil det gjennomgåendevære tre personer i yrkesaktiv alder bakhver pensjonist (Bowitz og Cappelen2001). Et "mykere" arbeidsliv som i størregrad er åpent for dem som har redusert

yteevne kan vise seg å bli en dyd avnødvendighet.

3.4. Utdanning og skolevesen

Stadig flere tar høyere utdanningDen amerikanske økonomen KennethGalbraith har hevdet at ingen prøve pådet gode samfunn er så avgjørende somden kollektive evnen til å prioritere ut-bygging og vedlikehold av et godt utdan-ningssystem. Utdanning gir muligheter tilet bedre liv for den enkelte. På det nasjo-nale plan har befolkningens utdannings-nivå betydning for omstillingsevne ogteknologisk framgang (Hægeland ogMøen 2000). Utviklingen på 1980- og1990-tallet var en fortsettelse av denlangsiktige utviklingen mot et stadig merutdanningsrikt samfunn. 1990-årene varutdanningsreformenes tiår; flere storereformer ble gjennomført og utgifteneskjøt i været. I 2002 gikk en større andelav den offentlige forvaltningens utgiftermed til utdanningsformål enn ti år tidli-gere (Raabe 2003). Vi fikk grunnskolere-formen (Reform 97, 10-årig obligatoriskgrunnskole), Reform 94 i videregåendeskole, høgskolereformen og kompetan-sereformen. Med Reform 94 fikk alders-gruppen 16-19 år lovfestet rett til mini-mum treårig videregående opplæring.Reformen førte til en sterk vekst i talletpå lærlinger. Fra og med skoleåret 2000/2001 fikk også voksne elever lovfestetrett til videregående opplæring (Einarsen2000).

Stadig flere unge befinner seg til enhvertid i utdanningssystemet. Antallet studen-ter i høgskoler og universiteter har øktformidabelt. Høsten 2002 var det regist-rert 227 000 studenter i høyere utdan-ning, nærmere en tredobling av antalletsiden 1980. I dette tallet inngår uten-landsstudentene, over 14 000 studenter

57


tok høyere utdanning i utlandet i 2002(Raabe 2003, Aamodt og Stølen 2003).Utdanningsrevolusjonen er også en kvin-nerevolusjon. Kvinnene er i klart flertallblant dem som tar høyere utdanning, ogforskjellen i favør av kvinner blir stadigstørre. Fra 1980 til 2001 ble andelenblant kvinner 19-24 år som tar høyereutdanning mer enn tredoblet (figur 3.8).

Barnehagene er også pedagogiske institu-sjoner. Barnehageutbyggingen har fort-satt, på tross av kontantstøttereformen.For aldersgruppen 1-5 år var deknings-graden snaut 66 prosent ved utgangen av2002, en økning fra 36 prosent i 1990.

23 prosent av den voksne befolkningenhadde høyere utdanning i 2002, om lagen fordobling siden 1980. I motsetning tiltidligere, er det ikke lenger noen nevne-

verdig forskjell mellom kjønnene. Ialdersgruppene under 50 er kvinnene iklart flertall blant dem med eksamen frahøgskole eller universitet. Det er imidler-tid fortsatt menn som tar de lengsteutdanningene. Vel dobbelt så mangemenn som kvinner har mer enn fireårigutdanning på høgskole-/universitetsnivå.

Det utdanningsrike samfunnet har enbakside. Det som tidligere var regnet somgode kvalifikasjoner mister i det lange løpsin relative verdi (utdanningsinflasjon).Personer med lav utdanning taper i kon-kurransen på arbeidsmarkedet. Modernesamfunnsutvikling fører ikke bare til størremuligheter for læring og utdanning, menogså til at utdanningen blir en nødven-dighet om en vil sikre seg de gode jobbe-ne. Og når lengre utdanning blir en nød-vendighet, øker sjansene for at noen ikkemestrer kravene og faller fra underveis.

Noen sider ved utdanningssystemetskvalitetPå tross av at Norge er blant de landenesom satser mest penger på det offentligeskolesystemet, viser undersøkelser av 15-åringers kompetanse i sentrale fag at denorske elevene er nær gjennomsnittet forOECD-landene. Den norske skolen serheller ikke ut til å være spesielt god til åutjevne sosiale forskjeller (Høiskar ogTurmo 2003, se også neste kapittel). Defleste tenåringer trives på skolen, menflertallet kjeder seg; hele åtte av ti menerdet er for mye teori og for lite praktiskekunnskaper. Fra 1992 til 2002 ble detfærre 13-19-åringer som opplevde at delærte mye spennende på skolen, mensamtidig falt andelen som gruer seg til ågå på skolen fra 26 til 17 prosent. Det serut til at skolen har blitt triveligere ogmykere, men at den også oppleves sommindre relevant i forhold til lærestoff ogframtidig yrke (Fauske og Øia 20039).

Figur 3.8. Studenter ved universiteter og høg-skoler, i prosent av registrerte årskull19-24 år. Menn og kvinner. 1980-20011

0

10

20

30

40

20011998199519921989198619831980

Prosent

Kvinner

Menn

Elever ved disse skolene ble inntil 1980 klassifisert som elever i videregående skoler og fra og med 1981 som studenter ved høgskoler/universitet. I 1985 er tallet på universitets- og høgskolestudenter om lag 6 000-8 000 for lavt.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

I 1981 ble en rekke helsefagskoler omgjort til høgskoler.1


58

Omfanget av mistilpasning og problemat-ferd i skolen har endret seg lite fra 1992til 2002. Men mange elever reagerer pådisiplinproblemene i skolen, nær halvpar-ten av de som var med i undersøkelsenUng i Norge 2002 opplever at det er altformye bråk og uorden i timene. 28 prosentklager over at de får for liten oppmerk-somhet fra lærerne (Fauske og Øia 2003).

Lik rett til utdanning?"Lik rett til utdanning" er en målsettingsom ofte kommer til uttrykk i offentligedokumenter. Høyere utdanning økersjansene for å oppnå en rekke goder,blant annet høy lønn, godt arbeidsmiljøog tilfredsstillende helse. Hvordan ulikheti rekrutteringen til høyere utdanningutvikler seg, er derfor en viktig indikatorpå om velferdsstaten fungerer etter inten-sjonen. En analyse av den sosiale rekrut-teringen til høyere utdanning blant perso-ner født 1962-1973 tyder på en vissutjevning av rekrutteringen til høgskole-ne, mens det ikke har skjedd endringer irekrutteringen til universiteter og elitefag(Nordli Hansen 1999). Blant menn født i1973 er sannsynligheten for å velgeelitefag (for eksempel lege, jurist, arki-tekt) framfor annen utdanning hele 35ganger høyere hvis foreldrene er høytløn-nede akademikere og lignende enn hvisforeldrene er lavtlønnede, ufaglærtearbeidere. Noe av forskjellen kan skyldesforskjeller i preferanser, men har ogsåsammenheng med økonomiske ressurser.Familieinntekt har sterk betydning forvalg av høyere utdanning, uavhengig avforeldrenes sosiale klasse. Det er usikkerti hvilken grad sammenhengen mellomforeldrenes økonomi og barnas utdan-ningsvalg kan tolkes som en årsakssam-menheng. Ifølge Raaum (2003) er det litesom tyder på at dårlig økonomi utgjørnoe stort hinder for utdanningsvalg idagens Norge. Likevel kan gunstigere

betingelser for studiefinansiering være etvirkemiddel for å realisere målsettingenom lik rett til utdanning (Noack Fekjær2000). Det er ungdom fra høyere sosialelag som i størst grad tar opp lån i Låne-kassen, selv blant dem som har valgtsamme utdanning. Studenter med bak-grunn fra lavere sosiale lag ser ut til åvære mer skeptiske til å pådra seg studie-gjeld. For denne gruppen av "låneskep-tiske" studenter fra lavere sosiale lag vilstudiefinansieringen kunne ha en særligbetydning.

I et lengre tidsperspektiv har det etter altå dømme skjedd en utjevning av de sosia-le forskjellene. For fødselskull født i1940- og 1950-årene er det konstatert engradvis avtakende sammenheng mellomegen utdanningslengde og utdannings-lengden til foreldrene. For kullene født på1960-tallet har det bare vært mindreendringer (Raaum 2003). Innflytelsen franabolaget en vokser opp i har likeledesfalt betydelig i samme tidsrom.

3.5. Helse, helsevesen og eldreom-sorg

Helse: Lengre levealder, bedrefunksjonsevne...Fordi god helse har så stor betydning forden enkeltes handlefrihet og livskvalitet,er befolkningens helsetilstand en av deviktigste indikatorene på et godt liv og etgodt samfunn. Betydningen av god helseunderstrekes av sorgen og lidelsen somofte blir konsekvensen når personer somstår oss nær rammes av sykdom eller død.

Det har vært en betydelig økning i forven-tet levealder for menn, i noe mindre gradfor kvinner, i løpet av de siste 20 årene(figur 3.9). Fra 1980 til 2002 var øknin-gen 4,2 år for menn og 2,3 år for kvinner.Etter å ha endret seg lite i 1980-årene,

59


ble spedbarnsdødeligheten halvert fra1990 til 2002; av europeiske land påslutten av 1990-tallet var det bare Island,Finland og Sverige som hadde laverespedbarnsdødelighet. Bedre funksjons-evne blant eldre tyder på at deler avbefolkningen også legger mer liv til åre-ne, ikke bare flere år til livet. Færre eldreover 80 år oppgir at de er hjelpetrengen-de, det vil si at de har store vansker medselv å klare daglige gjøremål som inn-kjøp, av- og påkledning og personlighygiene (Ramm 2001b). Bevegelsesevnenhar også blitt bedre. Det kommer etterhvert til nye generasjoner av eldre som imindre grad enn tidligere generasjoner ernedslitt av hardt arbeid, og som i størreutstrekning har kunnet ta vare på egenhelse.

Flere sider ved helsetilstanden endrer segsvært langsomt. Omtrent like mange i2002 som i 1985 gav uttrykk for at deselv vurderte sin helse som god. Blantpersoner i yrkesaktiv alder har det vært

små endringer i andelen av befolkningensom oppgir at de har en sykdom medkonsekvenser for hverdagslivet (Ramm2001a).

...men noen alvorlige sykdommer økeri antallEnkelte svært behandlingskrevende syk-dommer øker i utbredelse. Det har værten økning av antallet nye krefttilfeller,også når en tar hensyn til at befolkningenblir stadig eldre. Flere utvikler astma, detsamme gjelder diabetes 2 (Nasjonaltfolkehelseinstitutt 2003). En rekke alvor-lige sykdommer kan følge i kjølvannet avdiabetes 2, blant annet større risiko forhjerte-/ karsykdommer. Samtidig er detheldigvis slik at helsevesenet har utvikletbedre behandlingsmetoder for mangealvorlige sykdommer. Siden 1950-årenehar andelen som lever fem år etter enkreftdiagnose økt fra 37 til 55 prosent.

Fra 1998 til 2002 har det vært en økningav noen former for lettere helseplager,plager som søvnproblemer og konsentra-sjonsvansker. Det har særlig vært enøkning av slike plager i den yngre delenav befolkningen.

Færre selvmord og ulykkerRisikoen for å bli rammet av ulykker ogselvmord var lavere ved inngangen til2000-tallet enn 20 år tidligere. Etter enstigning i selvmordsraten på 1980-talletfram til 1988, har raten falt det sistetiåret. Blant menn har tendensen til færreselvmord vært svakest blant de yngre. Dethar skjedd store endringer i hvordanrisikoen for selvmord er fordelt overlivsløpet. Sammenlignet med situasjonenpå begynnelsen av 1980-tallet har risi-koen vært stabil eller svakt økende blantde under 30 år, mens den er betydeligredusert blant menn i 40-50-årene (figur3.10).

Figur 3.9. Forventet levealder ved fødselen.Menn og kvinner. 1980-2002

0

60

70

80

90

200119971993198919851981

Kvinner

Menn

Levealder

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.


60

Skader som følge av fall er den vanligsteårsaken til dødsulykker. Andre viktigeårsaker til dødsulykker er drukning oguhell i trafikken. Trafikkulykkene erkanskje en særlig relevant kategori iforhold til spørsmålet om "retningen" påsamfunnsutviklingen. Ulykker i trafikkenpåvirkes av en rekke former for regulerin-ger og tiltak i samferdselspolitikken, ogav respekten for trafikkregler blant folkflest. Det ville utvilsomt blitt færre dreptei trafikken om alle fulgte trafikkreglenehelt og fullt. Svenske myndigheter harlansert en "nullvisjon" for transportpoli-tikken: ingen skal drepes eller skadesalvorlig som følge av trafikkulykker.Denne visjonen er også tatt inn som enlangsiktig målsetting i norsk samferdsels-politikk.

280 personer ble drept og 970 alvorligskadd i trafikken i løpet av 2003, ifølgeforeløpige tall. Sammenlignet med situa-

sjonen for vel 20 år siden representererdette en viss reduksjon i tallet på drepteog betydelig færre alvorlig skadde. I 1980ble nesten 2 000 personer alvorlig skadet.Færrest trafikkdrepte var det i 1996; devel 250 forulykkede dette året var detlaveste antallet som er registrert siden1955 (figur 3.11). Trafikkskadene ser tilen viss grad ut til å følge konjunkturene,sannsynligvis fordi bedre tider også inne-bærer mer trafikk.

En beregning av virkningene av 59 tra-fikksikkerhetstiltak viser at trafikksikker-heten i Norge kan bli betydelig bedre. Detstørste potensialet for å redusere skade-omfanget er knyttet til nye trafikkregule-ringer (særlig fartsgrenser), forbedringerav kjøretøyene og økt politikontroll (Elvik1999). Beregningene tyder på at detmaksimalt er mulig å redusere antalletdrepte med 80 prosent i forhold til nivåeti 1990-årene. Dette vil samtidig innebæreen reduksjon av framkommeligheten, ogat kostnadene til trafikksikkerhetstiltakFigur 3.10. Selvmord per 100 000 innbyggere

blant menn i ulike aldersgrupper.Årsgjennomsnitt 1981-1985 og 1998-2002

0

10

20

30

40

70+60-6950-5940-4930-3920-2915-19

1981-1985

1998-2002

Selvmord per 100 000

Kilde: Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Alder

Figur 3.11. Personer drept i veitrafikkulykker.1980-2003 (foreløpige tall for 2003)

0

100

200

300

400

500

20021999199619931990198719841981

Antall

Kilde: Veitrafikkstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

61


mangedobles. De vesentligste forbedrin-gene kan likevel oppnås ved å innføretiltak som ikke innebærer større kostna-der. Men i hvilken grad er politikere ogfolk flest villige til å akseptere inngrep ifriheten, relativt upopulære tiltak som enflerdobling av dagens kontrollaktivitet oglavere fartsgrenser, for å få ned ulykkes-tallene?

Neppe flere som har dårlig psykiskhelse...Fører samfunnsutviklingen til at det blirflere som utvikler depresjon, angst ogandre psykiske helseproblemer, kanskjesom en følge av en hektisk og oppjagetlivsstil, oppløsning av sosiale nettverk ogtradisjonelle normer? I så fall ville detvære et sterkt signal om negative trekkved samfunnets utvikling. I Norge er detfå undersøkelser som gir grunnlag for å sinoe om endringer i psykiske helseproble-mer over tid. Ifølge Folkehelserapporten2002 er det lite holdepunkter for atdepresjon har økt gjennom de siste ti-årene (Nasjonalt folkehelseinstitutt2003). Heller ikke ifølge Helseunder-søkelsene gjennomført av Statistisksentralbyrå har det blitt flere som errammet av "nervøse lidelser" i perioden1975-1998 (Ramm 2001c). Som nevnthar det imidlertid vært en økning avenkelte lettere helseplager de siste årenesom kan tolkes som uttrykk for psykiskeeller psykosomatiske plager. Blant ung-dom 16-24 år var det flere i 2002 enn i1998 som oppgav symptomer eller plagersom søvnvansker, konsentrasjonsproble-mer og følelser av å være nedstemte ellerirritable. Som vist nedenfor har ogsåkonsumet av en del rusmidler blitt større;bruk av rusmidler kan bidra til å skapeeller forverre psykiske lidelser.

...men økende rusproblemerDaglig sigarettrøyking, og høyt konsumav alkohol eller "tyngre" narkotika, ernoen av de best dokumenterte risiko-faktorene for utvikling av helseproblemer.Andelen dagligrøykere har vist en svaktnedadgående tendens de siste årene.Derimot ser det ut til at både konsumetav alkohol og narkotika har blitt større isiste halvdel av 1990-tallet. Alkoholbrukøker blant annet risikoen for ulykker,selvmord og vold. For eksempel er alko-hol trolig en medvirkende faktor i 60 til80 prosent av alle voldstilfeller og drap(Statens institutt for folkehelse 1999).

Det er en nær sammenheng mellomtotalforbruket av alkohol og skadevirk-ningene. Jo høyere det generelle kon-sumet er, jo flere er storforbrukere. Alko-holkonsumet de første årene på 2000-tallet er det høyeste som er registrert desiste 20 årene. Denne utviklingen harsammenheng med at alkohol er blittlettere tilgjengelig. Blant annet ble antallskjenkesteder med "alle rettigheter" merenn tredoblet i løpet av 1990-årene(Lohiniva 2001). Målsettingen til VerdensHelseorganisasjon om å redusere alkohol-forbruket med 25 prosent fra 1980 til2000, som Norge har sluttet seg til, haråpenbart ikke blitt realisert, særlig nårdet tas hensyn til en sannsynlig økning avdet uregistrerte forbruket (Horverak mfl.2001). Alkoholkonsumet blant ungdommellom 15 og 20 år har vist en til delsdramatisk økning på 1990-tallet. Målt iliter ren alkohol var forbruket snaut treliter i 1990 og godt over fem liter i200310.

Med tanke på konsekvensene for helsetil-standen, er det spesielt alvorlig at antalletsprøytenarkomane trolig er fordoblet iløpet av det siste tiåret, som igjen er enav årsakene til den dramatiske økningen


62

av overdosedødsfall på 1990-tallet. Nar-kotikabruken er blitt en av de viktigsteårsakene til tap av liv blant yngre men-nesker i Norge. Utviklingen de siste toårene har imidlertid vært positiv, somblant annet kan ha sammenheng med atflere får metadonbehandling. IfølgeKRIPOS (Kriminalpolitisentralen) døde172 mennesker som en direkte følge avnarkotikabruk i 2003, nesten en halve-ring av antallet siden 200111.

Blant ungdom er det neppe blitt fleresprøytenarkomane, men intervjuunder-søkelser viser en kraftig økning i de ungesalkoholkonsum, samtidig som andelensom sier at de har brukt stoffer somcannabis, amfetamin, ecstasy og kokainble om lag fordoblet i løpet av en femårs-periode (figur 3.12). Undersøkelsene somer gjennomført på 2000-tallet tyder på atbruken har stagnert. Helsevesenet

Helsevesenet er blant de samfunnsopp-gavene som befolkningen mener børprioriteres høyest (se kapittel 5). Detstore flertallet av befolkningen mener atdet bør brukes mer ressurser på dettefeltet. Det har da heller aldri blitt bruktså mye ressurser på helsevesenet som i desiste årene. Fra 1990 til 2002 var det enrealvekst på 50 prosent i utgiftene tilhelseformål (figur 3.13). Helseutgifteneviste en noe sterkere vekst enn økono-mien for øvrig på slutten av 1990-tallet,og helseutgiftene utgjør en større andelav både BNP og de samlede offentligeutgiftene enn tidligere. Økningen harblant annet sammenheng med flere kost-nadskrevende satsninger på helse ogeldre, slik som Handlingsplanen for eldre-omsorg 1998-2001, opptrappingsplanenfor psykisk helse 1999-2006 og nasjonalkreftplan 1999-2003 (Brathaug 2002).

I tråd med utgiftsøkningen, har personell-innsats og behandlingsaktivitet økt bety-

Figur 3. 12.Andel av ungdom i alderen 15-20 årsom oppgir at de noen gang harbrukt forskjellige stoffer. 1986, 1990-2003. Prosent

0

5

10

15

20

200219991996199319901987

Prosent

Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning.

Cannabis

"Sniffet"

Amfetamin o.l. stoffer Ecstasy

Liberaliseringens prisDen restriktive linjen som norsk alkoholpoli-tikk har fulgt er under press. Det har blittmer liberale omsetningsregler og laverepriser. Statens institutt for rusmiddelforsk-ning har beregnet de sannsynlige konse-kvensene av en fortsatt reduksjon av alko-holprisene ned til de svenske prisene(Horverak mfl. 2001). De forventer følgendekonsekvenser, per år:- 225 flere dødsulykker blant menn- 60 flere selvmord blant menn- 10 flere drap blant menn og kvinner- 700 flere domfellelser blant menn og

kvinner

Rusmiddelforskerne understreker at disseberegningene er høyst usikre. Det er likevelliten grunn til å tvile på at en fortsatt liberali-sering av alkoholpolitikken vil bidra til størreskadevirkninger.

63


delig. Flere pasienter har fått behandlingved de somatiske sykehusene. Samtidigbehandles mange flere poliklinisk oggjennom dagopphold. Ventetidene iperioden 1993-1999 ble redusert fornoen grupper av pasienter, men ikke forandre. Ventetiden ble imidlertid redusertfor pasientene med de mest alvorligesykdommene (Kvalø 2002). Den ferskesteventelisteoversikten viser at færre står ihelsekø og at ventetiden har blitt korterefra 2. tertial 2001 til 2. tertial 2003(www.npr.no).

Satsing på psykiatrien, men dekkesbehovene?Dagsavisen kunne i januar 2002 fortellehistorien om Tommy, en 19 år gammelgutt som begikk selvmord ved å hoppefra taket på et kjøpesenter. Tommy haddeangst, vrangforestillinger og følte segforfulgt. Han hadde røykt hasj regel-messig de siste årene, og av og til bruktecstacy og amfetamin. Både han selv,

foreldre og venner gjorde forgjeves for-søk på å få ham innlagt over lengre tid pået psykiatrisk sykehus.

Det er vanskelig å si om Tommy kunnevært reddet hvis han hadde fått mer hjelpfra det psykiatriske hjelpeapparatet. Menflere ansatte ved psykiatriske sykehusopplever at kapasiteten for hjelp ermindre enn pågangen av pasienter. "Hver-dagen i norsk psykiatri er slik at psykia-tere ofte må gjøre vurderinger som går pålivet løs", ifølge lederen for Norsk Psykiat-risk forening (Dagsavisen 26. januar2002).

I perioden 1990-2002 ble antallet døgn-plasser i psykiatrien redusert med 28prosent. Det har blitt litt flere døgnplas-ser innenfor barne- og ungdomspsykiat-rien. Gjennom hele 1990-tallet har detvært tilnærmet full utnyttelse av døgn-plassene. Nedbyggingen av dette tilbudeti psykiatrien har vært i tråd med helse-politiske målsettinger; spørsmålet erlikevel om nedbyggingen har gått forlangt. Undersøkelser ved tre psykiatriskeavdelinger konkluderer med at det erbehov for flere døgnplasser for pasientersom trenger oppfølging og støtte overlengre tid (Husby mfl. 2003). Det erfremdeles tre av ti barn og unge somventer mer enn tre måneder etter at de erhenvist til spesialisert psykisk helsevern.Barn med utagerende atferdsproblemerventer lengst (Hagen 2003).

Opptrappingsplanen for psykisk helse1999-2006 legger opp til en styrking avalle ledd i behandlingskjeden. Ifølgeplanen skal det brukes om lag 24 milliar-der kroner mer til psykisk helsevern iløpet av planperioden. Det har utvilsomtskjedd vesentlige forbedringer av tilbudetpå mange områder. Antallet polikliniskekonsultasjoner ble mer enn fordoblet fra

Figur 3.13. Utgifter til helseformål per innbyg-ger i faste 1990-priser. 1990-2002.Millioner kroner

0

5

10

15

20

25

20021999199619931990

Milliarder kroner

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.


64

1990 til 2002. Flere barn og unge fårbehandling, og stadig flere har psykiat-rien som arbeidsplass. Personellveksteninnenfor barne- og ungdomspsykiatri varvel 90 prosent fra 1990 til 2002. Enevaluering av Opptrappingsplanen etterhalvgått løp konkluderer med at de flestemålene i planen kan være innenfor rekke-vidde. Men fremdeles er det betydeligavstand mellom målene og dagens situa-sjon. Det vurderes som lite sannsynlig atmålet om å gi bistand til 5 prosent avbarn og unge innen 2006 vil nås overhele landet i løpet av planperioden(Hagen 2003).

At flere har problemer i forhold til brukav narkotika, kanskje også alkohol, kanha bidratt til å øke behovene for psykiat-risk hjelp blant de unge. Etterspørselenetter tjenester ser ut til å øke vel så rasktsom tilbudet. Psykiatriske pasienter harspesielt dårlige levekår (Romøren2001a), og er kanskje den gruppen isamfunnet som har lavest subjektiv livs-kvalitet (Næss 2001). For et samfunn somønsker å avhjelpe unødig lidelse, måutbygging av et godt psykiatrisk hjelpe-apparat være en særdeles viktig oppgave.

Eldreomsorgen: Bare elendighet?Medieoppslagene om elendigheten innen-for eldreomsorgen har ikke vært få desiste årene. Er situasjonen virkelig så illesom disse oppslagene antyder? Det ermye som tyder på at avisoverskriftene giret unyansert bilde. Åsne Vigran konklude-rer i en gjennomgang av pleie- og om-sorgstjenestene på 1990-tallet med atutviklingen vanskelig kan "..ses somannet enn positiv" (Vigran 2002). Hand-lingsplanen for eldreomsorgen inneholdtkonkrete satsningsområder for pleie- ogomsorgstjenestene i perioden 1998-2001.Målsettingene i planen er langt på veioppnådd. Siden utgangen av 1997 fram

til 2002 har antallet årsverk økt med vel13 000. Flere sykehjemsplasser har kom-met til og framfor alt er det bygd mangeflere omsorgsboliger. Det har også skjeddkvalitetsforbedringer. Blant annet harstadig flere kommuner og bydeler utvik-let et tilbud om heldøgns hjemmesyke-pleie. Flere har muligheten til å bo forseg selv; vel 89 prosent av rommene påinstitusjonene for eldre er nå enerom, enøkning fra 83 prosent i 1997 (figur 3.14).Målsettingen i handlingsplanen om at niav ti skal sikres enerom før 2005 er sågodt som oppfylt.

Det er likevel en vanskelig oppgave åvurdere i hvilken grad ressursinnsatsenstår i forhold til behovene. En stadigstørre andel av befolkningen er over 80år, noe som blant annet innebærer at detblir flere som lider av demens. Det er blittfærre plasser i institusjoner for eldre ogfunksjonshemmede sett i forhold tilveksten i eldrebefolkningen. Til gjengjeld

Figur 3.14. Enerom i prosent av alle rom iinstitusjoner for eldre og funksjons-hemmede. 1991-2002

0

20

40

60

80

100

2001199819951992

Prosent

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

65


har det skjedd en kraftig utbygging aveldreomsorgen utenfor institusjon, fram-for alt ved en sterk økning i tilbudet påhjemmesykepleie og aldersboliger. Antallårsverk i hjemmehjelpstjenesten harderimot endret seg forholdsvis lite. Dettotale antall årsverk i pleie- og omsorgs-tjenestene har økt betydelig mer ennveksten i eldrebefolkningen det sistetiåret. Kritiske røster har hevdet at perso-nelldekningen i omsorgsboliger er forliten til at aldersdemente kan klare seg,og at det fortsatt er en klar underdekningav sykehjemsplasser. På den andre sidener det tegn som tyder på at ressursenebrukes mer målrettet og mindre tilfeldigenn tidligere; hjelpen ser i større grad uttil å gå til dem som trenger den mest(Romøren 2001b).

Levekårsundersøkelsen 1998 viste at detvar et udekket hjelpebehov blant eldresom bor hjemme. 27 prosent av hjelpe-trengende eldre som fikk hjelp ønsketmer hjelp. Om lag 6 prosent av de hjelpe-trengende fikk ikke hjelp, selv om deønsket det (Ramm 2001b). En egenlevekårsundersøkelse blant sterkt hjelpe-trengende eldre i 1997 viste også etudekket hjelpebehov. Mange pleieremente at de eldre fikk for liten hjelp tilaktivitetstiltak og sosiale tiltak. Dette eren utfordring ikke bare til den offentlige,formelle omsorgen, men også til uformellomsorg fra slekt, venner, naboer og and-re. Kaster vi et blikk på situasjonen isykehjemmene, mente 17 prosent avsykepleierne i en nylig gjennomført,landsdekkende spørreundersøkelse atpasientbehov og oppgaver jevnlig bledekket og utført på en uforsvarlig måte(Sykepleien 3/2003).

Er det slik at eldre føler seg tvunget til åbenytte seg av de offentlige tjenestene,og at de heller ville blitt tatt hånd om av

barn eller andre slektninger? Normen omuavhengighet mellom generasjonene serut til å stå sterkt i Norge, både blantyngre og eldre. En undersøkelse i norskestorbyer tyder på at eldre mennesker ermer negative til å ta imot hjelp fra sinevoksne barn enn hva barna er til å ytehjelp. Hele ni av ti eldre 75 år og eldreforetrekker hjelp fra organiserte tjenesterframfor fra familien, hvis de skulle fåbehov for langvarig hjelp til husarbeid.Det store flertallet foretrekker også åflytte i institusjon framfor å bo sammenmed barna. Preferansen for organisertetjenester er betydelig sterkere i Norgeenn i land som Tyskland, England ogSpania (Daatland og Herlofson 2003).

3.6. Kultur og fritid

Noe mer fritidEt godt liv vil for mange være betinget aven tilstrekkelig mengde fri tid, det vil sitid utenom de forpliktelsene som blantannet familie og arbeid innebærer. Flereundersøkelser har vist at mer fritid er etvelferdsgode som mange savner, og somen betydelig andel mener er det viktigstetiltaket for å kunne skape et bedre liv(Barstad 1999b, se også kapittel 2).Hvordan har fritiden utviklet seg? På engjennomsnittsdag brukte befolkningen 22minutter mer på fritidsaktiviteter i 2000enn i 1980. Økningen gjaldt alle alders-grupper, men var minst i aldersgruppen25-44 år, gruppen som i utgangspunktethadde minst fritid. Fra 1971 til 2000 harfritiden økt med 1 time og 14 minutter,mesteparten av denne økningen skjeddemed andre ord i 1970-årene. I alt brukervi omtrent 6 ½ time på fritidsaktiviteter iløpet av en gjennomsnittsdag.

At befolkningen får mer fritid, innebærerikke nødvendigvis at det er flere somopplever å ha tid til overs. Amerikanske


66

undersøkelser tyder på et misforholdmellom subjektive og objektive indikato-rer på dette feltet. Samtidig som stadigflere føler at de er presset på tid, visertidsbruksundersøkelser gjennomført isamme tidsrom at fritiden har blitt lengre(Robinson og Godbey 1997). Om detsamme er tilfelle i Norge vet vi ikke. Somtidligere vist er det gjennomført under-søkelser som tyder på en økende grad avtidspress i arbeidslivet (jf. figur 3.7).

I 2000 var det i alt 37 prosent av befolk-ningen som hadde så mye å gjøre påhverdager at det ofte var vanskelig fordem å rekke alt som måtte gjøres (Røn-ning 2002). Det er småbarnsfamilienesom har minst fritid, og det er da ogsåsmåbarnsfamiliene og andre barnefamili-er som har størst vansker med å få tidentil å strekke til. En stresset og hektiskhverdag synes å være barnefamilienesviktigste hinder for å realisere det godeliv. I tillegg til faktiske forpliktelser, harogså preferanser og ambisjoner betydningfor opplevelsen av tidspress. Selv når enkontrollerer for arbeids- og familieforplik-telser, opplever personer med høyereutdanning i større grad enn andre attiden ikke strekker til (Kitterød 2001).

Kulturell deltakingFrihet handler ikke bare om sikring avgrunnleggende rettigheter, om arbeid,inntekt og utdanning. "Kunst er å oppøvemulighetssansen" ifølge forfatteren Ro-bert Musil. Et mangfoldig kunst- og kul-turtilbud stimulerer til refleksjon ogfantasi. Kunstens bidrag til bevisstgjøringog andre måter å se verden på gjør denogså til en ressurs i utviklingen av demo-kratiet (Meyer 2001). I tillegg gir kultur-aktiviteter naturligvis muligheter til åtilfredsstille behov for skjønnhet ogglede.

Tilbudet av kulturaktiviteter er blittstørre på noen områder. Antallet kino-forestillinger økte fra 134 000 i 1980 til244 000 i 2001, på tross av færre kinoerog sitteplasser. Etter 1995 har det vært ennedgang i utgivelsene av skjønnlitterærebøker i Norge; det var likevel betydeligflere utgivelser i 2001 enn 20 år tidligere.Det ble avholdt atskillig flere symfonikon-serter i 2001 enn i 1990, og antalletforestillinger ved institusjonsteatreneøkte svakt på 1990-tallet.

Intervjuundersøkelser viser at mangekulturtilbud når ut til et større publikum .For eksempel økte andelen av befolknin-gen som har vært på konsert med klassiskmusikk fra 27 prosent i 1991 til 37 pro-sent i 2000. Derimot har det gjennom-snittlige antallet besøk endret seg liteeller gått ned for en del tilbud i løpet av1990-årene (Vaage 2000). Det ble færrebesøk på folkebibliotekene og idrettsar-rangementene, de mest populære tilbude-ne målt i antall besøk, mens det har værten viss økning i besøkstallet for klassiskekonserter og konserter med populærmu-sikk. Besøkstallet for kinoene er betydeliglavere i dag enn i 1980, men har tatt segopp de siste årene etter å ha nådd etforeløpig lavmål i 1992. Teater- og opera-besøket har økt kraftig de siste 5-6 årene(figur 3.15).

Deltakingen i de fleste kulturtilbud syn-ker med økende geografisk avstand. Dengeografiske tilgjengeligheten har endretseg lite, men det ble litt flere fra 1991 til2000 som hadde mer enn en kilometer ågå til nærmeste bibliotek, idrettsplass ogkino. Ved siden av at mange er tilskuerepå forskjellige arrangementer, er denkulturelle egenaktiviteten også utbredt(det vil si at en person spiller et musikk-instrument, har utstilt bildekunst/kunst-håndverk og lignende). Den kulturelle

67


egenaktiviteten viste en svakt nedadgåen-de tendens fra 1994 til 2000 (Vaage2000).

3.7. Familie, vennskap og naboskap

Familien: Samlivsbrudd og mangfoldFor 25 år siden var det store flertallet avkvinner gift før de var 30, og bare enliten minoritet levde i samboerforhold. Idag er det mer vanlig å være samboendeenn gift i denne aldersgruppen. Også ialdersgruppen mellom 30 og 50 har detskjedd store forandringer i samlivs-formene. I løpet av et tidsrom på vel 20år har andelen gifte gått ned fra 85 til 59prosent, samtidig som atskillig flere leverutenfor samliv (figur 3.16). Disse endrin-gene representerer på mange måter enrevolusjon i hverdagslivet. Konsekvense-ne er på den ene siden positive. Familie-formene er blitt mer mangfoldige, og girstørre spillerom for individuell valgfrihet.Prisen er større omskiftelighet innenforhusholdningene, som blant annet gjen-

speiles i den økende andelen som tilenhver tid bor alene. Framfor alt erspørsmålet hvilke konsekvenser utviklin-gen får for den svakeste parten, barnasom blir utsatt for samlivsoppløsninger.Et økende antall barn opplever at foreld-rene skiller lag. Skilsmisser berørte11 125 barn under 18 år i 2002. Mangebarn opplever også samlivsbrudd mellomforeldrene fordi samboerforhold opp-løses. Skilsmissemønsteret i 2002 tilsierat dersom det holder seg, vil 48 prosentav dem som giftet seg det året, før ellerseinere bli skilt. I 1980 viste tilsvarendeberegninger at 25 prosent ville bli skilt.

Større isolasjon og ensomhet?I avisene presenteres til tider rystendeberetninger om personer som blir funneti sin bolig etter å ha ligget døde i fleremåneder. Slike beretninger tolkes gjernesom uttrykk for en negativ samfunnsut-vikling, en utvikling henimot et kalderesamfunn hvor folk ikke har tid til

Figur 3.15. Antall teater-/operabesøk per 1 000innbyggere. 1980-2001

0

100

200

300

400

20011998199519921989198619831980

Per 1 000 innbyggere

Kilde: Kulturstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.16. Samlivsformer blant menn og kvinneri aldersgruppen 30-50 år. 1980-2002.Prosent

0

20

40

60

80

100

200119971993198919851981

Prosent

Kilde: Levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

Gift

Samboende

Enslig


68

hverandre og er "seg sjøl nok"12. Hvorriktig er denne samfunnsdiagnosen?

Andelen av befolkningen som er ensligeog bor alene øker stadig. Isolert sett erdette en tendens som peker i retning avmindre kontakt og fellesskap. Men samti-dig er det stadig færre som oppgir at demangler en fortrolig venn, og det ser uttil at venner omgås hyppigere enn før(figur 3.17). Fortrolig venn er definertsom "noen som står deg nær og som dukan snakke fortrolig med". I 2002 var det14 prosent av den voksne befolkningensom manglet en slik venn, sammenlignetmed 27 prosent i 1980. Det meste avdenne endringen skjedde imidlertid på1980-tallet, på 1990-tallet har endringe-ne vært beskjedne. I tillegg har det værten nedgang i andelen av befolkningensom sier at de sjelden er sammen medeller er helt uten "gode venner".

Tallrike filosofer og forfattere har beskre-vet og hyllet vennskapets betydning for etgodt liv. Nære venner er en kilde til glede,og til hjelp og støtte når det røyner på.Som vi så i forrige kapittel ønsker detstore flertallet av befolkningen å brukemer tid til samvær med venner.

Kontakthyppigheten med familien uten-for egen husholdning, med foreldre,søsken eller voksne barn, har vært for-holdsvis stabil. Det er alt i alt lite somtyder på at sosial isolasjon har blitt merutbredt i det norske samfunnet.

Samtidig er det tegn til at utviklingen på1990-tallet skilte seg noe fra de fore-gående tiårene. Tidsbruksundersøkelseneviser at befolkningen brukte mindre tidpå sosialt samvær i fritiden en gjennom-snittlig dag i 2000 enn ti år tidligere, ogtilbrakte mer tid alene. I 1980-årene vardet ingen endringer i tiden brukt tilsosialt samvær (Vaage 2002). Det ble noemindre vanlig å gå på besøk til venner ogslektninger. Det var imidlertid ingenreduksjon i tiden brukt til samtaler nårtelefonsamtaler inkluderes. At venner noesjeldnere treffer hverandre på "hjemme-bane" betyr ikke nødvendigvis at kontak-ten blir mindre intens. Mye tyder på atarenaene hvor mennesker treffes harendret seg. Nordmenn tilbringer mindretid i og ved boligen enn før. Til gjengjeldbruker vi mer tid på reise og på offentligesteder, for eksempel restauranter, kafeerog butikker. Mobiltelefonene og de nyeelektroniske mediene øker mulighetenefor kontakt, og reduserer kanskje noe avbehovet for å møtes ansikt til ansikt.Andelen av befolkningen som har bruktInternett en gjennomsnittsuke var bare 5prosent i 1995 og hele 56 prosent i 2002.I løpet av samme periode økte tallet påprivate telefonsamtaler en gjennomsnitts-dag fra 2,3 til 4,0 (Vaage 2002).

Figur 3.17. Andel 16-79 år som mangler enfortrolig venn, og andel som er uteneller som sjelden har kontakt medgode venner. 1980-2002

0

5

10

15

20

25

30

200119971993198919851981

Prosent


Mangler fortrolig venn

Uten/sjelden kontakt med gode venner

69


Naboen ser ut til å bety stadig mindresom kilde til sosialt fellesskap. Riktignokhar andelen som av og til har besøkskon-takt med naboene vært forbausendestabil på 1980- og 1990-tallet. Tidsbruks-undersøkelsene viser imidlertid at tidenbrukt på besøkskontakt med naboer erhalvert de siste 20 årene.

Flest uten nære relasjoner blant eldreKvaliteten på mellommenneskelige rela-sjoner kan måles på en rekke forskjelligemåter. I Levekårsundersøkelsen 2002 bledet spurt om hvor mange som stod inter-vjupersonen så nær at hun kunne "..regnemed dem hvis du får store personligeproblemer?" 2 prosent av den voksnebefolkningen oppgav at de ikke haddenoen som stod dem nær definert pådenne måten (tabell 3.1). Det ble ogsåspurt om graden av deltakelse og interes-se fra andre. Snaut en av ti opplever atfolk viser liten eller ingen deltakelse oginteresse for det de gjør. Ikke overrasken-de viser begge disse målene at eldre over66 år er mest utsatt for svak interesse ogmangel på nære relasjoner. Likevel kan ense at selv blant de eldste eldre har detstore flertallet minst én å regne med nårproblemene tårner seg opp. Flere under-søkelser tyder også på at utviklingen avde sosiale relasjonene har vært særligpositiv blant eldre kvinner. Kvinner ialderen 67-74 år var en av de få gruppe-ne som ikke brukte mindre tid på sosialtsamvær i 2000 enn ti år tidligere, ogfærre eldre kvinner var sosialt isolerte i2002 enn i 1980. Langt flere eldre enntidligere har bil og bruker tid på å reise.Prosentandelen i aldersgruppen 67-74 årsom bruker privatbil en gjennomsnittsdagble tredoblet fra 1980 til 2000.

En del mennesker kan føle at de mellom-menneskelige, nære relasjonene er gode,men likevel oppleve at de er utstøtt fra

samfunnet. En undersøkelse fra 1993viste at en betydelig andel av befolknin-gen, 17 prosent, følte seg fullstendig ellertil en viss grad ekskludert fra samfunnet.Dette var en noe høyere andel enn gjen-nomsnittet for et utvalg av europeiskeland (Heikkilä og Sihvo 1997).

Uformell omsorg: Tar vi mindre varepå hverandre?Brukes det mindre tid på uformelt om-sorgsarbeid, på ulønnet hjelp til syke,funksjonshemmede og eldre utenforhusholdningen? Ifølge levekårsunder-søkelsene ble prosentandelen som gir slikhjelp omtrent fordoblet fra 1983 til 1995,og en sammenligning av Helseundersø-kelsen 1985 med Levekårsundersøkelsen1998 tyder også på at flere eldre fåruformell hjelp. Men samtidig gir hverhjelper mindre hjelp målt i antall timerenn før, slik at den samlede tidsinnsatsentil uformell omsorg utenfor husholdnin-gen har endret seg lite. Andre undersø-kelser konkluderer med at det uformelleomsorgsarbeidet for eldre har vært be-merkelsesverdig stabilt de siste 30-35årene, på tross av utbyggingen av den

Tabell 3.1. Andel menn og kvinner i ulike alders-grupper som ikke har noen som stårdem så nær at de kan regnes med vedstore personlige problemer, og andelsom oppgir at folk viser liten elleringen deltakelse og interesse for detde gjør. 2002. Prosent

Aldersgrupper

Alle 16-24 25-44 45-66 67-79 80+

Ingen somstår nær ...Menn ....... 2 3 1 2 6 6Kvinner .... 2 1 1 1 3 11

LiteninteresseMenn ....... 9 5 6 9 22 21Kvinner .... 8 3 4 8 18 21

Kilde: Levekårsundersøkelsen 2002.


70

formelle, lønnede omsorgen (Lingsom1997). Dette funnet er ikke i tråd medden såkalte erstatningsteorien, som antarat offentlig omsorg fortrenger og under-graver den uformelle, private omsorgen.En av årsakene kan være de stadig bedrekommunikasjonsmulighetene. Det viserseg også at flertallet av middelaldrendesom har foreldre i live er bosatt i nær-heten av foreldrene.

Tidsbruksundersøkelsene 1980-2000tyder på en høy grad av stabilitet i tidenbrukt til pleie/hjelp til voksne i egethushold og andre hushold (i motsetningtil tallene ovenfor inngår også personligetjenester til friske voksne). Prosentande-len som gav hjelp til andre hushold envanlig dag var 8 prosent både i 1980 og2000, men litt høyere i 1990, 11 prosent.Det er særlig blant ungdom under 25 årdet kan spores en reduksjon i tid brukt påomsorgsarbeid i løpet av 1990-årene(Vaage 2002).

Utfordringen med å skape et merinkluderende samfunnProblemene knyttet til å skape et merinkluderende samfunn berører en rekkesamfunnsforhold. En opplevelse av eks-kludering og liten interesse fra andre kanblant annet ha sammenheng med at noengrupper har problemer med å få innpass iyrkeslivet. Uførepensjonister rapportererom en sterkere følelse av ensomhet etteruførepensjoneringen. Mange kjeder seg,og noen opplever at selvtilliten blir dårli-gere. Unge uførepensjonister er spesieltutsatt (Blekesaune og Øverbye 2001).

Helseproblemer kan skape vansker med åfå kontakt med andre, og bidrar til atrelativt mange i aldersgruppene over 80år er utsatt for sosial isolasjon og ensom-het. En av tre i denne aldersgruppenmener at helsa er til hinder for sosial

omgang med andre mennesker (Lunde2001). Men også blant ungdom er funk-sjonshemmede mer ensomme enn ung-dom flest (Grue 1998).

3.8. Samfunnsengasjement ogpolitikk

Deltaking i organisasjoner: Stadig"heftig og begeistret"?Svært mange nordmenn så filmen "Heftigog begeistret", om mannskoret i Berlevåg,i løpet av 2001. Filmen gav et sterktinntrykk av hva en frivillig organisasjonkan bety, både for den som deltar og forlokalsamfunnet organisasjonen springerut av. "Det er sangkoret som holder Berle-våg oppe", som ett av medlemmene ut-trykte det. Kameratskap, engasjement ogglede; en møteplass for mennesker medtil dels svært forskjellig bakgrunn.

Innenfor samfunnsvitenskapene er dettradisjon for å se deltaking i frivilligeorganisasjoner som en indikator på etgodt samfunn. Organisasjonene er viktigeblant annet fordi de er "skoler i demokra-ti", formidler kunnskap og skaper tillit(Wollebæk mfl. 2000). De bidrar til åskape og vedlikeholde samfunnets sosialekapital (jf. kapittel 1). I Norge er det eren offentlig målsetting å styrke virksom-heten til de frivillige sammenslutningene.Organisasjonene oppfattes som sentralebidragsytere til utformingen av velferds-samfunnet.

Motivene for å delta i organisasjoner erframfor alt knyttet til det sosiale aspektet.I en undersøkelse fra 1998 var det førstog fremst "vennskap" og "opplevelse avsosialt fellesskap" som ble oppgitt sommotivasjon for aktiv organisasjonsdelta-king (Langeland mfl. 1999). Men mangeforklarte også deltakingen med at deønsket å hjelpe folk som trengte det.

71


I 2001 var vel halvparten av den voksnebefolkningen aktiv i organisasjoner, detvil si ulike frivillige organisasjoner, poli-tiske partier, fagorganisasjoner og bran-sje- eller næringsorganisasjoner. Totaltsett har aktivitetsnivået vært omtrentuforandret i perioden fra 1980 til 2001.Mens noen foreningstyper har vært utsattfor en nedgang i oppslutningen, harandre foreningstyper hatt en oppgangs-tid13 (figur 3.18). Fagforeningene har fåttflere medlemmer, og idrettslagene harhatt en viss aktivitetsøkning (en økningsom skjedde i løpet av 1980-tallet). Deter de politiske partiene som har opplevdden største tilbakegangen (se nedenfor,figur 3.19); det er også tendenser tilnedgang blant humanitære foreninger,bransje/-yrkesorganisasjoner og religiøseforeninger. Det ser ut til at foreningstypersom tar et mer overordnet samfunnsan-svar eller har et idealistisk/humanitærtgrunnlag enten er i tilbakegang eller harstagnert, mens noen av de mer individua-liserte hobby- og fritidsorganisasjonenehar fått sterkere oppslutning. De voksen-de organisasjonstypene retter mer avaktiviteten sin mot egne medlemmer ennmot samfunnet rundt (Wollebæk 2001).

Dreiningen i aktivitet fra idébaserte tilfritids- og hobbybaserte foreninger erogså påvist i undersøkelser av frivilligarbeid. Hele 54 prosent av befolkningenutførte en eller annen form for frivilligarbeid i 1998. I gjennomsnitt brukte hverfrivillig over ni timer per måned på sliktarbeid. Det meste av arbeidet ble utførtinnenfor organisasjonslivet (Wollebækmfl. 2000).

Fagforeningene har fått sterkere oppslut-ning, selv når det tas hensyn til økningeni tallet på sysselsatte i løpet av sammetidsrom. De fagorganiserte utgjorde 43prosent av alle sysselsatte i 1980 og 50

prosent i 2001. Hele økningen skjedde iløpet av 1980-årene. Andelen sysselsattesom er aktive fagforeningsmedlemmerhar derimot ikke endret seg de siste 20årene. Hvis en slår sammen aktiviteten ifagforeninger og bransje-, nærings- eller

Figur 3.18. Andel aktive og passive medlemmer iulike foreningstyper. 16-79 år. 1980og 2001

0 10 20 30 40 50

19802001

19802001

19802001

19802001

1980

2001

1980

2001

1980

2001

19802001

1980

2001Fagforening

Idrettslag

Helselag o.l.

Velforening,grendelag o.l.

Bransje-/yrkes-organisasjon

Religiøsforening

Ungdomslag/pensjonist- ogforeldre-forening

Musikkfor-ening, korps,kor o.l.

Boligbygge-lag, leieboer-forening

I 2001 ble det spurt om medlemskap og aktivitet i fagforen- 1

1

ing eller arbeidstakerorganisasjon, tidligere ble det bare spurt om fagforening.

Før 2001 ble det også spurt om medlemskap i borettslag. I 4

2001 skal en i motsetning til 1980 regne med medlem-

ligere.

skapet til andre personer i husholdningen.

I 1980 ble det bare spurt om velforening, senere også om 2

Helselag, sanitetsforening, Røde Kors o.l. 3

Foreldreråd er tatt inn fra og med 1997, ikke spurt om tid- 5

Spørsmål om kunstforening er lagt til i 2001. 6

4

2

3

5

6

grendelag, strøksforening. I 2001 skal en også regne med medlemskapet til andre personer i husholdningen.


Prosent

Aktive Passive


72

yrkesorganisasjoner, var en noe lavereandel av de sysselsatte aktive i slikeorganisasjoner i 2001 enn i 1980. Disseutviklingstrekkene dekker imidlertid overbetydelige forskjeller mellom menn ogkvinner. Mens aktiviteten i fag- og yrkes-organisasjoner har vært for nedadgåendeblant mannlige sysselsatte de siste 20årene, har aktivitetsnivået holdt seg blantkvinner, slik at det ikke lenger er noenforskjell i aktivitetsnivå mellom kjønnene.

De enkle indikatorene på organisasjons-aktivitet i levekårsundersøkelsene fangerbare opp en begrenset del av forandringe-ne innenfor denne delen av samfunnsli-vet. Blant annet ser det ut til at forenin-gene har en kortere levetid enn før. Denye foreningene har også en noe annenorganisering enn de gamle; de arrangererfærre møter, har en mer uformell strukturog er langt sjeldnere knyttet til regionaleog nasjonale nettverk. Båndene mellomdet lokale og det nasjonale svekkes.

Endringene innebærer ikke nødvendigvismindre frivillighet, men at organisasjone-ne blir mindre viktige som ramme rundtdet frivillige arbeidet og som kilde tilsosial tilhørighet (Wollebæk 2001).

Mindre borgerånd og politiskengasjement?Grunnmuren i et godt samfunn er enga-sjerte medborgere. Er det tendenser tillavere medborgerlig engasjement? Parti-politisk deltaking og deltaking i stortings-og kommunevalg har vist en klart nedad-gående tendens (figurene 3.19 og 3.20).Valgdeltakingen ved stortingsvalget i2001 var 75,5 prosent, den laveste siden1927. Ved kommunevalget i 2003 deltok58,8 prosent14, også den laveste valg-deltakingen siden 1920-årene. Andelenav befolkningen som er medlemmer ogaktive i politiske partier er om lag halvertsammenlignet med nivået fra begynnel-sen av 1980-tallet. Som figur 3.19 viser,har nedgangen vært noe sterkere blant

Figur 3.19. Medlemskap og aktivitet i politiskepartier. Menn og kvinner 16-79 år.1980-2001. Prosent

0

5

10

15

20

25

20011998199519921989198619831980

Prosent


Menn, medlemskap

Kvinner, medlemskap

Menn, aktiv

Kvinner, aktiv

Figur 3.20. Valgdeltaking ved stortingsvalg ogkommunevalg. 1981-2003. Prosent

0

20

40

60

80

100

2001199519891983

Prosent

Kilde: 1981-2001: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå, 2003: Kommunal og regionaldepartementet.

Stortingsvalg

Kommunevalg

73


menn enn blant kvinner. Parallelt medsynkende deltaking i valg og partipolitiskaktivitet har tilliten til partiene sunket.Det er en utbredt skepsis til stortings-politikere. Sju av ti er helt eller delvisenige i at de som sitter på Stortinget ogbestemmer ikke tar mye hensyn til detsom vanlige folk tror og mener(Martinussen 2003, se også kapittel 5.8).

Nedgangen i deltakingen ved kommune-valg skyldes ikke at flere oppfatter lokal-valg som uviktige. Men valgdeltakingenhar sunket særlig mye blant dem sommener at kommunevalget er uviktig forhva som skal skje i kommunen. Dette kantyde på at færre anser valghandlingensom en borgerplikt (Bjørklund 2002).

Er det grunn til å være bekymret for densynkende deltakingen i valg og partipoli-tisk virksomhet? Det finnes andre politis-ke kanaler og aktiviteter enn dem somhar med valg og partier å gjøre. I deseinere årene er det blitt mer vanlig ådelta i slike aktiviteter. Flere har prøvd åpåvirke beslutninger ved å delta i oppropeller underskriftsaksjoner, demonstrasjo-ner og andre former for politiske aksjo-ner. "Deltakerdemokratiet" står sterkere idag enn for 30 år siden. Den politiskeinteressen svinger, men viser ingen enty-dig synkende tendens. Martinussen(2003: 5) karakteriserer det folkeligeengasjementet i politikken som "stabiltlunkent". Vel en femtedel av befolkningenfølger regelmessig med i det som skjer istyre og stell, om lag samme andel somfor 30 år siden, men færre enn på begyn-nelsen av 1980-tallet. Derimot er andelensom sjelden eller aldri følger med påstyre og stell kraftig redusert de siste 30årene, fra 50 til 29 prosent.

Det kan argumenteres for at partienefyller en viktig rolle innenfor vårt poli-

tiske system, og at det er uheldig hvis enstadig mindre del av befolkningen deltar iutformingen av partienes programmer.Partiene skal utvikle en politikk for helesamfunnet, hvor ulike interesser veiesmot hverandre. Andre former for politiskaktivitet er i større grad knyttet til inter-essen for enkeltsaker. Både politikkensinnhold og det politiske systemets legiti-mitet kan tenkes å bli skadelidende vedat stadig flere velger å stå utenfor tradi-sjonell politisk virksomhet (Aardal 2002).

3.9. Vold og kriminalitetTrygghet for liv og eiendom er et åpen-bart velferdsgode. Knapt noe fjerner ossmer fra idealet om at mennesker skalbehandles som mål i seg selv enn at deblir utsatt for vold og annen grov krimi-nalitet (Etzioni 2001).

Ingen voldsbølge?De siste årene har flere tragiske drapssa-ker preget avisoverskriftene, med Orde-rudsaken og drapene i Baneheia som defremste eksemplene. Er vi på vei mot etmer voldelig og utrygt samfunn? På trossav inntrykket som mediedekningen ska-per, har tallet på dødsfall som skyldesdrap og overfall vært nokså stabilt desiste par tiårene. Målt i forhold til innbyg-gertallet var det til og med litt færrepersoner som døde på grunn av drap ogoverfall i 1999-2002 enn 20 år tidligere15

(tabell 3.2). Inntrykket av stabilitet gjel-der også anmeldte tilfeller av drap,drapsforsøk og grov legemsbeskadigelse iperioden fra 1991 til 2002. Men går vinoe lenger tilbake i tid, blir inntrykket aven voldsøkning klarere. Tallet på drap iforhold til innbyggertallet ble nestenfordoblet i løpet av 1970- og 1980-årene.

Selv om det ikke har vært noen økning avdrap og drapsforsøk, har det vært en klarøkning i anmeldte tilfeller av annen,


74

mindre grov voldskriminalitet somlegemsbeskadigelser, legemsfornærmelserog trusler i løpet av 1990-årene (se ned-enfor, figur 3.22). Det er imidlertid usik-kert om økningen skyldes endringer ianmeldelsestilbøyelighet eller reelleendringer i kriminell atferd. I takt med atfolk flest har fått et lettere liv, kan tole-ransegrensene for volden ha endret seg,og mindre alvorlige voldshandlingeranmeldes kanskje i større grad enn før.

Intervjuundersøkelser tyder ikke på atfolk flest har blitt nevneverdig mer utsattfor vold eller trusler om vold de siste 20årene. Levekårsundersøkelsene viser atdet fra slutten av 1980-tallet ikke harvært noen klar økning av andelen volds-ofre i befolkningen (figur 3.21), og helleringen økning av andelen som har værtutsatt for tyveri eller skadeverk på 1990-tallet (Stene 2003). Utryggheten medhensyn på å bli utsatt for vold var påomtrent samme nivå i 2001 som i 1983,om lag like mange var urolige for å bliutsatt for vold eller trusler om vold nårde gikk ute alene på bostedet.

Flere anmeldte forbrytelserDet har vært en kraftig økning i tallet påanmeldte forbrytelser i løpet av 1990-årene (figur 3.22). Hvorvidt dette gjen-speiler en reell økning i begåtte forbrytel-ser eller økte ressurser til politiet, størreanmeldelsestilbøyelighet og lignende er

usikkert. Endringer i politiets registre-ringspraksis har også bidratt til at flerelovbrudd synliggjøres i statistikken. Deter likevel neppe tvil om at enkelte formerfor kriminalitet har blitt vanligere i løpetav det siste tiåret. Narkotikakriminalite-ten øker mest. Antallet narkotikalov-brudd ble nesten fordoblet fra 1995 til2002. Vinningsforbrytelsene, som utgjørden største gruppen lovbrudd, har vist enmindre økning enn mange andre forbry-telser. Det ble anmeldt færre grove tyveri-er i 2002 enn ti år tidligere, anmeldelserfor tyverier fra boliger og hytter blenesten halvert. Men noen grove vinnings-forbrytelser som utpressing og grove ranhar økt kraftig i antall. Det ble anmeldtmer enn dobbelt så mange grove ran i2002 som på begynnelsen av 1990-tallet.

For sammenligninger tilbake til 1970- og1980-årene er vi henvist til å bruke statis-

Figur 3.21. Andel av befolkningen 16 år og eldresom har vært utsatt for vold, fortrusler om vold og som har opplevd åvære urolig for vold eller trusler uteved bostedet. 1983-2001. Prosent

0

3

6

9

12

20001996199219881984

Prosent


Urolig for vold

Trusler om vold

Utsatt for vold

Tabell 3.2. Dødsfall på grunn av drap, overfallper 100 000 bosatte. Gjennomsnitt1969-1972, 1979-1982, 1989-1992 og1999-2002

År

1969- 1979- 1989- 1999-1972 1982 1992 2002

Døde per100 000 .... 0,66 1,11 1,28 0,91

Kilde: Statistikk over dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå.

75


tikken over etterforskede forbrytelser.Statistikken over anmeldte lovbruddregnes som best egnet til å følge krimina-litetsutviklingen, blant annet fordi denligger nærmere opp til tidspunktet for nårlovbrudd skjer. I forhold til innbyggertal-let økte antallet etterforskede forbrytelsermed vel 130 prosent fra 1980 til 2001.Brorparten av økningen skjedde i 1980-årene, og bestod framfor alt i at det bleregistrert flere vinningsforbrytelser.

Stadig flere personer blir siktet for forbry-telser, spesielt i ungdomsgruppene. Blant15-17-åringer ble det registrert 50 pro-sent flere straffereaksjoner per 1 000innbyggere i 2001 enn fire år tidligere. Etbekymringsfullt trekk er økningen i siktel-ser for narkotika- og voldskriminalitetblant ungdom. I aldersgruppen 18-20 årer det nå flere som siktes for narkotika-forbrytelser enn for noen annen typeforbrytelse. Dette skyldes etter alt ådømme en kombinasjon av økende

kontroll fra politiets side og en faktiskøkning i bruken av ulovlige rusmidlerblant ungdom (jf. figur 3.12).

3.10. Natur og miljø

Miljø: Som elefanter i en glassbutikk? 16

Vurdert på bakgrunn av idealet om enbærekraftig utvikling, er det problematiskhvis den økte velstanden skyldes at nasjo-nen tærer på en naturkapital som ogsåburde komme seinere generasjoner tilgode. Olje- og gassvirksomheten fører tilstørre økonomisk velferd, men bidrarsamtidig til utslipp av klimagasser. Mertrafikk på veiene gir også høyere utslipp.Klimagassene skaper en forsterket driv-huseffekt, og fare for omfattende ogødeleggende klimaendringer i løpet av denærmeste 100 år. Den største trusselenligger i at utslippene kan føre klimaetover i en ustabil tilstand. Det er usikkerthvor store utslipp klimaet tåler før detblir ustabilt (Alfsen 2004). En annenproblematisk side ved den globale opp-varmingen er at de negative konsekvense-ne rammer fattige land mest (se nestekapittel). De norske utslippene av klima-gasser var 8 prosent høyere i 2003 enn i1990 (figur 3.23). Gjennom Kyotoavtalenhar Norge forpliktet seg til å redusereutslippene slik at de i 2008-2012 ikkeskal være mer enn 1 prosent over 1990-nivået, etter at det er tatt hensyn tilkvotehandel og andre mekanismer forreduserte utslipp. Nedgangstider i delerav industrien gav reduserte klimagassut-slipp i 2002. De foreløpige beregningenefor 2003 viser derimot en kraftig økningav utslippene. Til økningen bidro bådeveksten i produksjonen av naturgass ogstørre bruk av fyringsolje på grunn av dehøye strømprisene. Utslippene fra veitra-fikken fortsatte også å vokse.

Figur 3.22. Anmeldte forbrytelser per 1 000innbyggere. I alt og etter utvalgtelovbruddsgrupper. 1991-2002

0

20

40

60

80

2001199819951992

Per 1 000 innbyggere

I alt

Vinning

Narkotika

Vold

Kilde: Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå.


76

I 2003 var utslippene av NOx, nitrogenok-sider, noe lavere enn i 1990, men i hen-hold til våre internasjonale forpliktelser(Gøteborgprotokollen) må utslippenereduseres med 29 prosent fram til 2010.At NOx-utslippene økte sterkt fra 2002 til2003 understreker den betydelige utford-ringen som disse forpliktelsene represen-terer. Utslipp av flyktige organiske forbin-delser unntatt metan (NMVOC) gikkkraftig ned fra 2001 til 2003, men varfremdeles høyere enn 13 år tidligere;disse utslippene må reduseres med 35prosent fram til 2010 for at Norge skaletterleve Gøteborgprotokollen. Nitrogen-oksider øker risikoen for luftveislidelserog bidrar til forsuring og dannelse avbakkenær ozon. Bakkenær ozon kan ogsåforårsake luftveislidelser, i tillegg til å giskader på vegetasjonen. NMVOC kaninneholde kreftframkallende stoffer ogbidrar til dannelsen av ozon. Mer ennhalvparten av utslippene kommer fra

fordampning ved lasting og lagring avråolje offshore.

Bedre luftkvalitet i byene, uendretstøybelastningDet har skjedd en viss forbedring avluftkvaliteten i de største byene ved atutslippene av nitrogendioksid og svovel-dioksid har blitt lavere i løpet av 1990-tallet. Partikkelutslippene (svevestøv) harderimot endret seg lite. Flere hundretusen mennesker er utsatt for luftforu-rensning som gir risiko for helseskader.Sykehusinnleggelser og framskyndetedødsfall på grunn av svevestøv fore-kommer i spesielt utsatte grupper. Deviktigste kildene til svevestøv i byene ervedfyring og veitrafikk.

Ved siden av forurensning, kan også støyfra veitrafikk og andre kilder skape helse-problemer og redusere trivselen. 5 pro-sent av befolkningen oppgir at de harsøvnproblemer på grunn av støy. På trossav den sterke trafikkøkningen, var ande-len som oppgir at de er utsatt for støy fraveitrafikk inne i boligen om lag densamme i 2001 som i 1980.

Mindre utslipp av kjente miljøgifterUtslippene av en rekke alvorlige miljøgif-ter (bly, kadmium, dioksiner og lignende)fra kjente kilder er vesentlig redusert på1980- og 1990-tallet. Den samlede bru-ken av kjemiske stoffer har imidlertidøkt; det er derfor usikkert om den totalehelse- og miljøbelastningen er redusert.Innenfor EØS-området brukes anslagsvis50 000 kjemikalier, og for mange av dissekjemikaliene finnes lite informasjon omhelse- og miljøkonsekvenser (St.meld. nr.25, 2002-2003).

Videre er utslippene av nitrogen og fosfortil det sårbare nordsjøområdet redusert.Målet om å halvere utslippene fra 1985

Figur 3.23. Utslipp av klimagasser i Norge. 1987-2003. Millioner tonn CO2 ekvivalenter.(foreløpige tall for 2002-2003)

Millioner tonn

Kilde: Utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

0

20

40

60

80

20011998199519921989

77


til 2005 er oppnådd for fosfor, mens detgjenstår en del arbeid før nitrogenutslip-pene er halvert. I samsvar med interna-sjonale avtaler (Montrealprotokollen) harforbruket av ozonnedbrytende stoffer iNorge gått kraftig ned fra midten av1980-tallet. Importen av disse stoffenehar stoppet nesten helt opp. Hvis alleland nå følger opp sine internasjonaleforpliktelser, forventes ozonlaget å blinormalt igjen i 2050. Ozonlaget i atmos-færen er viktig fordi det gir beskyttelsemot skadelig UV-stråling fra sola.

Biologisk mangfold og forvaltning avnaturressursenePå det globale plan skjer det et omfatten-de tap av biologisk mangfold. Også iNorge er enkelte arter og natur- og vege-tasjonstyper utsatt. Det er viktig å sikreurørte naturområder, både av hensyn tildet biologiske mangfoldet og behovet forrekreasjon og naturopplevelse. Villmarks-arealet i Norge ble dramatisk redusert fra1900 til 1985. Etter 1985 har reduksjo-nen fortsatt, men i betydelig lavere tem-po. Bare snaut 12 prosent av landarealet iNorge er nå å regne som villmark, det vilsi områder som er mer enn fem kilometerfra nærmeste større naturinngrep, foreksempel veier. På den positive siden erdet opprettet en rekke nasjonalparker ogandre vernede områder de siste 20 årene.Ved utgangen av 2002 utgjorde vernedearealer snaut 10 prosent av Norges areal,en økning fra året før på om lag 20 pro-sent.

Forvaltes naturressurser som olje, jord,skog og fisk i tråd med idealet om enbærekraftig utvikling? Med dagens pro-duksjonsnivå vil de beregnede råoljere-servene (definert som forekomster iutbygde eller besluttet utbygde felt) påkontinentalsokkelen tømmes etter velåtte år, mens naturgassen vil ta slutt etter

30 år. Dette kan likevel forsvares ved atinntektene fra oljeproduksjonen brukestil å bygge opp en økonomisk kapital somvil komme seinere generasjoner til gode. Itillegg er reserveanslagene gjenstand forstadige revisjoner, det kommer nestenårlig til nye felt i anslagene. Den anslåttelevetiden for olje- og gassressursene erderfor noe teoretisk. Verdien av olje- oggassutvinningen utgjorde hele 18 prosentav BNP i 2002.

Fiskeressursene har til dels vært hardtbeskattet. Gytebestandene er lave forflere arter; bestanden av nordsjøtorsk erspesielt lav og langt utenfor sikre biolo-giske grenser. For noen av de viktigstefiskebestandene har imidlertid utviklin-gen vært positiv i store deler av perioden1980-2003. I 1980 var gytebestandene avbåde nordsjøsild, norsk vårgytende sildog norsk arktisk torsk på kritisk lavenivåer, under nivået som innebærer farefor dårlig rekruttering. I 2003 var dissebestandene innenfor sikre biologiskegrenser og dermed over "føre-var"-gren-sen som tilsier at ekstra tiltak bør settesinn.

De tilgjengelige jordressursene (dyrket ogdyrkbar jord) har sakte men sikkert blittnoe mindre i løpet av etterkrigstiden,mens avvirkningen av skog har værtatskillig lavere enn tilveksten, slik atskogvolumet har økt betydelig. Men selvom skogarealet vokser, er det behov forvern av uberørt skog. Det biologiskemangfoldet reduseres av moderne skogs-drift som gjør skogen mer ensartet. Man-ge former for liv krever skog som er litepåvirket av inngrep. Om lag 900 plante-og dyrearter tilknyttet skogarealene iNorge er sjeldne eller truet. Norge harvernet 1 prosent av det produktive bar-skogsarealet, en betydelig lavere prosent


78

enn land det er naturlig å sammenligneseg med (Sverige og Finland).

Miljøvern og økonomisk vekst – enmotsetning?17

Det generelle bildet er at mange av delokale miljøproblemene har blitt mindrealvorlige de siste årene, mens globalemiljøproblemer er økende. Lokale miljø-problemer er ofte sterkt synlige og kost-nadene små i forhold til gevinsten somfølger i kjølvannet av å forbedre miljøet.For miljøproblemer som krysser lande-grensene er konsekvensene mer usynlige,og nytteverdien for den enkelte liten iforhold til kostnaden ved å redusere egneutslipp. Derfor er forpliktende internasjo-nale avtaler en nødvendighet. Men ten-densen til færre lokale miljøproblemertyder på at økonomisk vekst ikke nødven-digvis fører til et dårligere miljø. Økono-misk vekst har sammenheng med tekno-logiske framskritt; teknologiske forbe-dringer innebærer blant annet en mereffektiv energiutnyttelse. Politiske priori-teringer som legger større vekt på miljø-hensyn kan også være et resultat av denøkonomiske framgangen. Rikdommen girmuligheter til å prioritere andre goderenn de helt livsnødvendige. For globalemiljøproblemer som utslipp av klimagas-sen CO2 har det derimot så langt vært enentydig sammenheng mellom utslipp ogøkonomisk vekst. Sammenhengen mel-lom produksjon og miljøproblemer viserseg å være sterkt avhengig av hvilkemiljøproblemer som studeres (Bruvollmfl. 2000).

3.11. Likhet og likestilling

Større grad av likestillingSamfunnsutviklingen de siste tiårene harutvilsomt ført til en sterkere oppfylling avlikestillingspolitiske idealer. Vi har tidlige-re vært inne på kvinnenes anførerrolle i

utdanningsrevolusjonen, og forskjellene iyrkesaktivitet mellom kjønnene har blittstadig mindre. Tidsbruksundersøkelserviser en likere fordeling av husarbeidetmellom menn og kvinner, selv om detfremdeles er kvinnene som gjør mest. 77prosent av alle yrkesaktive menn gjordehusarbeid på en gjennomsnittsdag i 2000,en økning fra 60 prosent i 1980 (Vaage2002). Fedre deltar mer i omsorgen forbarna. Fedre med barn 0-2 år bruker omlag seks timer mer per uke til omsorgsar-beid enn hva fedre med barn i sammealder gjorde ved inngangen til 1970-tallet. Til forskjell fra mødrene har detikke vært noen nedgang i tiden brukt tilaktiv barneomsorg blant fedrene på1990-tallet (Kitterød 2002). Kanskje harinnføringen av en egen fedrekvote ifødselspermisjonen bidratt til dette18.

Inntekts- og lønnsforskjellene mellommenn og kvinner er redusert. Kvinnersinntekter som andel av inntekten tilmenn steg fra 47 prosent i 1984 til 60prosent i 1999. Tilnærmingen skjeddeførst og fremst på begynnelsen av 1990-tallet (Kirkeberg mfl. 2001). Timelønns-forskjellene har også blitt mindre, selvom den lønnsmessige tilnærmingen mel-lom kjønnene fram til midten av 1990-talet har stagnert og i enkelte tilfeller gåttnoe tilbake (Vikan 2001a). Fordi flerekvinner enn menn arbeider deltid, erforskjellene i timelønn betydelig mindreenn forskjellene i årlige inntekter. Forheltidsansatte i stat og kommune utgjor-de kvinners månedsfortjeneste 93,7prosent av månedsfortjenesten til menn i2002 (Likestillingssenteret 2003). Innen-for privat sektor er det større lønnsfor-skjeller mellom kjønnene, men også herhar forskjellene blitt mindre i løpet av1980- og 1990-årene (Nielsen mfl. 2003).Selv om utviklingen har vært positiv, erdet likevel langt igjen til likestilling på

79


flere områder av samfunnslivet. Bådefortsatt markerte inntektsforskjeller,ulikheter i fordelingen av husog om-sorgsarbeidet og få kvinner i lederposisjo-ner i næringslivet, er eksempler på felterhvor det gjenstår mye (Vikan 2001a,2001b).

Sterkere ulikhet i helsetilstand ogøkonomiDet norske samfunnet gjennomsyresfremdeles av ulikheter i tilgangen tilmange av livets goder. Noen former forulikhet blir større. Som vist i et tidligereavsnitt har både inntekts- og formuesfor-skjellene blitt noe mer markerte de siste15 årene, gjennom at "de rike har blittrikere".

De økonomiske ulikhetene er ikke deeneste formene for ulikhet som ser ut til åøke. En annen ulikhet, som har fått mind-re oppmerksomhet men er vel så alvorligfra et velferdssynspunkt, er knyttet tilhelse og levealder. Blant annet har for-skjellene i dødelighetsrisiko mellomgrupper med høy og lav utdanning oginntekt økt fra 1970-1977 til 1990-1997.De rikeste har forbedret sin helse langtmer enn de fattigste, dermed har ogsåhelseforskjellene etter inntekt blitt større.Sammenhengen mellom inntekt og døde-lighet er særlig sterk blant enslige menn.Dødelighetsforskjellene mellom ensligeog parhusholdninger har også blitt langtmer markerte. Enslige har hatt en vesent-lig dårligere helseutvikling enn ikke-enslige. Dette forholdet forklarer faktiskmesteparten av økningen i sosioøkono-miske helseforskjeller (Zahl mfl. 2003).Den relativt negative helseutviklingen harskjedd samtidig som gruppen enslige harøkt sterkt i antall.

Undersøkelser av sammenhengen mellomdødelighet og yrke blant middelaldrende

menn viser en nedgang i dødeligheten foralle yrkesgrupper fra 1960 til 1990, menen betydelig sterkere reduksjon av døde-ligheten for funksjonærer på mellomnivåog høyere enn for ufaglærte arbeidere,bønder og fiskere (Borgan 1996).

Ett av de mest dramatiske uttrykkene forsosiale helseulikheter, ja for "Forskjells-Norge" i det hele tatt, er forskjellene ilevealder mellom østlige og vestligebydeler i Oslo. I 1993-1997 var forventetlevealder for menn i bydelene i Osloindre øst snaut 70 år, vel fem år lavereenn landsgjennomsnittet. Dette er bemer-kelsesverdig med tanke på en befolkningpå om lag 80 000 personer. I enkelte avbydelene i ytre vest (Vinderen) var leve-alderen for menn hele 80 år. Det er in-genting som tyder på at disse forskjellenehar blitt mindre. Årsaksforholdene ersammensatte, tiltak for å redusere for-skjellene må både motvirke hjerte-/karsykdommer, selvmord og en sterkoverhyppighet av overdosedødsfall(Barstad og Kirkeberg 2003).

Endringer i den sosiale fordelingen avrøykevaner kan ha bidratt til økteforskjeller. Mens røyking tidligere varmest utbredt blant personer med høyutdanning, er forholdet i dag det om-vendte. Røyking er en viktig årsak tilsykdom og en for tidlig død. Blant ung-dom mellom 25 og 34 år er det tre gan-ger så mange dagligrøykere blant perso-ner med lav utdanning som blant høytutdannede. Disse forskjellene er ikkenødvendigvis bare et uttrykk for prefe-ranser. Røykeslutt er en krevende hand-ling som kan være vanskelig å gjennom-føre hvis livssituasjonen er preget avmange belastninger og få ressurser. Sosia-le ulikheter i helse har sammenheng meden rekke levekårsrelaterte forhold, blantannet arbeidsmiljø, økonomi og sosial


80

støtte. Jo høyere utdanning, jo bedre erbetingelsene på disse områdene av livet.

Det finnes også eksempler på reduserteulikheter og en positiv utvikling for noenav de dårligst stilte gruppene i samfun-net. Økningen av minstepensjonene påslutten av 1990-tallet bidro til å heve denøkonomiske levestandarden for en tallrikgruppe med lav inntekt. Innenfor defleste gruppene av trygdemottakere bledet færre som hadde svært lav inntekt(under 50 prosent av medianinntekten) iløpet av 1990-årene. Eldre har fått bedrehelse og en bedre boligstandard, og færreav de eldre kvinnene er sosialt isolerte.Også dette representerer en velferdsfor-bedring for noen av gruppene som vardårligst stilt i utgangspunktet.

Som nevnt i avsnittet om utdanning,tyder en analyse av den sosiale rekrutte-ringen til høyere utdanning på en vissutjevning av rekrutteringen til høgskole-ne. Derimot har det ikke skjedd endringeri rekrutteringen til universiteter og elite-fag for kohorter født 1962-1973 (NordliHansen 1999).

Det flerkulturelle NorgeI løpet av de siste 20 årene har Norge fåtten betydelig mer kulturelt sammensatt ogmangfoldig befolkningsstruktur. Innvand-rerbefolkningen, det vil si personer fødtav to utenlandsfødte foreldre, utgjordevel 95 000 personer i 1980 og 332 000per 1. januar 2003. Veksten i antalletpersoner med bakgrunn fra ikke-vestligeland (Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Ameri-ka, Tyrkia) var prosentvis enda sterkere,disse utgjorde vel 22 000 personer i 1980og 180 000 i 2003. En rekke undersøkel-ser viser at ikke-vestlige innvandrerejevnt over har dårligere levekår ennbefolkningen for øvrig. Nå er det neppeunaturlig at de som nylig har innvandret

til et land har dårligere levekår enn demsom har vært bosatt i landet over mangeår. Det tar tid å etablere seg og erverve ennormal levestandard. Men selv blantpersoner fra ikke-vestlige land som harbodd lenge i Norge, er det sider vedlevekårene som er dårligere enn blantandre nordmenn. Dårlige levekår harsammenheng med språkproblemer og etforholdsvis lavt utdanningsnivå, menogså med intoleranse og diskrimineringpå bolig- og arbeidsmarked. Det storeflertallet oppgir at de ikke har vært utsattfor trakassering eller diskriminering, menenkelte grupper innvandrere rammes merenn andre. Det er somaliere og iraneresom i størst grad har opplevd diskrimine-ring på boligmarkedet (Blom 1998). Somtidligere vist er arbeidsledigheten høy inoen innvandrergrupper, blant afrikanskeførstegenerasjonsinnvandrere 20 prosenti august 2003. Et stort hinder for synligeminoriteter som søker arbeid er å bliinnkalt til jobbintervju (Kommunal- ogregionaldepartementet 2002). Svakintegrasjon på arbeidsmarkedet bidrar tillav inntekt og økonomiske problemer.Rundt halvparten av barn som lever ifamilier med vedvarende lavinntekt harikke-vestlig bakgrunn (Epland 2001).Men det er også et stort lønnsgap mellominnvandrere og nordmenn, timelønna er igjennomsnitt bare halvparten av lønnafor resten av befolkningen. Maktutrednin-gen (NOU 2003: 19) hevder at innvand-rerne i stor grad er blitt en ny underklas-se i det norske samfunnet, og at det erliten politisk vilje til å motvirke en slikutvikling.

Samtidig må det sies at bildet ikke erentydig negativt. Flere utviklingstrekk harvært positive de siste årene. Blant annetble det færre ikke-vestlige innvandreresom var kronisk fattige i løpet av 1990-årene (Andersen mfl. 2003), og holdnin-

81


gene blant folk flest har blitt noe merinkluderende og positive, som vist i kapit-tel 2. Disse utviklingstrekkene kan imid-lertid forandre seg nå som arbeidsledig-heten igjen øker. Økende arbeidsledighetskaper inntektsproblemer, og kan erfa-ringsmessig også føre til mer restriktiveholdninger (Blom og Ellingsen 1998).Holdningene til innvandrere i 2003 varimidlertid minst like positive som i200219. Kriminaliteten blant innvandrereskaper store overskrifter, ikke minst nårdet dreier seg om voldskriminalitet. Ikke-vestlige innvandrere er noe overrepresen-tert i statistikken over voldsutøvere ogandre kriminelle, selv når vi tar høyde forinnvandrerbefolkningens fordeling etterkjønn, alder og bosted. Det er all grunntil å ta en slik overrepresentasjon alvorlig,likevel bør det nevnes at de færreste ikke-vestlige innvandrere begår kriminellehandlinger. I 1998 var det drøyt 1 prosentav den norske befolkningen og 2 prosentav ikke-vestlige innvandrere som ble tattfor en eller flere forbrytelser.

3.12. Forsøk på å gi et samlet bildeDet er en vanskelig oppgave å gi etsammenfattende bilde av de mange oghøyst forskjellige tidsseriene og undersø-kelsene som er referert i dette kapitlet. Iet forsøk på å lage en grov tallmessigoppsummering, er det i tabell 3.4 plukketut i alt 38 statistiske indikatorer somviser utviklingen i perioden 1980-2002innenfor ti samfunnsområder (enkeltetidsserier inkluderer 2003). For perioden1990-2002 er tallgrunnlaget noe fyldige-re, her er det brukt 43 indikatorer. Data-kilden er hovedsakelig de sosiale indika-torene som presenteres årlig i SSBs tids-skrift Samfunnsspeilet, men noen avtidsseriene er hentet fra andre kilder,blant annet fra publikasjonen Natur-ressurser og miljø (Statistisk sentralbyrå2003d). De fleste tidsseriene er referert i

de foregående avsnittene. Det er mangeproblemer knyttet til både utvalget avindikatorer og tolkningen av dem. Utval-get har nødvendigvis et subjektivt preg,og gjenspeiler i tillegg de begrensningenesom eksisterer i tilgjengelige data. Vedutvalget av indikatorer er det vektlagt atindikatoren ikke skal være for vanskelig åtolke, at den skal ha en klar relevans forbefolkningens velferd eller samfunnetslangsiktige bærekraft (i vid forstand, jf.kapittel 1), og at en så vidt mulig skalforsøke å dekke de forskjellige sidene vedhvert samfunnstema. I noen tilfeller erdet også tatt med separate tidsserier formenn og kvinner, siden utviklingen formenn og kvinner varierer, og graden avlikestilling er en indikator i seg selv. I dentallmessige oppsummeringen er detimidlertid bare den totale utviklingen(menn og kvinner samlet) for hver indi-kator som teller.

Vi har valgt å kategorisere indikatoreneetter om de gir inntrykk av en positiv,uendret eller negativ samfunnsutvikling.Bakgrunnen for disse vurderingene erdrøftet i dette kapitlet og kapitlene 1 og2. I noen tilfeller er vurderingene relativtuproblematiske; antakelig vil de flestevære enige i at samfunn med økendeinnslag av fattigdom, helseproblemer,vold, arbeidsledighet, sosial isolasjon,forurensning og støy ikke er samfunnsom beveger seg i en ønskelig retning.Full enighet vil det likevel ikke være. Iandre tilfeller er vurderingene mer kon-troversielle, for eksempel av tendensen tiløkende ulikhet. Større økonomisk ulikheter her vurdert som ett av de negativeutviklingstrekkene, på bakgrunn av be-folkningens sterke preferanser for økono-misk utjevning (jf. kapittel 2). Som vist ikapittel 1 er det også filosofiske ogsamfunnsvitenskapelige perspektiver somframhever betydningen av likhet, blant


82

annet for samfunnets stabilitet og "sosialebærekraft". Samtidig er Norge blant deland i verden som har minst inntektsfor-skjeller (se neste kapittel), og det er envanskelig oppgave å vurdere hvor gren-sen går mellom akseptable og ikke-aksep-table forskjeller. Et annet problem er atutviklingstrekk kan ha sammensattekonsekvenser, både avhengig av tidspers-pektivet og av hvilke grupper i samfunnetsom studeres. Ett eksempel på sammen-satte konsekvenser er virkningene av atstadig flere unge er under utdanning,som her blir framhevet som et samfunns-messig gode. Men økende utdannings-lengde gjenspeiler også større kompetan-sekrav og etterspørsel etter personer medgod utdanning i arbeidslivet. Det somnoen vil oppleve som frihet og mulighettil selvrealisering, vil for andre framståsom tvang. Andre utviklingstrekk som harsammensatte konsekvenser er høyereinntekter og forbruk. Som tidligere nevnthar det vært reist tvil om reallønnsveks-ten i de seinere år er forenlig med enbærekraftig økonomisk utvikling. Flerematerielle goder og mer fritid innebærerutfoldelsesmuligheter, men kan samtidigbidra til å forsterke miljøproblemene.Sydenreisen er full av moro og godeopplevelser, men flyreisen sørover girogså et bidrag til utslippene av klima-gasser.

Med alle forbehold og problemer i mente,oppsummerer tabell 3.3 inntrykket av derundt 40 indikatorene på samfunnskvali-tet. I den grad summen av disse indikato-rene gir et dekkende bilde, er totalinn-trykket av samfunnsutviklingen overvei-ende positivt. Både i tidsperioden 1980-2002 som helhet, og i perioden fra 1990,tyder snaut halvparten av indikatorene påen positiv samfunnsutvikling. Bildet erlikevel sammensatt. Det er også en bety-delig andel av indikatorene som peker på

negative utviklingstrekk, i alt om lag entredjedel av indikatorene tidsperiodensett under ett.

Det mest overraskende, på bakgrunn avinntrykket som skapes i aviser og andremedier, er kanskje at såpass mange avutviklingstrekkene peker i en positivretning. Er samfunnet bedre enn sittrykte? Det er særlig indikatorene somviser utviklingen på områdene inntekt ogmateriell standard, utdanning, helse oghelsevesen, kultur og fritid, familie ogvennskap som tolkes på denne måten.Folk flest har fått mer fritid, mer pengermellom hendene og en høyere materiellstandard. Disse forbedringene gjelderogså noen av gruppene som var dårligststilt i utgangspunktet. Det ble færreinntektsfattige blant flere grupper trygde-mottakere i løpet av 1990-årene. Eldrehar både forbedret sin boligstandard ogsin helse. Et antall kulturtilbud når ut tilet større publikum, og flere oppgir at dehar fortrolige venner og hyppig venne-kontakt, for mange en viktig side ved detgode liv. Risikoen for en tidlig død erlavere enn noensinne, blant annet harspedbarnsdødeligheten blitt ytterligereredusert. Færre begår selvmord. Disseutviklingstrekkene innebærer også atfærre blir rammet av tragedien som

Tabell 3.3. Utvalgte indikatorer på samfunnsut-

viklingen. 1980-2002 og 1990-20021

1980-2002 1990-2002

Indikatorer medpositiv utvikling ......... 18 21

Indikatorer mednegativ utvikling ........ 13 13

Indikatorer somer uendret ................. 7 9

Indikatorer i alt ....... 38 43

1 Se tabell 3.4 for detaljer.

83


inntreffer når et familiemedlem går bort iung alder. Flere sider ved det offentligevelferdstilbudet er forbedret, blant annetbehandler sykehusene et større antallpasienter slik at ventelistene har blittkortere. Ventetiden er redusert forpasientene med de mest alvorlige syk-dommene. Noen sider ved miljøtilstandenhar endret seg i positiv retning, ett eks-empel er lavere utslipp av stoffer sombidrar til forsuring av elver og innsjøer.Det har blitt mer likestilling mellomkjønnene på mange samfunnsområder.Stadig høyere yrkesdeltaking blant kvin-ner har sikret en rekordhøy yrkesdelta-king. Utviklingen av arbeidsmiljøet erlangt fra entydig, men på en rekke områ-der har arbeidstakerne fått større mulig-heter for utfoldelse, blant annet er detflere som oppgir at de har rom for åplanlegge sitt eget arbeid.

I forhold til andre sider ved samfunnsut-viklingen er det snarere stabiliteten somer det mest slående. Andelen av befolk-ningen som er inntektsfattig og sliter medalvorlige betalingsproblemer er på om-trent samme nivå i dag som for 15-20 årsiden. Et overraskende funn er at detblant folk flest heller ikke har blitt fleresom rammes av vold og trusler. I forholdtil befolkningsutviklingen var antalldødsfall på grunn av drap og overfall tilog med noe lavere rundt årtusenskiftetenn 20 år tidligere. Deltakingen i organi-sasjonslivet har alt i alt vært stabil; an-nenhver nordmenn er aktiv i en eller flereorganisasjoner. Tiden vi bruker til ufor-mell omsorg for andre har ikke endretseg vesentlig.

Men på hvilke områder av samfunnsliveter det utviklingen har gått i feil retning,hvor avstanden til idealene om et godtsamfunn og et godt liv snarere har øktenn minsket? Av de 13 indikatorene som

peker i negativ retning er så mange somfire knyttet til området politikk og sam-funnsengasjement. Det gode samfunn eravhengig av engasjerte medborgere; deter all grunn til å være oppmerksom påtendenser til en svekkelse av dette enga-sjementet. Valgdeltakingen har blittlavere, det samme gjelder aktiviteten ipolitiske partier og fag-/yrkesorganisasjo-ner. Som vist er det riktignok også flereorganisasjonstyper hvor medlemstall og-aktivitet har vært for oppadgående, mendisse organisasjonene retter aktivitetenmer mot egne medlemmer enn mot sam-funnet omkring. Her kan det imidlertidvære grunn til å påpeke at disse indikato-rene gir et vel dystert bilde av utviklin-gen. Andre former for politisk engasje-ment har ikke endret seg, eller vist enøkende tendens.

Andre negative utviklingstrekk er særligknyttet til natur og miljø, økonomiskulikhet, kriminalitet, rusproblemer, inklu-dering i arbeidslivet og høyere arbeidsle-dighet. Etterkrigstidens stabile, og sværtlave, arbeidsledighet fram til begynnelsenav 1980-årene var en kvalitet ved detnorske samfunnet som har vist seg vans-kelig å gjenvinne. Høyere ledighet kanogså ha bidratt til at flere har vanskermed å klare seg økonomisk uten å opp-søke sosialkontorene. Etter den sterkenedgangen i arbeidsledigheten på 1990-tallet, er ledigheten igjen på vei opp.Problemene knyttet til større bruk avnarkotika og brukens ringvirkninger iform av overdosedødsfall og kriminalitet,ikke minst blant ungdom, er ett av deklareste negative trekkene ved norsksamfunnsutvikling de siste åra. Andreformer for registrert kriminalitet har ogsåøkt, men her er usikkerheten stor medhensyn på hvor mye av økningen somskyldes større ressursinnsats fra politietsside og endringer i anmeldelsestilbøyelig-


84

het. Langt fra alle sider ved helsetilstan-den har utviklet seg positivt, alvorlige ogbehandlingskrevende lidelser som kreftog diabetes 2 øker i utbredelse. Fra 1998til 2002 ble det også flere som rappor-terte om lettere helseplager, blant annetsøvnproblemer, tretthet og konsentra-sjonsvansker. Den økonomiske ulikhetenhar blitt mer markert. Det er også tegn tilat ulikhetene i helsetilstand (dødelighet)har blitt sterkere, i hvert fall når 1990-årene sammenlignes med situasjonen på1970-tallet. De allmenne forbedringene iøkonomi og levealder vist til ovenfor, harmed andre ord ikke kommet alle grupperlike mye til gode. De enslige utgjør enstadig større gruppe, samtidig som ens-lige har sakket akterut både i forhold tilinntekter og helsetilstand. Arbeidslivethar blitt tøffere de siste årene gjennombetydelige omstillinger, økte krav tilinntjening og strammere tidsfrister. Enslik utvikling rammer først og fremst demmed nedsatt arbeidskapasitet og evne tilomstilling. Personer med helseproblemerer i mindre grad yrkesaktive enn tidlige-re. På miljøfeltet er utslippene av en delforurensende stoffer fremdeles høyere idag enn de var for 20 år siden, men harblitt redusert i løpet av 1990-årene.Unntaket er blant annet klimagasser, sombidrar til drivhuseffekten; disse utslippe-ne er høyere enn de var i 1990.

I relasjon til tabellene 3.3-3.4. og demange positive utviklingstrekkene, kandet rettes innvendinger som tilsier atutviklingen er mer negativ enn denneoppstillingen viser. Innenfor helseveseneter det en kraftig økning av ressursinnsat-sen, men samtidig tyder den demografis-ke utviklingen (flere eldre) på at hjelpe-behovet også blir større. At flere behand-les på sykehusene gjenspeiler både ster-kere etterspørsel og forbedringer avbehandlingstilbudet. Ventelistestatistikk

bekrefter imidlertid inntrykket av positiveendringer de siste årene. Behandlingsøk-ningen ved de somatiske sykehusene på1990-tallet fant sted i siste halvdel, i enperiode hvor det ble satset på å økeantallet behandlinger gjennom blantannet innføring av innsatsstyrt finansier-ing i 1997. Både innenfor helsesektoren,eldreomsorgen og andre samfunnsområ-der som utdanningsvesenet, er det enmangel på kvalitetsindikatorer som ersammenlignbare over tid. Større ressurs-innsats og høyere produktivitet er ikkeensbetydende med kvalitetsforbedringer.Forskjellige undersøkelser peker på kvali-tetsproblemer innenfor eldreomsorgen,men det er vanskelig å vurdere om dissehar endret seg over tid. At flere har til-gang til enerom på institusjonene foreldre er likevel eksempel på at det harskjedd noen kvalitetsforbedringer.

Når det gjelder utviklingen av familie- ogvennskapsrelasjonene kan det også disku-teres om indikatorene som er brukt gir etvel rosenrødt bilde av utviklingen. Burdeikke de stadig mer ustabile samlivsrela-sjonene regnes som et negativt utviklings-trekk; viser ikke dette at familien, sam-funnets grunnvoll, er i krise? Samlivsopp-løsningene representerer på den enesiden større valgfrihet; de er uttrykk forat ekteskap og andre parforhold ikkelenger er en sosial og økonomisk nødven-dighet, men valg som gjøres på grunnlagav følelser og opplevd kjærlighet. Nårkvinner blir økonomisk selvstendige ogtoleransen for skilsmisser større, kankvinner velge å gå ut av undertrykkendeekteskap. På den andre siden, hvis da-gens skilsmissemønster har sammenhengmed at samfunnet i for liten grad leggertil rette for å kombinere jobbkarriere ogfamiliesamvær (jf. tendensene til et stadigmer krevende arbeidsliv), er det størregrunn til å beskrive skilsmissene som

85


negative. De fleste skilsmisser er utvil-somt forbundet med lidelse og sorg fordem som involveres, ikke minst for barn.Ifølge vurderingene til et utvalg av skilteforeldre viser en tredjedel av barna nega-tive atferdsendringer som følge av skils-missen; virkningene er mest negativeblant dem som opplever mange forand-ringer i livssituasjonen (Moxnes mfl.1999). Hyppigere samlivsbrudd er ogsåhovedårsaken til at flere lever alene iperioder av livet (Noack og Seierstad2003). At flere nordmenn bor alene erframhevet som en av årsakene til atlykkenivået i Norge har holdt seg kon-stant, på tross av materielle forbedringer(Hellevik 2003). De som bor sammenmed andre er i gjennomsnitt lykkeligereenn dem som bor alene. Alt i alt er likevelflere samlivsoppløsninger et såpass sam-mensatt fenomen at det er vanskelig åvurdere dem som entydig negative ellerpositive. Men her vil meningene væredelte.

Det kan også innvendes mot tabellene3.3-3.4 at vurderingene er vel negative pånoen områder. Vi har allerede nevntindikatorer på samfunnsengasjement somgir et mer positivt bilde enn de sominngår i tabellen. Inntrykket av stadigmer kriminalitet ville etter alt å dømmeblitt svekket hvis det ble tatt hensyn tilressursveksten innenfor politiet og andreendringer som har ført til en mer synligkriminalitet, statistisk sett. Som vist erdet dårlig samsvar mellom økningen ipolitiregistrert vold på den ene siden, ogdet stabile voldsbildet som levekårsun-dersøkelsene gir inntrykk av på denandre. Ved siden av de nevnte momente-ne, kan noe av forklaringen være atvoldsøkningen skjer i små og lukkedemiljøer som har få berøringspunkter tilhverdagslivet for folk flest.

På tross av det som ser ut til å være enrekke forbedringer av samfunnsforhold-ene, er det ikke gitt at utviklingen opple-ves slik av samfunnets medlemmer. Vi harallerede sett i forrige kapittel at lykkeni-vået i befolkningen har holdt seg heltkonstant på tross av alle forbedringer,ikke minst av materiell standard. Resulte-rer større materiell velstand, høyereutdanning, mer fritid, bedre helse medmer også i en sterkere opplevelse avfrihet og glede? Det kan være mangeårsaker til at dette ikke nødvendigvis ertilfellet. En av dem er at forventningenestiger i takt med levekårsforbedringene.En annen årsak kan være at det opplevdevelferdsnivået er betinget av sammenlig-ninger med andre. En mulig tredje årsaker at negative utviklingstrekk veier tyngreenn de positive, når en samlet vurderingskal gjøres. I kapittel 5 skal vi undersøkehvordan befolkningen opplever samfun-net og samfunnsutviklingen. Men førstskal vi se nærmere på Norge som en delav verdenssamfunnet. Om Norge er etgodt samfunn lar seg ikke bedømme vedå studere Norge isolert fra verden forøvrig. Hvordan er samfunnsforholdene iNorge sammenlignet med andre land, oghva gjør Norge for å løse de globaleutfordringene?


86

Nivåendring

1980- 1990-20021 20021

1. Fattigdom og ulikhet1. Økonomisk sosialhjelp (stønads-

tilfeller per 1 000 innb.). ................. -100 +232. Inntekt etter skatt per forbruks-

enhet under halvparten av median-inntekten. 1986-2001 ..................... 0 0

3. Økonomisk ulikhet (forholdstalletmellom andelen av samlet inntektsom tilfaller tidelen av befolkningenmed høyest inntekt og andelensom tilfaller tidelen med lavestinntekt) . 1986-2001 ...................... -18 -14

4. Inntekt etter skatt per forbruksenhet.1986=100. 1986-2001 ................... +28 +25

Antall indikatorer som tyder påen positiv utvikling ................................ 1/4 2/4

2. Boforhold og materiell standard5. Andel husholdninger som er eiere.

1980-2001 ..................................... 0 -56. Andel som bor trangt. 1980-2001 .. +56 07. Andel med kald eller fuktig bolig.

1980-2001 ..................................... +33 08. Andel 9-79 år som har tilgang til pc

hjemme. 1985-2003 ....................... +755 +133

Antall indikatorer som tyder på en positivutvikling ................................................ 3/4 1/4

3. Arbeid og arbeidsmarked9. Andel personer i arbeidsstyrken

16-74 år. 1980-20032

Menn ............................................. -3 +1Kvinner ........................................... +25 +11

10. Arbeidsledige 16-74 år i prosent avarbeidsstyrken 1980-20033

Menn ............................................. -277 +13Kvinner ........................................... -74 +17

11. Andel ansatte 16-66 år som kanplanlegge eget arbeid i høy grad.1980-1997Menn ............................................. +30 +12Kvinner ........................................... +32 +19

12. Andel ansatte 16-66 år som oppleverat de har mye å gjøre.1989-19964

Menn ............................................. .. -48Kvinner ........................................... .. -25

Antall indikatorer som tyder på enpositiv utvikling ..................................... 3/6 6/8

Tabell 3.4. Utvalgte indikatorer for samfunnskvalitet. 1980-2002 (+ viser prosentvis endring i positivretning, - prosentvis endring i negativ retning)

4. Utdanning og skolevesen13. Barnehagedekning. Prosent 1-5 år .. +241 +8214. Andel 16 år og over med universitet

eller høgskole som høyestefullførte utdanning. 1980-2001Menn ............................................. +69 +33Kvinner ........................................... +142 +62

15. Andel i høyere utdanning, prosentav registrerte årskull 19-24 år.1980-20015

Menn ............................................. +71 +27Kvinner ........................................... +227 +55


5. Helse, helsevesen og eldreomsorg16. Forventet levealder ved fødselen

Menn ............................................. +2 +3Kvinner ........................................... +1 +2

17. Nye krefttilfeller per år, alders-standardisert. 1980-2000 ...............Menn ............................................. -30 -13Kvinner ........................................... -25 -15

18. Prosent i alderen 15-20 år somnoen gang har brukt cannabis.1986,1990-2003 ............................ -118 -113

19. Selvmord, aldersstandardisert.1980-2001Menn ............................................. +5 +22Kvinner ........................................... +14 +25

20. Årsverk per 1 000 personer 67 år ogeldre i kommunal pleie- og omsorgs-tjeneste. 1991-20026 ...................................... .. +59

21. Sykehusopphold per 1 000 personeri somatiske sykehus7 ........................................ +12 +10

22. Totale utgifter til helseformål iprosent av BNP ............................... +27 +14


Nivåendring

1980- 1990-20021 20021

87


6. Kultur og fritid23. Tid brukt til fritidsaktiviteter. 1980,

1990, 2000 ..................................... +6 +424. Andel som ikke har vært på ferie

siste 12 måneder. 1982-2002 ......... 0 025. Andel 9-79 år som har benyttet

kulturtilbud8 siste 12 måneder.1991-2000 ..................................... .. +3


7. Familie og vennskap26. Andel 16-79 år som er uten eller

sjelden har familiekontakt.1980-2002Menn ............................................. -25 -36Kvinner ........................................... 0 0

27. Andel 16-79 år som ikke har enfortrolig venn utenom familien.1980-2002Menn ............................................. +35 +20Kvinner ........................................... +61 0

28. Andel 16-79 år som verken ergift, samboende eller har enfortrolig venn. 1980-2002Menn ............................................. +43 0Kvinner ........................................... +63 0


8. Politikk og samfunnsengasjement29. Andel 16-79 år som ikke er aktiv i noen

organisasjon el. forening. 1980-2001Menn ............................................. 0 0Kvinner ........................................... +8 0

30. Andel 16-79 år som er aktiv i politiskepartier. 1980-2001Menn ............................................. -43 0Kvinner ........................................... 0 0

31. Andel sysselsatte som er aktive ifagforening eller yrkesorganisasjon.1980-2001Menn ............................................. -33 -25Kvinner ........................................... +25 0

32. Valgdeltaking i stortingsvalg.1981-2001 ..................................... -8 -9

33. Valgdeltaking i kommunevalg.1983-2003 ..................................... -19 -11


9. Kriminalitet34. Andel 16 år og over utsatt for

vold eller trusler om vold siste12 måneder. 1983-2001 ................. 0 0

35. Andel 16 år og over som frykter forå bli utsatt for vold eller trusler omvold. 1983-2001Menn ............................................. 0 0Kvinner ........................................... 0 +28

36. Siktede for forbrytelser. Per 1 000innbyggere 5 år og over. 1980-2001Menn ............................................. -130 -48Kvinner ........................................... -350 -108

37. Anmeldelser for forbrytelser per1 000 innbyggere. 1991-2002. ....... .. -25


10. Natur og miljø38. Utslipp til luft av klimagasser. Mill.

tonn CO2-ekvivalenter.1990-2003 .. .. -839. Utslipp til luft av svevestøv (PM10).

1 000 tonn. .................................... -34 +1040. Utslipp av fosfor og nitrogen til

Nordsjøen9, tonn, 1985-2001 ......... +49 +4041. Friluftsliv: Andel av kystlinja mer enn

100 meter fra bygninger. 1985-2003.Prosent ........................................... -7 -5

42. Andel 16-79 år utsatt for støy fraveitrafikk. 1980-2001 ..................... 0 0

43. Gytebestand for fire viktigefiskebestander10. Antall bestanderutenfor sikre biologiske grenser(føre-var nivå). 1980-2003. ............. +67 +75


Nivåendring

1980- 1990-20021 20021

Nivåendring

1980- 1990-20021 20021

Tabell 3.4 . Utvalgte indikatorer for samfunnskvalitet. 1980-2002 (+ viser prosentvis endring i positivretning, - prosentvis endring i negativ retning)(forts.).


88

Noter til tabell1 I en del tilfeller dekker ikke tidsserien hele perioden. De prosentvise endringene gjelder da for de årene

i tidsserien som ligger nærmest henholdsvis 1980/1990 og 2002. Endringer som er beregnet på grunn-lag av utvalgsundersøkelser (levekår- og forbruksundersøkelsene), hvor endringene er 2 prosentpoengeller mindre, er satt til 0.

2 Brudd i tidsserien mellom 1985 og 1986 (økning på 15 000 i arbeidsstyrken), mellom 1987 og 1988(økning på 10 000), og mellom 1995 og 1996 (økning på om lag 10 000).

3 Brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996 på grunn av endringer i definisjon og undersøkelsesopplegg(økning i ledighetstallet på 0,5 prosentpoeng).

4 Andel som sier at de mesteparten av arbeidstiden hadde så stor arbeidsmengde at de ikke hadde tid tilå snakke om eller tenke på annet enn arbeidet.

5 I 1981 ble en rekke helsefagskoler omgjort til høgskoler. Elever ved disse skolene ble inntil 1980klassifisert som elever i videregående skoler og fra og med 1981 som studenter ved høgskoler/universi-tet.

6 Fra og med 1994 er leger og fysioterapeuter holdt utenfor.7 Brudd i tidsserien i 1989. Før 1989 var psykiatriske avdelinger inkludert.8 Kino, teater/musikal/revy, folkebibliotek, konsert, museum, kunstutstilling, ballett-/danseforestilling

eller opera/operette.9 Gjennomsnitt av de prosentvise endringene for fosfor og nitrogen.10 Nordsjøsild, nordsjøtorsk, norsk vårgytende sild og norsk-arktisk torsk.

Noter til tekst1 Statistisk sentralbyrås websider, www.ssb.no, gir

et vell av informasjon om de forskjellige temae-ne som er omhandlet i dette kapitlet. Der annenkilde ikke er oppgitt, er opplysningene hentetderfra, eller fra det årlige spesialnummeret avSamfunnsspeilet om sosiale indikatorer (Statis-tisk sentralbyrå 2003c).

2 Petroleumsfondet ved utgangen av 2003 utgjor-de om lag 53 prosent av BNP.

3 OECD-definisjonen velger 50 prosent avmediaaninntekten som sin lavinntektsgrense,mens EU har lagt seg på 60 prosent av median-inntekten. I tillegg legger de to definisjoneneulik vekt på hvilke stordriftsfordeler somhusholdningen oppnår når flere bor sammen (sehttp://www.ssb.no/vis/magasinet/slik_lever_vi/art-2003-10-08-01.html).

4 Basert på Johannesen (1998), og beregningerpå grunnlag av Levekårsundersøkelsen 2001. Ilevekårsundersøkelsene 1997 og 2001 ble detspurt om problemer med å klare en uforutsettregning på 3 000 kroner foregående år, mensdet i tidligere undersøkelser ble spurt omuforutsette regninger på 2 000 kroner. 2 000kroner i 1986 tilsvarte snaut 3 200 kroner i2000.

5 Målt ved ulike definisjoner på lav inntekt, sehttp://www.ssb.no/emner/05/01/inntind/.Langtidsledige omfatter personer hvor hoved-inntektstaker har vært registrert som arbeidsle-dig i sammenhengende seks måneder eller mer,

mens langtidssyke omfatter personer som bor ihusholdninger hvor hovedinntektstaker mottarrehabiliterings- eller attføringspenger.

6 Tallet som Oddvar Nordli tok utgangspunkt ibaserte seg på et inntektsbegrep som ikkeomfattet flere fordelingsmessig viktige inntek-ter, blant annet sosialhjelp og grunn- og hjelpe-stønad. Når disse inntektene tas med reduseresandelen fattige.

7 2001 vil sannsynligvis vise seg å være et atypiskår for utviklingen i økonomisk ulikhet, pågrunn av kapitalinntektene. Mange aksjonærerlot være å ta ut utbytte dette året, mens skatte-statistikken viser at mottatt aksjeutbytte blerekordstort i 2002. Det er forventet at dette pånytt vil føre til en betydelig økning i ulikheten i2002 (Melby mfl. 2004).

8 Det er grunn til å merke seg at den langvarigetrenden mot lavere yrkesdeltaking blant eldremenn har snudd i de siste årene. Siden midtenav 1990-årene har det vært en økning i yrkes-deltakingen blant menn i aldersgruppen 55-66år.

9 Disse tallene er hentet fra «Ung i Norge»-undersøkelsen 1992 og en tilsvarende undersø-kelse i 2002. Begge er landsrepresentativeundersøkelser med utvalg på over 10 000personer i alderen 13-19 år og med høy svar-prosent (Fauske og Øia 2003).

10 Opplysninger hentet fra de årlige spørreskjema-undersøkelsene til Statens institutt for rusmid-delforskning (SIRUS), se www.sirus.no.

11 www.kripos.no/statistikker/index.html.

89


12 Et eksempel er Dagbladet 14. april 2002, sompresenterer historien om en kvinne som blirfunnet i huset sitt etter å ha ligget død i 61dager.

13 Økningen i oppslutningen om velforeninger,grendelag og strøksforeninger har etter alt ådømme sammenheng med endringer i levekårs-undersøkelsenes spørreskjema. I 1980 ble detbare spurt om velforeninger. I 2001 skulle desom svarte regne med medlemskapet til andrepersoner i husholdningen. Men også i perioden1983-1995, hvor spørsmålsformuleringen varidentisk, kunne det konstateres en tendens tiløkende medlemstall og aktivitet i denne typenforeninger.

14 Valgdeltakingen i 2003 er et foreløpig tall somikke er hentet fra Statistisk sentralbyrås valg-statistikk, men oppgitt av Kommunal- ogregionaldepartementet, se http://odin.dep.no/krd/valg/ .

15 Dødsfall på grunn av overfall og drap, slik detregistreres i dødsårsaksstatistikken, samsvarerikke helt med tallet på drap som etterforskes avpolitiet. Men kriminalstatistikken gir et lignen-de bilde av utviklingen over tid. I forhold tilinnbyggertallet ble det etterforsket om lag likemange drap i 1998-2001 som i 1978-1981.

16 Med mindre annet er oppgitt, er kilden tilopplysningene i avsnitt 3.10 hentet fra publika-sjonene Naturressurser og miljø 2002 (Statistisksentralbyrå 2002b) og Naturressurser og miljø2003 (Statistisk sentralbyrå 2003), samt fraSSBs websider om miljøstatistikk: http://www.ssb.no/emner/01/ .

17 Dette avsnittet bygger i sin helhet på Bruvollmfl. 2000.

18 Norge var det første landet i verden sominnførte egen fedrekvote fra 1. april 1993.

19 http://www.ssb.no/emner/00/01/30/innvhold/

På vei mot det gode samfunn? Verdens beste? Norge – et land i verden

91

4. Verdens beste?Norge – et land i verden

4.1. InnledningTidligere statsminister Lars Korvald kon-staterte at "Norge er et land i verden". Ien viss forstand er dette blitt en stadigriktigere observasjon. Hendelser i andreland påvirker oss mer direkte og umiddel-bart enn før, samtidig som beslutninger vitar som enkeltindivider raskere får ver-densomspennende konsekvenser. Miljø-problemene er de fremste eksemplene pådette. Mange miljøproblemer har englobal karakter og kan bare løses gjen-nom et internasjonalt samarbeid. Detsamme er tilfellet for andre trusler somterrorisme, våpenkappløp og spredningav atomvåpen.

Likeverd og solidaritet er idealer somtilsier et ansvar for fattigdom og mennes-kelig lidelse i andre land. Menneskever-det kan ikke graderes etter landegrenserog nasjonal tilhørighet. Sluttbrevet fraVerdikommisjonen understreket nødven-digheten av å "globalisere" det moralskeansvaret. Det er dessuten neppe mulig åløse miljøproblemene og skape en trygge-re verden uten å bekjempe fattigdom ognød. For å bekjempe miljøproblemene erdet avgjørende å bygge sterke internasjo-nale koalisjoner. Det innebærer blantannet å anerkjenne utviklingsbehovene tilde fattigste landene – framfor alt elimine-re fattigdommen (OECD 2001).

I den videre framstillingen skal vi først gien kortfattet oversikt over noen av deviktigste globale utfordringene, før vi gårover til å se på kvalitetene ved det norskesamfunnet i et internasjonalt, kompara-tivt perspektiv. I det siste avsnittet vil vise nærmere på enkelte sider ved Norgesrelasjoner til andre land. I hvilken gradbidrar Norge til å løse de globale proble-mene?

4.2. De globale utfordringeneNødvendigheten av internasjonal solidari-tet understrekes av de enorme fattig-domsproblemene som verden står over-for. Ifølge FN-rapporten Human Develop-ment Report må mer enn hver femteinnbygger på jorda klare seg på mindreenn en dollar per dag. I løpet av 1990-tallet falt andelen av verdens befolkningsom lever i ekstrem fattigdom fra 30 til23 prosent (se ramme). Fortsetter denneutviklingen, vil det kanskje være mulig årealisere ett av målene som FNs Tusenårs-forsamling vedtok høsten 2000: å reduse-re andelen av verdens befolkning somlever i ekstrem fattigdom til det halvemellom 1990 og 2015. På grunn av be-folkningsveksten, er reduksjonen avantallet fattige mennesker mer beskjeden.1 169 millioner mennesker levde påmindre enn en dollar dagen i 1999, 123millioner færre enn i 1990 (UNDP 2003).

Verdens beste? Norge – et land i verden På vei mot det gode samfunn?

92

Det produseres mer enn nok mat i verdentil å mette alle. Likevel ble 828 millionermennesker regnet som underernærte1 iperioden 1998-2000. Fattigdom og un-derernæring bidrar til at millioner avmennesker dør før de når voksen alder.11 millioner barn under fem år døde i1999 av årsaker som i hovedsak kunnevært forebygget eller helbredet (Wathneog Bøhler 2001). Samtidig er de globaleinntektsforskjellene kolossale. Beregnin-ger tyder på at de 25 millioner rikesteamerikanerne har en samlet inntekt somtilsvarer inntekten til nesten 2 milliarderav verdens fattigste (UNDP 2003). Detrikeste landet i verden hadde i 1998 eninntekt per innbygger som var 115 gan-ger større enn inntekten til det fattigstelandet (justert for forskjeller i kjøpekraft,se Melchior og Telle 2001). På bakgrunnav slike ulikheter er det forståelig at entidligere utgave av Human DevelopmentReport (1997) beskrev fattigdomsproble-met i verden som en skandale, "..re-flecting shameful inequalities and inex-cusable failures of national and interna-tional policies".

Å sikre en miljømessig bærekraftig utvik-ling er ett av tusenårsmålene vedtatt avFN. Negative trender på dette områdetomfatter tap av biologisk mangfold, øktbruk av kjemikalier og ikke minst størreutslipp av klimagasser. Det internasjonaleenergibyrået IEA har beregnet at deglobale klimagassutslippene vil øke med70 prosent fra 1995 til 2020 hvis ikke nyeklimatiltak iverksettes (St.meld. nr. 25,2002-2003). Etter at USA har trukket segfra Kyotoavtalen, ser det ikke ut til atforpliktelsene i Kyotoprotokollen vil hanoen utslippsreduserende virkning avbetydning. Rike land slipper ut langt merklimagasser per innbygger enn fattigeland, samtidig som de sistnevnte er mestsårbare for virkningene av drivhus-

effekten. Klimaforandringene kan skadejordbruksproduksjonen i fattige land, ogvil sannsynligvis bidra til å øke de økono-miske forskjellene mellom verdens rikeog fattige.

Størrelsen på problemene bør ikke skyggefor at det gjøres betydelige framskritt påflere områder. Som nevnt ble det gjortframskritt på 1990-tallet i arbeidet med åredusere den ekstreme fattigdommen iutviklingslandene, selv om mye gjenstår.De fleste mål på inntektsulikhet mellomland viser at ulikheten har avtatt sidenslutten av 1960-årene (Melchior og Telle2001). Spedbarnsdødeligheten er redu-sert siden 1970, også i Afrika sør forSahara. Forventet levealder i utviklings-landene har økt med åtte år de siste 30årene, og analfabetismen er nesten hal-vert. Tallet på underernærte i disse lan-dene falt med 17 prosent mellom 1980og 2000. Demokratiske styringssystemerer på frammarsj. Verden har blitt fredeli-gere. Antallet kriger i 2002, både mellomog innenfor nasjoner, var det laveste somer målt siden 1976 (Urdal og Strand2003). Men utviklingen har gått betydeligraskere i noen regioner enn i andre, og ien del tilfeller har det skjedd en forver-ring. Hele 54 land er fattigere i dag ennde var i 1990. 20 av dem er lokalisert iAfrika sør for Sahara. Mange av disselandene har blitt hardt rammet av HIV-/AIDS-epidemien. Afrika sør for Saharahadde ved utgangen av 2000 sju av tiHIV-/AIDS-tilfeller i verden. Reduksjonenav tallet på underernærte i løpet av 1990-årene skyldes den dramatiske forbedrin-gen i Kina; i 25 av utviklingslandene økteantallet som får for lite mat. På tross avde framskritt som gjøres, konkludererHuman Development Report 2003 med atutviklingen går for langsomt til at defleste målene i FNs tusenårserklæring kanrealiseres innenfor fristene som er vedtatt.


93

4.3. Norge sammenlignet medandre land

Sammenlignet med fattigdomsprobleme-ne i den tredje verden framstår Norgesom noe av et paradis. Men også vedsammenligning med nasjoner "det ernaturlig å sammenligne seg med" (vestli-ge industriland) har Norge som regelkommet godt ut. Så tidlig som i 1850hadde Norge verdens høyeste levealder,det samme kunne konstateres 100 årseinere, omkring 1953 (Brunborg 1992,2002, Borgan 1993).

Den amerikanske antropologen Naroll(1983) framhevet Norge som landet med

verdens høyeste livskvalitet, hovedsakeligbasert på data fra begynnelsen av 1970-tallet. Sammenligningen var riktignokbegrenset til de tolv landene som haddetilstrekkelig gode statistiske data. Indika-torene var blant annet forventet livsleng-de, selvmord, innleggelser i psykiatriskesykehus, trygdeytelser, drap, pressefrihetog dødsfall i krig.

Nyere forsøk på internasjonale sammen-ligninger av levekårene gir et lignendebilde. Norge er et av verdens rikeste land.I 2001 var det bare Luxembourg, USA,Irland og Island som hadde et høyereinntektsnivå enn Norge, målt ved BNPper innbygger2 (kjøpekraftskorrigert). Forå få et bredere grunnlag for å vurderelevekårene i internasjonal sammenheng,utviklet FN-organet UNDP (UnitedNations Development Programme) på1980-tallet en levekårsindeks som fikknavnet Human Development Index (HDI).

HDI er beregnet ut fra tre indikatorer:1. Overlevelse, målt ved forventet leve-

alder ved fødselen.2. Utdanning eller kunnskap, målt ved

en kombinasjon av leseferdighet forvoksne og andel av de enkelte årskullsom er under utdanning.

3. Levestandard, målt ved kjøpekrafts-korrigert BNP (PPP US$).

Norge har ligget høyt på denne indeksensiden den ble publisert for første gang i1990. I 2001-utgaven av Human Develop-ment Report toppet Norge for første ganglisten over land som skårer høyest påindeksen for menneskelig utvikling. Sidenhar Norge holdt stillingen som "verdensbeste" (figur 4.1). En tidligere rapportframhevet Norge som et av landene somhadde gjort raskest framgang i menneske-lig utvikling fra 1975 til 1997 (UNDP1999).

Måling av fattigdom i verdensmåle-stokk

Det er betydelig uenighet og debatt rundtspørsmålet om hvordan fattigdommen iverden best kan måles, og hvordan den harutviklet seg. Verdensbanken beregner demest brukte fattigdomsmålene, og definererekstrem fattigdom som inntekt lavere ennom lag en kjøpekraftsjustert dollar per dag.Dollaren er altså forsøkt justert for prisfor-skjeller mellom land. Dette er et eksempel pået absolutt fattigdomsmål, i motsetning til derelative målene som er vanlig å bruke i norsksammenheng (jf. diskusjonen i forrige kapit-tel). Fattigdomstallene er beheftet med storusikkerhet, blant annet fordi de offisiellestatistikkene er dårlig utbygd i mange fattigeland (Borchgrevink 2001, Melchior 2002,UNDP 2003). Nøyaktig hvor en setter kutt-punktet for hvem som skal regnes somfattige, kan også ha store konsekvenser forantallet. Om Verdensbankens øvre fattig-domsgrense benyttes, på om lag to dollardagen, mer enn fordobles antallet fattige iverden. Ingen av disse målene fanger imidler-tid opp hvordan fattigdommen oppleves.Som en fattig fra Ghana sier det: "Fattigdomer som hete: Du kan ikke se den, så for å vitehva fattigdom er, må du oppleve den"(Borchgrevink 2001).


94

Det må samtidig sies at HDI er en megetenkel indeks som bygger på et fåtallindikatorer, og er relativt lite følsom forforskjeller mellom rike land. UNDP harogså utviklet en indeks for "menneskeligfattigdom" i utvalgte OECD-land, HumanPoverty Index (HPI-2). Denne indeksenbygger på et noe bredere datatilfang, oger mer sensitiv for forskjeller mellomutviklede industriland. Indeksen tar ogsåstørre hensyn til fordelingsaspekter ennHDI. Den beregnes på grunnlag av føl-gende indikatorer: Sannsynligheten for aten nyfødt ikke skal bli minst 60 år, ande-len voksne som er funksjonelle analfabe-ter, andel personer under fattigdomsgren-sen (50 prosent under median hushold-ningsinntekt) og andel langtids arbeids-ledige. Norge er meget godt plassert ogsåpå HPI-2. Det er bare Sverige som har enbedre plassering enn Norge blant de 17landene fattigdomsindeksen er beregnetfor (figur 4.2).

UNDP har også beregnet mål på gradenav likestilling mellom kjønnene, hvorNorge igjen topper listen (UNDP 2003,

Vikan 2002). Norge har blant annet enmeget høy sysselsettingsprosent blantkvinner. Det samme gjelder menn, menforskjellen i forhold til andre land erstørst for kvinner. Yrkesdeltakingen blantmenn og kvinner i aldersgruppen 16-64år var 80,3 prosent i 2002, i OECD-landene samlet var til sammenligningyrkesprosenten snaut 70 (aldersgruppe15-64 år). Blant eldre menn og kvinner(50-64 år) er det betydelig større yrkes-deltaking i Norge enn i de fleste EU-land.Arbeidsledigheten er også godt undergjennomsnittet for EU. I europeisk sam-menheng utmerker Norge seg ved å haspesielt få langtidsledige (Bø 2004). Detgjennomsnittlige antall arbeidstimer erimidlertid relativt lavt i Norge, blantannet fordi mange kvinner arbeiderdeltid (Statistisk sentralbyrå 2004a).

I internasjonal sammenheng har dennorske befolkningen et høyt utdannings-nivå (Høiskar og Turmo 2003). Andelenmed universitets- eller høgskoleutdan-ning i aldersgruppen 25-64 år er betyde-lig større enn gjennomsnittet for OECD-

0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0

Sveits

Japan

Canada

USA

Belgia

Nederland

Australia

Sverige

Island

Norge

Indeksverdi

Kilde: Human Development Report 2003.

0 2 4 6 8 10 12

Japan

Spania

Frankrike

Luxembourg

Tyskland

Danmark

Nederland

Finland

Norge

Sverige

Indeksverdi


Figur 4.1. De ti øverste land på Human Develop-ment Index. 2003

Figur 4.2. De ti øverste land på Human PovertyIndex for utviklede land (HP1-2). 2003


95

landene (henholdsvis 29 og 23 prosent i2001).

Relativt høyt fruktbarhetsnivå i NorgeDaværende statsminister Jens Stoltenberginnledet sin nyttårstale i 2001 med ågratulere norske kvinner med at de fikkså mange barn. Og det stemmer at norskekvinner i gjennomsnitt får relativt mangebarn når en sammenligner med andreeuropeiske land (tabell 4.1.) Målet påfruktbarhet som benyttes i tabellen,samlet fruktbarhetstall, er et hypotetiskmål som viser hvor mange barn kvinnervil få i løpet av sin fødedyktige periodegitt dagens fruktbarhetsmønster i for-skjellige aldersgrupper. Av større euro-peiske land er det bare Frankrike ogIrland hvor kvinner føder flere barn enn iNorge.

Er tallene en fjær i hatten for norsk fami-liepolitikk? Kontrasten i forhold til land

som Italia, Spania og Tyskland er slående.Det er gjort mye for å legge til rette for atkvinner kan kombinere yrkesaktivitetmed familieliv, blant annet gjennombarnehageutbygging, permisjonsordnin-ger og muligheter for deltidsarbeid. I enanalyse på individnivå finner Rønsen(1999) at forlengelsen av svangerskaps-permisjonen har hatt en svakt positivvirkning på fruktbarheten i Norge ogFinland. I andre land, hvor disse ordnin-gene er mindre omfattende, blir avgjørel-sen om å få barn i større grad et enten-eller spørsmål: Kvinner må enten velge åfå barn eller gjøre en karriere i yrkeslivet(Lappegård 2002).

Høy levealder, men Norge ikke lengerpå toppDet ble nevnt at Norge har hatt en tradi-sjon for å ha verdens laveste dødelighet.Dette er ikke lenger tilfelle. Selv omnordmenn fremdeles har en høyere

Tabell 4.1. Samlet fruktbarhetstall i utvalgteeuropeiske land. 2001

SkandinaviaSverige ................................................... 1,57Finland ................................................... 1,73Danmark ................................................ 1,74Norge ..................................................... 1,78Island ..................................................... 1,95

Vest-EuropaTyskland ................................................. 1,42Storbritannia .......................................... 1,63Frankrike ................................................ 1,90Irland ..................................................... 1,97

Sør-EuropaItalia ....................................................... 1,21Hellas ..................................................... 1,29Spania .................................................... 1,26

Øst-EuropaTsjekkia .................................................. 1,14Russland ................................................. 1,25Polen ...................................................... 1,29

Kilde: Council of Europe 2002.

Tabell 4.2. Forventet levealder ved fødselen iperioden 1970-1975 og i 2002, sortertetter hvilke land som har høyestforventet levealder i 2002. Gjennom-snitt for menn og kvinner

Rang Land År1970-75 2002

1 Japan ............................. 73,3 81,92 Sveits .............................. 73,8 80,63 Sverige ........................... 74,7 80,43 Australia ......................... 71,7 80,45 Island ............................. 74,3 80,16 Canada .......................... 73,2 79,87 Frankrike ........................ 72,4 79,77 Italia ............................... 72,1 79,79 Spania ............................ 72,9 79,69 Singapore ....................... 69,5 79,611 Israel .............................. 71,6 79,411 Østerrike ........................ 70,6 79,413 NorgeNorgeNorgeNorgeNorge ............................................................................................................................. 74,4 79,114 New Zealand .................. 71,7 78,915 Luxembourg ................... 70,7 78,8

Kilde: Human Development Report 2003 og World HealthReport 2003.


96

forventet levealder enn befolkningen i dealler fleste nasjoner, har vi sakket klartakterut i forhold til flere andre land desiste 30 årene. I 1970-1975 var det baresvensker som hadde høyere forventetlevealder enn nordmenn, i 2002 varNorge passert av elleve nasjoner3, ogavstanden til Sverige var blitt større(tabell 4.2). Forventet levealder i Norgeer snaut 14 år lengre enn gjennomsnittetfor verdens befolkning.

På grunnlag av helseundersøkelser ogandre kilder har Verdens Helseorganisa-sjon (WHO) også beregnet hvor mange åren person i gjennomsnitt kan regne medå leve og samtidig ha god helse (HALE,Healthy Life Expectancy) i forskjelligeland. Dette målet gir et noe bedre inn-trykk av den norske befolkningens helse-tilstand. Med unntak av småstater somAndorra og San Marino, var det i alt sjuland som hadde høyere Healthy LifeExpectancy enn den norske befolkningen i2002 (WHO 2003). Bare i forhold til treav disse landene var imidlertid forskjellenpå mer enn ett år (Japan, Sverige ogSveits).

Norge hadde tidligere et forholdsvis høytantall dødsulykker blant barn. Tallet pådødsulykker og drap blant barn 1-14 årble mer enn halvert i perioden fra 1971-1975 til 1991-1995; en sterk forbedringsammenlignet med flere andre land. Deter likevel et lite stykke igjen før vi er påhøyde med de lave ulykkestallene i Sveri-ge (UNICEF 2001).

Alt i alt var dødsfall på grunn av drap ogoverfall noe sjeldnere i Norge enn i EU-landene i 1999 (Statistisk sentralbyrå2003b). De aller fleste nordmenn følerseg trygge når de går ute alene i nabo-laget, etter at det er blitt mørkt. En nyliggjennomført spørreundersøkelse i 15

europeiske land (Den europeiske sam-funnsundersøkelsen) tyder på at flereføler seg trygge i Norge enn i andre euro-peiske land (Tønnesen 2003).

I forrige kapittel ble det nevnt at trafikk-ulykkene kan betraktes som en særligrelevant kategori for å bedømme sam-funnskvaliteten. Risikonivået i trafikkensier både noe om hensynsfullhet og regel-respekt blant folk flest, og om offentligemyndigheters prioriteringer. Riktignokpåvirkes risikoene i trafikken også avandre forhold, blant annet velstandsnivåog medfølgende muligheter til å kjøpekollisjonssikre biler. Det er relativt få somblir drept i trafikken i Norge. Blant EU-landene var det bare Storbritannia som i2001 hadde færre trafikkdrepte i forholdtil innbyggertallet enn Norge. Samtidighar utviklingen i løpet av 1990-årenevært mindre positiv i Norge enn i EU;bare Hellas og Irland hadde en svakerenedgang i tallet på trafikkdrepte (Wethal2004).

Ulikhet og tillitDet er store metodiske vanskeligheterknyttet til å sammenligne inntektsforde-lingene i forskjellige land. De internasjo-nale rangeringene som har vært gjennom-ført har likevel konkludert med at Norge,sammen med andre nordiske land, sann-synligvis har en av de jevneste inntekts-fordelingene i verden (Lyngstad 2001,Brunborg 2002). Human DevelopmentReport 2003 gir tall for inntektsfordelingblant 126 nasjoner, blant disse var detbare sju land som hadde en jevnere for-deling enn Norge målt ved Gini-indeksen(UNDP 20034). Gini-indeksen er et målpå ulikhet som varierer mellom 0 og 100,hvor 0 representerer fullstendig likhet,mens 100 representerer fullstendig ulik-het. I det sistnevnte tilfellet ville én per-son ha all inntekt i et samfunn. Forskjel-


97

len mellom Norge og de andre landeneforan på listen er imidlertid svært liten.Gini-indeksen for Norge var i 1995 25,8,mens det laveste indekstallet referert iHuman Development Report er 24,4 forUngarn i 1998 (basert på konsumforskjel-ler og ikke inntektsforskjeller, som bidrartil usikkerheten i sammenligningen).Noen land har Gini-indekser over 50, foreksempel Chile, Brasil, Zimbabwe ogNigeria.

Bildet av de spesielt lave inntektsforskjel-lene i Norge og andre nordiske land kanimidlertid være i ferd med å endre seg.Nye og mer sammenlignbare data enndem som er brukt i Human DevelopmentReport viser at inntektsforskjellene harøkt både i Sverige, Finland og Norge iløpet av 1990-årene (jf. forrige kapittel).I 2000 var inntektsulikheten i disse lande-ne ikke særlig forskjellig fra andre land iEuropa, for eksempel Tyskland, Belgia ogNederland (Statistisk sentralbyrå 2004a).

De tradisjonelt små inntektsforskjelleneer kanskje en av grunnene til at Norge iinternasjonal sammenheng ser ut til åinneha en slags uoffisiell "verdensrekord"i mellommenneskelig tillit. Ifølge noenforskere er det en sammenheng mellomhøy grad av mellommenneskelig tillit ogsmå inntektsforskjeller (Kawachi mfl.1997). Avstand mellom mennesker iøkonomisk forstand kan også øke sjan-sene for avstand i en mer kulturell ogsosial forstand. Av de 65 landene sominngår i de internasjonale Verdiundersø-kelsene er det ingen land hvor en høyereandel av befolkningen enn i Norge svarerja på spørsmålet om "en kan stole på defleste mennesker" (Inglehart og Baker2000). Tillit er en av forutsetningene forat personer skal velge å samarbeide for ånå felles mål, og utgjør en viktig del avsamfunnets sosiale kapital (se kapittel 1).

Bærekraftig utviklingDet er mange måter å måle miljøtilstan-den på, og Norges rangering på forskjel-lige miljøindekser har vist seg å varieresterkt med valg av målemetode (se over-sikt hos Hille 2002). Verdens Villmarks-fond (WWF) har beregnet det "økologiskefotavtrykket" for verdens nasjoner. Detøkologiske fotavtrykket representerer dettotale land- og vannområdet som ernødvendig for å produsere ressursenesom konsumeres og håndtere avfallspro-duktene. Mye av konsumet skjer gjennomimport; fotavtrykket er beregnet somsummen av de nødvendige områdeneuavhengig av hvor de er plassert påkloden. I forhold til folketallet er Norgeblant de landene i verden som leggerstørst press på fornybare naturressurser.Av landene med minst 1 million innbyg-gere var det bare fem land som satte etstørre økologisk fotavtrykk enn Norge i2002 (WWF 2002). Ifølge WWF oversti-ger allerede verdens forbruk av fornybarenaturressurser jordas biologiske kapasi-tet. Beregningene tyder på at forbruks-nivået i Norge og andre rike land ikke pålangt nær vil kunne oppnås av fattigeland uten å true klodens økologiskebærekraft.

Det økologiske fotavtrykket inkludererikke alle former for miljøpåvirkning.Videre er denne indikatoren et mål på detmenneskeskapte presset på miljøet, ogikke på de faktiske konsekvensene avdette presset (York mfl. 2003), for eksem-pel inngår ikke mål på avskoging ellerredusert biologisk mangfold.

Ved de amerikanske universiteteneColumbia og Yale er det i samarbeid medWorld Economic Forum utviklet en indeksfor miljømessig bærekraft, "Environmen-tal Sustainability Index" (ESI), som dek-ker i alt 142 land (World Economic


98

Forum 2002). Indeksen måler bærekraftigutvikling gjennom å sammenfatte 20indikatorer, fordelt på fem kjernekompo-nenter: 1. Miljøsystemenes tilstand,herunder blant annet vann- og luftkvali-tet, biologisk mangfold, 2. Belastningerpå miljøsystemene i form av forurensningog utnyttelse av naturressursene (herinngår det "økologiske fotavtrykket"nevnt ovenfor), 3. Den menneskeligesårbarhet for miljøforandringer, sominkluderer indikatorer som barnedødsfallpå grunn av luftveislidelser og andelenunderernærte, 4. Sosial og institusjonellkapasitet til å håndtere miljøutfordring-ene (vitenskapelig og teknologisk nivå,miljøtiltak, miljøinnovasjoner i privatsektor mm), og 5. Evne til å samarbeidemed andre land for å bevare de interna-sjonale miljøressursene ("global steward-ship"). Det antas at det samlede bildetsom de fem komponentene gir, er et godtmål på et samfunns miljømessige kvaliteten generasjon eller to inn i framtiden.Samtidig understreker de som står bakESI de mange problemene forbundet medå konstruere indeksen, og behovet forvidereutvikling av datagrunnlag og meto-der. Av andre er ESI blant annet blittkritisert for å blande sammen sosiale ogmiljømessige indikatorer på en uheldigmåte.

Ifølge indeksen var det i 2002 Finlandsom toppet listen over verdens mestbærekraftige samfunn, med Norge somen god nummer to (figur 4.3). Indeksener beregnet som den gjennomsnittligeverdien på de 20 indikatorene. Det kannevnes at store land som USA, Russlandog Storbritannia kom relativt dårlig ut(rangert som henholdsvis nr. 45, 72 og 91av 142 land).

Norge kommer særlig godt ut i henholdtil indikatorene som måler miljøsysteme-

nes tilstand (rangert som nr. 4), sosial oginstitusjonell kapasitet (nr. 4) og mennes-kelig sårbarhet (nr. 9). Derimot komNorge relativt langt ned på listen forindikatorene som målte belastninger påmiljøsystemene (nr. 52) og ikke minstmiljøsamarbeid med andre land (nr. 80).I den sistnevnte komponenten inngårutslipp av klimagasser. Som andre rikeland har Norge et relativt høyt utslipp avslike gasser; utslippene av CO2 i forholdtil innbyggertallet er likevel lavere enngjennomsnittet for OECD (Statistisksentralbyrå 2002b). At Norge kommersåpass dårlig ut på komponenten forglobal miljøforvaltning, skyldes nok ogsåat press på fiskeriressursene inngår. Irapporten som presenterer indeksenpekes det på at målene som er brukt pådette feltet har svakheter, idet bare dentotale fangstmengden, samt forbruket avsjømat per capita inngår; det er ikke skiltmellom utnyttelse av truede og ikke-truede fiskearter (World Economic Forum2002).

Figur 4.3. De ti øverste land på indeksen formiljømessig bærekraft (Environmen-tal Sustainability Index). 2002

0 20 40 60 80

Latvia

Costa Rica

Island

Østerrike

Uruguay

Sveits

Canada

Sverige

Norge

Finland

Indeksverdi

Kilde: Word Economic Forum 2002.


99

Lykkelige også?La gå at nordmenn har det materielt settbra, lever lenger enn befolkningen i defleste andre land og kommer godt ut påde "objektive" indikatorene; er den sub-jektive opplevelsen av disse godene påsamme nivå? Er vi også mer lykkelige ogtilfredse med livet? Dette er et vanskeligspørsmål å besvare, blant annet på grunnav problemene med hvordan ord som"lykke" og "tilfredshet" blir oppfattet iforskjellige kulturer. Et internasjonaltforskningsprogram har gjennomførtverdiundersøkelser i 65 av verdens land i1980- og 1990-årene (World Value Sur-veys). Disse landene omfatter mer enn 75prosent av verdens befolkning. Verdiun-dersøkelsene inneholder blant annet

spørsmål om opplevd velvære (lykke ogtilfredshet). Ifølge Verdiundersøkelsen1996 beskrev 94 prosent av befolkningeni Norge seg som "meget" eller "ganske"lykkelige. De spurte ble også bedt om åangi hvor tilfredse de var med livet sitt påen skala fra 1 til 10. 1 var "svært util-freds" og 10 var "svært tilfreds". I alt 86prosent av befolkningen var mer tilfredsenn utilfreds med livet (verdi 6 ellerhøyere). Tabell 4.3 viser hvordan dissetallene for subjektiv velvære står segsammenlignet med de 64 andre landenesom inngår i verdiundersøkelsene.

Med forbehold for de metodiske vanske-lighetene, tyder de subjektive målene påat Norge er et godt land å leve i

Tabell 4.3. Lykke (meget eller ganske lykkelig), tilfredshet med livet (6+ på skala fra 1 til 10) og subjek-tivt velvære (gjennomsnittet av prosentandelene for lykke og tilfredshet med livet) i de10 landene med høyest subjektivt velvære, og i utvalgte andre land. Prosent

Meget eller Tilfreds med livet Subjektivt År survey bleganske (6+ på skala fra velvære gjennomførtlykkelig 1-10) i alt

Landene med høyest velværeIsland ............................................................ 97 91 94,0 1990Nederland ..................................................... 93 92 92,5 1990Danmark ....................................................... 94 90 92,0 1990Nord-Irland .................................................... 93 91 92,0 1990Sveits ............................................................ 95 89 92,0 1996Finland .......................................................... 92 91 91,5 1996Sverige .......................................................... 95 87 91,0 1996Irland ............................................................ 93 88 90,5 1990Norge ........................................................... 94 86 90,0 1996Belgia ............................................................ 93 86 89,5 1990

Andre land (utvalg)Japan ............................................................ 90 74 82,0 1995Kina .............................................................. 84 72 78,0 1995Nigeria .......................................................... 81 71 76,0 1995India .............................................................. 77 67 72,0 1996Tyrkia ............................................................ 90 54 72,0 1996Sør-Afrika ...................................................... 79 56 67,5 1996Ungarn .......................................................... 78 52 65,0 1998Russland ........................................................ 51 28 39,5 1995Ukraina ......................................................... 48 20 34,0 1996Moldova ........................................................ 44 21 32,5 1996

Kilde: World Value Surveys (Inglehart og Klingemann 2002).


100

sammenlignet med de fleste andre land.Som tabellen viser, er det bare små for-skjeller mellom landene som kommerbest ut. I forhold til opplevelsen av lykkeer forskjellene så små at de neppe erstatistisk sikre, mens forskjellene er entanke større for tilfredshet med livet. Deter grunn til å legge merke til at alle denordiske landene kommer meget godt ut,halvparten av de 10 landene med høyestgrad av velvære er nordiske. Men er ikkefolk stort sett tilfredse og lykkelige over-alt? Ifølge verdiundersøkelsene er svaretnei. I land som Ukraina og Moldova varmind-re enn en fjerdedel av befolkningentilfredse med livet i 1996, og færre ennhalvparten var lykkelige. Også i land somTyrkia og Sør-Afrika er det bare litt overhalvparten av befolkningen som alt i altsier seg tilfredse med livet. Det er ensterk sammenheng mellom opplevd vel-være i befolkningen og landets økono-miske utvikling. Befolkningen i defattigste landene er minst lykkelige ogtilfredse (Inglehart og Klingemann 2002).Etter at rikdommen har nådd et visstnivå, er det likevel ikke gitt at størreøkonomisk vekst gir mer lykke. Som vist ikapittel 2 har lykkenivået i Norge værthelt konstant siden 1985, på tross av ensterk økonomisk vekst5. Ifølge de norskeverdiundersøkelsene var det bare småendringer i lykkenivået fra 1982 til 1996,mens andelen av befolkningen som lånær toppen av tilfredshet (9-10 på til-fredshetsskalaen) ble noe redusert, fra 39til 33 prosent (Listhaug mfl. 1983, List-haug mfl. 1997).

Noen mindre flatterende sammen-ligningerIkke alle internasjonale sammenligningerer til Norges udelte fordel. Anslag forantall personer som tar narkotika medsprøyte tyder på at antallet misbrukere iforhold til innbyggertallet er i samme

størrelsesorden i Norge som det manfinner i Danmark og Storbritannia, mennoe høyere enn tilsvarende anslag forIrland, Tyskland og Finland (Bretteville-Jensen og Ødegård 1999). Vi pekte tidli-gere (kapittel 3) på en sterkere økning iselvmordsraten blant unge menn enn ibefolkningen for øvrig. Internasjonaledata tyder på at selvmordsraten blantunge norske menn er høy sammenlignetmed flere andre vestlige land. Omkring1996-1997 var raten høyere enn i landsom Sverige, Danmark, Frankrike, Tysk-land og Japan (WHO 2003). I befolknin-gen som helhet er den norske selvmords-raten noe høyere enn gjennomsnittet forEU-landene, men blant de laveste i Nor-den (Statistisk sentralbyrå 2003b).

Sammenligninger av forskjeller i helsetil-stand mellom sosiale grupper går hellerikke entydig i norsk favør. Intervjuunder-søkelser viser at blant et utvalg på ti vest-europeiske land hadde Norge de størsteulikhetene i selvopplevd helse mellomutdanningsgrupper (Lundberg ogLahelma 2001). Derimot var dødelighets-forskjellene mellom menn som tilhørtearbeiderklassen og menn med annenklassetilhørighet noe lavere i Norge enn iandre vesteuropeiske land.

Undersøkelser av 15-åringers kompetansei fag som lesing, matematikk og naturfagviser at de norske elevene er nær gjen-nomsnittet for OECD-landene. I Norge erdet imidlertid relativt stor spredningmellom elevene i lesing, og vi er blantlandene med størst forskjeller mellomjenter og gutter i leseferdigheter. Deinternasjonale undersøkelsene viser ogsåat norske elever rapporterer om et rela-tivt svakt register av læringsstrategier.Det mest tankevekkende resultatet fradisse undersøkelsene er kanskje at sam-menhengen mellom elevenes faglige


101

resultater og deres sosiale bakgrunn ersterkere i Norge enn i mange andre land.Den norske skolen er med andre ord ikkespesielt god til å utjevne sosiale for-skjeller (Høiskar og Turmo 2003).

UNDP (2002) utarbeidet en TechnologyAchievement Index (TAI), som skulle målekreativitet og bruk av ny teknologi. Pådenne indeksen kom Norge dårligere utenn på de levekårsbaserte indeksene. TAIble beregnet ut fra antall patentrettighe-ter, spredning av ny og gammel teknologi,gjennomsnittsutdanning for befolkningenog andelen som tar teknisk-naturviten-skapelig høgskole-/universitetsutdanning(Brunborg 2002). Innovasjonsevnen i etlands økonomi kan måles på mangemåter, en av dem er å sammenligneantallet internasjonale patenter somregistreres per innbygger. I 1997 vartallet på slike patenter lavere i Norge enngjennomsnittet for OECD-landene, ogunder halvparten av nivået i land somFinland, Japan og Sverige (St.meld. nr.19, 2002-2003). EUs innovasjonsunder-søkelse for 2000/2001 tyder på at næ-ringslivet i Norge har en lavere innova-sjonsevne enn de fleste EU-land (Statis-tisk sentralbyrå 2004a). I forhold til BNPbruker Norge mindre penger på forskningog utvikling (FoU) enn gjennomsnittet iOECD, og minst penger av alle nordiskeland. Det er den privatfinansierte FoUsom ligger lavere i Norge sammenlignetmed land innenfor OECD, noe som blantannet skyldes at Norge har en mindreforskningsintensiv næringsstruktur enndisse landene. Undersøkelser viser atFoU-innsatsen innenfor norsk næringslivhar vært økende de siste årene, men atdette foreløpig ikke har slått ut i mernyskaping (Statistisk sentralbyrå 2003a).Fra 2001 til 2002 ble imidlertid nærings-livets kostnader til egenutført FoU svaktredusert, mens det ble brukt mer penger i

instituttsektoren og ved universiteter oghøgskoler. I alt økte FoU-utgiftenes andelav BNP fra 1,60 i 2001 til 1,67 i 2002(NIFU 2003). Dette nivået er et godtstykke under Regjeringens målsetting omå være på OECD-nivå innen 2005, somtilsvarer en FoU-andel på 2,3 prosent avBNP. Indikatorer som dette forteller ikkenoe om velferden her og nå, men stillerspørsmål ved den økonomiske utvikling-ens bærekraft.

Hva et land gjør for å løse fattigdoms- ogmiljøutfordringene i verden er også enside ved internasjonale sammenligningerhvor Norge ikke alltid kommer like godtut. I Human Development Report 2003brukes Norge som eksempel på rike landsom gir mye i u-hjelp, men som kunnegjøre mer for å øke importen fra utvik-lingslandene (UNDP 2003). Vi vil si merom dette i neste avsnitt.

4.4. Hva Norge gjør i forhold til deglobale utfordringene

Det "globale partnerskap for ut-vikling"...Ett av tusenårsmålene vedtatt av FN i2000 var å utvikle et "globalt partnerskapfor utvikling". Dette målet understrekerde rike landenes ansvar for å realisere deandre tusenårsmålene, for eksempelmålet om å halvere fattigdommen innen2015. Ett av delmålene er å gjøre noemed de spesielle behovene til de minstutviklede landene, blant annet gjennomforbedringer av eksportbetingelsene ogen mer sjenerøs u-hjelp til landene somvil redusere fattigdommen. Flertallet avde minst utviklede landene mottarmindre hjelp i dag enn de gjorde i 1990,målt ved hjelpens andel av BNP. For å nåmålene i tusenårserklæringen trengs i detminste en dobling av u-hjelpen fra derikeste landene, ifølge UNDP (2003). I


102

tillegg er det nødvendig å gjøre mer for åavvikle diskriminerende subsidier ogtollsatser, avskrive gjelden for de mestgjeldstyngede av de fattige landene ogforbedre u-landenes tilgang til vitenska-pelige og teknologiske nyvinninger (foreksempel til nye og bedre medisiner).Human Development Report 2003 foreslårat de rike landene setter seg konkrete,kvantifiserbare mål for å realisere det"globale partnerskap for utvikling" påhvert av disse feltene.

...og Norges rolleHvor gode er vi når det gjelder å bidra tilå løse de store utfordringene som ver-denssamfunnet står overfor? Norge erblant landene som gir mest i utviklings-hjelp. For OECD-landene som helhet varde offentlige utgiftene til u-hjelp i 2002vel 58 milliarder dollar, det vil si 0,23prosent av bruttonasjonalinntekten(BNI). Norges bistand i 2002 var snaut 14milliarder kroner, eller 0,89 prosent avbrutto nasjonalinntekt. Av OECD-landenevar det bare Danmark som relativt settbidro mer enn Norge til u-hjelp i 2002.Men Norges offentlige utgifter til utvik-lingshjelp, målt som andel av BNI, varklart lavere i 2002 enn i siste halvdel av1980-tallet (tabell 4.4).

Ifølge anslag fra Verdensbanken vil 90milliarder norske kroner i ekstra bistandkunne løfte om lag 7 millioner menneskerpermanent ut av fattigdommen, dersombistanden fordeles på samme måte som idag. Dersom hjelpen gis mer målrettetkan effekten trolig dobles (St.meld. nr.30, 2000-2001). På samme måte som FNsutviklingsprogram (UNDP), har Verdens-banken oppfordret de rike landene til åøke sin bistand.

Et bredere bilde av utviklingspoli-tikken: Norge kommer dårligere utFor å gi et bredere bilde av de rike lande-nes handlinger i relasjon til tusenårsmåle-ne og det globale partnerskap, har detblitt utviklet en egen indeks for dette,"The Commitment to Development In-dex". Indeksen er beregnet av det ameri-kanske Center for Global Development isamarbeid med tidsskriftet Foreign Policy.Indeksen rangerer 21 av verdens rikesteland, inkludert Norge, og vurderer disselandenes politikk mot fattige land på seksområder: U-hjelp, handel, miljø, investe-ringer, innvandring og bidrag til fredsbe-varende operasjoner. Norge har en mid-dels plassering på indeksen. Av de 21landene er Norge rangert som nr. 10. AtNorge plasserer seg såpass lavt skyldesframfor alt vår handelspolitikk, her erNorge den desiderte "verstingen" (senærmere omtale nedenfor), men også påmiljøområdet kommer vi relativt dårlig ut(tabell 4.5). I forhold til investeringer oginnvandring fra utviklingsland6 er Norgelitt bedre enn gjennomsnittet. På område-ne u-hjelp og støtte til fredsbevarendeoperasjoner har Norge indeksverdier godtover gjennomsnittet for de rikeste lande-ne (Birdsall og Roodman 2003). Neder-land og Danmark kom alt i alt best ut,mens USA og Japan ble vurdert til å haden dårligste politikken overfor fattigeland.

Tabell 4.4. Offentlige utgifter til utviklingshjelp iprosent av bruttonasjonalinntekt.Norge og OECD-landene. 1986-1987(gjennomsnitt) og 1998-2002

Norge OECD

1986-1987 .................. 1,13 0,331998 ........................... 0,89 0,231999 ........................... 0,88 0,222000 ........................... 0,76 0,222001 ........................... 0,80 0,222002 ........................... 0,89 0,23

Kilde: OECD, Development Co-operation Report 2003.


103

Indeksen har ikke blitt publisert mer ennén gang. Det knytter seg flere problemertil indeksen, som påpekt av blant annetUNDP (2003). Noen av komponentene ervanskelige å måle, og det er betydeligesvakheter i de tilgjengelige data. Vektin-gen av de forskjellige delene er problema-tisk; u-hjelp, handel og miljø må antas åvære de mest betydningsfulle komponen-tene, mens alle dimensjonene teller likt iindeksen. Siden viktige aspekter i indek-sen måles som andeler av nasjonalinntek-ten kan indeksen sies å ha en viss slagsidetil fordel for de minste landene; de storelandene gir mest i ren pengeverdi.

I miljødelen av indeksen inngår blantannet utslipp av klimagasser, konsum avozonødeleggende stoffer, subsidier tilfiskeriene per capita og bidrag til interna-sjonale miljøtiltak, herunder utvikling avmiljøvennlig teknologi. Det er overras-kende at Norge kommer såpass dårlig ut,siden utslipp av klimagasser veier tungt,og Norge som nevnt har lavere utslipp avCO2 per innbygger enn OECD-gjennom-snittet. At Norge bidrar mindre til utvik-ling av miljøvennlig teknologi enn gjen-nomsnittet blant de rike landene forkla-rer noe av den lave indeksverdien. Høyefiskerisubsidier kan også være en del avforklaringen. Subsidiene er tatt med fordide hevdes å forsterke et overfiske somreduserer tilgjengelige ressurser for ut-viklingsland.

Norge - en handelsversting?Norge har en særlig høy tollbeskyttelsemot landbruksprodukter fra utviklings-land, det er framfor alt dette som girNorge en relativt lav verdi på indeksenfor en utviklingsvennlig politikk. Nyligeendringer av norsk handelspolitikk vilkanskje bidra til en endring av dettebildet. Norske myndigheter har i deseinere årene fjernet tollen på en delvarer fra u-land, og tatt bort alle import-kvoter på tekstiler, til forskjell fra tidlige-re hvor Norge var blant de mest protek-sjonistiske på dette feltet. Fra 1. juli 2002har alle landene på FNs MUL-liste (deminst utviklede landene) toll- og kvotefriadgang for alle produkter innenfor ram-mene av det såkalte GSP (tollpreferanse-systemet for u-landene). Tidligere (fra1995) hadde MUL-landene tollfri adgangtil det norske markedet for alle varerunntatt korn, mel og dyrefôr.

Kan subsidier og høye tollsatser på en dellandbruksprodukter la seg forsvare? TilNorges forsvar er det blitt anført at detnorske landbruket ikke kan drives likeeffektivt som jordbruket i mange andreland, og at den lave konkurranseevnenforsvarer de relativt høye tollsatsene. Deter også blitt reist tvil om fjerning avtollsatser og subsidier virkelig vil kommede fattigste landene til gode, det meste avmatvareimporten i dag kommer fra EU(Vermes 2003). Andre hevder at

Tabell 4.5. Indeksen for satsning på utvikling (The Commitment to Development Index). Gjennom-snittsverdier, verdier for Norge (10-punkts skala, hvor høyere verdier indikerer sterkeresatsning) og Norges rangering

I alt U-hjelp Handel Miljø Investeringer Innvandring Freds-bevaring

AlleGjennomsnitt ............ 4,1 3,2 6,4 4,4 3,0 4,0 3,9NorgeVerdi ......................... 4,3 6,6 1,0 2,8 3,5 4,6 7,4Rang (av 21) .............. 10 4 21 17 5 6 2

Kilde: Birdsall og Roodman 2003.


104

henvisningen til de "særnorske" vilkårenei internasjonale fora gjør at vi støtter oppom en rekke land som har som formål åfortsette dagens urettferdige handels-system (Nore og Grimsrud 2003).

At de rike landene åpner sine markederfor produkter fra u-landene er utvilsomtet viktig bidrag til å avhjelpe fattigdom-men i verden. For eksempel utgjør u-landenes tap av eksportinntekter pågrunn av industrilandenes beskyttelse avsitt eget landbruk betydelig høyere beløpenn midlene som blir gitt i bistand. Derike landenes jordbrukssubsidier utgjørnesten seks ganger mer enn det som blirgitt i utviklingshjelp (UNDP 2003).Industrivarer betyr likevel alt i alt mer forutviklingslandene enn jordbruksproduk-ter. ¾ av u-landenes eksport består nå avindustrivarer. Det er viktig for disse lan-dene at tollbarrierene på industrivarerreduseres gjennom de pågående forhand-lingene i WTO (World Trade Organiza-tion).

Et rådgivende utvalg nedsatt av Utenriks-departementet har anbefalt at Norge iWTO arbeider for regjeringens utviklings-politiske mål, selv der dette kan komme istrid med egne næringsinteresser. Deanbefaler også at det gis toll- og kvotefriadgang til flere land enn de minst utvikle-de landene, og at det settes et konkretmål for hvor mye som skal importeres fradisse landene (Utenriksdepartementet2003). Til tross for fjerningen av handels-barrierene, har den norske importen fraMUL-landene vært fallende de siste åre-ne. De minst utviklede landene står nåfor bare 0,5 prosent av den samledeimporten. Andre tiltak enn toll- og kvote-fri adgang er nødvendige. Norge importe-rer relativt sett mindre enn andreOECD-land fra våre hovedsamarbeids-land i Afrika (Malawi, Mosambik,

Tanzania, Uganda og Zambia). Dettetyder på et urealisert potensial for importtil Norge fra disse landene (Mæstad ogWiig 2003).

Noter1 Underernæring (sult) er definert som inntak av

mindre enn 1 960 kalorier per dag. Hvis allmatproduksjon ble fordelt likt, ville hver personvære i stand til å konsumere 2 760 kalorier perdag (UNDP 2003: 87).

2 BNP-sammenligningene påvirkes av den høyeolje- og gassutvinningen i Norge. Disse inntekte-ne er ikke inntekter i økonomisk forstand, fordide motsvares av en tilsvarende tapping av olje-og gassformuen under havbunnen. Dersom enkorrigerer BNP for dette reduseres BNP perinnbygger betraktelig, og blir da bare litt høyerefor Norge enn gjennomsnittet for OECD-landene(Statistisk sentralbyrå 2003a: 44).

3 Noen av verdens minste land (Monaco, SanMarino, Andorra) er holdt utenfor.

4 I Human Development Report 2003 understre-kes det at de økonomiske fordelingsdataene ikkeer "strictly comparable across countries", fordiutvalgsundersøkelsene som ligger til grunn harbrukt forskjellige metoder og har samlet innulike typer data.

5 Den oppmerksomme leser vil se at andelen somikke er lykkelig, er høyere ifølge tallene fraNorsk Monitor enn ifølge Verdiundersøkelsen1996 (henholdsvis 11-12 prosent og 6 prosent).Dette skyldes trolig at spørsmålene om lykke iden sistnevnte undersøkelsen stilles i et intervjuansikt til ansikt, mens spørsmålet i NorskMonitor stilles som del av et selvutfyllings-skjema. Denne forskjellen viser at spørsmål omlykke og tilfredshet for noen oppleves som sværtpersonlig, slik at svarene påvirkes av tilstede-værelsen av en intervjuer (intervjuereffekt).

6 Hovedindikatoren er antall legale innvandrereper år fra utviklingsland dividert med antallinnbyggere i mottakerlandet.

På vei mot det gode samfunn? Hvordan oppleves samfunnsutviklingen?

105

5. Hvordan oppleves samfunns-utviklingen?

5.1. InnledningKapittel 2 gav et bilde av hvordan befolk-ningen ønsker at det norske samfunnetskal være. Kapitlene 3 og 4 har vist hvor-dan den faktiske utviklingen har vært påulike områder de siste tiårene. Samsvarerutviklingen med befolkningens ønsker, ervi på vei mot det gode samfunn?

Til slutt i kapittel 3 ble det foretatt enoppsummering av tendensen for mangeav de norske utviklingsmønstrene (tabell3.4). Dette kan ses som et forsøk på å gien "objektiv" karakteristikk av samfunns-utviklingens retning, noe som langt fra eren enkel oppgave. Som vi kommer tilbaketil i neste og avsluttende kapittel, vil detherske ulike oppfatninger om hva som erønskelig. Videre vil det vil være uenighetom hva som er viktigst når sprikendeutviklingstendenser skal avveies. I dettekapitlet skal vi bruke en annen tilnær-mingsmåte, den "subjektive". Vi overlatertil folk selv å ta stilling til hvordan utvik-lingen skal karakteriseres.

De intervjuede i Norsk Monitors under-søkelser er blitt spurt om hvor fornøydede er med dagens samfunn, hvordan desynes utviklingen har vært de siste årene,og hva slags utvikling de forventer seg iden nærmeste framtida. Det er dermedopp til hver enkelt å avgjøre hva demener er ønskelige samfunnskvaliteter og

å bedømme hvordan utviklingen har værti forhold til det ønskelige. De som opple-ver at noen tendenser har vært positiveog andre negative, må ta stilling til hvasom er viktigst, for å kunne trekke engenerell konklusjon om hovedtendensen isamfunnsutviklingen.

Svarene som gis kan være mer ellermindre gjennomtenkte når det gjeldervurderingen av hva som er ønskelig ogvelfunderte når det gjelder kunnskaperom den faktiske samfunnsutviklingen.Det er uansett interessant å få et bilde avhvordan utviklingen oppleves, om nord-menn i dag føler at den går i en positiveller negativ retning. En mulig definisjonav "det gode samfunn" er nettopp densubjektive: et samfunn der befolkningenopplever at det er godt å leve, uavhengigav dets objektive egenskaper.

Kapitlet starter med et bilde av befolknin-gens generelle oppfatninger om dagenssituasjon og utviklingstendensene i detnorske samfunnet. Deretter vises tilsva-rende vurderinger for ulike konkretesamfunnsområder. Hvilke områder enønsker at det offentlige skal bruke merressurser på, forteller også noe om hvasom anses som viktig og ikke tilstrekkeligivaretatt i Norge i dag. Det samme gjøroppfatninger om hvilke saker eller formåldet er viktig å prioritere politisk. Enda en

Hvordan oppleves samfunnsutviklingen? På vei mot det gode samfunn?

106

innfallsvinkel til hvordan utviklingenoppleves er å se på forekomsten av frykteller bekymring for ulike samfunnsmessi-ge problemer.

5.2. Oppfatninger om dengenerelle samfunnsutviklingen

I Monitor-undersøkelsen høsten 2001svarte 4 prosent at de var meget fornøydmed "forholdene i det norske samfunnet idag", og 54 prosent at de var ganskefornøyde. Med 13 prosent ganske og 2prosent meget misfornøyde gir dette enklar overvekt av tilfredse i befolkningen(58–15=43 prosentpoeng, som vist itabell 5.1).

Hvordan en skal tolke en slik svarforde-ling er imidlertid usikkert, ettersom viikke vet akkurat hva de intervjuede leg-ger i svaralternativene. Resultatet er klartunder det vi får når spørsmålet gjelderhvor fornøyde de intervjuede er medegen tilværelse (27 prosent meget og 57ganske fornøyde, mot 4 ganske og 1 pro-sent meget misfornøyde, som gir enovervekt av tilfredse på 79 prosentpo-eng). Vi må kunne konkludere at det eren behersket tilfredshet som preger opp-fatningen av samfunnsforholdene. Fler-tallet opplever Norge som et godt sam-funn å leve i, men den store entusiasmenmangler. Sammenlignet med tilfredshetenmed egen tilværelse er det rom for for-bedringer.

En kan undre seg på om nordmenn varmer fornøyde med samfunnsforholdenetidligere.1 Svarene på spørsmålet omhvordan de intervjuede synes at samfun-net har utviklet seg de siste årene kantyde på en negativ utvikling. Det er nem-lig flere som mener at Norge er blitt verreå leve i enn de som mener at det er blittbedre, 38 mot 23 prosent, som gir ennegativ balanse på 15 poeng (tabell 5.1).Dette betyr ikke nødvendigvis at de selvføler de har fått det verre, det kan tenkesat det er utviklingen for andre som vur-deres negativt. Resultater fra andre landviser nemlig at flere ser positivt på utvik-lingen når de blir spurt om egen situasjonenn når det er spørsmål om utviklingenfor folk flest (Hagerty 2003).

Vi kan heller ikke vite om andelen somvar fornøyde med samfunnet ville værthøyere om vi hadde hatt sammenlignbareresultater fra tidligere tidspunkter. Kan-skje gjør det seg gjeldende en nostalgisktendens til å se fortida i et mer rosenrødtskjær enn nåtida, som forklarer overvek-ten av negative vurderinger for spørsmå-let om utviklingen. Men det synes ikkeurimelig å tenke seg at samfunnsutviklin-gen ble opplevd mer positivt i gjenopp-byggingsfasen etter 2. verdenskrig. Inn-trykket er at det i disse årene hersket enutviklingsoptimisme i befolkningen somstår i kontrast til det negative bildetmange har i 2001.

Tabell 5.1. Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen. 2001. Prosent. (N = 4 058)

Hvor fornøyd er du med Hvordan synes du Hvordan tror duforholdene i det norske samfunnet har utviklet samfunnet vilsamfunnet i dag? seg de siste årene? utvikle seg i fremtiden?

Meget fornøyd .................... 4 Blitt bedre å leve i ......... 23 Bli bedre å leve i ................ 9Ganske fornøyd .................. 54 Ikke store forandringer .. 35 Ikke store forandringer ...... 35Verken – eller ...................... 27 Vet ikke ......................... 4 Vet ikke ............................. 12Litt misfornøyd .................... 13 Blitt verre å leve i ........... 38 Bli verre å leve i ................. 44Meget misfornøy ................. 2Sum .................................... 100 Sum .............................. 100 Sum ................................... 100

Balanse (fornøyd – misfor.) .. 43 Balanse (bedre – verre) .. -15 Balanse (bedre – verre) ...... -35



107

Inntrykket av et pessimistisk syn på sam-funnsutviklingen forsterkes når blikket istedet for bakover skal rettes framover.Bare 9 prosent forventer at det norskesamfunnet kommer til å bli bedre å leve i,mens 35 prosent ikke venter seg storeendringer. Til sammen blir dette 44 pro-sent, akkurat like mange som tror at detvil bli verre. Overvekt av negative overpositive forventninger er på hele 35poeng. Befolkningens svar på spørsmåletom vi er på vei mot det gode samfunnsynes derfor å være et klart nei.

Hva er det som kan ligge bak en så mar-kert pessimisme når det gjelder forvent-ninger til samfunnsutviklingen? Igjen kanen spørre om resultatet er mer betingetav en allmennmenneskelig tendens til åse med bekymring på framtida enn avkonkrete trekk ved utviklingen i Norgeved årtusenskiftet. En slik tendens tilpessimisme finner vi imidlertid ikke iundersøkelser fra andre vestlige nasjo-ner.2 Vi kan derfor ikke se bort fra at vihadde funnet en sterkere framtidstro ogoptimisme når det gjaldt samfunnsutvik-lingen i Norge hvis dette var blitt under-søkt tidligere.

Uansett er en så negativ oppfatning avsamfunnsutviklingen som tabell 5.1 viserfor den norske befolkningen i 2001 egnettil å overraske. Nettopp i 2001 avanserteNorge til førsteplassen på FN-organetUNDPs rangering av land i verden etterlevekår (se kapittel 4). Vi har bak oss enperiode med dramatisk vekst i inntekterog materiell levestandard. Hva er det dasom kan ligge bak et så negativt inntrykkav samfunnsutviklingen? Kanskje kan vifå en antydning av hva som er forklarin-gen ved å undersøke om det er bestemtegrupper i befolkningen der pessimismener spesielt sterk.

5.3. Hvem er tilfredse ogoptimistiske?

Tabell 5.2 sammenligner sosiale gruppernår det gjelder tilfredshet med samfunns-forholdene og oppfatning av utviklingen.Overvekten av fornøyde over misnøydevarierer forholdsvis lite. Det er ingenforskjell mellom kvinner og menn, ulikealdersgrupper eller bostedsområder.Dette kan oppfattes som et samfunnsmes-sig sett gunstig resultat, som forteller atdet ikke er spesielle grupper der medlem-mene føler at de kommer dårligere utenn andre. Bildet endrer seg imidlertidnår vi ser på utdanning og inntekt, derpersoner som ligger høyt er klart merfornøyde enn de som befinner seg ne-derst på skalaen.

Mønsteret endrer seg når vi ser på opp-fatninger om utviklingstendensen, entendet gjelder hva som har skjedd siste åreller framtidsutsiktene. Her har kvinneneet langt mer negativt syn enn menn, ogeldre er mer pessimistiske enn yngre. Deter en viss tendens til at en god økonomigår sammen med et positivt inntrykk avsamfunnsutviklingen, mens dette bare ibeskjeden grad gjelder for høy utdanning.Region og bosted betyr forholdsvis lite forhvordan utviklingen oppleves. Folk iNord-Norge mener imidlertid oftere ennandre at tendensen de siste årene harvært negativ.

En kunne tenke seg at personer med uliktverdisyn vil se forskjellig på hvor godtsamfunnet er og hvordan det utvikler seg.Den viktigste verdimotsetningen i dagensNorge, ifølge Monitor-analysen presenterti kapittel 2, går mellom et moderne og ettradisjonelt verdisyn. Har de store endrin-gene som skjer på mange samfunnsområ-der ført til at en moderne orientert per-son er mer fornøyd enn en person med ettradisjonelt verdisyn, som ønsker å holde-


108

fast på det gamle og velprøvde? Svaret ernei, forskjellene i tilfredshet er små. Mende tradisjonelt orienterte har et langtmørkere syn på tendensen i samfunnsut-viklingen enn de moderne. Kanskje av-speiler dette at begge grupper opplever atvi er inne i en periode med store sam-funnsmessige endringer.

Også verdiutviklingen de siste årene kanha skapt bekymring hos tradisjoneltorienterte personer. Dreiningen i enmoderne retning som ble beskrevet ikapittel 2, kan ha gitt dem en følelse avat deres verdioppfatninger er på vikendefront, noe som igjen kan ha bidratt til etpessimistisk syn på samfunnsutviklingen.

Tabell 5.2. Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen innenfor ulike sosiale grupper. 2001.Prosentpoeng for overvekt av positive over negative oppfatninger

Samfunns- Utviklingen Utviklingen (N)forholdene siste år framover

Alle ............................................................. 43 -15 -35 (4 058)KjønnMann .......................................................... 43 -3 -25 (1 792)Kvinne ......................................................... 41 -27 -43 (2 266)

Differanse ................................................... 2 24 18

Alder60- år .......................................................... 42 -17 -40 (781)40-59 år ...................................................... 43 -21 -37 (1 353)25-39 år ...................................................... 43 -18 -33 (1 582)15-24 år ...................................................... 40 6 -19 (342)

Differanse (største) ...................................... 2 (3) -23 (-27) -21

RegionOslofjordområdet ........................................ 43 -14 -32 (1 636) Indre Østland og Trøndelag ......................... 42 -14 -34 (714)Sør- og Vestlandet ...................................... 42 -14 -36 (1 271)Nord-Norge ................................................. 40 -26 -38 (437)

Differanse ................................................... 3 12 6

BostedBy ............................................................... 44 -11 -31 (2 011)Tettsted ....................................................... 41 -23 -37 (1 164)Land ............................................................ 41 -16 -38 (883)

Differanse (største) ...................................... 3 5 (12) 7

UtdanningUniversitet/høgskole .................................... 50 -10 -29 (1 651)Videregående .............................................. 40 -19 -37 (1 500)Lavere ......................................................... 34 -17 -37 (905)

Differanse (største) ...................................... 16 7 (9) 8

Inntekt (hushold)500 000 - .................................................... 54 -6 -26 (1 293)300 000 - 499 999 ...................................... 42 -18 -37 (1 400)0-299 999 ................................................... 33 -21 -38 (1 238)

Differanse ................................................... 21 15 12



109

Men det er verdt å merke seg at hellerikke innenfor den tredjedelen av befolk-ningen som har det mest moderne verdi-synet er optimismen framtredende. Ogsåher finner vi klart flere som har negativeenn positive forventinger til den framtidi-ge samfunnsutviklingen.

Når vi sammenligner i personer langs dennest viktigste verdidimensjonen, er detlangt vanligere å være fornøyd medsamfunnsforholdene hvis en heller iidealistisk enn i materialistisk retning.Dette kan ha sammenheng med at mate-rialister, som er opptatt av eiendeler ogforbruk, har lettere enn idealister for åføle at inntektene ikke strekker til, at demangler materielle goder som er nødven-

dige for å leve et tilfredsstillende liv, og atde er dårligere stilt enn andre når detgjelder økonomi (se kapittel 2). De tjenersom gruppe omtrent like godt som idea-lister, og eier noe flere ting. Men på hvertnivå definert ut fra objektive forhold,øker sjansen for å være misfornøyd medegen økonomi jo lengre vi beveger oss fraidealistisk til materialistisk side av verdi-dimensjonen. Siden nettopp de økono-miske forholdene betyr mye for materia-lister, er det ikke overraskende om slikefrustrasjoner over egen økonomiskesituasjon vil slå over i misnøye med sam-funnet.

Både velstandsveksten og en klar tendenstil større oppslutning om materialistiske

Tabell 5.3. Tilfredshet med samfunnet og samfunnsutviklingen avhengig av verdioppfatning ogpartivalg. 2001. Prosentpoeng for overvekt av positive over negative oppfatninger

Samfunns- Utviklingen Utviklingen (N)forholdene siste år framover

Verdi-dim.1Moderne ................................................................ 45 2 -17 (1 337)Mellom .................................................................. 41 -19 -39 (1 410)Tradisjonell ............................................................. 43 -30 -48 (1 311)

Differanse .............................................................. 2 32 31

Verdi-dim.2Idealistisk ............................................................... 55 -16 -33 (1 307)Mellom .................................................................. 45 -11 -32 (1 354)Materialistisk .......................................................... 27 -20 -39 (1 397)

Differanse (største) ................................................. 28 4 (9) 6 (7)

Verdi-dim.3Konservativ ............................................................ 42 -8 -29 (1 259)Mellom .................................................................. 42 -19 -36 (1 352)Radikal ................................................................... 47 -19 -39 (1 447)

Differanse .............................................................. -5 11 10

Stemte 2001RV .......................................................................... 20 -20 -29 (44)SV .......................................................................... 38 -19 -37 (572)Arbeiderpartiet ....................................................... 59 -10 -28 (741)Senterpartiet .......................................................... 49 -12 -45 (169)KrF ......................................................................... 54 -35 -51 (397)Venstre .................................................................. 54 -11 -32 (134)Høyre ..................................................................... 47 -6 -25 (763)Fremskrittspartiet ................................................... 15 -23 -44 (339)

Differanse (største) ................................................. 44 29 26



110

verdier på 1990-tallet kunne gi grunn tilå vente at materialister skulle se lysere påsamfunnsutviklingen enn idealister.Tendensen er imidlertid den motsatte,men forskjellene er beskjedne.

Når det gjelder den tredje verdimotset-ningen, mellom en radikal og en konser-vativ orientering, er forskjellene småmellom yttergruppene enten vi ser påtilfredshet med dagens situasjon elleroppfatninger om utviklingen. Radikalereer en tanke oftere fornøyde med dagenssamfunn, og litt mer pessimistiske når detgjelder utviklingstendensene.

Tabell 5.3 viser også forskjellene mellomde ulike partienes velgergrupper vedvalget høsten 2001. Det er en klar ten-dens til at de som stemte på fløypartierlangs en høyre-venstre-skala er mindretilfredse enn de som støttet partier nær-mere sentrum. Overvekten av fornøydeover misfornøyde er minst for Frem-skrittspartiets og RVs velgere, og størstfor Arbeiderpartiets. Plasseres Senter-partiet til venstre for Arbeiderpartiet,ville mønsteret blitt perfekt kurvilineært,fallende fra sentrum mot begge sider.

Forskjellen mellom velgergruppene ernoe mindre når det gjelder synet påutviklingstendenser i samfunnet. Høyre-velgere er de mest optimistiske, KrF-velgere de mest pessimistiske3.

Hva kan en ut fra disse resultatene kon-kludere om hva som fører til tilfredsheteller misnøye med samfunnsforholdene,og optimisme eller pessimisme når detgjelder utviklingstendensene? Ressurser iform av utdanning og inntekt, sammenmed en idealistisk verdiorientering, økersjansene for å være fornøyd med samfun-net. Åpenhet for endring, som er mesttypisk for yngre, reduserer tendensen til å

ha en negativ oppfatning av utviklingende siste årene og et pessimistisk syn påframtida. Uavhengig av dette ser kvinneroftere enn menn med skepsis på tenden-sen i samfunnsutviklingen.

En annen innfallsvinkel når en leter etterbakgrunnen for et negativt syn på sam-funnet og utviklingen er å undersøke omdette er knyttet til spesielle saksforhold.Vi skal starte med oppfatninger om denøkonomiske utviklingen, som jo er noe avdet en kunne ventet ville gi grobunn foroptimisme.

Prosent

Personlig økonomisk situasjon sammenliknet medi fjor: Prosent er bedre minus prosent er dårligere


-10

0

10

20

30

200119991997199519931991198919871985

Utvikling i egen økonomisk stilling neste 12måneder: Prosent vil bli bedre minus prosent vilbli dårligereUtvikling i generell økonomisk situasjon neste 12måneder: Prosent vil bli bedre minus prosent vilbli dårligere

Figur 5.1. Oppfatning om utvikling i egen ogsamfunnets økonomisk situasjon.Balanse mellom opplevd/forventetforbedring og forverring. 2001.Prosent. (N = 4 058)


111

5.4. Forventninger til denøkonomisk utviklingen

I Monitor er det helt siden 1985 stiltspørsmål om hvordan utviklingen på detøkonomiske området oppleves. På bak-grunn av den faktiske utviklingen beskre-vet i kapittel 3, ville det være overrasken-de om det var her årsaken til pessimismeligger.

Det er da også lite i resultatene som tyderpå at det negative synet på samfunnsut-viklingen har sin rot i økonomiske be-kymringer. Med unntak av 1989, da dettespørsmålet ble stilt for første gang, er dethele tiden flere som opplever at derespersonlige økonomi er blitt bedre sam-menlignet med situasjonen for ett årsiden enn det er som mener at den erblitt dårligere. Dette går fram av figur5.1, som viser balansen mellom positiveog negative oppfatninger.

Når det gjelder hva som vil skje i dennærmeste framtida, er det hele tiden klartflere som venter seg forbedring enn deter de som frykter forverring i privatøko-nomien. Forventningene svinger mer nårdet gjelder synet på hvordan samfunns-økonomien vil utvikle seg. Optimismenråder stort sett også her, men både i1987, 1991 og 2001 er det en overvekt avpessimister.

Utviklingen i egen og samfunnets økono-misk situasjon oppleves altså langt merpositivt enn den generelle samfunnsutvik-lingen. Når den økonomiske optimismenikke har hatt større smitteeffekt, hengerdette for det første sammen med at det errelativt få som venter seg store økonomis-ke endringer. Mellom halvparten og totredeler svarer at de tror den generellesituasjonen vil bli omtrent som nå eller atde ikke vet hva som vil skje, mens detilsvarende tallene for den personligeøkonomien er mellom 60 og 70 prosent.Av det mindretallet som venter seg end-ringer neste år er det dessuten ytterst fåsom tror de vil bli vesentlige. Andelensom velger dette svaret ligger i heletidsrommet under 5 prosent for sam-funnsøkonomien og under 10 prosent forden personlige.

For det andre er forskjellen mellom øko-nomiske optimister og pessimister ikke såstor som en kunne ha ventet når detgjelder synet på den generelle samfunns-utviklingen (tabell 5.4). Selv blant de fåsom venter en vesentlig forbedring isamfunnsøkonomien, er det flere som harnegative enn positive forventninger tilden generelle utviklingen.

En mer teknisk beskrivelse av sammen-hengen mellom økonomiske og allmenneforventninger er at de første bare forkla-rer mellom 1 og 2 prosent av variasjonen

Tabell 5.4. Oppfatning om samfunnet blir bedre eller dårligere å leve i avhengig av forventet endring iden generelle økonomiske situasjonen. 2001. Prosent

Den generelle økonomiske situasjonen vil neste 12 måneder bli:

Samfunnet Forbedret Uendret Forverret

vil bli: Vesentlig Noe Som nå Vet ikke Noe Vesentlig

Bedre å leve i ............................... 23 18 7 5 7 6Verre å leve i ................................ 41 36 42 39 54 76Bedre – verre ................................ -18 -18 -35 -34 -47 -70Base (i prosent) ........................... (2,2) (15,8) (55,7) (7,4) (17,7) (1,2)



112

i de siste. Oppfatningen om økonomiskeutsikter spilte altså i 2001 en beskjedenrolle for hvordan vi opplever samfunnsut-viklingen. Vi skal nå se om det er andresamfunnsforhold som kan ha betydning.

5.5. Oppfatning av konkretesamfunnsområder

I siste Monitor-undersøkelse fra høsten2001 ble det stilt spørsmål om hvor for-nøyd en var med situasjonen på tolv ulikesamfunnsområder, og hvilke forventnin-ger en hadde til den framtidige utviklin-gen.

Mange misfornøyde med dagenssituasjonFigur 5.2 viser at det er store variasjonernår det gjelder vurderingen av dagenssituasjon. Den materielle levestandardener det av de tolv områdene det spørresom der flest er fornøyde og færrest mis-fornøyde, med en overvekt av positiveover negative vurderinger på 54 prosent-poeng. På motsatt ytterpunkt finner vi etannet økonomisk aspekt, forskjellenmellom rike og fattige. Her er det mis-nøyen som dominerer, det er en negativovervekt på 52 poeng.

Figur 5.2. Tilfredshet med samfunnsforholdene -generelt og på ulike områder. 2001.Prosent

0 20 40 60 80 100

Forskjellen mellomrike og fattige

Eldreomsorgen

Politikken

Trygghet for voldog kriminalitet

Skolen

Miljø ogforurensing

Samhold ogdugnadsånd

Likebehandling avkvinner og menn

Helsevesenet

Forholdene forsmåbarnsfamilier

Forholdene iarbeidslivet

Materielllevestandard

Generelt

Meget fornøyd Ganske fornøyd

Verken eller

Meget misfornøyd

Litt misfornøyd

Prosent

Kilde: Norsk Monitor 2001.

0 20 40 60 80 100

Forskjellen mellomrike og fattige

Trygghet for voldog kriminalitet

Samhold ogdugnadsånd

Miljø ogforurensing

Politikken

Forholdene iarbeidslivet

Eldreomsorgen

Forholdene forsmåbarnsfamilier

Materiell leve-standard

Likebehandling avkvinner og menn

Helsevesenet

Skolen

Generelt

Bedre Ikke store forandringer

Vet ikke Verre

Prosent


Figur 5.3. Forventninger til samfunnsutviklingende nærmeste årene - generelt og påulike områder. 2001. Prosent


113

Det er en klar tendens til at misnøyen erstørre når vi spør om konkrete forhold istedet for om samfunnet generelt. For tiav de tolv områdene er balansen mellompositive og negative vurderinger mernegativ enn for det generelle spørsmålet.Det er bare for fire av områdene at det erflere fornøyde enn misfornøyde. Misnøy-en er spesielt stor når det gjelder sentraleoffentlige oppgaver som eldreomsorg ogskole, mens helsevesenet kommer noebedre ut. Situasjonen når det gjelderkriminalitet anses ikke tilfredsstillende avnesten halve utvalget. Politikken er tyde-lig i miskreditt, overvekten av misfornøy-de over fornøyde er på 33 prosentpoeng.

Flere har tro på en positiv utviklingNår det gjelder forventninger til utviklin-gen de nærmeste årene innenfor de ulikeområdene, er det vanligste svaret at detikke vil bli store forandringer. Ellers erdet slående at pessimismen ikke er like

stor som når spørsmålet stilles generelt.På åtte av de tolv områdene er det fleresom venter seg forbedring enn tallet påbare 9 prosent som tror at det norskesamfunnet vil bli bedre å leve i. Bare forett område, forskjellen mellom rike ogfattige, er det flere som venter seg forver-ring enn de 44 prosentene som svarerdette på det generelle spørsmålet. En sliknegativ forventning er i tråd med denfaktiske utviklingen de siste årene (sekapittel 3).

Men også når det gjelder konkrete fram-tidsforventninger er det overvekt avnegative over positive oppfatninger forseks av de tolv områdene. Ved siden avøkonomiske forskjeller er pessimismenspesielt stor når det gjelder utviklingenfor kriminalitet, fellesskapsånd, miljø-problemer, politikken og forholdene iarbeidslivet. For skolen og eldreomsor-gen, som kom langt ned når det gjaldt

Figur 5.4. Tilfredshet og forventninger til utviklingen for ulike samfunnsområder. Balanse positiveminus negative oppfatninger/forventninger. 2001

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

-60 -50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 50 60

Misfornøyd - Situasjonen i dag - Fornøyd

Ver

re

-

F

ram

tida

-

B

edre

Ulikhet

Materielllevestandard

Politikken

Eldreomsorg

Vold/kriminalitet

Miljø/forurensing

Samhold/dugnadsånd

Skolen

Likestilling Helsevesenet

Småbarnsfamilierssituasjon

Forholdene i arbeidslivet

Samfunnet generelt



114

tilfredshet med dagens situasjon, er bildetfolk har av framtida mer optimistisk,henholdsvis 39 og 31 prosent venter segforbedring.

Økonomisk likhet mest negativtvurdertI figur 5.4 sammenfattes resultatene fortilfredshet med dagens situasjon og for-ventninger til framtida. Langs den hori-sontale aksen vises overvekten av fornøy-de over misfornøyde, langs den vertikaleovervekten av optimister over pessimister.De tolv områdene fordeler seg på firekvadranter med ulike kombinasjoner avtilfredshet og forventninger.

Oppe til høyre har vi områder der balan-sen er positiv langs begge akser: flere

fornøyde enn misfornøyde og flere opti-mister enn pessimister. Her finner vimateriell levestandard, helsevesenet ogsmåbarnsfamiliers situasjon. Nede tilvenstre har vi områder der balansen ibegge tilfeller er negativ, det vil si dermisnøyen dominerer i dag og pessimis-men råder når det gjelder framtida. Herfinner vi ulikhet, kriminalitet, fellesskap,miljø og politikken. For eldreomsorg,skole og likestilling er det en overvekt avmisnøye i dag, men en viss optimisme forframtida. For arbeidslivet er oppfatningenav situasjonen i dag ganske positiv, menforventningene mer pessimistiske. I den-ne kvadranten ligger også den generellevurderingen av samfunnet og samfunns-utviklingen.

Tabell 5.5. Prioritering av ressursbruk på ulike samfunnsoppgaver. 1999. Prosent

Skåre Ikke Mindre Som nå Mer Andre Første0-100* gjøre prioritet prioritet

Skole ...................................................... 71 0 0 13 87 14 30Helsevesen og sykehus ........................... 68 0 0 16 83 17 22Eldreomsorg ........................................... 62 0 1 18 81 15 9Fritidstiltak for ungdom .......................... 55 0 2 29 69 5 4Bekjempe rusmisbruk ............................. 55 1 2 28 70 5 3Politiet .................................................... 54 0 2 35 63 4 2Forskning ............................................... 52 0 3 45 52 3 3Universiteter og høgskoler ...................... 50 0 1 52 47 3 1Støtte til kollektivtrafikk ......................... 50 1 5 39 54 1 0Barnehager ............................................ 49 1 4 51 43 2 2Miljøvern ................................................ 47 0 5 57 38 3 2Bygging av boliger ................................. 47 1 6 57 36 1 1Utjevning av inntektsforskjeller i Norge .. 47 4 9 39 47 1 1Utbygging av veinettet ........................... 46 1 12 49 38 1 1Støtte til småbarnsfamilier ...................... 44 1 8 59 32 1 2Støtte til utkantdistriktene ...................... 43 2 13 54 30 1 0Forsvaret ................................................ 38 3 25 56 16 1 0Støtte til kulturlivet ................................. 37 5 23 57 15 1 0Støtte til idretten .................................... 37 3 20 64 13 0 0Hjelp til flyktninger i Norge/andre land ... 37 6 22 57 16 1 1Støtte til næringslivet ............................. 35 4 23 65 7 0 0Støtte til landbruket ............................... 34 5 31 51 13 1 1Utviklingshjelp ........................................ 34 7 28 52 14 1 0Kirken og annen religiøs virksomhet ....... 30 14 32 48 6 1 0Støtte partier og annen politisk virksomhet 27 13 43 43 2 1 0

* Snitt for skala fra 0 (ikke gjøre) til 100 (gjøre mer og første prioritet), med øvrige verdier 20 (gjøre mindre), 40 (som nå), 60 (gjøremer) og 80 (gjøre mer og andreprioritet).Kilde: Norsk Monitor.


115

Situasjonen er altså at økonomiske for-hold danner ytterpunktene når det gjel-der oppfatningene om hvor vi står oghvor vi går. Materiell levestandard er detaspektet flest er fornøyd med, samtidigsom forventningene for framtidig utvik-ling er optimistiske. Økonomisk ulikhet erdet aspektet der flest er misfornøyde, ogder flest venter seg en ytterligere forver-ring i framtida. Sett i forhold til hvordansamfunnsforholdene generelt vurderes,svarer oppfatningene om materiell stan-dard best til hvordan dagens situasjonbedømmes, mens forventningene omøkende ulikhet ligner mest på forventnin-gene til framtida generelt.

5.6. PrioriteringerHvilke oppgaver som anses spesielt vikti-ge å løse og som det bør brukes merressurser på kan fortelle noe om hvor folkmener problemene ligger i dagens sam-funn.

Hvor trengs det mer ressurser?I Monitor for 1999 ble det stilt spørsmålom prioriteringer når det gjelder samfun-nets ressursbruk i forhold til 25 ulikeformål. Svarene på om samfunnet burdebruke mer, som nå, mindre eller ikke noeav penger eller andre ressurser på hvertenkelt formål vil avhenge av hvor viktigdet blir ansett, og slik fortelle noe om enpersons verdisyn. Men prioriteringen vilogså avhenge av hvordan personen følerat formålet i dag tilgodeses. Ønsket om åbruke mer ressurser på et gitt formål kanaltså tyde på at situasjonen ikke opplevessom tilfredsstillende. Dette spørsmålet girdermed et annet inntak til å få et inn-trykk av hvilke konkrete problemer somkan ligge bak den generelle misnøyenmed samfunnsforhold og utviklingsten-denser.

Tabell 5.5 viser ønskene når det gjelderprioritering av ressursbruk på ulike sam-funnsoppgaver. Skolen er den samfunns-oppgaven der flest ønsket å satse merhøsten 1999, og kommer også høyest somførste prioritet. Tett etter følger helseve-sen og sykehus, deretter eldreomsorg.Dette stemmer overens med bildet av lavtilfredshet med situasjonen når det gjel-der eldreomsorg og skole som ble tegnet iforrige avsnitt. Det er også mange somføler at det må satses mer på bekjempelseav rusmisbruk og på fritidstiltak for ung-dom, dette prioriteres så vidt foran økteressurser til politiet.

Økonomisk ulikhet, det området dermisnøyen med dagens situasjon varstørst, og forventningene til framtidamest pessimistiske, kommer lengre nedepå prioriteringslista. Også miljøvern kansynes å bli lavere prioritert enn det lavtilfredshet og negative forventningerkunne gi grunn til å vente.

Men også for disse oppgavene er det fleresom ønsker økt innsats enn det er de somvil redusere eller helt fjerne ressursbru-ken. For de ni områdene nederst i tabell5.4 er situasjonen den motsatte, flereønsker ned- enn opptrapping av samfun-nets satsing. Her finner vi forsvaret,kultur, idrett, næringsliv og jordbruk,sammen med hjelp til flyktninger og u-land. Aller nederst kommer støtte tilreligiøs og politisk virksomhet, der hen-holdsvis 46 og 56 prosent av befolknin-gen ønsker ingen eller redusert innsats.

Hvilke oppgaver er viktigst?Et annet spørsmål som kan si noe omhvor befolkningen føler at situasjonen erutilfredsstillende og behovet for innsatsstørst, gjelder hvilke "samfunnspolitiskesaker" fra en lang liste som en mener "erspesielt viktig å løse i Norge". Resultatet


116

0 20 40 60 80

Opprettholde dagensbosettingsmønster

Bevare kulturminner

Bedre vilkårene fornæringslivet

La private overta opp-gaver fra det offentlige

Senke pensjonsalderen

Styrking av det norskeforsvar

Styrke miljø-vernet iNorge

Bruke mer penger påveiutbygging

Beskytte norskefiskeressurser

Opprettholde jord-bruket på dagens nivå

Begrense innvandringen

Få folk til å utnytteenergi mer effektivt

Redusere inntekts-forskjeller

Minske offentligeutgifter

Bedre barnefamilienesøkonomiske situasjon

Minske prisstigningen

Styrke etikk og morali samfunnet

Lavere skatter

Redusere boutgiftenefor folk flest

Minske offentligbyråkrati

Sikre full sysselsetting

Styrke forskning ogutvikling

Heve kunnskapsnivåeti skolen

Minske kriminaliteten

Styrke eldreomsorgen

Styrke sykehus- oghelsevesenet


Prosent

Figur 5.5. Andel som mener at ulike samfunns-politiske saker er spesielt viktig å løsei Norge. 2001. Prosent

fra høsten 2001 er vist i figur 5.5. Ogsådenne måten å spørre på gir resultatersom samsvarer med de som alt er presen-tert for ønsker om ressursbruk i 1999.Helsevesen, eldreomsorg og skole kom-mer høyest, sammen med bekjempelse avkriminalitet.

Igjen er det slik at utjevning av inntekts-forskjeller og miljøvern kommer laverenår det gjelder viktighet enn det misnøy-en med dagens situasjon og pessimismennår det gjelder framtidig utvikling kunnegi grunn til å vente. Kanskje er detteproblemer som mange føler betyr mindrefor dem eller deres nærmeste enn hvor-dan de sentrale offentlige velferdsoppga-vene som flest vektlegger blir løst.

Endring i prioriteringeneFor mange av sakene eksisterer det tids-serier tilbake til 1989 i Monitor-materia-let (en del er kommet med senere). Detgjennomgående bildet er stabilitet. Helse-vesen og eldreomsorg har for eksempelhele tiden ligget på topp sammen med åminske kriminaliteten. For noen sakerskjer det imidlertid endringer når detgjelder andelen som er opptatt av at detskal gjøres noe med dem (figur 5.6).

Aller størst er nedgangen for andelen somvil styrke miljøvernet (-32 prosentpoeng),fulgt av sikring av full sysselsetting (-28)og minsking av prisstigningen (-22).Disse tendensene kan relateres til faktiskeutviklingstrekk, eller, mer presist, hvor-dan utviklingen oppleves. Dette vil ikkealltid samsvare helt ut med den faktiskeutviklingen, slik den reduserte bekymrin-gen for miljøproblemer og den lavereprioriteringen av dette feltet kan hevdeså være et eksempel på (Hellevik og Høie1999). Selv om det er framgang å spore iforhold til en del problemer, slik somnedbryting av ozonlaget og sur nedbør, er


117

det en negativ utvikling på andre, som foreksempel i forhold til klimaendring ogbiologisk mangfold.

At prioriteringen av skolen har stegetsterkt siden 1995, kan ha sammenhengmed en vellykket fokusering av dennesaken fra noen partiers side i valgkamp-ene i 1997 og 2001. Størst vekst harimidlertid andelen som mener det erviktig å styrke det norske forsvaret (+19prosentpoeng, +11 når vi sammenlignerresultatene i 1999 og 2001). Dette erutvilsomt en reaksjon på hendelsene iUSA 11.9.2001, som inntraff rett førintervjuingen i Monitor-runden dennehøsten startet.

Det dramatiske skiftet i befolkningensprioriteringer mellom 1989 og 2001 formiljøvern og forsvar er det mest iøynefal-lende trekket ved figur 5.6. Her var det i1989 et hav av forskjell, mellom 65 pro-sent som så på miljøvern som en viktigoppgave og 14 prosent som var opptattav å styrke forsvaret. I 2001 kommer deto områdene likt ut, begge nevnes av 33prosent.

5.7. Frykt og bekymringerEn viktig komponent i definisjonen av etgodt samfunn er at medlemmene ikkeskal leve med frykt for negative hendel-ser. Noen bekymringer springer imidlertidi liten grad ut av samfunnsmessige for-

Prosent

Heve kunnskapsnivået i skolen


0

20

40

60

80

2001199919971995199319911989

Sikre full sysselsettingMinske prisstigningenMinske offentlige utgifterBegrense innvandringenStyrke miljøvernet i NorgeStyrking av det norske forsvarBedre vilkårene for næringslivet

Figur 5.6. Endring i andel som mener at ulikesamfunnspolitiske saker er spesieltviktig å løse i Norge. 1989-2001.Prosent

0 20 40 60 80 100

Bli syk av maten

Bli svindlet

Arbeidsløshet

Moralsk forfall

Krig i Norge

Urettferdig behand-let av det offentlige

Innholdet i maten

Bli utsatt for vold

Ikke klare segøkonomisk

Innbrudd og tyveri

Forurensing ogmiljø-ødeleggelser

Svikt i helse- ogsosialomsorgen

Ulykker

Sykdom

Liten eller ingen frykt

En viss frykt Stor frykt

Prosent


Figur 5.7. Frykt for ulike ting i tilværelsen. 2001.Prosent


118

hold, men avhenger av individuelle egen-skaper og handlinger. Dette gjelder i storgrad for sykdom og ulykker, dehendelsene som flest nordmenn føler enviss eller stor frykt for å bli rammet av.

Av samfunnsrelaterte negative hendelserer det svikt i helseog sosialomsorg,forurensing og miljøødeleggelser, inn-brudd/tyveri og ikke å klare seg økono-misk som flest sier de frykter på listenmed 14 alternativer (figur 5.7). For alledisse hendelsene gjelder at det er et fler-tall som føler en viss eller stor frykt (rela-tivt få velger det siste svaralternativet).

Er bekymringsnivået som disse svareneavspeiler så høyt at det representerer etsamfunnsmessig problem, eller er detuunngåelig at individer vil gi uttrykk forfrykt uansett hvor langt en er nådd nårdet gjelder å realisere det gode samfunn?Dette spørsmålet er vanskelig å besvareuten en dypere forståelse av hvilke opple-

velser og følelser som ligger bak svarenesom gis. Det vi imidlertid kan danne osset bilde av, er endringer i fryktbildet, omdet er blitt flere eller færre som sier debekymrer seg.

Synkende frykt for kriminalitet …Figur 5.8 viser andelen som føler storeller en viss frykt for fire av de åtte nega-tive hendelsene vi har tidsserier for fra1993. Det er gjennomgående en tendenstil at andelen bekymrede har falt i dettetidsrommet. Særlig gjelder dette krimina-litet, i form av vold eller innbrudd, ogogså for svindel, som ikke er vist i figu-ren.4 Likevel er det som vi har sett tidlige-re mange som forventer seg en negativutvikling i Norge framover når det gjelderkriminaliteten (figur 5.3). Kanskje gjøresdet en forskjell mellom kriminalitet i sinalminnelighet og kriminalitet som ram-mer en selv, der en er mer optimistisk påegne enn på andres vegne. En slik ten-dens er påvist for synet på samfunnsut-viklingen mer generelt (Hagerty 2003).Spørsmålet om forventet utvikling kan hablitt besvart med samfunnsutviklingensom referanseramme, mens hva en svarerpå spørsmålet om frykt relateres til hvor-dan egen situasjon oppleves.

Når det gjelder frykt for ikke å klare segøkonomisk, var den mindre på slutten av1990-tallet enn i 1993-1995. Men det harikke skjedd noen reduksjon i slik fryktmellom 1997 og 2001, til tross for densterke stigningen i personlig inntekt idette tidsrommet.

…men økende krigsfryktDet klareste eksemplet på en drastiskforverring i bekymringsbildet skjeddemellom 1999 og 2001 for krigsfrykt,utvilsomt som en følge av terrorangrepeti New York 11.9. Den videre utviklingenpå den internasjonale arena, med USAs

Figur 5.8. Utviklingen for andel som føler storeller en viss frykt. Prosent

Prosent


0

20

40

60

80

20011999199719951993

Oppleve innbrudd og tyveri

Bli utsatt for vold

Ikke klare seg økonomisk

Oppleve krig i Norge


119

kamp mot terrorisme og invasjon avAfghanistan og Irak, gir ikke grunn for åvente at krigsfrykten vil avta.

5.8. Tilliten til politikere ogpolitiske institusjoner

Politikerne har en sentral rolle når detgjelder å styre utviklingen slik at vi kom-mer nærmere å realisere det gode sam-funn. Tillit til at folkevalgte organer ogoffentlige myndigheter klarer å løse sineoppgaver er trolig viktig for hvilke for-ventninger befolkningen har til den fram-tidige samfunnsutviklingen. Betyr pessi-mismen vi har avdekket at denne tillitener svak?

Dramatisk økning i mistilliten tilpolitikereEt spørsmål om hvordan en ser på norskepolitikere, om de er dyktige folk somvanligvis vet hva de foretar seg, eller ommange av dem har lite kjennskap til

sakene de er satt til å behandle, har værtmed i Monitor siden 1985.5 I utgangs-punktet er det klart flere med en positivoppfatning av politikerne enn med ennegativ – 51 mot 37 prosent – en positivovervekt på 14 poeng (figur 5.9). Så skjerdet en utvikling i negativ retning fram til1991, som igjen skyter fart fra 1997.Resultatet er at i 2001 er bildet endret tilen negativ overvekt på hele 30 prosent-poeng, en ganske dramatisk forandringsammenlignet med 1985.

Svekket tiltro til politiske institusjonerOgså tiltroen til Storting og regjering harsunket sterkt de siste årene (figur 5.10).Fra 1991 til 1995 steg tiltroen til depolitiske organene, riktignok overgått avveksten for tiltroen til bankene, somopplevde et lavmål helt nede på nivå medløssalgsavisene etter krisene på slutten av1980-tallet. Fra 1995 til 1997 skjer det etfall i samtlige tiltrokurver. Det forklares

0

20

40

60

80

200119991997199519931991198919871985

Prosent


Mange har lite kjennskap til sakene de ersatt til å behandleDe fleste er dyktige folk som vanligvis vethva de foretar seg

Figur 5.9. Oppfatning om norske politikeresdyktighet. Prosent

Figur 5.10.Tiltro til samfunnsinstitusjoner. Pro-sent svært stor eller ganske stor tiltro*

Prosent

Den allmenne nedgangen mellom 1995 og 1997 har sammenheng med skifte fra personlig intervju til selvutfylling for dette spørsmålet (intervjuer-effekt i perioden 1991-1995).Kilde: Norsk Monitor.

1

0

20

40

60

80

200119991997199519931991

StortingetRegjeringen

Kirken

VG/Dagbladet

Bankene

Forsikrings-selskapene


120

av at spørsmålet nå ble tatt med i selvut-fyllingsskjemaet i stedet for å bli stilt aven intervjuer. Det har vist seg at flerekvier seg for å uttrykke mistillit til perso-ner eller institusjoner ansikt til ansiktmed intervjueren enn når de kan fylle innsvaret selv (intervjuereffekt).

Men mens de andre institusjonene ifiguren har hatt en positiv utvikling siden1997, har tiltroen til Storting og regjeringfalt markert. I 2001 er det for første gangflere som uttrykker tiltro til Kirken enn tilregjeringen. Løssalgsavisene, som noknoen politikere vil holde ansvarlige forden økende mistilliten de selv opplever,har kuttet ned på forspranget som Stor-tinget hadde i tiltro fra 43 prosentpoeng i1997 til 27 poeng i 2001.

5.9. OppsummeringSlike resultater fra intervju-undersøkelsersom her er presentert kan være vanskeligå tolke. Forskjellen i tendens mellomulike spørsmål om samme fenomen viserhvor mye spørsmålsformuleringen kanbety, uten at det alltid er lett å se hvorfor.Forskjeller mellom resultater fra uliketidspunkter kan skyldes innvirkning fraaktuelle hendelser som det kan værevanskelig å ha oversikt over. Det er altsåmange ulike forklaringer som kan tenkesfor et gitt mønster. Det knytter seg derforusikkerhet til konklusjonene som kantrekkes om hvor fornøyde nordmenn ermed samfunnet og hvordan de oppleverutviklingen.

Det synes rimelig å si at tilfredshetenmed dagens samfunn er ganske god nårvi spør generelt, men at det er utbredtmisnøye med situasjonen på flere konkre-te områder. Dette gjelder sentrale oppga-ver for velferdsstaten som eldreomsorgog skole. Det hersker videre en negativoppfatning av hvordan samfunnet har

utviklet seg den siste tida og en utbredtpessimisme for hva som vil skje med det iframtida.Når det er så mange som ønsker at detmå brukes mer ressurser på oppgaversom helsevesen, eldreomsorg, skole ogkriminalitetsbekjempelse, kan det tyde påmisnøye med hvordan velferdsstaten idag fungerer. Vi finner også en utbredtskepsis når det gjelder utviklingen forøkonomisk likhet og fellesskapsånd. Denøkende mistroen til politiske organersevne til å løse sine oppgaver kan bådevære en følge av og en årsak til en tilta-kende usikkerhet omkring den solidariskevelferdsstatens framtid. Kanskje er dettenoe av bakgrunnen for den generellepessimismen for samfunnsutviklingensom er avdekket.

Noter1 Spørsmålet ble første gang stilt i Norsk Monitor i

1999. Da var den positive overvekten på 42prosentpoeng, altså nesten den samme som i2001.

2 Her er det stort sett optimisme for framtida sområder. Men spørsmålene er noe forskjellige slikat resultatene er vanskelige å sammenligne(Hagerty 2003).

3 Partivalg skiller seg fra de andre kjennetegnene itabellene 5.2 og 5.3 ved at dette er en egenskapsom blir påvirket av snarere enn å påvirkeoppfatninger om situasjon og utvikling i samfun-net. Hvordan en stemmer kan dermed i litengrad forklare forskjellene i slik oppfatninger.

4 De øvrige tre som ikke er vist er frykt for ulyk-ker (en viss nedgang), alvorlig sykdom (stabiltfryktnivå) og å få urettferdig behandling av detoffentlige (stabilt fryktnivå). De resterende seksforholdene har vært med i spørreskjemaet siden1997. Frykten for miljøproblemer, arbeidsledig-het og innholdet i maten har gått noe ned, mensfrykt for moralsk forfall, svikt i helseog sosial-omsorg og å bli syk av maten en spiser viserliten endring.

5 Det er tidligere brukt i undersøkelsene i detnorske valgforskningsprogrammet.

På vei mot det gode samfunn? Konklusjon: Går samfunnsutviklingen i ønsket retning?

121

6. Konklusjon: Går samfunnsutviklingen iønsket retning?

Idealer for et godt samfunnVi har i den første delen av denne bokapresentert forskjellige idealer for et godtsamfunn og et godt liv. Noen av idealenehar stor oppslutning i det norske samfun-net, i hvert fall på et høyt abstraksjonsni-vå, mens det er større uenighet om andre.Det blir ofte henvist til idealet om allemenneskers likeverd i offentlige doku-menter. Hensynet til menneskerettig-hetene er tatt inn som del av norsk lov.Alle større politiske partier er opptatt avat samfunnet bør bidra til enkeltmennes-kers frihet, og hensynet til naturens tåle-evne og en bærekraftig utvikling betones.I befolkningen har likhets- og likestillings-verdier stor oppslutning; det store flertal-let mener at det fortsatt bør være enhovedoppgave å redusere økonomiskulikhet. Miljøvern tillegges stor vekt,flertallet ser om nødvendig ut til å aksep-tere en reduksjon i levestandarden avhensyn til miljøet. Et samfunn som byggerpå ikke-materielle verdier anses sombedre enn et samfunn som gir størstmulig frihet til å tjene penger.

Hva har så realitetene i utviklingen vært?Det er vanskelig å trekke en klar konklu-sjon om hva utviklingen innebærer, omden bringer oss nærmere idealsamfunneteller ikke. For det første er det langt fraenighet om hva som kjennetegner et godtsamfunn, selv om noen oppfatninger som

vi har sett synes å ha større oppslutningenn andre. Dermed vil det kunne væreuenighet om hvorvidt en bestemt utvik-lingstendens skal anses som positiv ellernegativ. For det andre er det ofte uklartog omstridt hva de forskjellige idealeneinnebærer i praksis, og hvordan de skalmåles. For det tredje kan tendensene pået bestemt samfunnsområde være mot-stridende, med noen som går i en positivog andre i en negativ retning. Da må detberegnes en form for gjennomsnitt avenkelttendensene, gjerne med en veiingut fra de ulike forholdenes viktighet, for åkunne trekke en konklusjon når detgjelder hva som er hovedtendensen.

Mange positive utviklingstrekkI de foregående kapitlene er det presen-tert resultater for faktiske utviklings-mønstre på ulike samfunnsområder, ihovedsak for perioden etter 1980. Avgrunner som er nevnt ovenfor finner videt vanskelig å gi en klar konklusjon, iform av et "objektivt" svar på spørsmåletom Norge er på vei mot det gode sam-funn. Det vi har valgt å gjøre, som enhøyst ufullkommen tilnærming til et slikt"objektivt" mål, er å telle opp antalletsentrale trender hvor vi anser (på bak-grunn av idealene presentert i kapitlene 1og 2) at utviklingen er positiv eller nega-tiv. Det vil være større enighet om vurde-ringen av slike enkelttrender, enn av

Konklusjon: Går samfunnsutviklingen i ønsket retning? På vei mot det gode samfunn?

122

totalbildet når trendene skal veies i for-hold til hverandre. Denne tilnærmingengir et overveiende positivt bilde. Snauthalvparten av de statistiske trendenetyder på en positiv samfunnsutvikling.Det er særlig utviklingen på områdeneinntekt og materiell standard, utdanning,helse og helsevesen, kultur og fritid,familie og vennskap som tolkes på dennemåten. Folk flest har fått mer fritid, merpenger mellom hendene og en høyeremateriell standard. En rekke kulturtilbudnår ut til en større del av befolkningen,og flere oppgir at de har fortrolige vennerog hyppig vennekontakt, for mange enviktig side ved et godt liv. Risikoen for entidlig død er lavere enn noensinne, blantannet har dødsfall i løpet av spedbarnspe-rioden blitt enda sjeldnere; færre omkom-mer i ulykker eller begår selvmord. Eldrehar forbedret sin funksjonsevne. Noensider ved det offentlige velferdstilbudethar også blitt bedre, blant annet behand-ler sykehusene flere slik at færre av pasi-entene med de alvorligste sykdommenehar lang ventetid. En del trekk ved miljø-tilstanden har endret seg i positiv retningsiden 1990. På mange områder, bådeinnenfor familie- og yrkesliv, er menn ogkvinner blitt mer likestilte. Yrkesdeltakin-gen har vært rekordhøy de siste årene (i2002 den høyeste som er målt), og desysselsatte har forbedret sine muligheterfor utfoldelse i arbeidet på en rekkefelter.

Den positive siden ved utviklingen under-strekes av flere internasjonale sammen-ligninger. I 2001 var Norge for førstegang på toppen av FNs "Human Develop-ment Index". Tidligere har Norge blittframhevet som et av landene som hargjort sterkest framskritt innenfor "men-neskelig utvikling". Nesten uansett hvilkemål som anvendes, objektive eller subjek-

tive, ser Norge ut til å være et av verdensbeste land å leve i.

Disse og andre utviklingstrekk tyder på atmange sider ved samfunnsutviklingen er itråd med flertallets ønsker. Blant annet erøkende bruk av ny teknologi i samsvarmed positive holdninger til slike nyvin-ninger. Likestilling mellom kjønnene ersom vist en av de klareste fellesverdiene idet norske samfunnet. En stadig størredel av de offentlige budsjettene og avverdiproduksjonen i samfunnet brukes påhelseformål, i samsvar med befolkningensprioriteringer.

Også utviklingstrekk på tvers avønskeneMen de statistiske indikatorene viser ogsåat utviklingen på noen områder har værtpå tvers av ønskene til folk flest. Detgjelder ikke minst en tiltakende økono-misk ulikhet. De allmenne forbedringeneav økonomi og levealder har ikke kom-met alle grupper like mye til gode. Øns-ket om likhet mellom samfunnsmedlem-mene er fortsatt en av de norske "felles-verdiene", selv om oppslutningen har blittnoe svekket. To av tre mener det er enoffentlig hovedoppgave å redusere denøkonomiske ulikheten. I forhold til be-folkningens ønsker omfatter den nega-tive utviklingen også en økende materia-lisme, i form av et mer kortsiktig ognytelsesorientert forbruk. Her er detimidlertid et poeng at tendensen i denfaktiske utviklingen har en parallell i enendring av verdiklimaet, med svekketoppslutning om tradisjonelle norskefellesverdier som måtehold og sparsom-melighet som resultat. Men fortsatt serdet ut som et flertall stiller seg skeptisk tildet nye "forbrukssamfunnet". Andrenegative trekk er knyttet til rusproblemer,miljøtilstand, arbeidsledighet og enkeltesider ved utviklingen i arbeidslivet. Den


123

gjennomgående svært lave arbeidsledig-heten i etterkrigstidens Norge, helt framtil begynnelsen av 1980-årene, var etsamfunnsmessig gode som har vist segvanskelig å gjenvinne. Arbeidslivet ser uttil å stille større krav til de ansatte og erpreget av betydelige omstillinger, øktekrav til inntjening og strammere tidsfris-ter. Med mindre det innføres skjermings-tiltak, vil en slik utvikling framfor altramme dem med nedsatt arbeidskapasi-tet, og kan være noe av bakgrunnen forat personer med helseproblemer i økendegrad befinner seg utenfor arbeidslivet.

På noen områder er den faktiske utviklin-gen uklar. Flertallet vektlegger lovres-pekt, men for flere typer regelbrudd erdet en økende tendens til at de godtas.Utviklingen er da også at mange formerfor registrert kriminalitet har vist enoppadgående tendens, men usikkerhetener betydelig med hensyn på hvor mye avøkningen som skyldes større ressursinn-sats fra politiets side og endringer i an-meldelsestilbøyelighet. Problemene knyt-tet til hyppigere bruk av narkotika ogbrukens ringvirkninger i form av overdo-sedødsfall og kriminalitet, ikke minstblant ungdom, er imidlertid ett av deklareste negative trekkene ved norsksamfunnsutvikling de siste åra. Flertallet,også synkende, vektlegger miljøhensyn.Tendensen for den faktiske miljøutviklin-gen er alt i alt blandet, forbedring pånoen områder, forverring på andre. Menset flertall av nordmenn, igjen noe av-takende, har mer sans for en rural enn enurban livsform, er det usikkert om sam-funnsutviklingen favoriserer en slik leve-måte. Flyttemønstre tyder på det motsatte.

I et godt samfunn er det få som lever ifattigdom, og få blir utsatt for vold. Fordisse viktige indikatorene er hovedinn-trykket at det har skjedd små endringer i

løpet av 1980- og 1990-årene. Det vilsikkert komme som en overraskelse påmange at antallet dødsfall per 100 000innbyggere på grunn av drap og overfallvar noe lavere rundt årtusenskiftet enn20 år tidligere. På den andre siden hardet vært en klar økning det siste tiåret ianmeldte tilfeller av mindre grov volds-kriminalitet som legemsbeskadigelser ogtrusler. Igjen er det usikkert om økningener reell, siden intervjuundersøkelsergjennomført i samme tidsrom viser etstabilt antall ofre for vold eller trusler.

Befolkningens egne vurderingerbetoner det negativeHvordan vurderer befolkningen selvforholdet mellom idealer og realiteter isamfunnsutviklingen? Mange mener atutviklingen går i feil retning. Mens destatistiske indikatorene presentert i kapit-lene 3 og 4 gir eksempler på et betydeligantall positive utviklingstrekk, synesbefolkningens oppfatning av retningen påsamfunnsutviklingen å betone de nega-tive sidene. Antallet som synes at samfun-net er blitt verre å leve i overgår langtantallet som synes samfunnet er blittbedre. Det mest slående er den storepessimismen med tanke på framtida, baresnaut en av ti tror samfunnet blir bedre åleve i. Andre undersøkelser viser at pessi-mismen også er stor med hensyn påmulighetene til å løse de globale utford-ringene1.

Kontrasten til mange av de objektiveindikatorene, og ikke minst de internasjo-nale sammenligningene, er slående. Dengenerelle vurderingen av retningen påsamfunnsutviklingen står også i kontrasttil at andelen av befolkningen som følerfrykt for å bli utsatt for ulike negativehendelser har blitt redusert i løpet av1990-årene. Færre i 2001 enn i 1993 varredde for ulykker, for ikke å klare seg


124

økonomisk, og for å bli utsatt for voldeller innbrudd og tyveri. At samfunns-medlemmene føler trygghet i forhold tildisse og andre negative hendelser anservi som et kjennetegn ved et godt sam-funn.

Kontraster mellom statistiske realiteter ogbefolkningens oppfatninger er også påvisti andre land. I USA falt luftforurensnin-gen betydelig fra 1970 til 1997. Men enmeningsmåling gjennomført i 1999 visteat bare 22 prosent av amerikanerne følteat luftkvaliteten hadde blitt bedre. Seksav ti mente at luftkvaliteten hadde blittverre de siste ti årene (Graves 2003). Defleste tilskrev denne oppfatningen "egnepersonlige erfaringer".

Årsaker til kontraster mellom"objektive" indikatorer og subjektivevurderingerHva kan årsakene til disse kontrastenevære? Kan det være at mange er optimis-tiske og synes det går bra for dem selv,men opplever at samfunnet blir verre forandre? Aviser og fjernsyn er en viktigkilde til hvordan vi oppfatter samfunnsut-viklingen. Mange dystre medieoppslagkan for eksempel tyde på at det blirstadig mer vold og at det begås fleredrap. Som tidligere vist, har det imidler-tid ikke vært noen økning av dødsfall pågrunn av drap og overfall de siste 20årene. Kontrastene kan være store mel-lom mediebilde og faktisk utvikling. IUSA falt drapsraten med 20 prosent fra1993 til 1996, mens antallet mord somble omtalt i media steg med hele 721prosent (Hagerty 2003). Undersøkelsertyder på at kriminalitetsutviklingen er enviktig årsak til at den amerikanske befolk-ningen oppfatter samfunnsforholdenesom verre enn før. Media presenterer oftedramatiske enkelthendelser, som gjøratskillig sterkere inntrykk enn statistiske

data. Nyhetsmedia rapporterer dessutensjelden om statistiske utviklingstrekk, ognår de presenterer negative trender skjerdet gjerne på en måte som forsterkerinntrykket av en dramatisk utvikling(Berger 2001, med henvisning til ameri-kanske medier). Negative utviklingstrekkblir blant annet oftere illustrert gjennomkonkrete eksempler enn de positive trek-kene.

Det er vist i flere sammenhenger at man-ge overvurderer hvor store problemerenkelte grupper i samfunnet sliter med,selv om det også finnes eksempler på detmotsatte. Det store flertallet tror at eldrei sin alminnelighet ofte er ensomme,inkludert de eldre selv, mens når en spøreldre om deres opplevelse av ensomhet erdet færre enn en av ti som ofte føler segensomme (Thorsen 1990). Undersøkelserfra begynnelsen av 1990-tallet viste at detvar en utbredt oppfatning blant folk flestat eldre som gruppe har en anstrengtøkonomi. Både studier av de eldres egenopplevelse av sin økonomi, samt data frainntekts- og formuesundersøkelser, tyderpå at bare et lite mindretall av de eldrehadde økonomiske problemer (Bay1991). Nylig kom det fram at 25 prosentav befolkningen tror at mer enn en fem-tedel av asylsøkerne i Norge begår krimi-nelle handlinger, 75 prosent tror at dettegjelder minst 5 prosent. Det riktige talleter rundt 1 prosent, ifølge direktøren iUtlendingsdirektoratet (Aftenposten1.8.2003).

Kontrasten mellom objektive og subjekti-ve indikatorer kan kanskje forstås i lys avbegrepet "pluralistisk ignoranse", blantannet brukt av den amerikanske sosiolo-gen Robert Merton til å forklare hvordandet kan oppstå en avstand mellom opp-fatningen av egen virkelighet og opp-fatningen av virkeligheten slik andre


125

opplever den. Han framhever mangelenpå innsyn i andres situasjon som en for-klaring (Bay 1991). Når vi mangler inn-syn i andres virkelighet, blir media ensærlig viktig informasjonskilde. Hvis deter slik at folk flest har et inntrykk avsamfunnsutviklingen som er mer negativtenn deres egne erfaringer skulle tilsi, kandet ha konsekvenser for tilliten til politi-kere og interessen for å delta i politiskarbeid. Et unyansert negativt syn påsamfunnsutviklingen kan bidra til å skapepessimisme og bringe politisk arbeid imiskreditt. Det generelle elendighets-bildet gjør det også vanskeligere å foretapolitiske prioriteringer.

Samtidig må det understrekes at detåpenbart er flere utviklingstrekk i detnorske samfunnet som går på tvers avflertallets ønsker, og at mange kan havalgt å legge så stor vekt på disse athelhetsvurderingen blir negativ, på trossav forbedringene. Eksempler kan være deøkte narkotikaproblemene, synkendelovrespekt, større økonomisk ulikhet ogtendensen til et stadig mer krevendearbeidsliv. Økende materialisme vil ogsåbli oppfattet som negativt av mange. Itillegg finnes det utviklingstrekk som iliten grad berører befolkningens frihet ogvelvære her og nå, men som er knyttet tilnasjonens langsiktige utfordringer ogrolle i verdenssamfunnet. Dette er trekkved samfunnsutviklingen som kan gigrunnlag for negative vurderinger (senedenfor).

Det kan også tenkes at ønskene om forbe-dringer på ulike samfunnsområder økermer enn de faktiske forbedringene, slik at"mer" likevel oppleves som "mindre".Samfunnet blir kanskje bedre i absoluttforstand, men relativt sett verre i forholdtil hva vi ønsker oss. Dette er blitt anførtsom en mulig forklaring på paradokset

med mindre faktisk luftforurensningsamtidig som befolkningen opplever atluftkvaliteten har blitt dårligere (Graves2003).

Motsetning mellom flertallsønsker ogforutsetninger for et godt samfunn?I denne oppsummerende drøftingen harvi hittil lagt hovedvekten på samsvaretmellom befolkningens ønsker og denfaktiske samfunnsutviklingen. Men pånoen områder kan det diskuteres om deter en motsetning mellom flertallets øns-ker og forutsetningene for å opprettholdeet godt samfunn på lengre sikt. Er foreksempel ønskene om mer fritid i detlange løp forenlige med fellesskapetsbehov for arbeidskraft til å produserevarer og yte tjenester? I kapittel 3 blesynkende valgdeltaking og lavere parti-politisk aktivitet oppfattet som negativeutviklingstrekk, ut fra en antakelse om atdemokratiske institusjoner er avhengigeav engasjement og deltaking fra medbor-gernes side. Ifølge Maktutredningen erfolkestyret i tilbakegang (NOU 2003: 19).Et godt samfunn vil på lengre sikt neppela seg opprettholde uten at samfunns-medlemmene engasjerer seg i styringenav samfunnet og opplever at de kan hareell innflytelse på beslutningene (jf.George og Wilding 1999). Flertallet ibefolkningen ser imidlertid ut til å ha ennegativ innstilling til partipolitisk virk-somhet, mistilliten til politikerne er ut-bredt og har blitt sterkere over tid. Merenn annenhver innbygger ønsker å redu-sere støtten til partier og annen politiskvirksomhet. Det er også en utbredt skep-sis i befolkningen til å bruke penger på åhjelpe folk i andre land før vi har løstproblemene i vårt eget. Skepsisen varomtrent like stor i 2001 som i 1985, påtross av den sterke veksten i landetsøkonomiske ressurser i løpet av sammetidsrom. I prioriteringen av ressursbruken


126

på ulike samfunnsoppgaver, er u-hjelp oghjelp til flyktninger blant de lavest priori-terte, det er flere som vil redusere ennøke ressursbruken på disse feltene. Dettereiser spørsmålet om "bærekraften" i våreholdninger. Hvorvidt framtidige genera-sjoner i Norge vil kunne leve i det deoppfatter som et godt samfunn, er etteralt å dømme avhengig av vår evne til åløse de globale fattigdoms- og miljøprob-lemene. Som vist kan blant annet tenden-sen til en materialistisk verdiutviklinggjøre dette vanskeligere å få til.

En bærekraftig utvikling?De økte klimagassutslippene er ett avflere utviklingstrekk som reiser tvil omsamfunnsutviklingen er økonomisk,økologisk og sosialt bærekraftig. Detsamme gjelder de nevnte tendensene tilmindre engasjement i, og tiltro til, folke-valgte organer. I forhold til den økono-miske utviklingen, er det grunn til åspørre om Norge har vært tilstrekkeligopptatt av å tenke langsiktig i forhold tilde næringspolitiske utfordringene. Norgehar satset mindre på forskning og utvik-ling enn andre rike land, innovasjons-evnen har vært tilsvarende lav. Olje- oggassrikdommen gir større velferd, menhar "..også vært en sovepute fordi den harredusert behovet for næringspolitiskestrategier og andre former for offensivtilpasning" (NOU 2003: 19). Flere hartrukket en parallell til Spania 500 årtilbake i tid, hvor tilgangen på gull blebegynnelsen på en lang nedgangsperiode.Rikelig tilgang til naturressurser er ikkealltid til det beste for utviklingen pålengre sikt (Lodgaard 2002).

Fra 2010 vil eldrebølgen for alvor skylleover landet. Det vil bli langt færre perso-ner i yrkesaktiv alder til å fø og pleie degamle. Et mer inkluderende arbeidsliv,som også tar i bruk de litt mindre effekti-

ve, kan vise seg å bli en dyd av nødven-dighet. Hittil har utviklingen medført ensterkere utsiling av personer med helse-problemer fra arbeidslivet. 28 prosent avikke-sysselsatte funksjonshemmede øn-sker seg inntektsgivende arbeid.

Endelig har vi reist spørsmålet om "bære-kraften" i befolkningens holdninger.Utviklingen av verdioppfatningene kanfortelle oss noe om samfunnets sosialekapital (jf. kapittel 1). En av konklusjone-ne fra kapittel 2 var at mulighetene for årealisere "det gode samfunn" kan blisvekket hvis oppslutningen om materialis-tiske verdier fortsetter å øke. Dennetendensen er blant annet forbundet medmindre lovrespekt, hensynsfullhet og viljetil samfunnsengasjement. Siden det ser uttil å foreligge en generasjonseffekt viltendensen sannsynligvis fortsette denærmeste årene, om ikke tidsåndendreier markert i idealistisk retning.

Norge i verdenssamfunnetEt viktig aspekt ved en kvalitetsbedøm-melse av det norske samfunnet er i hvil-ken grad Norge bidrar til å løse de globa-le samfunnsproblemene. Om lag hverfemte innbygger på jorda lever i ekstremfattigdom, millioner av barn dør hvert årav årsaker som kunne vært forebyggeteller unngått på andre måter. På miljøom-rådet er det flere negative trender, bådetap av biologisk mangfold og ikke minsten forventet økning av klimagassut-slippene om ikke nye utslippsreduserendetiltak iverksettes. Selv med de framskrit-tene som gjøres, har FN-organet UNDPkonkludert med at utviklingen går forlangsomt til at de fleste målene i FNsTusenårserklæring kan realiseres innen devedtatte fristene. Til tross for den økenderikdommen som har gjort Norge til ver-dens femte rikeste land, brukte Norge i2002 en noe mindre andel av nasjonal-


127

inntekten til u-hjelp enn i siste halvdel av1980-årene. Norge gir imidlertid fortsattmer hjelp enn de fleste andre nasjoner.Vår utenriksprofil har blitt beskrevet sommotsetningsfylt (Lodgaard 2002). Norgehar et globalt engasjement, gjør en storhumanitær innsats og bidrar sterkt tilfredsbevarende operasjoner. Samtidig erikke innvandringspolitikken blant demest liberale, og handelspolitikken be-skytter nasjonale næringsinteresser. Detmotsetningsfylte blir bemerket i interna-sjonale fora. I Human Development Report2003 trekkes Norge fram som eksempelpå rike land som gir mye i u-hjelp, mensom kunne gjøre mer for å øke importenfra utviklingslandene (UNDP 2003). Dethar imidlertid skjedd endringer de sisteårene, ved at tollen er fjernet på en delvarer fra u-land. Fra 2002 har MUL-landene (de minst utviklede landene)toll- og kvotefri adgang for alle produk-ter. Det gjenstår å se om disse endringeneer tilstrekkelige. Til tross for fjerningenav handelsbarrierene, har den norskeimporten fra MUL-landene vært fallendede siste årene. I forhold til utslippene avklimagasser, kanskje det alvorligste miljø-problemet som verden nå står overfor,har Norge foreløpig ikke bidratt til åredusere problemet; de norske utslippenevar 8 prosent høyere i 2003 enn i 1990.

Noen utfordringer for den offentligesamtalenResultatene vi har kommet fram til reiseren rekke politiske utfordringer. Her skalvi bare peke på noen få av dem. En avutfordringene er å unngå at et unyansertelendighetsbilde får dominere den offent-lige samtalen. Etter alt å dømme er man-ge samfunnsproblemer mer synlige i dagenn de har vært tidligere, blant annetfordi folk i mindre grad "står med lua ihånda"; rettighetsorienteringen er sterke-re og dermed er det også flere som klager

når de blir urettmessig behandlet. For-ventningene er høyere. At velferdsprofe-sjoner, politivesen med mer får størreressurser, øker også sjansene for å oppda-ge ulike problemer. Men større synlighetmå ikke forveksles med økt forekomst.

En annen utfordring er å diskutere omdet finnes negative utviklingstrekk somfår mindre oppmerksomhet i den offentli-ge samtalen enn ønskelig. Vår politiskeoppmerksomhet synes i betydelig grad åvære styrt av dramatiske enkelthendelser.Er vi opptatt av, og bekymret for, deviktigste problemene? Miljøsaken får nålangt mindre oppmerksomhet enn for fåår tilbake; styrking av miljøvernet kom-mer langt ned på listen over saker sombefolkningen mener det er spesielt viktigå løse. En slik nedprioritering av miljø-spørsmålene er neppe helt i tråd med denfaktiske utviklingen av miljøtilstanden.Selv om det har skjedd forbedringer,finnes det også eksempler på det motsat-te, ikke minst i forhold til drivhuseffektenog utslipp av klimagasser. Mens de lokaleog mest synlige miljøproblemene avtar,har utviklingen for en del globale miljø-problemer vært negativ. Katastrofeprege-de hendelser som Tsjernobylulykken ogalgeinvasjonen langs norskekysten bidrotrolig til å drive interessen for miljøprob-lemer i været på slutten av 1980-årene.Når slike dramatiske hendelser forsvinnerfra mediebildet, blir mye av interessen formiljøsaken borte (Hellevik og Høie1999). Dette berører også spørsmålet omnasjonens internasjonale relasjoner ertilstrekkelig i fokus for den offentligesamtalen. Som Sverre Lodgaard påpeker,har det rike Norge kunnet skyve de uten-rikspolitiske utfordringene foran seg. Tatti betraktning vår store avhengighet avomverden, som heller blir større ennmindre, er det "...påfallende hvor lite videbatterer utenrikspolitikk og


128

internasjonal politikk" (Lodgaard 2002).Utenrikspolitiske spørsmål er sjeldenviktige temaer i debattene foran Stor-tingsvalg2. Et tredje tema som antakeligfår mindre oppmerksomhet enn detfortjener, er det faktum at Norge fremde-les er et samfunn gjennomsyret av økono-misk og sosial ulikhet, hvor sjansene for åoppnå mange av livets goder har sam-menheng med ressurser som utdannings-nivå, inntekt og familiebakgrunn. Foreksempel har familiebakgrunn avgjøren-de betydning for hvem som velger elite-fag (lege, jurist, arkitekt og lignende)blant norske ungdommer. Sannsynlighe-ten for å velge slike fag framfor annenutdanning er hele 35 ganger høyere blantmenn som kommer fra høystatushjemenn blant menn med bakgrunn fra famili-er med lav sosial status (se kapittel 3 ogNordli Hansen 1999)3. På bakgrunn avden sterke likhetsorienteringen i norskkultur, er det tankevekkende at sammen-hengen mellom elevenes faglige resulta-ter og deres sosiale bakgrunn er sterkere iNorge enn i mange andre land (Høiskarog Turmo 2003).

Noen av de økonomiske og sosiale ulikhe-tene er økende. Det gjelder ikke minstulikheten i tilgangen til det som for man-ge er det viktigste av alle goder: Et langtliv. Det er særlig blant enslige vi finnerdem som har sakket akterut, både i for-hold til levealder og økonomi. Når detsamtidig blir stadig flere enslige i samfun-net, kan det være god grunn til å senærmere på bakgrunn og mulige tiltak iforhold til dette.

Bør diskusjonen om "forbrukssamfunnet"og "overflodssamfunnet" fornyes? Brusdalog Frønes (2003) har pekt på det para-doksale i at debatten om overflodssam-funnet, som var så levende på 1970-tallet, er forsvunnet nå som velstanden er

mangedoblet. Velstanden innebærer formange større muligheter til å realisere etgodt liv. Samtidig ser det ut til at detraskt økende tilbudet av varer og tjenes-ter også gir en voksende appetitt på mer.Paradoksalt nok har det blitt færre som ermaterielt sett "helt tilfredse" de siste 15årene. En økende innsats innenfor mar-kedsføring bidrar til å stimulere følelsenav utilfredsstilte behov. Videre er detsider ved forbruksutviklingen som erproblematiske i forhold til naturmiljøetog hensynet til en bærekraftig utvikling.Det er vist at klimagassutslippet fra nor-ske husholdninger kan reduseres betyde-lig ved en overgang til "klimagassmini-merende priser", blant annet ved å økebensinprisen og senke prisene på offent-lige kommunikasjonsmidler (Sommervollog Aasness 2001). Om en slik politikk vilfå tilstrekkelig støtte i befolkningen er etannet spørsmål; andelen som er enig i atenergiprisene bør øke av hensyn til miljø-et falt sterkt i løpet av 1990-tallet (Helle-vik og Høie 1999). Endelig har forbruks-utviklingen en bakside i forhold til sosialog økonomisk ulikhet. Som vi har sett, erdet bare en liten del av befolkningen sommed noen rimelighet kan betegnes somfattige. Men opplevelsen av fattigdom eretter alt å dømme en annen i et vel-standssamfunn enn i samfunn hvor fattig-dommen er et massefenomen. For deøkonomisk svakstilte blir det vanskelig åhenge med når forbruket når stadig nyehøyder.

Uansett hvordan vi snur og vender pådet, rommer samfunnsutviklingen de sisteårene både positive og negative utvik-lingstrekk. Den største utfordringen er åglede seg over og ta lærdom av det positi-ve, samtidig som både det sivile og of-fentlige samfunn forsøker å gjøre noemed de negative utviklingstrekkene, desom fjerner oss fra idealene om et godt


129

samfunn. Ett av de kanskje aller mestnegative trekkene ved det norske samfun-net av i dag er den utstrakte pessimis-men. Det er riktignok vanskelig å bedøm-me hva som er det "riktige" nivået avpessimisme. En ubegrunnet og naiv opti-misme kan være vel så farlig som pessi-mismen. Det kan imidlertid være grunntil å rope et varsko når pessimismen gårsammen med en reduksjon av deltakin-gen i viktige demokratiske institusjoner,og når også deltakingen i frivillige organi-sasjoner med et idealistisk/humanitærtsiktemål er for nedadgående. Vi trengeroptimisme i samfunnet med henblikk påat det er mulig å løse de store utfordrin-gene både nasjonalt og ikke minst inter-nasjonalt. Troen på at det nytter er førsteforutsetning for å lykkes.

Noter1 I 1999 mente mer enn seks av ti nordmenn at

jordkloden ville ha flere miljø- og forurensnings-problemer om 20 år enn i dag. Like mangemente at fattigdomsproblemene i verden villevære større om 20 år, bare 7 prosent mente deville være mindre (Folkevett nr. 2, 1999).

2 Diskusjonen rundt bruken av oljefondet har ogsåen utenrikspolitisk side. Verdikommisjonenforeslo i sin tid at 10 prosent av fondet skulle gåtil investeringer i fattige land, et utspill somheller ikke førte til noen omfattende debatt.

3 Jf. kommentaren til Kjetil Rolness i Dagbladet26.09.03: "Folk uten klasse", hvor han hevder atslike forskjeller får langt mindre oppmerksom-het enn forskjeller etter kjønn og etnisitet.

Vedleggstabeller På vei mot det gode samfunn?

130

2.1 Hvilken beskrivelse svarer til dine oppfatninger om hvordan det norske samfunnet bør være.Prosent

Best Nest best Nest dårligst DårligstEt samfunn som utvikler den enkeltes skapende evner ogindividuelle særtrekk .......................................................................... 34 32 22 12Et samfunn bygd på moralske verdier og med respekt for tradisjoner . 33 36 20 11Et samfunn som er preget av trygghet og samhold, og der ingenskiller seg ut ....................................................................................... 19 18 34 29Et samfunn med størst mulig frihet når det gjelder hvordan enkan tjene og bruke penger ................................................................. 14 14 23 49


2.2. Gjennomsnittskåre for befolkningen som helhet for fem av verdiindeksene (normert til å varieremellom 0 og 100)

Likestilling Teknologi Frigjorthet Miljøvern Nøysomhet

1985 ....................... 74,1 56,6 44,1 54,2 59,01987 ....................... 77,1 61,4 45,6 61,2 59,21989 ....................... 77,0 59,4 44,1 65,5 60,51991 ....................... 77,7 60,0 49,5 60,1 57,41993 ....................... 77,4 60,2 51,6 56,4 57,01995 ....................... 77,6 63,7 50,8 59,6 55,01997 ....................... 78,4 64,9 55,3 59,7 56,01999 ....................... 80,3 69,3 58,9 58,1 54,72001 ....................... 81,0 70,7 59,9 56,6 53,3


2.4. Endring fra 1985 til 2001 i befolkningens plassering på de tre verdidimensjonene (vist i faktor-løsningen for 2001)

Tradisjonell (vs Moderne) Idealistisk (vs. Materialistisk) Radikal (vs. Konservativ)

1985 .................................................... 16 15 21987 .................................................... 11 20 11989 .................................................... 15 18 31991 .................................................... 11 10 01993 .................................................... 12 4 -21995 .................................................... 9 0 -11997 .................................................... 5 -1 41999 .................................................... 0 -2 42001 .................................................... 0 0 0


VedleggstabellerTabelles nummer viser til den korresponderende figuren i teksten

På vei mot det gode samfunn? Vedleggstabeller

131

2.6. Utvikling for materiell standard, tilfredshet og lykke. Prosent

Eier mange goder Materielt helt tilfreds Meget lykkelig Ikke lykkelig

1985 .................................. 0 31 23 121987 .................................. 0 29 21 111989 .................................. 8 29 21 111991 .................................. 15 28 20 111993 .................................. 23 25 21 101995 .................................. 28 23 22 111997 .................................. 42 23 22 121999 .................................. 49 21 19 122001 .................................. 61 24 21 11


2.7. Utvikling for holdningen til uhjelp: Standpunkt til påstanden "Vi bør løse problemene i vårt egetland før vi bruker penger på å hjelpe folk i andre land". Prosent

Helt uenig Delvis uenig Umulig å svare Delvis enig Helt enig

1985 ................................................... 26 23 1 30 191987 ................................................... 21 20 1 31 261989 ................................................... 21 20 1 32 251991 ................................................... 17 20 1 33 301993 ................................................... 15 22 1 36 251995 ................................................... 16 20 1 34 291997 ................................................... 20 23 1 33 231999 ................................................... 21 23 1 32 232001 ................................................... 25 22 1 30 21


2.5. Familiens økonomiske situasjon under oppveksten - slik respondenten mener den var da hun/hanvar i alderen 10-15 år. Prosent

Fødselsår Familien har til tider dårlig Familien hadde så en Familien hadde en romslig Nråd, med bekymringer om klarte seg når en var økonomi med mulighet

hvordan en skulle få forsiktig medhvordan for å skaffe seg det enpengene til å strekke til en brukte pengene trengte og hadde lyst på

1900-1919 ........ 36 55 9 2671920-1929 ........ 33 60 7 1 0111930-1939 ........ 31 63 6 1 4591940-1949 ........ 26 65 8 2 4231950-1959 ........ 21 68 12 3 0121960-1969 ........ 16 67 17 3 7921970-1979 ........ 15 55 30 2 6991980 og seinere 11 48 41 761


2.8. Utvikling for holdningen til innvandrere. Prosent

Økonomisk fremmedskepsis: Balanse Kulturell fremmedskepsis: Balanse mellom mellom prosent "utnytter" og prosent "bidrar" prosent "trussel" og prosent "mangfold"

1993 ........ 20 51995 ........ 18 51997 ........ 2 -151999 ........ 0 -182001 ........ 0 -19



132

3.2. Inntekt etter skatt per forbruksenhet iprosent av gjennomsnittlig inntekt for allehusholdninger, for utvalgte husholdnings-typer med lav inntekt (kvadratrotskalaen).

Enslige med Enslige Ensligebarn 0-17 år under 45 år 65 år og over

1986 ....... 74 88 631987 ....... 80 93 631988 ....... 76 93 631989 ....... 74 86 651990 ....... 76 88 671991 ....... 73 91 671992 ....... 77 87 651993 ....... 74 85 641994 ....... 75 81 631995 ....... 76 81 641996 ....... 77 82 661997 ....... 77 78 661998 ....... 81 79 661999 ....... 79 79 662000 ....... 74 81 612001 ....... 77 80 66


3.1. Indikatorer på dårlig økonomi. Antallstønadstilfeller med økonomisk sosialhjelpper 1000 innbyggere, og andel av befolk-ningen med inntekt under halvparten avmedian inntekt1. 1980-2002. Prosent

Sosialhjelps- Lav inntekttilfeller

1980 ................ 15 . .1981 ................ 16 . .1982 ................ 19 . .1983 ................ 23 . .1984 ................ 24 . .1985 ................ 26 . .1986 ................ 27 6,11987 ................ 30 6,21988 ................ 34 5,91989 ................ 38 6,51990 ................ 39 6,21991 ................ 40 6,41992 ................ 40 6,71993 ................ 41 6,81994 ................ 41 7,61995 ................ 39 6,61996 ................ 37 6,91997 ................ 36 6,51998 ................ 32 5,31999 ................ 30 5,42000 ................ 31 6,02001 ................ 30 5,52002 ................ 30 . .

1 Inntekt etter skatt per forbruksenhet. Forbruksvekten erkvadratroten av antallet personer i husholdningen. Studenterer holdt utenfor.Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdningerog sosialhjelpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

3.3. Inntekt etter skatt per forbruksenhet iprosent av samlet ekvivalentinntekt foralle, for tidelen personer med lavest inn-tekt, og for tidelen personer med høyestinntekt (kvadratrotskalaen).

Tidelen med Tidelen medlavest inntekt høyest inntekt

1986 ................. 4,1 18,61987 ................. 4,1 18,91988 ................. 4,2 18,71989 ................. 3,9 19,51990 ................. 4,0 19,01991 ................. 4,0 19,01992 ................. 3,8 19,61993 ................. 3,9 20,31994 ................. 3,5 20,81995 ................. 3,7 20,61996 ................. 3,7 21,71997 ................. 3,7 22,11998 ................. 3,9 21,41999 ................. 3,9 21,82000 ................. 3,7 23,82001 ................. 3,8 20,4



133

3.4. Personer i alderen 16-74 år i arbeidsstyrken.Menn og kvinner. 1980-20031. Prosent

Menn Kvinner

1980 ......................... 79,3 55,11985 ......................... 78,1 59,51986 ......................... 78,4 62,31987 ......................... 78,7 63,71988 ......................... 78,3 63,71989 ......................... 77,2 62,31990 ......................... 76,0 62,41991 ......................... 74,6 62,31992 ......................... 74,5 62,21993 ......................... 74,1 62,31994 ......................... 74,3 62,81995 ......................... 75,2 64,01996 ......................... 76,6 65,81997 ......................... 77,7 67,21998 ......................... 78,4 68,21999 ......................... 78,0 68,62000 ......................... 77,9 68,82001 ......................... 77,7 69,22002 ......................... 77,4 69,62003 ......................... 76,7 69,1

1Brudd i tidsserien mellom 1985 og 1986 (økning på 15 000 iarbeidsstyrken), mellom 1987 og 1988 (økning på 10 000), ogmellom 1995 og 1996 (økning på om lag 10 000).Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

3.5. Arbeidsledige menn og kvinner i alderen16-74 år i prosent av arbeidsstyrken. 1980-20031.

Menn Kvinner

1980 ......................... 1,3 2,31981 ......................... 1,5 2,71982 ......................... 2,3 3,01983 ......................... 3,2 3,81984 ......................... 3,1 3,21985 ......................... 2,2 3,11986 ......................... 1,5 2,51987 ......................... 1,7 2,51988 ......................... 3,0 3,41989 ......................... 5,1 4,71990 ......................... 5,6 4,81991 ......................... 5,9 5,01992 ......................... 6,5 5,11993 ......................... 6,6 5,21994 ......................... 6,0 4,71995 ......................... 5,2 4,61996 ......................... 4,8 4,91997 ......................... 3,9 4,21998 ......................... 3,2 3,31999 ......................... 3,4 3,02000 ......................... 3,6 3,22001 ......................... 3,7 3,42002 ......................... 4,1 3,62003 ......................... 4,9 4,0

1Brudd i tidsserien mellom 1995 og 1996 på grunn avendringer i definisjon og undersøkelsesopplegg (økning iledighetstallet på 0,5 prosentpoeng).Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

3.6. Registrert helt arbeidsløse 16-74 år iprosent av arbeidsstyrken ved utgangen avaugust 1999-2003. I alt og blant første-generasjonsinnvandrere fra Asia og fraAfrika.

August

1999 2000 2001 2002 2003

I alt ......... 2,9 2,9 2,9 3,5 4,3Asia ......... 11,0 11,2 10,7 12,3 14,5Afrika ...... 15,1 15,0 14,7 17,2 20,5

Kilde: Statistikk over arbeidsledighet etter landbakgrunn,Statistisk sentralbyrå.


134

3.7. Andel ansatte menn og kvinner som meste-parten av tiden har så stor arbeidsmengdeat de ikke har tid til å snakke om ellertenke på noe annet enn arbeidet. 1989,1993 og 1996. Prosent

Menn Kvinner

1989 .......................... 29 351993 .......................... 33 421996 .......................... 43 44

Kilde: Arbeidsmiljøundersøkelsene 1989 og 1993 og Levekårs-undersøkelsen 1996, Statistisk sentralbyrå.

3.8. Studenter ved universiteter og høgskoler, iprosent av registrerte årskull 19-24 år.Menn og kvinner. 1980-20011

Menn Kvinner

1980 ......................... 11,8 9,51981 ......................... 11,9 12,31982 ......................... 11,9 13,01983 ......................... 11,9 13,41984 ......................... 12,2 14,01985 ......................... 11,5 13,61986 ......................... 12,3 14,81987 ......................... 12,7 15,91988 ......................... 13,2 16,81989 ......................... 15,0 19,01990 ......................... 16,2 20,01991 ......................... 17,0 21,21992 ......................... 18,7 23,21993 ......................... 19,6 24,61994 ......................... 20,7 26,41995 ......................... 21,7 28,51996 ......................... 22,7 30,81997 ......................... 21,8 30,21998 ......................... 22,6 32,1999 ........................... 23,1 32,92000 ......................... 21,6 31,42001 ......................... 20,5 31,1

1I 1981 ble en rekke helsefagskoler omgjort til høgskoler.Elever ved disse skolene ble inntil 1980 klassifisert som elever ivideregående skoler og fra og med 1981 som studenter vedhøgskoler/universitet. I 1985 er tallet på universitets- oghøgskolestudenter om lag 6000-8000 for lavt.Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

3.9. Forventet levealder ved fødselen. Menn ogkvinner. 1980-2002

Menn Kvinner

1980 ......................... 72,3 79,21981 ......................... 72,6 79,31982 ......................... 72,7 79,51983 ......................... 72,7 79,61984 ......................... 73,0 79,61985 ......................... 72,6 79,41986 ......................... 72,9 79,71987 ......................... 72,8 79,61988 ......................... 73,1 79,61989 ......................... 73,3 79,91990 ......................... 73,4 79,81991 ......................... 74,0 80,11992 ......................... 74,2 80,31993 ......................... 74,2 80,31994 ......................... 74,9 80,61995 ......................... 74,8 80,81996 ......................... 75,4 81,11997 ......................... 75,5 81,01998 ......................... 75,5 81,31999 ......................... 75,6 81,12000 ......................... 76,0 81,42001 ......................... 76,2 81,52002 ......................... 76,5 81,5

Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

3.10. Selvmord per 100 000 innbyggere blantmenn i ulike aldersgrupper. Årsgjennom-snitt 1981-1985 og 1998-2002

Alder 1981-1985 1998-2002

15-19 år ................ 15,0 16,4

20-29 år ................ 26,5 27,330-39 år ................ 23,5 22,340-49 år ................ 28,6 21,550-59 år ................ 36,2 21,860-69 år ................ 28,8 22,770 år og over ........ 23,5 23,8

Kilde: Dødsårsaksstatistikk, Statistisk sentralbyrå.


135

3.11. Personer drept i veitrafikkulykker. 1980-20031

Antall

1980 .................................. 3621981 .................................. 3381982 .................................. 4011983 .................................. 4091984 .................................. 4071985 .................................. 4021986 .................................. 4521987 .................................. 3981988 .................................. 3781989 .................................. 3811990 .................................. 3321991 .................................. 3231992 .................................. 3251993 .................................. 2811994 .................................. 2831995 .................................. 3051996 .................................. 2551997 .................................. 3031998 .................................. 3521999 .................................. 3042000 .................................. 3412001 .................................. 2752002 .................................. 3102003 .................................. 280

1 Foreløpig tall for 2003.Kilde: Veitrafikkstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

3.12. Andel av ungdom i alderen 15-20 år somoppgir at de noen gang har brukt for-skjellige stoffer. 1986, 1990-2003. Prosent

Cannabis "Sniffet" Amfetamin Ecstasyo.l.stoffer

1986 ........ 7,8 10,0 1,01987 ........ .. .. ..1988 ........ .. .. ..1989 ........ .. .. ..1990 ........ 8,0 8,3 1,21991 ........ 8,3 7,6 0,91992 ........ 9,0 6,3 1,01993 ........ 8,6 6,6 1,21994 ........ 8,7 6,5 1,1 0,31995 ........ 9,9 6,6 1,6 0,91996 ........ 12,3 6,2 22 1,71997 ........ 13,4 6,6 2,5 1,81998 ........ 18,0 5,1 3,7 2,61999 ........ 17,8 6,8 4,1 2,32000 ........ 18,8 6,7 3,9 3,02001 ........ 16,9 5,4 4,6 3,02002 ........ 14,8 5,4 3,4 2,72003 ........ 17,0 4,9 4,6 3,2

Kilde: Statens institutt for rusmiddelforskning.

3.13. Utgifter til helseformål per innbygger ifaste 1990-priser. 1990-2002. Millionerkroner

Millioner kroner

1990 .......................................... 13 2591991 .......................................... 14 0711992 .......................................... 14 3101993 .......................................... 14 3111994 .......................................... 14 4681995 .......................................... 15 2621996 .......................................... 16 1891997 .......................................... 16 6751998 .......................................... 17 1441999 .......................................... 18 1922000 .......................................... 18 4172001 .......................................... 19 1402002 .......................................... 19 847

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå.

3.14. Enerom i prosent av alle rom i institusjonerfor eldre og funksjonshemmede. 1991-2002

Prosent

1991 .......................................... 78,61992 .......................................... 79,41993 .......................................... 79,61994 .......................................... 80,31995 .......................................... 80,91996 .......................................... 81,71997 .......................................... 83,11998 .......................................... 83,81999 .......................................... 85,02000 .......................................... 86,02001 .......................................... 87,82002 .......................................... 89,2

Kilde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.


136

3.15. Antall teater-/operabesøk per 1 000 inn-byggere

Antall

1980 .......................................... 2701981 .......................................... 3041982 .......................................... 2881983 .......................................... 2801984 .......................................... 2591985 .......................................... 2771986 .......................................... 2711987 .......................................... 2801988 .......................................... 3001989 .......................................... 3081990 .......................................... 3111991 .......................................... 3191992 .......................................... 3371993 .......................................... 3471994 .......................................... 2771995 .......................................... 2951996 .......................................... 2531997 .......................................... 2931998 .......................................... 3081999 .......................................... 3142000 .......................................... 3222001 .......................................... 313

Kilde: Kulturstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

3.18. Andel aktive og passive medlemmer i ulikeforeningstyper. 16-79 år. 1980 og 2001.Prosent

1980 2001

Fagforening1

Medlem ................................... 32 43Aktivt medlem ......................... 9 9

Idrettslag ..................................Medlem ................................... 27 27Aktivt medlem ......................... 15 19

Velforening, grendelag o.l.2


Bransje-/yrkesorganisasjonerMedlem ................................... 16 14Aktivt medlem ......................... 6 4

Helselag o.l.3


Boligbyggelag, leieboerforening4


Ungdomslag, pensjonistforening,foreldreforening, foreldreråd5


Musikkforening, korps, kor o.l.6


Religiøs foreningMedlem ................................... 9 7Aktivt medlem ......................... 8 6

1 I 2001 spurt om medlemskap og aktivitet i fagforening ellerarbeidstakerorganisasjon, tidligere ble det bare spurt omfagforening.2 I 1980 bare spurt om velforening, senere også om grendelag,strøksforening. I 2001 skal en også regne med medlemskapettil andre personer i husholdningen.3 Helselag, sanitetsforening, Røde Kors o.l.4 Før 2001 ble det også spurt om medlemskap i borettslag. I2001 skal en i motsetning til 1980 regne med medlemskapettil andre personer i husholdningen.5 Foreldreråd er tatt inn fra og med 1997, ikke spurt omtidligere.6 Spørsmål om kunstforening lagt til i 2001.Kilde: Levekårsundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå.

3.16. Samlivsformer blant menn og kvinner ialdersgruppen 30-50 år. 1980-2002. Prosent

Enslig Samboende Gift

1980 ........... 13,2 2,1 84,71983 ........... 13,8 3,6 82,61987 ........... 16,4 6,5 77,11991 ........... 16,9 7,8 75,31995 ........... 19,5 15,1 65,41998 ........... 20,2 20,9 58,92002 ........... 20,7 20,7 58,6


3.17. Andel 16-79 år som mangler en fortroligvenn, og andel som er uten eller somsjelden har kontakt med gode venner.1980-2002. Prosent

Mangler Uten/sjeldenfortrolig venn kontakt med

gode venner1980 .................... 27 141983 .................... 25 111987 .................... 20 ..1991 .................... 18 ..1995 .................... 18 91998 .................... 16 82000 .................... .. 82002 .................... 14 6



137

3.19. Medlemskap og aktivitet i politiske partier.Menn og kvinner 16-79 år. 1980-2001.Prosent.

Medlemskap Noe ellersvært aktiv

Menn Kvinner Menn Kvinner

1980 21 12 7 41983 19 13 8 51987 17 11 4 31991 14 9 5 21995 12 8 4 21997 10 8 3 32001 9 7 4 3


3.20. Valgdeltaking ved stortingsvalg ogkommunevalg. 1981-2003. Prosent

Kommunevalg Stortingsvalg

1981 .................... .. 821983 .................... 73 ..1985 .................... .. 841987 .................... 70,7 ..1989 .................... .. 83,21991 .................... 66 ..1993 .................... .. 75,81995 .................... 62,8 ..1997 .................... .. 78,31999 .................... 60,4 ..2001 .................... .. 75,52003 .................... 58,8 ..

Kilde: 1981-2001: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå, 2003:Kommunal- og regionaldepartementet.

3.21. Andel av befolkningen 16 år og eldre somhar vært utsatt for vold , for trusler omvold og som har opplevd å være urolig forvold eller trusler ute ved bostedet. 1983-2001. Prosent

Utsatt for vold Trusler Urolig for vold

1983 .... 2,3 2,4 8,01987 .... 3,0 3,3 8,61991 .... 2,8 3,3 10,31995 .... 3,2 3,1 9,61997 .... 3,1 3,5 11,02001 .... 2,5 3,7 7,9


3. 22. Anmeldelser for forbrytelser per 1000innbyggere. I alt og fordelt på utvalgteformer for forbrytelser. 1991-2002

I alt Vinning Narkotika Vold

1991 ...... 59,4 47,2 3,1 3,41992 ...... 59,3 47,0 2,9 3,61993 ...... 56,9 44,2 3,3 3,81994 ...... 57,7 44,5 3,4 4,01995 ...... 65,5 48,1 5,4 4,21996 ...... 66,5 47,7 6,3 4,61997 ...... 69,7 49,7 7,9 4,51998 ...... 71,6 50,7 8,8 4,71999 ...... 70,5 48,7 9,2 4,82000 ...... 73,3 50,0 9,8 5,52001 ...... 71,2 46,7 10,9 5,62002 ...... 74,5 50,6 10,4 5,8

Kilde: Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

3.23. Utslipp av klimagasser i Norge. Millionertonn CO2 ekvivalenter. 1987-20031

Millioner tonn

1987 .......................................... 531988 .......................................... 551989 .......................................... 511990 .......................................... 521991 .......................................... 501992 .......................................... 481993 .......................................... 501994 .......................................... 521995 .......................................... 521996 .......................................... 551997 .......................................... 551998 .......................................... 551999 .......................................... 562000 .......................................... 552001 .......................................... 572002 .......................................... 552003 .......................................... 56

1 Foreløpige tall for 2002 og 2003.Kilde: Utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå og Statensforurensningstilsyn.


138

4.1. De ti øverste land på Human DevelopmentIndex. 2003

Indeksverdi

Norge ......................................... 0,944Island ......................................... 0,942Sverige ....................................... 0,941Australia ..................................... 0,939Nederland .................................. 0,938Belgia ......................................... 0,937USA ........................................... 0,937Canada ...................................... 0,937Japan ......................................... 0,932Sveits ......................................... 0,932


4.2. De ti øverste land på Human Poverty Indexfor utviklede land (HP1-2). 2003

Indeksverdi

Sverige ..................................... 6,5Norge ....................................... 7,2Finland ..................................... 8,4Nederland ................................ 8,4Danmark .................................. 9,1Tyskland ................................... 10,2Luxembourg ............................. 10,3Frankrike .................................. 10,8Spania ...................................... 11,0Japan ....................................... 11,1


4.3. De ti øverste land på indeksen for miljø-messig bærekraft (Environmental Sustaina-bility Index). 2002

Indeksverdi

Finland ..................................... 73,9Norge ....................................... 73,0Sverige ..................................... 72,6Canada .................................... 70,6Sveits ....................................... 66,5Uruguay ................................... 66,0Østerrike .................................. 64,2Island ....................................... 63,9Costa Rica ................................ 63,2Latvia ....................................... 63,0

Kilde: Word Economic Forum 2002.


139

5.1. Oppfatning om utvikling i egen og samfunnets økonomiske situasjon (balanse mellom opplevd/forventet forbedring og forverring). Prosent

Personlig økonomisk situasjon Utvikling i egen økonomisk Utvikling i generell økonomisksammenliknet med i fjor. stilling neste 12 måneder. situasjon neste 12 måneder.

Prosent er bedre minus Prosent vil bli bedre minus Prosent vil bli bedre minusprosent er dårligere prosent vil bli dårligere prosentvil bli dårligere

1985 ......... 16 171987 ......... 13 -41989 ......... -2 10 111991 ......... 6 11 -101993 ......... 15 19 271995 ......... 14 18 261997 ......... 27 23 161999 ......... 19 16 102001 ......... 20 20 -1

N=4 058.Kilde: Norsk Monitor.

5.2. Tilfredshet med samfunnsforholdene - generelt og på ulike områder. Prosent

Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken eller Litt misfornøyd Meget misfornøyd

Generelt .................................... 4 54 27 13 2Materiell levestandard ............... 13 51 24 8 2Forholdene i arbeidslivet ............ 4 50 32 10 1Forholdene for småbarnsfamilier 3 29 43 19 3Helsevesenet ............................. 4 34 25 27 9Likebehandling av kvinnerog menn ................................... 3 25 32 31 6Samhold og dugnadsånd .......... 2 22 38 28 6Miljø og forurensing .................. 1 20 43 30 4Skolen ....................................... 2 23 31 31 10Trygghet for vold og kriminalitet 1 21 28 37 11Politikken .................................. 1 14 36 35 13Eldreomsorgen .......................... 1 17 27 36 17Forskjellen mellom rike og fattige 1 9 27 38 24



140

5.3. Forventninger til samfunnsutviklingen de nærmeste årene - generelt og på ulike områder.Prosent

Bedre Ikke store forandringer Vet ikke Verre

Generelt ................................................ 9 35 12 44Skolen ................................................... 39 40 7 11Helsevesenet ......................................... 33 47 4 14Likebehandling av kvinner og menn ...... 23 65 6 5Materiell levestandard ........................... 23 58 9 8Forholdene for småbarnsfamilier ........... 21 59 11 7Eldreomsorgen ...................................... 31 44 4 22Forholdene i arbeidslivet ........................ 11 56 10 21Politikken .............................................. 9 58 10 21Miljø og forurensing .............................. 14 43 10 31Samhold og dugnadsånd ...................... 5 52 11 30Trygghet for vold og kriminalitet ........... 8 41 7 42Forskjellen mellom rike og fattige .......... 5 41 7 47


5.5. Andel som mener at at ulike samfunnspoli-tiske saker er spesielt viktig å løse i Norge.Prosent

Andel, prosent

Styrke sykehus- og helsevesenet ................... 80Styrke eldreomsorgen .................................. 76Minske kriminaliteten ................................... 75Heve kunnskapsnivået i skolen ..................... 61Styrke forskning og utvikling ........................ 51Sikre full sysselsetting ................................... 51Minske offentlig byråkrati ............................ 50Redusere boutgiftene for folk flest ............... 46Lavere skatter ............................................... 46Styrke etikk og moral i samfunnet ................ 45Minske prisstigningen .................................. 45Bedre barnefamilienes økonomiske situasjon 44Minske offentlige utgifter ............................. 43Redusere inntektsforskjeller .......................... 42Få folk til å utnytte energi mer effektivt ........ 42Begrense innvandringen ............................... 39Opprettholde jordbruket på dagens nivå ...... 36Beskytte norske fiskeressurser ...................... 36Bruke mer penger på veiutbygging .............. 34Styrke miljø-vernet i Norge ........................... 33Styrking av det norske forsvar ...................... 33Senke pensjonsalderen ................................. 29La private overta oppgaver fra det offentlige 27Bedre vilkårene for næringslivet ................... 27Bevare kulturminner ..................................... 26Opprettholde dagens bosettingsmønster ...... 26



141

5.7. Frykt for ulike ting i tilværelsen. Prosent

Liten eller ingen frykt En viss frykt Stor frykt

Sykdom ............................................... 21 59 19Ulykker ............................................... 27 60 13Svikt i helseog sosialomsorgen .......... 33 53 14Forurensing og miljø-ødeleggelser ....... 34 59 7Innbrudd og tyveri ............................... 42 50 8Ikke klare seg økonomisk .................... 49 39 12Bli utsatt for vold ................................. 53 38 9Innholdet i maten ................................ 55 40 5Urettferdig behandlet av det offentlige 55 35 9Krig i Norge ......................................... 56 29 15Moralsk forfall ..................................... 58 34 8Arbeidsløshet ...................................... 61 31 8Bli svindlet ........................................... 65 31 4Bli syk av maten .................................. 75 22 3


5.6. Endring i andel som mener at ulike samfunnspolitiske saker er spesielt viktig å løse i Norge.Prosent

Heve Sikre Minske Minske Be- Styrke Styrking Bedrekunn- full pris- offentlige grense miljø- av det vilkåreneskaps- syssel- stig- ut- inn- vernet i norske for

nivået i setting ningen gifter vand- Norge forsvar nærings-skolen ringen livet

1989 ........ 53 79 67 50 65 14 401991 ........ 42 78 57 45 49 16 361993 ........ 40 77 49 40 48 37 19 331995 ........ 41 75 53 42 47 45 21 291997 ........ 56 67 52 39 39 43 19 261999 ........ 60 59 55 45 41 31 22 222001 ........ 61 51 45 43 39 33 33 27


5.8. Utviklingen for andel som føler stor eller en viss frykt. Prosent

Oppleve inn- Ikke klare seg Bli utsatt Oppleve krigbrudd og tyveri økonomisk for vold i Norge

1993 ............................................. 66 59 59 431995 ............................................. 71 59 67 461997 ............................................. 64 50 56 311999 ............................................. 63 51 55 322001 ............................................. 58 51 47 44



142

5.9. Oppfatninger om norske politikeres dyktighet. Prosent

Mange har lite kjennskap til De fleste er dyktige folk somsakene de er satt til å behandle vanligvis vet hva de foretar seg

1985 ............................................................ 37 511987 ............................................................ 45 461989 ............................................................ 46 431991 ............................................................ 55 351993 ............................................................ 52 381995 ............................................................ 52 381997 ............................................................ 54 391999 ............................................................ 58 352001 ............................................................ 61 31


5.10. Tiltro til samfunnsinstitusjoner (svært stor eller ganske stor tiltro). Prosent

Stortinget Regjeringen Kirken VG/ Bankene Forsikrings-Dagbladet selskapene

1991 ......................... 63 57 51 30 32 501993 ......................... 66 64 55 30 54 461995 ......................... 72 71 60 34 69 511997 ......................... 60 57 45 17 53 291999 ......................... 55 51 39 16 56 312001 ......................... 47 42 45 20 56 29


På vei mot det gode samfunn? Referanser

143

Referanser

Alfsen, Knut H. (2004): Klima og klima-politikk i Europa og Norge. Ny teknologikan løse klimaproblemene, Samfunnsspei-let 1, 2004, 25-33, Statistisk sentralbyrå.

Andersen, J. Goul (1998): Borgerne ogloven, Århus: Aarhus Universitetsforlag.

Andersen, Arne (1999): Hvem har detverst? Samfunnsspeilet 3, 1999, 20-24,Statistisk sentralbyrå.

Andersen, Arne, Eva Birkeland, JonEpland og Mads Ivar Kirkeberg (red.):Økonomi og levekår for ulike gruppertrygdemottakere, 2001, Rapporter 2002/20, Statistisk sentralbyrå.

Andersen, Arne S., Jon Epland, TomWennemo og Rolf Aaberge (2003):Økonomiske konjunkturer og fattigdom:En studie basert på norske inntektsdata,1979-2000, Tidsskrift for Velferdsforsk-ning, 6, 2, 89-106.

Barstad, Anders (1999a): På vei mot detgode samfunn? Om opplegget for en publi-kasjon som beskriver verdilandskapet iNorge, Notater 99/23, Statistisk sentral-byrå.

Barstad, Anders (1999b): Det gode liv:hva synes nordmenn de behøver for å fådet bedre, Samfunnsspeilet 4, 1999,12-18, Statistisk sentralbyrå.

Barstad, Anders (1999c): "Perspektiver påde siste 100 år: Hva er blitt bedre? Hva erblitt verre?", i Samfunnet og dets verdier.Perspektiver fra Verdikommisjonens råds-møte - vinter 1998, Oslo: Verdikommisjo-nen, 27-34.

Barstad, Anders (red., 2001): På vei motdet gode samfunn? Utredning til Finansde-partementet i forbindelse med arbeidet mednytt Langtidsprogram, Notater 2001/21,Statistisk sentralbyrå.

Barstad, Anders og Mads Ivar Kirkeberg(2003): Levekår og ulikhet i storby. Utred-ninger til Storbymeldingen, del 2, Notater2003/34, Statistisk sentralbyrå.

Bay, Ann Helen (1991): "Oppfatningerom eldres økonomi", i Aksel Hatland(red.): Trygd som fortjent? En antologi omtrygd og velferdsstat, Oslo: Ad Notam.

Beck, Wolfgang, Laurent van der Maesenog Alan Walker (red.,1997): The SocialQuality of Europe, The Policy Press.

Berger, Charles R. (2001): Making ItWorse Than It Is: Quantitative Depictionsof Threatening Trends in the News, Jour-nal of Communication, December 2001,655-677.

Referanser På vei mot det gode samfunn?

144

Berman, Yitzhak and David Phillips(2000): Indicators of Social Quality andSocial Exclusion at National and Commu-nity Level, Social Indicators Research, 50,329-350.

Birdsall, Nancy og David Roodman(2003): The Commitment to DevelopmentIndex: A Scorecard of Rich-Country Polici-es, Center for Global Development 2003(www.cgdev.org).

Bjørklund, Tor (2002): "Den stadig syn-kende deltakelsen ved lokalvalg - noenårsaker og konsekvenser", kapittel 3 iBernt Aardal (red., 2002): Valgdeltakelseog lokaldemokrati, Oslo: Kommune-forlaget.

Blekesaune, Morten og Einar Øverbye(2001): Levekår og livskvalitet hos uføre-pensjonister og mottakere av avtalefestetpensjon, NOVA-Rapport 10/01, NOVA.

Blom, Svein (1998): Levekår blant ikke-vestlige innvandrere i Norge, Rapporter98/16, Statistisk sentralbyrå.

Blom, Svein og Dag Ellingsen (1998):Holdning til innvandrere og innvandring:Økende toleranse i gode tider? Samfunns-speilet 6, 1998, 34-39, Statistisk sentral-byrå.

Blom, S. og B. Lie (2002). Holdning tilinnvandrere og innvandring. Spørsmål iSSBs omnibus i august/september 2002,Notater 2002/75, Statistisk sentralbyrå.

Borchgrevink, Axel (2001): Fattigdom,Hvor hender det?, 21, 2. april 2001, Norskutenrikspolitisk institutt.

Borgan, Jens-Kristian (1993): "Dødeligheti Norge og andre industrialiserte land", i

Sosialt Utsyn 1993, Statistiske analyser 1,Statistisk sentralbyrå, 107-114.

Borgan, Jens-Kristian (1996): "Socioecon-omic Trends in Differential Mortalityamong Middle-Aged Males in Norway1960-1990", Yearbook of PopulationResearch in Finland, 33, 73-81.

Bowitz, Einar og Ådne Cappelen (2001):"Velferdstjenestens økonomiske grunn-lag", kapittel 9 i Aksel Hatland, SteinKuhnle og Tor Inge Romøren (red.): Dennorske velferdsstaten, Oslo: GyldendalAkademisk.

Brathaug, Ann Lisbet (2002): "Utgifter tilhelseformål", i Helse- og omsorgstjenester,Statistiske Analyser 56, Statistisk sentral-byrå, 11-22.

Bretteville-Jensen, Anne Line og EinarØdegård (1999): Injeksjonsmisbrukere iNorge, SIFA rapport nr. 4/99, Statensinstitutt for alkohol- og narkotikafors-kning.

Brox, Ottar (1995): Dit vi ikke vil. Ikke-utopisk planlegging for det neste århundre,Exil.

Brunborg, Helge (1992): "Nye og gamletrekk ved dødelighetsutviklingen iNorge", i Olav Ljones, Bjørg Moen og LarsØstby (red.): Mennesker og modeller.Livsløp og kryssløp, Sosiale og økono-miske studier 78, 65-87, Statistisksentralbyrå.

Brunborg, Helge (2002): FNs levekårs-indeks: Norge på topp for første gang,Samfunnsspeilet 1, 2002, 3-14, Statistisksentralbyrå.

Brusdal, Ragnhild og Ivar Frønes (2003):"Forbrukersamfunnet. Velstand, nyanser


145

og forbruk i oljealderen", i Ivar Frønes ogLise Kjølsrød (red.): Det norske samfunn,Oslo: Gyldendal Akademisk, 457-482.

Bruvoll, Annegrete, Ketil Flugsrud ogHege Medin (2000): Vekst og miljø - ipose og sekk? Samfunnsspeilet 4, 2000,2-9, Statistisk sentralbyrå.

Bø, Tor Petter og Thomas Hugaas Molden(2000): "Arbeid", kapittel 5 i Sosialt Utsyn2000, Statistiske analyser 35, Statistisksentralbyrå.

Bø, Tor Petter (2003): Funksjonshemmedepå arbeidsmarkedet - rapport fra tilleggs-undersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen(AKU) 2. kvartal 2003, Rapporter 2003/25, Statistisk sentralbyrå.

Bø, Tor Petter (2004): Høy yrkesdeltakel-se blant kvinner i Norden, Samfunns-speilet 1, 2004, 12-17.

Csikszentmihalyi, M. (1999): If We AreSo Rich, Why Aren’t We Happy?,American Psychologist, Oktober, 821-827.

Dahl, Espen og Gunn Elisabeth Birkelund(1999): Sysselsetting, klasse og helse1980-1995. En analyse av fem norskelevekårsundersøkelser, Tidsskrift forSamfunnsforskning 1, 1999, 3-31.

Dalgard, Odd Steffen (1996): "Psykiskhelse relatert til sosialt miljø", i P. Hurlenog R. Nordhagen (red.): Folkehelse iforandring, Oslo: Universitetsforlaget,103-117.

Diener, E. og R. Biswas-Diener (2002):Will money increase subjective well-being? A literature review and guide toneeded research, Social IndicatorsResearch, 57, 119-169.

Daatland, Svein Olav og Katharina Her-lofson (2003): Mellom plikter og prefe-ranser. Normer og idealer mellom voksnebarn og eldre foreldre i Europa, Aldringog livsløp 1, 2003, 2-7.

Einarsen, K. Jonny (2000): "Utdanning",kapittel 4 i Sosialt Utsyn 2000, Statistiskeanalyser 35, Statistisk sentralbyrå.

Egner, Thorbjørn (1986): Folk og røvere iKardemomme by, Oslo: J. W. CappelensForlag.

Jon Elster (1988): Hva er igjen av Marx?,Oslo: Universitetsforlaget.

Elvik, Rune (1999): Bedre trafikksikkerheti Norge, TØI-rapport 446/1999, Trans-portøkonomisk institutt.

Engelstad, Fredrik, Jørgen Svalund, IngerMarie Hagen og Aagoth Elise Storvik(2003): Makt og demokrati i arbeidslivet,Makt- og demokratiutredningen 1998-2003, Oslo: Gyldendal Akademisk.

Epland, Jon (2001): Barn i husholdningermed lav inntekt: Omfang, utvikling, årsa-ker, Rapporter 2001/9, Statistisk sentral-byrå.

Etzioni, Amitai (1996): The New GoldenRule. Community and Morality in a De-mocratic Society, New York: Basic Books.

Etzioni, Amitai (2001): Next. The Road tothe Good Society, New York: Basic Books.

Fauske, Halvor og Tormod Øia (2003):Oppvekst i Norge, Oslo: Abstrakt forlag.

Fjærli, E. og B. Naug (2000): Aksjer oginntektsfordeling, Økonomiske analyser 6,2000, Statistisk sentralbyrå.


146

Fløtten, Tone (2003): Fattigdom i envelferdsstat, Tidsskrift for Velferdsforsk-ning, 6, 2, 71-88.

George, V. og P. Wilding (1999): BritishSociety and Social Welfare. Towards aSustainable Society, London: MacmillanPress.

Giddens, Anthony (1998): The Third Way.The Renewal of Social Democracy, PolityPress.

Graves, Philip (2003): Commentaries.Environmental perceptions and environ-mental reality: when more is less, En-vironment and Planning A, 35, 951-954.

Grue, Lars (1998): På terskelen. En under-søkelse av funksjonshemmet ungdomssosiale tilhørighet, selvbilde og livskvalitet,NOVA Rapport 6/1998, NOVA.

Gullestad, Marianne (1996): Hverdags-filosofer, Oslo: Universitetsforlaget.

Hagen, Helge (red., 2003): Opptrappings-planen for psykisk helse - status etter fireår, Rapport 3/03, Sintef Unimed Helse-tjenesteforskning.

Hagerty, Michael R. (2003): Was LifeBetter in the "Good Old Days"? Intertem-poral Judgements of Life Satisfaction,Journal of Happiness Studies, 4, 115-139.

Halpern, D. (2001): Moral values, socialtrust and inequality. Can values explaincrime? British Journal of Criminology, 41,236-251.

Halvorsen, Knut (1999): Arbeidsløshetsom sosialt problem, Hio-rapport 1999:13, Høgskolen i Oslo.

Halvorsen, Knut (2000): Sosial eksklu-sjon som problem. En kritisk vurdering avbegrepet sosial eksklusjon med spesiellreferanse til dagens Norge, Tidsskrift forVelferdsforskning, 3, 3, 157-171.

Halvorsen, Knut (2002): Sosiale proble-mer. En sosiologisk innføring, Bergen:Fagbokforlaget.

Heikkilä, M. og T. Sihvo (1997): Conceptsof poverty and exclusion in Europe,Scandinavian Journal of Social Welfare, 6,119-126.

Hellevik, Ottar (1993): Kulturelle skille-linjer i dagens samfunn. Et innlegg ipostmaterialismedebatten, Sosiologisktidsskrift 1, 1993, 25-50.

Hellevik, Ottar (1995): Fra tilskuere tildeltagere. Utdrag av opposisjonen vedLise Togebys doktordisputas, Politica, 27,213-222.

Hellevik, Ottar (1996): Nordmenn og detgode liv. Norsk Monitor 1985-1995, Oslo:Universitetsforlaget.

Hellevik, Ottar (1999a): Hvorfor blir viikke lykkeligere? Samfunnsspeilet 4, 1999,19-27, Statistisk sentralbyrå.

Hellevik, Ottar (1999b): "Trekk ved verdi-utviklingen i Norge siden 1985", i Sam-funnet og dets verdier. Perspektiver fraVerdikommisjonens rådsmøte - vinter1998, Oslo: Verdikommisjonen, 35-46.

Hellevik, Ottar (2001): Ungdommensverdisyn – livsfase eller generasjonsbetin-get? Tidsskrift for ungdomsforskning 1,2001, 45-68.

Hellevik, Ottar (2002): "Beliefs, Attitudesand Behaviour towards the Environ-


147

ment", i W.M. Lafferty, M. Nordskog andH.A. Aakre (red.): Realizing Rio in Nor-way, Oslo: Prosus, 7-19.

Hellevik, Ottar (2003): Economy, Valuesand Happiness in Norway, Journal ofHappiness Studies, 4, 243-283.

Hellevik, Ottar og Henning Høie (1999):Vi bekymrer oss mindre for miljøet,Samfunnsspeilet 4, 1999, 53-61, Statistisksentralbyrå.

Hille, John (2002): Økologisk Utsyn 2002:Økologiske konsekvenser av Norges økono-miske utvikling det siste året, Fivh-Rapport 4/2002, Oslo: Framtiden i vårehender.

Horverak, Øyvind, Sturla Nordlund ogIngeborg Rossow (2001): Om sentraledeler av norsk alkoholpolitikk, Oslo: Sta-tens institutt for rusmiddelforskning.

Husby, Ragnhild, Bjørn Østerberg og PålHartvig (2003): Får psykiatriske pasien-ter behandling på riktig omsorgsnivå?Tidsskrift for den norske lægeforening,123, 9, 1178-1180.

Høiskar, Astrid Halsan og Are Turmo(2003): "Norge i verden - Den norskeutdanningssektoren i et internasjonaltperspektiv", i Utdanning 2003 - ressurser,rekruttering og resultater, Statistiskeanalyser 60, Statistisk sentralbyrå, 29-51.

Hægeland, Torbjørn og Jarle Møen(2000): Betydningen av høyere utdanningog akademisk forskning for økonomiskvekst. En oversikt over teori og empiri,Rapporter 2000/10, Statistisk sentral-byrå.

Inglehart, Ronald (1977): The SilentRevolution – Changing Values and Political

Styles among Western Publics, Princeton:Princeton University Press.

Inglehart, Ronald (1990): Culture shift inadvanced industrial society, Princeton:Princeton University Press.

Inglehart, Ronald og Wayne E. Baker(2000): Modernization, Cultural Change,and the Persistence of Traditional Values,American Sociological Review, 65, 19-51.

Inglehart, Ronald og Hans-Dieter Klinge-mann (2002): Genes, Culture, Democra-cy, and Happiness(www.worldvaluessurvey.org/Upload/5_GENECULT.PDF)

Jagland, Torbjørn (1990): Min europeiskedrøm, Oslo: Tiden.

Jenssen, Anders Todal og Ola Listhaug(1988): Postmaterialisme og valg i Norge,Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 4, 1988,153-71.

Johannessen, Asbjørn (1998): De fattigeer få, men unge, Samfunnsspeilet 3, 1998,33-38, Statistisk sentralbyrå.

Kasser, T. og R. M. Ryan (1993): A darkside of the American dream: Correlates offinancial success as a central life aspira-tion, Journal of Personality and SocialPsychology, 65, 410-422.

Kasser, T. og R. M. Ryan (1996): Furtherexamining the American dream: Diffe-rential correlates of intrinsic and extrinsicgoals, Personality and Social PsychologyBulletin, 22, 280-287.

Kasser, T. (2000): "Two versions of theAmerican dream: Which values and goalsmake for a high quality of life", i Diener,E. & Rahtz, D.R. (red.): Advances in


148

Quality of Life Theory and Research,Dordrecht: Klüwer Academic, 3-12.

Kawachi, Ichiro, Bruce P. Kennedy, Kim-berly Lochner og Deborah Protrow-Stith(1997): Social Capital, Income Inequality,and Mortality, American Journal of PublicHealth, 87, 9, 1491-1498.

Knutsen, O. (1983): Post-materialisme,middelklassen og elitegrupper i Norge,Tidsskrift for samfunnsforskning, 24,123-154.

Kirkeberg, Mads Ivar, Tom Kornstad ogAud Walseth (red.): Inntekt, skatt ogoverføringer 2001, Statistiske analyser 45,Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, Ragni Hege (2001): "Tidsbrukog tidsbruksønsker- endring og varia-sjon", kapittel 3 i Anders Barstad (red.,2001): På vei mot det gode samfunn?Utredning til Finansdepartementet i forbin-delse med arbeidet med nytt Langtidspro-gram, 2002-2005, Notater 2001/21,Statistisk sentralbyrå.

Kitterød, Ragni Hege (2002): Store for-andringer i småbarnsforeldres hverdags-liv, Samfunnsspeilet 4-5, 2002, 14-22,Statistisk sentralbyrå.

Kommunal- og regionaldepartementet(2002): Handlingsplan mot rasisme ogdiskriminering (2002-2006).

Kumar, Krishan (1991): Utopianism,Bristol: Open University Press.

Kvalø, Toni (2002): "Flere behandledepasienter i somatiske sykehus", i Helse- ogomsorgstjenester, Statistiske analyser 56,Statistisk sentralbyrå, 53-59.

Lafferty, W. og O. Knutsen (1985): Post-materialism in a social democratic state:An analysis of the distinctiveness andcongruity of the Inglehart value synd-rome in Norway, Comparative PoliticalStudies, 17, 411-30.

Lane, R. E. (2000): The Loss of Happinessin Market Democracies, New Haven: YaleUniversity Press.

Langeland, Ove (red.), Torkel Bjørnskau,Hilde Lorentzen og Axel West Pedersen(1999): Mellom frihet og fellesskap. Det21. århundrets velferdssamfunn, Fafo-rapport 270, Fafo/Tiden Norsk Forlag.

Lappegård, Trude (2002): Den globalefruktbarheten på vei ned, Samfunnsspeilet1, 2002, 27-30, Statistisk sentralbyrå.

Lee, Matthew R. og William B. Bankston(1999): Political structure, economicinequality, and homicide: a cross-nationalanalysis, Deviant Behavior, 19, 27-55.

Likestillingssenteret (2003): Likestillings-barometeret 2003.

Lingsom, Susan (1997): The SubstitutionIssue. Care policies and their Consequencesfor Family Care, NOVA-Rapport 6/1997,NOVA.

Listhaug, Ola (1998): Norske verdier ogholdninger 1982-1996: Sentrale verdierendrer seg sakte, Samfunnsspeilet 1,1998, 2-9, Statistisk sentralbyrå.

Listhaug, Ola, Anders Todal Jenssen ogHans Terje Mysen (1983): Values in Nor-way: Study Description and Codebook,ISS-Rapport nr. 29, Universitetet iTrondheim.


149

Listhaug, Ola, Roar Håskjold og MariKnudsen (1997): Values in Norway 1996:Study Description and Codebook,ISS-Rapport nr. 49, NTNU.

Lodgaard, Sverre (2002): Utenrikspolitiskutsyn. Helhetsperspektiver på norskutenrikspolitikk, Internasjonal politikk, 3,60, 257-283.

Lohiniva, Reidun Johanne B.L. (red.,2001): Rusmidler i Norge, Statens instituttfor alkoholforskning.

Lund, Monica og Knut Kalgraff Skjåk(1998): Arbeidsforhold og arbeidserfarin-ger 1997, Rapport nr. 114, NSD.

Lundberg, Olle og Eero Lahelma (2001):"Nordic health inequalities in the Europe-an context", i Mikko Kauto (red.): NordicWelfare States in the European Context,London: Routledge, 42-65.

Lunde, Elin Skretting (2001): "God helse -langt mer enn fravær av sykdom", kapittel2 i Helse i Norge. Helsetilstand ogbehandlingstilbud belyst ved befolknings-undersøkelser, Statistiske analyser 41,Statistisk sentralbyrå.

Lyngstad, Jan (2001): "Velferd, ulikhet ogfattigdom", kapittel 6 i Anders Barstad(red.): På vei mot det gode samfunn?Utredning til Finansdepartementet i forbin-delse med arbeidet med nytt Langtidspro-gram, 2002-2005, Notater 2001/21,Statistisk sentralbyrå.

Martinussen, Willy (2003): Folkestyre?Politisk medborgerskap i Norge over densiste generasjonen, Rapportserien, nr. 59,Makt- og demokratiutredningen 1998-2003, Oslo: Unipub Forlag.

Melchior, Arne (2002): Global ulikhet,Hvor hender det?, 23, 6. mai 2002, Norskutenrikspolitisk institutt.

Melchior, Arne og Kjetil Telle (2001):Global Income Distribution 1965-98:Convergence and Marginalisation, Forumfor Development Studies 1, 75-98 (Sær-trykk 247, Statistisk sentralbyrå).

Melby, I., O. E. Nygård, T. O. Thoresen ogA. Walseth (red., 2004): Inntekt, skatt ogoverføringer 2003, Statistiske analyser nr.62, Statistisk sentralbyrå.

Meyer, Siri (2001): Ubehaget i kulturen,Aftenpostens kronikk 24. august.

Moxnes, Kari, i samarbeid med Gry MetteD. Haugen og Trine Holter (1999): Skils-missens virkning på barn. Foreldres oppfat-ning av skilsmissens konsekvenser for deresbarn, Trondheim: Allforsk.

Mæstad, Ottar og Arne Wiig (2003):"Tollfritak fører ikke til økt import", i Foren neve dollar - handel med Afrikas fram-tid, Oslo: Solidaritet Forlag, 57-70.

Naroll, Raoul (1983): The Moral Order.An Introduction to the Human Situation,Beverly Hills: Sage Publications.

Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2003):"Folkehelserapporten 2002", vedlegg tilSt. meld. nr. 16 (2002-2003): Resept for etsunnere Norge. Folkehelsepolitikken,Helsedepartementet.

Nielsen, Roy A., Geir Høgsnes og TrondPetersen (2003): Lønnsgapet mellommenn og kvinner - en oppdatering, Søke-lys på arbeidsmarkedet 20, 2, 215-222.

NIFU (2003): Informasjon fra FoU-statistikken (http://www.nifu.no/foustat/startside.html).


150

Noack Fekjær, Silje (2000): Studielån ogsosial bakgrunn: Rike barn låner mest?Samfunnspeilet 6, 2000, 9-15, Statistisksentralbyrå.

Noack, Turid og Ane Seierstad (2003):Utviklingen i samliv: Heller jeg enn vi?Samfunnsspeilet 3, 2003, 19-25, Statistisksentralbyrå.

Nordli Hansen, Marianne (1999): Utdan-ningspolitikk og ulikhet. Rekruttering tilhøyere utdanning 1985-1996, Tidsskriftfor samfunnsforskning 2, 1999, 172-205.

Nore, Petter og Bjørn Grimsrud (2003):Dobbelt standard i utviklingspolitikken,kronikk i Dagbladet 12.april 2003.

NOU 2002: 2: Boligmarkedene og boligpo-litikken, Oslo: Norges Offentlige utred-ninger.

NOU 2003: 19: Makt og demokrati. Slutt-rapport fra Makt- og demokratiutrednin-gen, Oslo: Norges Offentlige utredninger.

Næss, Siri (2001): Livskvalitet som psykiskvelvære, NOVA-rapport 3/01, NOVA.

Næss, Arne, med Per Ingvar Haukeland(1999): Livsfilosofi. Et personlig bidrag omfølelser og fornuft, Oslo: Universitets-forlaget.

OECD (2001): Sustainable development.Critical Issues, Paris: OECD.

Otnes, Berit (1996): Sosial- og barne-vernstjenesten. Organisering, omfang ogutvikling 1980-1994, Statistiske Analyser11, Statistisk sentralbyrå.

Ramm, Jorunn (2001a): "Konsekvenserav sykdom for aktivitet og deltakelse",kapittel 8 i Helse i Norge. Helsetilstand og

behandlingstilbud belyst ved befolknings-undersøkelser, Statistiske analyser 41,Statistisk sentralbyrå.

Ramm, Jorunn (2001b): "Eldres hjelpebe-hov og kilder til hjelp - hva sier de eldreselv?", kapittel 7 i Helse i Norge. Helsetil-stand og behandlingstilbud belyst vedbefolkningsundersøkelser, Statistiske ana-lyser 41, Statistisk sentralbyrå.

Ramm, Jorunn (2001c): "Sykdom oghelseplager", kapittel 3 i Helse i Norge.Helsetilstand og behandlingstilbud belystved befolkningsundersøkelser, Statistiskeanalyser 41, Statistisk sentralbyrå.

Rawls, John (1971): A Theory of Justice,Cambridge, MA: Harvard UniversityPress.

Richins, M. L. and S. Dawson (1992): Aconsumer values orientation for materia-lism and its measurement: Scale develop-ment and validation, Journal of ConsumerResearch, 19, 303-316.

Rikstrygdeverket (2002): Basisrapport2001. Sammendrag.

Ringen, Stein (2000): Veien til det godeliv. Invitasjon til samtale om tro og verdieri en ny tid, Oslo: Kagge Forlag.

Robinson, John P. og Geoffrey Godbey(1997): Time For Life. The SurprisingWays Americans Use Their Time, Penns-ylvania: The Pennsylvania State Univer-sity Press.

Romøren, Tor Inge (2001a): "Helsetjenes-ten", kapittel 6 i Aksel Hatland, SteinKuhnle og Tor Inge Romøren (red.): Dennorske velferdsstaten, Oslo: GyldendalAkademisk.


151

Romøren, Tor Inge (2001b): "Eldreomsor-gen", kapittel 7 i Aksel Hatland, SteinKuhnle og Tor Inge Romøren (red.): Dennorske velferdsstaten, Oslo: GyldendalAkademisk.

Romøren, Tor Inge (2001c): "Funksjons-hemmede", kapittel 8 i Aksel Hatland,Stein Kuhnle og Tor Inge Romøren (red.):Den norske velferdsstaten, Oslo: GyldendalAkademisk.

Røed Larsen, Erling (2002): Hvorfor kanvi ikke bare bruke oljepengene? Sam-funnsspeilet 6, 2002, 2-12, Statistisksentralbyrå.

Rønsen, Marit (1999): "Assessing theimpact of parental leave effects on fertili-ty and female unemployment", i Moss,Peter og Fred Devens (red.): Parentalleave: Progress or pitfall? Research andpolicy issues in Europe, Brussel: NIDICBGS Publications 35, 193-225.

Rønning, Elisabeth (2002): Statistisksentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01. Dokumentasjon og resultater fra inter-vjuet, Notater 2002/26, Statistisk sentral-byrå.

Ryan, R. M., K. M. Sheldon, T. Kasser, ogE. L. Deci (1996): "All goods are notcreated equal. An organismic perspectiveon the nature of goals and their regulati-on", i Gollwitzer, P.M. & Bargh, J.A.(red.): The psychology of action: Linkingcognition and motivation to behavior,New York: Guilford Press, 7-26.

Raabe, Mona (2003): "Hovedtall for ut-danning", i Utdanning 2003 - ressurser,rekruttering og resultater, Statistiskeanalyser 60, Statistisk sentralbyrå, 9-28.

Raaum, Oddbjørn (2003): "Familiebak-grunn, oppvekstmiljø og utdanningskarri-erer", i Utdanning 2003 - ressurser, rekrut-tering og resultater, Statistiske analyser60, Statistisk sentralbyrå, 113-133.

Sommervoll, Dag Einar og Jørgen Aas-ness (2001): Klimagassutslipp, konsu-mentpriser og levestandard, Økonomiskeanalyser 3, 2001, 27-35.

St.meld. nr. 26 (1999-2000): Om verdiarfor den norske helsetenesta, Helsedeparte-mentet.

St. meld. nr. 30 (2000-2001): Langtids-programmet 2002-2005, Finansdeparte-mentet.

St. meld. nr. 25 (2002-2003): Regjerin-gens miljøvernpolitikk og rikets miljøtil-stand, Miljøverndepartementet.

St. meld. nr. 19 (2002-2003): En verdenav muligheter - globaliseringens tidsalderog dens utfordringer, Utenriksdeparte-mentet.

Statens institutt for folkehelse (1999):Folkehelserapporten 1999, vedlegg tilFolkehelsepolitisk redegjørelse, Helse-minister Dagfinn Høybråtens redegjørelsei Stortinget 10. mai 1999, Sosial- oghelsedepartementet.

Statistisk sentralbyrå (2002a): Økono-misk utsyn over året 2001, Økonomiskeanalyser 1, 2002.

Statistisk sentralbyrå (2002b): Natur-ressurser og miljø 2002, Statistiske analy-ser 55.

Statistisk sentralbyrå (2003a): Økono-misk utsyn over året 2002, Økonomiskeanalyser 1, 2003, Statistisk sentralbyrå.


152

Statistisk sentralbyrå (2003b): StatistiskÅrbok 2003, NOS D 244.

Statistisk sentralbyrå (2003c): Sosialeindikatorer: Blir tidene snart lettereigjen? Samfunnsspeilet 4, 2003.

Statistisk sentralbyrå (2003d): Naturres-surser og miljø 2003, Statistiske analyser59, Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå (2004a): Økono-misk utsyn over året 2003, Økonomiskeanalyser 1, 2004.

Statistisk sentralbyrå (2004b): Økonomiog levekår for ulike grupper, 2003,Rapporter 2004/2.

Stene, Reid J. (2003): Levekårsundersø-kelsene 1983-2001. Vold og trusler i 20år, Samfunnsspeilet 1, 2003, 2-7, Statistisksentralbyrå.

Thorsen, Kirsten (1990): Alene og ensom,sammen og lykkelig? Ensomhet i ulikealdersgrupper, NGI-rapport 2, 1990.

Tranøy, Knut Erik (1998): Det åpne sinn.Moral og etikk mot et nytt årtusen, Oslo:Universitetsforlaget.

Tønnessen, Marianne (2003): Typisknorsk å være godtroende? Vårt Land, 26.september 2003.

UNDP (1999): Human Development Re-port 1999, New York og Oxford: OxfordUniversity Press.



UNICEF (2001): Child deaths by injury inrich nations, Innocenti Report card, Issueno. 2, February 2001.

Urdal, Henrik og Håvard Strand (2003):Verden fredeligere - men ikke Afrika,kronikk i Dagbladet, 15. oktober.

Utenriksdepartementet (2003): Årsmel-ding fra Utenriksdepartementets rådgiven-de utvalg for resultater i utviklingspolitik-ken (odin.dep.no/ud).

Valen, H. og B. O. Aardal (1983): Et valg iperspektiv: En studie av stortingsvalget i1981, Sosiale og økonomiske studier 54,Statistisk Sentralbyrå.

Veenhoven, Ruut (1999): Quality-of-lifein individualistic society. A comparison of43 nations in the early 1990s, SocialIndicators Research, 48, 157-186.

Vejrup, K. (1998): "Ønsker, lyster, be-gjær…". Om nordmenns ønsker for bedrelivskvalitet, Oslo: Fremtiden i våre hen-der, Rapport 1998: 1.

Ventegodt, Søren (1995): Livskvalitet iDanmark. Resultater fra en befolkningsun-dersøgelse, København: Forskningscentretsforlag.

Vermes, Thomas (2003): Vridd rankingfra "tenketank", Bistandsaktuelt 5, 2003.

Vigran, Åsne (2002): "Pleie- og omsorgs-tjenestene", i Helse- og omsorgstjenester,Statistiske Analyser 56, Statistisk sentral-byrå, 113-120.

Vikan, Stein Terje (2001a): Likestilling iujamnt tempo, Samfunnsspeilet 4, 2001,13-25, Statistisk sentralbyrå.


153

Vikan, Stein Terje (2001b): Kvinner ogmenn i Norge 2000, Statistiske analyser43, Statistisk sentralbyrå.

Vikan, Stein Terje (2002): Noreg - verds-meister i likestilling, Samfunnsspeilet 1,2002,15-21.

Vaage, Odd Frank (2000): Norsk kultur-barometer 2000, Statistiske analyser 44,Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank (2002): Norsk Medieba-rometer 2002, Statistiske analyser 57,Statistisk sentralbyrå.

Wathne, Karl-Olaf og Erik Bøhler (2001):Global barnehelse - tiltak som virker,Tidsskrift for den norske lægeforening,121, 22, 2607-2611.

Wethal, Asbjørn (2004): Relativt lavtrisikonivå i trafikken i Norge, Samfunns-speilet 1, 2004, 9-11, Statistisk sentral-byrå.

Wilkinson, Richard G., Ichiro Kawachi ogBruce P. Kennedy (1998): Mortality, thesocial environment, crime and violence,Sociology of Health and Illness, 20, 578-597.

Wilsem, Johan van, Nan Dirk de Graaf ogKarin Wittebrood (2003): Cross-NationalDifferences in Victimization. Disentang-ling the Impact of Composition and Con-text, European Sociological Review, 19, 2,125-142.

WHO (2003): www.who.int.

Wollebæk, Dag, Per Selle og Håkon Lo-rentzen (2000): Frivillig innsats, Bergen:Fagbokforlaget.

Wollebæk, Dag (2001): Moderniseringenav organisasjonssamfunnet i et genera-sjonsperspektiv, Tidsskrift for Ungdoms-forskning 1, 2001, 69-87.

World Economic Forum (2002): 2002Environmental Sustainability Index, isamarbeid med Yale University Center forEnvironmental Law and Policy og Colum-bia University Center for InternationalEarth Science Information Network,Geneve: World Economic Forum 2002(www.ciesin.columbia.edu/indicators/esi).

WWF (2002): Living Planet Report 2002,World Wildlife Fund (www.panda.org/news_facts/publications/general/living-planet/cpr02.cfm).

York, Richard, Eugene A. Rosa og ThomasDietz (2003): Footprints on the earth:The environmental consequences ofmodernity, American Sociological Review,68, 279-300.

Zahl, Per-Henrik, Marit Rognerud, BjørnHeine Strand og Aage Tverdal (2003):Bedre helse - større forskjeller, Rapport2003: 1, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Zumbo, Bruno D. og Alex C. Michalos(2000): Quality of Life in Jasper, Alberta,Social Indicators Research, 49, 121-145.

Aamodt, Per Olaf og Nils Martin Stølen(2003): "Vekst i utdanningssystemet", iUtdanning 2003 - ressurser, rekrutteringog resultater, Statistiske analyser 60,Statistisk sentralbyrå, 69-88.

Aardal, Bernt (2002): "Demokrati ogvalgdeltakelse - en innføring og oversikt",kapittel 1 i Bernt Aardal (red., 2002):Valgdeltakelse og lokaldemokrati, Oslo:Kommuneforlaget.


154

Tidligere utgitt på emneområdet

Rapporter

2/04 Økonomi og levekår for ulikegrupper, 2003

14/03 Valgundersøkelsen 2001. Doku-mentasjons- og tabellrapport

25/02 Holdninger til og kunnskap omnorsk utviklingshjelp 2001

Statistiske analyser

SA 35 Sosialt Utsyn 2000SA 52 Til alle døgnets tider. Tidsbruk

1971-2000

Notater

99/23 På vei mot det gode samfunn?Om opplegget for en publikasjonsom beskriver verdilandskapet iNorge

01/21 På vei mot det gode samfunn?Utredning til Finansdepartemen-tet i forbindelse med arbeidetmed nytt Langtidsprogram, 2002-2005

02/15 Søkelys på det gode liv02/75 Holdning til innvandrere og

innvandring. Spørsmål i SSBsomnibus i august/september2002

03/87 Holdning til innvandrere oginnvandring. Spørsmål i SSBsomnibus i august/september2003

Samfunnsspeilet

1/98 Ola Listhaug: Norske verdier ogholdninger 1982-1996: Sentraleverdier endrer seg sakte

6/98 Svein Blom og Dag Ellingsen:Holdning til innvandrere oginnvandring: Økende toleranse igode tider?

4/99 Norske verdier og jakten på detgode liv

1/02 Helge Brunborg: FNs levekårsin-deks: Norge på topp for førstegang

4/03 Sosiale indikatorer: Blir tidenesnart lettere igjen?

Andre publikasjoner

Dette er Norge. Hva tallene forteller.


155

De sist utgitte publikasjonene i serienStatistiske analyser44 O.F. Vaage: Norsk kulturbarometer

2000. 2001. 98s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4924-4

45 M.I. Kirkeberg: Inntekt, skatt ogoverføringer 2001. 2001. 155s. 180kr inkl. mva. ISBN 82-537-4965-1

46 Naturressurser og miljø 2001. 2001.278s. 300 kr inkl. mva.ISBN 82-537-4967-8

47 Natural Resources and the Environ-ment 2001. Norway. 2001. 293s.300 kr inkl. mva. ISBN 82-537-4995-3

48 D. Ellingsen: Kriminalitet og retts-vesen. 2001. 73s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5010-2

49 R. Kjeldstad og M. Rønsen: Ensligeforeldre på arbeidsmarkedet 1980-1999. En sammenligning med giftemødre og fedre. 2002. 122s. 180 krinkl. mva. ISBN 82-537-5027-7

50 B. Lie: Innvandring og innvandrere2002. 2002. 117s. 210 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5044-7

51 J.E. Lystad: IKT-barometer 2001.2002. 88s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5046-3

52 O.F. Vaage: Til alle døgnets tider.Tidsbruk 1971-2000. 2002. 254s.260 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5055-2

53 O.F. Vaage: Norsk mediebarometer2001. 2002. 83s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5061-7

54 B. Lie: Immigration and immigrants.2002. 188s. 210 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5108-7

55 F. Brunvoll og H. Høie: Naturressurserog miljø 2002. 2002. 197s. 260 krinkl. mva. ISBN 82-537-5162-1

56 D. Ellingsen og J. Ramm: Helse- ogomsorgstjenester. 2002. 121s. 210 krinkl. mva. ISBN 82-537-5167-2

57 O.F. Vaage: Norsk mediebarometer2002. 2003. 86s. 180 kr inkl. mva. ISBN 82-537-5344-6

58 F. Brunvoll og H. Høie: NaturalResources and the Environment 2002.2003. 205s. 300 kr inkl. mva.ISBN 82-537-5348-9

59 F. Brunvoll og H. Høie: Naturressurserog miljø 2003. 2003. 233s. 300 krinkl. mva. ISBN 82-537-6479-0

60 M. Raabe: Utdanning 2003 - ressur-ser, rekruttering og resultater. 2003.230s. 300 kr . inkl. mva. ISBN 82-537-6503-7

61 F. Brunvoll og H. Høie: NaturalResources and Environment 2003.2003. 236s. 300 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6519-3

62 I. Melby, O.E. Nygård, T.O. Thoresenog A. Walseth: Inntekt, skatt og over-føringer 2003. 2003. 158S. 260 krinkl.mva. ISBN 82-537-6551-7

63 O. Vaage: Norsk mediebarometer2003. 2003. 86s. 180 kr inkl. mva.ISBN 82-537-6576-2

anders barstad og ottar hellevik på vei mot det gode samfunn? · 2004. 8. 11. · på vei mot det...

Documents