ÅRSAKER

HMS Dreadnought

De europeiske maktene i 1914■ De store maktene i Europa var lik de hadde vært de siste 200

årene■ Den mektigste var Det tyske riket skapt av Prøysen som

resultat av krigene i 1866 mot Østerrike og 1870 mot Frankrike■ Frankrike ble en sekundærmakt (og hatet det)■ Østerrike-Ungarn ble underlegen Tyskland■ Storbritannia, England: opprettholde maktbalansen på

kontinentet mens hun ekspanderte i andre verdensdeler■ Russland; halv-asiatisk. Hadde stor betydning i sør-øst-europa■ Spania: mistet makten til USA

Julikrisen

■ Krisen drapet utløste liknet mange andre kriser siden 1908; mange hadde blitt løst fredelig■ Østerrike var bestemt på å knuse serberne for godt.■ Ultimatum; hadde østerrike lykkes ville serbia blitt en klientstat■ Russerne kunne ikke tolerere det og østerriek visste det■ Fikk en blankofullmakt fra Tyskland, tysk støte ved krig■ Tyskerne var klare over at de risikerte en europeisk krig, men tyskerne så uansett denne konflikten

som unngåelig■ Tyskerne mente det var bedre å ha den konflikten nå siden russerne ikke hadde kommet seg etter

tapet i 1905; tre år sener e og russerne ville ha bygd ferdig en jernbane med fransk hjelp og nytt mobiliseringsprogramm

■ Franrkike hadde gått igjennom en fase med militant nasjonalisme etter Agadir-krisen, var både miliutært og psykoloigisk klar for krig

■ I russland var pan-slavistiske opinionsledere i gang med å agitere for krig, slev om myndighetene kjente godt til svakhetene i både hæren og resten av systemet. 1905 revolusjon, fremdeles uro

■ Britene: interessen for forholdene på balkan var inimak og deres egne innenlandske problemer var enorm. Skulle det bli krig i Europa, ikke sannsynlig at de skulle stå på sidelunen og se franrkike bli slått av tyskerne.

Krigne var nært forestående i juli 1914■ Den klausewitzske treenighet: militæret og folkets

følelser

Den militære situajonen i 1914■ Tyske seire 1866-70 hadde åpnet et nytt kapittel i den militære og

politiske utviklingen■ Tyske triumfer avhenig av to faktorer: strategisk og taktisk■ Tyskland hadde mulighet til å sette ut store styrker enn

mostanderne– Jernbane og telegraf; rask utsetting av enorme mengder soldater– Verneplikt for alle menn, alle menn fantes og de var trent til krig;

kunne raskt plasseres ut når de trengtes■ 1871: den tyske hæren er på 1. million mann; høy grad av

organisasjon. Oppgave for generalstabssjefen: øverstkommanderende for hele styrken

■ Nye oppgaver for offiserer på lavere nivå. Flere offiserer måtte kommandere slagene.

Artilleri

■ Nye våpen– Rifler; mer nøyaktighet– Feltartilleri som kunne fyre av 20 granater i

minuttet– Tungartilleri som kunne flyttes med jernbane og

vei; meget lang rekkevidde

Våpenkappløpet ■ Nærlesing av erfaringene fra den russisk-japanske krigen; tyskerne så spesielt på viktigheten av

skyttegravskrig for å beskytte infanteriet fra artilleriet, mulighetene som tungartilleri gav■ Maskingevær: 600 runder i minutet, problem: nok forsyninger. Viktigst i slagene på vestfronten 1915-17.■ Alle gikk bort fra fargerike univormer; jørmefargede uniformer; franskmenne beholdt sine

skarlagensfargede bukser, nasjonalistisk nostalgi■ Alle konkurrerte om å innføre fly og biler■ I 1914 ble fly kun brukt for å rekongosere; bilene ble brukt for å kjøre på offiserer. Det meste av

transporten foregikk av ehster■ Hærene kunne ikke flytte seg raskere enn i Napoleons eller Cæsars dager■ Telegraf: spesielt til sjøss■ Det som hold planleggerne våken var ikke fiendens utstyr men deres størrelse. Avhengig av befolkningen;

om det var verneplikt og kostnadene ved å opprettholde en hær■ Verneplikt i Frankrike, 2 år; men 80 % av all tilgjengelige ble innkalt. Verneplikt i Tyskland: 3 år.

Motvillighet i Riksdagen; sosialdemokrater. Hæren var selv motvillig siden de ikke trodde på den en stadig mer politisert befolning. Bare 54 av allt tilgjengelig mannskap ble innkalt før 1911. den tyske hæren hadde en slagkraft på 612.000 mann mot frankrike 593.000. Russlnad 1,345 millioner; på papiret.

■ Russeren manglet jernbane til å frakte hæren. Administrasjonen av hæren var preget av inkompetanse. ■ Russisk nederlag 1905: oppmuntring for tyskerne, redsel i Frankrike. Etter 1908 begynte frankrike å øse

penger inn i russisk infrastruktur, spesielt jernbanen og gi nytt utstyr til hæren; skulle være ferdig 1917. ■ Nå ble tyskerne urolige. Kunne ikke undervurdere Østerrike- Ungarn som alliert; mye snakk i begge land

om truselen fra slaverne mot den vestlige sivilisasjonen.■ Tyskerne fjernet alle hundringer og 1912: økning av hæren til 864.000.■ Frankrike responderer med å forlenge verneplikten til tre år; styrke i frdstid: 700.000. ■ I begge land ble dette gjennomført i folkeforsamlingen at man skulle tro at krigen var nært forestående■ Da krigen brøt ut i 1914 mønstret begge land fire millioner menn; 1,7 millioner tyskere og 2 millioner

frankmenn på vestfronten.

Avgjørelsen om krig■ Æsterrike leverte ultimatium til Serbia juli 1914. Knuse serbia, om nødvendig med

militær makt. Avhengig av tyskerne for til å holde unna russerne mens de kriget.■ Tyskerne var sikre på at de kunne holde Russland unna, men selv om de ikke

kunne, foretrakk de å gå til krim mens hæren hadde maks styrke, i stedet for å vente til at maktbaansen gikk i fiendens favær. Vurderte ikke å la østerrike i stikken, eneste allierte. Om de mistet østerrike ville det være et enormt prestisjetap og makt.

■ Likedane vurderinger i Russland. Å ikke oppfylle forpliktelsene overfor Serbia ville være å forræde hele den slaviske saken og tape alle ting som hadde blitt vunnet på Balkan siden starten av 1900-tallet.

■ For frankrike ville det å ikke oppfylle forpliktelsene overfor Russland ville være å stilltiende tillate et tysk hegemoni i Euriopa og egen degraderting til en tredje-makts–status

■ Dette var klart i Berling. Ved å støtte Østerrike visste de at de risikerte en Europpeisk krig, men en som de skulle vinne. Ville det bli verdenskrig? Ville Storbritannia bli involvert?

■ Storbritannia ble sett på som tysklands fremste fiende; den som måtte møtes skulle Tyskland opprettholde sin status som verdensmakt. Men Storbritannia hadde vært glemt i tysk planlegging. En britisk ekspedisjonsstyrke ville bli for liten til å bry seg om. Men den tyske flåten kunne ikke gjøre noe før den hadde bygd opp en flåte sterk nok til å slå Royal Navy; men ikke akkurat nå. Flåteminister, Admiral Graf von Tirpitz; timingen var helt feil. Enhver britisk ekspedisjonsstyte ville bli tatt med i fallet til en fiende; hade hendt før. Men krigen kunne gå slik det gikk under Napoleon - en forlenget krig av den arten ingen hadde planlagt og ingen trode at noem kunne vinne.

Tysk blankofullmakt til Østerrike-Ungarn, 6. juli■ Til slutt, så langt det gjelder Serbia, kan Hans

Majestet naturligvis ikke blande seg inn i konflikten nå skjer mellom Østerrike-Ungarn og dette landet, siden det er et spørsmål som ikke er innenfor hans kompetanse. Keiser Frans Josef kan imidlertid være trygg på at Hans Majestet vil trofast stå ved Østerrike-Ungarn, som det går fram av forpliktelsene i deres allianse og ved hans gamle vennskap. Bethmann -Hollweg

Serbisk bønn om hjelp fra russerne■ kravene som finnes i den østerriksk-ungarske merke er unødvendig

ydmykende for Serbia og uforenlig med hennes verdighet som en selvstendig stat.Vi har fått en frist på to døgn til å akseptere alt, om dette blir misligholdt vil den østerriksk-ungarske legasjon forlate Beograd. Vi er klare til å ta imot de østerriksk-ungarske lrav som er forenlig med en uavhengig stats posisjon [...]Alle personer hvis deltakelse i "attentate" vil bli hardt straffet av oss. Visse krav kan ikke utføres uten forandringer i vår lovgivning, som krever tid. Vi har fått for kort frist. Vi kan bli angrepet etter utløpet av den fristen av den østerriksk-ungarske hæren som konsentrerer seg om vår grense.Det er umulig for oss å forsvare oss, og vi bønnfaller deres majestet å gi oss din hjelp så snart som mulig. Den høyt verdsatte gode vilje som Deres majestet, som så ofte har vist seg mot oss, gjør oss fast i håpet at denne gang vår bønn vil bli hørt av hans sjenerøse slaviske hjerte.I disse vanskelige stunder gir jeg steme til det serbiske folkets følelser, som bønnfaller deres majestet til å befatte seg i Kongeriket Serbias pinsler. Kong Alexander

Storbritannia

■ Tyskerne gamblet på britisk nøytralitet; sannsynlig.■ Siden 1906: uro hjemme og mulig borgerkrig i Irland.■ Siden Agadir 1911 hadde britiske militære ledere hatt diskusjoner med franske

kolleger om muligheten av å sende en ekspedisjonsstyrke til kontinentet; regjeringen hadde ikke tenkt at det var lurt siden parlamenter var pasifistisk

■ Royal navy hadde forberedt seg til krig med tyskerne, men kunne ikke gjøre noe. Offentlig mistro mot tysk politikk, men venstresiden og de liberale var pasifistiske. Tysk militarisme var mislikt, samtidig som man også fordømte et russisk regime som forfulgte jøder og dissidenter brutalt.

■ Det var fremdeles en formodning om at britiske interesser var mer truet av Franrkike og Russland enn av tyskland. Fremdels tette økonomiske bånd til Tyskland.

■ Opinionen og parlamentet var for usikkert til at utenriksminister Sir Edward Grey kunne forsikre noen om at dersom krisen gikk over til å bli krig, vill storbritannia fullføre sine plikter i trippelententen

■ Hadde tyskland ikke invadert Belgia er det et åpent spørsmål omg Storbritnannia ville ha opprettholdt sin nøytalitet og hvor lenge.

Schleiffenplanen■ Tyske planleggere hadde møtt et grunnleggende strategisk problem siden Frederik den

stores tid. Tyskland er klemt mellom et fientlig Frankrike i vest og et fientlig Russland i øst; det eneste håpet om å slå fienden var å angripe en først før den andre var i stand til å gå inn.

■ Prøyssiske seire 1866 og 1870: mulig på grunn av Bismarcks hell i å nøytalisere Russland i begge konflitene men med den fransk-russiske alliansen i 1891: Hvem skulle man slå først?

■ Schleiffen: Frrankrike. Ingen absolutt seier på de store slttene i Polen. Men om frankrike kunne slås først, ville det være mulig å få kontroll på røsserne. Men hvordan kunne man få en rask og avgjørende seier Franrkike?

■ Siden 1871: frankrike bygger sv@re festinger langs grensen til Tyskland. Unngå 1870. ■ Det eneste svaret var å gå igjennom det nøutrale Belgia; slå den franske hæren først og

dermed flytte styrkene østover for å stoppe et russisk angrep.■ Scheleiffen: tok ikke den russiske trusselen seriøst. Men i 1914 var dette såpass realistisk at

tyske planleggere fryktet at russiek styrker kunne ta Berlin før egne styrker tok Paris. ■ En massiv invasjon gjennom beliga var en grunnleggende del av tyske krigsplaner, og

økningen i styrken i 1912-13 gjorde dette mulig■ Ingen logikk i at tyskland skulle invadere Frankrike om østerrike kom i konflikt med Russland

om Serbia. ■ Belgia var nøyralt i henhold til avtale av 1831; både tyskland og Storbritnanian var

garantister■ For tyskerne var det viktig å få det til å virke som om at det var russerne som var den

agggresvie part. Hvordan få til det?

■ Serbia gidtok ikke det østerrikske ultimatumet; østerrike erkøærte krig 28. juli

■ Militære kalkulasjoner i hver eneste europeisk hovedstad

■ 30 juli, tsar Nikolai II, motvillig: mobilisering av alle russiske styrker

■ Den som mobiliserte først hadde ovetaket. Men om russland ikkegjorde det først, ville den lite utviklede administrasjonen og de lange avstandene ville telle negativt i møte emd et overlegent Tyskland

■ Russisk mobilisering førte til tysk mobilisering, 1. august

■ Tysk ultimatum om fri passasje gjennom Belgia, 2. august

■ tyske styrker krysser grensen til Belgia, 3. august

■ Britisk reaksjon på invasjonen; forenet en dypt delt opinion

■ Siden 1500-tallet: britisk politikk om at Nederlandene ikke skulle komme i fiendtlige hender, og denne ble en grunnleggende del av alle partiers politikk

■ Den britiske regjeringen sendte et ultimatum hvor de krevde respekt for belgisk nøytralitet; forble ubesvart

■ Storbritannia erklærte krig 4. august■ De liberale: de små nasjoners rettigheter■ De konservative: opprettholdelse av matkbalansen

Reaksjoner

■ Utbruddet: entusiasme i brede lag■ I frankrike: resignasjon; alle bønder som ble kalt inn og måtte forlate jorda til barn og koner■ Folk støttet regjeringene■ Ikke en begrenset krig, nasjonal affære■ Nasjonalismen var innpodet; nasjonen erstattet kristentro. Militæret var en del av det

nasjonale; indoktrinering■ Verneplikt innført i Storbritannia 1916.■ De som trodde på darwin var krigen en manndomsprøve; grinnelggende for nasjoner som

skulle overleve; i verden var det konkurranse mellom nasjoner som mellom arter■ Liberal pasifisme: stor gjennomslagskrfat i den vestlige dmokratier. Spesielt i tyskland: et

symptom på moralsk dekadanse■ Mange intellektuelle ønsket krieg velkommen: kunstnere, musikere, akademikere og forfattere

konkurrerte med hverandre for å yte sine tjenester, futurister i Italia, kubister i Frankrike og Storbtinnia, kespresjonister i Tyskland. Krigen ble sett på om frigjøring fra det gmale regime.

■ Arbeidere: et kort avbrekk fra kjedelig liv. I demokratiene i Vest-Europ■ I øst: føydallojalitet og religion fik istand massemobibilsering.

Hvordan vinne fram i egen befolkning?■ Østerrike: bevare det gamle multinasjonale imperiet mot den

gamle fienden Russland■ Russland: kjempe for slaviske venner, nasjonal ære og

forpliktelser overfor Frankrike■ Frankrike: kjempe i selforsvar mot uprovosert aggresjon fra

tradisjonelle fienden■ Storbritannia: opprettholde nasjonenes lover og forhundre den

største trusselen de hadde sett på kontinentet siden Napoleon■ Tyskland: kjempet på vegne av deres eneste allierte, for å fjerne

den saviske trusselen fra øst og for å opprettholde retten til å fremstå som en verdensmakt.

■ Folket gikk i uniform siden det var en patrotisk plikt

Invasjonen av Belgia

■ Alle krigsplaner gikk ut på at krigen skulle være kort■ Generalstaben i berln hadde regnet med at den franske hæren måtte slås iløpet av seks uker om man

skulle klare å møte den russiske hæren i øst■ Dette skulle skje gjennom en utflankningsmanøver gjennom belgia; ikke bare slå franskmennene men

omringe og utrydde dem i et Schlacht ohne Morgen; et slag uten morgen.■ Schleiffens etterfølger, Helmut von Molte, nevø av feltmarskalken som hadde ledet prøtsisske styrker til

seier iu 1866 og 1870 modifiserte åpalnen. Bedre beskyttelse mot et fransk angrep i sør og for å unngå å invadere Nederland. Om krigen skulle trekke ut ville et nøytralt nederland være viktig for tysk økonomi.

■ En tysk invasjon av Belgia var ventet; jernbanehodene langs grensen til belgia avslørte det. Men britiske og franske beregninger hadde konkldert med at hindringer når det gjaldt logistikk og mansnkap ville holde bevegelsene på even Meuses høyre bredd. To nye armekorps og bruken av reservister foran som gjorde et slik angrep mulig. Størrelsen overrasket de allierte

■ Belgerne var forberedt; store besfestninger ved Liège. For å håndtere dette brukte tyskerne hemmelige våpen, mobile artilleri fra Skodafabrikken; granatene kunne bryte gjennom stål og betong. Tvang festningen til å overgi seg. 17. august: invasjonen av Belgia hadde begynt.

■ Massevis av flyktninger som bremset farten. De som ble igjen ble behandlet svært hardt av tyskerne■ Tyskerne så sabotører og francs-tireurs selv når de ikke var der. Skjøt ca. 5000 belgiske sivilie og brente

ned massevis av bygninger; inkludert universitetet i Louvain. Beretninger om tyske avskyeligheter nådde Storbritannia. Britisk støtte for en krig som snart ble sett på som et korstog mot tysk militarisme.

■ Om invasjonen ikke fikk britene til å intervenere, gjorde okkupasjonen det.

Slaget ved Marne

■ General Joseph Joffre – øverstkommanderende. Iverksatte sin egen offensiv lengre sør; først inn i Alsace-Lorraine- først og fremst for opinionens skyld; senere mot nord for å møte tyskerne

■ Franskmennene hadde store tap; spesielt mot tysk tungartilleri■ Den tyske høyreving under general von Kluck paserte Brüssel den 20. august og møtte de allierte i Mons to

dager senere■ Britenes ekspedisjonsstyrke under feltmarskalk Sir John French hadde så vidt tatt stilling da de ble angrepet■ Franskmennene var på deres høyre side; tvunget til å trekke seg tilbake i to uker. ■ I midten av september gikk de allierte til motangrep; den tyske strategien kollapser■ Joffre visste ikke hvem soim hadde vunnet slaget men visste hvem som ville fått skylden om det ble tapt■ Kluck hadde fått beskjed om dreie vestover og sør for Paris. Innsirkle og utrydde de franske arméene. 30. august:

opprettholde kontakt med general von Bülows arme på hans venstre, ssakket av franske motangrep. Støtte fra Molkte. Trakk seg tilbake fra fremrykkingen mot Paris.

■ Joffre flyttet sine styrker fra høyre side påg. ■ 4. september. Joffre stoppet retretten for hovedstyrken, slapp løs sin nye armé mot Kluck■ Kluck møtte dem, åpning mellom den venstre flanken og Bülows benstre; britiske og frankse styrker penetrerer.

Moltke ble urolig, fikk kun fragmenterte beskjeder. Allerede hadde han svekket sine styrker ved å sende to korps til Østfronten, hvor ting gikk galt.

■ 8. september sente han etteretningssjefen, oberst Herntsch for å se hva som hendte. Hovedkvarteret var forvirret, bekreftet at de ville trekke seg tilbake. Tyskerne falt tiblake til Aisne og britene og franskmennene fulgte. Her hadde de en posisjon de klarte å holde i fire år

Det føste slaget ved Ypres■ Moltke gjennomgikk et nervæst sammenbrdd, erstattet av krigsministere Erich

von Falkenhayn. Vinne før vinteren satte inn.■ Sendte alle styrker han kunne finne for å redde Schleiffenplanen ved å

utmanøvrere de allierte i nord. ■ Joffre svarte på likt. Nord-fronten ble ledet av den inspirerende general Ferdinand

Foch. Kysten ble holdt av restene av den belgiske hæren. ■ Den britiske ekspedisjonsstyrken bestod nå av tre korps, tok stilling til høyre for

belgerne rundt Ypres; 30. oktober angriper tyskerne■ Begge sider visste at dette kunne være avgjørende slag. Britene hadde satt inn

hele hæren. Falkenhayn gikk til angrep med fire nye korps, mange utrenete studenter under vernepliktsalder. Meiet ned av britiske rifler og maskingevær. Langemarck, Kindermord. Britene holdt stnad; 11. november, det siste tyske angrepet slås tilbake.

■ Det første slaget ved Ypres, slytten på den gamle britiske hæren- slutten på mobil krig på vestfronten.

■ Skyttergravene: uforandret de neste fire årene

Østfronten 1914

■ Forvirring. Logisk at Østerrike ville angripe Srbia og at russerne ville gå så langt som mulig for å redde dem. Begge regjeringene hadde forskjellige mål

■ Russerne: press fra serberne, panslavistene. Redde franskmennene fra det liberale borgerskapet som hadde fått lån der. Pro-tysk fraksjon ved hoffet. Høykommandoen: konflikter. Tsaren opprettet to armegrupper under ledelse av hans onkel storhertug Nikolas. Kjempet to kriger: en i nord-vest i Polen og Østprøyssen mot Tyskalnd, den andre sør, Galicia mot Østerrike-Ungarn

■ Siden 1911: den franske overkommandoen hadde bedt russerne om et raskt angrep for å distrahere så mange tyske styrker som mulig fra å angripe i vest. Den russiske armeen gjorde sitt beste.

■ 15. aguust: den russiske første arme under general Rennenkampf masjerte inn i øst-prøyssen fra øst, fem dager senere, slått tilbake av tyskerne ved Gumbinnen

■ Samme dag: general Samsonov rykket fram fra sør, truet den tyske høyreflanke. ■ Kun en tysk arme til å forsvare østfronten■ General von Prittwitz fikk panikk og trakk seg tilbake bak Visla

■ Østpreussen kunne ikke oppgis så lett. ■ Prittwitz mistet kommandoen ersatettet av Paul von

Hindenburg og Erich Ludendorff■ Hindenburg: var med både i 1866 og 1870. Kalt

tilbake fra pensjonisttilværelsen.■ Ludendorff, Hindenburgs generalstabssjef. Byråkrat,

kjempet for at hæren skulle utvides■ Kavalleriet skulle brense Rennenkampfs

fremrykking fra øst mens den tyske hovedstyrken skulle konsentreres mot Samsonov

■ Slaget ved Tannenberg (27-30 august): 50,000 russere drept eller skadd og 90.000 fanger. En av de største militære seire gjennomtidene. Liten betydning for krigen totalt sett.

■ Hindenburg og Ludendorff, halvguder■ Slaget ved masuriske sjøene: 30.000 russiske

fanger. Mistet selv 100.000 mann

■ Østerrike. Generalstabssjefen, Conrad von Hötzendorf: 1) mot serberne, 2) fire russiske armeer fra galicia. Tuskerne ønsket at østeriskske styrker skulle avhjelpe

■ Serbene var godt trente, 30.000 tap. Angrep russrne, ble tvuget bakover mot Przemysl, mistet 350.000 mann

■ Tyskerne gikk til angrep mot Warszawa. Nobember, slag ved Lodz; hver side mistet 100.000 mann.

■ Conrads vinteroffensiv, kollapset på grunn av været. I mars 1915 hadde østerrike mistet 2 millioner menn

KRIGENS GANG 1915-1917

Krigen i koloniene

1917: USA kommer med i krigen og gir de allierte over

■ USA var nøytrale i 1914■ Alle land kunne handle med landet■ Storbritannia gjennomførte en blokade av tyske skip; tyskerne svarte med

ubåtkrig■ USA førte en isolasjonistisk politikk■ Woodrow Wilson erklærte krig mars 1917: både økonomiske og politiske årsaker■ USA hadde tjent gode penger frem til tyskerne trappet opp ubåtkrigen i februar

1917■ MS Lustiania senkes med 1153 mennesker ombord; amerikanerne snur■ Avgjørende vendepunkt■ Tyskerne hadde vunnet over russerne; nå kunne de konsentrere seg om

vestfronten; moststanden var fors tor■ Den siste tyske offensiven i mars 1918. Kamper sommeren 1918

11/11- 1918 kl 1100

■ Våpenhvile