HiBu – Biblioteket

ÅRSMELDING

2012

2

Innhold:

Oppsummering 2012 ....................................................................................................................... 3 1 Innledning ................................................................................................................................ 5

1.1 Målsetting og målgrupper ................................................................................................. 5 1.2 Kvalitetssikring ................................................................................................................. 6

2 Samlingene ............................................................................................................................... 6 2.1 Dokumenter ....................................................................................................................... 6

2.1.1 Tilvekst .......................................................................................................................... 6 2.1.2 Elektroniske bøker ......................................................................................................... 7 2.1.3 Tidsskrifter ....................................................................................................................... 7

2.2 Lisensavtaler, elektroniske medier .................................................................................... 7

3 Bruk av biblioteket .................................................................................................................. 8 3.1 Utlånstall ........................................................................................................................... 8 3.2 Bruk av elektroniske tjenester ......................................................................................... 10 3.3 Besøkstall ........................................................................................................................ 14 3.4 Åpningstider .................................................................................................................... 14

4 Økonomi, organisasjon og personale ................................................................................... 15 4.1 Økonomi .......................................................................................................................... 15 4.2 Organisasjon .................................................................................................................... 15

4.2.1 Personale ..................................................................................................................... 15 4.2.2 Studentvakter ............................................................................................................... 16

5 Datautstyr .............................................................................................................................. 16 6 Undervisning/organisert veiledning ..................................................................................... 16

6.1 Drammen ......................................................................................................................... 17 6.2 Hønefoss .......................................................................................................................... 17 6.3 Kongsberg ....................................................................................................................... 18

7 Lokaler ................................................................................................................................... 18 8 FoU-dokumentasjon .............................................................................................................. 19

8.1 FoU-publisering .............................................................................................................. 19 8.2 Skriftserier ....................................................................................................................... 20 8.3 Open access i HiBu ......................................................................................................... 20

9 Web og sosiale medier ........................................................................................................... 20 10 Eksternt samarbeid ............................................................................................................... 22

10.1 Eksterne oppdrag, prosjekter og samarbeidsavtaler ........................................................ 23

10.1.1 Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark – bibliotek ................................................. 23 10.1.2 Bibliotektjenester til BI og HiT ............................................................................... 23 10.1.3 Drammensbiblioteket .............................................................................................. 24

11 Aktiviteter – bibliotekpersonalet ......................................................................................... 24

11.1 Innlegg på møter og konferanser ..................................................................................... 24

11.2 Kompetanseheving og seminarer ..................................................................................... 24

11.3 Råd og utvalg .................................................................................................................. 24

11.4 Ekstern representasjon ..................................................................................................... 25

3

Oppsummering 2012

Biblioteket er et av høgskolens mest besøkte steder, i 2012 var det til sammen ca 275.000 besøkende i de tre studiestedsbibliotekene. Utlån av bøker holder seg stabilt på ca 50.000 i året og nedlasting av e- ressurser i fulltekst (tidsskriftartikler osv.) økte med 9,4% fra 2011-2012. HiBus studenter og ansatte hadde i året som gikk tilgang til 76.000 e-bøker og 11.400 e-tidsskrifter. Det er et mål at høgskolens studenter skal bli ”informasjonskompetente”, dvs. ha evnen til å finne og behandle informasjon ut fra eksisterende viten. Til sammen ved de tre studiestedene ble det holdt 199 timer bibliotekundervisning (informasjonsferdigheter) i 2012 (177 i 2011). Mest undervisning gis i Drammen, til studenter ved Fakultet for helsefag. Kildekritikk inngår som en del av bibliotekundervisningen. Biblioteket har ansvar for høgskolens forskningsdokumentasjon, som innebærer registrering av publikasjoner og prosjekter i det nasjonale systemet for UH-, sykehus- og instituttsektoren. - Cristin (Current Research Information System in Norway). Biblioteket utarbeider FoU-statistikk, bidrar til rapportering og administrerer HiBus stimuleringsordning for vitenskapelig publisering. Biblioteket har også ansvar for HiBus institusjonelle vitenarkiv BIBSYS/Brage (Open access). Biblioteket står for teknisk tilrettelegging og registrering i vitenarkivet. Biblioteket er tilgjengelig for brukerne både fysisk i åpningstiden, døgnåpent via bibliotekets hjemmesider http://www.hibu.no/bibliotek/ og via sosiale medier. I tillegg til twitter-meldinger fra biblioteket på http://twitter.com/HiBuBibl er biblioteket på Facebook: https://www.facebook.com/hibubiblioteket Bibliotekene ved høgskolene i Buskerud og Vestfold samarbeider om samordning av systemer og tjenester i forbindelse med den planlagte høgskolefusjonen «Høgskolen i Buskerud og Vestfold». I byutviklingsprosjektet ”Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg”(KKP), der HiBu er en av partene, er HiBus bibliotek med i et samarbeidsprosjekt med Kongsberg bibliotek og Fagskolen Tinius Olsen, støttet av Nasjonalbiblioteket. Formålet er å utrede samarbeidsmuligheter mellom bibliotekene i det prosjekterte nybygget KKP-Vestsida. Også i 2012 hadde biblioteket fokus på leder- og bibliotekfaglig utvikling.

4

Oppsummering i tall 2012

Tall fra 2011 i parentes

Felles Drammen Hønefoss Kongsberg Sum Bokbestand 18.342(18.702)

31.826(33.427) 13.733(13.732) 63.901(65.861)

Brutto tilvekst 1.101(2.099) 710(830) 484(671) 2.295(3.500) Netto tilvekst -360(1.758) -1.601(-272) 1(-702) -1.960(784) e-bøker 75.742

(67.053) 75.742 (67.053)

Papirtidsskrift. 119(119) 65(76) 59(66) 243(261) Elektroniske tidsskrifter,ab

11.381 (11.123)

11.381 (11.123)

Aviser 4(4) 5(5) 6(7) 15(16) e-aviser, abonnement

148(72) 148(72)

Utlån (papir) 31.737(29.928) 11.552(13.538)

7.095(8.654)

50.384(52.120)

Innlån fra andre bibl.

1704(1.597) 235(371) 293(473) 2232(2.441)

Fjernlån til andre bibl.

2.016(2.055) 1.772(2.177) 1.396(1.424) 5.184(5.656)

Antall søk i BIBSYS

135.288

135.288 (140.904)

Søk i referansedatab.

29.682 (33.328)

29.682 (33.328)

Søk i fulltekstdatab.

(323.216)

(323.216)

Besøkstall 104.820 Ca 85.000 85.000 Ca 275.000 Brukerplasser 190* 93 87 351 HiBu-stud. høsten 2012

1430 1255,6***

1094,5

3780,1

BI og HiT stud heltidsekv **

600

600

Sum studenter HiBu, HiT, BI

2030

1255,6

1094,5

4380,1

Bibl. ansatte 1 4,0 3,3 3,0 11,3 Stud. pr. bibl.ansatt

507,5

380,5

364,8

417,6

Areale 872m2 500m2 420m2 1792m2 Mediebudsjett 2012

1.462’ 368’ 342’ 270’ kr 2.442’

* HiBu-finansierte plasser. I tillegg kommer folkebibliotekets andel av brukerplasser. **HiBu har avtale om bibliotektjenester til BI-Drammen og HiT på Papirbredden ***inkl 196 PPU-studenter på Bekkestua

5

1 Innledning

De tre studiestedsbibliotekene betjener fakultetene:

HiBu- Drammensbiblioteket

Fakultet for helsevitenskap- /Institutt for radiografi, /Institutt for sykepleievitenskap Fakultet for lærerutdanning Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (visuell kommunikasjon, lysdesign og

statsvitenskap-menneskerettigheter) BI-Drammen (oppdrag) Høgskolen i Telemark (HiT) Barnehagelærerutdanning (oppdrag)

Biblioteket, Hønefoss

Fakultet for lærerutdanning (PPU) Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (øk/ad, IT, jus & ledelse)

Biblioteket, Kongsberg

Fakultet for teknologi Fakultet for helsevitenskap/Institutt for optometri og synsvitenskap Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (øk/ad, industriell økonomi) Forkurs for ingeniører

1.1 Målsetting og målgrupper

Mål: Biblioteket skal tilby tjenester av høy kvalitet til HiBus studenter, ansatte og samarbeidspartnere. Biblioteket skal være en integrert del av høgskolens virksomhet innen undervisning, forskning, formidling og fagutvikling. Høgskolens målsetting er å bli universitet sammen med andre.

For å støtte opp om HiBus virksomhetsidé og mål vil biblioteket fokusere på:

Biblioteket bygges opp til å bli et forskningsbibliotek innen de fagområdene det undervises i

på master- og phd-nivå. Biblioteket skal inneholde trykte og elektroniske medier på høyt nivå. For at HiBu skal kunne være konkurransedyktig må det satses spesielt på å ha vitenskapelige

elektroniske ressurser innen spissede FoU-satsningsområder og der HiBu har mastergrader og planlagte Phd-utdanninger.

Biblioteket inngår forpliktende samarbeid med andre i henhold til høgskolens fusjonsplaner og deltar i eksterne prosjekter.

Det kreves spisset kompetanse blant bibliotekpersonalet, dette oppnås ved nyrekruttering og kompetanseheving.

Satsing på kvalitet. Det er et mål at NOKUT vil vurdere bibliotekets kvalitet som en styrke ved fremtidig universitetssøknad.

6

1.2 Kvalitetssikring Biblioteket driver kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid. Bibliotekets kvalitetshåndbok inneholder kvalitetssikring av bibliotekets tjenester og blir gjennomgått og revidert årlig. Vi har i kvalitetshåndboken et verktøy for å harmonisere og utvikle bibliotektjenestene i HiBu. Bibliotekets kvalitetssystem innpasses i HiBus sentrale kvalitetssystem. Biblioteket bidrar også til utarbeiding av kvalitetsprosesser for Forskning og utvikling (FoU). Studenttilfredshetsundersøkelsen 2012

Resultatene viser at 82% av studentene er godt fornøyd med bibliotektilbudet. 49,1 % benytter biblioteket i meget stor grad/stor grad. Iberegnet de som bruker biblioteket i middels grad er tallet 72,8 %. Statistikken viser at det i 2012 samlet var 275.000 besøk i høgskolens tre studiestedsbibliotek. Bruken av bibliotekene som arbeidsplass er stor. Arbeidet som har blitt gjort med å markedsføre og utvikle bibliotekopplæringen har gitt positive resultater. De bibliotekansatte har stort fokus på og engasjement i opplæringen, og fem av bibliotekarene har videreutdanning i pedagogikk.

2 Samlingene 2.1 Dokumenter Bokbestand, bøker rapporter mm:

Studiested 2009 2010 2011 2012

Drammen 15.796 16.944 18.702 18.342 Hønefoss 33.405 33.699 33.427 31.826 Kongsberg 14.534 14.434 13.732 13.733 SUM 63.735 65.077 65.861 63.901

2.1.1 Tilvekst Tilvekst av bøker, rapporter med mer i rapporteringsåret:

Studiested Ca. tilvekst

antall bind

Kassert/tapt Netto tilvekst

Drammen 1.101 1.461 -360 Hønefoss 710 2.311* -1.601 Kongsberg 484 483** 1 SUM 2.295 4.255 -1.960 * I dette tallet er: 228 overført fra H til HiBu-Drammen, 9 til HiBu-Kongsberg og 167 til Drammensbiblioteket (barnebøker) ** 119 er overført fra K til HiBu-Drammen

7

2.1.2 Elektroniske bøker

E-bøker:

Studiested 2009 2010 2011 2012

Felles 43.900 49.985 67.053 75.742 Biblioteket abonnerer på Ebrary Academic complete som er en bredt sammensatt samling i fulltekst med elektroniske bøker og dokumenter (ca 75.700). Det siste året har biblioteket også kjøpt inn enkelttitler fra flere forskjellige leverandører. 2.1.3 Tidsskrifter

Tidsskriftabonnement 2012(tall fra 2011 står i parentes):

Studiested Aviser Elektroniske

Avisabonn.

Tidsskrifter

trykte

Elektroniske

tidsskrifter

Felles 148*(72) 11.381(11.123) Drammen 4(4) 119(119) Hønefoss 5 (5) 65(76) Kongsberg 6 (7) 59(66) SUM D,H,K 15(16 ) 148(72) 243(261) 11.381(11.123) * Via Atekst/Retriever, inkluderer noen kilder som ikke er aviser, for eksempel Computerword. Tallene gjelder abonnement biblioteket betaler for. Gratisabonnement kommer i tillegg. Abonnement på utenlandske tidsskrifter, papirbaserte og elektroniske, bestilles hovedsakelig gjennom tidsskriftleverandøren EBSCO og ABM-Utviklings lisensavtaler. Norske abonnement bestilles gjennom Norsk Bibliotekforening – tidsskriftformidlingen.

2.2 Lisensavtaler, elektroniske medier Biblioteket er tilsluttet Cristins (Current Research Information System in Norway) konsortieavtaler om tilgang til referansedatabaser og fulltekstdatabaser. HiBu er også tilknyttet Retriever mediearkiv med norske aviser og nyhetsmedier og Idunn.no, Universitetsforlagets tidskrifter. Høgskolen har stor nytte av Helsebibliotekets nasjonale avtaler. Biblioteket har direkteavtaler med Ebsco om fulltekstbasene IEEE, Academic Search Premier, Business Source Elite, Computer Source og Cinahl+ mfl. Gjennom Ebrary får brukerne tilgang til ca 75.700 bøker i fulltekst innen flere fagområder, med vekt på økonomi, samfunnsfag, humaniora og IT. De elektroniske ressursene er tilgjengelige for alle studenter og ansatte fra HiBus maskiner på campus, og hjemmefra via pålogging eller via HiBus ansatt- og studentportal.

8

For direkte søk i basene: Benytt bibliotekets hjemmeside: http://www.hibu.no/bibliotek/databaser/

3 Bruk av biblioteket

3.1 Utlånstall Totalt utlån, trykt materiale:

Studiested 2009 2010 2011 2012 Forskjell

2011-2012

Drammen 25.337 29.293 29.928 31.737 1.809 Hønefoss 16.139 16.492 13.538 11.552 -1.986 Kongsberg 7.656 8.386 8.654 7.095 -1.559 SUM 49.132 54.177 52.120 50.384 -1.736 Drammens utlån på 31.737 ( 29.928 i 2011) utgjør 12.634 (12.752 i 2011) utlån til Drammens befolkning. 39,8 % av HiBus utlån i Drammen i 2012 var dermed til andre enn HiBus primærbrukere som er ansatte og studenter på Papirbredden (42,5% i 2011). I tillegg lånte HiBus studenter og ansatte 7.718 bøker, lydbøker og video fra folke- og fylkesbibliotekets samlinger (6.001 i 2011). Totalt sett har det vært en svak nedgang (3,3%) i antall utlån. Nedgangen har kommet på studiestedene Hønefoss og Kongsberg, mens det er en økning i Drammen.

9

Utlån av bøker

Innlån – utsendte bestillinger fra HiBu:

Studiested Bøker m.m. Kopier Sum innlånsbest.

2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012

Drammen 812 1087 1169 777 510 535 1589 1597 1704 Hønefoss 192 213 135 69 158 100 261 371 235 Kongsberg 173 212 96 238 261 197 411 473 293 SUM 1171 1512 1400 856 929 832 2027 2441 2232 Bibliotekets samlede innlån sank med 8,5% fra 2011 til 2012. HiBu dekker i stor grad artikkelbehovet via elektroniske tidsskrifter som biblioteket abonnerer på, men manglende litteratur i egne samlinger må hentes utenfra. Se kapittel 3.2 angående bruk av elektroniske ressurser. Innlån av bøker i Drammen viser en oppgang på 7,5% frå 2011 til 2012. Dette er høyere enn ønsket. Nye studieretninger og flytting av studier gjør at samlingene må utvikles videre. Det er også en utfordring at byens befolkning låner fra HiBus samlinger uten at dette i tilstrekkelig grad kompenseres med innkjøp av faglitteratur fra folkebibliotekets side. Fjernlån – lån fra HiBu til andre bibliotek: Studiested Bøker og kopier Bøker Kopier

2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012

Drammen 1.785 2.055 2.016 1.714 2.007 1.973 71 48 43 Hønefoss 2.170 2.177 1.772 2.097 2.119 1.732 73 58 40 Kongsberg 1.405 1424 1.396 786 759 558 619* 665* 838* SUM 5.360 5.656 5.184 4.597 4.885 4.263 763 771 921 *Kopibestillinger gjelder primært kopier fra felles e-tidsskrifter, disse blir effektuert fra Kongsberg. HiBu har et høyt utlån til andre bibliotek, 5.184 bøker og kopier i 2012. Halvparten av boklånet går til folkebibliotek, og mye blir utlånt til til fylkesbibliotek og bibliotek i grunnskoler og videregående skoler. HiBus bibliotek bidrar dermed til oppfylling av høgskolens samfunnsoppdrag ved å låne ut til bla folke- og skolebibliotekene.

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

2008 2009 2010 2011 2012

Drammen

Hønefoss

Kongsberg

Sum

10

3.2 Bruk av elektroniske tjenester Statistikk, elektroniske tidsskrifter, aviser, bøker i fulltekst og referansedatabaser:

Database-

type

2011

Kommentar

2011 2012

Kommentar

2012 Endring

2011-2012

Atekst Retriever

Aviser Fulltekst

Åpnet og lest eller lagret

6931 Åpnet og lest eller lagret

5440 -21,5%

BIBSYS

Bibliotekbase

140904 135288 -4%

BIBSYS emneportal

Fulltekst

Mars-desember Item views Searches performed

14935 2152

BIBSYS Forskpro

Referanse

BIBSYS Forskpub

Referanse

DawsonERA

Ebøker Fulltekst

Title request (Nedlasting) Section request Start ca 1.mai 2011

50 178

Title request (Nedlasting) Searches run Section request Pr 20.01.13: 42 bøker

92* 52 * 455*

Ebrary

Ebøker Fulltekst

Pages viewed Unique doc User sessions Total searches Section request

64752 1022 2835 105 259 ****

Pages viewed Unique doc User sessions Total searches Section request

22740 871 1498 2154 23861

-64,9% -14,8% -47,2% -77,3%

Ebsco

Alle basene

Alle Ebsco’s baser : Searches Full text request

182 329 15118

Alle Ebsco’s baser : Searches Full text request

224 028 16865 *****

22,9% 11,6%

11

Database-

type

2011

Kommentar

2011 2012

Kommentar

2012 Endring

2011-2012

Ebsco

Fulltekstbasene

Searches Fulltxt requests

Tils Ebsco fulltext- baser: Searches Fulltext requests

174 426 16 963 *****

Academic search

premier

Fulltekst

Searches Fulltext request

13436 4569

Searches Fulltext request

12583 4390

-6,3% -3,9%

Ageline

Referanse

Searches 5953 Searches 5715 -4%

Business source

Fulltekst

Searches Fulltext request

8492 2596

Searches Fulltext request

10123 3026

19,2% 16,6%

Cinahl plus with full

text

Fulltekst

Searches Fulltext request

40342 7442

Searches Fulltext request

42061 9176

4,3% 23,3%

Computer source

Fulltekst

Searches Fulltext request

4273 130

Searches Fulltext request

4585 129

7,3% -0,7%

eBook collection

Ebøker Fulltekst

Searches Fulltext request

Searches Fulltext request 040213: 6 bøker

2471 37

Regional business

news

Fulltekst

Searches Fulltext request

4703 106

Research starter -

business

Fulltekst

Searches Fulltext request

32219 33

Searches Fulltext request

49058 63

52,3% 91%

Research starters -

education

Fulltekst

Searches Fulltext request

32039 18

Searches Fulltext request

48842 36

52,4% 100%

Idunn

Fulltekst

Fulltekst 1272

1928 51,6%

12

Database-

type

2011

Kommentar

2011 2012

Kommentar

2012 Endring

2011-2012

IEEE

Fulltekst Fulltekst Searches run

311 431

Fulltekst tidsskriftartikler Fulltekst konferanseartikler Searches run

581 1002 970

86,8% 125,1%

Institute of Physics

(IOP)

Fulltekst

Abstract+fulltxt request

74 Abstract+fulltxt request

47 -36,5%

ISI Web of Science +

JCR

Referanse

Queries 11350 Queries 8144 -28,3%

JSTOR

Fulltekst Fulltext article request Total searches

3508 Fulltext article request Total searches

3146 1515

-10,3%

MatSciNet

Referanse

Total searches Sessions Fra sept 2011

388 335

Total searches Sessions

3575 156

821,4% -53,4

OCLC First Search

Referanse

Total searches run

994 686 -31%

Ordnett

Referanse (jan-jul)+ ca 23%=17012

13831 Ny beregning fra 1.1.12: Ant.søk x antall språk

11102

OVID

Fulltekst Total searches Successful full-text article request

32371 1135

Total searches Successful full-text article request

39998 1674

23,6% 47,5%

Proff Forvalt

Referanse

Antall søk Ant foretak eksportert til Excel

654 76169

13

Database-

type

2011

Kommentar

2011 2012

Kommentar

2012 Endring

2011-2012

ProQuest

Fulltekst

Searches Fulltext

9379 1613

Searches Fulltext

15843 1997

69% 23,8%

Rettsdata

Fulltekst

ScienceDirect

Fulltekst Request for all pages(inkl. fulltext) Request for fulltext

28185 9018

Total searches run Successful fulltext article request

2839 ** 10384

15,1%

Scopus

Referanse

Searches run 758 460 -39,3%

Springer

Fulltekst

Fulltext art + Fulltext book ch.

2083 Successful fulltext article request

1380 ***

Wiley

Fulltekst

Fulltext art 2744 Fulltext art 3261 18,8%

Totalt nedlastede

fulltekstdokumenter

149 116 Totalt

nedlastede

fulltekst-

dokumenter

139870 streng

* Kan ikke sammenlignes med 2011 pga flere innkjøpte bøker ** Fra 2012:tot searches run, Derfor er tallet mye lavere enn i 2011 da det ble telt antall sider. *** Ny plattform fra aug 2012, teller fulltext article request **** Mistanke om feil i grunnlaget for 2011. Tallet er uforholdsmessig høyt ***** Ingen forklaring på hvorfor tallet for fulltekstbasene blir høyere enn for «alle» baser Med et par unntak, viser alle våre elektroniske ressurser en høy bruk, og det tas stadig ut flere artikler i fulltekst fra tidsskriftdatabasene. Da fjoråret viste stor økning i alle baser, er det i løpet av siste år noen av basene som viser nedgang eller utflatning i antall søk/nedlastinger. Bruken av A-tekst har gått ned, mens bruken av Idunn øker. Disse basene er viktige å beholde siden de inneholder norske tidsskrifter og aviser. IEEE er en base som brukes av og er viktig for fagmiljøene på Fakultet for Teknologi, bla masterutdanningen i Systems Engineering. Denne basen ble markedsført noe mer i 2012 og bruken har gått opp fra 2011-12. Fulltekstbasene fra Ebsco dekker de fleste av høgskolens fagområder, bla sykepleie/helse, IT, økonomi og samfunnsfag, teknologi, disse basene brukes mye, både til søking og nelasting av artikler. Basene Science Direct, Springer og Wiley inneholder fagfellevurderte, vitenskapelige tidsskriftartikler. Bruken av ScienceDirect har gått opp med ca 15,1% .

14

En årsak til økning i nedlastede dokumenter, er at vi har fått full tilgang til Proff forvaltning. Her blir det lastet ned mange foretaksrapporter til Excel, hele 76.179 i 2012. I år har vi også regnet med nedlastinger fra Bibsys emneportal. Oppsummering databasesøk 2011 2012 Endring Antall søk i egen bibliotekkatalog 140.904 135.288 -4% Referansedatabaser, søk 33.328 29.682 -10,9% Fulltekstdatabaser, søk 323.216 240.603 -25,6% Nedlastede fulltekstdokumenter 149.294 163.223 9,4%

Det blir ikke helt riktig å sammenligne sammenlagttallene fra år til år. For å skreddersy fulltekst-tilbudet vil porteføljen forandre seg hele tiden. Det er også stadig en utvikling og forandring i grunnlaget for statistikken i databasene. Se kommentarene til de enkelte basene for forklaring på tallene. 3.3 Besøkstall Biblioteket på Kongsberg hadde 85 056 besøk i 2012 mot 108 530 i 2011, det vil si en nedgang i besøkstallet på 21,6 %. Nedgangen skyldes antagelig overgangen til nytt kopi- og utskriftssystem, FollowMe, som trådte i kraft 31. oktober 2011. Med FollowMe ble studentenes kvote for gratis utskrifter kraftig redusert. Bibliotekets printer/kopimaskin er erfaringsmessig en av de mest brukte på campus.

Drammensbiblioteket, som HiBu er en del av, har tre inngangsdører, besøkstallet fremkommer ved å dele totaltallet på tre. Drammensbiblioteket betjener både Drammens befolkning, BI, HIT og andre. Besøkstallet i 3.etasje var 104. 820 i 2012, mot 106.101 i 2011.

Biblioteket på Hønefoss har ikke besøksteller, antatt besøk er ca 85.000 pr år. Til sammen hadde HiBus tre bibliotek ca 275.000 besøkende i 2012.

3.4 Åpningstider Drammen*

man – tors 08:30 - 19:30 fre 08:30 - 16:00 lør 10:00 - 15:00 søn (april- okt) 10:00 - 16:00 * folkebibliotekets personale betjener biblioteket to uker i juli og søndager. . Hønefoss

Åpningstiden i studieåret: man – tors 08:15 - 19:30 fre 08:15 - 15:30

Kongsberg

Åpningstiden i studieåret: man – tors 08:00 - 20:00 fre 08:00 - 15:30 + 15.30 – 18:00 i eksamensperiodene lør 10:00 – 14:00 i eksamensperioden på våren

15

4 Økonomi, organisasjon og personale 4.1 Økonomi Tabellen gjelder budsjett og regnskap for: Bøker, tidsskrifter, informasjonsdatabaser. Medier Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012

Felles 1.115.000 1.222.000 1.462.000 Drammen 446.000 457.000 368.000 Hønefoss 355.000 328.000 342.000 Kongsberg 343.000 301.000 270.000 SUM 2.259.000 2.308.000 2.442.000 Bibliotekets budsjettfordelingsmodell for medier (Bibliotekutvalget sak 3/07 og 4/09) baserer seg på studenttall ved det enkelte studiested. Det trekkes ut sum til felles kjøp av databaser/elektroniske ressurser og e-tidsskrifter før fordeling. 4.2 Organisasjon

Organisasjonskart

4.2.1 Personale

Se: http://www.hibu.no/bibliotek/om_biblioteket/

Stillinger, biblioteket

Andersen, Marte spesialbibliotekar (D) fra 1.3 Bakkemo, Karin spesialbibliotekar (D) Christiansen, Kirsten spesialbibliotekar (K) Fagerjord, Kari biblioteksjef (stab) Hegland, Rolf Petter spesialbibliotekar, Kongsberg (K) Johnsen, Tove Haavi spesialbibliotekar (H) Kittelsrud, Torun konsulent 70% (H) Løken, Frøydis bibliotekleder, studiested (K) Myrvold, Jana spesialbibliotekar (D) Riste, Marianne spesialbibliotekar, 60% (H) Stenhammer, Anne bibliotekleder, studiested (D) Stensli, Ingeborg bibliotekleder, studiested (H)

Adm. direktør

Adm. avdeling

Biblioteksjef

Bibliotekleder

Hønefoss Bibliotekleder

Drammen

Bibliotekleder

Kongsberg

16

Vikarer Anne Linn De Grijs (H), Turi Otterstad (K), Christel Huva (D)

4.2.2 Studentvakter Drammen Vår: Høst:

Mohammed Abdishazan Malin S. Sveindal Elise Kjøndal til 1.2 Susanne Aanetsen Susanne Aanetsen fra 1.2 Christel Huva Svanhild Egge Malin S.Sveindal

Hønefoss Vår: Høst:

Tamila Mutajeva Jakob Boaz Eseda Kahrimanovic Annie Rahman Minu Singh Andreas Rein Christian T. Winsnes

Kongsberg

Vår: Høst:

Eton Cedric Williams Eton Williams De Sun Painen De Sun Painen Madiha Aslam Madiha Aslam Manjinder Kaur Manjinder Kaur

5 Datautstyr Til sammen har bibliotekene ca 100 PC-er, seks printere mm. Datautstyret må stadig fornyes grunnet utvikling av programmer og tjenester. Det er HiBus IT-tjeneste som står for innkjøp av PCer og printere med mer.

6 Undervisning/organisert veiledning

Det er et mål at høgskolens studenter skal bli ”informasjonskompetente”, dvs. ha evnen til å finne og behandle informasjon ut fra eksisterende viten. Informasjonskompetanse innebærer blant annet å kunne identifisere og finne fram til passende informasjonsressurser, evaluere kvaliteten på informasjonen, velge ut og organisere informasjonen og bruke den effektivt. Kildekritikk, fusk og plagiering skal inngå som en del av bibliotekundervisningen. Til sammen ved de tre studiestedene ble det holdt 199 timer bibliotekundervisning (informasjonsferdigheter) i 2012. I 2011 var tallet 177. Mest undervisning gis i Drammen og skyldes hovedsakelig Avdeling for helsefags vektlegging av informasjonsferdigheter.

17

Totalt deltok 2.120 studenter, ansatte og eksterne på undervisning gitt av bibliotekpersonalet i 2012. Oversikt over kurs ligger på hjemmesidene: http://www.hibu.no/bibliotek/kurs/. Kunnskapsdepartementet sendte 20.03.09 ut nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning hvor kravet var at innen utgangen av 2012 skulle alle institusjoner i høyere utdanning ha innført kvalifikasjonsrammeverket. Alle tre bibliotekavdelinger grep fatt i det som står i HiBus mal for studieplaner om informasjonskompetanse og samarbeid med biblioteket. Det ble sendt et stort sett likelydende brev til alle fakultetene/studielederne med tilbud om å samarbeide inn mot ferdigstillelse av studieplanarbeidet. Tendensen er stadig at interessen for referansehånteringsprogrammet EndNote øker i bibliotekene. En utfordring er den økende bruken av Mac blant studentene. Programmet fungerer annerledes i Mac enn i Windows. Fordi Windows er HiBus gjeldende operativsystem, innebærer dette at opplæring overfor disse brukerne ikke alltid blir tilstrekkelig. Vi forsøker å styrke bibliotekets kompetanse på EndNote med Mac i 2013. 6.1 Drammen Biblioteket ved studiested Drammen gjennomførte totalt 128 timer (mot 93 i 2011) opplæring/undervisning til studenter, ansatte og eksterne i 2012. Økningen skyldes at en ledig stilling ble besatt våren 2012, og dermed kunne flere ressurser gå til undervisning. Tjenesten «spør en bibliotekar» (1 time en-til-en-veiledning i forbindelse med oppgave) ble gjenopprettet. Biblioteket var inne i noen flere utdanninger i 2012 enn tidligere. Lærerutdanning og økonomi/samfunnsfag har kommet til, noe som vi er meget fornøyde med. Det gis mest bibliotekundervisning innen helsefagene, og en-til-en veiledning går stort sett kun til helsefag studenter og -ansatte. Tilsammen 63,5 timer ved Fakultet for helsevitenskap i 2012, dvs. nesten halvparten av det totale timetallet. I forbindelse med innføring av Kvalifikasjonsrammeverket ble biblioteket kontaktet av Institutt for sykepleie og Fakultet for lærerutdanning. I forhold til sykepleie har vi en flere år gammel plan som i 2012 ble ajour- og videreført. Møtet med lærerutdanningen resulterte i flere timer undervisning av lærerstudentene i enkel søk i forskjellige databaser. Det ble forsøkt med workshops for siste års lærerstudenter. 6.2 Hønefoss Biblioteket på Hønefoss gjennomførte totalt 30 timer (mot 38,5 i 2011) opplæring/undervisning til studenter og eksterne i 2012. Undervisningen foregikk i høstsemesteret etter avtale med foreleser med bla. innføring i bibliotekbruk og søkekurs for PPU Hønefoss og bachelor PK . Det ble holdt fellesundervisning i bruk av databaser for masterstudenter med til sammen 75 deltakere. Etter fellesundervisningen løste studentene søkeoppgaver og ansatte fra biblioteket var til stede og veiledet. I tillegg fikk flere master/bachelorstudenter gjennom studieåret veiledning i bruk av databaser etter avtale, både via telefon og i biblioteket. Informasjon om bibliotektilbudet ble gitt til 1.års studentene ved øk.ad og jusstudiet, til sammen ca. 290 studenter. I tillegg tilbød biblioteket åpne kurs i søking i ulike databaser HiBu abonnerer på. Det ble holdt kurs i EndNote på forespørsel samt veiledning i referansehåndteringsverktøyet både i biblioteket og ved telefonhenvendelser.

18

Vinterseminaret i Drammen inspirerte oss på Hønefoss til å starte opp samarbeidet med folkebiblioteket igjen. Formålet var å gi dem innsikt i hva HiBu-biblioteket gir studentene og hvilke forventninger/krav vi har til studentene. Som studieverksted må de tre ut av sine rene folkebibliotekarroller og være en mellomting mellom UH-bibliotekar og folkebibliotekar. De folkebibliotekansatte fikk kurs over 3 dager a 2x45 min der de lærte litt om HiBu-bibliotekararbeid, erfaringsutveksling og hvordan folke- og HiBu-biblioteket sammen kan hjelpe studentene optimalt. Øktene ble lagt utenom folkebibliotekets åpningstid, slik at flest mulig kunne delta. 6.3 Kongsberg

Totalt 41 timer undervisning fordelte seg slik: 22 på Institutt for Optometri (IFOS), 4 på Fakultet for teknologi (FFT), 8 på Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap og 7 «andre». I 2012 erstattet vi den tradisjonelle bibliotekintroduksjonen ved studiestart med en stand i glassgata, der vi informerte om biblioteket og demonstrerte søk etter pensumlitteratur i Bibsys Ask. Vi nådde mange av de nye studentene på denne måten, og fikk inntrykk av at denne formen kan virke like bra eller bedre enn en introduksjonstime. Unntaket er Utvekslingsstudentene som får en time engelskspråklig opplæring i bibliotekbruk ved starten av hvert semester. Institutt for optometri har som vanlig vært de ivrigste bestillerne av bibliotekets undervisning. I alt 22 timer undervisning er gitt til IFOS. Fakultet for teknologi fikk 4 timer, en dobling i forhold til 2011.Til sammen 212 personer på FFT mottok bibliotekundervisning, mot 175 på IFOS. Førsteårsstudenter ved Økonomi og ledelse fikk i likhet med tidligere år opplæring i bibliotekbruk og informasjonssøking, et totimers kurs fordelt på 4 klasser. Her er opplegget at undervisningen kombineres med at studentene selv arbeider med relevante og praktiske søkeoppgaver med bibliotekar tilstede. Erfaringen fra disse timene er at en slik undervisningsform har stor læringseffekt. Undervisningen fokuserer på forebygging av plagiat og det undervises i kildebruk. I flere tilfelle har undervisningsformen vært «workshop». Erfaringen med dette er delt – det er veldig positivt ved små grupper og voksne folk. Med større grupper og bachelornivå kreves det gode forberedelser og god kommunikasjon med bestillende lærer, og har ikke alltid vært så vellykket. Nytt av året er åpne kurs som arrangeres ca. en gang pr måned. Disse er i første rekke tiltenkt studenter og ansatte som ønsker trening i egenbruk av bibliotekets ressurser, men de er åpne for alle som måtte ønske å delta. Kursene går over en time og beskrives på bibliotekets hjemmeside under «Kurs og aktiviteter». De annonseres via hjemmesiden, Facebook, Twitter og oppslag i biblioteket. Kursene har omhandlet referanseprogrammet EndNote og enkel bibliotekbruk. Publikumsinteressen har vært noe variabel. Kursene i EndNote er mest populære. Fra Kongsberg ytes det også en del EndNote-assistanse pr telefon til ansatte og studenter ved de andre campusene.

7 Lokaler Biblioteket rår over til sammen 1792 m2 på de tre studiestedene. Størst areal er det i Drammen der HiBus andel av Drammensbiblioteket er 872 m2 av 5500m2. Studiestedsbibliotekene i Hønefoss

19

og Kongsberg er på hhv 500m2 og 420m2. Det er totalt ca 370 sitteplasser for brukerne totalt i biblioteket . Biblioteket ved studiested Drammen er samlokalisert og integrert med Drammen bibliotek og Buskerud fylkesbibliotek. I Drammensbiblioteket er det i læringssenterdelen (deler av 2. og 3. etasje) tilrettelagt for læring med fleksible arbeidsplasser, grupperom, PC-arbeidsplasser og teorirom for informasjonsferdigheter. Bibliotek-, IT-undervisning og veiledning av studentene kan foregå i læringssenterarealene. IT-helpdesk er samlokalisert med skranken i bibliotekets 3.etasje. HiBus IT-tjeneste har ansvar for IT-hjelpen. Drammensbiblioteket har stor trafikk. Dette medfører sterk slitasje på møbler og på lokalene, dette får konsekvenser for HiBus inventar- og vedlikeholdsbudsjett. Biblioteket ved studiested Hønefoss har innbydende og sentralt plasserte lokaler. Utlånsarealet er stort med mange brukerplasser der studentene kan jobbe alene eller i grupper. Det ble kjøpt inn nye stoler og bord, samt oppgradert noen utslitte bordplater for 68.000 i 2012. Lesesal er tilgjengelig for studentene på Hønefoss annet sted i bygget, uavhengig av biblioteket. Biblioteket ved studiested Kongsberg har sentralt plasserte lokaler med gruppearbeidsplasser og fleksible arbeidsplasser for studentene. Biblioteket er imidlertid sprengt mht plass for studentene, det trengs flere grupperom og arbeidsplasser i tilknytning til biblioteket. En liten lesesal for studentene på Kongsberg er tilgjengelig et annet sted i bygget, uavhengig av biblioteket. Pga meget høyt besøk og mye bruk, begynner en del av inventaret i Kongsbergbiblioteket å bli slitt. Det gjelder bla kontorstolene på arbeidsrommet. IT-helpdesk som bemannes av HiBus IT-tjeneste er samlokalisert med biblioteket. Skrankeløsningen til IT-helpdesk og biblioteket fungerer godt.. 8 FoU-dokumentasjon

Biblioteket har ansvaret for registrering av HiBus forskningsdokumentasjon. FoU-resultater registreres i det nasjonale systemet Cristin (Current Research Information System in Norway) er et felles system for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter for institusjoner i helsesektoren, instituttsektoren og UH-sektoren. http://www.cristin.no/ 8.1 FoU-publisering FoU-statistikk og rapportering til Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) hentes fra Cristin. Resultatene av rapporteringen av vitenskapelige publikasjoner er tilgjengelig DBH http://dbh.nsd.uib.no/pub/. Publiseringspoeng i DBH danner grunnlag for tildeling fra Kunnskapsdepartementet (KD) til institusjonene.

20

Publikasjonspoeng vitenskapelig publisering i HiBu 2008 - 2012

8.2 Skriftserier Biblioteket koordinerer utgivelsene i HiBus skriftserier: ”Arbeidsnotater fra Høgskolen i Buskerud” og ”Rapporter fra Høgskolen i Buskerud”. Det ble utgitt 9 hefter i seriene i 2012. Alle utgivelser i seriene foreligger elektronisk (e-only) på høgskolens websider og i HiBus institusjonelle arkiv (open access) http://brage.bibsys.no/hibu/community-list. Se regler for kvalitetskontroll og utgivelse i skriftseriene: http://www.hibu.no/skriftserier/kvalitetsk/ 8.3 Open access i HiBu Open access betyr åpen tilgang via Internett til artikler og annet vitenskapelig materiale. Åpen tilgang skjer enten ved at forfatteren egenarkiverer artikler publisert i tradisjonelle tidsskrift i institusjonelle arkiv, eller ved at forfatter publiserer artikler i et Open access tidsskrift. Institusjonelle arkiv kan inneholde alle typer vitenskapelige publikasjoner eller produkter som kunstnerisk materiale. HiBu inngår i BIBSYS/Brage konsortiet som er vitenarkivet for norske høgskoler, institutter med mer. For å øke tilgjengeligheten og spredningen av HiBus vitenskapelige produksjon tilbyr HiBus bibliotek ansatte og studenter på master- og bachelorgradsnivå å lagre flere typer publikasjoner i BIBSYS/Brage - det digitale vitenskapelige arkivet der man kan finne dokumentene i fulltekst. HiBus vitenarkiv hadde 216 publikasjoner, hvorav 49 masteroppgaver ved årets utgang. Se: http://brage.bibsys.no/hibu/community-list.

9 Web og sosiale medier

Vi ønsker å treffe brukerne på ulike arenaer. Foruten www.hibu.no/bibliotek har vi også i det seneste året vært aktive på sosiale medier som Facebook

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2008 2009 2010 2011 2012

Sum HiBu

Sum HiBu

21

(https://www.facebook.com/hibubiblioteket) og Twitter (https://twitter.com/HiBuBibl). Disse mediene brukes aktivt som informasjonskanaler for nyheter om biblioteket, tips om nye ressurser og kommende bibliotekaktiviteter slik som kurs og arrangementer. Meldinger som legges ut på Twitter blir automatisk parallellpublisert både på bibliotekets hjemmeside og på Facebook. Biblioteket har også en Netvibesside (http://www.netvibes.com/hibubibl#Velkommen). Denne samler relevante faglige ressurser som kan ha interesse for våre brukere. Intensjonen er at ansatte og studenter på en enkel og grei måte kan få oversikt over en del av nyhetene innen sitt fagområde, og kanskje oppdage noen nye ressurser. Sistnevnte har imidlertid ligget noe nede det siste året.

Statistikken viser en jevn bruk av bibliotekets kanaler på nettet. Bibliotekets nettside holdes oppdatert og er til stadighet gjenstand for fornyelse. En ny underside ble etablert i året som gikk: «Kurs og aktiviteter». Her annonseres informasjon om kommende aktiviteter og kurs som biblioteket arrangerer. Biblioteket fullførte i 2012 sin målsetting om engelsk versjon av samtlige sider og undermenyer. Det er nå linket til engelsk versjon på hver underside. Statistikken for websidene til biblioteket viser svært mange besøk, det gjelder i stor grad de rene brukssidene som siden med oversikt over databaser og siden med studentoppgaver.

www.hibu.no/bibliotek er stedet du lettvint finner det biblioteket kan tilby:

22

10 Eksternt samarbeid Bibliotekene ved høgskolene i Buskerud og Vestfold samarbeider om tjenester i den forestående høgskolefusjonen. Det er opprettet flere samarbeidsgrupper på tvers, grupper for bibliotekundervisning, e-læring, kvalifikasjonsrammeverk med mer. Biblioteket er også med i Sikker drift-prosjektet (SD) og de ansatte er engasjert i arbeidsgrupper ifbm systemer og drift. Biblioteket er involvert i arbeidet med å se på nye arealer i sentrum for HiBu-Kongsberg, dette henger bla sammen med byutviklingen i Kongsberg og tanker om en kunnskapspark med samarbeid mellom utdanning, kultur, teknologi, der bibliotek er en viktig brikke. I dette arbeidet inngår et bibliotekprosjekt som er støttet av Nasjonalbiblioteket der deltakere er folke-, skole og fagbibliotekene i byen. Biblioteket ved studiested Hønefoss deltar i samarbeidsmøter med bibliotekarer på Ringerike, Biblioteket på Kongsberg samarbeider med bibliotekene i Kongsberg- og Numedalsregionen. Biblioteket i Drammen inngår i et landsdekkende nettverk for bibliotek innen medisin og helsefag. Ekstern deltakelse gir nyttig input til HiBus bibliotek. I forbindelse med Drammensbiblioteket i Papirbredden Drammen Kunnskapspark foregår det et integrert samarbeid mellom de tre bibliotekene som er samlokalisert der: Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og HiBus bibliotek i Drammen. Det er også samarbeid med Handelshøyskolen BIs bibliotek i Nydalen/BI-Drammen og Høgskolen i Telemarks bibliotek om

23

tjenester til studenter på Papirbredden. HiBus fakultet for lærerutdanning deltar i bibliotekprosjekter i Drammensbiblioteket. Fakultet for helsevitenskap deltar i prosjekt om «spill for eldre» sammen med folkebiblioteket i Drammensbiblioteket. HiBus biblioteksjef var medlem av Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHR-B) også i 2012. Biblioteket deltar i det nasjonale biblioteksamarbeidet. Våre samlinger stilles til disposisjon for andre bibliotek via BIBSYS og Norsk samkatalog. Tidsskriftholdet, både det papirbaserte og det elektroniske, innrapporteres til BIBSYS. Dermed kan andre institusjoner bestille artikkelkopier fra HiBus bibliotek. Tilgang til andre bibliotek gjennom BIBSYS o.a. gjør indirekte våre brukere til brukere av tjenester ved andre høgskoler, universitet og fagbibliotek.

10.1 Eksterne oppdrag, prosjekter og samarbeidsavtaler HiBus bibliotek deltar i eksterne prosjekter med ekstern finansiering og har også tjenester til eksterne. 10.1.1 Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark – bibliotek

Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg – biblioteket er en del av en større kunnskap- og kultursatsing i Kongsberg. En viktig strategi for dette er etablering av kunnskaps- og kulturfunksjoner i sentrum. Det er opprettet et prosjekt – Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg (KKP) hvor konseptet vil bety helt eller delvis samlokalisering av funksjoner (og aktører) innenfor undervisning på ulike nivå, utviklingsprosjekter/innovasjon, kunnskapsbasert næring, kulturfunksjoner og kulturbasert næring. Det er etablert en intensjonsavtale om realisering av Kunnskaps- og kulturpark på Kongsberg, jfr. avtale av 13.05.2011. Denne avtalen er inngått mellom Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud. Bibliotekprosjektet i KKP er et samarbeid mellom HiBus bibliotek, Kongsberg bibliotek og Kongsberg Tekniske fagskole. Prosjektmål

Prosjektet vil være bibliotekenes forberedelse mot en samlokalisering ved realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. Vi vil se på nye løsninger for samarbeid mellom ulike bibliotek, hvor bibliotekenes forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper ivaretas. Samtidig vil vi utnytte nærheten en samlokalisering gir, til kompetanseoverføring og effektiv arealbruk. KKP-biblioteket vil bidra til å gi brukerne nye kontaktflater og vil bidra til å realisere “Kongsbergskolens” målsetting som enkle overganger mellom de forskjellige utdanningsinstitusjonene. 10.1.2 Bibliotektjenester til BI og HiT

HiBus bibliotek gir tjenester til Handelshøyskolen BI – BI Drammens studenter. BI har 700 studenter i Drammen, hvorav 274 er heltidsstudenter. HIBUs bibliotek har også ansvar for bibliotektjenester for Høgskolen i Telemarks studenter (ca 130) og ansatte. Det er inngått samarbeidsavteler mellom HiBu og de andre høyskolene. BI bidrar med en 50% bibliotekarstilling og HiT med 25% stilling. I tillegg betaler BI og HiT for del av drift og husleie for bibliotekarealer. Høgskolens bibliotek har hatt tett kontakt og samarbeid med BIs administrasjon i Drammen, BIs bibliotek i Nydalen og HiTs studiestedsbibliotek på Notodden.

24

10.1.3 Drammensbiblioteket

I forbindelse med Drammensbiblioteket i Papirbredden Drammen Kunnskapspark foregår det et integrert samarbeid mellom de tre bibliotekene som er samlokalisert der: Drammen bibliotek, Buskerud fylkesbibliotek og HiBus bibliotek i Drammen. Samarbeidet er regulert gjennom avtaler. I 2011 fikk partene i Drammensbiblioteket midler fra Nasjonalbiblioteket for å evaluere samarbeidet etter fem års drift. Evalueringsoppdraget ble utført av Agderforskning, og deres rapport var ferdig i slutten av oktober. Rapporten pekte på en del områder som er vanskelige i samarbeidet og som de tre bibliotekene må jobbe videre med å finne gode løsninger for i 2012. Hovedtiltaket var et eksternfinansiert prosjekt kalt “kulturutviklingsprosjektet”, der målet var å bedre kommunikasjon og samhandling mellom partene i samarbeidet. Prosjektet ble ledet av organisasjonspsykolog Per Inge Strand. Prosjektet ble avsluttet i desember 2012. I 2012 startet bibliotekene i Drammensbiblioteket opp Kunnskap til lunsj (KtL) sammen. Her inviterer vi ansatte i HiBu til å prate i 30 minutter rundt lunsjtider i biblioteket. Publikum er “folk i byen”. I 2012 arrangerte vi 8 slike foredrag på scenen i bibliotekets 2.etasje. I forbindelse med sambiblioteksamarbeidet hospiterte to bibliotekarer fra sambiblioteket i Valmiera hos oss i HiBu-biblioteket i uken 14.mai til 17.mai. To dager i november arrangerte de tre lederne Drammen det årlige Combilib-seminaret. En dag var en dagskonferanse med eksterne innledere, den andre dagen var det internt arbeidsseminar for representantene fra sambibliotekene i Valmiera, Härnösand, Gotland, Åland og Drammen.

11 Aktiviteter – bibliotekpersonalet 11.1 Innlegg på møter og konferanser 03.09 Foredrag for 3.klassene fra bibliotekarutdanningen i Oslo/JM 10.10 Foredrag om Kunnskap til lunsj på HiBus personalseminar /ASS 11.2 Kompetanseheving og fellesseminarer Kompetanseheving av bibliotekpersonalet var også i 2012 en prioritert oppgave.

Fellesseminarer for de bibliotekansatte:

04. 01 HiBu - bibliotekets vinterseminar, Drammen. 14.-15.06 HiBu - bibliotekets sommerseminar, Drammen/Hurum 09.-10.10 HiBu - personalseminar, Larvik. 18.12 HiBu/HiVe-fusjon, fagdag for bibliotekansatte, Bakkenteigen

11.3 Råd og utvalg

I høgskolen

Administrativ ledergruppe (KF) Administrasjonsmøter Hønefoss (IS) Bedriftsidrettslaget Hønefoss, leder (IS) Bibliotekutvalget, HiBu (felles), leder Anne Stenhammer

25

Bibliotekutvalget, HiBu (felles), sekretær, (KF) Brage/Open-acessgruppe, HiBu (ASS, KF, FL, MR, IS) Campus Raumyr (FL) Dialogmøter med studenter Hønefoss (IS) FoU-utvalg (KF, vara IS) Førstelinjetjeneste-gruppe (RPH) Hyttekomiteen (bedriftshytte) Hønefoss (IS) Kongsberg Kunnskaps- og kulturpark (KKP) Vestsida, byggeprosjekt, brukergruppe (FL, KF) KKP-styringsgruppe- og prosjektledelse (KF) Læringsmiljøutvalget, medlem (FL) Studiestedskoordineringsforum, Drammen (ASS) Studiestedskoordineringsforum, Hønefoss (IS) Studiestedskoordineringsforum, Kongsberg (FL) Web-gruppe, biblioteket (MA, RPH, MR) E-Bøker, biblioteket (THJ, ASS, FL) Brannvern – bibliotek (FL) Verv/deltakelse i Drammensbiblioteksamarbeidet Koordinator for Drammensbibliotekssamarbeidet i 2012 (ASS) Bibliotekutvalget 7 møter. Leder ASS. KB medlem. Bibliotekutvalget bestemt nedlagt fra 1.10. Driftsgruppa. 6 møter (mot 13 i 2011) (JM) IKT-gruppa. 2 møter (MA fra til 1.3.) Ledergruppa for Drammensbiblioteket. 21 møter (mot 10 i 2011) (ASS) Statistikkgruppa. 2 møter (JM)

11.4 Ekstern representasjon HiBu-HiVe, Sikker Drift-prosjekt og undergrupper bibliotek mm (alle er involvert) KKP-koordineringsgruppe (KF) KKP- Vestsida (KF, FL) KKP-bibliotekprosjekt (FL, KF) Norsk fag- og forskningsbibliotekforening (NFF), styret (THJ) Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg (UHR-B) (KF)

26

http://www.hibu.no/bibliotek

Biblioteket finner du også på: HiBu, Drammen HiBu, Hønefoss HiBu, Kongsberg

Drammensbiblioteket Biblioteket Biblioteket

3045 DRAMMEN 3502 HØNEFOSS 3603 KONGSBERG

Tlf. 32 20 64 20 Tlf. 32 11 71 20 Tlf. 32 86 95 20