audna - miljødirektoratet/norwegian environment agency · audna var rik på laks og sjøaure før...
TRANSCRIPT
120
1 InnledningAudna var rik på laks og sjøaure før forsuringen rammet områd-et. Den største årlige innrapporterte fangsten er om lag sju tonnog skriver seg fra 1883. Fangsttallene tyder på at det var en livs-kraftig laksebestand i elva fram til midten av 1960-tallet. Senereavtok fangstene dramatisk og en antar at laksebestanden døde utpå begynnelsen av 1970-tallet. Sjøaurebestanden ble og kraftigredusert som følge av forsuringen, men bestanden klarte seg.Bakgrunn for kalkingsvirksomheten i Audna er gitt i flere tid-ligere kalkingsrapporter, bla. årsrapporten for 1990 (Løvhøidenet al. 1992). Etter kalkingen av Audna i 1985 har de fiskebio-logiske undersøkelsene vist at en selvreproduserende laksebe-stand igjen er etablert i elva og at det har vært en klart positivutvikling for sjøaurebestanden. Her presenteres resultatene fraden vannkjemiske og biologiske overvåkingen av Audna i2001.
1.1 Områdebeskrivelse
Nøkkeldata
Audnadalsvassdraget renner gjennom Audnedalen i Audnedalog Lindesnes kommuner. Audna har sitt utspring i Grinheims-vatnet øverst i Audnedalen, renner gjennom Øvre- og YtreØydnavatn og munner ut i Sniksfjorden. Av elvas lengde på ca55 km er den laks- og sjøaureførende strekningen ca. 30 km frabrakkvanssonen ved Bustad til utløpet av Ytre Øydnavatn. Storedeler av elva er jevnt hellende med grus- og steinbunn, medunntak av relativt kraftige stryk fra Tryland til Gislefoss. Det450 km2 store nedbørfeltet er dominert av gneiser og granitter.Trylandselva, som er et sidevassdrag som renner inn i hoved-løpet ved Tryland, har vært regulert siden 1922.
1.2 Kalkingsstrategi
Kalking i 2001Totalt kalkforbruk ved kalkdosererne i 2001 var 1270 tonn(1195 tonn NK3-ekvivalenter) fordelt på:Stedjan: 868 tonn skjellmel, kategori 2 (92% CaCO3) Tryland: 276 tonn skjellmel t.o.m. mai og 126 tonn kalksteins-mel, NK3 (86% CaCO3) f.o.m juni. Til sammenligning ble deti 2000 brukt 650 tonn skjellmel og 899 NK3 kalk ved de todosererne, totalt 1507 tonn NK3-ekvivalenter. I tillegg ble det i2001 kalket til sammen 22 innsjøer og 10 bekker, totalt 442tonn kalk, fordelt på 259 tonn NK3 kalk, 174 tonn skjellsand og9 tonn kalksteinsmel.
Hydrologi i 2001Meteorologisk stasjon ved Vigmostad (figur 1.1):Årsnedbør 2001: 1736 mm Normalt: 1820 mm% av normalen: 95
Fylke: Vest-AgderKommune: Audnedal og Lindesnes kommunerVassdragsnr.: 023.ZAreal, nedbørfelt: 450 km2
Middelvannføring: ca. 20 m3 sek-1
Anadrom strekning: ca. 30 km fra brakkvannsonen vedBustad til utløpet av YtreØydnavatn.
Kalket siden: 1985
Bakgrunn for kalking: Laksebestanden i vassdraget dødeut på 1970-tallet grunnet forsuring.
Biologisk mål: Å sikre en vannkvalitet som mulig-gjør reproduksjon av laks og andresurhetsømfintlige organismer. Etlangsiktig mål er at fiskebestandeneskal opp på et nivå som er naturligfor vassdraget uten forurensing.
Vannkvalitetsmål: pH 6,2 i perioden 15.02-31.03, pH6,4 i perioden 01.04-31.05 og pH6,0 resten av året.
Kalkingsstrategi: Kalking med to doseringsanlegg(Stedje og Tryland) siden 1985,Ytre Øydnavatn ble kalket med 890tonn kalksteinsmel i 1985, og siden1994 har det hvert år blitt kalket iulike innsjøer og bekker i vass-draget.
Figur 1.1. Månedlig nedbør i 2001 og normal månedsnedbør for perio-den 1961-1990 ved meteorologisk stasjon Vigmostad. (data fra DNMI2002).
AudnaKoordinator: B.T. Barlaup,LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 5007 Bergen
Audna, Vigmostad
0
100
200
300
400
500
JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES
mm
ned
bø
r
2001
Norm 1961-90
121
Figur 1.3. Nedbørfeltet til Audna, med A) plassering av kalkdoserere og stasjonsnett for vannkjemisk overvåking, B) stasjonsnett for elektrisk fiskeog C) stasjonsnett for prøvetaking av bunndyr.
Byremo
ØvreØydnevannet
YtreØydnevannet
Helle-Sundsvatnet
Audnedalvatnet
Konsmo
ViblemoEpte-vatnet
Lelandsvatnet
VigmostadHomestad-
vatnet
Røsstadvatnet
Grisle-vatnet
Mjølhus
Foss
Grundelands-vatnet
Vigeland
Homme
Au
dna
Grindheimsvatn
1R
2R
3R
7K 6K
5K4R
8K
15K
14K
9R
10K
11K12R
13K
C
Byremo
ØvreØydnevannet
YtreØydnevannet
Helle-Sundsvatnet
Audnedalvatnet
Konsmo
ViblemoEpte-vatnet
Lelandsvatnet
VigmostadHomestad-
vatnet
Røsstadvatnet
Grisle-vatnet
Mjølhus
Foss
Grundelands-vatnet
Vigeland
Homme
Au
dna
Grindheimsvatn
st.2
st.3
st.1
st.4
st.5
st.6st.7
st.8
st.9
st.10
B
0 5 km
Grindheimsvatnet
ØvreØydnevannet
YtreØydnevannet
Sundsvatnet
Helle-vatnet
Epte-
vatnet
Mjølhus
Foss
Vigeland
Vigmostad
Konsmo
Audnedal
Byremo
Grindheim
Au
dn
a
Lok. 8A
Lok. 8B
Lok. 1 (32)Stedjan-kalkingsanleggLok. 2 (33)
Tryland-kalkingsanlegg
Lok. 5 (34)
Lok. 14
Kraftverk
Lok. 6 (35)
Melhusfossen
A
Homestad-vatnet
Grundelands-vatnet
Lok. 3
Lok. 4
Figur 1.2. Vannføring (døgnverdier) ved Gaupefoss i 2001 (data fraNVE).
Audna, Gaupefoss
0
20
40
60
80
100
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
2001
Van
nfø
rin
g (
m3 /
s)
1.3 Stasjonsoversikt
Stasjonsnett for prøvetaking av vannkjemi,elektrisk fiske og bunndyr i Audna er gitt i figur 1.3.
122
2 VannkjemiForfatter: Ann Kristin Lien Schartau Medarbeidere: Syverin LierhagenNorsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim
Vannkjemisk overvåking i Audna har pågått årlig siden 1985.En evaluering av overvåkingsprogrammet i Audna ble foretatt i1996 (DN 1996).
2.1 Resultater
Måloppnåelse i forhold til anadrom strekning
Vannkvaliteten på den anadrome strekningen av Audna, herrepresentert ved stasjon L5 og L6, er i store deler av året til-fredsstillende sammenlignet med de krav som er satt med hen-syn på pH (figur 2.1). Imidlertid er det perioder, spesielt på vin-teren og våren, hvor pH ligger noe under vannkvalitetsmålet.Ved Melhusfossen var 8 % av målingene under pH-målet minushhv. 0,1 og 0,3 pH-enheter. Resultatet er noe bedre enn året før.Utover sommeren og høsten er pH for høy sammenlignet medvannkvalitetsmålet; totalt ligger halvparten av målingene overpH-målet pluss 0,3 pH-enheter. Dette er dobbelt så mange somi 2000. Dette har sannsynligvis sammenheng med at nedbørs-mengdene i 2001 var mye mindre enn i 2000, forskjellen i totalenedbørmengder var ca 1000 mm. Store nedbørsmengder i løpetav kort tid førte imidlertid til kraftig fall i pH på stasjonene L4-L6 (8. januar og 1. oktober).
Ukalkede deler av vassdraget
Oppstrøms kalkdoserer ved Stedjan (st. L1/32)På den øvre hovedstasjonen i Audna oppstrøms kalkdoserer vedStedjan (L1) har målinger fra 1985 vist at årsgjennomsnittet forpH gjennomgående har ligget omkring 5,0 fram til 1990, og atdet senere har skjedd en bedring i pH (figur 2.2). Fra 1996 synesårsgjennomsnittet i pH å ha stabilisert seg omkring 5,5. LaverepH-verdier (5,0-5,5) er karakteristisk gjennom vinterhalvåret,også for 2001 (figur 2.2). pH-verdiene i 2001 varierte mellom5,28 og 6,19 med et årsgjennomsnitt på 5,59, og disse verdieneligger noe over resultatene fra 2000. Konsentrasjonen av totaltaluminium (tot-Al) varierte mellom 107 og 280 µg/l (figur 2.2).
Målinger av totalt organisk karbon (TOC) viser at øvre del avAudna er karakterisert ved moderat til høyt humusinnhold. I2001 varierte TOC mellom 3,3 og 7,6 mg C/l.
Våråna (st. L8)I øvre del av nedbørfeltet tilføres Audna surt vann fra sidevass-draget Våråna (L8a/b). Årsgjennomsnittet for pH var gjennom-gående lavere enn 5,0 fram til 1992. Senere har det skjedd enbedring i pH til omkring 5,5. I 2001 var årsgjennomsnittet for
Audna, hovedelva
4,55,05,56,06,57,07,5
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
pH
Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6)
Audna, hovedelva
0
100
200
300
400
500
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
TR
-Al (
µg/l)
Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6)
862
Audna, hovedelva
050
100150200250300350400
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
UM
-Al (
µg/l)
Oppstrøms Stedjan (L1) Melhusfossen (L6)
4,04,55,05,56,06,57,0
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
pH
Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14)
Audna, sure sidebekker
Audna, sure sidebekker
0
100200300400500
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
TR
-Al (
µg/l)
Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14)
649 889
Audna, sure sidebekker
050
100150200250300350400
1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
UM
-Al (
µg/l)
Inn Ø. Øydnavatn (L8) Trylandsvassdraget (L14)
Figur 2.2. pH, totalt syrereaktivt aluminium (TR-Al) og uorganisk, mono-mert aluminium (UM-Al) i perioden 1985-2001 på stasjon L1, L6, L8B/Aog L14 i Audna. Data fra 1985 er før kalking (pil angir tidspunkt for startkalking). Tidvis unormalt høye pH-verdier målt på stasjon L1 etter kalk-ing er ikke tatt med. Stasjon L8B ble erstattet av L8A fra mai 1994. TR-Al er representert ved tot-Al på L1 i 2000 og 2001; f.o.m. 1999 fins ikkedata på UM-Al fra denne stasjonen.
Audna, anadrom strekning
5,25,45,65,86,06,26,46,66,87,07,27,47,6
jan mar mai jul sep nov
2001
pH
Tryland (L5) Melhusfossen (L6)
Figur 2.1. pH på to av stasjonene i lakseførende strekning i Aunda i2001. Vannkvalitetsmålet for vassdraget er angitt med horisontal linje.
123
pH 5,44 (figur 2.2). I likhet med tidligere år er det også i 2001registrert store variasjoner i pH gjennom året, lavest i oktober(pH 5,13) og høyest i juni (pH 6,22) (figur 2.3). De flestemålinger i 2001 viste pH-verdier mellom 5,1 og 5,6. Det bleogså påvist store variasjoner i verdiene for ulike fraksjoner avaluminium (vedlegg A.1). Konsentrasjonen av totalt syrere-aktivt aluminium hadde et årsgjennomsnitt på 285 µg/l, og ensvært høy verdi i oktober (889 µg/l). Innholdet av uorganiskmonomert aluminium (UM-Al) varierte fra 8 mg/l til 65 mg/lmed et årsgjennomsnitt på 31 µg/l. Dette tilsvarer verdier forperioden 1995-99, og er gjennomgående lavere enn i 2000(figur 2.2). For store deler av året er vannkvaliteten i Vårånalite tilfredsstillende for overlevelse av fisk.
Trylandsvassdraget (st. L14)Vannkvaliteten i Trylandsvassdraget er svært sur. Årsgjennom-snittet for pH på stasjon L14 har gjennomgående ligget i nær-heten av 4,5 fram til 1994 og har deretter gradvis økt tilomkring 5,0 (figur 2.2). I 2001 varierte pH mellom 4,72 og5,61 med et årsgjennomsnitt på 4,99 (figur 2.3). Alkaliteten varsvært lav med flere målinger på 0 µekv/l og med et års-gjennomsnitt på 2 µekv/l (vedlegg A.1). ANC-verdiene varogså lave (-28 – 2 µekv/l). I de senere år har det blitt registrerten markert reduksjon i UM-Al, mens endringene i totalt syrere-aktivt aluminium (TR-Al) er relativt liten og dessuten noe høy-ere de siste fire årene sammenlignet med perioden 1995-97(figur 2.2). Periodevis lavere verdier av labilt aluminium kan hasammenheng med en viss grad av lokal kalking i Trylands-vassdraget. Årsgjennomsnitt for UM-Al var 55 µg/l (variasjon:19 - 103 µg/l) i 2001, noe som tilsvarer verdiene for perioden1996-1999.
Kalkede hovedstasjoner
Audna nedstrøms doserer v/Stedjan (st. L2/33).I 2001 varierte pH på stasjon L2/33 mellom 5,79 og 7,65 (figur2.4). Det ble påvist episoder med surt vann i januar (pH 5,79)og desember (5,85). Enkelte driftsproblemer i Stedjananleggetsom relateres til doseringen av skjellmelet (Ekeland 2002), ersannsynligvis en av årsakene til denne variasjonen i vannkva-litet. pH-verdier mellom 5,66 og 9,0 i 1999 antydet periodevisdårlig innblanding av kalken på denne stasjonen (Nøst 2000).Overgang til en kalktype med raskere oppløselighet våren 2000er antagelig årsak til mindre vannkvalitetsvariasjoner de to sisteårene sammenlignet med 1999. Generelt høye pH-verdier pådenne stasjonen skyldes også en viss ”overkalking” ved kal-kingsanlegget ved Stedjan for å sikre en god vannkvalitet ut avY. Øydnavatn. Kalsiuminnholdet i 2001 var >3 mg/l i over halv-parten av målingene (figur 2.4).
Audna mellom Audnedal og Tryland (st. L3 og L4)Resultatene fra målingene på stasjon L3 og L4 i 2001 ligger påsamme nivå som for stasjonene lenger ned i vassdraget. pH varmed ett unntak (oktober, st. L4) godt over vannkvalitetsmålet påbegge stasjonene, med et gjennomsnitt på hhv. 6,65 og 6,04(vedlegg A.1.). Nivåene for de vannkjemiske parametrene i2001 skiller seg ikke ut fra målinger som er gjort på de to sta-sjonene i tidligere år. Lav pH (5,48) og en forhøyet konsentra-sjon av uorganisk monomert aluminium (UM-Al: 28 µg/l) vedst. L4 1. oktober 2001 relateres til store nedbørsmengder i løpetav kort tid. Dette ble også registrert på st. L6.
Audna, Stedjan oppstrøms kalkdoserer (L1/32)
4,85,05,25,45,65,86,06,26,4
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001
pH
pH
pH
pH
Audna, Melhusfossen (L6/35)
5,0
5,5
6,0
6,5
7,0
7,5
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001
Audna, Våråna (L8)
4,5
5,0
5,5
6,0
6,5
7,0
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001
Audna, Trylandsvassdraget (L14)
4,64,85,05,25,45,65,86,0
1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001
Figur 2.3. pH i Audna oppstrøms kalkdoserer v/Stedjan (L1), Audnav/Melhusfossen (L6), Våråna (L8a) og Trylandsvassdraget (L14) i perio-den 1994-2001 (merk ulik skala på y-aksen).
Audna, Stedjan nedstøms kalk (L2/33)
5,05,56,06,57,07,58,08,59,09,5
jan
99
apr
99
jul 9
9
okt 9
9
jan
00
apr
00
jul 0
0
okt 0
0
jan
01
apr
01
jul 0
1
okt 0
1
jan
99
apr
99
jul 9
9
okt 9
9
jan
00
apr
00
jul 0
0
okt 0
0
jan
01
apr
01
jul 0
1
okt 0
1
pH
0
1
2
3
4
5
Ca
(mg
/l)
pHCa
pHCa
Audna, Tryland nedstøms kalk (L5/34)
5,05,56,06,57,07,58,08,59,09,5
pH
0
1
2
3
4
5
Ca
(mg
/l)
Figur 2.4. pH og kalsium (mg Ca/l) nedstrøms kalkdosereren vedStedjan (L2/33) og ved Tryland (L5/34) i 1999-2001, Audna. Piler angirtidspunkt for endring i kalktype i doseringsanleggene, 1) fra kalksteins-mel til skjellmel (Stedjan og Tryland) og 2) fra skjellmel til kalksteinsmel(Tryland).
124
Audna nedstrøms doserer v/Tryland (st. L5/34).pH-nivået på stasjon L5/34 har vært relativt stabilt høy desenere årene, stort sett med verdier >6,2 (Nøst 2000).Målingene i 2001 varierte mellom 5,80 og 7,42 med 6,37 somårsgjennomsnitt (figur 2.4). Dette er på nivå med forrige år oger en forbedring sammenlignet med 1999 hvor vannkvalitetenviste en betydelig større variasjon. Kalsiuminnholdet var noelavt i midten av april (0,83 mg/l) (figur 2.4), men varierte ellersmellom 1,5 og 2,5 mg/l. Sammenlignet med 1999 var det min-dre variasjon i kalsiuminnholdet de to siste årene. Variasjonenei vannkvaliteten, spesielt i første halvdel av 2001, kan hengesammen med enkelte problemer med doseringen av skjellmeleti Trylandsanlegget, og i juni gikk man derfor over til å brukekalksteinsmel (Ekeland 2002). En kort flomperiode i begyn-nelsen av oktober slo ikke ut på vannkvalitetsmålingene ved st.L5, slik som vi ser av målingene ved st. L4 og L6.
Audna v/Melhusfossen (st. L6/35)Langtidsutviklingen i vannkvaliteten på stasjon L6/35 har vistat det har skjedd en markert bedring etter at kalkingen kom igang fra 1985 (figur 2.2). Før kalking lå pH i gjennomsnitt på5,2, mens fra 1986 og årene som følger har pH ligget stabilthøyere enn 6,2 gjennom store deler av året. Årsgjennomsnittetfor de to siste årene har vært noe lavere enn på 1990-tallet, og i2001 var gjennomsnittet 6,09. Vannkvalitetsvariasjoner er stør-re i 1998-2001 sammenliknet med perioden 1994-97 (figur2.3). Det ble registrert en sur episode 1. oktober 2001 med pHpå 5,34, noe som har sammenheng med store nedbørmengderpå dette tidspunktet. For øvrig lå de fleste pH-verdier mellom6,3 og 6,6.
Innholdet av uorganisk monomert aluminium (UM-Al) har værtstabilt lavt de siste årene (figur 2.2). I 2001 lå de fleste av ver-diene for UM-Al under 10 mg/l. Aluminiumskjemien kan væreustabil i kalkpåvirket vann, og laboratoriemålinger (frakt oglagring) av UM-Al forventes å gi lave verdier og vil kunneunderestimere de virkelige konsentrasjonene. I 2001 ble detregistrert høye verdier av UM-Al og totalt syrereaktivt alumi-nium (TR-Al) i forbindelse med den sure episoden i oktober,hhv. 39 og 862 µg/l. Dette er nivåer som vil kunne ha negativeffekt på fisk. Store nedbørsmengder og stor partikkeltransportvar årsak til forhøyede konsentrasjoner av de fleste ioner.Innholdet av organisk karbon (TOC), fosfor (Tot-P) og nitrogen(Tot-N) var svært høyt på dette tidspunktet, hhv. 7,36 mg C/l,57,8 µg/l og 792 µg/l. Dette er verdier som tilsvarer tilstands-klassene dårlig til meget dårlig vannkvalitet (SFT 1997). Forøvrig må Audna betraktes som moderat til sterkt humuspåvirketog næringsfattig. Innholdet av nitrogen var imidlertid relativthøyt og varierte normalt omkring 450 µg/l.
3 FiskBjørn T. Barlaup og Sven-Erik Gabrielsen LFI, Zoologisk institutt, Allegt. 41, UiB, 5007 Bergen.
3.1 Innledning
Hovedmålsettingen for fiskestudiene i Audna er å overvåke dennaturlige rekrutteringen av laks og aure i vassdraget. Studiene,som begynte i 1991, omfatter tetthetsestimater av ungfisk, stu-dier av ungfiskens næringsvalg og tilvekst, kartlegging av gyte-områder og kontroll av eggoverlevelse i naturlige gytegroper.Her presenteres resultater for 2001.
3.2 Materiale og metode
De årlige ungfiskundersøkelsene i Audna har fra 1991 værtbasert på 10 stasjoner med elektrisk fiske. Stasjonene er fordeltpå elvestrekket fra området nedstrøms Melhusfossen til utløpetav Ytre Øydnavatn (figur 1.3). Fiske har i hovedsak vært utførti perioden september-oktober. Beregnet tetthet av fisk på denenkelte stasjon er basert på tre etterfølgende uttak av fisk(Bohlin et al., 1989). Stasjonsnummereringen blir fra og med2001 endret for å få en kronologisk stasjonsnummerering frasør til nord (tabell 3.1).
Etter kalkingen av Audna i 1985 har det vært gjort omfattendeutsettinger av laks i vassdraget (tabell 3.2). Fra og med 1996har laks som stammer fra klekkeriet vært merket ved fettfinne-klipping. I de etterfølgende årene har det derfor vært skiltmellom settefisk og naturlig reprodusert laks samlet inn vedungfiskundersøkelsene. Dette har gjort det mulig å gi et mål påden naturlige rekrutteringen av laks og innslaget av settefisk påde ulike stasjonene i Audna. Videre har andelen merket fiskvært registrert ved fangst av smolt i april 1999 og 2000.
Viktige gyteområder for laks og aure i Audna er lokalisert vedå dykke i gytetiden og ved innsamling av egg fra gytegroper(Barlaup og Raddum 1999). Eggene er artsbestemt ved bruk avisoelektrisk fokusering (Mork og Heggberget 1984; Vuorinenog Piironen 1984). Overlevelse av egg i naturlige gytegroperble bestemt ved å ta prøver fra gropene i mars/april. Andelenlevende egg av totalt antall egg innsamlet er brukt som mål påeggoverlevelse.
3.3 Resultat og diskusjon
Ungfisktettheter av laksDe gjennomsnittlige tetthetene for ensomrig laks har i overvå-kingsperioden økt relativt jevnt fra 2,9 fisk pr. 100 m2 i 1991 tilca. 20 fisk pr. 100 m2 i de to siste årene. Den høyeste registrer-te gjennomsnittlige tettheten av ensomrig laks ble funnet i 1999med 45 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). Det er spesielt på stasjone-ne 1 (Melhusfossen) og 6 (Teinefossen) at det fanges et høytantall ensomrig laks (figur 3.2). Den positive utiklingen i tett-hetene av ensomrig laks gjenspeiles imidlertid ikke like tydeligi tetthetene av tosomrig og eldre laks. Den positive utviklingenfor tosomrig og eldre laks består i en endring fra mindre enn 6,0fisk pr. 100 m2 i perioden 1991- 1995 til tettheter på over 7,0
125
Tabell 3.1. Stasjonsnummer og stedsnavn ved endring av stasjonsnummer på stasjonene for elektrisk fiske i Audna. Lokalisering av de ulike stasjonene er gitt i figur 1.3.
Tabell 3.2. Utsetting av ulike kategorier av laks og aure satt ut i Audna i perioden 1980 – 2001. All laks satt ut i perioden1980–1986 stammer fra Skien, mens sjøaure var fra egen produksjon. I perioden 1988–1991 kom settefisken stort sett fra Ims,mens fra 1993 var utsettingene av laks og aure fra Audna settefiskanlegg. Opplysningene for perioden 1980-1992 er gitt av AudnaElveeierlag, mens opplysningene fra 1993 er gitt av Audna fiskeanlegg. Opplysningene er sammenholdt med sammenstilling ang.utsettinger i Audna for perioden 1985-1997 presentert av Johnsen et al. (1999). Etter 1993 er utsettingene i hovedsak gjort påstrekningen fra Gislefossen og oppstrøms til utløpet av Ytre Øydnavatn.
SJØAURE LAKSÅr Ikke startforet Startforet Ikke startforet Startforet
yngel yngel Smolt yngel yngel Smolt
1980 3 000 5 0001981 14 000 5 0001982 7 000 5 0001983 9 000 5 0001984 20 000 5 0001985 31 000 5 000 5 000 6 0001986 72 000 5 000 5 8271987 20 000 32 000 6 0001988 16 500 10 0001989 200 000 54 000 14 2001990 70 000 184 000 8 8001991 42 000 4 0001992 10 000 65 000 32 000 5 9031993 55 000 2 0001994 28 000 25 000 4 0001995 27 000 13 500 43 000 2 0001996 48 200 9 7001997 1 100 44 200 14 3431998 3 700 57 2511999 97 2002000 23 318 2 0002001 22 000 3 000
Totalt 173 000 41 800 8 000 408 500 778 669 117 856
Stasjonsnummer fom. 2001
Nedstrøms Gislefossen
Stasjon 1, Melhusfossen Stasjon 2, Ertseid Stasjon 3, Oppstrøms bru v/Løland Stasjon 4, Vigmostad Stasjon 5, TrylandStasjon 6, Sideløp nedstøms TeinefossStasjon 7, Nedstøms Teinefoss
Oppstrøms Gilslefoss
Stasjon 8, ViblemoStasjon 9, Helle Stasjon 10, Utløp Ytre Øydnavatn
Stasjonsnummer brukt i tidligere rapporter
Nedstrøms Gislefossen
Stasjon 5, Melhusfossen Stasjon 1, Ertseid Stasjon 6, Oppstrøms bru v/LølandStasjon 7, VigmostadStasjon 8, TrylandStasjon 2, Sideløp nedstøms Teinefoss
Stasjon 9, Nedstøms Teinefoss
Oppstrøms Gislefoss
Stasjon 3, ViblemoStasjon 4, HelleStasjon 10, Utløp Ytre Øydnavatn
126
fisk pr. 100 m2 i perioden 1996 – 2001. Unntaket er 1999 dadet ble registrert en gjennomsnittlig tetthet av tosomrig og eldrelaks på 4,1 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). Som for ensomrig laks erdet mest tosomrig og eldre laks på stasjon 1 (Melhusfossen).Også stasjon 9 (Helle) har en relativt høy tetthet av tosomrig ogeldre laks (figur 3.2).
Innslag av settefisk i ungfiskmaterialet av laksPå de sju stasjonene nedstrøms Gislefossen har innslaget av set-tefisk i årene 1997 til 2001 vært under 5% både for gruppenensomrig og eldre laks. Den lave andelen av settefisk på stasjo-nene nedstrøms Gislefossen skyldes at hovedandelen av sette-fisken etter 1993 er satt ut på strekningen fra Gislefossen ogopp til utløpet av Ytre Øydnavatn (tabell 3.2).
Våren 2000 ble det funnet et innslag på 38% settefisk av totalt588 smolt fanget inn på strekningene oppstrøms Gislefossen.På samme tidspunkt utgjorde settefisken 10% av totalt 300smolt fanget inn på strekningene nedstrøms Gislefossen. Av detotalt 888 smolt undersøkt i Audna våren 2000 utgjorde såledessettefisken 25%. Siden det meste av smolten våren 2000 blefanget oppstrøms Gislefossen er innslaget på 25% settefisk tro-lig et overestimat med tanke på hvor stor andel settefiskenutgjør av smoltutgangen. Våren 1999, da det ikke ble skiltmellom smolt fanget oppstrøms og nedstrøms Gislefossen,utgjorde settefisken 13,9% av totalt 907 undersøkte smolt.
Ved stamfiske i 1999 og 2000 ble det kontrollert for fettfinne-klipt laks som kunne stamme fra utsettingene i Audna. Av 48laks tatt i 1999 var 2 fettfinneklippet. Dette tilsier et innslag avmerket fisk i gytebestanden på 4,1%. I 2000 ble det tatt 26 laksved stamfiske og av disse var ingen merket. I 2001 ble 89 stam-laks kontrollert og av disse var 7 fettfinneklipt, dvs. 7,8%.Resultatene fra 1999-2001gir derfor inntrykk av at settefiskengir et relativt beskjedent bidrag til gytebestanden. Imidlertid erantall undersøkt laks lite og det er derfor usikkerhet knyttet tildenne vurderingen.
Ungfisktettheter av aureGjennomsnittlig tetthet av ensomrig aure har i overvåkingsperi-oden variert fra om lag 10 til 20 fisk pr. 100 m2. Unntaket erperioden 1994 – 1996, da de gjennomsnittlige tetthetene avensomrig aure lå rundt 30 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). Det påtref-fes flest ensomrig aure på stasjonene 2 og 3 (Ertseid og bru vedLøland) samt på stasjonene 8 og 9 (Viblemo og Helle) med tett-heter over 30 fisk pr. 100 m2 (figur 3.2) For tosomrig og eldreaure har det vært en synkende gjennomsnittlig tetthet. Unntaketer årene 1995 og 1996 da det ble registrert henholdsvis 11,4 og14,1 fisk pr. 100 m2 (figur 3.1). De laveste gjennomsnittligetetthetene av tosomrig og eldre aure ble registrert i de tre sisteårene med henholdsvis 2,7, 3,9 og 3,5 fisk pr. 100 m2 (figur3.1). De høyeste tetthetene av tosomrig og eldre aure ble regi-strert på stasjonene 3 og 8 (bru ved Løland og Viblemo) medrundt 8 fisk pr. 100 m2 (figur 3.2)
Tilvekst Lengdefordelingen for ungfisken i 2001 er i samsvar med tidli-gere års resultater og viser at både laks og aure vokser til om lag4-7 cm etter en vekstsesong (figur 3.3). Aldersbestemt mate-rialet av laks tatt i Audna i september er vist i tabell 3.4.Materiale tilsier at den naturlige reproduserte laksen (villfisk)var om lag 5,6 cm etter første vekstsesong, 8,7 cm etter andrevekstsesong, og 11,0 cm etter tredje vekstsesong. Tilsvarendegjennomsnittlige lengder for aure etter en- og to vekstsesongervar 6,0 cm og 9,8 cm. Det ble kun fanget en aure som var tre-somrig (tabell 3.5). Basert på det aldersbestemte materialetsynes det som om de fleste fiskene smoltifiserer og forlaterAudna etter to år på elva.
Tabell 3.3. Prosentvis innslag av settefisk i laksebestandenpå stasjonene oppstrøms Gislefossen i Audna i perioden1997-2001. Totalt antall fisk undersøkt er gitt i parentes.
År Ensomrig laks Tosomrig og eldre laks
1997 77% (N=39) 48% (N=25)1998 94% (N=19) 30% (N=15)1999 25% (N=91) 55% (N=9)2000 0% (N=53) 12% (N=19)2001 28% (N=40) 10% (N=30)
Laks Aure
0
10
20
30
40
50
60
1991 93 95 97 99 2001 1991 93 95 97 99 2001
An
tall
fisk
pr.
100
m2
0+
>0+
Figur 3.1. Gjennomsnittlige tettheter (med standard feil) av laks og aure på 10 stasjoner i Audna i perioden 1991 – 2001.
127
EggoverlevelseI perioden 1992- 2001 er det til sammen tatt eggprøver fra omlag over 520 gytegroper. I 2001 var eggoverlevelsesprosentenfor aure og laks henholdsvis 88,3% og 93,7%. Tilsvarende høyeggoverlevelse ble også funnet i de foregående årene (figur3.4). Resultatene tilsier at det ikke forekommer surstøtsepisodereller andre forhold som medfører høy eggdødelighet i Audna.
Ungfiskens næringsvalg Studier av bunndyrsamfunnet i Audna har vist at andelen artersom er sensitive ovenfor surt vann har økt i den kalkede delenav vassdraget (se kapittel 4.0). Analyser av mageinnhold fralaks og aure samlet inn i Audna i perioden 1993-2001 viser atdisse sensitive bunndyrene utgjør en del av næringsgrunnlagetfor ungfisken i Audna. Larver av døgnfluer, steinfluer og vår-fluer utgjør viktige næringsemnene for ungfisk av både laks ogaure i Audna. At disse insektgruppene er viktigste byttedyr
Laks Aure
0
10
20
30
40
50
60
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Stasjons nr.
An
tall
fisk
pr.
100
m2
0+> 0+
Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks og aure på de ulike stasjonene i Audna august 2001.
Tabell 3.4. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av laks (villfisk) tatt i Audna i september 2001.Det ble kun fanget 13 settefisk laks på stasjonsnettet i Audna. Data basert på aldersanalyse av otolitter.
Alder Gjennomsnittlig Standard avvik Antalllengde (cm)
Ensomrig (0+) villfisk 5,6 0,5 181Tosomrig (1+) villfisk 8,7 1,1 53Tresomrig (2+) villfisk 11,0 1,0 12
Tabell 3.5. Gjennomsnittlig lengde med standard avvik for ulike aldersklasser av aure tatt i Audna september 2001. Data basert på aldersanalyse av otolitter.
Alder Gjennomsnittlig Standard avvik Antalllengde (cm)
Ensomrig (0+) 6,0 0,6 225Tosomrig (1+) 9,8 1,7 10Tresomrig (2+) 13,3 -- 1
samsvarer også med andre ernæringsstudier (se bl.a. Frost1950; Garnås og Hvidsten, 1985; Kjelsaas 1996). Resultatenegitt i figur 3.5 er basert på analyse av disse insektgruppene samtsnegl, og viser andelen sensitive bunndyr i fiskens diett. Vedalle undersøkelsestidspunkt utgjorde sensitive bunndyr enstørre del av dietten for laks enn for aure. Høyeste frekvens blefunnet i 1996 og 1999 da sensitive bunndyr utgjorde 37% av dettotale antallet næringsdyr innenfor gruppene døgn-, vår-, ogsteinfluer, og snegl funnet i laks. For både laks og aure var deviktigste sensitive byttedyrene larver innen døgnflueslektenBaetis, steinflueslektene Isoperla og Diura, vårflueslektenHydropsyche og vårfluearten Lepidostoma hirtum. I tillegg vardet innslag av den sensitive sneglen Lymnea peregra. Dette erbunndyrarter som i stor grad har rekolonisert Audna etterkalkingen i 1985 (Fjellheim & Raddum 1995).
128
Aure, n = 255
0
10
20
30
40
50
60
70
3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Fiskelengde (cm)
An
tall
fisk
An
tall
fisk
A)
Laks, n = 239
0
10
20
30
40
50
60
3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Fiskelengde (cm)
B)
Figur 3.3. Lengdefordeling av A) aure og B) naturlig rekruttert laks tatti Audna i september 2001.
155
343
371
226 254
736
442
622
366622 796
593724
301
577
496
349
367
80
85
90
95
100
1992 93 94 95 96 97 98 99 00 2001
År
An
del
leve
nd
e eg
g (
%)
Laks
Aure
Figur 3.4. Prosentandel levende egg av laks og aure samlet inn fra gyte-områder på lakseførende strekning i Audna i perioden 1992-2001. Tallved punktene angir antall egg undersøkt. I mars-april 1994 og 1995 bledet ikke samlet inn egg fra laksegroper p.g.a. høy vannføring.
Sensitive bunndyr i fiskens diett
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
1993 1994 1995 1996 1997 1999 2000 2001
An
del
sen
siti
ve b
un
nd
yr (
%) Laks
Aure
Figur 3.5. Andelen sensitive bunndyr funnet i mageprøver fra ungfisksav laks og aure i Audna i perioden 1993-2001. Den årlige innsamling-en av fisk har vært gjennomført i perioden september-november. Mate-rialet er basert på analyse av gruppene vårfluer, døgnfluer, steinfluer ogsnegl i fiskens diett. I 1998 ble det ikke gjort analyser av mageprøver.
Fangststatistikk Fangststatistikken for laks og sjøaure viser en klar økning i for-hold til årene før kalkingen startet i 1985 (figur 3.6). De førsteårene etter kalkingen ble det imidlertid tatt lite laks i forhold tilsjøaure. Etter 1989 har det vært en markert økning i laksefang-stene med årene 1992 (1833 kg), 1998 (2393 kg) og 2000 (2423kg) som foreløpige høydepunkt. I 2001 ble det imidlertid bareinnrapportert 1100 kg laks og 100 kg aure. De lave fangstene i2001 kan delvis tilskrives en relativt lav vannstand i fiskese-ongen (gjennomsnittlig vannføring på 6,2 m3/s) men et redusertfangsttrykk som følge av et omfattende fiske i Mandalselva hartrolig også bidratt i samme retning. De relativt høye fangsteneav laks i perioden 1998-2000 tydet på at fangstene var i ferdmed å stabilisere seg på et klart høyere nivå sammenliknet medfangstene tidligere på 1990-tallet. De lave fangstene i 2001viser imidlertid at denne positive trenden ikke opprettholdes.
Variasjonen i fangstene i årene etter kalkingen kan tilskrives enrekke forhold. De lave fangsttallene for 1988 skyldes antageligoppblomstring av giftige alger som tok livet av mye sjøaure isjøen. I 1989 var alt laksefiske forbudt i Audna som følge av degenerelle reguleringene av laksefiske. I 1990 ble det bare fisketi de tre siste ukene av august. Fangstene påvirkes også av vari-abel vannføring i fiskesesongen mellom år og i Audna er det enklar sammenheng mellom fangstene av laks og vannføring ifangstsesongen (se figur 3.7 ). I år med lav sommervannføringvandrer trolig en betydelig andel av gytebestanden opp til gyte-plassene ved økende vannføring først etter at fiskesesongen erslutt. Sammenliknet med fangstene av laks har fangstene av sjø-aure vært påfallende lave i perioden 1998-2001. Dette gjen-speiler en forandring i dominansforholdet mellom aure og lakssiden kalkingen av Audna ble igangsatt i 1985. Fram til 1990ble det tatt mest sjøaure mens det i de etterfølgende år har værttatt mest laks, men det er først i 1998 at laksen klart dominererfangstene. I perioden 1998-2001 har det vært tatt over sju gang-er mer laks enn sjøaure. Denne endringen i dominansforholdvises også i ungfiskundersøkelsene hvor tetthetene av laks harøkt utover 1990-tallet mens tettheten av aure har vist en markertnedgang siden 1996.
0
500
1000
1500
2000
2500
1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 2001År
Fan
gst
(kg
)
SjøaureLaks
Kalking
Figur 3.6. Fangst av sjøaure og laks i Audna i perioden 1968-2001.Kalkingen ble startet i 1985.
y = 192,6x + 331,3
R2 = 0,66
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
0 2 4 6 8 10 12 14
Gjennomsnittlig vannføring i fiskesesongen (m3/s)
Fan
gst
av
laks
og
sjø
aure
(kg
)
Figur 3.7. Forholdet mellom fangst av laks og sjøaure i Audna i forholdtil gjennomsnittlig vannføring i fangstsesongen (01.06-15.09) i perioden1991-2001. Vannføringen er målt ved Gaupefoss. I år hvor det ikke fin-nes data for vannføring er denne estimert utfra forholdet mellom middel-nedbør for måndene juni-september målt ved Tryland kraftstasjon ogvannføring (r2=0,96). Figuren er basert på tallmateriale framskaffet avFlerbruksplanen for Audnavassdraget og NVE.
4 Bunndyr Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum.LFI, Zoologisk institutt, Allégt. 41, 5007 Bergen
4.1 Innledning
Bunndyrundersøkelsene i Audna har pågått siden 1982. Fra1985 er det foretatt systematiske innsamlinger hver vår og høst,fra et fast stasjonsnett i vassdraget. Prøvetakingen følgersamme metodikk som undersøkelsene i det nasjonale overvåk-ingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør,der en gjør nytte av de ulike arter/gruppers sensitivitet ovenforsurt vann (Fjellheim & Raddum 1990, Raddum 1999).Hensikten med undersøkelsene er å overvåke utviklingen avbunndyrsamfunnene i vassdraget med hensyn forsuringsskadeog biologisk mangfold. Audna er plassert i kategori 2, vassdragsom skal undersøkes årlig med hensyn på bunndyr.
4.2 Materiale og metoder
I Audna blir det samlet inn bunndyrprøver fra et fast stasjons-nett hver vår og høst (figur 1.3) . Stasjonsnettet, som er beskre-vet av Fjellheim & Raddum (1994), omfatter 10 kalkete loka-liteter og 5 ukalkete lokaliteter (referanselokaliteter).
Det ble benyttet kvalitativ innsamlingsmetodikk (kick method,Frost et al. 1971). Prøvene ble tatt med en hov, maskevidde 250mm, konservert på etanol og senere sortert under lupe. Deler avmaterialet er artsbestemt. Dette gjelder spesielt grupper dertålegrensene for forsuring er godt kjent (Fjellheim & Raddum,1990, Lien et al. 1991). Forsuringsindeksene er beregnet etterFjellheim & Raddum (1990) og Raddum (1999). Verdien 1viser et bunndyrsamfunn som ikke er forsuringsskadet, mens
verdien 0 viser et sterkt skadet samfunn. Behandlingsprose-dyrer og database er forøvrig felles med det nasjonale overvåk-ingsprogrammet for langtransportert forurenset luft og nedbør.
4.3 Resultater og diskusjon
Totalt ble det i 2001 registrert 7 døgnfluearter, 15 steinfluearter,og 18 arter/slekter av vårfluer i bunnprøvene fra Audna (tabell4.1 og 4.2). Dette er det høyeste artsmangfold som er registrertetter at kalkingen startet. I følge Fjellheim & Raddum (1990)var 18 av de registrerte arter/grupper av bunndyr sensitive over-for forsuring – også dette et noe høyere tall enn foregående år.De bedrete leveforholdene for mange av de sensitive bunndyr-artene gir seg utslag i en høy forsuringsindeks i den kalketedelen av Audna. Indeks 1 var 0,89 og 1,0 henholdsvis vår oghøst (figur 4.1). Lavere Indeks 2 verdier i enkelte lokaliteter omvåren tyder på periodevis subletalt stress på de mest sensitivedøgnfluene. Gjennomsnitt indeks 2 i de kalkete lokalitetene omhøsten var 0,99 – det høyeste som er målt i vassdraget. Det høyeartsmangfoldet som ble registrert i 2001 viser at den store ogvedvarende flommen i Audna høsten 2000 (Fjellheim &Raddum 2001) ikke har gjort kvalitative skader på bunndyr-samfunnene.
Av figur 4.1 fremgår at forsuringsindeksene i referansestasjon-ene var relativt høye om høsten, og betydelig lavere om våren.Dette tyder på at situasjonen om våren er kritisk for mangearter, og at det etableres temporært større populasjoner senerepå året, når den vannkjemiske situasjonen er mer gunstig.
0,00
0,20
0,40
0,60
0,80
1,00
82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01
Ind
eks
1
Referanse
Kalket
0,00
0,20
0,40
0,60
0,80
1,00
82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01
Ind
eks
2
Referanse
Kalket
Figur 4.1. Gjennomsnittlig forsuringsindeks for de kalkete stasjonene ogfor referansestasjonene i Audna 1982 - 2001.
130
Ferskvannssneglen Lymnaea peregra i Audna
0
10
20
30
40
1983
1985
1987
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001A
nta
ll in
div
ider
reg
istr
ert
Start kalking
Figur 4.2. Antall Lymnaea peregra registrert i bunnprøver fra Audna iperioden 1983 – 2001.
Vanlig damsnegl, Lymnaea peregra, ble første gang registrert iAudna i 1994, 9 år etter kalkingen. Høsten 2000 ble ytterligereen snegleart, Gyraulus sp., funnet på to lokaliteter i vassdraget(tabell 4.2). Ferskvannssnegl er svært sensitive ovenfor bådeforsuring og lavt kalkinnhold (Økland 1990). I perioden 1994 –1999 ekspanderte Lymnaea i vassdraget (figur 4.2). I 2000 bledet registrert færre snegl enn de foregående årene. Dette kanvære forårsaket av flomsituasjonen høsten 2000 og av det fak-tum at det fremdeles var høy vannstand under innsamlingen idesember 2000. Resultatene fra 2001 tyder på at bestanden avvanlig damsnegl er i ferd med å ta seg opp igjen. Vi forventerpå sikt at populasjonene av snegl skal ekspandere videre opp-over i den kalkete delen av vassdraget.
Tabell 4.1. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna 12.06.01.
Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15
Turbellaria** Otomesostoma auditivum 1
Nematoda 6 7 7 6 1 1 2Oligochaeta 5 2 6 2 3 5 3 6 3 5 7 10 12Acari 10 14 1 5 2 3 1 6 2 3 8 3 1Gastropoda
*** Lymnaea peregra 1 2 2Bivalvia
* Pisidium sp 3 2 2 7 1 1 1Ephemeroptera
*** Baetis rhodani 3 7 10 2*** Baetis fuscatus 2 3 1*** Baetis sp 19 1 3*** Caenis horaria 1** Heptagenia sulphurea 1
PlecopteraAmphinemura borealis 3 3 7 6 1 1 2 3Amphinemura sp juv. 1 9 1 1 4Amphinemura sulcicollis 1Amphinemura standfussi 2 1 1Leuctra fusca 14 4 1 1 7 2 2 8 28 38 10 16 14 8Leuctra sp 13
** Isoperla sp 1** Isoperla grammatica 1
TrichopteraPolycentropus flavomaculatus 5 2 8 1 3 3 14 6 1Polycentropus irroratus 1Neureclipsis bimaculata 7 1 15 4Chaetopteryx villosa 3Athripsodes sp 1 10 1 2 2Mystacides azurea 1 1Mystacides sp 1Rhyacophila nubila larve 3 3 1 4 4 1 3 1 4 2Rhyacophila nubila puppe 1 1
** Lepidostoma hirtum 2 5 3 1 1 5 6** Oecetis testacea 3 1 1** Wormaldia sp 12 5 3 9*** Hydropsyche pellucidula 2*** Hydropsyche siltalai 2 17 1 4 5 5 6 5 4
Polycentropodidae indet. 1 2 3Trichoptera puppe indet. 1 2 1Chironomidae larver 64 62 73 65 104 83 109 32 79 87 134 95 46 73 73Chironomidae pupper 1 2 2 3 5 5 4 1 7 1 1Ceratopogonidae 2 2 2 1 7 2 2 6Simulidae 5 6 9 7 2 7 1 1 2 3 1 13 2Tipulidae 1 1 1 1Diptera 1 2 1 2 2 1 2 3 1 5 1 2Coleoptera 9 7 1 3 4 4 3 1 13 8 4 12 7CrustaceaChydoridae 2 1Cyclops 1 1 5 3Calanoidae 20Ostracoda 1Sum 126 108 125 110 168 111 153 105 133 199 223 137 104 173 144Forsuringsindeks 1 0,50 0,00 1 0,5 0,5 1 1 0,5 0,5 1 1 0,5 1 1 1Forsuringsindeks 2 0,50 0,00 1,00 0,50 0,50 1,00 1,00 0,50 0,50 1,00 0,68 0,50 0,75 1,00 1,00
*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom
131
Tabell 4.2. Antall bunndyr i kvalitative prøver fra Audna 03.10.01.
Stasjon St. 1 St. 2 St. 3 St. 4 St. 5 St. 6 St. 7 St. 8 St. 9 St. 10 St. 11 St. 12 St. 13 St. 14 St. 15
Nematoda 1 6 1 1 5 2 4 1 1Oligochaeta 4 4 3 4 5 38 15 16 2 19 17 10 12 6 9Acari 7 3 2 3 7 3 1 4 4 4 5 3 1Hirudinea
** Erpobdella octoculata 1** Helobdella stagnalis 1 1
Gastropoda*** Lymnaea peregra 2 12 2 1
Bivalvia* Pisidium sp 1 6 1 3 2 2 1
Ephemeroptera*** Baetis rhodani 10 9 26 32 52 14 6 2 22 39 6 17*** Baetis sp 12 2 1
Leptophlebia vespertina 5 2 4 18 3Leptophlebia marginata 1 2 2 3Leptophlebia sp 2 1 1 26 7 1 1 1
** Heptagegenia sulphurea 2Heptagenia fuscogrisea 4 14 3
*** Caenis horaria 6 7PlecopteraAmphinemura borealis 10 25 5 1 11 1 2 2 5 6 7 4 6Amphinemura sulcicollis 8 28 11 1 2 3 1Brachyptera risi 9 5 12 4 3 1Leuctra fusca 1 1 1Leuctra hippopus 14 8 9 9 1 2 4 1 6 2 5 3Leuctra nigra 1Leuctra sp 2 1Nemoura cinerea 1 3 1 1Nemoura avicularis 2Nemoura sp 1Nemurella picteti 7Protonemura meyeri 5 4 2 2 1 1 1 6 3 4 1Siphonoperla burmeisteri 1 8 8 12 1 3 2Taeniopteryx nebulosa 4 6
** Diura nanseni 1** Isoperla sp 6 7 4 1
TrichopteraCyrnus trimaculatus 1Limnephilidae indet. 1 1 3 1Limnephilus sp 1Oxyethira sp 4 23 1 10 1 1 1 7 8 2 4Polycentropus flavomaculatus 22 10 2 21 6 2 14 26 5 1Plectrocnemia conspersa 2 3 1 1 1Neureclipsis bimaculata 2 2 14 4Leptoceridae indet 1 3 1Adicella reducta 1 1Mystacides azurea 2 1 1Rhyacophila nubila larve 10 5 1 1 3 3 2 3 1
** Lepidostoma hirtum 3 5 7 14 6 7 7** Oecetis testacea 3 1 2 1 2 1*** Ithytrichia lamellaris** Hydropsyche pellucidula 2 1** Hydropsyche siltalai 5 2 1 1 2 4 7 6 16** Hydropsyche sp 1 2
Polycentropodidae indet. 5 1 3Chironomidae larver 56 80 69 104 81 37 41 51 130 36 55 143 14 52 41Ceratopogonidae 1 42 6 2 4 1 1Simulidae 25 4 19 4 5 22 3 4 9 13 1 4 1 3Tipulidae 3 1 6 1 2 1 8 1Diptera 8 1 16 2 2 3 1 5 2 3 1Coleoptera 37 19 1 3 4 9 14 16 1 3 21 5Collembola 1 1SialisSialis sp 1Anisoptera 1 1BryozoaHydra sp 1CrustaceaBosmina 2 8 23 1 4 1Chydoridae 7 1 2Cyclopoida 1 2 2 1Eurycercus lamellatus 4 4 2Holopedium gibberum 1Sida crystalina 1Macrotricidae 1 3 11 2 1Ceriodaphnia 4
** Daphnia sp 1 6Calanoidae 10 9 7 1 1Ostracoda 1 1 1Sum 242 236 202 235 216 234 127 195 215 146 191 214 112 147 119Forsuringsindeks 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0,5 1 1 1 1 1 1Forsuringsindeks 2 0,69 0,61 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,50 1,00 1,00 0,60 1,00 0,87 1,00
*** Meget følsom, ** Moderat følsom, * Lite følsom
132
5 Samlet vurdering
5.1 Vannkjemisk og biologisk måloppnåelse
Den vannkjemiske overvåkingen viser at kalkingsstrategienstort sett gir tilfredsstillende vannkvalitet i vassdraget, menvannkvaliteten nederst i vassdraget har periodevis vært noe dår-ligere og mer variabel de fire siste årene sammenlignet medperioden 1994-1997. Dette betyr at vannkvaliteten i den lakse-førende strekningen er for dårlig sammenlignet med vannkvali-tetskravet, spesielt på vinteren og våren. Ved Melhusfossen lig-ger 8% av målingene i 2001 under pH-målet minus 0,1 og 0,3pH- enheter. Resultatet er bedre enn for 2000, noe som sann-synligvis henger sammen med mindre nedbørsmengder totaltsett i 2001. Utover sommeren og høsten er pH for høy sammen-lignet med målet; totalt ligger 58% av målingen over pH-målet+ 0,3 pH-enheter. I 1998 ble det driftsoperatoriske vannkvali-tetsmålet endret fra pH 6,5 til en pH som varierer mellom 6,0 og6,4 avhengig at tid på året. Det synes å være vanskelig å styredoseringsanlegget ved Tryland etter et slikt variabelt vannkvali-tetsmål og resultatet er betydelige vannkvalitetsvariasjoner overkorte tidsintervall. I 2001 ble det installert pH-simulator på inn-taksvannet ved Tryland - noe som gjør det lettere å beregne rik-tig kalkdose. I perioden april 2000 til juni 2001 ble det bruktskjellmel i stedet for kalksteinsmel i Tryland doseringsanlegg.Førstnevnte kalktype har en raskere oppløsningstid, men gavdoseringsproblemer ved anlegget.
Resultatene fra de ukalkede sidevassdragene Våråna og Trylandviser at det fremdeles er nødvendig med kontinuerlig kalking avAudna. I perioden 1994 til 1998 har det vært en svak bedring avvannkvaliteten i de ”ukalkede” delene av vassdraget. De sisteårene har den positive utviklingen imidlertid flatet ut. Den posi-tive utviklingen fram til og med 1998 har antagelig sammen-heng med reduserte tilførsler av sure forbindelser (sulfat), menogså stedvis utlagt skjellsand kan ha hatt en viss betydning.Undersøkelse av 16 sidebekker i 1998-2000 viste også at storedeler av de ukalkede restfeltene til Audna er svært forsuret.
FiskSamlet viser fiskeundersøkelsene og fangststatistikken at kalk-ingen har gitt en klart positiv utvikling for alle livsstadier avlaks og sjøaure. De gjennomsnittlige tetthetene for ensomriglaks har i overvåkingsperioden økt relativt jevnt fra 2.9 fisk pr.100 m2 i 1991 til ca. 20-45 fisk pr. 100 m2 i de tre siste årene.Den positive utiklingen i tetthetene av ensomrig laks gjenspei-les imidlertid ikke like tydelig i tetthetene av tosomrig og eldrelaks siden tetthetene av eldre laks og aure har vært relativt lave(< 10 fisk pr. 100 m2) i hele overvåkingsperioden. Ungfisktett-hetene av laks viser en generell økning utover 1990-tallet mensungfisktetthetene av aure har gått tilbake siden 1996. Resultat-ene kan tyde på at den økte ungfiskproduksjonen av laks harhatt en uheldig virkning på aurebestanden. En slik endring idominansforholdet mellom artene gjenspeiles også i fangststa-tistikken. Dette illustreres med fangsttallene for perioden 1998til 2001 da de årlige fangstene av laks har vært mer enn sjuganger høyere enn fangstene av aure.
BunndyrI 2001 ble det i Audna funnet det høyeste artsmangfold som erregistrert etter at kalkingen startet. Antall forsuringssensitivebunndyrarter var også høyere enn foregående år. Forsurings-indeksen i den kalkete delen av Audna har vist en tendens tilforbedring i de senere år. Referansestasjonene var svært hetero-gene med hensyn på forsuring. Noen av sidebekkene har bunn-dyrsamfunn som bærer preg av sterk skade. FerskvannssneglenLymnaea peregra, som ble første gang registrert i Audna i 1994ser nå ut til å ha etablert stabile populasjoner i den nedre delenav hovedvassdraget. Det samme er tilfelle med andre arter/grup-per av bunndyr. Utviklingen av artsdiversiteten i vassdragetviser at det sannsynligvis vil etableres flere arter bunndyr overtid.
VannvegetasjonUndersøkelsene av vannvegetasjon (makrovegetasjon ogbegroing) er planlagt gjennomført hvert annet år og ble for før-ste gang gjennomført i år 2000. Resultatene fra dette arbreidetble rapportert i fjorårets rapport.
5.2 Vurdering av kalkingen og eventuelleanbefalinger om tiltak
Resultatene i 2001 viser at det fremdeles kan forekomme peri-oder med gjennombrudd av surt vann i den kalkede delen avvassdraget. I perioder med mye nedbør over et kort tidsrom,som i oktober 2001, klarer ikke dosererne å kompensere rasktnok. Variabel pH nedstrøms kalkdosererne kan også til en vissgrad skyldes periodevis ufullstendig innblanding av kalkengjennom doseringsanleggene. En annen uheldig faktor er atvannkvaliteten fra flere mindre sidebekker er så sur at dette vilkunne medføre en ustabil aluminiumskjemi på utsatte strek-ninger i hovedelva. Dette kan igjen medføre ugunstige forholdfor fisk og andre forsuringsfølsomme arter. Siden 1994 er 20innsjøer og 12 bekker i vassdraget blitt kalket årlig, mens andrebekker har vært kalket enkelte år. Den reviderte kalkingsplanenutarbeidet av Kaste et al. (2000) anbefaler to nye doseringsan-legg (i hovedelva v/Konsmo og ett eller flere sidevassdrag ned-strøms Tryland), og innsjøkalking i Trylandsvassdraget, Grisle-vassdraget og eventuelt andre innsjøer i sure sidevassdrag. Forå sikre en bedre oppfølging av vannkvaliteten i nedre del avvassdraget bør det etableres en målestasjon for kontinuerlig pHmåling.
133
6 Referanser
Barlaup, B.T., Raddum, G.G. & Sundt, R.C. 1997. Audna. Fisk.Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter1997. DN-notat, 1997-1.
Barlaup, B. T. & G.G. Raddum 1999. En vurdering av hvordansenking og kanalisering av
Audna påvirker produksjonen av laks og aure med forslag tilavbøtende tiltak, og kartlegging av gyteområder på anadromstrkning. LFI, Zoll. Inst., UiB, Rapport nr. 112. 16s.
Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G., &Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing – theory and practice withspecial emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173:9-43.
Brettum, P. & Lindstrøm, E.-A. 1983. Vassdrag i Vest-Agder.Vurdering av vannkvalitet på grunnlag av fysisk-kjemiske ogbiologiske analyseresultater 1981-82. Norsk institutt for vann-forskning (NIVA), l.nr. 1493. 90 sider.
Direktoratet for naturforvaltning 1996. Arbeidsmøte i FoU-utvalget. Kalking., 19-20 ferbruar 1996.
DNMI 2001. Nedbørhøyder for 2000 fra meteorologisk stasjonVigmostad, samt normalperioden 1961-1990. Det norske mete-orologiske institutt, Oslo.
Ekeland, D. 2002. Kalkingsprosjektet i Audna. Årsrapport2001. Stensil, 5 s.
Fjellheim, A. & Raddum, G.G. 1990. Acid precipitation:Biological monitoring of streams and lakes. The Science of theTotal Environment. 96: 57-66.
Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1994. Overvåking av bunndyr iAudna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større pro-sjekter 1992. DN-Notat 1994-3, pp. 25-28.
Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1995. Benthic animal responseafter liming of three south Norwegian rivers. - Water Air andSoil Pollution 85: 931-936.
Fjellheim, A. & Raddum, G. G. 1999. Overvåking av inverte-brater i Audna. - Kalking i vann og vassdrag. Overvåking avstørre prosjekter 1998. DN-Notat 1999-4, s. 135-137.
Frost, W.E. 1950. The growth and food of young salmon (Salmosalar) and trout (Salmo trutta) in the River Forss, Caithness. J.Animal. Ecol. 19: 147-158.
Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. (1971). Evaluation of akicking technique for sampling stream bottom fauna. Can. J.Zool., 49, 167-173.
Garnås, E. & Hvidsten, N.A. 1985. The food of Atlantic salmonSalmo salar L. and brown trout Salmo trutta L. Smolts duringmigration in the Orkla river, Norway. Fauna norv. Ser. A. 24-28.
Hindar, A., Henriksen, A., Tørseth, K. & Lien L. 1993.Betydningen av sjøsaltanriket nedbør i vassdrag og mindre ned-børfelt. Forsuring og fiskedød etter sjøsaltepisoden i januar1993. NIVA-rapport O-93129,1993.
Johnsen, B.O., Nøst, T., Møkkelgjerd, P.I.& B.M. Larsen. 1999.Rapport fra Reetableringsprosjektet: Status for laksebestander ikalkede vassdrag. NINA. Oppdragsmelding 582: 1-79.
Kaste, Ø., Kroglund, F. & Enge, E. 2000. Revidert kalkings-strategi for Audnavassdraget i Vest-Agder. NIVA-rapport 4273,38 sider.
Kjelsaas, M.B. 1995. Tilbud og valg av næringsdyr hos laks-unger (Salmo salar L.) i Gaula. Cand. scient. oppgave,Zoologisk institutt, Universitetet i Trondheim.
Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, G. G.,Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. Sur nedbør i Norge. Status,utviklingstendenser og tiltak. DN Rapport nr 1994 - 10.
Lande, A., Lidstrøm, E.-A., Næs, K. & Tangen, K. 1987. Audnaog Singsfjorden. Vannkvalitet 1981-1986. Norsk institutt forvannforskning (NIVA), l.nr. 2028. 104 sider.
Lien, L., Raddum, G. G. & Fjellheim, A. 1991. Tålegrenser foroverflatevann - Fisk og evertebrater II. Norsk Institutt forVannforskning. Rapport nr. O-89185-2.
Lindstrøm, E-A. 1992. Tålegrenser for overflatevann.Fastsittende alger. fagrapport nr. 27. Norsk institutt for vann-forskning (NIVA), O-90137/E-90440, rapport 2. 49 sider.
Løvhøiden, F., Ross, H. & Schartau, A.K.L. 1992. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vassdrag. FOU-årsrapporter1990. DN-notat nr.4-1992, Trondheim.
Mork, J., and Heggberget, T. G. 1984. Eggs of Atlantic salmon(Salmo salar L.) and trout (S. trutta); identification by phos-phoglucoisomerase zymograms. Fish. Manage. 15: 59-65.
Nøst, T. & Schartau, A.K.L. 1995. Audna-Vannkjemi. I :Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter1993. FOU-Årsrapporter 1993. DN-notat nr. 1995-2.
Nøst, T. 1999. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vass-drag. Overvåking av større prosjekter 1998. DN-notat 1999-4,Trondheim.
Nøst, T. 2000. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann og vass-drag. Overvåking av større prosjekter 1999. DN-notat 2000-2,Trondheim.
Raddum, G. G. 1999. Large scale monitoring of invertebrates:Aims, possibilities and acidification indexes. In Raddum, G. G.,Rosseland, B. O. & Bowman, J. (eds.) Workshop on biologicalassessment and monitoring; evaluation of models. ICP-WatersReoprt 50/99, pp.7-16, NIVA, Oslo.
134
Schartau, A.K.L. 1993. Audna-Vannkjemi. I: Kalking i vann ogvassdrag. FOU-årsrapporter. 1991. DN-notat nr1-1993:14-21.
Statens forurensningstilsyn 1997. Klassifisering av miljøkva-litet i ferskvann. Veiledning 97:04, 31 s.
Stevenson, A.C., Juggins, S., Birks, H.J.B., Anderson, D.S.,Battarbee, R.W., Berge, F., Davis, R.B., Flower, R.J., Haworth,E.Y., Jones, V.J., Kingston; J.C., Kreiser, A.M., Line, J.M.,Munro, M.A.R. & Renberg, I., 1991. The Surface WatersAcidification Project Paleolimnology Programme: ModrenDiatom/Lake-Water Chemistry Data-Set. Ensis, London.
Vuorinen, J., and Piironen, J. 1984. Electrophoretic identificati-on of Atlantic salmon (Salmo salar), brown trout (S. trutta), andtheir hybrids. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 41: 1834-1837.
Økland, J. 1990. Lakes and snails. Universal book services,Oegstgeest.
135
Aud
na 2
001
Stas
jon
L1/
32-
opps
trøm
s ka
lkdo
sere
r v/
Sted
jan
(prø
ver
anal
yser
t ved
Milj
ølab
orat
orie
t i T
elem
ark)
Dat
oK
ond
pHC
aM
gN
aK
SO4
Al
Fe
Mn
Zn
Cd
Cu
Cr
Ba
Be
Pb
As
SrN
iT
OC
mS/
mm
g/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
mg
C/l
08.0
1.01
2,81
5,32
0,89
0,31
1,78
0,24
2,34
213
177
10,7
7,6
<0,
5<
1,0
<1,
04,
52<
0,5
<2,
0<
1,0
6,69
<1,
04,
1822
.01.
012,
805,
370,
920,
321,
840,
262,
4022
421
012
,75,
9<
0,5
1,07
<1,
04,
76<
0,5
<2,
0<
1,0
7,16
<1,
04,
0705
.02.
012,
755,
330,
890,
342,
390,
292,
5824
717
312
,26,
9<
0,5
<1,
02,
204,
55<
0,5
<2,
0<
1,0
6,81
<1,
03,
6821
.02.
012,
795,
360,
910,
302,
200,
262,
6123
017
512
,06,
6<
0,5
<1,
0<
1,0
4,30
<0,
5<
2,0
<1,
06,
46<
1,0
3,98
26.0
2.01
2,77
5,42
0,97
0,31
2,38
0,45
2,49
227
164
12,5
9,9
<0,
51,
58<
1,0
4,55
<0,
5<
2,0
<1,
06,
84<
1,0
3,94
05.0
3.01
2,79
5,56
1,04
0,34
2,50
0,28
3,06
244
176
13,3
7,2
<0,
5<
1,0
<1,
04,
76<
0,5
<2,
0<
1,0
7,21
<1,
03,
7712
.03.
012,
875,
541,
150,
382,
670,
313,
2124
116
813
,98,
2<
0,5
1,21
<1,
04,
93<
0,5
<2,
0<
1,0
8,28
<1,
04,
3319
.03.
012,
845,
541,
080,
372,
540,
302,
8522
915
813
,67,
7<
0,5
<1,
0<
1,0
4,84
<0,
5<
2,0
<1,
07,
89<
1,0
3,87
26.0
3.01
2,88
5,73
1,08
0,35
2,46
0,32
2,88
233
170
13,9
7,2
<0,
51,
16<
1,0
4,98
<0,
5<
2,0
<1,
08,
00<
1,0
4,19
02.0
4.01
2,91
5,53
1,08
0,34
2,41
0,29
3,06
223
145
12,9
7,2
<0,
5<
1,0
<1,
04,
63<
0,5
<2,
0<
1,0
7,67
<1,
03,
4609
.04.
012,
675,
390,
900,
322,
150,
332,
4022
815
212
,07,
1<
0,5
<1,
0<
1,0
4,32
<0,
5<
2,0
<1,
06,
73<
1,0
5,30
16.0
4.01
2,58
5,44
2,19
0,39
2,39
0,33
2,73
185
122
10,8
7,8
<0,
5<
1,0
<1,
04,
53<
0,5
<2,
0<
1,0
13,5
0<
1,0
4,26
23.0
4.01
2,60
5,38
1,02
0,34
2,46
0,36
2,67
256
165
13,5
7,8
<0,
51,
29<
1,0
5,70
<0,
5<
2,0
<1,
07,
86<
1,0
3,89
30.0
4.01
2,60
5,28
0,94
0,31
2,28
0,33
2,49
240
137
12,9
6,9
<0,
5<
1,0
<1,
04,
77<
0,5
<2,
0<
1,0
7,28
<1,
03,
9507
.05.
012,
535,
350,
760,
261,
800,
252,
1319
612
010
,76,
3<
0,5
1,11
<1,
03,
80<
0,5
<2,
0<
1,0
5,89
<1,
04,
2614
.05.
012,
255,
540,
740,
281,
800,
272,
1619
312
310
,65,
8<
0,5
<1,
0<
1,0
3,64
<0,
5<
2,0
<1,
05,
68<
1,0
3,67
21.0
5.01
2,29
5,66
0,75
0,26
1,81
0,27
2,07
184
116
10,6
5,9
<0,
5<
1,0
<1,
03,
64<
0,5
<2,
0<
1,0
5,79
<1,
03,
6528
.05.
012,
235,
660,
840,
261,
980,
282,
1017
810
711
,15,
9<
0,5
<1,
0<
1,0
3,90
<0,
5<
2,0
<1,
06,
15<
1,0
3,93
11.0
6.01
2,23
5,73
0,82
0,28
1,86
0,28
2,28
161
108
9,4
6,1
<0,
5<
1,0
<1,
03,
78<
0,5
<2,
0<
1,0
6,13
<1,
03,
8225
.06.
012,
275,
990,
910,
271,
990,
282,
3715
611
43,
25,
2<
0,5
<1,
0<
1,0
3,43
<0,
5<
2,0
<1,
06,
49<
1,0
3,31
09.0
7.01
2,25
6,09
0,95
0,28
1,95
0,29
2,34
149
137
7,3
4,8
<0,
5<
1,0
<1,
03,
35<
0,5
<2,
0<
1,0
6,59
<1,
03,
4922
.07.
012,
296,
090,
950,
282,
040,
412,
2516
717
17,
47,
6<
0,5
3,13
<1,
03,
59<
0,5
<2,
0<
1,0
6,75
<1,
04,
4706
.08.
012,
266,
090,
910,
271,
870,
312,
4614
916
45,
56,
4<
0,5
<1,
0<
1,0
3,27
<0,
5<
2,0
<1,
06,
54<
1,0
4,36
20.0
8.01
2,25
6,15
1,03
0,25
1,83
0,27
2,64
152
158
5,8
5,6
<0,
5<
1,0
<1,
03,
31<
0,5
<2,
0<
1,0
7,16
<1,
03,
8303
.09.
012,
126,
130,
980,
291,
880,
282,
2515
918
35,
75,
0<
0,5
<1,
0<
1,0
3,40
<0,
5<
2,0
<1,
07,
29<
1,0
4,71
17.0
9.01
2,21
6,19
1,11
0,31
2,20
0,30
2,40
175
178
6,4
6,0
<0,
5<
1,0
<1,
03,
79<
0,5
<2,
0<
1,0
7,88
<1,
04,
6301
.10.
012,
235,
990,
900,
271,
640,
242,
2517
418
57,
75,
3<
0,5
<1,
0<
1,0
3,34
<0,
5<
2,0
<1,
06,
61<
1,0
4,63
15.1
0.01
2,23
5,57
0,94
0,26
1,91
0,33
2,25
227
197
9,8
5,8
<0,
5<
1,0
<1,
03,
75<
0,5
<2,
0<
1,0
6,41
<1,
05,
5029
.10.
012,
325,
661,
020,
291,
830,
322,
1026
523
712
,16,
7<
0,5
<1,
0<
1,0
4,45
<0,
5<
2,0
<1,
07,
44<
1,0
7,60
13.1
1.01
2,34
5,81
1,17
0,32
2,33
0,36
2,28
286
280
14,0
7,7
<0,
5<
1,0
<1,
04,
92<
0,5
<2,
0<
1,0
8,20
<1,
05,
2026
.11.
012,
425,
811,
000,
301,
870,
292,
4323
719
712
,76,
7<
0,5
<1,
0<
1,0
4,38
<0,
5<
2,0
<1,
07,
36<
1,0
5,80
10.1
2.01
2,29
5,56
0,98
0,29
1,97
0,28
2,28
257
246
12,6
6,9
<0,
5<
1,0
<1,
04,
51<
0,5
<2,
0<
1,0
7,44
<1,
05,
5023
.12.
012,
295,
740,
910,
261,
950,
232,
2522
819
410
,48,
7<
0,5
<1,
0<
1,0
3,82
<0,
5<
2,0
<1,
06,
72<
1,0
5,60
Snit
t2,
485,
590,
990,
302,
090,
302,
4620
916
710
,66,
7<
0,5
<1,
0<
1,0
4,19
<0,
5<
2,0
<1,
07,
18<
1,0
4,39
St.d
ev.
0,26
0,28
0,24
0,04
0,28
0,05
0,29
3840
2,9
1,1
<0,
5<
1,0
<1,
00,
62<
0,5
<2,
0<
1,0
1,33
<1,
00,
88M
edia
n2,
345,
570,
950,
301,
980,
292,
4022
416
811
,16,
7<
0,5
<1,
0<
1,0
4,32
<0,
5<
2,0
<1,
06,
84<
1,0
4,18
Min
.2,
125,
280,
740,
251,
640,
232,
0714
910
73,
24,
8<
0,5
<1,
0<
1,0
3,27
<0,
5<
2,0
<1,
05,
68<
1,0
3,31
Max
.2,
916,
192,
190,
392,
670,
453,
2128
628
014
,09,
9<
0,5
3,13
2,20
5,70
<0,
5<
2,0
<1,
013
,50
<1,
07,
60
Ved
leg
g A
- P
rim
ærd
ata
Van
nkj
emi
136
Audna 2001 Stasjon L2/33 - nedstrøms kalkdoserer v/Stedjan(prøver analysert ved Miljølaboratoriet i Telemark)
Dato Kond pH CamS/m mg/l
08.01.01 3,71 7,07 3,24
22.01.01 2,80 5,79 1,14
05.02.01 3,48 6,91 2,93
19.02.01 3,60 6,94 2,80
26.02.01 3,67 6,98 3,07
05.03.01 3,71 7,00 3,59
12.03.01 3,57 6,86 2,92
19.03.01 3,74 6,92 3,21
26.03.01 3,72 6,95 3,20
02.04.01 3,74 6,78 3,12
09.04.01 3,61 6,94 2,96
16.04.01 3,60 7,08 3,26
23.04.01 3,60 7,02 3,72
30.04.01 3,49 6,94 3,52
07.05.01 3,44 6,85 3,02
14.05.01 3,26 7,41 3,17
21.05.01 3,11 7,09 2,57
28.05.01 3,18 7,24 2,96
11.06.01 3,26 7,35 3,14
25.06.01 3,35 7,25 3,13
09.07.01 3,54 7,41 3,56
22.07.01 3,36 7,65 3,52
06.08.01 3,87 7,60 3,99
20.08.01 3,32 7,57 3,04
03.09.01 2,29 6,44 1,42
17.09.01 2,52 6,74 1,87
01.10.01 3,45 7,64 3,36
15.10.01 3,19 7,06 2,97
29.10.01 3,29 7,02 3,30
13.11.01 3,12 6,95 3,48
26.11.01 3,23 7,07 3,13
10.12.01 2,33 5,85 1,20
23.12.01 2,39 6,00 1,07
Snitt 3,32 6,67 2,93
St.dev. 0,42 0,45 0,74
Median 3,44 7,00 3,13
Min. 2,29 5,79 1,07
Max. 3,87 7,65 3,99
137
Aud
na 2
001
Stas
jon
L3
- ne
dstr
øms
ytre
Øyd
nava
tn (
prøv
er a
naly
sert
ved
NIN
As
anal
ysel
abor
ator
ium
i T
rond
heim
)
Dat
opH
Alk
Ca
Mg
Na
KSO
4C
lN
O3
SiT
r-A
lT
m-A
lO
m-A
lU
m-A
lP
k-A
lT
OC
AN
CTo
t-P
Tot-
Nµe
kv/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
µgN
/lm
g/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
mg
C/l
µekv
/lµg
/lµg
/l
13.0
8.01
6,87
106
3,34
163
2420
413
903
.09.
016,
9211
33,
0313
09
90
121
01.1
0.01
6,53
792,
6121
741
365
176
05.1
1.01
6,63
942,
7722
039
363
181
03.1
2.01
6,47
832,
4719
840
373
158
Snit
t6,
6595
2,84
186
3128
315
5St
.dev
.0,
2015
0,35
3814
132
25M
edia
n6,
6394
2,77
198
3936
315
8M
in.
6,47
792,
4713
09
90
121
Max
.6,
9211
33,
3422
041
375
181
Aud
na 2
001
Stas
jon
L4
- op
pstr
øms
kalk
dose
rer
v/T
ryla
nd (
prøv
er a
naly
sert
ved
NIN
As
anal
ysel
abor
ator
ium
i T
rond
heim
)
Dat
opH
Alk
Ca
Mg
Na
KSO
4C
lN
O3
SiT
r-A
lT
m-A
lO
m-A
lU
m-A
lP
k-A
lT
OC
AN
CTo
t-P
Tot-
NpH
µekv
/lm
g/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
mg/
lµg
N/l
mg/
lµg
/lµg
/lµg
/lµg
/lµg
/lm
g C
/lµe
kv/l
µg/l
µg/l
13.0
8.01
6,43
562,
2519
145
423
146
03.0
9.01
6,78
902,
7216
018
153
142
01.1
0.01
5,48
221,
3660
815
612
828
452
05.1
1.01
6,48
702,
5421
843
394
175
03.1
2.01
6,44
632,
1420
944
422
165
Snit
t6,
0460
2,20
277
6153
821
6St
.dev
.0,
4925
0,52
186
5443
1113
2M
edia
n6,
4463
2,25
209
4442
316
5M
in.
5,48
221,
3616
018
152
142
Max
.6,
7890
2,72
608
156
128
2845
2
138
Audna 2001 Stasjon L5/34 - nedstrøms Tryland (prøver ana-
lysert ved Miljølaboratoriet i Telemark)
Dato Kond pH CamS/m mg/l
08.01.01 3,12 5,80 1,26
22.01.01 3,49 6,10 1,69
05.02.01 3,49 6,15 1,76
19.02.01 3,51 6,31 1,78
26.02.01 3,55 6,32 1,92
05.03.01 3,57 6,24 1,93
12.03.01 3,68 6,59 2,23
19.03.01 3,49 6,15 1,75
26.03.01 3,58 6,24 1,80
02.04.01 3,82 6,58 2,38
09.04.01 3,41 6,51 2,17
16.04.01 3,46 6,53 0,83
23.04.01 2,92 6,07 1,64
30.04.01 3,04 6,21 1,81
07.05.01 3,43 6,58 2,21
14.05.01 3,96 7,42 3,06
21.05.01 3,38 6,69 2,10
28.05.01 3,28 6,55 1,99
11.06.01 3,26 6,45 1,79
25.06.01 3,40 6,76 2,06
09.07.01 3,34 6,61 2,18
22.07.01 3,14 6,47 1,96
06.08.01 3,76 6,64 2,50
20.08.01 3,16 6,50 1,82
03.09.01 3,38 6,62 2,47
17.09.01 3,38 6,72 2,64
01.10.01 3,06 6,27 2,07
15.10.01 3,17 6,62 2,21
29.10.01 3,12 6,52 2,25
13.11.01 3,29 6,60 2,87
26.11.01 2,99 6,17 1,66
10.12.01 3,15 6,55 2,34
24.12.01 3,13 6,26 1,81
Snitt 3,36 6,37 2,03
St.dev. 0,24 0,29 0,43
Median 3,38 6,51 1,99
Min. 2,92 5,80 0,83
Max. 3,96 7,42 3,06
139
Aud
na 2
001
Stas
jon
L6/
35-
Mel
husf
osse
n m
ålom
råde
(pr
øver
ana
lyse
rt v
ed N
INA
s an
alys
elab
orat
oriu
m i
Tro
ndhe
im)
Dat
opH
Alk
Ca
Mg
Na
KSO
4C
lN
O3
SiT
r-A
lT
m-A
lO
m-A
lU
m-A
lP
k-A
lT
OC
AN
CTo
t-P
Tot-
Nµe
kv/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
µgN
/lm
g/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
mg
C/l
µekv
/lµg
/lµg
/l
02.0
1.01
6,35
482,
420,
513,
650,
423,
006,
4230
50,
9821
241
392
171
674,
405
.02.
016,
0629
1,80
0,47
3,55
0,40
3,06
5,77
338
1,05
223
5540
1516
842
3,7
05.0
3.01
6,11
321,
930,
493,
450,
403,
105,
731,
0320
343
367
160
2,35
703,
457
602
.04.
016,
3346
2,06
0,48
3,17
0,47
2,93
4,93
457
1,00
232
3631
519
62,
5860
5,3
720
07.0
5.01
6,63
802,
840,
433,
130,
412,
695,
8729
20,
9517
928
244
151
2,62
814,
145
605
.06.
016,
5452
2,22
0,45
3,32
0,43
2,98
5,55
295
0,64
121
2214
899
2,00
643,
542
809
.07.
016,
5875
2,42
0,45
2,85
0,46
3,16
5,00
239
0,74
179
2320
315
63,
3370
5,3
500
13.0
8.01
6,18
381,
930,
372,
720,
263,
284,
7718
70,
8521
258
526
154
4,76
365,
746
003
.09.
016,
6469
2,31
0,47
2,94
0,45
3,01
4,63
238
0,87
149
1616
013
33,
6783
3,6
452
01.1
0.01
5,34
121,
320,
482,
730,
782,
833,
8623
21,
4086
216
612
739
696
7,36
5957
,879
205
.11.
016,
3657
2,33
0,44
2,79
0,45
2,82
4,46
250
1,08
238
4742
519
15,
0683
4,5
488
03.1
2.01
6,31
461,
830,
412,
880,
402,
644,
4726
31,
1322
255
523
167
4,31
603,
548
0Sn
itt
6,09
492,
120,
453,
100,
442,
965,
1228
10,
9825
349
418
204
3,80
659
535
St.d
ev.
0,36
200,
390,
040,
330,
120,
190,
7472
0,20
195
3930
1015
71,
6315
1512
4M
edia
n6,
3447
2,14
0,46
3,03
0,43
2,99
4,96
263
0,99
212
4238
516
43,
5065
448
4M
in.
5,34
121,
320,
372,
720,
262,
643,
8618
70,
6412
116
140
992,
0036
342
8M
ax.
6,64
802,
840,
513,
650,
783,
286,
4245
71,
4086
216
612
739
696
7,36
8358
792
Aud
na 2
001
Stas
jon
L8A
- V
årån
a v/
innl
øp Ø
ydna
vatn
(pr
øver
ana
lyse
rt v
ed N
INA
s an
alys
elab
orat
oriu
m i
Tro
ndhe
im)
Dat
opH
Alk
Ca
Mg
Na
KSO
4C
lN
O3
SiT
r-A
lT
m-A
lO
m-A
lU
m-A
lP
k-A
lT
OC
AN
CTo
t-P
Tot-
Nµe
kv/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
µgN
/lm
g/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
mg
C/l
µekv
/lµg
/lµg
/l
02.0
1.01
5,65
181,
5218
369
4128
114
05.0
2.01
5,38
121,
3421
615
912
831
5705
.03.
015,
5410
1,33
204
5941
1814
502
.04.
015,
260
0,95
268
128
6365
140
07.0
5.01
5,57
110,
9221
284
5331
128
05.0
6.01
6,22
361,
4213
542
348
9309
.07.
015,
8432
1,41
231
6655
1116
513
.08.
015,
172
0,83
262
160
115
4510
203
.09.
015,
5716
1,09
291
109
8623
182
01.1
0.01
5,13
61,
0588
921
415
658
675
05.1
1.01
5,54
151,
1625
503
.12.
015,
397
0,89
274
119
9128
155
Snit
t5,
4414
1,16
285
110
7831
178
St.d
ev.
0,30
110,
2419
553
4018
169
Med
ian
5,54
121,
1324
310
963
2814
0M
in.
5,13
00,
8313
542
348
57M
ax.
6,22
361,
5288
921
415
665
675
140
Aud
na 2
001
Stas
jon
L14
- T
ryla
ndsv
assd
r. fø
r sa
mlø
p A
udna
(pr
øver
ana
lyse
rt v
ed N
INA
s an
alys
elab
orat
oriu
m i
Tro
ndhe
im)
Dat
opH
Alk
Ca
Mg
Na
KSO
4C
lN
O3
SiT
r-A
lT
m-A
lO
m-A
lU
m-A
lP
k-A
lT
OC
AN
CTo
t-P
Tot-
Nµe
kv/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
mg/
lm
g/l
µgN
/lm
g/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
µg/l
mg
C/l
µekv
/lµg
/lµg
/l
02.0
1.01
4,76
00,
7626
514
775
7211
805
.02.
014,
760
0,67
238
6811
5717
005
.03.
014,
720
0,68
246
170
6810
276
02.0
4.01
4,77
00,
6523
516
360
103
7207
.05.
014,
970
0,66
194
121
4378
7305
.06.
015,
030
0,66
144
102
3567
4209
.07.
015,
423
0,80
135
5123
2884
13.0
8.01
5,38
10,
8517
771
4130
106
03.0
9.01
5,61
100,
9618
151
3219
130
01.1
0.01
5,19
60,
8528
311
676
4016
705
.11.
015,
140
0,88
235
109
7336
126
03.1
2.01
5,19
00,
7727
311
483
3115
9Sn
itt
4,99
20,
7721
710
752
5511
0St
.dev
.0,
303
0,10
5041
2429
42M
edia
n5,
090
0,76
235
112
5249
112
Min
.4,
720
0,65
135
5111
1942
Max
.5,
6110
0,96
283
170
8310
317
0
Vedlegg B. Primærdata – fisk AudnaVedlegg B.1. Utbredelse er angitt som prosentdel av stasjonene som hadde den aktuelle arten og aldersgruppen. Tetthet 1 erberegnet ved å summere respektiv fangst i de tre omgangene på alle de avfiskede stasjonene i henhold til Bohlin (1984). Tetthet 2er gjennomsnittlig tetthet av de beregnede tettheter på alle enkeltstasjonene i henhold til Bohlin et al. (1989). Tetthet 1, Tetthet 2,median, min. og max. tetthet er angitt som antall individer pr. 100m2. For tetthet 1 og tetthet 2 er standardavvik angitt i parentes.
År
Dato
Ant. stasjoner
Areal, m2
Laks 0+
Utbredelse
Tetthet 1
Tetthet 2
Median
Min. tetthet
Max. tetthet
Laks ≥ 1+
Utbredelse
Tetthet 1
Tetthet 2
Median
Min. tetthet
Max. tetthet
Aure 0+
Utbredelse
Tetthet 1
Tetthet 2
Median
Min. tetthet
Max. tetthet
Aure ≥ 1+
Utbredelse
Tetthet 1
Tetthet 2
Median
Min. tetthet
Max. tetthet
1991
27.11
10
1000
60
2.8(0.7)
2.9(4.46)
1
0
15.2
90
5.2(0.3)
5.4(6.5)
4.5
0
23.4
100
15.6(1.0)
18.2(9.7)
16.6
7.1
39.8
100
8.9(0.7)
9.1(5.6)
9.2
2
21.25
1992
17.10
10
1000
70
3.7(3.1)
3.4(3.5)
3
0
6
80
4.6(0.4)
4.7(4.12)
3.5
0
10
100
15.9(3.0)
15.3(4.7)
13
8
19
80
6.0(0.3)
6.1(5.2)
5
0
15
1993
19.10
10
1000
50
2.0(1.1)
2.1(4.0)
0.5
0
12.3
70
4.3(0.8)
4.2(4.4)
3.1
0
10.9
100
8.0(0.0)
7.8(6.5)
5.3
3
22.6
80
4.5(0.2)
4.0(4.1)
3
0
11
1994
18.10
10
1000
60
5.6(1.1)
6.3(9.4)
3
0
30
80
4.6(0.3)
3.8(4.0)
2
0
11
100
29.0(2.0)
28.7(13.0)
23.0
8
57
90
4.9(0.3)
4.2(4.7)
4
0
14
1995
16.10
10
1000
80
9.5(1.4)
10.6(10.9)
8.8
0
36.5
90
5.5(1.0)
5.2(6.2)
3.5
0
20.5
100
33.3(2.4)
34.0(24.5)
29.2
3
90.2
100
11.2(0.7)
11.4(6.0)
13.4
3
19.4
1996
24.11
9
900
100
10.3(3.0)
9.4(5.4)
9.5
2
19
88.9
7.2(0.7)
7.7(7.0)
6.1
0
21.5
100
34.7(4.1)
35.3(34.8)
21.8
8.1
122.8
100
13.5(2.0)
14.1(6.8)
12.3
6
26.4
1997
15.10
10
944
90
19.6(1.7)
18.6(11.8)
18.4
0
34.3
90
9.4(0.7)
9.1(9.6)
5.1
0
26.2
100
17.1(1.4)
17.4(17.2)
13.7
4
62.6
80
7.0(1.2)
7.0(6.1)
5.5
0
16.7
1998
26.09
10
1000
80
11.9(1.0)
11.7(10.1)
12.5
0
28.9
90
7.2(1.1)
7.5(8.2)
4.0
0
26.6
100
18.5(1.9)
17.6(5.7)
19.6
6
24.3
70
4.4(1.3)
4.5(6.3)
2.6
0
21.2
1999
13.09
10
1000
100
43.8(2.6)
44.9(29.3)
45.2
3.1
82.5
80
4.0(0.5)
4.1(4.5)
2.5
0
13.9
100
21.8(3.1)
24.4(20.8)
22
4
59.7
70
2.8(0.5)
2.7(3.7)
1.5
0
11
2000
01.09
10
1000
100
23.4(2.3)
23.1(15.0)
25.1
3.1
43.6
80
7.5(1.9)
7.0(6.4)
5.1
0
18.7
100
22.9(2.2)
22.3(22.3)
13.3
6
70
70
3.8(0.3)
3.9(5.0)
1.5
0
15.1
2001
23.08
10
1000
100
21.1(4.9)
21.2(15.2)
16.4
8
52.2
70
6.1(0.7)
6.1(7.8)
3
0
23.1
100
23.3(4.3)
24.5(17.3)
25.6
5
100
90
3.3(1.5)
3.5(3.0)
2.6
0
8.7
141
142
Fangst Beregnet tetthet/100 m2
Areal Laks Ørret Laks ØrretSt. m2 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ 0+ ≥1+
Vedlegg B.2. Fangst av fisk ved elfiske og beregnet tetthet av laks og aure i Audna 23.08.01
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
1-10
Gj.snitt
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
1000
47
15
9
17
23
39
9
25
8
9
201
23
5
0
0
0
1
7
9
15
1
61
5
31
35
5
7
25
8
38
45
25
224
0
2
6
3
1
3
2
8
6
1
32
52,5
15
10,1
17,8
23,2
42,2
9
25,8
8
9
21,1 (4,9)
21,2 (15,2)
23,1
5
0
0
0
1
7
9,2
15,1
1
6,1 (0,7)
6,1 (7,8)
5,2
33,5
48,7
5
8
26,1
5
38,1
47,7
25
23,3(4,3)
24,5 (17,3)
0
2,2
7,6
3
1
3,1
2
8,7
6,1
1
3,3 (1,5)
3,5 (3,0)