PowerPoint-presentasjon

AURE KOMMUNEPowerPoint-fila inneheld grafisk framstilt statistikk p kommuneniv, kommunen samanlikna med kommunegrupper, fylket og landet.

Plan og analyseavdelinga - desember 2013InnhaldKvardagsregionarDemografi, slide nr. 4Folketilvekst - kartBefolkning med og utan nettoinnvandring, 2000 2013Folketal og framskriving fordelt p aldersgrupper og kjnn, 2013 2023Folketal og framskriving med og utan nettoinnvandring, 2000 2023Nettoflytting, innanlands, utanlands og samla, etter alder, 2002 2012Kvinner per 100 menn, 2013, over tidUtdanningsnivet i befolkninga, 2013, over tidNringsstruktur og sysselsetting, slide nr. 16Kvardagsregionar - kartPendlingNringsstruktur - kartrleg prosentvis vekst i sysselsettingaArbeidsplassdekning 2000 2012Bustader og hushald, slide nr. 23Bustadtettleik kart (GISlink)Hushald etter type, 2013Igangsatte og fullfrte boliger, 2000 2012Bolig etter type, 2013Prosentvis vekst i talet p hushald, 2006 - 2013

Kommunal planlegging, slide nr. 29Tal oppstartsvarsel for plansaker, alle kommunar, 2012 (eigne tal)Tal reguleringsplanar vedtatt av kommunestyret, 2002 2012 (KOSTRA)Netto driftsutgifter til barnehage, grunnskule og pleie- og omsorgssektor (i kroner per innbyggar), 2012 (KOSTRA)Verktykassa, slide nr. 33PlantypaneSamfunnsdelenRegionalt perspektivFylkesstatistikkRISS og TEMPRegional planstrategiFylkesplan 2013 2016 Rettleiarar fr kommunal- og moderniseringsdepartementetKarttenesta GISlink

Alle tal er henta fr SSB/PANDA om ikkje anna er oppgittEnkelte grafar kjem med forklaring. Denne finn du i notatboksen under grafen det gjeld i PowerPoint-fila.KvardagsregionarI rets utgve av kommunestatistikken har vi p nokre grafar lagt til regionar som samanlikningsgrunnlag. Desse regionane er basert p dei store pendlingsstraumane i fylket. Fylket kan delas inn i fire slike kvardagsregionar: Eiksundregionen, lesundregionen, Molderegionen og Kristiansundregionen. For meir informasjon om kvardagsregionane sj Fylkesstatistikken, side 23. Kart over kvardagsregionane finn du p slide nr. 17.Eiksundregionen:Vanylven, Sande, Volda, rsta, Hareid, Ulstein, Herylesundregionen: lesund, Sandy, Giske, Sula, Haram, Skodje, rskog, Stordal, Norddal, Stranda, SykkylvenMolderegionen: Molde, Aukra, Frna, Eide, Midsund, Molde, Vestnes, Gjemnes, Nesset, RaumaKristiansundregionen: Kristiansund, Avery, Smla, Aure, Halsa, Surnadal, Rindal, Tingvoll, Sunndal

Demografi

Forklaring: dei bl sylene viser kommunens folketal utan nettoinnvandring fr r 2000 og fram til 2013. Faktisk folketal tom 2013 er rd pluss bl syle. Den rde delen av sylene viser folketalet med nettoinnvandring. Grnn og lilla syle viser forventa vekst i folketalet fram mot 2023 med og utan innvandring.

7

Forklaring: dei rde sylene viser talet p menn i kommunen i ulike aldersgrupper (y-aksen). Dei bl sylene viser det same for talet p kvinner. Den bl stiplalinja viser korleis talet p menn er forventa utvikle seg til r 2023. Den rde stiplalinja viser det same for kvinner. Behovet for kommunale tenester vil vere avhengig av utviklinga (avviket mellom stiplalinje og syler) i aldersgruppene fram mot 2023.

8

Forklaring: Det grnne feltet viser summen av all flytting til og fr kommunen i lpet av ra 2002 2012, den er anten positiv eller negativ p den vertikale aksen. Dei bl og rde linjene viser flyttinga meir spesifikt: rd linje viser flytting til og fr utlandet, mens bl linje viser flytting til og fr andre kommunar i landet. Den horisontale aksen viser kva for aldersgruppe kommunen har strst og minst flyttetap av. Er det til dmes ein positiv kurve i aldersgruppa 06 r indikerer det at kommunen har vekst i talet p barnefamiliar. Er det til dmes ein negativ kurve i aldersgruppa 2030 r indikerer det at mange unge vaksne flytter ut av kommunen for studere eller jobbe. Forholdet mellom det grnne feltet for 20 30 r og 30 40 r vil ha stor verknad p den framtidige befolkingsamansetninga.

10

Nringsstruktur og sysselsetting

Bustadar og hushald

Kommunal planlegging

Verktykassa

PlantypanePlanstrategi svrt overordna, skal avdekke behov for planlegging kvart fjerde r (skal ikkje vere ein plan i seg sjlv!) -Har utviklinga i kommunen vore som forventa? -Har ein tilstrekkelege arealreservar? nsker nytt kommunestyre endre prioriteringar?Samfunnsplan overordna dokument som skal ta stilling til ml og strategiar for utvikling av kommunen som organisasjon og samfunn, skal danne grunnlag for arealdelen eller sektorplanarArealdel angir korleis areal i kommunen skal brukast, og skal nyttast for dekke opp behov og ml angitt i samfunnsdelenSektorplanar kan bli laga for avgrensa deler av kommunen si verksemd, til dmes helse- og omsorg, skule, ruspolitikk og liknande. Her vil ein ha behov for eit breiare statistikkgrunnlag, og ofte p eit hgare detaljniv (til dmes grunnkrets) enn kva fylkeskommunens statistikkpakke tilbyr

SamfunnsdelenSamfunnsdelen til kommuneplanen er den viktigaste planen kommunen lagar. Planen skal fastsette ml og strategiar bde for samfunnsutviklinga og for kommunen som organisasjon. Planen skal vere overordna, og ikkje for detaljert. Kommunen skal i korte trekk ta stilling til:Status kor er vi i dag?Ml kor vil vi?Strategi korleis skal vi n mla vre?

Planlegging m baserast p relevant og riktig informasjon, og det er viktig med gode prognosar. Samstundes m ein nytte lokalkunnskap og vere merksam p moglege feilkjelder. Jo meir mlbare mla er, dess lettare er dei styre mot.

Regionalt perspektivSamfunnsplanlegginga m ha eit regionalt perspektiv. Kommunane i fylket har varierande roller i sine bu- og arbeidsmarknadsregionar. For ein del sentrale planleggingstema vil det vere naturleg nytte regionale tal i tillegg til lokale, til dmes tilgang p arbeidskraft. Sentralt i planlegginga vil det ogs vere plassere og definere eigen kommune si rolle, i forhold til nabokommunar eller kvardagsregion.Fylkesplanen legg saman med Nasjonale forventningar fringar for korleis kommunane skal prioritere nr dei vel ml og strategiar. Det er viktig at kommunen nyttar planlegginga til identifisere det faktiske handlingsrommet sitt, og at den gjev signal om den vil utfordre nasjonal eller regional politikk i planperioden.

FylkesstatistikkFylkesstatistikken er meint som eit arbeidsverkty for kommunane, nringslivet og media, samt andre som har behov for oppdatert statistikk i sitt arbeid. Statistikken er presentert bde med omtale, analyse og grafiske framstillingar av sentrale utviklingstrekk i Mre og Romsdal.Den er tenkt som eit bidrag til identifisere utfordringar i fylket og gi eit kunnskapsgrunnlag for avgjersle, og som eit innspel for bruk i samfunnsdebatten.Offentleg statistikk er spreidd p mange ulike kjelder, Fylkesstatistikk samlar statistikk fr mange ulike kjelder, med forml gjere offentleg statistikk lettare tilgjengeleg

Nytt av ret er den elektronisk utgve tilpassa bruk p nettbrett. Der du enkelt kan eksportere ut figurar og tabellar.

RISS og TEMPRISS er ein ny publikasjon fr Mre og Romsdal fylkeskommune i samarbeid med Mreforsking. Ideen bak RISSer at ein gjennom fagartiklar skal belyse tema med betyding for samfunnsutviklinga i fylket vrt. RISS skal utfylle konjunkturbarometeret TEMP, der fokus er p nringsliv og arbeidsmarknad, og utdjupe Fylkesstatstikkender tal og statistikk str i sentrum.

Mlet med RISS er vere med sette dagsorden i samfunnsdebatten. Artiklane i RISS er bygd p eit strre materiale fr underskingar, forskingsarbeid, kartleggingar og anna fagleg arbeid.

Regional planstrategi Mre og Romsdal er eit fylke med gode fresetnader for framtidig vekst og utvikling. Planstrategien har skjelys p attraktivitet og framtidig bu- og blilyst. Breidde og variasjon i arbeidsmarknaden, offentlege tenester av hg kvalitet, eit mangfaldig kultur- og fritidstilbod, gode handels- og srvistilbod og effektive kommunikasjonar er difor sentrale satsingsomrde i komande planperiode. Regional planstrategi finn du p heimesida til fylkeskommunen.

Regionale utviklingstrekk Mre og Romsdal er grunnlagsdokumentet til Regional planstrategi 2012 2016, og er ei samfunnsanalyse som teiknar eit bilete av samfunnsutviklinga i Mre og Romsdal. Dokumentet er eit utval av tilgjengeleg statistikk og analysar. Val av tema og presentasjon av desse, er samstundes eit utrykk for kva utviklingstrekk fylkeskommunen meiner det er nyttig ha informasjon om for identifisere kva utfordringar og moglegheiter samfunnet vrt str overfor i ra som kjem.

Fylkesplan 2013 - 2016Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Mre og Romsdal vart vedteken av fylkestinget 11. desember 2012, T-74/12. Fylkesplan 2013-2016 er den overordna regionale planen i Mre og Romsdal. Dei regionale delplanane skal vere forankra i fylkesplanen. Fylkesplan 2013-2016 har 4 satsingsomrde og 6 gjennomgande perspektiv.Satsingsomrda er: kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel. Dei gjennomgande perspektiva er: barn og unge, folkehelse, universell utforming, likestilling og inkludering, internasjonalisering og milj og klima.Fylkesplan 2013 2016 finn du her. I tillegg finns det ei handbok for hjelp til gjennomfring av Fylkesplan 2013 2016. Sjlv om handboka frst og fremst rettar seg mot tilsette i den fylkeskommunale administrasjonen, er det eit nskje at ogs andre tek ho i bruk, t.d. kommunar og regionale statetatar.

Rettleiing fr kommunal- og moderniseringsdepartementet

Det er laga rettleiarar til ditt arbeid med kommuneplanprosessar bde samfunnsdel og arealdel. Desse, samt andre nyttige veiledere, er tilgjengelege p planlegging.no og miljkommune.no

Karttenesta GisLinkGisLink er eit verkty for det offentlege, nringslivet og private personar i fylket. Tenestene inneheld temadata som spenner over eit vidt felt. Her kan ein blant anna finne grunnkretsar, sentrumsoner og tettstader med informasjon om demografien for dei ulike kommunane. Vi har og eit befolkningsrutenett (250m x 250m) som viser fordelinga av befolkninga. GisLink Strandsonedata er ei ny kartteneste som inneheld helnings- busetnads- og inngrepsdata langs strandsonen i dei enkelte kommunane. Tenesta er ikkje komplett, men alle kommunane skal vre med i lpet av 2014.

Meir informasjon om temadata og bruk av tenesta finn du p sjlve kartenesta eller gjennom informasjonssia www.gisportalen.no