avfall og innovasjon

Download Avfall og innovasjon

Post on 21-Feb-2016

256 views

Category:

Documents

3 download

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Utgitt i Teknisk Ukeblad, 30. september 2011

TRANSCRIPT

  • Et annonsebilag fra Magnet Media

    avfall og innovasjon

  • 2 avfall og innovasjon Et annonsebilag fra Magnet Media

    Et gram her, et tonn der . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

    Avfall Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-6

    Er avfallet farlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

    Et grenselst miljsamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

    Nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling 10

    Venter skjerpede avfallskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

    Miljkartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

    Kortreist avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13

    konomi - og Fakturasystem for renovasjonsselskap ! 15

    Utnyttelse av organisk avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

    En strm av sppelcontainere styres effektivt . . . 18

    NOAH - Betydningsfull miljaktr ! . . . . . . . . . . . . . 19

    Kretslp Follo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

    Moderne og luktfritt biogassanlegg . . . . . . . . . . . . 22

    En god investering! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

    Bare rr i Troms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

    En problemlser for industri- og offshorevirksomhet 26

    Avfallssatsning p Romerike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

    avfall er ikke hva det engang var

    Av Milj- og ut viklingsMinistEr Erik solhEiM

    For 20 r siden havnet mye av sppelet vrt p den lokale sppelfyllingen. Mange av fyllplassene slapp sigevannet urenset ut i naturen. Miljgifter og nringssalter ble spredd. Papir, tre og annet nedbrytbart avfall p fyllingene vil fortsette avgi klimagassen metan i flere tir framover.

    Mye har skjedd p 20 r. Stadig mer avfall gjenvinnes, og utslippene fra forbrenning og deponering er kraftig redusert. Vi har ogs langt bedre kontroll med farlig avfall. Men det er fortsatt ting som kan bli bedre, og politikken m stadig utvikles. Derfor gleder jeg meg til legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikken.

    rets Sofieprisvinner, den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart, retter vr oppmerksomhet mot at over en tredel av maten i rike land kastes. Dette er med p holde rvareprisene hye og bidrar til fattigdom og matmangel i utviklingslandene. Avfallsmengden ker selv om vi forsker bremse veksten. Vi produserer nesten dobbelt s mye avfall som i 1995, og denne utviklingen m snus. Jeg tror lsningen frst og fremst ligger hos dem som produserer varer. Nesten alt det vi forbruker i Norge produseres i utlandet. Nkkelen til bekjempe avfallsveksten kan ligge i stille internasjonale produktkrav som skaper mindre avfall.

    I dag gjenvinner vi i underkant av 80 prosent av avfallet, noe som er svrt positivt. Vi m n se p muligheten for benytte mer avfall til kompost og biogassproduksjon. Her tror jeg det er et stort uutnyttet potensial.

    Smelektronikk inneholder verdifulle metaller som det er kende ettersprsel etter p verdens- markedet. Elektronikken inneholder ogs miljgifter som ikke br komme p avveie. Vi som forbrukere m bli flinkere til levere inn smelektronikk i stedet for la det ligge i skuffer og skap, eller kaste det i splebtta. Derfor vil vi n vurdere om en pante-ordning kan vre det som skal til for f oss over p rett spor.

    Elektronikk som eksporteres til utviklingsland kan medfre bde helse- og miljfare. Vi m ha et godt regelverk som tydeliggjr grensene mellom hva som er produkt og hva som er avfall. Mange av forbedringene p avfallsomrdet de siste 20 rene skyldes ny teknologi. Forbrennings-anlegg med renere forbrenning og bedre rense-utstyr, og systemer for oppsamling av deponigass er eksempler p dette. Regjeringen la i vr fram en miljteknologistrategi. Den skal bidra til gode rammebetingelser for miljvennlig innovasjon. Det kan avfallsbransjen ogs dra nytte av. TOMRA startet som et svar p norske matbutikkers nske om en panteautomat for tomflasker, og er i dag et stort internasjonalt selskap med virksomhet i omkring 50 land.

    Ogs gode systemer og regelverk kan eksporteres. Norge var tidlig ute og etablerte et retursystem for elektrisk og elektronisk avfall. Det bidro til utvikling av EUs regelverk p dette omrdet. Ogs i dag, nr EU er i ferd med revidere sitt regelverk for elektrisk og elektronisk avfall, ser de til oss. En ambisis miljpolitikk kan stimulere til utvikling av miljteknologi. Samtidig kan gode praktiske lsninger drive miljpolitikken framover!

    Foto

    : bj

    rn

    h. s

    tuEd

    Al

    avfall og innovasjon Et annonsebilag fra Magnet Media

    Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri ASOpplag: 118 500Distribusjon: Teknisk UkebladFor- og baksidesidebilde: iStockphoto

    Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

    www.magnetmedia.no

    Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 roy@magnetmedia.no

    Prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 annette@magnetmedia.no

    Prosjektansvarlig / prosjektid:Nicolai Bjerknes Slinning Telefon: 56 90 19 47 nicolai@magnetmedia.no

    Prosjektkoordinator:May Britt Heimark Telefon: 56 90 11 35 maybritt@magnetmedia.no

    Grafisk utforming:Geir rdal Telefon: 56 90 19 42 geir@magnetmedia.no

    Et annonsebilag fra Magnet Media

    avfall og innovasjon

    For kunne utnytte QR-koder som enkelte annonsrer benytter i dette magasinet, kan programvare (f .eks . QR Reader) lastes ned gratis til din smarttelefon fra bl .a . AppStore eller Android Market . Det er gratis bruke selve kodefunksjonen . Kostnad for overfring av data avhenger av avtale med teleselskap . Koden til venstre tar deg til nettsiden www .magnetmedia .no

  • 3avfall og innovasjon Et annonsebilag fra Magnet Media

    Du kaster mobiltelefonen i spla. Et halvt gram miljgifter er p vei ut i kretslpet, og et halvt gram sjeldne metaller er tapt for alltid. i et annet land graves det ut et tonn stein for lage din nye telefon.

    Det er mange grunner til ta gjenvinning p alvor. Biler har gtt fra vre mekaniske hester til bli trillende datamaskiner. Vaskemaskiner og symaskiner bruker mikroprosessorer, og stort sett vasser det moderne mennesket i elektronikk. Vi er blitt flinke til ta vare p ressursene i disse produktene og srge for at miljgiftene plukkes ut og gr til miljmessig forsvarlig behandling. Men vi kan og br bli enda flinkere. Her er tre gode grunner.

    En mindre farlig kjemikaliecocktailVi mennesker fr i oss rsm mengder miljgifter hver dag, fra lufta vi puster inn, maten vi spiser og tingene vi bruker. Over tid samler vi opp en cocktail av kjemikalier i kroppen. Produkter fr stadig strre betydning som kilde til spredning av miljgifter sammenlignet med andre kilder, og alle bidrag som reduserer spredningen av miljgifter er nyttige. Myndigheter og bransjene m derfor fortsette arbeidet for redusere inn-holdet av miljgifter i produkter og srge for at produktene blir hndtert forsvarlig, slik at de ikke skader milj og mennesker nr de til slutt ender opp som avfall. I Norge har vi kommet langt i dette arbeidet, men vi ser hele tiden etter forbedringspunkter.

    Miljbelastning i andre landMer gjenvinning reduserer ogs behovet for utvinne nye rmaterialer. Utvinning av metaller og andre naturressurser belaster miljet i de landene og omrdene utvinningen skjer en miljbelastning vi forbrukere i Norge ikke alltid tenker p.

    Sjeldne metallerSjeldne jordmineraler som coltan, neodimium og lanthanum brukes i kende mengder i elektriske og elektroniske produkter. Teknologier som vind-kraft og hybridbiler er i dag avhengige av sjeldne jordmineraler. Utvinning foregr i stor grad i utviklingsland under forhold som er sterkt forurensende, og i enkelte tilfeller er utvinning medrsak til voldelige konflikter. Ved gjen-vinne ressursene kan vi bidra til redusere disse problemene. Det gledelige er at gjenvinnings- bransjen i kende grad er oppmerksom p utfordringen, og store aktrer i bransjen bruker mye ressurser p gjenvinningslsninger for ressurser det er knapphet p.

    Nringslivets ansvarI Norge har myndighetene etablert returordninger, enten gjennom forskrift eller avtale med bransjene. Disse ordningene er basert p prinsippet om at forurenser skal betale. Bransjene har ansvaret for samle inn og srge for miljmessig forsvarlig hndtering av blant annet bilvrak og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), og har opprettet returselskaper som gjennomfrer dette ansvaret i praksis. Produsentene srger dermed for gratis innsamling og forsvarlig behandling av avfallet. Samtidig sikres det at ressursene i avfallet kan bli rvarer for nye produkter.

    Ikke gjenvinning for enhver prisNest etter ombruk av hele produkter, er material-gjenvinning det mest miljeffektive. Men noen materialer inneholder miljgifter, som ved bruk av gjenvunnet materiale kan bli med i nye produkter.

    Blant annet har det blitt funnet rester milj- gifter i barneleker laget av gjenvunnet plast. I slike tilfeller skal vi ikke insistere p material-gjenvinning for enhver pris, men heller utnytte slike materialer til energigjenvinning samtidig som miljgiftene blir destruert.

    Vil videreutvikle ordningeneKlif jobber for mer sortering og gjenvinning av avfall her hjemme. Klif har ansvar for sikre at produsentansvarsordninger fungerer godt, slik at ressursene tas vare p og miljgiftene fr