avfallsstrømmer i norge - hjem | avfall...

Avfallsstrømmer i Norge

Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-2009

Avfallsstrømmer i Norge Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-2009

Maskin - entreprenørenes Forbund

Avfallsstrømmer i Norge

Avfallsstrømmer og prisutvikling i Norge 1995-2009 Mars 2010 Utgivelsesdato 01.03.2010 Saksbehandler Hjellnes Consult v/ Jørgen Saxegaard, Eirik Wærner, Tor M. Gundersen

og Knut Olav Furuseth Mepex Consult v/Olav Skogesal

Kontrollert av Tor M. Gundersen Godkjent a v Kjetil Hansen Signaturer Status Endelig Rapport nr. 1 Oppdragsgiver MEF

Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: *22 57 48 00 E-post: [email protected] www.hjellnesconsult.no

Maskin - entreprenørenes Forbund

82 Side 1 av 80

INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE

SAMMENDRAG .............................................................................................................................................. 4

1 INNLEDNING ............................................................................................................................................. 5

1.1 Bakgrunn ............................................................................................................................................ 5

1.2 Prosjektorganisasjon .......................................................................................................................... 6

1.3 Gjennomføring.................................................................................................................................... 6

2 RAMMEBETINGELSER .................................. .......................................................................................... 7

2.1 Begrepsavklaringer ............................................................................................................................ 7

2.2 Avfallsklassifisering ............................................................................................................................ 8

2.2.1 Lover og forskrifter ........................................................................................................... 9

2.2.2 Nytt rammedirektiv for avfall (2008/98/EØS) ................................................................... 9

2.2.3 Stortingsmeldinger ........................................................................................................... 9

2.2.4 Norges offentlige utredninger (NOU-er) ........................................................................ 10

2.2.5 Sluttbehandlingsavgiften................................................................................................ 11

2.2.6 Bransjeorganiserte returordninger ................................................................................. 11

3 AVFALLSMENGDER I NORGE ............................ .................................................................................. 12

3.1 Statistikken ....................................................................................................................................... 12

3.1.1 Materialer i avfallet ......................................................................................................... 12

3.1.2 Kilder til avfall ................................................................................................................. 14

3.1.3 Håndtering av avfall ....................................................................................................... 15

3.1.4 Geografisk fordeling av avfallet ..................................................................................... 22

3.2 Offisiell avfallsstatistikk .................................................................................................................... 23

3.2.1 Publisering ..................................................................................................................... 23

3.2.2 Oppdateringsfrekvens .................................................................................................... 24

3.2.3 Finansiering ................................................................................................................... 24

3.2.4 Metoder .......................................................................................................................... 24

3.2.5 Feilkilder......................................................................................................................... 25

3.2.6 Beskrivelse av de enkelte statistikker ............................................................................ 25

3.3 Nærmere vurderinger, utvalgte områder .......................................................................................... 28

3.3.1 Endring i avfallsmengde 2008-2009 .............................................................................. 28

3.3.2 Nærmere beskrivelse av husholdningsavfall ................................................................. 29

3.3.3 Nærmere beskrivelse av organisk avfall. Behandlings- og prisutvikling ....................... 31

3.3.4 Nærmere beskrivelse av bygg- og anleggsavfall .......................................................... 34

4 SAMFUNNSUTVIKLING OG RÅVARERS BETYDNING FOR AVFALLS STRØMMENE ...................... 37

4.1 Konsum og BNP ............................................................................................................................... 37

4.1.1 BNP – fastlands-Norge .................................................................................................. 38

4.1.2 BNP utenfor Norge ........................................................................................................ 39

4.1.3 Konsum i husholdningene ............................................................................................. 40

4.2 Konsum og BNP versus avfallsmengder ......................................................................................... 41

4.2.1 Sammenheng mellom BNP og genererte avfallsmengder ............................................ 41

4.2.2 Sammenheng mellom konsum i husholdningene og mengden husholdningsavfall ...... 43

4.3 Prisindekser...................................................................................................................................... 44

4.3.1 Bruk av indekser ved handel med returbaserte råvarer ................................................ 44

4.3.2 Prisindekser for returbaserte råvarer ............................................................................. 45

82 Side 2 av 80

4.3.3 Prisindekser for råvarer ................................................................................................. 50

4.3.4 Globale produksjonsvolumer for råvarer ....................................................................... 51

4.4 Råvareindekser versus materialgjenvinning .................................................................................... 52

4.4.1 Prisindekser versus avfallsmengder .............................................................................. 52

4.4.2 SSB varehandel versus pris .......................................................................................... 55

5 OPPSUMMERENDE VURDERINGER .................................................................................................... 57

5.1 Avfallsstatistikk ................................................................................................................................. 57

5.1.1 Avfallsstrømmer 1995 - 2009 ........................................................................................ 57

5.1.2 Grunnlag, rapporteringsveier og ajourføring.................................................................. 58

5.2 Økonomisk utvikling og avfallsgenerering ........................................................................................ 58

5.2.1 Nasjonale målsettinger for redusert avfallsgenerering .................................................. 58

5.2.2 Husholdningsavfall kontra konsum i husholdningene ................................................... 59

5.3 Pris på returbaserte materialer og energi ........................................................................................ 60

5.3.1 Prisfastsettelse for avfallsbaserte materialer og energi ................................................. 60

5.3.2 Sammenheng mellom priser og aktivitet på avfallsektoren ........................................... 61

5.4 Manglende dokumentasjon .............................................................................................................. 63

6 REFERANSER ......................................................................................................................................... 64

Bilag 1: Nettstedskart – SSB tema Avfall ...................................................................................................... 67

Bilag 2: Avfallsmengder og endringer 2008-2009 ......................................................................................... 68

Bilag 3: Avfallsmengder i Norge .................................................................................................................... 70

TABELLER Tabell 1 Materialfordeling, 1995 – 2008. Prosent ................................................................................... 13

Tabell 2 Næring/kilde, 1995 – 2008. Prosent ......................................................................................... 14

Tabell 3 Håndtering, 1995 – 2008. Prosent ............................................................................................ 15

Tabell 4 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 2009 .................................... 30

Tabell 5 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 2009 .................................... 31

Tabell 6 Behandlingsløsninger for organisk avfall siden 90-tallet og fram til i dag ................................. 32

Tabell 7 Faktorer som har påvirket markedet for biologisk avfall de siste 15 år .................................... 33

Tabell 8 Pris for innkjøpt kraftfôr til svin .................................................................................................. 33

Tabell 9 Avfallsmengder bygg ................................................................................................................ 35

Tabell 10 Mengde og endring husholdningsavfall 2008-2009, utvalg 1,73 mill innb. ............................... 69

Tabell 11 Mengde og endring næringsavfall 2008-2009, utvalg diverse avfallsaktører. .......................... 69

Tabell 12 Avfallsmengder i Norge (1995-2008) ........................................................................................ 70

Tabell 13 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på fylker (2008) ................................................................. 71

Tabell 14 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på kommuner (2008) ........................................................ 72

FIGURER

Figur 1 Sammensetning av avfallet, 2008 ............................................................................................. 12

Figur 2 Utvikling i avfallsmengder fordelt på materiale, 1000 tonn. 1995-2008 .................................... 13

Figur 3 Kilder til avfall, 1995-2008......................................................................................................... 14

Figur 4 Håndtering av avfall, 1995-2008 ............................................................................................... 15

Figur 5 Håndtering av våtorganisk avfall, 1995-2007 ........................................................................... 16

Figur 6 Håndtering av papiravfall, 1995-2007 ....................................................................................... 17

Figur 7 Håndtering av treavfall, 1995-2007 ........................................................................................... 18

Figur 8 Håndtering av plastavfall, 1995-2007 ....................................................................................... 19

Figur 9 Håndtering betong og tegl, 1995-2007 ..................................................................................... 20

Figur 10 Håndtering farlig avfall, 1995-2008 ........................................................................................... 21

Figur 11 Husholdningsavfall fordelt på fylke. Kg pr. innb. og tonn. 2008................................................ 22

Figur 12 Bruttoprodukt all næring 2006 - fylkesfordelt ............................................................................ 23

82 Side 3 av 80

Figur 13 Endring husholdningsavfall 2008-2009 ..................................................................................... 28

Figur 14 Mengde (kg/innb) husholdningsavfall og utsortert til gjenvinning ............................................. 29

Figur 15 Mengde husholdningsavfall etter materiale .............................................................................. 30

Figur 16 Avfallsgenerering ...................................................................................................................... 35

Figur 17 BNP Fastlands-Norge ............................................................................................................... 38

Figur 18 BNP for utvalgte næringer ........................................................................................................ 38

Figur 19 Utvikling av BNP i utvalgte områder (årsvariasjoner) ............................................................... 39

Figur 20 Utvikling av BNP i utvalgte områder (kvartalstall) ..................................................................... 39

Figur 21 Konsum i husholdninger i alt, faste priser ................................................................................. 40

Figur 22 BNP fastland – totale avfallsmengder ....................................................................................... 41

Figur 23 BA-virksomhet og avfallsmengder ............................................................................................ 42

Figur 24 Industrivirksomhet og avfallsmengder ...................................................................................... 43

Figur 25 Konsum i husholdning og utvikling i avfallsmengde ................................................................ 43

Figur 26 Indeks skrapjern Mo i Rana. 1995-2009 (årstall) ...................................................................... 45

Figur 27 Indeks skrapjern Mo i Rana kl 0 og kl 1 (månedstall) ............................................................... 45

Figur 28 Skrapjernpriser i internasjonale markeder. ............................................................................... 46

Figur 29 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder ................................................... 47

Figur 30 Prisindeks Celsa (norsk) og Steel Index (europeisk) ................................................................ 47

Figur 31 Indeks. De-ink. 1995-2009 ........................................................................................................ 48

Figur 32 Indeks Grade 1.11 og Grade 1.04. FOEX– recovered paper Europe. 2006-2009 ................... 48

Figur 33 Indeks. Returpapir 2007-2010 .................................................................................................. 49

Figur 34 Prisindeks – bly, kopper og sink (1996-2009). Årstall .............................................................. 50

Figur 35 Prisindeks - sink, tinn, nikkel (2004-2009) Månedstall ............................................................. 50

Figur 36 Prisindeks - PELD-jomfruelig (1995-2009) Årstall .................................................................... 51

Figur 37 Indeks. Årsproduksjon råstål .................................................................................................... 51

Figur 38 Materialgjenvinning av metall versus skrapjernindeks (1995-2009) ......................................... 52

Figur 39 Materialgjenvinning av plast versus prisindeks PELD (1995-2009) ......................................... 53

Figur 40 Materialgjenvinning av papir versus CEPI indekser ................................................................. 53

Figur 41 Materialgjenvinning av papir versus Euwid indeks ................................................................... 54

Figur 42 Energiutnyttelse av treavfall versus prisindeks RT-flis ............................................................. 54

Figur 43 SSB varehandel. Returpapir ..................................................................................................... 55

Figur 44 SSB varehandel. Avfallsglass ................................................................................................... 56

Figur 45 SSB varehandel. Avfallsplast .................................................................................................... 56

Figur 46 Avfallshåndtering totale mengder 1995 - 2008 ......................................................................... 57

Figur 47 BNP fastland – totale avfallsmengder ....................................................................................... 58

Figur 48 Konsum i husholdning versus avfallsmengde .......................................................................... 59

Figur 49 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder ................................................... 61

Figur 50 Prisforhold påvirker omfanget av gjenvinning ........................................................................... 62

MEF Avfallsstrømmer i Norge Hjellnes Consult as

Side 4 av 80

SAMMENDRAG

Denne rapporten er utarbeidet av Hjellnes Consult as på oppdrag for Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Hjellnes Consult har engasjert Mepex Consult AS som underkonsulent for deler av arbeidene. Arbeidet har omfattet følgende hovedpunkter: • Beskrivelse og oppsummering av offisiell avfallsstatistikk fra 1995 til 2008 • Vurdering av endringer i avfallsstrømmer fra 2008 til 2009 • Vurdering av statistikkmaterialets pålitelighet • Beskrivelse av indikatorer for økonomisk utvikling • Vurdering av indikatorenes kobling til avfallsgenerering • Beskrivelse av priser på returbaserte materialer og prisen på jomfruelige råvarer • Vurdering av sammenhengen mellom pris på råvarer og aktivitet på avfallsfeltet Faktaopplysninger om avfallsmengder og økonomisk utvikling er innhentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Eurostat. Det er gjennomført en rekke møter, samtaler og e-postvekslinger med kommuner, interkommunale renovasjons-/avfallsselskaper, retur- og materialselskaper, private selskaper/avfallsaktører og SSB. Det er videre innhentet informasjon om priser på returbaserte materialer og på jomfruelige råvarer gjennom kontakt med aktører og henting av data fra forskjellige nettsteder. En rekke nettsteder er basert på abonnementstjenester og kan gi grunnlag for lange serier med historisk informasjon og oppdatert aktuell prisinformasjon og volumbetraktninger. Vi kan oppsummere de viktigste funn som følger: • Avfallsstatistikken inneholder mange usikkerhetsmomenter, men gir i grove trekk et

akseptabelt bilde av avfallsgenerering og disponering av avfall i Norge. • Avfallsstatistikken er betydelig forsinket i sin beskrivelse av nåsituasjonen. • Det er god sammenheng mellom indikatorer for økonomisk utvikling og genererte

avfallsmengder. • Økonomisk statistikk og konjunkturfremskriving oppdateres fortløpende og kan danne

grunnlag for beskrivelse av forventet avfallsgenerering. • Disponering av avfall (fordeling mellom ulike behandlings- og disponeringsalternativ)

påvirkes av lover/regler, holdninger/politiske målsettinger, pris på restavfallshåndtering og pris på returbaserte materialer og energi.


Side 5 av 80

1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

Foreliggende rapport er en analyse av avfallsstrømmene i Norge med beskrivelse av hvorledes avfallsstrømmer har variert med høy- eller lavkonjunktur i løpet av de siste 15 årene. Årene 1992 til 1999 representerte et tidsskille med innføring av nye virkemidler i avfallspolitikken. De viktigste virkemiddelendringene i denne perioden var følgende: • Innføring av full kostnadsdekning på kommunal avfallssektor • Utvidet hjemmel i forurensningsloven til å pålegge kildesortering • Etablering av produsentansvarsordninger • Innføring av produktavgifter • Etablering av sluttbehandlingsavgift ved deponering og forbrenning Disse endringene medførte betydelige endringer i avfallsstrømmene, først og fremst med reduksjon i mengder til deponi og økt materialgjenvinning. Innføring av miljøbegrunnede avgifter innebar internalisering av eksterne kostnader ved produkter og avfallshåndtering. Avgiftene resulterte også i betydelig proveny til staten. Også etter år 2000 har det vært endringer innen avfallsområdet i Norge. Implementering av EUs deponeringsdirektiv innebar skjerpede krav til deponiene og forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Forbudet, som trådte i kraft 1.7.2009, betyr blant annet at det må finnes andre behandlingsmåter enn deponering for papir, trevirke og tekstiler. Hovedbegrunnelsen for forbudet er at deponering av biologisk nedbrytbart avfall fører til betydelige utslipp av klimagasser og miljøskadelige sigevannsutslipp. Nedbrytbart avfall inneholder dessuten verdifulle material- og energiressurser. Forbudet hindrer dette avfallet i å bli deponert. Det er beregnet at ca. 600.000 – 800.000 tonn nedbrytbart avfall må disponeres på en annen måte enn deponering etter at deponiforbudet trådte i kraft.1 Mye av dette avfallet forventes å gå til energiutnyttelse, og noe til materialgjenvinning. MEFs medlemsbedrifter har store eksisterende og potensielle interesser i avfallsmarkedet og i andre utnyttelser av avfallet enn forbrenning. MEF ønsket derfor å foreta en analyse av avfallsstrømmene i Norge for en del utvalgte kategorier av avfall inkludert næringsavfall. MEF har inntrykk av at avfallstrømmene kan være annerledes, og kanskje større, enn det som kommer fram i offisiell statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er blant annet basert på opplysninger fra medlemsbedriftene. Avfall er en del av samfunnets materialstrøm, og graden av gjenvinning av materialer fra ulike avfallskategorier antas å svinge med prisene på jomfruelig råstoff, som igjen er avhengig av konjunkturene på hjemme- og verdensmarkedet. MEF ønsker en utredning om den historiske sammenhengen mellom avfallstrømmene og konjunkturene i opp- og nedgangstider, begrenset til perioden 1995-2009.

1 Kilde: Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Klif rapport okt, 2008.


Side 6 av 80

1.2 Prosjektorganisasjon

Maskinentreprenørens Forbund (MEF) har engasjert Hjellnes Consult as til å foreta en analyse av avfallsstrømmene i Norge og hvorledes avfallsstrømmer har variert med høy- eller lavkonjunktur i løpet av de siste 15 årene. Hjellnes Consult as har engasjert Mepex Consult AS som underrådgiver for deler av arbeidet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har vært viktig bidragsyter til prosjektet. I tillegg har flere avfallsaktører, interkommunale selskaper, kommuner og enkeltpersoner vært bidragsytere i prosjektet. Prosjektet er gjennomført i perioden medio november 2009 – ultimo februar 2010. Resultatene fra prosjektet er presentert på MEFs årlige seminar ”Avfallsdagene” (Holmenkollen Park Hotell Rica 3. og 4. mars 2010).

1.3 Gjennomføring

Grunnlagsopplysninger og statistikkgrunnlag er innhentet i perioden desember 2009 – februar 2010. Det er avholdt følgende ”eksterne” møter i prosjektperioden: MEF: 16.11.09 og 08.02.10 SSB: 10.12.09 Veidekke: 11.12.09 Veolia: 12.01.10 og 13.01.10 Ragn-Sells: 15.01.10 Datainnsamlingen er i hovedsak basert på offentlig tilgjengelig statistikk (SSB og Eurostat), men er også gjennomført på selvstendig grunnlag. Det er gjennomført en rekke møter, samtaler og e-postvekslinger med kommuner, interkommunale renovasjons-/avfallsselskaper, retur- og materialselskaper, private selskaper/avfallsaktører og SSB. Det er videre innhentet informasjon om priser på returbaserte materialer og på jomfruelige råvarer gjennom kontakt med aktører og henting av data fra forskjellige nettsteder. Rapporten er også bygget på forskingsrapporter, deltakelse og foredrag på seminarer/kurs og offentlige dokumenter både fra Norge og EU.


Side 7 av 80

2 RAMMEBETINGELSER

2.1 Begrepsavklaringer

Definisjoner til de viktigste begrepene brukt i Statistisk Sentralbyrås (SSB) avfallsstatistikk og i denne rapporten fremgår i det etterfølgende. Avfall: Kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Husholdningsavfall: Avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Næringsavfall: Avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Avfallet inndeles ofte etter kilde som husholdningsavfall og næringsavfall. Forurensningsloven baserer blant annet plikter og rettigheter på denne inndelingen. Stortinget vedtok endringer i forurensningslovens avfallsdefinisjoner med virkning fra 01.07.2004. Begrepene forbruks- og produksjonsavfall ble erstattet av nærings- og husholdningsavfall. Endringen er begrunnet med ønske om å gi næringslivet større handlefrihet til å velge hvordan eget avfall skal håndteres, samt å gjøre grensen (og dermed ansvarsplasseringen) mellom de ulike avfallstypene klarere. Spesialavfall: Avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Farlig avfall: Avfall som ikke kan behandles sammen med vanlig avfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr. BA-avfall: Materialer og gjenstander fra bygging, rehabilitering eller riving av bygninger, konstruksjoner og anlegg, men ikke avfall som består i gravemasser fra byggevirksomhet. Gjenvinning: Fellesbetegnelse på ombruk, materialgjenvinning og forbrenning med energiutnyttelse og kompostering/anaerob behandling. Materialgjenvinning: Utnytting av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis, f. eks. produksjon av skrivepapir fra returpapir. Deponere: Legge avfall på avfallsdeponi.


Side 8 av 80

2.2 Avfallsklassifisering

For å kunne sammenlikne sammensetningen av avfall i ulike undersøkelser og statistikker, er avfallet klassifisert på en standardisert og sammenliknbar måte. NS 9431 Klassifisering av avfall NS 9431 Klassifisering av avfall2 gir en klassifisering av avfall til bruk ved rapportering og registrering. Standardens primære hensikt er å oppnå en ensartet inndeling av avfall i Norge ved innveiing av avfall til avfallsanlegg. I SSBs avfallsregnskap er avfallet klassifisert i henhold til fire kjennetegn, type material, produkt, behandlingsmåte og kilde/næring. Kjennetegnene representerer i hovedsak ulike faser i avfallsstrømmen fra avfallet oppstår til det gjenvinnes eller sluttdisponeres. SSBs gruppering av avfall etter materiale og håndtering følger NS 9431. Materiale - Produkt Håndtering Næring Kommune

1615 0700 0600 0211

Vestby BA-næring Deponering

Gips Standarden har vært i bruk siden 2000. Det er laget en ny versjon av standarden, som antas å bli vedtatt i løpet av 2010. Endringsforslaget innebærer helt nye koder for material og for behandling. Nye bestemmelser i avfallsforskriften kapittel 9, vedlegg II, gir krav om å oppgi avfallskode iht. norsk standard og EAL ved levering av avfall til deponi. Europeisk avfallsliste (EAL) Den europeiske avfallslisten (EAL)3 inneholder en liste over avfall som er felles for hele for EØS-området. EAL er bygget opp slik at avfallstypene er sortert etter prosesser som beskriver hvordan avfallet har oppstått. Dette innebærer at avfallet må klassifiseres på en bestemt måte. EAL inneholder både farlige avfallstyper og ikke-farlige avfallstyper. Avfallsstoffnummer Avfallsstoffnummer er en norsk firesifret kode for å klassifisere farlig avfall, og numrene er en del av NS 9431. Nummeret karakteriserer avfallet etter kjemisk-fysiske egenskaper. Avfallsstoffnummer er viktig ved transport og behandling av avfallet. EAL kode og avfallsstoffnummer benyttes i forbindelse med deklarering og rapportering av farlig avfall. Kostra Kommuner og interkommunale avfallsselskaper rapporterer renovasjonsordningen via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) som er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. KOSTRA-rapporteringen startet i 2001.

2 Kilde: Norsk Standard 9431 Klassifisering av avfall2 http://www.standard.no/ 3 Kilde: Den europeiske avfallslisten, EAL http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20040601-0930-057.html


Side 9 av 80

2.2.1 Lover og forskrifter

Det finnes en rekke lover, forskrifter avgifter, stortingsmeldinger, NOU-er samt offentlige veiledere som beskriver og regulerer avfallshåndteringen i Norge. De to mest sentrale juridiske virkemidlene er følgende: Forurensningsloven. LOV 1981-03-13 nr. 06 Lov om vern mot forurensninger og om avfall. Loven har bl. a. som formål å redusere mengden av avfall, fremme bedre behandling av avfall og sikre miljøkvalitet, slik at forurensinger og avfall ikke fører til helseskade, går utover trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Avfallsforskriften. FOR 2004-06-01 nr. 930 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall. Forskriften regulerer håndtering av en rekke ulike typer avfall. Hensikten er å redusere miljøproblemene forbundet med håndtering av avfallet og å sikre gjenvinning der dette er berettiget. Forskriften, som er fra 2004, erstatter en rekke tidligere forskrifter. Forskriften dekker også farlig avfall.

2.2.2 Nytt rammedirektiv for avfall (2008/98/EØS)

Nytt rammedirektiv for avfall ble vedtatt av Rådet 20.10.2008. Det slås fast at avfallshierarkiet skal ligge til grunn for avfallspolitikken (art.4). Det er tatt inn flere nye definisjoner (art.3) i direktivet. Definisjonen av gjenvinning innebærer blant annet at forbrenning med energiutnyttelse bare kan regnes som gjenvinning dersom energieffektiviteten4 er over 60 prosent for eksisterende anlegg og over 65 prosent for nye anlegg (anlegg med tillatelse etter 31.12.2008). Medlemsstatene skal i følge direktivet arbeide for å fremme gjenbruk og materialgjenvinning. Det oppfordres til kildesortering, og det settes krav (art.11) til at det minimum skal være separat innsamling av papir, metall, plast og glass innen 2015. Kravene gjelder materialstrømmer, dvs. ikke bare for emballasjeavfall. Det settes også krav om at minst 50 vektprosent av de samme fraksjonene, samlet inn fra husholdninger og om mulig fra andre kilder med tilsvarende avfall som husholdninger, skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 2020. For ikke-farlig bygg- og anleggsavfall kreves det at minst 70 vektprosent skal gjenbrukes eller materialgjenvinnes innen 2020. Det oppfordres til tiltak for å fremme separat innsamling av våtorganisk avfall, med tanke på biologisk behandling, men altså ingen tallfestede krav. EU-området som helhet skal arbeide for at både sluttbehandling og gjenvinning skal kunne skje internt i området. Det presiseres at hvert enkelt medlemsland ikke trenger å ha anlegg for gjenvinning av alle typer avfall. Medlemslandene skal innen fem år etter at direktivet trer i kraft (5 år etter 12.12.2008), etablere programmer for avfallsforebygging. Disse kan evt. integreres i avfallsplanene som beskrevet ovenfor. I programmene skal det settes mål for avfallsforebygging og eksisterende tiltak skal beskrives. Formålet skal være å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og de miljømessige effektene av avfallsgenereringen. Rammedirektivet må i samsvar med EØS-avtalen implementeres i norsk regelverk. Direktivet setter en frist til 12. desember 2010 for dette.

2.2.3 Stortingsmeldinger

De nasjonale målsettingene for avfallshåndteringen er gitt i flere stortingsmeldinger: Stortingsmelding nr. 44 (1991-1992) Hovedbudskapet i denne meldingen er at avfallsproblemene i Norge skal løses slik at avfallet blir til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø. Samtidig skal avfallet og håndteringen av dette legge minst mulig beslag på samfunnets ressurser.

4 Energieffektivitet = (Ep – (Ef + Ei)) / (0,97 × (Ew + Ef)), ( R1-formelen)


Side 10 av 80

Myndighetenes hovedstrategi for å oppnå dette er å: - Hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet. - Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. - Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. I meldingen ble det foreslått en rekke nye virkemidler på avfallsektoren. Stortingsmelding nr. 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling5 understreker viktigheten av å arbeide for avfallsreduksjon, og det blir påpekt at særlig husholdninger og mindre virksomheter ikke har noe incentiv til å redusere avfallsmengdene på grunn av faste gebyrer. Kommunene blir derfor sterkt oppfordret til å differensiere avfallsgebyrene. Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand6 legger fram tre konkrete mål for avfallspolitikken, hvor utviklingen i generert avfallsmengde, avfall til sluttbehandling og forsvarlig håndtering av spesialavfallet (farlig avfall) blir fokusert. Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand7 er den til nå siste oppdaterte melding om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Meldingen fastsetter følgende nasjonale resultatmål: • Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske

veksten. • Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en

videre opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.

• Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

2.2.4 Norges offentlige utredninger (NOU-er)

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. Utredning av hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med 50-80 prosent fra dagens nivå innen 2050. For avfallsektoren har Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vurdert fire tiltak som aktuelle: • Behandling av nedbrytbart avfall. • Energiutnyttelse av metangass fra deponi. • Oppsamling av metangass fra deponi uten uttak. • Økt oppsamling av metangass fra deponi med uttak. NOU 2002: 19 Avfallsforebygging. En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløpstenkning. Utredning fra et utvalg oppnevnt av Miljøverndepartementet 2001. Begrepet avfallsforebygging lanseres fremfor avfallsreduksjon. NOU 1995: 4 Virkemidler i miljøpolitikken. Avfall og gjenvinning. Når det gjelder avfall og gjenvinning har utvalget kun behandlet deler av problemområdet. Utvalgets hovedkonklusjoner er at virkemiddelbruken i forhold til avfall og gjenvinning i større grad bør rette seg inn mot produktavgifter i kombinasjon med refusjonsordninger der innsamling av avfallet er nødvendig for å redusere miljøproblemene. Produktavgifter med refusjon (ulike former for pantesystemer)

5 Kilde: St. meld nr 58 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-58_1996-97.html?id=191317 6 Kilde: St. meld nr 8 (1999-2000) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19992000/stmeld-nr-8-1999-2000-.html?id=192641 7 Kilde: St. meld nr 26 (2006-2007) http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-.html?id=465279


Side 11 av 80

er de virkemidler som kommer nærmest opp til teoretisk optimal virkemiddelbruk på de deler av avfallsområdet som er avhengig av innsamling.

2.2.5 Sluttbehandlingsavgiften

Siden 1. januar 1999 har Norge hatt en statlig sluttbehandlingsavgift knyttet til forbrenning og deponering av avfall. Hensikten har vært å stimulere til avfallsreduksjon, materialgjenvinning og direkte gjenbruk. Sluttbehandlingsavgiften ved forbrenning ble i 2004 endret til en utslippsavgift med et fast tillegg for utslipp av CO2. Sluttbehandlingsavgiften justeres årlig gjennom Stortingets avgiftsvedtak. Regelverket kommuniseres gjennom årlig rundskriv fra Toll- og avgiftsdirektoratet.

2.2.6 Bransjeorganiserte returordninger

Gjennom flere år er det inngått en rekke såkalte bransjeavtaler mellom Miljøverndepartementet og ulike bransjer, der bransjen forplikter seg til å sørge for gjenvinningsordninger for avfall som oppstår ved bruk av de produkter bransjen leverer. I dag finnes det bransjeorganiserte avtaler/ordninger for følgende produkt- eller avfallsgrupper: • Batterier • Brunt papir/fiber • Dekk • Glassemballasje • Elektrisk og elektroniske produkter (EE-avfall) • Metallemballasje • Plastemballasje • Kasserte kjøretøy • Emballasjekartong • PCB-holdige isolerglassruter • Drikkekartong • Kuldemedier For glassemballasje er det ikke inngått noen bransjeavtale, men bransjen selv (gjennom Norsk GlassGjenvinning AS) driver en returordning uten forankring i slik avtale. Bransjeavtalene og returselskapene som er etablert for å oppfylle disse avtalene, innebærer en begrensning av konkurransen på avfallsområdet i den hensikt å få til bedre avfallshåndtering og reduserte miljøulemper. Regjeringen har signalisert at det kan bli aktuelt å myke opp disse ordningene. Samtidig pågår det utredningsarbeid om tilsvarende returordninger for nye avfallsgrupper, slik som plantevernmidler og kasserte båter.


Side 12 av 80

3 AVFALLSMENGDER I NORGE

3.1 Statistikken

3.1.1 Materialer i avfallet

Avfallsregnskapet til SSB beskriver avfallet som oppstår årlig i Norge fordelt på materialsammensetning, kilde/næring og behandlingsmåte. Figur 1 viser materialsammensetningen i avfallet i 20088. Figur 1 Sammensetning av avfallet, 2008

Statistikken viser en økning i de totale avfallsmengdene på nesten 50 prosent fra 1995 til 2008. Størst økning var det for våtorganisk avfall og farlig avfall og lavest økning i metaller, slam og tekstiler. SSBs statistikk bruker kategorien ”andre materialer” som et samlebegrep på flere uspesifiserte avfallstyper og annen usikkerhet i statistikken. 8 Kilde: www.ssb.no


Side 13 av 80

Figur 2 Utvikling i avfallsmengder fordelt på materiale, 1000 tonn. 1995-2008

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

1000

tonn

Våtorganisk avfall

Treavfall

Tekstil

Slam

Plast

Papir

Metall

Glass

Farlig avfall

Betong

Andre materialer

Tabell 1 Materialfordeling, 1995 – 2008. Prosent

Materialtype Endring 1995-2008 Andel av total i 200 8 I alt 49 % 100 %

Andre materialer 84 % 17 %

Betong 42 % 8 %

Farlig avfall 75 % 10 %

Glass 59 % 3 %

Metall 20 % 10 %

Papir 54 % 12 %

Plast 56 % 5 %

Slam 23 % 4 %

Tekstil 19 % 1 %

Treavfall 28 % 16 %

Våtorganisk avfall 64 % 17 %


Side 14 av 80

3.1.2 Kilder til avfall

Det har vært sterk økning i avfallsmengdene fra tjenesteytende næringer, private husholdninger og bygg- og anlegg. For industrien og primærnæringene har det vært en lavere økning i avfallsmengdene i perioden. Begrepet ”annen eller uspesifisert næring” beskriver avfall som har ukjent næringsopprinnelse eller annen usikkerhet i statistikken. Figur 3 Kilder til avfall, 1995-2008

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

1000

tonn

Annen elleruspesifisertnæring Tjenesteytendenæringer

Bygge- oganleggsvirksomhet

Industri

Kraft- ogvannforsyning

Bergverk ogutvinning

Jord-, skogbrukog fiske

Privatehusholdninger

Tabell 2 Næring/kilde, 1995 – 2008. Prosent

Næring Endring 1995-2008 Andel av total i 2008 I alt 49 % 100 % Private husholdninger 76 % 20 % Jord-, skogbruk og fiske 25 % 2 % Bergverk og utvinning 98 % 2 % Kraft- og vannforsyning 90 % 0 % Industri 28 % 37 % Bygge- og anleggsvirksomhet 60 % 14 % Tjenesteytende næringer 81 % 17 % Annen eller uspesifisert næring 20 % 9 %


Side 15 av 80

3.1.3 Håndtering av avfall

Det har vært store endringer i behandlingsmåtene for avfall i perioden fra 1995 til 2008. Størst økning var det for kompostering (672 %), men dette utgjør en relativt liten andel av totalen. Dette inkluderer også annen biologisk behandling (biogass). Mengden som gikk til materialgjenvinning har økt med 90 % fra 1995 til 2008 og utgjorde 31 % av totalmengden i 2008. Forbrenning har hatt en økning på 80 % sammenlignet med 1995 og utgjorde i 2008 23 % av totalmengden. Mengden som deponeres var uendret fra 1995 til 2008. Ettersom den totale avfallsmengden økte med 49 % i perioden, har den relative andelen som deponeres blitt redusert fra 30 % til 20 %. Begrepet ”annen behandling” er en samlebetegnelse for ukjent eller usikker behandling eller annen usikkerhet i statistikken. Eksport blir plassert i denne kategorien når man ikke kjenner behandlingsmåten i mottakerlandet, (mer om feilkilder i statistikken i kapittel 3.1.4.). Figur 4 Håndtering av avfall, 1995-2008

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

1000

tonn

Annen behandling

Fyllmasse ogdekkmasse

Deponering

Biologisk behandling

Forbrenning ogenergiutnyttelse

Materialgjenvinning

Tabell 3 Håndtering, 1995 – 2008. Prosent

Håndtering Endring 1995-2008 Andel av total i 2008 I alt 49 % 100 % Materialgjenvinning 90 % 31 % Forbrenning og energiutnyttelse 80 % 23 % Biologisk behandling 672 % 4 % Deponering -3 % 19 % Fyllmasse og dekkmasse 27 % 5 % Annen behandling 22 % 16 %

For de etterfølgende materialbeskrivelsene finnes bare tall fram til 2007 fordelt på håndteringsmåte. Ser vi på de enkelte materialene har det vært store forskjeller i utviklingen.


Side 16 av 80

3.1.3.1 Våtorganisk avfall

For våtorganisk avfall har det vært en økning i mengden som komposteres fra 1995 til 2007 på over 550 %. Dette er et resultat av omfattende utbygging av komposteringsløsninger i denne perioden. En viktig årsak til utviklingen har også vært forbudet mot deponering av lett nedbrytbart (våtorganisk) avfall. Kompostering utgjorde imidlertid bare 13 % av totalmengden våtorganisk i 2007. Mengden av våtorganisk avfall som deponeres er redusert med 43 % fra 1995 til 2007 og utgjorde 11 % av totalen i 2007. Mengden som forbrennes har økt med 168 % og utgjorde 32 % av totalen i 2007. Økningen er betydelig høyere enn den gjennomsnittlige økningen for forbrenning. Dette kan være et resultat av at totalmengden våtorganisk avfall har økt mer enn gjennomsnittet. Noe av denne utviklingen kan også forklares med endringen i bruk av organiske restprodukter til dyrefor. Statistikken viser at mengden våtorganisk avfall som ble bruk til materialgjenvinning (fôr mm.) har økt mindre enn total mengde våtorganisk avfall som oppstår. Den relative andelen som går til materialgjenvinning har derfor gått ned fra 40 til 29 prosentpoeng. Organisk avfall er nærmere beskrevet i kapittel 3.3.3. Figur 5 Håndtering av våtorganisk avfall, 1995-2007

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1000

tonn

Annen behandling


Deponering

Kompostering


Materialgjenvinning


Side 17 av 80

3.1.3.2 Papiravfall

Mengden papiravfall økte med 55 % fra 1995 til 2007 (fra 804 000 tonn til 1 305 000 tonn). Figuren nedenfor viser at mengden papir som deponeres er redusert med 32 % og utgjorde i 2007 13 % av totalmengden. Forbrenning er økt med 133 % og utgjorde 18 % av totalen. Økningen var betydelig høyere enn totaløkningen av forbrenning. Materialgjenvinning hadde en økning på 97 % og utgjorde 52 % av totalmengde papiravfall i 2007. Til kategorien annen behandling hører toalettpapir i avløp, avispapir som brennes mm. Figur 6 Håndtering av papiravfall, 1995-2007

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1000

tonn

Annen behandling


Deponering

Kompostering


Materialgjenvinning


Side 18 av 80

3.1.3.3 Treavfall

Statistikken over treavfall viser at totalmengden har økt med 20 % fra 1 327 000 tonn i 1995 til 1 590 000 tonn i 2007. Materialgjenvinning økte med 76 % i denne perioden og utgjorde 24 % av totalmengden i 2007. Det er sannsynlig at noe (eller mye) av dette i virkeligheten gikk til energiutnyttelse. Mengden til forbrenning økte med 19 % i perioden og utgjorde 56 % av totalmengden i 2007. Vi er kjent med at det har vært en utvikling i perioden der stadig mer av treavfallet fra treindustrien betraktes som et produkt (brensel) som ikke klassifiseres som avfall. Mengden treavfall som deponeres er redusert med 33 % fra 1995 til 2007, men utgjorde likevel 10 % av totalmengden treavfall i 2007. Figur 7 Håndtering av treavfall, 1995-2007

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1000

tonn

Annen behandling


Deponering

Kompostering


Materialgjenvinning


Side 19 av 80

3.1.3.4 Plastavfall

Ifølge SSBs statistikk har mengden plastavfall økt med 50 % fra 327 000 tonn i 1995 til 492 000 tonn i 2007. Materialgjenvinning var nær null i 1995 og hadde ifølge SSB økt til 70 000 tonn i 2007. Materialgjenvinningen utgjorde likevel bare 14 % av totalmengden plastavfall. Forbrenning og energiutnyttelse av plastavfall er økt med 149 % i perioden og utgjorde i 2007 39 % av totalmengden plastavfall. Deponering ble redusert med 23 % og utgjorde i 2007 29 %. Figur 8 Håndtering av plastavfall, 1995-2007

0

100

200

300

400

500

600

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1000

tonn

Annen behandling


Deponering

Kompostering


Materialgjenvinning


Side 20 av 80

3.1.3.5 Betong og tegl

Mengden betong og tegl har ifølge SSB økt med 46 % fra 1995 til 2007 og utgjorde i 2007 863 000 tonn. Det meste behandles under kategorien annen behandling (46 %) og fyllmasse (14 %). Begge disse beskriver ulike former for utnyttelse som fyllmasse mm. Mengden som materialgjenvinnes er økt fra 24 000 tonn til 100 000 tonn og utgjorde 12 % av totalmengden i 2007. Deponering av betong og tegl er ifølge SSB økt fra 70 000 tonn til 243 000 tonn, tilsvarende 317 % økning. Figur 9 Håndtering betong og tegl, 1995-2007

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

1000

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

1000

tonn

Annen behandling


Deponering

Kompostering


Materialgjenvinning


Side 21 av 80

3.1.3.6 Farlig avfall

Mengden farlig avfall er økt fra 630 000 tonn i 1995 til 1 122 000 tonn i 2008, en økning på 78 %. Dette er i stor grad fanget opp som en økning i deponering. Nær 600.000 tonn farlig avfall ble i 2009 tatt i mot på NOAHs anlegg9 på Langøya. De øvrige behandlingsformene har vært forholdsvis stabile i perioden. Figur 10 Håndtering farlig avfall, 1995-2008

0

200

400

600

800

1000

1200

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

1000

tonn

Annen behandlingog eksport


Deponering

Kompostering


Materialgjenvinning

Farlig avfall - Håndtering Endring 1995-2008 Andel av total i 2008 Materialgjenvinning 245 % 5 % Forbrenning og energiutnyttelse 75 % 10 % Kompostering - 0 % Deponering 107 % 74 % Fyllmasse og dekkmasse - 0 % Annen behandling og eksport -16 % 11 % Total 78 % 100 %

9 I følge NOAHs hjemmeside http://www.noah.no/NOAHogmiljøet/Avfallsmengderbehandlet/tabid/607/Default.aspx


Side 22 av 80

3.1.4 Geografisk fordeling av avfallet

Geografisk fordeling av avfallsstatistikken finnes bare for husholdningsavfall og er vist i bilag 3. Rapportene over husholdningsavfall og kommunal renovasjon er svært detaljerte og kan hentes ut fra www.ssb.no på kommune eller fylke. Figur 11 Husholdningsavfall fordelt på fylke. Kg pr. innb. og tonn. 2008

0 200 400 600 800 1000 1200

Østfold

Akershus

Oslo

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Vest-Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

05000

0

1000

00

1500

00

2000

00

2500

00

3000

00

3500

00

4000

00

4500

00

5000

00

Kilo per innbygger Tonn

Fordeling av næringsavfall per fylke har det ikke vært mulig å framskaffe data for innenfor prosjektet periode. Som det framgår senere i denne rapporten er det god sammenheng mellom brutto nasjonalprodukt og totale avfallsmengder. Det er grunn til å tro at slik sammenheng også gjelder på fylkesnivå selv om usikkerheten i slike anslag vil være stor. Vi finner derfor ikke grunnlag for å beregne avfallsmengder på dette grunnlag. Vi har likevel valgt å vise en figur som illustrerer samlet aktivitet i samfunnet (bruttoprodukt) fordelt på fylker.


Side 23 av 80

Figur 12 Bruttoprodukt all næring 2006 - fylkesfordelt

01 Østfold

02 Akershus

03 Oslo

04 Hedmark

05 Oppland

06 Buskerud

07 Vestfold

08 Telemark

09 Aust-Agder

10 Vest-Agder

11 Rogaland

12 Hordaland

14 Sogn og Fjordane

15 Møre og Romsdal

16 Sør-Trøndelag

17 Nord-Trøndelag

18 Nordland

19 Troms

20 Finnmark

mill. kr (løpende priser)

Bruttoprodukt næring per fylke 2006KIlde: SSB

3.2 Offisiell avfallsstatistikk

Siden tidlig på 90-tallet har SSB bygget opp en stadig mer komplett statistikk over avfalls-mengdene i Norge. En rekke ulike kilder og beregningsmetoder benyttes til å samle inn, sammenstille og estimere avfallsmengdene. Statistikken er inndelt i mange delstatistikker som bygger på samme standardiserte inndeling av type material, produkt, behandlingsmåte og kilde/næring. Dette gjør det mulig å sammenstille alle de enkelte statistikkene til et avfallsregnskap.

3.2.1 Publisering

Statistikken blir publisert på www.ssb.no, der man kan finne avfallsstatistikk på følgende steder: • Temaside for avfallsstatistikk med innholdsoversikt (www.ssb.no/avfall) • Artikler (dagens statistikk) som beskriver statistikk utgivelser i en pressemelding med tekst,

figurer og tabeller.


Side 24 av 80

• Publikasjoner som gir en grundigere beskrivelse av statistikk eller metode. SSB har en rekke publikasjonsserier til ulike formål (Rapporter, notater, analyser, Statistisk årbok mm)

• Statistikkbanken er et verktøy for å lage egne tabeller fra SSBs databaser ved å velge fra menyer, søk osv.

3.2.2 Oppdateringsfrekvens

Avfallsstatistikkene fra SSB oppdateres på ulike tidspunkt av året, og med ulik frekvens. Tabellen under viser hvor hyppig de ulike statistikker utgis. Statistikk Sist publisert Nyeste

statistikk gjelder

Frekvens

Avfallsregnskap 30.10.2009 2008 Ca årlig siden 2002

Husholdningsavfall

23.06.2009 2008 Årlig siden 2002

Industriavfall 21.01.2008 2005 1998, 2001, 2006

Avfall fra tjenesteytende næringer

04.09.2009 2008 1999, 2006, 2009

Bygg- og anleggsavfall

27.04.2006 2004 1999, 2002

Farlig avfall 15.12.2009 2008 Ca hvert 2. år siden 2002

Avfallshåndtering 09.12.2008 2007 Ca årlig siden 2001

3.2.3 Finansiering

SSB finansierer sitt arbeid med avfallsstatistikk gjennom grunnbevilgningen fra Finansdepartementet og gjennom en årlig bevilgning fra Miljøverndepartementet. I tillegg kommer prosjektfinansiering fra enkelte andre kilder. Den samlede ressursbruk til avfallsstatistikk var i 2009 3-4 årsverk.

3.2.4 Metoder

Det benyttes flere ulike beregningsmetoder. Disse er beskrevet på en forholdsvis forståelig måte i tilknytning til alle publikasjoner. SSB presenterer to grupper av metoder: • Avfallsstatistikkberegninger som i hovedsak består i å sammenstille tall fra

skjemaundersøkelser eller andre rapporteringer. Dette kan være såkalte fulltellinger (rapport fra alle) eller utvalgsundersøkelser, der tallene oppskaleres ved hjelp av beregninger. Til denne typen beregninger benytter også SSB andre kilder med tall over avfallsmengder fra litteratur/rapporter, materialselskapenes rapporter mm.

• Varetilførselsmetoden bygger på at varer/produkter som tilføres samfunnet blir avfall etter bruk. Beregningene benytter tall fra statistikk over import, eksport og produksjon av varer, eventuelt andre kilder over tilførsel av varer. Levetiden til produktene blir tatt hensyn til i beregningene. I tilfeller der deler av produktet ikke blir avfall (f. eks. toalettpapir), blir også dette korrigert for i beregningene.

Import av avfall fra utlandet, er ikke inkludert i noen mengder.


Side 25 av 80

3.2.5 Feilkilder

SSB omtaler selv mange feilkilder i statistikken. I dokumentasjonen av avfallsregnskapet (om statistikken – høyre marg på SSBs nettsider) har SSB oppgitt de viktigste feilkildene i hele datagrunnlaget til avfallsregnskapet og gitt en vurdering av relativ usikkerhet i tre klasser; lav (< 10 % relativ usikkerhet), medium (10 – 20 %) og høy (> 20 %). Det er en relativt stor del av avfallsmengden som har høy eller medium relativ usikkerhet. Dette kan ha betydning når vi sammenligner tall fra statistikken, selv på forholdsvis overordnet nivå. Vi er imidlertid ikke i stand til å utdype effekten av feilkilder i dette prosjektet, utover at vi kan påpeke noen av dem.

3.2.6 Beskrivelse av de enkelte statistikker

3.2.6.1 Avfallsregnskapet (http://ssb.no/emner/01/05/40/avfregno/)

Avfallsregnskapet gir en totaloversikt over avfall som oppstår i Norge fordelt på materialtype, produkttype, kilde/næring og behandlingsmåte. Det er imidlertid ikke mulig å hente ut tall for mer enn to kjennemerker om gangen. Regnskapet oppdateres årlig og gjelder nå for årene 1995 til 2008. For flere materialer finnes også beregninger tilbake til 1985. Avfallsregnskapet benytter tall fra andre statistikker (beskrevet i etterfølgende avsnitt) og egne beregninger med varetilførselsmetoden. De to beregningsmetodene gir ofte tall fordelt etter ulike kjennemerker. Dessuten fremkommer det mange ganger ulike resultater med de to metodene. SSB gjør derfor nødvendige korrigeringer ved sammenstilling. Feilkilder og usikkerhet er forholdsvis grundig beskrevet og dokumentert.

3.2.6.2 Husholdningsavfall (http://ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/)

Statistikken er inndelt på kommune og beskriver mengde husholdningsavfall fordelt på restavfall til sluttbehandling og detaljert materialtype til materialgjenvinning. Forøvrig er det detaljerte tall for renovasjonsløsning (inkl. økonomi) i alle kommuner. Statistikken har vært utgitt årlig siden 1993. Før det finnes det tall fra enkelte år tilbake til 1970- tallet. Interkommunale renovasjonsselskaper og kommuner som ikke har interkommunal tilknytning, rapporterer opplysningene gjennom KOSTRA (Kommune-Stat-RApportering). Frist for årlig rapportering er 15. februar. Ureviderte data publiseres gjennom KOSTRA 15. mars og reviderte data 15. juni. SSB reviderer (kontrollerer og retter opp feil) rapportene, vanligvis etter å ha kontaktet oppgavegivere. Omkring 20. juni utgir SSB en melding som diskuterer resultatene. Usikkerheten i statistikken for husholdningsavfall vurderes som lav, dvs. under 10 % relativ usikkerhet. Denne rapporteringen er godt innarbeidet og har gode kvalitetssikringsrutiner. De viktigste feilkildene er trolig knyttet til sammenblanding av husholdnings- og næringsavfall i den kommunale renovasjonen, et problem som har blitt mindre med endret lovverk (overgang fra forbruksavfall/produksjonsavfall til husholdningsavfall/næringsavfall) og praksis. En annen feilkilde kan være om grovavfall fra gjenvinningsstasjoner er inkludert eller ikke. Det er også noen grad av feil knyttet til hvorvidt spesielt treavfall materialgjenvinnes eller energiutnyttes. Husholdningsavfallet er også nærmere beskrevet i kapittel 3.3.1.1og kapittel 3.3.2

3.2.6.3 Industriavfall (http://ssb.no/emner/01/05/20/avfind/)

Industriavfallsstatistikken beskriver hvor mye avfall som oppstår i industrien fordelt på behandlingsmåte (inklusiv egenbehandling), materialtype og næring. Det foreligger ingen geografisk inndeling.


Side 26 av 80

SSB har fire ganger (1996, 1999, 2004 og 2005) laget særskilt statistikk over avfall fra industrien. Statistikken er inndelt etter næring (15 grupper) og har enkelte ganger inkludert gruvevirksomhet. Datagrunnlaget er en skjemabasert undersøkelse (elektronisk og post) blant ca. 1600 utvalgte bedrifter. Svarene går gjennom en forholdsvis grundig revisjon før de oppskaleres til hele populasjonen (ca. 24 000 bedrifter). Usikkerheten i statistikken vurderes som middels, dvs. 10-20 % relativ usikkerhet.

3.2.6.4 Avfall fra tjenesteytende næringer (http://ssb.no/emner/01/05/20/avfhandel/)

Statistikken omfatter alle tjenesteytende næringer (næringshovedområde G-O) med unntak av avfallssektoren. Den beskriver hvor mye avfall som oppstår fordelt på 12 næringsgrupper og 14 material/avfallstyper, herunder farlig avfall og vrakede kjøretøy. Statistikken beskriver ikke behandlingsmåte for avfallet. Det foreligger ingen geografisk inndeling. Statistikken over avfall fra tjenesteytende næringer er hittil laget tre ganger (1999, 2006 og 2008). Tallene for vanlig avfall lages på grunnlag av kunderegistre fra noen store avfallsinnsamlere og SSBs bedrifts- og foretaksregister. Tall for vrakede kjøretøy er hentet fra kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Tall for farlig avfall er hentet fra SSBs grunnlagsdatabase over farlig avfall. Databasen inneholder alt farlig avfall som går til godkjent behandling. Usikkerheten i statistikken vurderes som middels, dvs. 10-20 % relativ usikkerhet.

3.2.6.5 Bygg- og anleggsavfall (http://ssb.no/emner/01/05/avfbygganl/)

Statistikk over bygg- og anleggsavfall beskriver avfallet fordelt på nybygging, rehabilitering og riving og på materialtype og behandlingsmåte. Statistikken er laget for 1998, 2001 og 2004. Avfall fra anleggsvirksomhet er ikke medregnet. Usikkerheten i statistikken vurderes av SSB som middels, dvs. 10-20 % relativ usikkerhet. Det er imidlertid flere betydelige usikkerheter i både datakildene og beregningsmåten som gjør at vi vurderer usikkerheten som stor. Usikkerheten er knyttet til følgende forhold: • Faktorer for avfall som oppstår fra byggevirksomhet er hentet fra avfallsrapporter sendt til

Oslo og andre kommuner. Vår erfaring tilsier at kvaliteten på disse kan være dårlig. Det er dessuten usikkert om de er representative for den byggeaktiviteten som de oppskaleres mot.

• Byggestatistikken omfatter bare aktivitet som er melde-/søknadspliktig. Det skjer mye virksomhet som ikke skal eller blir meldt til byggemyndighetene.

3.2.6.6 Farlig avfall (http://ssb.no/emner/01/05/30/spesavf/)

Farlig avfall statistikken er inndelt etter behandlingsmåte (inklusiv ukjent), næring og materialtype (NS 9431 og EAL). Det foreligger ingen geografisk inndeling. Statistikk utgis årlig og er nå beregnet for alle år i perioden 1999 – 2008. Tallene omfatter alt farlig avfall som oppstår inklusiv det som går til ukjent behandling. Statistikken fremstilles gjennom forholdsvis kompliserte beregninger der mange datakilder inngår; deklarasjonsdatabasen (Norbas), databasen over industriens egenrapportering til Klif, import/eksport databasen til Klif og Batterireturs database. I tillegg til dette innhenter SSB årlig tall over behandling av farlig avfall fra behandlingsanleggene. SSB bruker også data fra sin egen undersøkelse om energibruk i industrien. Usikkerheten i statistikken vurderes av SSB som høy, dvs. over 20 % relativ usikkerhet. Det er særlig tallene over farlig avfall til ukjent behandling som er usikre. Man finner imidlertid avvik


Side 27 av 80

mellom de ulike registrene som også gir grunn til å tro at det er usikkerhet i tallene over farlig avfall levert til kjent behandlingsmåte.

3.2.6.7 Avfallshåndtering (http://ssb.no/emner/01/05/avfhand/)

Statistikken over avfallshåndtering beskriver avfall som håndteres ved avfallsanlegg i Norge, fordelt etter materialtype og behandlingsmåte og hvilken næring som har produsert avfallet. Datagrunnlaget er en skjemabasert undersøkelse (elektronisk og post) blant behandlingsanlegg for avfall. Dette omfatter mottaks-/sorteringsanlegg, deponier, forbrenningsanlegg og komposterings-/biogassanlegg. Materialgjenvinnere rapporterer ikke. SSB oppgir ikke konkret usikkerhet for denne undersøkelsen, men beskriver flere mulige årsaker til feil. Det oppgis at rapportene i flere tilfeller utfylles med skjønn. Dette rammer særlig tall over bygg- og anleggsavfall. Ved gjennomgang av rapportene finner vi at enkelte avfallsanlegg mangler, særlig mottaks- og sorteringsanlegg for papir. Bygg- og anleggsavfall er også nærmere beskrevet i kapittel 3.3.4.


Side 28 av 80

3.3 Nærmere vurderinger, utvalgte områder

3.3.1 Endring i avfallsmengde 2008-2009

3.3.1.1 Mengdeendring 2008-2009 for husholdningsavfall

SSB har foreløpig ikke tilgjengelig statistikk for husholdningsavfall for 2009. Vi har derfor foretatt en kartlegging av mengder hos et begrenset utvalg kommuner og interkommunale renovasjons-/avfallsselskaper. Dette utvalget tilsvarer til sammen 1,73 mill. innbyggere, og omfatter store, mellomstore og små kommuner, ref. detaljert oversikt i bilag 2. Utvikling i mengde husholdningsavfall fra 2008 til 2009 viser en nedgang på 2,9 %, jf. Figur 13 nedenfor. Det understrekes at det kun er en tredjedel av landets innbyggere som er med i utvalget og at dette forhold representerer en feilkilde. I bilag 2 er vist detaljert oversikt over aktører vi har innhentet opplysninger fra om avfallsmengder. Avfallsmengdene for husholdning gjelder både hentesystem og bringesystem. Kildesorteringssystemene varierer i forhold til antall fraksjoner, tømmehyppighet, beholdertyper og bringeordringer mv. Innsamling av plastemballasje har startet opp i noen av kommunene i utvalget de siste 1-3 årene. Siden mengdene er små har vi inkludert plasten i restavfallet. Det fremgår av Figur 13 at det kun har vært endring i avfallsmengder samlet inn i hentesystemene. Det har ikke vært endring i avfall som er samlet inn i bringesystemene. Figur 13 Endring husholdningsavfall 2008-2009

3.3.1.2 Mengdeendring 2008-2009 for næringsavfall

På samme måte som for husholdningsavfall er det heller ikke tilgjengelig statistikk hos SSB for næringsavfallet for 2009. I følge sentrale aktører10 i avfallsbransjen var endring i næringsavfallsmengde fra 2008 til 2009 i størrelsesorden følgende: • Reduksjon på 15-20 % for bygg- og anleggsavfall • Reduksjon på 3-6 % for industriavfall og avfall fra tjenesteytende næringer • Uendret for andre kilder • Samlet reduksjon for næringsavfall er anslått til 5 %

10 Veidekke Gjenvinning, Veolia, Ragn-Sells, ØFAS, Retura TRV, Rekom, Franzefoss, HRR, Bærum kommune, ØRAS, BA Gjenvinning, Oslo kommune, Aurskog-Høland kommune


Side 29 av 80

Det understrekes at anslagene er svært usikre. Det er til dels stor variasjon i opplysninger om endring i mengde fra 2008 til 2009, som vi har mottatt fra de forskjellige aktørene. I bilag 2 er vist detaljert oversikt over aktører vi har innhentet opplysninger fra om avfallsmengder.

3.3.2 Nærmere beskrivelse av husholdningsavfall

Det er en lovpålagt oppgave for kommunen å sørge for innsamling og behandling av husholdningsavfall, og kommunen har eiendomsrett til dette avfallet. Kommunene trenger ikke selv å utføre oppgavene. Kommunens kostnader med husholdningsavfall skal baseres på selvkostprinsippet, som betyr at utgifter og inntekter skal balansere. Kommunen bestemmer hvilket innsamlingssystem som skal brukes. Renovasjonsordningen for husholdninger består vanligvis av et hentesystem og et bringesystem. • Hentesystem. Tømming av avfallsbeholdere hos abonnenten. Antall fraksjoner som hentes

og type beholder varierer etter kommune/område. • Bringesystem. Leveringstilbud for avfallsfraksjoner som pga. art, mengde/volum ikke passer

i henteordningen, f. eks. bemannede gjenbruksstasjoner for diverse avfallsfraksjoner og ubemannede returpunkter for glass-/metallemballasje og tekstiler.

I følge SSB11 (2008) har ca. 90 prosent av husstandene hentesystem for papp, papir og kartong, og 56 prosent har hentesystem for matavfall/våtorganisk avfall. Litt under halvparten har også hentesystem for plastemballasje. Antall kommuner som innfører henteordning for plastemballasje har vært sterkt økende de siste årene. Dessuten innføres kildesortering og henteordning for matavfall i stadig flere kommuner. For eksempel skal det i 2011 innføres hentesystem for matavfall og plastemballasje i hele Oslo (pilotprosjekter er allerede igangsatt). Flere kommuner i Akershus skal også innføre utvidet kildesortering i løpet av de nærmeste årene. Mengde husholdningsavfall har vært sterkt økende fra 1995 til 2008, men med nedgang for første gang fra 2008 til 2009, jf. Figur 14 nedenfor. Figur 14 Mengde (kg/innb) husholdningsavfall og utsortert til gjenvinning12

269 274287

309 314 324335

354 365378

401414

429 434421

4960

83102

118130

148161 167

185 196207

219 226 223

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Husholdningsavfall (kg/innbygger) 1995-2009Kilde: SSB

Avfallsmengde kg/innbygger Utsortertert til gjenvinningAnslag for

2009

11 Kilde: www.ssb.no, avfallsregnskap 12 Kilde: www.ssb.no, avfallsregnskap


Side 30 av 80

Mengde husholdningsavfall etter materiale fremgår av Figur 15. Dette er samlet for alt husholdningsavfall inklusive henteordning, bringeordning og Inkluderer vrakede personbiler og papir til oppfyring. Figur 15 Mengde husholdningsavfall etter materiale13

Innhold og mengde i avfallsbeholderne - henteordnin g Fordeling av avfallsfraksjoner i henteordning fremgår av tabellene nedenfor. Det er et begrenset utvalg som er med i grunnlaget14. Det er såpass lite plastemballasje som er med i grunnlaget at vi har inkludert denne mengden i restavfallet. Kommuner som samler inn plastemballasje, har registrert ca. 5-10 kg/innbygger for 2009. Tabell 4 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 2009

3-beholdersystem Kg/innb Fordeling

Restavfall inkl plast 143 51 %

Papir/papp/kartong 66 23 %

Matavfall 73 26 %

Sum 282 100 %

13 Kilde: www.ssb.no, 14 Kilde: 14 Kilde: Aurskog-Høland kommune, ØRAS, IØR, VESAR, IVR februar 2009


Side 31 av 80

Tabell 5 Fordeling av avfallsfraksjoner i avfallsbeholdere i hentesystem, 2009

2-beholdersystem Kg/innb Fordeling

Restavfall inkl plast 200 77 %

Papir/papp/kartong 61 23 %

Sum 261 100 % De fleste kommuner har 2- eller 3-beholderssystem, selv om ordningene varierer til dels betydelig både når det gjelder tømmehyppighet, beholdertyper og antall fraksjoner som hentes. Det er etter vår oppfatning et stort potensial for bedre kildesortering i husholdningene. Rapporten ”Evaluering av kildesortering etter 10 år”15 viser at det er mye gjenvinnbart avfall i beholdere for restavfall. For kommuner som har 3-beholdersystem, dvs. separate beholdere for restavfall, papir og matavfall, viser gjennomgang av resultater fra ulike plukkanalyser at ca. 70 prosent av restavfallet kan sorteres ut til gjenvinning. Dette betyr at 30 prosent reelt sett er restavfall, hvorav brennbart restavfall utgjør 26 prosent og andelen ikke-brennbart restavfall utgjør 4 prosent. Det er ca. 30 prosent matavfall i restavfallsbeholderen i de kommunene som har separat utsortering av matavfall. I kommuner som har 2-beholdersystem, dvs. separate beholdere for restavfall og papir, er det fra 15-20 prosent restavfall og resten er avfall som kan sorteres ut til gjenvinning. Om lag 40-50 prosent er matavfall og ca. 12 prosent er plastemballasje som utsorteres til gjenvinning. Øvrige fraksjoner som kan utsorteres til gjenvinning er EE-avfall, farlig avfall, tekstiler samt glass-/metallemballasje. Det fremgår også av rapporten at i størrelsesorden 90 prosent av restavfallet er nedbrytbart eller brennbart avfall.

3.3.3 Nærmere beskrivelse av organisk avfall. Behan dlings- og prisutvikling

Bakgrunn Organisk avfall deles gjerne i to hovedområder, våtorganisk avfall og tyngre nedbrytbart avfall. Våtorganisk avfall er lett nedbrytbart avfall som stort sett har sin opprinnelse fra mat eller fra råvarer til matproduksjon. Matavfall er også en annen fellesbetegnelse som gjerne brukes for dette avfallet. Da inkluderes ikke tyngre nedbrytbart organisk avfall, som trevirke, hage- og parkavfall, papir, papp etc. Avfall med opprinnelse i forskjellige plasttyper, som kjemisk sett er å betrakte som organiske materialer, betraktes i denne sammenheng som svært tungt nedbrytbare og omfattes ikke i det følgende. Når matavfallet blandes med tyngre nedbrytbart avfall, kan det etter nedbryting anvendes til kompost. Som rene fraksjoner, dvs. at man ikke blander matavfall med annet nedbrytbart organisk avfall, vil imidlertid mulighetene for å produsere andre sluttprodukter være bedre. For eksempel kan rent matavfall gi mulighet for produksjon av biogass (varme, el. eller drivstoff), dyrefôr og flytende gjødselprodukter. Uten innblanding av matavfall kan også de tyngre organiske materialene som trevirke, hage/parkavfall, papir og papp lettere utnyttes som brensel, kompost eller til annen gjenvinning. Markedet og priser som oppnås for sluttprodukter basert på av organisk avfall, vil i hovedsak være styrt av markedsprisen for de materialene som produktene kan erstatte. En analyse av priser og mengder for organisk avfall vil derfor naturlig ta utgangspunkt i fakta om hvor avfallet oppstår, samtidig som man ser på hvilke sluttprodukter som organisk avfall har gitt i behandlingsanleggene fra 90-tallet og fram til i dag. I første halvdel av 1990-tallet ble det ved flere og flere deponier forbudt å deponere våtorganisk avfall. Dette hadde effekt spesielt for husholdningsavfallet, der man nå enten kunne brenne husholdningsavfallet eller måtte sortere ut matavfallet som egen fraksjon for behandling i egne anlegg. Mye av matavfall fra storhusholdninger, restauranter etc. hadde allerede en ordning med utnyttelse av avfallet til dyrefôr. Forbrenning var på 90-tallet kontroversielt, og mange kommuner lette derfor etter gode

15 Kilde: AvfallNorge Rapport 01/2006 Evaluering av kildesortering etter 10 år, utarbeidet av Hjellnes Consult


Side 32 av 80

behandlingsløsninger for utsortert matavfall. De fleste kommunene som vedtok innføring av kildesortering av matavfall endte opp med å satse på komposteringsanlegg, som hadde mulighet til å ta i mot både matavfall, hage/parkavfall, trevirke etc. I blanding gir dette utgangspunkt for en god kompostkvalitet. Mange av komposteringsanleggene var basert på åpne rankeløsninger. Disse var relativt billige å bygge, men har senere vist seg å være problematiske driftsmessig sett. Dominerende finansiering var etter selvkostprinsippet, dvs. at behandlingskostnaden var gitt ut fra faktiske driftskostnader og ble dekket inn gjennom avfallsgebyrene. Prisen som man har kunnet oppnå for ferdig kompost varierte i forhold til alternativprisene i aktuell region, fra 0 til 200 kr/tonn for kompost av god kvalitet. Mye av komposten ble imidlertid benyttet internt av kommunene selv, f. eks. som toppdekke på deponi, landskapspleie og veiskråninger og ga således ikke inntekt. Matavfallet har opphav både i privathusholdningene og i næringsvirksomheter. Det har vært etablert forskjellige innsamlingsordninger for de forskjellige markedene i tidsperioden fra 90-tallet og til i dag. Tabell 6 angir de mest anvendte behandlingsløsninger for som er/har vært benyttet for matavfall i Norge. Tabell 6 Behandlingsløsninger for organisk avfall siden 90-tallet og fram til i dag

Aktuelle behandlingsløsninger

Beskrivelse Sluttprodukter

Forbrenning Brenne matavfall, normalt sammen med annet avfall.

Energi som varme eller elektrisitet

Kompostering Aerob behandling. Biologisk omdanning ved overskudd av oksygen. I Norge har kompostering i åpne ranker vært mest vanlig.

Kompost, som kan inngå i jordforbedringsprodukter eller brukes direkte.

Biogass-produksjon Anaerob utråtning. Biologisk omdanning uten tilgang på oksygen. Prosessen gir energirik gass (metan) og næringsrik biovæske.

Energi som varme, elektrisitet eller drivstoff til kjøretøy, samt jord-/gjødselprodukter.

Våtproduksjon av dyrefôr

Rensing, homogenisering og hygienisering av avfallet.

Dyrefôr. Etter 2001 ikke tillatt til produksjonsdyr, kun til pelsdyr og kjæledyr.

Produksjon av biogass-substrat

Forbehandlingsløsning til et biogassanlegg. Omfatter rensing og hygienisering. Gir et pumpbart sluttprodukt.

Flytende biosubstrat som kan inngå som råstoff i biogassanlegg. I dag eksporteres dette til Danmark.

Benmelproduksjon Høytemperatur behandling av proteinrikt råstoff (slakteriavfall).

Dyrefôr (pelsdyr, kjæledyr) Gjødsel Energi (brensel)

Faktorer som har påvirket markedene siste 15 år Prisutviklingen på behandling av matavfall fra 1995 og til i dag må ses i lys av større hendelser i tidsperioden som har hatt direkte eller indirekte betydning for omsetningsvolumene på behandlingsalternativene og på prisene for sluttproduktene. Verdien av sluttproduktene, dvs. prisen som oppnås i et marked, vil som regel være styrt av hvilke priser som sluttproduktene konkurrerer med, slik som energipriser, kraftfôrpriser, kunstgjødselprisen etc. På kommunale anlegg som behandler avfall etter ”selvkostprinsippet”, noe som tradisjonelt har vært mest utbredt for selskaper som har behandlet husholdningsavfall, er det kostnadsutviklingen på bygging og drift av anleggene som vil være bestemmende. De to viktigste faktorer som påvirker prisutviklingen har vært tilgangen på gode teknologiske løsninger, og endringer i regelverk knyttet til miljøpolitikk og smittesikkerhet/hygiene. I tabell 7


Side 33 av 80

har vi satt opp de viktigste faktorene som har påvirket ”markedet” for biologisk avfall de siste 15 år. Tabell 7 Faktorer som har påvirket markedet for biologisk avfall de siste 15 år

Viktige påvirkningsfaktorer Tidsperiode

Forbud mot deponering av lett nedbrytbart avfall (våtorganisk avfall)

1990-tallet

Kildesortering av matavfall fra husholdninger innføres i mange kommuner

1992-

Forbud mot bruk av matavfall i fôr til produksjonsdyr innføres pga smittefare. Markedet for matavfall til dyrefôr blir problematisk

2001

Kompostering utvikler seg til dominerende behandlingsform for kildesortert matavfall fra husholdinger. Markedet er jordprodukter

1995-

Danmark innfører subsidier på biogassanlegg for grisegjødsel (gylle), norske grisefôrfabrikker som tidligere leverte til fôr bygges om til biosubstratproduksjon for levering til danske anlegg.

2003-

Biogass-teknologi for matavfall blir kommersielt tilgjengelig. Første norske anlegg for behandling av kun matavfall bygget.

2001-

EU 1994/2002 Biproduktforordningen. Krav til anlegg som behandler matavfall

2002 Vedtatt i EU 2006 Norsk forskrift

På begynnelsen av 1990-tallet ble kildesortert matavfall fra næring, slik som fra storkjøkken og kantiner, butikker og grossister levert til fôrfabrikkene for produksjon av dyrefôr. Dette var i tillegg til de mengder som gikk til avfallsforbrenningsanleggene og etter hvert også til komposteringsanlegg. Markedsprisen for dyrefôr produsert fra matavfall var koplet mot prisnivå på kraftfôr. Normalt oppnådde anleggene ca. 75 prosent av kraftfôrprisen for sine sluttprodukter 16. Dette var grunnlaget for prisfastsettingen fram til forbudet mot bruk av matavfall i fôr til produksjonsdyr ble innført i 2001. Da måtte man finne andre måter å behandle dette matavfallet på. Store mengder matavfall gikk fortsatt til forbrenning, og en del ble også levert til produksjon av lim (slakteriavfall). Tabell 8 Pris for innkjøpt kraftfôr til svin17

År Pris kr/100kg

1995 281,99 1996 270,90 1997 270,20 1998 272,45 1999 265,13 2000 267,90 2001 267,77

Komposteringsanleggene tok fortsatt i mot matavfall fra husholdning og næring, og produserte kompost. Kvaliteten på ferdig kompost var imidlertid sterkt varierende, noe som også slo ut på markedsmulighetene og oppnådde i markedspriser for sluttproduktet. God kvalitetssikret kompost kunne omsettes for 200 kr/tonn. Tekniske problemer, spesielt luktproblemer, har etter hvert begrenset utviklingen av komposteringsanleggene. Rundt 2005 var teknologien med anaerob behandling med biogassproduksjon basert på rent matavfall kommersielt tilgjengelig i Norge. Biogassteknologien utvikles fortsatt, og er i dag det dominerende alternativ ved vurdering av nye (større) anlegg. Flere biogassanlegg er under planlegging i Norge. Mottaksavgiften (”gate fee”) for kommunale anlegg basert på selvkost skal gjenspeile den reelle behandlingskostnaden. Prisen har de siste årene vært relativt stabil, og variert mellom 600

16 Samtale med Einar Kiserud, Østfold og Follo Miljøfôr 17 Kilde: Norsk Institutt for Landbruksforskning NILF


Side 34 av 80

kr/tonn og 1.200 kr/tonn avfall avhengig av energiinnhold (gasspotensial) og graden av emballering og dermed behov for forbehandling av avfallet18. De siste par årene har behandling av næringsavfallet møtt sterk konkurranse blant annet fra Sverige, noe som har presset prisene på behandling. Behandlingskostnaden ved å levere til enkelte anlegg i Sverige kan være ned mot 60 prosent av kostnaden ved norske anlegg. Høyere transportkostnad til Sverige reduserer denne forskjellen noe. Den økte konkurransen kombinert med fallende avfallsmengder har ført til redusert markedspris. I dagens marked (2009) er normal pris som oppnås for mottak av matavfall til produksjon av biosubstrat i størrelsesorden 750 kr/tonn. Substratet leveres da ”gratis” videre til biogassproduksjon i Danmark.

3.3.4 Nærmere beskrivelse av bygg- og anleggsavfall

SSB vurderer usikkerheten i dagens statistikk som middels, dvs. 10-20 prosent usikkerhet. Det er imidlertid flere betydelige usikkerheter i både datakildene og beregningsmåten som gjør at vi vurderer usikkerheten som større. Usikkerheten er knyttet blant annet til følgende forhold: • Faktorer for avfall som oppstår fra byggevirksomhet er hentet fra avfallsplaner/rapporter

sendt til Oslo og andre kommuner. Vår erfaring tilsier at kvaliteten på disse kan være dårlig. SSB har riktignok brukt andre kilder til å justere tallgrunnlaget, men likevel er nok anslagene lave. Dette sier også SSB selv i sin rapport SSB 2000/819: ”Resultatene vurderes som lavt anslått estimat, særlig på grunn av den manglende rapporteringen av revne bygninger til GAB og fordi rehabilitering som ikke går gjennom foretak, ikke kommer med”, videre: ”Alt i alt må avfallsmengdene fra riving anses som et forsiktig og lavt estimat”.

• SSB bruker spesifikk avfallsgenerering pr. kvadratmeter nybygg på 35 kg for mindre boliger og 29 kg for større bygg. Tallene er kanskje representative for prosjekter med fokus på kildesortering og avfallsminimering, men for normale prosjekter tror vi at tall på hhv. 45 og 35 kg/m2 er mer representative. Som eksempel kan brukes tall fra Veidekke, som i lang tid har hatt fokus på byggavfall.

• Tabell 9 viser at i utvalgte prosjekter har Veidekke beveget seg fra nærmere 30 kg/m2 til 24 kg/m2. For andre – ikke utvalgte prosjekter – ligger nok tallene en god del høyere.

• I veilederen ”Avfallshåndtering på byggeplass”20 har disse tallene blitt justert til hhv. 56 kg/m2 og 42 kg/m2, hvilket trolig er mer riktig. Dette vil trolig gjøre at neste statistikk fra SSB vil vise andre tall (forventes i 2010).

• For riving av mindre boliger er trolig også tallet for lavt, SSB opererer i 2000 med 540 kg/m2, og med 467 kg/m2 i 2005. Wærner (personlig opplysning) har i egne beregninger, basert på pilotprosjekter, anslått at tallet burde ligge nærmere 700 kg/m2.

• Det er dessuten usikkert om faktorene er representative for den byggeaktiviteten som de oppskaleres mot.

• Byggestatistikken omfatter bare aktivitet som er melde/søknadspliktig. Det skjer mye virksomhet som ikke skal eller blir meldt til byggemyndighetene.

• Tallene inkluderer ikke avfall fra anleggsvirksomhet. Her oppstår mye jord, stein og utgravingsmasser (av dårlig kvalitet), men også trolig en betydelig andel ordinært avfall som ikke er registrert. Dessuten har det i de senere årene oppstått en ikke ubetydelig mengde avfall fra forurenset grunn. Noe av dette blir deponert på spesialdeponier som Langøya, men mesteparten er lavforurensede masser som kjøres til ordinære avfallsdeponier.

Avfallsgenerering og økonomisk aktivitet Det er påvist at det er en sammenheng mellom økonomisk aktivitet og avfallsgenerering. SSB har dokumentert dette. Overgang fra volum- til vektbasert registrering av avfall på mottakene, samt at flere og flere fraksjoner har blitt registrert, har også bedret det statistiske grunnlaget. I ”Environment in the European Union at the turn of the century” hevdes også delvis at det er en sammenheng mellom økonomi og avfall.

18 Samtale med Gunnar Kjøs, Renovasjonsselskapet GLØR IKS 19 Kilde: SSB RAPP 2000/8, Bygg- og anleggsavfall, Avfall fra nybygging, rehabilitering og riving. Resultater og metoder 20 Kilde: http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Avfallsh%E5ndtering%20p%E5%20byggeplass%2017.12.08.pdf


Side 35 av 80

Tabell 9 Avfallsmengder bygg21

Nybygg i entreprenør-virksomheten i Norge

Antall prosjekter Avfallsmengde i kilo pr.

kvadratmeter BTA

Kildesorterings-grad

2008 40 23,9 45,0 %2007 39 25,4 37,2 %2006 34 27,5 50,0 %2005 27 23,5 43,7 %2004 29 28,3 41,7 %2003 28 29 30,5 %2002 31 24,9 20,6 %2001 32 26,8 27,3 % I denne rapporten sies det at dersom R2 er større enn 0,7, er det en god sammenheng mellom økonomisk aktivitet og avfallsgenerering22. For bygg- og anleggsavfall er det en klar sammenheng, med R2=0,7652. Det samme gjelder for kommunalt avfall. For farlig avfall ser det også ut til å være en sammenheng, med R2=0,8960. Rapporten sier imidlertid at 1995-tallene gir en slik sammenheng, men ikke 1990-tallene. De mener at det skjedde store endringer i både lovverk og bevisstheten omkring farlig avfall i løpet av denne perioden, slik at 1995-dataene gir et tilfeldig utslag. Rapporten sier videre at når det gjelder produksjonsavfall, er det ikke mulig å påvise en slik sammenheng. Figur 16 Avfallsgenerering23

I EEA 2007 siteres nyere målsettinger i EU, vedtatt av EUs miljøvernministere i Kiev 2003: ”.. encourage national efforts to promote sustainable production and consumption as well as corporate environmental and social responsibility and accountability… The delinking of economic growth and environmental degradation, so as to promote both economic growth and environmental protection is crucial”.

21 Kilde: Veidekke Gjenvinning 22 R2 er determinanskoeffisienten i en lineær regresjon. Dette er en korrelasjonskoeffisient mellom resultat og beregnede verdier. R2 varierer mellom 0 og 1. Hvis tallet er 1, ligger alle punkt nøyaktig på en rett linje. Jo nærmere R2 er 1, desto bedre lineært forhold er det mellom de to verdiene som måles. 23 Environment in the European Union at the turn of the century


Side 36 av 80

I rapporten brukes begrepet “relativ avkopling” når presset på miljøet fortsetter å øke, men i en lavere takt, selv om økonomien vokser. ”Absolutt avkopling” skjer når presset på miljøet reduseres, til tross for at økonomien vokser. Det finnes mange eksempler på relativ avkopling, som f. eks. reduksjon i utslipp av stoffer som førte til sur nedbør, uten nedgang i økonomien. Tilsvarende har også råvareforbruket gått ned på 90-tallet. Dette skyldes mer effektiv bruk av energi og ressurser. Dette er noe vi vil se mer av i framtiden, med bruk av precut materialer til bygging av bygg, ferdigproduserte baderomskabinetter osv.


Side 37 av 80

4 SAMFUNNSUTVIKLING OG RÅVARERS BETYDNING FOR AVFALLSSTRØMMENE

4.1 Konsum og BNP

I NOU 2002:19 om avfallsforebygging omtales sammenhengen mellom samfunnsutvikling og endring i avfallsmengder. Det konstateres at avfallsmengdene har økt på grunn av økt forbruk. Det uttales videre følgende: ”Årsak-virkning kan diskuteres, men forbruket har økt som en følge av både økt befolkning og økt kjøpekraft, og kjøpekraften har økt som en følge av økt produktivitet. Den økte produktiviteten er igjen en kombinasjon av de kontinuerlige teknologiske og organisatoriske forbedringer (blant annet arbeidsdeling og økt handel) som finner sted på alle områder i samfunnet.” For å se nærmere på sammenhengen mellom samfunnsutvikling og avfallsgenerering er det naturlig å se etter relevante indikatorer for samfunnsutviklingen. Vi har trukket fram to sentrale indikatorer, nemlig bruttonasjonalprodukt (BNP) og konsum i husholdningene. SSB definerer disse begrepene slik: ”Bruttonasjonalproduktet (BNP)24 er et mål på all verdiskapning i et land og omfatter all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og produksjon for eget bruk.” ”Konsum i husholdninger er husholdningenes utgifter til konsum, dvs. til anskaffelser av varer og tjenester for konsumformål. Varige og halv-varige konsumvarer - bortsett fra boliganskaffelser og verdigjenstander - regnes som konsumert i den perioden de blir anskaffet. Boliganskaffelser regnes som bruttoinvestering i fast realkapital, men over levetiden beregnes boligtjenester som inngår løpende i konsum i husholdninger. Husholdningenes anskaffelser av verdigjenstander (antikviteter, kunstgjenstander mv.) regnes som bruttoinvestering.”

24 BNP for fastlands-Norge er benyttet som indikator. SSB definerer dette slik: ”Med Fastlands-Norge menes norsk økonomi utenom næringene utvinning av råolje og naturgass (inkludert tjenester tilknyttet utvinningen), rørtransport og utenriks sjøfart.”


Side 38 av 80

4.1.1 BNP – fastlands-Norge

Vi har hentet grunnlag for den historiske utvikling for BNP fra SSB – Statistikkbanken25. Grunnlaget for beregnet indeks er basert på faste priser. Figur 17 BNP Fastlands-Norge

Det kan i mange sammenhenger være av interesse å vurdere BNP-utviklingen innenfor ulike næringer. Nedenfor vises utviklingen for noen utvalgte næringer. Figur 18 BNP for utvalgte næringer

0,80

0,90

1,00

1,10

1,20

1,30

1,40

Indeks (1995 = 1,00)

Brutto nasjonalprodukt (faste priser)Kilde: SSB - utvalgte næringer

BNP Industri BNP Bygg og anlegg BNP Off. forvaltning

25 Kilde: SSB-Statistikkbanken http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=avfregno


Side 39 av 80

Figuren viser at store sektorer som industri og BA-næring har nedgang i 2009. Dette er neppe noen overraskelse vurdert i sammenheng med finanskrisen. Et interessant poeng er det at offentlig forvaltning i den samme perioden har fortsatt sin vekst upåvirket av finanskrisen.

4.1.2 BNP utenfor Norge

Figur 19 Utvikling av BNP i utvalgte områder (årsvariasjoner)

0,9

0,95

1

1,05

1,1

1,15

1,2

1,25

1,3

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Ind

ek

s (

19

99

= 1

,00

)

BNP-vekst utvalgte områderKilde: Eurostat og SSB

EU (27 land) USA Japan Norge

Figur 20 Utvikling av BNP i utvalgte områder (kvartalstall)

Begge figurene viser at Norge er vesentlig mindre påvirket av finanskrisen enn andre land / regioner.


Side 40 av 80

4.1.3 Konsum i husholdningene

Vi har hentet grunnlag for den historiske utvikling for konsum i husholdningene fra SSB – Statistikkbanken. Figur 21 Konsum i husholdninger i alt, faste priser

Figuren viser en jevn utvikling i husholdningenes konsum av varer og tjenester. Årene 2008 og 2009 skiller seg ut ved at konsumet flater ut og endog viser en nedgang i 2009.


Side 41 av 80

4.2 Konsum og BNP versus avfallsmengder

4.2.1 Sammenheng mellom BNP og genererte avfallsmen gder

I Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand26 sammenlignes utviklingen av totale avfallsmengder med BNP. Vi har oppdatert grunnlaget i følgende figur. Figur 22 BNP fastland – totale avfallsmengder

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

0,80

1,00

1,20

1,40

1,60

1,80

1000 tonn/år

BNP fastland - totale avfallsmengderKilde: SSB - Hjellnes Consult

Avfallsmengder BNP Fastlands-Norge (indeks)

Avfallsmengder (indeks) Avfallsmengder (indeks) Anslag 2009

Figuren viser at det er godt samsvar mellom økonomisk utvikling (målt som BNP) og genererte avfallsmengder. For perioden 1995 til 2006 var veksten i BNP og veksten i avfallsmengder praktisk talt helt lik. Et av regjeringens mål for avfallsfeltet er at; ”Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.” Dette målet synes å være vanskelig å oppfylle. Det ser likevel ut som genererte avfallsmengder er i ferd med å vokse noe mindre enn BNP de siste årene (2007-2008). For 2008 og 2009 registreres en midlertidig utflating og endog nedgang i BNP. Avfallsmengder for 2009 foreligger ikke fra SSB, men det er indikasjoner fra de store avfallsaktørene på at avfallsmengdene har gått ned i 2009. Dette synes å samsvare med utviklingen i BNP. Det kan videre være av interesse å se hvordan avfallsmengden innenfor enkelte næringsområder sammenhenger med indikatorer for utvikling i de samme næringer. I Figur 23 nedenfor har vi sett på avfallsregnskapet for BA-næringen.

26St. meld nr 26 (2006-2007 http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-html?id=465279


Side 42 av 80

Figur 23 BA-virksomhet og avfallsmengder

0

400

800

1 200

1 600

0,80

1,00

1,20

1,40

1,60

1,80

1000 tonn/år

BA-virksomhet og avfallsmengdeBNP (faste priser) Indeks (1995 = 1,00)

BA-avfal l BA-avfal l (indeks)

BNP Bygg og anlegg (indeks) BA-avfal l (indeks) Anslag 2009

Figuren viser at avfallsmengdene i BA-sektoren viser betydelig sterkere stigning enn den økonomiske aktivitet skulle tilsi. Fremstillingen kan imidlertid inneholde feil: • Omfanget av uregistrert (ulovlig) deponering og brenning kan ha avtatt i perioden. Det vil

resultere i høyere registrerte mengder i næringen. • Tall for spesifikk generering av avfallsmengder er oppdatert (eksempelvis kg avfall/ m2

byggeareal) Den reduserte aktivitet i BA-næringen (utflating) mot slutten av 2008 synes å ha medført reduserte avfallsmengder. Ytterligere redusert aktivitet i 2009 er en god forklaring på at avfallsaktørene erfarer reduserte avfallsmengder, særlig i BA-næringen. I figuren er anslag for 2009 illustrert med en nedgang på 15 prosent for BA-avfall. Vi har også sett på industrivirksomhet og avfallsmengde. Dette er fremstilt i Figur 24 nedenfor.


Side 43 av 80

Figur 24 Industrivirksomhet og avfallsmengder

0

1 000 000

2 000 000

3 000 000

4 000 000

5 000 000

0,80

1,00

1,20

1,40

1,60

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

tonn/år

Industrivirksomhet og avfallsmengdeBNP (faste priser) Indeks (1995 = 1,00)

Industriavfall (alle materialer) Industriavfall (indeks)

BNP Industri

For industriavfallet synes mengdeutviklingen å følge utviklingen for BNP i industrien. Vi har ikke anslått avfallsmengder for 2009, men det må forventes at avfallsmengdene avtar. Dette synes å samsvare med oppfatningen hos sentrale avfallsaktører.

4.2.2 Sammenheng mellom konsum i husholdningene og mengden husholdningsavfall

Vi har i tillegg sett på sammenhengen mellom husholdningsavfallsmengden og endringene i husholdningenes konsum. Dette er vist i Figur 25 nedenfor. Figur 25 Konsum i husholdning og utvikling i avfallsmengde

0

500

1000

1500

2000

2500

0,80

1,00

1,20

1,40

1,60

1,80

2,00

2,20

2,40

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

1000 tonn/år

Konsum i hushold. og avfallsmengdeIndeks (1995 = 1,00) Kilde: SSB og Hjellnes Consult

Husholdningsavfall Konsum i husholdninger (indeks)

Husholdningsavfall (indeks) Husholdningsavfall (indeks)-anslag


Side 44 av 80

Figur 25 viser omtrent samme vekst i mengden husholdningsavfall som veksten i konsumet i husholdningene. Det ser ikke ut som avfallsmengden falt i 2008 når konsum i husholdningene flatet ut. Ytterligere nedgang i husholdningenes konsum synes å ha fått effekt i 2009. Vår undersøkelse blant nær 1/3 av befolkningen (jf. bilag 2) tilsier en nedgang i husholdnings-avfallsmengdene på 2,9 % fra 2008 til 2009.

4.3 Prisindekser

4.3.1 Bruk av indekser ved handel med returbaserte råvarer

Handel med jomfruelige og returbaserte råvarer, og returbaserte energibærere, er i økende grad del av et internasjonalt marked. For enkelte materialer har dette lange tradisjoner (eksempelvis metaller og bølgepapp), på andre områder er omfanget mindre og tradisjonene ikke like lange (eksempelvis returplast). Avfallsaktørene omsetter utsortert og bearbeidet avfall i stort omfang innenfor disse markedene. Slik handel (kjøp, salg, volum og pris) dokumenteres på en rekke nettsteder, jf. vår kildeliste. De samme nettsteder publiserer løpende priser. Dette er informasjon aktørene benytter i sitt arbeid med å slutte kontrakter innenfor relasjonen mellom kjøper og selger. Historiske priser er i varierende grad tilgjengelig for registrerte/betalende abonnenter. På tilsvarende måte er pris på jomfruelig materiale tilgjengelig. Ved handel med returbaserte råvarer sier aktørene at de i liten grad benytter seg av slike indekser for prisfastsettelsen. Den kan variere innenfor vide grenser i forhold til jomfruelig materiale og andre energibærere. Viktige faktorer ved fastsettelse av pris er: � Prisen på jomfruelige råvarer � Substitusjonsmulighet (hvor godt returbasert kan råvare erstatte jomfruelig råvare) � Spesifikasjon (beskrivelse av renhet, fuktighet, energiinnhold, …) � Prisen på alternative energibærere � Tilbud og etterspørsel � Leveringssikkerhet og kvalitet27 Når avfallsaktørene likevel benytter indekser i noen grad, er det som oftest for å prisregulere avtalt pris innenfor gitte tidsrom. Prisindekser brukes også som prisreguleringsmekanisme. Eksempelvis kan prisen på returråvare tilsvare en gitt prosent av prisen iht. til en gitt indeks, enten det er en indeks for jomfruelig vare eller en indeks for returbasert materiale. Den gitte prosenten vil avhenge av produktkvaliteten for den aktuelle leveranse i forhold til produktkvaliteten som danner basis for den aktuelle indeks. I kapittelet om organisk avfall ble det også vist til prisfastsettelse knyttet opp mot flere indekser, ikke bare produktindekser, men også konsumprisindekser.

27 Kvalitet skal forstås som leveranse i hht spesifikasjon. Kvalitet brukes likevel ofte som uttrykk for en bestemt spesifikasjon (produktkvalitet)


Side 45 av 80

4.3.2 Prisindekser for returbaserte råvarer

Nedenfor vises historisk utvikling for prisen på skrapjern. Indeksen er basert på notering av basis pris på klasse 1 (Celsa) skrapjern til Mo i Rana. Utover basispris avtales forskjellige tillegg og bonus i avtaler mellom kjøper og selger. Figur 26 Indeks skrapjern Mo i Rana. 1995-2009 (årstall)

Det foreligger også noteringer fra Mo i Rana (Celsa) på kl 0 skrapjern (”shredder-jern”). Nedenfor vises utviklingen fra 2005-2010. Figur 27 Indeks skrapjern Mo i Rana kl 0 og kl 1 (månedstall)

Disse to kurvene viser at de to spesifikasjonene følger hverandre, men gir uttrykk for verdiforskjell på de to produktkvalitetene.


Side 46 av 80

Vi har hentet internasjonale tall fra SBB – Steel Business Briefing. Selskapet har en abonnementstjeneste som følger priser på råmaterialer, ferdigprodukt og skrapjern på verdensbasis. Vi har gjengitt noen beskrivende figurer. Figur 28 Skrapjernpriser i internasjonale markeder.

Priser hentet fra SBB28 i figuren viser at forskjellige fraksjoner/destinasjoner for skrapjern følger hverandre over tid. Skrapjern er en utpreget internasjonal handelsvare.

28 SBB Steel Business Briefing www.steelbb.com, er en abonnementsbasert informasjonsportal

0 50

100150200250300350400450500

€ /tonn

Skrapjern 2006 -2010Kilde: The Steel Index

Scrap / Shredded / Europe domestic Ex-Works €/t

Scrap / Shredded / N.America domestic Del. Mill € /t

Scrap / Heavy / China domestic Shanghai (incl. 17% vat) € /t

Scrap / Shredded scrap A (auto) / Tokyo Steel purchase price del. Okayama € /t


Side 47 av 80

Figur 29 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder

Figuren viser prisindeks for de siste 10 år for ferdigvare (HRC, Hot Rolled Coil), shredder skrapjern og råjern (Pig iron, produktet fra jernmalm, coke og kalkstein). Vi har også brukt indekser fra SBB og Celsa-prisindekser til å vise forhold mellom internasjonale priser og priser i Norge. Figur 30 Prisindeks Celsa (norsk) og Steel Index (europeisk)

0

1234567

8

jan

.00

jul.

00

jan

.01

jul.

01

jan

.02

jul.

02

jan

.03

jul.

03

jan

.04

jul.

04

jan

.05

jul.

05

jan

.06

jul.

06

jan

.07

jul.

07

jan

.08

jul.

08

jan

.09

jul.

09

Ind

ek

s (j

an

20

00

= 1

,00

)

Skrapjernpriser -Indeks 2000-2009Kilde: Celsa og The Steel Index

Celsa kl 1 SteelIndex (shredded Europe)

Figuren viser godt sammenfall i forhold til variasjoner over tid. Indeksene er likevel ikke egnet til å vurdere prisforhold mellom Norge og andre land, da indeksene bygger på forskjellig grunnlag vedrørende leveringsbetingelser og produktkvaliteter. Nedenfor vises historisk utvikling for prisen på forskjellige produktkvaliteter av returpapir. Vi har benyttet forskjellige kilder for å vise et utvalg av indekser for returpapir. Indeksene viser godt sammenfall for variasjoner over tid.


Side 48 av 80

Figur 31 Indeks. De-ink29. 1995-2009

Figur 32 Indeks Grade 1.11 og Grade 1.0430. FOEX– recovered paper Europe. 2006-2009

29 De-ink = avsvertingskvalitet (normalt aviser, ukeblader) Betegnelsen 1.11 betyr Grade1.11 ifølge European List of Standard Grades of Recovered Paper and Board 30 Grade 1.04 OCC – Old Corrugated Container (bølgepapp)


Side 49 av 80

Figur 33 Indeks. Returpapir31 2007-2010

31 A2 = European ONP 60/40 (softmix), B2 = European OINP


Side 50 av 80

4.3.3 Prisindekser for råvarer

Råvarepriser for forskjellige ikke-magnetiske metaller finnes på London Metal Exchange32 (LME). Priser er gitt som løpende priser, dvs. det er ikke korrigert for prisstigning. Figur 34 Prisindeks – bly, kopper og sink (1996-2009). Årstall

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

Indeks (1996 = 1,00)

Råvarepriser 1996 - 2009London Metal Exchange (LME) og Kretsløpet

Bly Kobber Sink

Figur 35 Prisindeks - sink, tinn, nikkel (2004-2009) Månedstall

Prisindeksene viser en meget sterk stigning i råvarepriser i perioden 2006-2008. Det etterfølgende fallet synes å ha stoppet opp, og var for de fleste materialer stigende i 2009. Råvareprisene synes allerede å være tilbake på nivået fra andre halvdel av 2005. Det understrekes at indeksene er basert på løpende priser.

32 LME http://www.lme.com/home.asp


Side 51 av 80

Tilsvarende har vi satt opp en indeks for prisutviklingen for jomfruelig polyetylen, low density (PELD). Figur 36 Prisindeks - PELD-jomfruelig (1995-2009) Årstall

4.3.4 Globale produksjonsvolumer for råvarer

Det går fram av prisindekser for så vel returbaserte råvarer som for jomfruelige råvarer at prisene i stor grad svinger i takt med verdensøkonomien. Etterspørsel etter returbaserte råvarer er dermed påvirket i betydelig grad av det internasjonale råvaremarked. Nedenfor vises årsproduksjonen for stål for noen utvalgte land/områder. Figuren illustrerer en betydelig økt aktivitet i Kina i de siste årene. Slike forhold påvirker også markedet for returbaserte råmaterialer. Figur 37 Indeks. Årsproduksjon råstål

Figuren er tatt med for å illustrere den sterke etterspørselsvekst som oppstod i forkant av finanskrisen. Det framgår at veksten var formidabel i Kina og den ser heller ikke ut til å ha


Side 52 av 80

bremset opp for dette råmaterialet. Tall for USA og Europa viser jevnt nivå fram til nedgangen i 2009. Illustrasjonen viser også at det internasjonale markedet for råmaterialer er stort i forhold til norsk produksjon. Norsk produksjon og tilførsel av returbaserte råvarer må antas ikke å påvirke markedet. Etterspørselen er til stede, men norske aktører må i hovedsak innrette seg etter internasjonalt fastsatte priser.

4.4 Råvareindekser versus materialgjenvinning

4.4.1 Prisindekser versus avfallsmengder

Vi har i det etterfølgende sett på sammenhengene mellom ulike prisindekser og utvikling av materialgjenvinningen for ulike materialer. Figur 38 Materialgjenvinning av metall versus skrapjernindeks (1995-2009)

0

200

400

600

800

1 000

1 200

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1000 tonn

Materialgjenvinning metall

Materialgjenvinning Celsa kl1 indeks

Materialgjenvinning (indeks)


Side 53 av 80

Figur 39 Materialgjenvinning av plast versus prisindeks PELD (1995-2009)

Det framgår av figuren at materialgjenvinningen av plast har økt jevnt i perioden. Sammenholdt med prisutviklingen for jomfruelig plast kan det ikke sees noen sammenheng mellom mengdeutvikling og prisutvikling. I perioden fra 1995 til 2003 var prisen uendret mens mengden økte jevnt fra år til år. Omfanget av materialgjenvinningen av plast må derfor i større grad antas å være styrt av andre forhold. Det er i denne sammenheng grunn til å anta at produsentansvarsordningen for plastemballasje er en større drivkraft enn prisforholdet. Figur 40 Materialgjenvinning av papir versus CEPI indekser

Heller ikke for papir (dominerende produktkvaliteter er OCC og de-ink), kan det observeres noen direkte sammenheng mellom pris på returbasert materiale og mengden papir til materialgjenvinning. Omfanget av materialgjenvinning synes i sterkere grad å være påvirket av oppstrøms beslutninger om gjenvinning. Det innebærer i hovedsak endrede rammevilkår i forhold til avfallsdisponering, strategiske beslutninger om kildesortering i kommunene og tilsvarende beslutninger i bedriftene basert på økonomisk grunnlag (økonomisk gunstigere enn avfall til sluttbehandling) og miljøhensyn. Det er likevel grunn til å anta at vedvarende endringer i pris på returbaserte råmaterialer kan påvirke volumene for materialgjenvinning. På kort sikt kan det også forventes at noen avfallsbaserte materialer blir liggende på lager i påvente av prisoppgang.


Side 54 av 80

Figur 41 Materialgjenvinning av papir versus Euwid indeks

Figur 42 Energiutnyttelse av treavfall versus prisindeks RT-flis

0

200

400

600

800

1000

0,8

0,9

1

1,1

1,2

1,3

1,4

1,5

1,6

1000 tonn/år

Energiutnyttelse treavfallKilde: SSB, Nobio

Energiutnyttelse Pris RT-flis (indeks)


Side 55 av 80

4.4.2 SSB varehandel versus pris

SSB gjør tilgjengelig Toll- og avgiftsmyndighetenes informasjon om varehandelen med utlandet. Tallene kan hentes i statistikkbanken på SSBs nettsider. Opplysninger om import-/eksportvolumer og tilhørende priser er også tilgjengelig. I det etterfølgende har vi vist slike sammenhenger for et utvalg varegrupper. Figur 43 SSB varehandel. Returpapir


Side 56 av 80

Figur 44 SSB varehandel. Avfallsglass

Figur 45 SSB varehandel. Avfallsplast

Tall fra varehandelen med utlandet inneholder feil. Vår erfaring fra bruk av slik informasjon viser at det skjer feiltariffering ved deklarering av import og eksport. Dette kan dreie seg om feil angivelse av varenummer/varegruppe, mengder i med feil angivelse (m3 eller tonn) eller feil dimensjon (kg eller tonn). Uthenting av data på detaljert nivå kan derfor inneholde betydelige feil. Et annet forhold som gjør at prissammenhenger må benyttes med varsomhet er forskjellige angivelse av hva som inngår i prisen basert på forskjellige leveringsbetingelser.


Side 57 av 80

5 OPPSUMMERENDE VURDERINGER

5.1 Avfallsstatistikk

5.1.1 Avfallsstrømmer 1995 - 2009

I kapittel 3 er utviklingen i norske avfallsmengder i perioden 1995 – 2009 vist. Totalt er mengdene økt fra 7,3 mill. tonn til 11,0 mill. tonn. Totale avfallsmengder er fordelt etter materiale, etter kilde og etter type avfallshåndtering basert på SSBs avfallsregnskap. Det foreligger ikke fullstendig data for 2008. Figur 46 Avfallshåndtering totale mengder 1995 - 2008

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

199

5

199

6

199

7

19

98

199

9

200

0

200

1

20

02

20

03

20

04

20

05

200

6

200

7

200

8

100

0 to

nn

Annen behandling


Deponering

Biologisk behandling


Materialgjenvinning

For å framskaffe grunnlag for utviklingen i 2009 er våre tall basert på begrensede forespørsler til kommuner, IKS-er og sentrale avfallsaktører, jf. kapittel 3.3.2. Vi har konkludert med følgende anslag for endring i avfallsmengde fra 2008 til 2009: • Reduksjon på 2,9 % for husholdningsavfall • Reduksjon på 15-20 % for bygg- og anleggsavfall • Reduksjon på 3-6 % for industriavfall og avfall fra tjenesteytende næringer • Uendret for andre kilder • Samlet reduksjon for næringsavfall er anslått til 5 %


Side 58 av 80

5.1.2 Grunnlag, rapporteringsveier og ajourføring

SSBs avfallsstatistikk bygger på flere forskjellige grunnlag. Hovedkilder til statistikken er varetilførsel og rapportering fra avfallsaktører og kommuner. Avfallsregnskapet er offentlig tilgjengelig på SSBs hjemmesider. Statistikken er imidlertid langt på etterskudd i forhold til oppdatering på mange andre statistikkområder. Vi legger til grunn at dette henger sammen med den begrensede ressursinnsatsen knyttet til avfallsstatistikken. Ved inngangen til 2010, hvor grunnlag for denne rapporten ble innhentet, registrerer vi at det er vanskelig å oppdrive fullstendig statistikk for 2008, og tall for 2009 vil ikke være tilgjengelig før langt ut i 2010. Et unntak gjelder for husholdningsavfall, der foreløpige tall normalt er tilgjengelig i løpet av første halvår i etterfølgende år. Klif er myndighet i forhold til regelverket knyttet til import og eksport av avfall, jf. Basel-konvensjonen. Aktører som skal importere eller eksportere avfall som etter regelverket er søknadspliktig, må ha tillatelse fra Klif. Tillatelser gis for et år om gangen. Aktører er forpliktet til å rapportere til Klif innen 1. februar i etterfølgende år. Vi har mottatt foreløpige grunnlagsfiler fra Klif for 2007 og 2008. På Miljøstatus Norge (www.miljostatus.no) foreligger kun tall til og med 2006. Norske tall rapportert iht. Baselkonvensjonen foreligger primo 2010 kun fram til og med 2007.

5.2 Økonomisk utvikling og avfallsgenerering

5.2.1 Nasjonale målsettinger for redusert avfallsge nerering

Nasjonale målsettinger innen avfallsfeltet har de siste 15 årene vært knyttet til indikatorer for økonomisk utvikling. I en serie med stortingsmeldinger om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand har det vært satt følgende mål genererte avfallsmengder: ”Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.” Utviklingen fremgår av følgende figur: Figur 47 BNP fastland – totale avfallsmengder

0

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

0,80

1,00

1,20

1,40

1,60

1,80

1000 tonn/år

BNP fastland - totale avfallsmengderKilde: SSB - Hjellnes Consult

Avfallsmengder BNP Fastlands-Norge (indeks)

Avfallsmengder (indeks) Avfallsmengder (indeks) Anslag 2009

Vi har i denne rapporten vist hvordan utviklingen i generert mengde har vært i forhold til endringen i brutto nasjonalprodukt (BNP). Over de siste 15 årene har generert avfallsmengde


Side 59 av 80

vokst i tilnærmet samme grad som BNP. Således synes det ikke å være lett å oppfylle nasjonalt mål om vesentlig lavere avfallsgenerering enn den økonomiske veksten. Veksten i BNP har vært jevnt stigende gjennom mange år helt fram til finanskrisen (inkludert den forutgående oppgang). De siste årenes dramatiske endringer har ennå ikke kommet til uttrykk i offentlig avfallsstatistikk, men avfallsselskaper og sentrale aktører bekrefter at avfallssektoren i 2008 og 2009 har vært utsatt for store endringer dominert av reduserte mengder, økt utbygging av forbrenningskapasitet og reduserte fortjenestemarginer.

5.2.2 Husholdningsavfall kontra konsum i husholdnin gene

For husholdningsavfall har veksten i avfallsmengder vært høyere enn BNP. En vurdering av mengden husholdningsavfall opp mot endringen i konsum i husholdningene synes å vise bedre sammenfall med denne indikatoren for økonomisk utvikling enn BNP. Også for husholdningsavfallet har finanskrisen gitt utslag i reduserte avfallsmengder. Intervjuer blant kommuner og IKS-er som omfatter ca 1,7 mill innbyggere tyder på en nedgang på 2,9 % i 2009 i forhold til 2008. Dette er første år i nyere tid hvor det er registrert nedgang i mengden husholdningsavfall. Med økende innbyggertall er nedgangen per innbygger enda større. Figur 48 Konsum i husholdning versus avfallsmengde

0

1000

2000

3000

0,80

1,00

1,20

1,40

1,60

1,80

2,00

2,20

2,40

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

1000 tonn/år

Konsum i hushold. og avfallsmengdeIndeks (1995 = 1,00) Kilde: SSB og Hjellnes Consult

Husholdningsavfall Husholdningsavfall (indeks)

Husholdningsavfall (indeks)-anslag Konsum i husholdninger i alt (indeks)


Side 60 av 80

5.3 Pris på returbaserte materialer og energi

5.3.1 Prisfastsettelse for avfallsbaserte materiale r og energi

Prisen på returbaserte materialer avhenger av flere forhold. � Prisen på jomfruelige råvarer � Substitusjonsmulighet (mulighet for å erstatte jomfruelige materialer) � Spesifikasjon (beskrivelse av vare, renhet, fuktighet, energiinnhold, …) � Tilbud og etterspørsel � Leveringssikkerhet og kvalitet � Produsentansvarsordninger/tilskuddsordninger Tilsvarende påvirkes pris på avfallsbasert brensel av følgende faktorer: � Tilgang og pris på avfall (”gate-fee”) � Energiutnyttelse � Prisen på alternative energibærere � Produksjonskostnad (kapitalkostnad, driftskostnad, fortjeneste) � Distribusjonskostnad � Avgifter � Tilskuddsordninger � Transportkostnader Vi har i dette prosjektet sett på sammenheng mellom prisutviklingen for ferdigvare, returbasert materiale og jomfruelige råvarer. Det fremgår at prisutviklingen er til dels sammenfallende, som det også fremgår av følgende figur:


Side 61 av 80

Figur 49 Prisindeks ferdigvare/skrap/råjern i internasjonale markeder

0,20

0,60

1,00

1,40

1,80

2,20

2,60

Indeks (Mai 2007 = 1,00)

Prisindeks ferdigvare-skrapjern-råjernKilde: The Steel Index

HRC-indeks Shredded Scrap Pig Iron

5.3.2 Sammenheng mellom priser og aktivitet på avfa llsektoren

Hjellnes Consult har gjennom dette prosjektet konstatert at aktiviteten på avfallsektoren, fordeling mellom behandlingsalternativer og omfanget av materialgjenvinning og energiutnyttelse er påvirket av en rekke faktorer. • Myndighetskrav (deponiforbud, krav i tillatelser, avfallsmonopolet) • Produsentansvar, dvs. hvilke stimuleringstiltak bidrar retur-/ materialselskapene med • Pris (herunder avgiftsforskjeller, sorteringskostnader, transport, pris råvare/returbaserte

råvarer, pris restavfallshåndtering, marginalpris og kalkylepris) • Oppstrømsvurderinger (fokus på holdninger, lokal politikk, forbrukernes

kildesorteringsønsker, næringsdrivendes miljøfokus) • Nedstrømsvurderinger (fokus prisforhold, avsetningsmuligheter, internasjonal etterspørsel

etter returbasert råvare og avfallsbasert brensel) Aktørene innen sektoren påpeker særlig forhold knyttet til pris på restavfallshåndtering og prisen på returbaserte råvarer som avgjørende for hvor stor innsats det er mulig å sette inn for å øke gjenvinningen. Dette kan illustreres som i følgende figur.


Side 62 av 80

Figur 50 Prisforhold påvirker omfanget av gjenvinning

Pris på returbaserteråvarer og energi

Pris på sluttbehandlingav restavfall

Mer gjenvinning

Mindre gjenvinning

Høy

Lav

Lav Høy

Prisforhold som påvirker gjenvinning

Figuren illustrerer at lav pris på restavfallshåndtering (herunder nivået på sluttbehandlingsavgift) resulterer i redusert innsats for økt materialgjenvinning og utsortering til avfallsbasert brensel såfremt andre virkemidler ikke settes inn for å kompensere for dette. Tilsvarende vil lav pris på returbaserte råvarer naturlig nok redusere de økonomiske muligheter til å ta ut forskjellige materialer fra avfallsstrømmen. Dette er særlig tilfelle for aktiviteten i sorteringsanleggene, og synes å være av mindre betydning for omfanget av kildesortering i husholdningene. Medarbeidere hos avfallsaktører som arbeider med oppstrømsløsninger (innsamlingsordninger, kildesortering, miljørapportering i bedriftene, holdninger blant innbyggerne) påpeker at andre forhold ofte er avgjørende for aktivitetsnivået. Lav pris på returbaserte råvarer og lav pris på sluttbehandlingsløsninger vil over tid likevel kunne påvirke omfanget av materialgjenvinning.


Side 63 av 80

5.4 Manglende dokumentasjon

Hjellnes Consult har gjennom dette prosjektet registrert områder hvor det oppfattes å være manglende dokumentasjon tilgjengelig. • Manglende / sen oppdatering av avfallsstatistikk • Betydelig usikkerhet forbundet med avfallsstatistikk • Lite systematisert informasjon om priser og volum for returbaserte materialer og

avfallsbasert brensel Vi har i dette prosjektet ikke gått inn på avfallsstatistikk i andre land enn Norge. Det kan likevel nevnes at det er til dels vesentlige forskjeller i statistikkgrunnlaget fra land til land, for eksempel er totale avfallsmengder i Sverige oppgitt til 121 mill. tonn i 2006. Av dette er mineralavfall 70 mill. tonn og treavfall 22 mill tonn. Likevel er det store forskjeller sammenlignet med norske avfallsmengder, eksempelvis bidrar byggevirksomhet med over 8 mill. tonn i følge Naturvårdsverket. Statistikkforskjeller avhenger mye av hva som defineres som ”avfall” og hva som defineres som råstoff. Implementering av EUs rammedirektiv kan bidra til å klargjøre disse forhold.


Side 64 av 80

6 REFERANSER

- SSB – Emne avfall http://www.ssb.no/avfall/http://www.ssb.no/emner/01/05/ - SSB – statistikkbanken, Forbruk

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=05.02&PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=05

- SSB – statistikkbanken, Nasjonalregnskap og utenrikshandel - http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&til

side=selecttable/MenuSelS.asp&SubjectCode=09 - SSB – Konjunkturtendensene for Norge og utlandet http://www.ssb.no/emner/08/05/kt/ - SSB – nedgang i BA-virksomhet http://www.ssb.no/bygganloms/ - Framskrivninger av organisk avfall for 2001-2020, SSB, Annegrete Bruvoll og Øystein

Skullerud, 2004/38 - SSB RAPP 2000/8, Bygg- og anleggsavfall, Avfall fra nybygging, rehabilitering og riving.

Resultater og metoder - Avfallsmengder og faktorer som påvirker disse – sammenstilling av norske data, SSB Olav

Skogesal og Nina Arnesen, 1999 - Wastebase,(bl.a. Basel-rapporteringen) http://scp.eionet.europa.eu/facts/wastebase - CEPI Recovered Paper Monthly Survey - Euwid Packaging Market http://www.euwid-packaging.com/markets.html - WRAP Market Knowledge Portal

http://www.wrap.org.uk/recycling_industry/market_information/market_knowledge_portal/index.html

- The Steel Index, http://www.steelbb.com/steelprices/ - The RecycleNet Composite Index, http://www.scrapindex.com/ - WorldScrap, http://www.worldscrap.com/modules/price/index.php - London Metal Exchange, http://www.lme.com/home.asp - Metal Pages, http://www.metal-pages.com/ - Letsrecycle.com, http://www.letsrecycle.com/materials/ - Plastic & Rubber Weekly, http://www.prw.com/subscriber/aboutus.html - KLIF, Import-eksport av avfall http://www.klif.no/no/Tema/Avfall/Eksport-og-import-av-avfall/ - Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-.html?id=465279

- Rammedirektivet for avfall http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2008:312:0003:0030:DA:PDF

- Statsbudsjettet 2010 om avgift på deponering og forbrenning http://www.statsbudsjettet.dep.no/Statsbudsjettet-2010/Dokumenter/html/Prop-1-S-Skatte--avgifts--og-tollvedtak/35746/35760/

- Proposisjon 1 S (2009-2010) om avgift på deponering og forbrenning http://www.statsbudsjettet.dep.no/upload/Statsbudsjett_2010/dokumenter/pdf/skatt.pdf

- St. meld nr 58 (1996-1997) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-58_1996-97.html?id=191317

- St. meld nr 8 (1999-2000) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/19992000/stmeld-nr-8-1999-2000-.html?id=192641

- St. meld nr 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-26-2006-2007-.html?id=465279

- NoU 2002 : 19 Avfallsforebygging http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2002/nou-2002-19.html?id=145734

- Miljøstatus Norge – Import og eksport av avfall http://www.miljostatus.no/Tema/Avfall/Import-og-eksport-av-avfall/


Side 65 av 80

Referanser, fortsetter - SFT strammer inn deponiforbudet. http://www.sft.no/no/Aktuelt/Nyheter/2009/Desember-

2009/Strammer-inn-pa-dispensasjoner-fra-deponiforbudet/ - Norsk fjernvarme http://www.fjernvarme.no/ - http://www.profu.se/publ.htm - Nord Pool, energipriser http://www.nordpool.com/en/asa/Markets/Market-data-services/ - Pris- og salgsstatistikk 2007, Nobio, http://www.nobio.no/images/stories/fakta/statistikk/pris-

og%20salgsstatistikk%20for%20bioenergi%20i%20norge%202007.pdf - Deponiforbud for nedbrytbart avfall http://www.sft.no/publikasjoner/2463/ta2463.pdf - Klimaregnskap ved avfallshåndtering, Østfoldforskning, 2009

http://ostfoldforskning.no/uploads/dokumenter/publikasjoner/576.pdf - Bergfall&Co as, Klimanytte av gjenvinning - Kretsløpet, 1996 – 2009 - Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2007 - 2012

http://coreweb.nhosp.no/byggemiljo.no/html/files/NHP2-150507.pdf - Norsk Energi nr 3 – 2009, diverse innlegg om avfallseksport til Sverige - RKR Årsrapport 2008 - Konkurranseflaten mellom offentlig og privat renovasjon, Econ 2006 – 031 - Utvikling av metallprisene, Tom Frode Hansen, Norsk Stål - Finanskrisens innvirkning på et globalisert gjenvinningsmarked, Runa Opdal Kerr, Veolia - Hvordan materialselskapene møter utfordringene i et globalisert marked, Jaana Røine, GPN - Avfall Norge m.fl., Opprop om fornybar energi

http://www.avfallnorge.no/om_avfall_norge/viktigste_saker/opprop_for_fornybar_energi - Avfall Norge, Fjern forbrenningsavgiften,

http://www.avfallnorge.no/om_avfall_norge/viktigste_saker/fjern_forbrenningsavgiften - Avfall Sverige, Deponeringsförbuden på väg uppfyllas visar Naturvårdsverkets uppföljning,

http://www.avfallsverige.se/m4n?oid=3300&_locale=1 - Avfall Sverige, Svensk avfallshantering 2009 - Naturvårdsverket, Avfall i Sverige 2006, sept 2008 - Den svensk/norska marknaden för avfallsförbränning -Samverkan och konkurrens, Profu, - Avfallsförbränning i ett internationellt perspektiv, Profu 2009 - Friends of the Earth Europe, Gone to Waste, oct 2009 - SFT- klagesaksavgjørelse dispensasjon Heggvin, HIAS, des 2009 - Tolltariffen,

http://toll.no/templates_TAD/Tolltariffen/StartPage.aspx?id=164540&epslanguage=NO - Avfallsforskriften, http://www.lovdata.no/for/sf/md/md-20040601-0930.html - Norsk Standard, NS 9431 Klassifisering av avfall - Den europeiske avfallslisten, EAL http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20040601-0930-

057.html - Aurskog-Høland kommune, Avfallsmengder husholdning, t.o.m. 2008-2009 - Oslo kommune, Renovasjonsetaten, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 2009 - VESAR, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 2009 - BIR, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 2009 - IVAR, Avfallsmengder husholdning t.o.m. 2009 - Indre Østfold Renovasjon, avfallsmengder husholdning t.o.m. 2009 og markedspriser

transport og behandling av avfall - ØRAS, avfallsmengder husholdning t.o.m. 2009 - Halden kommune, markedspriser transport og behandling av avfall - RKR, priser på mottak og behandling av avfall - Norsk Institutt for Landbruksforskning NILF - AvfallNorge Rapport 01/2006 Evaluering av kildesortering etter 10 år - REN, Avfallsanalyse for Oslo 2009, utarbeidet av Hjellnes Consult as - BA Gjenvinning AS - Europeisk liste over kvalitetsstandarder for returpapir, Norsk returpapirforbund


Side 66 av 80

Referanser, fortsetter

- Oslo kommune, Renovasjonsetaten, Årsberetning 2009 - NOAH, http://www.noah.no/NOAHogmiljøet/Avfallsmengderbehandlet/tabid/607/Default.aspx - Veileder “Avfallshåndtering på byggeplass”

http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Avfallsh%E5ndtering%20p%E5%20byggeplass%2017.12.08.pdf

Personlig meddelelser: - Bjørn Sørensen, Norsk Resy - Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning - Jon Lille-Schulstad, Ragn-Sells - Per J. Johannessen; Ragn-Sells - Runa Opdal Kerr, Veolia Miljø - Morten Frøid, Veolia Miljø - Wilhelm Rosenlund, Veolia Miljø - Fredrik Gaustad, Veidekke - Marit Holtermann Foss, Norsk Industri - Kari Aa, Klima og Forurensningsdirektoratet - Pål Spillum, Klima og Forurensningsdirektoratet - Håkon Jentoft, AvfallNorge - Einar Kiserud, Østfold og Follo Miljøfôr - Lance van Romunde, Steel Business Briefing, [email protected] - Gunnar Kjøs, Renovasjonsselskapet GLØR IKS - Svein Ursin, ØFAS - Paal Kværnvolden, HRR Miljø - Atle Marøen, Rekom - Per Inge Engan, Retura TRV


Side 67 av 80

Bilag 1: Nettstedskart – SSB tema Avfall

01.05 Avfall

Avfallshåndtering

05413: Deponering av avfall, etter avfallstype (1000 tonn) (F) (2001-2007)

05414: Kompostering av avfall (1000 tonn) (F) (2001-2007)

05417: Forbrenning av avfall (tonn) (F) (2001-2007)

01.05.10 Kommunalt avfall

Avfall, kommunalt

05639: Hushaldsavfall, etter handsaming (1 000 tonn) (1992-2004)

05627: Hushaldsavfall utsortert til attvinning, etter materiale (tonn) (1992-2004)

05456: I. Avfall og renovasjon - nivå 2 (K) (1999-2008)

05458: I. Avfall og renovasjon - nivå 3 (K) (1999-2008)

05626: Innbyggjarar som bur i kommunar med tilbod om henteordning for kjeldesortert avfall (prosent). (F) (2002-2004)

01.05.20 Næringsavfall

Avfall fra tjenesteytende næringer

06985: Avfall fra tjenesteytende næringer, etter næringshovedområde og materialtype (SN02) (tonn) (2006-2008)

07355: Avfall fra tjenesteytende næringer, etter næringshovedområde og materialtype (SN07) (tonn) (2008)

Avfall - StatRes

07533: Avfall fra statsforvaltningen, etter aktivitetsområde og materialtype (tonn) (2008)

Avfall, industri

06739: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter næring, materiale og behandling (1000 tonn) (2003-2005)

01.05.30 Spesialavfall

Farlig avfall

05451: Farlig avfall til godkjent behandling, etter materialtype og behandlingsmåte (tonn) (2003-2008)

01.05.40 Avfallsregnskap

Avfallsregnskap for Norge

05282: Avfallsregnskap for Norge, etter kilde og materialtype (1 000 tonn) (1995-2008)

05281: Avfallsregnskap for Norge, etter behandlingsmåte og materialtype (1 000 tonn) (1995-2008)


Side 68 av 80

Bilag 2: Avfallsmengder og endringer 2008-2009

Avfallsmengder for husholdingsavfall for 2008 og 2009 samt mengdeendring i prosent fremgår i det etterfølgende. Det gjøres spesielt oppmerksom på følgende (små) feilkilder for mengdegrunnlaget for Plastemballasje som det er henteordning for i omtrent halvparten av utvalget er inkludert i restavfallsmengdene. Innsamling av plastemballasje har i de fleste kommuner med slik ordning startet opp for 1-2 år siden, og mengdene er sterkt økende. Oslo har startet opp med prøveprosjekt ultimo 2009, og hele byen skal innføre utvidet kildesortering med plastemballasje og matavfall i 201133. • Mengder våtorganisk for Øvre Romerike (ØRAS) har gått ned for 200934 pga. feilsortering og

stopp på sorteringsanlegget. Mengden antas å komme til 2007/2008 nivå igjen. • Det er kun totalmengder for Kristiansand m/omegn tilgjengelig primo februar 2010. • Befolkning (antall personer) for 2008 og 2009 er noe usikker (liten feilkilde). • Antall gjenvinningsstasjoner, returpunkter og henteordning kan være noe forskjellig fra 2008

til 2009 i noen av kommunene. Kommunene i utvalget har følgende hentesystem og bringesystem:

System Fraksjon Innbyggere i utvalget med slikt kildesorteringssystem

Hente- system

Restavfall

Papir (inkl. papp/kartong)

Våtorganisk (matavfall)

Plastemballasje

Hele utvalget

Hele utvalget

En tredjedel av utvalget

Halvparten av utvalget

Bringe- system

Returpunkter for glass-/metallemballasje og tekstiler.

Gjenvinningsstasjoner (metaller, trevirke, farlig avfall, EE-avfall, hageavfall, grovavfall, papp, papir, plast, m.m.)

Hele utvalget

Hele utvalget

33Kilde: http://www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no/kildesortering_i_oslo/ 34 Kilde: ØRAS, e-post fra daglig leder ØRAS


Side 69 av 80

Tabell 10 Mengde og endring husholdningsavfall 2008-2009, utvalg 1,73 mill innb.35

Tonn 2008 VESAR/VestfoldAurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.Øvre Romerike Bærum Sum

Restavfall inkl plast 28 096 3 015 132 640 40 266 64 199 7 798 8 073 18 467 300 751

Papir 15 245 965 42 064 20 732 17 967 2 746 4 424 9 983 109 626

Våtorganisk 11 083 473 28 447 1 978 2 495 44 476

Bringeordning 35 496 1 918 51 043 22 166 52 551 12 284 24 461 199 919

Totalt 89 920 6 370 225 747 111 611 134 717 12 522 56 028 27 276 52 911 717 102

Tonn 2009 Vestfold Aurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.Øvre Romerike Bærum Sum

Restavfall 24 896 3 135 128 276 40 286 57 071 8 580 9 180 18 170 288 226

Papir 13 586 844 37 375 19 098 16 602 2 415 4 088 8 610 102 618

Våtorganisk 11 253 437 0 29 191 0 1 856 1 481 44 218

Bringeordning 35 908 1 871 59 347 19 239 51 819 12 476 21 442 200 042

Totalt 85 643 6 287 224 998 107 813 126 762 12 851 56 308 27 225 48 222 696 110

kg/innb 2008 VESAR/VestfoldAurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.Øvre Romerike Bærum Snitt

Restavfall 142 215 230 147 204 168 0 134 171 177

Papir 77 69 73 76 57 59 0 73 92 69

Våtorganisk 56 34 0 104 0 43 0 41 0 75

Bringeordning 180 137 89 81 167 0 0 204 226 126

Totalt 456 455 392 407 429 269 521 452 489 422

kg/innb 2009 Vestfold Aurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.Øvre Romerike Bærum Snitt

Restavfall 124 221 219 144 179 182 0 148 166 167

Papir 68 60 64 68 52 51 0 66 78 63

Våtorganisk 56 31 104 39 24 73

Bringeordning 180 132 101 69 162 0 0 201 195 124

Totalt 428 444 383 386 397 272 516 438 439 403

Endring 2008-2009 Vestfold Aurskog-Høland Oslo Stavanger m.fl. Bergen m.fl. Indre Østfold Kristiansand m.fl.Øvre Romerike Bærum Snitt

Restavfall -11,4 % 4,0 % -3,3 % 0,0 % -11,1 % 10,0 % 13,7 % -1,6 % -4,2 %

Papir -10,9 % -12,5 % -11,1 % -7,9 % -7,6 % -12,1 % -7,6 % -13,8 % -6,4 %

Våtorganisk 1,5 % -7,7 % 2,6 % -6,2 % -40,6 % -0,6 %

Bringeordning 1,2 % -2,4 % 16,3 % -13,2 % -1,4 % 1,6 % -12,3 % 0,1 %

Totalt -4,8 % -1,3 % -0,3 % -3,4 % -5,9 % 2,6 % 0,5 % -0,2 % -8,9 % -2,9 %

Befolkning 2008 197 322 13 995 576 000 274 207 314 215 46 499 107 578 60 295 108 146 1 698 257

Befolkning 2009 200 000 14 158 587 000 279 518 319 000 47 207 109 216 62 160 109 742 1 728 001

Tabell 11 Mengde og endring næringsavfall 2008-2009, utvalg diverse avfallsaktører.36

Endring avfallsmengde næringsavfall 2008-2009

Kilde/selskap Nedgang Kommentar

HRR Miljø AS -3,5% Blandet næringsavfall, "samme kunder"

HRR Miljø AS - 16,6 % Blandet næringsavfall, inkl "andre kunder"

Retura TRV - 15-18 % Blandet næringsavfall

Rekom - 5-10 % Avfallstrevirke

ØFAS Uendret Blandet næringsavfall, ny stor kunde

Oslo kommune - 54% Grønmo nedlagt

Bærum kommune + 3 % Blandet næringsavfall

Veolia 15-20 % Nedgang markedsvolum

Ragn-Sells -10-15 % Blandet næringsavfall

Ragn-Sells -30 % BA-avfall

Ragn-Sells -4 % Papir, papp

Veidekke - 20-25 % BA-avfall

Franzefoss - 10-15 % Blandet næringsavfall (mer på BA)

Aurskog-Høland kommune - 71 % Deponiforbudet

35 Kilde: Kommuner og interkommunale selskaper, mottatt på e-post februar 2009 36 Kilde: Veidekke Gjenvinning, Veolia, Ragn-Sells, ØFAS, Retura TRV, Rekom, Franzefoss, HRR, Bærum kommune, ØRAS, BA Gjenvinning, Oslo kommune, Aurskog-Høland kommune


Side 70 av 80

Bilag 3: Avfallsmengder i Norge

Tabell 12 Avfallsmengder i Norge (1995-2008)37

37 Kilde:www.ssb.no


Side 71 av 80

Tabell 13 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på fylker (2008)38

Avfall fra husholdninger 2008

Fylke Kilo pr innbygger Tonn

Østfold 480 129014 Akershus 470 247774 Oslo 391 225174 Hedmark 487 92486 Oppland 446 82197 Buskerud 518 131989 Vestfold 514 117676 Telemark 523 87693 Aust-Agder 431 46285 Vest-Agder 460 77355 Rogaland 407 171355 Hordaland 413 193846 Sogn og Fjordane 451 47966 Møre og Romsdal 424 105415 Sør-Trøndelag 405 116007 Nord-Trøndelag 385 50328 Nordland 358 84346 Troms 301 46743 Finnmark 401 25201 SUM 2078850

38 Kilde:www.ssb.no


Side 72 av 80

Tabell 14 Husholdningsavfall i Norge, fordelt på kommuner (2008)39 NB! Tabellen fortsetter over flere sider Avfall fra husholdninger 2008

Kommune nr Kommune

Generert Utsortert til gjenvinning

Tonn Kilo per innbygger

0101 Halden 10807 377 244

0104 Moss 14928 503 217

0105 Sarpsborg 22485 430 164

0106 Fredrikstad 43560 590 291

0111 Hvaler 4760 935 353

0118 Aremark 519 332 104

0119 Marker 1162 325 139

0121 Rømskog 274 389 61

0122 Trøgstad 1669 324 139

0123 Spydeberg 1731 325 139

0124 Askim 4756 323 138

0125 Eidsberg 3468 324 138

0127 Skiptvet 1160 324 139

0128 Rakkestad 3242 432 182

0135 Råde 3524 504 218

0136 Rygge 7199 503 217

0137 Våler (Østf.) 2262 503 217

0138 Hobøl 1508 323 138

0211 Vestby 7309 504 218

0213 Ski 14020 506 286

0214 Ås 8099 507 286

0215 Frogn 7653 509 287

0216 Nesodden 8816 507 286

0217 Oppegård 12461 506 286

0219 Bærum 52158 475 275

0220 Asker 26429 491 259

0221 Aurskog-Høland 6357 442 219

0226 Sørum 6564 439 183

0227 Fet 4494 440 183

0228 Rælingen 6740 439 183

0229 Enebakk 4521 440 183

0230 Lørenskog 14184 439 183

0231 Skedsmo 20504 439 183

0233 Nittedal 9028 439 183

0234 Gjerdrum 2445 439 183

0235 Ullensaker 12290 436 292

0236 Nes (Ak.) 8839 471 279

0237 Eidsvoll 8924 437 292

0238 Nannestad 4725 436 292

0239 Hurdal 1214 439 294

0301 Oslo kommune 225174 391 161

0402 Kongsvinger 6895 393 230

0403 Hamar 14741 523 407

0412 Ringsaker 17735 525 409

0415 Løten 3901 524 408

39 Kilde:www.ssb.no


Side 73 av 80

0417 Stange 10032 523 407

0418 Nord-Odal 2079 394 230

0419 Sør-Odal 3120 393 230

0420 Eidskog 2579 393 230

0423 Grue 2499 487 367

0425 Åsnes 3703 487 367

0426 Våler (Hedm.) 1884 487 367

0427 Elverum 9954 503 298

0428 Trysil 4012 511 303

0429 Åmot 2302 506 300

0430 Stor-Elvdal 1058 324 128

0432 Rendalen 836 325 129

0434 Engerdal 568 324 128

0436 Tolga 596 321 127

0437 Tynset 1860 320 127

0438 Alvdal 812 320 126

0439 Folldal 586 321 127

0441 Os (Hedm.) 734 321 127

0501 Lillehammer 13130 498 300

0502 Gjøvik 10657 370 257

0511 Dovre 1279 445 182

0512 Lesja 1156 451 184

0513 Skjåk 1067 445 182

0514 Lom 1098 444 181

0515 Vågå 1777 446 182

0516 Nord-Fron 2708 424 235

0517 Sel 2902 447 182

0519 Sør-Fron 1529 425 236

0520 Ringebu 2290 427 237

0521 Øyer 2780 504 304

0522 Gausdal 3351 503 303

0528 Østre Toten 5348 370 257

0529 Vestre Toten 4728 370 257

0532 Jevnaker 3120 494 315

0533 Lunner 4344 495 315

0534 Gran 6687 495 315

0536 Søndre Land 2234 371 258

0538 Nordre Land 2691 373 259

0540 Sør-Aurdal 1342 340 146

0541 Etnedal 509 337 144

0542 Nord-Aurdal 2514 338 145

0543 Vestre Slidre 936 341 146

0544 Øystre Slidre 1370 341 146

0545 Vang 650 340 145

0602 Drammen 31736 517 296

0604 Kongsberg 9120 369 138

0605 Ringerike 14411 494 315

0612 Hole 2954 494 315

0615 Flå 724 558 146

0616 Nes (Busk.) 2281 554 145

0617 Gol 2795 551 144

0618 Hemsedal 1422 558 146

0619 Ål 2890 552 144

0620 Hol 3093 557 146

0621 Sigdal 2077 463 48

0622 Krødsherad 1349 543 104


Side 74 av 80

0623 Modum 6653 517 296

0624 Øvre Eiker 8450 517 296

0625 Nedre Eiker 11542 517 296

0626 Lier 11822 517 296

0627 Røyken 9811 517 297

0628 Hurum 4967 520 298

0631 Flesberg 1748 560 74

0632 Rollag 587 328 116

0633 Nore og Uvdal 1557 493 215

0701 Horten 12769 500 329

0702 Holmestrand 4988 500 329

0704 Tønsberg 19465 500 329

0706 Sandefjord 23051 534 360

0709 Larvik 21582 501 329

0711 Svelvik 3422 518 297

0713 Sande (Vestf.) 4373 518 297

0714 Hof 1566 501 329

0716 Re (f.o.m. 2002) 4281 500 329

0718 Ramnes (t.o.m. 2001) : : :

0719 Andebu 2633 500 329

0720 Stokke 5486 500 329

0722 Nøtterøy 10446 500 329

0723 Tjøme 2625 506 332

0728 Lardal 989 407 109

0805 Porsgrunn 21091 609 308

0806 Skien 24864 484 304

0807 Notodden 5285 429 241

0811 Siljan 582 238 133

0814 Bamble 6075 416 237

0815 Kragerø 4509 393 193

0817 Drangedal 1570 360 259

0819 Nome 2368 358 257

0821 Bø (Telem.) 2467 431 242

0822 Sauherad 1835 429 241

0826 Tinn 4905 731 162

0827 Hjartdal 898 440 246

0828 Seljord 2285 714 291

0829 Kviteseid 1940 712 290

0830 Nissedal 658 367 264

0831 Fyresdal 1156 719 293

0833 Tokke 1917 717 292

0834 Vinje 3288 723 295

0901 Risør 3544 490 239

0904 Grimstad 7529 369 222

0906 Arendal 15525 372 225

0911 Gjerstad 1260 489 238

0912 Vegårshei 1005 492 239

0914 Tvedestrand 3103 491 239

0919 Froland 1854 370 222

0926 Lillesand 5139 529 279

0928 Birkenes 2542 529 279

0929 Åmli 731 361 260

0935 Iveland 550 425 245

0937 Evje og Hornnes 1620 427 246

0938 Bygland 575 427 246

0940 Valle 641 429 247


Side 75 av 80

0941 Bykle 667 440 254

1001 Kristiansand 39790 495 301

1002 Mandal 5564 373 164

1003 Farsund 3569 365 129

1004 Flekkefjord 3134 338 189

1014 Vennesla 6381 495 301

1017 Songdalen 2870 494 301

1018 Søgne 5359 496 302

1021 Marnardal 826 372 163

1026 Åseral 698 495 79

1027 Audnedal 606 372 163

1029 Lindesnes 1870 375 165

1032 Lyngdal 2958 366 129

1034 Hægebostad 880 482 77

1037 Kvinesdal 1996 338 189

1046 Sirdal 854 348 195

1101 Eigersund 5305 375 235

1102 Sandnes 25463 398 254

1103 Stavanger 48363 398 254

1106 Haugesund 15465 459 191

1111 Sokndal 1217 375 234

1112 Lund 1085 338 189

1114 Bjerkreim 1030 377 236

1119 Hå 6371 398 254

1120 Klepp 6515 398 254

1121 Time 6298 398 254

1122 Gjesdal 4045 399 255

1124 Sola 8798 398 254

1127 Randaberg 3937 398 254

1129 Forsand 543 435 206

1130 Strand 4894 432 204

1133 Hjelmeland 1272 434 205

1134 Suldal 1797 434 205

1135 Sauda 1786 361 199

1141 Finnøy 1202 400 189

1142 Rennesøy 1593 399 255

1144 Kvitsøy 228 400 256

1145 Bokn 391 462 192

1146 Tysvær 4648 461 192

1149 Karmøy 15200 386 191

1151 Utsira 104 453 127

1154 Vindafjord (t.o.m. 2) : : :

1159 Ølen (t.o.m. 2005) : : :

1160 Vindafjord 3805 460 191

1201 Bergen 104476 414 164

1211 Etne 1858 462 192

1214 Ølen (t.o.m. 2001) : : :

1216 Sveio 1899 364 185

1219 Bømlo 4099 363 184

1221 Stord 6284 362 183

1222 Fitjar 1096 363 184

1223 Tysnes 1117 366 185

1224 Kvinnherad 4870 363 184

1227 Jondal 370 332 159

1228 Odda 2502 340 124

1231 Ullensvang 1121 330 157


Side 76 av 80

1232 Eidfjord 377 335 160

1233 Ulvik 385 331 158

1234 Granvin 323 330 158

1235 Voss 4781 331 158

1238 Kvam 3779 418 166

1241 Fusa 1645 416 165

1242 Samnanger 1063 417 165

1243 Os (Hord.) 6888 415 164

1244 Austevoll 1660 363 184

1245 Sund 2499 415 165

1246 Fjell 10525 481 255

1247 Askøy 10233 414 164

1251 Vaksdal 1789 416 165

1252 Modalen 167 439 233

1253 Osterøy 3148 415 165

1256 Meland 2921 436 231

1259 Øygarden 1193 272 91

1260 Radøy 2217 437 232

1263 Lindås 6341 436 231

1264 Austrheim 1158 436 231

1265 Fedje 274 437 232

1266 Masfjorden 788 439 233

1401 Flora 3322 289 144

1411 Gulen 1086 439 233

1412 Solund 414 438 232

1413 Hyllestad 939 598 344

1416 Høyanger 1784 404 277

1417 Vik 1149 404 277

1418 Balestrand 558 404 277

1419 Leikanger 874 404 277

1420 Sogndal 2846 404 277

1421 Aurland 681 403 277

1422 Lærdal 887 403 277

1424 Årdal 3977 697 333

1426 Luster 2025 405 278

1428 Askvoll 1882 596 343

1429 Fjaler 1748 596 343

1430 Gaular 1070 375 123

1431 Jølster 1148 376 123

1432 Førde 7065 594 342

1433 Naustdal 1022 375 122

1438 Bremanger 1384 352 206

1439 Vågsøy 4166 696 289

1441 Selje 1018 352 206

1443 Eid 2066 352 206

1444 Hornindal 433 352 206

1445 Gloppen 2002 352 206

1449 Stryn 2420 352 206

1502 Molde 10411 421 276

1503 Kristiansund : : :

1504 Ålesund 15305 362 149

1505 Kristiansund 10280 448 171

1511 Vanylven 1216 343 233

1514 Sande (M. og R.) 1323 521 228

1515 Herøy (M. og R.) 4348 521 228

1516 Ulstein 3671 521 228


Side 77 av 80

1517 Hareid 2512 521 228

1519 Volda 3312 389 173

1520 Ørsta 3974 389 173

1523 Ørskog 893 417 160

1524 Norddal 884 480 112

1525 Stranda 1466 318 75

1526 Stordal 638 637 438

1528 Sykkylven 3127 409 112

1529 Skodje 1428 366 132

1531 Sula 3653 470 260

1532 Giske 2888 420 165

1534 Haram 3488 401 125

1535 Vestnes 2175 336 189

1539 Rauma 3310 448 171

1543 Nesset 1339 422 277

1545 Midsund 821 422 276

1546 Sandøy 501 365 161

1547 Aukra 1351 421 276

1548 Fræna 3979 422 276

1551 Eide 1413 421 276

1554 Averøy 2510 449 171

1556 Frei (t.o.m. 2007) : : :

1557 Gjemnes 1176 424 277

1560 Tingvoll 1484 452 172

1563 Sunndal 3293 448 171

1566 Surnadal 2774 450 171

1567 Rindal 981 481 290

1569 Aure (t.o.m. 2005) : : :

1571 Halsa 776 450 171

1572 Tustna (t.o.m. 2005) : : :

1573 Smøla 1020 451 172

1576 Aure 1695 452 172

1601 Trondheim 67156 399 176

1612 Hemne 2144 483 291

1613 Snillfjord 617 492 297

1617 Hitra 2222 486 293

1620 Frøya 2151 483 292

1621 Ørland 1589 312 138

1622 Agdenes 938 486 293

1624 Rissa 2084 313 139

1627 Bjugn 1501 313 139

1630 Åfjord 1112 315 139

1632 Roan 260 231 150

1633 Osen 261 231 150

1634 Oppdal 3364 454 173

1635 Rennebu 1260 404 244

1636 Meldal 1874 481 290

1638 Orkdal 5363 481 290

1640 Røros 1995 329 135

1644 Holtålen 786 331 136

1648 Midtre Gauldal 1744 293 118

1653 Melhus 4296 293 118

1657 Skaun 3093 481 290

1662 Klæbu 1659 293 118

1663 Malvik 5978 476 333

1664 Selbu 2093 480 336


Side 78 av 80

1665 Tydal 467 381 99

1702 Steinkjer 7067 339 240

1703 Namsos 2907 228 148

1711 Meråker 1316 481 337

1714 Stjørdal 10094 476 334

1717 Frosta 1254 479 335

1718 Leksvik 1776 479 335

1719 Levanger 8903 476 334

1721 Verdal 6735 476 333

1723 Mosvik 442 481 337

1724 Verran 864 295 172

1725 Namdalseid 393 228 148

1729 Inderøy 2825 477 334

1736 Snåsa 652 300 172

1738 Lierne 419 278 130

1739 Røyrvik 158 280 131

1740 Namsskogan 256 277 129

1742 Grong 537 228 148

1743 Høylandet 291 228 148

1744 Overhalla 814 228 148

1748 Fosnes 155 229 148

1749 Flatanger 259 228 148

1750 Vikna 938 229 148

1751 Nærøy 1140 228 148

1755 Leka 133 228 148

1804 Bodø 20220 435 284

1805 Narvik 5608 306 161

1811 Bindal 369 228 148

1812 Sømna 505 246 152

1813 Brønnøy 1867 246 152

1815 Vega 318 246 152

1816 Vevelstad 123 246 152

1818 Herøy (Nordl.) 410 246 152

1820 Alstahaug 1770 246 152

1822 Leirfjord 514 246 152

1824 Vefsn 3277 246 152

1825 Grane 368 246 152

1826 Hattfjelldal 353 246 152

1827 Dønna 355 246 152

1828 Nesna 696 386 194

1832 Hemnes 1750 386 194

1833 Rana 9760 386 194

1834 Lurøy 748 387 194

1835 Træna 178 387 194

1836 Rødøy 506 387 194

1837 Meløy 2888 435 284

1838 Gildeskål 893 435 284

1839 Beiarn 494 435 284

1840 Saltdal 2056 435 284

1841 Fauske 4121 435 284

1842 Skjerstad (t.o.m. 20) : : :

1845 Sørfold 879 435 284

1848 Steigen 1201 436 285

1849 Hamarøy 763 435 284

1850 Tysfjord 625 306 161

1851 Lødingen 742 321 225


Side 79 av 80

1852 Tjeldsund 435 308 162

1853 Evenes 451 308 163

1854 Ballangen 889 309 163

1856 Røst 149 241 97

1857 Værøy 244 326 210

1859 Flakstad 521 367 181

1860 Vestvågøy 3980 368 181

1865 Vågan 3298 367 181

1866 Hadsel 2551 320 224

1867 Bø (Nordl.) 909 320 224

1868 Øksnes 1417 320 224

1870 Sortland 3122 320 224

1871 Andøy 1613 320 224

1874 Moskenes 410 367 181

1901 Harstad 7069 306 161

1902 Tromsø 21393 322 166

1911 Kvæfjord 927 306 161

1913 Skånland 868 306 161

1915 Bjarkøy 175 310 163

1917 Ibestad 440 306 161

1919 Gratangen 352 306 161

1920 Lavangen 330 307 162

1922 Bardu 1593 400 121

1923 Salangen 257 117 83

1924 Målselv 1724 266 112

1925 Sørreisa 892 266 112

1926 Dyrøy 353 268 113

1927 Tranøy 454 268 113

1928 Torsken 258 267 113

1929 Berg 272 268 113

1931 Lenvik 2976 266 112

1933 Balsfjord 1818 322 38

1936 Karlsøy 1122 434 213

1938 Lyngen 655 203 96

1939 Storfjord 395 203 96

1940 Gáivuotna Kåfjord 462 203 96

1941 Skjervøy 599 203 96

1942 Nordreisa 1090 227 104

1943 Kvænangen 269 194 91

2002 Vardø 866 404 78

2003 Vadsø 2455 404 78

2004 Hammerfest 3081 325 184

2011 Guovdageaidnu Kautok 1390 462 205

2012 Alta 8567 462 205

2014 Loppa 502 461 204

2015 Hasvik 448 461 204

2017 Kvalsund 408 330 188

2018 Måsøy 460 341 185

2019 Nordkapp 1082 340 185

2020 Porsanger Porsángu P 1377 341 185

2021 Kárásjohka Karasjok 948 340 185

2022 Lebesby 453 340 185

2023 Gamvik 349 340 185

2024 Berlevåg 429 404 78

2025 Deatnu Tana 1193 404 78

2027 Unjárga Nesseby 355 404 78


Side 80 av 80

2028 Båtsfjord 838 404 78

2030 Sør-Varanger 3888 404 78

SUM 2082738 90298

avfallsstrømmer i norge - hjem | avfall...

Documents