BACHELOROPPGAVE BACHELOROPPGAVENS TITTEL

HBIM Acceptance Among Carpenters Working with Heritage Buildings

DATO

22. mai 2018

ANTALL SIDER / ANTALL VEDLEGG

15/4

FORFATTERE

Sebastian August Namork

VEILEDER

Christian Nordahl-Rolfsen

UTFØRT I SAMMARBEID MED

WSP Engineering AS

KONTAKTPERSON

Tore Hagelund

SAMMENDRAG

Tidligere forskning har foreslått bruken av bygningsinformasjonsmodell (BIM) i prosjekter som omhandler historiske bygninger og

steder, kalt historisk bygningsinformasjonsmodell(HBIM). Aspekter som FDV, visualisering av historisk utvikling, overvåking av

endringer over tid og samling av kvalitativ informasjon (historiske fotografier, o.l.) blir trukket fram som mulige bruksområder.

Ettersom flere og flere programmer som brukes av arkitekter, ingeniører og entreprenører er kompatible med BIM, kan en HBIM,

også brukes til å vurdere blant annet statiske egenskaper, miljøaspekter og kostnader. Denne undersøkelsen tar sikte på å undersøke

aksepten av HBIM blant håndverkere som jobber med historiske bygg. Gjennom testing av HBIM på byggeplass under

gjenoppbyggingsfasen av et prosjekt som omhandler flytting av tre historiske bygninger, og intervjuer vurderes håndverkernes

oppfatning. Dataene fra intervjuene ble analysert basert på Technology acceptance model, og resultatene viser at håndverkerne

mener teknologien er nyttig og enkel i bruk. Dette avhenger imidlertid av god forberedelsen av modellen i forkant av bruken ute på

byggeplass.

3 STIKKORD

Historic Building Information Model (HBIM)

TAM

Bygningsvern

GRUPPE NR. 32

TILGJENGELIGHET

Lukket. Embargotid 1 år OsloMet - Storbyuniversitetet

Institutt for Bygg- og energiteknikk - Bygg

Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo

Telefon: 67 23 50 00

www.hioa.no

i

Forord

Denne oppgaven er gjennomført som avsluttende arbeid ved bachelorstudium i ingeniørfag

bygg ved OsloMET våren 2018. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med ekstern veileder i

WSP Engineering AS.

Min interesse for eldre byggeskikk og en tidligere fullført bachelorgrad i folkekunst ved

Høgskolen i Telemark danner mye av grunnlaget for valget av denne oppgaven. Jeg visste

allerede før jeg startet på ingeniørstudiet at jeg ønsket å jobbe med eldre bygg og

byggeskikk. Derfor var det naturlig at tematikken i bacheloroppgaven handler om dette

fagfeltet. I løpet av de tre årene på ingeniørstudiet har jeg fått innblikk for den tekniske

delen av byggebransjen. Videre fattet jeg interesse for mulighetene ved bruk av nye digitale

hjelpemidler og verktøy som bygningsinformasjonsmodeller(BIM). Valget av oppgave er et

resultat av interessen for begge disse fagfeltene.

Jeg ønsker først og fremst å takke min veileder ved OsloMET, Christan Nordahl-Rolfsen for

inspirasjon, veiledning og god støtte. Vider ønsker jeg å takke Tore Hagelund i WSP

Engineering for faglig veiledning i forkant og underveis i prosjektet.

Til slutt ønsker jeg å rette en stor takk til alle ved Bygningsantikvarisk avdeling ved Norsk

Folkemuseum som stilte opp som testpersoner under feltarbeidet.

Oslo, mai 2018

ii

Innhold Forord .......................................................................................................................................... i

Teorikapittel ............................................................................................................................... 1

Forskningsartikkel....................................................................................................................... 3

Norsk konklusjon ...................................................................................................................... 11

Refleksjon ................................................................................................................................. 13

Referanser ................................................................................................................................ 14

Vedlegg ..................................................................................................................................... 15

Vedlegg A: Intervjuguide ............................................................................................................ A

Vedlegg B: Transkribering av intervju 1 ..................................................................................... B

Vedlegg C: Transkribering av intervju 2 ..................................................................................... E

Vedlegg D: Transkribering av intervju 3 ..................................................................................... G

1

Teorikapittel

Det kommer stadig ny teknologi på markedet, både innen maskinvare og innen programvare.

For at ny teknologi skal være gunstig for en bedrift, organisasjon eller enkeltperson er den

nødt til å bli tatt i bruk. For å kunne vurdere hvordan en ny type teknologi blir tatt imot og

oppfattet av brukerne trenger man et verktøy. Det finnes et stort utvalg av forskjellige

teorier innen informasjons systemer (IS) som foreslår måter å analysere og forklare dette. En

av de mer kjente og brukte IS teoriene er Technology Acceptance model (TAM) som første

gang ble lansert av Davies i 1985 (Davis, 1985). Figur 1 viser den første modellen som ble

lansert. Davis skrev i 1989 en artikkel for å utvikle og validere nye måleverdier fra modellen

fra 1985 (Davis, 1989). Det samme året skrev han også en annen artikkel i samarbeid med

Bogozzi og Warsaw, og det er disse artiklene fra 1989 som danner grunnlaget for TAM

teorien som i stor grad brukes i dag (Davis, Bagozzi, & Warshaw, 1989). Figur 2 viser den

videreutviklede TAM teorien fra 1989.

Figur 1: Den første modellen av TAM-teorien fra 1985. (Davis, 1985)

TAM har som hensikt å gi en teoretisk innsikt i vellykket design og vellykket implementering

av ny teknologi. Den har også til hensikt å gi et teoretisk grunnlag for en praktisk vurdering

av menneskers holdninger og intensjoner for bruk av ny teknologi. Teorien bruker de to

begrepene «oppfattet nytte» og «oppfattet brukervennlighet» for å forutsi en brukers

«intensjon om bruk» og «reel bruk» som vist i Figur 2.

2

Figur 2: Technology Acceptance Model (Davis, 1989; Davis et al., 1989; Venkatesh & Davis, 2000)

Tabell 1: Forklaring av begrepene i TAM(Davis, 1989, p. 320)

TAM- begrep Forklaring

Oppfattet nytte (Perceived usefulness)

Den grad en person mener bruken av et bestemt system eller teknologi vil forbedre hans eller hennes ytelse

Oppfattet brukervennlighet (Perceived ease of use)

Den grad en person mener brukervennligheten til å være god nok til å ta i bruk systemet eller teknologien.

Intensjon om videre bruk (Behavioral intention to use)

En persons oppfatning av et system eller teknologi og tanker om fremtidig bruk.

Reel bruk (Actual system use)

En persons faktiske bruk av et system.

I følge Venkatesh er TAM teorien en av de mest brukte modellene for å analysere brukeres

oppfattelse av ny teknologi (Venkatesh, 2000). Den har siden lanseringen blitt evaluert og

flere utvidede versjoner er lansert. De to mest sentrale utvidelsene er TAM 2 som ble lansert

av Venkatesh og Davis (Venkatesh, 2000; Venkatesh & Davis, 2000) og Unifyed Theory of

Acceptace and Use of Technology(UTAUT) (Venkatesh, Morris, Davis, & Davis, 2003).

I TAM 2 inkluderes også subjective norm, job relevant, experience og volunrariness som

vurderingsområder for å forutsi implementering og bruk av ny teknologi (Venkatesh et al.,

2003). I UTAUT prøver forfatterne, I likhet med TAM og TAM 2, å forutsi bruk av ny

teknologi, men hevder at dette baserer seg på fire elementer: 1) forventet ytelse, 2)

forventet innsats, 3) sosial påvirkning og 4) tilrettelegging. (Venkatesh et al., 2003)

3

Forskningsartikkel

4

5

6

7

8

9

10

11

Norsk konklusjon

BIM har i stor grad vært utviklet og brukt i prosjekteringsfasen, men i de senere årene har

interessen for bruken av BIM ute på byggeplass økt. Forskning gjennomført på felter viser til

store fordeler ved bruk av BIM på byggeplass(Bråthen & Moum, 2016; Merschbrock &

Nordahl-Rolfsen, 2016; Svalestuen, Knotten, Laedre, Drevland, & Lohne, 2017). Modellene

som utarbeides i prosjekteringsfasen er lagt på vei detaljert nok til å fungere ute på

byggeplass. Som Merschbrock og Nordahl-Rolfsen konkluderer med i sin forskning finner en

gruppe armeringsarbeiderne det fordelaktig med BIM på byggeplass. Dette avhenger

imidlertid av forberedelsen av modellen før den tas i bruk ute på byggeplassen (Merschbrock

& Nordahl-Rolfsen, 2016).

I de senere årene har det også vært en økende interesse for bruken av BIM som et mulig

verktøy innen bygningsvern. I 2009 foreslo Murphy og McGovern Historisk BIM (HBIM) som

en metode for modellering av historiske eiendommer og bygg. Prosessen starter med data

innsamling ved bruk av laser skanning og fotogrammetri, som siden brukes som underlag for

å lage en HBIM (Murphy, McGovern, & Pavia, 2009). Mulige bruksområder av HBIM kan

ifølge Historic Englands HBIM guide være tilstandsovervåkning, vedlikeholdsplanlegging,

historisk tolkning, planlegge håndtering av besøkende (museer o.l.), tekniske simuleringer

(brann, rømning, statikk), HMS og dokumentasjon(Historic England, 2017). Fordi BIM i

utgangspunktet er utviklet og tilpasset moderne byggeskikk og design fører dette til flere

utfordringer ved implementering og bruk i bygningsvernet.

Denne oppgaven søker å finne svar på hvordan håndverkere som jobber med historiske bygg

opplever bruken av HBIM ute på en byggeplass. Problemstillingen i dette prosjektet er:

Hvordan vil håndverkere som jobber med historiske bygninger oppleve bruken av HBIM på

byggeplass i forbindelse med flytting av en historisk bygning?

For å finne et svar på problemstillingen er det gjennomført testing av HBIM i det pågående

prosjektet «Finnmark 1956» ved Norsk folkemuseum. Som Tabell 2 viser finner

håndverkerne HBIM teknologien å være både nyttig og brukervennlig. Det er imidlertid viktig

å presisere at dette avhenger av at håndverkerne har tillit til modellen. Dette er igjen

avhengig av at den eller de som klargjør modellen har en klar ide og forståelse av

håndverkernes informasjonsbehov på byggeplassen. Om kostnaden av forberedelsene kan

forsvares mot nytten det utgjør er ikke vurdert i denne oppgaven.

12

Tabell 2: Sentrale funn i studien

TAM-begrep Funn gjort i studien av «Finnmark 1956»

Oppfattet nytte • Lett tilgjengelig register

• Tidsbesparende

• Tilgang til detaljert underlag

• Helhetlig forståelse av bygget

• Fordelaktig med digital registrering

• Samkjøring av registreringer

Oppfattet brukervennlighet • Programvaren er intuitiv å bruke

• Logisk å navigere rundt

• Viktig med tillit til modellen blant håndverkerne

• Unøyaktig målingsverktøy

• Maskinvaren er sårbar for lave temperaturer

Intensjon om fremtidig bruk • Stor interesse for videre bruk i liknende prosjekter

• Mulig begrenset bruksområde på et museum

• Ønskelig med videre bruk i «Finnmark 1956»

Siden dette prosjektet har sett på én reell byggesak er det nødvendig med videre testing og

forskning innen dette fagfeltet. I fremtiden vil det kunne være interesse for å gjennomføre

tilsvarende forskning, men der man ser på et prosjekt der bruken av HBIM er

gjennomgående i alle prosjektets faser. Dette vil også kunne belyse hvordan datainnsamling

ved hjelp av laser og fotogrammetri kan brukes i arbeidet med å bevare historiske bygg. Det

presiseres at den undersøkelsen som er gjort i forbindelse med denne studien er bare en av

mange mulige bruksområder for HBIM.

13

Refleksjon Det å skrive en bacheloroppgave som en forskningsartikkel til en internasjonal konferanse

har vært spennende, lærerikt og utfordrende. De første utfordringene som viste seg var å

skulle lese og skrive på engelsk. For en som ikke har stort mer erfaring med å skrive engelsk

enn fra grunnskole og videregående er det et stort sprang å skulle skrive en artikkel til en

konferanse på engelsk. I starten gitt det litt trått, men det kom seg etter hvert med lesingen.

Det samme gjaldt skrivingen.

Siden målet er å få artikkelen publisert er det også nødvendig å holde et tilstrekkelig faglig

nivå. Jeg fant fort ut at det ikke er noen hensikt å «finne opp kruttet på nytt», og fulgte

derfor i grove trekk en tidligere publisert artikkel av Merschbrock og Nordahl-Rolfsen fra

2016 som hadde mange likhetstrekk til min oppgave.

I denne oppgaven har utgangspunktet for analysen av resultatene basert seg på Technology

Acceptance Model. I kapittelet om som forklarer denne teorien for leseren, har det vært en

del utfordringer. Jeg har på ingen måte hatt noen intensjon om å plagiere andre, men det

har vært en utfordring å skrive med egne ord om en så utbredt teori, uten at det blir for likt

noe som har vært skrevet tidligere.

Det å skulle gjøre en bacheloroppgave som enkeltperson er noe som medfører både fordeler

og ulemper. Jeg var i forkant klar over dette da jeg leverte en bacheloroppgave alene ved

Høgskolen i Telemark våren 2014. Det å skulle jobbe med et så omfattende prosjekt alene

krever selvdisiplin siden det ikke er noen som løpende følger prosjektet og progresjonen. Det

har til tider også vært et savn å kunne diskutere store og mindre spørsmål med underveis.

Erfaringer fra forrige bacheloroppgave har vært til god hjelp under arbeidet med dette

prosjektet. Det viktigste har vært planlegging. I starten av oppgaveperioden følte jeg at jeg

brukte vel mye tid på å planlegge oppgaver, gjøremål, milepeler og frister. Det er ikke lett å

estimere tidsbruk på oppgaver man ikke har gjort før, så basert på erfaring valgte jeg å sette

rause estimater på forventet tidsbruk. Etter hvert som oppgaveperioden har utviklet seg har

det vist seg at mine «rause» estimater ikke har vært så rause likevel.

Når jeg ser tilbake på arbeidet som er gjort, vil jeg likevel trekke frem de positive erfaringene

som overveiende. Det å kunne bruke tid på å lese seg opp på forskning innen et fagfelt jeg

synes er spennende, utvikle mine språklige ferdigheter og å få innsikt i hva forskning er og

hvordan det fungerer har kanskje vært de mest sentrale punktene.

Det skal bli spennende å oppleve en internasjonal forsknings konferanse når den tid

kommer. Jeg håper og tror at mitt beskjedne bidrag har noe for seg, og at det kan komme

andre til gode i fremtiden.

14

Referanser

Bråthen, K., & Moum, A. (2016). Bridging the gap: bringing BIM to construction workers. Engineering, Construction and Architectural Management, 23(6), 751-764. doi:doi:10.1108/ECAM-01-2016-0008

Davis, F. D. (1985). A technology acceptance model for empirically testing new end-user information systems: Theory and results. Massachusetts Institute of Technology,

Davis, F. D. (1989). Perceived usefulness, perceived ease of use, and user acceptance of information technology. Management Information Systems Quarterly, 13(3), 319-340. doi:10.2307/249008

Davis, F. D., Bagozzi, R. P., & Warshaw, P. R. (1989). User acceptance of computer technology: a comparison of two theoretical models. Management Science, 35(8), 982-1003. doi:10.1287/mnsc.35.8.982

Historic England. (2017). BIM for Heritage: Developing a Historic Building Information Model. In: Historic England.

Merschbrock, C., & Nordahl-Rolfsen, C. (2016). BIM Technology Acceptance Among Reinforcement Workers - The Case of Oslo Airport's Terminal 2. Electronic Journal of Information Technology in Construction, 21, 1-12.

Murphy, M., McGovern, E., & Pavia, S. (2009). Historic building information modelling (HBIM). Structural Survey, 27(4), 311-327. doi:10.1108/02630800910985108

Svalestuen, F., Knotten, V., Laedre, O., Drevland, F., & Lohne, J. (2017). Using Building Information Model (BIM) Devices to Improve Infomration Flow and Collaboration on Construction Sites. Journal of Information Technology in Construction, 22, 204-219.

Venkatesh, V. (2000). Determinants of perceived ease of use: Integrating control, intrinsic motivation, and emotion into the technology acceptance model. Information systems research, 11(4), 342-365.

Venkatesh, V., & Davis, F. D. (2000). A theoretical extension of the technology acceptance model: Four longitudinal field studies. Management Science, 46(2), 186-204.

Venkatesh, V., Morris, M. G., Davis, G. B., & Davis, F. D. (2003). User acceptance of information technology: Toward a unified view. MIS quarterly, 425-478.

15

Vedlegg

Vedlegg A Intervjuguide A

Vedlegg B Transkribering av intervju 1 B

Vedlegg C Transkribering av intervju 2 E

Vedlegg D Transkribering av intervju 3 G

A

Vedlegg A: Intervjuguide

Vedlegg

Dato:

Intervjuobjekt:

Rolle i prosjektet:

Alder:

Bakgrunn:

• Forkunnskaper

o Har du hørt om BIM før dette studentprosjektet? – Hva har du hørt?

o Har du hørt om bruk av BIM på byggeplass? – Hva har du hørt?

o Hadde du noen forventninger i forkant?

• Oppfattet nytte (Percieved usefulnes)

o Tror du at en BIM-modell kan være nyttig? - På hvilken måte?

o Hvordan opplevde du BIM-modellen som en kilde til flere typer informasjon?

(Tegninger, mål, bilder)

• Oppfattet brukervennlighet (Percieed ease of use)

o Er programmet enkelt å lære seg? Hvorfor/hvorfor ikke?

o Er programmene enkle å bruke? Hvorfor/hvorfor ikke?

o Tror du det kan oppstår praktiske problemer? (batteri, internett, støv, regn..)

• Tanker om videre bruk (Behavioral intention to use)

o Ser du for deg at dette kan være et nyttig verktøy i fremtidige prosjekter?

Hvorfor/hvorfor ikke?

• Faktisk bruk (Actual system use)

o Har du noen forslag til forbedringer?

o Hvordan oppfattes dette sammenlignet med tegninger.

B

Vedlegg B: Transkribering av intervju 1

Dato: 19.3.19

Intervjuobjekt: Intervjuobjekt 1 (IO#1)

Rolle i prosjektet: Prosjektleder

Alder: 62

Bakgrunn: Møbelsnekker

S: Nå har vi akkurat gjennomført noen caseoppgaver ute på byggeplass. Har du hørt om

Bygningsinformasjonsmodell før?

IO#1: Jeg har hørt begrepet, men uten å ha noen erfaring eller praksis med det i det hele

tatt.

S: I hvilken sammenheng har du ført om det tidligere?

IO#1: Delvis via arkitektvenner i det sosiale nettverket, og delvis via media til en viss grad.

S: I hvilke deler av prosjekter har det da vært snakk om?

IO#1: Det har vært i forhold til prosjektering av nybygg og gjerne mer kompliserte

næringsbygg.

S: Hadde du noen forventninger i forkant av testingen av BIM på byggeplassen?

IO#1: Jeg har gjennom hele prosessen tenkt at det ville vært et veldig nyttig hjelpemiddel

hvis man hadde kommet inn og registrert bygget før demontering. Sånn som det er nå har jo

opplysningene vært hentet fra våre registreringer eller det som er registrert allerede, og det

har gjort at jeg har tenkt at det kanskje vil ha en mer begrenset nytteverdi, enn det ellers

ville ha hatt.

C

S: Tror du dette kunne vært nyttig eventuelt på hvilken måte?

IO#1: Sånn som det har blitt her tenker jeg at det ville vært nyttig som et register, at det er

enklere å finne frem i rett og slett enn i våre mappeløsninger på pc og utskrifter. Og at det er

et veldig lettvint sted å hente ut mål, forutsatt at vi erfarer at det er riktige mål vi henter ut.

S: Hvordan opplevde du dette systemet å sette seg inn i?

IO#1: Jeg opplever det ganske intuitivt å bruke, uten at jeg er noen dreven databruker så

gikk det ganske greit. I hvert fall med litt veiledning.

S: Er det noe utfordringer eller problemer du kan se for deg at kan oppstå?

IO#1: Som tidligere nevnt tror jeg det hadde vært til kjempe hjelp hvis man hadde hatt

registreringer og oppmålinger før demontering. Utfordringen er at det var store

setningsskader i bygget. For eksempel at stokken hadde falt 10 cm, og det gjør at det er

nødvendig med et system som kan fange opp det.

S: Hvordan ble dokumentasjonen gjennomført før bygget ble demontert?

IO#1: Det ble registrert ved at man laget et arbeidsmateriale, et system med nummerering

av vegger og rom, skisser med påførte mål, og detaljtegninger. Og det ble langt på vei fulgt,

men det er et digert arbeid som ligger bak. Det var mange som var involvert i å lage

tegninger og ta mål. Og så har vi tatt masse bilder. Mye av dokumentasjonen har vært

relativt greit tilgjengelig, mens andre ting har man måttet lete mye etter i forskjellige

datamapper og slikt.

S: Ser du for deg at BIM kan være aktuelt i fremtidige prosjekter?

IO#1: Ja, hvis man kan jobbe med det sånn som [det har blitt introdusert], tror jeg at det kan

være et ekstremt godt hjelpemiddel hvis man kan bruke det gjennom hele prosessen.

S. Har du noen forslag til forbedringer eller funksjoner du savner.

IO#1: Det som vi ikke har kunnet se nå er detaljer som skal kopieres, og hvor mye [systemet]

det fanger opp av skjevheter og hvordan man har korrigert for ujevnheter i det opprinnelige

bygget. For eksempel hvis man ser etter detaljer av innfesting i bindingsverket og. Hvordan

det fungerer på detaljnivå tenker jeg kanskje kan være en utfordring.

D

Kommentarer underveis i testingen:

«Er det noen snarvei fra oppriss til bilde?»

«Vi leter mye på bilder etter detaljer»

«Det første man ser etter finner man ikke, for det har man ikke tatt bilde av.»

«Det er jo klart det … Hadde vi hatt det [BIM] med hele veien, så tror jeg det hadde vært til

god hjelp.»

«Jo, men det er jo litt så fordi man gjør jo alltid et utvalg av mål og sånt da, og

erfaringsmessig er det alltid noe man mangler som man ikke har tenkt på at man trenger, og

da ville man jo fått det automatisk.»

E

Vedlegg C: Transkribering av intervju 2

Dato: 19.3.19

Intervjuobjekt: Intervjuobjekt 2 (IO#2)

Rolle i prosjektet: Tømrer

Alder: 37

Bakgrunn: Svennebrev tømrer, teknisk fagskole, mesterbrev

S: Har du hørt om bygningsinformasjonsmodell før?

IO#2: Ja, jeg har hørt om det. Eller begrepet BIM. Har lest litt om det i faglitteratur og sånn,

men aldri brukt det selv.

S. Hva er det du har lest om det?

IO#2: Ikke nok, for jeg har ikke helt skjønt hva det har vært før det ble introdusert i dette

prosjektet.

S: Hadde du noen forventninger til hvordan dette kom til å fungere?

IO#2: Når du nevnte at du skulle tegne det opp i 3D og linke det opp mot bilder, synes jeg

det hørtes interessant ut. At man kan gå inn i rommet [i BIM-modellen] se de forskjellige

veggene, enten som bilde eller modell, og de forskjellige lagene som er i veggen. Det synes

jeg hørtes positivt ut at man kan gå inn i modellen og se alle lagene og komponentene i

bygget.

S: Tror du at dette er noe som kan være nyttig?

IO#2: Absolutt! Jeg tro det. Vi har jo gjort, på dette prosjektet, det på gammelmåten med en

haug av skisser, opptegninger, oppriss, tusenvis av fotografier. Jeg tenker at hvis

du[Sebastian] hadde kommet inn i prosjektet helt fra starten og skannet, tror jeg vi kunne

spart tid. Fått samla alt. Nå har det vært mange som har laget tegninger og skisser. Det er jo

alltids da rom for feilkilder.

F

S: Hvordan syns du samhandlingen fungerte mellom de forskjellige typer informasjon, bilder,

oppriss, plantegninger

IO#2: Jeg syns det var logisk. Greit å finne fram. Hvis man skal bruke det fult tu får man vel

noe opplæring vil jeg regne med. Men jeg har jo aldri tatt i bruk et sånt program eller drevet

noe med det. Men jeg syns jo det var logisk og greit å finne fram i.

S: Tro du at det kunne oppstå noen problemer eller utfordringer om man skulle tatt dette i

bruk fult ut i et annet prosjekt?

IO#2: Det første jeg tenker på er nå man skal ta ut mål. Jeg har jo brukt AutoCAD en del og

der er jeg jo vant med at man kan «feste» [måleverktøyet]. At når man skal måle fra et sted

[kan man] «feste» punktet eksakt i et hjørne for eksempel da. Det savna jeg litt. Nå kommer

det litt an på hvem som måler, og hvor nøye den er og sånt.

S: Tror du det kunne være aktuelt å benytte denne typen system på prosjekter seinere?

IO#2: Ja. Eller akkurat her vi jobber er det jo sjelden vi har sånne typer prosjekter med såpass

moderne hus og byggeteknikker. Men absolutt. Det hadde vært veldig interessant og brukt

det helt fra starten.

S: har du noen tanker eller forlag til forbedringer?

IO#2: Er det mulig å gå rundt i 3D modellen ... eller går det an å gå inn på et bilde og at det er

mulig å skifte lag fra bilde til tegning.

Kommentarer underveis i testingen:

[ingen]

G

Vedlegg D: Transkribering av intervju 3

Dato: 21.03.2018

Intervjuobjekt: Intervjuobjekt 3 (IO#3)

Rolle i prosjektet: Utførende tømrer

Alder: 61

Bakgrunn: Tømrer, Mesterbrev, ingeniørutdannelse for 30 år siden, Adjunkt.

S: Har du hørt om bygningsinformasjonsmodell før dette prosjektet?

IO#3: Ja. At det er en måte å presentere tegninger og konstruksjonen i en 3D variant, hvor

man kan få med veldig mye detaljer, og se det i 3D.

S: Har du hørt noe om bruken av BIM i forskjellige faser i en byggeprosess?

IO#3: Ikke spesielt i forskjellige faser. Jeg har sett for meg at det brukes hele veien.

S: Hadde du noen forventninger i til hvordan det skulle fungere i forkant?

IO#3: Nei, ikke veldig. Jeg vil si det jeg har sett gjennom testinga svarer egentlig til

forventningene.

S: Tro du at dette er noe som kan være nyttig?

IO#3: Ja, altså. I dette prosjektet har vi vært med å ta ned bygningen. Så vi har sett prosessen

og bygget veldig godt. Men la oss si at vi ikke hadde vært med på å ta ned bygget, og man

hadde hatt et komplett opplegg med BIM og bilder, så er det klart at det ville vært nyttig.

S: Hvordan synes du det var å finne frem til forskjellig informasjon i modellen?

IO#3: Det virket greit. Med litt mer øvelse tror jeg det skulle gå veldig greit.

H

S: Hvordan synes du programmet var å lære seg?

IO#3: Det vil jeg si var rimelig enkelt.

S: Tror du at det kan oppstå noen utfordringer eller problemer?

IO#3: Nei, det kommer jeg ikke på. Det kan jo tenkes at det kan bli utfordringer med

temperatur. At det slutter å virke hvis det blir for kaldt. Men på den andre siden er jo ikke

papir glad i regn heller.

S: Tror du dette kunne vært aktuelt å bruke BIM i fremtidige prosjekter?

IO#3: Ja, i en sånn sammenheng som dette her. At man får nedplukka bygg som skal settes

opp igjen. Og særlig om man ikke har vært med å ta ne bygget i forkant. Hvis man da kan få

det presentert på denne måten må jo det være en fordel.

S: Har du noen tanker om forbedringer eller funksjoner du synes mangler?

IO#3: Nei, det er for tidlig å svare på.

S: Sammenliknet med det dokumentasjonssystemet dere har utarbeidet på papir og i perm,

hvordan synes du der fungerte med BIM?

IO#3: Bra. For det var faktisk noe jeg prata om på halv-fleip her tidligere at vi burde hatt en

storskjerm. Nå ble jo alle bildene printet ut fra PC og lagt i perm i små formater. Så man

burde jo hatt en storskjerm inne på bygget, og hatt noe ala BIM/bilder, på en enda større

skjerm. Og så kunne man gått der og klikka istedenfor å bla masse sider i en perm med små

uklare bilder.

Kommentarer underveis i testingen:

«Det er litt upresist å måle.»

«Går det an å bla i bilder som man ellers i et album?»

«Skal dette funke må vel de som lager modellen være med på demonteringen for å sørge for

riktig dokumentasjon.»

I

«Ja, altså, som jeg sier, jeg skulle gjerne hatt dette[BIM] på låven her nå fremover. Nå har jeg

ikke bladd så mye i bilder og sånt der, men mulig det er greit. Men om mulig det å så ha en

skjerm her [på byggeplassen]. Ja, og mulig en større enn den der[iPad], istedenfor å bla i

[utskrevne]bilder. Å kunne gå rett på vegg J og klikke på den og få opp bildene.»

«Vi setter det[huset] jo ikke opp akkurat sånn som det var, nøyaktig, med setninger og

skjevheter og sånt. Vi hadde jo et utgangspunkt, ellet tok utgangspunkt i svilla, målene der,

og så har vi gått ut derfra da.»

1 INTRODUCTION

The Scandinavian region can be considered an inter-national leader in BIM implementation. Statsbygg, a governmentally owned firm, is responsible for con-struction, management and developing state owned properties. Since 2007 Statsbygg have used BIM for the whole life-cycle of their buildings and has speci-fied the use of BIM in all their property developments since 2010 (buildingSMART, 2012, p. 15). Due to Statsbygg being one of the largest construction devel-opers in Norway, all large architecture, engineering and construction (AEC) firms operating in Norway have hands on experience in working with BIM (Merschbrock & Nordahl-Rolfsen, 2016).

1.1 Data collecting The development in technologies such as laser

scanning and photogrammetry combined with better software to handle the massive output data from these, makes BIM more attractive as a working plat-form for documentation compared to traditional sys-tems. The concept of using BIM as a tool in projects containing heritage buildings and sites is called His-toric Building Information Modeling (HBIM). As stated in the Historic England guide for developing an HBIM, it is a prerequisite to obtain accurate metric data. Laser scanning, photogrammetry (ground based, or drone mounted), lidar, close range scanning and

mobile mapping are all survey techniques that pro-vide a point cloud, which is supported by most BIM software. These 3D digital survey techniques are fast and non-contact methods. Combining the different techniques facilitates a total documentation of geom-etry with a higher level of detail compared to more traditional survey methods (Historic England, 2017).

1.2 Historic Building Information Model Most research on BIM focuses on the planning and

construction of new buildings. Recently there has been more research focusing on using BIM technol-ogy on heritage building projects (Ma, Hsu, & Lin, 2017). This requires the production of an as-built BIM, or a digital twin, as a base for the HBIM (Murphy, McGovern, & Pavia, 2009). Assuming a good underlay from photogrammetry or laser scan-ning, an HBIM can serve as a base for data collection to make a more easily understandable and total presentation of the historic building and its history. From the fact that HBIM also can highlight the devel-opment and changes made to the building in a visual way, it can result in a new understanding of the build-ing. One of the main advantages of HBIM is to collect both quantitative assets (intelligent objects, perfor-mance data) and qualitative assets (historic photo-graphs, oral stories, music etc.) (Stephen Fai, Graham, Duckworth, Wood, & Attar, 2011). As more and more of the software used in the AEC-industry

HBIM Acceptance Among Carpenters Working with Heritage Buildings

S. A. Namork, BA. Bachelor of Norwegian Folk Arts, and BSc. Civil Engineering Department of Civil Engineering and Energy Technology, OsloMet – Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway

C. Nordahl-Rolfsen, Assistant Professor Department of Civil Engineering and Energy Technology, OsloMet – Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway

ABSTRACT: Several researchers have suggested the use of BIM in projects concerning historic buildings and sites. Aspects like facility management, visualisation of historic development, monitoring changes over time and collecting qualitative assets (historic photographs, etc.) are highlighted. As more and more of the software in the AEC-industry are compatible with BIM-formats, a Historic Building Information Model, HBIM, can also be used to assess performance, environmental aspects and cost. This research aims to survey the acceptance of HBIM technology amongst craftsmen working with heritage buildings. Through interviews and testing of HBIM on-site during the rebuilding phase of a project concerning moving a historic building, the carpenter’s perception is assessed. The data from the interviews were analysed based on the Technology Acceptance Model. The results reveal that the carpenters find the technology to be useful and easy to use. However, this depends on careful preparation by the site engineer.

are compatible with BIM-formats, an HBIM can also be used for simulations to assess performance in terms of statics, environmental aspects and cost (Historic England, 2017, p. 3).

1.3 Documentation hierarchy and authenticity The arguments for preserving buildings is to pre-

serve something that has a value for future genera-tions. It is essential to maintain a high level of authen-ticity. The building can tell about material used, tools used, joinery, construction techniques, style and marks of use. Godal divides the authenticity term in material authenticity, structural authenticity, historic authenticity and authenticity of a symbol (Godal, 2004). All of these are important for the total authen-ticity of the heritage building. The hierarchy in the documentation is essential. The establishment of an HBIM can never outdo the building itself but can work as a valuable supplement and an information hub.

1.4 BIM: on-site Several papers discuss the use of BIM in the engi-

neering phase However, there is limited research on the use of BIM on-site, and to which extent it will be accepted by the craftsmen (Bråthen & Moum, 2016; Merschbrock & Nordahl-Rolfsen, 2016). It is essen-tial for the success of on-site BIM implementation that there exists a perceived advantage of use over the existing solution it replaces (Rogers, 2003).

1.5 The case and research question In the case studied in this research both the imple-

mentation of HBIM in heritage building projects and the use of HBIM on-site are of interest. The aim is not to prepare and assess the full concept of HBIM, but the features of implementing historic photos in the HBIM is essential for the case studied. In this re-search we focus on the craftsmen’s perception and ac-ceptance of new technology. More specifically we fo-cus on how a group of carpenters perceive the use of HBIM on-site in the project of relocating a heritage building. To assess their point of view a series of semi-structured interviews was considered appropri-ate. The data collected from the interviews were ana-lysed based on the Technology Acceptance Model (TAM) developed by Davis (Davis, 1989). The re-search question this article aims to answer is:

How will carpenters working with heritage build-ings perceive the use of HBIM on site in the project of relocating a historic building?

2 THEORY

“BIM is an absolutely wonderful tool, and it has great potential to streamline costs and processes, to help different disciplines communicate effectively and to ensure little confusion on a job site. But to get to that promised land of benefits, you have to pass through the wilderness of adoption, which always seems to hinge on organizational change, not tech-nology. This is the inconvenient truth.” (Dobelis, 2015).

As stated in the quote above by Dobelis the imple-mentation of BIM depends more on the organiza-tional change, than the technology. For an organiza-tion to be willing to change, the perceived benefits must outdo the cost of changing the organization. For successful BIM implementation the perceived bene-fits must be assessed. There is a wide range of differ-ent information system (IS) theory models which aim to predict and explain technology adoption.

This research is based on the Technology Ac-ceptance Model (TAM), which posits to predict indi-viduals’ intention to use new information technology. The TAM-theory is based on the Theory of Reasoned Action (TRA) developed by Fishbein and Ajzen (Fishbein & Ajzen, 1975). The TRA aims to explain a persons’ decisions and acceptance in a general man-ner. The TAM is an IS theory which suggests that the perceived ease of use and perceived usefulness of a new technology will influence the system acceptance, behavioral intention of use, and actual system use (Davis, 1989). According to Davis the usefulness can be defined to the “…extent they believe it will help them perform their job better.” (Davis, 1989, p. 320). Even though the user finds the new system to be use-ful they may ”[…] believe that the system is too hard to use and that the performance benefits of usage are outweighed by the effort of using the applica-tion”(Davis, 1989, p. 320), hence the assessment of ease of use. By analyzing data on individuals’ stated perception of ease of use and usefulness, the likeli-hood of continued use can be elucidated.

Figure 1: Technology acceptance model (Davis, 1989)

Table 1: Usefulness and ease of use for information systems

Usefulness Ease of use • Easyaccessregister

forinformation• Fullon-siteaccess

todetailedinfor-mation

• Bettervisualunder-standingofthebuilding

• Informationflowtoprojectparticipants

• Moredetailedin-formation

• Timesavings

• Softwareisintui-tivetouse

• Interactionwiththesystemisclearandunderstanda-ble

• Easytofindthein-formationyouwant

• Challenges

3 CASE

The case concerned is the moving of three historic houses from Finnmark in northern Norway to at the Norwegian Museum of Cultural History in Oslo, Nor-way. First one need to know the history then we will tell more detailed about the case. The Norwegian Museum of Cultural History in Oslo, Norway is the World’s first open-air museum opened in 1894. The museum’s collection of historic building have a great variety spanning from a Stave church from the 13th century to a modern flat from 1999. The aim of the museum is to collect and visualize the built heritage from all over Norway. Until recently there have been no buildings representing the northern part of Norway.

3.1 The post war rebuilding of Finnmark In 1944 most of the buildings in Finnmark and

Nord-Troms were burned to the ground by the invad-ing German forces, and the population was forcibly evacuated to the South. After the liberation the popu-lation started to return to their homes despite the gov-ernments’ plans of only returning the men who could rebuild the societies. Everything was lacking: labour, carpenters, materials, transportation, accommodation and money. Many people lived in tents or sheds built of whatever they could find, and the need for houses was urgent. An architectural competition was an-nounced for making a material-efficient and standard-ized house type suitable for prefabrication. A uniform type of house was made called “reconstruction house”. This house was based on earlier typical fea-tures where the rooms are based around one chimney in the middle. The house was built with one and a half floor and with gable roof (Christensen, 1995).

3.2 Reconstruction house from Finnmark The case studied in this research is an ongoing pro-

ject at the Norwegian Museum of Cultural History in Oslo, Norway. The aim of the project is based on a desire to show building history and culture from all of Norway at the open-air museum. Through fieldwork done the autumn of 2015 the decision to move a house and shed from Olderfjord and a cowshed from Indre Billefjord to the museum was taken. Another field trip to the buildings were taken in 2016 to assess the state of the buildings and to make documentation for the rebuilding phase at the museum (Sandvik & Revold, 2017; Wennberg & Revold, 2016). During the au-tumn of 2016 the buildings was disassembled by a contractor and transported to Oslo in containers.

The norm for heritage preservation is to preserve

buildings on site as can be understood from the title of an article by Arne Berg in 1951: “If one turns crazy and starts moving houses”(Berg, 1951, p. 3). This il-luminates the conflict between heritage protection and open-air museums as the museums depend on moving buildings. A part of the museums assessment on which buildings to move, this conflict has been taken into consideration: “It’s an exciting and chal-lenging task to re-erect buildings with such extensive damages as these houses have. At the same time, it is a correct choice to not move houses that could have had a good life where they originally were built. This opportunities the chosen houses do not have where they stand now”(Wennberg & Revold, 2016, p. 41).

4 METHOD

A case study was considered appropriate since it allows for exploring “sticky practice-based problems where the experience of the actors is important, and the context of the action is critical” (Bonoma cited in Benbasat, Goldstein, & Mead, 1987, p. 370). Accord-ing to Benbasat, Goldstein and Mead a case study have three main advantages: First it allows for an-swering “how” and “why”- questions. Second it al-lows for studying information systems in its natural setting. Thirdly it allows for research in areas in which few have studied before (Benbasat et al., 1987). The case was chosen since the project was at the re-erecting phase, and the HBIM could be tested on-site. Since the buildings were already taken down the documentation made before the disassembly needed assessment. The documentation consisted of several thousands of photos, sketches and drawings with measurements. Full access to the documentation was granted by the department responsible for the project and was found to be extensive enough for this research.

The purpose of making this BIM was to give the carpenters easy and understandable access to the BIM-model, with plans, sections, elevations and pho-tos. An easy link from the model to photos was im-portant for the presentation.

As no BIM-making software assessed were suffi-ciently facilitated for handling both quantitative and qualitative assets, the presentation to the carpenters was made in a different software. For this purpose, the BIM was made in Autodesk Revit and exported in Industry Foundation Classes(IFC) format to ensure the other software were able to read/adopt the model correctly (ISO 16739, 2013). The Dalux© software where the IFC-file and photos were linked together was chosen due to its compatibility with different op-erative systems on tablet computers to insure mobile and easy access on-site. The hardware used in the test-ing were Apple I-pads.

To ensure good follow-up the testing was per-formed one to one. The testing phase was done in three phases:

• Phase1:Introduction• Phase2:Testing• Phase3:Interview

In the first phase the on-site Dalux© software was introduced to the professionals. This to visualize what the model contained and how to navigate between dif-ferent information sources (e.g.3D-model, drawings and photos). The second phase was a series of made up cases the carpenters had to solve. The cases were made to simulate situations where the carpenters oth-erwise would have used paper drawings to find the information they needed (e.g. measurements, draw-ings and photos of details). The third and last phase of the testing was the interviews. They were con-ducted in the on-site construction office directly after the testing. All interviews were voice recorded and later transcribed. The reason for this was to keep the interviews anonymous as their perceptions as users are what is interesting to the research.

Table 2: Interviews conducted

Interviewees Role in project Interview object (IO#1) Head carpenter Interview object (IO#2) 2nd Carpenter Interview object (IO#3) 3rd Carpenter

5 ANALYSIS

The analysis of the data collected follows the structure of the TAM-theory presented in chapter 2. First the results from the interviews are discussed in relation to the carpenters’ perceived usefulness. Se-cond the perceived ease of use of the BIM technology is discussed. Third the aspect of the carpenters’ inten-tion to use is discussed.

Although all the interview objects stated that they had heard about BIM before they were introduced to this research, they also acknowledged that they did not have a full overview of what it was: “I have heard the term [BIM], but without having experience or practice using it at all. [I have] partly heard about it through architect friends in social media, and partly through media to a certain extent.” (Interview object# 1, IO#1). Another expressed: “Not enough, because I haven’t understood what it is before it was introduced in this project.” (IO#2).

5.1 Perceived usefulness

5.1.1 Easy access register for information In general, the carpenters stated that they per-

ceived the BIM technology to be useful. All the inter-viewed carpenters had positive expectations prior to the on-site testing of the technology. Throughout the re-erecting phase the binder with drawings, sketches and photos were, in addition to the building elements themselves, the main source of information. As one of the carpenters stated after the testing of HBIM: “As it has been [shown] here I think it would have been useful as a register, that it simply is easier to locate information there than in our filing systems on com-puters and in the binder.” (IO #1).

5.1.2 Full on-site access to detailed information A selection of the “[…] thousands of photos […]”

(IO#2) taken prior to the disassembly were chosen out as relevant. These were printed in small scale and filed in the binder for on-site use. To see the details in these photos the carpenters were required to find the right small-scale photo in the binder, note the ID and look up the photo on a computer in the construction office. On-site access prevents this type of time con-suming trips back and forth between the construction site and office as it avoids a full on-site access to de-tailed information. It also presents the possibility to compare the photos to the construction on-the-go as the BIM-system provides full access to all photos in the project. One of the carpenters explains it in this way: “Well, but it’s a bit like that because one always makes a selection of measurements and stuff and based on experience there is always something one misses that one hasn’t thought that one needs, and [with BIM] then one would get it automatically.” (IO#1). With these benefits in mind and the comment: “we look a lot at photos for details” (IO#1), the BIM-technology leads to time savings and easy access to highly detailed sources.

5.1.3 Better visual understanding of the building A key to succeed in projects concerning historic

buildings is to have a comprehensive understanding of the building. Not only the surfaces, but the whole building needs to be examined. A great advantage of

BIM is the possibility to change between visual fil-ters. One of the carpenters finds it “[interesting] to be able to walk into a room, seeing the different walls, either in a photo or in the model, with the different layers that are in the wall.“ (IO#2).

5.1.4 Information flow to project participants All projects have a list of stakeholders and the in-

formation flow between these are crucial. In the case studied in this research there has been one firm re-sponsible for project management, one contractor re-sponsible for disassembly of the buildings, one con-tractor responsible for foundation works and one contractor responsible for cladding, roofing and floors. All these firms are in addition to the carpenters at the museum who did all the work concerning doc-umentation prior to disassembly and rebuilding of the timber frames and roof. Earlier research suggests that using BIM on-site “[…] provide far more effective communication than other types of synchronous com-munication”(Svalestuen, Knotten, Laedre, Drevland, & Lohne, 2017).

The carpenters from the museum have been in-volved in the project since the beginning and have a good overview of the buildings and the project. One of the carpenters reflected on this topic before he stated the following: “Yes, well in this project we have been involved in the disassembly of the build-ing. So, we have seen the process and the building thoroughly. But let’s say that we did not participate in disassembly of the building, and we had a complete system with BIM and photos, then it is clear that it would have been useful.” (IO#3)

5.1.5 Level of detailing in the documentation One of the disadvantages with traditional docu-

mentation methods is that a selection of building ele-ments and details are not documented. As the profes-sionals depend on the documentation, and especially the photos, one challenge is inevitable: the lack of photo documentation of many of the building ele-ments and details. “The first thing you look for is not found, because it’s not documented with photos.” (IO#1). Considering that the building was disassem-bled before the research started, an on-site documen-tation with the use of digital data capture methods (i.e. laser scanning, photogrammetry etc.) was not possi-ble. However, it seems that the carpenters were posi-tive to this type of registration methods as the quote suggests: “I have throughout the whole process thought that it [BIM] would be a very helpful tool if one had joined the project and registered the building before dismantling. As it is now, the information has been retrieved from our registrations or what is al-ready registered, and that has meant that I have thought it might have a more limited utility than it would otherwise have had.” (IO#1).

Another carpenter shares his thoughts on the method used for data collection in the documentation phase of the project. “We have, in this project, done everything the traditional way with a bunch of sketches, drawings, elevations and thousands of pho-tos. I think that if you, [the researcher], had joined the project from the very beginning and made a scanning of the building I think we could have saved time. Got it all gathered. Now there have been many who have made drawings and sketches. There is always room for sources of error.” (IO#2). This visualize the ad-vantage of HBIM as an interlaced registration system.

5.2 Perceived ease of use

5.2.1 Software is intuitively to use After testing the carpenters’ perception of BIM-

software we concluded that it was intuitive to use. One of the carpenters, despite seeing himself as an in-experienced computer user, finds the software to be convenient and user-friendly: “I experience that it was quite intuitive to use. Without me being a skilled user, it went quite well. At least with some guidance.” (IO#1). That the carpenter felt that he needed guid-ance can be seen as an early usage stage statement and must be seen in context with the timeframe for the testing.

5.2.2 Interaction with the system clear and under-standable

The carpenters found the interaction with the sys-tem clear and understandable. The navigation be-tween the different documentations (model, photos i.e.) were perceived easy and logic, despite the system were completely new for the professionals. «I think it was logic. Okay to navigate. If one were to use it fully, I assume one gets some more training. But I have never used a program like this or worked with it. But I think it was logic and okay to navigate.” (IO#2).

5.3 Easy to find the information you want The system of structuring the information of build-

ing elements in the IT-system follows the same sys-tem as the traditional registration done prior to mov-ing the houses. Whether it is the structure or the functions in the software that is perceived easy to use is not assessed, but the carpenters find the system to be easy to navigate: “I would say it is fairly simple [to learn the system]” (OI#3). The workers also find “[…] that it is very easy to take measurements, as-suming that we perceive that it is the right measure-ments we get.” (IO#1). This underlines the im-portance of the integrity of the BIM. If the workers find the system to contain errors, the way back to the paper blueprints is short.

5.3.1 Challenges Even though the carpenters in general are positive

to the BIM-technology, the interviews have also illu-minated possible challenges. As for instance one of the carpenters points out that the measurement tool in the software does not “attach” to elements and there-fore the measurements become inaccurate. “The first thing [challenge] I think of is the measurements. I have used AutoCAD a bit and from there I am used to be able to “fix” it [the measurement cursor]. When measuring from somewhere, you can “fix” the cursor precisely in a corner, for example. I miss that a bit. Now it depends on who measures, and how careful they are.” (IO#2). Another of the professionals points out another potential challenge with the Norwegian climate in wintertime: “There may be challenges with temperatures. That it stops working in low tempera-tures. But on the other hand, paper does not like rain either. “(IO#3).

5.4 Behavioural intention to use As the TAM-theory suggests, the ‘behavioral in-

tention to use’ indicates how the information system is perceived by the interviewers. Given that this re-search has been limited to a brief introduction of BIM-technology to the workers, the interview ob-jects, were asked about their thoughts on using it in future projects. Taken into consideration that the pro-ject of moving a house is rare, the carpenters were positive to using BIM in future projects. “If one can work with it as it has been introduced here, I think it can be an extremely good tool if one can use it through the whole process.” (IO#1).

Another carpenter answered this when he was asked about the intention of using BIM in future pro-jects: “Yes. Or just here we work, it's rare we have such types of projects with so modern houses and building techniques. But, certainly it had been very interesting to use it right from the start.” (IO#2). This statement proves that they see a usefulness in this spe-cific project concerning the moving of a relatively modern house compared to the rest of the buildings at the museum.

The testing of the BIM-technology was only con-ducted in the house from Olderfjord. The project at the museum also consists of moving a cow shed and a shed. One of the professionals finds the technology interesting and sees it as a potentially valuable tool for the upcoming part of the project: “Yes, as I’m say-ing. I would like to have it [BIM] on the upcoming work on the cow shed. […] If possible to have a screen here [on-site]. Yes, possibly larger than that one [iPad], instead of scrolling in printed photos. To be able to click directly to for example wall J and click on it and get all of the photos.” (IO#3).

6 DISCUSSION

The concept of BIM was originally developed for designing new buildings, but in recent years it has been adopted for cultural heritage preservation and management. One of the reasons for this interest is the more accessible surveying techniques for remote re-cording of complex structures. (Dore and Murphy, 2012). Earlier research on HBIM suggests that the use of BIM in projects concerning historic buildings and places can be a valuable tool for creating, conserving, documentation and managing complete engineering drawings and information (Megahed, 2015).

This research aims to give a contribution to the rapidly increasing interest for HBIM-technology through a different lens. As opposed to earlier re-search, this research aims to illuminate how the HBIM-technology is perceived and used by the pro-fessionals working on-site with historic buildings. Based on the TAM-theory the findings shown in Ta-ble 3 from interviews indicates that there is a rela-tively strong interest for further use of the technology in other projects.

Table 3: Key findings

TAM element Findings in the “reconstruc-tion house” case

Perceived usefulness

• Easyaccessregister• Timesavings• Accesstohighlydetailed

underlay• Comprehensiveunder-

standingofthebuilding• Projectinformationflow• Benefitsofdigitalregis-

tration• Interlacedregistration

data

Perceived ease of use

• Softwareisintuitivelytouse

• Logictonavigate• Importantwithhighin-

tegrityoftheHBIM• Imprecisemeasure-

ments• Hardwarevulnerableto

lowtemperatures

Behavioural intention to use

• Stronginterestoffutureuseinsimilarproject

• Possiblylimitedutilityinmorecommonprojectatthemuseum

• Desirablewithfurtheruseinthisproject

This research, as well as other research, points out several obvious advantages of using BIM on site. (Bråthen & Moum, 2016; Davies & Harty, 2013; Merschbrock & Nordahl-Rolfsen, 2016). The results show that the professionals find the HBIM-technol-ogy to be useful and user friendly. The HBIM allows for collecting all on-site necessary information in an easy access register. This reduces the unproductive time related to searching for and collecting detailed information from the site office. The digital platform also allows for easy handling of larger quantum of data. In the case studied this relates especially to the possibility to have full time access to high resolution photos, and the HBIM model on site at all times.

Despite the positive feedback from the profession-als they also illuminated several challenges. One was that the BIM was based on the carpenters’ own regis-tration made prior to disassembly, and not a digital data collection (i.e. photogrammetry, laser scanning). Imprecise measurement tools in the software were also a weakness pointed out. As being one of the BIM’s advantages of taking precise measurements anywhere, this proves that the software used on site still has potential for development. In line with what Bråthen and Moum point out in their research: “[…] there seems to be no appropriate tools to make use of BIM in rough environments in our part of the world.”(Bråthen & Moum, 2016), the interviewed carpenters in this research also find it potentially problematic with low temperatures. This is also one of the findings in the research of Merschbrock and Nordahl-Rolfsen regarding the use of BIM on site for concrete reinforce workers (Merschbrock & Nordahl-Rolfsen, 2016).

The findings indicate that there is still a lot of po-tential in developing the HBIM software. As Mega-hed point out there are a number of barriers between academic research on HBIM and practical applica-tions that prevent this development (Megahed, 2015). One of the main challenges found in this research dur-ing the preparation of the HBIM, was that the BIM software was not compatible with adding qualitative assets, and in particular photographs. In general, this may limit the potentials of implementing HBIM in fu-ture projects.

7 CONCLUSION

In the recent years there has been an increasing in-terest in using BIM in the heritage sector. As this type of technology is optimized for industrialized build-ings, using it for cultural heritage anticipate chal-lenges. This research focuses on how the carpenters working with heritage buildings perceive this HBIM-technology as a substitute to printed drawings sketches and printed photos on site. Through the the-oretical lens of the TAM-theory, this paper aims to give an answer to the question: How will carpenters

working with heritage buildings perceive the use of HBIM on site in a project of relocating project of an historic building?

As visualized in table 3, the carpenters found the HBIM-technology to be useful and user friendly. However, this perception depends on the degree to which the engineers manage to prepare a satisfactory model with high level of credibility amongst the car-penters. Whether the cost of engineering hours to pre-pare the HBIM can answer to its benefits are still to be assessed, and it needs further research, preferably projects with full HBIM implementation. This could also illuminate how remote non-contact digital re-cording hardware and software would work towards making a HBIM suitable for on-site work. It is im-portant to point out that the case considered in this research is just one of many potential usages of HBIM. One of the greatest challenges for implement-ing the use of HBIM in cultural heritage is to over-come the practical challenges of BIM software being optimized for industrialized building systems (S. Fai & Sydor, 2013). Full on-site implementation of HBIM depends on useful and user friendly HBIM software. The full potential of HBIM, in all stages, can only be shown by further research on HBIM in all phases of preservation of cultural heritage buildings and sites.

8 REFERENCES

Benbasat, I., Goldstein, D. K., & Mead, M. (1987). The case research strategy in studies of information systems. Management Information Systems Quarterly, 11(3), 369-386. doi:10.2307/248684

Berg, A. (1951). Om gale skal vera og hus må flyttast. Museumsnytt(1), 3-14.

Bråthen, K., & Moum, A. (2016). Bridging the gap: bringing BIM to construction workers. Engineering, Construction and Architectural Management, 23(6), 751-764. doi:doi:10.1108/ECAM-01-2016-0008

buildingSMART. (2012). National Building Information Modelling Initiative. Retrieved from

Christensen, A. L. (1995). Den norske byggeskikken: Hus og bolig på landsbygda fra middelalderen og til vår egen tid. Oslo: Pax Forlag A/S.

Davies, R., & Harty, C. (2013). Implementing 'Site BIM': a case study of ICT innovation on a large hospital project. Automation in Construction, 30, 15-24. doi:10.1016/j.autcon.2012.11.024

Davis, F. D. (1989). Perceived usefulness, perceived ease of use, and user acceptance of information technology. Management Information Systems Quarterly, 13(3), 319-340. doi:10.2307/249008

Dobelis, M. (2015). BIM Education in Riga Technical University. Paper presented at the The 13th International Conference on Engineering and Computer Graphics BALTGRAF-13.

Fai, S., Graham, K., Duckworth, T., Wood, N., & Attar, R. (2011). Building information modelling and heritage documentation. Paper presented at the Proceedings of the 23rd International Symposium, International Scientific Committee for Documentation of Cultural Heritage (CIPA), Prague, Czech Republic.

Fai, S., & Sydor, M. (2013). Building Information Modelling and the documentation of architectural heritage: Between the 'typical' and the 'specific'. Paper presented at the 1st International Congress on Digital Heritage, DigitalHeritage 2013, October 28, 2013 - November 1, 2013, Marseille, France.

Fishbein, M., & Ajzen, I. (1975). Belief, attitude, intention and behaviour: An introduction to theory and research.

Godal, J. B. (2004). Restaurering og autentisitet. Fortidsminneforeningens årbok, 158, 27-34.

Historic England. (2017). BIM for Heritage: Developing a Historic Building Information Model. In: Historic England.

ISO 16739, International Organization for Standardization (2013). Industry Foundation Classes (IFC) for Data Sharing in the Construction and Facility Management Industries. In. Geneva: International Organization for Standardization.

Ma, Y.-P., Hsu, C. C., & Lin, M.-C. (2017). Combine BIM-based and mobile technologies to design on-site support system for the communication and management of architectural heritage conservation works. Paper presented at the 2017 International Conference on Applied System Innovation (ICASI), 13-17 May 2017, Piscataway, NJ, USA.

Megahed, N. A. (2015). Towards a theoretical framework for HBIM approach in historic preservation and management. ArchNet-IJAR: International Journal of Architectural Research, 9(3), 130.

Merschbrock, C., & Nordahl-Rolfsen, C. (2016). BIM Technology Acceptance Among Reinforcement Workers - The Case of Oslo Airport's Terminal 2. Electronic Journal of Information Technology in Construction, 21, 1-12.

Murphy, M., McGovern, E., & Pavia, S. (2009). Historic building information modelling (HBIM). Structural Survey, 27(4), 311-327. doi:10.1108/02630800910985108

Rogers, E. M. (2003). Diffusion of innovations (5th ed. ed.). New York: Free Press.

Sandvik, B., & Revold, E. (2017). Gjennreisningshus fra Finnmark. Museumsbulletinen, 2(85), 4-11.

Svalestuen, F., Knotten, V., Laedre, O., Drevland, F., & Lohne, J. (2017). Using Building Information Model (BIM) Devices to

Improve Infomration Flow and Collaboration on Construction Sites. Journal of Information Technology in Construction, 22, 204-219.

Wennberg, J., & Revold, E. (2016). Dokumentasjon av bolighus og uthus. Museumsbulletinen, 1(81), 38-41.