bærekraftig helse. mars 2012, nr. 6. tidsskrift for norsk nettverk for klima og helse

6. utgave. Mars 2012

Etisk forbruk – en nøkkel til bærekraft

Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles fritt med kollegaer og venner

Norsk Nettverk for Klima og Helse

InnholdEtisk forbruk – en nøkkel til bærekraft Lars Thore Fadnes (redaktør)

Livssyklusanalyse og økodesign som verktøy i helsevesenet Line Sommerfeldt

Forbruket – det «umoglege» klimaproblemet?John Hille

Kåring av Årets hverdagshelt for klima og helse 2011Redaktøren

Hverdagshelt med et hjerte som banker for dyr og bedre framtid: møte medSiri MartinsenRedaktøren

Akademiker og aktivist: møte med Sondre BåtstrandRedaktøren

Med blikket mot en bærekraftig og rettferdig verden: møte med Kaisa HautalaRedaktøren

Miljø og klima fra tavle til torgplasser: møte med Petter EspelandRedaktøren

Smakebit fra fersk litteratur: – Healthy hospitals, healthy planet, healthy people– Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate

Change Adaptation (SREX)

Redaktøren

Årsmøte for Norsk nettverk for klima og helse

Nyttig info og linker

Foto på forsidenShopping trauma ved Les Chatfield, CC-BY 2.0(Flickr)

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Redaktør og lay-outLars Thore Fadnes ([email protected])

UtgiverNorsk nettverk for klima og helse

Side 2 av 29

Bærekraftig helse nr 6 2011

Etisk forbruk – en nøkkel til bærekraft

Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse, forsker ved Senter for Internasjonal Helse og lege ved Haukelanduniversitetssykehus

Vi i Norge står for et betydelig forbruk avvarer. Enkelte av forbruksvarene kommerrelativt nøytralt ut i klimasammenheng,men svært mange av dem har negativekonsekvenser for klima og miljø, noeJohn Hille viser oss i sin analyse avforbruket. I Norge er det privateforbruket omlag syv ganger større perperson enn blant verdensgjennomsnittetfor øvrig. Tatt i betraktning at mange iverden lider stor nød og at vi møterenorme klimautfordringer er dettevanskelig å forsvare. Utslippet avklimagasser fra forbruk i Norge er på overgodt over 50 millioner tonn CO2(nøyaktig tall varierer noe avhengig avhva som regnes med i forbruket).Heldigvis er det fullt mulig å gjøre noemed dette – noe en ser blant annet iStorbritannia der utslippene har blittbetydelig redusert de siste årene myefordi miljø og klima har stått i fokus.

Som forbrukere har vi også makt som kanbrukes positivt og bevisst. Hva vi velgerhar derfor betydning. Velger flere av ossmiljø- og klimavennlige varer vil tilbudetav disse varene vanligvis bedres paralleltmed at etterspørselen øker. Som enkelt-personer kan vi her bidra til å gjøre enstor forskjell. Med dette som utgangs-punkt har vi kåret «Årets hverdagshelt»for å trekke fram gode eksempler påhvordan gode og etisk bevisste valgtrekkes inn i hverdagen. Vi fikk innnominasjoner på framragende kandidaterog det var derfor ikke lett for juryen åvelge ut vinneren. I dette nummeret vil vipresentere både vinneren i tillegg tilenkelte av de andre kandidatene somutpreget seg særlig. Vi håper at dissehverdagsheltene kan være med å skapeinspirasjon til hvordan positive livsstils-endringer kan gjøres i praksis. Når altkommer til alt vil summen av vårehandlinger være det som blir utslags-givende for hvilken verden vi vil få i

framtida. Valget er istor grad vårt.

Forbruk skjer ikkebare gjennomenkeltpersoner. Også statligeinstitusjoner står for en betydelig andelav vareforbruket og klimagassutslippene.Helsesektoren er intet unntak i dennesammenheng. Line Sommerfeldt gir osset innblikk i forbruk knyttet til helse-sektoren og forteller oss at at byggene ihelsesektoren står for et høyere energi-forbruk per kvadratmeter enn de andresektorene. Hun viser også hvordan vi kanredusere klima og miljøsporene somhelsesektoren etterlater seg gjennom åbruke verktøy som livssyklusanalyser ogøkodesign. Et eksempel er forbruks-materiell i helsesektoren. Noe forbruks-materiell vil naturligvis være nødvendig,men det er fullt mulig å reduseremengden avfall, emballasje og i størregrad bruke gjenbruksutstyr og mindreengangsmateriell, samt i større gradvelge produkter som ikke har uheldigenedbrytningsprodukter eller særligskadelig produksjonsprosess.

I dette nummeret av Bærekraftig helse vilvi også presentere et par nye ogspennende rapporter det kan være velverdt å kjenne til.

Til slutt kommer nok en en oppfordringom å videreformidle at klimaendringenehandler om mer enn temperatur-endringer. Del derfor gjerne tidsskriftetmed venner og kjente eller skriv ut enversjon som kan legges i lunsjrommet.Kanskje aller viktigst er det at vi alle gårforan som gode eksempler i hverdagen.For å få en bedre verden, trenger vi alle åta i et tak i god dugnadsånd.

Da er det bare å ønske dere riktig godlesning!

Side 3 av 29


Livssyklusanalyse og økodesign som verktøy for åutarbeide miljøstrategier i helsevesenet

Line Sommerfeldt, lege, sivilingeniør innen produktdesign (med blant annetøkodesign og livssyklusanalyse som arbeidsfelt)

Gjennom å være en stor aktør i utvikling av tjenester ogen stor forbruker av en rekke produkter, bygg, transportog energi, er helsevesenet ansvarlig for betydeligmiljøbelastning. I 2008 hadde for eksempel norskesykehus et gjennomsnittlig energiforbruk på 304 kWh/m2og var dermed de byggene innenfor statlig forvaltningmed høyest energiforbruk per kvadratmeter1. Da jegjobbet på legevakt som medisinstudent, tenkte jeg ofteover hvor mye avfall selv små inngrep førte til. To bøttermed restavfall etter behandling av en liten kuttskadevirket mye, men hvordan dette kunne reduseres var aldriet tema.

I “Bærekraftig helse” nr 4 2011 kunneman lese at alle helseforetak skal innføremiljøledelse i henhold til ISO 14001.Dette vil forhåpentligvis bidra til øktfokus på miljø i helseforetakene ogambisiøse miljømål. ISO 14001 erimidlertid et miljøstyringssystem og ikkeet verktøy for å utvikle miljøvennligeløsninger. For å utvikle løsninger ogkonkrete miljøstrategier vil kjennskap tiløkodesign og livssyklusanalyse værenyttig, både for å øke

bestillerkompetansen og for å selv kunneutvikle mer miljøeffektive helsetjenester.Livssyklusanalyse er en metodikk for åkartlegge den totale miljøbelastningenfor et produkt eller en tjeneste gjennomlivsløpet. Økodesign innebærer at mangjennom design av produkter ogtjenester reduserer deres miljøbelastningfra hele livsløpet. Økodesignmetodikkenvil bli gjennomgått senere i artikkelen,først en introduksjon om miljøbelastning ihelsevesenet og livssyklusperspektivet.

Hva påvirker helsevesenetsmiljøbelastning?

Beslutninger som påvirker miljø ihelsevesenet kan inndeles i to nivåer:

1)Design av systemer og tjenester: Nårsystemene designes bestemmes hvilkeprodukter og tjenester som vil inngå. Foreksempel vil det systemet man etablererfor å rense sår og dekke opp til sterilsuturering på legevakt, påvirke hvilkeprodukter man bruker. Systemet vilpåvirke hvorvidt avfall blir sortert,åpnede flasker med anestesimidleroppbevares slik at restene kan brukes,om det brukes engangs- ellerflergangskluter til usteril vasking etc.Personale og pasienter vil i tillegg måttereise til legevakten og hvordan de reiser

Side 4 av 29

Foto: Radim M, Flickr, CC-BY 2.0


påvirkes av hvor legevakten er lokalisert,kollektivtilbud og parkeringsmuligheter.

2)Valg av produkter. Når systemet erdesignet, kan ulike typer produkteroppfylle de samme behovene i systemet.For eksempel vil man kunne velge mellomulike typer sprøyter hvor noen har myeemballasje, andre lite, noen kommer fraen miljøsertifisert bedrift, andre ikke ognoen er laget i mer miljøvennlig materialeenn andre.

Totalt sett vil behandlingen av et kutt pålegevakt ende opp med en kvantifiserbarmiljøbelastning som avhenger avbeslutninger på både nivå 1 og nivå 2over, samt av hvordan personeneinvolvert handler. Noen beslutninger erumulige å kontrollere før de faktisk skjer.Det er opp til sykepleieren som rydderrommet om han eller hun sortereravfallet. Det er opp til legen om hun ellerhan tar bilen eller sykkelen til jobb tiltross for all slags tilrettelegging. Alleansatte er altså ansvarlige for en størreeller mindre del av miljøbelastningen frahelsevesenet.

Livssyklusperspektivet

For å evaluere miljøbelastningen av etprodukt eller en tjeneste, er det viktig atmiljøbelastningen gjennom hele livsløpetkartlegges. Med livsløp menes alleprosesser fra materialer tas ut av naturentil de tilbakeføres. I henhold tillivssyklusperspektivet forbruker og lånerprodukter ressurser fra naturen både iproduksjons- og bruksfasen. Etter endtlivsløp gis avfall, elementer som kangjenbrukes og materialer som kangjenvinnes tilbake. Figuren under viserhvordan Baeriswyl og Eppinger2 illustrerdette med en naturlig livssyklus og enindustriell livssyklus. Som regel spennernaturens livssykluser over langt størretidsrom en de industrielle livssyklusene.

Når et produkts miljøbelastning gjennomlivsløpet kartlegges og kvantifiseres kanman finne ut hvor miljøbelastningen erstørst og dermed også hvor man bør leteetter miljøforbedringer som virkelig har

effekt. Denne typen analyse kalleslivssyklusanalyse. Det er utviklet en ISO-standard for hvordan dette skal gjøres(ISO 14044). Å følge standarden er enomfattende prosess, og det er derforogså utviklet metoder for å gjøre enklereanalyser som egner seg bedre, særlig itidlige stadier avproduktutviklingsprosessen .

Å ta utgangspunkt i et behov - denfunksjonelle enheten

Når vi skal arbeide med å finne løsningerfor å minske miljøbelastningen frahelsevesenet vil det være en nærmestuhåndterlig oppgave å betrakte helehelsevesenet under ett. Det vil værelangt mer angripelig å arbeide medmindre enheter eller systemer for seg.Men hvordan kan vi dele inn i mindresystemer?

Metodene økodesign og livssyklusanalysedefinerer mindre systemer medutgangspunkt i enkelte behov. Når mantar utgangspunkt i behovet, står man fritttil å finne ulike løsninger som dekkerbehovet. Dette i motsetning til om manbestemmer seg for å forbedre et bestemtprodukt, hvor man da begrenserløsningsrommet betydelig mer.

Det er viktig å definere behovet godt ogspesifisere i hvor lang tid det skal dekkes.Om man for eksempel skal gjørelivssyklusanalyse av en kaffemaskin, måman vite hvor mye kaffe den skal lage forå kunne beregne hvor mye strøm ogkaffefiltre den kommer til å bruke ibruksfasen. Definisjonen av behovetkalles den funksjonelle enheten. For enkaffemaskin kan den funksjonelle

Side 5 av 29

Figur 1: Den biologiske og den industriellelivssyklus


enheten være slik: "Koking av 1 liter kaffe2 ganger daglig i 10 år".

Alle løsninger man senere kommer fremtil skal evalueres på om de dekkerbehovet. Om løsningen er aldri såmiljøvennlig, har den lite for seg dersomden ikke dekker behovet den er ment for.Ideelt sett bør de mest miljøvennligeproduktene dekke behovene bedre ennde mindre miljøvennlige slik at disseforetrekkes av brukeren uavhengig avbrukerens miljøbevissthet.

Miljøbelastningen fra systemet somdekker et behov

Når den funksjonelle enheten er definert,må man skaffe seg oversikt over hvilkenmengde produkt som må til for å dekkebehovet. I eksempelet medkaffemaskinen må man beregne hvormange kaffefiltre og hvor mye strøm somtrengs i bruksfasen.

Dersom det var behandling av kuttskaderpå legevakten som skulle gjøres mermiljøvennlig, kunne den funksjonelleenheten vært slik: "Behandle 10kuttskader daglig på legevakt i 5 år". Forå få frem den miljømessige fordelen av åbruke flergangsprodukter i stedet forengangsprodukter er det avgjørende atbehovet skal dekkes over en viss tid. Under er en forenklet illustrasjon avsystemet som må til for å dekke behovet" Behandle 10 kuttskader daglig pålegevakt i 5 år ".

Økodesign - et verktøy for å utviklebærekraftige produkter og tjenester

Økodesign kan både brukes til å forbedreeksisterende og til å utvikle nyeprodukter og tjenester. Når eteksisterende produkt skal forbedres,kartlegger man først dets miljøbelastninggjennom hele livsløpet, finner deretterhvor miljøbelastningen er størst og leterså etter løsninger som vil minske den.Ved utvikling av nye produkter ogtjenester forsøker man å dekke et behovmed minst mulig miljøbelastning. For atden industrielle livssyklusen skal virkeminst mulig skadelig på naturen, har vi ifølge Baeriswyl og Eppinger2 trehovedutfordringer:

Eliminere bruk av ikke-fornybarenaturressurser (inkludert ikke-fornybareenergikilder)

Eliminere deponering av syntetiske ogikke-organiske materialer som ikkedegraderes raskt

Eliminere dannelse av toksisk avfall somikke er del av naturlige livssykluser

Økodesignmetodikken er beskrevet iulike varianter 2,3,4,5, og presenteres hermed utgangspunkt i den danskeveilederen "Miljøforbedringer gennemproduktudvikling - en guide"3. Metodikken deles her inn i syv trinn somleder til utarbeidelsen av en miljøstrategi.Hvert av trinnene vil bli kort forklart:

Side 6 av 29

Figur 2: Illustrasjon av systemet som trengs for å dekke behovet «Behandle 10 kuttskader daglig pålegevakt i 5 år ». De blå pilene på hver side indikerer miljøbelastning fra hele systemet i form avråvare- og energiforbruk, avfall og utslipp.

Råvarer Energi

ResirkuleringDeponi Utslipp

Funksjonell enhet:

Behandle 10 kuttskader daglig på

legevakt i 5 år

Produksjon og distribusjon av: Kluter Sutur Kompresser Emballasje Anestesimiddel Plaster Hullduk Nåleholder Skalpell Saks etc

Sortering og distribusjon av: - Avfall - Gjenbruks-produkter

Vask og sterilisering av utstyr til gjenbruk


1. Beskriv brukssituasjonen

2. Få oversikt over livsløp ogmiljøbelastning

3. Klassifiser miljøbelastningen

4. Kartlegg aktørene i produktets livsløp

5. Kvantifiser miljøeffektene

6. Utvikle miljøkonsepter

7. Lag en miljøstrategi

1 - Brukssituasjon

Hvem er produktets eller tjenestensbrukere og hvilke behov har brukeren?Dette må kartlegges slik at man vedutvikling av nye løsninger er helt sikker påat brukerens behov ivaretas. Ut frakjennskap til behovet som skal dekkes ogbrukssituasjonen kan den funksjonelleenheten defineres. Følgende spørsmålskal besvares:

Hva gjør produktet/tjenesten og hvilketbehov dekker det?

Hvem bruker produktet/tjenesten?

I hvor lang tid og hvor ofte brukesproduktet/tjenesten?

Hvor i verden brukesproduktet/tjenesten?

2 - Få oversikt over livsløp ogmiljøpåvirkning

Målet i denne fasen er å skaffe segoversikt over produktets livsløp ogmiljøbelastningen i de ulike fasene avlivsløpet. For å få en grov oversiktanbefales det å kategorisere alleprosesser i produktets livsløp i fem faseretter hvor i livsløpet de forekommer.Tegn en tabell med en kolonne for hverav de fem fasene i livsløpet:råvareutvinning, produksjon, transport,bruk og avhending. I hver boks noteres

alle prosesser som antas å kunne hamiljøbelastning i den aktuelle fasen avlivsløpet. Transport vil vanligvisforekomme mange steder i løpet avlivsløpet. Alle transporter kan likevelnoteres i samme boks. Noter i tilleggdistanse og transportmiddel hvis dette erkjent. Jobber man med en tjeneste ogikke et enkelt produkt, må man ta medprosessene knyttet til alle produkter somforbrukes i forbindelse med tjenesten.Det anbefales at man arbeider i engruppe som har god kjennskap tilproduktet eller tjenesten. Ofte oppdagerman allerede her at man manglerinformasjon og må innhente merkunnskap om produktet eller tjenestenman arbeider med. Reflekter over hvor destørste miljøbelastningene antas å ligge,hvor det er potensial for forbedringer oghvor man mangler informasjon.

3 - Klassifiser miljøbelastningen

Her klassifiserer man prosessene fra trinn2 etter hvilken type miljøbelastning debidrar til ved å innføre en ny dimensjontil tabellen. Sett opp en ny tabell medlivsløpsfasene horisontalt og kategorierfor miljøbelastning vertikalt. Ofte kankategoriene materialforbruk,energiforbruk, kjemikaliforbruk/toksiskeutslipp og andre typer miljøbelastningervære tilstrekkelige. Plasser så alleprosesser på hvert trinn i livsløpet etterhvilken type miljøbelastning de fører til.Dersom en prosess fører tilmiljøbelastning i flere enn en kategori,må den plasseres i alle kategoriene hvorden bidrar.

For noen produkter vil andre typermiljøbelastning enn de kategoriene somer inkludert over være sentrale, foreksempel arealbruk, luftforurensing ogvannforbruk. Energiforbruk vil føre til

Side 7 av 29

Figur 3 - Tabell for å klassifisere miljøbelastningene

Råvareutvinning Produksjon Transport Bruk Avhending

Materialer

Energi

Kjemikaler/toksisitet

Annet


ulike typer miljøbelastninger avhengig avhva slags energi som brukes - genereltkan vi uansett si at lavt energiforbruk ergunstig for miljøet, da energiforbruknesten alltid er forbundet medmiljøbelastninger av ulike typer.

4 - Kartlegg aktørene i produktetslivsløp

I løpet av livsløpet til et produkt ermange ulike aktører involvert, som foreksempel produsenter,transportselskaper,emballasjeprodusenter, brukere(helsepersonell og pasienter ihelsevesenet), selgere, kunder og de somdriver med avfallshåndtering.Miljøforbedringer vil ofte innebære atnoen av disse må endre måten de gjørting på. Samtidig vil ofte aktørene sittepå nyttig kunnskap for å finne godeløsninger. Det er derfor av stor nytte åidentifisere de ulike aktørene som erinvolvert i produktet gjennom livsløpetog dermed få oversikt over hvem som børvære med i et miljøforbedringsprosjekt.

5- Kvantifiser miljøbelastningene

Hvilke miljøbelastninger som er størst iproduktets livsløp kan være vanskelig åvurdere. For å få svar på dette er detnyttig å kvantifisere miljøbelastningene,gjerne ved å bruke en av de ulikemetodene som er utviklet for å gjøredette. Det mest omfattende er å gjøre enfullstendig livssyklusanalyse (LCA) ihenhold til ISO 14044-standarden. Detteer imidlertid ofte altfor ressurskrevende ien travel produktutviklingsprosess. Man

kan da ta i bruk forenklede metoder medstandardiserte tall for miljøbelastning fraulike prosesser som råvareutvinning,produksjon, transport ogavfallshåndtering. Man skal imidlertidvære oppmerksom på at resultatene avslike forenklede analyser kun skal brukestil intern kommunikasjon på grunn avderes store usikkerhet - eksternmiljøkommunikasjon bør basere seg på enfullstendig livssyklusanalyse. Et eksempelpå et forenklet kvantifiseringsverktøy erECO-It utviklet av nederlandske PRé,(http://www.pre-sustainability.com/content/eco-it-ecodesign-software).

6 - Utvikle miljøkonsepter

Med utgangspunkt i innsikten man harskaffet seg i de foregående trinnene skalnye miljøvennlige løsninger utvikles.Naturlig nok bør man da legge vekt på ågjøre forbedringer der miljøgevinstenantas å være størst, ofte ved å gjøreforbedringer der man har funnet atproduktet eller tjenesten har sine størstemiljøbelastninger. Ved utvikling av nyeprodukter og tjenester kan mange uliketeknikker tas i bruk, og det kan være lurtå trekke inn personer med kunnskap omproduktdesign.

For hver fase av livsløpet finnes detgenerelle prinsipper for økodesign2 og etutvalg av disse vises i figur 5 under. Nårman kjenner livsløpet til produktet ellertjenesten man arbeider med kan man itillegg spesifisere egne krav til hvert trinni livsløpet.

Side 8 av 29Figur 4 - Prinsipper for økodesign på hvert av de 5 stadiene i livsløpet

Råvareutvinning Produksjon Transport Bruk Avhending

- Bruk fornybare materialer

- Bruk materialer det finnes rikelig av

- Bruk resirkulerbare eller resirkulerte materialer

- Bruk fornybar energi

- Unngå toksiske materialer

- Unngå toksiske utslipp under utvinning

- Færrest mulig produksjons-prosesser

- Bruk materialer som ikke krever overflate-behandling

- Minimer antall komponenter

- Velg materialer og komponenter med lav vekt

- Minimer emballasje

- Bruk resirkulerbar og eller gjenbruks-emballasje

- Lag produkter som kan pakkes kompakt

- Minimer det totale volumet av produktet

- Automatisk avslåing av delsystemer som ikke er i bruk

- Feedback-mekanismer for energibruk

- Gjør ressurs-sparing intuitivt

- Design for lang levetid og enkelt vedlikehold

- Ulike materialer skal enkelt kunne separeres

- Sammen-føyninger skal være lett tilgjengelige

- Unngå permanent sammen-føyning av materialer som ikke kan gjenvinnes sammen


Det finnes mange teknikker for å utviklenye produkter og tjenester. Man skisser,brainstormer, bygger modeller ogsamarbeider med relevante aktører medkunnskap om ulike deler av produkteteller tjenesten. Generelt bør man tenkebredt i begynnelsen og smalne inn etterhvert. Å teste ut løsningene så tidlig sommulig på fremtidige brukere vil nestenalltid gi mange nyttige erfaringer. Etterhvert som løsningene konkretiseres børdet gjøres flere runder med testing.

Å ta miljøhensyn stiller ytterligere krav tilproduktutviklingen sammenlignet meden ordinær produktutviklingsprosess hvormålsetninger for blant annet marked,økonomi, brukbarhet og estetikk stårsentralt. Å ta miljøhensyn handler om åbruke ressursene bærekraftig og dettekan ofte føre til løsninger som også erøkonomisk gunstige og teknisk elegante.

7 - Lag en miljøstrategi

Man skal nå ha kommet frem tilmiljøtiltak man ønsker å gjennomføre, ogdet er avgjørende å lage en strategi forhvordan tiltakene skal iverksettes. Detanbefales at målene gjøres så konkreteog kvantifiserbare som mulig. Man kangjerne illustrere målene i et spider-web-diagram med en akse til hvert miljømål,hvor man markerer dagens nivå ogmålsetning på hver akse.

Under er det illustrert hvordan dette kanse ut i det tenkte eksempelet med å finneen mindre miljøbelastende måte åbehandle kutt på legevakt. Jeg har ikkegjort livssyklusanalyse av dette, men mankan tenke seg at man basert på enlivsyklusvurdering kom frem til følgende

mål: mindre papiremballasje, mindreplastemballasje, færreengangsprodukter, mindre restavfall ogfærre glass med anestesimiddel somkastes før de er tomme. På hver akse erdagens nivå (blått) og målet (rødt)markert. I eksempelet er det ikke angittverdier på aksene, men markert hvilkenenhet som skal måles.

For å få gjennomført endringer er detviktig at de som blir berørt blir involvertog får eierskap til prosjektet. Ta i brukkartleggingen av aktører som ble gjort påpunkt 4 og inviter de relevante aktørenetil å bli med på å lage den nyemiljøstrategien.

Eksempler på økodesign ihelsesevesenet

Under følger noen eksempler på bruk avøkodesign hos leverandører tilhelsevesenet og i to prosjekter framasterutdanning i produktdesign vedHøyskolen i Akershus. Eksemplene viserbruk av livssyklusvurderinger ogprinsippene fra punkt 6 i praksis.

Coloplast - bruk av alternativtmateriale senker miljøbelastningen

Coloplast er et dansk selskap somproduserer stomihjelpemidler,kontinensprodukter, hudprodukter ogsårprodukter. De bruker økodesign aktivti utviklingen av sine produkter, og gjørlivssyklusvurdering av alle nye produkter.Slik fastslår de hvordan og hvor myeproduksjonen og produktet påvirkermiljøet. I livssyklusvurderingen kartleggesblant annet parametrene CO2-utslipp ogpåvirkning av havmiljøet ved utslipp av

Side 9 av 29Figur 5 - Eksempel på livsyklusvurdering


næringssalter. Et eksempel på etmiljøproblem bedriften har jobbet med erPVC (polyvinylklorid), et materiale medegenskaper som gjør det svært egnet formye medisinsk utstyr. Materialet ersamtidig problematisk miljømessig, både iproduksjonsfasen, bruksfasen ogavhendingsfasen. Coloplast har derforutviklet PVC-frie stomiposer og katetereved å erstatte PVC med PVdC (polyvinyldiklorid) som har lite negativemiljøkonsekvenser6.

Coverstainer - ny teknisk løsning forredusert kjemikaliebruk

Instrumec as. har jobbet med maskinerfor histologiske og cytologiskelaboratorier over en 15 års periode.Utgangspunktet for utviklingen av"Coverstainer" var å lage et produktsom kombinerer flere ulike funksjonersom tidligere har blitt utført av flere ulikemaskiner laget av Instrumec as. Manønsket å redusere arbeidsmengde forlaboratoriet, serviceutgifter, plassbehovog unngå en helseskadeligarbeidshverdag. Coverstainer er enmaskin som utfører alle oppgaver som ertilknyttet bearbeiding av celleprøver iforkant av mikroskopering:avparafinering av cellevevsprøver(varmeovn), skylling/avfetting, farging avcellevevsprøver, hermetisering avcelleprøver (dekkglass limes påcelleprøven) og tørking av lim.Miljømessig er bruksfasen viktigst derflere helseskadelige kjemikalier benyttes.For tidligere maskiner var det enutfordring at magasinet som holdtobjektglassene tok med for myekjemikalier fra et bad til et annet. Detteble løst ved at kun objektglassene og ikkeet helt magasin dyppes i kjemikaliene. Iforhold til tidligere produkter, redusererCoverstainer brukernes nærkontakt medhelseskadelige kjemikalier og prøver,samtidig som den forlenger brukstiden avalle kjemikalier gjennom redusertoksidering. Maskinen er laget for å halang levetid og deler lar seg lett skifte ogreparere. Maskinen gjør alle oppgavenesom man før trengte fire-fem maskinerfor å utføre. Coverstainer selges av detdanske firmaet Dako(http://www.dako.com/no/index/knowledg

ecenter/kc_product_info_sites/pathology_instrumentation/dako_coverstainer_prod_info_site.htm).

Animas - tenke bredt for å finneløsninger

Firmaet Animas (www.animas.com)leverer insulinpumper og ønsket å minskemiljøbelastningen av sine tjenester. Defant ut at det var knyttet betydeligmiljøbelastning til emballasje ogdistribusjon, som de vanligvis leverte engang per måned. For å få nedmiljøbelastningen reduserte de mengdenemballasje, gjorde den mer resirkulerbarog kjørte en kampanje til sine kunder derde plantet et tre i Skottland for hverkunde som gikk over til levering hvertredje måned fremfor hver måned. Meddette tiltaket fikk de redusert både antallleveringer og mengden emballasje for åoppfylle det samme behovet hospasienten. Dette er et eksempel på atdet er viktig å tenke bredt. Fordi de så påhele systemet rundt levering avinsulinpumpeutstyr til pasientene og ikkekun på selve produktet og detsemballasje, fant de en løsning de ellersikke ville fått øye på.

Philips - kvantifiserte miljømål for helevirksomheten og økodesign iproduktutviklingen

Philips er et selskap som lenge har hattfokus på miljø og brukt økodesign iproduktutviklingen. De har som mål forhele selskapet å innen 2015 ha 50% merenergieffektive produkter sammenlignetmed 2009 (gjennomsnitt av den totaleproduktporteføljen), doble den globaleinnsamlingen og resirkuleringen avmaterialer fra sine produkter, og doblebruk av resirkulert materialesammenlignet med 2009.

Philips utvikler en rekke produkter forhelsesektoren. Et eksempel påmiljøforbedringer de nylig har gjort er forproduktet Philips Essential, et MR-kompatibelt pasient-overvåkingssystemdesignet for å bedre klinisk arbeidsflyt ogpasientsikkerhet under pasienttransport. Sammenlignet med Philips tidligeretilsvarende produkt, bruker dette 48%mindre energi, har 32% mindre

Side 10 av 29


emballasjevekt og veier 72% mindre. Itillegg har det et syrefritt batteri.

Studentprosjekter: Miljøeffektivtsystem for transport av sterileinstrumenter og 24-timersblodtrykksapparat med radarteknologi

Studentene på master i produktdesign påHøyskolen i Akershus brukte våren 2010prinsippene fra Cradle to Cradle design5

for å designe produkter for Akershusuniversitetssykehus. To av disseproduktene presenteres under. De er ikkekommet i produksjon, men er godeeksempler på økodesign.

Knut Håkon Breivik designet et nyttsystem for pakking og transport av sterileinstrumenter innad på sykehus. Hanvalgte å bruke pneumatisk rør-transportsystem og designet eneggformet steriliserbar beholder til åpakke og sende sterile instrumenter i.Beholderen består av to lag: et ytre skallsom beskytter for eksterne påkjenningerog holder luft ute for å skape et interntvakuum, og et indre mykt skall sombeskytter og holder på plassinstrumentet som fraktes. Det indreskallet er perforert slik at instrumenterkan steriliseres mens de ligger i det. Sidenegget går gjennom steriliserings-prossessen sammen med det medisinskeutstyret holder det samme sikkerhets-grad og kan fraktes inn på sterileområder. Sammen sørger rørsystemet ogden eggformede beholderen for at manunngår å bruke engangsemballasje tilsterile instrumenter. At transport skjerautomatisk, samt at urene instrumenterhåndteres sikrere ved at de kansteriliseres mens de er beskyttet av detindre skallet, gjør at arbeidskraft dermedfrigjøres og prossessen blir både tryggereog billigere for sykehus og miljø.

Åsta Moen har designet et apparat for 24-timers blodtrykksmåling med bruk av nynorsk radarteknologi fra Novelda AS.Apparatet måler blodtrykket kontinuerligved å registrere blodårenes utvidelse.Teknologien muliggjør et svært liteapparat som plasseres på pulspunktet ialbuen, noe som gjør det merbrukervennlig for pasienten. Bådeteknologidel og reim lages av

komposterbar PVC. Dette er en ny typePVC som nedbrytes i løpet av 3-5 år vedat den har blitt tilsatt organiskeforbindelser. Den er ikke tilsattmiljøskadelige stoffer som ftalater7.Siden kun et materiale benyttes, kan detlett skilles fra de tekniske komponenteneog sendes til avfallsdeponi nårproduktets levetid er over. Produktet kani prinsippet selges i butikk, men i etmiljøvennlig perspektiv vil utlån frahelseinstitusjon sikre godt vedlikehold oglang levetid ved at mange pasienterbruker samme apparat.

Bruk av økodesign og livssyklusanalysei helsevesenet nå og i fremtiden

Det var ikke lett å finne eksempler påhverken bruk av livssyklusanalyse ellerøkodesign på produkter og tjenester ihelsevesenet. Det ble gjort litteratursøkog søk i det ledende tidsskriftet forlivssyklusanalyse (The InternationalJournal of LCA). I tillegg ble fagmiljøer iNorge som jobber med dette kontaktet(Østfoldforskning og 2025 design).Litteratursøkene ga få funn ogfagmiljøene bekreftet at de hadde jobbetlite med helsevesenet. Man kan spekulerepå om dette skyldes at det viktigearbeidet det er å gi god helsehjelpoppleves såpass krevende at manmangler kapasitet til å også drive medmiljøarbeid? Eller er miljøarbeidet ihelsevesenet lite kjent og publisert?Prosjektet "Miljø- og klimatiltak ispesialisthelsetenesta" som man kan leseom på www.grontsykehus.no, viser at deter miljøengasjement i helsetjenesten,men dette er et relativt nytt initiativ. Å fåalle helseforetakene miljøsertifiserteetter ISO 14001 vil øke miljøbevissthetenog forhåpentligvis stimulere til å stadigjakte på nye og mer miljøvennligeløsninger. I dette arbeidet tror jeg bådeøkodesign og livssyklusanalyse errelevante metoder å ha kjennskap til og åta i bruk både innen produktutvikling,systemdesign, innkjøp og for å utarbeidegode miljøstrategier: Ved å tamiljøbevisste valg og stille ambisiøsemiljøkrav til underleverandører nårfremtidens helsetjeneste skal utvikles,kan helsevesenets totale miljøbelastningreduseres betydelig.

Side 11 av 29


Referanser1. Statistisk Sentralbyrå 2008, http://www.ssb.no/entjen_statres/main.html

2. Baeriswyl og Eppinger : "Teaching design for environment in product designclasses". Paper fra International Conference on Engineering Design, ICED11, 15.-18.august 2011, Danmarks Tekniske Universitet. Finnes elektronisk her:http://web.mit.edu/eppinger/www/pdf/Baeriswyl_ICED_2011.pdf

3. "Miljøforbedringer gennem produktudvikling - en guide". Dansk veileder fra 2003,utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Danmarks Tekniske Universitet,Miljøstyrelsen, IPU og DI (organisasjon for erhvervslivet). Tilgjengelig elektronsikher: http://www.kp.man.dtu.dk/Nyheder.aspx?guid={B9A993F8-3722-4B5F-B127-15A358BA9382}

4. GRIP økodesign – en veileder i miljøeffektiv produktutvikling for industridesignereog andre produktutviklere, 2003, ISBN: 82-91359-33-4. Tilgjengelig elektronisk her:http://www.norskdesign.no/getfile.php/Filer/Artikler/Veileder%20okodesign%20v2.pdf

5. McDonough W. og Braungart M. Cradle to Cradle: Remaking the Way We MakeThings, 2002 (North Point Press, New York).

6. http://www.dow.com/productsafety/finder/saran.htm#health , 05.02.127. http://www.biotech-products.net/documents/BIOflex_Sell_Sheet.pdf , 05.02.12

Side 12 av 29


Forbruket – det «umoglege» klimaproblemet?

John Hille, seniorrådgiver og web-redaktør i stiftelsenIdébanken I 2005 oppnemnde regjeringa eit utval til å greie utkorleis Noreg kunne redusere utsleppa av klimagassarmed 50-80 prosent frå 1990-nivå innan 2050. Det fekknamnet «Lavutslippsutvalget» og leverte utgreiinga, «Etklimavennlig Norge[i]» i 2006. I innleiinga står dette ålesa:

«En radikal omlegging av norsk livsstil i en merklimavennlig retning ville kunne redusere framtidigeutslipp mye. Utvalget har likevel ikke valgt å anbefale dette, blant annet fordi vimener det vil være en umulig politisk oppgave å realisere.»

I staden tilrådde utvalet 15 tiltak som i allhovudsak galdt teknologiske grep. Detkan vel diskuterast om ein del av dessehar vist seg meir moglege, som tiltak for åredusere utsleppa sterkt og snarleg, enndet som utvalet avviste. Det aller mesteav utsleppsreduksjonen skulle oppnåastmed tre sett av tiltak: fangst og lagring avCO2 frå kraftverk og industri, auka bruk

av bioenergi og biodrivstoff, og innføringav låg- og nullutsleppskøyrety (el, hybrid,hydrogen). Det første – «månelandinga» -er no utsett minst til 2018, og då gjelddet berre prototypen. I åra som har gåttsidan 2006 har stadig fleire reist tvil omkor vidt auka bruk av bioenergi, og serlegav biodrivstoff, i det heile tatt er eitpositivt klimatiltak, eller tvert imot vilføre til auka netto utslepp dei nærastetiåra[ii]. El-bilane utgjorde ved inngangentil 2012 5.400 av ein personbilpark somhadde vakse med 348.000 på seks år. Deioffisielle norske klimagassutsleppa varlike store i 2010 som i 2005.

Så skal det seiast at Lavutslipputvalget –liksom andre som har fått bale medspørsmålet om å redusere dei offisiellenorske klimagassutsleppa – fekk eioppgåve av litt anna slag enn tilsvarandedanske, tyske eller britiske utval hadde

fått. Livsstilendringar i Noreg kunne nokha redusert desse utsleppa «mye», somutvalet skreiv, men ikkje med 50 % ellermeir. Over helvta av dei offisielleutsleppa kjem nemleg frå eksport-verksemd, som petroleumsutvinning medtilhøyrande gasskraft, kraftkrevjandeindustri, fiske og transport av eksport-varer. Skal vi få ned utsleppa t.d. fråpetroleumsutvinning, finst det i grunnenberre to utvegar. Den eine er å sjå etterteknologiske løysingar, som elektrifi-sering og fangst av CO2. Den andre er å

trappe ned sjølve verksemda.

Denne situasjonen – at brorparten av deinorske utsleppa er knytte tileksportverksemd – heng saman med det

Side 13 av 29

Foto: Consumption Junction , AbhijitPatil, Flickr, CC BY-NC-ND 2.0


atypiske ved Noreg at langt det meste avenergien vi brukar i heimane, itenesteytande verksemd og i industrisom produserer for heimemarknaden erfornybar. Dessutan har vi overhovud liteheimemarknadsindustri att. I land derdesse sektorane mest brukar fossil energier sambandet mellom livsstil og nasjonaleutslepp noko sterkare.

Men når vi sjølve produserer lite og jamtmindre for heimemarknaden, blirspørsmålet kvar varene då kjem ifrå. Fordet er med ettertrykk ikkje slik at viforbrukar lite. Det private forbruket perperson i Noreg er nær sju gongarverdsgjennomsnittet målt i dollar, ogframleis fire gongar større om ein rettarfor det høge prisnivået her[iii]. Det er 70% høgare enn det var i 1990 –referanseåret for Kyoto-protokollen ogfor Lavutslippsutvalget[iv]. Figur 1 viserkorleis importen av ein del grupper avforbruksvarer har utvikla seg i sameperioden. Merk at kurvene her ikkje visertil pengeverdi, men til fysiske mengder.Målt i tonn, var importen av leikety i 2010mest dobbelt så stor som 20 år før, avklede meir enn dobbelt så stor, av møbeltre gongar og av sportsutstyr fem gongarså stor. Importen av fjernsynsapparat vartmeir enn dobla, og auken har sjølvsagtvore langt større for mykje av annan

elektronikk, som var sjeldan eller slettikkje oppfunnen i 1990. Importen av bilarvar også to og en halv gang så høg i 2010som i 1990, men den jamføringa er ikkjeheilt rettvisande, for bilsalet var serleglågt kring 1990.

Andre delar av forbruket har òg auka.Kvar av oss åt halvannan gong så mykjekjøt i 2010 som i 1989, om det då ikkje varein større del som hamna i søppeldunken,der fjerdeparten av maten vår ellesender. Kjøtet blir for det meste produserti Noreg, men det er ei halv sanning, forproduksjonen krev stadig meir importertkraftfôr. Den importen har auka markert idei aller seinaste åra. Samtidig aukarimporten av andre matvarer. Enno kring1990 produserte vi tre firedelar avgrønsakene sjølve – no er det nede ihelvta, og delen søkk stadig. Kva ein no elles måtte meine omlågkarbodiettar, er dei knappastklimavenlege. Biff gir 20-60 gongar størreklimagassutslepp per kalori enn brød,etter kva for studiar ein vel å stø seg til ibegge tilfella[v]. Noko anna som gir storeutslepp, og der forbruket veks endåfortare, er flyreiser. Omfanget avflyreisene våre til og frå utlandet er

Side 14 av 29

Figur 1. Nokre indikatorar for utviklinga i det norske forbruket, 1990-2010. Indekstala forsportsutstyr, møbel, klede og leikety viser til importen målt i tonn. Det for fjernsynsapparatviser til importen målt i stykk. Det for flyreiser viser til estimat for reiseomfanget ipersonkilometer.

0

100

200

300

400

500

1990 2000 2010

Indekstal 1990

Sportsutstyr

Utanriks flyreiser

Møbel

Fjernsynsapparat

Klede

Leikety


firedobla sidan 1990. Etter dei lågasteanslaga gir flyreisene våre no eit bidrag tilglobal oppvarming som er godt overhelvta av den frå personbilane; etter dethøgaste er det allereie større.Internasjonale flyreiser visast slett ikkje inorsk – eller noko anna lands –utsleppsstatistikk. Kva om vi no snur på lefsa og spør – ikkjeom kor store utslepp som skjer i Noregfor at folk i andre land skal kunna brenneolje og gass og drikke avaluminiumsboksar og eta laks og torsk,men om kor store utslepp det norskeforbruket løyser ut kringom i verda? Detspørsmålet vart stilt av Peters og Solli(2010[vi]) som bygde vidare på eininternasjonalt banebrytande studie avHertwich og Peters (2009[vii]).Førstnemnde kom til at det norskeforbruket i 2004 førte til utslepp av 70millionar tonn klimagassar. Det var vårt«fotavtrykk» på klimaet. Det offisiellenorske utsleppstalet for same året var 55millionar tonn. Om Peters og Solli hadderett, vil det altså seia at dei utsleppa somskjer i Kina og Tyskland og internasjonaltluftrom og alle andre stader for å gjeraforbruket vårt mogleg, er mykje størreenn dei som skjer i Noreg for at vi skaleksportere til andre. Hertwich og Petersfekk nær same resultatet, då for året2001. Grunnen til at studiane ikkje er meiroppdaterte enn til 2001 og 2004 er atslike studiar av naud må byggje påstatistikk frå mange land, og ikkje alle

produserer dei relevante tala i sametempo. Hertwich og Peters rekna òg ut kor mykjeulike delar av forbruket bidrog til detnorske klima-fotavtrykket. Dennefordelinga er vist i figur 2. Av samlautslepp på nær 15 tonn per person bidrogmaten med noko over 2 tonn, bustadenmed 1 tonn, reiser med vel 4 tonn,forbruksvarer elles med noko under 3tonn og tenester med litt meir enn det.Desse er minimumstal, ettersom ein delav utsleppa ikkje let seg fordele, nemlegdei som oppstod i handelslekkar og ibyggje- og anleggsverksemd. Handel medmat burde t.d. ha vore sett påutsleppskontoen for mat, bygging av huspå den for bustader og av flyplassar påden for reiser. – Utrekningar for andrerike land viste at bustader oftast stod formonaleg større utslepp enn i Noreg.Grunnen er nemnd – hushalda der brukarmest fossil energi, medan vi er velsignamed vasskraft. Var det ikkje for dettehellet hadde fotavtrykket vårt vore endåstørre. Lesaren stussar kanskje over at tenester,som vanleg blir rekna som litemiljøskadelege, gir så stort eit bidrag tilutsleppa. Posten inkluderer ikkje berredei tenestene vi kjøper privat, men ogsåheile det offentlege forbruket. Trulegarbeider ein del av dykk innanhelesetenester, t.d. på sjukehus. Tenk dåover kva som skal til for å haldesjukehuset i drift – av inventar ogeingongsutstyr, mat og medisinar, senge-og arbeidsty, pasienttransport og annantransport, datamaskinar og serverar ogpapir til å mate det veksande byråkratiet

Side 15 av 29

Figur 2: Det norske klimafotavtrykket ifølgje Hertwich og Peters (2009). Detsom ikkje er fordelt på forbrukskategoriar gjeld utslepp frå handel og fråbyggje- og anleggsverksemd.

0 2 4 6 8 10 12 14 16Tonn CO2-ekvivalentar per innbyggjar i 2001

Mat Bustad Reiser Andre varer Tenes ter Ufordelt


med. Det er alle leveransane av varer ogtransport som står for det meste avfotavtrykket frå tenester. Hertwich ogPeters har sjølvsagt ikkje sprungeomkring på norske sjukehus for å måle ogvege alt dette. Dei har i staden nytta einskrivebordsmetode – økonomiskkrysslaupsanalyse – for å få eit rimelegoverslag over utsleppa «bakom»tenesteforbruket vårt. Meir enn eit grovtoverslag kan metoden ikkje gi, men hellerikkje mindre.

Kan så en «radikal omlegging avlivsstilen» også redusere fotavtrykketradikalt? Det korte svaret er ja. Når detgjeld maten er det to ting som kan ha storeffekt: å eta lågare i næringskjeda og åkaste mindre. Å velja kortreist mat tyderogså noko og å velja økologisk kan gjeradet, men det er nok dei to førre tinga somtyder mest for klimaet. (Fordelane vedøkologisk mat gjeld fremst andremiljøtilhøve enn klima.) Når det gjeldreiser handlar det om å reise mindre ellerkortare og å ha det mindre travelt. Når

det gjeld varer generelt, heilt enkelt om åbruke mindre, å bruke dei tinga vi harlenger, å dele på dei. Ein del tenester kanvi nok også greie oss med mindre av, menher er vi kanskje like så avhengige av attenesteytarane finn meir klimavenlegemåtar å drive på. (Sjukehustenester er veli den serstillinga at dei fleste ønskjer åforbruke så lite som råd av dei, skjøntingen vil vera utan tilbodet. Kor vidt deiendringane i livsstil som kan verkeklimavennleg på andre område – fleiregrønsaker i kosten, meir bruk av sykkel,meir deling med andre – faktisk kanredusere forbruket av sjukehustenester,er eg ikkje kompetent til å skrive om. Detkan sikkert andre gjera.)

Når Lavutslippsutvalget såg bort fråforbruksreduksjonar respekterte dei eitpolitisk tabu. Det er tabu for norskeregjeringar å tenkje den tanken atforbruksveksten, og dermed denøkonomiske veksten, bør ta slutt. Berreteknologiske løysingar – som ikkje leggnokon brems på forbruket – kan dermedkome på tale. Slik har det vore sidan denmoderne miljørørsla vaks fram i åra kring1970. Trygve Bratteli leia den regjeringasom fekk den første miljøvernministeren iverda, Olav Gjærevoll, i 1972. Året etterskreiv Bratteli at vi no skulle få «en nyvekstpolitikk uten miljøødeleggelser».Framleis vekst og mindre utslepp altså.Sidan 1973 har dei offisielle norskeutsleppa av CO2 auka med 48 prosent. På

pressekonferansen sin før jul 2011 hevdaden noverande statsministeren vår atforbruksveksten ikkje var noko problem,og viste til at klimagassutsleppa (dvs. deioffisielle) hadde vore «forholdsvisuendret» sidan 1990, sjølv om vekstenhadde vore sterk. Han nemnde ikkjeutsleppa som forbruket gir opphav til iandre land. Heller ikkje nemnde han atdet så langt ifrå er «forholdsvis uendra»utslepp vi no treng, men store ogsnarlege reduksjonar.

Ingenting tyder på at slike store ogsnarlege reduksjonar i fotavtrykket vårter moglege utan store endringar iforbruket. Det er etter kvart mange somhar diagnostisert hindringa for dette som«kognitiv dissonans». Når ei erkjenning

Side 16 av 29

Foto: Bentalls Shopping Centre, GarryKnight, CC BY-SA 2.0


kjem i konflikt med åtferda vår, og denåtferda som er utbreidd og akseptertmellom grannar og vener, er den enklasteutvegen å rasjonalisere erkjenninga vekk.Fleire variantar av den utvegen står tilbods i tilfellet klimaendringar, til dømes åtru på dei som nektar for at menneskapåverkar klimaet, eller å meine at kva einsjølv gjer er uviktig og at andre (Kina,USA, politikarane, ingeniørane) får ordneopp. Denne evna til fortrenging er ei storutfordring uansett, men ho går frå å veravanskeleg til nær umogleg å løyse ompolitikarane ikkje motverkarfortrenginga, men sjølve deltar i og støropp om ho. Det er det som skjer når deimeiner at problema kan og må løysastreint teknologisk, og derfor også let veraå leggje vilkåra til rettes for mindreforbruk.

Hindringane for lågare og meirklimavennleg forbruk er nemleg ikkjeberre psykologiske – dei er ogsåstrukturelle, praktiske, økonomiske, til ogmed juridiske. Jordbruksstøtta er slikskrudd saman at kjøt i 20 år har blitt jamtbillegare i høve til andre matvarer.Pengar som kunne vore investerte i lokalkollektivtransport og sykkelstigar blir istaden sette i flyplassar og motorvegar.Plan- og bygningslova set i praksis forbodmot å byggje billeg, enkelt og maksimaltklimavenleg. Kommunane er pålagde ådrive utlån av bøker, men dei driv ikkjeutlån av verkty, leikety, sportsutstyr ellerandre varer som folk dermed kjøpereinskildvis for å bruke dei ei kort vending.Politikken med maksimalt høgoljeutvinning bidreg til eit norsk lønsnivåsom gjer det mykje billegare å kjøpe nyttfrå Kina enn å reparere noko med norskarbeidskraft. Skolane formidlar jamtmindre av dei praktiske ferdigheitenesom før sette folk i stand til å produsereeller reparere ting sjølve, framfor å gå utog kjøpe varer eller tenester. Slik kan ein halde fram, tvers igjennomansvarsområda til alle departement ogandre styresmakter. Det forbruket somdriv klimagassutsleppa er for det mesteprivat, men løysingane må også verakollektive. Det å rekne det naudsynte forumogleg er knappast meirhelsebringande enn det er berekraftig.Då er det betre råd å hente hos Piet Hein:Vi har altid sagt, det var umuligt.Men vi gjorde det alligevel.[viii]

Side 17 av 29

Foto: Colin Whittaker, Flickr, CC-BY-NC2.0


Kilder:

[i] NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge, http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/NOU-er/2006/NOU-2006-18.html?id=392348

[ii] Sjå t.d. denne artikkelen på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2010/mars/245627

[iii] Tal frå Verdsbanken, World Development Indicators,http://databank.worldbank.org/ddp/home.do?Step=2&id=4 (“Household final consumptionexpenditure”, current $ og current PPP $ - dei siste er retta for prisnivå.)

[iv] Kjeldene til dette og resten av tala i same og dei to følgjande avsnitta, unnatatt det note 3 girkjelder for, finst i Hille, J. (2011): Miljøkonsekvenser av forbruket, Framtiden i våre hender, Oslo:http://www.framtiden.no/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=572&Itemid=386

[v] Nymoen, L. L. og Hille, J. 2010/2012: Klimavennlig mat i sykehjem. Bioforsk Report 1/2012,Bioforsk økologisk, Tingvoll. For fleire kjelder og ei litt meir oppdatert drøfting av klimapåverknadenfrå matvarer, sjå Hille, J., Solli, C., Refsgaard, K., Krokann, K. og Berglann, H. (2012):Environmental and climate analysis of the Norwegian agriculture and food sector and assessment ofactions. Working Paper 1/2012 frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking, Oslo.

[vi] Peters, G. og Solli, C. (2010): Global carbon footprints. TemaNord 2010:592. Nordisk ministerråd,København. http://www.norden.org/no/publikasjoner/publikasjoner/2010-592

[vii] Hertwich, E. og Peters, G. (2009): Carbon Footprint of Nations: A Global, Trade-LinkedAnalysis. Environmental Science and Technology, 43 (16), s. 6414-6420.http://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/es803496a

[viii] Frå diktet «Vi har altid sagt, det var umuligt» i samlinga Lad os blive mennesker (1967). Omdiktet elles ikkje handlar om klimakrisa, men om fred og mellomfolkeleg samarbeid, er bodskapennokså relevant.

Side 18 av 29


Norsk nettverk for klima og helse har kåret

Årets hverdagshelt

for klima og helse 2011

Det er mange som gjør en stor innsats for en bedre verden og et bedresamfunn. Mye av denne innsatsen gjøres av hverdagshelter som ofte ikkeblir lagt så godt merke til, men som er drivkrefter i sine omgivelser. Vi iNorsk nettverk for klima og helse ønsker derfor å gi en anerkjennelse avdenne innsatsen ved å kåre «Årets hverdagshelt for klima og helse 2011».Juryen har bestått av koordinatorgruppa i Norsk nettverk for klima oghelse og har hatt fokus på klimavennlig livsstil og arbeid for positivsamfunnsendringer, se http://hverdagshelt.klimaoghelse.com.

«En helt er en som gjør hva hun kan. »- Romain Rolland

Vi ønsker å presentere vinneren gjennom et portrettintervju samt mini-intervjuer med tre av de andre kandidatene som også kunne ha fortjentdenne utmerkelsen.

Side 19 av 29


En ekte hverdagshelt med et hjerte som banker for dyr og bedre framtid: Siri Martinsen

Intervjuet av redaktøren

Norsk nettverk for klima og helse har nettopp vurdert nominasjonene til ”Åretshverdagshelt 2011” og juryen har vurdert ypperlige kandidater hvor flere haddefortjent en slik utmerkelse. Det var derimot lite tvil hos juryen om at SiriMartinsen er et fantastisk forbilde og en verdig vinner av prisen.

Siri Martinsen leder organisasjonenNOAH som jobber for dyrs rettigheter,hvor hun har vært en nøkkelperson siden1990 – like etter atorganisasjonen ble stiftet i1989. NOAH har i dagnærmere 3000 medlemmerog kjemper for at dyrene skalfå en stemme som taler deressak og hindrer at de blirutnyttet og må lide som følgeav vår livsstil. Av utdanning erhun veterinær og hun er av desom har mest kunnskap omdyrs vilkår i landbruk, samt etbetydelig fokus på miljø.

Når det gjelder livsstil har Siri Martinsenet sterkt fokus på etikk og bærekraft.Hennes personlige forbruk blir av vennerkarakterisert som nærmest ikke-eksisterende. Hun reiser sjelden på ferierog er en av få nordmenn som ikke deltar iforbrukskulturen, men i stedet brukerressursene sine på å jobbe for en bedreverden. Hun reiser i hovedsak medkollektiv transport. Som veganer bidrarhun i stor grad til å leve klimavennlig ogsåi forhold til mat.

- Du viser et svært sterkt engasjement fordyr og dyrs rettighetersamtidig som du lever en sværtbærekraftig livsstil. Hvordantenker du at arbeid for dyr ogmiljø er knyttet sammen?

– Jeg tenker at arbeid fordyrs rettigheterfremmer en respekt foralt liv som også kommernaturen til gode - påsamme måte tenker jegat respekt for naturen iseg selv må innebærerespekt for de andre

skapningene som også bor i den.Rent konkret henger arbeidet fordyr og natur nøye sammen i flereenkeltsaker – vi ser det kanskjetydeligst i arbeidet for minsketkjøttkonsum.

Siri Martinsen har tatt initiativ til å starteopp en vegetarkampanje for å reduserekjøttkonsumet i landet, noe som ervitenskaplig ansett som en av de mesteffektive strategiene for å redusereklimagassutslipp.

Side 20 av 29

«arbeid for dyrs rettigheter fremmer en respekt for altliv som også kommer naturen til gode - på samme måtetenker jeg at respekt for naturen i seg selv må innebærerespekt for de andre skapningene som også bor i den.»


- Du er også selv vegetarianer og spiserikke dyreprodukter. Når bestemte du degfor dette og hva var det som fikk deg til åta dette valget?

– Jeg sluttet å spise dyr da jeg var ca.16 år og fordi jeg innså at det ikkevar i tråd med den respekt jegmener andre dyr fortjener - vi måikke utnytte dem, og da bør vi ogsåla det være av hensyn til deresinteresser. Jeg innså også at detvar et stort sprik mellom hva dyrhar behov for, hvem de er – oghvem vi tillater dem å være i våreindustrialiserte systemer forkjøttproduksjon. Dyr har sammeevne til viktige følelser som smerte,frykt, savn – men også glede - somoss selv. Det kan vi ikke ignorere.

Siri Martinsen ble for øvrig også kåret tilet av årets ti navn 2011 i VG – sammenmed blant annet kongen, statsministerenog båtfolket på Utøya. Hun har blikketrettet mot en bedre verden – både for dyrog mennesker – og lever ut sittengasjement med stor entusiasme.

- Du har i mange år jobbet frivillig mereller mindre vært uten lønn. Hva har gittdeg inspirasjon til denne forbilledligeinnsatsen?

– Grunnen til at jeg - og mangeandre i NOAH - har jobbet ogfortsatt jobber mange frivilligetimer for dyrs rettigheter ernettopp at det er en av vår tidsgrelleste eksempler på utnyttingog overgrep. Vi ser også fortsattmange eksempler på utnytting avmennesker verden over, menutnytting av dyr er i motsetning tilbrudd på menneskerettighetene, enakseptert del av vårt samfunn, ogdet er et stort problem som jeg vilvære med å endre på.

Koordinatorgruppa og juryen i Norsknettverk for klima og helse var derforaldri i tvil om at Siri Martinsen er etfantastisk forbilde og en verdig vinner av”Årets hverdagshelt 2011.”

- Hva tenker du vi kommer til å tenke omvårt levesett i dag 25 år fram i tid?

– Jeg tror at debatten om dyrsrettigheter og vårt kjøttforbrukkommer til å bli stadig sterkere iårene som kommer, og håper atmye av den behandlingen vi idagutsetter dyr for er noe vi medstolthet har lagt bak oss om 25 år.

Side 21 av 29


Akademiker og aktivist: Sondre Båtstrand

Intervjuet av redaktøren Sondre Båtstrand er til daglig stipendiatved Universitetet i Bergen der han gårdypt inn i norsk klimapolitikk som er hansfagfelt. Få kan sies å ha et sterkere ogbredere engasjement utenom jobb oghan har gjennom en årrekke vært ennøkkelperson i flere organisasjoner,inkludert forMiljøpartiet DeGrønne. Han erog har også værten profilertperson i nyhetenede siste årene, oghar alltid tatt tilordet for et øktfokus på miljø,klima og sosialrettferdighet. Nåhar han blitt valgtinn i Bergenbystyre derhan bidrar tilå sette miljøogklimapolitikkut i praksis

Brenner for samfunnsendringer

Som politiker, hvilke samfunnsendringerer det du sterkest ønsker å bidra til?

– Jeg ønsker store samfunns-endringer i retning av endemokratisk, fredelig og rettferdigverden i økologisk og sosialbalanse, og det er derfor jeg erpolitisk engasjert. Fordi jeg tror atendringer må komme nedenfra, harjeg valgt å konsentrere innsatsenom lokalpolitikk. Klimaendringenesetter det hele på spissen, og gjørmiljøkrisen akutt.

Politiker med fokus på personlig livsstil

Sondre Båtstrand et også et sterkt fokusrettferdighet, klima og miljø og er en avdem som lar personlige vaner følge etiskoverbevisning. Dette innebærer at han i

all hovedsakbenytterkollektivtransporteller går til fots, haret lavt personligforbruk, velgermiljøvennlige varer,har et sterkt fokuspå resirkulering, itillegg til et sværtklimavennligvegetarisk kosthold.

Mange politikere snakker mye om at vitrenger endringer i vaner og atferds-mønstre, men følger ikke opp med detteselv. Du er derimot et eksempel på ensom lar handling følge ord. Hvorfortenker du at dette er viktig?

– Vær den forandring du ønsker å se iverden, sa Gandhi. Jeg klarer ikke åleve så miljøvennlig som jeg ønsker,fordi det er så mange strukturer isamfunnet som motarbeidergrønne løsninger, og det er enviktig grunn til at vi må organisereoss og jobbe politisk for å skape detsamfunnet vi ønsker å leve i.

Side 22 av 29

«Jeg ønsker store samfunns-endringer i retning aven demokratisk, fredelig og rettferdig verden iøkologisk og sosial balanse»


Med blikket mot en bærekraftig og rettferdig verden: Kaisa Ramona Hautala

Intervjuet av redaktøren Kaisa Hautala jobber som ansvarlig for envegetarkampanje for organisasjonenNOAH. Hun er svært opptatt avvegetarsaken både miljømessige hensynog fordi hun har et stort hjerte fordyrevern. Gjennom vegetarkampanjenarbeider hun for å reduserekjøttkonsum, noe som erblant de mest effektivemåtene å redusereklimagassutslippene. Hennesfagbakgrunn erutviklingsgeografi, noe somogså har vært med å formehennes syn om at det erviktig å bidra til en bedreressursfordeling av mat ogsamtidig hindre at fattigeland rammes av ytterligerebyrder knyttet tilklimaendringer som også harhelsekonsekvenser. Når det gjelderlivsstil har Hautala et sterkt fokus påetikk, bærekraft og miljø.

Bærekraftens kjerne

Er det noen enkelthendelser som harformet ditt bærekraftige fokus eller hardet vært en gradvis prosess?

– Den avgjørende hendelsen må havært da jeg leste Peter Singer til ex.phil. eksamen. Hans budskap omvårt moralske ansvar ovenfor andredyr som vi bruker blant annet tilmat og forskning, og hvordansamfunnets holdinger til dissedyrene medfører enorme lidelser,satte i gang en tankeprosess somhar fått store følger for meg og minlivsstil. Etterhvert som jeg lestemeg opp på dyreetikk ogkjøttproduksjon innså jeg deenorme konsekvensene avhusdyrproduksjon, ikke bare demoralske og etiske implikasjonene,men også for miljø, klima ogressursforvaltning/fordeling. Dettepåvirket i stor grad mitt valg av

studieretning, og som student påSamfunnsgeografi ble jegytterligere engasjert i alt som har ågjøre med fordelingspolitikk, miljøog rettferdighet.

Familie er ingen hindring formiljøfokus

Til vanlig går eller sykler KaisaHautala til og fra jobb ogverken hun og familien henneseier bil. Hun er opptatt av åbegrense forbruket og velgerdyre- og miljøvennlige varernår hun handler. Av dennegrunn unngår hun skinn ogprodukter testet på dyr, ogkjøper varer som ermiljømerkede. Familiens

yngste medlem lever også lykkelig medtøybleier. Få kan hevde å ha et merklimavennlig kosthold enn Hautala da hunspiser kun vegansk og kjøper det mesteøkologisk og helst også kortreist.

Hvor lenge har du vært vegetarianer oghvordan trives du med et hel-vegetariskkosthold?

– Jeg gikk fra å ha et helt "vanlig"kosthold til å bli veganer i løpet aven periode på tre måneder for snartfem år siden. Jeg kan med håndenpå hjertet si at det er et av de besteog viktigste valgene jeg har tatt imitt liv. Jeg har lært så utrolig myede siste fem årene om betydningenav maten vi spiser, både for dyr,helse, miljø, klimaendringer ogjordas ressursgrunnlag. Da jegbestemte meg for å gå over til ethel-vegetarisk kosthold ble jeg nødttil å lære meg å lage mat på nytt ogjeg brukte litt tid på å sette meginn i ernæring for å være sikker påat jeg fikk i meg de riktigenæringsstoffene. Dette har ført til

Side 23 av 29


en stor forandring i min bevissthetrundt mat og helse, og jeg føler atjeg har oppdaget mat på nytt oglært meg å lage sunn, spennendeog variert mat med ingredienser jegikke visste fantes. Med to små barnblir man ekstra bevisst på å lagesunn og næringsrik mat, og jeg harlært meg verdien av å lage mat frabunnen av med sunne, trygge ogbærekraftige matvarer. Mange trorat man som veganer får mindre

valgmuligheter når det gjelder mat,men min erfaring er at en helt nyverden av spennende matvarer ogretter åpner seg. Heldigvis harvegetariske alternativer også blittstadig mer vanlig både ibutikkhyllene og påkafeer/restauranter. Dette gjør detselvsagt mye enklere å leve somveganer nå enn bare for noen få årsiden.

Side 24 av 29

«Jeg gikk fra å ha et helt "vanlig" kosthold til åbli veganer i løpet av en periode på tre månederfor snart fem år siden. Jeg kan med hånden påhjertet si at det er et av de beste og viktigstevalgene jeg har tatt i mitt liv. Jeg har lært såutrolig mye de siste fem årene om betydningen avmaten vi spiser, både for dyr, helse, miljø,klimaendringer og jordas ressursgrunnlag. »


Miljø og klima fra tavle til torgplasser: Petter Espeland

Intervjuet av redaktøren Petter Espeland jobber til daglig somlærer på Arna videregående skole mednaturfag som hovedområde. Herunderviser han blant annet om klima ogmiljø og har jobbet for å miljøsertifisereskolen. Utenom jobb har Espeland etsterkt engasjement for klima,miljø og dyr. Dette gjør hanblant annet gjennom etengasjement i Miljøpartiet DeGrønne hvor han har vært ennøkkelperson både i Bergenog Hordaland gjennom flereår, og har bidratt til at partiethar begynt å få en betydeligmiljøpåvirkning påBergenspolitikken.

Ildsjelens inspirasjon

Du har også ledet ogkoordinerttallrikearrangementerog kampanjer iBergen. Hvorfinner duinspirasjon til denutretteligeinnsatsen ogsamfunnsengasjementet?

– Det får eg frå fleire hald. Reinfornuft tilseier at det må setjast iverk ein del tiltak for å betramiljøet. Då tenkjer eg at me måbegynna ein stad og engasjera ossder me veit at det kan skje noko.Medkjensle inspirerer òg tilhandling. Når ein til dømes skaffarseg kunnskap om dyra og korleisdei lever i naturleg tilstand er detprovoserande å sjå dette i kontrasttil korleis dei har det i fangenskap.

Dette motiverer i kampen for åbetra dyrs rettar. Eg tenkjer òg atme menneske har fått i oppgåve åforvalta skaparverket og ta vare pådyra.

Livsstil i tråd med tankegang

Med tanke på livsstil harEspeland et sterkt fokus på åleve bærekraftig. Han benytterkollektivtransport til og frajobb, eier ikke bil, og går forøvrig stort sett til fots. Han haret lavt personlig forbruk ogvelger i størst mulig gradmiljøvennlige varer når hanhandler. Få er mer opptatt avresirkulering. Også med tankepå mat har han et klimavennligkosthold som i all hovedsak er

vegansk og ikkeinkluderer kjøtt.Espeland reiserikke med fly avklimahensyn ogvelger i allhovedsak reisemålhan kan nå medkollektivtransport

– som fjellturer til Finse og interrail iEuropa.

Mange miljøbevisste synes det ervanskelig å skjære ned på flyreiser. Duviser at dette er fullt mulig. Hvorfortenker du at dette er viktig?

– Etter at konsekvensane av globaloppvarming er komen for ein daghar folk reist meir med fly. Det erskremmande å registrera atoppegåande menneske ikkje tek påalvor samanhengen mellompersonlege val og globale følgjer.

Side 25 av 29

«Eg tenkjer òg at me menneske harfått i oppgåve å forvalta skaparverket»


Årsmøte for Norsk nettverk for klima og helse

Norsk nettverk for klima og helse holdt sitt årsmøte torsdag den 15. desember2011 i Oslo. I tillegg til presentasjon av årsmelding, drøfting av arbeidsplan for2012 og satsingsområder, ble det valgt et styre for 2012. Styret består av:

• Lars Thore Fadnes

◦ Leder og redaktør i Bærekraftig helse

• Gunnar Kvåle

◦ Styremedlem og kontakt med forsknings- og utdanningsinstitusjoner

• Britt Randem

◦ Styremedlem og kontakt med helseinstitusjoner og helseforetak

• Usman Mushtaq

◦ Styremedlem og kontakt med studentgrupper innen helsefag og internasjonaltarbeid

• Guro Steine Letting

◦ Styremedlem og kontakt med legeforeningen

• Naresh Sugandiran

◦ Styremedlem med ansvar for distribusjon og verving

• Gunhild Stordalen

◦ Styremedlem og internasjonal kontakt

For mer informasjon om nettverk, kan du besøke nettsida vår:

http://www.klimaoghelse.com/

Side 26 av 29


Smakebit fra fersk litteratur:

Healthy hospitals, healthy planet, healthypeople: Addressing climate change inhealthcare settings

Ved redaktøren

WHO har nylig lagt fram rapporten«Healthy hospitals, healthy planet, healthypeople: Addressing climate change inhealthcare settings» der de trekker framkonkrete tiltak som kan bedre klima- ogmiljøavtrykkene til helsevesenet,gjennom for eksempel å redusereenergiforbruk og velge fornybareenergikilder, satse på mer miljøvennligebygg, velge klimavennlig mat, redusereavfallsmengde, gjenvinne mest mulig ogredusere vannforbruk. Rapporten viserflere konkrete eksempler på hvordandette har blitt gjort i ulike sykehus medstor suksess.

Summary: Global climate change is nolonger an ominous future threat but adawning reality – one that is alreadycreating disturbing shifts in the natural andhuman environment and eroding thedelicate balance of our planet’s ecosystemand the species that depend on it. Thisdiscussion draft is based on the WorldHealth Organization’s (WHO) mandate

from memberstates todevelop“programmes for health systems that willcontribute to reducing their owngreenhouse gas emissions”. It also takesroot in Health Care Without Harm’s(HCWH) more than 12 years of experienceof working globally to transform thehealth sector so that it is no longer asource of harm to human health and theenvironment. The paper begins to define a frameworkfor analysing and addressing the healthsector’s climate footprint – includingidentifying seven aspects of a climate-friendly hospital. It also draws on a seriesof examples from around the world thatdemonstrate that the health sector isindeed already beginning to provideleadership in this most important area ofconcern to the global community. Thispaper is the first step in a WHO project incollaboration with Health Care WithoutHarm (HCWH) aimed at addressing theclimate footprint of the health sector.

Kilder:

Healthy hospitals, healthy planet, healthy people: Addressing climate change in healthcare settings

World Health Organization and Health Care Without Harm

http://www.who.int/globalchange/publications/healthcare_settings/en/index.html

Side 27 av 29


Smakebit fra fersk litteratur:

Managing the Risks of Extreme Events and Disasters toAdvance Climate Change Adaptation (SREX)

Ved redaktøren

Det internasjonale klimapanelet er i ferdmed å slippe en svært spennende ogomfattende rapport (SREX) omhåndtering av ekstremvær og katastroferi sammenheng med klimaendringer.Rapporten tar for seg hvordanklimaendringer vil kunne påvirke risikoenfor ulike typer ekstremvær ogkatastrofer, og hvilke tiltak som gjøres forå forhindre dette og reduserekonsekvensene av slike hendelser.Sammendraget for beslutningstakere erallerede tilgjengelig og publisert ogstraks kommer også den fullstendigerapporten ut.

Summary: The Special Report forManaging the Risks of Extreme Events andDisasters to Advance Climate ChangeAdaptation (SREX) is a comprehensiveassessment of the role of climate change inaltering characteristics of extreme events;and of experience with a wide range ofoptions used by institutions, organizations,and communities to reduce exposure andvulnerability, and improve resilience, toclimate extremes. SREX was approved andaccepted by the Intergovernmental Panelon Climate Change (IPCC) on 18 November2011 in Kampala, Uganda. It integratesexpertise in climate science, disaster riskmanagement, and adaptation to informdiscussions on how to reduce and managethe risks of extreme events and disasters ina changing climate. The report evaluatesthe role of climate change in alteringcharacteristics of extreme events; and itassesses experience with a wide range ofoptions used by institutions, organizations,and communities to reduce exposure andvulnerability, and improve resilience, toclimate extremes.

Kilder:

Managing the Risks of Extreme Events and Disasters to Advance Climate Change Adaptation (SREX)

Intergovernmental panel on climate change

https://www.ipcc-wg1.unibe.ch/srex/srex.html / http://www.ipcc-wg2.gov/SREX/

Side 28 av 29


Nyttig info og linker:

Climate Health Council http://www.climateandhealth.org/Norsk klimanettverk http://www.norskklimanettverk.no/Lancet om klima: http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-changeWHO om klima: http://www.who.int/globalchange/en/ CICEROs om klima http://www.cicero.uio.no/klima/

Flere linker på nettsida http://www.klimaoghelse.com

Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse:

For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema på http://innmelding.klimaoghelse.com

For mer informasjon om nettverket, kikk deg inn på våre nettsider påwww.klimaoghelse.com

Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa ved å sende e-post til: [email protected]

Takk til:Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, ogoppfordrer alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave åsende en mail til redaktøren på e-mail [email protected]

Neste utgave av Bærekraftig helse kommer 1. juni 2012

Side 29 av 29

bærekraftig helse. mars 2012, nr. 6. tidsskrift for norsk nettverk for klima og helse

Documents