BAKGRUNNSMATERIALE OG

PEDAGOGISK OPPLEGG

For deg som vil vite litt mer om Vår! eller leter etter

forarbeid- og etterarbeid til elever.

Del 1: Bakgrunnsmateriale

Del 2: Elevoppgaver

Del 3: Tillegg

Emily Luthentun,

student i drama/teater fagdidaktikk

Program for lærerutdanning,

NTNU

1

Innhold

INNLEDNING ....................................................................................................................................................... 2

Hva er så dette dokumentet, og hvorfor bør du lese det? ........................................................................ 2

DEL 1: Bakgrunnsmateriale .................................................................................................................................. 3

Ansvarlige .......................................................................................................................................................... 4

Medvirkende: ................................................................................................................................................ 6

Musikere: ....................................................................................................................................................... 6

Sanger: ........................................................................................................................................................... 6

Teksten: ......................................................................................................................................................... 7

MUSIKKTEATER .................................................................................................................................................. 8

Definisjon .......................................................................................................................................................... 8

Et kort overblikk over Trøndelag teaters musikkteatertradisjon ................................................................ 8

Musikken i Vår!................................................................................................................................................. 9

I dybden på tekstene i Vår! .............................................................................................................................. 9

Vår! - En postmoderne Hybrid ....................................................................................................................... 10

VÅR!s UNIVERS ....................................................................................................................................................11

Roller og spillestil .............................................................................................................................................11

Forestillingens visuelle profil ..........................................................................................................................11

Fortellingen ...................................................................................................................................................... 12

DRAMATURGI..................................................................................................................................................... 13

Logikken og oppbygging ................................................................................................................................. 13

Logikk?.............................................................................................................................................................. 15

Over-analyser? ................................................................................................................................................. 16

INSPIRASJON OG VIDERE LESING .................................................................................................................. 17

DEL 2: Elevoppgaver ........................................................................................................................................... 18

Forarbeid .......................................................................................................................................................... 19

Etterarbeid ....................................................................................................................................................... 22

Mål fra læreplanen som er aktuelle i forbindelse med Vår! ........................................................................... 24

Norsk: ............................................................................................................................................................... 24

Medier og kommunikasjon: ........................................................................................................................... 24

Musikk, Dans, Drama med programområdet Drama: ................................................................................ 24

KILDER ................................................................................................................................................................ 25

DEL 3: Tillegg ...................................................................................................................................................... 26

2

INNLEDNING

Idet jeg skriver dette er det en uke igjen til premiere på Vår! og toner strømmer ut fra den lille kontor-

radioen som er tilkoblet Trøndelag Teaters hovedscene. Åsmund Flaten leder an musikerne idet de

spiller gjennom sangene som har blitt plukket ut fra Trøndelag Teaters rike musikkteaterhistorie. Jeg tar

meg selv i å nynne med til «Alt det du kan» (Annie Get Your Gun) og siden til «Drikk med meg» (Les

Misérables). To av de mange gode sangene som skuespillerne på teatret får synge og danse seg gjennom

i Vår!

Det er fint å høre på musikerne her jeg sitter, med det gir ikke et fullstendig innblikk i hva slags

forestilling dette er. Vår! er en forestilling som må ses, ikke bare høres. Det visuelle er det som definerer

sesongens musikkteater på Trøndelag Teater. Med teatralske kostymer, lekne parykker, fargesprakende

lys og en storslagen scenografi som i denne er tett sammenvevd med en drømmende film er Vår! en

musikal hvor alle sceniske element (også musikken!) smelter sammen og skaper noe nytt: en drøm om

en ny vår i teatret.

Hva er så dette dokumentet, og hvorfor bør du lese det?

Jo, dette bør leses om du er interessert i å vite mer om Vår!. Dokumentet er tredelt: Del 1 inneholder

bakgrunnsinformasjon om forestillingen. Her får du et bedre innblikk i universet gjennom et dypdykk

inn i sjangerdefinisjoner og dramaturgi, en utforskning av rammeuniverset og noen av karakterene. I

tillegg finner du først i del 1 en oversikt over de medvirkende og litt om Trøndelag Teaters

musikkteaterhistorie.

Del 2 er i hovedsak beregnet for lærere. Her finner du ulike elevoppgaver som baserer seg på elementer

fra Vår!. Særlig vil jeg anbefale dette i arbeid med sammensatte tekster, tolkning og analyse av

sangtekster, samt for å arbeide med postmoderne sjangre og dramaturgi (spesifikt assosiasjon- og

drømmelogikk). I denne delen er det også lagt inn noen mål fra læreplanen i norsk for ungdomsskolen

og videregående, og for studieretningene Medier og Kommunikasjon (VG1) og Drama. Her finnes også

en kilde- og inspirasjonsliste, for de som ønsker å fordype seg ytterligere i tema som angår Vår!.

Del 3 er tilleggsmateriale. Det vil si et par tekster fra Vår!, samt en sangtekst og noen bilder fra

forestillingen.

Ønsker dere en god lesing, og en god teateropplevelse!

Emily Luthentun,

Student i drama/teater fagdidaktikk

Program for Lærerutdanning

NTNU

3

DEL 1:

Bakgrunnsmateriale

4

DEL 1: Bakgrunnsmateriale

ANSVARLIGE1

Regi og koreografi Erlend Samnøen

Scenografi og kostymer Signe Becker

Lysdesign Jesper Kongshaug

Videodesign Marte Vold

Musikalsk leder Åsmund Flaten

Regi og koreografi

Erlend Samnøen er utdannet ved Statens Balletthøgskole i 2002 og har siden jobbet som danser,

skuespiller, koreograf og regissør. På Trøndelag Teater har han som koreograf gjort Spring Awakening,

Den siste viking og Et dukkehjem. Og Verdas mest forelska par ved Det Norske Teatret og Et spansk

stykke ved Nationaltheatret. Erlend Samnøen har også hatt regi på flere forestillinger, deriblant Lucia di

Lammermoor og Der det er kjærlighet er det sjalusi ved Operaen i Kristiansund og Krig og fred ved

Teaterhuset Avant Garden/HINT. På Trøndelag Teater har han satt opp Petra von Kants bitre tårer, Jul i

Prøysenland og Bør Børson jr. Han hadde regi på Den uendelige historie ved Hålogaland Teater som ble

Heddanominert (2015) i kategorien “Årets barne- og ungdomsforestilling”. Samnøen hadde i fjor også

iscenesettelsen av Carmen for Ringsakeroperaen.

Musikalsk leder

Åsmund Flaten er utdannet ved NTNU. Han arbeider frilans som musiker og arrangør og er bl.a fast

pianist til radioparet Are og Odin på NRK P1. Her på Trøndelag Teater har han vært musikalsk ansvarlig

for de fleste musikalprosjektene de siste sytten årene, blant annet Rent, Jesus Christ Superstar, Purpur

og gull, Les Misérables, Chicago, Spring Awakening, Rock’n’ Roll Wolf, Tolvskillingsoperaen, Hair og The

Sound of Music. Flaten ble belønnet med Teatrets Venners kunstneriske pris for sitt arbeid med Les

Misérables. Han har også komponert deler av musikken til Besøk av gammel dame, Når vi døde våkner

og Lille Eyolf.

Scenografi og kostymer

Signe Becker arbeider frilans som scenograf og kunstner. Hun har en bachelorgrad i scenografi fra

Akademi for Scenekunst i Fredrikstad (2006), og en mastergrad i visuell kommunikasjon fra

Kunsthøgskolen i Oslo (2008). Beckers kunstneriske arbeider omfatter teater, performance,

danseproduksjoner og egne kunstprosjekter. De siste årene har hun arbeidet med en rekke

produksjoner ved landets største scener og på Trøndelag Teater var hun scenograf på De nære ting i

2013. Siden 2006 har Becker vært fast scenograf for Verk Produksjoner, hvor to av fem produksjoner har

vunnet Heddaprisen i kategorien Årets forestilling. I 2013 var hun nominert til Heddaprisen som årets

scenograf for Stalker og Build Me A Mountain, og sammen med Ingri Fiksdal og Ingvild Langgård vant

1 Fra programmet til Vår!

5

hun Natt&Dag Oslos pris for årets forestilling med Night Tripper. Og kritikerprisen vant hun sammen

med Ingri Fiksdal for forestillingen HOODS i 2014. I 2015 var Signe Becker Norges representant under

scenografiutstillingen Prague Quadrennial.

Lysdesign

Jesper Kongshaug er dansk lysdesigner og arbeider innenfor områdene teater, opera, ballett, tv og

arkitektur. Han er også adjungert professor ved Designskolen Kolding og har undervist ved Standford

University i USA samt i Hong Kong og Shanghai. Innen scenekunstfeltet har han jobbet siden 1990 ved

Det Kongelige Teater og i fjor tiltrådte han som lysdesigner for Tivoli i København. Jesper Kongshaug

har løst oppgaver for bl.a Wiener Staatsoper, San Francisco Opera, Boston Lyric Opera, Theater an der

Wien, Opera de Lyon og Dramaten i Stockholm samt for Brooklyn Academy of Music Festival. I Norge

har han jobbet ved Nationaltheatret, Hålogaland Teater, Haugesund Teater og for dansekompaniet

Carte Blanche. Kongshaug har mottatt en rekke priser for sitt virke.

Videodesign

Marte Vold er utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer og ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun

jobber som filmfotograf både i kunst- og filmfeltet og har vært antatt en rekke ganger ved

Høstutstillingen i Oslo og ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Vold har vunnet priser for kortfilmene

Totem (2014) og Små episoder (2012) og var co-regissør på filmen Mot naturen som ble vist på Berlinale i

2014. Dokumentarfilmer og musikkvideoer står også på hennes CV. I mars skal filmen Totem som er

regissert av Marte Vold vises i New York på MoMA (The Museum of Modern Art). Vår! er hennes debut

på Trøndelag Teater.

«Sitt ned før båten går rundt» fra Guys and Dolls med Tor Ivar Hagen. Foto: Kim Ramberghaug

6

Medvirkende:

Mira Dyrnes Askelund

Ingrid Bergstrøm

Mads Bones

Øyvind Brandtzæg

Mari Hauge Einbu

Tor Ivar Hagen

Olve Løseth

Henriette Marø / Vigdis Knudsen Moe

Helle Ottesen

Jon Lockert Rohde

Silje Storstein

Sanger:

«John Nineteen Forty-One» (Jesus Christ Superstar)

«Ascot Gavotte» (My Fair Lady)

«Én sang – Ære» (Rent)

«Sitt ned før båten går rundt» (Guys and Dolls)

«Drikk med meg» (Les Misérables)

«I dreamed a dream» (Les Misérables)

«Everything’s allright» (Jesus Christ Superstar)

“There’s no business like showbusiness” (Annie Get Your Gun)

“I got life” (Hair)

«Alt det du kan» (Annie Get Your Gun)

«Et sted» (West Side Story)

Musikere:

Åsmund Flaten / Kyrre Havdal

(kapellmester/piano)

Trond Kopperud / Magnus Forsberg

(trommer/perkusjon)

Kjetil Sandnes / Truls Waagø

(elbass/kontrabass)

Stig Førde Aarskog / Roger Overå

(klarinett/bassklarinett)

Espen Andersen / Kirsten Leidland

(tenortrombone/basstrombone)

Bergmund Waal Skaslien / Lars Marius

Hollås (bratsj)

Øyvind Fjørtoft Engen / Marit Aspås

(cello)

«Hallikballaden» (Tolvskillingsoperaen)

«Sol stig, sol sig» (Spelemann på taket)

«Stil» (Chicago)

«Cabaret» (Cabaret)

«Let the sunshine in/The Flesh Failures» (Hair)

”It’s never too late to fall in love” (Boy Friend)

«Å, e kjenne en kar» (Bør Børson jr.)

”Sangen om en gyllen sommer” (Spring Awakening)

“En dag til” (Les Misérables)

“There’s no business like show business” (full versjon)

7

Teksten2:

Teksten i forestillingen er improvisert fram av regissør og skuespillere. Utdrag fra følgende teatersjefers

tekster i de originale musikalprogrammene blir brukt: Alfred Maurstad (Annie Get Your Gun), Ola B.

Johannessen (West Side Story), Catrine Telle (An-Magritt) og Otto Homlung (Les Misérables) - i tillegg

til teatersekretær Håkon Qviller (Bør Børson jr.). Det siteres også fra avisanmeldelser i Adresseavisen og

Aftenposten.

«There’s no business like show business» fra Annie Get Your Gun Foto: Kim Ramberghaug

2 Presentasjonene av de ansvarlige fra programmet til Vår!

8

MUSIKKTEATER

DEFINISJON

Hva er egentlig musikkteater? Musikkteater er en samlebetegnelse for teater hvor musikken spiller en

sentral rolle. Det er ikke nok at man bruker musikk som et virkemiddel (det gjør en ofte i dagens

teater). Sangene må være en så stor del av forestillingen at dersom en fjernet dem ville mesteparten av

manuset også forsvinne.3 Det finnes flere underkategorier av musikkteater. På Trøndelag Teater er det

operetten og musikalen som har dominert teaterprogrammet oppgjennom årene. Nylig har en ny sjanger

gjort seg gjeldene her til lands, om enn ikke her på teatret. Teaterkonserten har funnet veien til Norge

fra Danmark og har fått gjennomslag på blant annet Rogaland Teater.4 Selv om de har til felles at

sangtekster dominerer manuset, finnes flere ulikheter. Hvilken rolle musikken har i dramaturgien, samt

hvilken plass talt dialog har i stykket er en av måtene å skille underkategoriene fra hverandre.

Operette: Et stykke musikkteater med talte monologer og dialoger hvor musikken brukes som «pauser»

i handlingen.

Musikal: Et stykke musikkteater med talte monologer og dialoger hvor musikken brukes for å drive

handlingen videre.

Teaterkonsert: Et stykke musikkteater uten talt dialog hvor handlingen (om det eksisterer noen) er

underlagt andre scenografiske elementer, da særlig musikken.5

ET KORT OVERBLIKK OVER TRØNDELAG TEATERS MUSIKKTEATERTRADISJON6

Trøndelag Teater har en rik musikkteatertradisjon. Faktisk kan en si at Trøndelag Teater har en av de

sterkeste musikkteatertradisjonene blant norske institusjonsteatre. Allerede året etter at Trøndelag

Teater ble etablert som selskap, altså i 1938, premierte operetten Min søster og jeg. Teatrets første

oppsetning av musikkteater ble godt tatt imot av både teaterkritikere og publikummere, noe som satte

standarden for videre oppsetninger.

I 1950 premierte Annie Get Your Gun av Irving Berlin på Trøndelag Teater. Dette markerte starten for de

mange forestillingene som falt inn under sjangeren moderne musikaler som ville bli spilt på teatret i

årene fremover. Siden den gang har trønderpublikummet kunnet nyte kjente musikaler som Chicago,

Spelemann på taket, Jesus Christ Superstar og Guys and Dolls så vel som titalls flere.

Trøndelag Teater kan også smykke seg med flere urpremiere av nyskrevne musikaler. Både

publikumssuksessen Rock’n Roll Wolf (2011) og den Heddanominerte Påfuglen (2015) viser teatrets vilje

til å drive nyskapende arbeid innenfor musikalsjangeren. Årets vår-musikal er intet unntak!

3 Nilsen, Ingrid Weme (2012)

4 Boge, Marte A. (2014)

5 Boge, Marte A. (2014) s. 22-24

6 Nilsen, Ingrid Weme (2012)

9

MUSIKKEN I VÅR!

Musikken brukt i Vår! er hentet fra musikaler som har blitt satt opp på Trøndelag Teater fra 1950 og til

dags dato. Utvalget er gjort av regissør Erlend Samnøen og av musikals leder Åsmund Flaten.

Skuespillerne og musikerne er ikke de samme som ved de originale oppsetningene, og noen endringer

er også gjort for å tilpasse musikken til de instrumentene som benyttes i det nye musikkteaterstykket.

Likevel er de i stor grad de samme sangene som ved de originale oppsetningene. Publikum vil raskt

kjenne igjen de store slagerne fra blant annet Les Misérables, Annie Get Your Gun og Bør Børson jr. 7

Det er ikke å komme utenom at sangene i forestillingen er kjente og kjære for de fleste. Innad i sine

opprinnelige forestillinger har de hatt klare og definerte oppgaver. «Everything’s allright» (Jesus Christ

Superstar) er et eksempel på hvordan Vår! leker med sangenes opprinnelse ved å vri om på bilder fra

musikalen. I Jesus Christ Superstar brukes sangen «Everything’s allright» for å vise Marias

omtenksomhet for Jesus, Judas som protesterer mot prioriteringen av Jesus over de fattige, og Jesus som

svarer med å si at det vil alltid være fattige; en kan ikke redde alle. I Vår! derimot, blir musikken

kombinert med scenografiske elementer som film og kostyme som leder publikum an i nye tankerekker.

Her har den ingen konkret betydning for forholdet mellom karakterer, men er et innslag i

underholdningen til premierefesten. Sangen synges av Mari Hauge Einbu og Jon Lockert Rohde som

begge bruker kostymer til å kle seg om til Jesus og Maria, men de spiller ikke de to protagonistene fra

Jesus Christ Superstar – de leker heller med assosiasjonene en får når man hører sangen. Slik blir mye av

musikken i Vår! brukt: assosiasjoner man har til originalsangene blir vridd om på samme måte som ting

fra hverdagen blir fordreid i en drøm.

I DYBDEN PÅ TEKSTENE I VÅR!

Som nevnt består hovedbolken av tekst i forestillingen fra tekster Trøndelag Teater har utgitt tidligere.

Det siteres også fra avisanmeldelser i Adresseavisen og Aftenposten. Disse brukes ikke for å introdusere

sangnumrene, men fungerer heller som taler i det som tilsynelatende er en premierefest. Disse tekstene

refererer til Trøndelag Teaters musikkteaterhistorie, i tillegg til å peke til drømmeaspektet ved

forestillingen.

Mye av teksten i Vår! er også improvisert fram av regissør og skuespillere. Dette har blitt gjort i løpet av

prøveperioden. Disse tekstene brukes for å lenke sammen enkelte sangnumre. I tillegg er disse inkludert

for å underbygge drømmeaspektet. Særlig er dette synlig i monologene framført av Olve Løseth (se

tillegg 3).

Tekstene i det nye stykket brukes altså både til å drive forestillingen fremover, og til å underbygge

universets drømmeaspekt og rammehistorie.

7 For full oversikt over musikere, instrumenter og sanger, se «Medvirkende».

10

VÅR! - EN POSTMODERNE HYBRID

Selv om en kan forsøke å skille sjangrene fra hverandre, er grensene mellom de ulike

musikkteaterformene vage.8 Det er derfor vanskelig å plassere enkelte musikkteaterstykker kun

innenfor en underkategori. Vår! er intet unntak. Dette er i midlertid noe av det som gjør forestillingen

særlig spennende. Den kan sies å være en hybrid, en forestillingen som har trekk fra flere av de ulike

musikkteaterformene. Lik en operette brukes musikken nærmest som «pauser» i handling, i den

forstand at sangnumrene ikke nødvendigvis driver stykket som helhet videre. Men Vår! har heller ingen

konkret handling. Riktignok finnes det en rammehistorie, og en forsiktig rød tråd som lister seg

gjennom forestillingen, men narrativt, eller fortellingsmessig, er forestillingen ikke stramt strukturert.

Som i musikaler brukes i midlertid sangene for å gi oss et lite innblikk i karakterenes historie. Så selv

om musikken ikke brukes direkte for å drive handlingen videre, brukes den for å ta individuelle

historier videre. Vår! både er, og ikke er, en musikal og en operette. Kan en da kanskje si at Trøndelag

Teaters nye stykke faller under den relativt nye kategorien teaterkonsert? Riktignok er handlingen

underlagt de scenografiske elementene. Det er kostymene, scenografien, filmen og ikke minst musikken

som driver forestillingen framover, som så å si definerer forestillingen. Men Vår! har, ulikt de fleste

teaterkonserter, både dialoger og monologer. Den er altså ikke en ren teaterkonsert heller.

Vår! er en hybrid: en forestilling som bruker trekk fra ulike musikkteaterformer. Med andre ord er

stykket en samtidsmusikal. Den kommenterer seg selv, og leker med klassifikasjoner og definisjoner.

Trøndelag Teaters nye musikal er en musikal sterkt påvirket av postmodernismen.

Postmodernisme: En stil og et konsept innenfor kunst, arkitektur og kritikk som beveger seg vekk fra

modernismen, som fikk rotfeste ved slutten av 1900-tallet. Postmodernismen er karakterisert ved dens

selvbevisste bruk av tidligere stiler og konvensjoner, en kombinering av ulike artistiske stiler og media,

og en generell mistro til teorier.9 Videre avviste postmodernismen større narrativ eller

rammefortellinger og prioriterte leser/tilskuer/betrakter over kunstneren.

Idet vi trer inn Vår!s univers videre i teksten, vil trekk fra postmodernismen bli brukt for å diskutere

dramaturgi og sceniske elementer.

8 Rakvaag, Geir i Boge, Marte A. (2014), s.84

9 Oxford dictionaries, 2016

11

VÅR!s UNIVERS

ROLLER OG SPILLESTIL

Hvem er det vi møter i forestillingen? I likhet med andre aspekter av Vår! er karakterene utradisjonelle.

Skuespillerne har en grunnrolle som enten er basert på dem selv, eller som tar utgangspunktet i en

stereotype fra teaterverdenen. Med stereotype menes her figur eller person med klare trekk som

overdrives for å eksemplifisere figuren eller personen. Stereotypen «nordmann» er for eksempel ikledd

bunad og spiser en kvikk lunsj, det hele mens han suser bortover på langrennsski. Rollene som har

utgangspunkt i skuespillerne som individer er vridd og vendt på på en slik måte at en ny person trer

frem der skuespilleren som individ sto i starten av prøveprosessen. Særlig tydelig er dette med Helle

Ottesen. Hun spiller «Helle Ottesen», en eldre dame som er på vei ut av livet og Trøndelag Teater og

som er skeptisk til det nye som skjer på teatret. Skuespilleren Helle Ottesen utvider karakteren «Helle

Ottesen» ved å legge til en hel del nye aspekter basert på det en ofte assosierer med eldre. Det er nesten

som om hun karikerer samfunnets idé om hva det vil si å være gammel. Hun eksemplifiserer videre

dette og gjør det både humoristisk og skjørt.

Flere av skuespillerne går inn og ut av flere roller. Som nevnt ovenfor under overskriften «Musikken i

Vår!», kler Mari Hauge Einbu og Jon Lockert Rohde seg om til Maria og Jesus. Men de går ikke inn i

rollene «Maria» og «Jesus» på en naturalistisk måte. De forblir grunnkarakterene «Jon» og «Mari» som

kler seg ut som en Jesus og en Maria.

FORESTILLINGENS VISUELLE PROFIL

En fargesprakende og fantasifull filmsekvens leder oss inn i Vår!s visuelle verden. Ved starten av

forestillingen får publikum en smakebit av kostymene brukt senere i stykket. Disse er inspirert av

kostymer og stiler fra ulike musikaler. Det kan nevnes at det er svært typisk for postmodernistiske verk

å «resirkulere» eldre materiale og selvbevisst blande og reprodusere ulike stiler og konvensjoner. Dette

gjøres ikke bare med tekst og musikk, men også med kostyme og sminke. I denne forestillingen kan en

se trekk fra både 1950-, 1970- og 1980-tallet, i tillegg til en god dose burlesk10

og kabaret11. Stilene fra

disse tiårene smeltes sammen og danner et nytt og fargerikt uttrykk.

Signe Becker er ansvarlig både for kostymer og for scenografien. Scenografien understreker

forestillingens flere lag. Fremst er bordet dekket til premierefest. Bak følger et tynt slør som i

begynnelsen skiller premierefesten fra de mer ekspressive og surrealistiske kostymene og senere også

det store stillaset som nærmest fungerer som et nett som fanger assossiasjoner. Her henger flere

10

«Burlesk betegner noe latterlig og grovkomisk, særlig på scenen. Burlesk var opprinnelig en amerikansk revyform som vokste frem fra midten av 1800-tallet som en grovkornet, seksuelt frittalende motsetning til de mer familievennlige musikalske forestillingene.» (Store Norske leksikon, 2009) Tenkt fjær, vifter og boaer. 11 «Offentlig underholdning, særlig visesang, dans, opplesning, i et oftest lite, intimt lokale der det

samtidig er servering; også om lokale for slik underholdning og om selve underholdningen som sjanger, yrke.» (Store Norske leksikon, 2015)

12

kostymer og rekvisitter; skuespillerne må bak sløret til drømmeverdenen for å skifte kostymer og finne

frem flere rekvisitter. Mot slutten av stykket fjernes sløret, og drømmen vises i all sin prakt. Som nevnt

er det også video med i Vår! Videoen står ikke alene, men i samsvar med de andre scenografiske

elementene. Den brukes for å lage et ekko av handlingen på scenen, så vel som på å skape en kontrast

til handlingen som foregår foran sløret. Filmen skifter fra bilde-til-bilde på en måte som følger en

assosiasjons- eller drømmelogikk og gir derfor scenografien og musikkteaterstykket ytterligere et

element som tilføyer assosiasjoner til drøm.

«Drikk med meg» fra Les Misérables Foto: Kim Ramberghaug. Foran sitter skuespillerne i sine ulike

kostymer, mens videoen prosjekteres på «sløret» i bakgrunnen. Sammen danner disse elementene, i

tillegg til lyset og musikken, et fullstendig uttrykk.

FORTELLINGEN

Postmodernismen avviser altså større narrativ. Har Vår!, som en postmodernistisk samtidsmusikal,

ingen fortelling? En lengre, klassisk strukturert fortelling er det vanskelig å påstå at forestillingen har.

Dette blant annet fordi det er flere historier som fortelles og veves sammen. Vår! har ikke en rød tråd,

men flere. Særlig er to prominente:

1) Vår! starter med at en eldre dame (som mange av oss vil kjenne som skuespilleren Helle

Ottesen). Hun trer gjennom en åpning i sløret (bokstavelig og metaforisk) og setter seg ned ved

et dekket bord. En film med burlesk-kledde mennesker (som atter noen vil gjenkjenne som

Helles kollegaer; skuespillere fra teatret vakkert antrukket og sminket) begynner å spille. Dette

13

er altså startpunktet: Helle Ottesen som spiller «Helle Ottesen» (for mer om dette se avsnittet

om «Roller og spillestil»). Hun er et av stykkets røde tråder. Men det viktige her er at det ikke

er en lineær historie å følge. «Helle Ottesen» karakteren veves inn og ut av forestillingen. Hun

dukker plutselig opp for så å forsvinne i lange strekk. Hun fungerer også som en stadig

påminnelse av Vår!s historiske materiale; sangene og tekstene som har blitt hentet fra tidligere

musikaloppsetninger. Karakteren, med dens stadige sammenlikninger til hvordan det var før, i

forhold til hvordan det er nå, blir bindeleddet mellom de historiske kildene (tekstene og

sangene), og det nye og innovative ved teatret. Følger en denne røde tråden blir Vår! et

møtepunkt for minner, tilbakeblikk og framtidsaspekter som viser både Trøndelag Teaters

fortid og mulige fremtid.

2) Kort tid etter «Helle Ottesens» entre blir vi presentert for en alternativ og parallell røde tråd;

stykkets rammehistorie. Det dekkede bordet gir oss inntrykket av at vi befinner oss på en

premierefest. Replikker som «teatret spanderer en flaske hvitvin før champagnen», «da tar vi

den rosa sangen» og «her i huset sier vi: først kommer maten, dernest underholdningen» later

til å peke mot at rammen her er elleve skuespillere på en premierefest på Trøndelag Teater,

med taler, diktopplesning og sanger som underholdning til denne gjeve anledning. Om en lar

denne røde tråden dominere ens tolkning av forestillingen kan en se en noe tydeligere tredelt

dramatisk struktur dukke frem. Premierefesten starter rolig, bygger seg opp etter at maten blir

introdusert og eksploderer i farger og fantasi idet alkoholen i form av tequila åpner siste del av

stykket. Sånn sett kan en argumentere for at Vår! har en historie; en premierefest som går over

styr, hvor elleve skuespillere feirer teatrets musikkteaterhistorie. Denne historien påvirker også

stykkets dramaturgi. Dette ved at Vår! har en oppbygning og progresjon som kan minne om

den man finner i ulike fester; altså festens dramaturgi. Denne er vilkårlig, sammensatt av både

kjente elementer (som taler, mat og drikke og musikk) og uventede elementer (mye kan skje

etter et par shorts med tequila!). Men alt dette befinner seg fremdeles innenfor den rammen

eller strukturen som festen gir. Sånn sett kan festens dramaturgi på mange måter også minne

om drømmenes simultan- og montasjebaserte dramaturgi (mer om dette straks).

Hvilken røde tråd som dominerer stykkets handling blir opp til den individuelle publikummer.

Muligens får man helt andre ideer om hva Vår! kommuniserer. Som flere postmodernistiske verk har

denne forestillingen en simultandramaturgi hvor hverken handlinger eller karakterer er tydelig definert.

Dette gir publikum større makt når det kommer til tolkningen av stykket.

DRAMATURGI

LOGIKKEN OG OPPBYGGING

Drømmer og drømmelogikk har blitt nevnt flere ganger så langt i denne teksten. Med dette menes en

logikk som kan være sporadisk oppbygd, man beveger seg fremover via assosiasjoner, og ikke alt som

14

Aristotelisk dramaturgi har

en sammenhengene fortelling

og en jevn spenningskurve.

start slutt

blir gjort er logisk. En oppbygning som bygger på drømmelogikk kan godt sies å drives av assosiasjoner.

«Drikk med meg» (Les Misérables) synges for eksempel rett etter at champagnen bringes inn, selv om

stemmingen og handlingen i Vår! på dette tidspunktet er en ganske annen enn i originalmusikalen. Til

tider kan denne formen for oppbygning virke tilfeldig, surrealistisk eller til og med absurd. Dette kan

blant annet være fordi man som oftest er vant til en lineær dramaturgi. Denne forestillingen derimot,

har en ikke-lineær dramaturgi som baserer seg på montasjeformen.

MONTASJEFORM

Montasjeform er en oppbyggingsforms som skiller seg fra den klassiske aristoteliske dramaturgien ved

at den ikke er avhengig av en rød tråd som leder publikum fra begynnelse, til midtdel og til slutt til en

avslutning (se figurene nedenfor). Den minner kanskje litt om en drøm i den forstand at man beveger

seg fra en hendelse til en annen, uten helt å vite hvordan man kom seg dit. I Vår! står hvert

sangnummer som en egen enhet, og knyttes løst sammen ved hjelp av hendelser innenfor

rammehistorien eller ved tekst hentet fra Trøndelag Teaters tekstarkiv. Flere av tekstbitene brukes til å

veve sangene sammen. Denne veven er ikke to-dimensjonal, men fungerer på flere plan samtidig. Alle

elementene har lik verdi og konkurrerer til tider med hverandre, slik at ingen klar historie dominerer

scenen. Dette kalles simultandramaturgi.

Simultandramaturgi: «Med simultan dramaturgi forstår de en fortellemåte der flere fortellinger blir

fortalt på samme tid og i samme teatrale rom. De ville også frigjøre seg fra den tvangsmessige måten vi

fortolker på gjennom ord og bilder»12

Aristotelisk dramaturgi:

12

Allern, Tor (2010)

Introduksjon Hvem, hva, når, hvor.

Begynnelse

Problem/konflikt Spenningen når topppunktet

Hoveddel

Helten vinner/taper

Avslutning

15

Rammehistorie (Premierefest)

Video 2

Sang 2

Video 5

Tekst 2

Sang 1 Tekst

1 Sang 2 Tekst 2 Sang 3 Tekst 3

Sang 4

Tekst 4 Sang 5

Tale 1

Video 1 Video

Sang1

video 4

Montasjebasert dramaturgi

har overlappende elementer,

og ikke nødvendigvis en

sammenhengende fortelling.

Simultandramaturgi har

overlappende elementer som

foregår samtidig.

start slutt

start slutt

Montasjebasert dramaturgi:

Simultandramturgi:

LOGIKK? I en drøm hender det ofte at en person plutselig har blitt til en annen. Denne brytningen med logikk er

noe som en finner i Vår! i den forstand at skuespillerne stadig skrifter kostymer og unngår definerte

roller. Et annet eksempel på brytningen av logikk er skuespillernes handlinger. Det kan til tider virke

som om noe blir gjort uten en tydelig motivasjon. Da kan det være drømmelogikken som styrer.

Hvorfor kler Øyvind Brandtzæg seg i et strutsekostyme for eksempel?

16

Handlingene kan også være repetitive. I «Sol stig, sol sig» (Spelemann på taket) repeteres handlingen

flere ganger i løpet av sangen, og reaksjonene på Tor Ivar Hagens to smertefulle spagater er svært lik

første og andre gang fra både Mari Hauge Einbu og Olve Løseth.

Det er likevel enkelte logiske elementer i forestillingen. Bruken av sangtekster printet på fargerike ark

for å begynne neste sang stammer fra en tradisjon vi kjenner til i fra større feiringer. Hvor mange har

ikke vært borte i frasen «Da tar vi den rosa sangen, dere» i anledninger som konfirmasjon eller bryllup?

Dette tilfører forestillingen en oppbygning som holder seg til festens logikk mer enn drømmelogikken.

Vår! har en logikk og oppbygning med postmodernistiske trekk, men fordi rammehistorien tilfører

«festens logikk», er det for mye sammenheng til at forestillingens struktur kan klassifiseres som ren

postmodernistisk.

KUNST FOR KUNSTENS SKYLD

Til sist vil jeg minne om at postmodernismen generelt hadde mistro til teorier og ønsket å gi makt til

publikummeren. Med dette mener jeg at Vår! ikke nødvendigvis trenger å over-analyseres. Det er en

forestilling som utmerket godt gir deg som betrakter muligheten til å selv bestemme hva det handler

om. Kanskje det ikke handler om noen ting? Postmodernistisk kunst faller ofte under slagordet «kunst

for kunstens skyld». Med det menes det at kunst ikke nødvendigvis trenger å ha en klar betydning eller

mening, men har verdi i seg selv. Vår! er en strålende mulighet til å glede seg over kjente sanger i en ny

visuelt, spennende drakt, og kanskje er det viktigere enn å analysere den dramatiske strukturen. Men nå

har du i alle fall mulighet til å ta det valget selv. Uansett, len deg tilbake og nyt forestillingen!

17

INSPIRASJON OG VIDERE LESING

Vil du vite mer om postmodernismen kan du lese:

Kort definisjon av postmodernisme.

http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/postmodernism

En grundig innføring i postmodernismen. Inneholder også informasjon om modernismen.

http://www.theartstory.org/definition-postmodernism.htm

For mer informasjon angående musikkteater, ta en titt på

Boge, Marte A. (2014): TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2014

Musikkens dramaturgiske funksjon En analyse av musikalens og teaterkonsertens dramaturgi.

Bergen: Universitet i Bergen. http://bora.uib.no/handle/1956/8239

Nilsen, Ingrid Weme (2012): “Fra operette til musikal” i Berg, T., og Jensen, J. O., (red.), 2012.

Sceneskrifte, Trøndelag Teater 75 år. Trondheim: Akademika Forlag. (s.137-160)

Er du ute etter mer informasjon ang. simlutandramaturgi (og vil lese litt om Det Åpne Teater i tillegg),

kan du ta en titt på:

Allern, Tor, (2010): Prosessdrama – Det Åpne Teater. Online. Hentet fra:

http://www.dramapedagog.no/generelt-om-kunstnerisk-virksomhet/prosessdrama-og-det-

apne-teater/page-5 [07.03.2016]

For visuelt materiale om simultandramaturgi, ta en titt på

David Lynch, Industrial Symphony nr.1:

https://www.youtube.com/watch?v=x0tPCEDr0x8

For visuelt material som benytter seg av montasjedramaturgi og som har flere konkurrerende røde

trader, se:

Roy Andersson, Du levande (trailer): https://www.youtube.com/watch?v=Vjv6qNsKJq4

18

DEL 2: Elevoppgaver

19

DEL 2: Elevoppgaver

FORARBEID

Om assosiasjons- og drømmelogikk:

Oppgave 1:

Diskuter to og to eller i mindre grupper:

a) Husker du en drøm du har hatt? Fortell om drømmen

b) Hva var det som gjorde at du skjønte/visste at det var en drøm?

Oppgave 2:

En drøm drives ofte fremover ved assosiasjoner.

a) Diskuter: Hva er en assosiasjon?

b) Øvelse: Assosiasjon ord-rekken

Elevene arbeider i par.

Velg hvem som skal være elev 1 og elev 2.

Start med et ord fra læreren (eks: Vår). Elev 1 begynner og sier et ord han/hun tenker på når de hører

ordet fra læreren. Elev 2 fortsetter ved å si et ord som han/hun assosierer med ordet sagt av elev 1. Elev

1 sier et nytt ord som han/hun assosierer med ordet sagt av elev 2. Fortsett slik. Prøv å si ord så fort som

mulig etter hverandre.

Etter en liten stund ber læreren elevene stoppe opp og skrive ned det siste ordet de sa, før de fortsetter

med assosiasjonsrekken. I løpet av de neste minuttene ber læreren elevene stoppe opp flere ganger og

skrive ned ord de har assosiert seg frem til.

Når de har fått skrevet ned fem ord skal elevene forsøke å knytte de sammen ved å lage en fortelling

hvor alle fem ord er med.

Sammensatte tekster:

Oppgave 3:

Elevene tar utgangspunktet i bildet fra plakaten Vår! – se vedlegg 1

a) Individuelt: Skriv ned fem stikkord eller korte setninger om hva du tenker på/hva slags

assosiasjoner du får når du ser bildet.

b) Diskuter to og to eller i mindre grupper: Hva slags assosiasjoner hadde de andre. Var de lik dine

egne?

c) Bli enige om noen stikkord dere syns passer til bildet. Finn en sang dere syns passer til disse

stikkordene. Bruk gjerne YouTube eller Spotify. Kanskje du har noen sanger du liker selv?

20

d) Finn en sang som ikke passer til bildet. Hvorfor passer ikke denne sangen? Vurder elementer

som sangtekst, melodi, rytme og tempo.

e) Lag en digital collage ved å bruke f.eks. padlet.com, enten gruppevis eller med samlet klasse.

Diskuter hvilke sanger og ord som ble brukt.

Oppgave 4:

Samme som oppgave 3, men utgangspunktet er en av sangene fra Vår!

Forslag til sanger (NB: sangene er fra originaloppsetningene, og teksten er derfor på engelsk):

«Sit Down You’re Rocking the Boat” (Guys and Dolls):

https://www.youtube.com/watch?v=F4vSp5nSZGc

«One Song Glory» (Rent):

https://www.youtube.com/watch?v=JgTObLnwYB4

“Cabaret” (Cabaret):

https://www.youtube.com/watch?v=CV_bxD3C5Zk

a) Individuelt: Tegn eller skriv ned fem stikkord/korte setninger om hva du tenker på/hva

slags assosiasjoner du får når du hører på sangen. Vurder elementer som sangtekst, melodi,

rytme og tempo.

b) Diskuter to og to eller i mindre grupper: Hva slags assosiasjoner hadde de andre? Var de

like de du hadde selv?

c) Bli enige om noen stikkord dere syns passer til sangen. Finn noen bilder dere syns passer til

disse stikkordene. Bruk gjerne google.

TIPS: For ekstra kreativitet, be elevene bruke mobiltelefonen til å ta egne bilder (gjerne inspirert av

instagrambilder)

d) Finn et bilde som ikke passer til sangen. Hvorfor passer ikke dette bildet?

e) Lag en digital collage ved å bruke f.eks. padlet.com , enten gruppevis eller hele klassen

felles. Diskuter hvilke sanger og ord som ble brukt.

I Vår! brukes også tidligere anmeldelser teatret har fått opp gjennom årene som tekst i forestillingen. Se

om du finner et dikt i norskboka, eller en tekst fra en reklame eller lignende som du syns passer til

bildet.

TIPS: Sang, bilde og tekst kan virke godt som en helhet, selv om de ulike komponentene ikke

nødvendigvis «passer sammen» eller ligner. Motsetninger og kontraster kan være virkningsfullt!

21

Oppgave 5:

a) I små grupper eller to- og to: gi elevene sangteksten til «En sang – Ære» (Rent), vedlegg 4, og

be dem diskutere hva det handler om og hva som er temaet. (Det er lov å finne flere svar)

b) Individuelt: Elevene skriver en kort historie basert på handlingen.

c) Individuelt eller to-og-to: elvene tar bilder som illustrerer historien de lagde.

Oppgave 6:

a) I små grupper eller to- og to: gi elevene sangteksten – vedlegg 4 – og be dem diskutere hva det

handler om og om de finner et tema. (Det er lov å finne flere svar)

b) Elvene tar tre bilder inspirert av temaet til sangen.

c) Lag en powerpoint eller video med alle bildene og spill av instrumentalversjonen av sangen i

bakgrunnen: https://www.youtube.com/watch?v=815tughV-vM

eller original sangen fra musikalen: https://www.youtube.com/watch?v=JgTObLnwYB4

Tekstbasert arbeid

Oppgave 7:

Bruk sangteksten til «En sang – Ære» (Rent) som utgangspunkt, og klipp setningene hver for seg –

tillegg 5.

a) To og to eller i små grupper: Elevene får setningsbitene. De setter sammen bitene til en tekst

(det trenger ikke bli en sang men f.eks. bli en fortelling eller et dikt).

b) Diskuter hva de kom frem til. Hva handlet deres historier om?

c) Vis eller les opp originalteksten og diskuter temaet og historien i den. Var det likt det de kom

frem til selv?

Oppgave 8:

Bruk sangteksten til «Stil» (Chicago), tillegg 6, som utgangspunkt. Elevene arbeider i par.

a) Les gjennom sangteksten høyt, innad i paret. En elev leser «HELLE», den andre leser «MADS».

b) Diskuter: Hva slags personer er «HELLE» og «MADS» fra sangen? Finn ut:

a. Hvordan kjenner de hverandre (hva slags relasjon har de?)

b. Hvor gamle de er?

c. Hvor kommer de fra?

d. Hva har de jobbet med før?

e. Hva slags humør er de i?

f. Hvor er de nå?

c) Les gjennom teksten en gang til, men denne gangen står elevene og leser gjennom slik de tror

at «MADS» og «HELLE» ville gjort det. Baser dette på hvilke svar de kom fram til på

spørsmålene i oppgave b.

d) Gå sammen fire og fire (to par): lag tre-fem stillbilder13

som dere syns forklarer hva sangen

handler om. Evt. lag tre-fem stillbilder som illustrerer en situasjon fra sangen.

13

Stillbilder er det samme som frysbilder. Det vil si at deltagerne finner en posisjon som viser en situasjon eller scene og står stille i denne.

22

a. Eks 1: «Ååå, finns ikke herrer mer som åpner døren din»

En elev later som han/hun åpner døren for en annen elev, mens de to resterende ler i

mistro mens de ser på.

b. Eks 2: «Ingen har noe stil»

3 elever ligger/sitter rundt omring mens de gjesper med åpen munn eller piller seg i

nesa, mens en elev står i midten med armene slått oppgitt mot himmelen.

ETTERARBEID

Nostalgi:

- Oppgave: Prøv å tenk tilbake til da du gikk på barneskolen. Hvordan syns du det var? Er det en

spesiell hendelse du husker godt?

- Hva betyr nostalgi?

- Helle Ottesen har to monologer hvor hun sammenlikner hvordan teatret var før med hvordan

det er nå.

o Syns hun det var bedre før eller nå?

o Syns du hun er nostalgisk?

- Hva syns du om forandringer? Finn et eksempel på noe som er annerledes nå enn for fem år

siden. Hva syns du om utviklinga? Tenk her særlig på teknologi. Syns du samfunnet har blitt

bedre etter video og bilder har blitt en del av hverdagen vår? Hvorfor/hvorfor ikke?

Film og video:

Film og video er en viktig del av det visuelle uttrykket til forestillingen. Hva syns du/dere at

dette tilførte forestillingen? Diskuter positive og negative sider ved å bruke film som en del av

scenografien.

Oppgave: Velg en film fra YouTube og spill av via prosjektor. Skru av lyden. Velg en eller to

elever til å stå foran videoen. Be de snakke/lese noe (bruke gjerne noe fra tillegg 1 eller 2). Hva

ser man mest på? De som leser/snakker eller filmen? Hva må elevene gjøre for at de skal få

oppmerksomheten? Prøv å stille seg foran/ved siden av/bak lerretet. Hvor høyt må de snakke

for at de skal få oppmerksomhet? Hjelper det hvis de lager grimaser? Prøv litt forskjellig og

diskuter resultatet.

Musikk:

Hvilken oppgave syns du musikken hadde i stykket?

Analyser tillegg 2: monologen til Henriette om musikk.

Hva tror du hun mener med «Musikk er en form for kommunikasjon som ingen forsker,

analytiker eller filosof har klart å forklare, den beveger seg på det mytiske plan i vår tilværelse»?

23

Tenk tilbake på sangene i stykket – var det en sang du husker spesielt godt? Hvorfor husker du

denne?

Var det en sang du syns var trist? Klarer du å forklare hvorfor du opplevde det?

Oppgave:

o Jobb først individuelt – la en kroppsdel lede (hodet, hånden, foten, albuen) og lag deg

en bevegelse du lett kan repetere.

o Gå deretter sammen i grupper på tre eller fire, og sett sammen bevegelsene deres slik at

dere får en bevegelsessekvens som lett lar seg repetere.

o To og to grupper viser for hverandre. Gjør samme bevegelsessekvens til ulik musikk

(eks. «Sit Down You’re Rocking the Boat” (Guys and Dolls):

https://www.youtube.com/watch?v=F4vSp5nSZGc eller «One Song Glory» (Rent):

https://www.youtube.com/watch?v=JgTObLnwYB4 . Diskuter resultatet. Fikk de som

så på same assosiasjoner til bevegelsene, eller tenkte dere forskjellige ting avhengig av

hvilken sang som sto på?

24

Mål fra læreplanen som er aktuelle i forbindelse med Vår!

NORSK:

VG1 ST / VG2 Yrkesfaglig

Muntlig kommunikasjon: kombinere auditive, skriftlige og visuelle uttrykksformer og

bruke ulike digitale verktøy i presentasjoner

Skriftlig kommunikasjon: bruke ulike estetiske uttrykksformer i sammensatte tekster

Språk, litteratur og kultur: tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og

formål i sammensatte tekster

Etter 10. trinn (usk)

Muntlig kommunikasjon: samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og

framføre tolkende opplesing og dramatisering

Språk, litteratur og kultur: beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte

tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

MEDIER OG KOMMUNIKASJON:

Mediekommunikasjon, VG1:

gjøre rede for kjennetegn ved dramaturgi og ulike fortellerteknikker innenfor sentrale sjangere

innen tekst-, bilde- og lydmediene eller en kombinasjon av dem

Medieproduksjon, VG1:

gjøre rede for sammensmelting innen ulike medier som følge av teknologisk og

samfunnsmessig utvikling

Mediedesign og uttrykk, VG1:

drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres

medieprodukter

formidle et budskap ved bruk av balanse, bevegelse, kontrast, rytme og framheving

velge lyd i forhold til budskapet

bruke prinsipper for lys som virkemiddel

MUSIKK, DANS, DRAMA MED PROGRAMOMRÅDET DRAMA:

Teaterproduksjon fordypning 1, VG2:

Dramatisk tekst: drøfte forholdet mellom innhold, dramaturgi, spillestil og scenografiske og

tekniske virkemidler

25

KILDER

Allern, Tor, (2010): Prosessdrama – Det Åpne Teater. Online. Hentet fra:

http://www.dramapedagog.no/generelt-om-kunstnerisk-virksomhet/prosessdrama-og-det-apne-

teater/page-5 [07.03.2016]

Boge, Marte A. (2014): TEAT350 Mastergradsoppgave i teatervitenskap Vårsemester 2014

Musikkens dramaturgiske funksjon En analyse av musikalens og teaterkonsertens dramaturgi. Bergen:

Universitet i Bergen.

Nilsen, Ingrid Weme (2012): “Fra operette til musikal” i Berg, T., og Jensen, J. O., (red.), 2012.

Sceneskrifte, Trøndelag Teater 75 år. Trondheim: Akademika Forlag. (s.137-160)

Oxoford dictionaries, 2016: postmodernism. Online: Oxford University Press. Hentet fra:

http://www.oxforddictionaries.com/definition/english/postmodernism [04.03.2016]

Store Norske leksikon (2009): Burlesk

Store Norske leksikon (2015): Kabaret

Trøndelag Teaters program til Vår! (2016)

26

DEL 3: Tillegg TILLEGG 1. : FOTOGRAFI FRA PLAKATEN TIL VÅR!

27

TILLEGG 2. : TALE 2

HENRIETTE:

KJÆRE PUBLIKUM

Musikk er en form for kommunikasjon som ingen forsker, analytiker eller filosof har

klart å forklare, den beveger seg på det mytiske plan i vår tilværelse. Den tilhører den

metafysiske og religiøse delen av virkeligheten, og er derfor nødvendig. Vi blir faktisk

bedre mennesker av å hengi oss til musikken, den er et meget viktig element i

siviliseringen av mennesket. Som vår egen Henrik Ibsen sier det i Edvard Griegs

gjestebok:

Orfeus slo med toner rene ånd i villdyr, ild i stene. Stene har vårt Norge nok av, villdyr

har vi òg en flokk av.

Spill, så stenen spruter gnister!

Spill, så dyrehammen brister!

Velkommen til det første musikkspillet i Trøndelag Teaters nye praktbygg!!

Ola B Johannessen

teatersjef

Programmet til West Side Story 1997

28

TILLEGG 3. : SCENE 1

[…]

OLVE:

I natt så drømt æ

Vi hadd hatt premiere

Og på festen etterpå

Egentlig ska æ syng en sang

Men i drømmen

Gikk æ frem te scenekanten

For på festen va det det som gikk opp for oss

At forestillinga ikke va over

Publikum satt fremdeles i salen

Og æ sprang inn på scenen og gikk frem te scenekanten og sang en sang

Og etter sangen kledd æ mæ helt naken

Og så blei æ ei jente

Det her va en drøm æ drømt, og ikke en drøm æ har.

29

TILLEGG 4 : SANG 3, «ÉN SANG – ÆRE» (RENT)

Oversettelse: Håvard Rem / Vera Krohn Svaleng

Premiere 13. mars 1999

Regi: Anderz Døving

Koreografi: Anderz Døving

Musikalsk ledelse: Åsmund Flaten

Oversettelse: Håvard Rem

Øyvind Brandtzæg – Tom Collins med fler

En sang Ære

Én sang

no før æ drar Ære

En sang å etterlat

Finn –

en sang

Et siste vers

Ære

frontfiguren som hadd alt og

kasta sine sjansa bort

Én sang

Verden lå for hans fot

Ære

I et blikk fra ei jente

Ei jente

Finn –

ære

bakom billige lys

Én sang

før sola går ned

Ære –

30

over nok et ød’lagt liv

Et år –

som går

Ære –

et glimt av ære

Et glimt av ære – Ære!

Finn

Ære

i en sang som e sann sann

som en evig flamme

i et evig bål

Finn én

sang en sang om å elsk

Ære

fra min sjel, fra en ung mann En

ung mann

Finn én

sang

før en sjukdom tar tak

Ære

sola går ned Én

sang som befrir et ød’lagt liv

Ett år

så treng itj æ å lid nåkka mer

År går

31

TILLEGG 5 : «ÉN SANG – ÆRE» (RENT) OPPDELT TIL BRUK I ELEVOPPGAVE 7

En sang Ære

Én sang no før æ drar

Ære

En sang å etterlat

Finn en sang Et siste vers Ære

frontfiguren som hadd alt og kasta sine sjansa bort

Én sang Verden lå for hans fot

Ære I et blikk fra ei jente

Ei jente

Finn ære bakom billige lys

Én sang før sola går ned – Ære – over nok et ød’lagt liv

Et år som går

Ære – et glimt av ære Et glimt av ære – Ære!

Finn Ære i en sang som e sann sann

som en evig flamme i et evig bål

Finn én sang en sang om å elsk

32

Ære

fra min sjel, fra en ung mann

En ung mann

Finn én sang før en sjukdom tar tak – Ære

sola går ned Én sang som befrir et ød’lagt liv

Ett år så treng itj æ å lid nåkka mer

År går

33

TILLEGG 6 : SANG 15, «STIL» (CHICAGO)

Oversettelse: Torfinn Carlsen / Svein Selvig Premiere 17. mai 1980 Regi og koreografi: Runar Borge Musikalsk ledelse: Per Husby Oversettelse: Torfinn Carlsen

HELLE:

Hvor er det blitt av galant

Omgang og god tone

Og pen adferd

Enhver man treffer på nå

Er en dritt uten tvil

Hvor er det blitt av all stil?

MADS:

Stil.

Hvor er det blitt av «la meg, kjære»

Og «ja, takk du»

Og «Gid unnskyld»

Enhver idiot er nå blitt

Både lumsk og labil

Hva faen skjedde med stil?

BEGGE:

Stil

MADS:

Ååå, finns ikke herrer mer som åpner døren din

Og ingen damer, bare luddere og svin

Selv barn kan slå deg ned og gjør det om de vil

Ingen har noe stil

HELLE:

Hvor har det blitt av verdinormer?

MADS:

Moralsk ryggrad?

HELLE:

Og god oppvekst?

34

MADS:

Nå kan man slippe en fis og ta det med et smil. Hvor har det blitt av all…

HELLE:

Stil?

BEGGE:

Stil

HELLE:

Fins ikke herrer mer som duger til det spøtt

Og jenter løper rundt med det de har på gløtt

MADS:

Og ungdom ber deg ta på dem og mere til

HELLE:

Og ungdom ber deg ta på dem og mere til

BEGGE:

Ingen har noe stil!

HELLE:

Alt du leser om i dag er sex og drap

MADS:

Herregud, er all anstendighet skrap?

BEGGE:

Ingen har noe stil

MADS:

Glemt er all romantikk

HELLE:

Alle tenker på pikk

MADS:

For en skam

HELLE:

For en skam

35

MADS:

For no’ dritt

HELLE:

For no’ dritt

BEGGE:

Hva har hendt med stil?