Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland

Utarbeidet på oppdrag fra DSB og Fylkesmannen i Nordland

Presentasjon for Helgeland Regionråd 15. Juni 2006

Av Geir Vinsand

Problemstillinger

• Hva er status for beredskapsarbeidet i kommunene på Helgeland?

• Hva er utfordringene?

• Hvordan kan de løses?

• Ønsker dere å sette i gang utviklingstiltak?

• Hva må til for å lykkes?

Kort om DSBs kommuneundersøkelse

• Beskriver status, brukes i nasjonal rapportering og overfor fylkesmennene

• Gjennomført i 2002, 2003, 2004 og 2005• Fast svarpanel =beredskapsansvarlige• Svarprosenter på 77, 75, 86 og 88 • Svarprosenter i Nordland: 60, 47, 100 og

100!• Rapportene er offentlige, men kommunene

er anonyme

Oversikt over måletemaer• ROS• Plan for kriseledelse• Informasjonsberedskap• Planstatus på andre områder• Øvelser• Særtema

– 02: Opplæringsbehov og forslag til tiltak– 03: Interk.samarbeid, beredskapskultur, mestring,

stillingsressurser– 04: Organisering, kompetanse, samordning– 05: Storulykkevirksomheter, organisering

Status for ROS-arbeidet(05)

Antall bekreftet

Antall besvart

Andel av kom som har svart %

Andel av kom i regionen %

1 Har gjennomført ROS siste 4 år 3 8 38 38 54 67

2

Har gjennomført ROS flere ganger siste 4 år 2 8 25 25 18 26

3

Har ROS som dekker helse- og sosialtjenester 1 2 50 13 71 74

4

Har ROS som dekker skoler og barnehager 2 2 100 25 29 41

5 Har ROS som dekker vann og avløp 1 2 50 13 54 72

6

Har ROS som dekker veier og øvrig transportnett 0 2 0 0 46 45

7

Har ROS som dekker informasjonssikkerhet - tele og data 0 2 0 0 38 39

8

Har ROS som dekker brann- og redningstjenesten 0 2 0 0 50 66

9

Har ROS som dekker samfunnssikkerhet knyttet til arealbruk 1 2 50 13 46 36

Nr KriteriumNordland %

Landet %

Helgeland

Status for forebyggende tiltak (05)

Antall bekreftet

Antall besvart

Andel av kom som har svart %

Andel av kom i regionen %

10

Har iverksatt forebyggende tiltak mot hendelser beskrevet i ROS 3 3 100 38 90 91

11

Har handlingsplan for beredskap og samfunnsikkerhet 1 3 33 13 37 32

12

Har iverksatt tiltak ved rullering av kommuneplan 0 3 0 0 17 33

13

Har iverksatt tiltak ved utarbeidelse av reguleringsplan 0 3 0 0 23 24

14

Har iverksatt særskilte beredskapstiltak, for eksempel varsling, evakueringsplaner, kriseplaner 3 3 100 38 60 60

15 Har iverksatt tiltak i virksomhetsplan 1 3 33 13 27 30

16

Har iverksatt tiltak ved budsjettbehandling/årsbudsjett 1 3 33 13 13 18

17 Har iverksatt tiltak på annen måte 0 3 0 0 7 13

Landet %Nr Kriterium

Helgeland

Nordland %

Status for beredskapsplaner (05)

Antall bekreftet

Antall besvart

Andel av kom som har svart %

Andel av kom i regionen %

18 Har en plan for kriseledelse 8 8 100 100 98 99

19

Planen for kriseledelse er oppdatert i 2004 eller 2005 5 8 63 63 59 83

20

Har en plan for helsemessig og sosial beredskap 5 8 63 63 86 86

21 Har smittevernplan 8 8 100 100 89 95

22

Har plan for psykososial omsorg (kriseteam) 5 8 63 63 70 82

23

Har beredskapsplan for brann i særskilte brannobjekter 5 8 63 63 70 71

24

Har beredskapsplan for strømutfall i kommunen 3 8 38 38 45 50

25

Har beredskapsplan for vann- og avløpssektoren 3 8 38 38 55 75

26

Har beredskapsplan for skole- og barnehagesektoren 3 8 38 38 48 53

27

Har en informasjonsplan for håndtering av kriser 7 8 88 88 96 92

Landet %Nr Kriterium

Helgeland

Nordland %

Status for øvelser (05)

Antall bekreftet

Antall besvart

Andel av kom som har svart %

Andel av kom i regionen %

28 Har gjennomført en øvelse siste 4 år 7 8 88 88 89 95

29

Kommunen har selv hatt hovedansvar for tilrettelegging/arrangere siste øvelse 0 7 0 0 23 15

30

Har gjennomført forbedringstiltak etter siste øvelse 3 6 50 38 61 72

Landet %Nr Kriterium

Helgeland

Nordland %

Noen viktige forskjeller mellom Nordland og andre fylker (05)• Lav ROS-aktivitet• Svak kopling mellom ROS og kommuneplanleggingen• Faste rutiner for oppdatering og gjennomføring mangler• Gjennomsnittlig øvingsaktivitet, bra! En fjerdedel har tatt initiativ til

øvelser selv! (landsgjennomsnittet er 15%)• Men svak oppfølging med tiltak i etterkant (40% gjør ingenting)• Skaff informasjon om storulykkevirksomheter, 20% av

kommunene i Nordland er usikre på om de har slik virksomhet i kommunen (likt over hele landet)

• Kompetanse og kapasitet vurderes på linje med landsgjennomsnittet

• Det interkommunale samarbeidet virker spredt og svakt organisert, mange pragmatiske og lite forpliktende ordninger?

• Mange ser behov for integrering av brann- og redningsetaten i det øvrige kommunale beredskapsarbeidet

Bra på Helgeland

• Alle har plan for kriseledelse• Alle har smittevernplan• De fleste typer beredskapsplaner finnes i

regionen• 7 av 8 har en informasjonsplan som kan

benyttes ved krisesituasjoner• 7 av 8 har øvd siste 4 år• 2 kommuner har gjennomført ROS flere

ganger

Utfordringer på Helgeland

• Komme i gang med ROS, helse/sosial, skoler, IKT, areal, transport, vann og avløp osv.

• Jobbe med forebyggende tiltak, i planprosesser• Bli enda bedre på sektorvise

beredskapsplaner, skille lovpålagte og ikke lovpålagte

• Kontinuitet i øvelser, gjerne initiere selv• Samordning av beredskapsressurser/

kompetanse

Kjennetegn ved helhetlig innsats i samfunns-sikkerhet og beredskap

• Faste ROS-rutiner– kommuneovergripende tilnærming – sektortilnæring

• Følger opp ROS i det forebyggende arbeidet– I kommuneplanleggingen – På sektorene

• Jevnlig øvingsaktivitet og oppfølging av øvelser– Ikke for å tilfredsstille fylkesmannen, men utvikle lokal trygghet og

kompetanse, minne om ledernes ansvar

• Sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet– Nødvendig kompetanse og kapasitet må sikres– Løsninger kan utvikles sammen med andre kommuner– Vertikal dialog er viktig

Tanker om minimumsberedskap• Alle bør ha ROS, KLP, infoplan og jevnlige

øvelser• Alle må oppfylle lovregulert sektorberedskap

• Kommunestyret må vedta at dette er

målene • Den administrative toppledelsen må ta

ansvar for oppfølgingen• Nødvendig kompetanse og ressurser må

sikres

To tilnærminger til løsninger

• Hva bør/kan kommunen få til på egenhånd?– Satse enhetskommunalt

• Hva kan oppnås gjennom samarbeid med andre?– Satse interkommunalt– Samarbeide med andre beredskapsinstanser:

fylkesmannen, nødetater, sivilforsvar, heimevern, IKUA etc.

Status for samarbeidet

Deltar ikke i permanent samarbeid 12 18 1Samarbeid på andre områder 25 38 3Beredskap for skole- og barnehager 1 3 0Informasjonsoppgaver 4 5 0Plan for kriseledelse 6 8 0Psykososial oppfølging/kriseteam 9 13 1Beredskap i arealplanlegging/GIS 8 3 1Felles krisehåndtering 11 15 1Kompetansetiltak 10 10 1Smittevernplan 16 5 0Utarbeidelse av ROS 14 15 0Sosial- og helseberedskap 16 18 1Beredskap for vann og avløp 16 8 0Utstyr 26 31 3Øvelser 28 26 1Brann- og redningsberedskap 67 64 4

Samarbeidsområder Landet % Nordland %Antall kom på

Helgeland

Beredskap må tilpasses kommunale løsningsstrategier• Pragmatisk interkommunalt samarbeid (uformelt, fra sak til

sak, variabel deltakelse) • Strategisk interkommunalt samarbeid (helhetlig formalisert

samarbeid, fast deltakelse, ikke myndighetsoverføring)• Særkommune (myndighetsoverføring til vertskommune

eller interkommunalt styre) – Vertskommune uten politisk nemd– Vertskommune med politisk nemd

• Kommunesammenslutning• Funksjonsfordelingsreform: Overføring av ansvaret til

staten eller fylkeskommunen• Offentlig samforvaltning (NAV-prinsipper)

Vertskommune uten nemd

Vertskommune med nemd

Utfordringer ved interkommunalt samarbeid

• Beslutningseffektivitet

• Politisk styring

• Demokratisk kontroll

• Oversiktighet

• Sektorisering

• Kontinuitet over tid

• Vervbelastning

Sektorer med ulik beredskapsrelevans

• Direkte beredskapsrelevante– Brann og redning, medisinsk beredskap,

kriseteam, akutt forurensning etc.

• Samfunnsviktige funksjoner– VAR, strøm, tele, data, infrastruktur, tjenester

etc.

• Tjenester som trer i kraft ved kriser– Skadehåndtering, evakuering, innkvartering,

forsyning, informasjon, gjenoppbygging etc.

Oppgaver knyttet til faser

Beredskapsfase Akuttfase Konsekvenshåndteringsfase* * * * *

Motiver for samarbeid

• Pålegg og krav fra storsamfunnet

• Kriseerfaringer

• Beholde oppgavene

• Trygghetsprofil ifht. innbyggerne

• Bygge identitet til nye strukturer

• Ekstern image

• Gøy å være best!

Modell 1: Interkommunalt beredskapsteam

KjernegruppeOrdførereRådmenn

Tekn.sjef/brannsjefEvt. andre

Kommunale og lokale bidragsytereKommunelege

Helse- og sosialsjefOppvekstsjef/skolesjef

VirksomhetslederePrivate bedrifter

Etc.

Regionale samarbeidspartnereFylkesmannen

Lensmann/politiE-verk

VeietatenSivilforvaret

ForsvaretEtc.

Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

Støtte Behov

Modell 2: Interkommunal administrativ ressurs

Interkommunale arbeidsgrupper ved behov

-Tekniske sjefer-Brannsjefer

-Kommuneleger- Helse/sosialsjefer

-Oppvekst/skolesjefer-Virksomhetsledere

-Etc.

Regionale samarbeidspartnereFylkesmannen

Lensmann/politiE-verk

VeietatenSivilforvaret

ForsvaretEtc.

Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

Støtte Behov

Regional beredskaps-koordinator

+ evt. fast nettverk mellomberedskapsansvarlige

i kommunene

Modell 3: Helhetlig beredskapssamarbeid

Regionale samarbeids-partnere

Kom 1 Kom 2 Kom 3 Kom 4 Kom 5

Støtte Behov

Regional beredskaps-koordinator

Beredskapsteamet

Arb.grupperLokale aktører

Modell 4: Samkommunalt beredskapsansvar

Kom1 Samkommunestyret-Samkommuneordfører

- Indirekte valgte politikere

Samkommunerådmann - Ledergruppe- Felles støttefunksjoner

Sektoradministrasjon og tjenesteyting-Brann, redning og øvrig sivilt beredskap

- Regional planlegging- Tekniske tjenester

-Helsetjenester - Miljøvern og landbruk

-Næring- Kultur og idrett

-Rus- Barnevern

- PPT

Modell 5: Særkommune for beredskap

Kom1 Regionalt beredskapsstyre-Politikere-Rådmenn

- Fagpersonell

Beredskapssjef

Avd. for informasjon og samfunnskontakt

Redningsavdelingen

Avd. for forebyggende brannvern

Kommunalavdelingen

Avd. for internkontroll og rapportering

Aktuelle oppgaver

ROSØvelser

KriseplanerInformasjonsberedskap

Utstyrs- og innkjøpssamarbeidInnspill til planprosesser

FagberedskaperOpplæring Eval./rapp.

Etc