9594 VI OVER 60 ✱ MARS 2019VI OVER 60 ✱ MARS 2019

ALDER OG ARBE ID

I Norge er håndtrykk den vanligste måten å hilse på – både

privat og i jobbsammenheng. Men kan noen kreve

at vi håndhilser?

eg håndhilser mye i mitt arbeid som advokat. Både ved oppstart og avslutning av et formelt møte håndhilser partene på hverandre. Dette skjer uavhengig av om vi har møtt hverandre tidligere. Også i

privat sammenheng håndhilser jeg på de jeg møter. Ofte kombineres dette med en klem om det er noen som står meg nær. Dette skjer overfor begge kjønn.

Måten å hilse på varierer avhengig av hvil-ket land vi befinner oss i, personenes alder og hvilken anledning og tidspunkt man møtes på. Noen liker nærhet, andre gjør det ikke.

Saker der noen av religiøse årsaker nekter å håndhilse på personer av motsatt kjønn har fått stor oppmerksomhet. I Sveits ble et mus-limsk ektepar nektet statsborgerskap av en slik grunn og i Danmark behandles for tiden et tilsvarende lovforslag. I Norge kom Like-stillings- og diskrimineringsnemnda i fjor høst til at en lærervikar kunne nektes videre arbeid på skolen på grunn av at han ikke ville håndhilse på kvinner utenfor nær familie-krets.

Håndhilsing i et historisk perspektiv I Skandinavia pleier vi å si at hånd-trykket har eksistert helt siden viking-tiden. Ved å vise en utstrakt hånd med tom håndflate, gjorde den hilsende

det tydelig at han eller hun ikke bar sverd eller andre våpen og derfor utelukkende kom med fredelige hensikter.

Håndtrykket eksisterte imidlertid lenge før vikingene tok hverandre i hånden.

Det første dokumenterte håndtrykket i men-neskets historie er en skulptur som viser en assyrisk og en babylonsk konge som tar hver-andre i hånden om lag 1 500 år før Kristus. Håndhilsing var også vanlig i antikkens Hellas og Romerriket. Enkelte historikere mener at grekerne startet skikken med å riste hendene opp og ned når de håndhilste. Bevegelsen skulle få kniver eller dolker som den hilsende hadde skjult i ermet til å falle ut.

Hilsenen kunne også besegle en handel mellom to parter eller symbolsk signalisere troskap og lojalitet overfor en god venn eller en overordnet. Håndtrykket signaliserte i utgangspunktet likeverd mellom de to hil-sende.

I den moderne verden ble hilsenen først vanlig da tankene om frihet, likhet og bror-

skap mellom mennesker ble omfavnet på 1800-tallet.

Kjente håndhilsenerI nyere tid er mange viktige avtaler beseglet med et håndtrykk, selv om avtalene ikke alltid er overholdt i ettertid.

BERØMT HÅNDTRYKK. President F.W. de Klerk og Nelson Mandela hånd-hilste i Cape Town i 1990

I 1938 møtte den britiske statsministeren Neville Chamberlain den tyske diktatoren Adolf Hitler. Da han kom hjem til Storbritannia, hevdet Chamberlain at freden var sikret og at de hadde tatt hverandre i hånden på det.

USAs president Richard Nixon håndhilste på Kinas leder Mao Zedong under sitt histo-riske besøk i februar 1972.

Mikhail Gorbatsjov og Ronald Reagan hånd-hilste på hverandre i Genève i 1985 og signa-liserte en ny æra i forholdet mellom de to supermaktene.

President F.W. de Klerk og Nelson Mandela håndhilste i Cape Town i 1990, etter å ha kunn-gjort en avtale som senere ledet til avskaffelsen av det hvite mindretallsstyret i Sør-Afrika.

I 1993, utenfor Det hvite hus i Washington, rakte Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-leder Yasser Arafat ut hånden til hveran-dre, for å signalisere at den såkalte Oslo-avtalen var i boks.

Håndhilsing i et geografisk perspektivHåndhilsning som skikk er langt mer utbredt i andre land enn i Norge. Norge, som en del av Skandinavia, regnes som en «ikke-kontakt-kultur» der hilsemåten er preget av mer fysisk avstand enn i kulturer som regnes som «kon-taktkulturer».

I land i Øst-Europa, Sør-Europa og Latin-Amerika er det vanlig både å klemme og

Advokat med arbeidsrett som sitt spesialfelt.

Har vært medlem av Statens senior-råd siden 2004 og har deltatt i flere debatter

om aldersdiskri-minering.

ERIK RÅD HERLOFSENJ

96 VI OVER 60 ✱ MARS 2019

kysse, i tillegg til å hilse ved å ta hverandre i hånden. I kulturer i flere asiatiske og afrikan-ske land er det derimot ikke vanlig eller akseptert å bruke fysisk kontakt når man hil-ser på andre.

I Japan er en vanlig hilsemåte å slå sammen hendene sine og plassere dem foran seg, samtidig som man bøyer seg forsiktig mot den andre. Jo lavere du bøyer hodet, desto større respekt signaliserer du overfor perso-nen du hilser på.

I Thailand og India vil man som hilsen gjerne plassere håndflatene mot hverandre i en bønneposisjon og bøye overkroppen lett fremover. I Tibet hilser mange ved å geipe ut tungene til hverandre.

I Midtøsten vil ofte en vanlig hilsen være at partene uttaler «salaamu alaykum» – fred være med deg – etterfulgt av et lett slag med høyrehånden mot hjertet. To menn som kjen-ner hverandre godt kan gjerne håndhilse, mens det i mange miljøer ikke er vanlig eller akseptert for en mann å håndhilse på en kvinne.

Å bruke fysisk kontakt ved hilsing er der-med ikke så vanlig rundt om i verden som vi kanskje skulle tro.

Ble lærervikaren diskriminert?En av sakene i nyere tid handler om en lærer-vikar ved en skole i Oslo som ikke håndhilste på kvinner av religiøse årsaker. Dette gjaldt både kvinnelige kollegaer og mødrene til skolens elever. Mannen fikk som følge av dette ikke for-lenget vikariatet sitt ved skolen. Mannen klagde saken inn for Diskrimineringsnemnda, som konkluderte med at skolen ikke hadde diskri-minert mannen.

Nemnda delte seg i et flertall og et mindre-tall. Flertallet la innledningsvis til grunn at mannen, ved ikke å håndhilse på kvinner, utøvet sin religionsfrihet. De mente likevel at skolens behandling av læreren var saklig begrunnet, nødvendig og forholdsmessig. Oslo kommune hadde derfor lov til å sette som vilkår for videre ansettelse at mannen håndhilste på alle. Det ble vist til at verdien av likebehandling av kjønnene står sterkt i det norske samfunnet og i norsk skole, og at dette blant annet skyldes at religiøs konservatisme i Norge tidligere har måttet vike ved konflikt mellom disse to hensynene.

Mindretallet mente mannen var blitt utsatt for diskriminering på grunnlag av sin reli-

gion. De viste til at mannens praksis ikke skapte særlige problemer og at han, ved å ta hånden til brystet og se dem inn i øynene, hil-ste på kvinner på en respektfull måte. Mindretallet mente at man i et moderne, fler-kulturelt demokrati, må kunne tåle ulikheter i hilsemåter i møte med andre kulturer.

ReligionsfrihetArbeidstakere har et sterkt vern når det gjel-der retten til å utøve egen religion, også på arbeidsplassen. Derfor er det ikke opplagt at arbeidsgiver kan pålegge ansatte å håndhilse på hverandre, og det er langt fra sikkert at en domstol vil være enig i diskrimineringsnemn-das avgjørelse. Det er også verdt å merke seg at en domstol i Sverige i fjor kom til motsatt resultat i en noe tilsvarende sak.

Saken ville ha stilt seg annerledes om skoleledelsen hadde krevd at lærervikaren også måtte la være å hilse på menn, og ved-kommende hadde respektert dette. I så tilfelle ville han kunne utøve sin religion uten å dis-kriminere kvinner. Slik kunne arbeidsgiver tatt hensyn til begge parter og gjort det mulig også for personer som har andre skikker enn vi er vant med i det norske samfunnet å delta i arbeidslivet.

Unngå misforståelserDet europeiske fatwarådet ga i 2014 følgende juridiske råd til muslimer i Europa om hånd-hilsing mellom menn og kvinner: «(...) i hen-hold til europeiske normer er håndhilsing ansett som naturlig allmennmoral og er indi-kasjon på respekt. Hvis dette ikke blir respek-tert og tatt hensyn til, kan det forårsake van-skeligheter. Å avstå fra det kan skape misfor-ståelse av at man er arrogant. For å unngå uhøflige og ubehagelige situasjoner, ta vare på skikken. Det er tillatt så lenge det er behov for det, for å unngå misforståelse.»

De fleste muslimer vil dermed ikke ha noen problemer med å håndhilse på kvinner, og det er viktig at arbeidsgivere ikke skremmes fra å ansette arbeidstakere fra religiøse minoriteter. Det er stor variasjon blant religiøse hvordan de tolker og praktiserer sin tro, og de fleste ønsker ikke noen religiøst begrunnet spesial-tilpasning for å utføre sine arbeidsoppgaver. Kilder: Artikkel om kulturer og skikker for fysisk kontakt (ndla.no), diskrimineringsnemnda.no, his-torienet.no, wikipedia.no, Aftenposten 18.09.2014, nrk.no: Imamer med klar beskjed.