bevegelse 15 3 small4
DESCRIPTION
ÂTRANSCRIPT
nr32015
Bevegelse
Hører du ro-pet? Hvem er
Puls-teamet?s.18-19
s.14-17 RETREAT
Tema:
Aktiv hvile
s.6
s.4-6
2
LE
DE
R
I magasinet Strek (nr 4. 2011) skrev Asle Finnseth om å være «guddom-
melig uthvilt». Jesus snakket om at han ikke gjorde annet enn det han så
sin Far gjøre. Guddommelig hvile er ikke å gjøre minst mulig og grense
til latskap. Det er å gjøre mindre av det vi ser at Far ikke gjør, og mer av
det Han gjør. Det finnes nok ingen person som lærer oss hvile bedre enn
Jesus. Han hadde en livsstil med rytme av arbeid og hvile. Han trakk seg
tilbake selv når folk presset seg på, han søkte aktivt stillheten, han lot
ikke verdens krav og folks forventninger gjøre prioriteringer for ham. Selv
med alt Jesus gjorde kan vi si at han var «guddommelig uthvilt».
Vi opplever at Gud leder oss inn i en hvileperiode denne høsten. Vi tenker
nok mange ulike ting om hva hvile er. Den hvilen som Gud leder oss inn i
nå er en tid for å aktivt trekke seg til Jesus, la han få bygge identiteten
vår sterkere i Han, la han få gi oss påfyll og ruste oss opp til utfordringer
som ligger foran.
Å være skjult i JesusI fortellingen om vintreet i Joh. 15 fortelles det om ulike sesonger et
vintre går gjennom for å bære frukt. Jesus er treet, vi er greinene og Gud
vinbonden. Frukt er målet for ethvert vintre, og vinbonden pleier treet
på den rette måten for at det nettopp skal bære mye frukt. Slik som
greinene er i treet slik skal vi være i ham, sier Jesus. Uten at vi er i ham, så
kan vi ikke bære frukt. Greinene blir før hvileperioden skåret ned helt inn
til stammen slik at det i selve hvilen ikke er mye grein igjen å se. Men når
den vokser frem igjen, er den litt sterkere enn året før, og mer klar for å
bære frukt som varer.
For oss er dette en periode med mindre aktivitet slik at vi nettopp kan
bruke mer tid på å være med Jesus. Han inviterer oss inn i Hans nærhet, i
det stille og personlige, i det skjulte, der han vil fylle på, bygge karakter
og sette oss litt mer i stand til det neste som ligger foran. Vi skal ikke
produsere, men ta imot, og for å kunne ta imot må vi sette oss i posisjon
slik at Gud kan få prege oss.
Når folket trykket på, og mye skjedde, så sa Jesus til disiplene: ”Kom med
meg til et øde sted der vi kan være alene, og hvil dere litt.”
(Mark 6.31) Slik behandler han oss også, og vi vil virkelig oppmuntre dere
til å bruke tiden godt!
«Det er i hvilen det skjer»Før sommeren begynte vi å sette ord på drømmer og lengsler som Gud
«guddommelig uthvilt»
3
har lagt ned i oss for byen og
folkene rundt oss. Ikke legg
dette til side nå, men ta det med
til Jesus i ødemarken og la han få
lede og forme det videre. Vi tror Gud
vil bruke oss til å bære mye frukt i byen
vår i form av at nye kommer til tro og Guds rike
har fremgang. ”Jeg er vintreet, dere greinene. Den som blir
i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere
ingen ting gjøre.” Dette er en avgjørende tid. Det er i «være-
tiden» at Gud bygger identitet i oss. Har det virkelig gått opp
for oss hvem vi er i Ham, og at vi faktisk ikke kan gjøre noe
av virkelig verdi uten Ham, så kan vi begynne å «gjøre» med
større fred, glede og frihet.
Mange i Bedehuskirken er i en travel små-
barnsfase som kan være med på å gjøre at
stille-tid med Jesus er utfordrende å ta seg
tid til. Vi vil likevel oppfordre dere sterkt
til å sette av tid. Og minst like viktig
som å gjøre mer av stillhet og hvile, er
å gjøre mindre av ting som skaper støy
og som hindrer hvilen. Kanskje det er
noe du skal ta vekk akkurat i denne
perioden? Kanskje dere sammen som
familie kan ha noen faste ting dere gjør,
eller kanskje dette er tiden for å prioritere
kveldsgudstjeneste med et roligere tempo og
god tid i bønn og tilbedelse? Eller kanskje du til
og med kan få til noen timer på ei retreat-hytte inni
et skogholt for å omfavne stillheten?
Vi håper at dette bladet kan være til hjelp for å sette fokus
på vårt første og grunnleggende kall; å kjenne Jesus, og å
elske Ham av hele vårt hjerte, hele vår sjel, all vår kraft og
forstand. Så ønsker vi deg en herlig guddommelig hvile!
Kjersti Landro og Torstein Bjorland
4
I høst hadde vi to samlinger kalt ”Hører du ropet?”, med fokus på
hva Gud vil gjøre i byen. Gud møter, tar initiativ og gir drømmer om
en annerledes by. 4 personer har blitt utfordret til å si litt om hva
Gud har lagt dem på hjertet, hvilke drømmer de har for Bryne.
5
Drømmer for BryneDet handler ikke om å bygge i det synlige –men det
handler om å bygge opp det usynlige inni mennesker.
Jeg har ikke fått en kjempestor åpenbaring, jeg har ikke sett skriften på
veggen, men jeg opplever at Gud hvisker og gir meg tanker når jeg tar
meg tid til å lytte. Jeg trenger ikke å stenge ute hele verden, men jeg må
bestemme meg for å være åpen for Ham. Og så må jeg må stole på at de
tankene som kommer er fra Han.
Det handler om å bygge opp de ungdommene som opplever nederlag hver
dag på skolen.
Det handler om å gi de en mulighet for å kunne mestre noe her i livet.
Det handler om at ungdommene skal oppleve raushet, men også grenser.
Det kan handle om en alenemor som kunne trenge hjelp til noen praktiske
gjøremål.
Det kan handle om en eldre mann som også trenger litt praktisk hjelp, men
som egentlig er ensom og trenger å ha folk i huset.
Det handler om å dekke behov, ganske likt det Jesus gjorde når Han vandret
her nede på jorda.
Det handler om å finne de evnene og gavene Gud har lagt ned i deg og meg.
Det handler om å forvalte og bruke «det lille» vi har fått utdelt. Det er først
når «det lille» tas i bruk at det kan vokse til noe større.
Dette er ikke et soloprosjekt fra min side. Jeg tror faktisk ikke Gud har gitt
meg alt som trengs for å oppfylle drømmen. Jeg er helt avhengig av at andre
blir med. Jeg ser for meg en gruppe på to til fire personer som går «all in» for
dette, samt en god gjeng som er interessert og viser at de vil bli morgenda-
gens ledere for tilsvarende arbeid. Kan dette være noe du vil være med på?
Opplever du at det er stor avstand mellom det livet Gud har for deg og det
livet du har i øyeblikket? Opplever du at du ikke er god nok i forhold til Guds
standard? Det gjør jeg, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Vi har valget;
enten å bli deprimert og motløse eller å se til Guds nåde.
Det at vi er feilbarlige mennesker, og at vi våger å innrømme det, er akkurat
det som kvalifiserer oss for Gud. Det er ikke våre egne perfekte liv vi skal
bringe videre til andre rundt oss, men en sprukken fasade der Guds kjærlig-
het får skinne gjennom. Det handler ikke om deg og meg. Det handler om
Gud og hva Han kan gjøre gjennom oss.
Dette er gode nyheter som vi må bringe videre. Vi må bruke synlige virkemid-
ler for å bygge opp folk rundt oss. Kanskje må vi faktisk bygge og reparere
noe helt konkret. For å få oppfylt drømmen må vi kanskje skifte ut noen dår-
lige kjellervindu, klippe noen hekker eller male noen rekkverk og åpne noen
tette sluker – men det handler egentlig om å bygge opp mennesker.
EIVIND LYE, 45 år Gift, 3 barn, bosatt på Bryne, jobber
som lærer ved skoleskipet Gann
6
Kva byrjar ein visjon med? Eit ynskje, eit håp eller ei openberring om
eit behov? For meg var det alle desse. Eit ynskje om å sjå ein by
endra, eit håp om at Gud vil visa oss meir og ei openberring om kva
som kan skje i bøn, i samfunn mellom Gud og vesle meg.
Efesarane 6, 18: Gjer dette i bøn, og legg alt fram for Gud! Be alltid, i
Anden! Vak og hald ut i bøn for alle dei heilage.
Eg kjenner korleis eg kjem til kort i dette verset. Eg som i ti år kjende
gong på gong at eg må be meir, be for alle eg kjenner, familie spesielt, be
for kyrkja og staden eg bur. Desse “pliktløpa” med bøn vara i nokre må-
nadar, kanskje. Det fantastiske er når Guds Ande legg ein noko på hjarta,
plantar inn noko som byrjar å spira, noko levande som veks og endrar ein.
Eg har eit ynskje om å gjera kva Ef. 6, 18 talar om, at den Heilage Ande
skal endra meg til dette og hjelpa meg til å sjå inn i verset. Opplevinga av
å be medan eg gjer andre saker og medan eg køyrer bil gjer det tydeleg
for meg kva som kan henda når ein ber.
Sam.16,7: Men Herren sa til Samuel: «Sjå ikkje på skapnaden hans og den
høge voksteren, for eg har vraka han. Her gjeld ikkje det som menneske
ser. For menneska ser det som auga ser, men Herren ser på hjartet.»
Jak. 4,5: Med brennande iver gjer Gud krav på den ånda han har late bu i
oss. Er ikkje dette ein lovnad om at uansett kva eg har uttretta og gjort i
Visjon om bønnehus på Bryne
Vi bygger det gode i oss når
vi gjør det gode omkring oss»
Arne Garborg
livet, Så ynskjer Gud å ha samfunn med meg. Han ser til meg, mitt hjarta,
mi ånd, som er skapa I hans bilete. Ikkje min lekam. Fil 4, 6: Ver ikkje
urolege for noko! Men legg alt de har på hjartet, fram for Gud i bøn og
påkalling med takkseiing.
Kan eg i dette opna opp for Gud saker og ting eg slit med og skjemst over?
Ting og episodar som har fylgd meg gjennom fleire år? Ved å snakka med
Gud om dette, kan eg opna for at han kan hjelpa meg i det? Kan eg la den
Heilage Ande visa meg sanninga om kven eg er i Jesus? Min identitet i
Jesus, ikkje utifrå utsjånad, eller korleis folk har reagert til eller imot meg.
Apg 3, 1: Ein dag då det leid til bønnetimen, som er den niande timen,
gjekk Peter og Johannes opp til templet; Er dette noko som kan hende, at
folk strøymer til tempelet for å be? Kan me naturleg koma saman og be
ilag i einskap og glede? Eg trur me kan læra av kvarandre sine vaner i bøn.
Guds Ande ynskjer å vise oss ein styrkje i forskjellige tilnærmingar. Me
kan gjera som disiplane; koma saman, be direkte frå Guds Ord og sjå oss
sjølve endra og som ein konsekvens kyrkja, nabolaget og byen vår.
Eg trur at bøn kan bli eit naturleg bindeledd mellom kyrkjene og dei som
ynskjer å fylgja Jesus på Bryne. Eg trur det er ein dimensjon me ikkje ser i
våre liv, i vår by, som bøn kan opna.
Asle Undheim, 32 år Frivillig stab i Bedehuskirken, bosatt
på Undheim
7
En anner- ledes kafé
«Hva drømmer du om?»Et personlig spørsmål, som gjør meg sårbar.
«Hva drømmer du om?»Hvorfor spør du meg, jeg er da ikke komfortabel med spørsmål som blottlegger og stikker i dybden…!?Jeg hører det igjen, «Hva drømmer du om?»Kan en som har «alt» drømme, en som sitter fast i jaget klare å tenke utenfor sitt ego? Jeg drømmer om å være tilstede:Knytte et vennskapsbånd med deg Tenne et lys med degSnakke med deg når du ikke forstårHolde deg i hånden og sammen finne en vei Være et medmenneske alene er ikke lett. Jeg drømmer om å være del av et felleskap som betyr en for-skjell der vi bor. Det er så uendelig lett å si, men så vanskelig og få til.
Jeg drømmer om å møte noen som vil realisere drømmer sammen med oss. Noen som kjenner seg igjen i ønsket om å plante et frø, som i fremtiden kan bli et fotavtrykk som andre kan følge og som ikke vaskes bort så lett. Drømmer kommer og drømmer går, men denne drømmen har slått rot og vil ikke viskes ut, selv om det hadde vært lettest.
Hvordan en responderer på drømmer er ulikt, denne drøm-men er møtt med åpenhet og ærlighet og vi er nå to, to familier som drømmer.
Hva med deg, vil du være med å drømme?
Jeg ble utfordret til å skrive i Bevegelse under emnet «hører du
ropet», og min første tanke var
“nei, det kan jeg ikke”. Jeg kjente at dette utfordret meg. Etter litt
tenketid og stillhet med Gud så endret jeg mening; ”jeg kan vel ikke si
nei til å dele drømmen som Gud har lagt ned i hjertet mitt”!
Jeg har en drøm som begynte for 4-5 år siden, i en sykdomsperiode
der jeg ble satt litt på ”vent”. I denne tiden brukte jeg mye tid i
stillhet med Gud, jeg kunne liksom ikke få nok av Han! Det kan sam-
menlignes med en forelskelse som ikke går over, men som stadig blir
sterkere. En forelskelse der jeg ikke klarer å være borte for lenge
før jeg må ha påfyll. I denne tiden ble jeg berørt av Guds nærhet på
en måte jeg ikke hadde erfart tidligere. I denne tiden begynte også
drømmen om å gjøre noe for Gud i byen vår.
Drømmen var og er en annerledes kafè der alle blir møtt, sett og får
den omsorg de trenger for både mage og hjerte.
En kafê med noe mer. Et sted med «lav terskel» for å komme inn og
bare være.
En kafê hvor en kjøper kaffe om en har råd, og får en kaffe om en
ikke har penger.
En kafê der du deler bord med andre og hilser på de som er der.
En kafè der normen blir at man setter seg ned med folk som man ikke
kjenner og slår av en prat. En kafè hvor en kan sitte timevis og lese
en god bok.
En kafè der Guds fred råder.
Jeg ser for meg en arena hvor vi som disipler, både unge og gamle,
kan bygge relasjoner med ikke-kristne. Et lokale fullt av slitte sofaer
og stoler, noe som symboliserer at en kan komme som en er. Jeg
drømmer om et eget rom i kafèen hvor en kan trekke seg tilbake for
samtale når behovet er der. Og kanskje størst av alt: jeg drømmer om
at en gruppe mennesker med samme drøm skal drive dette sammen,
og gjøre det for Gud.
Dette har vært en prosess i meg i flere år. Som noen av dere vet så
har jeg ikke like god helse hver dag. Noe som gjorde det vanskelig å
se hvordan denne drømmen kunne bli virkelig. Økonomien var heller
ikke særlig optimistisk. I vår, etter DNA prosessen, ble det satt fokus
på hva Gud vil gjøre i byen. Her fikk jeg bekreftelse på drømmen jeg
har båret på i mange år. Det viste seg å være flere som hadde en
lignende drøm!
Denne bekreftelsen var et høydepunkt uten like. Halleluja! Etter
samlingen ble vi enige om å samles for å be. Vi går inn en prosess der
vi vil be om at Guds vilje skal skje, og at vi følger veien Han har lagt
ferdig for oss. Vi vet ikke om det vil gå måneder eller år før dette blir
virkelig, men vi vet at alt er i Guds hender. Vær gjerne med oss å be
om visdom, og at vi blir villige til gå inn i det Gud ber oss om.
Vi bygger det gode i oss når
vi gjør det gode omkring oss»
Arne Garborg
Helge Vigrestad, 39 år Gift, 2 barn, bosatt på Bryne,
jobber i Eni Norge
Marit Torland, 52 år Gift, 3 barn, bosatt på Line,
jobber i Norsk Familieøkonomi
8
Gud handler kollektivtGud handler ikke bare med oss som enkeltmennesker, men også som et
kollektiv. Gud har alltid vært opptatt av å skape seg et folk; først Israel,
så kirken. Folket består av enkeltmennesker, men de er ikke uavhengige
av hverandre. Det er derfor det nye testamentet snakker om kirken som
èn kropp og hele Guds folk som sin brud. Gud holder på å oppdra kirken
slik at den kan stilles frem for Ham som en ren og vakker brud. Like viktig
som at enkeltmennesket vokser opp, skal kroppen som en enhet vokse
opp og fungere med samhold og samhandling.
I det gamle testamentet kan vi lese om at Gud utvalgte én mann og én
familie som etter hvert skulle bli Guds utvalgte folk, Israel. Gjennom
flere tusen år måtte Israel tåle Guds velsignelser og Guds straff som et
kollektiv. Folket hadde fred og overflod når de holdt seg til Herren, men
når de vendte seg bort fra Ham, overga Gud dem til deres fiender. Selv
om det fantes enkeltmennesker som levde helt etter Guds vilje, måtte de
tåle straffen når folket som helhet var på ville veier. Både de gode og de
dårlige ble bortført til andre land. Noen ganger ble folket bevart på grunn
av noen få rettferdige. Andre ganger ble de rettferdige skilt ut fra de
urettferdige og slapp unna den kollektive straffen.
I Jesaja og Jeremia kan vi lese om Guds dom over hele folkeslag. I Johannes
Åpenbaring hører vi Jesus sine kollektive tanker om syv menigheter. I 1.
Korinterbrev blir hele menigheten konfrontert på grunn av ett menneske.
«Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen», står det, og refererer til én
manns synd som påvirker hele fellesskapet. I Efeserbrevet snakkes det om
roller som er gitt menigheten for at hele kroppen skal bygges opp. Det
virker som om det endelige målet ikke er enkeltmenneskets selvoppbyg-
gelse, men at det skal bli til velsignelse for hele kroppen.
«Individualismen lenge leve»I et individualistisk samfunn som vårt der selvrealisering ofte tar plassen
til «fellesskapsrealisering», kan det være en fremmed tanke at Gud hand-
ler kollektivt. Det er lett å tenke at det endelige målet er individets moral
og frelse. Gud tenker mye større enn det!
Vi vet at Gud forholder seg til oss enkeltvis, og at Gud elsker den ene.
Men at han handler med oss som en kropp kan være litt mer fremmed for
oss. Til og med vandringen vår med Jesus blir særdeles individuell. Det
handler som oftest om hva Jesus gjør i mitt liv uten så mye tanke for hva
Han gjør på et kollektivt plan, i kirken, i byen, i landet. Det er derfor ånds-
kamp også er noe kollektivt, ikke bare individuelt. Mange i kirken kan bli
«angrepet» på de samme tingene. Og løsningen er ikke bare å ta på seg
sin egen rustning, men å hjelpe andre til å ta på sin.
På et individuelt plan kan Gud gjøre én ting. På et kollektivt plan kan han
gjøre noe helt annet. På et individuelt plan kan vi være i én sesong, mens
menigheten som helhet kan være i en annen. Ofte henger det sammen,
men ikke nødvendigvis.
Sammen med alle de hellige
9
Jesus og vintreetJesus sin lignelse om vintreet i Johannes 15 kan tolkes individuelt og
kollektivt. Vi er greiner på treet. Treet er Jesus. Greinen kan være den en-
kelte kristne, eller greinen kan være en familie/menighet. I alle tilfeller så
går vi gjennom ulike sesonger. Det hadde vært merkelig hvis alle greinene
på treet alltid var i ulike sesonger. Det er ikke slik et tre normalt fungerer,
selv om det selvfølgelig finnes unntak. Gud, som er vinbonden, beskjærer
greinene samtidig slik at alle greinene blir dekket av barken på stammen,
og at vi i alle sesonger skal få være et tre som fungerer som en helhet.
Så når Gud kollektivt leder oss til å være i Ham, så handler det om hele
kroppen. Når vi som fellesskap kollektivt søker Jesus og ER i Ham, så
kommer vi ikke bare nærmere ham, men vi kommer nærmere hverandre.
Greinene blir kutta ned så tett inntil stammen at det bare er stammen
som viser. Slik vil Gud beskjære oss ned slik at det bare er Jesus som viser.
Vi fins inni der en plass, men det er Jesus det handler om. Der finner vi ut
på nytt hvem vi er i Ham, og hvem vi er i forhold til hverandre.
Så hvordan ser det ut kollektivt at Gud beskjærer oss som menighet? Da
tar han bort overordnede ting som ligger over kirken eller kulturen vår;
stolthet, frykt, materialisme osv. Kanskje tar han bort noen av aktivite-
tene våre og renser motivene våre.
Hvordan ser det ut kollektivt at Gud leder oss til å være i ham, og hvile
i Ham? Da bruker vi mindre tid på aktiviteter, og posisjonerer oss til å
ta imot fra ham. Vi bruker mer tid i stillhet og hvile, og vi gjør det mer
sammen slik at kjærligheten til Jesus øker, men også kjærligheten til
hverandre. Det er når Gud har beskåret greinene helt inn til stammen at
vi virkelig er nærme hverandre. Når vi er nærme nok, så kan vi med hjelp
av hverandre begynne å fatte «bredden, lengden, høyden og dybden, og
kjenne Kristi kjærlighet».
Jesus sier: «Bli i min kjærlighet!» (v 9) Hvordan blir vi i hans kjærlighet?
«Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet.» (v 10) Og hva er
hans bud? «Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!» (v 17)
Hvile-sesongen er utgangspunktet for «frukt»-sesongen. Har vi ikke hvilt
godt, og fått tatt imot av Jesus, så vil neste sesong bære preg av det. Og
for de fleste av oss handler det ikke så mye om å gjøre mer av noe, men
å gjøre mindre av noe for å kunne gjøre mer av det som er aller viktigst.
«Det gode er det bestes største fiende.» «Det dårlige» er lett å avsløre.
«Det gode» kan forkle seg som «det beste». «Det beste» handler om å
kjenne Gud. Det er vårt første og største kall!
Torstein Bjorland
Sammen med alle de hellige
9
Foto
: Ben
son
Kua/
Flic
kr
11
Hvile? Akkurat nå når vi
hadde begynt å få gang
på ting? Akkurat nå når
jeg nesten vet hva vi skal
gjøre? Da legger jeg meg
på sofaen og ”slæker”. Det
gir ikke mening? Nå er jeg
klar for å få gang på ting!
Aktiv hvile. Det må være noe annet.
Aktiv og hvile, det høres ut som to
motsetninger. Å være aktiv og hvile
på samme tid må inkludere Jesus –
hvis ikke kan det ikke fungere. Å være
aktivt tilstede, det kan jeg kjenne
igjen fra når jeg er med folk. Av og
til merker jeg at jeg er «av». Det er
ingen god følelse. Kan jeg være «av» i
forhold til hvile og? Hvordan hviler jeg
egentlig til vanlig? ”Slæker” jeg eller
hviler jeg? Har jeg god kvalitetshvile
eller ”slæker” jeg fremfor tv`en? Hva
er godt, egentlig?¨
Hva om hvile er å være i Jesus, ikke å
prestere selv? Hva om det er å høre
hva Han sier og gjøre det? Det er slik
det må henge sammen, jeg vet ca.
hva jeg må gjøre. Kanskje det er greit
å komme tilbake til Jesus og la Han
bekrefte, endre litt eller avkrefte ting
før vi fortsetter i Hans kraft.
Marita Stangeland
Aktiv hvile?
12
”Den bortkomne sønn
vender hjem”av Henri J.M. Nouwen
Med tanke på sesongen vi som menighet er i
nå, der det handler om å søke Jesus og få vår
rette identitet i ham, så passer denne boka
veldig godt. Boka tar for seg lignelsen i Lukas
15, 11-32 om ”Den bortkomne sønn”. Den hand-
ler nettopp om det å komme hjem og forstå at
vi først og fremst er barn.
Forfatteren er Henri J. M. Nouwen (1932-1996) som var en katolsk
prest fra Nederland. Gjennom hele boka tolker Nouwen lignelsen
i lys av Rembrandts maleri ”Den fortapte sønns velkomst” som er
avbildet på bokas forside. Maleren illustrerer velkomsten på en
nydelig måte, og Nouwen går inn på symbolikken og detaljene i
bildet. Ved å lese om Nouwens studie av maleriet får man enda
mer ut av lignelsen enn om vi bare hadde lest den i Bibelen.
Finne sin rette identitet – barn, ikke tjener Den eldste sønnen sier i lignelsen til faren: ”Se, i så mange år har
jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har
du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine.
Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen
din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham!” (Lukas
15, 29 – 30). Den eldste sønnen, den hjemmeværende, har sin
identitet i å være farens tjener og ikke i være hans barn. Han har
”slavet” for faren og mener at faren er urettferdig, men saken er
at den eldste sønnen har misforstått hvem han er og hvor rik han
er. Dette er svaret faren gir sønnen: ”Barn, du er alltid hos meg,
og alt mitt er ditt!” (Lukas 15, 31).
Å søke Jesus – å komme hjem Å søke Jesus denne sesongen, kan sammenlignes med det som
skjer i lignelsen, å komme hjem. Gud, vår far, står med åpne armer
og kommer både lillebroren og den eldste broren i møte. Gud er
initiativtakeren. For de som kjenner seg igjen i den hjemmevæ-
rende broren, så kan det å komme hjem bety å innrømme at man
har misforstått identiteten sin og vende om fra strevet. Man
kan velge å tråkke på den ”religiøse ånden” som sier man må
prestere for å fortjene Guds oppmerksomhet, og heller velge
å lytte til det faren sier i lignelsen: ”Barn, du er alltid hos meg,
og alt mitt er ditt!”
For de som kjenner seg igjen i den rebelske lillebroren, så kan
det å komme hjem bety å våge å se Jesus inn i øynene, fordi
vi vet at Jesus liker å omgås de som ikke ”fikser det”. Tenk
på den fantastiske velkomsten den yngste sønnen får. Faren
løper sønnen i møte, før sønnen har fått tid til å bekjenne
sine synder. ”Slik skal det være større glede i himmelen over
en synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som
ikke trenger omvendelse.” (Lukas 15, 7)
Elisabet Nordbrønd
anmeldelserBok-
12
13
"Veivisere" av Magnus Malm
Har du noen gang fått spørsmålet: Hva har Gud kalt deg til å gjøre? I seg selv er
det ikke et uvanlig spørsmål i kristen sammenheng, men hva indikerer egentlig en
slik formulering? Språket vi bruker har en tendens til å forme hvordan vi ser oss
selv, Gud, og hva det vil si å følge ham. Tyngdepunktet i denne setningen ligger,
slik jeg hører det, på å gjøre. Om jeg er det jeg gjør, om verdien min ligger i hva jeg
presterer og får til, eller et image jeg prøver å skape; hvem er jeg da når geogra-
fiske, fysiske eller sosiale forutsetninger endres? Og om identiteten er så knyttet
til hva jeg skal utrette; hvordan unngår jeg at mennesker ikke bare ender opp som
brikker i min egen selvrealisering?
For en del år siden leste jeg boken Veivisere av den svenske sjelesørgeren og
retreatlederen Magnus Malm. Denne boken gjorde noe med min forståelse av det
kristne kallet. Et av temaene boken berører er: Hva er mine motiv for de valgene
jeg gjør? Gode mål kan ha feil motiv. Og det er en sterk sammenheng mellom
selvbilde og gudsbilde når det kommer til forståelsen av hva det vil si å være en
disippel. Om jeg eksempelvis gjør det jeg gjør for at Gud skal like meg bedre, eller
for at andre mennesker skal se meg, blir etterfølgelsen fort strevsom. Faren for
utbrenthet, eller at jeg bevisst eller ubevisst behandler andre mennesker som
stigetrinn i min egen klatring mot status ligger farlig nær.
Kallet og sendelsenGjennom å dele boken opp i to deler bestående av kallet og sendelsen, tydelig-
gjør Malm både skillet mellom de to begrepene, og hvordan de samtidig henger
sammen. I vårt prestasjonssamfunn er det lett at også troen blir en prestasjon.
Guds kjærlighet blir noe vi skal gjøre oss fortjent til, ikke noe vi lever ut fra. Men
kallet, sier Malm, er ikke noe jeg gjør, det handler om noe jeg er. Vi er kalt til å
være Guds barn, og i møte med
Gud finner vi vår sanne identitet.
Det er dette som er vårt kall.
Sendelsen, å leve som hans
disipler i verden, kommer som et
resultat av en visshet om hvem
jeg er i Jesus.
Selv nå, mange år etter at jeg
leste boken, merker jeg hvor-
dan den fremdeles er av stor
betydning når det gjelder min
forståelse av hva det vil så å
leve i kristen etterfølgelse.
For min egen del har den både
vært inspirerende, selvransa-
kende og frigjørende. Jeg an-
befaler den på det sterkeste.
Sven Fjelde
For de som ikke har hørt om magasinet Strek
så er det jammen på tide. Det er et tverrkirke-
lig reportasje- og fordypningsmagasin, vakkert
designet, med mye aktuelt og spennende stoff,
og ikke minst grundige og dyptgående artikler.
Strek nr 4 i 2011 er et helt nummer om hvile med
undertittel ”om å la seg bære”. Den inneholder
artikler som ”Kunsten å være sliten”, ”Å slippe
å late som”, ”Bønn og meditasjon, medisin mot
angst og stress” og ”Jo mindre du gjør, jo mer
får du gjort” – altså høyaktuell i tiden vi er
i. Bladet kan bestilles rett i posten på www.
strekmag.no.
Strek nr 4,2011:
”Det er i hvilen det skjer”
13
14
Cathrine og Kent Tjelta:
Stort sett passer det veldig dårlig at Kent reiser på retreat. Etter at
vi ble en familie har han kuttet det ned til ”bare” 4 – 5 dager. Den
fritiden som vi har er sårt tiltrengt for å kunne være sammen hele
familien. Til tross for dette er det et lett valg for oss å ta. Denne tiden
Kent har med Gud er uvurderlig for oss som familie. Ofte kan jeg se på
Kent at han har vært sammen med Gud på en annerledes måte. Han
bærer med seg mye fred i tiden etter retreat. Det er tydelig at Gud
bruker denne tiden til å gjøre Kent til en bedre mann og dermed også
en bedre ektemann og far. Det betyr også mye at Kent får lyttet til
Gud i forhold til valg og retning for familien.
Vi kan ofte bli frustrerte over at vi ikke får til å søke Gud sammen
som familie. I hverdagen holder vi likevel fast ved noen ting; slik som
å synge og be med hvert barn når det er leggetid. Når en av oss ser
et "teachable moment" legger vi stor vekt på å bruke anledningen.
Lørdager er som regel familiekveld med film. Her legger vi opp til å få
ungene, sammen med foreldrene, til å reflektere over livet med Gud.
Mika på snart 6 år og Kent var på sin første retreat sammen i sommer.
I Retreathytten på Bore er det verken TV eller strøm. De pakket ikke
med seg leker, noe som hjalp dem inn i ensformigheten. Stort sett
ble det samtale, barnebibel, tur, og stigespill. I forhold til varighet på
retreat kan det være et poeng å være vekke lenge nok til at den første
rastløsheten har gitt seg.
Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom
og lukke din dør og be til din Far som
er i det skjulte. Og din Far som er i det
skjulte, skal lønne deg. (Matt. 6.6)
Retreat handler om å trekke seg tilbake, finne
et stille rom der en kan søke Gud og stillheten.
Det er mulig og viktig for oss alle å ta oss tid
til å trekke oss tilbake og la Gud få tale, forme
og lede oss i stillheten. Her har vi delt noens
tanker og erfaringer med retreat, og vist at det
både er viktig og mulig for alle å gjennomføre.
Retreat– være med Jesus i stillheten
Den tiden Kent har med Gud er
uvurderlig for oss som familie.Cathrine Tjelta
15
«Kvardagskristen vil eg vera»…. (Kvifor du bør reisa på retreat!)
Å vere kvardagskristen slik Mathias Orheim skriv om, kan kjennast
ut som ei bør. Kvardagen med travelhet, elektroniske dupedittar
og aktiviteter gjer at me kan gå i den fella at me føler me aldri er
nok, at me ikkje strekk til. Me får aldri tid til Gud heller, det kjem
alltid litt ned på lista, og så har me ekstra dårleg samvit for det.
Dersom me skal unngå å hamne der, er nettopp tid med Gud
løysinga. Her kjem retreaten inn. Mi personlege oppleving er at
Gud velsignar tida me er saman med han fleirdobbelt. Retreat er
relasjonsbygging med Gud. Her får me sitja stille med Jesu føter
og lytta, og få påfyll av levande vatn som gjer at me ikkje tørkar
ut, men blir fulle av liv.
Sjølv er eg tilhengar av einetid med Gud saman med andre. Det
gjer at eg likar retreatstader der ein er «åleine med andre» og
har tilgang på god veiledning. Andre likar best heilt einsemd. Men
her er det berre å prøva kva ein sjølv tykkjer fungerer. Retreat er
nemleg for alle! Her er nokre tips frå meg;
1. Planlegg retreatdagar/veker i god tid, og legg dei inn i kalende-
ren. (Alt frå 2 timer og oppover )
2. Bøn i forkant. Er det noko særskilt Gud vil med denne retrea-
ten? Faste, kvile, Bibel, bøn eller noko anna?
3. Finn ein stille stad; retreatplass, ei hytte, ta deg ein turdag,
eller vær i bønerommet nokre timar. Det er viktig å kome seg
bort frå eige hus.
4. Legg frå deg alle elektroniske dingsar, og vær i stillhet. (Der-
som du har Bibelen på telefonen, lånar du ein i papirutgåve!)
5. Kvil! Ta gjerne med deg eit teppe og kvil i Guds nærleik.
6. Få ein kristen du stolar på, til å ansvarleg gjere deg på kva du
har høyrt og fått.
7. Ikkje samanlikn deg med andre kristne! Retreat handlar om
deg og Gud. Og du er skapt annleis enn naboen din. Vandringa
di med Gud ser og annleis ut.
Be, så skal du få, leita så skal du finna, bank på så skal det lukkast
opp for deg.
Lukke til!
Anne Vedelden:
• Et bibelvers som har vært viktig for min del når det gjelder re-
treat er Salme 46:11: Hold opp! Kjenn at jeg er Gud, eller som
det står i den gamle 78/85 oversettelsen: Stans og innse at jeg
er Gud! Det handler på mange måter om å la Gud være Gud, og
gjøre meg tilgjengelig for hans nærvær.
• Gjennom retreat kom jeg i kontakt med tidebønnstradisjonen.
Å kunne ta del i bønner som Jesus selv ba, og som har vært
en del av kirkens liv i over 2000 år utvidet min forståelse av
bønn. Jeg opplevde at ordene ble mine ord, og at bønnen bar
meg, det var ikke jeg som skulle bære bønnen.
• Retreat endret på mange måter min forståelse av bønn. Før
handlet det mye om ord. Gjennom å være sammen med Gud
i stillheten opplevde jeg at bønn først og fremst handler om
blikk. Gud er ikke interessert i de rette og fromme ordene
mine. Han er interessert i meg, og at jeg kommer ærlig fram
for ham, som den jeg er, med min tro og min tvil, med det jeg
har på hjertet. Han ønsker å møte meg der jeg er, ikke der jeg
føler jeg burde være.
• I Markus 6:31 hører vi Jesus si: Kom med til et ensomt sted,
hvor vi kan være alene, og hvil litt! Dette er et fint vers som
på mange måter er en invitasjon til retreat. Jesus ønsker å
være alene med meg, det er ikke bare jeg som ønsker å være
sammen med Jesus.
Sven Fjelde:
16
Retreat-hytta
I stillhet og tillitDu svinger av fra hovedveien på
Bore og fortsetter et par kilome-
ter på en smal grusvei. Når du har
parkert bilen på ei gressmatte og
går i underkant av hundre me-
ter, finner du den. Retreathytta,
Bønnehytta eller det offisielle
navnet som er Sandbu. Du har
kanskje hørt om den?
– For en del år siden gikk jeg tur nedover her og
traff bonden Olav Hodne som eier denne hytta
som jeg ikke visste om engang, sier Rasmus
Espeland.
Han bor på Bore, rett i nærheten av hytta.
Han husker ikke helt selv når det hele startet,
men ifølge hytteboka var første besøk somme-
ren 2009. Av signaturene i gjesteboka, får jeg et
klart inntrykk av at kirkelig ståsted er likegyldig;
Her er det enkeltmennesker som søker Gud eller
som bare trenger hvile og fornyelse i troen.
– Olav fortalte meg at daværende leietaker
av hytta skulle si opp, så hvis jeg visste om
noen som kunne være interessert i å leie den,
så var han glad for tips. Samme kveld eller kvel-
den etter hadde vi husfellesskap, og da begynte
en fremmed tanke å surre i hodet på meg;
En idè fra Gud. Det endte med at Rasmus og
noen venner ble overbevist om at de skulle gå
sammen og betale leiesummen for så å leie den
ut gratis til det formålet at folk kunne bruke
den som en retreathytte. De inviterte folk på
dugnad og satte i gang.
– Hytta er svært tilgjengelig, og det er
mange muligheter hvis du bare ser dem. I som-
mer var det en far som tok med sin fem år gamle
sønn hit på overnatting, og det var suksess, sier
Rasmus. Han forteller om en annen far som tok
med seg datteren sin en vanlig ukedag, overnat-
tet og gikk på jobb og skole dagen etter.
17
I stillhet og tillitå reise med venner, så kan dere velge når dere
vil ha fellesskap og når dere vil være alene.
Rasmus og de andre som leier hytta har fått
noen enkeltstående pengegaver og litt forskjel-
lig, og han innrømmer at han har mye å gå på
når det kommer til markedsføringen. – Vi vil jo
at flest mulig skal vite om den slik at den kan
brukes. Presten i Klepp Stasjon var her en et-
termiddag bare for å finne roen og slippe å reise
langt, så det er enkelt å ta turen.
Det er et lite kjøkkenrom med vask og gassovn
til å tilberede enkel mat på, og steintøy står
klar til bruk fordelt på to kjøkkenskap. Det er
utedo- og dusj, og en godt brukt plenklipper
hvis du får den følelsen over deg. Bak disse
fasilitetene er det en solid vedstabel for å fyre
i peisen inni hytta og til å varme opp vann hvis
du vil lage kaffe eller te.
– Det er mange måter å gjøre retreat på.
Man kan ta med en kompis etter jobb på freda-
gen og overnatte til lørdags morgen, eller med
venninnene ei helg. Det er mest for å bryte opp
fra det dagligdagse, og ta gjerne med barne-
bibelen, så går det an å lese litt og bare være
sammen. Han forteller at man må være raus
med hvordan man bruker tida.
Hytta ligger i en lysning i skogen. Det er nesten
sånn at du kan gå rett forbi hvis du ikke følger
med på høyresida di. Sollyset streifer deg når
du sitter i sofaen inne på ettermiddagen, og når
sola går ned, kan du fyre i peisen og tenne de
mange stearin-og telysene som står på bord og
i vinduskarmer. Det er fem sengeplasser fordelt
på to soverom.
– Valfrid Botnen, som også driver med
retreat, fortalte meg at det ga utholdenhet å
vite at andre har vært der før. Det at andre har
trukket seg tilbake og funnet stillhet og ro i ak-
kurat samme rommet som du nå er i, kan være
oppmuntrende. Det er noe med den åndelige
atmosfæren som gjør det til en rolig og behage-
lig plass å være.
Rasmus ber meg om å oppgi nummeret hans
(90043379), sånn at du kan ringe eller tekste
ham for spørsmål angående hytta. Om du bare
er nysgjerrig og har lyst til å komme og kikke, er
dette også selvsagt lov.
Tekst og foto: Silje Sandanger
Bor du i Bryne/Kleppområdet, er det kanskje en
halvtimes sykkeltur. Fra hytta til stranda er det
ca ti minutters gange, og det er mange steder
du kan ta med deg bibelen, en annen bok eller
tegneboka di og være for deg selv. Selv om
hytta ligger ganske nært bebygd område, føles
det som å være helt alene på et øde sted. Det
kan være både en lettelse og litt skremmende.
– Det som er så greit med denne hytta, er
at det er veldig lav terskel for å prøve ut hva
retreat er for noe. Sammenlignet med for ek-
sempel Utstein Kloster, er hytta tilgjengelig og
enkel å komme til for bare noen timer om dagen,
om du vil. Noen synes kanskje det er skummelt å
dra på noe slikt alene, og da er det en enkel sak
18
Kva var det du sa? Pulsteam?Ferda går til Hognestad for å be-
søkje det såkalla ‘Pulsteamet’. Det
er kveld og regnet høljar ned. Eg
får koma inn i stova for å helsa
på teamet. Kva ‘team’ er dette?
Kvifor vart dei danna, og kva er
historia bak Puls?
Eg set meg ned i sofaen, tek fram mobiltelefo-
nen, skrur på applikasjonen ‘Taleopptak’ og legg
telefonen midt på bordet mellom koppane og
drueskåla.
–Kva driv dykk med?
– Nei, sei det? Svar du Torstein, så kan
eg heller skyta inn, kjem det kjapt frå Kjersti
Landro medan ei koseleg bølgje av lått kjem frå
dei andre. Dei kjem fram til at det viktigaste dei
gjer er å koma saman, søkje Gud, vere i stillhet
og høyra kva Gud seier til kyrkja.
Oppgåva– Så dykk er kompasset til kyrkja?
– Vel… Me er ikkje dei einaste som høyrer
frå Gud. Samstundes handlar det om tre hovud-
områder: Etiske spørsmål, teologisk refleksjon
og profil, og høyra etter kva Gud seier. Når me
har noko med etiske eller teologiske spørsmål
som trengs å takast opp bruker me tida på det.
– No høyrer du at eg et ei gulrot på talar-
opptaket, kjem det ifrå Torstein.
– Det verkar som mykje av tida går til å
søkje Gud i bøn og stillhet?
– Mykje går til tankar frå pastorane, ting
som kjem opp eller kva som ligg dei på hjarta.
Deretter ber me og søkjer Gud saman over
dei emna. Det hender ofte at noko kjem fram.
Kanskje nokon som har nemnt noko, så bruker
me tid i bøn, høyrer etter og reflekterer saman.
– Me er fleire som er i ulike livssituasjonar,
der me kan høyra på forskjellege tilbakemeldin-
gar, og om dei hadde noko felles trekk.
Fleire har kome inn i gruppa sidan dei starta
og nå er dei sju totalt.
– Me er meir i breidda og er i ulike livssitua-
sjonar. Eg representerer jo faktisk dei eldste og
det er dritkult, kjem det ifrå Svein Arne –Og me
er stolte av det, skyt Kjersti inn.
Annleis struktur– Me har ein litt anna struktur enn andre. Der
andre kanskje har ein ‘typisk’ leiarrolle som
bestemmer, så har me eit team. Me har for-
skjellege meiningar. Eksempelvis diskuterte me
ei sak som gjekk på det teologiske. Me brukte
vel eitt år på å koma fram til målet, og det
var krevjande prosessar. Det er godt me trivst
ilag, for me er ikkje einsretta og like, og det er
utruleg bra.
HistorieMen så litt til historia bak ‘Puls’-teamet.
– Kva var starten på det heile?
– Er det så lenge som fem år sida? seier
Kjersti. – Fem? Eg tenkte to-tre, men det kan
stemme det, kjem det frå Ellinor. Etter kvart
kjem det fram at historisk sett vart det vedteke
på årsmøtet i 2006 der det skulle opprettast eit
åndeleg leiarskap med ein prøveperiode. Puls-
teamet er då avleggjaren ifrå det.
– Torstein og eg har reflektert over kva
som har skjedd sida då. Det er ganske mykje
spanande som har skjedd i den ‘korte’ perioden
eg har vore i Bedehuskirken. Svein Arne fortel
vidare at sida 2006 har det åndelege leiarskapet
fungert meir eller mindre. Det har endra litt
karakter, nokon har forsvunne og andre har
kome med. No har det satt seg ein tydeligare
struktur; med eit styre, ein stab og eit puls-
team.
SamlinganeTidligare var det ikkje anna på sakslista enn å
høyra kva Gud seier til kyrkja.
– Nokre gongar er det ein eller fleire som
kjenner på noko som skjer eller noko me må be
inn i. Deretter ber me, er stille og deler. Er det
sakar som er aktuelle i forhold til det etiske el-
ler teologiske, blir det satt på dagsorden. No er
me i ein kvilesesong, då bruker me tid på å be
og høyra kva Han seier om det.
19Pulsteam?
Dei valde namnet ‘Puls’ for å kjenna pulsen på
kyrkja, òg i byen.
– I førre semester bad me like mykje for
byen som for kyrkja. Det hjelper at Gud retter
oss meir ut mot byen.
Samankopling– Me trur meir på å leia ilag, enn at me sit her
og bestemmer ein retning. Dei som går igjen
i alle leiargruppene er pastorane, og linken til
styret er Kjersti. Så det betyr at me er mange
og kan sjå ulike sider av ein sak og velja ret-
ninga ilag.
TolkingshjelpTeamet vil vera fira stykk utanom pastor-
teamet. Dei prioritetar å ha alle områda som
det står om i Efesarane 4:11, Og det var han
som gav somme til å vera apostlar, somme til
profetar, somme til evangelistar, somme til
hyrdingar og lærarar. For å kunne få eit større
bilete på kva Gud seier, kva retninga skal vera
osv. Når ein ser på eit bilete så oppfattar ikkje
alle biletet likt. Soleis er det også med Guds
ord, det er lettare å forstå eit breiare bodskap
når alle vinklingane er gjort reie for.
Tekst og foto: Torgeir M. Kalvenes
Sted: VaulaliNår: 13-15 november
KUN FOR MENN
LA MENN VÆRE MENN
TA DET SOM EN MANN
Jens Petter Jørgensen kommer!
Påmelding via våre nettsider: www.bedehuskirken.no
Manns- weekend 2015
2020
GUDS NÆRVÆREt folk etter
DET FINS MERSom tenåring var jeg fascinert av historiene om menn og kvinner
som ble forvandlet gjennom møter med Gud. Når jeg var 16 år ga
min mor meg en bok om livet til Smith Wigglesworth – en engelsk
rørlegger som ble en av pionerene i pinsebevegelsen tidlig på
1900-tallet. Vitnesbyrdene om folk som ble helbredet, reist opp
fra de døde og satt fri fra Satans lenker gjennom denne mannens
liv rørte ved noe i hjertet mitt. Det vekket en forståelse i meg om
at det var så mye mer med dette kristne livet enn det jeg erfarte.
En av mine favoritthistorier var når han en dag satt stille og rolig
på toget. Han reiste seg for å gå på toalettet, og mens han var
der benyttet han anledningen til å be. Når han kom tilbake til vog-
nen ropte en mann ut «Sir, du har overbevist meg om min synd»,
mens han falt på kne. Snart responderte alle folkene i vognen på
en lignende måte og spurte
«Hvem er du? Hva er du?
Du overbeviste oss alle
om vår synd.» Mange av
folkene ble født på ny den
dagen bare på grunn av
Guds nærvær som hvilte i
og over Smith.
Det var aldri meningen
at slike vitnesbyrd skulle
være unntak. De er enkelt
og greit bare forsmaker
som viser glimt av hva Gud
vil gi enhver troende. Jesus
fortalte oss at de som
leter skal finne (Matt 7:7).
Det er et løfte. Gud beløn-
ner dem som er oppriktige
og flittig søker Ham (Hebr
11:6). Han er en god far, og det er i hans veldige natur å gi gode
gaver til dem som spør (Luk 11:13).
SØK OG DU VIL FINNEUnder den gamle pakten var Israelsfolket oppmuntret til å søke
Gud fordi deres egne holdninger og handlinger hadde forårsaket
dem til å gå bort fra Ham. Den troende under den nye pakten deri-
mot er aldri langt borte fra Gud. Paulus forteller oss at Gud, i Den
Hellige Ånds skikkelse, er i dem som blir født på ny (1. Kor 6:19).
Selv når det snakkes til dem som ennå ikke var født på ny var bud-
skapet Jesus forkynte at Guds rike var nær dem (Mark 3:15). Noen
ganger kan det føles som om Han er langt borte, men Han er ikke
det og jeg nekter å godta noen tanker eller teologier som antyder
at Han er det. Under den nye pakten søker vi ikke Gud fordi han er
langt borte, men fordi det er så mye mer Han ønsker å gi oss. Jeg
tror at noen ganger trenger Han (og oss for den saks skyld) bare å
vite at vi virkelig har lyst på det. Han betror sin skatt til dem som
vet dens verdi og det er i prosessen av å søke at vi får styrken og
karakteren som er nødvendig for å stå opp under vekten av dens
velsignelse når den kommer. Det er faktisk i våre tørreste øyeblikk
at vi møter våre største muligheter til forfremmelse. En tørst etter
mer er en gave fra Gud (Joh 6:44) som, når den blir tatt vare på, vil
lede oss nærmere Hans hjerte og Hans veier (Ordsp 16:26).
HJERTETS INNSTILLINGDet er interessant å merke seg at instruksen til oss er å søke mer
enn å finne. Jeg tror at det er fordi det å søke Gud har med innstil-
lingen til hjertet å gjøre. Når Jesus lærte oss å først søke Guds
rike, lærte han oss hva vi skulle prioritere. Å søke Gud handler
ikke så mye om en aktivitet, men heller om hvor vi har plassert
håpet vårt. Hva er våre mål, våre visjoner eller våre definisjoner av
suksess?
Visjon er viktig, men når
enhver visjon, selv en
visjon gitt av Gud, tar
prioritet over målet om å
kjenne Jesus, vil vi leve i
et kompromiss. Moses ble
gitt den viktige oppgaven
å lede Israelsfolket ut av
fangenskap og inn til det
lovede landet. Etter å ha
kommet opp fra Egypt og
inn i ørkenen forteller Gud
til Moses at Han vil sende
en engel foran dem for
å gjøre oppgaven mulig,
men at Han selv ikke vil gå
med dem (2.Mos 32:34). I
2. Mosebok 33:15-16 sier
Moses til Gud, «Hvis ikke du selv går med, så la oss slippe å dra
herfra! Hvordan kan jeg vite at du har godvilje for meg og ditt folk
uten at du går med oss, så jeg og ditt folk får ære framfor alle
folkeslag på jorden?» Moses kunne lett ha sagt seg fornøyd med
Guds tilbud, men målet for Moses, den ultimate visjonen – mer
enn visjonen om det lovede landet – var nærværet og herligheten
av selveste Gud. Jeg tror at mange kirker i dag har fått muligheter
til å oppnå målene sine uten Gud, og har tatt dem. Når troende
inngår kompromiss på denne måten vil vi, kirken, ikke se annerle-
des ut enn resten av verden. Våre organisasjoner vil vokse, men
vil Guds herlighet og Hans nærvær bli værende blant folket?
Jesus viste viktigheten av dette når Han gav disiplene befaling om
å gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler i det som har blitt kjent
som Misjonsbefalingen (Matt 28). Før Han sender dem avgårde
forteller han dem at de skal gå til Jerusalem, og vente på at Den
Hellige Ånds gave skal bli øst over dem (Apg 1:4). Disiplene kunne
21
lett ha stukket av og prøvd å oppnå visjonen i egen kraft, men
istedenfor ventet de på Guds nærvær – på at Den Hellige Ånd
skulle fylle dem. Vi vet at noen av dem allerede hadde mottatt
Den Hellige Ånd til en viss grad når Jesus pustet på dem etter
Han hadde stått opp fra de døde og før Han stiger opp til him-
melen (Joh 20:22), men det var mer og det ”mer-et” var nødven-
dig. Det er viktig å huske at denne dåpen ved Den Hellige Ånd
ikke hadde blitt erfart tidligere av folket og at disiplene mest
sannsynlig visste lite om hva de kunne forvente. Det er heller
ingen kilde som sier at Jesus hadde fortalt hvor lenge de måtte
vente. Alt de visste var at de skulle vente til noe skjedde – til
Den Hellige Ånd kom og de skulle motta Hans kraft. Det viste
seg at de ventet ti dager, i bønn og tilbedelse i øverste etasje,
før hendelsene i pinsen skjedde. Men hva hvis det hadde vært
tjue dager? Eller tretti dager? Eller kanskje hundre dager eller
mer? Poenget mitt er dette, de hadde ingen reserveplan eller
alternativer. Guds nærvær blant dem var ikke diskuterbar.
REFLEKTERT I VÅRE AVGJØRELSEREnten vi innser det eller ikke, organiserer vi livene våre i forhold
til hva vi søker. Personen som søker andres godkjennelse vil ha
en tendens til å ta avgjørelser i forhold til hva han tror andre
vil tenke om ham. Han vil frykte deres meninger og leve for
å tilfredsstille dem. Den kirken som ønsker å være populær i
øynene til verden vil gjøre det samme. Når vi søker Gud lever vi
for et publikum bestående av én, og våre avgjørelser og måten
vi organiserer livene våre på vil følge etter. Som de troende
på pinsedag vil den kirken som søker Jesus organisere seg selv
rundt Hans nærvær og rundt det å bli kjent med Ham, mer enn
den vil rundt en preken eller ett nytt initiativ.
I mitt eget liv har dette sett forskjellig ut ved ulike tidspunkt.
Jeg har hatt flere møter med Guds nærvær som har satt perma-
nente arr i livet mitt. I en spesiell, og veldig dyrebar, sesong i
livet mitt når jeg var rundt 19 år gammel ville Gud regelmessig
åpenbare seg for meg når jeg var alene på rommet. Jeg vet at
Han er overalt og at Han alltid er med meg, men av en eller an-
nen grunn når jeg kom hjem fra jobb, gikk opp på rommet mitt
og lukket døren, var det som om Han hadde ventet hele dagen
på at jeg skulle komme hjem. Jeg brast ofte ut i gråt, overveldet
over hans kjærlighet og nærhet. Noen dager gledet jeg meg så
til å være med Ham at jeg bokstavelig talt sprang hjem fra jobb
fordi jeg ikke klarte vente lenger, og som alltid ville han være
der. Hvis jeg ble spurt om å jobbe et ekstra skift ville jeg høflig
takke nei og fortelle dem at jeg skulle på et «viktig møte» når
jeg kom hjem. Igjen, du organiserer livet ditt etter det du søker.
Noen ganger når jeg la meg på kvelden var det akkurat som om
Jesus kom og satte seg på sengen og la hånden sin på ryggen
min, uten å si ett ord. Den beste delen var at når jeg våknet opp
ville Han fortsatt være der. Jeg minnes Salme 17:15: «…når jeg
våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse.»
SKAPT FOR HAMDet er ingenting som virkelig tilfredsstiller på samme måte som
det å se og kjenne Jesus. Jeg har hatt dager hvor jeg har vært
vitne til store under, der jeg har blitt beveget av Hans kraft og
har fått æren av å lede folk til Herren – de ting jeg gir mitt liv
for å gjøre. Når dagen går mot kveld, hvis jeg ikke har kjent Jesu
nærvær, har jeg ikke oppnådd noe. Alt handler om Ham og om å
bli værende i Ham. Å kjenne Jesus er evig liv. (Joh 17:3)
Sam Lovell
Wigglesworth: the Complete Story. Julian Wilson. Chapter 6. Authentic Media Ltd. 2011
Det er faktisk i våre tørreste øyeblikk at vi møter våre største muligheter til forfremmelse"
21
22
• ARKITEKT • NYBYGG• PÅBYGG • OMBYGGING
Vesthagen 9, Bryne — www.jadarhus.no
Avdeling Bryne
Kontakt Arvid Braut — tlf. 95 23 75 23 — mail. [email protected]
EL-TEAMElektroentreprenør
Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: [email protected], Internett: www.el-team.net
Fotland bygg as
ole gabriel FotlandTlf. 46 17 50 [email protected] www.fotlandbygg.no
nybygg, tilbygg og rehabilitering
Fotland bygg as
ole gabriel FotlandTlf. 46 17 50 [email protected] www.fotlandbygg.no
nybygg, tilbygg og rehabilitering
2323
Tlf 09543 www.reha.no
Stavanger Bryne Ryfylke
Annonsere i Bevegelse?Ta kontakt på [email protected]
Karl J. Mageland, Bryne - Tlf 915 35 082
Foto
: Kri
stia
n Ko
nsta
li
God formgiving. God pris. Kontakt Morten på 91 73 73 56 www.ravnbo.com
En del av
24
B-post Abonnement
postadresse: Postboks 40, 4349 Brynebesøksadresse: Meierigata 11, 4340 Bryneåpningstider: Mandag, tirsdag & torsdag 08:30 - 15:00 telefon: 51 48 67 80e-post: [email protected]: 3325.20.02672
Retur: Postboks 40, 4349 Bryne
Magasinet Bevegelseansvarlig redaktør: Thomas Rakeredaksjonsleder: Gro Anita Nøklandgrafisk design: Morten Ravnbø [www.ravnbo.com]trykk: Jærprint ASfoto framside: Susanne Fasseland
Bilder fra nett er brukt med tillatelse eller i tråd med creative commons.
www.bedehuskirken.no
Bjø
rnar
Tol
laks
en