2

3

4

1

2

BIER OG BIRØKTING

ragna ribe jørgensen

i by og bygd

4

© 2014 Kagge Forlag AS

Layout og omslagsdesign: Lilo Design, Liselotte DickPapir: Arctic Volume White 130 gBoka er satt med Dolly regular 11/15Repro: Løvaas LitoTrykk og innbinding: Livonia Print SIA

ISBN: 978-82-489-1515-7

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

Alle foto er tatt av Ragna Ribe Jørgensen unntatt sidene 6: Cecilie Egeland, 25: Nemi © Lise Myhre / nemi.no, 55: Tom Schandy / Samfoto / Scanpix, 69: Typeline | Line Monrad-Hansen, 117: Carl Ribe Hemsen, 123: Håkon Mella, 127: Jens Sølvberg / Samfoto / Scanpix 135: Heidi Vikse Hemsen, 146: Hege Susanne Hansen

INNHOLD

Bier som læremestre ................ 7

Bier og birøkt i verden og i Norge .............................13 Bier, humler, veps ..................15 Bienes fysiologi .................... 20 Brodden ................................ 24 Birøkt i verden og i Norge .... 27

En introduksjon til bifolket ..31 Honningbiene er sosiale .......32 Bistyrke ................................. 34 Dronning og dronningavl .....35 Fire typer bier i kuben .......... 40 Sverming .............................. 42 Voks ...................................... 46 Trekk og diett ....................... 49 Viktige trekkplanter i Norge 55

Hvordan bli birøkter?............ 61 Kjenn ditt bifolk ................... 62 Forberedelser før biene flytterinn ......................... 64 Etablering av bigården ......... 66 Kjøp av utstyr ....................... 68 Kjøp av bier ........................... 72

Sesongen ................................. 77 Røkter og bier i samarbeid ... 78 Januar og februar ................ 78 Mars .................................. 80

April ...................................81 Mai .................................... 82 Juni .................................... 89 Juli ..................................... 96 August ............................... 96 September .......................... 97 Oktober ............................. 101 November ......................... 101 Desember ..........................102

Honning ................................ 105 Bienes ulike produkter ........106 Biene lager honning ............ 110 Avfukting av honning ..........112 Tavler og lagring ................. 114 Honningbehandling ........... 116 Oppskrifter med honning ...120

Sykdommer ............................135 God røkterpraksis gir friske bier ............................ 136

Urban birøkt – en ny generasjon ........................ 145 Verdensomspennende trend ....................................146

Vil du vite mer? ......................152

Takk ........................................155

6

Undertegnede i Dronning-parken bigård, med Slottet som nærmeste nabo.

7

BIER SOM LÆREMESTRE

østen2009ringteminvennJanosogfortalteathanskulleflyttetilFrankrike. Han spurte om jeg ville overta to av hans bifolk, altså et

samfunn av bier i bikuber. Jeg var helt uforberedt og sa at det nok ikke kunne la seg gjøre. Jeg var nysgjerrig, men slikt måtte jo planlegges i god tid, jeg måtte lese meg opp osv. Men han mente bestemt at det kom til å gåfint,ogsaatdetenestejegmåttegjøre,varåinnvintre(?)biene.Likeetter sto han på døren, ga meg et notat om innvintring og etterlot meg med to bifolk i hagen. Jeg visste ingenting om bier og kjente ingen jeg kunne spørre. Da biene etter hvert sluttet å fly ut av kuben, forsto jeg imidlertid atsesongen var ferdig, og ved hjelp av Janos’ notat ga jeg biene sukkervann. Jeginnvintretdem,altså,ogdetvardet.Såkomvinterenogjegfikkgodtid til å innhente meg. Om våren meldte jeg meg på kurs i Bærum birøkterlag. Læreren vår var Per Sigmund Bø, som etter hvert ble min fadder. Kurset startet i mars og Per Sigmund mente at biene våknet på denne tiden. Mine hadde jeg ikke sett snurten av. Så kom Birøkteren i posten, en liten fagblekke man skulle tro var gammelmodig og kjedelig. Men tvert imot, tekstene var muntre og velskrevne og høyst aktuelle for meg som fersk røkter. Fadder Per Sigmund stilte villig opp med lange forklaringer på telefon. Og når han syntes det ble for ille for de nye, små vennene mine, kom han i egen person på røkterbesøk.

H

8

Slik kom jeg inn i det forunderlige miljøet rundt birøkt. Jeg traff mange kloke og sindige røktere. Jeg stortrivdes; deres dype kjærlighet og forståelse for bier og naturen generelt var godt å være en del av. Vennene mine syntes jeg var skrullete som beholdt biene, noe jeg nok var litt enig med dem i. Men det skjedde noe med meg da jeg ble bedre kjent med de små dyrene. Da jeg til å begynne med løftet av kubetakene og bisam-funnet med sine mangfoldige tusen individer kom til syne, så jeg bare et kaos av vinger, striper og fasettøyne som kravlet rundt. Dette virvaret var komplett uforståelig for meg. Men etter hvert forsto jeg at ingenting var tilfeldig. Og her ligger nok det som fascinerer meg mest med biene. Samfunnet deres er svært velorganisert. Bifolk har en presis arbeidsfor-deling med innebier og utebier, dronningen legger egg i et forståelig mønster. Alle i en kube er avkom av samme dronning og hennes gemytt bestemmerbifolketsgemytt,deprodusererselvdeflestematerialersomfinnes i kuben, som voks, propolis, honning og dronninggelé ogmyemer. En kyndig røkter kan lese sitt bifolk bare ved å studere adferden i flyåpningen,kubensinngang. Naturen har alltid stått meg nær. Min far Helge var min læremester. Hanovergårnokdeflestehvagjelderpedagogiskoppfinnsomhet.Somforeksempel da vi lå i soveposer under grantrærne og ventet på tiurleiken, som utfoldet seg i all sin prakt, hvorpå pappa tok en tiurbæsj med hjem og festet den med lim på framskapet over spisebordet. Rester henger der ennå. Naturenharogsåblitt fagetmitt. Jeg er idéhistorikermedhoved-vekt på økologisk tenkning og har en master fra Schumacher Ecological College i Devon i England. Jeg har grunnkurs i permakultur, som handler om utviklingen av bærekraftige menneskelige bosetninger, og var en av initiativtakernebakdet landsdekkendeMAJOBO-prosjektet (Matogjord,derdubor)i2012.I2013varjegmedpååetablereetlokaltbirøk-terlag i Oslo, ByBi birøkterlag, som jeg er daglig leder for. I 2014 sitter jeg i ressursgruppen for etableringen av et urbant landbrukssenter i Oslo og taler her bienes sak.

9

Barn fascineres lett av biene, som dermed blir et springbrett til utvidet natur-forståelse.

10

Biene er gode læremestre. Når birøkteren åpner kuben sin, stopper verden opp, og alt dreier seg om bifolket. Den lille brodden deres avtvinger respekt. Å observere, lytte og lukte med ro i sinnet kommer naturlig. Barn fascineres lett av biene, som dermed blir et springbrett til enutvidetnaturforståelse.Min faste røkterkompisAugust (7 år) lærteseg fort hvilke blomstrende sommerblomster, busker og trær biene liker best. Jeg er røkter på femte året, og jo mer jeg lærer, jo mer forundret og bergtatt blir jeg. Målet med denne boka er å dele min erfaring med alle som er nysgjerrige på bier og birøkt. Som relativt fersk birøkter selv vet jeg hvor skoen trykker. Man overveldes av bienes – og erfarne røkteres – detaljrike og fremmede verden. Hver sesong er ulik, ulike bifolk oppfører seg ulikt, og i tillegg består utstyret av mange underlige elementer. Men den største utfordringen ligger i røktermiljøets sitatgjenganger: «Blant 100 birøktere er det 120 meninger.» Jeg har forsøkt å bøte på dette ved å forenkle informasjonen og røkterprosessene slik at en nybegynner har mulighet til å følge med. Velkommen inn i bienes eventyrlige verden!

11

Urbane bier midt i Oslo sentrum: Herligheten bigård i Bjørvika.

12

BIER OG BIRØKT I VERDEN OG I NORGE

14

Ord og begreper

APIKULTUR:Apisbetyrbie–apikultureraltsåkultiveringavbier,

ellerbirøkting.

Å RØKTE: Enhverhåndteringavbifolket.Sentralerøkteaktiviteter

ersvermehindring,fôring,svekkingogstyrkingavbifolkog

dronningfornying.

BIFOLK:Etsamfunnavbierbeståendeavendronning,arbeidsbier

ogdroner.

BISTYRKE:Antallbierietbifolk.Antalletvarierermedårstidene

–omvårenerdetrundt10000individer,omhøysommerenopptil

60000.Bistyrkenbestemmesprimærtavdronningenseggleggings-

evne,beitemuligheterogværet.

BIUTVIKLING:Enbieerførstetegg,såenlarveiåpencelle.

Deretterspinnerdenenkokongrundtsegselvogvokservidereinni

enpuppe.Deandrebienelukkerpuppenmedetvokslokkførbien

somferdigutvoksttyggerseggjennomlokketogkryperut.Frabien

ereggtildenkryper,kallesdenyngel.Bienesutviklingsstadiumgir

røkterenviktiginformasjonombifolketsstatus.

FEROMON: Dufthormonsombieneskillerut,ogsomerenessen-

siellfaktorideresidentitet,navigeringogkommunikasjon.Biene

skillerutalarmferomonerforåsignaliseretilandrebieratdet

kommerenfiende,oghvorfiendenkanangripesogstikkes.

15

amilien insekter rommer en stor mengde arter. Det er de pollinerende insektenesomeravinteresseher.Detfinnesenmengdearterville,

pollinerende insekter,men kun én som vi holder somhusdyr, nemlighonningbiene(itilleggerdetnoensværtfåsomholderhumler).Devilleartene og honningbiene lever svært forskjellige liv. Blant de ville kjenner vi godt til humlene. I tilleggfinnes en gruppe som rett og slett kallesvillbier. Felles for villbier og humler er at de overvintrer som enkeltindi-vider. Og det er dronningene som overvintrer. Hver vår kan vi se henne flylavtmellomvårblomstenepåjaktettermatforåstartesittegetlillesamfunn, med gutter og jenter, hvorav noen av jentene etter hvert blir nye dronninger. De lager boliger i hull og sprekker i trestammer og gamle stubber. Noen liker seg best i jorden. I Norge er det 35 ulike arter humler og rundt 170 arter villbier. Villbiene er solitære, det vil si at de lever alene hele livet. Humler og honningbier lever derimot i samfunn og bygger bol med celler som er husværet til yngel og lagringsplass for mat, det vil si pollenognektar.Bolenebyggesavvoks,mensvepsbyggerbolavtrefibereller cellulose. Det er lett å se forskjell. Å være en pollinator innebærer at insektet, når det samler pollen og nektar som føde, samtidig bestøver blomstene det besøker. Veps polli-nerer litt, men oppfører seg i størst grad som rovdyr. De livnærer seg av andre insekter og av vår piknik-kurv.

Bier, humler, veps

F

16

Foråhjelpevilleinsektermedåfinneenboligerdetfintåla

gamlestubberståogbevarevillnisogbuskas.Borduistrøk

medmyeplenoglitefrinatur,foreksempelienby,hjelper

detgodtåbyggeinsekthoteller.Slikekankjøpes,mendeter

lettoggøyålagedemselvvedåhermeettervillnis.

Mange mennesker har liten sans for de innpåslitne vepsene. Humler, derimot, er insektverdenens panda og har et stort nettverk av støttespillere blant nordmenn. Humlene er de tøffeste blant de pollinerende insektene, medde lengste arbeidsdagene. For imotsetning til de andre, flyr de iregn og kan tåle lavere temperaturer. De er viktige pollinatorer for ulike

Tistel er populært blant flere pollinatorer.