biologien og mennesket - folk.uio.nofolk.uio.no/jensaha/biologien_og_mennesket_6.pdf ·...
TRANSCRIPT
08.10.2012
1
Biologien og Mennesket
Jens Ådne Rekkedal Haga
CEES, UiO
Evolusjon gav biologien en historisk dimensjon
Biologien og mennesket
“Naturen i mennesket” – Hvor mye av våre tanker
og adferd skyldes biologisk arv?
“Mennesket i naturen” – Forhold til andre
organismer – Rettigheter til å forbruke
naturen – Moralske ansvar overfor
naturen i vid forstand
Biologiens tidlige historie
• Artene er statiske – Skapt (av Gud) og uforanderlige
• Teleologi – Hensikt i naturen (formål)
• Scala Naturae • Livsformenes kompleksitet krever en
skaper • Carl von Linné (1707 – 1778)
– Bygde videre på dette: “Deus creavit, Linnaeus disposuit” (Gud skapte, Linné ordnet/beskrev)
– Typologisk syn på arter
Aristoteles
(384 – 322 f.Kr.)
Scala Naturae
Lamarckisme – ervervede egenskaper
• “Philosophie zoologique” (1809) – Artene er i stadig endring
– Mest kjent for “ervervede egenskaper”
• Lamarckismen
• Appell utenfor biologien
• De individene som strebet mot noe ble belønnet
-> bedre egenskaper hos avkommet!
Jean-Baptiste de Lamarck (1744-1829)
Charles Robert Darwin (1809-1882)
– Får lite ut av skole og universitetsutdannelse
• Følger egne interesser og diskuterer utenfor forelesningene
08.10.2012
2
– Får lite ut av skole og universitetsutdannelse
• Følger egne interesser og diskuterer utenfor forelesningene
– Reiser rundt jorda med skipet “HMS Beagle” (1831-1836)
Charles Robert Darwin (1809-1882) Charles Robert Darwin (1809-1882)
– Får lite ut av skole og universitetsutdannelse
• Følger egne interesser og diskuterer utenfor forelesningene
– Reiser rundt jorda med skipet “HMS Beagle” (1831-1836)
Thomas Robert Malthus (1798-1826) “Principle of population”
Charles Lyell (1797-1875) “Uniformitarianisme”
Darwin – starten på moderne biologi
• Det nye bidraget til Darwin er ikke evolusjon men mekanismen/prinsippet naturlig seleksjon
---oo0oo--- 1) Alle individer har ulike egenskaper 2) Noen av egenskapene skyldes arvelige forskjeller som blir
overført til avkom 3) Det blir født flere individer enn det kan vokse opp Konklusjonen: Evolusjon ved naturlig seleksjon
---oo0oo--- Likevel er konsekvenser direkte relatert til evolusjon viktig for Darwins innflytelse
Darwin – starten på moderne biologi
• Det nye bidraget til Darwin er ikke evolusjon men mekanismen/prinsippet naturlig seleksjon
---oo0oo--- 1) Variasjon i egenskaper 2) Arvelighet 3) Konkurranse
Konklusjonen: Evolusjon ved naturlig seleksjon ---oo0oo---
Likevel er konsekvenser direkte relatert til evolusjon viktig for Darwins innflytelse
On the Origin (1859)
Notebook E (1838-39) Notebook B (1837-38)
• Konsekvensene av Darwins evolusjonsteori
08.10.2012
3
Mennesket blir en del av naturen
Scala Naturae
Konsekvenser av Darwin (biologi)
• Uniformitarianisme
• Typologisk syn
• Populasjonstenkning – variasjon
Konsekvenser av Darwin Religiøse og filosofiske ringvirkninger
• Ikke bevis mot Guds eksistens
• Men Gud ble overflødig
• Religiøse skapelsesberetninger i beste fall metaforiske
• Tilfeldighet
• Scala naturae
• Teleologi
• Lamarckismens ettferdighetsprinsipp vanskelig i Darwins evolusjon
Darwins store problem
• Hva var mekanismen bak arv?
08.10.2012
4
Løsningen på arvemysteriet (Genenes inntog I)
• Kimbanen (1902)
– Kjønnscellene upåvirket av miljømessig påvirkning av kroppscellene
Lamarck (1809): Ervervede egenskaper
August Weismann (1834-1914)
Genenes inntog II
• DNA-struktur
James Watson og Francis Crick (1953)
Genenes inntog II
• DNA-struktur
– Watson and Crick (1953)
Genenes inntog II
• DNA-struktur
– Watson and Crick (1953)
• Den genetiske koden (1966)
UUU Phenylalanine UCU Serine UAU Tyrosine UGU Cysteine
UUC Phenylalanine UCC Serine UAC Tyrosine UGC Cysteine
UUA Leucine UCA Serine UAA Stop UGA Stop
UUG Leucine UCG Serine UAG Stop UGG Tryptophan
CUU Leucine CCU Proline CAU Histidine CGU Arginine
CUC Leucine CCC Proline CAC Histidine CGC Arginine
CUA Leucine CCA Proline CAA Glutamine CGA Arginine
CUG Leucine CCG Proline CAG Glutamine CGG Arginine
AUU Isoleucine ACU Threonine AAU Asparagine AGU Serine
AUC Isoleucine ACC Threonine AAC Asparagine AGC Serine
AUA Isoleucine ACA Threonine AAA Lysine AGA Arginine
AUG Methionine ACG Threonine AAG Lysine AGG Arginine
GUU Valine GCU Alanine GAU Aspartic acid GGU Glycine
GUC Valine GCC Alanine GAC Aspartic acid GGC Glycine
GUA Valine GCA Alanine GAA Glutamic acid GGA Glycine
GUG Valine GCG Alanine GAG Glutamic acid GGG Glycine
Genenes inntog II
• DNA-struktur
– Watson and Crick (1953)
• Den genetiske koden (1966)
Genenes inntog II
• DNA-struktur
– Watson and Crick (1953)
• Den genetiske koden (1966)
• Transgene organismer (1973)
• DNA-sekvensering (1970-75)
• Sentraldogme (DNA->Protein)
08.10.2012
5
Hva er det biologiske opphavet til vår art:
Homo sapiens?
Cann et al. 1987 Nature 325: 31-36
Siste felles slektning (MRCA)
• Ca 5.000 år tilbake!
Rohde et al. 2004 Nature 431: 562-566
Green et al. 2010 Science 328: 710-722
08.10.2012
6
Genetisk determinisme
Genetisk determinisme
(Rose, S. 2009 Nature 457: 786-788; Ceci, S. and Williams, W.M. 2009 Nature 457: 788-789)
Genetisk determinisme: oppsummert
• Det sentrale er at mange gener disponerer for trekk
• Uenighet blant biologer om nytte og konsekvenser i sensitive områder:
– Etnisitet og intelligens
– Kjønn og intelligens
– Etc….
08.10.2012
7
Biologi og moral
• Vanlig å anta at moralske dyder ikke er “naturlige”
– Naturlig utvalg er brutal
– Vår ‘egentlige natur’ er dominert av moralsk negative egenskaper
• Egoisme
• Aggresjon etc…..
• Mange biologiske forklaringer på altruisme/hjelpsomhet
– Slektskapsseleksjon
– Resiprositet
– «tilpasninger i ny kontekst»
Biologi og moral
Biologi og moral
• Mange biologiske forklaringer på altruisme/hjelpsomhet
– Slektskapsseleksjon
– Resiprositet
– «tilpasninger i ny kontekst»
08.10.2012
8
Biologi og moral - Sosialdarwinisme
• Utvidet Darwins evolusjonsbiologi til også sosial seleksjon
• Fortolket Darwins tanker til “den sterkestes rett”
• Frihandel og økonomisk konkurranse
• Sosiale ulikheter, rase- og kjønnsundertrykkelse ble sett på som naturlige, uunngåelige og dermed “riktige”
Herbert Spencer (1820-1903)
Biologi og moral - Eugenikk
• Lanserte eugenikken (rasehygiene) i 1883
• Var bekymret for framtidig evolusjon av vår art
• Borgerskapet formerte seg saktere enn lavere samfunnsklasser
• Beregninger av egenskaper skulle rangere familier
• De høyest rangerte skulle insentiveres økonomisk slik at de fikk flere barn
Francis Galton (1822-1911)
Genstyrt adferd - sosiobiologi
• Menneskelig (sosial) adferd tilpasninger til overlevelse og reproduksjon – Hvor langt kan vi tolke menneskelig
adferd som tilpassninger?
– Fri vilje?
– Kan vi trekke normative, moralske slutninger av biologiske observasjoner? • Kan aggresjon, egoisme, utroskap etc.
rettferdiggjøres fordi det er “naturlig”?
Edward O. Wilson (1929 - )
«Sosiobiologi» (1975)
Naturlig seleksjon 2.0
• Seleksjon på andre områder:
– organismer, adferd, ideer og kultur
Genetisk seleksjon: organismer dør
Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt
Ideer selekteres ved simulering/forestilling
Adferd selekteres ved læring
Organismer dør
Seleksjon av adferd: prøve-og-feile
08.10.2012
9
Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt
Ideer selekteres ved simulering/forestilling
Adferd selekteres ved læring
Organismer død
Seleksjon av ideer: simulering Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt
Ideer selekteres ved simulering/forestilling
Adferd selekteres ved læring
Organismer død
Tankeredskaper og memer selekteres kulturelt
Ideer selekteres ved simulering/forestilling
Adferd selekteres ved læring
Organismer død
Biologien og mennesket
“Naturen i mennesket” – Hvor mye av våre tanker
og adferd skyldes biologisk arv?
“Mennesket i naturen” – Forhold til andre
organismer – Rettigheter til å forbruke
naturen – Moralske ansvar overfor
naturen i vid forstand
08.10.2012
10
Hvorfor bevare biologisk mangfold?
• To typer argumenter:
1. Det antroposentriske bevaringsargumentet legger (potensiell) nytteverdi til grunn
• Økonomiske
• Økologiske
• Estetiske
2. Det biosentriske synspunktet legger tilgrunn at hver art har en iboende verdi – egenverdi (dypøkologi)
Biologisk faginnsikt til dypøkologi
• Biologisk faginnsikt (særlig økologi) har gitt oss mulighet for bærekraftig forvaltning av naturressurser
• Den er imidlertid verdinøytral og gir ingen moralske retningslinjer
• Arne Næss’ dypøkologi er en etisk fundert videreføring av fagøkologien
Arne Næss’ dypøkologi
• Utfoldelse av alt liv har verdi i seg selv
– Uavhengig av menneskelig nytteverdi
• Mennesket har ingen rett til å redusere biologisk mangfold unntatt for å dekke vitale behov
• Men hva menes med ‘vitalt’?
• Dypøkologi går så langt det er mulig uten å bli menneskefientlig
Tror du det er plass for filosofien i dagens verden?
«Selvsagt, men bare hvis den bygger på var tids naturvitenskapelige kunnskap og erobringer.»
Claude Lévi-Strauss