bistand - undervisningshefte
DESCRIPTION
Det handler ikke om veldedighet men om rettferdighet. Temahefte med spørsmålTRANSCRIPT
Temahefte med oppgaver
Misjonsallianse
n
+ Kambodsja
= Sant
Misjonsallianse
n
+ Kambodsja
= Sant
2s
ide
I oppstarten av et bistandsprosjekt
Ikke lett å være Noun og TiNoun er en stille jente på 10 år. Hun bor i en landsby i Mekongdeltaet i Kambodsja. Hun har seks søsken og nok av ansvar hjemme. Livet er ikke lett i landsbyen hennes som verken har strøm eller innlagt vann. Altfor mange spiser bare to måltider om dagen og sliter med mangelsykdommer.
– Jeg drømmer om å jobbe som industriarbeider, sier tiårin-gen og fortsetter: – Hvis jeg blir industriarbeider, kan jeg tjene mer og dermed sende mer penger hjem til familien.
Landsbylederen sier at mange barn hopper av skolegangen og heller begynner å jobbe i industrien. Loven sier at man må være 18 år gammel, men barna endrer alderen på ID-kortene sine. – Den viktigste årsaken til at elever dropper ut av sko-len, er fattigdom. Foreldrene har ikke råd til å sende barna på skole. De prioriterer ikke skolegang for barna sine. Dessuten trenger de arbeidskraft hjemme.
Seksåringen Ti bor også i denne landsbyen. – Mine for-eldre har ikke rismarker. Far jobber for andre bønder, fortel-ler han forsiktig.
Fra rismarkene høster landsbybefolkningen mye av det de spi-ser. De aller fattigste har ikke egen jord, og de er svært sårbare. Har de ikke jobb en dag, så har de heller ikke mat på bordet.
Landsbyens skole er i dårlig forfatning. Rektoren vet ikke hva han skal gjøre. – Når det blåser, er barna redde for å sitte inne i bygningen og vil ut. Vi trenger hjelp til å pusse opp skolen, og aller helst ønsker vi oss en skolebygning i sement, sier han.
Landsbyen mangler også fritidstilbud for barna.– Jeg leker med vennene i nabolaget når jeg har tid og ikke
må jobbe hjemme, forteller Ti. Noun har også mange oppgaver å ta vare på. – Jeg passer på
de tre kuene, lager mat sammen med mor og vasker huset. Og så er jeg glad når far ikke drikker og gambler, og når han ikke slår mor, sier hun.
Spørsmål/diskusjon1a Hvordan ville det vært å leve slik som Noun og Ti?
1b Hvordan vil du beskrive fattigdom?
1c Hvorfor er fattigdom brudd på menneskers rettigheter?
1
Hei! De fleste av oss har hørt om ordet «bistand». Men hva inne-bærer det egentlig? Og hvorfor har vi bistandsorganisasjoner i Norge? Kort sagt handler bistand om å bistå sårbare land, områder og grupper i deres sosiale og økonomiske utvikling. Derfor vil kanskje noen si at bistand er «å hjelpe de fattige». Men mer konkret handler bistand om å gi mennesker nye mu-ligheter – med tilgang til sine rettigheter og til å utnytte sitt potensial. Alle mennesker har de samme rettighetene uansett kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Skal ikke alle ha sam-me muligheter som oss her i Norge? I dette heftet skal vi trinn for trinn gå gjennom hva Misjonsalliansens arbeid innebærer i en liten landsby i Mekongdeltaet i Kambodsja. Bakerst i hef-tet ser du kart over hvor Kambodsja ligger.
3s
ide
Skole og utdanning i U-land
Ikke slutt på skolen!Fire år senere har skolen i landsbyen fått hjelp. Det har kommet gjerde rundt skole-området, noe som har gjort det tryggere for barna. Taket på den ene skolebygningen er nytt, og flere av lærerne har vært på kurs. Men hvor er Noun?
– Både lærerne og elevene trives bedre på skolen, og det gjør at undervisningen er blitt bedre og elevene lærer mer, sier rektoren.
Vi vil gjerne finne ut hvordan det står til med Noun og hvor langt hun er kommet i skolegangen sin.
– Hun går ikke lenger på skolen. Hun har trolig begynt å jobbe på en tekstilfabrikk, forteller rektor.
Det er ingen god løsning for Noun, med tanke på framti-den. Men Ti går fremdeles på skolen.
Jeg går i tredje klasse, men når jeg kommer hjem fra skolen, må jeg hjelpe til hjemme, sier Ti.
Skolegang er viktig for alle, og Misjonsalliansens prosjekt ønsker å stimulere både unge og eldre til å lære å lese og skrive. Et nytt lese- og skrivekurs skal utruste familier, og spesielt kvinner, til i større grad å delta i lokalsamfunnet. Økte lese- og skriveferdigheter er også med og bygger bro mellom foreldre og barna.
– Foreldre som har gått glipp av utdanningen de hadde rett på, får her muligheten til å lære seg grunnleggende ferdighe-ter vi ofte tar for gitt, sier Misjonsalliansens utsending, Knut Iversen Foseide.
Men vi har jo ikke råd til bøker …
2
Skole og utdanning er viktig
Misjonsalliansen arbeider for å bedre skoletilbudet for barn
og unge og for å heve kvaliteten på undervisningen. De
samarbeider med myndighetene i Kambodsja for å skape
et skoletilbud i fattige områder hvor dette ennå ikke fin-
nes. I områder hvor det allerede er skole bidrar man til at
skolene skal bli bedre. Dette innebærer blant annet bygging
av klasserom, biblioteker, idrettsbaner, toaletter – og til og
med skoleveier der hvor dette er dårlig. For å heve kvaliteten
på undervisningen videreutdanner Misjonsalliansen lærere
og skoleledere. Det er også en fordel at foreldre i større grad
skal bli delaktige i barnas utdannelse, derfor styrkes sam-
arbeidet mellom dem og skolen. Skoleprosjektene har som
mål å redusere antallet elever som avbryter skolegangen sin
før den er fullført. Det har også vært viktig å satse spesielt på
jenter, slik at begge kjønn skal få de samme mulighetene til
utdanning og jobb i fremtiden.
Spørsmål/diskusjon2a Hvorfor er det viktig for et land at alle får gå på skole?
2b Hvordan kan vi få barn i Kambodsja
til å fullføre skolegangen sin?
2c Ta utgangspunkt i jenta Noun og diskuter hvilke
muligheter hun har i forhold til utdannelse og arbeid.
2d Hva kan gjøres for at hun ikke dropper ut av
skolen for å begynne som tekstilarbeider?
Visste du at …
■■ Kambodsja har rundt
300 tekstilfabrikker
■■ Nærmere 90 % av
de ansatte er jenter
og kvinner
■■ Tekstilarbeiderne lager
klær for H&M, KappAhl og
flere kjente kleskjeder.
■■ De jobber under
vanskelige forhold og
dårlige arbeidsvilkår.
■■ Sjekk klærne du har på
deg i dag. Hvor er de laget?
4s
ide
Lokalsamfunnsutvikling
Bli med i komiteen!I landsbyen samarbeider Misjonsalliansen med en lokal utviklingskomité som består av demokratisk valgte kvinner og menn fra landsbyen. Det er ikke tradisjon for lokalbefolkningen i Kambodsja å styre egne liv og lokalsamfunn. Derfor er slike komiteer viktige.
– Når vi jobber med integrert landsbyutvikling, er lokalt eierskap og lokalt lederskap viktig, sier Knut Iversen Fos-eide, utsending for Misjonsalliansen. – Vi ønsker at arbei-det i landsbyene skal drives av innbyggerne selv. På skolene vi samarbeider med, er det foreldreforeninger bestående av lærere, foreldre og landsbysjefen som har ansvaret for at alle barna skal få tilgang til en god og relevant utdanning.
Landsbykomiteen driver de ulike aktivitetene for å bedre livsgrunnlaget til familiene som bor her.
– Komiteen har vært med på å etablere sparegrupper, der flere personer kan gå sammen om å spare. Der kan man også få små lån til nødvendige utgifter som dukker opp. Landsby-komiteen driver også en lokal landbruksskole for bøndene, slik at de kan få mest mulig ut av det lille jordstykket de har til rådighet, forteller Knut
3
Misjons-
alliansen
Sparegrup
per
Foreldre
-
forening
er
Lokal utviklings-komi†é
I en landsby kan
samarbeidet foregå
omtrent slik.
Sammenhengen mellom bistand og lokalsamfunnsutvikling
Vi må se på alle enkeltmenneskene i denne landsbyen som
en del av en større sammenheng: En familie, storfamilie,
landsby, kultur, land, osv. I bistandsarbeid er det viktig å
forstå situasjonen i hvert enkelt land eller sted for å kunne ta
beslutninger om hva som bidrar best til utvikling og reduk-
sjon av fattigdom. Ved å ta utgangspunkt i hva folk ønsker,
ressursene og det potensialet som allerede finnes i en
gruppe eller et lokalsamfunn, kan vi skape endring. Det
er de menneskene som bor i landsbyen i Kambodsja som
kjenner behovene de har. Derfor er det svært viktig at de
selv definerer sine behov, for så å planlegge og gjennomføre
prosjektene. På denne måten kan vi skape selvstendighet og
en bærekraftig utvikling for landsbyen.
Spørsmål/diskusjon3 Hvis din kommune var svært fattig slik som landsbyen i Kambodsja,
hvordan ville du da at folk utenfra skulle komme og hjelpe?
5s
ide
Helse og miljø
Sulten og sykMange barn i Kambodsja spiser ikke nok næringsrik mat hver dag. 28 % av alle barn under fem år er underernærte. Det gjør Misjonsalliansen noe med.
– I barnehagene vi har bygd sammen med lokalsamfunnet, får barna nå næringsrike måltider flere ganger i uka. Foreldrene og barnehagekomiteen går sammen for å lage mat til barna, sier Misjonsalliansens utsending, Knut Iversen Foseide.
Et virvar av barn med skåler og skjeer og sekker, der samtlige bruker utestemme, møter oss når vi besøker barnehagen. Det er en av de dagene i uka de får frokost servert i barnehagen.
– Det er spesielt mange barn her de 2–3 dagene vi har mål-tid, forteller lederen i utviklingskomiteen i landsbyen. I dag er det 70 barn her.
Misjonsalliansen har gjort en undersøkelse for å finne ut hvilke helserelaterte behov som er de viktigste i landsbyene. I undersøkelsen ble til sammen 510 deltakere fra 30 ulike landsbyer intervjuet. De mest synlige resultatene fra rap-porten viser at det er størst behov for tilgang til rent vann og bedre hygiene.
– Avfall fra mennesker kan forurense vannkilder, mat og jord med bakterier og føre til alvorlige helseproblem. Når trygge avfallssystem, trygg vanntilgang og bedre hygiene blir bedre, så unngår også mange å bli syke, sier Knut.
4
Helse og fattigdom
Nedsatt helse er et stort problem i fattige land hvor tilgang
på sykepleiere, leger og legemidler ofte er dårlig eller
ikke-eksisterende. I mange land er helsetjenester dyre og
utilgjengelig for folk flest. Dette skaper økte forskjeller og
forsterker fattigdom og andre sosiale problemer.
Misjonsalliansen arbeider tett med offentlige helsemyn-
digheter for å etablere og oppgradere lokale helsestasjoner.
Utstyr som for eksempel blodtrykksapparater, vekter og
førstehjelpsutstyr er viktig å få tilgang på. I samarbeid med
helsestasjonene holdes det kurs for lokale helsearbeidere
og frivillige, slik at disse kan utføre forebyggende helsear-
beid i sine lokalsamfunn. Lokalbefolkningen i landsbyene i
Kambodsja får også undervisning i grunnleggende hygiene,
tannhelse og kosthold. Skolene er også involvert, og elevene
får regelmessige helse- og tannhelsesjekker.
Miljø og fattigdomFattige mennesker er særlig sårbare for klimaendringene, og
de betaler i dag en høy pris for den rike del av verdens overfor-
bruk og forurensning. Det er en ond sirkel: Miljøødeleggelser
gir økt fattigdom og fattigdom forsterker miljøødeleggelsene.
Mange steder mangler grunnleggende sanitære system
som kloakk og rent vann til vask og matlaging. Dette bidrar
til at sykdommer sprer seg raskt, noe som går særlig hardt
ut over barn. Forurensede vannkilder er i tillegg skadelig for
dyr og naturområder. Misjonsalliansen bygger brønner, vann-
pumper og vannfiltre for å ta vare på og rense regnvannet.
Slik sikrer vi rent drikkevann og vann til sanitæranlegg.
Spørsmål/diskusjon4a Hvilke konsekvenser ville det hatt dersom kommunen
din ikke hadde sykepleiere, leger eller helsesøstre?
4b Hvilke konsekvenser ville det hatt dersom nabolaget ditt
ikke hadde rent drikkevann eller vann i springen hjemme?
6s
ide
Opplæring og myndiggjøring
Takknemlige NyKhun Ny (51 år) har vært med i Misjonsalliansens prosjekter siden 2008. – Jeg har gått på kurs og har lært å lage grønnsakhage for familien min. Nå har jeg råd til å sende barna mine på skolen hver dag, forteller Ny.
Etter at Khun Ny ble en del av Misjonsalliansens prosjekter har familien bygd latrine, og Ny har deltatt i sparegruppe og i en risbank. Hun har også fått opplæring i å avle griser og har gått på jordbruksskole.
– Jeg har lært å spare penger jevnlig sammen med andre i landsbyen. I tillegg har jeg fått laget en grønnsakhage for fa-milien min, og inntektene fra den bruker jeg til å betale for skolegangen til barna mine, seier Khun Ny.
Innhøstingen fra grønnsakhagen har vært til stor hjelp for familien. Og da de solgte de to første grisene de avlet fram, fikk de penger til å kjøpe klær og andre nødvendige ting fa-milien trenger. Nå har de bedre levekår og er i ferd med å avle opp to griser til.
– Jeg er så takknemlig for at jeg har fått delta på disse akti-vitetene, avslutter Ny.
5
Opplæring og myndiggjøringAlle mennesker har lik verdi og har derfor rett til å leve under
verdige forhold. Når mennesker fratas muligheter og hindres
i å utvikle sine ressurser, krenkes menneskeverdet. Målgrup-
pene i Misjonsalliansens prosjekter i Kambodsja skal ikke
forstås som «passive mottakere», men som mennesker med
rettigheter og plikter. Målet er å styrke fattige og margina-
liserte grupper. «Myndiggjøring» betyr å styrke kvinner og
menns innflytelse over eget liv. Her er opplæring og kompe-
tansebygging viktig, for på den måten å styrke menneskers
muligheter til å bestemme selv hva de vil gjøre ut av livet sitt.
Alle mennesker skal ha mulighet til å kjempe for sine ret-
tigheter og ta ansvar for sin egen utvikling. For at dette skal
være mulig må basisbehovene være dekket.
Spørsmål/diskusjon5a Hvorfor er det viktig at Khun Ny får mulighet til å gå på kurs?
5b Kan du finne eksempler på at du selv, dine venner og familie blir «myndiggjort»?
7s
ide
6
BOLIVIA
ECUADOR
Andes BRASIL
NORGE
PERU
PARAGUAY
ARGENTINA
COLOMBIA
MEXICO
USA
CANADA
GRØNLAND
RUSSLAND
KAZAKSTAN
VENEZUELAGUAYANA
SURINAMEFR. GUIANA
URUGUAY
PANAMA
COSTA RICA
NICARAGUA
HONDURAS
EL SALVADOR
GUATEMALA
BELIZE
CUBA
DOMENIC. REP.PUERTO RICO
TRINIDAD & TOBABO
HAITIJAMAICA
CHILE
LIBERIA
ELFENB
EN-
KYSTEN
TOG
OB
ENIN
GH
ANA
GUINEA
MAURITANIA
MAROCCO
ALGERIELIBYA
VEST-SAHARA
MALINIGER
NIGERIA
KAMMERUN
BURKINAFASOGUINEA BISSAU
SIERRA LEONE
SENEGALGAMBIA
VIETNAM
KINAJAPAN
FILIPPINENE
S. KOREA
MONGOLIA
N. KOREA
AUSTRALIA
NEWZEALAND
MALAYSIA
INDONESIA
BANGLADESH
SRI LANKA
INDIA
AFGHANISTANIRAN
TURKMENISTAN
UZBEKISTAN
PAKISTAN
PAPUA NY GUINEA
TAIWAN
La Paz
Sucre
El Alto
Rio de Janieiro
Monrovia
Curitiba
CampoGrande
Arequipa
Guayas
Isla TrinitaraEkvator
Stillehavet
StillehavetStillehavet
Stillehavet
Antlanterhavet
Antlanterhavet
Antlanterhavet
Antlanterhavet
Indiske hav
Indiske hav
Indiske hav
Stillehavet
Stillehavet
Zona Norte
Tiwinza
Pulo
Yook
Buenavista fylke
Marinduque
Brasilia
Oslo
Bryne
Kaohsiung
HaramuraNagano
Tokyo
Hanoi
Taipei
Manila
Bejing
ChengduXichang
Yanyuan
Panzhihua
Sichuanprovinsen
KAMBODSJA
LAOS
LAOS
THAILAND
MYANMAR
BU
RM
A
Kunming
Chongoning
Guiang
Lingcang
YunnanprovinsenLongchuan county
Ho Chi Minh City
Rio B
eni
Rio M
amor
NEPAL BHUTAN
KYRGYZXTAN
TAJIKISTAN
Sorata/CombayaCaranavi
Quito
Guayaquil
Sao PãuloValle do riberia
Joinville
Sway Rieng
Kandal
Prey Veng
Takeo
mek
ong e
lve
n
Mekongdeltaet Phnom PenhKampot
Kampong-Speu Mekong-deltaet
Ringene viser provinser der Misjonsalliansen har sine prosjekter.
Fakta og avslutningsspørsmål
Innbyggere 14,9 MILLIONer (2011)StørrelSe 181 035 KM2
HovedStad PHNOM PeNHSpråk KHMer, FrANSK Og eNgeLSK
relIgIon BUDDHISMe FattIgdom NeSTeN 28 % LeVer I FATTIgDOMNeSTeN 40 % MANgLer reNT VANN
Avslutningsspørsmål/til diskusjon6a Diskuter begrepene bistand og utvikling.
Hvilke assosiasjoner får du?
6b Når bistand de aller fattigste? Hvorfor/hvorfor ikke?
6c Hva er forskjellen på nødhjelp og utviklingshjelp?
6d Nevn flere bistandsorganisasjoner i Norge.
Hvorfor trenger vi slike organisasjoner?
6e Tenk over hvilke rettigheter vi har i Norge som vi
kanskje tar for gitt, men som i for eksempel Kambodsja
ikke nødvendigvis er en selvfølge. Hvorfor har ikke
alle mennesker mulighet til å utøve sine rettigheter?
6f Fattigdom knyttes også ofte særlig til likestilling
og kvinners rettigheter. Hvorfor det, tror du?
Ordforklaringer
Menneskerettighetene er basert på tanken om at alle
mennesker har spesielle rettigheter i kraft av å være mennes-
ke. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som alle
har, uavhengig av kjønn, alder, religion eller nasjonalitet. Det
gjelder retten til å få dekket grunnleggende behov som tilgang
på rent vann, mat, helsetjenester – men også rett til deltakelse,
rett til arbeid, rett til å tro og rett til å ytre seg.
Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt
av FN i 1948 og beskyttes gjennom internasjonale avtaler som
de fleste land i verden har skrevet under på. Ved å skrive under
forplikter landene seg til å endre sine egne lover i tråd med ret-
tighetene i avtalen.
Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på beho-
vene til mennesker som lever i dag uten å ødelegge fremtidige
generasjoners muligheter til å dekke sine.
fattigdoM er mangel på muligheter til å leve et liv som
oppfyller bestemte minimumskrav. Fattigdom fratar mennesker
muligheten til å ta gode valg og handler om mangel på rettig-
heter og innflytelse over egen tilværelse. Verdensbanken har ut-
viklet et mål på fattigdom hvor ekstremt fattige regnes familier
der hvert medlem har mindre enn 1,25 dollar å leve for pr. dag.
Mennesker som faller under Verdens-
bankens fattigdomsgrense, lever
i ekstrem fattigdom og får
ikke dekket grunnleggende
behov, som mat, rent vann,
husly, helse og utdanning.
Fattigdom er derfor brudd på
menneskerettighetene.
8
Misjonsallianse
n
+ Kambodsja
= Sant
Misjonsallianse
n
+ Kambodsja
= Sant
Diakonal og tverrkirkelig misjonsorganisasjon Etablert i 1901 Prosjekter i storbyslum og på landsbygda i Asia,
Afrika og Latin-Amerika Ti prosjektland Årsbudsjett 100 millioner 28 000 støttespillere Medlem av SMM, Innsamlingskontrollen og Digni NORAD-støttede prosjekter
TryK
K G
uN
NA
RSH
Au
G TR
yKK
ERI A
S Fo
To &
DESIg
N M
ISjON
SALLIA
SNSEN
ADrESSE Pb 6863 St. olavs plass, 0130 osloTLF 22 94 26 00 E-PoST [email protected]
Les mer om arbeidet på www.MISJONSALLIANSeN.NO
Kilder i heftet globalis.no, FNs verdenskommisjon for miljø og
utviklingsrapport Vår felles framtid (1987), FN.no, Norad.no