bodøseminaret – 15.12 vi sier/presentasjoner/bodoseminaret_200… · • forretningsorientert...
TRANSCRIPT
Bodøseminaret – 15.12.2004
Petoro AS sin rolle på sokkelen/i Norskehavet
12
6
19
24
256
62 °
60°
58°
T rondheim
Kristiansund
Ber genOslo
Stavanger
Harstad
5
5
1 23
4
1110987
15 16 17 18
26 27
32
31
29
3433 35
62026203
62046205
36
70 °
14 °
12 °
10 °
8°
20 °22 °
24 °26 °
28 °30 °
18 °16 °
32 °
72 °
74 °
71207122
67 °
65°
6°
4°2°
Tampen
Oseberg
Troll
Norskehavet
Barentshavet
Sydlige Nordsjø
1 Rørledninger og landanlegg
Petoro på norsk sokkel
90 utvinningstillatelser18 interessentskap og
selskaper1
32 felt i produksjon 3 felt under utbygging
1 Rørledninger og landanlegg
Petoro på norsk sokkel
27 %
16 %
12 %
•Norsk sokkel•Stor portefølje•Sterk gassposisjon•Langsiktig•Partner•60 ansatte
41 %22 %
12 %
Oljereserver
Gassreserver
PetoroStatoil
Hydro
PetoroHydro
Statoil
Petoro – strategisk plattform
Roller
Petoro Petoro –– den beste partnerden beste partner
Visjon
Hovedoppgaver
•• Sikkerhet forSikkerhet formennesker og miljmennesker og miljøø
•• Djervhet/nytenkingDjervhet/nytenking
•• ForretningsorientertForretningsorientert
•• IntegritetIntegritet
•• SamhandlingSamhandling
Verdier
Selskapet skal pSelskapet skal påå forretningsmessig grunnlag skape stforretningsmessig grunnlag skape støørst mulig rst mulig øøkonomiske konomiske
verdier fra statens oljeverdier fra statens olje-- og gassportefog gassporteføøljelje
Hovedmål
•• OppfOppføølging i lging i interessentskapinteressentskap
•• OvervOvervååkning av kning av avsetningenavsetningen
•• ØØkonomistyringkonomistyring
OppfOppføølgerlger
PPåådriverdriver
Verdiskaping gjennom fokus
Oppfølging i interessentskap
Forretnings-fører
SelektivAktiv
StrategiStrategiVerdimessig og strategiske betydning
Petoros påvirkningsgradTidskritikalitet
Overvåking av avsetningen
Økonomistyring
Samordning i kjerneområderTidlig anvender av teknologiVerdiskaping i gasskjedenLangsiktig reservetilgang
PådriverOppfølger
Enhetskostnadene
Enhetskostnadene – sentral utfordring i moden fase
SDØE porteføljen i 2001
Produks
jon
Tildeling Avslutning
Leting Utbygging Platå Moden Hale
0-20% 21-50% 51-95% 96-100%
Ormen Lange
Snøhvit
Kvitebjørn
Gjøa
Tune
Kristin
Grane
Visund 6 %
Troll gass 9 %
Åsgard 9 %
Dra
ugen
28
%
Hei
drun
30%
Vigd
is 3
2%Nor
ne 3
05Sn
orre
35%
Trol
l olje
41%
Ose
berg
50%
Statfjord Nord 52 %
Gullfaks 62 %
Statfjord øst 67 %
Veslefrikk 70 %
Ekofisk 65 %
SDØE porteføljen i 2005
Produks
jon
Tildeling Avslutning
Leting Utbygging Platå Moden Hale
0-20% 21-50% 51-95% 96-100%
Ormen Lange
Snøhvit
Gjøa
Kristin 4%
Visund 20 %Grane 18 %
Tune
32%
Åsga
rd33
%Hei
drun
46%
Statfjord Nord 72 %
Norne 68 %
Tordis 70%
Kvitebjørn 10%Troll gass 16 %
Vigdis 56 %
Oseberg 64 %
Statfjord øst 84 %
Draugen 73 %
Gullfaks 75%Ekofisk 76%
Veslefrikk 82 %
Troll olje 71%
Njord 85 %
SDØE porteføljen i 2010
Produks
jon
Tildeling Avslutning
Leting Utbygging Platå Moden Hale
0-20% 21-50% 51-95% 96-100%
Trol
l gas
s 28
%Vi
sund
40%
Gjø
a 50
%
Statfjord Nord 87 %
Heidrun 64 %
Kristin 72%
Ormen Lange 13%Snøhvit 16 %
Åsgard 60 %
Statfjord øst 99 %
Oseberg 81 %
Tune 96%
Ekofisk 88%Gullfaks 89%
Grane 68 %
Kvitebjørn 78% Snorre 80%Vigdis 83%
Tordis 90%Draugen 91%
Norne 91%
Troll olje 92%Veslefrikk 93%
Industriutfordringer i ulike faser avsokkelens modenhet
• Konseptvalg
• Teknologi-kvalifisering oganvendelse
• Vurdering avreservene
• Prosjektledelseog styring avinvesteringene
• Boring
• Innfasing vsplan
• Store IOR-prosjekter
• Ombygging og omlegging avdrift
• Økende enhetskostnader
• Best mulig drift
• Regularitet
• Evaluering ogplanlegging avøkt utvinning(IOR)
• Høy brønn-kapasitet
AvslutningUtbygging Oppbygging Platå Moden Hale
• IOR-initiativer, men mindre og høyere risiko
• Nye driftsmodeller
• Skarpt fokus på kostnader
• Nye investeringer
• Fleksible organisasjoner
• Ledig kapasitet I infrastruktur
Tradisjonelt fokusStore prosjekter,
boring og platåproduksjonemed store organisasjoner
“Nytt” fokusMindre skala, ny teknologi-tilnærming, nye forretnings-
modeller
Tradisjonelt fokusFortsett som før inntilinntektektene < drifts-
kostnadene
“Nytt” fokusNy vurdering av felt-potensial
og driftsmodeller, nye investeringer
?
0
20
40
60
80
100
120
140
1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019
Enhetskostnadene
• Landstøtte og administrasjon– Lavere totale kostnader i Norge i
gjennomsnitt enn på britisk sokkel– Store variasjoner på norsk sokkel
00000002234
67899101112121213141616
1919222323
262627292930
333333343535363738
44464646
4849505454
5862
6668
70
Forskjeller i landstøtte og administrasjonskostnader mellom plattformer– ikke justert for norske forhold*Gap til øvre kvartil; %
Samling av norske plattformer
Samling av norske plattformer
Norsk plattform
Britisk plattform
3 Storbritanniaog 4 Norge
Kilde:Mckinsey
Hovedfunn i Kon-krafts kostnadsprosjektEnhetskostnadene:
• Bemanning (justert for kompleksitet)– Flere norske plattformer har høye
bemanningstall sammenlignet med andre sokler og med andre plattformer på norsk sokkel
0
10
20
30
40
50
60
70
Indeks for offshore-bemanning, justert for plattform-kompleksitet* -justert for norske forhold
NorgeNorge
Mexico-gulfen Australia Canada og Storbritannia Asia og Afrika
Andre sokler
GROVE ESTIMATER
Kilde:Mckinsey, Petoro
Hovedfunn i Kon-krafts kostnadsprosjektEnhetskostnadene:
PLANLAGT INNSTENGNING
• Reduserte kostnader - forlenger levetiden• Forlenget levetid stimulerer til økt utvinning• Leting og utvikling av tidskritiske infrastrukturnære ressurser – øker inntektene
2005 20102006 2007 2008 2009
Kostreduksjon og økt inntekt
InntekterKostnader
Kostnadsreduksjoner forlenger levetiden
Kilde: KON-KRAFT-analyse
Reduserte kostnader – økte inntekterEnhetskostnadene:
Tidlig anvender av teknologi:
Moderne infrastruktur et konkurransefortrinn
Offshore
4D seismikk
Smarte brønner
Onshore
Operasjons senter
Modellverktøy
Sanntids applikasjoner
Høy kapasitet digitalt nettverk
SoilSoil
Grane
Instrumenterte felt
30
40
50
60
70
1990 2000 2010
Oil
reco
very
rate
(%)
10
30
50
70
90
1980 1990 2000 2010
Lifti
ng c
osts
(NO
K p
er b
bl o
e)
Lifting costOil recovery rate
””Fremtidsfeltet pFremtidsfeltet påånorsk sokkelnorsk sokkel””
Petoro, vPetoro, vååren 2003ren 2003
150 mrd.150 mrd.NOKNOK
Teknologi bidrar til verdiskaping
Petoro i Norskehavet
Status portefølje ift modenhet
Produksjon
Tildeling Avslutning
Leting Utvikling Platå Moden Hale
…
Oseberg
Tampen
Haltenbanken
Troll
Vøring/Møre
Farsund Sydlige nordsjø
Barents-havet
Petoro pådriver for økt leteaktivitet
• 2004: Deltaker på 5 brønner– 1 letebrønn i PL 255 under boring– 1 avgrensingsbrønn på PL 256 pågår – funn på Linerle PL 128
• 2005: Deltaker på 4 brønner
• 2006/7: Forventer å delta i 6-7 brønner
Askeladden har forstått det:
”En må lete for å finne”
PL 329/ EniBrønn 2006/7
PL 255 Shell2004/5
PL 256/ EniBrønn 2004
PL 128/Statoil2 brønner 2005PL 283/NH
2005
PL 281/ Statoil Brønn 2005
PL 327/ StatoilBrønn 2006/7
PL 329/ StatoilD&D 2007
Mulig videreutvikling Halten-Nordland og Vøring/Møre
Tjeldbergodden
Nyhavn
Norne
Njord
Åsgard
Draugen
Kristin
Heidrun
ÅTSHaltenpipe
Skarv
TyrihansLavrans
Svale/Stær
Ormen Lange
Mikkel
EllidaMidnattsol
Onyx
Idun
Morvin
Victoria
Nyk/Luva
Hvitveis
StetindAlve
Gjallar Ø K1
HHW K1
Sklinna Sør
Utgard
Vøring nord
PL 328 Gjallar Ø
PL237GjallarHøyden
PL329Utgardhøyden (Cirius)
Langeled
Vøring sør/Møre
Halten -Nordland
Utvikle nytt kjerneområde:(2010-2015)• Rask utforskning• Samordning for utvikling av
nye ressurser og infrastruktur
SDØE tildelinger 18RFunn Prospekter
UtbyggingerFelt i drift
Modne påviste ressurser:(2004-2010)• Fokus på Ellida og OL
Effektiv utnyttelse av feltsentre og ÅTS-Kårstø:(2004-2015)• Utnyttelse av Åsgard,
Kristin og Heidrun for egen og 3. partsgass
• Realisere IOR potensial• Påvisning av
infrastrukturnære ressurser og tidsriktig innfasing
Spennende dypvannsbrønn på 283-Stetind
• Borestart 1 kvartal 2005
• Rettighetshavere: – NH (operatør), Petoro, ConocoPhillips
og ChevronTexaco
• 17 R lisens
• Gassprospekt– stort potensial– Transocean Leader
• Mulig utvikling– Samordnet utvikling – Selvstendig utbygging
• Bruker baser i Nordland– Helikopterbasen i Brønnøysund– Forsyningsbase i Sandnessjøen
Lokasjon: 6605/8-1
Den beste partner