Kulturminner – hvor, hva og for hvem?

KART OG PLAN 2–2012 159

press. Urbanisering og kulturminnevern. Enstudie med eksempler fra Nannestad og Staven-ger. Norsk institutt for kulturminneforskning,Oslo.

Swensen, G. & Jerpåsen, G. B. 2008 Cultural her-itage in suburban landscape planning: A casestudy in Southern Norway. Landscape andUrban Planning 87: 289–300.

Taylor, P. J. & Lang, R. E. 2004 The Shock Of TheNew: 100 concepts describing recent urbanchange. Environment and Planning A 36:951–958.

Tennøy, A. & Saglie, I.-L. 2000 Stedsanalyser iplanlegging. NIBR, Oslo.

Tesli, A., Thomassen, J. & Sørensen, J. 2006 Kva-liteten på norske konsekvensutredninger: gjen-nomgang, kvalitetsvurdering og metodeutvik-ling. NIBR/Miljøalliansen, [Oslo].

Tress, G. & Tress, B. 2004 Metropolitan land-scapes contours of an emerging concept. I Tress,G. & Tress, B. (red.) Planning metropolitanlandscapes. Wageningen.

Vouligny, É., Domon, G. & Ruiz, J. 2009 An assess-ment of ordinary landscapes by an expert andby its residents: Landscape values in areas ofintensive agricultural use. Land Use Policy 26:890–900.

Østerberg, D. 1998 Arkitektur og sosiologi i Oslo:en sosio-materiell fortolkning. Pax, Oslo.

Bokomtaler

Planlegging og prosessleiing. Korleis lykkast i utviklingsarbeid

Eva Falleth

Roar Amdam er en produktiv forfatter og enpremissleverandør i norsk samfunnsplanleg-ging. Denne læreboka, utgitt i 2011, er tredjeversjon av en bok som første gang ble utgitt i1990. Det er ingen ny utgave av en tidligere bok,som forfatteren presenterer oss. Det er en vide-reutviklet og foredlet bok rammet inn i Amdamsplanteoretiske verden. Dermed er det mye gjen-kjennelig fra tidligere bøker. Boka spenner fra1970-tallet aksjonsforskning og dugnadsmetodetil dagens fokus på folkehelse i plan.

Boka består av 12 kapitler fordelt på tredeler. Den første delen omhandler planteoriog planbegrepet. Forholdene mellom plan,politikk og utvikling er sentralt. Del to om-fatter prosessledelse, kapasitetsbygging ogulike planformer. Den siste delen presente-rer dugnadsmetoden. Det er en metode Am-dam har utviklet til bruk for utviklings-arbeid i kommuner og fylker.

Bøkene til Amdam er et norsk speilbilde avden internasjonale debatten om kommunika-tiv versus instrumentell planlegging. Kommu-nikativ planlegging er den teoretiske rammeni boka, og fokus er samfunnsplanlegging og ut-viklingsarbeid innenfor dette. Det er også ram-

men i tidligere bøker. Selv om grunntrekkeneer de samme som i tidligere utgaver, er innhol-det fornyet i den siste versjonen. Tankene tilAmdam i disse bøkene, har formet en hel gene-rasjon samfunnsplanleggere.

Roar Amdam faller inn i en plantradisjonknyttet til prosessorientert og progressivplanlegging. Fokus er prosess framfor plan-legging, samfunnsutvikling framfor fysiskplanlegging. Metoden er deltakende proses-ser, kapasitetsbygging og læring basert på

Bokomtaler

160 KART OG PLAN 2–2012

kommunikasjon. Idealet er den herredøm-mefrie dialogen utviklet av den tyskefilosofen Jürgen Habermas, og som er fortol-ket av de kjente planteoretikerne PatseyHealey og John Friedmann.

Healey og Friedmann har preget planteo-rien og forståelsen av planlegging. I Norgehar særlig Roar Amdam og hans bror Jørgenbrukt Healey og Friedmann i sine arbeider.Dette har dannet en ramme for deres forsk-ning og undervisning i samfunnsplanlegging.I den sammenhengen er boka svært viktig,den er konkret og tydelig fokusert på utvi-klingsarbeid. Perspektivet er kritisert for åignorere makt og å ha et politisk utgangs-punkt. For planleggere som arbeider med are-alutvikling i en kontekst med sterke makt- oginteressestrukturer utenfor offentlig sektor,vil boka trolig ha begrenset interesse.

Boka fører oss inn i Amdams planverden,og den beskriver nyttige planmetoder forsamfunnsplanlegging. Min kritikk er knyttettil at boka med fordel kunne inkludert endamer av nyere debatter og bidrag fra planteori.Debatten om kommunikativ versus intstru-mentell planlegging dabbet av på 1990-tallet.Bidrag om teori rundt nettverksamfunnet ogkonsekvenser av dette for planlegging kunnegitt et nytt perspektiv på samfunnsplanleg-ging. Denne boka ser primært på offentligsektor og sivilsamfunnet, jeg savner fokus påny arbeidsdelingen mellom offentlig og privatsektor. Jeg savner også et kritisk blikk påkommunikativ planlegging i lys av makt.

Jeg mener likevel boka har mye å tilførealle planleggere. Det finnes fortsatt planleg-gere som ser planlegging kun som et fag derpolitikk ikke inngår, og planleggere som kunlærer fagteknikker framfor metoder for sam-arbeide med folk. Slike planleggere kan fortbli brikker i et maktspill de ikke kjenner.

Jeg merker meg med undring en påstandom behovet for flere samfunnsplanleggereframfor fysiske planleggere. Sett i lys av nye-re undersøkelser om et svært kritisk genera-sjonsskifte i fysisk planlegging, blir dette feil.

Planlegging og prosessleiing. Korleis lykkasti utviklingsarbeidRoar Amdam, Samlaget248 sider, pris 349,- (bokkilden.no)ISBN 978-82-521-7907-1

Plan- og bygningsrett. Del 1 Planlegging og ekspropriasjon. Del 2 Byggesaksbehandling, håndhevelse og sanksjoner. Pedersen, Sandvik, Skaaraas, Ness og Os – 2. utgave – Universitetsforlaget.

Fredrik Holth

Første utgave av denne boken fant raskt vei-en til de kommunale kontorer, hvor sakerknyttet til plan- og bygningsloven ble be-handlet. Boken kom første gang i 2000, i ettbind. Ekspropriasjon var behandlet i en egenbok – Ekspropriasjon – særlig etter plan- ogbygningsloven – utgitt i 1990.

Boken Plan- og bygningsrett kommer nå i2 bind. Bind 1 utkom i september 2010. Bind2 utkom i mai 2011. Det er all grunn til å troat også denne utgaven vil bli å finne i de allerfleste kontorer - private eller offentlige - somjevnlig arbeider med rettslige problemstillin-ger knyttet til plan- og bygningsloven.

Bokverket er svært omfattende, og somdet sies i forordet til bind 1 – «Av hensyn tilstoffmengden har vi måttet dele opp boken ito deler». Bokens omfang vil nok virkeskremmende på mange. Forfatterne gir i for-ordet uttrykk for at man har hatt som inten-sjon at boken også kan benyttes som lære-bok. Her kan nok bemerkes at bokens om-fang og språk trolig gjør den lite egnet som

Bokomtaler

KART OG PLAN 2–2012 161

en lærebok for nybegynnere i faget. For saks-behandlere i offentlig forvaltning, og i bok-hyllen på advokatkontorer og lignende, somjevnlig arbeider med plan- og bygningsretts-lige problemstillinger gjør boken seg imidler-tid godt.

Når dette er sagt har jeg selv god erfaringmed å sy sammen deler at boken, ulike ka-pitler, til et pensum for studenter.

Forfatterne synes i stor grad å videreføremye av oppbyggingen i 1. utgave. Dette gjørat leseren også får en god innføring i endrin-ger og rettsutvikling, men kan vel også del-vis forklare bokens omfang. Det er godt medhenvisninger til relevante forarbeider, bådeforarbeider til 1985-loven og 2008-loven,samt god bruk av henvisninger til relevantrettspraksis. Et eksempel på hvorledes for-fatterne på en god måte får frem bredden ifaget er Bind 1 – Kapittel 16 Friluftslivet -strandvernet og markaloven. Forfatterne girogså i stor grad uttrykk for egne syn og be-traktninger mht. lovforståelse som er inter-essante for den oppmerksomme leser. Detfaktum at undertegnede ikke alltid deler dekonklusjoner som trekkes, eksempelvis ved-rørende behovet for bestemmelser om jord-skifte i plan – se bind 1 s. 246 – gjør ikkeboken mindre leseverdig.

Bind 2 fungerer etter mitt syn bedre somet oppslagsverk enn bind1.

Boken er som nevnt innledningsvis bokenfor de som har behov for et omfattende opp-slagsverk i det daglige, og jeg vil anbefaleboken til nettopp denne gruppen. For de somforholder seg til plan- og bygningsloven mersporadisk, og ikke har til hensikt å fordypeseg i faget, vil en ren kommentarutgave væreå anbefale.

Alt i alt et meget solid bokverk, og et viktigbidrag til fagfeltet.

Plan- og bygningsrett.Pedersen, Sandvik, Skaaraas, Ness og Os – 2. utgave – Universitetsforlaget.Del 1 Planlegging og ekspropriasjon. ISBN: 9788215010014, 512 sider. Innbundet kr. 729,-Del 2 Byggesaksbehandling, håndhevelse ogsanksjoner. ISBN: 9788215018416, 736 sider. Innbundet kr. 769,-

Ekspropriasjon Noen sentrale emner Håvard Steinsholt

Juridiske masteroppgaver i Ekspropriasjon – som ble læreverkDet er noen år siden det kom et dyperebokverk på ekspropriasjonsområdet. I boka«Ekspropriasjon; noen sentrale emner» erfire gode masteroppgaver ved UIO bearbei-det og samlet. Det utføres betydelig med godtforskningspreget arbeid av de beste av lan-dets ungdom rundt omkring på Universitete-ne. Alt for få får ta del i denne kunnskaps-oppbyggingen. Boka er et eksempel til etter-følgelse. Når redaktør og professor EndreStavang i sitt forord til boka takker StatensVegvesen og alle andre som kan ha gitt etsnev av bidrag, så er vel det den vanlige nor-ske måten å utrykke stor stolthet over pro-duktet. For Stavang kan med rette være stoltav så vel boka som sine vellykkede unge for-fattere. Fagmiljøet rundt grunnerverv børvære glad for produktet; både bokverket i segselv og at prosjektet viser at Universitetet iOslo sammen med gode venner igjen har sattarealjuridiske spørsmål på agendaen.

Når boka er en innpakning av fire forskjel-lige bidrag, vil strukturen i det hele og den

Bokomtaler

162 KART OG PLAN 2–2012

språklige håndteringen ikke kunne bli heltensartet, sjøl om det her er gjort en god inn-pakningsjobb. Temaet er krevende; Søk i lov-data på ordet «ekspropriasjon» ga 1109 treff iHøyesterett fra 1936 til oktober 2011! Språ-ket er så godt som feilfritt. Jeg har ikke en-gang greid å finne ombytting av «ekspropri-at» og «ekspropriant». Henvisninger og listerover litteratur og rettskilder er satt opp sam-let og vil være nyttig for mange. Som ar-beidsredskap kunne boka gjerne hatt endaflere stikkord knyttet til de opplistede retts-avgjørelsene. Engelskspråklige sammendragkunne også utvidet bruken.

Anja Ankeruds bidrag; «Reguleringsplanensbetydning for ekspropriasjonserstatningen»,må være et standardverk på temaet så langt.Dette er hel ved; grundig og utfyllende. Kan-skje kunne jeg ønsket at ordet «reguleringspla-nen» i tittelen hadde blitt byttet ut med «tileg-nelsesplanen», både fordi det kan eksproprie-res på annet grunnlag enn reguleringsplan ogfordi tilegnelsesplanen kan være den siste i enføljetong av eldre reguleringsplaner til ymseformål. Når man først kommer inn i tekstenutgjør dette likevel ikke noe problem.

Ankeruds rettspolitiske betraktningerkommer litt tidlig i teksten – viktig informa-sjon for diskusjonen presenteres senere. Hunantyder at erstatningene generelt gjerne kanøkes (fra hvilket nivå?) fordi det offentligeNorge er rikt og fordi erstatningssummeneutgjør så lite av utbyggingskostnaden. Mot-argumenter kunne vært nevnt. Man kommerikke unna at noen må betale, og det er slettikke alltid erververen har god råd. Man kanspørre om en overkompensasjon til (stundompassive) grunneiere er akseptabel bruk avfellesskapets eller erververens midler. Mankan vel antyde at Grunnlovens §105 ikkebare beskytter grunneieren – men på et visogså fellesskapet/erververen. Men det blir(minst) en annen bok.

Skulle en absolutt ønske en tilleggsdimen-sjon, måtte det være spørsmålet om neddis-kontering av utbyggingsverdier der en en-dret bruk (oftest utbygging) legges til grunnfor erstatningen. Nesten alltid ville sluttpro-duktet av en slik endring (tomtesalg, utbygdenhet, eller en investeringsavhengig økt inn-tektsstrøm) først kunne blitt realisert om entid. Om betraktningen skal være grunneiers

egen ventetid før inntekten kunne vært rea-lisert eller salgsverdien på arealet i dag sy-nes uavklart, men av stor betydning for dis-konteringsfunksjonen. Et lite kapitel om til-pasningsplikt knyttet til utbyggingsscenari-er på en større eiendom jfr Hønefossdom-men, ville komplettert bildet.

Tilpasning skriver derimot Ingrid WangAndersen om i kapitlet «Bruksverdierstat-ning og tilpasningsplikten»; vanskelig i teo-rien og verre i praksis. Den unge juristenbruker termen «tilpasningsplikt» uten å nø-le, men viser i teksten at hun er klar over atekspropriaten knapt har noen plikt ut over ågi fra seg arealet, mens det altså er skjønns-retten som «plikter» å utmåle erstatningenut fra at eieren kan gjøre vettuge ting for åbegrense sitt tap. Forfatteren gir en volum-inøs og god redegjørelse for «objektiv» og«subjektiv» bruksverdi ut fra Svenkeruddom-men (RT 1986 s. 1354), og dokumenterer atdisse kategoriene slett ikke er så lett håndter-bare når det gjelder betraktninger av bruks-verdi som fenomen. Forfatteren blir stedviskanskje litt for bundet av denne sonderingen– og sliter dermed litt med konklusjonene.

Ta for eksempel fenomenet jordleie, somsiden Svenkeruddommens tid har blitt enhøyst vanlig driftsform. Etter SSBs 1999-tallvar 31,2 % av landets jordbruksarealer i driftleiejord og 54 % av alle aktive jordbrukerebaserte seg (også) på leiejord. Tallene er gan-ske sikkert høyere i dag. Det er for så vidtikke noe problem å håndtere de fleste pro-blemstillinger rundt dette «objektivt» ved atman ut fra en eiendoms karakter (størrelse,teigstruktur, utstyr osv.) kan vurdere den på-regnelige bruk av eiendommen som «jord-leie», og deretter beregne bruksverdi som«objektiv kapitalisert jordleie»?

Johannes A. Eriksen skriver om alminne-lige ulemper og erstatning – særlig om detproblematiske unntaket i grannelovas §2fjerde ledd. For de av oss som stundom drarfram grannelovas vidunderlige §2-resept forhvordan en bør oppføre seg og hva en bør gid-de å irriterer seg over i livet, blir nok litt de-primert over kompleksiteten i Eriksens av-handling. Verket er tungt, utfyllende og godt.Men han får vel (heller) ikke hull på hva «re-dusert bruksutnyttelse» egentlig er? Etter åha gått fra de tilsynelatende greie lovreglene

Bokomtaler

KART OG PLAN 2–2012 163

og ned i detaljenes dyp, hadde det vært befri-ende å avklare noe mer i retning av praktiskhåndtering.

Jan Erik Johansen tar for seg fradrag et-ter Vederlagslovas §9. Dette er et tema somdomstolene og også ekspropriantene ikke sy-nes særlig glade i – og rettspraksis er følgeligmer fattig enn når det gjelder de øvrige temai boka. Kapitlet gir en avklarende gjennom-gang av temaet. Skulle man utvidet drøftin-gen kunne det vært en sammenstilling medannen form for fordelsvurdering knyttet tilfradrag eller innbetalingskrav. En ting erverdistigningsfradrag etter Vederlagslovas§5, men også refusjon etter PBL og kostnads-fordeling etter Jordskifteloven har utgangs-punkt i en beslektet form for vurdering avnytte eller fordel. Hva verre er; prinsippeneer ikke de samme og er ikke koordinert.

Hvem er så leserne til denne boka? Anke-ruds innledningskapitel, som kort og elegantoppsummerer hovedtrekk i norsk ekspropri-asjons- og ekspropriasjonserstatningsrett,vil bli brukt som lærestoff for den som skalha en oversikt over situasjonen. Dersom for-holdene legges til rette bør dette kunne utvi-kles til en liten standard lærebok – gjerneogså rettet mot ikke-jurister som arbeidermed arealspørsmål. En variant oversatt tilengelsk hadde også vært kjekt å ha.

Som lærebokstoff er boka for øvrig bedreegnet for mer avanserte studenter – på mas-ter- eller doktornivå. Boka vil bli brukt avadvokater og andre under grunnervervspro-sesser og skjønnssaker. Boka bør følgelig fin-nes i en lett tilgjengelig bokhylle på de flesteadvokatkontor og hos de fleste grunnerver-vende etater. Stoffet må også være standardlesing innenfor forskning og utredning.

Ekspropriasjon; Noen sentrale emnerEndre Stavang (red.)Cappelen Damm Akademisk forlag, Oslo,2010,ISBN 978-82-02-32949-5Antall sider 512Pris kr. 570,-

Eiendomsprosjekter. En praktisk juridisk håndbok. August E. Røsnes

I forordet til boken sier forfatterne at de harønsket å lage en fremstilling av juridisketema knyttet til utvikling av eiendom fra pla-ner om tomteerverv til prosjektet er ferdig-utviklet og videresolgt. Hovedtemaet er altsåkommersiell eiendomsutvikling som i breddeav teoritilfang og juridiske problemstillingerlangt kunne ha overskredet bokens drøye270 sider. Forfatterne har følgelig vært nødttil å gjøre et utvalg av tema relatert til pro-blemstillinger som de mener har spesiell re-levans innenfor dette kunnskaps- og ferdig-hetskomplekset. Deres redaksjonelle ogfremstillingsmessige utgangspunkt gir der-med boken karakter av å være en samlingpåminnelser om hvilke juridiske spørsmålman som eiendomsutvikler må ta stilling tilog hvordan, hvilke fallgruver som bør unn-gås og hvilke utfordringer eller risiko man ialle tilfeller blir nødt å forholde seg til.

Forfatterne behandler sine utvalgte temaover 19 kapitler. Etter en kort presentasjonav tematikk starter de med servitutter i ka-pittel 2. Deretter beskriver de holdepunkterfor vurdering av utviklingseiendommensplanstatus, og i den forbindelse, forholdetmellom forskjellige plantyper, spørsmål om

Bokomtaler

164 KART OG PLAN 2–2012

dispensasjon og bruk av myndighetsstyrteutbyggingsavtaler. Kapitlet inneholder dess-uten noe så skjeldent, men nyttig, som for-klaring av lov- og forskriftsendringers betyd-ning for i tolkning av planer. Kapitlene 4t.o.m. 11 behandler i tur og orden problem-stillinger ved eiendomskjøp: budrunder, kon-traktsformer, avtaleinngåelser, og ved betin-get kjøp, bruk av opsjonsavtaler i forbindelsemed felles utviklingsprosjekter, utfordringerved kjøp av utleid eiendom, kjøp av hele eien-domsselskap, samt spørsmål om due diligen-ce, avtalevilkår og prisfastsettelse i denneforbindelse. I tillegg inneholder boken temasom konsesjon, utsatt overskjøting, og doku-mentavgift, altså spørsmål som berører sik-kerhet og tilpasning til tinglysinsgssystemeti forbindelse med eiendomsoverdragelser. Deto neste kapitlene fokuserer på spørsmålsom mer eller mindre er eksplisitt rettet moteierskapsorganisering og hva som kjenne-tegner de ulike eiermodellene, også i forbin-delse med registrering av eiendomsenheter.Valg av eierskap til grunnarealet, eie ellerfeste, og eieform til bolig, borettslag eller ei-erseksjon. Spørsmål om råderett over boli-gen og ansvaret for fellesforpliktelser i disseto eieformene, inngår som del av denne pre-sentasjonen. Kapittel 14 er viet organiseringog drift av fellesinnretninger i lys av offent-ligrettslige bestemmelser knyttet til plan el-ler andre kommunale vedtak med hovedvektpå parkering. Så følger en fremstilling avtema i forbindelse med den utførende delenav byggeprosessen; en eventuell organise-ring av utbyggingen i byggetrinn og oppleggfor søknader til bygningsmyndighetene somskal sikre at alle offentlige tillatelser er påplass før igangsetting. Kapittel 17 omhand-ler entrepriseformer med utgangspunkt i ut-førelses- versus totalentrepriser, etter enkort introduksjon til de forskjellige faser iprosjektet og byggherrens medaktører i den-ne sammenheng. De to siste kapitlene om-handler i sin helhet salg av nyprodusert bo-ligeiendom. Først behandles markedsførin-gen, meglers rolle i denne forbindelse og detviktige spørsmålet om hvem som har ansvarfor feilaktige opplysninger i salgsprospekt ogannonsering. Deretter diskuteres inngåelsenav salgsavtalen hvor man skiller mellom salgav ferdigstilte boliger og boliger under oppfø-

ring. Innholdet i salgsavtalen blir også drøf-tet i lys av bustadoppføringslovens virkeom-råde. Boken avsluttes med en litteraturlistepå 26 referanser, samtlige med utgangs-punkt i lovforståelse, og stikkordsregistersamt liste over refererte rettsavgjørelser. Ka-pitlene om planlegging med reguleringenesbetydning (3) og om byggesøknad (16) utgjørtil sammen 20 prosent av bokens effektivetekst. Resten er i sin helhet viet spørsmålsom angår transaksjoner i forbindelse medkjøp, salg, utvikling og forvaltning av eien-dom.

Etter utgivelsen har boken siden våren2010 helt eller delvis inngått i pensum formastergradsstudenter i eiendomsfag og i ei-endomsutvikling ved Institutt for landskaps-planlegging, UMB. Den har også vært ethyppig referansegrunnlag for gradsavhand-linger som på en eller annen måte har værtrelatert til utvikling av eiendom. Det gjeldermastergrader både innen eiendom og by-planlegging. Dens fokus på juridiske spørs-mål i hele verdikjeden i utvikling av eiendomgjør den velegnet som lære- og oppslagsbok iprofesjonsstudier hvor eiendom og byplan-legging inngår i fagkretsen. Den imøtekom-mer dessuten et stort behov for norskspråk-lig juridisk faglitteratur som dekker densamvirkende delen av tings-, bolig-, kon-trakts- og entrepriserett til like med plan- ogbygningsrett i utvikling av eiendom. Skullestudentene eller andre få behov for mer inn-gående innsikt i de enkelte rettsområdene,vil de i alle tilfelle måtte benytte seg av spe-sialkilder, som bl.a. i noen grad fremgår avreferansene i litteraturlisten og oversiktenover rettsavgjørelser. Forfatternes fremstil-ling gir leseren en intuitiv god forståelse avhvilke utfordringer eiendomsaktører kanstøte på i handel og vandel med eiendom, oghvilke fallgruver som kan åpne seg for plan-leggingen gjennom planmyndighetenes re-guleringer.

Som forholdsvis «nyoppdaget» fagboktemahar selvsagt denne boken sine mangler. Den erskrevet i overgangen mellom forutgåendeplan- og reguleringsrett og den som ble vedtattmed loven om planlegging og byggesaksbe-handling av 2008. Boken følger loven av 1985uten næremere omtale av forarbeidene til el-ler det regelverket som gjelder nå. For pro-

Personalia

KART OG PLAN 2–2012 165

blemstillinger knyttet til eiendomsutviklinger nok dette først og fremst en terminologiskutfordring, slik tematikken og problemstillin-gene er avgrenset. Som innføring for studen-ter representerer det like fullt et problem, spe-sielt når det gjelder offentligrettslige vedtakknyttet til byggesak og bygningskontroll hvorlovendringene er mer prinispielle. Som opp-slagsbok for ikke-jurister hadde det dessutenvært ønskelig med større repertoar av referan-ser til teori og teoretiske problemstillinger fraeiendomsutvikling, samt økonomi og finansinnenfor denne viktige bransjen. Det gjelderogså spørsmål om hvor eiendomsutviklers an-svar i verdikjeden begynner og slutter slik atleseren f.eks. ikke får det inntrykket at eien-domsutvikling nødvendigvis begynner med atutbygger må akkvirere utviklingseiendom-

men selv, med all den usikkerhet dette inne-bærer. Det ville ha styrket relevansen av frem-stillingen for lesere med annet perspektiv påinnholdet enn det rent juridiske. I tillegg kun-ne den grafiske fremstillingen ha vært mer le-servennlige, ved bl.a. bruk av figurer, illustra-sjoner etc. Alt dette er imidlertid forbedringersom enkelt kan innarbeides i en bok som børkunne komme i fremtidige utgaver, både avhensyn til profesjonsstudenter og fagpersoneri bransjen.

Marianne Raa Bjaaland og Jan-Erik NielsenOslo: Cappelen Damm Akademisk 2009ISBN978-82-02-29375-8Antall sider: 272Pris: kr. 398,-

Personalia

Doktorgrad Anne Chapuis

Utdanning: Master i Geologi fra Universitéde Bourgogne, France.Ph.D. (Doctor of Philosophy) Disputas: UMB 25. november 2011Avhandlingens tittel: «Hva kontrollerer kal-ving av breer? Fra observasjoner til predik-sjoner»

Denne avhandlingen omhandler kalvings-prosessen i fronten av en tidevannsbre, ogden forsøker å klargjøre hva som kontrolle-

rer kalving ved hjelp av feltobservasjoner,modellering og prediksjon. Kalving av isfjellskjer når is brekker av fra en isbre og kalvin-gen gjør breer svært sensitive for det lokalemiljøet. Motsatt har kalvingen ved brefron-ten en stor innflytelse på breens dynamikk,kalvingen kan initiere eller forsterke ustabi-litet, akselerasjon eller tilbaketrekking avbreen, hvilket gjør kalvingsprosessen til ensentral faktor når det gjelder isdynamikkenog havnivå.

Denne avhandlingen er basert på feltob-servasjoner som er samlet i løpet av fire år,ved fronten av Kronebreen på Svalbard. Deter blitt lagt spesiell vekt på å prøve ut for-skjellige observasjonsteknikker, bakkeba-sert RADAR, direkte observasjoner, seismiskmonitorering, terrestrisk fotogrammetri ogfjernanalyse. Ved hjelp av bakkebasert RA-DAR kunne vi detektere 92% av de størstekalvingsepisodene. Prosentandelen for seis-misk monitorering er mye lavere ca 10%,men denne monitoreringen tillater en bedredistinksjon av forskjellige kalvingsformer ogbrerelaterte seismiske episoder. Seismisk ut-styr krever også mindre ettersyn, mindre